Konjunkturbarometer. Høst 2007

Transkript

1 Konjunkturbarometer Høst 2007 SPAREBANKEN MØRE

2 Innhold INNHOLD 3 Utviklingen i Møre og Romsdal 4 Utviklingen i norsk økonomi 8 Petroleumsvirksomheten 9 Kraftforsyning 10 Møre og Romsdal 10 Primærnæringene 11 Industri og bergverksdrift 12 Bygge- og anleggsvirksomhet 13 Privat tjenesteyting 14 Offentlig tjenesteyting 15 Befolkningsutvikling og arbeidsmarked 18 Sammenfatning Møre og Romsdal

3 Utviklingen i Møre og Romsdal Sammendrag Den økonomiske utviklingen i Møre og Romsdal har, som i landet for øvrig, vært meget sterk inn i Etter flere år med høy økonomisk vekst, økte veksttakten i fastlandsøkonomien i første halvår i år ytterligere og for hele 2007 vil veksten kunne bli over 5 prosent. Vi må tilbake til 1997 for å finne en like høy vekst. Det er sterk vekst i nesten alle etterspørselskomponentene og veksten er fordelt på de fleste hovednæringene, med unntak av petroleumsutvinningen som fortsatt faller. Sysselsettingsøkningen har også vært meget sterk gjennom den første halvdelen av inneværende år, og sysselsettingsveksten ventes for hele inneværende år å bli omtrent på linje med i fjor, da landet hadde den sterkeste veksten i sysselsettingen som noen gang er registrert i nasjonalregnskapet. Det har vært spesielt sterk sysselsettingsvekst i bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, men veksten har også vært solid innen varehandel og industri. Det har parallelt vært vekst i både arbeidsstyrken og i yrkesdeltakelsen, men klart lavere enn i sysselsettingen, slik at arbeidsledigheten har falt til et nivå vi ikke har sett siden 1986, til tross for høy arbeidsinnvandring. Industriproduksjonen øker fortsatt klart, og for Møre og Romsdal ventes veksten å bli noe sterkere enn for landsgjennomsnittet i inneværende år. Dette har bl.a. sammenheng med fortsatt sterk vekst innen næringer som verkstedindustri og bygging av skip og plattformer. Byggeaktiviteten i Møre og Romsdal har holdt seg godt oppe, og det er hittil i år registrert en betydelig økning i igangsetting av nye boliger, mens igangsetting av bruksareal til annet enn boliger har gått svakt ned. Isolert sett vil avslutningen av de store utbyggingsprosjektene som gassterminalen på Aukra, diverse investeringsprosjekter på Tjeldbergodden og andre prosjekter som bl.a. Eikesundsambandet føre til en noe lavere byggeaktivitet. Produksjonsutviklingen i privat tjenesteyting er imidlertid fortsatt meget sterk, omtrent på linje med i fjor, mens veksten i offentlig tjenesteyting har tatt seg noe opp fra i fjor. Det er en sterk nedgang i antall åpnede konkurser, og veksten i skatteinnbetalingen har fortsatt med tiltakende styrke fra i fjor. Den økonomiske utvikingen har ført til en meget klar økning i sysselsettingen i fylket. Fordi arbeidsstyrken har endret seg klart mindre, gir dette en meget klar nedgang i arbeidsledigheten også i inneværende år, og nedgangen er fortsatt noe sterkere enn for landsgjennomsnittet. Folketallet i Møre og Romsdal gikk opp i året som gikk, og noe sterkere enn i året før. Veksten i folketallet ser ut til å fortsette i inneværende år og til neste år. Dette har fortsatt sammenheng med en positiv naturlig tilvekst i befolkningen og noe større netto innvandring fra utlandet, mens netto utflytting til andre regioner i Norge synes å gå litt ned. Aktivitetsveksten i økonomien ventes etter hvert å avta. En svakere økonomisk utvikling internasjonalt vil bidra til å dempe veksten i norsk økonomi. Tilstrammingen i pengepolitikken gjennom økte renter og en sterkere valutakurs tilsier også svakere vekst framover. På den annen side ventes finanspolitikken, med fortsatt sterke økninger i overføringene til kommunene, å bidra til å øke produksjonen i offentlig forvaltning gjennom økt kjøp av varer og tjenester. Det ventes en klart avdempet vekst i sysselsettingen til neste år i forhold til i år. Dette blir imidlertid motsvart av en noe lavere vekst i arbeidsstyrken, slik at ledigheten i fylket kan fortsette å gå litt ned også til neste år, men klart mindre enn i år og i fjor. Tallmaterialet som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten, er basert på oppdatert informasjon per september konjunkturbarometer 3

4 Utviklingen i norsk økonomi Hovedtrekk Veksten i norsk økonomi har vært sterk så langt i Det er ti år siden vi har sett lignende vekstrater for bruttonasjonalprodukt i Fastlands-Norge. Selv etter flere år med konjunkturoppgang tiltok veksten i første halvår. Veksten er bredt basert, med sterk vekst i de fleste underkomponenter og hoved næringer, med unntak av petroleumssektoren. Arbeidsledigheten er nå på det laveste nivået på tjue år. Samtidig er veksten i arbeids styrken sterk, som følge av arbeidsinnvandring og økt deltag else i arbeids livet, særlig fra de eldre. Dette øker den potensielle produksjonen i norsk økonomi, men gjør det også vanskeligere å vurdere kapasitetsgrensen. Økningen i antall ledige stillinger og tiltakende lønnsvekst viser at arbeidsmarkedet er svært stramt. Prisveksten, målt ved konsumprisindeksen justert for avgifter og uten energivarer, er likevel fortsatt lav, men svakt stigende. Bruttoprodukt og sysselsetting Sesongjusterte volumindekser. 2006= :01 04:03 05:01 05:03 06:01 Sysselsatte personer 06:03 07:01 07:03 08:01 08:03 09:01 BNP Fastlands-Norge 09:03 Pengepolitikken har gradvis blitt strammere i løpet av de siste to år. Rentene har steget både nominelt og reelt. Kronekursen har blitt sterkere, og bidrar til å dempe etterspørselsveksten i norsk økonomi. Finanspolitikken må nå karakteriseres som om lag konjunkturnøytral. Det er selvforsterkende effekter av veksten i privat sektor, som nå gir vekstimpulser til fastlands økonomien. De nærmeste kvartaler fremover antas disse å avta i styrke. Vi forventer også et moderat konjunkturtilbakeslag internasjonalt. Disse elementene vil dempe veksten i fastlands økonomien, og trekke veksten til litt under et trendmessig nivå. Det er nå trolig lite ledig kapasitet, selv om ferdigstilling av store investeringsprosjekter øker kapasiteten, og dermed under støtter fortsatt vekst. Vi forventer at høykonjunkturen etter hvert vil trekke opp kostnadsveksten, og dermed bidra til lavere realvekst. Den sterke veksten i norsk økonomi har ennå ikke ført til vesentlig prisvekst. Årsaken til dette er til dels høy produktivitetsvekst, samt lav og til tider negativ importprisvekst. Etter flere års konjunkturoppgang er det normalt at produktivitetsveksten dempes noe. Det vil bidra til noe høyere prisstigning fremover. Kronekursen har styrket seg den siste tiden og vil kunne styrke seg ytterligere dersom rentedifferansen overfor utlandet øker, slik vi legger til grunn. Dette vil dempe prisveksten i Norge. Mot avtagende vekst Kilde: Statistisk sentralbyrå, per september konjunkturbarometer

5 Makroøkonomiske hovedstørrelser Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår Regnskap Prognose Realøkonomi Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 4,4 6,3 3,7 3,3 Konsum i offentlig forvaltning 3,3 2,7 3,2 2,7 Bruttoinvestering i fast realkapital 7,4 7,8 6,6 4,0 Utvinning og rørtransport 4,4 6,3 9,9 9,3 Fastlands-Norge 8,0 7,6 6,0 2,5 Bedrifter 8,5 8,9 8,2 3,4 Bolig 6,5 6,8 3,1 0,5 Offentlig forvaltning 9,1 5,7 5,1 3,4 Etterspørsel fra Fastlands-Norge 1 4,7 5,6 4,0 3,0 Lagerendring 2 0,2 0,1 0,0 0,0 Eksport 1,6 2,9 4,6 2,4 Råolje og naturgass -6,5-2,5 7,4-0,4 Tradisjonelle varer 5,9 7,8 3,9 5,5 Import 8,2 8,7 6,1 5,3 Tradisjonelle varer 9,7 8,8 5,8 5,1 Bruttonasjonalprodukt 2,8 3,5 3,7 2,2 Fastlands-Norge 4,6 5,1 3,1 2,7 Arbeidsmarked Sysselsatte personer 3,1 3,1 1,3 1,1 Arbeidsledighetsrate (nivå) 3,4 2,6 2,5 2,4 Priser og lønninger Lønn per normalårsverk 4,3 5,6 5,9 5,5 Konsumprisindeksen (KPI) 2,3 0,8 2,7 1,9 KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) 0,8 1,4 1,8 2,0 Eksportpris tradisjonelle varer 11,7 3,6-6,0-3,6 Importpris tradisjonelle varer 4,7 4,4-3,2-0,8 Boligpris 12,9 13,3 4,5 1,1 MEMO: Husholdningenes sparerate (nivå) 1,3 0,0 2,0 2,7 Pengemarkedsrente (nivå) 3,1 4,8 5,5 5,5 Utlånsrente, banker (nivå) 3 4,3 5,5 6,3 6,5 Råoljepris i kroner (nivå) Eksportmarkedsindikator 8,2 6,8 3,9 4,4 Importveid kronekurs (44 land) 4 0,6-1,2-1,7 0,3 1) Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge. 2) Endring i lagerendring i prosent av BNP. 3) Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner. 4) Positivt fortegn innebærer en redusert internasjonal verdi av norske kroner. Eksport. Sesongjusterte volumindekser 2006= :01 04:03 05:01 Eksport i alt 05:03 06:01 06:03 07:01 07:03 08:01 Tradisjonelle varer Kilde: Statistisk sentralbyrå, per september :03 09:01 09:03 Tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser at eksporten av tradisjonelle varer var tilnærmet uendret fra 1. til 2. kvartal, dette representerer en nedgang fra den sterke veks ten kvartalet før, når det korrigeres for normale sesong variasjoner. Nedgangen i eksportveksten kan tilskrives redusert eksport av viktige varer som fisk, fiskeriprodukter og ulike rå varer. Eksporten av elektrisk kraft utgjør en betydelig mindre andel, men har på grunn av meget sterk vekst de to siste kvartaler, bidratt vesentlig til veksten i samlet eksport av tradi sjonelle varer. Eksporten totalt gikk svakt ned, med 0,5 prosent. Dette kan i hovedsak føres tilbake til en nedgang i eksporten av råolje og naturgass på over 6 prosent. En økning i eksporten av tjenester gjør at utslaget på totaleksporten dempes. Prisene på tradisjonelle eksportvarer steg i 2. kvartal, etter å ha sunket i 1. kvartal. Metallprisene fortsetter å stige, men viser en klar avdemping i forhold til utviklingen gjennom fjoråret, da prisen steg med hele 50 prosent. Sterk prisvekst på råolje og naturgass bidro til at prisene på samlet eksport steg med 3,3 prosent i 2. kvartal. Vi legger til grunn at eksportveksten av tradisjonelle varer vil holde seg sterk ut året, med en årsvekst på i underkant av 8 prosent. Neste år reduseres veksten til om lag 4 prosent, som følge av lavere eksportmarkedsvekst og en normalisering i eksporten av elektrisitet. Fra 2009 og ut prognoseperioden vil den internasjonale konjunkturutviklingen igjen bidra til økende eksportvekst. Eksporten av olje og naturgass vil øke sterkt til neste år, deretter ventes en svak nedgang. Eksportvekst Tradisjonelle varer. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Økonomisk analyser 4/06 Moderat internasjonal nedgang Det er fortsatt høy vekst i verdensøkonomien. Spesielt gjelder dette for Kina og India, men også for en del andre asiatiske land, Latin-Amerika og Øst-Europa. Amerikansk økonomi er imidlertid inne i en nedgangskonjunktur. Dette kom først til syne i boligmarkedet, men det er nå også klare tegn til avdemping i husholdningenes forbruk. Fremover venter vi derfor at veksten også dempes internasjonalt. De internasjonale finansmarkedene var i sommer preget av uro knyttet til det amerikanske boligmarkedet. De realøkonomiske konsekvensene av dette er fremdeles usikre. Stabil vekst i offentlig etterspørsel Konsumet i offentlig forvaltning økte med drøyt 2 prosent i første halvår i 2007, sammenlignet med samme periode året før, i følge (KNR). Brutto investeringene i offentlig forvaltning viser en vekst på om lag 5 prosent i første halvår, sammenlignet med første halvår i fjor, dersom en holder kjøp av fregatter utenom. På bakgrunn av de moderate konsumtall i første halvår, anslår vi veksten i samlet konsum i offentlig forvaltning i 2007 til 2,7. Våre anslag for finanspolitikken for årene gir en ganske stabil vekst i kjøp av varer og tjenester i offentlig forvaltning, som ligger nær en antatt trendmessig vekst i norsk økonomi. Vi legger til grunn samlede uendrede reelle skattesatser konjunkturbarometer 5

6 Oljekorrigert budsjettunderskudd i årene fremover. Anslagene innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet kan bli noe mindre enn 4 prosent av Statens pensjonsfond Utland, både i inneværende år og i årene fremover. Gjennomsnittlige innskudds- og utlånsrenter i private banker og pengemarkedsrente I prosent Moderat pengepolitisk innstramning Norges Bank skal fastsette renten på bakgrunn av en avveining mellom å stabilisere inflasjonen, valutakursen og utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Den lave prisstigningen de siste årene kan i stor grad betraktes som et tilbudssjokk gjennom til dels fallende importpriser og høy produktivitetsvekst. Dette kan føre til en situasjon hvor prisstigningen er lav samtidig som kapasitetsutnyttelsen er høy. Norges bank må da foreta en avveining mellom to motstridende mål. I tillegg må rentens virkning på valutakursen tas i betraktning. Siden juli 2005 har Norges Bank økt styringsrenten gradvis den var 5 prosent i november Pengemarkedsrenten har fulgt styringsrenten med et lite påslag. Dette har over tid ligget i underkant av 0,25 prosentpoeng. Ved utgangen av august lå 3 måneders pengemarkedsrente på 5,2 prosent. Pengemarkedsrenten er forventet å stige til 5,5 prosent, i løpet av året, for å så stabilisere seg rundt dette nivået. Dette innebærer én renteøkning til når vi legger til grunn et påslag på 0,25 prosentpoeng i forhold til styringsrenten. Vårt anslag er på linje med det som er priset inn i pengemarkedet. Den siste renteøkningen i denne omgang er forventet å komme i begynnelsen av Med et normalt påslag på styringsrenten forventer vi at utlånsrenten vil komme opp i 6,5 prosent i 2009 og Den innenlandske kredittveksten, målt ved 12-månedersveksten i publikums bruttogjeld (K2), har vært høy den siste tiden. Husholdningenes kredittvekst er høyere enn veksten i inntektene, og husholdningenes bruttogjeld som andel av inntektene øker fortsatt. Den europeiske sentralbanken økte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4 prosent i juni i år. Vi legger til grunn at det ikke kommer ytterligere renteøkninger i 2007 og ut prognoseperioden. Våre anslag innebærer at renteforskjellen mellom euroområdet og Norge vil øke til ett prosentpoeng i løpet av 2007, og nå 1,25 prosentpoeng i begynnelsen av Med en slik rentedifferanse anslår vi at kronen vil styrkes, og holde seg sterk i hele prognoseperioden. Utover høsten antar vi at eurokursen vil ligge rundt 7,90, slik at årsgjennomsnittet for 2007 blir om lag 8,05 kroner per euro. Vi antar videre at eurokursen vil komme ned til 7,85 kroner per euro fra våren Den importveide valutakursen vil ligge på samme nivå ut prognoseperioden som i begynnelsen av august :01 04:03 05:01 Innskuddsrente 05:03 06:01 06:03 07:01 07:03 Pengemarkedsrente 08:01 Kilde: Statistisk sentralbyrå, per september 2007 Vedvarende høy konsumvekst 08:03 09:01 09:03 Utlånsrente Den sterke konsumveksten gjennom de siste år, som må sees i lys av høy underliggende inntektsvekst og et kraftig fall i realrente siden 2002, har fortsatt så langt i Sesongjusterte KNR-tall viser at konsumet i husholdninger og ideelle organisasjoner steg med 0,9 prosent fra 1. til 2. kvartal i år, etter en oppgang på hele 3 prosent kvartalet før. Sammenligner vi første halvår i år med først halvår i fjor, steg husholdningenes konsum med nær 6,5 prosent. På årsbasis venter vi nå en konsumvekst på 6,3 prosent i år, om lag 2 prosentpoeng høyere enn i Vi må tilbake til konjunkturoppgangen på midten av 1990-tallet for å finne tilsvarende volumvekst. Konsum Sesongjusterte volumindekser. 2006= :01 04:03 05:01 05:03 Offentlig konsum 06:01 06:03 07:01 07:03 08:01 Kilde: Statistisk sentralbyrå, per september :03 09:01 09:03 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Veksten i husholdningenes disponible realinntekter anslås å bli rundt 5,5 prosent i år og neste år, og rundt 4 prosent ut prognoseperioden. Denne utviklingen kommer som følge av sterk vekst i lønns- og næringsinntekter og offentlige stønader. Samtidig trekker en relativt lav konsumprisvekst realinntektsveksten i husholdningene opp. Husholdningene antas å øke sin gjeld i forhold til sine fordringer. Realrenten etter skatt antas å bli vel 3 prosent i år, for så å synke til knappe 2,5 prosent i perioden Alt i alt gir inntekts- og renteutviklingen en årlig vekst i konsumet på mellom 3 og 4 prosent de nærmeste årene. Husholdningenes disponible realinntekter. Prosentvis vekst fra året før Disponibel realinntekt inkl. aksjeutbytte -4,3 5,3 5,7 3,9 ekskl. aksjeutbytte 2,6 5,4 3,5 3,5 Konsumvekst i husholdninger Realinntekt 6 konjunkturbarometer

7 Industriinvesteringer Spareraten sank til et historisk sett lavt nivå på 1,4 prosent i 2006, fra et nivå på nær 9 prosent året før. Skattemessige tilpasninger til gjeninnføringen av skatt på aksjeutbytte, forklarer denne utviklingen. Våre anslag innebærer at spareraten i år synker ytterligere, til nær null, og at den deretter stiger til noe over 3 prosent i Sterk realinntektsvekst, lave realrenter og vekst i realprisene på boliger i annenhåndsmarkedet har ført til kraftig vekst i boliginvesteringene siden slutten av Sammenlignet med første halvår i fjor steg boliginvesteringene med 7,5 prosent i første halvår i år. Vi venter nå at boliginvesteringene vil øke med rundt 6,5 prosent i år, for å så flate ut og etter hvert gå litt ned. Bruktboligprisene ventes å øke med rundt 13 prosent i år. Deretter vil prisveksten synke og nesten stoppe opp mot slutten av prognoseperioden. Betydelig investeringsvekst Bedriftene i Fastlands-Norge fortsetter å øke sine investeringer. Sesongjusterte tall fra KNR viser en økning i bruttoinvesteringene i fastlandsnæringene på nær 3 prosent, fra 1. til 2. kvartal i år. Fra 2003 til 2006 har disse investeringene økt med nær 30 prosent. Investeringene i industri og bergverk steg med nær 12 prosent fra 1. til 2. kvartal. Innenfor tjenester var det en liten nedgang i 2. kvartal, men en sterk vekst kvartalene før bidro til at investeringsnivået lå nesten 7 prosent høyere enn det samme kvartalet året før. Bruttoinvesteringer i fast realkapital Sesongjusterte volumindekser. 2005= fra 2006 til På etterspørselssiden er det sterk vekst i innenlandsk etterspørsel til konsum og investeringer samt i eksporten av tradisjonelle varer. Vi legger til grunn en avdemping i vekstratene til norsk økonomi de nærmeste kvartaler. De faktorer som forventes å bidra til dette er lavere etterspørselsvekst fra husholdningene, uendrede og etter hvert fallende boliginvesteringer samt svakere markedsutsikter for norsk eksport av både varer og tjenester fra fastlandsøkonomien. Dette vil bidra til at veksttakten i fastlandsøkonomien faller fra om lag 5 prosent i 2007 til om lag 3 prosent i BNP Fastlands-Norge Avvik fra beregnet trend i prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå, per september 2007 Sterk vekst i oljeinvesteringene bidrar til å holde veksten i industriproduksjonen oppe, selv med en konjunkturnedgang internasjonalt. Veksten anslås å bli klart avdempet i 2008, men veksttakten i fastlandsøkonomien blir likevel relativt høy, sett i et lengre perspektiv. Kapasitetsgrensen i norsk økonomi, målt ved arbeidsledigheten, tilsier en mer dempet vekst fremover. Det vil være tilfellet selv om en legger til grunn en relativt høy arbeidsinnvandring. Vekst i BNP Fastlands-Norge 2008 Oljeinvesteringer :01 04:03 05:01 05:03 Oljevirksomhet 06:01 06:03 07:01 07:03 08:01 Fastlands-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå, per september :03 09:01 09:03 Investeringstellingen indikerer en vekst i både industri- og kraftsektoren på mellom 15 og 20 prosent i år og neste år. I 2009 og 2010 reduseres investeringsveksten i industrien til rundt 5 prosent. I tjenestenæringene vil investeringene reduseres noe fremover. For fastlandsnæringene samlet anslår vi en investeringsvekst på 8-9 prosent i år og neste år, og at denne mer enn halveres i 2009 og Dette innebærer at investeringsnivået i fastlandsnæringene generelt og industrien spesielt, vil ligge meget høyt i prognoseperioden. Sterk produksjonsvekst i fastlandsøkonomien Veksten i BNP Fastlands-Norge har tiltatt så langt i Det er spesielt vareproduksjon utenom industri og spesielt bygg og anlegg og kraftproduksjon som har hatt sterk vekst, men veksten er bredt basert. Selv med en relativt moderat vekst gjennom andre halvår i år, kan årsveksten bli over 5 prosent Redusert sysselsettingsvekst, men likevel fortsatt lav ledighet I første halvår i år har sysselsettingen i følge sesongjusterte KNR-tall økt med hele 4,2 prosent, regnet som årlig rate. Det har vært spesielt sterk sysselsettingsvekst i bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Det var også solid vekst innen varehandel og industri. Arbeidsinnvandrerne, som kom etter utvidelsen av EU i 2004, har nok i stor grad blitt sysselsatt i disse næringene, og har således bidratt til å dekke det økte arbeidskraftsbehovet i norsk næringsliv. I tillegg har yrkesdeltakelsen blant nordmenn økt betraktelig de siste årene. Økningen har vært sterkest blant de eldre, særlig blant eldre kvinner. Veksten i befolkningen og arbeidsstyrken vil trolig fortsette fremover, men neppe i samme tempo. I våre prognoser øker arbeidsstyrken med person fra 2007 til 2010, og den gjennomsnittlige yrkesandelen øker svakt. Presset i arbeidsmarkedet vil gi mer marginale grupper en mulighet til å knytte seg tettere til arbeidslivet. Målt som årlig gjennomsnitt anslår vi ledigheten, målt ved SSBs arbeidskraftsundersøkelse, til 2,6 prosent i Vi forventer Sysselset tingsvekst konjunkturbarometer 7

8 Siden tidlig i 2002 har investeringsvolumet i utvinning og rørtransport vist en stigende tendens. Etter en relativt sterk vekst gjennom 2004 og 2005, avtok veksten noe gjennom Foreløpige tall fra KNR indikerer at volumveksten tok seg noe opp igjen gjennom først halvår i år. Sammenlignet med første halvår i fjor lå investeringsnivået vel 6 prosent høyere. Mens investeringer i leting, produksjonsboring og plattformer tok seg kraftig opp, sank investeringene i landanlegg og rørtransport. Vi legger til grunn at oljeinvesteringene fortsetter å vokse om lag i samme tempo gjennom resten av inneværende år, for så å øke ytterligere til rundt 10 prosent årlig i resten av prognoseperioden. Arbeidsledighet Lønnsvekst en klart lavere sysselsettingsvekst fremover, sammenlignet med 2006 og Siden veksten i arbeidsstyrken trolig også vil avta, holder imidlertid ledigheten seg om lag uendret fra 2007 til I prognosene anslår vi at årsgjennomsnittet for ledigheten kommer ned i 2,4 prosent i Vi må tilbake til 1980 for å finne et lavere årlig gjennomsnitt for ledigheten. Høy lønnsvekst fremover, og utsikter til noe høyere inflasjon Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet viser en vekst i lønn per normalårsverk på 5,8 prosent fra første halvår i fjor til første halvår i år. I denne perioden har det vært hovedoppgjør i de toårige tariffavtalene, og tarifftilleggene blir da som regel større enn når det er mellomoppgjør. I årets mellomoppgjør ble tilleggene mer moderate, slik at vi forventer en nedgang i lønnsveksten målt fra andre halvår i fjor til andre halvår i år. Lønnsveksten fra 2006 til 2007 anslås til 5,6 prosent. Den økte lønnsveksten hittil i år kan i hovedsak føres tilbake til en betydelig økning i bonusutbetalinger i 1. kvartal. Vi anslår om lag samme lønnsvekst i perioden som i Men veksten i lønn per normalårsverk anslås til 5,9 prosent i I 2009 anslås lønnsveksten til 5,5 prosent, noe lavere enn året før, da det er et mellomoppgjør. Våre anslag innebærer en samlet reallønnsøkning på 35 prosent fra 2000 til Til tross for høy kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi er den underliggende prisstigningen på konsumvarer meget lav. Etter en viss økning gjennom høsten i fjor og vinteren i år, har 12-månedersveksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) ligget tilnærmet stabilt. Målt ved denne måten har prisstigningen i mer enn fire år vært mellom 0 og 1,5 prosent, og dermed klart under Norges Banks mål. Vi anslår veksten i KPI-JAE som årsgjennomsnitt til 1,4 prosent i år, som deretter ventes å øke gradvis gjennom de neste årene. I 2010 anslås inflasjonen til 2,3 prosent. Det er mange faktorer som har bidratt til den lave underliggende prisveksten de fem siste årene. Økt import fra lavkostland, noe sterkere krone og et lavt inflasjonsnivå globalt, har bidratt til lav prisvekst på importerte konsumvarer. Relativt lav vekst i lønnskostnader per time samt høy produktivitet har bidratt til at også prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har vært lav, så lenge en holder energivarer utenom. Høyere underliggende prisvekst og en økning i elektrisitetsprisene bidrar til at den samlede prisstigningen ventelig tar seg kraftig opp neste år, og KPI-veksten for 2008 og anslås til 2,7 prosent. I 2009 og 2010 legges det til grunn at energiprisene samlet sett endres i tråd med den generelle prisstigningen. Veksten i KPI blir dermed tilnærmet den samme som for KPI-JAE. Petroleumsvirksomheten Med ferdigstillingen av Ormen Langes landandlegg på Nyhamna, synker petroleumsnæringens investeringsaktivitet i fylket markant. Fremdeles vil landanlegget være under utvikling, men på et vesentlig lavere nivå. Den gjenværende sysselsettingen på anlegget vil derfor i høy grad kategoriseres som utvinning, nå som anlegget er kommet i drift. Spotprisen på Brent Blend steg fra noe over 50 dollar per fat i begynnelsen av januar i år, til i overkant av 79 dollar i midten av juli. Siden har oljeprisen falt, og lå i begynnelsen av september rundt 75 dollar. Gjennomsnittlig pris over årets første åtte måneder har vært noe over 65 dollar fatet. Det tilsvarer årsgjennomsnittet i Flere forhold har bidratt til stigende oljepris gjennom året. For det første ble det kaldere vær på den nordlige halvkule utover i 1. kvartal, noe som førte til økt etterspørsel etter fyringsolje. Dessuten vedtok OPEC å redusere produksjonen med 0,5 millioner fat per dag, fra og med februar i år, etter reduksjonen på 1,2 millioner fat i november I tillegg har etterspørselen etter bensin som vanlig vært høy i sommerhalvåret, først og fremst på grunn av sommersesongen for bilkjøring i USA. International Energy Agency (IEA) forventer at oljeetterspørselen vil øke med 2,2 millioner fat per dag fra 2007 til 2008, som er en klar økning fra tidligere anslag. Samtidig anslår IEA at produksjonen utenfor OPEC går opp med 1 million fat per dag, en klar nedgang fra tidligere anslag. I tråd med våre antakelser om veksten i internasjonal økonomi, har vi også et mer pessimistisk syn på etterspørselen etter oljerelaterte produkter. På denne bakgrunn legger vi til grunn at oljeprisen faller gradvis, til 60 dollar fatet tidlig i Dette er noe lavere enn det som prises inn i fremtidsmarkedet for olje, og i tråd med våre forutsetninger om noe lavere vekst i internasjonal økonomi. En slik utvikling er trolig likevel betinget av at OPEC øker produksjonen fremover. Fra høsten 2009 forutsetter vi at oljeprisen øker noe, i tråd med at internasjonale konjunkturer tar seg opp igjen, til om lag 66 dollar fatet mot slutten av Innvestering 8 konjunkturbarometer

9 Produksjon 2008 Riggkapasiteten har så langt begrenset oljeselskapenes leteaktivitet. Leteviljen stimuleres av en forventet høy oljepris i lang tid fremover, og at det fremdeles er mange lovende gjenstående letearealer. Dette bekreftes av SSBs investeringstelling. Letingen vil ventelig øke klart etter hvert som riggkapasiteten tiltar. Investeringer i felt ventes også å øke klart fremover. I stor grad gjelder dette investeringer tilknyttet utvinning av haleproduksjonen på eksisterende felt, som er klart lønnsomme med dagens oljepris. Nye funn i nærheten av eksisterende felt ventes også å bidra til å øke investeringer tilknyttet eksisterende infrastruktur. Vega, Tyrihans, Goliat, Skarv/Idun og Troll Fase 3 er blant de største nye felt, som helt eller delvis ventes å bli bygd ut i løpet av prognoseperioden. Flere mindre feltutbygginger vil trolig også bli satt i gang. Det er ingen tegn til nye landanlegg av betydning som kan forhindre et markant fall i landinvesteringene, når anleggene på Nyhamna og Melkeøya ferdigstilles i år. Investeringer tilknyttet rørtransport antas også å falle gjennom inneværende år og neste år, men vil øke igjen utover i prognoseperioden. Et nytt rørprosjekt til EU kan trekke opp aktiviteten ytterligere. Et slikt prosjekt kan alene øke investeringene i rørtransport med mellom 10 og 22 milliarder kroner, avhengig av trasévalget. Nylig publisert informasjon tyder imidlertid på at dette prosjektet vil bli utsatt. KNR-tallene viser at utvinningen av olje og gass i første halvår i år ble 6 prosent lavere enn i tilsvarende periode i Mens gassproduksjonen holdt seg om lag uendret, sank oljeutvinningen med nær 8 prosent. Vi legger til grunn at nedgangen i utvinningen av olje etter hvert stopper opp, for å så øke noe igjen i Selv om haleproduksjonen av olje øker, og det settes i gang utvinning på nye felt, tror vi ikke dette er tilstrekkelig til å motvirke den ventede produksjonsnedgangen på de store, modne feltene i årene deretter. Oljeutvinningen antas derfor å synke i både 2009 og Samlet sett antas petroleumsproduksjonen å falle med noe over 4 prosent i år, for å så øke med nær 7 prosent neste år. Dette utvinningsnivået antas så å holde seg gjennom 2009 og 2010, hvor gassutvinningen vil utgjøre en stadig større andel av petroleumsutvinningen. Spesielt med hensyn til Møre og Romsdal vil ferdigstillingen av Ormen Langes landandlegg på Nyhamna redusere petroleumsnæringens investeringsaktivitet i fylket markant. Frem deles vil landanlegget være under utvikling, men på et vesentlig lavere nivå. Den gjenværende sysselsettingen på anlegget vil derfor i høy grad kategoriseres som utvinning nå som anlegget er kommet i drift. Kraftforsyning Store nedbørsmengder i sommer gir høy produksjon og lave priser i år. Kraftforbruket utenom kraftkrevende industri er rekordhøy, mens kraftkrevende industri bruker mindre kraft enn i fjor. Investeringene i kraftbransjen øker kraftig, og vil ligge på et høyt nivå fremover. Rekordhøy produksjon av kraft Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) foreløpige tall fra korttidsstatistikken steg produksjonen med knappe 9 prosent, til rett over TWh, når vi sammenligner kraftproduksjonen i Norge i årets 9 første måneder med tilsvarende periode i Tilsvarende tall for Møre og Romsdal for årets første 8 måneder, viser at produksjonen steg med over 9 prosent, ifølge SSBs månedlige elektrisitetsstatistikk. Eksporten av kraft var i august på det høyeste nivået som noensinne er registrert. Det samme gjelder for nettoeksporten. Forbruket av strøm innenfor kraftkrevende industri var i august i år 1,2 prosent lavere enn i samme måned året før. Forbruket til husholdninger, tjenesteytende sektor og industri utenom kraftkrevende industri, steg imidlertid med 15,4 prosent. Det høyeste nivået som er registrert noensinne. Dette må sees i sammenheng med høy økonomisk aktivitet og lave strømpriser. Ved utgangen av oktober har fyllingsgraden normalt ligget i underkant av 90 prosent de siste årene. I uke 42 i år var den oppe i over 90 prosent. Møre og Romsdal, Trøndelag og Nord-Norge utgjør ett statistikkområde, og fyllingsgraden lå her i uke 43 over 92 prosent, mens normalen ligger på drøye 88 prosent. I fjor lå tilsvarende fyllingsgrad på under 70 prosent. Strømprisene for husholdningene har sunket betraktelig gjennom inneværende år. I 3.kvartal i år var prisen for de som har standard variabel pris 19,5 øre/kwh ekskl. avgifter og nettleie. For husholdningene totalt lå prisen på 17,65 øre/kwh. Dette er det laveste nivået siden 3.kvartal Prisene for de med variabel pris gikk ned med over 10 prosent i 3.kvartal i forhold til kvartalet før, og over 50 prosent målt fra 3.kvartal i fjor. Inklusive avgifter og nettleie var strømprisen for husholdningene 61,8 øre/kwh. Dette representerer en nedgang på over 10 prosent i forhold til kvartalet før, og nær 35 prosent nedgang i forhold til det samme kvartalet i fjor. Gjennomsnittlig pris for tjenesteytende næringer var 16,3 øre/kwh, eksklusive avgifter og nettleie. Nedgangen i forhold til kvartalet før var nesten 30 prosent, mens i forhold til året før var nedgangen over 60 prosent. Industrien utenom kraftintensive næringer måtte betale 16,7 øre/kwh en nedgang på nesten 20 prosent fra kvartalet før mens nedgangen var omtrent 45 prosent målt fra samme kvartal året før. Kraftkrevende industri har i hovedsak fremdeles eldre kraftpriskontrakter, og disse lå i 3.kvartal på 16,5 øre/kwh. Dette er en økning på nesten 6 prosent fra 2. kvartal, og 36 prosent de siste tolv måneder. Produksjon 2007 Vi legger til grunn at høye fyllingsgrader gir høy produksjon i resten av året. Vi venter en økning i kraftproduksjon i år på konjunkturbarometer 9

10 Investering 2007 Jordbruksproduksjon nesten 9 prosent i forhold til i fjor, og en normalisering til neste år slik at produksjonen går ned med 4 prosent i forhold til Strømprisene for husholdningene (inkl. nettleie og avgifter) ventes å ligge 20 prosent lavere i år enn i fjor. Til neste år vil normaliseringen av produksjonen trekke prisene opp igjen med omtrent 25 prosent. SSBs investeringsstatistikk indikerer at investeringene i kraftforsyningen blir 26 prosent høyere i 2007 enn i 2006, målt i løpende priser. Investeringene vil da ligge på et historisk høyt nivå. Bruttoprodukt i kraftforsyning Sesongjusterte volumindekser, 2004= :01 04:02 04:03 04:04 05:01 05:02 05:03 05:04 06:01 06:02 06:03 06:04 Kilde: Statistisk sentralbyrå Møre og Romsdal Primærnæringene 07:01 07:02 Utviklingen hittil i år viser en økning både i fangst og førstehåndsverdi av fisk fra norske fartøy og fra oppdrett. Kjøttproduksjonen har hittil i år vært lavere enn samme periode i fjor. Det ligger an til økt bruttoprodukt i primærnæringene både i år og neste år. Antall sysselsatt i næringene ventes å gå ned. Ifølge sesongjusterte tall fra KNR steg bruttoproduktet i jordbruk og skogbruk med 3,7 prosent fra 1. til 2. kvartal i år, mot en vekst på 1,6 prosent i kvartalet før. Bruttoproduktet i fiske, fangst og fiskeoppdrett sank derimot fra 1. til 2. kvartal, mot en vekst på 0,6 prosent kvartalet før. Dette representerer en klar nedgang fra den sterke veksten fra 3. til 4.kvartal i fjor, som var nesten 25 prosent. I følge foreløpige tall fra fiskeristatistikken steg leveringen av fisk og skalldyr fra norske fartøy med 6 prosent i 1. halvår i år i forhold til 1.halvår i Førstehåndsverdien utgjorde 6,6 milliarder kroner i 1. halvår i Det er en økning på 12 prosent fra den samme perioden i fjor. Verdiøkningen skyldes i stor grad en prisøkning på torsk. I den andre retningen trekker en nedgang i prisen på sild. Førstehåndsverdien av laks og ørret fra norsk fiskeoppdrett steg med hele 26 prosent fra 2005 til Dette var en ny rekord med klar margin. Oppgangen kan i stor grad tilskrives økt verdi av solgt laks. Totalt ble det solgt litt over tonn laks, som er det høyeste salgsvolumet som noen gang er registrert. Det ble også solgt mer ørret i 2006 enn året før, etter tre år på rad med nedgang. Møre og Romsdal er det tredje største oppdrettsfylke på laks og ørret. Fra januar til september ble det eksportert fisk (inkl. oppdrett) for 6,1 milliarder kroner fra Møre og Romsdal. Dette utgjør litt over en fjerdedel av Norges totale fiskeeksport i denne perioden. Produksjonen av kjøtt sank på landsbasis i første halvår i år, sammenlignet med samme periode i fjor. En nedgang i produksjonen av storfe og svin bidro til nedgangen, mens en økning i produksjonen av fjørfekjøtt dempet nedgangen. Storfe står for størsteparten av produksjonen i Møre og Romsdal På landsbasis forventer vi at bruttoproduktet for primærnæringene øker i Utviklingen innen fiske og fangst ser ut til å bli noe svakere enn utviklingen innen jordbruk og skogbruk, mens fiskeoppdrett ser ut til å få en klar vekst. I Møre og Romsdal er innslaget av fiske og fangst samt fiskeoppdrett høyere enn landsgjennomsnittet. Utviklingen i bruttoproduktet kan derfor bli noe sterkere enn for landsgjennomsnittet. Det er ventet at bruttoproduktet for primærnæringene kan øke de neste to årene, men med en mer avdempet utvikling enn i år. Vi ser da for oss en utvikling i Møre og Romsdal på linje med landsgjennomsnittet. Bruttoprodukt i primærnæringene. Volumindekser Årsgjennomsnitt. 2002= Jordbruk Kilde: Statistisk sentralbyrå Fiske Oppdrett Sysselsettingen i primærnæringene viser fortsatt nedgang Sysselsettingen i primærnæringene har falt gjennom en årrekke. Denne tendensen fortsatte de to første kvartaler i Fylkesfordelt nasjonalregnskap viser at over 20 prosent av landets sysselsatte innen fiske, fangst og oppdrett arbeider i Møre og Romsdal. Det er ventet en sysselsettingsnedgang innen fiske og fangst i år, men anslagene for fiskeoppdrett trekker noe opp. Det sterke innslaget av fiske og oppdrett i Møre og Romsdal innebærer at det ligger an til en svakere nedgang i sysselsettingen i Møre og Romsdal sammenlignet med landsgjennomsnittet i inneværende år. Sysselsettingen i primærnæringene antas å gå ned også de kommende år. Hvis sysselsettingsnedgangen innen fiske og Priser fiskeoppdrett Brutto produksjon Sysselsetting 10 konjunkturbarometer

11 fangst fortsetter i samme takt som i år vil sysselsettings utvik lingen i Møre og Romsdal bli litt svakere enn i landet sett under ett. Sysselsatte personer i primærnæringene. Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2006= Møre og Romsdal Kilde: Statistisk sentralbyrå, per september 2007 Industri og bergverksdrift Hele landet I 2007 ventes økt industriproduksjon i landet som helhet, men veksten ventes å dempes noe i 2008 og I Møre og Romsdal vil produksjonen og sysselsettingen innen industrien i år trolig øke noe mer enn for landet som helhet. Utviklingen i industriinvesteringene i Møre og Romsdal falt noe i fjor etter at de store utbyggingene som på Sunndal ble ferdigstilt. Industriinvesteringene ventes imidlertid å ta seg opp igjen både i år og til neste år. Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer kartlegger industri ledernes vurderinger av konjunktursituasjonen og utsiktene fremover. I undersøkelsen fra 2. kvartal ble det påpekt at kapasitetsvansker og mangel på kvalifisert arbeidskraft nå utgjør betydelige flaskehalser innenfor deler av industrien. Konjunkturbarometeret for industrien viser betydelig vekst i produksjonsvolum og sysselsetting. Samtidig synes også antall arbeidsmåneder som dekkes av ordrebeholdningen, å være noe høyere enn på samme tid i fjor. Økt ordretilgang i hjemme- og eksportmarkedet er årsak til dette og fører også til en styrking av markedsprisene. Ressursknapphet utgjør fortsatt en stor utfordring i industrien. Utstrakt bruk av utenlandsk arbeidskraft samt bortsetting av produksjon er to virkemidler som anvendes for å bøte på dette problemet. På årsbasis ventes industriproduksjonen å øke også i år, mens det til neste år ventes en avdempet vekst. Blant annet vil svakere vekst internasjonalt bidra til at eksporten av tradisjonelle varer vil vokse mindre i 2008 sammenlignet med En styrking av kronekursen vil kunne bidra i samme retning. Industriproduksjonen i Møre og Romsdal påvirkes av de samme faktorene som for landet som helhet. De viktigste næringene for fylket er imidlertid skip og plattformer, verkstedsindustrien samt produksjon av vareinnsats og investeringsvarer. Disse næringene forventes å utvikle seg svakere til neste år enn i år, mens produksjon av treforedlingsprodukter, kjemiske råvarer og metaller ventes å utvikle seg noe bedre. Bruttoprodukt i industri og bergverk Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2006= 105 Produksjon Produksjon 2007 Fortsatt klar vekst i industriproduksjonen Flere års vekst i industriproduksjonen fortsetter inn i Bruttoproduktet i industrien økte i volum med 3,9 prosent for landet som helhet i Foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser at bruttoproduktet i industrien økte med 4,9 prosent i første halvår i år sammenliknet med samme periode i fjor Møre og Romsdal Hele landet Kilde: Statistisk sentralbyrå per september 2007 Sesongjusterte KNR-tall viser at bruttoproduktet i industrien vokste med 0,8 prosent fra 1. til 2. kvartal i år, mens tilsvarende vekst var 0,4 prosent kvartalet før. Det er klar forskjell i utviklingen for de forskjellige industrinæringene: Veksten er størst innen bygging av skip og oljeplattformer og produksjon av verkstedsprodukter. Bruttoproduktet innen treforedling og metallindustrien viser imidlertid en negativ utvikling inn i Veksten i norsk økonomi har fortsatt i høyt tempo så langt i 2007, og vi må ti år tilbake for å finne liknende vekstrater i BNP for Fastlands-Norge. Høy innenlandsk etterspørsel trekker utviklingen innen industrien opp. I tillegg har eksporten av tradisjonelle varer holdt seg godt oppe, noe som har trukket opp bruttoproduktet i deler av industrien. Vekst i industrisysselsettingen Etter flere år med svak utvikling i industrisysselsettingen, steg industrisysselsettingen i fjor. An slagene for inneværende år indikerer ytterligere sysselsettingsvekst i industrien. Ifølge sesongjusterte KNR-tall økte sysselsettingen med 0,6 prosent fra 1. til 2. kvartal i år, mens tilsvarende vekst var på 1,2 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Syssel settingsveksten i industrien fra 2. kvartal 2006 til 2. kvartal 2007 var på hele 3,7 prosent. På grunn av den ventede internasjonale avmatningen forventes en mer moderat syssel settingsutvikling i industrien til neste år. Veksten i industrisysselsettingen har vært noe sterkere i Møre og Romsdal enn i landet som helhet, i og med at veksten i sysselsettingen har vært sterk i de industrinæringene som Sysselsetting 2007 konjunkturbarometer 11

12 Sysselsetting er viktigst for fylket. Til neste år og for 2009 ventes en liten nedgang i sysselsettingen i industrien i Møre og Romsdal, men omtrent som i landet for øvrig. Bygge- og anleggsvirksomhet Sysselsatte i industri og bergverk Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2006= Aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen viser oppgang. For landet som helhet har det vært en økning i igangsettingen av nye boliger, som følge av sterk vekst i andre bygg og næringsbygg. I Møre og Romsdal var utviklingen sterkere enn landsgjennomsnittet, som en følge av sterk vekst i boliger Møre og Romsdal Hele landet Kilde: Statistisk sentralbyrå per september 2007 Bruttoproduktet i bygge- og anleggssektoren steg med om lag 6 prosent i 1. halvår i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Korrigert for normale sesongvariasjoner steg bruttoproduktet med 0,1 prosent fra 1. til 2. kvartal, mot en økning på 2,9 prosent kvartalet før. Industriinvesteringene øker noe i Møre og Romsdal Bruttoinvesteringene i industrien økte med om lag 12 prosent i 2006, og KNR viser at investeringene var klart høyere i 1. halvår 2007 enn i 1. halvår året før. Anslag viser at industriinvesteringene ventes å øke noe mer både i år og til neste år, sammenliknet med Den totale produksjonen innenfor bygge- og anleggsvirksomhet i Norge steg med 6,3 prosent fra 2.kvartal i 2006 til 2.kvartal i år, i følge SSBs produksjonsindeks. Produksjonsveksten var størst innenfor anleggsvirksomhet, men det var også en klar vekst innenfor byggevirksomhet. Fra 1. til 2. kvartal steg byggevirksomheten med 5,6 prosent, korrigert for normale sesongvariasjoner. Anleggsvirksomheten viser imidlertid en nedgang på 1,4 prosent i samme periode. Produksjon 2007 Investeringer SSBs siste investeringsundersøkelse indikerer at investeringsveksten (i volum) i industrien samlet blir på mellom 15 og 20 prosent i år og til neste år. Det er forventninger om økte investeringer innenfor de fleste industrinæringene, og mye av økningen kan sees i sammenheng med høy kapasitetsutnyttelse og tiltakende kapasitetsproblemer. På lengre sikt kan produksjonskapasiteten økes ved investeringer i maskiner og anlegg. Det faktum at stadig flere industriledere oppgir at de vurderer å justere opp investeringsplanene sine, tyder på at dette er i ferd med å skje. I 2009 anslås imidlertid investeringsveksten i industrien å reduseres til om lag 5 prosent. Industriinvesteringene i Møre og Romsdal har de seneste årene utviklet seg forholdsvis forskjellig fra landet som helhet. Utvidelsen og moderniseringen av aluminiumsverket i Sunndal var domi nerende for utviklingen i Møre og Romsdal fram til og med 2005, og sluttføringen av denne utbyggingen trakk investeringene noe ned i Totalt sett forventer vi imidlertid at investeringene i Møre og Romsdal vil ligge omtrent som for landet som helhet både i inneværende år og de neste to årene. Bruttoinvesteringer i industri og bergverk. Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2006= Igangsetting av byggeprosjekter januar-august 2007 Endring i prosent fra samme periode året før M&R Landet Antall boliger 35,3 4,1 Bruksareal boliger, m 2 17,3 7,1 Bruksareal, andre bygninger i m 2-0,1 18,7 Kilde: Byggearealstatistikk, Statistisk sentralbyrå I landet som helhet ble det i årets åtte første måneder satt i gang bygging av 7,1 prosent mer boligareal enn i samme periode i fjor. Totalt var det en økning i bruksareal på 13,5 prosent, som følge av sterk vekst i igangsettingen av andre bygg og næringsbygg. I Møre og Romsdal ble det fra januar til august i år satt i gang bygging av om lag 17 prosent mer boligareal i forhold til samme periode året før. For andre typer bygg var igangsettingen tilnærmet uendret. Sterk realinntektsvekst, lave realrenter og vekst i realprisene på boliger i annenhåndsmarkedet har bidratt til kraftig vekst i bolig investeringene i Norge samlet sett siden Statistikken over byggevirksomhet kan tyde på at igangsettingen av nye boliger, både målt ved antall boliger og bruksareal, har flatet ut. Omfanget av byggeaktiviteten gjennom 2006 og første halvår i 2007 tilsier likevel, sammen med utsikter til fortsatt god vekst i realdisponibel inntekt, at boliginvesteringene vil holde seg på et høyt nivå fremover. Boliginvesteringene forventes å øke med om lag 6,5 prosent i år, for å så flate ut og etter hvert gå litt ned. I Møre og Romsdal er igangsettingstallene sterkere enn i landet som helhet, noe som indikerer høyere boliginvesteringer i Møre og Romsdal enn i landet som helhet. Hele landet Kilde: Statistisk sentralbyrå per september konjunkturbarometer

13 Bruttoprodukt og sysselsetting i bygge- og anleggsvirksomhet. Landsgjennomsnitt Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2006= Privat tjenesteyting Det er ventet en klar produksjonsvekst i privat tjenesteyting i Møre og Romsdal i inneværende år. Til neste år og året etter ventes produksjonsveksten å bli klart svakere enn i år. Etter en sterk sysselsettingsvekst i inneværende år ventes veksten å avta til neste år, og veksten i investeringene vil ventelig også avta noe i 2008 og Sysselsetting 2007 Sysselsetting Bruttoprodukt Sysselsetting Kilde: Statistisk sentralbyrå per september 2007 I statsbudsjettet for 2007 varsler regjeringen om flere investeringer og tiltak på riksveinettet i Møre og Romsdal. Til riksveier utenom stamveinettet legges det opp til en statlig investeringsramme på 226,6 millioner kroner. Det legges videre til grunn at Møre og Romsdal trekker inn 318 millioner kroner til rådighet fra bompenger, forskudd og tilskudd fra lokale hold. Den samlede rammen for investeringer blir dermed 544,6 millioner, noe som er en økning i fra i fjor på over 20 millioner. Av den tilgjengelige rammen skal 18,8 millioner gå til rassikring. Rassikringsmidlene vil bli brukt til fullfinansiering av prosjektet riksvei 62 Fresvika Jordalsgrenda. Det budsjetteres med 159 millioner til fullfinansiering av Eikesundsambandet, på riksvei 653. Til videreføring av arbeidet på riksvei 64 Atlanterhavstunnelen er det satt av 245 millioner, medregnet 65 millioner i forskudd. Sysselsettingen i bygge- og anleggsvirksomhet har i følge KNR tatt seg opp over flere år. I fjor steg sysselsettingen med 7,6 prosent. Veksten fortsetter inn i 2007 og var på nesten 10 prosent fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år, mot en vekst på litt over 9 prosent kvartalet før. De neste to år forventes imidlertid en nedgang i sysselsettingen. Bruttoinvesteringer i bolig. Hele landet Sesongjusterte volumindekser. 2004= M :01 04:03 05:01 Kilde: Statistisk sentralbyrå 05:03 06:01 06:03 07:01 Klar vekst i produksjonen i Møre og Romsdal i 2007 I privat tjenesteyting opererer vi med fire store sektorer: varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, innenriks samferdsel samt bank og forsikringsvirksomhet. Av disse er varehandelen og forretningsmessig tjenesteyting de klart største når det gjelder andel av landets totale bruttoprodukt. I tillegg er det flere mindre sektorer innenfor privat tjenesteyting, som for eksempel hotell- og restaurantvirksomhet, post og telekommunikasjon, samt andre sosiale og personlige tjenester. Bruttoproduktet i privat tjenesteyting økte i volum med 5,7 prosent for landet som helhet i 2006 sammenliknet med året før. Finansielle tjenester, forretningsmessig tjenesteyting og varehandel bidro mest til veksten, mens utenriks sjøfart trakk ned. Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) økte produksjonen med 6,5 prosent i første halvår i 2007 sammenliknet med samme periode året før. Det er fortsatt finansielle tjenester, forretningsmessig tjenesteyting og varehandel som bidrar mest til denne veksten, men også hotell- og restaurantvirksomhet og innenriks samferdsel trekker klart opp. Sesongjusterte KNR-tall viser at varehandel og forretningsmessig tjenesteyting har sterkest vekst i bruttoproduktet fra 1. til 2. kvartal i inneværende år. Til neste år og i 2009 ventes fortsatt positiv produksjonsvekst i privat tjenesteyting, men klart svakere enn i år. Møre og Romsdal hadde en produksjonsutvikling i privat tjenesteyting omtrent på linje med landsgjennomsnittet i fjor. Den samlede produksjonsutviklingen i sektoren ventes å bli omtrent som i landet for øvrig både i inneværende år og de neste to årene. Noen utvalgte korttidsindikatorer viser positiv utvikling i Møre og Romsdal, som i stor grad samsvarer med utviklingen i landet sett under ett. Målt i antall overnattinger de første åtte månedene i år sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser hotellovernattingene en økning i Møre og Romsdal. Økningen er imidlertid noe svakere enn i fjor, men omtrent som i landet for øvrig. Omsetningsstatistikken for detaljhandelen viser også en klar vekst for Møre og Romsdal, omtrent på linje med landsgjennomsnittet, og veksten er her klart sterkere enn i fjor. Tallet på førstegangsregistrerte nye personbiler har steget kraftig i årets ni første måneder sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, da tilsvarende tall både for fylket og for landet som helhet viste en svak nedgang. Når det gjelder utviklingen i mer generelle indikatorer, som berører flere sektorer Produksjon konjunkturbarometer 13

14 enn kun privat tjenesteyting, så ligger fylket noe bedre an enn landsgjennomsnittet når det gjelder åpnede konkurser. Det Offentlig tjenesteyting var en reduksjon i åpnede konkurser på 6 prosent fra første halvår i fjor til første halvår i år, mot en reduksjon på om lag 26 prosent i tilsvarende periode i fjor. Skatteinnbetalingene i fylket viser klart sterkere vekst enn i fjor, omtrent på linje med lands gjennomsnittet. Det blir klar vekst i både bruttoproduktet og sysselsettingen i offentlig forvaltning i år. Produksjonen ligger an til å øke nesten like mye til neste år men noe mer moderat i 2009, og det kan bli ytterligere vekst i sysselsettingen. Investeringene ventes å øke i år, mens utsiktene for de neste to årene er en Endring i korttidsindikatorer i prosent fra samme periode noe mer moderat vekst for investeringene. året før Møre- og Romsdal Hele Landet Omsetningsstatistikk for detaljhandel (Jan.-april 2007) 9,4 9,7 Positiv utvikling i produksjonen for Møre og Romsdal i 2007 Det var en økning på 1,6 prosent i bruttoproduktet i offentlig Førstegangsregistrerte nye personbiler (Jan.-april 2007) 27,0 21,3 Hotellstatistikk, antall overnattinger (Jan.-april 2007) 4,1 4,4 Skatteregnskapsstatistikk Innbetaling og fordelt skatt. (Jan.-april 2007) 13,8 13,0 forvaltning for landet som helhet i 2006 sammenliknet med året før. Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) økte bruttoproduktet i offentlig forvaltning, målt i faste priser, med 2,9 prosent i første halvår i 2007 sammenliknet med samme periode året før. Bruttoproduktet i statsforvaltningen økte med 1,9 prosent, mens kommuneforvaltningen Produksjon Åpnede konkurser (1.-2. kvartal 2007) -6,0 2,5 økte sitt bruttoprodukt med 3,6 prosent. Tallene viser en klar økning i både offentlig administrasjon og forsvar og i helse- Sysselsetting Etter en sterk sysselsettingsøkning i fjor, ser det ut til at bedriftene innen privat tjenesteyting samlet sett får en nesten like sterk økning i antall sysselsatte i år. Dette har sammenheng med sysselsettingsøkning i de fleste sektorer innen privat tjenesteyting, men spesielt i forretningsmessig tjenesteyting og varehandel. Til neste år og i 2009 ventes sysselsettingsutviklingen innen privat tjenesteyting fortsatt å trekke noe opp, om enn klart svakere enn i år. Det er ventet at utviklingen i Møre og Romsdal i både inneværende år og i de neste to årene vil bli omtrent som i landet for øvrig. og sosialtjenester, mens undervisningssektoren hadde en noe mer moderat oppgang i bruttoproduktet. Sesongjusterte KNRtall viser at kommuneforvaltningen har en vekst i bruttoproduktet fra 1. til 2. kvartal i inneværende år på 1 prosent, mens statsforvaltningen har en liten nedgang på 0,5 prosent. Det ser i år ut til å bli en klar vekst i investeringene i offentlig forvaltning på landsbasis, om enn noe lavere enn i fjor, da det var meget sterk vekst i investeringene i forsvaret på grunn av kjøp av fregatter. Økte investeringer i helse- og sosialsektoren Privat tjenesteyting. Bruttoprodukt, sysselsetting og bruttoinvestering i Møre og Romsdal Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2006= bidrar til å trekke investeringsveksten i Møre og Romsdal opp. En forholdsvis lik oppgang i investeringene både for kommuneforvaltningen og for statsforvaltningen fører til at investeringene for offentlig sektor samlet blir omtrent den samme i fylket som for landsgjennomsnittet i år. For neste år ventes veksten i de samlede investeringene i offentlig forvaltning i Møre og Romsdal å bli mer moderat, og noe lavere enn i landet for øvrig, mens investeringene peker noe opp igjen i Investeringer I Møre og Romsdal ble det startet opp anleggsarbeider på Eik- Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering sundsambandet i Hoveddelen av det statlige tilskuddet Kilde: Statistisk sentralbyrå per september 2007 er fordelt på perioden , og trekker isolert sett de statlige investeringene i fylket opp i denne perioden. Det er imidlertid bevilget 159 millioner kroner i 2008 for ferdigstilling Etter en klar økning i bruttoinvesteringene i privat tjenesteyting i fjor, ventes en nesten like sterk økning i de samlede investeringene i næringen i inneværende år. Til neste år og i 2009 ventes en noe avtakende vekst. av Eiksundsambandet, som ventes å være ferdig i første del av Ferdigstillingen bidrar deretter isolert sett til å dempe veksten i offentlig forvaltning i Møre og Romsdal til neste år. På den annen side har regjeringen foreslått en rekke tiltak på riksveinettet i Møre og Romsdal. Bl.a. er Kvivsvegprosjektet Investeringer Investeringene i forretningsmessig tjenesteyting, innenriks samferdsel, varehandel og andre sosiale og personlige tjenester peker fortsatt klart opp. Investeringene i Møre og Romsdal utvikler seg trolig som i landet for øvrig både i år og til neste år. kommet på statsbudsjettet for 2008 med en startbevilgning på 20 millioner kroner. Totalkostnaden på det 17 kilometer lange sambandet mellom Volda og Hornindal er 900 millioner kroner. Sambandet skal delvis finansieres av bompenger og skal etter planen være ferdig i Ellers er det bl.a. bevilget betydelige midler til Atlanterhavstunnelen som forventes ferdig i konjunkturbarometer

15 Offentlig forvaltning. Bruttoprodukt, sysselsetting og bruttoinvestering i Møre og Romsdal. Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2006= 105 Ifølge forslaget til statsbudsjett for 2008 anslås kommunene i Møre og Romsdal å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,8 prosent i 2008, mens fylkeskommunen anslås å få en vekst på 5,4 prosent. Dette er omtrent på linje med eller litt lavere enn anslagene på landsbasis, der kommunesektoren anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene fra 2007 til 2008 på 4,9 prosent, og fylkeskommunene 5,7 prosent Bruttoprodukt Sysselsetting Kilde: Statistisk sentralbyrå per september 2007 Bruttoinvestering Befolkningsutvikling og arbeidsmarked Sysselsetting Det ser ut til at det blir en klar økning i sysselsettingen i offentlig forvaltning på landsbasis, med en anslått oppgang på 2,5 prosent for inneværende år, mot en tilsvarende oppgang i fjor på 2,3 prosent. Det er ventet en litt større oppgang i deler av den kommunale tjenesteproduksjonen enn i den statlige forvaltningen. Antall sysselsatte i den kommunale tjenesteproduksjonen i Møre og Romsdal er klart mer omfattende enn den statlige, slik at utviklingen i kommunal sektor er av størst betydning for sysselsettingsutviklingen i offentlig forvaltning samlet. Sysselsettingsveksten anslås derfor å bli litt sterkere i fylket enn på landsbasis. Veksten i år har først og fremst kommet innenfor helse- og sosialsektoren, mens undervisning og offentlig administrasjon og forsvar har en mer moderat sysselsettingsutvikling. De to kommende årene er det ventet at sysselsettingen tar seg ytterligere litt opp, om enn noe svakere enn i år, med omtrent samme vekst i fylket som på landsbasis. Klar økning i folketallet Tall fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk viste en økning i folketallet på litt over 400 personer for Møre og Romsdal fra til Med dette ble befolknings veksten i 2006 noe sterkere enn året før, da folketallet økte med om lag 290 personer. Foreløpige tall for første halvdel av 2007 viser at det fortsatt er en klar vekst i folketallet, og noe sterkere enn i samme periode året før. Antall innbyggere i fylket har nå kommet opp i nesten personer ved inngangen til juli, og Møre og Romsdal er fortsatt det syvende største fylke i Norge. Fylket har fortsatt et klart fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde), mens innenlandsk netto utflytting fra fylket klart trekker i motsatt retning. I 2006 var imidlertid en positiv netto innvandring fra utlandet stor nok til å kompensere for det innenlandske flyttetapet, slik at Møre og Romsdal opplevde en nær balanse i samlet netto innflytting. Folketall 2007 I det nylig framlagte forslag til statsbudsjett er det lagt opp til en inntektsvekst i offentlig sektor for Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 milliarder kroner fra 2007 til 2008 eller 2,4 prosent, regnet i forhold til anslaget for kommunenes inntekter i 2007 i Revidert nasjonalbudsjett Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2007 er justert opp, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene på om lag 3,9 milliarder kroner, eller 1,5 prosent. Regjeringen foreslår bl.a. økte bevilgninger til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, barnehagesektoren, fullføring av opptrappingsplanen for psykiatri, innfasing av et nytt kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene og utvidet timetall i grunnskolen. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 1,5 milliarder kroner fra 2007 til 2008 eller 0,8 prosent, regnet i forhold til inntektsanslaget for 2007 i Revidert nasjonalbudsjett I tillegg vil styrkingen av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester redusere kommunenes egenandel og dermed frigjøre knapt 0,5 milliarder kroner frie inntekter. De frie inntektene anslås imidlertid reelt redusert med om lag 0,8 milliarder kroner eller 0,4 prosent regnet i forhold til anslag på regnskap for Med dette bidro den samlede flytteprosessen til små endringer i folketallet i 2006, mot et negativt bidrag gjennom netto utflytting året før. Foreløpige tall for første halvdel av 2007 viser at nettoinnvandringen fra utlandet fortsatt holder seg positiv, og noe sterkere enn i samme periode året før. Den innenlandske nettoutflyttingen er imidlertid fortsatt negativ, men noe lavere enn i fjor. Beregninger med Statistisk sentralbyrås regionale modell REGARD indikerer en fortsatt vekst i folketallet i fylket i både inneværende år og til neste år. Ifølge endelige tall viste 17 av kommunene i Møre og Romsdal vekst i folketallet i 2006, mens de øvrige 20 kommunene hadde nedgang i innbyggertallet. Året før viste 15 av fylkets kommuner vekst i folketallet. Klart sterkest vekst i folketallet ble observert i Ålesund, men også kommunene Molde, Frei, Sykkylven, Aukra og Fræna hadde en klar folketilvekst i året som gikk. Ørsta, Aure og Surnadal var kommunene med størst nedgang i folketallet. Foreløpige tall for første halvdel av 2007 viser at 22 av kommunene har registrert vekst i folketallet, mens 15 kommuner viser nedgang. Av kommunene har Ålesund, Kristiansund og Ulstein den sterkeste veksten i folketallet, mens Tingvoll, Smøla, Midsund og Surnadal har størst nedgang. konjunkturbarometer 15

16 Netto innflytting Innvandring bidrar til samlet positiv netto innflytting Møre og Romsdal har gjennom en årrekke hatt netto utflytting til andre regioner i Norge, men en positiv flyttebalanse med utlandet har til tider kompensert for en betydelig del av det innenlandske nettoflyttetapet. Tall fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk viste imidlertid en samlet netto innflytting til fylket på 23 personer i Tilsvarende tall for året før var en samlet netto utflytting på om lag 340 personer. Altså en bedring i flyttebalansen på drøyt 360 personer. Av dette utgjorde det innenlandske flyttetapet personer, mot litt over personer året før. Dette ble mer enn kompensert gjennom en positiv netto innvandring fra utlandet på om lag personer, som er en oppgang på om lag 400 personer fra året før. En klar økning i arbeidsstyrken i inneværende år Antall personer i arbeidsstyrken, det vil si summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige, viste i fjor ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) en klar vekst i Møre og Romsdal, og noe sterkere enn økningen i antall personer i yrkesaktiv alder. Dette indikerte dermed en økning i yrkesdeltakelsen i fylket i Beregninger med den regionale modellen REGARD indikerte også klar vekst i arbeidsstyrken i Møre og Romsdal i fjor, og anslagene for inneværende år indikerer en fortsatt meget klar vekst, om lag på linje med året før eller noe sterkere. Det anslås en noe svakere økning til neste år og i Årlig endring i arbeidsstyrke, sysselsetting og arbeids ledighet i Møre og Romsdal. Antall personer etter bosteds fylke. Arbeidsstyrke Foreløpige tall for første halvdel av 2007 viser en fortsatt positiv samlet netto innflytting til fylket. I årets seks første måneder viste Møre og Romsdal en samlet netto innflytting på litt over 410 personer, som er en økning på over 220 personer fra samme periode året før. Bak tallene ligger et fortsatt innenlandsk nettoflyttetap på nesten 390 personer, mot om lag 480 personer året før. Flyttebalansen med utlandet viste et overskudd på nesten 800 personer, som er en økning fra et overskudd på om lag 670 personer i samme periode i De foreløpige tallene indikerer at Ålesund, Kristiansund, Fræna og Ulstein hadde den største samlede netto innflyttingen i første halvdel av 2007, mens Tingvoll, Surnadal og Smøla hadde størst netto utflytting. Befolkningen pr. 1.1 etter bostedsfylke. 0 personer Arbeidsstyrke Sysselsetting Arbeidsledighet Kilde: Statistisk sentralbyrå per september 2007 Statistiske undersøkelser viser at en reduksjon i sysselsettingen bidrar til å redusere yrkesdeltakelsen, mens en sysselsettingsvekst stimulerer yrkesdeltakelsen. En anslått klar vekst i sysselsettingen også i år ventes derfor å øke yrkesdeltakelsen i fylket i år omtrent på linje med i fjor. En vridning i befolkningens utdanningsnivå fra lavere mot høyere utdanning ventes også å kunne bidra til en liten vekst i arbeidsstyrken, i og med at yrkesdeltakelsen øker med stigende utdanningsnivå. En anslått oppgang i antall personer i yrkesaktiv alder ventes isolert sett å bidra i samme retning. Personer i yrkesaktiv alder Møre og Romsdal 2007 (1) Totalt 245,4 246,3 246,5 (1) Endelige tall Kilde: Statistisk sentralbyrå per september 2007 Klar oppgang i antall personer i yrkesaktiv alder Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Møre og Romsdal hadde en oppgang på om lag 920 personer i yrkesaktiv alder, dvs. personer i alderen år, i Dette er en klart sterkere vekst enn året før, da fylket hadde en økning av personer i denne aldersgruppen på om lag 680 personer. Anslag ved hjelp av den regionale modellen REGARD, indikerer en fortsatt økning i antall personer i yrkesaktiv alder for Møre og Romsdal også i inneværende år og til neste år, med noe svakere vekst enn i fjor. Framskrivingene indikerer en svak men uendret vekst i yngre personer i yrkesaktiv alder, mens det fortsatt ventes klar vekst av personer i aldersgruppen år. Dette er for øvrig i tråd med den demografiske utviklingen i landet for øvrig. Fortsatt meget sterk økning i sysselsettingen Etter en moderat sysselsettingsøkning på om lag 1 prosent i 2005 for landet som helhet ble det en meget sterk vekst i antall sysselsatte i 2006 på om lag 3,1 prosent. I Møre og Romsdal var sysselsettingsutviklingen litt svakere enn på landsbasis de to siste årene. I Statistisk sentralbyrås konjunkturrapport fra september, ble sysselsettingen anslått å øke omtrent like sterkt i inneværende år som i fjor, mens det forventes en klart svakere vekst for neste år og i Mens økt etterspørsel etter arbeidskraft i 2005 slo ut i økt gjennomsnittlig arbeidstid, bidro en redusert gjennomsnittlig arbeidstid i fjor til å øke antall sysselsatte ytterligere. Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet viser en meget sterk vekst i både sysselsetting og timeverk i første halvår i år, med en underliggende trend til noe sterkere økning i gjennomsnittlig arbeidstid. Regionale beregninger indikerer en meget sterk økning i sysselsettingen i Møre og Romsdal i 2007, omtrent på linje med landet for øvrig, mens anslagene for 2008 og 2009 gir en klart svakere vekst i sysselsettingen, og litt svakere vekst enn på landsbasis. Det er blant annet næringssammensetningen som er årsaken til at Møre og Romsdal nå opplever en sysselsettingsvekst på linje med landet, mens både tilgangen og beholdningen av ledige stillinger ligger noe under landsgjennomsnittet. Sysselsetting 16 konjunkturbarometer

17 Primærnæringene i Møre og Romsdal hadde en nedgang i sysselsettingen i 2006, men det var en relativt sett noe større nedgang i den samlede sysselsettingen i denne sektoren på landsbasis. Dette hadde sammenheng med en svak sysselsettingsutvikling i både jordbruk og skogbruk mens sysselsettingsutviklingen i fiskeoppdrett var noe bedre. Den svake sysselsettingsutviklingen synes å fortsette i inneværende år, men fortsatt noe svakere nedgang enn på landsbasis, noe som har sammenheng med anslått sysselsettingsvekst innen fiskeoppdrett. Anslagene for neste år og 2009 viser en relativt sett noe svakere sysselsettingsutvikling i primærnæringene i Møre og Romsdal enn i landet som helhet. Sysselsettingen i industrien gikk noe opp i 2006, og litt sterkere enn landsgjennomsnittet. Anslagene for inneværende år indikerer en ytterligere økning i industrisysselsettingen i Møre og Romsdal, og med en anslått sysselsettingsvekst som fortsatt er noe sterkere enn i landet for øvrig. Det er først og fremst produksjon av skip og plattformer og verkstedsprodukter som trekker klart opp, men også produksjon av konsumvarer og vareinnsats- og investeringsvarer bidrar til sysselsettingsvekst. Anslagene for neste år og 2009 indikerer en klart svakere sysselsettingsutvikling i industrien, omtrent på linje med landsgjennomsnittet. Næringer for produksjonen av konsumvarer ventes å få en fortsatt sysselsettingsoppgang, mens sysselsettingsutviklingen ventes å bli svak i de øvrige industrinæringene. Sysselsettingen i bygge- og anleggsvirksomheten gikk meget sterkt opp i Anslagene for inneværende år antyder en fortsatt meget sterk sysselsettingsøkning, og da fortsatt knyttet til noen store anleggsprosjekter i fylket samt til en noe sterkere vekst i antall nye boliger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Sysselsettingsutviklingen i bygge- og anleggsvirksomheten ventes å bli klart svakere til neste år og i 2009, da en del av byggeaktiviteten på noen av de store anleggsprosjektene etter planen trappes ned og avsluttes. Sysselsetting etter sektor og arbeidsstedsfylke. Endring i prosent fra året før. Møre og Romsdal Sektor Primærnæringer -2,1-1,5-1,4 Industri 3,6-1,3-0,6 Bygg og anlegg 8,2-1,0-3,2 Privat tjenesteyting 3,1 2,2 2,1 Offentlig forvaltning 2,7 1,9 1,7 Andre sektorer 4,7-0,7-3,9 Totalt 3,1 0,9 0,8 Kilde: Statistisk sentralbyrå per september 2007 Meget sterk nedgang i arbeidsledigheten Fra 2005 til 2006 var det en klar tiltagende nedgang i arbeidsledigheten i Møre og Romsdal, med en nedgang på over 1300 arbeidsledige. Det gjennomsnittlige nivået på registrerte antall helt arbeidsledige utgjorde da 2,1 prosent av arbeidsstyrken målt som årsgjennomsnitt, en nedgang fra 3,2 prosent året før. Dette var klart under nivået for landsgjennomsnittet på 2,6 prosent. Det ser ut til at sysselsettingen øker klart mer enn arbeidsstyrken også i år, noe som gir en fortsatt nedgang i arbeidsledigheten. Det gjennomsnittlige nivået på registrerte antall helt arbeidsledige de første ni månedene av 2007 utgjorde 1,5 prosent av arbeidsstyrken, noe som er en klar nedgang fra i fjor, og klart under landsgjennomsnittet på 2,0 prosent. Ifølge framskrivinger med Statistisk sentralbyrås regionale modell REGARD, ventes sysselsettingen å gå noe mer opp enn arbeidsstyrken også til neste år og i 2009, men nedgangen i arbeidsledigheten ventes å bli klart mer moderat enn i år. Arbeids ledighet I privat tjenesteyting økte også sysselsettingen klart i 2006, omtrent som i landet for øvrig eller litt svakere. An slagene for inneværende år viser en fortsatt meget sterk økning i sysselsettingen i denne sektoren, og veksten er om lag på linje med landsgjennomsnittet. Det er klar vekst i de fleste av de private tjenestenæringene, men det er spesielt vare handel og forretningsmessig tjenesteyting som trekker opp. Sysselsettingen i privat tjenesteyting ventes å utvikle seg positivt også til neste år og i 2009, men økningen i antall sysselsatte ventes å bli klart lavere enn i år, men omtrent på linje med landsgjennomsnittet. Møre og Romsdal hadde en klar sysselsettingsøkning i offentlig forvaltning i 2006, som lå litt over landsgjennomsnittet. Som i landet for øvrig anslås syssel settingsutviklingen i inneværende år å bli noe sterkere enn i fjor, mens anslagene indikerer en litt svakere sysselsettingsvekst til neste år og i 2009, omtrent som i landet for øvrig. konjunkturbarometer 17

18 Sammenfatning Møre og Romsdal Oppgang i primærnæringene. Økt industriproduksjon i år, men noe svakere vekst i 2008 og Økt produksjon i bygg og anlegg i år, men noe svakere utvikling til neste år. Vekst i privat tjenesteyting og offentlig forvaltning. Økt sysselsetting i Våre anslag viser en noe svakere utvikling i bruttoproduktet i primærnæringene i Møre og Romsdal i 2006 sammenliknet med landsgjennomsnittet. For inneværende år er det anslått en klar oppgang i bruttoproduktet i primærnæringene samlet, omtrent på linje med i landet for øvrig. Det er først og fremst fiskeoppdrett som trekker opp. En anslått fortsatt oppgang i oppdrettsnæringen vil kunne bidra til en svak vekst i bruttoproduktet i primærnæringene i fylket også de neste to årene. Anslag viser at bruttoproduktet i industrien gikk klart opp i 2006, og litt sterkere enn i landet for øvrig. I inneværende år ventes det en fortsatt klar vekst i bruttoproduktet i industrien i Møre og Romsdal, og noe sterkere enn for landsgjennomsnittet. Det er bred vekst der både verkstedindustrien og produksjon av skip og plattformer ventes å trekke klart opp, men konsumvareindustrien og produksjon av vareinnsats og investeringsvarer ventes også å bidra positivt. Det er noe svakere utvikling i metallvareindustrien. Til neste år og i 2009 ventes en noe svakere vekst i industriproduksjonen, men omtrent som i landet for øvrig. Industriinvesteringene gikk noe ned i fjor som følge av nedtrapping av investeringene og ferdigstilling av store industrianlegg i fylket. Anslag viser en vekst i industriinvesteringene i Møre og Romsdal både i år og de neste to årene, omtrent på linje med landsgjennomsnittet. Det ventes klar vekst i bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomheten i Møre og Romsdal i inneværende år, men produksjonsveksten ventes å bli noe lavere til neste år og i Ifølge anslag økte bruttoproduktet i privat tjenesteyting sterkt, og omtrent som landsgjennomsnittet i Produksjonsvekst i både varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og finansiell tjenesteyting er viktige komponenter bak anslagene om en sterk produksjonsøkning i privat tjenesteyting også i inneværende år. Produksjonsveksten i privat tjenesteyting ventes å bli klart positiv også til neste år og i 2009, om enn med klart svakere veksttakt enn i år og i fjor. Utviklingen ventes å bli som i landet for øvrig. I Møre og Romsdal var det en vekst i bruttoproduktet i offentlig forvaltning omtrent som i landet for øvrig i året som gikk. Utviklingen i inneværende år ventes å bli noe sterkere enn i fjor og noe sterkere enn utviklingen i bruttoproduktet i landet for øvrig. Produksjonen i offentlig forvaltning ventes å øke klart også til neste år og i 2009, omtrent som landsgjennomsnittet. I Møre og Romsdal var det en meget sterk vekst i antall sysselsatte i fjor, men litt under landsgjennomsnittet. Regionale beregninger indikerer en meget sterk økning i sysselsettingen i Møre og Romsdal også i inneværende år, om lag på linje med landsgjennomsnittet. Sysselsettingen i primærnæringene trekker fortsatt ned, mens industrien og bygge- og anleggsvirksomhet trekker opp. Sysselsettingsutviklingen i privat tjenesteyting bidrar klart positivt, med sterkest vekst i varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. I offentlig forvaltning ventes også en klart positiv sysselsettingsutvikling i inneværende år, og noe sterkere enn i fjor. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk var det en klar økning i folketallet i Møre og Romsdal i 2006, og noe sterkere vekst enn i året før. Det var fortsatt en positiv naturlig tilvekst i befolkningen, som målt i prosent lå noe under landsgjennomsnittet, mens den samlede netto innflyttingen var i nær balanse mot en klar negativ samlet flyttebalanse året før. I 2006 var en positiv netto innvandring fra utlandet stor nok for å kompensere det innenlandske flyttetapet, til forskjell fra året før da nettoinnvandringen kompenserte for kun en del av den innenlandske nettoutflyttingen. Foreløpige tall for første halvdel av 2007 viser at nettoinnvandringen fra utlandet fortsatt holder seg positiv, og noe sterkere enn i samme periode året før, mens den innenlandske nettoutflyttingen er litt lavere enn i fjor. Antall personer i yrkesaktiv alder gikk opp i 2006, og det er anslått en fortsatt økning også i år og til neste år. Parallelt med en meget klar vekst i sysselsettingen ventes også arbeidsstyrken å øke en del i inneværende år, men slik at arbeidsledigheten også i år ventes å gå meget klart ned fra i fjor målt som årsgjennomsnitt. Sysselsettingen i Møre og Romsdal ventes å øke svakere til neste år enn i år, og enda litt mer moderat i 2009, men hele tiden på linje med eller noe svakere enn landsgjennomsnittet. Sysselsettingsutviklingen i primærnæringene ventes fortsatt å bli svak. Anslagene for neste år og 2009 indikerer en liten sysselsettingsnedgang i industrien, men omtrent på linje med landsgjennomsnittet. En noe svakere utvikling i produksjonen i bygge- og anleggssektoren ventes å redusere sysselsettingen noe til neste år og i Det ligger også an til at sysselsettingsveksten innen privat tjenesteyting vil bli noe lavere til neste år og i Som i landet for øvrig ventes sysselsettingen i offentlig forvaltning fortsatt å øke noe også til neste år og i Det ventes en økning i befolkningen totalt også til neste år. Det samme gjelder for antall personer i yrkesaktiv alder. Den anslåtte utviklingen i arbeidsstyrken og sysselsettingen indikerer en fortsatt nedgang i arbeidsledigheten i Møre og Romsdal både til neste år og i 2009, om enn klart mindre nedgang enn i år. Fortsatt økt folketall. Klar nedgang i arbeidsledigheten i Noe svakere vekst i sysselsettingen i 2008 og Fortsatt nedgang i arbeidsledigheten, men ikke så sterk som i år. 18 konjunkturbarometer

19

20 FOTO: rune molnes H