Konjunkturbarometer. Høst 2008

Transkript

1 Konjunkturbarometer Høst 2008 SPAREBANKEN MØRE

2 Innhold INNHOLD 3 Utviklingen i Møre og Romsdal 4 Utviklingen i norsk økonomi 9 Petroleumsvirksomheten 10 Kraftforsyning 11 Møre og Romsdal 11 Primærnæringene 12 Industri og bergverksdrift 14 Bygge- og anleggsvirksomhet 15 Privat tjenesteyting 16 Offentlig tjenesteyting 18 Befolkningsutvikling og arbeidsmarked 22 Sammenfatning Møre og Romsdal 2 Konjunkturbarometer

3 Utviklingen i Møre og Romsdal Sammendrag Den økonomiske utviklingen i Møre og Romsdal synes, som i landet for øvrig, å ha passert en konjunkturtopp rundt siste årsskifte. Det er særlig husholdningenes etterspørsel og næringslivets investeringer i fastlandsøkonomien som nå viser en lavere veksttakt enn i Boliginvesteringene har falt en stund og fallet har forsterket seg i første halvår Vekstimpulsene fra kjøp av varer og tjenester i offentlig forvaltning og fra investeringer i petroleumsvirksomheten holder seg derimot oppe. Etter en meget sterk sysselsettingsøkning i fjor, var det klar vekst også gjennom første halvår i år. Det har vært klar sysselsettingsvekst i industrinæringer som verkstedsindustri og bygging av skip og plattformer samt i forretningsmessig tjenesteyting, men veksten har også vært positiv innen bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel og kommunal forvatning. Trenden går imidlertid klart i retning av lavere vekst, slik at sysselsettingsøkningen målt som årsgjennomsnitt vil bli klart svakere enn i fjor. Det har samtidig foregått en vekst i både arbeidsstyrken og i yrkesdeltakelsen, og omtrent på linje med utviklingen i sysselsettingen, slik at arbeidsledigheten på årsbasis ventes å ligge omtrent på samme nivå i år som i fjor. Industriproduksjonen øker fortsatt noe, og for Møre og Romsdal ventes veksten å bli noe sterkere enn for landsgjennomsnittet i inneværende år. Dette har bl.a. sammenheng med fortsatt vekst innen næringer som verkstedsindustri og bygging av skip og plattformer. Byggeaktiviteten i Møre og Romsdal er klart avtakende, og det er hittil i år registrert en betydelig nedgang i igangsetting av nye boliger. Igangsetting av bruksareal til annet enn boliger har også gått noe ned. Isolert sett bidrar også avslutningen av flere store utbyggingsprosjekter i fylket til noe lavere byggeaktivitet. Produksjonsutviklingen i privat tjenesteyting er imidlertid fortsatt positiv, om enn klart svakere enn i fjor, mens veksten i offentlig forvaltning er omtrent på linje med i fjor eller litt svakere. Det er en økning i antall åpnede konkurser, men veksten i skatteinnbetalingene de syv første månedene i år var fortsatt på linje med den sterke veksten i tilsvarende periode i fjor. Folketallet i Møre og Romsdal gikk opp i året som gikk, og klart sterkere enn i året før. Veksten i folketallet ser ut til å fortsette også i inneværende år og til neste år. Dette har fortsatt sammenheng med en positiv naturlig tilvekst i befolkningen, at den positive nettoinnvandringen fra utlandet holder seg oppe og at netto utflytting til andre regioner i Norge synes å gå litt ned. På grunn av den svake konjunkturutviklingen er det imidlertid grunn til å forvente noe lavere nettoinnvandring fra utlandet. Aktivitetsveksten i økonomien ventes klart å avta til neste år. En klart svakere økonomisk utvikling internasjonalt bidrar til å dempe veksten i norsk økonomi. I USA fortsetter den svake utviklingen og krisen i finanssektoren er fortsatt ikke slutt. Krisen har etter hvert forplantet seg til euroområdet, og i flere av de toneangivende EU-land falt BNP fra første til andre kvartal i år. Mens rentene i USA er lave er de vesentlig høyere i eurosonen og her hjemme. I tallmaterialet lagt til grunn for analysene i denne rapporten vil den økonomiske utviklingen bli svak hos våre handelspartnere. Høstens utvikling i de internasjonale markedene indikerer at vekstimpulsene fra utlandet blir ytterligere svekket, og at de negative virkningene på norsk økonomi kan bli klart sterkere og ramme en bredere del av økonomien enn tidligere antatt. Et fortsatt høyt rentenivå og muligheter for innfasing av midler fra oljefondet gir imidlertid Norge større pengepolitiske og finanspolitiske muligheter til å dempe noe av virkningene av finanskrisen enn hva tilfelle er i de fleste andre land. Det ventes derfor en klart svakere utvikling i sysselsettingen til neste år enn i år. Dette blir imidlertid motsvart av en noe lavere vekst i arbeidsstyrken, men ikke mer enn at ledigheten i fylket kan forventes å gå en del opp. * Tallmaterialet som er lagt til grunn for beregningene i rapporten er hovedsakelig basert på Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer oppdatert med informasjon per oktober De regionale beregningene er foretatt med Statistisk sentralbyrås regionale modell for arbeidsmarked og demografi, REGARD. Konjunkturbarometer 3

4 Utviklingen i norsk økonomi Hovedtrekk Finanskrisen som har herjet verdensøkonomien siden august 2007 har tiltatt i styrke denne høsten, og man begynner nå også å se effektene av dette i Norge. Omslaget i norsk økonomi inntraff rundt årsskiftet 2007/2008. Våre prognoser tilsier en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 2,4 prosent i Avmatingen har først og fremst kommet innenfor bygg- og anleggsnæringen, men også veksten i detaljomsetningen har avtatt. Innenfor industrien er situasjonen svært forskjellig. Mens råvareprodusenter og leverandører til bilindustrien merker den sviktende internasjonale etterspørselen, så er det fortsatt gode tider for kjemisk industri og kraftforsyning. Arbeidsledigheten har vært svært lav gjennom hele 2008, men vi forventer økende arbeidsledighet framover. Det er usikkerhet rundt den store andelen arbeidsimmigranter i landet, og om hvorvidt disse forventes å flytte tilbake grunnet et svakere arbeidsmarked i Norge. Prisveksten, målt ved konsumprisindeksen justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE), er nå godt over inflasjonsmålet til Norges Bank på 2,5 prosent. Det er tegn til at prisveksten har avtatt noe, men den svake kronen gjør at vi kan forvente høy prisvekst ut året og i første halvår av Bruttoprodukt og sysselsetting. Sesongjusterte volumindekser. 2007= Sesongjusterte 110 volumindekser. 2007= 105 Makroøkonomiske hovedstørrelser Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet fremgår. Regnskap Prognose Realøkonomi Konsum i husholdninger mv. 6,4 2,3 1,8 2 Konsum i offentlig forvaltning 3,6 3,8 3,4 3,3 Bruttoinvestering i fast realkapital 9,3 3,9-2,7 1 Utvinning og rørtransport 5,5 6,2 9,2 5,9 Fastlands-Norge 9,4 2,8-5,5-0,1 Næringer 12,5 8,6-7,1-3,1 Bolig 5,5-9,4-8,8-1,3 Offentlig forvaltning 7,8 6,2 2,8 8,3 Etterspørsel fra Fastlands-Norge 1 6,2 2,8 0,8 2 Lagerendring 2-1,3 0,5 0 0 Eksport 2,8 2,1 0,9-0,2 Råolje og naturgass -2,8-1,5 2,5-0,1 Tradisjonelle varer 9 7-1,8-0,6 Import 8,7 5,1-0,3 2 Tradisjonelle varer 8,1 4,5-0,7 1,7 Bruttonasjonalprodukt 3,7 2,4 1,4 1,1 Fastlands-Norge 6,2 3 1,1 1,3 Arbeidsmarked Sysselsatte personer 4 2,6 0,8 0,6 Arbeidsledighetsrate (nivå) 2,5 2,7 3,2 3, :01 05:03 06:01 06:03 07:01 07:03 08:01 08:03 09:01 09:03 10:01 Sysselsatte personer BNP Fastlands-Norge 10:03 Priser og lønninger Lønn per normalårsverk 5,6 6 4,7 4 Konsumprisindeksen (KPI) 0,8 4,1 3,2 1,7 KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) 1,4 2,7 2,7 1,8 Eksportpris tradisjonelle varer 2,2 1,4-4,3-2,7 Importpris tradisjonelle varer 3,4 1,6-2 -1,9 Boligpris 12,3-0,4-0,6 1,9 Avtagende vekst Pengepolitikken har blitt strammet til siden sist rapport. I takt med høy vekst og økende inflasjon har renten blitt satt noe opp gjennom siste halvår i 2007 og første halvår i Det har vært en sterk vekst i den offentlige etterspørselen de to siste årene og denne veksten forventes å fortsette ut prognoseperioden. Til tross for den siste tidens fall i aksjemarkedene, vil nye overføringer bidra til et sterkt voksende Statens pensjonsfond Utland. Det gir mulighet til økt offentlig etterspørsel og overføringene fra Statens pensjonsfond - Utland målt som andel av trend-bnp øker for hvert år. Vi forventer en sterk tilbakegang i de internasjonale konjunkturene, noe som først vil ramme eksportindustrien og deretter også innenlandsk etterspørsel. Det er fremdeles høyt press i store deler av økonomien, men innstrammingene i finansmarkedene bidrar til å redusere investeringsaktiviteten, noe som sammen med lavere eksport og konsum i husholdninger trekker veksten i produksjonen ned i 2009 og MEMO: Husholdningenes sparerate (nivå) -0,4 0,9 0,8 3,3 Pengemarkedsrente (nivå) 5 6,4 5,5 3,7 Råoljepris i kroner (nivå) Utlånsrente, banker (nivå) 3 5,7 7,3 7,2 5,4 Eksportmarkedsindikator 5,4 3,7 0 0,9 Importveid kronekurs (44 land) 4-1,7-1,2 3,1-2,8 1) Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge 2) Endring i lagerendring i prosent av BNP. 3) Postivt fortegn innebærer en redusert internasjonal verdi i kroner 4) Positivt fortegn innebærer en redusert internasjonal verdi av norske kroner. Kilde: Statistisk sentralbyrå pr. oktober Konjunkturbarometer

5 Redusert arbeidsledighet og høyt press i økonomien var med på å gi høy lønnsvekst i lønnsoppgjøret i vår. De svakere konjunkturene forventes å redusere lønnsveksten til neste år og i Etter flere år med negativ importert inflasjon, øker nå importprisene, som sammen med høy vekst i norsk økonomi, høye elektrisitetspriser og lav produktivitetsvekst, fører til økt prisstigning etter flere år med lav prisvekst. Finanskrisen har svekket kronekursen. Vedvarer den svake kroneverdien vil dette også bidra til økte importpriser den nærmeste tiden framover. Renteforskjellen mellom Norge og utlandet forventes etter hvert å styrke den norske kronen. Dette vil sammen med svakere konjunkturer også i Norge og lavere lønnsvekst trekke i retning av lavere prisvekst gjennom 2009 og Nedkjøling av internasjonal økonomi Dette året startet med svakere økonomisk vekst i store deler av verden. USA og de toneangivende landene i EU hadde sågar negativ BNP-vekst fra 1. til 3. kvartal Utover sommeren i år ble det tydelig at lavkonjunkturen som startet USA i 2007 begynte å påvirke større deler av internasjonal økonomi. Finanskrisen forventes å forsterke konjunkturnedgangen, men det er stor usikkerhet hvor hardt uroen i finansmarkedene vil svekke den realøkonomiske situasjonen. Våre analyser forutsetter at tiltakene iverksatt av sentralbankene og redningspakkene utstedt av myndighetene i ulike land vil stabilisere finansmarkedene innen relativt kort tid. Hvis dette ikke skjer kan konsekvensene av finansuroen bli store hvis bankenes likviditetsproblemer bremser utlånene til bedrifter og husholdninger, samt at utlånsrenter blir værende på et høyt nivå lenger enn vi tror. Det er avgjørende for at våre prognoser skal slå til at fortsatt lønnsomme investeringsprosjekter får mulighet til å bli finansiert. Vi legger til grunn at veksten i amerikansk økonomi tar seg opp i løpet av 2010, et anslag som er i tråd med Consensus Forecast. Eksport Sesongjusterte volumindekser. 2007= :01 05:03 06:01 06:03 07:01 07:03 08:01 08:03 09:01 09:03 10:01 10:03 Eksport i alt Tradisjonelle varer Eksporten av tradisjonelle varer har vært økende gjennom første halvår Tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser at eksporten av tradisjonelle varer økte med 8,4 prosent første halvår 2008 i forhold til første halvår De høye vekstratene forklares gjennom en stor økning i eksporten av verkstedprodukter. Det var noe svakere vekst for eksporten i alt, som økte med 2,5 prosent i første halvår i år i forhold til samme periode i fjor. De noe svakere vekstratene skyldes en nedgang i eksporten av råolje og gass. I første halvår i år har det vært betydelig prisvekst på norske eksportvarer, spesielt på olje og gass. Prisene på tradisjonelle eksportvarer økte med 3,7 prosent fra 2. halvår 2007 til 1. halvår Råvareprisene har imidlertid falt markert den siste tiden. Etter en sterk økning i metallprisene gjennom 2006 og 2007 har prisene falt hele 18 prosent siden toppen sommeren Eksporten har fortsatt å øke i år og vi anslår en eksportvekst for tradisjonelle varer på 7 prosent fra 2007 til Neste år ventes det at eksporten av tradisjonelle varer vil falle noe fra dagens høye nivå. Vi anslår et fall på rundt 2 prosent. Olje- og gassproduksjonen er anslått å øke i 2009 før det deretter ventes en svak nedgang i produksjonen. Dette vil totalt sett vi gi uendret eksportvolum neste år. I 2010 fortsetter nedturen og samlet eksportvekst blir trolig negativ det året. Behov for motkonjunkturpolitikk og et voksende pensjonsfond gir rom for økt offentlig etterspørsel I følge KNR økte konsumet i offentlig forvaltning med 4 prosent i første halvår 2008 i forhold til samme periode i fjor. Vi forventer noe lavere offentlig konsumvekst i andre halvår, vårt anslag er en samlet vekst i offentlig konsum på 3,8 prosent i Bruttoinvesteringene i offentlig forvaltning var høye i 2007 og de fortsatte å øke med 7,2 prosent i første halvår 2008 sammenlignet med samme periode året før. Den offentlige investeringsaktiviteten forventes å fortsette å øke i årene framover. I takt med nedgangskonjunkturen anslår vi en vekst i det offentliges kjøp av varer og tjenester noe høyere enn antatt trendmessig vekst i norsk økonomi. Vårt anslag er om lag som Regjeringens budsjettforslag for Vi legger til grunn nær uendrede reelle skatte- og avgiftssatser i de kommende årene. Anslagene våre innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet vil bli noe høyere enn 4 prosent av Statens pensjonsfond - Utland for perioden Pengepolitikken har stått overfor vanskelige avveiinger Norges Bank skal fastsette renten på bakgrunn av en avveiing mellom å stabilisere inflasjonen, kronekursen og utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Inflasjonen har gjennom flere år vært svært lav samtidig med en høy produksjonsvekst. I det siste har inflasjonen økt og Norges Bank har gradvis økt styringsrenten til 5,75 prosent. Gjennom 2008 har inflasjonen økt og ligger nå over inflasjonsmålet, men nå er det langt svakere vekstutsikter enn man anslo i starten av Da konsekvensene av finanskrisen ble tydeligere satte Norge Bank ned styringsrenten med til sammen 1 prosentpoeng i løpet av de siste to ukene i oktober. Det ble videre satt i gang tiltak for å bedre likviditetsmangelen som var en av kildene til de høye pengemarkedsrentene. Eksportvekst Tradisjonelle varer. Oljekorrigert budsjettunderskudd Konjunkturbarometer 5

6 Pengemarkedsrenten har normalt et påslag på styringsrenten rundt 0,25 prosentpoeng. Siden august 2007 har dette påslaget økt betraktelig, og i midten av november ligger pengemarkedsrenten over 2 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Dette får igjen følger for utlånsrentene, som bankene setter med bakgrunn i rentene i pengemarkedet. Pengemarkedsrenten har vært svært volatil denne høsten, og bevegelsene har vært vanskelig å forutsi. Pengemarkedet er preget av mangel på likviditet. Det ventes at pengemarkedsrenten vil gå raskere ned enn styringsrenten, slik at påslaget på styringsrenten blir mer normalt mot slutten av nedgangskonjunkturene ved utgangen av Pengemarkedsrenten anslås til 3,5 prosent som gjennomsnitt i Dette indikerer at ifølge prognosene setter Norges Bank ned styringsrenten ytterligere 1,75 prosentpoeng. Den europeiske sentralbanken (ECB) økte i juni i år styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,25. Den eskalerte finanskrisen bidro imidlertid til at ECB i oktober reduserte renten med 0,5 prosentpoeng. Dette var en del av et koordinert rentekutt i USA, Storbritannia, Canada, Sverige og Sveits. 6. november ble renten redusert med ytterligere 0,5 prosentpoeng. En hurtigere rentereduksjon og lavere rentepåslag i euroområdet, gjør at rentedifferansen mellom pengemarkedsrenten i euroområdet og i Norge vil øke gjennom 2009, dette vil endres i 2010 hvor vi da venter at rentedifferansen vil falle. Utover vinteren forventer vi at eurokursen vil falle fra dagens svake nivå på rundt 8,7-8,9 til 8,3 kroner per euro i løpet av første kvartal Dette vil gi oss et årsgjennomsnitt for 2008 på 8,1. Dollaren har styrket seg kraftig gjennom året, fra en kurs på 5,3 til rundt 7 kroner per dollar i midten av november. De fleste valutaer har styrket seg i forhold til kronen, noe som har bidratt til en svekkelse av den importveide kronekursen. Vi forventer en styrking av kronen også i forhold til den importveide kronekursen i løpet av neste halvår. Gjennomsnittlige innskudds- og utlånsrenter i private banker og pengemarkedsrente. I prosent :01 05:03 06:01 06:03 07:01 07:03 08:01 08:03 09:01 09:03 10:01 10:03 Innskuddsrente Utlånsrente Pengemarkedsrente Sviktende konsum av luksus- og kapitalvarer Husholdningenes inntekter har økt betraktelig gjennom oppgangskonjunkturen fram til årsskiftet 2007/2008. Lave utlånsrenter, høy lønnsvekst og lav inflasjon bidro til en rekordhøy konsumvekst på 6,2 prosent i Sesongjusterte tall fra KNR viser at konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner var uendret fra 4. kvartal 2007 til og med 2. kvartal Våre prognoser på årsveksten i konsumet for 2008 er på 2,3 prosent. Det er særlig konsum av varige konsumgoder, slik som kjøp av egne transportmidler og møbler, hvor vi ser at konsumet faller. Konsum Sesongjusterte volumindekser. 2007= :01 05:03 06:01 06:03 07:01 07:03 08:01 08:03 09:01 09:03 10:01 10:03 Offentlig konsum Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Veksten i husholdningenes realdisponible inntekt er anslått til 3,3 prosent i år. Neste år vil veksten reduseres og vi venter en realinntektsvekst på noe i overkant av 1 prosent i I 2010 vil lavere renter og prisvekst innebære en vekst på over 4 prosent ifølge våre prognoser. Realrenten etter skatt er anslått til å bli 1,2 prosent i år, og vil holde seg rundt dette nivået til og med Med dette anslår vi nær uendret konsum i husholdningene i 2009, før konsumveksten tar seg noe opp i Lav vekst i realdisponibel inntekt og noe økende arbeidsledighet vil bidra til å redusere veksten i konsumet gjennom hele prognoseperioden. Husholdningenes disponible realinntekter. Prosentvis vekst fra året før. Disponibel realinntekt inkl. aksjeutbytte 6,4 3,3 1,4 4,5 eksl. Aksjeutbytte 5,7 2,6 1,5 5,2 Etter at spareraten var negativ i 2007, ventes det en svak økning i spareraten i Våre anslag er at den vil ligge rundt 1 prosent i år og i 2009, før den tar seg opp i overkant av 3 prosent i Konjunkturnedgangen og finanskrisen har bidratt til et turbulent boligmarked. Boligprisene flatet ut allerede i begynnelsen av Prisene på blokkleiligheter falt fra sommeren 2007, mens prisene for eneboliger og småhus begynte å falle i 2. kvartal I høst tiltok boligprisfallet, da de falt med 4,5 prosent fra 2. kvartal 2008 til 3. kvartal Det er fremdeles stor usikkerhet i prisutviklingen, men vi anslår fortsatt fall i boligprisene i 2009, før det kommer en oppgang i prisene i løpet av Dette har ført til en kraftig reduksjon i boliginvesterin- Konsumvekst i husholdninger Realinntekt 6 Konjunkturbarometer

7 gene. Vi anslår at boliginvesteringene vil falle med 9,4 prosent inneværende år. Dette er en trend som vil fortsette og våre anslag på boliginvesteringene er et fall på 9 prosent i 2009, før fallet flater ut i Drastisk fall i bedriftenes investeringer Bedriftenes investeringer i Fastlands-Norge fortsatte å øke i første halvår Tall fra KNR viser en økning på 7,2 prosent i første halvår 2008 i forhold til samme periode i fjor. Siden slutten av forrige lavkonjunktur i 2003, har investeringene økt med en årlig rate på over 9 prosent. Særlig har veksten i investeringene i industri og bergverk vært sterk. Fra første halvår 2007 til samme periode i 2008 økte investeringene der med hele 35 prosent. Innenfor tjenester var derimot økningen mer beskjeden, for tilsvarende periode økte investeringene i denne næringen med 2,7 prosent. Bruttoinvesteringer i fast realkapital. Sesongjusterte volumindekser. 2007= BNP Fastlands-Norge. Avvik fra beregnet trend i prosent Det som ventes å trekke ned veksten i BNP er særlig fallende investeringer innenfor de private næringene og i boliger. Dessuten vil den økonomiske situasjonen i den internasjonale økonomien føre til svekket etterspørsel etter industriens eksportvarer. Det er fortsatt usikkert hvordan den lavere oljeprisen vil påvirke oljeinvesteringene, men vi forventer at de igangsatte prosjektene fortsetter og at også nye prosjekter blir satt i gang. Vi kan imidlertid ikke se bort fra at en del planlagte prosjekter blir lagt på is på grunn av økt usikkerhet og vanskeligheter med finansiering. Vekst i BNP Fastlands-Norge 2009 Oljeinvesteringer 2008 Industriinvesteringer :01 05:03 06:01 06:03 Oljevirksomhet 07:01 07:03 08:01 08:03 09:01 09:03 Fastlands-Norge 10:01 10:03 SSBs investeringstellinger for september 2008 indikerer fortsatt sterk økning i industriens investeringer, men da tellingene ble gjennomført før finanskrisen ekskalerte 15. september så knytter det seg større usikkerhet til investeringstellingene enn det som er normalt. Investeringene for Fastlands-Norge forventes å falle gjennom hele prognoseperioden. Det er særlig investering til bolig og industri som fører til lavere investeringer. Utflating av produksjonsveksten i fastlandsøkonomien Veksten i BNP Fastlands-Norge har avtatt betraktelig i Avmatningen har kommet bredt, selv om bygge- og anleggsnæringen har noe svakere vekst, øker produksjonen i første halvår 2008 sammenlignet med samme periode året før. Samlet og sesongjustert BNP er nær uendret i første halvår 2008 sammenlignet med andre halvår Våre anslag på årsveksten i 2008 ligger i underkant av 3 prosent for Fastlands-Norge og rundt 2,5 prosent for økonomien som helhet. Veksten ventes å bli preget av høyere offentlig konsum og høye oljeinvesteringer. Veksten i de kommende kvartalene ventes å falle kraftig. Etter svak vekst gjennom 2009, anslår vi at økonomien vil gå inn i en lavkonjunktur ved inngangen av Lavkonjunkturen kan inntreffe noe tidligere hvis finanskrisen skulle ramme økonomien hardere enn vi har lagt til grunn i våre analyser. Økt arbeidsledighet framover Mens statistikk på flere områder nå viser et klart omslag i konjunkturene, viser sesongjusterte tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) i SSB at arbeidsledigheten har ligget stabilt rundt 2,5 prosent siden mai Antall registrert helt ledige har ifølge Arbeids- og velferdsetaten (NAV) blitt redusert noe i den første delen av denne perioden, men har vært omtrent uforandret siden utgangen av november i fjor. NAV har imidlertid notert en klar økning i antall permitterte og antall ledige bygge- og anleggsarbeidere har økt. Antall ledige stillinger er også redusert. Sesongjusterte tall fra KNR viser at produktiviteten, målt som bruttoprodukt per timeverk i Fastlands-Norge, ble redusert med hele 0,9 prosent fra andre halvår i fjor til første halvår i år. Det er ikke unormalt at produktivitetsveksten blir redusert - eller dog at nivået faller - når det skjer et negativt omslag i konjunkturene. Etterspørselsnedgangen rettet mot bedriftene kommer som regel en stund før oppsigelser blir vurdert. Produktivitetsnedgangen gir således et varsel om redusert sysselsettingsvekst framover. Reduksjonen i produktiviteten har gått sammen med en kraftig økning i tilgangen på arbeidskraft fra utlandet. Både økningen i antall bosatte og innvandrere på korttidsopphold har vært rekordhøy, og arbeidstilbudet har det siste året økt like mye som sysselsettingen. Dersom bedriftene har valgt å øke produksjonskapasiteten ved å sysselsette flere framfor å øke kapitalinvesteringene, kan det forklare noe av den lavere arbeidskraftsproduktiviteten så langt i år. Til tross for at investeringsaktiviteten har vært svært høy det siste året, har likevel antall sysselsatte timeverk økt mer enn kapitalbeholdningen. Det er ingen klare tegn til at den høye Sysselset tingsvekst Konjunkturbarometer 7

8 Arbeidsledighet arbeidsinnvandringen er i ferd med å bli redusert. Når konjunkturene nå har snudd i Norge, samtidig som arbeidsmarkedet har bedret seg markert i hjemlandene, forventer vi imidlertid lavere arbeidsinnvandring framover. Det er også grunn til å tro at utvandringen tiltar, da gruppen arbeidstakere med tilknytning til andre land har økt sterkt gjennom mange år. I tillegg er det usikkerhet knyttet til i hvilken grad og hvor lenge arbeidsinnvandrere som blir boende i Norge fortsetter å tilby arbeid, dersom de blir ledige. Om de får problemer med å få seg ny jobb, kan de velge å trekke seg ut av arbeidsmarkedet. Vi legger til grunn at veksten i arbeidsstyrken blir redusert til knapt 1½ prosent årlig i 2009 og 2010 og 0,8 prosent i 2011, mot om lag 3 prosent i 2007 og Konjunkturomslaget ved årsskiftet 2007/2008 har trolig først påvirket bygge- og anleggsnæringen. Husholdningene har bremset konsumveksten kraftig i første halvår i år. Dersom den relativt svake konsumutviklingen fortsetter, vil sysselsettingsveksten i de private tjenesteytende næringene bli redusert framover. Disse næringene sysselsetter nesten halvparten av alle arbeidstakere i Norge. Likevel vil økt konsum i husholdningene være en av årsakene til at veksttakten i norsk økonomi blir relativt høy til en nedgangskonjunktur å være. Når vi i tillegg ser for oss betydelig økt sysselsetting i offentlig sektor, vil den samlede sysselsettingsveksten fortsatt være god ifølge våre prognoser. Veksten i sysselsettingen ventes likevel å bli klart lavere enn veksten i arbeidsstyrken, slik at ledigheten øker noe fram mot 2010, da den kan ventes å bli 3,8 prosent. Spire til ny oppgang i norsk økonomi holder ledigheten på omtrent samme nivå i Redusert lønnsvekst og tegn til utflatning i inflasjonen I år ligger det an til en vekst i lønn per normalårsverk på om lag 6 prosent. Dette vil i så fall bli den høyeste lønnsveksten siden Det har imidlertid vært svært høy reallønnsvekst gjennom hele 2000-tallet. Dersom våre prognoser slår til, må vi tilbake til 1960-tallet for å finne et tiår med tilsvarende reallønnsvekst. Den høye lønnsveksten i år må ses på bakgrunn av de store overskuddene i næringslivet siden 2003 og den kraftig tilstramningen i arbeidsmarkedet siden Den høye lønnsveksten i 2007 og 2008, samt internasjonal konjunkturnedgang, har bidratt til å redusere lønnsomheten i næringslivet. Sammen med økt ledighet, vil dette bidra til lavere lønnsvekst framover. Tilleggene i årets hovedoppgjør får imidlertid fullårseffekt først neste år, slik at med normal lønnsglidning blir den gjennomsnittlige lønnsveksten fra i år til neste år relativt høy - selv med null tarifftillegg. Vårt anslag på lønnsveksten fra 2008 til 2009 på 4,7 prosent innebærer at det også vil bli gitt noe tillegg i mellomoppgjøret det året. Lønnsveksten tilpasser seg relativt tregt til økonomiske omslag. Først i 2010 og 2011 vil lønnsveksten i større grad reflektere konjunkturnedgangen, da anslagene tilsier en lønnsvekst på henholdsvis 4,0 og 3,7 prosent. Økt vekst i lønnskostnader, svakere produktivitetsvekst og økte råvarepriser har bidratt til økt inflasjon gjennom månedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) har økt gjennom nesten to år og var i september i år kommet opp i 3,1 prosent. Kraftig økning i elektrisitetsprisene bidro til at veksten i konsumprisindeksen (KPI) da kom opp i 5,3 prosent. Vi regner med at prisveksten fortsatt vil ligge relativt høyt i den nærmeste tiden før reduserte internasjonale råvarepriser samt en utflating av strømprisene vil dempe prisstigningen. 12-månedersveksten i KPI vil trolig avta markert fra oktober til november, på grunn av utviklingen i elektrisitetsprisene gjennom fjoråret. Etter hvert vil også lavere innenlandsk lønnskostnadsvekst redusere inflasjonen i Norge. Vi anslår at konsumprisveksten i år kommer opp i 4,1 prosent som årsgjennomsnitt og 3,2 prosent til neste år. Dette er bare litt høyere enn tidligere anslått. I 2010 og 2011 venter vi at inflasjonen blir om lag 2 prosent. Lønnsvekst 8 Konjunkturbarometer

9 Petroleumsvirksomheten Skyhøy oljepris i første halvdel av i år har preget petroleumssektoren i Forventninger om lavkonjunktur i Europa og USA bidrar til å trekke olje- og gassetterspørselen ned, mens fremdeles sterk økning i etterspørselen fra vekstmarkedene bidrar i motsatt retning. I 2009 forventes det en svak økning i verdens etterspørsel etter olje og gass. Investeringene er fremdeles høye og det forventes en fortsatt vekst i investeringene ut prognoseperioden. Spotprisen på Brent Blend har sett nivåer de færreste kunne forestille seg bare et år tilbake i tid. Etter toppnoteringen i juli i år, da oljeprisen nådde nær 150 dollar fatet, har prisen falt kraftig og er ved utgangen av november nede i 53 dollar fatet, mer enn en halvering siden juni, og er også lavere enn på samme tid i fjor. Det var lenge forventet at oljeprisen skulle stabilisere seg rundt dollar fatet, men konkursen i Lehman Brothers og finanskrisen som tiltok i styrke etter dette, har bidratt til å svekke oljeprisen ytterligere. I følge International Energy Agency (IEA) var oljeetterspørselen betydelig høyere enn normalt i 4. kvartal 2007 og 1. kvartal Samtidig falt produksjonen i OPEC og sammen med en ustabil situasjon i Midt-Østen og Georgia har dette redusert det totale tilbudet av olje i verden. Dette reduserte oljelagrene, og la grunnen for de høye prisene vi så i første halvår av Oljeprisfallet kom like raskt som prisoppgangen. Allerede i september var prisen for nordsjøolje nede i dollar fatet. Verdensøkonomien var i starten på en nedgangskonjunktur og finanskrisen bidro til å forverre situasjonen ytterligere. Dollarstyrkingen som kom i løpet av sensommeren har ført til lavere oljepris målt i dollar, slik at oljeprisen målt i kroner er på et høyt nivå relativt sett. For de oljeselskapene som har kostnadene sine i kroner, så avgjøres aktiviteten på sokkelen av oljeprisen i kroner, og selv med en oljepris på 53 dollar fatet og en kurs på 7 kroner per dollar, tilsvarer dette en oljepris på 370 kroner. Dette er godt over det nivået som tidligere var regnet som normal oljepris. Det er stor usikkerhet rundt hvordan markedet kommer til å utvikle seg i perioden foran oss. Det IEA anslo i november en sterk reduksjon i oljeetterspørselen i OECD-området for Resten av verden forventes å øke etterspørselen. Totalt forventer IEA en svak vekst i etterspørselen med 0,35 prosent. OPECs andel av verdens oljeproduksjon er på over 40 prosent, og de har også den største andelen av verdens reserver. OPEC reduserte oljeproduksjonen med 1,5 millioner fat fra 1. november, noe som utgjør omtrent 1,7 prosent av den totale produksjonen i verden. Hvis ikke prisen stabiliserer seg innenfor OPECs mål mellom dollar per fat, har kartellet varslet muligheten for å redusere tilbudet av olje ytterligere. Den sterke veksten i petroleumsinvesteringene på norsk sokkel ventes å fortsette. Veksten har vært sterk i flere år, men mangel på ressurser og forsinkelser i flere prosjekter har ført til lavere investeringer i første halvår 2008, enn det som var ventet. Vi forventer at dette etterslepet blir gjennomført i siste halvår 2008 og i 2009, og vi ender da opp med en årsvekst i investeringene i 2008 på rundt 6 prosent i forhold til Petroleumsinvesteringene har de siste årene kommet innen store anlegg på land. Vi går nå inn i en periode da veksten i investeringene i hovedsak vil komme fra leting, boring og investeringer på plattformer i drift. Den høye oljeprisen og gunstige skatteregler har ført til at flere småselskaper har kommet inn på markedet, de små oljeselskapene er mer følsomme for lav oljepris, og vi forventer at de er mer utsatt for svakere oljepris, og dermed kan bidra til å redusere investeringsaktiviteten. Det forventes ikke store nye funn på norsk sokkel. Nye investeringer vil konsentrere seg rundt felt som allerede er i drift. Investeringene vil skje ved at det søkes å forbedre utvinningskapasiteten på eksisterende felt, og at det utvinnes olje og gass fra mindre felt i tilknytning til felt i drift. Dette gjør at man kan utnytte allerede eksisterende infrastruktur. Utnytting av eksisterende infrastruktur gjør nye prosjekter lønnsomme selv ved lav oljepris og fortsatt kostnadsøkning. Ut prognoseperioden forventes en årlig vekst i oljeinvesteringene på drøye 6 prosent. Oljedirektoratets tall for august viser en økning i produksjonen av olje og gass på norsk sokkel i årets åtte første måneder på noe over 2 prosent i forhold til samme periode i fjor. Oljeproduksjonen nådde toppen i 2001 og har falt siden. Fallet i oljeproduksjonen forventes å avta med forsiktige 1 prosent hvert år gjennom prognoseperioden. Dette vil veies opp av kraftig økning i gassproduksjonen fra feltene Snøhvit og Ormen Lange. Samlet petroleumsproduksjon vil derfor øke i 2009 til et nivå vi forventer vil holde seg ut prognoseperioden. Møre og Romsdals store gassprosjekt Ormen Lange har nå vært i drift i omlag ett år. Fremdeles gjenstår fase 2 av utbyggingen. Dette vil innbære fortsatt nyinvestering i fylket, men på et atskillig lavere nivå enn under byggingen av fase 1. Det vil nå fokuseres på drift og vedlikehold av anlegget, ved siden av en videreutvikling av anlegget, som har en tidshorisont som går utover vår prognoseperiode. Investering 2008 Petroleumsproduksjon 2009 Konjunkturbarometer 9

10 Kraftforsyning På grunn av høye olje- og gasspriser og en sterk økning i CO2-kvoteprisen i Europa går vi en vinter med høye strømpriser i møte. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) månedelige elektrisitetsstati- husholdningene, med en kraftpris på 40,7 øre per kwh i 3. stikk, steg produksjonen for de åtte første månedene av 2008 kvartal i Dette er en nær dobling fra 2. kvartal i år, da med 4,4 prosent sammenlignet med samme periode i 2007, prisen var 22,7 øre per kwh og nesten 150 prosent høyere til 93 TWh. Tilsvarende tall for Møre og Romsdal er en vekst på enn samme periode i fjor da prisen var 16,3 øre per kwh. For 12,2 prosent, til 5,4 TWh. Eksporten av kraft har økt med 10 industrien unntatt kraftintensiv industri var prisen 29,1 øre per Kraftpris prosent målt ved årets første åtte måneder i forhold til samme kwh i 3. kvartal 2008, noe som er en svak økning fra 2. kvartal periode i fjor. På grunn av kombinasjonen av lavere import og i år da prisen var 23,3 øre. I 3. kvartal 2007 var prisen 16,6 øre. høyere eksport har nettoeksporten av elektrisk kraft steget med Kraftintensiv industri har i stor grad eldre fastpriskontrakter, noe hele 38,9 prosent i samme periode. som gjør at prisene her varierer i mye mindre grad enn i de øvrige sektorene. Kraftprisen i kraftintensiv industri har i 2008 Forbruket av elektrisitet i kraftintensiv industri økte med 2,6 variert rundt 20 øre per kwh. Produksjon 2008 prosent eller 0,5 TWh i perioden januar til august 2008 i forhold til samme periode i fjor. Forbruket i alminnelig forsyning, Det forventes at produksjonsveksten vil flate ut på grunn av som inkluderer husholdninger, tjenesteytende næringer og in- den noe lavere fyllingsgraden sammenliknet med i fjor. Høye dustri utenom kraftintensiv industri, steg med 1,6 prosent hvis terminpriser kombinert med noe svak fyllingsgrad og lave kraft- vi sammenligner perioden januar til august 2008 med samme priser i fjor, gjør at vi forventer en økning i kraftprisene på 30 periode i fjor. prosent fra 2007 til Videre forventer vi at prisnivået fra 4. kvartal i år holder seg gjennom 2009, slik at vi får en videre Vanntilgangen i vannkraftverkene har i sommer vært godt over prisøkning på 20 prosent fra 2008 til normalen, og fyllingsgraden nådde 75,1 prosent ved utgangen av 2. kvartal i år. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat SSBs investeringsstatistikk indikerer at investeringene i kraftfor- (NVE) skyldes den høye fyllingsgraden stort tilsig på grunn av syning vil øke med 6,7 prosent fra 2007 til Investe- store snømengder i fjellet. I løpet av 3. kvartal har fyllingsgra- ringstellingen som ble gjennomført i august indikerte en videre den hatt en svakere utvikling enn normalt. Medianen for de vekst i investeringene på 11 prosent i Sett i lys av denne siste årene har vært en fyllingsgrad i uke 43 på noe i underkant høstens uro i finansmarkedene kan det forventes at flere selska- av 90 prosent. På samme tid i år er den kun 85,7 prosent på per innen kraftforsyning vil nedjustere sine investeringsanslag. Investering tross av en rekordhøy fyllingsgrad i uke 27. Utviklingen i spot- Det kan likevel argumenteres for en videre investeringsvekst, området tilhørende Møre og Romsdal, Trøndelag og Nord-Nor- blant annet fordi investeringer i miljøvennlig kraftforsyning i stor ge har vært svakere enn det vi har sett på landsbasis, med en grad finansierers eller subsidieres av staten. fyllingsgrad på 81,0 prosent, mot et normalt nivå på drøye 88 prosent i uke 43. Bruttoprodukt i kraftforsyning Sesongjusterte volumindekser. 2005=. Strømprisene til husholdningene har vært 4,4 prosent høyere i perioden januar til august i år, i forhold til samme periode i fjor. Kraftprisen i 3. kvartal var på 38,3 øre per kwh eksklusive avgifter og nettleie, mot 17,6 øre i samme periode i fjor. Prisene inkludert avgifter og nettleie var i 3. kvartal på 88,7 øre/ kwh mot 61,8 øre/kwh for samme periode i fjor. De høye prisene forklares av høy krafteksport og stort forbruk av strøm i hjemmemarkedet. EU innførte ved nyttår nye priser for CO :01 05:03 06:01 06:03 07:01 07:03 08:01 utslippskvoter, dette har bidratt til høyere priser også i Nor- den, da det til en viss grad er et felles europeisk kraftmarked. Prisene for tjenesteytende næringer har lik utvikling som for 10 Konjunkturbarometer

11 Møre og Romsdal Primærnæringene Utviklingen i første halvår i år viser en økning i fangst men nedgang i førstehåndsverdi av fisk fra norske fartøy. Kjøttproduksjonen har hittil i år vært litt lavere enn i samme periode i fjor. Det ligger an til økt bruttoprodukt i primærnæringene både i år og neste år. Antall sysselsatt i næringene ventes fortsatt å gå ned. IIfølge sesongjusterte tall fra Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) steg bruttoproduktet i jordbruk og skogbruk med 3,0 prosent fra 1. til 2. kvartal i år, mot en vekst på 0,9 prosent i kvartalet før. Bruttoproduktet i fiske, fangst og fiskeoppdrett sank derimot fra 1. til 2. kvartal med 4,3 prosent, mot en vekst på 1,6 prosent kvartalet før. Dette representerer en klar nedgang fra den sterke veksten fra 3. til 4. kvartal i fjor, som var på over 10 prosent. nomsnittet. Utviklingen i bruttoproduktet i primærnæringene samlet anslås å få en vekst som ligger litt under landsgjennomsnittet. Det er ventet at bruttoproduktet for primærnæringene kan øke litt også de neste to årene, men med en svakere vekst enn i år. Vi ser da for oss en utvikling i Møre og Romsdal på linje med eller litt svakere enn landsgjennomsnittet. Bruttoprodukt i primærnæringene. Volumindekser for hele landet. Årsgjennomsnitt. 2003=. Ifølge foreløpige tall fra fiskeristatistikken steg leveringen av fisk 195 og skalldyr fra norske fartøy med over 4 prosent i 1. halvår i år i 175 forhold til 1. halvår i Mer omsatt fisk har imidlertid ikke ført 155 til høyere førstehåndsverdi. På grunn av lavere priser gikk første- 135 håndsverdien av fisk ned med 7 prosent, til 6,1 milliarder kroner 115 i 1. halvår i 2008 sammenliknet med samme periode i fjor Produksjon 2008 Det har aldri blitt solgt mer laks enn i 2007, viser foreløpige tall. På grunn av lavere priser har førstehåndsverdien av solgt laks og ørret likevel gått ned i forhold til året før. Førstehåndsverdien av solgt laks var på 15,4 milliarder kroner i 2007, en nedgang på under 1 prosent sammenliknet med Totalt ble det solgt litt over tonn laks. Dette var et større kvantum enn noe tidligere år, og en oppgang på nærmere 17 prosent fra året før. Salget av ørret økte også i Totalt ble det solgt nesten tonn, opp 23,7 prosent fra året før. Førstehåndsverdien gikk imidlertid ned med 1 prosent sammenliknet med Møre og Romsdal er fortsatt det tredje største oppdrettsfylke av laks og ørret i Norge og det største ilandføringsfylke av fisk. Fylket står for om lag en fjerdedel av Norges totale fiskeeksport. Produksjonen av kjøtt økte med 4,2 prosent på landsbasis i første halvår i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Sammenliknet med 1. halvår 2007 har slaktmengden av fjørfe økt med 18 prosent, mens slakt av svin og sau økte med henholdsvis 3 og 1 prosent. For storfe har slaktmengden gått ned med 4 prosent sammenliknet med første halvår i fjor. I Møre og Romsdal er imidlertid produksjonen av storfekjøtt viktigst, noe som bidro til at fylket fikk en nedgang i samlet kjøttproduksjon i første halvdel i år sammenliknet med samme periode i fjor. Jordbruk Kilde: Statistisk sentralbyrå Fiske Oppdrett Sysselsettingen i primærnæringene viser fortsatt nedgang Sysselsettingen i primærnæringene har falt gjennom en årrekke. Denne tendensen fortsatte de to første kvartaler i Fylkesfordelt nasjonalregnskap viser at over 20 prosent av landets sysselsatte innen fiske, fangst og oppdrett arbeider i Møre og Romsdal. Det er ventet en klar sysselsettingsnedgang innen jordbruk og skogbruk i år og noe mer moderat nedgang i fiske og fangst, mens anslagene for fiskeoppdrett trekker noe opp. Det sterke innslaget av fiske og oppdrett i Møre og Romsdal innebærer at det ligger an til en noe svakere nedgang i sysselsettingen i Møre og Romsdal sammenlignet med landsgjennomsnittet. Sysselsettingen i primærnæringene antas å gå ned også de kommende år, med en svak nedgang i både jordbruk, skogbruk og fiske og fangst, mens oppdrettsnæringen fortsatt kan få en liten økning i sysselsettingen. Dette indikerer at sysselsettingsutviklingen i Møre og Romsdal kan resultere i en noe svakere nedgang enn i landet sett under ett til neste år og omtrent på linje med sysselsettingsnedgangen på landsbasis i Sysselsetting Produksjon På landsbasis forventer vi at bruttoproduktet for primærnæringene øker i Utviklingen innen fiske og fangst ser ut til å bli svakere enn utviklingen innen jordbruk og skogbruk, mens fiskeoppdrett ser ut til å få en klar vekst. I Møre og Romsdal er innslaget av fiske og fangst samt fiskeoppdrett høyere enn landsgjen- Konjunkturbarometer 11

12 Sysselsatte personer i primærnæringene. Møre og Romsdal og landsgjennomsnitt Volumindekser. Årsgjennomsnitt , 2007= Møre og Romsdal Hele landet Industri og bergverksdrift I 2008 ventes fortsatt økt industriproduksjon i landet som helhet, men utviklingen ventes å bli klart svakere i 2009 og I Møre og Romsdal vil produksjonen og sysselsettingen innen industrien trolig øke noe mer enn for landet som helhet i år. Utviklingen i industriinvesteringene i Møre og Romsdal økte klart i fjor og ventes å holde seg oppe også i år. Industriinvesteringene ventes imidlertid å gå ned til neste år og i Produksjon 2008 Fortsatt vekst i industriproduksjonen Flere års vekst i industriproduksjonen fortsatte inn i 2008, om enn litt lavere enn i fjor. Bruttoproduktet i industrien økte i volum med 4,3 prosent for landet som helhet i Foreløpige sesongjusterte tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser at bruttoproduktet i industrien økte med 4,0 prosent i første halvår i år sammenliknet med samme periode i fjor. Sesongjusterte KNR-tall viser at bruttoproduktet i industrien vokste med 1,9 prosent fra 1. til 2. kvartal i år, mens tilsvarende vekst var 0,5 prosent kvartalet før. Det er klar forskjell i utviklingen for de forskjellige industrinæringene: Verkstedsindustrien bidro mest til veksten, men også bygging av skip og oljeplattformer hadde klar vekst. Bruttoproduktet innen trelastog trevareindustri og treforedling viser imidlertid en negativ utvikling inn i Veksten i norsk økonomi er i ferd med å avta så langt i Tallene for 2. kvartal og reviderte tall for 1. kvartal bekrefter inntrykket av et klart vekstomslag i norsk økonomi. Fra 1. til 2. kvartal økte bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge med 1 prosent, mens tallene for 1. kvartal viste uendret nivå fra 4. kvartal De sesongjusterte tallene viser at veksten fra siste halvår i fjor til første halvår i år var 0,8 prosent, noe som er vesentlig svakere enn vi har sett de siste årene. Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer kartlegger industriledernes vurderinger av konjunktursituasjonen og utsiktene fremover. Konjunkturbarometeret for 3. kvartal 2008 viser en utflating i den samlede industriproduksjonen. Svake resultater fra næringer som leverer til bygge- og anleggsektoren er sterkt medvirkende til dette. Samlet ordrebeholdning faller på grunn av lavere ordretilgang både i hjemme- og eksportmarkedet, mens markedsprisene fortsetter å stige. En svekking av kronen og økte kostnader på grunn av økte priser på innsatsfaktorer medvirker trolig til denne prisøkningen. Fortsatt utgjør ressursvansker en utfordring for deler av industrien, men mangel på kvalifisert arbeidskraft virker nå å være et mindre problem enn i første halvdel av Samtidig peker en økende andel av industrilederne på at etterspørsels- og konkurranseforhold begrenser produksjonen. Tallet på arbeidsmåneder som dekkes av ordrebeholdningen er noe lavere enn for ett år siden, mens gjennomsnittlig kapasitetsutnytting beregnes til 83 prosent ved utgangen av 3. kvartal Det er imidlertid store forskjeller i forventning knyttet til utviklingen i de forskjellige industrinæringene. Produsenter av innsatsvarer, som trevareindustri, treforedling, kjemisk industri, metallindustri osv, melder om nedgang i produksjonsvolum og sysselsetting, men resultatet spriker mellom bransjene. Produsenter av investeringsvarer, som maskinvarer, skip og plattformer med mer, samt produsenter av konsumvarer melder derimot om økning i produksjon og sysselsetting. På årsbasis ventes imidlertid industriproduksjonen totalt sett å øke også i år, mens det til neste år ventes en klart svakere utvikling. Blant annet vil svakere utvikling internasjonalt bidra til at eksporten av tradisjonelle varer vil utvikle seg klart svakere i 2009 sammenlignet med Svakere utvikling internasjonalt ventes også å bidra til lavere priser på olje, aluminium og andre råvarer som er viktige for norsk næringsliv. En fortsatt svak kronekurs vil imidlertid isolert sett kunne bidra noe i motsatt retning. Industriproduksjonen i Møre og Romsdal påvirkes av de samme faktorene som for landet som helhet. De viktigste nærin- 12 Konjunkturbarometer

13 Produksjon Sysselsetting 2008 Sysselsetting gene for fylket er imidlertid skip og plattformer, verkstedsindustrien samt produksjon av vareinnsats og investeringsvarer. Deler av disse næringene forventes imidlertid å utvikle seg noe bedre enn flere av de øvrige industrinæringene, slik at industriproduksjonen i fylket kan utvikle seg noe bedre enn landsgjennomsnittet for industriproduksjonen samlet. Bruttoprodukt i industri og bergverk Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2007= Møre og Romsdal Hele landet Noe svakere utvikling i industrisysselsettingen Etter to år med relativt sterk utvikling i industrisysselsettingen, forventes en gradvis svakere vekst i sysselsettingen. Anslagene for inneværende år indikerer en noe mer moderat sysselsettingsvekst i industrien sammenliknet med i fjor. Sysselsettingen i industrien økte med om lag 4 prosent for landet som helhet i Foreløpige sesongjusterte tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser at sysselsettingen i industrien økte med 3,5 prosent i første halvår i år sammenliknet med samme periode i fjor. Ifølge sesongjusterte KNR-tall økte sysselsettingen med litt under 1 prosent fra 1. til 2. kvartal i år, mens tilsvarende vekst var svakt negativ fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Blant annet på grunn av den internasjonale avmatningen forventes en svakere sysselsettingsutvikling i industrien til neste år og i Veksten i industrisysselsettingen har vært noe sterkere i Møre og Romsdal enn i landet som helhet, i og med at veksten i sysselsettingen har holdt seg oppe i de industrinæringene som er viktigst for fylket, som bl.a. verkstedsindustrien og produksjon av skip og oljeplattformer. Til neste år og for 2010 ventes en klart svakere utvikling i industrisysselsettingen også i Møre og Romsdal, men fortsatt litt bedre enn i landet for øvrig. Sysselsatte i industri og bergverk Årsgjennomsnitt , 2007= 105 Fra vekst til nedgang i industriinvesteringene i Møre og Romsdal Bruttoinvesteringene i industrien økte med 22,5 prosent i 2007, og tall fra KNR viser at investeringene var høyere i 1. halvår 2008 enn i 1. halvår året før. Anslag viser imidlertid at industriinvesteringene ventes å øke omtrent på linje med eller noe mindre i år enn i fjor målt som årsgjennomsnitt. Til neste år og i 2010 ventes industriinvesteringene å gå ned sammenliknet med inneværende år. Statistisk sentralbyrås siste investeringsundersøkelse indikerer at 2008-anslaget for industrien beløper seg til i underkant av 33,5 milliarder kroner målt i løpende priser. Dette er høyere enn tilsvarende tall for året før. Flere store prosjekter innenfor oljeraffinering og solcellerelatert virksomhet kombinert med en bred oppgang i investeringer i nærings- og nytelsesmiddelindustrien er hovedårsaken til den sterke utviklingen. Økte investeringer i metallindustri samt trelast- og trevareindustri medvirker også til å trekke tallene opp, mens treforedlingsindustrien melder om en merkbar nedgang i investeringene tallene antyder et noe lavere investeringsnivå i industrien, der en svakere utvikling internasjonalt også kan ventes å bidra til å dempe investeringslysten bl.a. i oljesektoren og i annen råvarebasert produksjon. Industriinvesteringene i Møre og Romsdal har de seneste årene utviklet seg forholdsvis forskjellig fra landet som helhet. Industriinvesteringene gikk meget klart opp i fjor, blant annet som følge av nedtrapping av investeringene året før med ferdigstilling av store industrianlegg i fylket. Anslag viser en vekst i industriinvesteringene i Møre og Romsdal også i år, og noe sterkere enn landsgjennomsnittet, men noe svakere enn året før. De neste to årene ventes imidlertid en nedgang i industriinvesteringene, men omtrent på linje med landet for øvrig. Bruttoinvesteringer i industri og bergverk. Landsgjennomsnitt Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2007= Hele landet Investeringer Møre og Romsdal Hele landet Konjunkturbarometer 13

14 Bygge- og anleggsvirksomheten En av de næringene som leder an i konjunkturutviklingen er bygge- og anleggsbransjen. Med det menes at produksjon og sysselsetting faller i denne sektoren før produksjonen i andre næringer. Dette har vi også sett i denne nedgangskonjunkturen. Nye byggeprosjekter har blitt innstilt og de fleste store entreprenørene har måtte ty til permitteringer. Produksjonen i bygge- og anleggsnæringen steg med 2,5 pro- Bruttoprodukt og sysselsetting i bygg- og sent i første halvår 2008 sammenlignet med samme periode anleggsvirksomhet. Landsgjennomsnitt. i fjor. Dette er fremdeles høyere enn den gjennomsnittlige Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2007= vekstraten i bygge- og anleggsnæringen siden forrige bunn i , som har vært på 1,9 prosent. Vi forventer at vi vil se en svekkelse andre halvår Godt hjulpet av finanskrisen har utlån til bygg- og anlegg falt, og følgelig har vi sett en ytterligere reduksjon i igangsettingen Bruttoproduktet i bygge- og anleggsnæringen steg med 2, Produksjon 2008 prosent i 1. halvår 2008 i forhold til samme periode i fjor. Veksten i næringen flatet ut. Veksten i bruttoproduktet fra 1. kvartal til 2. kvartal 2008, justert for normale sesongvariasjoner, økte Bruttoprodukt Sysselsetting med 0,5 prosent, mot 1,6 prosent samme periode i fjor. I statsbudsjettet for 2009 varsler regjeringen en storsatsing på Igangsetting av byggeprosjekter (januar - august 2008) Bygg satt i gang Prosent endring fra året før Møre og Romsdal Landet Tallet på boliger -28,7-21,5 samferdsel. Til riksveier utenom stamveinettet, foreslår regjeringen bevilgninger på 198 millioner koner i tillegg legges det til rette for 161 millioner i bompenger, forskudd og tilskudd, til sammen 359 millioner kroner. Videre stilles 46 millioner Bruksareal, boliger -24,3-15,2 Bruksareal til annet enn bolig -3,4 4,8 kroner tilgjengelig for tiltak mot rassikring. Det største enkeltprosjektet i Møre og Romsdal er videreføringen av E39 mel- Det siste året har vi sett en sterk reduksjon i antall igangsatte nye boliger, vi er nå nede på samme nivå som i Igangsatte nye boliger falt med 21,5 prosent fra perioden januar august 2007 lom Klett og Kjelbotn. Veistrekningen skal finansieres dels med bompenger og dels med overføringer fra staten. Prosjektet har en total ramme i 2009 på 206 millioner kroner. til samme periode i år. Dette er en trend vi forventer vil fortsette. Redusert styringsrente fra Norges Bank, samt de prognosene banken legger for rentenivået vil kunne gi positive impulser til boligbyggingen, og føre til at nedgangen i igangsatte nye boliger reduseres. Igangsettingen av bruksareal til næringsbygg, har økt med 8,0 prosent for perioden januar august 2007 til samme periode i år. Denne veksten har riktignok flatet ut i løpet av 2008 og det forventes fall gjennom vinteren 2008/2009. Det er indikasjoner på at byggenæringen i Møre og Romsdal har blitt har- Sysselsettingen i bygg og anleggsvirksomheten har økt svakt gjennom hele året. Det var i 3. kvartal i år ansatte i denne næringen mot i 1. kvartal i år. Dette understøtter produksjonsveksten som ble observert i første halvår i Sysselsettingsveksten fra 3. kvartal i 2007 til samme periode i år har vært på 2,2 prosent, en klar utflating i forhold til tidligere år. I takt med lavere investeringer forventes fall i sysselsettingen gjennom hele 2009 og Sysselsetting dere rammet enn resten av landet. Antall igangsatte boliger har falt med 28,7 % fra årets åtte første måneder i 2007 til samme periode i SSB varsler at overgang til nytt eiendomsregister kan ha ført til forsinket rapportering, slik at de faktiske tallene kan Bruttoinvesteringer i bolig Hele landet. Sesongjusterte volumindekser = 115 være lavere enn det som de har rapportert Investeringer Boliginvesteringer har hatt en svak utvikling det siste året. Vi så en utflating allerede i slutten av 2007, da veksten i boliginvesteringene gikk fra å ha positiv vekst til negativ vekst rundt årsskiftet. Den negative utviklingen i boligmarkedet bidro til å 95 05:01 05:03 06:01 06:03 07:01 07:03 08:01 redusere boliginvesteringen med 8,4 prosent i første halvår 2008 i forhold til samme periode i fjor. Dette forventer vi vil vedvare ut 2009, før vi igjen kan forvente en positiv vekst i boliginvesteringene i løpet av andre halvår i Konjunkturbarometer

15 Privat tjenesteyting Det er ventet en fortsatt produksjonsvekst i privat tjenesteyting i Møre og Romsdal i inneværende år. Til neste år og året etter ventes produksjonsveksten å bli klart svakere enn i år. Etter en fortsatt klar sysselsettingsvekst i inneværende år ventes veksten å avta til neste år, og veksten i investeringene i inneværende år vil ventelig gå i retning av en moderat nedgang i 2009 og Produksjon Fortsatt vekst i produksjonen i Møre og Romsdal i 2008 I privat tjenesteyting opererer vi med fire store næringer: varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, innenriks samferdsel samt bank og forsikringsvirksomhet. Av disse er varehandelen og forretningsmessig tjenesteyting de klart største når det gjelder andel av landets totale bruttoprodukt. I tillegg er det flere mindre næringer innenfor privat tjenesteyting, som for eksempel hotell- og restaurantvirksomhet, post og telekommunikasjon, samt andre sosiale og personlige tjenester. Bruttoproduktet i privat tjenesteyting økte i volum med om lag 8 prosent for landet som helhet i 2007 sammenliknet med året før. Finansielle tjenester, post og telekommunikasjon, forretningsmessig tjenesteyting og varehandel bidro mest til veksten. Ifølge foreløpige sesongjusterte tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) økte produksjonen med 5,2 prosent i første halvår i 2008 sammenliknet med samme periode året før. Det var forretningsmessig tjenesteyting, post og telekommunikasjon, varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet som bidro mest til denne veksten, men også finansielle tjenester og andre sosiale og personlige tjenester trakk opp. Sesongjusterte KNR-tall viser at det var finansielle tjenester, varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet som hadde sterkest vekst i bruttoproduktet fra 1. til 2. kvartal i inneværende år, mens veksten i forretningsmessig tjenesteyting stagnerte noe. Til neste år og i 2010 ventes fortsatt positiv produksjonsvekst i privat tjenesteyting, men klart svakere enn i år. Møre og Romsdal hadde en produksjonsutvikling i privat tjenesteyting omtrent på linje med landsgjennomsnittet i fjor. Den samlede produksjonsutviklingen i næringen ventes å bli omtrent som i landet for øvrig både i inneværende år og de neste to årene. På grunn av den sterke globale finanskrisen er imidlertid anslagene for produksjonsutviklingen innen flere av næringene i privat tjenesteyting beheftet med stor usikkerhet. Noen utvalgte korttidsindikatorer viser fortsatt for det meste positiv utvikling i Møre og Romsdal, som til en viss grad samsvarer med utviklingen i landet sett under ett. Målt i antall overnattinger de første åtte månedene i år sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser hotellovernattingene en økning i Møre og Romsdal. Økningen er noe sterkere enn i fjor, mens tilsvarende tall på landsbasis peker litt ned. Omsetningsstatistikken for detaljhandelen viser også en klar vekst for Møre og Romsdal de første fire månedene i år, og litt sterkere enn landsgjennomsnittet, men litt svakere vekst enn i fjor. Tallet på førstegangsregistrerte nye personbiler har imidlertid gått klart ned i årets ni første måneder sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, da tilsvarende tall både for fylket og for landet som helhet viste en meget klar oppgang. Når det gjelder utviklingen i mer generelle indikatorer, som berører flere næringer enn kun privat tjenesteyting, så ligger fylket litt svakere an enn landsgjennomsnittet når det gjelder åpnede konkurser. Det var en økning i åpnede konkurser på nesten 5 prosent fra første halvår i fjor til første halvår i år, mot en reduksjon på om lag 6 prosent i tilsvarende periode i fjor. Skatteinnbetalingene i fylket de første ni månedene i år viser nesten like sterk vekst som i fjor, og omtrent på linje med landsgjennomsnittet. Endring i korttidsindikatorer i prosent fra samme periode året før Møre og Romsdal Landet Omsetningsstatistikk for detaljhandel 8,2 6,8 (Jan.-april 2008) Førstegangsregistrerte nye personbiler -8,3-10,6 (Jan.-sept. 2008) Hotellstatistikk, antall overnattinger (Jan.-aug 2008) 5,9-1,2 Skatteregnskapsstatistikk Innbetaling og fordelt skatt. (Jan.-september 2008) I alt inkl. Kontinentalsokkelen 13,1 12,7 10,3 Åpnede konkurser (1.-2. kvartal 2008) 4,8 3,6 Etter en sterk sysselsettingsøkning i fjor, ser det ut til at bedriftene innen privat tjenesteyting samlet sett får en økning i antall sysselsatte også i år målt som årsgjennomsnitt, om enn noe mer moderat enn i Dette har sammenheng med sysselsettingsøkning i de fleste næringer innen privat tjenesteyting, men spesielt i forretningsmessig tjenesteyting. Til neste år og i 2010 anslås sysselsettingsutviklingen innen privat tjenesteyting samlet sett fortsatt å kunne trekke litt opp, om enn klart svakere enn i år. Det er ventet at utviklingen i Møre og Romsdal i både inneværende år og i de neste to årene vil bli omtrent som i landet for øvrig eller litt svakere. Sysselsettingsanslagene er på tilsvarende måte som produksjonsanslagene svært usikre på grunn av den sterke globale finanskrisen og hvor store virkninger dette vil få for utviklingen i privat tjenestevirksomhet i Norge. Sysselsetting Konjunkturbarometer 15

16 Privat tjenesteyting. Bruttoprodukt, sysselsetting og bruttoinvestering i Møre og Romsdal. Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2007= Etter en klar økning i bruttoinvesteringene i privat tjenesteyting i fjor, ventes en mer moderat økning i de samlede investeringene i næringen i inneværende år. Til neste år og i 2010 ventes en nedgang i investeringene. Investeringene i forretningsmessig tjenesteyting og innenriks samferdsel peker fortsatt klart opp i første halvdel av inneværende år. Investeringene i Møre og Romsdal utvikler seg trolig på linje med eller litt svakere enn i landet for øvrig både i år og til neste år. Investeringer Bruttoprodukt Bruttoinvestering Sysselsetting Offentlig tjenesteyting Det blir vekst i både bruttoproduktet og sysselsettingen i offentlig forvaltning i år. Produksjonen ligger an til å øke noe svakere til neste år, for så å ta seg litt opp igjen i 2010, og det kan bli ytterligere vekst i sysselsettingen. Investeringene ventes å øke i år, mens utsiktene for de neste to årene gir litt lavere vekstanslag for investeringene. Positiv utvikling i produksjonen for Møre og Romsdal i 2008 Offentlig forvaltning. Bruttoprodukt, sysselsetting og bruttoinvestering i Møre og Romsdal. Det var en økning på 3,3 prosent i bruttoproduktet i offentlig Volumindekser, årsgjennomsnitt , 2007= forvaltning for landet som helhet i 2007 sammenliknet med 120 året før. Dette fordelte seg på 2,2 prosent økning i statsforvaltningen og hele 4,1 prosent økning i kommuneforvaltningen. Ifølge foreløpige sesongjustere tall fra kvartalsvis nasjo- 110 nalregnskap (KNR) økte bruttoproduktet i offentlig forvaltning 90 Produksjon målt i faste priser med 3,3 prosent også i første halvår i sammenliknet med samme periode året før. Bruttoproduktet i statsforvaltningen økte med 2,9 prosent, mens kommunefor- Bruttoprodukt Bruttoinvestering Sysselsetting valtningen økte sitt bruttoprodukt med 3,7 prosent. Tallene viser en klar økning i helse- og sosialtjenester, mens både offent- lig administrasjon og forsvar og undervisningssektoren hadde noe lavere oppgang i bruttoproduktet. Sesongjusterte KNR-tall viser at kommuneforvaltningen har en vekst i bruttoproduktet fra 1. til 2. kvartal i inneværende år på 0,3 prosent, mens statsforvaltningen har en liten nedgang på 0,2 prosent. Det ser ut til at det blir en klar økning i sysselsettingen i offentlig forvaltning på landsbasis, med en anslått oppgang på 2,1 prosent for inneværende år, mot en tilsvarende oppgang i fjor på 2,4 prosent. Det er ventet en litt større oppgang i deler av den kommunale tjenesteproduksjonen enn i den statlige Investeringer Det ser i år ut til å bli en klar vekst i investeringene i offentlig forvaltning på landsbasis, om enn noe lavere vekst enn i fjor. Økte investeringer i offentlig administrasjon og undervisning bidrar til å trekke investeringsveksten i Møre og Romsdal opp. En klart sterkere oppgang i investeringene i kommuneforvaltningen enn i statsforvaltningen fører til at investeringene for offentlig sektor samlet blir noe høyere i fylket enn for landsgjennomsnittet i år. For neste år og i 2010 ventes veksten i de samlede investeringene i offentlig forvaltning i Møre og Romsdal å bli noe mer moderat, men omtrent som i landet for øvrig. forvaltningen. Antall sysselsatte i den kommunale tjenesteproduksjonen i Møre og Romsdal er klart mer omfattende enn den statlige, slik at utviklingen i kommunal sektor er av størst betydning for sysselsettingsutviklingen i offentlig forvaltning samlet. Sysselsettingsveksten anslås derfor å bli litt sterkere i fylket enn på landsbasis med en anslått vekst i inneværende år på 2,3 prosent. Veksten i år har først og fremst kommet innenfor helse- og sosialsektoren, mens undervisning og offentlig administrasjon og forsvar har en mer moderat sysselsettingsutvikling. De to kommende årene er det ventet at sysselsettingen tar seg ytterligere litt opp, men noe svakere enn den veksten Sysselsetting 16 Konjunkturbarometer

17 som er anslått for inneværende år, men omtrent samme vekst i fylket som på landsbasis. I det framlagte forslag til statsbudsjett er det lagt opp til en inntektsvekst i offentlig sektor for Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8,4 milliarder kroner fra 2008 til 2009, eller 3 prosent regnet i forhold til anslaget for kommunenes inntekter i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett Regjeringen legger til rette for etablering av 2000 nye barnehageplasser i Regjeringen foreslår å etablere en ny rentekompensasjonsordning for opprusting av skoler og svømmehaller med en investeringsramme på 2 milliarder kroner i Videre foreslår regjeringen en ny investeringsramme på 800 millioner kroner i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg i Møre og Romsdal fylke, Innovasjon Norge og kommunene i satsingen på entreprenørskap har vekt nasjonal politisk interesse. Det kan imidlertid være grunn til å forvente at den sterke internasjonale finanskrisen også vil få virkninger på kommuneøkonomien. Det rammer kommuneøkonomien indirekte gjennom en svakere utvikling i økonomien for øvrig, som alt annet gitt vil gi svakere utvikling i skatteinngangen. Dessuten vil et høyt rentenivået, med påfølgende økte rentekostnader kunne virke noe bremsende på den kommunale aktiviteten. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås videre til 4,7 milliarder kroner fra 2008 til 2009 eller 2,3 prosent, regnet i forhold til inntektsanslaget for 2008 i Revidert nasjonalbudsjett I følge forslaget til statsbudsjett for 2009 anslås kommunene i Møre og Romsdal å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,7 prosent i 2009, mens fylkeskommunen anslås å få en vekst på 7,3 prosent. Dette er høyere enn anslagene på landsbasis, der både kommunesektoren og fylkeskommunene anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene fra 2008 til 2009 på 6,9 prosent. Ifølge forslag til statsbudsjett ventes veksten i de frie inntektene i 2009 å gi rom for videre utbygging av kommunale tjenester både innen skole og pleie og omsorg. I Møre og Romsdal har det foregått anleggsarbeider på Eikesundsambandet siden Hoveddelen av det statlige tilskuddet ble fordelt på perioden , og trakk isolert sett de statlige investeringene i fylket opp i denne perioden. Det ble bevilget 159 millioner kroner for ferdigstillingen av Eikesundsambandet i inneværende år. Ferdigstillingen bidrar isolert sett til å dempe veksten i offentlig forvaltning i Møre og Romsdal til neste år. På den annen side har regjeringen foreslått å bevilge 6,4 milliarder kroner til nye riksveiprosjekter i 2009, samt en halv milliard kroner til rassikringer. For Møre og Romsdal berører dette nye prosjekter på riksvei 60 fra Hellesylt til Strekanetunnelen og riksvei 70 fra Brunneset til Øydegard. For øvrig er det satt av 75 millioner kroner i 2009 for fortsettelse av Kvivsvegprosjektet på sambandet mellom Volda og Hornindal. Ellers er det bl.a. bevilget betydelige midler til Atlanterhavstunnelen som forventes ferdig i For øvrig er det i statsbudsjettet for 2009 trukket frem Møre og Romsdals entreprenørskapssatsing (hoppid.no) som et godt eksempel, slik at det nytenkende samarbeidet mellom Konjunkturbarometer 17

18 Befolkningsutvikling og arbeidsmarked Folketall 2008 Klar økning i folketallet Tall fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk viste en økning i folketallet på nesten personer for Møre og Romsdal fra til Med dette ble befolkningsveksten i 2007 klart sterkere enn året før, da folketallet økte med om lag 400 personer. Foreløpige tall for første halvdel av 2008 viser at det fortsatt er en klar vekst i folketallet, og klart sterkere enn i samme periode året før. Antall innbyggere i fylket har nå kommet opp i nesten personer ved inngangen til juli, og Møre og Romsdal er fortsatt det syvende største fylke i Norge. Fylket har fortsatt et klart fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde), mens innenlandsk netto utflytting fra fylket trekker i motsatt retning. I 2007 var imidlertid den positive netto innvandringen fra utlandet mer enn stor nok til å kompensere for det innenlandske flyttetapet, slik at Møre og Romsdal opplevde en klart positiv samlet netto innflytting. Med dette bidro den samlede flytteprosessen til klar økning i folketallet i 2007, mot en nær balanse i nettoflyttingen året før. Foreløpige tall for første halvdel av 2008 viser at nettoinnvandringen fra utlandet fortsatt holder seg positiv, og noe sterkere enn i samme periode året før. Den innenlandske nettoutflyttingen er imidlertid fortsatt negativ, omtrent på linje med nivået på utflyttingen i første halvår i fjor eller litt lavere. Beregninger med Statistisk sentralbyrås regionale modell REGARD indikerer en fortsatt vekst i folketallet i fylket i både inneværende år og til neste år. Det er imidlertid grunn til å forvente en noe lavere nettoinnvandring fra utlandet sett i lys av en forventet svakere konjunkturutvikling. Ifølge endelige tall viste 25 av kommunene i Møre og Romsdal vekst i folketallet i 2007, mens de øvrige 12 kommunene hadde nedgang i innbyggertallet (Kristiansund og Frei, som ble slått sammen til en kommune fra , inngår her begge i de 25 kommunene med vekst i folketallet). Året før viste kun 17 av fylkets kommuner vekst i folketallet. Klart sterkest vekst i folketallet ble observert i Ålesund, men også kommunene Giske, Ulstein, Volda, Sula og Skodje hadde en klar folketilvekst i året som gikk. Norddal, Smøla og Nesset var kommunene med størst nedgang i folketallet. Foreløpige tall for første halvdel av 2008 viser at 26 av kommunene har registrert vekst i folketallet, mens 10 kommuner viser nedgang. Av kommunene har Ålesund, Kristiansund, Sula og Molde den sterkeste veksten i folketallet, mens Surnadal, Rauma og Aure har størst nedgang. Innvandring bidrar til samlet positiv netto innflytting Møre og Romsdal har gjennom en årrekke hatt netto utflytting til andre regioner i Norge, men en positiv flyttebalanse med utlandet har til tider kompensert for en betydelig del av det innenlandske nettoflyttetapet. I 2006 kompenserte innvandringen for hele den innenlandske nettoutflyttingen, slik at samlet nettoinnflytting til fylket var nær balanse. Tall fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk viste en samlet netto innflytting til fylket på 951 personer i Tilsvarende tall for året før var en samlet netto innflytting på 23 personer. Altså en positiv endring i flyttebalansen på godt over 900 personer. Av dette utgjorde det innenlandske flyttetapet personer, mot litt over personer året før. Dette ble dermed mer enn kompensert gjennom en positiv netto innvandring fra utlandet på om lag personer, som er en oppgang på nesten 800 personer fra året før. Foreløpige tall for første halvdel av 2008 viser en fortsatt positiv samlet netto innflytting til fylket. I årets seks første måneder viste Møre og Romsdal en samlet netto innflytting på litt over 880 personer, som er en økning på om lag 470 personer fra samme periode året før. Bak tallene ligger et fortsatt innenlandsk nettoflyttetap på nesten 360 personer, mot om lag 390 personer året før. Flyttebalansen med utlandet viste et overskudd på godt over personer, som er en økning fra et overskudd på om lag 800 personer i samme periode i De foreløpige tallene indikerer at Ålesund, Kristiansund, Sula og Molde hadde den største samlede netto innflyttingen i første halvdel av 2008, mens Eide, Aukra og Tingvoll hadde størst netto utflytting. Befolkningen pr. 1.1 etter bostedsfylke. 0 personer (1) Totalt 246,8 247,7 248,5 (1) Endelige tall Netto innflytting Kilde: Statistisk sentralbyrå, per september Konjunkturbarometer

19 Personer i yrkesaktiv alder Klar oppgang i antall personer i yrkesaktiv alder Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Møre og Romsdal hadde en oppgang på om lag personer i yrkesaktiv alder, det vil her si personer i alderen år, i Dette er en klart sterkere vekst enn året før, da fylket hadde en økning av personer i denne aldersgruppen på om lag 920 personer. Anslag ved hjelp av den regionale modellen REGARD, indikerer en fortsatt økning i antall personer i yrkesaktiv alder for Møre og Romsdal også i inneværende år og til neste år, med noe svakere vekst enn i fjor. Framskrivingene indikerer en fortsatt moderat men noe svakere vekst i yngre personer i yrkesaktiv alder, mens det fortsatt ventes klar vekst av personer i aldersgruppen år. Dette er for øvrig i tråd med den demografiske utviklingen i landet for øvrig. sysselsettingsutviklingen også meget sterk, og litt i underkant av landsgjennomsnittet de to siste årene. I Statistisk sentralbyrås konjunkturrapport fra august og i reviderte beregninger fra oktober, ble sysselsettingen anslått å øke mindre i inneværende år enn i fjor, mens det forventes en klart svakere utvikling for neste år og i Mens en redusert gjennomsnittlig arbeidstid isolert sett bidro til å øke sysselsettingen i 2006, kom den meget sterke sysselsettingsøkningen i fjor til tross for økt gjennomsnittlig arbeidstid, ved at antall timeverk økte enda sterkere enn antall sysselsatte. Sesongjusterte tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet viser en fortsatt sterk vekst i både sysselsetting og timeverk i første halvår i år, omtrent på linje med i fjor, men trenden går klart i retning av svakere sysselsettingsutvikling. Sysselsetting Arbeidsstyrke Fortsatt klar økning i arbeidsstyrken i inneværende år Antall personer i arbeidsstyrken, det vil si summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige, viste i fjor ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) en vekst i Møre og Romsdal. Beregninger med den regionale modellen REGARD indikerte en enda klarere vekst i arbeidsstyrken i Møre og Romsdal i fjor, og noe sterkere enn økningen i antall personer i yrkesaktiv alder. Dette indikerte dermed en økning i yrkesdeltakelsen i fylket i Anslagene for inneværende år indikerer en fortsatt klar vekst, om lag på linje med året før. Det anslås en svakere økning til neste år og i Årlig endring i arbeidsstyrke, sysselsetting og arbeidsledighet i Møre og Romsdal. Antall personer etter bostedsfylke Arbeidsstyrke Sysselsetting Arbeidsledighet Statistiske undersøkelser viser at en reduksjon i sysselsettingen bidrar til å redusere yrkesdeltakelsen, mens en sysselsettingsvekst stimulerer yrkesdeltakelsen. En anslått vekst i sysselsettingen på årsbasis også i inneværende år ventes derfor å øke yrkesdeltakelsen i fylket ytterligere, om enn med noe lavere vekst enn i fjor. En vridning i befolkningens utdanningsnivå fra lavere mot høyere utdanning ventes også isolert sett å kunne bidra til en liten vekst i arbeidsstyrken, i og med at yrkesdeltakelsen øker med stigende utdanningsnivå. En anslått fortsatt oppgang i antall personer i yrkesaktiv alder ventes også å bidra i samme retning. Fortsatt noe økning i sysselsettingen Sysselsettingsøkningen for landet som helhet har vært meget sterk de to siste årene, og veksten i antall sysselsatte i 2006 og 2007 var i følge tall fra Nasjonalregnskapet på henholdsvis 3,4 og 4 prosent, sett i forhold til året før. I Møre og Romsdal var Regionale beregninger indikerer en fortsatt økning i sysselsettingen i Møre og Romsdal i 2008 målt som årsgjennomsnitt, om enn svakere enn i fjor og på linje med eller litt lavere enn landsgjennomsnittet. Anslagene for 2009 og 2010 gir en klart svakere utvikling i sysselsettingen, men fortsatt omtrent på linje med utviklingen på landsbasis. Det er blant annet næringssammensetningen som er årsaken til at Møre og Romsdal nå opplever en sysselsettingsvekst på linje med eller litt lavere enn landet, mens både tilgangen og beholdningen av ledige stillinger ligger noe over landsgjennomsnittet. Som i landet for øvrig viser også Møre og Romsdal lavere tilgang på ledige stillinger i løpet av inneværende år sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Primærnæringene i Møre og Romsdal hadde en nedgang i sysselsettingen i 2007, omtrent på linje med landsgjennomsnittet. Dette hadde sammenheng med en svak sysselsettingsutvikling i både jordbruk og i fiske og fangst, mens sysselsettingsutviklingen i fiskeoppdrett var noe bedre. Den svake sysselsettingsutviklingen synes å fortsette i inneværende år, men med noe svakere nedgang enn på landsbasis, noe som har sammenheng med anslått fortsatt sysselsettingsvekst innen fiskeoppdrett. Anslagene for neste år og 2010 viser også relativt sett noe mindre sysselsettingsnedgang i primærnæringene i Møre og Romsdal enn i landet som helhet, noe som fortsatt har sammenheng med anslått positiv sysselsettingsutvikling i fiskeoppdrett. Sysselsettingen i industrien gikk klart opp i 2007, og litt sterkere enn landsgjennomsnittet. Anslagene for inneværende år indikerer en fortsatt økning i industrisysselsettingen i Møre og Romsdal, og med en anslått sysselsettingsvekst som fortsatt er noe sterkere enn i landet for øvrig, om enn klart lavere enn i fjor. Det er først og fremst produksjon av skip og plattformer og verkstedsprodukter som trekker opp, men også produksjon av konsumvarer bidrar fortsatt til sysselsettingsvekst. Anslagene for neste år og 2010 indikerer en klart svakere sysselsettingsutvikling i industrien, men fortsatt litt over landsgjennomsnittet. Produksjonen av konsumvarer, skip og plattformer og verkstedsprodukter ventes å få en fortsatt mo- Konjunkturbarometer 19

20 derat sysselsettingsoppgang, mens sysselsettingsutviklingen ventes å bli svak i de øvrige industrinæringene. Sysselsettingen i bygge- og anleggsvirksomheten gikk meget sterkt opp i 2007, og da fortsatt knyttet til noen store anleggsprosjekter i fylket samt til en noe sterkere vekst i antall nye boliger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Anslagene for inneværende år antyder en fortsatt sysselsettingsøkning målt som årsgjennomsnitt, men klart lavere enn i fjor, og trenden går meget klart i retning av svakere utvikling. Igangsettingen av nye boliger går klart ned i årets syv første måneder sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, men omtrent som i landet for øvrig. Igangsetting av annet bruksareal enn boliger går også litt ned, mot en svak vekst på landsbasis. Det ventes en klar nedgang i sysselsettingen i bygge- og anleggsvirksomheten til neste år og i 2010, og da først og fremst begrunnet med forventet klar nedgang i bygging av nye boliger. I privat tjenesteyting økte også sysselsettingen klart i 2007, men litt svakere enn landsgjennomsnittet. Anslagene for inneværende år viser en fortsatt klar økning i sysselsettingen i denne næringen, om enn litt svakere enn i fjor, og veksten ventes å bli om lag på linje med landsgjennomsnittet eller litt svakere. Det var i første halvår i år fortsatt vekst i de fleste av de private tjenestenæringene, men det er spesielt forretningsmessig tjenesteyting som trekker opp, mens det er en trend mot svakere sysselsettingsutvikling i varehandel. Sysselsettingen i privat tjenesteyting ventes å utvikle seg positivt også til neste år og i 2010, men økningen i antall sysselsatte ventes å bli klart lavere enn i år, men omtrent på linje med eller litt svakere enn landsgjennomsnittet. Møre og Romsdal hadde en klar sysselsettingsøkning i offentlig forvaltning i 2007, som lå litt over landsgjennomsnittet. Som i landet for øvrig anslås sysselsettingsutviklingen i inneværende år å bli noe svakere enn i fjor, mens anslagene indikerer en sysselsettingsvekst til neste år og i 2010, om lag på linje med i år og omtrent som i landet for øvrig eller litt sterkere. Sysselsetting etter næring og arbeidsstedsfylke. Endring i prosent fra året før Primærnæringer -3,2-0,9-0,8 Industri 2,6 0,6-0,6 Bygg og anlegg 3,0-2,3-4,0 Privat tjenesteyting 3,4 0,9 1,2 Offentlig forvaltning 2,3 2,0 1,7 Andre sektorer 4,5-1,0-2,3 Totalt 2,5 0,8 0,5 Små endringer i arbeidsledigheten i år Fra 2006 til 2007 var det en meget klar nedgang i arbeidsledigheten i Møre og Romsdal, med en nedgang på om lag 800 personer. Det gjennomsnittlige nivået på registrert antall helt arbeidsledige utgjorde da 1,5 prosent av arbeidsstyrken målt som årsgjennomsnitt, en nedgang fra 2,1 prosent året før. Dette var klart under nivået for landsgjennomsnittet på 1,9 prosent. Det ser ut til at sysselsettingen kan øke noe mer eller omtrent på linje med arbeidsstyrken i år, noe som gir små endringer i arbeidsledigheten målt som årsgjennomsnitt. Det gjennomsnittlige nivået på registrert antall helt arbeidsledige de første ni månedene av 2008 utgjorde 1,3 prosent av arbeidsstyrken, noe som er en klar nedgang fra tilsvarende periode i fjor, og klart under landsgjennomsnittet på 1,7 prosent. Det er imidlertid en trend i retning av en økning i arbeidsledigheten. På kort sikt kan imidlertid økningen dempes noe ved at det høye antall arbeidsinnvandrere i mindre grad enn fastboende ventes å melde seg arbeidsledige i regionen, samtidig som arbeidsinnvandringen kan forventes å gå ned ved et mindre stramt arbeidsmarked. Ifølge framskrivinger med Statistisk sentralbyrås regionale modell REGARD, ventes sysselsettingen å utvikle seg svakere enn arbeidsstyrken til neste år og i 2010, slik at arbeidsledigheten kan ventes å gå opp fra dagens meget lave nivå. Arbeidsledighet Konjunkturbarometer