OTIUM BO- OG VELFERDSSENTER K U N S T P L A N

Transkript

1 OTIUM BO- OG VELFERDSSENTER K U N S T P L A N SEPTEMBER 2017

2 INNHOLD KUNSTNERISK UTSMYKKING i TROMSØ 3 KUNSTPROSJEKTET 4 BAKGRUNN, FORANKRING OG MÅL 5 FORUTSETNINGER OG ORGANISERING 5 KOORDINATOR OG INTERIMFASE 6 KUNSTUTVALG 7 OPPSTART OG GJENNOMFØRING 8 BYGGEPROSJEKTET - ORIENTERING 9 BRUKERE 18 KULTA OG GREEN HOUSE 19 LOKALISERING AV KUNST 20 GJENBRUK OG DEPONERING 21 KUNSTNERISKE UTTRYKK 22 FORDELING AV KUNSTEN 22 1) IDEKONKURRANSE VERTIKALE FLATER 23 2) FOTOPROSJEKT - FELLESAREALER INKLUDERT HAGESTUE 28 3) GJENBRUK AV KUNST - ALLROM / STUE I HVER BOGRUPPE 30 4) DIREKTE KJØP 32 FORMIDLING 34 FRAMDRIFTSPLAN OG MILEPÆLER 36 ØKONOMI - KOSTNADSRAMME OG BUDSJETT 37 KOSTNADSRAMME OG OMDISPONERING 37 BUDSJETTMAL 37 BUDSJETTFORDELING 38 VEDLEGG 1 - KONTRAHERINGSFORMER 39 VEDLEGG 2 - DOKUMENTMALER 40 OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

3 KUNSTNERISK UTSMYKKING i TROMSØ Tromsø kommune har vedtatt retningslinjer 1 for kunstnerisk utsmykking av kommunens byggeprosjekter. Følgelig er det innenfor bevilgningen til byggeprosjektet for Otium bo- og velferdssenter øremerket midler til å gjennomføre et kunstprosjekt i samsvar med kommunens mål og ambisjoner. I samsvar med kommunens retningslinjer organiseres og gjennomføres kunstnerisk utsmykking av Otium som et eget prosjekt: Prosjekt kunst. Kunstplanen er en viktig del av dette prosjektet. Prosjektets mål er kunstnerisk utsmykking av Otium bo- og velferdssenter innenfor fastlagte økonomiske rammer. 3D-illustrasjoner viser nærheten til Ishavskatedralen og Tromsøbrua 1 Kunstplan vedtatt i Kommunestyret februar sak 0013/13 OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

4 KUNSTPROSJEKTET MØTEPLASS Otium skal være en møteplass for alle generasjoner og speile at Tromsø er en flerkulturell kommune og by. Dette er også føringer for gjennomføringen av kunstprosjektet. Otiums struktur og kommunikasjonsmønster avspeiler at senteret skal dekke mange funksjoner knyttet til menneskers liv og død. Senterets funksjoner har og et klart hierarki fra offentlig tilgjengelig arealer til de mest private og intime, som beboerrom. MÅL Den kunstneriske utsmykkingen av Otium bo- og velferdssenter har som overordnet mål å sikre at alle brukere - beboere, ansatte, pårørende og besøkende - skal kunne oppleve kunst av høy kvalitet i offentlige rom i senteret. Kunsten fyller en estetisk rolle i motsetning til anestesi bedøvelse sanseløst; - kunsten bør appellere til flere sanser, - inkludert taktilitet. Kunstopplevelsen er et mål i seg selv. Kunstopplevelse kan og stimulere sanser, bidra til kommunikasjon og ha terapeutisk betydning. Denne instrumentelle virkningen av kunstneriske uttrykksformer kan bidra til å bygge opp under trivsel, livskvalitet og helse og styrke hjemmefølelse og boliggjøring - som er mål og intensjon med senteret. Det inkluderer senterets funksjon som bydelssenter og møteplass på tvers av generasjoner. Den offentlige kunsten er tilgjengelig for mange fordi den befinner seg på fellesarenaer hvor folk ferdes og oppholder seg. For at kunstverkene, - i tillegg til å være tilgjengelige - også skal gi mening for flest mulig,- er informasjon og formidling en viktig oppgave som skal ivaretas innenfor prosjektet. Økt kunnskap styrker interessen både for kunstnere og for mangfoldet av ytringer og uttrykk som preger kunsten 2. Kunstutvalget er opptatt av de samlede kunstuttrykkene skal utgjør en helhet. Videre ønsker Kunstutvalget at et bredt spekter kunstneriske uttrykksformer skal sette preg på Otium. Det er ønskelig å oppnå en form for smitteeffekt som setter de enkelte kunstverkene inn i romlige og tidsmessige sammenhenger fortid, samtid og framtid. For at kunsten skal kunne oppleves av et bredt spekter brukere i overskuelig framtid, er forhold knyttet til bestandighet, renhold, drift og vedlikehold reflektert i Kunstutvalgets vurderinger og valg av lokalisering og kunstneriske uttrykksformer. 2 Teksten er basert på KOROs målsetting for kunst i offentlige rom jamfør OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

5 BAKGRUNN, FORANKRING OG MÅL Tromsø kommune står foran store utfordringer som følge av vekst i behovene for tjenester og eiendom til helse og omsorg. I 2010 besluttet kommunestyret igangsettelse av et prosjekt Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg som skal avklare langsiktige og tverrfaglige strategier for kommunens håndtering av disse utfordringene. Otiumprosjektet realiserer et av prosjektene i strategien: Bygging for nye helse- og omsorgsformål. Dette er et konkret byggeprosjekt som skal realiseres parallelt med og i samsvar med intensjonene i strategiarbeidet. Dersom Tromsø kommune samlokaliserer flere helsetjenester til senteret, vil det gi effekt på tverrfaglig, helhetlig og kostnadseffektivt helsearbeid. Gjennom desentralisering til flere bydeler gir det også Tromsøs innbyggere nærhet til helsetjenesten. Etter vedtak i Tromsø kommunestyre i 2012 ble prosjektet Otium bo- og velferdssenter igangsatt. Kommunen lyste deretter ut en begrenset plan- og designkonkurranse for bo- og velferdssenter, og HRTB Arkitekter vant konkurransen. Prosjektet omfatter et sammensatt tilbud med boliger, tjenestedel og en offentlig tilgjengelig del som også skal fungere som et bydelssenter. Otium bo- og velferdssenter er Tromsø kommunes store og framtidsrettede satsning innen helse og omsorg, og kommunen har bevilget midler til full finansiering av byggeprosjektet. Forprosjekt ble vedtatt av i 2014, og bygging startet i Detaljprosjektering pågår parallelt med bygging, og senteret skal stå ferdig for overtakelse fra entreprenør til kommunen våren Senteret skal tas i bruk høsten2018. FORUTSETNINGER OG ORGANISERING Følgende forutsetninger er lagt til grunn for gjennomføring av kunstnerisk utsmykking av Otium Bo- og velferdssenter kalt Prosjekt kunst! Tromsø kommune ved Utbyggingstjenesten gjennomfører kunstnerisk utsmykking av Otium som et eget prosjekt i egen regi. Dette betyr at det ikke søkes økonomisk støtte til kunstnerisk utsmykking i KORO 3.! Retningslinjer, praksis og erfaringer fra gjennomførte utsmykkingsprosjekter i regi av KORO følges så fremt dette samsvarer med Tromsø kommunes praksis.! For gjennomføring av Prosjekt kunst legges KORO s praksis til grunn ved at: - Kunstutvalg utnevnes. - Kunstplan utarbeides. 3 KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og forvalter midler til blant annet kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, samt yter rådgiving overfor offentlige byggherrer. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

6 DEFINISJONER! Kunstutvalg bredt sammensatt utvalg som skal sikre at kunstnerisk utsmykking gjennomføres i samsvar med KORO s og Tromsø kommunes retningslinjer. Utvalget har deltakere som representerer byggherre, brukere, arkitekt og relevant kunstfaglig kompetanse.! Kunstplan Kunstutvalgets verktøy og styringsinstrument for gjennomføring av Prosjekt kunst. Kunstplanen inneholder målsetting, rammer og fremgangsmåter, samt Kunstutvalgets valg og konklusjoner slik at målsettingen kan oppfylles. KOORDINATOR OG INTERIMFASE For å sikre struktur og framdrift av planlegging og gjennomføring av Prosjekt kunst engasjerte prosjektleder Karin Rendahl fra Utbyggingstjenesten i Tromsø kommune i 2016 rådgivende arkitekt Grete Jarmund, HRTB Arkitekter som koordinator for Kunstprosjektet og sekretær for Kunstutvalget. Koordinator strukturerer prosess, oppgaver og dokumentasjon. I en interimfase har prosjektleder Karin Rendahl, arkitekt Kjell Beite og koordinator Grete Jarmund i fellesskap utarbeidet grunnlag for etablering av Kunstutvalg og utarbeidelse av Kunstplan. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

7 KUNSTUTVALG MANDAT Kunstutvalget har ansvar for gjennomføring av prosjektet innenfor gitte rammer. Utvalgets mandatet er todelt:! Utarbeide endelig Kunstplan i henhold til omforent disposisjon basert på utkast utarbeidet av koordinator i samarbeid med prosjektleder og arkitekt i interimfase. Kunstplanen forankres deretter i byggeprosjektets styrende organer.! Gjennomføre kunstplanen fram til ferdigstillelse og overtakelse av Otium. SAMMENSETNING Kunstutvalget har en bred sammensetting. Det reflekterer Otiums funksjon både som bo- og velferdssenter og som bydelssenter, - og betydningen senteret skal ha for beboere, ansatte, pårørende og besøkende. Følgende parter er representert i utvalget, som er oppnevnt av Tromsø kommune ved Utbyggingstjenesten: Byggherre og leder av Kunstutvalget Bruker fra kommunen, - med bakgrunn fra helse og omsorg, Bruker fra kommunen, - med bakgrunn fra kultur Bruker fra kommunen, - med bakgrunn fra kultur og visuell kunst Arkitekt Faglig kompetanse innen fotografi / kuratering Koordinator / sekretær Karin Rendahl, prosjektleder / arkitekt Eva T. Olsen, enhetsleder Sør- Tromsøya sykehjem Lisa Hoen, kultur- og idrettssjef Nina Mathisen, rådgiver, leder Den kulturelle spaserstokken / programkoordinator Den kulturelle skolesekken Kjell Beite, arkitekt HRTB Arkitekter Astri Fremmelid, Perspektivet Museum utstillingsansvarlig / kurator Grete Jarmund, rådgivende arkitekt, HRTB Arkitekter OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

8 For den åpne idékonkurransen forespørres eksterne rådgivere for å bistå Kunstutvalget som fungerer som Evalueringsutvalg. Kunstfaglig kompetanse samtidskunst Kunstfaglig kompetanse samtidskunst og utsmykking Jérémie Mc Gowan, direktør Nordnorsk Kunstmuseum Harald Solberg, kunsthåndverker, direktør Bomuldsfabriken Kunsthall Kunstutvalget honoreres etter nærmere avtale. OPPSTART OG GJENNOMFØRING VEILEDNING Følgende er rådspurt av Grete Jarmund i interimfasen:! KORO Kunst i offentlige rom v/ Truls Ramberg! NNKS Nordnorsk Kunstsenter v/ daglig leder Svein Ingvoll Pedersen Innhentet informasjon, veiledning og råd er lagt til grunn for utarbeidelse av Kunstplanen. RÅDGIVING Kunstutvalget kan knytte til seg eksterne rådgivere etter behov. Disse honoreres etter nærmere avtale. EVALUERING Ved evaluering av konkurranseutkast eller annen form for evaluering kan utvalget utvides med kunstfaglig kompetanse og erfaring, gjerne med forankring i Tromsø. Disse honoreres etter nærmere avtale. KONSTITUERING, OPPSTART OG MØTER Kunstutvalget konstituerte seg i oppstartsmøte i Tromsø Møter i kunstutvalget avholdes i henhold til avtalt møteplan. Momenter fra møtene i Kunstutvalget er fortløpende innarbeidet i utkast til Kunstplan. GODKJENNELSE AV KUNSTPLAN Kunstutvalget godkjente Kunstplanen i møte 06 avholdt i Tromsø OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

9 BYGGEPROSJEKTET - ORIENTERING Situasjonsplan retning nord peker oppover OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

10 OMGIVELSER I løpet av 1800-tallet ble Tromsø møtested mellom den tradisjonelle kystnæringen med små gårdsbruk i kombinasjon med utnyttelse av havets ressurser, tradisjonell samisk reindrift og et sterkt europapåvirket bysamfunn. Fra 1830-årene overtok Tromsø Hammerfests posisjon som den viktigste norske byen for ishavsfangst og internasjonal polarforskning, og fram til 1920 var Tromsø senter for handel og kulturell utveksling mellom Russland og Norge på grunn av pomorhandelen. Tromsø-området har hatt og har samisk besetting, og Tromsdalen var fram til 1939 kjent som sommerboplass med gammer for flyttsamer. Dette var en av de største attraksjonene både for tilreisende turister og byens egen befolkning. I etterkrigstiden har det vært en stor boligutbygging i Tromsdalen, som er en av Tromsø kommunes ni bydeler. Byggingen av Tromsøbrua på 1960-tallet bidro til å knytte bydelen sammen med byen. Brua er tegnet av arkitekt Erling Viksjø og stod ferdig i Den ble fredet av Riksantikvaren i Tromsdalen kirke - også kalt Ishavskatedralen - er tegnet av arkitekt Jan Inge Hovig og sto ferdig i Den har en storslått plassering på Storsteinneset, og både kirken og brua er landemerker som er godt synlig både fra land og fra sjøen. Med sin monumentale karakter og karakteristiske form dominerer kirken bebyggelsen i området. Ishavskatedralen er et av etterkrigstidens mest karakteristiske og kjente byggverk i Nord-Norge og er blitt et symbol for Tromsø by. Kirken er listeført ( administrativt kirkelig vern ) med begrunnelse særpreget konstruksjon og form med uvanlig sterkt symbolinnhold. Tromsdalen kirke, Tromsøbrua og Tromsdalstinden skaper til sammen en et av de mest karakteristiske og gjenkjennbare motivene fra Tromsø og Nord-Norge. Kirken og brua utgjør et kulturmiljø som inngår i Riksantikvarens NB!-register over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. NB!-registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. NAL Norske Arkitekters Landsforbund tildelte i 2014 Ishavskatedralen A.C. Houens fonds diplom for fremragende selvstendig og arkitektonisk gjennomført arkitektur. Otium bo- og velferdssenter er lokalisert i nærmiljøet til Tromsøbrua og Ishavskatedralen. Sammen med Fjellheisen er disse Tromsøs store attraksjoner som gir bydelen sterk identitet og tiltrekker seg mange besøkende fra inn- og utland gjennom hele året.navnet Otium er for øvrig overtatt fra det kondemnable boligfeltet som var lokalisert samme sted og som ble revet før byggestart. Valg av vinnerprosjekt i arkitektkonkurransen ble blant annet begrunnet med hvordan prosjektet tok hensyn til kulturminnene Ishavskatedralen og Tromsøbrua, samt videreførte eksisterende bebyggelsesstruktur og veinett. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

11 MÅL, PRINSIPPER OG INTENSJONER De overordnede målene for helse- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune er å legge til rette for en hensiktsmessig omsorgstrapp som kjennetegnes av godt koordinerte tjenester.! Tjenesten: Faglig god og kostnadseffektiv struktur og logistikk! Boligen: God livskvalitet og hjemmefølelse for brukerne! Der det er aktuelt: Stor grad av integrering i lokalsamfunnet. Bo- og velferdssenteret planlegges basert på prinsipper knyttet til boliggjøring og integrering i nærmiljøet, med differensierte botilbud basert på et tilpasset hjelpebehov. Følgende prinsipper ligger til grunn for byggeprosjektet:! Bokollektiv som i stor grad tilsvarer dagens sykehjem: store fellesarealer, mindre arealer som passer for personer med kognitiv svikt.! Bofellesskap som tilsvarer omsorgsboliger: mindre fellesareal, større privatareal. Gode steder har betydning for trivsel, livskvalitet og helse. Dette er intensjonen for Otium bo- og velferdssenter inkludert funksjon som bydelssenter, samt betydningen for beboere, ansatte, pårørende og besøkende. Otium bo- og velferdssenter skal bidra til en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i bydelen og virke utviklende og forebyggende i et folkehelseperspektiv gjennom:! En effektiv, tverrfaglig helse- og omsorgstjeneste med god faglig kvalitet på bydelsnivå! Boliggjøring og integrering i nærmiljøet! Forebyggende arbeid og oppfølging av kroniske lidelser! Bydelsutvikling og folkehelsetiltak ved å tilrettelegge for møtested for samvær og aktivitet for hele bydelens befolkning! Mulighet for samhandling med sivilsamfunnet for øvrig og økt servicetilbud i bydelen! Styrking av fastlandssiden av Tromsøbrua, i samsvar med intensjonen med byggingen av Tromsøbrua. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

12 KONSEPT Byggeprosjektet er en konkretisering av mål, prinsipper og intensjoner som har vært førende for utviklingen av helse- og omsorgsprosjektet. Bygningsstrukturen består av fem volumer fordelt på tre pluss to bundet sammen med kulvert i underetasjen og kommunikasjonssoner på øvrige tre plan. Dermed brytes bygningsmassen på omlag m2 ned og tar hensyn til både landskap, eksisterende bebyggelsesstruktur, Tromsøbrua og Ishavskatedralen. 137 boenheter er organisert i 14 bogrupper med 7 10 beboere. I tillegg inngår dagsenter, hjemmebaserte tjenester, helsetjenester og en åpen bydelskafe. Sammen med kulturskolen Kulta danner senteret et bydelstorg en naturlig møteplass på tvers av generasjoner. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

13 Fasader OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

14 Otium sammen med kulturskolen Kulta og Ishavskatedralen. Hensynet til kulturminnene har vært førende, bevisstgjørende og inspirerende for utviklingen av konkurranseforslaget til det byggeprosjektet som nå er under bygging. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

15 MATERIALER OG FARGER Valg av materialer og farger i både eksteriør og interiør er sett i en helhetlig sammenheng. Utvendig trekledning med varierte mørke farger gir senteret identitet og bidrar til at Ishavskatedralen i lys betong fortsatt dominerer. Det gjelder både for fjern- og nærvirkningen. Detaljering og supplerende bygningselementer som vinduer, rekkverk og trapper bidrar til å redusere oppfatningen av en relativt stor bygningsmasse. Materialer og farger bidrar også til å raffinere bygningsstrukturen og øke samspillet med den øvrige bebyggelsen; Kulta og de nærliggende bolighusene. Innvendig material- og fargepalett forsterker senterets identitet og styrker boliggjøringen. Samtidig må krav til rasjonell drift inkludert renhold og vedlikehold oppfylles. Otium - eksteriørfarger OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

16 Otium - materialer og farger i hovedinngang og vestibyle OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

17 Otium interiør materialer og farger OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

18 BRUKERE Otium vil ha et mangfold av brukere fordelt på følgende: BEBOERE Otium bo- og velferdssenter skal være bolig til 137 omsorgstrengende som er tildelt plass av kommunen etter behov. På sikt vil beboere ha variert bakgrunn og speile at Tromsø er en flerkulturell by og kommune. Hovedtyngden av beboerne vil være over 67 år. Omlag 80% lider av demens og kognitiv svikt. Enkelte beboere med utfordrende atferd vil i perioder ha behov for større, skjermede rom. Beboerne er fordelt på i alt 14 bogrupper med 7 10 beboere. Én bogruppe er forbeholdt yngre som får mer besøk enn øvrige. ANSATTE Det samlede antallet ansatte ved bo- og velferdssenteret vil være om lag 500. Arbeidsstokken vil speile at Tromsø er en flerkulturell by og kommune. PÅRØRENDE OG STUDENTER Til Otium vil det komme pårørende i alle aldre inkludert barn og unge, samt studenter som skal ha deler av sin undervisning i tilknytning til senteret. BYDELSSENTER OG BESØKENDE Tromsdalen er en av bydelene i Tromsø. Bydelen forbinder Tromsøya med fastlandet gjennom Tromsøbrua. Avhengig av avgrensning har bydelen mellom fem og femten tusen innbyggere. Otiums sentrale lokalisering i bydelen rett nedenfor Ishavskatedralen / Tromsdalen kirke og i Tromsøbruas umiddelbare nærhet og beslutningen om at Otium skal fungere som et bydelssenter med et sammensatt tilbud med boliger, tjenestedel og en offentlig tilgjengelig del med kafé bidrar til at hele bydelens mangfoldige befolkning er brukere av senteret inkludert fellestjenestene som er samlokalisert i 1. etasje. Kaféen vil kunne være attraktiv for turister fra inn- og utland som skal besøke Ishavskatedralen. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

19 KULTA OG GREEN HOUSE Samlokaliseringen med Kulta og bydelsfunksjonen Otium er tiltenkt bidrar til at barn og unge vil inkluderes i kunstopplevelsen. Kulta er scenekunst på tvers av profesjon og alder. De ulike aktivitetene er en del av kulturskoletilbudet i Tromsø kommune. Huset rommer regissør, scenograf, rekvisitør, teknisk utstyr og kompetanse, artister, deltakere, kostymedrift, ungdomsorganisasjoner, instruktører og produsenter. Huset brukes av 200 barn, ungdom og voksne ukentlig. I prosjekter og samarbeid - både lokalt, regionalt og internasjonalt - er deltagelsen enda høyere. Kultas visjon "Med hjertet i Tromsø - Tilstede i verden" fokuserer på å skape tilhørighet i Nord - Norge og tilstedeværelse i verden. Kulta har utviklet særlig kompetanse innenfor teater, sirkus, teknisk og produksjonsmessig gjennomføring, pedagogikk og kursvirksomhet. Kulta legger til rette for en rekke aktiviteter for barn, ungdom og voksne. Kulta er Norges største og eldste sirkusskole og har en stor bredde og dybde av ulike teater og sirkusdisipliner. Det er naturlig at Kultas programaktiviteter sees i sammenheng med den daglige virksomheten i Otium. Dette gir et enestående potensial til at Otium og Kulta kan bli en generasjonsuavhengig møteplass som favner et bredt spekter brukere. Kulta har tatt initiativ til et utendørs prosjekt kalt Green House i samarbeid med blant andre KORO, statens organ for kunst i offentlig rom. Prosjektet er en langsiktig satsning, og Kulta tar sikte på utarbeidelse av forprosjekt i 2018, forutsatt at finansiering er på plass. I denne sammenhengen er Tromsø kommune utpekt som en pilotkommune. Prosjektet vil fokusere på prosess fram til ferdig kunstverk og sees i sammenheng med stedsutvikling og turisme knyttet til Ishavskatedralen og fjellheisen. I forbindelse med åpningen av Otium gir samlokaliseringen med Kulta en enestående mulighet til å inkludere aktiviteter i regi av Kulta og som peker framover mot realiseringen av Green House -prosjektet. I budsjettet for kunstprosjektet er det avsatt midler øremerket kunstaktiviteter i forbindelse med åpningen av Otium i regi av Kulta. Disponeringen av midlene vil bli avklart mellom Kunstutvalget og Kulta. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

20 LOKALISERING AV KUNST Otium bo- og velferdssenter er i utgangspunktet en offentlig institusjon som er åpen og tilgjengelig for mange. Senteret er også bolig for mennesker med varierende grad av fysisk og psykisk svekkelse. Kunstutvalget har tatt utgangspunkt i å finne egnet lokalisering av permanent kunst. UTVENDIG / EKSTERIØR I byggeprosjektets tidlige fase ble potensiell lokalisering av kunstneriske uttrykksformer drøftet. I den sammenheng ble forhold knyttet til daglig utvendig forvaltning, drift og vedlikehold, samt Tromsøs beliggenhet med mørketid og store snømengder påpekt. UTOMHUS OG KULTA S KUNSTPROSJEKT Samlokaliseringen med Kulta og potensiell synergi mellom bo- og velferdssenteret og kulturaktivitetene har bidratt til at terrengbehandling er justert for å bedre visuell kontakt og tilgjengelighet mellom Otium og Kulta. Dette gjelder særlig utenfor hus C, der fellesfunksjoner som kafé og dagsenter er lokalisert på Plan 1. Dette kan bidra til å stimulere til aktiviteter blant beboere og styrke Otium som en generasjonsuavhengig møteplass. Status og framdrift for Kultas kunstprosjekt og samarbeid med KORO er presentert for Kunstutvalget. Utvalget er positive til foreliggende planer om Green Room. Planene har et vesentlig lengre tidsperspektiv enn ferdigstillelsen av Otium. Imidlertid kan lokalisering og valg av kunstuttrykk i senterets interiør kan reflektere potensielle sammenhenger mellom virksomhetene i Otium og Kulta. KONKLUSJON I lys av ovenstående har Kunstutvalget konkludert med at kunst i Otium ikke skal lokaliseres utvendig, men først og fremst komme til uttrykke i senterets interiør. Se for øvrig omtale av Kulta og Green House foran. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

21 INNVENDIG / INTERIØR Otiums struktur og kommunikasjonsmønster avspeiler at senteret skal dekke mange funksjoner knyttet til menneskers liv og død. Senterets funksjoner har og et klart hierarki fra offentlig tilgjengelig arealer til de mest private og intime, som beboerrom. Organisering og lokalisering av funksjoner i senteret tilsier at Plan 1 i Hus C er det viktigste området for kunstneriske uttrykk. Fra hovedinngangen er området tilgjengelig for alle brukere av senteret. Kunstutvalget har samlet seg om følgende områder egnet for kunst:! Hovedinngang / vestibyle / mellomsoner / øvrige innganger! Fellesarealer inkludert vinterstue! Tre trapperom! Kulvert / transportsone! Allrom / stue i hver bogruppe Områdene er nærmere presentert under avsnittet Fordeling av kunst. GJENBRUK OG DEPONERING Som følge av nedleggelser av sykehjem og andre institusjoner, samt endringer i Tromsø kommunes eiendomsportefølje eier kommunen kunstverk, samt inventar, som for tiden mangler lokalisering. Hovedtyngden av kunstverkene har et relativt lite format og er egnet til å henge flere sammen. Underveis i prosessen er det framkommet at både gjenbruk og deponering av kunst kan være aktuelt. Egnet lokalisering for gjenbruk av kunst er vurdert av Kunstutvalget. EKSISTERENDE KUNST Plassering av eksisterende kunst i kommunens eie eller forvaltning er aktuelt. Dette krever registrering og kuratorisk blikk. Arbeidet organiseres som et eget prosjekt i regi av Tromsø kommune. DEPONERING Utlån fra samlinger kan være aktuelt. Mulig lokalisering må avklares. Aktuelle samarbeidsparter kan være Nordnorsk Kunstmuseum og Perspektivet Museum. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

22 KUNSTNERISKE UTTRYKK Kunstutvalget har samlet seg om følgende som ettersøkes i valg av kunst: Taktilitet og 3. dimensjonalitet Robuste og uhøytidelige verk Lokal tilknytning og forankring vid forstand Representativitet med hensyn til alder / kjønn / kulturell og / eller etnisk identitet. Kunstutvalget har samlet seg om følgende kunstformer: Fotografi - historiefortellende Tekstil / teppe Kunsthåndverk og husflid. Billedkunst / maleri / tegning - unike Grafikk - i serie Grafitti malt rett på vegg Skulptur kan fremme taktilitet og aktivitet Kunstutvalget har drøftet og konkludert med at kunstneriske uttrykksformer basert på digitale skjermbaserte medier ikke er egnet til å oppfylle senterets mål knyttet til boliggjøring. FORDELING AV KUNSTEN Kunstprosjektene som inngår i Kunstplanen utgjør flere delprosjekter som presenteres under fordelt på: 1) IDEKONKURRANSE VERTIKALE FLATER! hovedinngang, vestibyle, mellomsoner, øvrige innganger! tre trapperom! kulvert / transportsone 2) FOTOPROSJEKT! fellesarealer! vinterstue 3) GJENBRUK AV KUNST! allrom / stue i hver bogruppe 4) DIREKTE KJØP! større, kuratert verk til vestibylen! ett antall veggtepper fordeles i fellesaerealer Delprosjektene er presentert under. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

23 1) IDEKONKURRANSE VERTIKALE FLATER Kunstutvalget ønsker å invitere til en begrenset idekonkurranse i to faser for behandling av vertikale flater /vegger i følgende soner: Hovedinngang vestibyle mellomsoner øvrige innganger Tre trapperom Kulvert / transportsone I fase én som er åpen - etterspørres en konseptuell idé for kunstnerisk behandling av vertikale flater / vegger. Krav til innlevert materiale er meget begrenset tilsvarende 2 A4 sider / 1 A3 side / 5 mb valgfri presentasjon, samt CV. Ideene evalueres etter krav til innlevert materiale og oppgitte kriterier. Invitasjon til konkurransen ivaretas av NNKS, Nord-Norsk Kunstsenter, - med henvisning til Tromsø kommunes hjemmeside. I fase to velges 3 5 ideer for videre bearbeidelse / skisseprosjekt - hvert med totalbudsjett inkludert honorar på NOK. Skisseprosjektene evalueres etter krav til innlevert materiale og oppgitte kriterier, samt etterspurt dokumentasjon som skal sikre gjennomføringsevne. 3 4 skisseprosjekter videreføres til oppdrag med totalbudsjett for hvert oppdrag på NOK inkludert honorar. Kunstutvalget kan foreta en begrunnet omfordeling av rammen på NOK, eksempelvis 3 oppdrag á NOK. Evalueringsutvalget vil bestå av Kunstutvalget og ekstern kunstfaglig kompetanse. DELPROSJEKT Idekonkurransen organiseres som et delprosjekt. Konkurransegrunnlag / invitasjon utarbeides. Nord-Norsk Kunstsenter og Nordnorsk Kunstmuseum rådspørres om ekstern kunstfaglig bistand. Nord-Norsk Kunstsenter forespørres om formidling av konkurransen til medlemmer / nettverk. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

24 Delprosjektet Idékonkurransen gjennomføres for følgende områder: HOVEDINNGANG - VESTIBYLE MELLOMSONER ØVRIGE INNGANGER Offentlig tilgjengelige arealer omfatter hovedinngang, vestibyle med resepsjonsfunksjoner og atkomst til kafé / kantine og dagsenter, samt til undervisning og møtevirksomhet. Vestibylen innenfor hovedinngang mellom hus C og D - og mellomsone / gangsoner i retning kafé og dagsenter er best egnet til å oppnå en inviterende og inkluderende atmosfære som senterets brukere vil oppleve flere ganger. Sonen bør sees i sammenheng med aktivitetsfremmende møblering. Kunstneriske uttrykk sees i sammenheng med nærheten til Kulta og aktivitetene som foregår der. Hovedinngangen vil være åpen og tilgjengelig. Øvrige innganger vil av sikkerhetsmessige årsaker ha begrenset tilgjengelighet. For å fremme likebehandlingstanken bør hovedinngang og hus C også sees i sammenheng med innganger mellom hus A og B, - og mellom hus D og E. Inngang mellom hus A og B vil bli benyttet for adkomst til sansehager reservert beboere. Inngang mellom hus D og E vil bli benyttet til adkomst til senterets fellestjenester / mini- helsehus av eksterne brukere. Varierte kunstuttrykk i de ulike sonene kan bidra til orientering. Kunstnerisk bearbeidelse av glassvegger kan bidra til visuell skjerming / filtrering. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

25 Plan 1 retning nord oppover Vertikale flater / vegger i inngangssoner, vestibyle og trapperom som inngår i idékonkurransen er markert. Kunstplanen omfatter innkjøp av ett kuratert verk Sea Sami - av kunstneren Anders Sunna. Verket er tenkt hengende i vestibylen, jamfør omtale under Delprosjekt 4 Direkte kjøp OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

26 TRE TRAPPEROM Trapperommene bli benyttet til intern kommunikasjon, fortrinnsvis av senterets ansatte. men også av pårørende og andre besøkende. Kunstnerisk uttrykk kan binde etasjene sammen og understreke det vertikale forløpet. Gulv og himling er ikke egnet for kunstuttrykk på grunn av daglig drift, renhold og vedlikehold. Kunstnerisk konsept for trapperommene kan ha varierte uttrykk. Det bør ikke bare være dekorativt, men ha kunstnerisk dybde og utfordre nysgjerrigheten. Illustrasjon / perspektiv trapperom vertikale flater inngår i idekonkurransen. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

27 KULVERT / TRANSPORTSONE Kulverten vil bli benyttet til transport og intern kommunikasjon, fortrinnsvis for senterets ansatte. Fra kulverten er det innganger til ansattgarderober, som benyttes av alle ansatte om lag hver dag. Kulverten anses å ha et stort potensial utover ren kommunikasjons- transportsone, og den kan eksempelvis benyttes som spaservei i mørketiden / vinterstid for beboere med assistanse. Kunstnerisk uttrykk kan både binde sammen de to delene av anlegget husene A og B med husene C, D og E og understreke det horisontale forløpet, - i motsetning til trapperommene. Langsgående vegg uten dører er egnet for kunstuttrykk. Gulv og himling er ikke egnet for kunstuttrykk på grunn av daglig drift, renhold og vedlikehold. Kunstnerisk konsept for kulverten bør ikke bare være dekorativt, men ha kunstnerisk dybde og utfordre nysgjerrigheten, også for brukere som benytter kulverten hver eneste dag. Nytt navn på kulvert / transportsone vurderes. Plan underetasje - retning nord oppover Vegg i kulvert-sone markert inngår i idékonkurransen om vertikale flater / vegger OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

28 Øvrige delprosjekter 2) FOTOPROSJEKT - FELLESAREALER INKLUDERT HAGESTUE Delprosjektet omfatter følgende: Fellesarealer inkludert hagestue - fotoprosjekt i regi av Perspektivet Museum FELLESAREALER Deler av senteret har begrenset tilgjengelighet, men vil bli benyttet av beboere, ansatte og besøkende. Dette omfatter fellesarealer som gangsoner / kommunikasjonsarealer inkludert vandreleder. Kunstutvalget har samlet seg om at vegger i gangsoner / kommunikasjonssoner er egnet for oppheng av fotografier. Flere mindre formater kan sammenstilles eller utvalgte motiver kan forstørres. HAGESTUE Areal innenfor takterrasse på plan 4 i hus C har potensial som vurderes særskilt med hensyn til fargesetting, møblering og kunst. Utsikt fra hagestuen omfatter Ishavskatedralen og Tromsøysundbrua, og oppheng av fotografier fra bygge- og anleggsperioden vil bli vurdert. Planutsnitt av plan 4 - retning nord oppover Hagestuen som inngår i Fotoprosjektet OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

29 HISTORIEFORTELLING Fotografi er historiefortellende og har stort formidlingspotensial, særlig oversiktsbilder som vekker minner. Bruk av fotografi krever kuratorisk blikk. Materialet kan samles tematisk / rammes inn / forstørres. Perspektivet Museums samlinger av fotografier har et stort potensial for historiefortelling, kommunikasjon og terapi. Øvrige fotografier kan innlemmes i prosjektet. - fra Perspektivet Museums arkiv - DELPROSJEKT Bruk av fotografier organiseres som et eget delprosjekt. Gjennomføring avklares med Perspektivet Museum ved Astri Fremmelid. For hagestuen rekkes interiørarkitekt inn. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

30 3) GJENBRUK AV KUNST - ALLROM / STUE I HVER BOGRUPPE Delprosjektet omfatter følgende arealer: Stue / allrom - i hver bogruppe gjenbruk av kunst i regi av Tromsø kommune. For beboerne vil fellesrommene være arealer som kan bidra til å styrke boliggjøring og hjemmefølelse, i samsvar med Otiums mål og intensjoner. Kunstutvalget har samlet seg om at gjenbruk av kommunal kunst kan være egnet i bogruppenes fellesrom som omfatter stue / allrom. Denne kunsten vil kunne fremme boliggjøring. Flere mindre kunstverk kan kurateres sammen. Kunsten kan både være unik, sammenbindende og / eller historiefortellende. Gjenbruk av kunst kan eventuelt kombineres med direkte innkjøp fra kunstnere eller gallerier. Kunst på vegg må sees i sammenheng med fargesetting, møblering og belysning i samråd med interiørarkitekt. DELPROSJEKT Gjenbruk av kunst krever registering, dokumentasjon, eventuell utbedring, kuratering og oppheng. Det organiseres som et eget delprosjekt og sees i sammenheng med Tromsø kommunes registrering av eksisterende kunstverk kommunen eier eller forvalter. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

31 Planutsnitt bogruppe med allrom BEBOERROM Beboerrom er private soner som ikke er offentlig tilgjengelig og skal ikke preges av kunstneriske uttrykksformer utover det beboerne selv bringer med seg. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

32 4) DIREKTE KJØP Delprosjekt 4 omfatter følgende: Kunstutvalget har kjøpt ett større verk til vestibylen. Utsnitt av plan 1 - retning nord oppover Vestibyle vegg for kuratert verk er markert OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

33 Perspektiv / illustrasjon plan 1 - vestibyle innenfor hovedinngang Kunstplanen omfatter innkjøp av ett verk Sea Sami - av kunstneren Anders Sunna.! Kunstutvalget vurderer innkjøp av ett begrenset antall veggtepper. Disse fordeles på egnede vegger i fellesarealer i eller utenfor bogruppene. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

34 FORMIDLING Kunstprosjektet inkluderer formidling som omfatter følgende: kortfattet presentasjon av kunstprosjektet inkludert illustrasjoner tekster kunstnernes og kuratorenes intensjoner pressemelding Formidlingen kan utgis som en egen publikasjon og være tilgjengelig på senterets hjemmeside. Formidlingen skal også omfatte skilting av kunstverkene. DELPROSJEKT Formidling av kunstprosjektet organiseres som et eget delprosjekt. OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

35 FORANKRING OG BESLUTNINGSSTRUKTUR Kunstprosjektet er forankret i byggeprosjektet og følger vedtatt beslutningsstruktur med hensyn til godkjennelser underveis i prosjektets styrende organer. Det er lagt opp til følgende beslutningsstruktur / godkjennelser:! Interimfase! Organisering oppnevning av Kunstutvalg og koordinator! Opplegg for Prosjekt kunst / kunstnerisk utsmykking forelå ved oppstartsmøte! Utarbeidelse av Kunstplan Gjenstår:! Godkjennelse av Kunstplan! Engasjement av eksterne rådgiver(e)! Godkjennelse av kunsten ved overtakelse OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

36 FRAMDRIFTSPLAN OG MILEPÆLER Prosess og milepæler for Prosjekt kunst avledes av byggeprosjektets milepæler. Opplegget tar sikte på at kunstnerisk utsmykking ferdigstilles i perioden fra overtakelse av byggeprosjekt fra entreprenør til kommunen våren 2018 til senteret tas i bruk i høsten OVERORDNET FRAMDRIFTSPLAN FOR BYGGEPROSJEKTET Overtakelse av bygg fra entreprenør Inventar, utstyr og møblering Full drift FRAMDRIFTSPLAN FOR KUNSTPROSJEKTET Medio september 2017 Kunstplan godkjent Informasjonsmøte avholdes for brukere / ansatte avholdes når Kunstplanen er ferdigstilt FRAMDRIFTSPLAN - IDÉKONKURRANSE Medio september 2017 Kunngjøring idekonkurranse - invitasjon Ultimo oktober 2017 Innlevering idekonkurranse fase 1 Ultimo november 2017 Evaluering idekonkurranse Oppstart idekonkurranse fase 2 Ultimo januar 2018 Innlevering idekonkurranse fase 2 Ultimo februar 2018 Evaluering fase 2 Ultimo mars 2018 Kontrahering oppdrag September 2018 Ferdigstillelse FRAMDRIFTSPLAN FOTOPROSJEKT Milepæler avklares med Perspektivet Museum September 2018 Ferdigstillelse FRAMDRIFTSPLAN GJENBRUK AV KUNST Milepæler avklares med Tromsø kommune og eventuelt Nord-Norsk Kunstmuseum September 2018 Ferdigstillelse FRAMDRIFTPLAN DIREKTE KJØP September 2018 Ferdigstillelse OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

37 ØKONOMI - KOSTNADSRAMME OG BUDSJETT Den økonomiske rammen for Prosjekt kunst er en funksjon av entreprisekostnad for byggeprosjektet. I henhold til Tromsø kommunes retningslinjer avsettes 1,25% av entreprisekostnad til kunstnerisk utsmykking. KOSTNADSRAMME OG OMDISPONERING Oppgitt kostnadsramme for Prosjekt kunst er 3,0 MNOK. Kunstutvalget kan godkjenne omdisponering mellom delprosjekter og øvrige avsetninger innenfor kostnadsrammen. BUDSJETTMAL Budsjettet følger budsjettmal utarbeidet av KORO. og skal dekke samtlige kostnader / bruttobudsjett. Følgende budsjettelementer må inngå i bruttobudsjettet: Administrative utgifter: - utgjør ca 15-20%! Kunstfaglig rådgivere honorar! Arkitekt honorar! Koordinator honorar! Ekstern faglig bistand (avsetning)! Reisekostnader Kunstproduksjon og kunstrelaterte utgifter! Omfatter budsjettelementer som er funksjon av Kunstplanen antall kunstverk / delprosjekter og intern fordeling av midler! Kunstproduksjon - inkluderer honorar og utlegg i henhold til KORO s kontraktsmal! Følgekostnader transport, montering osv! Belysning! Eventuelt konkurranse(er) / honorar (er) / skissehonorar (er)! Eventuell annonsering konkurranse(er)! Eventuell oversettelse av tekster! Reise / opphold kunstnere! 5% avsetning til BKH 4 (av kunsten)! Avsetning til Kulta frøposer og stiklinger Formidling! Formidling / presentasjon! Dokumentasjon / foto! Skilting Reserve 10% avsettes. Budsjettet justeres ettersom usikkerhet i gjennomføringen reduseres. 4 Avsetning til Bildende Kunstneres Hjelpefond OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

38 BUDSJETTFORDELING FORDELING TOTAL RAMME ADMINISTRATIVE KOSTNADER - utgjør ca 15-20% Kunstfaglige rådgivere - honorarer - avsetning Arkitekt - honorar - inkludert underlag til kunstplan Koordinator - honorar Reisekostnader KUNSTPRODUKSJON OG KUNSTRELATERTE KOSTNADER Samlet ramme for kunstplan - fordelt på kunstverk / delprosjekter Kunstproduksjon omfatter honorarer og utlegg i henhold til KOROs maler Delprosjekt 1 - Idékonkurranse - samlet avsetning Fase én totalbudsjett skisseprosjekt inkludert honorar - inntil 5 oppdrag 5 x = Fase to totalbudsjett inkludert honorar - inntil 4 oppdrag 4 x = Reise / opphold / bespisning kunstnere - avsetning Delprosjekt 2 - Fotoprosjekt inkludert utvelgelse, kuratering, kopiering, innramming, transport, montering Delprosjekt 3 - Gjenbruk av kunst inkludert registrering, restaurering, transport, kuratering, montering Deøprosjekt 4 - Direkte kjøp - avsetning større, kuratert verk til vestibylen begrenset antall veggtepper Belysning og andre følgekostnader % avsetning BKH Avsetning til Kulta FORMIDLING Illustrert presentasjon - trykt og digital / for Otiums hjemmeside Dokumentasjon / foto Skilting RESERVE 10% avsettes - reduseres ettersom usikkerhet reduseres KONTROLL MOT RAMME OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

39 VEDLEGG 1 - KONTRAHERINGSFORMER Flere former for kontrahering sikrer et bredt spekter kunstneriske uttrykksformer og god representativitet. Kontrahering av kunstnere er sett sammenheng med valg av kunstkategori / uttrykk. Alle former for konkurranse vil kreve utarbeidelse av konkurransegrunnlag / invitasjon inkludert krav til innlevert materiale og aktuelle evaluerings - / utvelgelseskriterier. Følgende former for kontrahering er forelagt Kunstutvalget:! Åpen idekonkurranse i én fase - kan bli svært ressurskrevende å administrere - krav til innlevering må holdes på et minimum - stort arbeid nedlegges av kunstnere - ekstern kompetanse trekkes inn i evaluering! Begrenset idekonkurranse i to faser - krav til innlevering i fase én holdes på et minimum - et mindre antall inviteres til fase to, der forslag honoreres - ekstern kompetanse trekkes inn i evaluering! Åpen prekvalifisering og begrenset konkurranse - krever ryddighet i kriterier - krav til dokumentasjon holdes på et minimum - sikrer åpenhet - ekstern kompetanse trekkes inn i evaluering! Invitert konkurranse - basert på utvalg av aktuelle kunstnere i samsvar med representativitet: eksempelvis lokal tilknytning / forankring, alder / kjønn - ekstern kompetanse trekkes inn i evaluering! Direkte kontrahering / bestilling - krever god begrunnelse / oppfylle aktuelle forhold knyttet til lokalisering / kategori / representativitet! Direkte kjøp av allerede produsert kunst - krever god begrunnelse / oppfylle aktuelle forhold knyttet til lokalisering / kategori / representativitet OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER

40 VEDLEGG 2 - DOKUMENTMALER KORO har utarbeidet underlag som Kunstutvalget med fordel kan benytte i sitt arbeid. Det omfatter følgende:! Kontrakter konsulent og kunstnere! Veiledere! Ytelsesbeskrivelser! Timelister! Reiseregninger! Overtakelsesprotokoll! FDV-avtale Oslo / Tromsø september 2017 Grete Jarmund OTIUM KUNSTPLAN SEPTEMBER