KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

Transkript

1 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Odel KU Svestad Marina Nesodden kommune Akershus 2013 Foto: Nesodden kommune. 1 Odel Juli 2013

2 Forord I forbindelse med utvikling av havn og industriområde ved Granerudstøa i Nesodden kommune har COWI AS utarbeidet et planprogram og utarbeider en konsekvensutredning for prosjektet Svestad Marina. Planområdet ligger i Svestad, og Svestad Utvikling AS ønsker å utvikle arealet med næringsvirksomhet og boliger. Stedet preges av eldre tids virksomhet som lagerplass for olje og bensin i tankanlegg med tilhørende lossehavn. Havnen er i vår tid modernisert og brukes av ulike virksomheter. Konsekvensutredningen av deltemaet kulturminner og kulturmiljø ble utført av Odel som underleverandør for COWI. Ringerike, 2. juli 2013 Torbjørn Røberg prosjektansvarlig 2 Odel Juli 2013

3 Innhold Forord... 2 SAMMENDRAG... 5 Planområdet... 5 Kulturhistorisk utvikling... 6 Inndeling i delområder og kulturmiljøer... 6 Konsekvensvurdering... 6 Avbøtende tiltak... 7 Behov for supplerende undersøkelser... 7 Konklusjon INNLEDNING Områdebeskrivelse Tiltaksområde Influensområde Inndeling i delområder og kulturmiljøer UTBYGGINGSPLANER METODE Metodikk Datagrunnlag Verdi Omfang Konsekvens Konsekvensvurdering Feltarbeid Begreper og definisjoner Kulturminner og kulturmiljø Automatisk fredete kulturminner Vedtaksfredete kulturminner Nyere tids kulturminner SEFRAK Skildring av delområder og kulturmiljø Konflikt og direkte konflikt Kulturminner Kulturmiljø Tiltaksområde Influensområde INFLUENSOMRÅDE Tiltaksområde Influensområde OMRÅDESBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Kulturhistorisk utvikling Forhistorisk tid ( f.kr e.kr.) Nyere tid ( ) Automatisk fredete kulturminner på land og i vann Automatisk fredete kulturminner i influensområdet Potensielle funnområder for ikke-synlige kulturminner Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner i influensområdet Fredete bygninger Odel Juli 2013

4 6.8 Fredete bygninger i influensområdet Kulturhistorisk tett trehusbebyggelse i influensområdet Kulturmiljøet Svestad Marina (Granerudstøa) KONSEKVENSVURDERINGER alternativet Konsekvens og omfang i anleggs- og driftsfasen Midlertidige og varige deponier AVBØTENDE TILTAK Vurdering av behov og mulighet for avbøtende tiltak Behov for supplerende undersøkelser LITTERATUR, KART OG ANDRE KILDER Planprogram, KU og kulturhistorie Nesodden kommune reguleringsplaner Generell litteratur Databaser VEDLEGG Vedlegg 1 Forslag til reguleringsplan for Granerudstøa-Svestad. Fristatenprosjektet. Første-gangs-behandling. Nesodden kommune Vedlegg 2 Reguleringsplankart Reguleringsplan/Bebyggelsesplan. Svestad kurs og konferansesenter Nesodden kommune Odel Juli 2013

5 SAMMENDRAG Planområdet Planområdet ligger i Svestad på vestsiden av Nesodden, og er et utpreget industrimiljø tilknyttet et maritimt miljø med lagring og lossing av oljeprodukter. Området består av infrastruktur ved brygge og veier med tilhørende lagerbygninger, næringsvirksomhet og nedlagte oljetanker. Figur 0-1. Skisse som viser planområdet og forslag til planavgrensning. Kilde: COWI. (2013). 5 Odel Juli 2013

6 Svestad Marina Deltema kulturminner og kulturmiljø Akershus Kulturhistorisk utvikling Det finnes ingen dokumentert aktivitet på Granerudstøa i forhistorisk tid. Tiltaksområdet ligger i et område som har vært i bruk siden yngre steinalder, men dette ligger utenfor influensområdet og er tilknyttet jordbruk og husdyrhold. Mot slutten av1800-tallet vokste Granerudstøa raskt som havn for iseksport og folk som begynte å bruke omliggende område som feriested. På begynnelsen av 1900-tallet ble Granerudstøa brukt som lagerplass for oljeprodukter i tankanlegg, og stedet utviklet seg til å bli et lite industriområde. Inndeling i delområder og kulturmiljøer Kulturmiljøet er et enhetlig miljø bestående av industriområde med ny bebyggelse og ruiner etter nedlagte oljetankanlegg med tilhørende bryggeområde. Figur 0-2: Oversikt over kulturmiljøet. Kart bearbeidet av Odel. Kartgrunnlag: COWI. (2013). Konsekvensvurdering Tiltaket vurderes samlet under bygging og drift å ha liten negativ konsekvens ( ) på kulturminner og kulturmiljø. Omfanget av tiltaket tolkes å være lite negativt ( ) for kulturminner og kulturmiljø i anleggs- og driftsfasen. 6 Odel Juli 2013

7 Avbøtende tiltak Ny bebyggelse bør tilpasses miljøet den er en del av. Den bør justeres med avstand, høyde og størrelse for å unngå konflikt med kulturminner og kulturmiljø i planområdet og i influensområdet. Avbøtende tiltak vil være å bevare mest mulig av tankanleggene så lenge det er mulig og hensiktsmessig, og på den måten la dem inngå som en del av miljøet. Hvis dette vanskelig lar seg gjennomføre, kan en løsning være å la et representativt utvalg av tankene stå tilbake. Videre bør alle tankene dokumenteres for ettertiden. Et annet avbøtende tiltak kan være å tilrettelegge for ferdsel til kulturminnene med opplysningsskilt om stedets historie. Behov for supplerende undersøkelser Det er behov for supplerende undersøkelser av nyere tids kulturminner ved tankanlegg for olje og bensin. Hvis det skal utføres utfyllinger eller andre typer tekniske inngrep i havnebassenget, så må det utføres marinarkeologiske undersøkelser for å avgjøre om det ligger uregistrerte automatisk fredete kulturminner på havbunnen i planområdet. Konklusjon I planområdet ligger det ingen dokumenterte kulturminner. Ingen automatisk fredete kulturminner er dokumentert i planområdet på land eller i vann, og området vurderes å ha små potensial for automatisk fredete ikke-synlige kulturminner. I influensområdet er det registrert fem automatisk fredete kulturminner. Ingen av dem vil bli synlig fra planområdet. Ingen nyere tids kulturminner er registrert i planområdet. Derimot ligger det rester der etter rundt et dusin tankanlegg for olje og bensin fra begynnelsen av 1900-tallet. I influensområdet, en radius på 500 m, ligger det rundt 50 registrerte nyere tids kulturminner. Planområdet grenser til et område, Svestad, som er vurdert å være et viktig kulturmiljø med eldre villa- og fritidseiendommer. I tillegg ligger planområdet i et miljø, Svestad Spro-området, som er vurdert å ha regional og/eller nasjonal verdi for sine kulturminner og sitt kulturmiljø. Tar utbyggingen hensyn til planområdets spesielle kulturminner ved tankanlegg og tilpasser seg kulturmiljøet som Granerudstøa er en del av, så bør graden av konflikt med stedets kulturminner og kulturmiljø bli liten. 7 Odel Juli 2013

8 1 INNLEDNING 1.1 Områdebeskrivelse Planområdet er et utpreget industrimiljø tilknyttet et maritimt miljø med lagring og lossing av varer. Området består av infrastruktur ved brygge og veier med tilhørende lagerbygninger, næringsvirksomhet og nedlagte oljetanker. Bilde 1-1: Planområdet med omgivelser. Kilde: COWI. (2013). 8 Odel Juli 2013

9 Svestad Marina Deltema kulturminner og kulturmiljø Akershus Figur 1-1. Skisse som viser planområdet og forslag til planavgrensning. Kilde: COWI. (2013). 1.2 Tiltaksområde Tiltaksområdet er de områdene som blir direkte berørt av tiltaket under anleggs- og driftsfasen. 1.3 Influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at kulturminner og historiske verdier kan påvirkes indirekte av tiltaket. Influensområdets avgrensning er lagt på kulturhistoriske premisser, omfang av inngrepet ved det aktuelle tiltak, topografi, vegetasjon samt kulturelt betingete visuelle og funksjonelle forhold og sammenhenger i landskapet. 9 Odel Juli 2013

10 Svestad Marina Deltema kulturminner og kulturmiljø Akershus 1.4 Inndeling i delområder og kulturmiljøer Kulturmiljøet er et enhetlig miljø bestående av et industriområde med ny bebyggelse og ruiner etter nedlagte oljetankanlegg og bryggeområde med få bygninger. Kulturmiljøet er konstruert ut fra influensområdet, der topografi og kulturminner sammen danner enhetlige landskapsrom, og der konsekvensene er like. Det er laget for å gi en bedre forståelse av hvilke verdier kulturmiljøet er bygget opp av og inneholder. Figur 1-2: Oversikt over kulturmiljøet delt i to delområder. Kart bearbeidet av Odel. Kartgrunnlag: COWI. (2013). 10 Odel Juli 2013

11 2 UTBYGGINGSPLANER Planer for området er beskrevet slik i Planprogram Svestad Marina i Nesodden kommune: «Svestad Utvikling AS ønsker gjennom reguleringen å legge til rette for utvikling av området gjennom å videreutvikle eksisterende næringsbebyggelse og bygge nye boliger. Det er et mål at området blir et attraktivt bo- og næringsområde, samt å skape et nytt møtested for beboere i området og tilreisende. Området har en svært god beliggenhet ned til Oslofjorden, og nærhet til sjøen er en av de viktigste kvalitetene i området. Svestad Marina er et av de få stedene på vestsiden av Nesodden som har veiadkomst helt ned til sjøen. Det er store friområder og badeplasser i nærheten, samt småbåthavn inne på området. Rett nord for det aktuelle området er det planer om utbygging av kurs- og konferansesenter som antakelig vil gjøre området enda mer attraktivt i forhold til næringsvirksomhet. Ved utbygging av området, vil det legges vekt på å gjøre arealene nærmest sjøen godt tilgjengelig for allmennheten. Det skal etableres en sammenhengende kyststi gjennom området som vil bedre tilgjengeligheten til sjøen i forhold til dagens situasjon. Kyststien tenkes lokalisert mellom næringsbebyggelsen og sjøen. Den kan tilknyttes Svestadveien sør for Falck Nutec sin bebyggelse, gå langs bryggekanten forbi småbåthavna og knyttes til adkomstveien til hotellet i nord. På strekningen vil det også bli etablert mindre plasser som vil være offentlig tilgjengelig. Det kan legges til rette for at kyststien kan utvikles til å bli en kystkultursti med en noe høyere opparbeidelsesgrad enn en vanlig tursti. Videre vil det bli vektlagt å få til offentlig tilgjengelige uteareal/ uterom i næringsbebyggelsen. Kvalitetene i området er vist i figur 5 nedenfor. Adkomst til området vil skje via regulert vei fra Svestadveien og til planområdet. Utbyggingsomfanget i området skal ut fra beregninger ikke føre til ytterligere økning av trafikken i Svestadveien, enn det som er forutsatt i gjeldende reguleringsplan. Ny vei gjennom området skal betjene både boliger, næringsbebyggelse og det nye hotellet nord for området. Veien vil danne grense mellom næringsbebyggelsen og boligfeltene. Hovedtrekkene i planen er vist på figur 6 nedenfor. Bebyggelsen legges i arealene som allerede er preget av tidligere inngrep. Eksisterende friluftsområder/sammenhengende grøntområder vil ikke bli berørt. Ved plassering og utforming av bebyggelsen, vil det være viktig at bebyggelsen underordner seg det store landskapet og ikke bryter åsens siluett sett fra sjøen. Det er et mål at den nye bebyggelsen og ny terrengforming vil forbedre området betraktelig i forhold til hvordan det fremstår i dag. Hovedgrep i planen er å legge næringsbebyggelsen nær sjøen og boliger lengre øst i området. Gjennom dette kan planen unngå privatisering og sikre offentlig arealer i strandsonen og dermed gjøre arealet mer tilgjengelig for allmennheten. Mesteparten av eksisterende næringsbebyggelse tenkes bevart. Eksisterende småbåthavn skal opprettholdes med nåværende omfang, og vil ikke bli utvidet med hensyn på antall plasser. Selve utformingen av pollen med båtplasser kan bli noe endret. Det er ønskelig å tilrettelegge for ca m2 næringsbebyggelse, hvorav eksisterende næringsareal utgjør ca m2. Når det gjelder næringsvirksomhet, er det ønskelig å tilrettelegge for at mindre bedrifter med tilknytning til sjø og aktiviteter i sjø kan etablere seg i området. Man tenker seg også etablering av en kafè eller lignende som kan bli et nytt samlingssted i området. 11 Odel Juli 2013

12 Boligene lokaliseres i søndre og østre del av området i det skrånende terrenget. Sør i området tenkes konsentrert småhusbebyggelse/leiligheter, mens det i midten av området foreslås en mer åpen bebyggelse med eneboliger og rekkehus. Lengst nord legges det opp til mer konsentrert bebyggelse med leiligheter og eventuelt næring i 1. etasje. Det totale arealet for boliger vil bli ca m2. De spesielle terrengformasjonene gir muligheter for spennende og varierte boligtyper. Ved utforming og plassering av boligene legges det vekt på å gi boliger med god utsikt, gode solforhold og høy kvalitet på uteområdene. Grøntareal inne i boligfeltene vil bli vektlagt, samt tilgang til omkringliggende friområder. Det videre planarbeidet vil avklare utforming, utnyttelse og byggehøyder i prosjektet, samt solskyggeforhold. Prosjektet er utfordrende i forhold til blant annet universell utforming. Ved utbygging av området kan man få til bedre løsninger enn i eksisterende situasjon. Universell utforming vil bli ivaretatt i det videre planarbeidet. 12 Odel Juli 2013

13 Figur 2-1. Skisse som viser kvalitetene i området. Skisse: Alliance arkitekter AS. Figur 2-2. Planskisse/snitt som viser disponering av arealene i planområdet. Skisse: Alliance arkitekter AS.» Kilde: COWI. (2011). Planprogram Svestad Marina i Nesodden kommune. 13 Odel Juli 2013

14 3 METODE Metoden bygger på Statens vegvesens Håndbok 140: Konsekvensanalyser del Ikke-prissatte konsekvenser Metode (2006). 3.1 Metodikk I henhold til Håndbok 140 er verdi, omfang og konsekvens tre sentrale begreper for vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser. - Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. - Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. - Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. 3.2 Datagrunnlag Analysen av temaet kulturminner og kulturmiljø bygger på innsamling av data/informasjon om registrerte automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Opplysninger hentes inn fra Riksantikvaren: Askeladden. Databasen for kulturminner, geonorge: nasjonal geografisk portal, arkeologiske tilvekstkataloger ved universitet og museer samt fylkeskommunen (kulturvernetaten), Norsk lokalhistorisk institutt og kommunale biblioteker. I tillegg er lokalkjente personer kontaktet. Alle kulturminner i plan- og influensområdet som kan ha kulturhistorisk verdi er videre oppsøkt under befaring. 3.3 Verdi Definisjonene i kulturminneloven er vid, i den anledning må utreder identifisere kulturmiljøene som har verdi. Kriteriene for fastsettelse av verdi er et komplisert og sammensatt emne, og en verdifastsettelse vil derfor også måtte baseres på skjønn. Vurderinger i denne utredningen må kunne etterprøves av andre. Kulturminnene er derfor beskrevet og dokumentert med bilder. Automatisk fredete kulturminner har pr. definisjon stor/nasjonal verneverdi som enkeltobjekter. I kulturmiljøer kan likevel verdien av et automatisk fredet kulturminne rangeres som stor/middels/liten i forhold til den betydning kulturminnet har for det aktuelle miljøet. Verdier på objekter og områder fastsettes ut fra følgende kriterier: opplevelsesverdier: tilknyttet identitets- og symbolverdier kunnskapsverdier: tilknyttet historie (bygning, sosiale forhold, næringsliv, begivenheter) bruksverdier: økonomisk verdi, brukspotensial og pedagogisk verdi I tillegg legges det til grunn kriterier som representativitet, sjeldenhet, alder, autentisitet, homogenitet, variasjon, tidsbilde, tidsdybde, miljøbetydning og struktur. Verdiskalaen for kulturmiljø angis på en tredelt skala: stor verdi middels verdi liten verdi 14 Odel Juli 2013

15 Vurdering av kulturmiljøene bygger på kriteriene for kulturminnene i henhold til Håndbok 140. I hovedsak bør alle tre punktene oppfylles for å stedfeste deres verdi. Figur 3-1: Kriterier for verdisetting i forhold til kulturminner og -miljø fra Statens vegvesens Håndbok Odel Juli 2013

16 3.4 Omfang Omfangsvurderingen er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte område. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. I Håndbok 140 er det lagt til grunn følgende kriterier for å vurdere tiltakets omfang: Figur 3-2: Kriterier for verdisetting med hensyn til kulturminner og -miljø fra Statens vegvesens Håndbok Konsekvens Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni delt skala fra meget negativ til meget stor positiv konsekvens. Konsekvensen for et miljø/område fremkommer når man sammenholder miljøets/områdets verdi og omfang. Viften vist på figur 3-3 er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. 3.6 Konsekvensvurdering Lagt på vurdering av verdi og omfang er konsekvensene for tiltaket tydeliggjort i Statens vegvesens Håndbok 140: meget stor positiv konsekvens (++++) stor positiv konsekvens (+++) middels positiv konsekvens (++) liten positiv konsekvens (+) ubetydelig/ingen konsekvens (0) liten negativ konsekvens (-) middels negativ konsekvens (--) stor negativ konsekvens (---) meget stor negativ konsekvens (----) 16 Odel Juli 2013

17 Figur 3-3: Konsekvensvifte fra Statens vegvesens Håndbok Feltarbeid Feltarbeid er ikke utført. I oppdraget COWI. (2011). Planprogram Svestad Marina i Nesodden kommune står det følgende: «Temaet er tidligere utredet i konsekvensutredning fra Det er ikke kjente registrerte automatisk fredete kulturminner i planområdet, og en nærmere utredning av fornminneinteressene anses som unødvendig.» 3.8 Begreper og definisjoner Kulturminner og kulturmiljø «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Reglene om kulturminner og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til.» Lov om kulturminner av 9. juni 1978, 2. Kulturminner og kulturmiljøer er definert i lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Ved avgrensning av kulturmiljøer må det påvises hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i. 17 Odel Juli 2013

18 3.8.2 Automatisk fredete kulturminner «Følgende kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er fredet: a) Boplasser, huler, hellere med spor etter folk som har holdt til eller arbeidet der, hus- eller kirketufter, kirker, hus og byggverk av alle slag, og rester eller deler av dem, gårdshauger, gårds- og tunanlegg og andre bebyggelseskonsentrasjoner som stapelplasser og markedsplasser, byanlegg og liknende eller rester av dem. b. Arbeids- og verkstedsplasser av alle slag som steinbrudd og annen bergverksdrift, jernvinneplasser, trekull- og tjæremiler og andre spor etter håndverk og industri. c. Spor etter åkerbruk av alle slag, som rydningsrøyser, veiter og pløyespor, gjerder og innhegninger og jakt-, fiske- og fangstinnretninger. d. Vegfar av alle slag med eller uten brolegging av stein, tre eller annet materiale, demninger, broer, vadested, havneanlegg og åreskifter, båtstøer og båtopptrekk, fergeleier og båtdrag eller rester av slike, seilsperringer, vegmerker og seilmerker. e. Forsvarsverk av alle slag som bygdeborger, skanser, voller, vollgraver, festningsanlegg og rester av dem og dessuten varder, veter o.l. f. Tingsteder, kultplasser, varp, brønner, kilder og andre steder som arkeologiske funn, tradisjon, tro, sagn eller skikk knytter seg til. g. Steiner og fast fjell med innskrifter eller bilder som runeinnskrifter, helleristninger og hellemalinger, skålgroper, sliperenner og annen bergskurd. h. Bautasteiner, kors og andre slike minnesmerker. i. Steinsetninger, steinlegninger o.l. j. Gravminner av ethvert slag, enkeltvis eller samlede felt, som gravhauger, gravrøyser, gravkammer, brannflakgraver, urnegraver, kistegraver, kirkegårder og deres innhengninger og gravmæler av alle slag. Det samme gjelder samiske kulturminner som nevnt ovenfor fra mer enn 100 år tilbake. Automatisk fredet er de til enhver tid erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden , dersom ikke annet er bestemt av vedkommende myndighet. 15 tredje og fjerde ledd får tilsvarende anvendelse for automatisk fredete byggverk fra perioden Dispensasjon fra fredningen kan skje etter 15 a. Bestemmelsene i kommer til anvendelse for alle automatisk fredete byggverk som nevnt i første til tredje ledd så langt det passer. Objekt eller område registrert av vedkommende myndighet eller avmerket i matrikkelen, jf. lov om eigendomsregistrering, som automatisk fredet kulturminne, skal alltid regnes som et automatisk fredet kulturminne, med mindre det føres bevis for det motsatte.» Lov om kulturminner av 9. juni 1978, 4. «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven. Inntil et område som nevnt i første ledd er særskilt avgrenset, omfatter det et fem meter bredt belte regnet fra kulturminnets synlige ytterkant.» Lov om kulturminner av 9. juni 1978, Odel Juli 2013

19 Vedtaksfredete kulturminner «15. Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid. Departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar (skap, ovner m.v.). Når særlige grunner tilsier det, kan også større løst inventar medtas. I slike tilfeller må hver enkelt gjenstand særskilt spesifiseres. Byggverk og anlegg som kan fredes etter første ledd er bl.a. kulturminner som nevnt i 4 første ledd bokstavene a til j uavhengig av alder, særskilte anlegg som parker, hageanlegg, alleer mv. og offentlige minnesmerker og andre steder som viktige historiske minner knytter seg til. Fredningen kan omfatte naturelementer når de bidrar til helheten i parker, hageanlegg, alleer mv. I fredningsvedtaket kan departementet forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse av vedkommende myndighet etter 15 a. Dette omfatter også fast inventar.» Lov om kulturminner av 9. juni 1978, Nyere tids kulturminner Dette begrepet brukes i korthet om alle faste kulturminner fra tiden etter Årstallet 1537 er satt som skillet mellom forhistorisk og historisk tid. Reformasjonen er begivenheten som er opphavet til dette tidsskiftet. I denne utredningen er følgende nyere tids kulturminner omtalt: SEFRAK-registrerte bygninger, verneverdige bygninger, bygninger med annen vernestatus eller som har eller kan ha kulturhistorisk interesse SEFRAK SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge) er et landsdekkende register over bygninger og andre kulturminner eldre enn 100 år. Alle bygninger oppført før 1900 skal være registrert. I flere tilfeller er yngre bygninger tatt med. At en bygning er SEFRAK-registrert, medfører ingen juridisk beskyttelse Skildring av delområder og kulturmiljø Delområdene er beskrevet hver for seg etter følgende mal: overordnete landskapselementer større landskapselementer generell kulturhistorisk oversikt automatisk fredete kulturminner nyere tids kulturminner potensial for funn av ikke-synlige kulturminner og behov for videre undersøkelser eventuell kulturmiljøavgrensning 19 Odel Juli 2013

20 3.8.6 Konflikt og direkte konflikt Med begrepene konflikt og direkte konflikt i rapporten menes: konflikt: tiltaket påvirker et kulturminne på en negativ måte, men ikke fysisk. Teknisk inngrep finner sted i kulturmiljøet, i umiddelbar nærhet til kulturminnet, gjerne synlig. direkte konflikt: tiltaket berører et kulturminne fysisk, slik at det skades eller forsvinner. Konfliktgraden deles i denne rapporten inn i liten, middels og stor avhengig av tiltakets omfang og nærhet til kulturminnet Kulturminner Automatisk fredete kulturminner har pr. definisjon stor/nasjonal verneverdi som enkeltobjekter. I kulturmiljøer kan likevel verdien av et automatisk fredet kulturminne rangeres som stor/middels/liten i forhold til den betydning kulturminnet har for det aktuelle miljøet. Kriteriene for fastsettelse av verdi er et komplisert og sammensatt emne, og en verdifastsettelse vil derfor også måtte baseres på skjønn. Vurderinger i denne utredningen må kunne etterprøves av andre. Kulturminnene er derfor beskrevet og dokumentert med bilder. I henhold til Statens vegvesens Håndbok 140 fastsettes verdier på objekter og områder ut fra følgende kriterier: opplevelsesverdier: tilknyttet identitets- og symbolverdier kunnskapsverdier: tilknyttet historie (bygning, sosiale forhold, næringsliv, begivenheter) bruksverdier: økonomisk verdi, brukspotensial og pedagogisk verdi I tillegg legges det til grunn kriterier som representativitet, sjeldenhet, alder, autentisitet, homogenitet, variasjon, tidsbilde, tidsdybde, miljøbetydning og struktur. Dessuten innplasseres kulturminner og kulturmiljø etter en samlet vurdering på en tredelt skala: stor verdi middels verdi liten verdi 20 Odel Juli 2013

21 3.8.8 Kulturmiljø Vurdering av kulturmiljøene bygger på kriteriene for kulturminnene. I hovedsak bør alle tre punktene oppfylles for å stedfeste deres verdi. Kulturmiljøet har stor verdi dersom det: er unikt eller svært viktig i en større kulturhistorisk sammenheng er meget viktig for kunnskap om områdets kulturhistorie er meget viktig for opplevelsen av områdets kulturhistorie Et kulturmiljø med stor verdi må ha stor tidsdybde og ha flere enkeltelementer med stor verdi. Kulturmiljøet har middels verdi dersom det: er sjeldent eller av betydning i en større kulturhistorisk sammenheng er av betydning for kunnskap om områdets kulturhistorie er av betydning for opplevelsen av områdets kulturhistorie Et kulturmiljø med middels verdi kan være et miljø med stor tidsdybde og enkeltelementer med middels verdi. Alternativt kan fravær av tidsdybde kompenseres med enkeltelementer med høy verdi og et tydelig miljø rundt. Kulturmiljøet har liten verdi dersom det: er vanlig forekommende eller av mindre betydning i en større kulturhistorisk sammenheng er av mindre betydning for kunnskap om områdets kulturhistorie er av mindre betydning for opplevelse av områdets kulturhistorie Et kulturmiljø med liten verdi behøver ikke ha tidsdybde, men må ha flere enkeltelementer med middels verdi eller ha særlig interessant eller tydelig sammenheng. Avgrensning av kulturmiljøene er lagt på to parametere som begge bør være til stede: en indre historisk sammenheng en synlig sammenheng i dag Tiltaksområde Tiltaksområdet er de områdene som blir direkte berørt av tiltaket under anleggs- og driftsfasen. Dette inkluderer inntaksdam, kraftstasjon og berørte areal langs alle elver/bekker og anleggsveg Influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at kulturminner og historiske verdier kan påvirkes av tiltaket. Influensområdets avgrensning er lagt på kulturhistoriske premisser, omfang av inngrepet ved det aktuelle tiltak, topografi, vegetasjon samt kulturelt betingete visuelle/funksjonelle forhold og sammenhenger i landskapet. 21 Odel Juli 2013

22 4 INFLUENSOMRÅDE 4.1 Tiltaksområde Tiltaksområde omfatter alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen med tilhørende aktiviteter. 4.2 Influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at kulturminner og historiske verdier kan påvirkes indirekte av tiltaket. Influensområdets avgrensning er lagt på kulturhistoriske premisser, omfang av inngrepet ved det aktuelle tiltak, topografi, vegetasjon samt kulturelt betingete visuelle/funksjonelle forhold og sammenhenger i landskapet. Statens vegvesens Håndbok 140: Konsekvensanalyser del Ikke-prissatte konsekvenser Metode (2006) kapitel 3.2 Avgrensing av planområde og influensområde gir følgende forklaring på begrensning av influensområdet: «Influensområdet bør avgrenses til området der det forventes vesentlige virkninger av tiltaket. På denne måten reduseres utredningenes omfang. De forhold som søkes kartlagt må vurderes som beslutningsrelevante, og det må finnes faglige metoder for å påvise årsakssammenheng med tiltaket, se kapittel 4.3.» Bilde 4-1. Bilde bearbeidet av Odel. Kilde: Deler av bebyggelsen på Svestad ligger innenfor er område som er vurdert som viktig kulturmiljø av eldre villa- og fritidseiendommer. I tillegg er Svestad-området vurdert til å ha regional og/eller nasjonal verdi i Registrering og verdivurdering av kulturlandskap i Follo ( ). 22 Odel Juli 2013

23 Svestad Marina Deltema kulturminner og kulturmiljø Akershus 5 OMRÅDESBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Karakteristisk for Akershus er store skogsområder i et åslandskap med spredde og til dels store landbruksområder mot kysten. Fylket avgrenset mot vest av Oslofjorden, som skjærer seg langt inn i landet. Dette medfører at fylket kan deles inn i to landskapssoner kyst og fjord/innland. Svestad Marina (Granerudstøa) ligger på vestsiden av halvøya Nesodden, som deler Oslofjorden. Nesodden er et kupert landskap hovedsakelig dekket av skog. Nordenden er den mest utbyggete delen av halvøya, og østsiden har de største jordbruksområdene. Vestkysten av Nesodden er forholdsvis bratt og har begrenset bebyggelse. Kulturmiljøet og influensområdet har liten tidsdybde. Få automatisk fredete kulturminner og ingen arkeologiske løsfunn tyder på liten aktivitet i området. Fra slutten av 1800-tallet ble Granerudstøa mer attraktivt i forbindelse med industri, isproduksjon og -transport samt lagring av oljeprodukter. Området Svestad Marina ble således en viktig havn. Svestad Marina utgjør en del av område nr. 11 Svestad Spro i rapporten Kulturlandskap i Follo registrering og verdivurdering ( ). Svestad Spro er pekt ut som et område med regional og/eller nasjonal verdi. Området Svestad Marina vurderes ut fra sine kulturminner ved tankanleggene, som inngår i et større kulturmiljø, å ha regional/nasjonal verdi. Figur 5-1. Kulturmiljøverdi i planområdet. Kart bearbeidet av Odel. Kartgrunnlag: COWI. (2013). 23 Odel Juli 2013

24 6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 6.1 Kulturhistorisk utvikling Forhistorisk tid ( f.kr e.kr.) Granerudstøa har ingen automatisk fredete kulturminner, og det har heller ikke fremkommet arkeologiske løsfunn fra stedet. Området ligger i nærheten av Svestad gård, som antagelig ble ryddet i eldre jernalder (500 f.kr. 550 e.kr.). I Oldsaksamlingens arkeologisk tilvekstkatalog oppgis det funn av skafthulløks (C28520) på Fjell/Granerud, og i rapporten Kulturlandskap i Follo registrering og verdivurdering ( ) oppgis funn av steinalder på Svestad. Om dette er samme eller ulike funn fra steinalder ( f.kr.,) er usikkert. Ingen funn foreligger fra Granerudstøa, bare fra omgivelsene. Stedsnavnet Granerudstøa stammer fra Granerud, og rud-navn knyttes hovedsakelig til rydding av jord mot slutten av vikingtid (793 e.kr e.kr.) og i begynnelsen av middelalder (1066 e.kr e.kr.), men rud-navn ble gitt helt opp til 1600-tallet for nyryddete områder Nyere tid ( ) Navnet støa (bestemt form av stø) viser til båtlagringsplass. Navnet Granerudstøa viser således til båtplass under bruket Granerud. Navnet og bruken av Granerudstøa er angivelig av nyere dato. Det kan gjettes på talls, og at det dreier seg om en strandsitterplass. Det oppgis at Granerudstøa inngikk sammen med Svestadstøa som en av to bosettinger i dette området. Fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet var salg av is til utlandet stor industri. Isen ble brukt til matlagring om somrene. I dette tidsrommet ble det langs Oslofjorden bygget dammer for isproduksjon. Isen ble saget i blokker om vinteren, lagret og fraktet til utlandet om somrene med skip. Bryggen ved Granerudstøa ble brukt som en slik utskipingshavn. Mot slutten av 1800-tallet økte behovet for oljeprodukter som et resultat av den industrielle revolusjon. Oljeprodukter som parafin og bensin ble først importert fra Russland og deretter fra USA. Svestad ble rundt århundreskiftet en av fire importhavner for oljeprodukter i Oslofjorden. Med en utbygget og dyp havn samt tilgjengelige arealer på land egnet Granerudstøa seg til å ta imot store skip og til å oppføre tankanlegg ved. Oljetankanlegget ble bygget i årene av Norsk-Engelsk Mineralolje Aktieselskab, og ble senere overtatt av Shell. Oljeanlegget ga grunnlag for arbeidsplasser, og i tidsrommet økte befolkningen, og det ble behov for å oppføre en rekke helårs- og sommerboliger i området. 24 Odel Juli 2013

25 Bilde 6-1: Betongskall av tankanlegg. Foto: COWI. På Svestad ligger i dag Falck-Nutecs maritime sikkerhetssenter/skole. De driver landets mest omfattende kursvirksomhet knyttet til sikkerhet, beredskap og krisehåndtering med treningssenter på Svestad industriområde og har blant annet egen rigg for å simulere utslipp fra skip og oljerigger. Det finnes også andre næringsvirksomheter her. 6.2 Automatisk fredete kulturminner på land og i vann Ingen automatisk fredete kulturminner ligger i planområdet på land eller i vann. Derimot ligger det et automatisk fredet kulturminne med uavklart status rett utenfor planområdet. Dette omtales nærmere i avsnitt 6.3 Automatisk fredete kulturminner i influensområdet. Figur 6-1: Oversiktskart over automatisk fredete kulturminner i planområdet. Kilde: Dato: Odel Juli 2013

26 6.3 Automatisk fredete kulturminner i influensområdet I influensområdet ligger det fem automatisk fredete kulturminner. Nærmeste automatisk fredet kulturminne er skipsfunnet (ID-nr ) som er oppført med uavklart status. Skipsfunnet er et vrak av fiskeskøyten Hobby, og ligger på meters dyp. Skipet er oppgitt å ha blitt senket i nyere tid, dvs. at det er yngre enn hundre år, og det har tilsynelatende ingen kulturhistorisk verdi. Skipsvraket er ikke fredet i henhold til Lov om kulturminner 4 Automatisk fredete kulturminner 14 Skipsfunn eller 14a Fredning av båter. Figur 6-2: Oversikt over automatisk fredete kulturminner i influensområdet og området utenfor. Det er kun skipsfunnet i vann, ID-nr , som tiltaket blir synlig fra. Kilde: Dato: Øvrige automatisk fredete kulturminner vist på figur 6-2 blir ikke visuelt berørt av tiltaket pga. topografi. 26 Odel Juli 2013

27 Svestad Marina Deltema kulturminner og kulturmiljø Akershus 6.4 Potensielle funnområder for ikke-synlige kulturminner Figur 6-3: Skravert areal markerer områder med potensialer for funn av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. Gul: Liten. Orange: Liten til middels. Kart bearbeidet av Odel. Kartgrunnlag: COWI. (2013). Svestad Marina (Granerudstøa) vurderes å ha små potensial for ikke-synlige kulturminner på land. Arkeologiske funn, automatisk fredete kulturminner, beliggenhet, stedsnavn, opplysninger fra historisk tid, topografi eller høyde over havet tilsier at planområdet først kunne bli tatt i bruk mot slutten av jernalder. Ingen sport tyder på at området ble det. Eldste registrerte aktivitet i planområdet er fra 1800-tallet. Potensielle funn er knyttet til skip/skipsdeler og rester etter handelsvarer i vann. Potensialet for forekomster av automatisk fredete kulturminner er tilknyttet skipsvrak som er eldre enn 100 år. Kysten langs Nesodden har få registrerte skipsvrak, og potensialet for ytterligere funn i vannet utenfor Granerudstøa vurderes ut fra Nesodd-kysten generelt og Granerudstøa spesielt å være lavt. Nærmeste skipsvrak er fra nyere tid, og er omtalt i avsnitt 6.3. Automatisk fredete kulturminner i influensområdet. 27 Odel Juli 2013

28 6.5 Nyere tids kulturminner Ingen registrerte nyere tids kulturminner ligger i planområdet. Derimot ligger det rester etter rundt et dusin tanker for olje og bensin fra begynnelsen av 1900-tallet, se bildene 6-1 og 6-2. Figur 6-4: Oversikt over SEFRAK-registrerte bygninger i planområdet. Kart bearbeidet av Odel. Kartgrunnlag: Odel Juli 2013

29 6.6 Nyere tids kulturminner i influensområdet I influensområdet ligger det rundt 50 registrerte nyere tids kulturminner. Disse ligger m fra tiltaket. Øvrige nyere tids kulturminner blir ikke synlig fra tiltaket pga. topografi eller avstand. Planområdet grenser til et område som er vurdert å være et viktig kulturmiljø med eldre villa- og fritidseiendommer. I tillegg ligger planområdet i et kulturmiljø som i rapporten Kulturlandskap i Follo registrering og verdivurdering ( ) er vurdert å ha regional og/eller nasjonal verdi. Figur 6-5: Oversikt over SEFRAK-registrerte bygninger i influensområdet. Kilde: Nyere tids kulturminner danner et enhetlig bygningsmiljø bestående av sommerhus og bolighus med tilhørende uthus og badehus oppført i tidsrommet Flere av dagens bolighus hadde opprinnelig funksjon som sommerhus, og har med tiden fått endret bruk. 29 Odel Juli 2013

30 Figur 6-6: Objekter med miljøverdi er markert med grønt, objekter med både miljøverdi og egenverdi er markert med grønt og rødt. Viktige kulturmiljøer med forslag til verneområder er markert med gult. Kart: Vedlegg 30 i rapporten: Stornes, J.M., Helliksen, W., Storsletten, O. og Stabbetorp, O. (1998). Registrering og verdisetting av fornminner og andre kulturminner, samt kulturmiljø i kystsonen i Nesodden kommune, Akershus fylke, Del 2. NINA/NIKU. Planområdet grenser til et område som er foreslått vernet i rapporten Registrering og verdisetting av fornminner og andre kulturminner, samt kulturmiljø i kystsonen i Nesodden kommune, Akershus fylke, Del I denne rapporten står det på side 8: «Størst konsentrasjon av isdammer på Nesodden finnes i Svestad/Spro området, hvor 13 eksisterende isdammer finnes innenfor et relativt lite areal. Kulturminneverdien av dette området bør vurderes i et nasjonalt perspektiv.» Svestad er i samme rapport oppført som B-område (nest høyest verdi). I rapporten under avsnitt 5. Viktige kulturmiljøer. Forslag til verneområder står det: «På kartvedleggene (vedlegg 24 32) er viktige kulturmiljø markert med gul farge. De foreslåtte avgrensningene er ment å danne grunnlag for det videre vernearbeidet i første rekke regulering til Spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven paragraf Den endelige avgrensningen må imidlertid foretas av kommunen i forhold til eiendomsgrenser og andre praktiske forutsetninger. Det samme gjelder for utforming av reguleringsbestemmelser for spesialområdene.» Se figur 6-6 for vedlegg 30 som inngår i sitatet. 6.7 Fredete bygninger Ingen fredete bygninger ligger i planområdet. 6.8 Fredete bygninger i influensområdet Ingen fredete bygninger ligger i influensområdet. 6.9 Kulturhistorisk tett trehusbebyggelse i influensområdet Ingen kulturhistorisk tett trehusbebyggelse ligger i influensområdet. 30 Odel Juli 2013

31 Svestad Marina Deltema kulturminner og kulturmiljø Akershus 6.10 Kulturmiljøet Svestad Marina (Granerudstøa) Figur 6-7: Kulturmiljø Svestad Marina. Kart bearbeidet av Odel. Kartgrunnlag: COWI. (2013). Beskrivelse Området er et lite og enhetlig miljø bestående av et sammenhengende kai- og industriområde med eldre og nyere bygninger og installasjoner. Avgrenset av skog og knauser mot nord, øst og syd. 31 Odel Juli 2013

32 Bilde 6-2: Området sett mot øst. Til venstre sees en av betongskallene etter en tank. Foto: COWI. Bilde 6-3: Bryggen, sett mot syd. Foto: COWI. Kulturmiljø Svestad Marina utgjør en del av område nr. 11 Svestad Spro i rapporten Kulturlandskap i Follo registrering og verdivurdering ( ). Område Svestad Spro er pekt ut som et område med regional og/eller nasjonal verdi. Årsaken til denne verdivurderingen er områdets bygningsmiljø med butikk, molo og bebyggelse fra tidlig 1900-tall, samt flere meget godt bevarte sommerhus. Tankanleggene fra 1911 ved Granerudstøa (Svestad Marina) inngår som en del av dette kulturmiljøet. Området har fortid som ferjested og som tankanleggområde for olje og bensin fra begynnelsen 32 Odel Juli 2013

33 av 1900-tallet. I dag fremstår Granerudstøa som et moderne bryggeområde med nye bygninger, veier, parkeringsplasser på en eldre industritomt med enkeltstående ruiner etter tanker. Kulturminner Automatisk fredete kulturminner: 0. Nyere tids kulturminner: Ca. 12. Ruiner og spor etter tankanlegg, men disse er ikke registrert i SEFRAK eller andre steder. Potensial for funn av ikke-synlige kulturminner på land: Lite. Se figur 4-8. Potensial for funn av ikke-synlige kulturminner i vann: Lite/middels. Se figur 6-3. Kulturminner Verdi Middels og regional Kulturmiljø Verdi Stor og regional/nasjonal 33 Odel Juli 2013

34 7 KONSEKVENSVURDERINGER alternativet 0-alternativet er utvikling av Svestad kurs- og konferansesenter i henhold til gjeldene reguleringsplan, se vedlegg 1 og 2. Utviklingen av Svestad Marina, sammenlignet med 0-alternativet, forventes å være sammenfallende når det gjelder arealbeslaglegging, typer utvikling av området og konsekvenser. Begge tiltakene medfører like konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø: liten negativ konsekvens ( ). Figur 7-1. Utsnitt av Reguleringsplankart. Kilde: Reguleringsplan/Bebyggelsesplan. Svestad kurs og konferansesenter Nesodden kommune. Dato: Odel Juli 2013

35 7.2 Konsekvens og omfang i anleggs- og driftsfasen Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i anleggsperioden er først og fremst knyttet til arealinngrep, men også til visuell innvirkning. Generelt vil anleggsperioden gi større negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø enn det fremtidige anlegget, fordi anleggsområdet berører et større areal. Flere kulturminner kan derfor bli direkte og visuelt berørt. Anleggsområdet vil kunne gi stor belastning på kulturminner og kulturmiljøer. Dette gjelder spesielt i tankanleggene. Dersom det i anleggsfasen påtreffes ikke-registrerte, automatisk fredete kulturminner, må arbeidene stanses umiddelbart, og vedkommende myndighet varsles iht. kulturminneloven 3 og 8. Stabilitet og fundamentering av anlegg, her tankanlegg, som skal bevares må kartlegges på forhånd. Disse må merkes opp og beskyttes under anleggsarbeidet. Tankanlegg som skal bestå, må beskyttes mot skade i anleggsperioden. Tiltakene vurderes samlet å ha liten negativ konsekvens ( ) på kulturminner og kulturmiljø under bygging og drift. Omfanget av tiltaket tolkes å være lite negativt ( ) i anleggs- og driftsfasen. 7.3 Midlertidige og varige deponier Hvis det er mulig, bør det unngås å dekke til rester etter tankanlegg med løsmasser ved midlertidige og varige deponier. 35 Odel Juli 2013

36 8 AVBØTENDE TILTAK Et prinsipp bør være å dempe negative virkninger på kulturminner og kulturmiljø ved utforming av planer. En god landskapstilpasning reduserer negative konsekvenser på kulturminner og kulturmiljø. Nye tiltak bør justeres med avstand, høyde og størrelse for å unngå konflikt med kulturminner og kulturmiljøer i planområdet og i influensområdet. Det er ønskelig at flest mulige rester etter tankene og spor etter dem bevares for å ta vare på en tidlig del av landets industri- og oljehistorie. Utbyggingene justeres i henhold til hver enkelt tank der det er mulig, og tankene integreres som en del av miljøet. 8.1 Vurdering av behov og mulighet for avbøtende tiltak Tiltakene kommer verken i direkte eller indirekte i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Derimot grenser planområdet til et område som er vurdert å være et viktig kulturmiljø med eldre villa- og fritidseiendommer, og kommer i indirekte konflikt med dette kulturmiljøet. I tillegg ligger planområdet i et miljø, kulturlandskapsområdet nr. 11 Svestad Spro i rapporten Kulturlandskap i Follo registrering og verdivurdering ( ), som er vurdert å ha regional og/eller nasjonal verdi. Avbøtende tiltak vil være å bevare tankanleggene og la dem inngå som en del av miljøet. Hvis det vanskelig lar seg gjennomføre, kan en løsning være å la et representativt utvalg av tankene stå tilbake. Videre bør alle tankene dokumenteres for ettertiden slik at man kjenner til deres funksjon, antall, størrelse, plassering med inntegning og GPS-koordinater samt fotografere hvert enkelt anlegg og miljøet de ligger i. Ny bebyggelse bør tilpasses miljøet de er en del av. Et annet avbøtende tiltak kan være å tilrettelegge for ferdsel til kulturminner, der det er hensiktsmessig, med opplysningsskilt om stedets historie. 8.2 Behov for supplerende undersøkelser Planområdet, har hatt liten om noen aktivitet i forhistorisk tid. Fra 1800-tallet foreligger den første dokumenterte bruken av Granerudstøa. Området vokste rask som havn for iseksport og folk som begynte å bruke omliggende område som feriested under siste halvdel av 1800-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet ble Granerudstøa brukt til lagring av oljeprodukter, og stedet utviklet seg til å bli et lite industriområde. Utbyggingen vil berøre områder med små potensial for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. Disse er i hovedsak knyttet til skip/skipsdeler og handel, og vil befinne seg i sjøen. Det er behov for supplerende undersøkelser av nyere tids kulturminner ved tankanlegg for olje og bensin. Utbyggingen vil berøre områder med små potensial for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. Disse er i hovedsak knyttet til skip/skipsdeler og handel, og vil befinne seg i sjøen. Ifølge Norsk Maritimt Museum er det ikke nødvendig med en arkeologisk undersøkelse under vann som en del av KU-arbeidet. En slik undersøkelse kan være aktuell på et senere tidspunkt. 36 Odel Juli 2013

37 9 LITTERATUR, KART OG ANDRE KILDER Planprogram, KU og kulturhistorie COWI. (2011). Planprogram Svestad Marina i Nesodden kommune. COWI. (2005). Utbygging av Svestad/Granerudstøa. Konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens Nesodden kommune. (2005). Oppfølging av tilleggsutredning til KU Svestad Granerudstøa. Stornes, J.M., Helliksen, W., Storsletten, O. og Stabbetorp, O. (1998). Registrering og verdisetting av fornminner og andre kulturminner, samt kulturmiljø i kystsonen i Nesodden kommune, Akershus fylke, Del 2. NINA/NIKU. Utredningstemaer. Regulering Svestad. Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold og Akershus Fylkeskommune. ( ). Kulturlandskap i Follo - registrering og verdivurdering. Holm, C.H. (1995). Nesoddens historie: B 2: fra 1800 til Lorentzen, H. (1999). Kulturminner på Nesodden. Nesodden kommune reguleringsplaner Nesodden kommune. (2006). Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for næringsområdet Granerudstøa. Reguleringsplanen med bestemmelser vedtatt av kommunestyret i møte den Reguleringsbestemmelsene korrekturlest og revidert den i samsvar med kommunestyrets vedtak ( ). Nesodden kommune. (2004). Forslag til reguleringsplan for Granerudstøa-Svestad. Fristatenprosjektet. Første-gangs-behandling Nesodden kommune. (2006). Reguleringsplan/Bebyggelsesplan. Svestad kurs og konferansesenter Generell litteratur Riksantikvaren. (2003). Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutreiingar. Statens vegvesen. (2006). Håndbok 140. Del I. Prinsipper og metodegrunnlag. Statens vegvesen. (2006). Håndbok 140. Del II a. Metodikk for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. Statens vegvesen. (2006). Håndbok 140. Del III. Eksempel. LOV nr. 50. Lov om kulturminner. LOV fra Generell kulturhistorisk litteratur Christensen, A.I. (1995). Den norske byggeskikken. Hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Pax Forlag A/S. 37 Odel Juli 2013

38 Rygh, O. (1999). Norske Gaardnavne. Østmo, E. og Hedeager, L. (2005). Norsk arkeologisk leksikon. Pax Forlag. Databaser Automatisk fredete kulturminner Riksantikvaren: Fornminneregisteret/Askeladden. Databasen for kulturminner: Kulturhistorisk museum. Universitetet i Oslo: Oldsaksamlingens arkeologisk tilvekstkatalog: Nyere tids kulturminner SEFRAK-registreringer og fredete bygninger: Miløstatus.no: Kommune Nesodden kommune: Kulturlandskap Direktoratet for naturforvaltning: Naturbase. Informanter Anne Traaholt, arkeolog, Akershus fylkeskommune. Ingeborg Hvitsten, rådgiver, nyere tids kulturminner, Akershus fylkeskommune. Sissel Ribe, kulturvernkonsulent, nyere tids kulturminner, Akershus fylkeskommune. 38 Odel Juli 2013

39 Vedlegg 1 Forslag til reguleringsplan for Granerudstøa-Svestad. Fristatenprosjektet. Første-gangs-behandling. Nesodden kommune (utdrag) 39 Odel Juli 2013

40 40 Odel Juli 2013

41 41 Odel Juli 2013

42 42 Odel Juli 2013

43 43 Odel Juli 2013

44 Vedlegg 2 Reguleringsplankart Reguleringsplan/Bebyggelsesplan. Svestad kurs og konferansesenter Nesodden kommune Odel Juli 2013