PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl"

Transkript

1 Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av Lasse Sigbjørn Stambøl og Jørn-Arne Jørgensen Oppdrag for Sparebanken Møre, høsten

2 Bakgrunn og formål: Den norske kronen har styrket seg betraktelig i forhold til de fleste valutaer i løpet av de ti første månedene av En meget sterk vekst i norsk økonomi, en stadig høyere oljepris samt relativt sterkere økninger av Norges Banks styringsrente i forhold til andre sentrale lands sammenliknbare renter er noen av forklaringene. Det har derfor vært av interesse å analysere hvilke effekter endringene i kronekursen kan ha på enkelte størrelser i norsk økonomi. Vårt mandat her har vært å gi noen eksempler på hvilke effekter en styrking av kronen kan ha på sysselsetting og bruttoprodukt både totalt og for enkelte næringer. Det er i tillegg blitt fokusert spesielt på hvordan disse effektene på sysselsetting og produksjon vil slå ut for fylket Møre og Romsdal. Analysen omfatter dermed både en nasjonal konsekvensanalyse som deretter er brutt ned til det regionale nivået. Vi må forvente at endringer i kronekursen vi slå forskjellig ut i forskjellige næringer. En styrking av kronekursen vil på kort sikt virke positivt på norsk import, mens forholdet blir omvendt for den innenlandske virksomheten som er utsatt for utenlandsk konkurranse. Dette skulle bidra til dempende virkninger spesielt innen de vareproduserende næringer som industri og bygge- og anleggsvirksomhet, men kan også ha en viss effekt innenfor de tjenesteytende næringene og da spesielt privat tjenesteyting. Gjennomføringen av analysen: Rent teknisk har vi gjennomført analysen på følgende måte: Vi har benyttet to sett med makroøkonomiske modellsystemer, der vi først har foretatt effektanalysene på nasjonalt nivå med SSBs makroøkonometriske modell KVARTS. I denne modellen inngår valutakurs som en av flere eksogene variable, og kan således endres manuelt etter ønsket nivå. Vi har i samråd med oppdragsgiver blitt enige om å foreta analysene ut fra en styrking av den norske kronen med henholdsvis 5 og 10 prosent i forhold til de valutaer som inngår i modellen. Det foreslåtte nivået på endringer av kronekursen i analysen er ganske realistiske ut fra det som har skjedd med den norske kronekursen i løpet av Bare siden våren 2007 har den norske kronen styrket seg mer enn 10 prosent i forhold til amerikanske dollar, men styrkingen er også meget klar i forhold til Euro og de øvrige nordiske valutaer. Som referansebane for analysene har vi lagt til grunn SSBs offisielle prognosebane for norsk økonomi fra september 2007 (Se Konjunkturtendensene i Økonomiske Analyser, 4/2007, og høstens regionale konjunkturbarometer når det foreligger). Deretter har vi foretatt to skiftberegninger med modellen KVARTS ved å styrke verdien på norske kroner permanent med henholdsvis 5 og 10 prosent i forhold til andre valutaer, samtidig som alle andre forutsetninger er identiske med de som lå til grunn for kjøringer av referansebanen. Skiftene er gjennomført fra og med 2007 og frem til og med De isolerte virkningene på sysselsetting og bruttoprodukt både totalt og for hver næring fremkommer ved å sammenlikne resultatene av de to skiftanalysene for valutakurs med tilsvarende resultater i referansebanen. For å kunne si noe om disse virkningene på det regionale nivå, har vi deretter foretatt tilsvarende analyser med SSBs regionaløkonomiske modell REGARD. Vi har her kjørt regionale analyser både av den nasjonale referansebanen samt de to skiftene med forutsetninger om en styrking av kronekursen på henholdsvis 5 og 10 prosent. REGARD er en "top-down" modell på etterspørselsiden som bryter ned nasjonale tall for blant annet sysselsetting og bruttoprodukt til fylker og landsdeler gitt forutsetninger om observerte regionale fordelinger av disse størrelsene for til sammen 28 næringer. Utfallet av de regionale 2

3 analysene sikrer dermed at summen av de regionale tallene er konsistente med det nasjonale nivået gitt i de nasjonale analysene. Resultatene på det regionale nivået blir dermed her avhengig av hvilke næringer som blir mest berørt av de gitte endringer i kronekursen, samt hvilken næringssammensetning som er å finne i de forskjellige regionene, og da her spesielt for Møre og Romsdal. Noen hovedresultater fra analysene: Vi gir her noen resultater i form av en rekke figurer. Først har vi samlet noen av resultatene som er fremkommet på nasjonalt nivå. Deretter har vi samlet resultater spesifikt for Møre og Romsdal, og til slutt har vi tatt med en del figurer der fylkeseffektene i Møre og Romsdal sammenliknes med tilsvarende effekter for hele landet. Effektanalysene er foretatt for både sysselsetting og bruttoproduktet. Med hensyn til næringsinndelinger, opererer vi her med den samme hovedinndelingen som benyttes i de årlige konjunkturbarometrene. Det vil si en inndeling i til sammen 6 næringer etter: 1. Primærnæringene, 2. Industri og bergverksdrift, 3. Bygg og anlegg, 4. Privat tjenesteyting, 5. Offentlig tjenesteyting og 6. Andre næringer. I den siste gruppen finner vi elektrisitetsproduksjon, utvinning av råolje og naturgass, utenriks sjøfart og boligtjenester. I noen av figurene for Møre og Romsdal viser vi ytterligere detaljerte næringsinndelinger for næringene industri og privat tjenesteyting, som er de hovednæringene der effektene av en styrking av valutakursen får størst utslag. Størst effekt på litt sikt av valutakursendringen er imidlertid å finne i bygg og anlegg, men denne hovednæringen består kun av en næring, slik at vi ikke kan skille mellom regionale og nasjonale virkninger. Effekter på nasjonalt nivå. En sterkere krone gir lavere priser på vår import og eksport når de måles i norske kroner. Den del av de konkurranseutsatte næringer som leverer mest varer til verdensmarkedspriser blir derfor hardest berørt av en kronestyrking. Videre vil isolert sett de av næringene som benytter mest importert innsatsfaktorer klare seg forholdsmessig best. Reduserte importpriser innebærer dessuten to effekter på innenlandsk konsum for det første vris konsumet mot import, og for det andre trekker lavere importpriser konsumprisindeksen ned. Dermed øker realrenten, slik at husholdningene utsetter sitt konsum til senere perioder hvor man får mindre igjen for å spare. Verdensmarkedsprisene fungerer som et nominelt anker endres disse, endres alle innenlandske priser tilsvarende. Også de nominelle lønningene synker som følge av prisfallet. Gjennomslaget er imidlertid ikke fullstendig innenfor beregningsperioden. Og siden prisendringene er nominelle, tar det tid før prisendringene slår fullt ut i de reelle størrelser i økonomien. Vi har først tatt med en tabell (Tabell N) som viser virkningen av en styrking av norske kroner på en del hovedstørrelser i norsk økonomi, som husholdningenes konsum, bruttoinvesteringer, import, eksport, bruttonasjonalproduktet (både totalt og for fastlands- Norge), sysselsetting, arbeidsledighet, konsumprisindeks (KPI) og husholdningenes realdisponible inntekter. Figurene N1 Syss - N3 Syss viser sysselsettingseffekter av henholdsvis 5 og 10 prosent styrking av kroneverdien. Figur N1 Syss viser en sysselsettingsnedgang på om lag 0,25 prosent det første virkeåret (2007) og som svekkes ytterligere til om lag 0,5 prosent det andre virkeåret (2008) av en styrking av kronen med 5 prosent. Deretter flater virkningen noe ut med en nedgang på om lag 0,6-0,7 prosent. Eksempelet med 10 prosent styrking av 3

4 kronekursen virker forholdsvis lineær i forhold til 5 prosent alternativet, slik at de tilsvarende effekter på sysselsettingen blir om lag doblet. Figurene N2 Syss (5 prosent) og N3 Syss (10 prosent) gir tilsvarende resultater, men brutt ned på næringer. På kort sikt er de negative virkningene klart sterkest for industrinæringene, mens bygg og anlegg får de sterkeste negative virkningene på litt sikt, og da først i det tredje året etter kronestyrkingen. Det siste har bl.a. sammenheng med de beregnede negative virkningene på bruttoinvesteringene (Jf. Tabell N). Sysselsettingen i privat tjenesteyting og i næringen "andre næringer" blir også klart negativt berørt, mens virkningene for offentlig tjenesteyting er helt nøytral. Figurene N1 BrProd - N3 BrProd viser tilsvarende virkninger på bruttonasjonalproduktet. Strukturen på virkningene blir forholdsvis lik de vi fant for sysselsettingen, men effekten målt i prosent synes å bli litt sterkere på produksjonen enn på sysselsettingen, og da spesielt på kort sikt. Dette går klarere frem av figurene N1 Syss/BrProd - N2 Syss/BrProd som viser både effektene på sysselsettingen og bruttonasjonalproduktet (BNP). De negative effektene på BNP blir noe sterkere i begynnelsen av perioden, mens forskjellene deretter flater noe ut for så å konvergere litt utover i perioden. Effekter for Møre og Romsdal Figur MR1 Syss viser effektene på total sysselsetting i Møre og Romsdal av en kronestyrking på henholdsvis 5 og 10 prosent. 5-prosent alternativet gir en isolert nedgang på sysselsettingen på litt over 0,3 prosent det første året økende til om lag 0,6 prosent nedgang året etter. 10-prosent alternativet synes også her å være forholdsvis lineært i forhold til 5- prosent alternativet, slik at effektene på sysselsettingen blir om lag dobbelt så sterk. Figurene MR2 Syss og MR3 Syss gir tilsvarende virkningsanalyser for hovednæringene i Møre og Romsdal. Mye av de strukturforskjeller vi så i de nasjonale analysene fremkommer også i fylket, med sterkest negative virkninger for industrien og etter hvert bygg og anlegg, men også klare negative utslag for privat tjenesteyting og for "andre næringer". I figurene MR4 Syss og MR5 Syss har vi brutt ned beregningene ytterligere på de enkelte industrinæringer. Sterkest negative sysselsettingsvirkning er å finne i konsumvareindustrien og verkstedsindustrien, men også produksjon av vareinnsats får en klar negativ sysselsettingsvirkning - om enn litt senere. Sysselsettingsvirkningene er også klare i produksjon av metaller og kjemiske produkter og i bygging av skip og plattformer, men noe mindre enn i de andre næringene nevnt foran. Det er imidlertid verdt å merke seg at de negative virkningene i konsumvareindustrien er meget klar de to første årene i analyseperioden, men avtar litt deretter i perioden frem til det siste året, som altså her er En tilsvarende analyse for enkelte hovednæringer innen privat tjenesteyting er vist i figurene MR6 Syss og MR7 Syss. Klart sterkest negativ virkning på sysselsettingen er funnet for varehandel etterfulgt av bank og forsikring og forretningsmessig tjenesteyting m.m, mens sysselsettingsvirkningene er noe mer moderate innen innenriks samferdsel. Figurene MR1 BrProd og frem til og med MR7 BrProd viser tilsvarende virkninger på bruttoproduktet som vist for sysselsettingen i Møre og Romsdal over. Strukturene i 4

5 resultatene er veldig nære de vi fant for sysselsettingen, men de prosentvise utslagene er noe sterkere. Av enkeltresultatene er det verdt å merke seg den klare negative virkningen på kort sikt for verkstedsindustrien, og likedan den klart negative virkningen på kort sikt innen innenriks samferdsel når det gjelder de private tjenesteytende næringer. Det siste står i klar kontrast til sysselsettingsvirkningene og skyldes at prisen på kapital er økt med den økte realrenten, slik at næringen substituerer seg bort fra noe av kostnadsøkningen ved å vri innsatsbruken mot økt bruk av arbeidskraft. Flere næringer antas å gjøre det samme, men denne virkningen blir forholdsmessig sterkere for innenriks samferdsel siden næringen er relativt kapitalintensiv. Til slutt har vi her i figurene MR1 Syss/BrProd og MR2 Syss/BrProd sammenliknet virkningene for sysselsettingen og bruttoproduktet. Som for de nasjonale analysene blir de negative virkningene på kort sikt noe mer tydelige for bruttoproduktet, mens forskjellene deretter flater ut for så å konvergere noe utover i perioden, men dog ikke så mye at de negative virkningene på sysselsettingen tar igjen de negative virkningene for bruttoproduktet. Effekter for Møre og Romsdal sammenliknet med landsgjennomsnittet I den siste resultatbolken har vi sammenliknet enkelte av virkningene i Møre og Romsdal med tilsvarende virkninger for landsgjennomsnittet hentet fra de nasjonale analysene. Figurene (MR-N)1 Syss og (MR-N)2 Syss viser forskjeller i effektene for sysselsettingen samlet. De negative effektene synes å være litt sterkere i Møre og Romsdal enn i landet som helhet. I de neste fire figurene (MR-N)3 Syss til (MR-N)6 Syss har vi på tilsvarende måte sammenliknet sysselsettingsvirkningen for industrien og for privat tjenesteyting. For industrien synes de negative sysselsettingseffektene å være noe sterkere for landsgjennomsnittet enn for Møre og Romsdal, mens forskjellene innen privat tjenesteyting synes å være mikroskopiske. Dette indikerer at den noe sterkere negative virkningen på total sysselsetting i Møre og Romsdal enn for landet som helhet skyldes at Møre og Romsdal har noe mer av sitt næringsliv konsentrert om næringer som blir negativt berørt av en styrket kroneverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet. Vi har allerede sett at industrinæringene blir klart negativt berørt. At industrien i Møre og Romsdal blir litt mindre negativt berørt enn landsgjennomsnittet trekker forskjellene mellom fylket og landet isolert sett i motsatt retning, men at industrien utgjør en klart større andel av næringslivet i Møre og Romsdal enn for landsgjennomsnittet fører altså likevel til at de samlede negative virkningene av en styrket kronekurs blir litt mer negative i Møre og Romsdal enn for landet. I de siste 6 figurene (Figur (MR-N)1 BrProd til (MR-N)6 BrProd vises tilsvarende forskjeller i virkningen på bruttoproduktet i Møre og Romsdal og på BNP i landet som helhet. Forskjellene som fremkom i sysselsettingsanalysene over er også gjennomgående gjeldende for bruttoproduktet. Altså samlet sett noe sterkere negative virkninger for Møre og Romsdal enn for landet som helhet til tross for at de negative virkningene for industrien synes å være litt mindre i Møre og Romsdal enn for landsgjennomsnittet. 5

6 Hovedresultater fra analysene: Effekter på nasjonalt nivå 6

7 Tabell N: Effekter på en del hovedstørrelser i norsk økonomi av en styrking av norske kroner med 5 og 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Avvik fra referansebanen i prosent. Virkninger av 5 prosent sterkere krone Konsum i husholdning mv. -0,2-0,5-0,3-0,3-0,2 Bruttoinvestering i fast realkapital -0,6-1,7-2,5-2,6-2,5 Fastlands-Norge -0,8-2,4-3,5-3,7-3,6 Næringer -1,2-2 -2,3-2,4-2,5 Industri -0,9-1,9-2,3-2,2-2 Bolig -0,8-4,4-7,8-8,6-8,1 Eksport -0,6-0,6-0,6-0,6-0,6 Tradisjonelle varer -1,1-1,3-1,3-1,3-1,3 Tjenester -1,7-1,3-1,1-1 -0,8 Import 0,1-0,3-0,3-0,3-0,3 Tradisjonelle varer -0,2-0,6-0,6-0,6-0,6 Bruttonasjonalprodukt -0,5-0,7-0,8-0,8-0,8 Fastlands-Norge -0,5-0, ,9 Industri -1,6-2 -2,1-2 -1,8 Sysselsatte personer -0,2-0,5-0,6-0,7-0,6 Arbeidsledighetsrate, nivå) 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 Konsumprisindeksen (KPI) -1,1-1,7-2,2-2,6-3 Husholdningenes realdisponible inntekt 0,8 0,7 0,4 0,3 0,2 Virkninger av 10 prosent sterkere krone Konsum i husholdning mv. -0,3-1 -0,5-0,5-0,4 Bruttoinvestering i fast realkapital -1,2-3,4-4,8-5 -4,9 Fastlands-Norge -1,7-4,7-6,9-7,2-7 Næringer -2,4-4 -4,5-4,7-5 Industri -1,9-3,9-4,6-4,5-4,1 Bolig -1,5-8,8-15,4-16,7-15,8 Eksport -1,3-1,3-1,3-1,3-1,2 Tradisjonelle varer -2,2-2,6-2,8-2,7-2,6 Tjenester -3,5-2,6-2,2-1,9-1,7 Import 0,2-0,6-0,5-0,6-0,6 Tradisjonelle varer -0,5-1,3-1,2-1,2-1,2 Bruttonasjonalprodukt -0,9-1,5-1,6-1,6-1,5 Fastlands-Norge -1,1-1,8-1,9-1,9-1,8 Industri -3,3-4,1-4,2-4 -3,8 Sysselsatte personer -0,5-1 -1,3-1,3-1,3 Arbeidsledighetsrate, nivå) 0,4 0,6 0,7 0,7 0,6 Konsumprisindeksen (KPI) -2,3-3,5-4,4-5,2-5,9 Husholdningenes realdisponible inntekt 1,7 1,4 0,9 0,6 0,6 7

8 Figur N1 Syss. Effekter på total sysselsetting av en styrking av norske kroner med henholdsvis 5 og 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Hele landet. Indeks: Referansebanen for total sysselsetting =.,5 Indeks (Referansebanen = ),5,5 Totalt 5% Totalt 10%,5 8

9 Figur N2 Syss. Effekter på sysselsettingen i hovednæringer av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Hele landet. Indeks: Referansebanen for hver hovednæring =. 101 In d eks (R eferan seb an en =) Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Privat tj.yting Offentlig tj.yting Andre Totalt 92 9

10 Figur N3 Syss. Effekter på sysselsettingen i hovednæringer av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Hele landet. Indeks: Referansebanen for hver hovednæring = In d eks (R eferan seb an en = ) Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Privat tj.yting Offentlig tj.yting Andre Totalt 92 Pe riode 10

11 Figur N1 BrProd. Effekter på bruttonasjonalproduktet av en styrking av norske kroner med henholdsvis 5 og 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Hele landet. Indeks: Referansebanen for bruttonasjonalproduktet =.,5 Indeks (R eferansebanen =),5,5 Totalt 5% Totalt 10%,5 11

12 Figur N2 BrProd. Effekter på bruttoproduktet i hovednæringer av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Hele landet. Indeks: Referansebanen for hver hovednæring =. 101 In d e ks (R efera n seb an en = 1 00) Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Privat tj.yting Offentlig tj.yting Andre Totalt 93 Pe riode 12

13 Figur N3 BrProd. Effekter på bruttoproduktet i hovednæringer av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Hele landet. Indeks: Referansebanen for hver hovednæring =. 101 Indeks (R eferansebanen = ) Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Privat tj.yting Offentlig tj.yting Andre Totalt 93 13

14 Figur N1 Syss/BrProd. Effekter på sysselsettingen og bruttonasjonalproduktet av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Hele landet. Indeks: Referansebanen for sysselsettingen og bruttonasjonalproduktet =.,5 Indeks (Referansebanen = ),5,5 Syss 5% Br.prod 5% Figur N2 Syss/BrProd. Effekter på sysselsettingen og bruttonasjonalproduktet av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Hele landet. Indeks: Referansebanen for sysselsettingen og bruttonasjonalproduktet =.,5 Indeks (Referansebanen = ),5,5 Syss 10% Br.prod 10% 14

15 Hovedresultater fra analysene: Effekter for Møre og Romsdal 15

16 Figur MR1 Syss. Effekter på total sysselsetting av en styrking av norske kroner med henholdsvis 5 og 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for total sysselsetting =.,5 Indeks (Referansebanen = ),5,5 Totalt 5% Totalt 10% 16

17 Figur MR2 Syss. Effekter på sysselsettingen i hovednæringer av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for hver hovednæring =. 101 Indeks (referansebanen =) Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Privat tj.yting Offentlig tj.yting Andre Totalt 92 17

18 Figur MR3 Syss. Effekter på sysselsettingen i hovednæringer av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for hver hovednæring = In d ek s (refera n s eb an en =10 0) Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Privat tj.yting Offentlig tj.yting Andre Totalt 92 18

19 Figur MR4 Syss. Effekter på sysselsettingen i enkelte industrinæringer av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for hver industrinæring =.,5,5 Indeks (R eferansebanen = ),5,5 96,5 Konsumind. Vareinnsats Metall/kjemisk Verksted Skip og plattform 96 19

20 Figur MR5 Syss. Effekter på sysselsettingen i enkelte industrinæringer av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for hver industrinæring =. 101 In d eks (R eferan seb an en = ) Konsumind. Vareinnsats Metall/kjemisk Verksted Skip og plattform 92 20

21 Figur MR6 Syss. Effekter på sysselsettingen i enkelte næringer i privat tjenesteyting av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for hver av de private tjenesteytende næringene =.,2 Indeks (R eferansebanen = ),8,6,4,2 Bank og forsikring Innenriks samferdsel Varehandel Forretningsmessig tj.yting med mer.,8 21

22 Figur MR7 Syss. Effekter på sysselsettingen i enkelte næringer i privat tjenesteyting av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for hver av de private tjenesteytende næringene =.,5 Indeks (R eferansebanen = ),5,5 Bank og forsikring Innenriks samferdsel Varehandel Forretningsmessig tj.yting med mer.,5 22

23 Figur MR1 BrProd. Effekter på bruttoproduktet av en styrking av norske kroner med henholdsvis 5 og 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for bruttoproduktet =.,5 Indeks (Referansebanen =),5,5 Totalt 5% Totalt 10%,5 23

24 Figur MR2 BrProd. Effekter på bruttoproduktet i hovednæringer av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for hver hovednæring =. 101 In d eks (Referan seb an e =) Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Privat tj.yting Offentlig tj.yting Andre Totalt 92 Pe riode 24

25 Figur MR3 BrProd. Effekter på bruttoproduktet i hovednæringer av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for hver hovednæring =. 101 Indeks (Referansebanen = ) Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Privat tj.yting Offentlig tj.yting Andre Totalt 92 Pe riode 25

26 Figur MR4 BrProd. Effekter på bruttoproduktet i utvalgte industrinæringer av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for hver av industrinæringene =.,5,5 Indeks (Referansebanen = ),5,5 96, ,5 Konsumind. Vareinnsats Metall/kjemisk Verksted Skip og plattform 95 26

27 Figur MR5 BrProd. Effekter på bruttoproduktet i utvalgte industrinæringer av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for hver av industrinæringene =. 101 Indeks (R eferansebanen = ) Konsumind. Vareinnsats Metall/kjemisk Verksted Skip og plattform 90 27

28 Figur MR6 BrProd. Effekter på bruttoproduktet i utvalgte næringer i privat tjenesteyting av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for hver av de private tjenesteytende næringene =.,2,8 Indeks (R eferansebanen = ),6,4,2,8,6,4 Bank og forsikring Innenriks samferdsel Varehandel Forretningsmessig tj.yting med mer.,2 28

29 Figur MR7 BrProd. Effekter på bruttoproduktet i utvalgte næringer i privat tjenesteyting av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for hver av de private tjenesteytende næringene =.,5,5 Indeks (R eferansebanen = ),5,5 Bank og fors ikring Innenriks sam ferdsel Varehandel 96,5 Forretningsm ess ig tj.yting m ed mer. 29

30 Figur MR1 Syss/BrProd. Effekter på sysselsettingen og bruttoproduktet av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for sysselsettingen og bruttoproduktet =.,5 Indeks (Referansebanen =),5,5 Syss 5% Br.prod 5%,5 Figur MR2 Syss/BrProd. Effekter på sysselsettingen og bruttoproduktet av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal. Indeks: Referansebanen for sysselsettingen og bruttoproduktet =.,5 Indeks (Referansebanen =),5,5 Syss 10% Br.prod 10%,5 30

31 Hovedresultater fra analysene: Effekter for Møre og Romsdal sammenliknet med hele landet 31

32 Figur (MR-N)1 Syss. Effekter på total sysselsetting av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal og hele landet. Indeks: Referansebanen for total sysselsetting =.,5 Indeks (Referansebanen =),5,5 Norge 5% M&R 5% Figur (MR-N)2 Syss. Effekter på total sysselsetting av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal og hele landet. Indeks: Referansebanen for total sysselsetting =.,5 Indeks (Referansebanen =),5,5 Norge 10% M&R 10% 32

33 Figur (MR-N)3 Syss. Effekter på industrisysselsettingen av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal og hele landet. Indeks: Referansebanen for sysselsettingen i industrien =.,5 Indeks (Referansebanen = ),5,5,5 Norge 5% M&R 5% Figur (MR-N)4 Syss. Effekter på industrisysselsettingen av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal og hele landet. Indeks: Referansebanen for sysselsettingen i industrien =. 101 Indeks (Referansebanen = ) Norge 10% M&R 10% 94 33

34 Figur (MR-N)5 Syss. Effekter på sysselsettingen i privat tjenesteyting av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal og hele landet. Indeks: Referansebanen for sysselsettingen i privat tjenesteyting =.,9 Indeks (Referansebanen = ),8,7,6,5 Norge 5% M&R 5%,4 Figur (MR-N)6 Syss. Effekter på sysselsettingen i privat tjenesteyting av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal og hele landet. Indeks: Referansebanen for sysselsettingen i privat tjenesteyting =.,8 Indeks (Referansebanen = ),6,4,2 Norge 10% M&R 10%,8 34

35 Figur (MR-N)1 BrProd. Effekter på bruttoproduktet av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal og hele landet. Indeks: Referansebanen for bruttoproduktet =.,2,8 Indeks (Referansebanen =),6,4,2,8,6 Norge 5% M&R 5%,4 Figur (MR-N)2 BrProd. Effekter på bruttoproduktet av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal og hele landet. Indeks: Referansebanen for bruttoproduktet =.,5,5 Indeks (REferansebanen = ),5,5 Norge 10% M&R 10% 96,5 35

36 Figur (MR-N)3 BrProd. Effekter på bruttoproduktet i industrien av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal og hele landet. Indeks: Referansebanen for bruttoproduktet i industrien =.,5,5 Indes (Referansebanen =200),5,5 Norge 5% M&R 5% 96,5 Figur (MR-N)4 BrProd. Effekter på bruttoproduktet i industrien av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal og hele landet. Indeks: Referansebanen for bruttoproduktet i industrien =. 101 Indeks (Referansebanen =) Norge 10% M&R 10% 93 36

37 Figur (MR-N)5 BrProd. Effekter på bruttoproduktet i privat tjenesteyting av en styrking av norske kroner med 5 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal og hele landet. Indeks: Referansebanen for bruttoproduktet i privat tjenesteyting =.,2,8 Indeks (Referansebanen = ),6,4,2,8 Norge 5% M&R 5%,6,4 Figur (MR-N)6 BrProd. Effekter på bruttoproduktet i privat tjenesteyting av en styrking av norske kroner med 10 prosent i forhold til de mest sentrale valutaer. Møre og Romsdal og hele landet. Indeks: Referansebanen for bruttoproduktet i privat tjenesteyting =.,5,5 Indeks (Referansebanen =),5,5 Norge 10% M&R 10% 96,5 37

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Aksjekurser i USA, Japan, Tyskland og Norge. januar = Japan nikkei Tyskland dax USA wilshire

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon 1 Lavere oljepris og petroleumsproduksjon Tilpasninger i norsk økonomi Basert på bidrag til NOU 2013:13 (Holden III-utvalget) Cappelen, Eika og Prestmo, Økonomiske analyser 3/2014 og Rapporter 59/2013

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Hvor raskt og sterkt er valutakursgjennomslaget i norsk økonomi? * Pål Boug, Ådne Cappelen og Torbjørn Eika

Hvor raskt og sterkt er valutakursgjennomslaget i norsk økonomi? * Pål Boug, Ådne Cappelen og Torbjørn Eika Hvor raskt og sterkt er valutakursgjennomslaget i norsk økonomi? * Pål Boug, Ådne Cappelen og Torbjørn Eika I en liten åpen økonomi som den norske spiller valutakursen en viktig rolle for prisutviklingen.

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sandnessjøen,. september Konjunkturbarometer for industrien Indikator på ressursknapphet. Glattet. Prosent.. kv. 9. kv. 9 9 99

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Hovedstyremøte 11. mars 2004

Hovedstyremøte 11. mars 2004 Hovedstyremøte. mars Hovedstyremøte. mars BNP-vekst i USA, Japan, euroområdet og hos handelspartnerne samlet. Kvartalsvekst. Prosent. -. Sesongjustert USA Japan Euroområdet Handelspartnere - - - - Hovedstyremøte.

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Nærmere om beregningene

Nærmere om beregningene FrPs stortingsgruppe v/jørgen Næsje Stortinget 0026 Oslo Oslo, 9. november 2012 Deres ref.: Vår ref.: 10/432 Saksbehandler: Inger Holm Gruppe for makroøkonomi MODAG-beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets

DnB NOR Markets prøver seg som den lille kjemiker CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets Utgangspunkt Begrenset tid, både i forkant og til presentasjonen => Avgrense antall kjøringer

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Konjunkturbarometer. Høst 2007

Konjunkturbarometer. Høst 2007 Konjunkturbarometer Høst 2007 SPAREBANKEN MØRE Innhold INNHOLD 3 Utviklingen i Møre og Romsdal 4 Utviklingen i norsk økonomi 8 Petroleumsvirksomheten 9 Kraftforsyning 10 Møre og Romsdal 10 Primærnæringene

Detaljer

Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid?

Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Økonomiske analyser2/10 Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Lasse Sigbjørn Stambøl Mange

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen

Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen Økonomiske analyser 3/24 Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen Ådne Cappelen, Torbjørn Eika og Joakim Blix Prestmo* Norsk økonomi er følsom for utviklingen i oljeprisen. Hvis forhold

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Lav inflasjon. Sterk økonomisk vekst

Lav inflasjon. Sterk økonomisk vekst Renter, valutakurs og utsikter for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Inflasjon Glidende års gjennomsnitt og variasjon i KPI. Prosent KPI Variasjon i KPI

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes De økonomiske utsiktene Foredrag for Abelia 15.4.2016 Dag Aarnes Sterke krefter virker på norsk økonomi Oljeinvesteringer i pst av BNPFN. Prognose: NHO Nedgang i oljeinvesteringer flater ut 10,0 9,0 Internasjonale

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Avveiinger i pengepolitikken

Avveiinger i pengepolitikken Avveiinger i pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Centre for Monetary Economics/BI,. juni Bytteforhold til utlandet med varer Indeks.99=, Norge, med olje,,,, Fastlands-Norge, Danmark Finland Sverige,

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Tema: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KONJUNKTUR- BAROMETER

Tema: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KONJUNKTUR- BAROMETER Tema: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KONJUNKTUR- BAROMETER Vår 1999 INNHOLD Utviklingen i Nord-Norge et felles ansvar...3 Sammendrag...3 Utviklingen i norsk økonomi...4 Utviklingen i Nord-Norge...8

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Hovedstyremøte. 12. desember 2007. Pengepolitisk rapport 3/07 Konklusjoner. Hovedstyrets strategi

Hovedstyremøte. 12. desember 2007. Pengepolitisk rapport 3/07 Konklusjoner. Hovedstyrets strategi Hovedstyremøte. desember Pengepolitisk rapport / Konklusjoner Hovedstyrets strategi Styringsrenten bør ligge i intervallet ¾ - ¾ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram. mars, med mindre

Detaljer

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringseiendom. april Forventet konsumprisvekst om år Prosent. Kvartalstall.. kv. -. kv. Arbeidsgiverorganisasjoner

Detaljer

Norsk økonomi gjennom 20 år *

Norsk økonomi gjennom 20 år * Økonomi Norsk økonomi gjennom år * I denne artikkelen gis en kort presentasjon av norsk økonomi gjennom år. Vi går gjennom konjunkturutviklingen i grove trekk, og innvilger oss noen korte stopp ved viktige

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 3. mars 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 7. januar 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

MODAG-beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett for 2012

MODAG-beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett for 2012 FrPs stortingsgruppe v/jørgen Næsje Stortinget 0026 Oslo Oslo, 14. mars 2012 Deres ref.: Vår ref.: 10/432 Saksbehandler: Inger Holm Gruppe for makroøkonomi MODAG-beregninger av FrPs forslag til statsbudsjett

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte Sparebank SR-Bank, Stavanger,. april SR-Bank, Stavanger. april BNP-vekst i USA, euroområdet og Japan. Prosentvis

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Verdiskaping i Buskerud

Verdiskaping i Buskerud Kunnskapsgrunnlag til næringsplanarbeidet Notat oversendt styringsgruppen mai 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2013 Innhold 1. HVA MENES MED VERDISKAPING?... 4 1.1 Hva legger man i

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid MAKROØKONOMI Statiske modeller: Toner ned tidsaspekter Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid Finanspolitikk: Størrelsen på offentlige utigfter, skatter

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

KPI, inflasjonsstabilitet og realøkonomi

KPI, inflasjonsstabilitet og realøkonomi Økonomiske analyser 5/24 Torbjørn Eika * Selv om det er en viss sammenheng mellom utviklingen i realøkonomien og prisstigningen er den målte inflasjonen ingen god indikator for den generelle konjunktursituasjonen.

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Hovedstyremøte. 21. september 2005. Råolje- og bensinpris i USA. Råolje: USD per fat; Bensin: Cent per gallon Dagstall. Januar 2005 september 2005

Hovedstyremøte. 21. september 2005. Råolje- og bensinpris i USA. Råolje: USD per fat; Bensin: Cent per gallon Dagstall. Januar 2005 september 2005 Hovedstyremøte. september Råolje- og bensinpris i USA Råolje: USD per fat; Bensin: Cent per gallon Dagstall. Januar september 8 Spot Råolje, høyre akse 7. posisjon (oktober) 6. posisjon (desember) jan.

Detaljer

2. Konjunkturutviklingen i Norge

2. Konjunkturutviklingen i Norge Konjunkturtendensene Økonomiske analyser 3/015. Konjunkturutviklingen i Norge Norsk økonomi har i ett år vært i en klar oljedrevet konjunkturnedgang og utsettes for tiden for kraftige impulser fra ulike

Detaljer

Norsk økonomi i omstilling

Norsk økonomi i omstilling Norsk økonomi i omstilling Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank Nord-Norge. Desember Sparebank Nord-Norge.desember Konsumpriser Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt - - 9 9 9 9 98 Kilde:

Detaljer

Konjunkturutviklingen i Norge

Konjunkturutviklingen i Norge Økonomiske analyser 4/2008 Konjunkturtendensene 2. Konjunkturutviklingen i Norge De foreløpige tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) for 2. kvartal bekrefter inntrykket fra tidligere om at norsk

Detaljer

Norsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5

Norsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5 Norsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5 Lånt fra foredrag av Torbjørn Eika januar 2014 Framtidig nedbygging og følsomhet for oljeprissjokk

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Konjunkturbarometer. Høst 2008

Konjunkturbarometer. Høst 2008 Konjunkturbarometer Høst 2008 SPAREBANKEN MØRE Innhold INNHOLD 3 Utviklingen i Møre og Romsdal 4 Utviklingen i norsk økonomi 9 Petroleumsvirksomheten 10 Kraftforsyning 11 Møre og Romsdal 11 Primærnæringene

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Ille var det verre før var det nå

Ille var det verre før var det nå www.prognosesenteret.no Ille var det verre før var det nå Om mulige og umulige sammenhenger i bygg- og anleggsmarkedene Vestlandske Bygg- og Anleggsdager Bergen, 29. oktober 2015 v / Bjørn-Erik Øye Mediebildet

Detaljer

2. Konjunkturtendensene i Norge

2. Konjunkturtendensene i Norge Økonomiske analyser /200 2. Konjunkturtendensene i Norge Norsk økonomi kom inn i en lavkonjunktur tidlig i 2009 etter at forrige konjunkturtopp ble passert for to år siden. Foreløpige tall fra kvartalsvis

Detaljer

Kapittel 5 Priser. 5.1 KPI-JAE, anslag og usikkerhet i IR 2/02. Tolvmånedersvekst. Prosent. 5

Kapittel 5 Priser. 5.1 KPI-JAE, anslag og usikkerhet i IR 2/02. Tolvmånedersvekst. Prosent. 5 Kapittel Priser Hovedstyret juni. KPI-JAE, anslag og usikkerhet i IR /. Tolvmånedersvekst. Prosent. % % 7% 9% Gjennomsnittsverdi april og mai :, Hovedstyret juni . KPI-JAE. Totalt ) og fordelt etter importerte

Detaljer

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Øistein Røisland og Tommy Sveen Notatet analyserer hvordan den nominelle valutakursen reagerer på kostnadssjokk. Generelt er virkningen usikker,

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer