Foredraget til Rebekka Brox Liabø var innholdsmessig basert på teksten som er gjengitt under.

Transkript

1 Foredraget til Rebekka Brox Liabø var innholdsmessig basert på teksten som er gjengitt under. RadArt seminaret: Å lage og dele en bølge. Oslo 7. november 2014, Dramatikkens Hus. Scenekunstorganisering for en ny tid ved Kristin Bjørn og Rebekka Brox Liabø. a- lage- og- dele- en- bolge/ Vi vil på vegne av RadArt- nettverk for frie scenekunstnere sine 91 medlemmer i Troms og Finnmark ønske dere hjertelig velkommen. RadArt feirer 10 år og vi er en 10 åring som liker å dele. Vi liker å dele fordi vi er stolt av det arbeidet vi gjør og har gjort. Vi liker å dele fordi det er stor interesse for måten vi arbeider på. I 2004 var det 15 medlemmer i RadArt. I dag er vi 91 medlemmer. Vi er et sterkt og stort miljø. Medlemstallene øker, inntjeningen hos medlemmene øker, publikumstallene øker, det spilles flere forestillinger og vi vil også si at kvaliteten på forestillingen er bedre. Vi har gjort ting på vår egen måte, vi har laget en bølge og den vil vi dele med dere. Hvorfor er RadArt nødvendig? Det enkle svaret er at vi blir sterkere av å stå sammen. Vi har skapt innflytelse og definisjonsmakt i et miljø som tidligere kjente på maktesløsheten. Uten murvegger rundt, beskyttende statuer foran eller lang fartstid i statsbudsjettet kan det være vanskelig å bli tatt alvorlig. Fellesskapet gjør oss synlige som en samfunnsaktør, men samtidig er RadArt uformell nok og løst nok organisert til at nye små og store prosjekter hele tiden kan oppstå prosjekter det medlemmenes egendrive og særinteresser er motoren. Litt historie Da RadArt ble etablert i 2004 med 15 medlemmer, var den frie scenekunsten i nord og spesielt Tromsø i et limbo. Det hadde vært år med svak rekruttering. Unge dro ut og tok utdannelse og kom ikke tilbake. Eldre grupper som Totalteatret, Sampo Teater og Tromsø Danseteater hadde lagt ned eller flyttet. I 10 år hadde vi jobbet for og fått løfter om at den frie scenekunsten i regionen ville være en integrert del av den nye landsdelscenen til Hålogaland Teater når den ble bygd. Det var snakk om en egen scene i bygget, kontorer, en ekstra prøvesal osv. Året før, i 2003, var bevilgningen til landsdelescenen en realitet og det var blitt klart at det var blitt et bygg kun for Hålogaland Teater, helt uten rom for det frie feltet. På samme tid ble de regionale tilskuddsordningene sterkt redusert. Man kan trygt si at lufta gikk litt ut av oss. Og så var det forholdet til Rådstua Teaterhus. Tromsø Kommune hadde gitt huset et særskilt ansvar for den frie scenekunsten, samtidig som det skulle drive kultursskole og veilede amatørteater. I 2004 var Rådstua sterkt underbemannet og manglet kompetanse om fri scenekunst. De første årene skjedde det en del under overflaten i RadArt, blant annet en gruppe medlemmer som dro i gang diskusjoner med næringsliv og akademia om ny type kulturnæringssatsing, men RadArt manglet ressurser og aktiviteten var lav. I 2009 var vi stort sett de samme 15 medlemmene. Min opplevelse er at vi trodde vi måtte være helt enig før vi satte i gang med noe, derfor stoppet mye opp, før det var kommet til handling. Det var mye snakk om alt som var vanskelig, at vi ikke ble sett, verdsatt eller anerkjent. 1

2 For min ( Kristin) egen del, husker jeg godt øyeblikket da jeg innså at jeg hadde gjort negasjonen av Hålogaland Teaters visjon til min egen.. Deres visjon var på den tida å skape best mulig, mest mulig profesjonelt teater for flest mulig Jeg ble dermed en som lagde ikke så bra, ikke så proft teater, for ikke så mange.. Det var virkelig på tide å gjøre noe. Time to get DEVICTIMIZED. Hvor er RadArt i dag? I dag er vi 91 medlemmer. Vi favner bredt innenfor alle yrkesgrupper innenfor scenekunst. Blant medlemmene våre har vi skuespillere, dansere, teknikere, performancekunstnere, billedkunstnere, musikere, stand up artister og casting byrå. Vi er en smaksnøytral organisasjon som både har kommersielle aktører og smale aktører. Kriteriene for å bli medlem er 3 års høyere kunstutdannelse eller tilsvarende kunstnerisk profesjonell praksis. Vi opplever å bli lyttet til lokalt både av fylke, kommune og utdannings institusjoner. Vi arbeider internasjonalt med blant annet kunstnere i Finland, Litauen og Russland. Siden vi har stor oversikt over og kunnskap om feltet blir også spurt til råds i tema om kunst og kulturnæring. Vi har valgt å ikke være en serviceorganisasjon som server medlemmene, men heller skape møteplasser for medlemmene der de kan møtes, utveksle erfaringer og kjøpe tjenester hos hverandre. Noen av disse møteplassene er for eksempel bransjelunsj, morgentrening, improvisasjons øvinger og felles hjemmeside. Eksternt har vi hatt fokus på synlighet ovenfor publikum og næringslivet i Tromsø. Vi har utviklet ulike konsept der publikum blir kjent med kunstmiljøet i byen, hvordan vi arbeider og hvem vi er. En av disse konseptene er Møt en scenekunstner. En publikummer blir invitert til å være sammen med en scenekunstner alene på en Kafé i en halvtime. I løpet av denne tiden kan de spørre scenekunstneren om hva de vil. Flere av byens politikere har deltatt på dette. Et annet konsept er Radvent kalenderen der vi gir bedrifter en ti minutters scenekunstopplevelse i løpet av desember. På 15 minutters scenefest blir publikum invitert inn i RadArts kontorlokaler der de får smakebiter av kunstnernes arbeid. RadArt arrangerer to festivaler i løpet av året. Radvent er medlemmenes egen festival som arrangeres i desember. Under Radvent vises medlemmenes forestillinger og det holder kurs. Vårscenefest avvikles i mai hvert år i samarbeid med Rådstua Teaterhus. Vi har utviklet en organisatorisk overbygging der medlemmene på årsmøte velger styre og programråd som er det kunstneriske utvalget for gjestespill og Vårscenefest. Utover dette har vi en rekke utvalg. Det er ikke nødvendigvis styret som oppretter disse utvalgene, men de lages ut i fra medlemmenes eget initiativ og behov. Utvalgene tar mandat og får mandat. Noen av disse utvalgene er residens, internasjonalt arbeid, ArtLab, kompetanseheving, Radvent og Vårscenefest. Vi har også Psst. prosjektet som arbeider med synlighet i bred forstand både internt i bransjen og eksternt mot publikum. Psst. prosjektet er 3.årig og ledes av prosjektleder i 100% stilling. 2

3 Vi opplever at scenekunstnere fra nord som reiser ut for å ta utdannelse velger å flytte tilbake til Tromsø for å etablere seg der på grunn av RadArt. Fiasko? Vi har definert 5 suksesskriterier som har ført oss dit vi er i dag. De skal vi komme tilbake til, men for at ikke dette feilaktig skal høres ut som en 10 års lang vandring i lykkeland, så vil vi først snakke om vanskelighetene, ting som gjorde at vi va SÅ nær total fiasko. RadArt er kunstnerbasert, har ingen fast administrasjon, aktiviteten baseres på medlemmene sine interesser og initiativ. Det har til tider vært forvirrende for oss selv, og antagelig har det innimellom virket direkte kaotisk for de som så oss utenfra og er vant til mer lineært oppbygde organisasjoner. Et kritisk punkt var i Kommunen hadde foreslått å styrke Rådstua Teaterhus med midler til en produsent på deltid. Vi hadde ingen tillit til at denne stillingen kom til å komme det profesjonelle miljøet til nytte. Ledelsen ved teaterhuset ønsket å ta over administrasjonen av RadArt kontorene på Rådstua. Vi mente vi kunne ordne opp selv. I denne konfliktfylte atmosfæren startet vi det første prosjektet i RadArt: et profesjonaliseringsprosjekt for formidling av fri scenekunst. Vi ba kultursjefen om en underskrift på en intensjonsavtale til søknaden til norsk Kulturråd. Kulturavdelingen svarte med å innkalle til hastemøte til Rådstua og stilte mannsterkt med hele toppledelsen. Vi var sikker på at vi ville få beskjed om å innordne oss ledelsen på huset I stedet ble produsentstillingen gjort om til en prosjektlederstilling i 40% til det første prosjekt RadArt under forutsetning av at vi fikk til et FELLES prosjekt med Rådstua. Hadde ikke dette skjedd at vi fikk anerkjennelse for at RadArt er en ressurs PÅ GRUNN AV nærheten til kunstnerne i feltet, ville RadArt antagelig vært et pussig navn på et dokument i et kommunalt arkiv i dag. Neste store Nestenutslettelse kom to år seinere. Etter to år med intense og til tider vanskelige prosesser, hadde vi ikke fått til kompetanseoverføring med Rådstua. Det var stor utskifting av nøkkelpersoner. Vi la ned masse arbeid, men etter to år var vi omtrent der vi begynte. Så vi tenkte vi MÅTTE i alle fall fullføre prosjektet, og så begynte det å løsne. I dag, i 2014, har Rådstua Teaterhus en kompetent arrangørstab og er vår nærmeste samarbeidspartner. RadArt bidrar med kunstneriske kompetanse men Rådstua har arrangørkompetansen og bidrar også i søknadsprosessen. Økonomimatrise 2009 var første året med prosjektmidler (fra Tromsø Kommune). Året før var RadArts økonomi 2000 kr. Ikke rart Rådstua ikke regnet oss som en spesielt betydningsfull samarbeidspartner. Det mest påfallende er hvor sterkt prosjektøkonomien har vokst. Rådstua Teaterhus hadde også en tydelig økning i 2011, men dette skyldes at en bevilgning til kulturskoledrift som tidligere gikk over et annet budsjett ble overført til deres budsjett. Rådstua driver jo ikke bare med profesjonell scenekunst. Men siden 2009 har andelen arbeidstimer brukt på profesjonell virksomhet økt betydelig, men regnskapsteknisk er det ikke mulig å hente tall på det. Og nåværende ledelse er klinkende klar på at vekstpotensialet for Rådstua ligger innenfor det profesjonelle feltet og felles prosjekter med RadArt. Etter hvert som vi har i gang satt nye prosjekter, har vi hele tiden også hatt fokus på hvordan prosjektene kunne få et varig liv. Siden RadArt ikke har faste driftsmidler, prøver vi å få til dette gjennom enten å forankre og videreføre prosjektene hos andre organisasjoner/institusjoner med faste driftsmidler, eller å etablere de som en egen organisasjon. Ansvaret for søke midler til og gjennomføre kurs er overført til HATS. 3

4 Residensprosjektet er blitt en egen forening Vårscenefest er skilt ut som egen organisasjon i regnskap og organisering, men er fremdeles et samarbeid mellom Rådstua og RadArt. Vi er i tenkeboksen om det er lurt eller ikke å gjøre den om til en stiftelse eller et AS, eventuelt en forening. Pr i dag er Vårscenefest det mest stabile av prosjektene, med arrangørstøtte fra Norsk Kulturråd fram til og med Pr i dag, er det de eneste midlene RadArt har i Alle andre prosjektmidler tar slutt i Så en bekymring er mangelen på faste driftsmidler. Tromsø kommune bidrar med gratis husleie til to kontorer og sterkt subsidierte leiepriser til visningslokalene på Rådstua, men ut over det er den eneste faste inntekten kontingenten fra medlemmene. Vi lever fra prosjekt til prosjekt. Det har sider som er bra og sider som er mindre bra sider. Faren for bråstopp holder oss årvåkne. Men en dose stabilitet hadde gjort seg! De fem suksesskriteriene 1. Fokus på visjon. Visjonen til RadArt er å gi publikum muligheten til å oppleve mangfoldig og risikovillig scenekunst av høy kvalitet. Dette er fordi vi ønsker at publikum og kunst for publikum skal være i fokus. Å lage kunst er ingen rettighet, men publikum har rett til å oppleve kunst. Det er lett å miste fokus og da har det vært viktig for oss med en tydelig visjon som viser vei og får oss til å ta de rette valgene. For oss er ivisjonen et verktøy vi bruker nærmest daglig for å holde oss på rett spor. Det er så fort gjort at fokus skifter til å bli å ivareta medlemmenes interesser, eller å styrke RadArt som organisasjon.. Nei, det er publikum, og deres mulighet til å oppleve scenekunst som skal være fokus i alt vi gjør. Og gjennom det oppnår vi i tillegg å ivareta medlemmenes interesser og styrke RadArt som organisasjon.. 2. Spredning av eierskap internt Verktøykassa til RadArt er bredden i kompetansen til medlemmene. Hele virksomheten til medlemmene får plass i RadArt: kunsten, næringsaspektet, det sosiale, den faglige. Vi stadig skaper nye prosjekter basert på enkeltmedlemmers initiativ og drivkraft. Alle som jobber for Radart skal ha noe igjen for det. Den som gir får. Man jobber for seg selv og andre. Hvis en aktivitet er tjent med å bli sin egen organisasjon (forening eller bedrift eller) er ingenting bedre enn det. RadArt trenger ikke å vokse, det er det vi driver med som skal styrkes og vokse. Eksternt: at vi har fokus på samarbeid med etablerte, stabile organisasjoner som tangerer våre samarbeidsområder. reklamebyrået Rød Tråd vært viktig for oss, og selvfølgelig Rådstua, i tillegg til HATS og Hålogaland Teater. Hvis andre kan gjøre jobben for oss, er det utmerket! Vi har ikke penger til drift uansett. Det hørtes veldig flåsete ut - Det er jo ikke slik at vi kan tvinge eller bruke andre for å gjøre noe for oss. Andre organisasjoner har sin egen agenda, og det har vi stor respekt for. Vi har fokus på dialog, og forsøker å finne tangeringspunkter. Et vellykket samarbeid er et som begge har interesse av å videreføre. 3. Verden endres gjennom handling og dokumentasjon. Aksjon skaper reaksjon. Sånn går vi framover. Hvis alt var i balanse og harmoni hele tiden, kom vi ikke av flekken. 4

5 Det er utrolig mye aktivitet i RadArt. Denne aktiviteten springer ut i fra medlemmenes eget initiativ. Vi planlegger ikke i hjel prosjekter, men setter i gang å arbeide uten at vi alltid helt vet hvor vi skal. Vi planlegger handler dokumenterer. Å dokumentere har vært viktig og vi er synlig i media, lager gode rapporter og har utviklet Tallenes Tale. Tallenes Tale er to store undersøkelser basert på medlemmenes økonomi. 4. Anerkjenn behovet for penger Basisen har hele tiden vært at Tromsø kommune har backet oss med 2 gratis kontorlokaler, reduserte leiepriser. Fordi medlemmenes virksomhet er så sammensatt, har vi mange potensielle inntektskilder Økonomi: Vi er fleksible og pragmatiske. Ulike aktiviteter i RadArt kan hente økonomi fra ulike kilder. Men vi er veldig obs på å ikke strekke oss for langt i å please støtteordningene. Hvis midlene blir viktigere enn innholdet i prosjektet, så har vi tapt. Aktiviteten må springe ut av lyst og behov hos dem som skal gjennomføre det. Vi lå i forkant av etableringen av Kulturnæringsfondene i regionen. Når de kom sto vi klar med fellesorganisering eller kulturnæringsklynger som det heter på deres språk. Vi kunne gå i dialog med både Intro og SNN, og vi har fått innflytelse. Vi har argumentert for betydningen av å være kunstnernær og vektlegge strukturbygging og organisering som en del av næringsutvikling. Ikke se seg blind på kommersialiseringsaspektet. Og vi er blitt lyttet til. Vi har tyngde FORDI vi favner så bredt i feltet. De som driver lysfirma og castingbyrå driver mer business enn de som hovedsakelig lever av Kulturrådsstøtte, men vi har bruk for hverandre i ulike sammenhenger. 5. Bygg hverandre opp. Å bygge hverandre opp er egentlig en klisjé, men vi tar det på alvor. Vi har ulike sosiale møteplasser og fokus på å spre gode nyheter om hverandre. Dette gjør at vi har stor kunnskap om hverandres prosjekter slik at vi kan rådføre oss og hente kunnskap hos hverandre. Vi får nye samarbeidspartnere og økt profesjonalitet. Det er med dypt alvor at vi derfor kan si at en av RadArts grunnregler er: Dra på fest og ha det gøy sammen med de som lager kunst du ikke liker. Veien videre Hvor er vi nå: Vi setter i gang mye, og involverer mange, og kan ikke vite akkurat hva resultatet blir. Kontinuerlig utkikk etter handlingsrom og muligheter. Nye mennesker=nye muligheter. Skap en bevegelse og se hva som endrer seg, hvilke muligheter som åpner seg. Den eneste rent materielle og uomgjengelige betingelsen for å skape makt, er selve det menneskelige samværet. Bare i et med hverandre som er nært nok til at muligheten for handling hele tiden holdes åpen, kan makten oppstå Hanna Arendt RadArt har fått innflytelse og skapt handlingsrom. Men RadArt har ikke tatt makt fra noen. RadArt har skapt makt der det ikke var makt tidligere. 5