Konjunkturbarometer Høst Sparebanken Møre

Transkript

1 Konjunkturbarometer Høst 2005 Sparebanken Møre

2 Innhold I N N H O L D 3 Utviklingen i Møre og Romsdal 4 Utviklingen i norsk økonomi 9 Petroleumsvirksomheten 10 Kraftforsyning 11 Møre og Romsdal 11 Primærnæringene 12 Industri og bergverksdrift 13 Bygge- og anleggsvirksomhet 14 Privat tjenesteyting 15 Offentlig tjenesteyting 16 Møre og Romsdal Befolkningsutvikling og arbeidsmarked 19 Sammenfatning Møre og Romsdal

3 Utviklingen i Møre og Romsdal Sammendrag Den økonomiske utviklingen i Møre og Romsdal har som i landet for øvrig vært preget av at konjunkturoppgangen har fortsatt med uforminsket styrke gjennom første halvdel av Drivkreftene i oppgangen har særlig vært økte oljeinvesteringer og ekspansiv pengepolitikk, med lave renter som har stimulert husholdningenes konsum og boliginvesteringer. Utviklingen i arbeidsmarkedet på landsbasis viser ennå ingen tegn til presstendenser på tross av konjunkturoppgangen. Dette skyldes nok at gjennomsnittlig arbeidstid har økt i senere tid bl.a. pga. lavere sykefravær og økt bruk av overtid. I Møre og Romsdal er det imidlertid tegn til økt press i deler av arbeidsmarkedet. Industriproduksjonen øker noe, og for Møre og Romsdal vil veksten bli på linje med eller noe sterkere enn landsgjennomsnittet i inneværende år. Byggeaktiviteten i Møre og Romsdal holder seg godt oppe, og det er hittil i år registrert en betydelig økt igangsetting av nye forretnings- og kontorbygg. Ferdigstillingen av aluminiumsverket i Sunndal bidro isolert sett til å trekke aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen ned, mens utbyggingen av gassterminalen på Aukra og andre investeringsprosjekter som bl.a. Eiksundsambandet og Moa trekker klart opp. Produksjonsutviklingen i privat tjenesteyting holder seg godt oppe, omtrent på linje med i fjor, mens veksten i offentlig tjenesteyting har tatt seg noe opp. Det er fortsatt nedgang i antall åpnede konkurser, og veksten i skatteinnbetalingen fortsetter, om enn noe svakere enn landsgjennomsnittet. Den økonomiske utvikingen har ført til en økning i sysselsettingen, og fordi arbeidsstyrken har endret seg lite, gir dette en nedgang i arbeidsledigheten i inneværende år. Folketallet i Møre og Romsdal gikk opp i året som gikk, om enn noe svakere enn i året før. Veksten i folketallet ser ut til å bli noe sterkere i inneværende år enn i fjor, og har først og fremst sammenheng med noe større netto innvandring fra utlandet og lavere netto utflytting til andre regioner i Norge. Aktivitetsveksten i økonomien ventes å fortsette ut inneværende år og noe inn i 2006, da det forventes et moderat konjunkturomslag i norsk økonomi. Dette skyldes blant annet svakere impulser fra utlandet, nedgang i oljeinvesteringene, klart lavere vekst i boliginvesteringene samt noe lavere vekst i husholdningenes konsum. På den annen side ventes endringer i finanspolitikken, med vridning fra skattelette mot offentlig konsum, å øke produksjonen i offentlig forvaltning. Økt sysselsetting, liten eller moderat vekst i arbeidsstyrken, normalisering av overtidsbruken samt et sykefravær som etter hvert stabiliserer seg, antas å trekke ledigheten ned gjennom neste år. Tallmaterialet som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten, er basert på oppdatert informasjon per september Konjunkturbarometer 3

4 Utviklingen i norsk økonomi Hovedtrekk Norsk økonomi har utviklet seg sterkt siden bunnen av lavkonjunkturen sensommeren 2003, og har gjennom første halvdel av 2005 beveget seg godt inn i en ny høykonjunktur. De sesongjusterte tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskap (KNR) viser at BNP for Fastlands-Norge har vokst uavbrutt minst like sterkt som trendveksten i hvert eneste kvartal siden bunnen ble passert, og at det ikke er noen klare tegn til konjunkturavmatning gjennom 1. halvår i år. Til tross for dette, er det likevel vanskelig å finne tegn til presstendenser i arbeidsmarkedet, så vel i ledighets- som i lønnstallene. Dette skyldes nok økt gjennomsnittlig arbeidstid som følge av lavere sykefravær og mer bruk av overtid. Bruttoprodukt og sysselsettning Sesongjusterte volumindekser. 2004= ,0 107,5 105,0 102,5 100,0 97,5 95,0 02:01 02:03 03:01 03:03 Sysselsatte personer 04:01 04:03 05:01 05:03 06:01 06:03 07:01 BNP Fastlands-Norge 07:03 Drivkreftene i oppgangen har særlig vært oljeinvesteringer og ekspansiv pengepolitikk, med lave renter som har stimulert husholdningenes konsum og boliginvesteringer. Moderat finanspolitikk og internasjonal oppgang har også understøttet oppgangen. Oppgangen har vært bredt fundamentert, så vel på anvendelses- som tilgangssiden. Bytteforholdet overfor utlandet har bedret seg i takt med oljeprisøkningene, noe som øker Norges disponible realinntekt. Dette kommer i første rekke eierne av oljeselskapene og staten til gode. Den finanspolitiske handlingsregelen innebærer at inntektsøkningen til staten finansinvesteres i utlandet, mens det normalt bare er økningen i forventet realavkastning som brukes innenlands. Fordi det i 2005 og 2006 er lagt opp til høyere bruk enn det handlingsregelen tilsier, vil økt oljepris innebære høyere sparing - og ikke mer ekspansiv finanspolitikk. På kort sikt vil derfor økt oljepris føre til at husholdningenes kjøpekraft reduseres, og slik sett bidra til en svakere økonomisk utvikling. Økt oljepris påvirker imidlertid norsk økonomi også via styrking av valutakursen. Dette forsterker trenden med lave (eller negative) importerte inflasjonsimpulser, men gjør det også vanskeligere for eksportørene å opprettholde sine markedsandeler. Høy produktivitetsvekst, moderat lønnsvekst og direkte negative prisimpulser fra import er alle viktige faktorer som trekker den underliggende inflasjonen godt under Norges Banks mål på 2,5 prosent. For 2004 var denne på 0,3 prosent, og i september 2005 var 12-måndersveksten i konsumprisen justert for avgifter og uten energi (KPI-JAE) på 1,3 prosent. Høye priser på energi trekker tilsvarende vekst i KPI opp i 2,0 prosent. Med en ny internasjonal nedgangskonjunktur i sikte, er det liten grunn til å forvente videre vekst i de internasjonale råvarepriser. Således har SSB lagt til grunn at oljeprisen vil synke gradvis fra dagens nivå, for så å flate ut mot 50 dollar pr. fat i siste halvdel av Vi vil trolig også i nærmeste fremtid importere billige bearbeidede produkter fra Kina og andre lavkostland, slik at importen fortsatt vil bidra til å holde konsumprisene nede. Kronestyrkingen siden februar 2004 vil ventelig forsterke denne impulsen en stund fremover. Økt sysselsetting, normalisering av overtidsbruken samt et sykefravær som etter hvert stabiliserer seg, antas å trekke ledigheten klart ned gjennom neste år. Presset i arbeidsmarkedet vil likevel bruke tid før det smitter over til økt lønnsvekst. SSB har i sine prognoser lagt til grunn høyere energipriser i den nærmest fremtid, slik at inflasjonen stiger klart i en periode. Allerede tidlig i 2006 antas energiprisene å synke igjen. I den underliggende inflasjonen er de direkte virkningene av energipriser luket bort, og vi ser få tegn til at denne skal komme opp i 2,5 prosent i løpet av prognoseperioden. Anslagene baserer seg på at Euro prises til rundt 7,80 kroner. Bakgrunnen for dette er at de innenlandske renter ikke vil avvike noe særlig fra eurorenten, samt at de positive impulsene fra oljepris til kronekurs elimineres. En lav innenlandsk rente rundt dagens nivå vil trolig være tilstrekkelig til å gi en balansert utvikling i produksjon og prisvekst fremover. Høykonjunkturen antas å nå sin topp rundt kommende årsskifte, slik at veksten i fastlandsøkonomien utover i 2006 ventelig dempes. Gjennom annet halvår i 2006 beveger økonomien seg over i en lavkonjunktur, og der vil økonomien befinne seg ut Konjunkturomslaget vil initieres av nedgangstider internasjonalt, lavere oljeinvesteringer og finanspolitikken. Industrien vil derfor bli sterkest rammet av nedgangen. Mot avtakende vekst 4 Konjunkturbarometer

5 Makroøkonomiske hovedstørrelser Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår Regnskap Prognose Realøkonomi Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 4,4 4,2 3,9 3,5 Konsum i offentlig forvaltning 2,3 2,1 2,3 2,5 Bruttoinvestering i fast realkapital 9,1 11,8 1,3-1,3 Utvinning og rørtransport 12,3 21,8-1,9-4,8 Fastlands-Norge 6,1 7,0 2,3 0,1 Bedrifter 6,0 6,9 2,2-0,6 Bolig 12,3 11,6 2,5 1,1 Offentlig forvaltning -0,6 1,2 2,0 0,6 Etterspørsel fra Fastlands-Norge 1 4,1 4,1 3,2 2,7 Lagerendring 2 1,1 0,3 0,0 0,0 Eksport 0,9-0,3 4,2 1,2 Råolje og naturgass -0,5-3,3 5,7 0,1 Tradisjonelle varer 3,0 3,3 0,7-0,3 Import 9,1 7,3 4,8 2,0 Tradisjonelle varer 11,0 7,2 4,8 2,0 Bruttonasjonalprodukt 2,9 2,6 2,8 1,8 Fastlands-Norge 3,5 3,9 2,2 1,9 Arbeidsmarked Sysselsatte personer 0,2 0,5 1,1 0,6 Arbeidsledighetsrate (nivå) 4,5 4,5 4,1 4,1 Priser og lønninger Lønn per normalsårsverk 3,8 3,7 3,5 3,7 Konsumprisindeksen (KPI) 0,4 1,6 2,2 1,7 KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) 0,3 1,0 1,5 1,9 Eksportpris tradisjonelle varer 7,9 2,6-2,1-1,2 Importpris tradisjonelle varer 3,8-0,8-2,7-0,7 Boligpris 10,1 10,2 4,2 4,0 MEMO: Husholdningenes sparerate (nivå) 10,3 10,9 3,2 2,4 Pengemarkedsrente (nivå) 2,0 2,1 2,2 2,2 Utlånsrente, banker (nivå) 3 4,2 4,0 3,7 3,5 Råoljepris i kroner (nivå) Eksportmarkedsindikator 5,8 4,0 3,2 1,2 Importveid kronekurs (44 land) 4 3,0-4,7-2,9 1,0 1 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge. 2 Endring i lagerendring i prosent av BNP. 3 Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner. 4 Positivt fortegn innebærer en redusert internasjonal verdi av norske kroner., Økonomiske analyser 4/05 Mot internasjonal avdempning Den internasjonale konjunkturutviklingen er nå inne i en usikker fase. SSB legger til grunn at impulsene fra våre viktigste handelspartnere vil virke dempende på eksportveksten frem mot Både for USA og Euroområdet ventes den høye oljeprisen å bidra til avmatningen fra kommende årsskifte. I den perioden vi har bak oss, har tilgangen på billige bearbeidede produkter og økte råvarepriser virket gunstig på vår eksport, noe eksportbedriftene har tatt ut både i volum og i priser. De sesongjusterte tallene fra KNR viser at eksporten av tradisjonelle varer (når eksporten av raffinerte oljeprodukter holdes utenfor) i all hovedsak økte gjennom til stadig høyere priser. Tradisjonell eksport har så falt gjennom første halvår i år, når det korrigeres for normale sesongvariasjoner. I 1. kvartal skyldtes nedgangen hovedsakelig redusert eksport av raffinerte oljeprodukter, mens nedgangen i 2. kvartal kom som følge av lavere eksport av metaller og verkstedsprodukter. Denne nedgangen må sees på bakgrunn av styrkingen av krona siden begynnelsen av 2004, men det bør også pekes på at eksporten i 4. kvartal 2004 økte betraktelig. Eksporten ligger likevel 5 prosent høyere enn eksporten i tilsvarende halvår i Prisene på tradisjonelle eksportvarer steg markert gjennom fjoråret, noe som er i tråd med en normal utvikling i en internasjonal høykonjunktur. Prisveksten har vært mer moderat i første halvår i år. Eksport. Sesongjusterte volumindekser 2004= ,5 105,0 102,5 100,0 97,5 95,0 92,5 90,0 02:01 02:03 03:01 Eksport i alt 03:03 04:01 04:03 05:01 05:03 06:01 Tradisjonelle varer 06:03 07:01 07:03 I tråd med forventningene til internasjonal økonomi, antas eksporten av tradisjonelle varer og tjenester å øke med over 3 prosent i år, for så å holde seg om lag på dette nivået gjennom 2006 og Siden markedene antas å vokse, innebærer dette et tap av markedsandeler. Den internasjonale avmatningen ventes å medføre en nedgang i råvareprisene, særlig på kjemiske råvarer og metaller, mens oljeprisen bidrar til å holde prisen på raffinerte produkter oppe. Samlet sett ventes prisene på tradisjonell eksport å falle. Konjunkturnøytral finanspolitikk KNRs sesongjusterte tall for første halvår i år viser at konsumet i offentlig forvaltning økte med knappe 2 prosent fra første halvår SSB legger til grunn tilsvarende vekst også gjennom resten av året. Tilsvarende tall for de offentlige investeringer viser en klar nedgang, men vi forventer at dette tar seg opp utover høsten. For 2005 antas derfor et noe høyere investeringsnivå enn i Endringene i merverdiavgiftssystemet som ble innført ved siste årsskifte, antas å bidra til økte konsumpriser med 0,4 prosent. En virkedag mindre i 2005 enn i året før, trekker isolert sett offentlig produksjon og konsum noe ned. I sum virker derfor impulsene fra finanspolitikken positivt, men dempende i Konjunkturbarometer 5

6 Ekspansiv pengepolitikk Offentlig forvaltning bruker for tiden klart mer enn det den finanspolitiske handlingsregelen tilsier. Gitt at regelen ønskes fulgt, gir dette lite handlingsrom for økt pengebruk. Det forventes at politikken innrettes slik at bruken kommer ned mot regelen ved utgangen av Impulsene fra finanspolitikken vil derfor fortsette å virke positivt, men stimulansene vil strammes noe til i de nærmeste to årene (slik dette måles, i form av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i prosent av trend- BNP for Fastlands-Norge). Innretningen av politikken med den nye regjeringen antas å bli noe annerledes, med større vekt på utgifter til konsum og investeringer, og mindre på lettelser i personbeskatningen. For de som i dag ikke omfattes av ordningen, antas tjenestepensjonen innført i På høyst usikkert grunnlag anslås dette til å koste 4 mrd. kroner i Erfaringsmessig vil økninger i lønnskostnader etter hvert veltes over på de ansattes lønninger, slik at utbetalt lønn pr. normalårsverk dempes noe i 2006 og 2007 som følge av denne reformen. Antall virkedager vil synke ytterligere i 2006 og For denne perioden antas finanspolitikken å bli om lag konjunkturnøytral. Tilnærmet uendrede renter? Med sitt mandat for utøvelse av pengepolitikken, sikter Norges Bank inn mot å stabilisere inflasjonen på 1-3 års sikt rundt 2,5 prosent. I mandatet vektlegges også viktigheten av å avlaste finanspolitikken i konjunkturstyringen. Styringsrenten ble den 30. juni økt med 0,25 prosentpoeng opp til 2,00 prosent, noe som ble begrunnet med en avveiing mellom å nå inflasjonsmålet og å stabilisere utviklingen i produksjonen. Fra august 2004 til august i år, har KPI-JAE (konsumprisindeksen Justert for Avgifter og Energivarer) økt med 1,3 prosent, noe som er klart under målet. Markedet forventer for tiden en ytterligere 0,25 prosentpoengs renteøkning på neste rentemøte. SSB ser ikke for seg en rente fremover som avviker særlig fra dagens nivå. Dette skyldes bla. at vi ikke ser noen sterke tegn til inflasjonspress, at norsk økonomi etter hvert går inn i en nedgangsfase, samt at vi ikke ser noe rom for at innenlandske renter kan være særlig høyere enn rentene ute, uten at kronen styrker seg - med tilhørende problemer dette skaper for eksportindustrien. Rentedifferansen er for tiden negativ, mens kronen likevel har styrket seg noe i forhold til våre viktigste handelspartnere. Dette begrunner vi med den sterke oljeprisutviklingen, men markedets forventninger om en fremtidig positiv rentedifferanse spiller nok også her en rolle. Valutakursen påvirkes særlig av differansen mellom innenlandske og utenlandske renter. Vi har lagt til grunn at denne differansen ikke endrer seg. Usikkerheten tilknyttet de internasjonale utsikter er ikke ubetydelige, noe som også fører med seg at anslaget for den norske pengemarkedsrenten er usikker. Gjennom september har prisen på Euro ligget rundt 7,80, omtrent 40 øre sterkere enn nivået rundt årsskiftet. Vi forventer at kronen vil styrke seg ytterligere vel 5 øre mot Euro i løpet av første halvår 2006, for så å svekke seg marginalt gjennom resten av prognoseperioden. Den importveide kronekursen antas å følge samme forløp, slik at denne på årsbasis ventes å styrke seg med nær 5 prosent i år. For neste år ventes den å styrke seg med ytterligere 3 prosent, før den i 2007 ventelig svekker seg med 1 prosent. Gjennomsnittlige innskudds- og utlånsrenter i private banker og pengemarkedsrente I prosent :01 02:03 03:01 03:03 Innskuddsrente 04:01 04:03 05:01 05:03 06:01 Pengemarkedsrente 06:03 07:03 Utlånsrente Sterk konsumvekst frem til 2007 SSB forventer en forholdsvis brukbar reallønnsvekst i år. Kombinert med vekst i sysselsettingen og høye utbytteutbetalinger i år, leder dette til en antatt vekst i husholdningenes realinntekt på over 5 prosent. Utbyttene antas å bli høye i år, som følge av den bebudede innføringen av utbytteskatten neste år - da antas utbyttene til gjengjeld å falle dramatisk. Realinntektsveksten anslås da til å falle med nær 5 prosent. Svakere nominell lønnsvekst og høyere priser forklarer noe av denne reduksjonen. For 2007 forventes knappe 3 prosents vekst i realinntekten. SSB har lagt til grunn at inntektene fra utbytte har en langt lavere konsumtilbøylighet enn annen inntekt - bla. fordi en stor del av disse midlene tilbakeføres selskapene i form av ny egenkapital. Isolert sett betyr dette antakelsesvis lite for konsumveksten. I tabellen under, har vi beregnet veksten i husholdningenes realinntekt både inklusiv og eksklusiv utbytte. Husholdningenes disponible realinntekter. Prosentvis vekst fra året før Disponibel realinntekt inkl. aksjeutbytte 4,6 5,3-4,7 2,7 Disponibel realinntekt ekskl. aksjeutbytte 3,8 4,3 2,2 2,3 Som det fremgår av tabellen, ville veksten i realinntektene blitt om lag 1 prosentpoeng lavere i 2004 og 2005 hvis utbyttene ble holdt utenom. De lave realrenter vi har lagt til grunn virker slik at konsumet fremskyndes. Gjennomsnittlig anslås veksten i konsumet i prognoseperioden derfor noe høyere enn veksten i de disponible realinntekter. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstall steg konsumet i husholdninger med hele 4,4 prosent fra 2003 til og må sees på bakgrunn av høy inntektsvekst og fallende realrenter. Justert for normale sesongvariasjoner, viser tall fra KNR at konsumet i første halvår i år lå 3,1 prosent høyere enn i tilsvarende periode i fjor, noe som indikerer en forholdsvis moderat konsumutvikling så langt. Utover høsten har vi lagt til grunn en 07:01 Konsumvekst i husholdninger 6 Konjunkturbarometer

7 sterkere utvikling, slik at konsumet i 2005 anslås til å bli over 4 prosent høyere enn i 2004, og fallende mot 3,5 prosent i Moderat investeringsvekst i fastlandsnæringene - sterk økning i olje Når vi betrakter perioden under ett, må vi Sesongjusterte KNR-tall indikerer en kraftig økning i oljeinves- helt tilbake til midten av 80-tallet for å finne tilsvarende kon- teringene, som i første halvår i år lå hele 17 prosent høyere sumvekstrater som det vi nå anslår for denne perioden. enn i tilsvarende halvår i fjor, og 7 prosent høyere enn i andre halvår av fjoråret. SSB antar at investeringene øker ytterligere Realinntekter Konsum Sesongjusterte volumindekser. 2004= :01 02:03 03:01 03:03 04:01 04:03 05:01 05:03 06:01 06:03 07:01 07:03 gjennom resten av året, slik at volumet for året som helhet ventes å bli knappe 22 prosent høyere enn i Tilsvarende viser SSBs investeringstelling et investeringsomfang på nær 90 mrd. kroner for Gjennom 2006 og 2007 vil investeringene ventelig synke noe, men likevel forbli på et høyt nivå. Investeringene tilknyttet de to store utbyggingsprosjektene Snøhvit og Ormen Lange bidrar i høy grad til dette, godt hjulpet av den høye oljeprisen. Oljeinvesteringer Offentlig konsum Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Etter å ha passert et konjunkturelt bunnpunkt sommeren 2003, økte bruttoinvesteringene i fastlandsnæringene med 6 prosent i fjor. Vi regner med at veksten i 2005 blir noe høyere, I følge nasjonalregnskapstallene økte boliginvesteringene med på omtrent 7 prosent. Tall fra KNR viser en noe sterkere vekst over 12 prosent fra 2003 til De sesongjusterte tall fra gjennom første halvår i år, når det justeres for normale sesong- KNR viser at investeringene økte med 1,1 prosent fra 1. til 2. variasjoner. I perioden fremover legger SSB til grunn lavere kvartal i år, etter en vekst på 3,7 prosent kvartalet før. For første vekst i næringslivets investeringer, omtrent samme nivå i 2006 halvår lå investeringsvolumet hele 17 prosent høyere enn og 2007 som anslaget for i år. Disse investeringene er tradi- første halvår i fjor. Statistikk for igangsetting av nye boliger frem sjonelt en volatil størrelse, og i lys av at de forventede mode- til annet halvår i år, tyder på at den underliggende tendensen rate konjunkturbevegelsene fremover, er dette i tråd med det i boliginvesteringene siden slutten av 2003 fortsetter gjennom normale forløpet gjennom konjunkturutviklingen Dette begrunnes med lav realrente og fortsatt vekst i realprisene på bruktboligmarkedet, slik at veksten i år anslås til SSBs investesteringstelling for industrien viser at bedriftene 11,6 prosent. Vi venter imidlertid at denne veksten bremses planlegger å øke sine investeringer i inneværende år ytterligere kraftig opp gjennom 2006, og at nivået på boliginvesteringene utover nivået fra for deretter å holde seg om lag på deretter holder seg om lag uendret gjennom I 2005 ventes realinntektsveksten og lave realrenter å trekke brukt- dette nivået i Vi ser for oss en klar konjunkturell nedgang gjennom andre halvår av 2006 og gjennom Industriinvesteringer boligprisene opp med over 10 prosent. Med etter hvert lavere Tilsvarende telling for kraftforsyning indikerer et investerings- inntektsvekstrater og stadig høyere kapitalbeholdning av boli- nivå i 2005 om lag på nivå med Flere planer om ut- ger, antas boligprisene også å flate ut - til om lag samme bygging av gasskraftverk med tilhørende infrastruktur tilknyttet vekstrater som den nominelle inntektsveksten. innenlandsk bruk av naturgass, syntes nå å kunne bli realisert. Næringens egne anslag indikerer dette. For 2006 forventes Husholdningenes sparerate er i nasjonalregnskapet for 2003 investeringene å bli 20 prosent høyere enn i år, og at dette og 2004 anslått til drøye 10 prosent - vi antar at denne øker nivået holder seg gjennom ytterligere, til nær 11 prosent i år. Med 2005-anslaget vil husholdningene ha 4 år bak seg med rekordhøye sparerater anslaget er riktignok i høy grad preget av de skattemoti- Bruttoinvesteringer i fast realkapital Sesongjusterte volumindekser. 2004= verte tilpasninger av utbytte. Når utbytte-beskatningen neste år 120 presumptivt blir realisert, vil spareraten falle markant til drøye prosent - og forbli om lag på dette lave nivået også i Fallet i spareraten gjenspeiles i husholdningenes nettofinansinvestering, som faller fra om lag 53 mrd. i 2004 til -21 mrd. i Om lag halvparten av nedgangen tilskrives de anslåtte :01 02:03 03:01 03:03 04:01 04:03 05:01 05:03 06:01 06:03 07:01 07:03 endringer i utbytte-utbetalingene, resten blir i høy grad forklart med at sparingen vris fra finansinvestering til investeringer i Oljevirksomhet Fastlands-Norge bolig. Dette øker husholdningenes gjeldsbelastning, noe som gjør dem mer risikoeksponert ovenfor potensielle renteøkninger. For de tjenesteytende næringer er det klar vekst i bruttoinvesteringene. Omfanget av ledige lokaler i forretningsbygg er redusert, og bidrar til å trekke investeringsveksten opp. Vi tror den generelle oppgangen i norsk økonomi og lønnsomheten i næringen tilsier høyere investeringer fremover - tidligere Konjunkturbarometer 7

8 BNP-vekst erfaringer tilsier at oppgangen i norsk økonomi trolig bidrar til et behov for økt realkapital og dermed høyere bruttoinvesteringer i 2005 og Investeringene anslås så å synke gjennom 2007, med det forventede konjunkturforløpet. Konjunkturomslag i 2006 Etter vel to år med konjunkturoppgang, er det få tegn til at oppgangen er over. I følge våre beregninger er veksten i BNP for Fastlands-Norge (BNP-FN) for tiden klart høyere enn det som betraktes som trendveksten. Sesongjusterte tall fra KNR viser at BNP-FN gjennom første halvår i år økte tilsvarende en årsvekstrate nær 3 prosent - hvor annen vareproduksjon var den komponenten som bidro sterkest, med en årsvekstrate på 14 prosent. Denne utviklingen ble i høy grad styrt av utviklingen i bygg- og anlegg og elektrisitetsproduksjon. Svakest utviklet industrien seg, med om lag uendret nivå fra årsskiftet. Aktivitetsveksten som har vært registrert i den senere tid, ventes å fortsette et stykke inn i neste år, da vi legger til grunn et moderat konjunkturomslag i norsk økonomi. Dette skyldes blant annet svakere impulser fra utlandet, nedgang i oljeinvesteringene, klart lavere vekst i boliginvesteringene samt noe lavere vekst i husholdningenes konsum. For inneværende år anslås veksten i BNP-FN å bli på 3,9 prosent, synkende mot 2,2 i 2006 og 1,9 prosent i Bruttoproduktet i offentlig forvaltning har i oppgangsfasen stort sett holdt seg under trendveksten, når det justeres for normale sesongvariasjoner. Gjennom første halvår i år steg den med beskjedne 1 prosent, regnet som årlig rate. Som følge av de forventede endringer i finanspolitikken med vridning fra skattelette mot offentlig konsum, og derigjennom offentlig produksjon, antas denne å øke i perioden fremover. Industriens bruttoprodukt tok seg opp gjennom 2004, etter en dårlig utvikling for året Bruttoproduktet i år anslås til å øke med 2,7 prosent - vi legger til grunn at den flate utviklingen gjennom første halvår snur til en svak oppgang, i tråd med konjunkturutviklingen ute. Overhenget fra i fjor forklarer likevel 1,5 av de 2,7 prosentpoengene - problemer med konkurranseevnen antas å gi en dårlig utvikling i den internasjonale høykonjunkturen. For 2006 og 2007 anslås fallende bruttoprodukt i industrien, også dette skyldes antakelsene om lavere vekst i eksportmarkedene. Gjennom første halvår i år økte bruttoproduktet i privat tjenesteproduksjon tilsvarende en årsvekstrate på 3,8 prosent. Fremover legger vi til grunn at også denne vil følge konjunkturforløpet. Bruttoproduktene i oljevirksomhet og utenriks sjøfart antas å synke klart i år, slik at veksten i samlet BNP ventelig havner klart under den anslåtte veksten i BNP-FN. SSB legger til grunn at dette snur i de to kommende årene - blant annet som følge av økt gassproduksjon, slik at veksten i samlet BNP blir høyere enn veksten i BNP-FN i 2006, for så å bli på linje med veksten i BNP-FN i Pause i ledighetsnedgangen i 2007 Sesongjusterte tall fra KNR viser at sysselsettingen økte med i underkant av 3 prosent fra 2003 til Siden 4. kvartal 2004 har sysselsettingen økt med 0,1 prosent til 1. kvartal i år, og ytterligere 0,1 prosent til 2. kvartal - eller til sammen i overkant av personer gjennom første halvår. Dette er en forholdsvis beskjeden vekst, konjunktursituasjonen tatt i betraktning. Timeverkene har imidlertid vokst langt sterkere, med en årsvekstrate på nær 2 prosent. Det økte arbeidskraftbehovet har i høy grad blitt dekket inn ved lavere sykefravær og mer bruk av overtid. Sysselsettingsutviklingen har derfor ikke bidratt til noen reduksjon i ledigheten så langt i år. Målt ved bruttoprodukt pr. sysselsatt økte arbeidskraftsproduktiviteten med 3,4 prosent fra første halvår 2004 til 1. halvår BNP Fastlands-Norge Avvik fra beregnet trend i prosent Antall utførte timeverk pr. sysselsatt ser nå ut til å ha stabilisert seg, slik at en videre økning i etterspørselen etter arbeidskraft i sterkere grad vil slå ut i økt sysselsetting. Vi legger til grunn en noe sterkere utvikling for sysselsettingen gjennom andre halvår i år, slik at anslått sysselsettingsvekst fra 2004 til 2005 blir på 0,5 prosent. Tilsvarende anslås veksten i 2006 til 1,1 prosent, og i 2007 til 0,6 prosent. Offentlig sysselsetting antas å øke noe i år og neste år, noe som ventelig bringer ledigheten ned. Etter hvert som arbeidsmarkedet strammes til, vil tilbudet av arbeidskraft ventelig øke. Den økte sysselsettingen vil derfor trolig føre til en lavere korresponderende nedgang i ledigheten. I følge SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU), har ledigheten inntil september i år økt. Vi legger til grunn et noe strammere arbeidsmarked gjennom andre halvår i år, og anslår den gjennomsnittlige AKU-ledighet til 4,5 prosent i år. De konjunkturelle impulsene til arbeidsmarkedet forventes å bli svake gjennom 2006 og 2007, men sysselsettingsveksten i 2006 antas å bringe ledigheten ned til 4,1 prosent. Tiltakende vekst i offentlig sysselsetting gjennom 2007 vil trolig bidra til uendret ledighet det året. Moderat lønns- og prisvekst Fra 2003 til 2004 økte lønn pr. normalårsverk med 3,8 prosent, mens lønn pr. timeverk vokste med beskjedne 1,7 prosent, og må sees i lys av den kraftige nedgangen i sykefraværet. Veksten i begge disse målene er svært lave, sett i forhold til den siste 10-årsperioden. Lønnsoppgjøret i inne- Arbeidsledighet 8 Konjunkturbarometer

9 værende år indikerer en lønnsvekst på om lag 3,5 prosent. Fra første halvår 2004 til første halvår 2005 økte lønn pr. normalårsverk med 3,7 prosent, noe som også ventelig blir veksten for året som helhet. Petroleumsvirksomheten Lønnsvekst Fortsatt forholdsvis høy ledighet, arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene, lav prisstigningstakt og svak lønnsomhet i deler av industrien som følge av en sterk krone, svake impulser internasjonalt og reduserte oljeinvesteringer er alle momenter som bidrar til moderat lønnsvekst i prognosen for 2006 og Innføringen av den obligatoriske tjenestepensjonen neste år øker lønnskostnadene. Erfaringsmessig veltes dette etter hvert over i lønningene, og bidrar dermed også til den svake lønnsveksten. Veksten i lønn pr. normalårsverk antas derfor å synke til 3,5 prosent i 2006, for så å øke noe igjen i I september var konsumprisindeksens 12-måneders vekstrate for første gang siden september 2003 oppe i 2,0 prosent. I den mellomliggende perioden har den ligget under, hovedsakelig under 1,5 prosent. Utviklingen i importprisene må ta mye av æren for det, med fallende priser på import fra lavkostland, samt ettervirkninger av kronestyrkingen gjennom 2001 og Moderat lønnsvekst, ledig kapasitet, høy produktivitetsvekst og lav vekst i husleiene er blant de innenlandske faktorer som har bidratt mest til å holde inflasjonen nede. Tiltakende vekst i konsumprisene gjennom inneværende år, skyldes i høy grad økende energipriser. Den underliggende prisstigningen målt ved 12-månedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, har i samme periode holdt seg under 1 prosent frem til mai i år, for så å vise en svakt stigende tendens frem til september. Svakt tiltakende vekst i noen innenlandsk produserte konsumvarer og tjenester begrunner mye av denne utviklingen. Inflasjonen anslås til 1,6 prosent i år, og de økende energipriser trekker ventelig inflasjonen opp i underkant av 3 prosent tidlig i 2006, for så å falle kraftig gjennom året, etter hvert som antakelsen om synkende oljepris slår over i energiprisene til konsumenter. Inflasjonen i 2006 anslås til 2,2 prosent, og 1,7 prosent i Den underliggende inflasjonen vil isolert sett også følge energiprisene, men da indirekte fordi dette endrer produksjonskostnadene, som til en viss grad veltes over i priser. Noe høyere vekst i lønnskostnader pr. produsert enhet kan likevel bidra til at den underliggende prisveksten tar seg opp gjennom 2006 og SSB anslår den underliggende inflasjonen til 1,0 prosent i 2005, for så å øke til 1,5 i 2006 og 1,9 i Høye oljeinvesteringer - spesielt høy aktivitet på og utenfor kysten av Møre og Romsdal: Ormen Lange med tilhørende utbygging av rørsystemet Langeled og landandlegget på Aukra. Høye priser, men avtakende investeringsvekst Spotprisen på Brent Blend har steget markant siden bunnnoteringene på under 10 dollar fatet i desember 1998, og nådde sitt høyeste nivå på nær 68 dollar i sommer. Pr. september har den falt noe tilbake, til rundt 60 dollar. Økningene har i høy grad vært etterspørselsdrevet, men begrensninger på tilbudssiden har i perioder forsterket oppgangen. Høy vekst i OECD-landene og spesielt i de større asiatiske landene har trukket etterspørselen opp. Sist vinter var forholdsvis kald, noe som førte til høy etterspørsel etter fyringsolje. Veksten i etterspørselen etter bensin har i tillegg vært sterk. OPEC-kartellet har produsert nær kapasitetsgrensen, noe som har bidratt til økt bekymring for konsekvensene av et mulig produksjonsbortfall. Orkaner i Mexico-gulfen har den siste tiden ødelagt plattformer og raffinerier, slik at USA har sett seg nødt til å tappe av sine strategiske lagre for å dekke inn tilbudsbortfallet. Den manglende raffineringskapasiteten har redusert prisen på råolje den siste tiden, men etter hvert som gjenoppbyggingen går sin gang, regner vi med at prisen tar seg noe opp igjen. På nyåret har vi lagt til grunn at oljeprisen vil begynne å synke - et fall som flater ut rundt 50 dollar fatet på forsommeren Denne nedgangen må sees i sammenheng med vår antakelse om konjunkturell avmatning internasjonalt, og dermed fallende råvarepriser. Oljeinvesteringene falt markant i etterkant av toppåret Etter 1. kvartal 2002 har investeringene tatt seg kraftig opp igjen, og det ligger nå an til at investeringene i 2005 kan komme på høyde med nivået fra Dette er i tråd med SSBs siste investeringstelling, som for inneværende år viser et investeringsomfang på nær 90 mrd. kroner. Det er for tiden høy aktivitet i tilknytning til utbyggingen av Snøhvit og Ormen Lange, i sistnevnte både på landanlegget på Aukra og rørsystemet Langeled. Etter hvert som aktiviteten her fases ut gjennom 2007, faller investeringsnivået. Den høye oljeprisen og tildelingene i den 18. konsesjonsrunden trekker begge i retning av økte investeringer. Vi legger ikke til grunn noen store, fundamentalt nye investeringsprosjekter i prognoseperioden - men heller at investeringene i leting og felt i drift øker, og delvis erstatter utfasingen av de store prosjektene. Dette er investeringer som kan gjennomføres innenfor den eksisterende infrastruktur, og derfor gjennomførlige innenfor en relativt kort tidshorisont. Investering Investeringene i leting har i hovedtrekk falt markant siden 80- årene, og har de siste 3 årene ligget rundt 4 mrd. kroner - det Konjunkturbarometer 9

10 Produksjon laveste nivået på nesten 30 år. Høy oljepris kombinert med at selskapene vurderer arealene tildelt i siste konsesjonsrunde som svært positive, gjør at vi nå tror at leteaktiviteten for inneværende år nær dobles i forhold til i fjor, og at de øker ytterligere noe i 2006 og Kapasitetsbeskrankninger begrenser aktiviteten, men etter hvert som nye leterigger ferdigstilles, muliggjøres økt leting. Investeringene i rør har økt betraktelig siden 2002, og ble nær tre-doblet til Til 2004 doblet investeringene seg, og vi forventer nå at investeringene i 2005 blir over 60 prosent høyere enn i Dette har sammenheng med utbyggingen av rørsystemet Langeled i tilknytning til utvinningen av gass fra feltet Ormen Lange utenfor kysten av Møre og Romsdal, men rørsystemene i tilknytning til Snøhvit og Visund bidrar også til de høye rør-investeringene. Dette er i tråd med investeringstellingen. Vi legger videre til grunn at mye av dette utføres i inneværende år, slik at investeringene i rør faller klart igjen til neste år og Investeringene i landvirksomhet akselererte fra 2002, og nivået i 2004 er så langt det høyeste investeringsnivå noensinne. I tråd med tellingen forventer vi at dette vil øke ytterligere i år, for så å falle jevnt gjennom 2006 og Det er spesielt landanleggene på Aukra i Møre og Romsdal og Melkeøya i Finnmark hvor utbyggingen nå pågår for fullt. Også investeringene i felt i drift har økt markert de siste årene. Investeringstellingen viser at disse forventes å øke ytterligere gjennom inneværende år og utover i 2006 og Oppgraderinger, vedlikehold og tilleggsutbygginger på felt i drift er nå aktuelt på mange felt, hvor bla. Ekofisk fremdeles er tungt inne. Feltutbyggings-investeringene økte klart utover høsten i fjor, og vi har lagt til grunn ytterligere økninger i 2005 og 2006, som så synker klart til Ormen Lange og Snøhvit dominerer stort i disse anslagene, men de antas å synke jo nærmere utfasingen er i tid. Tyrihans og Valhall vil etter hvert erstatte noe av investeringsbortfallet fra Snøhvit og Ormen Lange neste år, i 2007 kommer i tillegg Statfjord Senfase og Skarv. Utvinningen av olje har de siste 5 årene vist en fallende trend - en trend vi i hovedsak forventer vil fortsette. Utvinningen av gass har hatt et motsatt forløp, også dette en tendens vi har lagt til grunn videre. Med unntak av for inneværende år, hvor det har vært en del planlagte samt uforutsette driftsstanser, legger vi til grunn at den samlede utvinningen øker svakt mot Bruttoproduktet i petroleumsnæringen antas, i tråd med utvinningsnedgangen, å falle noe i inneværende år, for så å øke igjen både i 2006 og Kraftforsyning Høyt tilsig til vannmagasinene i årets vår- og sommermåneder gir høy produksjon og nettoeksport av elektrisk kraft i Forbruket har økt i forhold til året før, og strømprisen har holdt seg stabil hittil i år. Investeringer i kraftbransjen er i 2005 om lag som for fjoråret, men ventes å øke kraftig neste år. Økt forbruk, produksjon og eksport i 2005 Kraftproduksjonen i Norge fra begynnelsen av 2005 til midten av oktober var betydelig høyere enn i samme periode året før. I følge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var den norske kraftproduksjonen 103,3 TWh, en økning på 21,1 TWh fra samme periode i fjor. I følge foreløpige tall fra elektrisitetsstatistikken ble det produsert 5,4 TWh i Møre og Romsdal i årets åtte første måneder, en økning på over 33 prosent fra samme periode i fjor. Den økte produksjonen skyldes mye snø i fjellet ved inngangen til smeltesesongen og mer nedbør enn normalt som igjen har bidratt til høy fyllingsgrad i vannmagasinene, spesielt i sommer og høst. I midten av oktober var fyllingsgraden i norske magasiner nesten 89 prosent, om lag som medianverdien over samme uke i , og 8 prosentpoeng høyere enn i fjor. For Møre og Romsdal, Trøndelag og Nord-Norge som til sammen utgjør et statistikkområde, var fyllingsgraden 93 prosent, 3 prosentpoeng over områdets medianverdi og hele 11 prosentpoeng høyere enn i fjor. Nå i høstsesongen bidrar risiko for overløp til relativ høy produksjon og krafteksport. Fram til midten av oktober har det i 2005 vært nesten utelukkende nettoeksport av kraft fra Norge. Samlet nettoeksport var 8,6 TWh, omtrent som nettoimporten på samme tid i fjor. Strømprisene har for husholdningene holdt seg stabile gjennom de tre første kvartalene av De fleste husholdningene har avtale om standard variabel pris. Denne var i 3. kvartal i år 27,4 øre per kwh ekskl. avgifter og nettleie, om lag som i 2.kvartal i år og i 3. kvartal i fjor. Denne prisen utgjør litt over en tredjedel av husholdningenes totale strømpris inklusive nettleie og avgifter. For tjenesteytende næringer var gjennomsnittlig kraftpris eksk1. avgifter 9 øre/kwh lavere enn for husholdninger, mens industrien ellers unntatt kraftkrevende industri og treforedling betalte 22,3 øre/kwh. For kraftkrevende industri og treforedling er størsteparten av den elektriske kraften priset via eldre fastpriskontrakter og ikkemarkedsbestemte priser. Kraftprisen for denne brukergruppen var i gjennomsnitt over alle kontraktstyper 12,3 øre/kwh i 3.kvartal i år, 14 prosent høyere enn i samme periode ett år tidligere. Kraftforbruket i landet har fram til midten av oktober i år vært 94,7 TWh. Etter temperaturkorrigering tilsvarer dette en økning på 3,2 TWh i forhold til samme periode året før. Forbruket av elektrisk kraft øker fortsatt etter et usedvanlig lavt forbruk i 2003, et år med lav fyllingsgrad i vannmagasinene, høy import og høye priser. Ser vi på perioden 1990 til 2004 har elektrisitetsforbruket økt med 16 TWh til 122 TWh i 2004, og det for- Produksjon Konjunkturbarometer

11 ventes fortsatt økning i kraftforbruket i årene framover. Årets økte elektrisitetsforbruk fordeler seg i hovedsak på økt forbruk i kraftintensiv industri og kjelforbruk i vinter/vår-perioden og alminnelig forsyning i sommerperioden. Møre og Romsdal Primærnæringene Hvor mye vannkraft som kan produseres fra utbygd vannkraft har endret seg lite de siste årene. Produksjonskapasiteten i et normalt nedbørsår var ved utgangen av 2004 lik 119 TWh, om lag 0,9 TWh mer enn i Hvis det kommer mer nedbør enn normalt i løpet av året, blir produksjonen høyere enn den beregnede kapasiteten og tilsvarende lavere i tørre år. Statistikk for første halvår 2005 viser økning i verdien av fiske og fangst fra norske fartøy, økt produksjon og eksport av oppdrettsfisk samt stabil kjøttproduksjon sammenlignet med samme periode i fjor. Det kan ligge an til økt bruttoprodukt for primærnæringene i år. Antall sysselsatte i primærnæringene har på landsbasis gått ned år for år, det vil trolig også være utviklingen i år. Dette rammer også Møre og Romsdal. Investeringer 2006 Det foreligger imidlertid flere planer og prosjekter for styrking av sentralnettet og produksjon av ny elektrisk kraft. I følge investeringsstatistikken er selskapenes egne anslag for investeringer i kraftforsyningen på 9,3 milliarder kroner i 2005, i volum om lag som i Selskapenes anslag for 2006 viser en kraftig økning i investeringene, i løpende priser hele 33 prosent høyere enn for Sentralnettet styrkes i Møre og Romsdal blant annet ved Nettilknytning Ormen Lange. Det legges en 420kV forbindelse Viklandet Fræna Nyhamna med to nye transformatorstasjoner på Nyhamna og Fræna. Hele forbindelsen med transformatorstasjoner skal stå klar for drift i desember Elektrisitetsproduksjonen styrkes ved utbygging av noe ny vannkraft, men først og fremst ved utbygging av vind- og gasskraftverk. Ved utgangen av 2004 var det på landsbasis 1,1 TWh ny vannkraft under utbygging. Myndighetene har som mål å øke produksjonen av vindkraft fram mot 2010 til 3 TWh årlig. Som et ledd i denne satsningen åpnet trinn 2 i Smøla vindpark 27. september i Vindparken er etter utvidelsen Europas største landbaserte, og vil gi en produksjon på 0,45 TWh årlig. Hvis vi kun ser på prosjekter som har konsesjoner til behandling per høsten 2005, planlegges det i Møre og Romsdal bygging av vindparker både på Fræna og Haramsøy/Flemsøy. Gasskraftverk er nå i vinden, med realisering av gasskraftverk på Kårstø i Rogaland. I Møre og Romsdal planlegges bygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden i Aure kommune. Gasskraftverket vil bygges integrert med en utvidelse av eksisterende metanolfabrikk i løpet av 2007 og 2008, og vil i ordinær drift, etter planen fra årsskiftet 2008/2009, gi 7 TWh årlig. Statoils samlede investeringsanslag for gasskraftverket var i 2004 på 4,2 milliarder kroner. I tillegg kommer styrking av sentralnettet blant annet fra Tjeldbergodden til Trollheim. Bruttoprodukt i kraftforsyning Sesongjusterte volumindekser, 2002= :01 02:02 02:03 02:04 03:01 03:02 03:03 03:04 04:01 04:02 04:03 04:04 05:01 05:02 Vekst i bruttoproduktet for primærnæringene i 2005 Foreløpige tall fra fiskeristatistikken viser stabil fangst av fisk fra norske fartøy første halvår i år. Fangsten var på 1,5 millioner tonn, omtrent som i første halvår i fjor. Førstehåndsverdien var på 5,6 milliarder kroner, en økning på om lag 14 prosent fra samme periode i fjor. Verdiøkningen skyldes først og fremst prisøkning for sild, sei og torsk. Torskefangsten gikk ned med 5 prosent til tonn, men førstehåndsverdien økte fra 2 milliarder kroner til 2,1 milliarder kroner. Om lag en fjerdedel av hele fangstverdien for landet ilandføres i Møre og Romsdal, blant annet ilandføres nær halvparten av all makrell og sei, og noe under en femtedel av all torsk og sild. Norske fiskeoppdrettere økte i 2004 omsetningsverdien av laks og ørret med hele 17,9 prosent fra året før, til 11,2 milliarder kroner. Foreløpig statistikk for fiskeoppdrett viser at solgt mengde økte med 8,7 prosent fra året før til tonn. Av dette ble ifølge Utenrikshandelsstatistikken nær 70 prosent av laksen eksportert fersk eller frossen. Eksportprisen for laks har vært stigende gjennom året. Fra september i fjor til samme måned i år har månedsprisen økt fra 22,33 kr/kg til 26,74 kr/kg for fersk laks. Eksportmengden av laks har, bortsett fra en vekstpause i 2001, økt år for år. Dette vil trolig fortsette. I de første ni månedene av året økte eksportmengden av fersk og frossen laks med 2 prosent i forhold til samme periode i fjor. Beholdningen av laks i matfiskanleggene har også økt hvert år siden Ved utgangen av 2004 var beholdningen 2 prosent høyere enn året før. Møre og Romsdal er vårt tredje største oppdrettsfylke på laks og størst på ørret. Fra januar til september i år ble det eksportert fisk for 5,3 milliarder kroner fra Møre og Romsdal, en økning på om lag 15 prosent fra samme periode i fjor. Den nevnte eksporten omfatter både viltfanget og oppdrettet fisk, og utgjør en fjerdedel av landets totale fiskeeksport. Statistikk over kontrollert slakt viser at landets kjøttproduksjon første halvår i år var på om lag samme nivå som første halvår i fjor. Landets slakterier leverte første halvår i år fra seg tonn kjøtt. I Møre og Romsdal økte kjøttmengden fra fjørfe og storfe, mens mengden fra sau og svin gikk ned i forhold til samme periode i fjor. Fiske og fangst Priser fiskeoppdrett Jordbruksproduksjon Konjunkturbarometer 11

12 På landsbasis ser bruttoproduktet målt i faste priser ut til å øke for primærnæringene i 2005, og kanskje vil utvikling innen fiske, fangst og fiskeoppdrett bli noe bedre enn innen jordbruket. På grunn av næringsstrukturen i fylket, det vil si det Industri og bergverksdrift sterke innslaget av fiske, fangst og fiskeoppdrett, kan Møre og Romsdal få noe bedre utvikling i bruttoproduktet for primærnæringene samlet enn landsgjennomsnittet. Samlet bruttoproduktet for primærnæringene kan øke ytterligere også i de to neste årene, men bedring innen jordbruket kan på landsbasis gi noe høyere vekst i bruttoproduktet enn for Møre og Romsdal. I 2005 ventes vekst i industriproduksjonen i landet som helhet, men produksjonen ventes å reduseres noe i 2006 og I Møre og Romsdal vil industriproduksjonen også i år trolig øke mer enn for landet som helhet. Industrisysselsettingen i Møre og Romsdal vil imidlertid neppe utvikle seg bedre enn for landet som helhet, men sysselsettingsnedgangen er moderat fremover. Utviklingen i industriin- Bruttoprodukt i primærnæringene. Volumindekser Årsgjennomsnitt. 2000=100 Landsgjennomsnitt vesteringene i Møre og Romsdal har de siste årene vært fullstendig dominert av den nå ferdigstilte utbyggingen på Sunndal, slik at investeringene ventelig vil avta i de kommende år Oppdrett Fiske Jordbruk Økt industriproduksjon i år Etter nedgangen i den norske industriproduksjonen i 2003, var det vekst i produksjonen i Foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser at bruttoproduktet i industrien økte med rundt 2,5 prosent i første halvår sammen- Produksjon 2005 lignet med samme periode i fjor. Det er stor forskjell i utviklingen for de forskjellige industrinæringene: Økningen er størst Sysselsetting Fortsatt nedgang i sysselsettingen i primærnæringene På landsbasis har sysselsettingen innen primærnæringene vist en fallende tendens gjennom en årrekke. For første halvår i år viser foreløpige sesongjusterte tall fra KNR en nedgang på 4,1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Nedgangen er sterkest i fiske og fangst. Ifølge fylkesvis nasjonalregnskap i trelast- og trevareindustri, oljeraffinering, verkstedsindustri og bygging av skip og oljeplattformer. Det er en klar nedgang i nærings- og nytelsesmiddelindustri i første halvår i år, mens nedgangen i tekstil- og bekledningsindustri er mer moderat. Treforedling, forlag og grafisk industri, metallindustri, kjemiske råvarer samt møbelindustri viser en positiv utvikling i første halvår (FNR) arbeider mer enn 20 prosent av landets sysselsatte innen fiske, fangst og fiskeoppdrett i Møre og Romsdal. På grunn av det sterke innslaget av fiske, fangst og fiskeoppdrett, kan det i år ligge an til en noe sterkere sysselsettingsnedgang i primærnæringene for Møre og Romsdal enn for resten av Økt innenlandsk etterspørsel og en moderat internasjonal konjunkturoppgang er faktorer som har trukket opp. Økningen i metallproduksjonen skyldes nok den frem til nylig høye metallprisen, samt innfasingen av den økte produksjonskapasiteten. landet. Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer kartlegger industri- Sysselsettingsnedgangen i primærnæringene kommer trolig til å fortsette i de to kommende årene. Hvis sysselsettingsnedgangen innen fiske, fangst og fiskeoppdrett avtar, kan det bli noe mindre nedgang i sysselsettingen innen primærnæringene i Møre og Romsdal enn landet sett under ett i både 2006 og ledernes vurderinger av konjunktursituasjonen og utsiktene fremover. I undersøkelsen fra 3. kvartal var industrilederne generelt positive når det gjelder generell bedømmelse av utsiktene for neste kvartal. Innenfor de fleste markedene ventes økt kapasitetsutnytting, ordretilgang og hjemmemarkedspriser. Fall i eksportpriser virker noe dempende på forventningene, men nedgangen viser tegn til å flate ut. Et økende Sysselsatte personer i primærnæringene. Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2004= antall ledere oppgir kapasitetsvansker og mangel på kvalifisert arbeidskraft som begrensende faktorer for produksjonen På årsbasis ventes industriproduksjonen å øke i år, men i årene framover ventes noe redusert produksjon. Negative impulser fra norske eksportmarkeder, en konjunkturell nedgang i internasjonale råvarepriser og svekket kostnadsmessig Produksjon konkurranseevne medvirker til dette. Industriproduksjonen i Møre og Romsdal påvirkes av de samme faktorene som for Møre og Romsdal Hele landet landet som helhet, men fylket har mer konkurranseutsatt industri enn landsgjennomsnittet. Utviklingen vil imidlertid fort- 12 Konjunkturbarometer

13 satt også påvirkes av at det er bygget opp ny produksjonskapasitet innen aluminiumsindustrien. Det nye produksjonsanlegget på Sunndal, som ble offisielt åpnet i november 2004, kommer i full drift. Dermed ligger det an til at industriens bruttoprodukt i Møre og Romsdal kommer til å øke klart mer enn i landet som helhet i år. Bruttoprodukt i industri og bergverk Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2004= ,0 102,5 100,0 Industriinvesteringene i Møre og Romsdal har utviklet seg forholdsvis forskjellig fra landet som helhet. Utvidelsen og moderniseringen av aluminiumsverket i Sunndal har vært dominerende for utviklingen i Møre og Romsdal de siste år. I 2005 er utbyggingen sluttført, slik at investeringene trolig vil synke kraftig i år. Bruttoinvesteringer i industri og bergverk, Landsgjennomsnitt Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2004= , Møre og Romsdal Hele landet Landsgjennomsnitt Sysselsetting Fortsatt reduksjon i industrisysselsettingen Etter flere år med markant reduksjon i industrisysselsettingen, faller antall sysselsatte i industrien mindre i år. På landsbasis var sysselsettingen 1,3 prosent lavere i første halvår enn i samme periode i fjor. Det ligger an til moderat fall i industrisysselsettingen også neste år, mens reduksjonen i 2007 kan bli noe større. I Møre og Romsdal ventes de negative vekstratene å ligge om lag på samme nivå som for landet som helhet. Sysselsatte i industri og bergverk Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2004= Bygge- og anleggsvirksomhet For tredje år på rad vises en aktivitetsoppgang i bygge- og anleggsbransjen. For landet som helhet har det vært en reduksjon i igangsettingen av nye boliger, mens igangsettingen av næringsbygg har økt. I Møre og Romsdal har utviklingen for boliger ligget på landsgjennomsnittet, mens igangsettingen av kontor- og næringsbygg har økt markant. Utbyggingen på Aukra trekker i retning av økt anleggsvirksomhet i fylket i år. 100 Foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser at bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomheten var 6,4 pro- Produksjon sent høyere i årets første halvår enn i første halvår i fjor. Produksjonsstatistikken indikerer at økningen er klart størst Møre og Romsdal Hele landet innenfor bygg, men også anleggsaktiviteten vokser noe. Investeringer Industriinvesteringene faller i Møre og Romsdal Bruttoinvesteringene i industrien økte med 4 prosent i 2004 sammenlignet med året før, og sammenlignet med første halvår 2004 viser tall fra KNR at bruttoinvesteringene i industrien lå 1,5 prosent høyere i første halvår i år. Ifølge SSBs investeringsundersøkelse anslår industrien selv en sterkere verdiøkning på sine investeringer for 2005 enn de gjorde på tilsvarende tidspunkt i fjor for Videre venter industrien at den høye verdien på investeringene skal bli tilnærmet videreført i I 2007 ser en for seg en konjunkturell nedgang i investeringene. Igangsetting av byggeprosjekter januar-august 2005 Endring i prosent fra samme periode året før M&R Landet Antall boliger -2,9-2,8 Bruksareal boliger, m 2 1,1 3,4 Bruksareal, andre bygninger i m 2 54,5 2,6 Kilde: Byggearealstatistikk, Statistisk sentralbyrå I følge SSBs Byggearealstatistikk, ble det for landet som helhet i perioden januar til august i år satt i gang bygging av 3,4 prosent mer boligareal enn samme periode i fjor. For andre typer bygg var det en mer moderat oppgang på 2,6 prosent i år, etter en sterk vekst i samme periode fjor. Det er imidlertid store regionale forskjeller i igangsetting av byggeprosjekter. I Møre og Romsdal økte omfanget av nye byggeprosjekter, målt Konjunkturbarometer 13

14 i kvadratmeter boligareal, mindre enn landsgjennomsnittet. For andre typer bygg, dvs kontor- og forretningsbygg, var økningen hele 54,5 prosent. Ved utgangen av august 2005 var det totalt over 13 prosent mer byggareal under arbeid i Møre og Romsdal enn på samme tid i fjor. For landet som helhet var økningen på noe over 7 prosent. Bruttoinvesteringer i bolig. Hele landet Sesongjusterte volumindekser. 2002= Den generelle konjunkturoppgangen og de lave rentene ser ut til å ha bidratt til økte boliginvesteringer også i Møre og Romsdal. Igangsettingstallene for nye forretnings- og kontorbygg indikerer at økningen i Møre og Romsdal var spesielt sterk i vårmånedene i år. I sommermånedene tilsvarte igangsettingen omtrent samme nivå som i fjoråret, slik at det meste av veksten nå muligens er tatt ut. Bruttoprodukt og sysselsetting i bygge- og anleggsvirksomhet. Landsgjennomsnitt Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2004= :01 02:03 03:01 03:03 04:01 04:03 Privat tjenesteyting 05:01 Det er ventet en klar produksjonsvekst i privat tjenesteyting i Møre og Romsdal i inneværende år. Til neste år og året etter ventes produksjonsveksten å holde seg godt oppe, om enn litt svakere enn i år. Sysselsettingen ventes å ta seg ytterligere opp til neste år, mens veksten i investeringene ventes å avta noe i 2006 og Produksjon Sysselsetting Bruttoprodukt Sysselsetting Dersom rentenivået holder seg relativt lavt i lang tid fremover, kan det stimulere til ytterligere økt boligbygging. Det ventede konjunkturomslaget i 2006 vil imidlertid kunne gi en noe svakere utvikling i etterspørselen fra Fastlands-Norge, noe som medfører at man venter et omslag også i bygge- og anleggsnæringen. På landsbasis ligger det an til at aktiviteten i byggeog anleggsvirksomheten fortsetter å øke i 2005, men veksten for året som helhet ventes å være litt lavere enn i fjor. I 2006 og 2007 ventes en mer moderat vekst. Ferdigstillelse av det nye aluminiumsverket i Sunndal er en faktor som bidrar til å trekke ned aktivitetsveksten i bygge- og anleggsnæringen i Møre og Romsdal i inneværende år, mens utbyggingen av gassterminalen på Aukra og investeringsprosjekter på blant annet Moa trekker opp. Sterk boligbygging og igangsetting av andre investeringsprosjekter trekker også i retning av et høyt aktivitetsnivå i Møre og Romsdal noe framover, mens nedgangen i aktiviteten på Aukra vil trekke nivået ned i I følge KNR-tall tok sysselsettingen i bygge- og anleggssektoren seg opp i fjor, med en sysselsetting nær 1 prosent høyere enn i Veksten forsterkes i 2005, med en vekst gjennom 1. halvår tilsvarende en årlig rate på nær 6 prosent, når det korrigeres for normale sesongvariasjoner. Det er ventet at sysselsettingen i bygge- og anleggssektoren vil holde seg relativt stabil i tiden fremover - forøvrig i tråd med våre antakelser om boliginvesteringene fremover Klar vekst i produksjonen i Møre og Romsdal i 2005 I privat tjenesteyting opererer vi med fire store sektorer: varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, innenriks samferdsel og bank og forsikringsvirksomhet. Av disse er varehandelen og forretningsmessig tjenesteyting de klart største når det gjelder andel av landets totale bruttoprodukt. I tillegg er det flere mindre sektorer innenfor privat tjenesteyting, som for eksempel hotell- og restaurantvirksomhet, post og telekommunikasjon, samt andre sosiale og personlige tjenester. Bruttoproduktet i privat tjenesteyting økte i volum med 4,1 prosent for landet som helhet i Post og telekommunikasjon, varehandel, finansiell tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting bidro mest til veksten, mens hotell- og restaurantvirksomhet trakk ned. Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) økte produksjonen med 4,7 prosent i første halvår i 2005 sammenliknet med samme periode året før. Varehandelen, som er påvirket av den positive utviklingen i husholdningenes konsum, og forretningsmessig tjenesteyting og andre sosiale og personlige tjenester bidrar mest til denne veksten. Til neste år og i 2007 ventes fortsatt positiv produksjonsvekst i privat tjenesteyting, med sterkest bidrag fra varehandelen. Møre og Romsdal hadde en produksjonsutvikling i privat tjenesteyting omtrent på linje med landsgjennomsnittet i fjor. Den samlede produksjonsutviklingen i sektoren ventes å bli omtrent som i landet for øvrig eller litt sterkere både i inneværende år og de neste to årene. Noen utvalgte korttidsindikatorer viser positiv utvikling i Møre og Romsdal, som for det meste samsvarer med utviklingen i landet sett under ett. Hotellovernattingene, målt i antall over- Aktivitet privat tjenesteyting 14 Konjunkturbarometer

15 nattinger de første åtte månedene i år sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser en liten økning i Møre og Romsdal, omtrent på linje med landet for øvrig. Omsetningsstatistikk for detaljhandelen viser imidlertid noe lavere vekst for Møre og Romsdal enn i landet for øvrig. Tallet på førstegangsregistrerte nye personbiler har gått litt opp i fylket i motsetning til en svak nedgang for landet som helhet. Når det gjelder utviklingen i mer generelle indikatorer, som berører flere sektorer enn kun privat tjenesteyting, så ligger fylket nær landsgjennomsnittet når det gjelder åpnede konkurser. Det var en reduksjon i åpnede konkurser på om lag 6 prosent fra første halvår i fjor til første halvår i år, mot en reduksjon i åpnede konkurser på landsbasis på om lag 9 prosent. Skatteinnbetalingene i fylket viser klart sterkere vekst enn i fjor, men litt lavere vekst enn landsgjennomsnittet. Etter en økning i bruttoinvesteringene i privat tjenesteyting i fjor, ventes en tilsvarende økning i de samlede investeringene i næringen i inneværende år. Til neste år er det ventet noe avtakende vekst i investeringene i næringen samlet sett. Investeringene i varehandelen, bank og forsikringsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting peker fortsatt opp, mens det ventes en nedgang i investeringene i innenriks samferdsel. Investeringene i Møre og Romsdal utvikler seg trolig som i landet for øvrig, eller litt sterkere, og utbyggingsprosjekter som for eksempel på Moa ved Ålesund er med på å holde veksten oppe. Offentlig tjenesteyting Investeringer Sysselsetting Endring i korttidsindikatorer i prosent fra samme periode året før Møre- og Romsdal Hele Landet Omsetningsstatistikk for detaljhandel (Jan.-april 2005) 1,6 2,8 Førstegangsregistrerte nye personbiler (Jan.-sept. 2005) 1,2-1,1 Hotellstatistikk, antall overnattinger (Jan.-aug. 2005) 3,3 3,6 Skatteregnskapsstatistikk Innbetaling og fordelt skatt. (Jan.-sept. 2005) 4,4 5,0 Åpnede konkurser (1.-2. kvartal 2005) -6,2-8,8 Etter en liten sysselsettingsøkning i fjor, ser det ut til at bedriftene innen privat tjenesteyting samlet sett får en liten økning i sysselsettingen også i år. Dette har sammenheng med sysselsettingsøkning i både forretningsmessig tjenesteyting, varehandel og andre sosiale og personlige tjenester, mens post og telekommunikasjon og finansiell tjenesteyting trekker noe ned. Til neste år og året etter ventes sysselsettingsutviklingen innen bl.a. forretningsmessig tjenesteyting og varehandel å bidra til at den samlede sysselsettingen i privat tjenesteyting fortsatt trekker noe opp. I Møre og Romsdal er det ventet at utviklingen i både inneværende år og i de neste to årene vil bli omtrent som i landet for øvrig. Privat tjenesteyting. Bruttoprodukt, sysselsetting og bruttoinvestering i Møre og Romsdal Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2004= Bruttoprodukt Sysselsetting 2007 Bruttoinvestering Det blir vekst i både bruttoproduktet og sysselsettingen i offentlig forvaltning i år. Produksjonen ligger an til å øke til neste år og i 2007, og det kan også bli ytterligere vekst i sysselsettingen. Investeringene ventes fortsatt å gå litt opp de to neste årene, omtrent på linje med veksten i år. Positiv utvikling i produksjonen for Møre og Romsdal i 2005 Det var en liten økning i bruttoproduktet i offentlig forvaltning for landet som helhet i 2004 sammenliknet med året før. Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) økte bruttoproduktet i offentlig forvaltning målt i faste priser med 2,8 prosent i første halvår i 2005 sammenliknet med samme periode året før. Bruttoproduktet i statsforvaltningen økte med 2,0 prosent, og kommuneforvaltningen økte sitt bruttoprodukt 3,4 prosent. Tallene viser en klar økning i både undervisningssektoren og i helse- og sosialtjenester, mens offentlig administrasjon kun hadde en moderat økning i bruttoproduktet. Etter en svak nedgang i fjor, ser det i år ut til å bli en liten vekst i investeringene i offentlig forvaltning på landsbasis. Økte investeringer i helse- og sosialtjenester og undervisning bidrar til å trekke investeringsveksten i Møre og Romsdal opp, mens en noe mer moderat oppgang i investeringene for kommuneforvaltningen fører til at investeringene for offentlig sektor samlet blir noe svakere i fylket i år enn for landsgjennomsnittet. For de neste to årene ventes de samlede investeringene i offentlig forvaltning i Møre og Romsdal å gå litt opp, men noe svakere enn i landet for øvrig til neste år. I Møre og Romsdal ble det startet opp anleggsarbeider på Eiksundsambandet i Totalkostnadene er beregnet til 813 millioner kroner i løpet av en 5-års periode, hvorav 75 prosent er statlige midler, 5 prosent er kommunale tilskudd og de resterende 20 prosentene er bompenger. Hoveddelen av det statlige tilskuddet kommer i år og de neste to årene, og trekker isolert sett de statlige investeringene i fylket opp i denne perioden. Produksjon Investeringer Konjunkturbarometer 15

16 Sysselsetting Offentlig forvaltning. Bruttoprodukt, sysselsetting og bruttoinvestering i Møre og Romsdal. Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2004= Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Det ser ut til at det blir en økning i sysselsettingen i offentlig forvaltning på landsbasis, med en anslått oppgang på 0,8 prosent for inneværende år. Det er ventet en litt større oppgang i deler av den statlige tjenesteproduksjonen enn i kommunal forvaltning, men antall sysselsatte i den kommunale tjenesteproduksjonen i Møre og Romsdal er klart mer omfattende enn den statlige, slik at utviklingen i kommunal sektor er av størst betydning for sysselsettingsutviklingen i offentlig forvaltning samlet. Veksten i år har kommet innenfor helse- og sosialsektoren, mens offentlig administrasjon og forsvar har nedgang i sysselsettingen. De to kommende årene er det ventet at sysselsettingen tar seg ytterligere litt opp, med omtrent samme vekst i fylket som på landsbasis. Det største bidraget til sysselsettingsvekst i sektoren ventes å komme fra statlig undervisning og fra kommunale og statlige helsetjenester. I det nylig framlagte forslag til statsbudsjettet er det lagt opp til en inntektsvekst i offentlig sektor for Den avgåtte Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2006 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på 2,9 milliarder kroner i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2005, og tilsvarer en vekst på litt over 1,25 prosent. Den nye samarbeidsregjeringen har varslet en reell vekst i kommunenes frie inntekter i 2006 på 5,7 milliarder kroner i sitt alternative statsbudsjett. Møre og Romsdal Befolkningsutvikling og arbeidsmarked Fortsatt økning i folketallet Tall fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk viste en økning i folketallet på om lag 110 personer for Møre og Romsdal fra til Med dette ble befolkningsveksten i 2004 litt svakere enn året før, da folketallet økte med om lag 260 personer. Foreløpige tall for første halvdel av 2005 viser at det fortsatt er vekst i folketallet, og klart sterkere 2007 enn i samme periode året før. Antall innbyggere i fylket har nå passert personer ved inngangen til juli, og Møre og Romsdal er dermed det syvende største fylke i Norge. Fylket har fortsatt et klart fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde), mens innenlandsk netto utflytting fra fylket klart trekker i motsatt retning. I 2004 var den positive netto innvandringen fra utlandet ikke stor nok til å kompensere for det innenlandske flyttetapet, slik at Møre og Romsdal opplevde en negativ samlet netto innflytting. Dette var i samsvar med utviklingen året før, men til forskjell fra 2002, da netto innvandring fra utlandet mer enn kompenserte for det innenlandske flyttetapet. Foreløpige tall for første halvdel av 2005 viser at nettoinnvandringen fra utlandet fortsatt holder seg positiv, og noe sterkere enn i samme periode året før, mens den innenlandske nettoutflyttingen er klart lavere enn i fjor. Beregninger med Statistisk sentralbyrås regionale modell REGARD indikerer en fortsatt vekst i folketallet i fylket i både inneværende år og til neste år. Ifølge endelige tall viste 16 av kommunene i Møre og Romsdal vekst i folketallet i 2004, mens de øvrige 22 kommunene hadde nedgang eller ingen endring i innbyggertallet. Året før viste 19 av fylkets kommuner vekst i folketallet. Sterkest vekst i folketallet ble observert i kommunene Ålesund, Sula og Molde, mens Kristiansund, Haram og Vanylven hadde størst nedgang. Foreløpige tall for første halvdel av 2005 viser at 20 av kommunene har registrert vekst i folketallet, mens 18 kommuner viser nedgang eller ingen endring. Av kommunene har Ålesund og Frei den sterkeste veksten i folketallet, mens Vanylven, Averøy og Tingvoll har størst nedgang. Mot nær balanse i samlet netto innflytting Møre og Romsdal har gjennom en årrekke hatt netto utflytting til andre regioner i Norge, men en positiv flyttebalanse med utlandet har til tider kompensert for en betydelig del av det innenlandske nettoflyttetapet. Tall fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk viste en samlet netto utflytting fra fylket på om lag 680 personer i Tilsvarende tall for året før var en samlet netto utflytting på 360 personer. Altså en forverring i flyttebalansen på om lag 320 personer. Av dette utgjorde det innenlandske flyttetapet litt i overkant av personer, mot om lag personer året før, som ble delvis kompensert gjennom en positiv netto innvandring fra utlandet på om lag 740 personer, som er en oppgang på nesten 100 personer fra året før. Foreløpige tall for første halvdel av 2005 viser igjen en nær balanse i samlet netto innflytting til fylket. I årets seks første måneder viste Møre og Romsdal en samlet netto innflytting på litt over 30 personer, mot en netto utflytting på om lag 400 personer i samme periode året før. Bak tallene ligger et innenlandsk nettoflyttetap på litt over 310 personer, mot 700 personer året før, mens flyttebalansen med utlandet viste et overskudd på litt over 340 personer, som er litt høyere enn i samme periode i De foreløpige tallene indikerer at Folketall 2005 Netto innflytting 16 Konjunkturbarometer

17 Personer i yrkesaktiv alder Arbeidsstyrke Ålesund og Kristiansund hadde den største samlede netto innflyttingen i første halvdel av 2005, mens Averøy, Vanylven og Volda hadde størst netto utflytting. Befolkningen pr. 1.1 etter bostedsfylke personer. Møre og Romsdal 2005 (1) Totalt 244,7 245,1 245,3 (1) Endelige tall Fortsatt oppgang i antall personer i yrkesaktiv alder Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Møre og Romsdal hadde en oppgang på om lag 160 personer i yrkesaktiv alder, dvs. personer i alderen år, i Dette er en noe sterkere vekst enn året før, da fylket hadde en økning av personer i denne aldersgruppen på om lag 60 personer. Anslag ved hjelp av den regionale modellen REGARD, indikerer en fortsatt økning i antall personer i yrkesaktiv alder for Møre og Romsdal også i inneværende år og til neste år, med noe sterkere vekst enn i fjor. Framskrivingene indikerer imidlertid en liten nedgang i yngre personer i yrkesaktiv alder, mens det fortsatt ventes klar vekst av personer i aldersgruppen år. Dette er for øvrig i tråd med den demografiske utviklingen i landet for øvrig. Mot en svak økning i arbeidsstyrken Antall personer i arbeidsstyrken, det vil si summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige, viste i fjor ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) en liten nedgang i Møre og Romsdal til tross for en liten vekst i antall personer i yrkesaktiv alder. Dette indikerte dermed en liten nedgang i yrkesdeltakelsen. Beregninger med den regionale modellen REGARD indikerer små endringer i arbeidsstyrken i inneværende år, mens det anslås en svak økning til neste år og i Årlig endring i arbeidsstyrke, sysselsetting og arbeidsledighet i Møre og Romsdal. Antall personer Arbeidsstyrke Sysselsetting Arbeidsledighet Statistiske undersøkelser viser at en reduksjon i sysselsettingen bidrar til å redusere yrkesdeltakelsen, mens en sysselsettingsvekst stimulerer yrkesdeltakelsen. En anslått bedre sysselsettingsutvikling i år, til neste år og i 2007 ventes derfor å kunne stoppe nedgangen i yrkesdeltakelsen i fylket. En vridning i befolkningens utdanningsnivå fra lavere mot høyere utdanning ventes også å kunne bidra til en liten vekst i arbeidsstyrken. En anslått svak oppgang i antall personer i yrkesaktiv alder ventes isolert sett å bidra i samme retning. Noe sterkere vekst i sysselsettingen til neste år Den svake sysselsettingsutviklingen i 2003 for landet som helhet ble snudd til svak vekst i antall sysselsatte i I Møre og Romsdal var det små endringer i antall sysselsatte i fjor. I Statistisk sentralbyrås konjunkturrapport fra september, ble sysselsettingen anslått å øke litt sterkere i inneværende år enn i fjor, mens en så for seg en noe sterkere vekst for neste år. Mens økt etterspørsel etter arbeidskraft de to siste årene har slått ut i økt gjennomsnittlig arbeidstid, ventes fortsatt etterspørselsvekst å slå noe mer ut i økt antall sysselsatte. Regionale beregninger indikerer en liten økning i sysselsettingen i Møre og Romsdal i 2005, mens anslagene for 2006 gir en noe sterkere vekst i sysselsettingen, om enn litt svakere enn på landsbasis. Det er først og fremst næringssammensetningen som er årsaken til at Møre og Romsdal opplever en noe svakere sysselsettingsvekst enn landet for øvrig i år, mens både tilgangen og beholdningen av ledige stillinger ligger noe over landsgjennomsnittet. Primærnæringene i Møre og Romsdal hadde en nedgang i sysselsettingen i 2004, men det var en relativt sett noe mindre nedgang i den samlede sysselsettingen i denne sektoren på landsbasis. Dette hadde sammenheng med en svak sysselsettingsutvikling i både fiske og fangst og jordbruk. Denne tendensen synes å fortsette i inneværende år, om enn med noe svakere sysselsettingsnedgang enn i fjor. Anslagene for neste år og 2007 viser en relativt sett noe svakere sysselsettingsnedgang i primærnæringene i Møre og Romsdal enn i landet som helhet, noe som har sammenheng med anslag om små endringer i den samlede sysselsettingen i fiske, fangst og fiskeoppdrett. Sysselsettingen i industrien gikk klart ned i 2004, og litt sterkere enn landsgjennomsnittet. Anslagene for inneværende år indikerer en klart svakere nedgang i industrisysselsettingen i Møre og Romsdal, og noe mindre nedgang enn i landet for øvrig. Det er først og fremst produksjonen av konsumvarer som bidrar til nedgangen i industrisysselsettingen mens bygging av skip og plattformer trekker opp. Anslagene for neste år og 2007 indikerer en fortsatt sysselsettingsnedgang i industrien, og noe sterkere enn i inneværende år. Produksjonen av produktinnsats og investeringsvarer, verkstedprodukter samt skip og plattformer ventes da å få en svak sysselsettingsnedgang. Sysselsettingen i bygge- og anleggsvirksomheten gikk opp i Anslagene for inneværende år antyder en fortsatt sysselsettingsøkning, og da spesielt knyttet til flere store anleggsprosjekter i fylket. Sysselsettingen i bygge- og anleggsvirksomheten ventes å holde seg oppe også til neste år, men sysselsettingsutviklingen kan bli noe svakere i 2007, da en del av byggeaktiviteten på noen av de store anleggsprosjektene etter planen trappes noe ned. I privat tjenesteyting økte også sysselsettingen noe i 2004, omtrent som i landet for øvrig. Anslagene for inneværende år viser en fortsatt økning i sysselsettingen i denne sektoren, omtrent på linje med i fjor, og det er spesielt varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og andre sosiale og personlige tjenester som trekker opp, mens innenriks samferdsel og bank- og forsikringsvirksomhet trekker ned. Sysselsettingen i privat tjenesteyting Sysselsetting Konjunkturbarometer 17

18 ventes å ta seg ytterligere litt opp til neste år med noe mer moderat vekst i 2007, omtrent på linje med landsgjennomsnittet. Møre og Romsdal hadde en svak sysselsettingsøkning i offentlig forvaltning i 2004, som lå litt under landsgjennomsnittet. Som i landet for øvrig anslås sysselsettingsutviklingen i inneværende år å bli noe sterkere enn i fjor, mens anslagene for de to neste årene indikerer en ytterligere økende sysselsettingsvekst, omtrent som i landet for øvrig. Sysselsetting etter sektor og arbeidsstedsfylke. Endring i prosent fra året før. Møre og Romsdal Sektor Primærnæringer -3,7-0,6-0,6 Industri -0,2-1,0-2,7 Bygg og anlegg 2,9 0,0-0,4 Privat tjenesteyting 0,8 1,5 0,8 Offentlig forvaltning 0,8 1,8 1,6 Andre sektorer -4,3-2,2-2,8 Totalt 0,4 0,8 0,3 Arbeidsledighet Klar nedgang i arbeidsledigheten Fra 2003 til 2004 var det små endringer i arbeidsledigheten i Møre og Romsdal, med en liten nedgang på om lag 60 personer. Det gjennomsnittlige nivået på registrert antall helt arbeidsledige utgjorde da 3,9 prosent av arbeidsstyrken målt som årsgjennomsnitt. Dette var samme nivå som landsgjennomsnittet. Det ser ut til at sysselsettingen øker klart mer enn arbeidsstyrken i år, noe som gir klar nedgang i arbeidsledigheten. Det gjennomsnittlige nivået på registrert antall helt arbeidsledige de første syv månedene av 2005 utgjorde 3,4 prosent av arbeidsstyrken, noe som er en klar nedgang fra i fjor, og klart under landsgjennomsnittet på 3,7 prosent. Ifølge framskrivinger med Statistisk sentralbyrås regionale modell REGARD, ventes sysselsettingen å gå noe sterkere opp enn arbeidsstyrken også til neste år og i Dette indikerer en ytterligere nedgang i arbeidsledigheten. 18 Konjunkturbarometer

19 Sammenfatning Møre og Romsdal Oppgang i primærnæringene Økt industriproduksjon i år, men svak nedgang i 2006 og 2007 Økt produksjon i bygg og anlegg Vekst i privat tjenesteyting og offentlig forvaltning Økt sysselsetting i 2005 Anslåtte tall viser at fiske og fangst og fiskeoppdrett bidro til en noe svakere samlet utvikling i bruttoproduktet i primærnæringene i Møre og Romsdal i 2004 sammenliknet med landsgjennomsnittet. For inneværende år er det anslått en oppgang i bruttoproduktet i fiske og fangst og fiskeoppdrett, og utviklingen i primærnæringene samlet ventes å bli noe sterkere enn i landet for øvrig. En anslått fortsatt oppgang i oppdrettsnæringen vil kunne bidra til en svak vekst i bruttoproduktet i primærnæringene i fylket også de neste to årene. Anslag viser at bruttoproduktet i industrien gikk noe opp i I inneværende år ventes en vekst i bruttoproduktet i industrien i Møre og Romsdal, og noe sterkere enn i landet for øvrig. Både metallindustrien, verkstedindustrien, produksjon av produktinnsats og investeringsvarer og skip og plattformer ventes å trekke opp, mens det er noe svakere utvikling i konsumvareindustrien. Til neste år og i 2007 ventes en svak nedgang i industriproduksjonen, og det er utviklingen i produksjonen av verkstedprodukter og skip og plattformer som ventes å bidra mest til den noe svakere utviklingen i Møre og Romsdal. Industriinvesteringene ventes å gå klart ned i år som følge av nedtrapping av investeringene og full ferdigstilling av aluminiumsverket på Sunndal. Anslag viser en nedgang i industriinvesteringene i Møre og Romsdal også til neste år og i Det ventes klar vekst i bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomheten i Møre og Romsdal i inneværende år, og produksjonen ventes å holde seg godt oppe også til neste år. Ifølge anslag økte bruttoproduktet i privat tjenesteyting omtrent som landsgjennomsnittet i Produksjonsvekst i både varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og andre sosiale og personlige tjenester er viktige komponenter bak anslagene om en sterk produksjonsøkning i privat tjenesteyting også i inneværende år. Spesielt varehandelen ventes å bidra til å holde produksjonsveksten i privat tjenesteyting godt oppe også til neste år og 2007, omtrent som i landet for øvrig. I Møre og Romsdal var det en noe svakere vekst i bruttoproduktet i offentlig forvaltning enn for landet i året som gikk. Utviklingen i inneværende år ventes å bli noe bedre enn i fjor med en økning i bruttoproduktet, og om lag som eller svakt bedre enn i landet for øvrig. Produksjonen i offentlig forvaltning ventes å øke noe også til neste år og i 2007, omtrent som landsgjennomsnittet. I Møre og Romsdal var det små endringer i antall sysselsatte i fjor, mens landsgjennomsnittet viste en svak sysselsettingsøkning. Regionale beregninger indikerer en liten økning i sysselsettingen i Møre og Romsdal i 2005, om enn litt svakere enn landsgjennomsnittet. Sysselsettingen i primærnæringene og i industrien trekker ned, mens bygge- og anleggsvirksomhet trekker opp. Sysselsettingsutviklingen i privat tjenesteyting ventes å bidra klart positivt, med sterkest vekst i varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og andre sosiale og personlige tjenester. I offentlig forvaltning ventes også en positiv sysselsettingsutvikling i inneværende år, og noe sterkere enn i fjor. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk var det en klar økning i folketallet i Møre og Romsdal i 2004, om enn noe svakere vekst enn i året før. Det var fortsatt en positiv naturlig tilvekst i befolkningen, som målt i prosent lå noe under landsgjennomsnittet, mens den samlede netto innflyttingen fortsatt var negativ. I 2004 var en positiv netto innvandring fra utlandet ikke stor nok for å kompensere det innenlandske flyttetapet, noe som var i samsvar med utviklingen året før. Foreløpige tall for første halvdel av 2005 viser at nettoinnvandringen fra utlandet fortsatt holder seg positiv, og noe sterkere enn i samme periode året før, mens den innenlandske nettoutflyttingen er klart lavere enn i fjor. Antall personer i yrkesaktiv alder gikk opp i 2004, og det er anslått en fortsatt økning også i år og til neste år. Parallelt med en klar vekst i sysselsettingen ventes små endringer i arbeidsstyrken i inneværende år, slik at arbeidsledigheten ventes å gå klart ned fra i fjor målt som årsgjennomsnitt. Sysselsettingen i Møre og Romsdal ventes å øke sterkere til neste år enn i år og noe mer moderat i 2007, og hele tiden litt svakere enn landsgjennomsnittet. Sysselsettingen i primærnæringene ventes fortsatt å gå ned, om enn litt svakere enn i år. Anslagene for neste år og 2007 indikerer en fortsatt sysselsettingsnedgang i industrien, og noe sterkere enn i inneværende år. En fortsatt forventet økning i produksjonen i byggeog anleggssektoren ventes å holde sysselsettingen godt oppe også til neste år, men sysselsettingsutviklingen kan bli noe svakere i 2007, da en del av byggeaktiviteten på noen av de store anleggsprosjektene etter planen trappes noe ned. Det ligger også an til at sysselsettingsveksten innen privat tjenesteyting vil ta seg ytterligere opp til neste år, men bli noe mer moderat i 2007, omtrent på linje med i år. Som i landet for øvrig ventes sysselsettingen i offentlig forvaltning fortsatt å øke noe også til neste år og i 2007, og litt sterkere enn i år. Det ventes en økning i befolkningen totalt også til neste år. Det samme gjelder for antall personer i yrkesaktiv alder. Den anslåtte utviklingen i arbeidsstyrken og sysselsettingen indikerer en fortsatt nedgang i arbeidsledigheten i Møre og Romsdal både til neste år og i Økt folketall i 2005 Klar nedgang i arbeidsledigheten i 2005 Økt sysselsetting i 2006 og 2007 Fortsatt nedgang i arbeidsledigheten Konjunkturbarometer 19

20 HAVNEVIK AS H Foto: Robert Dalen