Ungdomsundersøkelsen 2008

Transkript

1 HAMMERFEST 1 Rapport: 2009: 2 Ungdomsundersøkelsen intervjuer med et utvalg elever ved Alta og Hammerfest videregående skoler Christen Ness Trond Nilsen Februar 2009

2 2 Forsidefoto er hentet fra hjemmesidene til Alta og Hammerfest videregående skoler.

3 3 Tittel: Ungdomsundersøkelsen 2008, Alta og Hammerfest videregående skole Forfattere: Christen Ness og Trond Nilsen Norut Alta Áltá rapport: 2009:2 ISBN: ISBN: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Alta kommune, Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og StatoilHydro Christen Ness Oppsummering: Dette er den andre undersøkelsen som er gjort overfor et utvalg elever ved de videregående skolene i Alta og Hammerfest. Undersøkelsene har blitt gjennomført i forbindelse med følgeforskningen av Snøhvitutbyggingen på Melkøya i Hammerfest. Intensjonen med undersøkelsene var å kartlegge eventuelle holdningsendringer til blant annet hjembyen og yrkesmuligheter blant ungdommen over tid ettersom utbyggingen skred frem. Emneord: Alta, Hammerfest, videregående skole, Snøhvitutbyggingen, Melkøya, alkohol, narkotika, petroleumsindustri, ungdom, arbeid, studier, utdanning, sysselsetting, bolyst Dato: Januar 2009 Antall sider: 49 Pris: 150 Utgiver: Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk: Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2009

4 4

5 5 Forord Dette er den andre undersøkelsen som er gjort overfor elever ved de videregående skolene i Alta og Hammerfest. Undersøkelsene har blitt gjennomført i forbindelse med følgeforskningen av Snøhvitutbyggingen på Melkøya i Hammerfest. Intensjonen med undersøkelsene var å kartlegge eventuelle holdningsendringer i forhold til trivsel, jobbmuligheter og sosiale forhold blant ungdommen over tid ettersom utbyggingen skred frem. Prosjektet er finansiert av Alta kommune, Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og StatoilHydro. Vi vil rette en stor takk til prorektor Svein H. Mathisen ved Hammerfest videregående skole, Bjørnar Mjøen avdelingsleder yrkesforberedende og Bjørn Kristiansen avdelingsleder studieforberedende ved Alta videregående skole. Disse har vært til stor hjelp med utdeling og innsamling av spørreskjemaene på de respektive skoler. Forsker Christen Ness ved Norut Hammerfest har vært prosjektleder og er ansvarlig for rapportens innhold. Trond Nilsen har lest gjennom og kommentert innholdet. Norut Hammerfest Sveinung Eikeland Adm.dir

6 6

7 7 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Innledning Utvalget Metode Respondentene Ungdommens forhold til petroleumsindustrien Arbeidserfaring fra Snøhvitanlegget Studieretning med tanke på fremtidig jobb ved Snøhvitanlegget og petroleumsmarkedet generelt Bostedspreferanser Alta Hammerfest Analyse Hva gjør et sted attraktivt for ungdommen? Analyse Yrkesmuligheter Endringer i det generelle arbeidsmarkedet Petroleumssektoren som arbeidsplass Positivt med Snøhvitutbyggingen Negativt med Snøhvitutbyggingen Sosiale forhold Trygghet når ungdommen er ute Frykt for å bli utsatt for vold, Altaungdom Frykt for å bli utsatt for vold, Hammerfest-ungdom Inntrykk/erfaringer fra hjemmefester Ungdommens oppfatning av alkohol og narkotika bruk Avslutning...36 Vedlegg 1 Spørreskjema...40 Vedlegg 2 Aggregering hjemmefester...45 Vedlegg 3 Yrkesgrupper...49

8 8 Tabelloversikt Tabell 1.1 Tabell 2.1 Antall elever fordelt på skole og klassetrinn...12 Valg av studieretning med tanke på en fremtidig jobb ved Snøhvitanlegget i Hammerfest (tall i %)...15 Tabell 2.2 Hvor ungdommen ønsker å bosette seg geografisk, Alta (tall i %)...18 Tabell 2.3 Mer spesifikt bosted, Alta (tall i %)...19 Tabell 2.4 Hvor ungdommen ønsker å bosette seg geografisk, Hammerfest (tall i %)..19 Tabell 2.5 Mer spesifikt bosted, Hammerfest (tall i %)...20 Tabell 2.6 Gjør petroleumssektoren det mer attraktivt for deg å bli værende i Finnmark etter endt utdanning?...21 Tabell 2.7 Hva er viktig for deg ved valg av bosted, Hammerfest ungdom...22 Tabell 2.8 Hva er viktig for deg ved valg av bosted, Alta ungdom...22 Tabell 2.9 Har Snøhvit skapt nye arbeidsplasser?...24 Tabell 2.10 Kan du selv tenke deg en jobb i petroleumssektoren i Finnmark i fremtiden?25 Tabell 2.11 Type jobb i petroleumsindustrien...25 Tabell 2.12 Positivt med Snøhvitutbyggingen, Alta...26 Tabell 2.13 Positivt med Snøhvitutbyggingen, Hammerfest...26 Tabell 2.14 Negativt med Snøhvitutbyggingen, Alta...27 Tabell 2.15 Negativt med Snøhvitutbyggingen, Hammerfest...28 Tabell 3.1 Har du vært redd for å bli utsatt for vold, Alta...29 Tabell 3.2 Har du vært redd for å oppholde deg utendørs om kvelden/natta, Alta...29 Tabell 3.3 Har du vært redd for å bli utsatt for vold, Hammerfest...30 Tabell 3.4 Har du vært redd for å oppholde deg utendørs om kvelden/natta i Hammerfest...30 Tabell 3.5 Inntrykk/erfaringer fra hjemmefester (tall i %)...32 Tabell 3.6 Alkoholforbruk Alta...33 Tabell 3.7 Alkoholforbruk Hammerfest...34 Tabell 3.8 Narkotikaforbruk Alta...35 Tabell 3.9 Narkotikaforbruk Hammerfest...35 Figuroversikt Figur 2.1 Figur 2.2 Figur 2.3 Figur 2.4 Figur 4.1 Studieretning med tanke på fremtidig jobb i Finnmark...16 Har du planer om å ta høyere utdanning etter fullført videregående skole..16 Ungdom i Alta sin vurdering av jobbmuligheter...23 Ungdom i Hammerfest sin vurdering av jobbmuligheter...24 Sammenligning noen svar mellom de to byene, tall fra 2008 undersøkelsen37

9 9 Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av to spørreundersøkelser som ble gjennomført i 2005 og 2008 overfor elever ved de videregående skolene i Alta og Hammerfest. Undersøkelsene har blitt gjennomført som en del av følgeforskningen av Snøhvitutbyggingen på Melkøya. Intensjonen med undersøkelsene var å kartlegge eventuelle holdningsendringer i forhold til trivsel, utdanning, jobbmuligheter og sosiale forhold blant ungdommen over tid ettersom utbyggingen skred frem og i oppstart av driftsfasen. Undersøkelsen består av to hoveddeler. Den ene delen er opptatt av ungdommens holdninger til petroleumsindustrien og om de har latt seg påvirke av denne i sine valg, mens den andre undersøker hvorvidt det har oppstått endringer i sosiale forhold. Resultatene fra 2008 er sammenlignet med de fra 2005 i den grad det har vært mulig. Resultatene fra de to undersøkelsene viser at ungdom fra Alta i 2008 i større grad ønsker å søke arbeid ved Snøhvitanlegget enten i utbyggings eller driftsfasen. Ungdommen i Hammerfest viser en dalende interesse for dette og det er nå prosentvis færre som ønsker det sammenliknet med Alta. Dette funnet bekreftes også ved valg av studieretning. Hele 53 % av mennene i Alta sier at de kan tenke seg utdanning innenfor industrien, mot 36 % i Hammerfest.. Anlegget ser ut til å ha påvirket Hammerfestungdommen positivt med hensyn til det å bosette seg i Finnmark og hjembyen. Tilsvarende gjelder for Alta som samtidig befester sin posisjon med en mer lojal ung befolkning. Det er en økning blant de som svarer bekreftende på at de ønsker å bli boende i Alta fra %. Tilsvarende tall for Hammerfest er fra 7 14 %. For begge byene oppga ungdom at det å flytte internt i fylket var lite aktuelt. En etablering i Finnmark vil etter alt å dømme skje i hjembyen. Ungdommen kan dermed sies å ha en sterk stedstilhørighet, mens en løsere tilknytning til regionen. Jobbtilbudet fremstår (fremdeles) som den viktigste faktoren for å velge bosted, og den positive holdningen ungdommen har til å bosette seg i hjembyen, kan med stor sannsynlighet knyttes til deres syn på utviklingen i arbeidsmarkedet. Ungdommen gir også klart uttrykk for at etableringen av petroleumsindustrien har medført at det har blitt mer attraktivt å bosette seg i fylket. Ungdommen ble bedt om å nevne positive effekter fra Snøhvitutbyggingen. Flertallet i begge byene oppga etablering av arbeidsplasser. Utover det viste ikke Alta-ungdommen spesielt engasjement om andre positive effekter. Hammerfestungdommen på sin side pekte også på økonomiske ringvirkninger og befolkningsvekst som positive effekter fra utbyggingen. Når det gjaldt de negative effektene av anlegget var samstemmigheten stor mellom de to byene, forurensing/utslipp var en dominant negativ faktor.

10 10 Av sosiale forhold ble ungdommens spurt om sitt syn på hvor trygge de føler seg og deres forhold til hjemmefester, samt deres mening om utviklingen innen forbruk av alkohol og narkotika. Blant kvinnene i Alta er det en økende andel som føler seg redde for å bli utsatt for vold, mens mennene føler seg mer trygge. I Hammerfest er det motsatt. Her er det mennene som føler seg mest utrygge i forhold til vold. Når det gjelder å oppholde seg utendørs om kvelden/natten, er andelen menn som oppga å være redd, mindre enn den for kvinnene. Sammenliknet med undersøkelsen fra 2005 er det færre ungdommer i 2008 som sier seg helt eller delvis enig i at forbruket av alkohol generelt har økt de siste to årene. Andelen som mener alkoholforbruket i vennekretsen har økt, viser derimot en økning. Disse resultatene gjelder for begge byene uavhengig av kjønn. Påstanden om økningen i bruken av narkotika de siste to årene viser den samme tendensen som alkohol på det generelle, mens kun menn i Alta mener det har blitt en økning i vennekretsen. De øvrige ungdommene mener det har blitt en reduksjon. Andelen kvinner som mener det har blitt en økning er halvert i forhold til undersøkelsen i Majoriteten i materialet i begge byene sier seg imidlertid helt uenig eller uenig i påstanden. Andelen som mener narkotika- forbruket har økt, er noe høyere blant ungdommen i Hammerfest enn i Alta.

11 11 1 Bakgrunn Denne rapporten er basert på svar fra to spørreundersøkelser gjennomført ved Alta og Hammerfest videregående skoler i 2005 og Spørsmålene kretset rundt hvorvidt Snøhvitutbyggingen påvirket ungdommenes holdninger til en framtid i Finnmark. Dannes det holdningsforskjeller mellom unge kvinner og unge menn? Føres ungdom inn i nye utdanningsbaner? Hvor viktig blir olje- og gassrelaterte utdanningsretninger? Dette var noen av de spørsmålene vi ønsket å få svar på. Det er de samme temaene og delvis de samme spørsmålene som tas opp igjen i 2008 undersøkelsen. Enkelte endringer er foretatt, blant annet er det lagt til flere spørsmål om petroleumsindustrien generelt i tillegg til Snøhvit spesielt. Innenfor det sosiale området er spørsmålene endret til å være rettet mot erfaringer i forhold til hjemmefester, fremfor erfaringer med å gå ut på byen. Svarene på de nye spørsmålene fra 2008 vil bli behandlet for seg og presenteres i egne tabeller, de øvrige vil bli sammenlignet med svarene fra den tidligere undersøkelsen. Hensikten med å utføre to like undersøkelser til forskjellige tidspunkter var å fange opp eventuelle holdningsendringer over tid blant ungdom. Det er lite sannsynlig at de samme elevene har deltatt på undersøkelsen to ganger. Det er derfor de nye ungdommene sine preferanser som måles mot de gamle. Har ungdommen i løpet av tre år endret syn og i så fall i hvilken retning? Undersøkelsen er gjennomført som en del av følgeforskninga til Snøhvit og i samarbeid med Alta kommune. 1.1 Innledning Det var noe færre ungdommer som besvarte spørreskjemaene i 2008 enn i Vi fikk inn henholdsvis 402 og 556 svar. Det var samme andel borteboere i de to undersøkelsene, 14 % av de som svarte var fra andre steder enn Hammerfest og Alta. De blir dermed representert med lik tyngde i de to undersøkelsene og vil ikke få utslagsgivende effekt for svarene. Gjennomsnittsalderen var 18 år i begge undersøkelsene. Kvinneandelen var økende fra 47 % i 2005 til 54 % i Særlig sterk var økningen i kvinneandelen i Alta som steg fra 44 til 54 % over de tre årene. Økningen i kvinneandelen reflekterer trolig viktige endringer i elevmassen i den videregående skolen, særlig i en periode hvor byggeog anleggsbransjen i Alta opplevde en høgkonjunktur. I de følgende kapitlene vil vi gå nærmere inn på utvalget og metoden for undersøkelsen, for deretter å analysere de funnene som ble gjort i forhold til ungdommens holdninger til petroleumsindustrien i kapittel to og sosiale forhold i kapittel tre.

12 Utvalget Utvalget ble trukket ut etter samme metode som ved undersøkelsen i Det ble der lagt vekt på ønsket om en mest mulig homogen gruppe respondenter som mulig mellom de to videregående skolene. Ved å benytte stratifisert utvalgsmetode basert på felles skoletilbud og på bakgrunn av det, velge ut klasser med så likt antall elever som mulig, fikk vi et utvalg som var relativt likt mellom de to videregående skolene. Av en total populasjon på 467 elever (antall elevplasser 2007/2008) ved Hammerfest videregående skole, ble det valgt ut 19 klasser som ble oppgitt å ha til sammen 299 elever. Alta videregående skole har 849 elevplasser, og det ble valgt ut tilsvarende antall klasser som ved Hammerfest videregående skole med til sammen 325 elever. Elevene var fordelt med 122 på studieforberedende og 177 på yrkesforberedende fag i Hammerfest. Tilsvarende tall for Alta var 135 og 190. Alta ble dermed noe overrepresentert i forhold til Hammerfest, uten at dette skal gå utover representativiteten mellom de to skolene. Elevmassen består av både lokale og tilreisende elever. Tabell 1.1 Antall elever fordelt på skole og klassetrinn Grunnkurs VK1 VK2 Hammerfest vgs Alta vgs Aldersgrensen for å delta i undersøkelsen var mellom 16 og 25 år. Undersøkelsen ble gjennomført i ukene seks til ni ved begge skolene, som er en noe kortere tidsperiode enn i Undersøkelsen i 2005 ble i tillegg gjennomført til noe forskjellige tidspunkter ved de to skolene. Fordelen ved å gjennomføre undersøkelsen samtidig begge steder var at en da treffer på samme elevmasse og de har lik informasjon om mulighetene for sin videre skolegang. YO-messa (yrkesorienteringsmessa) arrangeres hvert år i januar og elevene er trolig mer motivert og hadde en mer aktiv holdning til hvilke ønsker de har med hensyn til videre utdanning, sammenliknet med andre tider på året. Totalt besto aldersgruppen år av 1149 personer i Hammerfest og 2507 i Alta pr 1. januar I prosent utgjør utvalget henholdsvis 26 og 13 prosent av den totale andelen i de to byene. Med det høye antall respondenter antas svarene å være representative for aldersgruppen. 1.3 Metode Da utvalget var klart skulle spørreskjemaene deles ut til elevene i de enkelte klassene ved de to videregående skolene. For å sikre kontroll med hvor mange spørreskjemaer som ble delt ut til hver klasse, ble det laget en konvolutt til hver som inneholdt det antall spørreskjemaer som det var elever i klassen. Antall elever i hver klasse ble oppgitt fra skolene. Konvoluttene ble så overlevert skolene ved inspektørene i Alta, og prorektor i Hammerfest. De sørget for å fordele konvoluttene til respektive lærere, med informasjon om hvordan undersøkelsen skulle gjennomføres og til hvem spørreskjemaene skulle returneres til. Det ble satt en frist på 14 dager for dette arbeidet. På konvolutten var det i tillegg festet et skriv der lærerne fikk informasjon om undersøkelsen samt angitt antall spørreskjemaer i konvolutten. Når undersøkelsen var gjennomført skulle læreren påføre dato for når undersøkelsen var fullført samt antall utleverte og innkomne skjemaer. På den måten fikk vi god kontroll med hvor mange skjemaer som ble delt ut og besvart, og kunne dermed beregne svarprosenten i forhold til utvalget.

13 13 Som det gikk fram fra avsnittet om utvalget ble det lagt opp til en kvantitativ undersøkelse. Spørreskjemaet besto for det meste av lukkede spørsmål, det vil si at respondenten skulle krysse av for det svaralternativet som er i tråd med deres mening. Kun for et fåtall spørsmål ble respondentene bedt om å svare med egne ord, såkalte åpne spørsmål. Lukkede spørsmål gjør det enkelt å behandle de innkomne dataene og gjør det enklere for respondentene å svare. Det stimulerer til økt svarmengde, samtidig som det forenkler databehandlingen. Ulempen ved kvantitative metoder er at en mister muligheten til å kontrollere for hvorfor respondentene svarer slik de gjør. Dette ble vurdert som mindre viktig enn å få et høyt antall svar, som etter vår vurdering vil gi et mer representativt grunnlag for analysen av ungdommenes holdninger på to ulike tidspunkt enn en kvalitativ metode. 1.4 Respondentene Av de spørreskjemaene som ble oversendt til skolene ble 203 og 192 registrert av lærerne som delt ut i henholdsvis Hammerfest, og Alta. Antall utleverte spørreskjemaer var noe høyere i Alta enn angitt da det manglet utleveringstall for to klasser. Ved begge skolene var det tre klasser som ikke leverte tilbake spørreskjemaene. Det utgjorde til sammen 42 elever ved begge skolene. Det var gjennomgående noe færre spørreskjemaer som ble utdelt enn det som var oppgitt som antall elever i klassene. Dette kan skyldes ledige elevplasser, sykdom eller andre forhold som medførte fravær den dagen spørreskjemaene ble delt ut. Totalt svarte 210 personer fra Alta og 192 personer fra Hammerfest på undersøkelsen. To respondenter fra Hammerfest ble fjernet fra materialet da de var eldre enn 25 år. Svarprosenten ble da 65 i Alta og 63 i Hammerfest, beregnet ut fra hvor mange skjemaer som ble sendt ut til skolene (henholdsvis 325 og 299). Det var noe lavere svarprosenter enn forventet, jamført med den tidligere undersøkelsen. Gjennomsnittsalderen blant respondentene var for begge skolene 18 år, som var tilsvarende den tidligere undersøkelsen. 16 respondenter hadde ikke oppgitt alder. Ved begge skolene var det overvekt av menn på grunnkurset, mens kvinnene var i flertall på nivåene VK I og VK II. Alle nivåene sett under ett viste en kvinneandel på 54 % for begge skolene. Hva den høyere kvinneandelen skyldes er usikkert. Over tid vil andelen kvinner og menn variere, men det kan også være uttrykk for en mer generell trend der kvinnene i større grad enn tidligere velger å ta videregående utdanning. En annen forklaring kan være at kvinnene var mer samvittighetsfulle i forhold til å fylle ut spørreskjemaene. Fagene Bygg- og anlegg, Elektro, El-energi og Teknikk og industriproduksjon er mannsdominerte fag, mens kvinner i mer eller mindre grad var dominerende i de øvrige fagene. Begge skolene hadde en lik fordeling av borteboere, ca 14 % av elevene kom fra andre steder i Finnmark, flest fra Vest Finnmark. Kun 4 % av respondentene kom fra steder utenfor Finnmark. En test på hvorvidt borteboere svarte annerledes enn ungdom fra Alta eller Hammerfest, viste marginale forskjeller. Det hadde ingen signifikant betydning for svarene hvor respondentene var registrert bosatt i folkeregisteret. Det skilles derfor ikke mellom svarene fra borteboere og lokale elever i den videre analysen.

14 14 2 Ungdommens forhold til petroleumsindustrien 2.1 Arbeidserfaring fra Snøhvitanlegget Utbyggingen av Snøhvitanlegget sysselsatte fra 2002 til 2008 flere tusen fagarbeidere. De fleste ble pendlet inn fra andre regioner, mens de øvrige ble sysselsatt lokalt enten som ansatte i StatoilHydro eller via leverandører til anlegget. Økt etterspørsel etter arbeidskraft i regionen skapte et bedre arbeidsmarked også for ungdommen. Likevel var det en marginal andel av ungdommene som oppga å jobbe eller ha jobbet ved anlegget i utbyggingsfasen. Blant ungdommen i Hammerfest og Alta var det henholdsvis kun fem og tre personer som oppga det. Det var imidlertid flere som planla å søke jobb på anlegget under utbyggingsfasen i sammenliknet med I Hammerfest sto kvinnene for hele denne økningen, mens det blant mennene var en dalende interesse for å søke jobb i utbyggingsfasen. I Alta derimot var det en økende interesse blant begge kjønn. Andelen ungdom som jobbet på anlegget i utbyggingsfasen tyder på at anleggsarbeidet ikke har fremstått som spesielt attraktiv, eller det har vært vanskelig for ungdommen å få jobb der. De strenge kompetansekravene i petroleumsindustrien kan være en ytterligere forklaringsfaktor. I tillegg er sikkerhetsbestemmelsene for å jobbe ved anlegget strenge og det er ikke gitt at de som ønsker å arbeide der, blir sertifisert i henhold til reglementet. Anlegget hadde i 2008 gått over i driftsfasen. På spørsmål om ungdommen hadde eller har jobb i driftsfasen av anlegget, var svarandelene tilsvarende som for utbyggingsfasen. Det vil si få fra begge byene hadde eller har jobb ved anlegget. Noe overraskende viste det seg at det var flest kvinner fra Hammerfest som oppga å ha jobbet ved anlegget under driftsfasen, og Alta ungdommen planla i større grad enn Hammerfest ungdommen å søke jobb ved anlegget. Totalt ti prosent av Alta ungdommen oppga det i 2008 (ni prosent i 2005) mot ni % i Hammerfest (13 % i 2005). Hva denne nedgangen blant Hammerfestungdommen skyldes er usikkert. Kjønnsforskjellene er også store i begge byene. I Alta oppga 16 % av mennene at de planla å søke jobb ved anlegget i driftsfasen og i Hammerfest utgjorde de 13 %. Kvinneandelene blir dermed relativt små i forhold til mennenes. Det tradisjonelle bildet av petroleumsindustrien som en mannsdominert industri opprettholdes dermed. Det at flere menn fra Alta enn Hammerfest kan tenke seg å jobbe ved anlegget i driftsfasen er et overraskende funn. Dette er en utvikling som er interessant i forhold til hvem som finner petroleumssektoren attraktiv som arbeidsplass. Hvordan ungdommene posisjonerer seg i forhold til Snøhvitanlegget og petroleumssektoren generelt i Finnmark skal analyseres i de neste kapitlene.

15 Studieretning med tanke på fremtidig jobb ved Snøhvitanlegget og petroleumsmarkedet generelt Nasjonalt var etterspørselen etter arbeidskraft stor i 2008, med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet 1. Lokalt i Hammerfest er det behov for flere lærlinger ved enkelte bedrifter og Snøhvitanlegget hadde under utbyggingsperioden stort behov for arbeidskraft. Driftsfasen ved anlegget er kommet i gang og antas å ville sysselsette mellom 160 og 200 personer. Vi ønsket å finne svar på hvordan eller hvorvidt ungdommen har posisjonert seg ved sitt valg av studieretning i forhold til arbeid innen petroleumssektoren. Valg av studieretning ble ikke undersøkt i Kun et fåtall av respondentene svarte bekreftende på at de valgte studieretning med tanke på en fremtidig jobb ved Snøhvitanlegget. Desto flere sa det var en av flere muligheter. Kjønnsforskjellene var imidlertid store. Menn var mest positive til å holde muligheten åpen for en fremtidig jobb på anlegget, mens majoriteten av kvinnene svarte benektende på at Snøhvitanlegget hadde påvirket deres valg av studieretning. Svarene bekreftet i stor grad det som kom frem i kapittel 2.1, nemlig at menn fra Alta har en mer positiv holdning til en fremtidig jobb ved anlegget sammenholdt med menn fra Hammerfest. Hele 53 % av mennene i Alta svarte bekreftende eller holdt jobb ved Snøhvitanlegget som en av flere muligheter, mens kun 36 % av mennene i Hammerfest hadde denne holdningen. Den positive holdningen menn i Alta har til jobb ved Snøhvitanlegget som fremkom over, viser seg også å gjelde ved valg av studieretning. Tabell 2.1 Valg av studieretning med tanke på en fremtidig jobb ved Snøhvitanlegget i Hammerfest (tall i %) Alta Hammerfest Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Ja 0 % 6 % 3 % 4 % 7 % 5 % Nei 88 % 48 % 70 % 82 % 64 % 74 % Det er en av flere muligheter 12 % 47 % 28 % 15 % 29 % 21 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Antall Totalt sett var det en lav andel som svarte bekreftende (Ja) på at de hadde valgt utdanning med tanke på en framtidig jobb ved Snøhvitanlegget. Flertallet betraktet derimot at deres valg av studieretning ikke hadde noe med posisjonering i forhold til en fremtidig jobb ved Snøhvitanlegget å gjøre. Dersom vi kopler svarene fra denne tabellen med svarene på om de valgte studieretning i forhold til en mer generell petroleumsjobb i Finnmark, fremstår Snøhvitanlegget som mer attraktivt å posisjonere seg mot enn en mer generell petroleumsjobb i Finnmark. I forhold til kjønnsfordelingen i materialet forsterkes trenden hvor kvinner i mindre grad enn menn velger utdanning innenfor petroleumsindustri. Dette resultatet bidrar til å vedlikeholde det tradisjonelle bildet av kjønnsfordelingen innenfor petroleumssektoren, mens svarene fra om de hadde jobbet eller ønsket å jobbe ved Snøhvitanlegget, peker mer i retning av utjevning mellom kjønnene. 1 Arbeidsledigheten for landet var på 2,4 % pr februar 2008, men antas å øke på grunn av finanskrisen

16 16 Et annet interessant trekk viser seg dersom vi ser disse resultatene i sammenheng med studieretningsvalg med tanke på framtidig jobb i Finnmark. Den negative holdningen til å velge studieretning med tanke på jobb i petroleumsindustrien gjenspeiler seg ikke i ungdommens valg av studieretning uansett type jobb i Finnmark. Mange svarte bekreftende på at de ønsket å jobbe i Finnmark, se figur under. Figur 2.1 Studieretning med tanke på fremtidig jobb i Finnmark 60 % 50 % 40 % Ja Nei Det er en av flere muligheter 30 % 20 % 10 % 0 % Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Alta Hammerfest Det er med andre ord ikke regionens karakter som sådan som påvirket at ungdom ikke vil arbeide i petroleumsindustrien, men industriens egenart. Dette er et viktig funn fordi det tyder på at petroleumsindustrien så langt ikke har oppnådd sterk nok forankring blant unge i Hammerfest og Alta. Her har industrien en utfordring dersom den skal lykkes i å implementere lokal arbeidskraft på de framtidige utbyggingene i nordområdene. Det store flertallet av ungdommer i begge byene ønsket å studere videre etter endt videregående skole, enten på universitet eller høyskole. Her var det en markant forskjell mellom kvinner og menn. 75 % av kvinnene i undersøkelsen svarte bekreftende på at de ønsket å ta videre utdanning mot 50 % av mennene. Blant begge kjønn var det kun et fåtall som ikke ønsket å gå videre med høyere utdanning. Figur 2.2 Har du planer om å ta høyere utdanning etter fullført videregående skole 80 % 70 % 60 % Ja Nei Det er en av flere muligheter 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kvinne Mann Totalt Kvinne Mann Totalt Alta Hammerfest De av ungdommene som svarte de ønsket å ta høyere utdanning ble bedt om å angi studieretning. Enkelte av ungdommene hadde ikke bestemt seg og svarte flere alternative

17 utdanningsløp, mens andre igjen svarte mer generelt at de ville gå videre på høyskole/universitet uten å angi studieretning. Det var likevel to studieretninger som skilte seg ut, og det var ingeniør og helsefag med henholdsvis 14 og 20 %. Helse omfatter yrkene hjelpepleiere, sykepleiere og leger, hvor hovedvekten av respondentene oppga sykepleieryrket. Kvinnene var alene om preferanser for helsestudiene, mens menn dominerte i materialet som hadde preferanser for ingeniørstudiet. Igjen fikk vi en bekreftelse på at ungdommens valg av studieretning følger det mer tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Etableringen av petroleumsindustrien har dermed ikke bidratt til at ungdommen velger utradisjonelt med hensyn på studier. Blant de 171 elevene som hadde tenkt seg videre til høyskole/ universitet var det 54 fra yrkesfag fordelt med 34 på Alta og 20 fra Hammerfest. Over 50 % av de som planla ingeniørutdanning gikk på yrkesfag. Det kan dermed se ut til at de ønsker praktisk erfaring før de vil starte på et høyere studium. Petroleumsindustrien ser ut til å ha påvirket Alta-ungdommens valg av studieretning i større grad enn Hammerfest-ungdom.. Det var henholdsvis 29 og 20 % av ungdommen i de to byene som svarte de ville gå videre med studier som kunne gi dem en fremtidig jobb i petroleumssektoren. Dette resultatet er i tråd med funnene over. I petroleumssektoren er det et mangfold av yrkesmuligheter, fagarbeidere, ingeniører, administrativt personell, geologer osv. Det vil derfor være mange interessefelter som kan dekkes av denne bransjen. Samtidig som interessen er til stede for en jobb i petroleumssektoren, viste ungdommen ved begge de videregående skolene at de hadde liten eller ingen praktisk erfaring fra Snøhvitanlegget. Kun et fåtall har eller hadde hatt jobb i utbyggingsfasen av Snøhvitanlegget. Tilsvarende gjaldt for driftsfasen som så smått er kommet i gang. Det var flere som planla å søke jobb der, men nærmere 90 % av ungdommen i begge byene hadde ikke jobbet der og hadde eller ikke tenkt å gjøre det. Ringvirkningene rundt etableringen av Snøhvit ser dermed ut til å bidra sterkere enn selve anlegget i forhold til valg av studieretning. 2.3 Bostedspreferanser Hvor kan ungdommen tenke seg å bo om ca år frem i tid? Ungdommen ble her utfordret til å tenke gjennom aktuelle bosteder når de kommer i en fase av livet der de må betegnes som godt voksne, og er i ferd med å stifte familie. Ungdommen ble spurt om hvor de geografisk kan tenke seg å bo, om de ønsker seg til by eller bygd eller om de ønsker å bosette seg i hjembyen sin. Svarene fra ungdommen viste at Finnmark som mulig bosted var blitt mer aktuelt. I 2005 oppga totalt 39 % at de kunne tenke se bli boende i Finnmark, mens det i 2008 var 47 %. Den økte bolysten gjaldt både kvinner og menn. Andelen menn som ønsket å bli boende i Finnmark økte med 14 prosentpoeng, mens kvinneandelen bare økte med 6 prosentpoeng. Nærmere 60 % av mennene i Alta ga nå uttrykk for at de ønsket å bosette seg i Finnmark. I dette kapittelet behandles de to byene hver for seg da det ellers ville blitt for store tabeller å forholde seg til. Analysedelen omhandler imidlertid begge byene samlet. 17

18 Alta Resultatene for Alta viste med all tydelighet at det for begge kjønn var blitt mer aktuelt å velge Finnmark som fremtidig bosted. Kjønnsmessig bekreftet denne undersøkelsen resultatet fra den forrige om at mennene i størst grad ønsket å bli boende i Finnmark. Selv om det var vekst i andelen kvinner som ønsket å bosette seg i Finnmark med seks prosentpoeng, økte mennenes andel med hele 14 prosentpoeng, fra 44 til 58 %. Totalt oppga 47 % av ungdommen i Alta Finnmark som aktuelt bosted. Andelen kvinner som ønsket å bosette seg andre steder eller oppga at de ikke visste hvor de kunne tenke seg å bosette seg var redusert. Finnmark fremstår nå som et mer aktuelt sted å bosette seg enn tidligere. Blant mennene var det en økt andel som kunne tenke seg å flytte til et annet sted i Nord-Norge og ut av landet, mens andelen som ønsket å bosette seg i Norge, men ikke Nord Norge, var vesentlig redusert. Dette er interessant i og med at de største flyttestrømmene fra Finnmark nettopp går til Sør-Norge og det sentrale østlandsområdet. Ungdommen, og da spesielt mennene, ser ut til å ha blitt mer bevisst på hvor de geografisk ønsker å bosette seg ettersom vet ikke -andelen er redusert. I tillegg seiler Finnmark frem som det mest aktuelle alternativet for mange. Tabell 2.2 Hvor ungdommen ønsker å bosette seg geografisk, Alta (tall i %) Kvinner Menn Totalt I Finnmark 33 % 39 % 44 % 58 % 39 % 47 % I Nord-Norge, men ikke i Finnmark 7 % 6 % 3 % 5 % 5 % 6 % I Norge, men ikke i Nord-Norge 13 % 12 % 14 % 5 % 14 % 9 % Utlandet 12 % 8 % 6 % 7 % 8 % 8 % Vet ikke 36 % 35 % 33 % 26 % 34 % 31 % Totalt 101 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Antall svar Da spørsmålet ble mer spesifikt på om de ønsket å bosette seg i Alta, svarte 30 % av ungdommene bekreftende på det. Dette er en økning på fire prosentpoeng i forhold til Det var flest menn som var positive til å bli boende i Alta. Blant mennene var det også en økning blant dem som vurderte Alta som et av flere aktuelle bosteder. Kvinneandelen som mente dette var like stor som i Totalt var det 75 % av ungdommene som enten kunne tenke seg å bo i Alta, eller hadde byen som et av flere aktuelle bosteder. Dette var en økning på 17 prosentpoeng og viser en klar dreining i favør Alta som fremtidig bosted. Det var mennene som i størst grad bidro til å øke andelen som svarte bekreftende eller så på Alta som aktuelt bosted i fremtiden. Minst like viktig var den prosentvise reduksjonen av gruppen som svarte at de ikke ønsket å bo i Alta i fremtiden. Denne andelen er redusert med åtte prosentpoeng. Reduksjonen er like stor blant kvinner og menn. Andelen som ikke vet/ikke har tenkt på hvor de ønsker å bo i fremtiden viser en svak økning.

19 19 Tabell 2.3 Mer spesifikt bosted, Alta (tall i %) Kvinner Menn Totalt Ja, jeg ønsker å bo i Alta 18 % 24 % 31 % 38 % 26 % 30 % Alta er ett av flere aktuelle bosteder 37 % 37 % 29 % 33 % 32 % 35 % Nei, jeg ønsker ikke å bo i Alta 29 % 20 % 22 % 13 % 25 % 17 % Vet ikke/jeg har ikke tenkt på hvor jeg vil bo i fremtiden 16 % 20 % 18 % 16 % 17 % 18 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Antall svar Ved sammenligning av de to tabellene ser vi at 47 % ønsker å bosette seg i Finnmark, mens 65 % sier at Alta er ett av flere aktuelle bosteder. Dette kan tyde på en lojalitet til byen. Med andre ord vil det si at å flytte til et annet sted i Finnmark framstår som lite aktuelt. Enten blir de boende i Alta eller de flytter ut av fylket. Det er altså stedets attraktivitet og ikke regionen som sådan som får ungdommen til å bli Hammerfest Utviklingen i Hammerfest viste mye av det samme som i Alta. Økningen var markant blant ungdommen som ønsket å bosette seg i Finnmark. I 2005 oppga 23 % av ungdommene at de kunne tenke seg det og i 2008 var denne andelen økte til 34 %. Dette var prosentvis en større vekst enn den som fant sted i Alta, men fremdeles er andelen som ønsker å bosette seg i Finnmark 13 prosentpoeng lavere i Hammerfest enn i Alta. Tilsvarende som i Alta var det i 2008 undersøkelsen en nedgang i gruppen som ønsket å bosette seg i Norge, men ikke Nord Norge. Ungdommen i Alta og Hammerfest har i løpet av tre år begynt å orientere seg geografisk annerledes i forhold til hvor de ønsker å bosette seg. Tabell 2.4 Hvor ungdommen ønsker å bosette seg geografisk, Hammerfest (tall i %) Kvinner Menn Totalt I Finnmark 17 % 28 % 28 % 41 % 23 % 34 % I Nord-Norge, men ikke i Finnmark 9 % 7 % 5 % 3 % 7 % 5 % I Norge, men ikke i Nord-Norge 23 % 10 % 18 % 11 % 20 % 11 % Utlandet 8 % 12 % 13 % 15 % 11 % 13 % Vet ikke 44 % 42 % 36 % 30 % 40 % 37 % Totalt 101 % 100 % 100 % 100 % 101 % 100 % Antall svar I Alta var det 30 % som svarte ja, jeg ønsker å bo i Alta, tilsvarende andel i Hammerfest var 14 %. Dette var en dobling i forhold til 2005, men by - lojaliteten er fremdeles langt lavere i Hammerfest enn den er i Alta. En markant endring var økningen blant kvinner som nå finner Hammerfest mer aktuelt som bosted enn de gjorde i Da svarte kun 4 % av kvinnene ubetinget ja på spørsmålet om å bo i Hammerfest. Denne andelen er i 2008 økt til 14 % som er likt med mennene. Det er nå også prosentvis flere kvinner enn menn som anser Hammerfest som et av flere aktuelle bosteder. For begge kjønn var andelen som definitivt ikke ønsket å bo i Hammerfest redusert fra 40 til 29 %. Kvinnene står for den største reduksjonen med 23 prosentpoeng. Når det gjelder andelen

20 20 som har Hammerfest som et av flere aktuelle bosteder er ungdommen der på linje med dem i Alta. Dette gjelder både kvinner og menn. Tabell 2.5 Mer spesifikt bosted, Hammerfest (tall i %) Kvinner Menn Totalt Ja, jeg ønsker å bo i Hammerfest 4 % 14 % 9 % 14 % 7 % 14 % Hammerfest er ett av flere aktuelle bosteder 31 % 39 % 31 % 33 % 31 % 36 % Nei, jeg ønsker ikke å bo i Hammerfest 49 % 26 % 32 % 33 % 40 % 29 % Vet ikke/jeg har ikke tenkt på hvor jeg vil bo i fremtiden 16 % 21 % 28 % 20 % 22 % 21 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Antall Analyse Om vi krysser variablene høyere utdanning og bosettingspreferanser kommer det fram et interessant mønster. De som planlegger høyere utdanning ser ut til å være mer tilbøyelig til å bosette seg et annet sted i framtiden. Vi finner at i Hammerfest er det 65 % som planlegger høyere utdanning. Tilsvarende prosentandel planlegger/vurderer å bo et annet sted framover(39+26 %). For Alta ser vi noe av det samme mønstret. Her viser materialet at 62 % planlegger høyere utdanning. Her planlegger/vurderer 57 % å bo et annet sted. Her opplever vi en liten forskjell mellom de to ungdomsgruppene, men den er for liten til å trekke solide årsaksforklaringer ut fra materialet. Det kan imidlertid tyde på at flere ønsker å vende tilbake til Alta etter endt utdanning eller at de planlegger å ta høyere utdanning i Alta. Tilsvarende viser materialet at 23 % av mennene i Alta ikke ønsker høyere utdanning etter videregående skole. Dersom vi kopler dette med bostedspreferanser ser vi at hele 71 % planlegger eller vurderer Alta som framtidig bosted blant menn. Det er fristende å trekke konklusjonen at andelen som velger lavere utdanning/fagarbeid er menn i Alta og at disse samtidig kunne tenke seg eller er fast bestemt på å bli i Alta framover. Det er bare 13 % av mennene som ikke ønsker å bo i Alta. Mennene viser tydelig at det å bli i Alta er attraktivt: De har stor bli-lyst. Kjønnsfordelingen viser også at det er langt flere kvinner enn menn som ønsker å ta høyere utdanning både i Hammerfest og Alta. Kvinnene vurderer også Alta og Hammerfest som mindre aktuelle som bosted i framtiden enn mennene. Dette er likevel en forskjell som ser ut til å utjevnes fra 2005 til 2008 på begge stedene. Det samme mønstret kommer fram dersom vi ser på forholdet mellom valg av studieretning og hvor ungdommene ønsker å bo framover. Her finner vi at det gjennomgående er flere menn som velger å utdanne seg til et framtidig lokalt arbeidsmarked (Petro Finnmark 1 % kvinner og 12 % menn). Det er også langt flere menn som planlegger å utdanne seg for en framtidig karriere i Finnmark sammenliknet med kvinner (48 % menn og 36 % kvinner). Konklusjonen er at menn er mer orientert inn mot det lokale og regionale arbeidsmarkedet, mens kvinner ønsker å utdanne seg mot geografisk mobilitet. Dette er et mønster som understøttes av en ungdomsundersøkelse utført i Notodden kommune (Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring, NOVA

21 ). Her fant forskerne at kvinner søker ut av kommunen i valg av studieretning og utdanning, mens mennene var lokalt innrettet i forhold til et framtidig karrierevalg. Ungdommen i Hammerfest og Alta har i løpet av de tre årene som har gått mellom de to undersøkelsene inntatt en mer positiv holdning til det å bosette seg i Finnmark og hjembyen. Andelen som ikke vet hvor de ønsker å bosette seg, er redusert og ungdommen virker sikrere på hvor de ønsker å bosette seg. Fra tabell 2.1 ser vi at svært få har valgt studieretning med tanke på en jobb ved Snøhvit anlegget i Hammerfest eller petroleumssektoren spesielt. De fleste svarer derimot at de har valgt studieretning med tanke på en fremtidig jobb i Finnmark. Petroleumsindustrien i seg selv virker derfor ikke som en magnet på ungdommen, men optimismen i forhold til troen på fremtiden i fylket ser ut til å ha blitt forsterket. Den positive dreiningen ungdommen nå viser mot å bosette seg i Finnmark antas å i stor grad skyldes petroleumssektorens inntog i Finnmark. Tabell 2.6 Gjør petroleumssektoren det mer attraktivt for deg å bli værende i Finnmark etter endt utdanning? Alta Hammerfest Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Ja 23 % 44 % 32 % 25 % 34 % 29 % Nei 46 % 36 % 42 % 48 % 33 % 41 % Finnmark er et av flere alternativer 31 % 20 % 26 % 26 % 34 % 30 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Antall Selv om ungdommen ikke oppfattet at Snøhvit i seg selv har skapt nye arbeidsplasser ser det ut til at forventningene til petroleumssektoren generelt er store. Etableringen av North Energy i Alta og ENIs etablering av driftsorganisasjon i Hammerfest kan være del - forklaringer på dette. En større oppmerksomhet fra media, større fokus på muligheter i regionen og at nye arbeidsplasser blir etablert i Finnmark, ser ut til å gjøre regionen mer attraktiv for ungdommen. 2.4 Hva gjør et sted attraktivt for ungdommen? Et steds omdømme er et resultat av en komplisert og mangfoldig prosess. Det påvirkes både av faktiske forhold som beliggenhet, landskap, næring, antall innbyggere, transportårer osv. Men det påvirkes også av oppfatninger og opplevelser knyttet til å bo på stedet. I tillegg spiller menneskers ambisjoner, visjoner og sosiale omgangsformer inn på et steds omdømme (Vestby, 2003). I dette ligger det at de faktiske og mer subjektive oppfatningene om stedet lever side om side og konkurrerer om definisjonsmakten om et steds status til enhver tid. Vi skal nå dreie fokuset over mot hvordan ungdommer i Alta og Hammerfest opplever stedene de bor på. For å gjøre dette har vi valgt en bred tilnærming hvor vi tar i bruk flere variabler som vi krysser med hverandre for å få fram sammenhenger i datamaterialet. I undersøkelsen av 2005 ble det lagt vekt på å finne parametere som ungdommen kunne rangere i forhold til hvor viktig de mente disse var for deres valg av bosted. Det ble lagt vekt på å dekke et så bredt spekter som mulig av aktivitetsbaserte forhold knyttet til jobb, fritid og kultur tilbud, sosiale relasjoner knyttet til familie og tilhørighet samt

22 22 stedsspesifikke forhold som natur og klima. Ved å tallfeste svarene til respondentene, der 1 er lite viktig og 5 er svært viktig, blir fordelingen av svarene for de enkelte forholdene som gitt i tabellene under. Vi ser at ungdommen i liten grad har endret sine preferanser i forhold til hva som betyr noe for dem ved valg av bosted. De aktivitetsbaserte forholdene skiller seg ut med å være både viktigste og minst viktig, representert ved henholdsvis jobb og kultur. Det å ha et variert jobbtilbud fremstår dermed fremdeles som svært viktig med hensyn til å gjøre et sted attraktivt som bosted. Tilhørighet får en lav score i begge byene. Her vil det være flere forhold som spiller inn, blant annet trivsel, venner, personlige utviklingsmuligheter, ambisjoner, mål osv. Vestby (2003) viser ved sin undersøkelse av ungdommer i fem små kommuner i Hedmark at venner og det sosiale liv er det viktigste for trivsel og tilhørighet ved bosteder, faktisk viktigere enn jobbtilbud. Tilhørighet framstår i Alta og Hammerfest som viktig i 2008, men får nest laveste score. Dette representerer en endring sammenliknet med Det at ungdommen i Alta og Hammerfest ikke i større grad bygger opp en identitet som knytter dem sterkere til hjembyen, skiller seg dermed fra nevnte undersøkelse. Svak stedstilhørighet kan skyldes at ungdommen som skal ta høyere utdanning må reise ut av hjembyen for å gjøre det. Dermed forsvinner noe av miljøet en har vokst opp i og valg av bosted avgjøres av andre faktorer. Kultur er den eneste faktoren ungdommen vurderer som mindre viktig enn tilhørighet. Dette er i samsvar med resultatene fra Vestby (2003). Tabell 2.7 Hva er viktig for deg ved valg av bosted, Hammerfest ungdom Jobb Fritid Kultur Natur Klima Familie Tilhørighet ,5 4,0 3,1 3,5 3,7 3,9 3, ,5 4,0 3,0 3,3 3,8 3,9 3,4 Vanligste svar 2008 Svært viktig Viktig Litt viktig Viktig Viktig Svært viktig Viktig Vanligste svar 2005 Svært viktig Viktig Litt viktig Litt viktig Viktig Viktig Litt viktig Tabell 2.8 Hva er viktig for deg ved valg av bosted, Alta ungdom Jobb Fritid Kultur Natur Klima Familie Tilhørighet ,5 3,9 3,0 3,6 3,7 4,0 3, ,5 3,8 2,8 3,6 3,6 3,7 3,3 Vanligste svar 2008 Svært viktig Viktig Litt viktig Viktig Viktig Svært viktig Viktig Vanligste svar 2005 Svært viktig Viktig Lite viktig Viktig Viktig Viktig Litt viktig Analyse Dersom vi sammenholder resultatene fra andre stedsundersøkelser ser vi at natur som fenomen er meget sentralt for å forklare hvorfor folk bosetter seg i Tana (Munkejord, 2005). I denne undersøkelsen gir stedets fysiske egenskaper stor verdi. Fra ungdomsundersøkelsen i Hammerfest og Alta gis imidlertid natur som fenomen relativt lav score i forhold til jobb, fritid og familie når man skal rangere årsaker til at man velger å bo enkelte steder. Her er vi altså vitne til regionale forskjeller. Den kategorien som troner høyest i Hammerfest og Alta er som nevnt jobb. En god nummer to er fritid. Mye tyder imidlertid på at de sosiokulturelle egenskapene spiller inn på bostedspreferanser. Sosiokulturelle egenskaper kan være tilhørighet, slektskap, venner og fortellinger om stedet. Forståelser av stedet og av dets kvaliteter og ulemper kan eksistere som fortellinger som bidrar til å høyne eller redusere et steds kvalitet. Dette er faktorer som

23 kan bidra til å knytte en identitet til et sted, eller rettere sagt, knytte et mangfold av identiteter til stedet. For unge i Alta og Hammerfest ser de sosio-kulturelle verdiene i sum ut til å spille en større rolle enn stedenes fysiske egenskaper. Ut fra det materialet som er tilgjengelig for oss er det vanskelig å rangere forholdet mellom ungdommers holdninger til Hammerfest og Alta, men basert på at langt flere vil bo i Alta i framtiden handler det kanskje om at disse fortellingene i større grad er positiv for Alta. Hva gjør et sted attraktivt? Det kommer an på hvem man spør. Sammenlikner vi med undersøkelsen av unge voksne og eldre i Tana finner vi eksempelvis at natur ikke slår inn som et attraktivt gode før man blir eldre (Munkejord, 2005). Andre finner også at det er store forskjeller i hva som betraktes som attraktivt, og natur både kan oppfattes som positivt ( naturens fred og ro ) og som et minus blant andre ( dersom det er mye natur og lite annet ) (Vestby, 2003). Blant ungdom i Hammerfest og Alta kan det se ut til at hensyn til jobb er det som bestemmer et steds attraktivitet. Dette er med å understreke viktigheten av at framtidige arbeidstakere tar ungdoms preferanser alvorlig. Stedene er sammensatt av ulike næringer. Disse næringene behøver ulik kompetanse og ulike typer mennesker. Disse menneskene vektlegger forskjellige preferanser eller faktorer som gjør stedet attraktivt. Derfor er trolig en av de viktigste konklusjonene i ungdomsundersøkelsen at det blir viktigere og viktigere å framskaffe kunnskap om hvilke forhold som er attraktive, og for hvem. På den måten vil både lokalsamfunn og bedrifter få bedre muligheter til å høyne ens egen attraktivitet for de grupper som er spesielt interessant å tiltrekke seg. 2.5 Yrkesmuligheter Endringer i det generelle arbeidsmarkedet I den neste figuren fremkommer ungdommens egen vurdering av hvordan de oppfattet jobbmulighetene i Alta og Hammerfest. I Alta var det i % av de spurte som vurderte jobbmulighetene som gode eller svært gode, i 2008 var denne andelen økt til 46 %. I Hammerfest var tilsvarende andeler 29 og 45 %. Det er dermed en atskillig større optimisme i begge byene angående det å skaffe seg jobb. Økningen i den positive holdningen til å bosette seg i hjembyen kan dermed i stor grad forklares ut fra ungdommens forventninger til arbeidsmarkedet. 23 Figur 2.3 Ungdom i Alta sin vurdering av jobbmuligheter 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Kvinner Menn Totalt Svært gode Gode Verken gode eller dårlige Dårlige Svært dårlige Vet ikke/har ikke tenkt så mye på det

24 24 Det var prosentvis like mange i Hammerfest og Alta som vurderte sine muligheter for jobb som dårlige eller svært dårlige i Totalt mente nå 13 % dette, hvilket tilsvarer en reduksjon i disse andelene fra Hammerfest har en reduksjon på hele 14 prosentpoeng og Alta på fem prosentpoeng. Figur 2.4 Ungdom i Hammerfest sin vurdering av jobbmuligheter 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Kvinner Menn Totalt Svært gode Gode Verken gode eller dårlige Dårlige Svært dårlige Vet ikke/har ikke tenkt så mye på det Ungdommen vurderer nå sine jobbmuligheter som bedre i dag enn for 3 år siden. På spørsmål om de mener Snøhvit har bidratt til å skape arbeidsplasser som tidligere ikke var lokalisert i de to byene, viste det seg at kun åtte og ni prosent i henholdsvis Alta og Hammerfest svarte bekreftende på det. Mennene mente dette i noe større grad enn kvinnene. Dette kan tolkes som at selv om ungdommen ikke ser en direkte effekt av utbyggingen på bredden i arbeidsmarkedet, opplever de en reduksjon i arbeidsledigheten og er generelt optimistiske med hensyn til å skaffe seg interessant arbeid i en av byene, jfr figurene over. Vet ikke andelen på dette spørsmålet er imidlertid høy og tyder på at dette er et spørsmål de nok ikke har tenkt så mye på. Tabell 2.9 Har Snøhvit skapt nye arbeidsplasser? Alta Hammerfest Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Ja 5 % 10 % 8 % 9 % 10 % 9 % Nei 52 % 36 % 45 % 44 % 33 % 39 % Vet ikke 42 % 54 % 48 % 48 % 58 % 52 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Antall Flertallet av respondentene oppga at de ikke hadde tenkt å søke jobb ved Snøhvitanlegget og de mener det kun i liten grad har blitt skapt nye arbeidsplasser. Ungdommen er likevel optimistiske med hensyn til det å skaffe seg jobb i hjembyen. De ser dermed ut til å ha en formening om at det er skapt flere arbeidsplasser innen allerede eksisterende yrker, mens bredden i arbeidsmarkedet ikke har blitt særlig større.

25 Petroleumssektoren som arbeidsplass Petroleumssektoren (olje og gassindustrien) ser ut til å øke i omfang i Finnmark de nærmeste årene. Dette vil i så fall bety at det blir behov for arbeidskraft til å fylle mange nye og ulike typer jobber både i og utenfor petroleumssektoren. I den neste tabellen fremkommer ungdommens holdning til det å jobbe i petroleumssektoren. Av tabellen ser vi at sektoren i seg selv sett under ett for begge kjønn ikke oppfattes som spesielt attraktiv å jobbe i. Kjønnsforskjellen her er imidlertid store. Mennene er i langt større grad enn kvinnene innstilt på en fremtidig jobb i petroleumssektoren. Hele 60 % av mennene i Alta og 54 % i Hammerfest kan tenke seg eller sier det er en av flere muligheter. Blant kvinnene er det henholdsvis 30 og 33 % som sier det samme. Andelen som sier bastant nei til å jobbe i sektoren er dermed langt større blant kvinnene enn mennene. Det må dermed være andre forhold ved petroleumsindustrien som kan forklare hvorfor andelen kvinner som ønsker å bosette seg i Finnmark har økt siden 2005, jamfør kapittel 2.3. Tabell 2.10 Kan du selv tenke deg en jobb i petroleumssektoren i Finnmark i fremtiden? Alta Hammerfest 18 Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Ja 6 % 29 % 16 % 9 % 13 % 11 % Nei 70 % 40 % 56 % 68 % 45 % 58 % Det er en av flere muligheter 24 % 31 % 27 % 24 % 41 % 32 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Antall Innen petroleumsindustrien er det mange forskjellig type yrker. De som kunne tenke seg en karriere der spurte vi om hva slags jobb de var interessert i. Det var relativt få som besvarte dette spørsmålet og svarene må behandles deretter. Svarene viste at det blant kvinnene var spesielt to typer jobber de fant interessante og det var innen administrasjon og som ingeniører. Mennene på sin side ønsket seg arbeid som ingeniør eller fagarbeider. De tradisjonelle kjønnsrollene opprettholdes dermed delvis. Tabell 2.11 Type jobb i petroleumsindustrien Alta Hammerfest Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Administrativt 30 % 12 % 19 % 44 % 10 % 26 % Fagarbeider 15 % 21 % 19 % 6 % 19 % 13 % Ingeniør 15 % 35 % 28 % 22 % 29 % 26 % Kjemiker 10 % 0 % 4 % 11 % 5 % 8 % Laborant 0 % 0 % 0 % 6 % 0 % 3 % Petroleumsteknisk personell 0 % 6 % 4 % 0 % 0 % 0 % Annet 30 % 26 % 28 % 11 % 38 % 26 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Antall Det viktigste funnet her er at petroleumsindustrien fremstår som attraktiv men ringvirkningene er langt viktigere. Ringvirkningene kan være nye arbeidsplasser, lavere arbeidsledighet, lettere å få interessant jobb osv.