50,- Klar til kamp for Friheim-buss. 4 for. Gull-jenta. Stolthet i hver detalj

Transkript

1 Gull-jenta Sarah Louise Rung kom hjem med en imponerende fangst etter Paralympic i London. Les om tiden før, etter og under OL. SIDE Stolthet i hver detalj Treskeveien 1, 4043 Hafrsfjord, Tlf , Årgang nr. 7 UkE 38 torsdag 20. september 2012 bydelsavis for Madla bydel Sjelden frukt Det er kun elevene ved Madlavoll skole som får tilbud om skolefrukt. SIDE 8-9 Suverene G14 Madla IL sine 14-åringer presterer godt i flere elitecuper. Snart kan de kalle seg Norges beste 14-årslag. Klar til kamp for Friheim-buss SIDE 23 Travel leirsjef Ingrid Nordbø har ansvar for neste års landsleir, i tillegg er hun er øverste sjef i Sola kommune. Men fri fra jobben skal hun ikke ta. Friheim-beboerne Robert Minsaas og Mona Elise Gjøse Skaaren vil kjempe helt til de får et bedre busstilbud på Friheim. I forrige uke talte de foran Stavanger-politikerne. SIDE 2-3 SIDE PLUKK & MIX 4 for 50,- Kampanje Varier spisestuestoler Kjøp 4 betal for 3 Etablert i pant (pr. ltr kr 8,33) Coca Cola Fanta Sprite Urge (vanlig/light) NORGES STØRSTE MEGABUTIKK Varièr Penguin Varièr Eight Varièr Date Varièr Invite Lørdag 22. september møter du Monica Ballestad fra Variér, hun gir deg ekstra gode råd om valg av stol og stoff.

2 2 torsdag 20. september 2012 NYHETER Rød konflikt Mange har kanskje lest om det lilla huset på Storhaug som fikk mye pes? Det er nå malt hvitt og ute av historien, men så dukket det opp et knallrødt hus på Madla. Den nybygde eneboligen i Snorres gate er dekket med røde plater, og det syntes noen av naboene var en belastning. De klagde derfor til kommunen. Arkitekten bak huset svarte med at det stod i stil til naboenes røde hus og fargen betydde vitalitet. Saken ble så behandlet av politikerne i kommunalutvalget for byutvikling, hvor det ble bestemt at huset måtte ha en todelt fasade, men fikk beholde den røde fargen, på deler av huset. Få menn i SKOlen Stavanger Aftenblad gjorde nylig en undersøkelse om hvor mange av lærerne i Stavanger-skolen som er menn. Resultatet var svært få. Tallene viser at det også i Madla-skolene er en svært lav andel av mannlige lærere. Den skolen som skiller seg ut er Revheim, hvor hele 43 prosent av lærerne er menn. Dette i motsetning til Madlavoll skole som har færrest menn, med en andel på 15 prosent. Krevde Friheimbuss på I 15 år har beboerne på Friheim kjempet for et bedre busstilbud. Nå tar to av beboerne kampen et steg videre. Trine Barka Højmark trine@habud.no Mona Elise Gjøse Skaaren, Friheim-beboer og Robert Minsaas, leder i Friheim Velforening, har sett seg lei på dårlig busstilbud til og fra Friheim. I forrige uke gjestet de derfor Politikertorget på Rådhuset og fikk lagt frem sin problemstilling for noen av byens fremste politikere. Det er 100 hus og 200 barn på Friheim, til sammen bor det om lag 500 personer der. Det vi ønsker oss er en buss som går cirka hver time fra Friheim mellom klokken tre og ni på ukedager, sier Robert Minsaas til politikerne. På møtet deltok representanter fra Høyre, Krf, Ap, Venstre, Miljøpartiet de grønne og Pensjonistpartiet. Blant dem var Madlabu John Petter Hernes som også er leder i kommunalutvalget for oppvekst. Sjelden buss På Friheim har de egen buss, nummer 37. Denne går imidlertid bare klokken syv og halv åtte på morgenen på hverdager. I tillegg går det en skolebuss klokken halv to og to hjem igjen. Friheim er et sted som er på landet, men likevel midt i byen. Det vi sliter med er at det er på landet. Vi mangler kommunikasjon og transport, sier Minsaas. Han presenterer et kart som viser den 2,2 kilometer lange veien ned til Revheimsveien. Kommer man seg ned dit er det et bra busstilbud som går mange ganger til dagen, det er likevel ikke så lett å komme seg dit, påpeker han. Farlig vei Han peker på at de kan kjøre bil ned til bussholdeplassen på Revheimsveien, men det er ingen parkering der. Det er også mulig å sykle ned dit, men Friheimbeboerne har opplevd flere tilfeller av sykkeltyverier. Hele fire personer i velforeningen på Friheim har opplevd og fått frastjålet sykkelen sin den siste tiden. I tillegg er det jo ingen sykkelsti fra Friheim, du må sykle i veien, sier Minsaas. Det skal likevel sies at en gang- og sykkelsti til Friheim er Appell til politikerne: Her presenterer Robert Minsaas, leder i Friheim velforening, bussituasjonen på Friheim på Rådhuset. Bak står Friheim-beboer Mona E Barka Højmark) under planlegging, og siste dato for ferdigstillelse ble satt til en gang i Det er en farlig vei, spesielt når det blir mørkt. I tillegg kjøres det mye tungtransport i området, sier Gjøse Skaaren, som også forteller at biler har stoppet for å gi skyss til barna som går langs veien. Det er gjerne i beste hensikt fra føreren sin side, men barna opplever det som ekkelt, sier hun. Gjøse Skaaren forteller at det ofte fører til at barna verger seg for å gå på aktiviteter. Foreldre som taxi Da jeg vokste opp på Madlasandnes gikk det busser der, men når jeg i voksen alder flyttet til Friheim ble det utfordrende med kollektivtilbudet. Dette ble en evig sak for oss, som det aldri ble noen endring på. Nå er vi tvunget til å ha to biler for å komme oss rundt, sier Gjøse Skaaren. De presenterer et kart som viser hvor de ulike fritidsaktivitetene for barn ligger i området rundt Friheim. Foreldrene har måttet lage en taxiordning seg i mellom for å få barna på de ulike aktivitetene. Men det er ikke bare ungdommene som har et problem, heller ikke de voksne kan komme seg hjem fra jobb. Det går jo buss om morgenen, men ingen hjem igjen, påpeker Gjøse Skaaren. Utfordrende skoleskyss Det verste er likevel at barna, som går på Sunde eller Revheim skoler, ikke alltid kommer seg til og fra skolen. Barna mine begynner både klokken ni og halv elleve på skolen, og så slutter de klokken halv to og halv tre. Det er håpløst når vi er på jobb hele dagen, sier Gjøse Skaaren. Det var faktisk et bedre busstilbud her, da folk bare hadde brønn, sier hun. Minsaas mente det var summen av alle faktorene som gjør at de ønsker seg et bedre busstilbud. Derfor etterlyste han en buss på Friheim om ettermiddagene. Buss eller sykkel? Etter presentasjonen hadde politikerne flere forslag til løsninger på problemet. John Petter Hernes (h) foreslo å sette opp sykkelstativer ved bussholdeplassen for å sikre dem mot tyveri. De lurte også på om det var mulig å koble bussen via Friheim på en rute i Randaberg. Friheim ligger nemlig helt på grensen til Randaberg, men er likevel en blindvei. De må derfor kjøre via Revheimsveien for å komme seg noe plass. Jeg tror ikke det blir populært for dem som tar bussen å ta en ekstra tur på en halvtime opp til Friheim. Det må i så fall være en egen buss, sier Hernes. Vi kan jo finansiere den ved å legge ned nullen i sentrum, spøker Per A. Torbjørnsen (v). Vi kunne satt inn en minibuss som gikk i sløyfe en gang i halvtimen. Men hvor mange passasjerer ville det vært på den per gang?, spurte Torbjørnsen seg. Biter seg selv Det at Friheim skal få en gang- og sykkelsti i fremtiden mente Hernes var å skyte seg selv i foten. Det er nesten negativt for

3 Den beste SKOlen? Gosen skole er nominert til Dronning Sonjas skolepris. Prisen gis til den skolen som på en best måte klarer å ivareta et inkluderende læringsmiljø. Gosen skole konkurrer med skoler over hele landet og premien er kroner. Det er Dronningen selv som deler ut prisen, som blir kunngjort i oktober. Både videregående skoler og ungdomsskoler er med i prisen, og noen av kriteriene de må følge er å la elevene få være med på å bestemme, ha en god tilpasset opplæring, sørge for at alle har det trygt på skolen, gi positiv oppmerksomhet til hver enkelt og ha en plan for inkludering av både elever, lærere, foreldre og skoleledere. Bildet viser fjorårets Gosenrevy, hvor alle elever deltar. HAFRSFJORD BUDSTIKKE torsdag 20. september Ny avfallsordning Kommunalstyret for miljø og utbygging (KMU) har bestemt at også Tasta og Madla skal få henteordningen av grovavfall. Fra 2013 skal ordningen utvides til de to bydelene og i løpet av 2014 skal hele Stavanger være med i ordningen. Tidligere var det innbyggerne selv som måtte melde sitt behov for henting av større gjenstander. Ordningen vil også innebære henting av hageavfall. Politikertorg lise Gjøse Skaaren, mens Marit Hølland Paulsen (krf) og Per A. Torbjørnsen (v) er noen av tilhørerne. (Begge foto: Trine busstilbudet å få en gang- og sykkelsti. Det vil gjøre det lettere å sykle og da vil færre ta buss, sier han. Gjøse Skaaren pekte på at dette ikke bare gjaldt ungdommene, men også de voksne. Og viste til sin egen mor som ikke kan besøke dem fordi hun ikke kan kjøre selv. Vanskelige flekker Torfinn Ingeborgrud i Miljøpartiet de grønne mente utviklingen har gått feil vei. Før ble det sagt hvor man ville ha utvikling i Stavanger, etter hvor kollektivaksen skulle gå. Men det ble sluppet opp og derfor ar vi fått slike flekker som Friheim som blir en utfordring for kollektivplanleggingen, sier han. Siden det er fylket som er ansvarlig for Kolumbus og ikke Stavanger kommune, bestemte politikere seg for at de skulle ta opp problemstillingen med sine partifeller i fylket. I tillegg skulle Ingeborgrud ta opp saken i kommunalstyret for miljø og byutvikling. De mente det måtte være et press for ulike hold for å få til en endring. Første steg Appellen på Politikertorget var første steg i Gjøse Skaaren og Minsaas sin slagplan for å få en buss til Friheim. Neste uke skal de besøke ordføreren i Stavanger og de vil også legge press på fylket og Kolumbus. I 2008 ble det også arrangert en underskriftskampanje for bedre busstilbud på Friheim, her ble det samlet inn 120 underskrifter. På Rådhuset: Robert Minsaas og Mona Elise Gjøse Skaaren har lagt en slagplan for hvordan de skal få et godt busstilbud på Friheim. Første stopp var Rådhuset. Dette skjedde etter møtet Politikerne har nå bedt fylket om å lage et bedre busstilbud på Friheim Flere av politikerne som hørte på appellen til Mona Elise Gjøse Skaaren og Robert Minsaas har i ettertid fulgt opp det de sa de skulle gjøre. Torfinn Ingeborgrud, i Miljøpartiet de grønne, har blant annet tatt opp saken i kommunalutvalget for miljø og byutvikling (KMU). Der stilte han spørsmål til rådmannen om å få til et bedre kollektivtilbud på Friheim. Følgende setning ble enstemmig vedtatt av utvalget: «KMU ber om at fylket lager et bedre kollektivtilbud til Friheim fra klokken på hverdager.» Kolumbus synes Friheim er et utfordrende område for kollektivtrafikken. Det ligger utenfor kollektivaksen. Kollektivmessig ligger Friheim i en utkant av det som er hovedprioriteten for bussruter. Slike byggefelt som ligger utenfor traseen er vanskelige for oss, sier direktør i Kolumbus Odd H. Aksland. Vi må prioritere innenfor de økonomiske rammene vi har, hadde vi hatt masse penger, skulle de selvsagt fått en rute, sier Aksland. For dyrt Hadde det blitt for dyrt å sette inn en minibuss som tok Friheim-beboerne ned til Revheimsveien? Størrelsen på bussen har ikke noe å si, men det ville blitt kostbart og den ville kjørt tom mange ganger. Nå legger vi kun inn det nødvendige for Friheim-beboerne som buss til og fra skolen, sier Aksland. Han peker på at de nylig satte inn et tiltak på Friheim ved å legge inn en ekstra tur klokken to fra skolen. Ellers har vi ikke til hensikt å gjøre noe mer i nærmeste fremtid. Men vi tar selvsagt med oss Til fylket Per A. Torbjørnsen har sendt mail til sine partifeller i fylket og håper de resterende partiene har gjort det samme. Dette må de ta med seg videre til samferdselsutvalget i Rogaland fylkeskommune. Dette er dessverre en prosess som tar lang tid og vi har foreløpig gjort det vi kan gjøre, sier Torbjørnsen. Neste møte i samferdselsutvalget er 3. oktober. Hvis vi ikke stiller spørsmål og tar opp saken der, enten alene eller sammen med andre, skal du få lov til å henge oss, sier Torbjørnsen med et smil. Senere kan han bekrefte at Gro Skartveit (v) skal ta opp saken i fylket. Et utkantstrøk alle ønsker, sier Aksland som oppfordrer beboerne til å sende inn et ønske til Kolumbus. Lavt passasjertall Rogaland fylkeskommune forteller at de har sett på passasjertallet når det gjelder bussruten som går til Friheim. Vi har sett på tallene mange ganger, men det er nesten ikke passasjerer på den bussen utenom skolerutene, sier Tore Jensen, som er rådgiver i samferdselsseksjonen i fylket. Han forteller at det tidligere har kjørt flere busser på Friheim, men at det også da var svært få passasjerer. Rutetilbudet som er i dag, er et resultat av dette, sier Jensen. Få tar bussen Tall fra Kolumbus viser at det i perioden 20. til 31. august i år var få passasjerer på buss nummer 37 fra Friheim. Turen som går fra Friheim til Madlasandnes klokken hadde mellom en og elleve passasjerer i denne perioden, til sammen 65 passasjerer i løpet av disse ti dagene. Mens skolebussen som går til Sunde skole hadde mellom seks og 23 passasjerer, til sammen 166 passasjerer. Bussen som går fra Sunde skole til Friheim klokken hadde mellom seks og 20 passasjerer, til sammen betalte 104 personer for å ta denne skolebussen de ti dagene.

4 4 torsdag 20. september 2012 Vi ønsker tannlege Eva Hasund velkommen til TSMG Skyvedørsgarderobe 25% HUSK EU-kontroll! Finn ut når du trenger EU-kontroll på Automester.no og meld deg på «gratisvarsling» for neste kontroll. Skyvedørssystemer i tysk kvalitet med elegante og fleksible løsninger på dine plassproblemer. Skyvedørssystemer gir deg muligheter til å skape den plassen du trenger. Madla Bil as Revheimsveien 74, 4043 Hafrsfjord Telefon: epost: madlabil@automester.no NYHET! Nå kan du bestille ditt eget mønster til garderoben. Vær din egen designer! Madlakrossen 24, Tlf: , Fax: Glassmester - Skyvedør - Garderober Glass - Speil - Dører - Vinduer

5 TORSDAG 20. SEPTEMBER KONSENTRERT: Daniel Tumert liker best å sitte i klasserommet å gjøre leksene, både fordi han får den hjelpen han trenger og fordi han får arbeidsro. (Begge foto: Trine Barka Højmark) Populær leksetime To Madlamarklærere har på eget initiativ startet opp en leksehjelp for 7. klasse. Det ble godt mottatt av både skolen, elevene og foreldre. Trine Barka Højmark trine@habud.no Hver torsdag får elevene i 7. klasse på Madlamark skole tilbud om leksehjelp fra kontaktlærerne sine. Vi overtok disse klassene i høst og kjente ikke elevene eller visste hvor de lå faglig. Derfor følte vi de trengte en ekstra dytt mot ungdomsskolen og vi legger derfor om arbeidsformen litt. I tillegg får vi fulgt opp mer enn det vi får gjort i timene, sier kontaktlærer Anita Støyva. Trengte struktur Det er i utgangspunktet bare 1. til 4. trinn som skal få leksehjelp ifølge loven, men de to lærerne syntes det var behov for det også på 7. trinn. De tok derfor saken i egne hender. Dette har også vært et trinn som har hatt mange vikarer og stor utskiftning, så de trengte stabilitet. Vi merket også at de ikke var vant til å levere inn leksene, og mange av boksene hadde få innleveringer oppi seg, sier Støyva. Strenge på leksene For de to lærerne har gjort en innskjerping når det gjelder lekser. Blant annet har de laget et system, med en kasse for hvert fag, hvor leksene skal legges oppi. Elevene har ukeslekser, med innlevering hver fredag. Derfor er det fint med leksehjelpen på torsdager. På den måten får de muligheten til å få hjelp. Da nytter det ikke å komme på fredagen å si at du ikke har forstått leksene, sier kontaktlærer Kristine Skarlund. I tillegg er det greit for foreldrene å slippe presset med lekser, så kan heller vi, som har laget leksene, sitte med dem, sier hun. Positiv respons De vil likevel ikke kalle det for leksehjelp, siden det skal være et tilbud til de yngre elevene. Derfor heter det veiledningstime. Siden lærerne i utgangspunktet HJELP: Anita Støyva er en av lærerne som startet opp veiledningstimen for 7. klassinger. Her hjelper hun Magnus Langleite med leksene. ikke har fått avsatt tid til å gi elevene leksehjelp, jobber de med planlegging, mens elevene løser oppgaver. Vi tenkte at vi kunne like godt sitte her enn borte på kontoret. Og vi får gjort en del arbeid her også, elevene trenger ikke så mye hjelp, sier Skarlund. Veiledningstimen har fått skoleledelsens velsignelse og både foreldre og elever er fornøyde. Fornøyde elever Veiledningstimen er frivillig, men om lag halvparten av elevene på 7. trinn benytter seg av det. Skarlund forteller at det var litt labert oppmøte i begynnelsen, men etter fire uker har det tatt seg opp. Elevene som er på leksehjelpen denne dagen er godt fornøyde. Jeg synes det er bra og får mye hjelp. Det er også litt roligere her og færre folk enn til vanlig i klasserommet, sier Daniel Tumert. Venninnene Kaja Ferkingstad og Ine Hermansen liker best at de får jobbe sammen. Her er det enklere å gjøre leksene, og jeg gjør dem mye fortere, og så får du sitte med hvem du vil, sier Hermansen. Også sosialt Elevene fikk ikke noe leksehjelp på skolen i sjette klasse og har savnet tilbudet. Da kunne vi nesten ikke være med venner, fordi vi måtte være hjemme å gjøre lekser, sier Hermansen, som her slår to fluer i en smekk. Noe av det lærerne liker best med leksehjelpen er å bli bedre kjent med elevene. De inntar en litt annen rolle når det ringer ut etter siste time. Vi får pratet mer med dem og blir bedre kjent, sier Støyva. I tillegg får elevene hjelpe hverandre i motsetning til hva de kan hjemme. Støyva mener elevene selv er de beste lærerne for hverandre.

6 6 torsdag 20. september 2012 Firebarnsfar ble vikingkjemper Kim Leon Nilsen tilbrakte bare en uke på Kobbholmen under innspillingen av Slaget i Hafrsfjord. Likevel innrømmer han å savne sine fire barn, og de savnet også ham. Trine Barka Højmark trine@habud.no Den eldste sønnen min savnet meg så mye at han to kvelder den uka stod på brygga og så ut på holmen vi var på. Han var sammen med broren min og produsenten tok bilde av ham, slik at jeg også fikk sett det, forteller Kim Leon Nilsen, som til sammen har fire barn. Han er en av ti deltakere i årets sesong av «Slaget i Hafrsfjord». Programmet der deltakerne tilbringer en uke på Kobbholmen i lavvo. De må gjennom vikingliknende konkurranser og kjemper om å vinne det gjeve trofeet og et kjøkken til en verdi av kroner. Slaget i Hafrsfjord hadde premiere 4. september og går en gang i uka på TV Vest. Konas fortjeneste Nilsen hadde selv aldri kommet på å bli med i programmet, han har sett noen av de tidligere episodene, men aldri fulgt skikkelig med. Det var kona som meldte meg på. Først tenkte jeg at dette er ikke noe for meg, men så fant jeg ut at jeg måtte kaste meg ut i det når jeg først fikk sjansen, sier han. Siden han skulle ha pappaperm i juni da innspillingen foregikk, fant kona ut at hun ville gi han en spesiell opplevelse. Jeg meldte han på fordi han skulle få en utfordring og prøve noe nytt. Og så hadde han jo fri uansett, sier kona Stine Vik Svimbil. Flere deltakere Slaget i Hafrsfjord er nå på sin tredje sesong, og interessen fra potensielle deltakere har økt for hvert år. Andre sesongen hadde de om lag 10 ganger flere søkere enn første året og i år var det tre ganger mer enn det igjen som ønsket å slåss på holmen. Vi er opptatt av å få en god blanding av folk og at de er interesserte i å vinne, sier Hilde Gullhaug Hennes, prosjektleder i TV Vest. Var det vanskelig å bli deltaker i Slaget i Hafrsfjord? Det er ti deltakere i programmet og vi hadde omtrent det dobbelte inne til intervju, og så var det jo mange som ikke kom inn til audition heller, sier hun. Pugget sogaer Nilsen var en av dem som kom med i auditionrundene. Der skulle han bli kjent med kameraene og produsentene kjent med ham. Etter det fikk jeg et positivt svar. Det var en spesiell intervjusetting med kameraene. Jeg er mer vant til å være bak kamera, spesielt når jeg filmer her hjemme, sier han. Før han skulle ut på holmen sørget han for å pugge historien om slaget i Hafrsfjord, bare i tilfelle de skulle få noen spørsmål. Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til, sier Nilsen. Tunge oppgaver For deltakerne visste lite om hva de skulle gjøre der ute, men de hadde selvsagt de tidligere sesongene som referanser. Det var ganske tunge konkurranser, det er lett å undervurdere de når du bare ser det på TV, sier han. Nilsen mener alle var veldig innstilte på å vinne og det ble noen skikkelige kamper der ute. Historie på si Mange av oppgavene er de samme som i de forrige sesongene, men med en liten vri, mens andre er helt nye. I tillegg har de en fiksjonsbit som går utenom konkurransene. Her spiller Hafrsfjordvikingen Rune Heim hovedrollen i «Soga om Rune Grimssons endelikt». Dette året er det også noen som blir sendt hjem før finalen, mens tidligere har alle fått delta i den, forteller prosjektlederen. Det folk kan glede seg til i årets sesong er litt mer meningsutvekslinger enn det har vært tidligere. Ellers blir det mye aktivitet, høy temperatur og gode naturbilder, sier Gullhaug Hennes. Gode venner Å bo så tett opp i folk i flere dager, som deltakerne gjorde på Kobbholmen, gjør at du fort blir kjent med de andre. Ofte er det slik at du ikke klikker med alle, men her var alle deltakerne kjekke folk, sier Nilsen. Det er likevel noe spesielt med å tilpasse seg i en gruppe med bare fremmede folk, legger han til. Da serien hadde premiere møtte hele gjengen opp til premierefest, og Nilsen var glad for å se alle igjen. Fort en vane Det var likevel ikke bare bare å bo ute så lenge. Spesielt var maurene en plage, de krøp overalt, inkludert i maten. Det var også hardt å sove på bakken, men det er rart hvor fort du blir vant med ting, sier han. Og vant ble han også med kameracrewet som var rundt han til alle døgnets tider. I begynnelsen tenker du mye på kameraene og fokuserer på når de filmer deg, men etter hvert tenker du ikke over det, sier han. Travel uke Hvordan var det å se deg selv på TV? Det var spesielt, selv om jeg var forberedt. Men jeg har fått gode tilbakemeldinger fra venner og kollegaer som synes det var tøft. Får bare håper jeg ikke roter meg bort i de neste episodene, sier Nilsen med et smil. Han kan ikke si så mye om det som skjer i programmene fremover, men han kan fortelle at de var svært opptatt hver dag. Det var et reelt kjør, men vi spilte fotball på kveldene og hadde det veldig kjekt, sier Nilsen, som til vanlig jobber med å sjekke borerør for Baker Hughes. Stort savn Selv om Nilsen bare var borte fra familien i fem dager savnet han dem voldsomt. Jeg er overrasket over hvor tungt det var. Du får jo ikke ha mobil eller noen kontakt med familien, så jeg tenkte mye på barna. De fem dagene ble ganske lange uten noe kontakt, sier Nilsen. Han er likevel veldig takknemlig for at kona meldte han på. Jeg ville gjort det igjen, om jeg fikk anledning, sier han. Blir du å se i andre realityshow i fremtiden? Ja, nå går det vel bare en vei - oppover, sier han litt kjepphøyt. Nei, det er vel ikke så mange program jeg kunne tenke meg å være med i, men kommer det noe liknende, så kanskje. Det var veldig kjekt, sier Nilsen. Vikinger: Her er samtlige deltakere i Slaget i Hafrsfjord. Bakerst fra venstre: Kåre Nilsen, Brigt Skrettingland, Kurt Riska, Kim Leon Nilsen, Erik Flavio Klæven og Kjetil Trana. Foran fra venstre: Linn Anita Larsen, Marita Mæle, Tonje Steen og Merete Lea. (Foto: TV Vest) Tøft: Kim Leon Nilsen synes kampene i Slaget i Hafrsfjord var mye tøffere enn han hadde trudd. (Foto: TV Vest) Kos: Selv om det var travelt under innspillingen var det også tid til litt bålkos. Fra venstre: Linn Anita Larsen, Kim Leon Nilsen, Kjetil Trana, Merete Lea, Erik Flavio Klæven og Kurt Riska. (Foto: TV Vest)

7 TORSDAG 20. SEPTEMBER STORT SAVN: På de fem dagene Kim Leon Nilsen bodde på Kobbholmen rakk han å savne barna sine mye. Her er han sammen med Sebastian (fra venstre), Sina, Sannah, Sofia og niesen Ella. (Foto: Trine Barka Højmark) Ny Hudavdeling Få et reisegavesett fra Babor ved kjøp av ansiktsbehandling kr. 890 (75 min) Egne parkeringsplasser like utenfor klinikken. 7 aut.fotterapeuter og 2 hudterapeuter står til din disposisjon. Vi forhandler: Gehwol, Babor, Falke, Birkenstock. Aut. hudterapeut Maren Kloster Sandnes og aut. fotterapeut Signe M. L. Midbøe Timebestilling Madlakrossen 10, Stavanger

8 8 TORSDAG 20. SEPTEMBER 2012 Bare Madlavoll Barneskolene kan velge om de vil være med i skolefruktordningen eller ikke. Blant Madla-skolene er det bare Madlavoll som har valgt det. tilbyr skolefrukt Trine Barka Højmark trine@habud.no Klokken ti over ti har Thomas Eikemo Tjensvoll og Leo Herman Kramer rigget seg til utenfor kjøleskapet for frukt og melk på Madlavoll skole. Hver uke har to sjetteklassinger ansvaret for å dele ut frukt til ordenselevene i hver klasse. Skolefruktansvarlig Therese Bjørgen har allerede låst opp kjøleskapene og satt en lapp på hvilken frukt elevene skal få i dag. Kiwi står på dagens meny, og da gjelder det å huske å dele ut skjeer til elevene. Thomas og Leo har med seg lunsjen ned til kjøleskapene, som de spiser innimellom. Ordenselevene kommer med jevne mellomrom. Vi skal ha tre sjokolademelk, syv lettmelk og tre frukt, sier en ordenselev. Leo skynder seg å telle opp melken, mens Thomas finner frem kiwier og skjeer. Alt blir plassert i kassen, før ordenselevene bærer den inn til klassekameratene sine. Alene om frukt Madlavoll skole er den eneste skolen på Madla som er med i skolefruktordningen. Alle ungdomsskoler eller skoler med 1. til 10. trinn får finansiert skolefrukt hver dag av staten. På barneskolene må derimot foreldrene betale for skolefrukten. Det finnes en skolefruktordning hvor barneskoler kan melde seg inn å få levert frukt til elevene hver dag. Her melder foreldrene på elevene og betaler 2,5 kroner per dag. Skolefruktordningen sender da det antallet frukt som tilsvarer det antallet elever som er påmeldt ordningen. Stort antall Madlavoll skole får frukt levert hver tirsdag og torsdag. De har vært med i skolefruktordningen i alle år og er fornøyde med ordningen. Det er god mulighet for elevene å få dekket behovet av frukt og grønt i løpet av skolehverdagen, mener skolefruktansvarlig på Madlavoll, Therese Bjørgen. Per nå er det 68 elever som er påmeldt skolefruktordningen, men påmeldingen pågår fortsatt. Antallet vil derfor trolig øke utover høsten. Bjørgen forteller at det er svært mange som vil ha skolefrukt i år, i forhold til tidligere år. I FRUKTSKAPET: Leo Herman Kramer og Thomas Eikemo Tjensvoll hadde forrige uke ansvar for å dele ut frukt til hele skolen. Selv har de ikke skolefrukt, men håpet det ble noen rester. (Alle foto: Trine Barka Højmark) Populær jobb Dette er første gangen Leo og Thomas har ansvar for å dele ut frukt og melk, og Bjørgen forteller at det er en ettertraktet jobb. Selv har ikke Leo og Thomas skolefrukt, men har med sin egen nistepakke. I kjøleskapet ligger morgendagens epler klare, med en lapp det står «tirsdag» på. Innimellom kommer elever som har glemt noe ned igjen. De mangler en frukt, en skje eller en melk. Nå er det bare tre kiwier igjen, og alle har vært og hentet frukten sin. Leo håper de kan spise restene. Så ringer klokka for storefri og sjetteklassingene er ferdig med sin første økt i skolefrukten. Husk å låse alle dørene neste gang, minner Bjørgen dem. Ønsker gratisordning Bjørgen forteller at skolen er positiv til skolefrukt fordi det letter hverdagen for familiene. I tillegg til skolefrukt er vi også med på skolemelkordningen der elevene kan bestille melk eller yoghurt hver dag. Disse to ordningene er med på å gi et fullgodt kosthold for barna, påpeker hun. Skolen skulle likevel ønske at skolefrukten også ble finansiert på barneskoler, og ikke bare ungdomsskoler. Vi er absolutt positive til en gratisordning for barneskoler. Dette vil sikre at alle elever får frukt og grønt hver dag, uavhengig av inntekt, mener Bjørgen. Ingen andre har De resterende barneskolene på Madla har likevel valgt å ikke være med på ordningen. Det er det varierende grunner til: HAFRSFJORD SKOLE: Hafrsfjord skole er ikke med i skolefruktordningen, dette fordi de synes det er greiest at barna tar med frukten selv. Vår vurdering er at frukt som sendes i matboksen holder seg fin frem til lunsj og av den grunn kan den tas med fra hjemmet. Ellers oppfordrer vi elevene våre til å spise sunn mat og frukt, sier rektor Sigfrid Underbakke. Hun har tidligere jobbet ved en skole med 1. til 10. trinn. Der syntes hun skolefrukten ble mye gris. Det ble mye kasting av dyr frukt. Elevene ville rett og slett ikke ha det. Det er klart at frukt er bra, men noen ganger kan foreldrene passe på dette. Vår oppgave blir å peke på at det er bra å spise frukt hver dag, sier Underbakke. Min erfaring er også at fruktordningen på skoler fører til svinn. Elevene får ulike frukter, og mitt inntrykk er at de liker bedre å velge selv hvilken frukt de vil ha, legger hun til. MADLAMARK SKOLE: FAKTA Historisk: I 2005 ble det arrangert et prøveprosjekt med frukt på fem skoler i Stavanger. Madlamark og Hafrsfjord skoler deltok i prosjektet. Etter avslutning var det da opp til elevene selv å bestemme om de ville ha skolefrukt eller ikke. Den gangen var rektorene svært positive, men håpet at regjeringen ville sette av penger til det. Kilde: Hafrsfjord budstikke 5. desember Madlamark skole har heller ikke skolefrukt. Rektoren forteller at dette ble avgjort for flere år siden. Hovedårsakene til at de ikke ønsker å være med på skolefruktordningen er mangel på lagringsplass, avfallsmengde og håndtering. Skolefrukt medførte også mer søppel i skolegården, noe som kan tiltrekke seg rotter og andre skadedyr. I tillegg var det mye svinn. Ungene likte ikke frukten og dermed ble halvspist, eller ikke spist i det hele tatt, forteller rektor Sven Fandrem. Elevene i Skolefritidsordningen får likevel frukt hver dag. I tillegg har skolen et generelt fokus på sunn mat i opplæringen. Vi er også med i en ordning hvor alle foresatte i 1. trinn får en bok utgitt av Opplysningskontoret for frukt og grønt som har fokus på å spise sunt døgnet rundt. Boken heter «Mathjelpen

9 torsdag 20. september Opptelling: Det gjelder å ha hodet med seg når elevene kommer med bestillingslappene. Noen ganger glemte guttene å ta med nok kiwiskjeer og fikk et nytt besøk av ordenselevene. Skolefruktordningen: FAKTA Regjeringen innførte i 2007 gratis skolefrukt for alle skoler med ungdomstrinn (inkludert skoler med klasse). Loven pålegger skolene å ha et slikt tilbud. Regjeringen har som mål at barn og unge skal ha gode kostholdsvaner som gir grunnlag for et godt læringsutbytte i skolen. Skolen har ansvar for å gjennomføre ordningen med gratis frukt selv. De statlige midlene skal dekke utgifter til innkjøp og administrasjon. Skoler med 1. til 7. klasse må betale for ordningen selv. Dette koster 2,5 kroner per dag for hvert barn. Omlag 60 prosent av barneskolene i Norge tilbyr skolefrukt. Elevene kan få tildelt eple, banan, pære, gulrot, kiwi, appelsin, klementin, nektarin eller fersken. Det kommer an på sesongen hvilken frukt de får. Skolefruktordningen er et offentlig tiltak som driftes av Opplysningskontoret for frukt og grønt på vegne av Helsedirektoratet. Kilde: Skolefrukt.no Saftig: Dagens meny er kiwi. Ellers kan elevene få både eple, banan, appelsin og pære som skolefrukt. for foreldre», forteller Fandrem. Sunde skole: Sunde skole var i sin tid en av de første skolene i Stavanger som meldte seg på skolefruktordningen og deltok i ordningen over flere år. Men nå er de ikke med lenger. Grunnene til det er mange: Mange barn tok bare en bit av eplet eller gulroten, resten gikk i komposten. Skolen fikk også mye avfall å håndtere. I tillegg la noen elever halvspist frukt ned i ranselen, skolebøker ble klissete. Den gang vekslet leveringen mellom ulike typer frukt og grønnsaker, og mange barn var selektive i hva de likte eller ikke likte, sier rektor Astrid Hodneland. Hun peker på at man i dag vet vi mye om at barn lettere spiser frukt og grønt som er oppskåret. Til nå har skolen derfor vurdert at det er enklere at elevene tar med seg frukt og grønt som er oppskåret, hjemmefra. Sunde skole er også Miljøfyrtårn, og sunn livsstil er en del av vår satsing. Foreldrene våre er imponerende flinke til å sende sunne matpakker med mye frukt og grønt på skolen, sier rektoren. Skolefrukt i Madla: Hafrsfjord skole: Har ikke tilbud om skolefrukt, men oppfordrer elevene til å ta det med seg. Madlavoll skole: Har tilbud om skolefrukt, men får den ikke dekket. 68 elever betaler for skolefrukt, men antallet kan øke utover høsten. FAKTA Madlamark skole: Har ikke tilbud om skolefrukt til elevene, men på SFO får de frukt hver dag. Kvernevik skole: Har ikke tilbud om skolefrukt. Sunde skole: Har ikke tilbud om skolefrukt, men har hatt det i flere år. Og var også en av de første i Stavanger som ble med i ordningen.

10 10 torsdag 20. september 2012 SENEX med Rita Eriksen Sunde Kirke Søndag 21. Oktober 2012 Klokken Billettpris 250,- Forhåndssalg: mob: & e-post: ÅSSER Å DI frisør, VIGDIS frisør & SUNDE KIRKE Sosialt treff for eldre Lions Harald Hårfagre vil gjerne gjøre noe kjekt for de eldre beboerne på Madla. Derfor inviterer de på sang, underholdning, kake og loddtrekning på Madla bydelshus. Trine Barka Højmark Det var lenge siden vi har arrangert noe for eldre, så vi følte det var på tide. Vi tenkte at eldre har behov for å komme seg ut og få et avbrekk i tilværelsen. Det er et sosialt tiltak for eldre, som gjerne sitter mye hjemme alene, forteller Otto Granli i Lions Harald Hårfagre. Den andre lørdagen i oktober skal de derfor ha et eldretreff på Madla bydelshus. Her vil Reidar Jonassen synge og spille, mens det blir servering av mat, quiz og loddtrekning. Premiene vil trolig være fruktkorger, konfekt og sjokolade. Vi håper dette blir vellykket, slik at vi arrangere dette hvert år, sier Granli. Alle er velkomne Lions i andre bydeler har arrangert eldretreff som har blitt godt mottatt, så vi overtar tradisjonen der, sier Granli. Til tross for at det er et eldretreff har arrangementet ingen aldergrense. Alle er velkomne, men vi regner jo med det er godt voksne som kommer, sier Granli. Samler inn penger Lions er en organisasjon som samler inn penger til veldedige formål. Omtrent en tredjedel går til internasjonale prosjekter, en tredjedel går til nasjonale prosjekter og den siste tredjedelen går til lokale. Den inntekten vi får på Madla, får vi stort sett gjennom å være parkeringsvakter på Madlasenteret, forteller Otto Granli, i Lions. Alt er gratis Dette arrangementet er derimot gratis. Både inngang, mat og underholdning koster ingenting. Vi tar litt for loddene, men det er for å finansiere premiene, forteller Granli. Lions på Madla deltar også i andre arrangementer som 17. mai og innsamlingsaksjoner. I tillegg deler de ut en årlig pris til noen som har utmerket seg i lokalmiljøet. I fjor fikk Gosenrevyen prisen. Bruk bankkort solpasset fylles nå enkelt opp med bankkortet ditt! Du får 20% mer soletid når du bruker solpasset. Kortet kan fylles med soletid på alle våre solsentre Brun og blid Madla Treskeveien 1 Langåpent alle dager SOL GIR ENERGI OG D-VITAMIN

11 torsdag 20. september Fly og cruise 1 uke fra kr 5 398,- Roser 12 stk 99,- Vi elsker roser! Våre kvalitetsroser dyrkes på rundt 2000 meters høyde under Kenyas solfylte himmel! 5-års jubileum med kaffe og kake! Hafrsfjordsbroa, tlf Cruise i RØDEHAVET Opplev Rødehavets høydepunkter med MSC Armonia. Kombiner avslappende dager om bord med spennende besøk til bl.a. Luxor og Kongenes dal, pyramidene i Giza, Jerusalem, Petra og Wadi Rum. Reiserute: Sharm el Sheik - Safaga - Eilat - Aqaba - Sokhna - Sharm el Sheik Fly direkte til Sharm el Sheik fra Stavanger hver lørdag morgen 6/10-6/4. Cruiset har ukentlige avganger 10/11-30/3, og kan kombineres med badeferie. Priseks. gjelder rimeligste avreise i desember når min. to reiser sammen. Prisen inkl. flyreise fra Stavanger t/r, 7 netter cruise, alle måltider, underholdning og aktiviteter om bord, flyplasskatter og havneavgifter, reiseleder. For mer informasjon ring VIA Tours Madla, Amfi Madla (3. etg. ved Elixia), tlf: Spesielle betingelser gjelder. Begr. ant. plasser. Forbehold om trykkfeil.

12 12 torsdag 20. september 2012 Mobbing i skolen: Stopp-regelen er den aller viktigste Verken Hafrsfjord eller Madlavoll skoler har noen elever som blir mobbet, ifølge elevundersøkelsen. På Madlavoll har de en sosiallærer som bare jobber mot mobbing. Trine Barka Højmark trine@habud.no Elevundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet presenterte nylig tall på hvor mange elever som blir mobbet i den norske skolen. Stavanger Aftenblad sorterte tallene fra skolene i Rogaland, og de viser at Madla-skolene stort sett ligger bra an. Både Hafrsfjord og Madlavoll skoler ligger på topp, og har ingen elever som har svart ja på at de blir mobbet. Smiodden skole er derimot den skolen i Stavanger kommune med nest mest mobbing. Undersøkelsen viser at det er ungdomsskolene som generelt har høy andel av mobbing. I Madla er det kun Sunde skole av barneskolene som har mer enn 3,5 prosent som sier de blir mobbet. Ikke representativt Det skal likevel sies at Madlaskolene ligger langt bedre an enn resten av landet. På den skolen som har den største andelen mobbeoffer, svarer hele 33,3 prosent at de blir mobbet. I undersøkelsen er det bare 10. klasse og 7. klasse som er blitt spurt, det er derfor ikke representativt for hele skolen. I tillegg har flere skoler svært få elever i hver klasse, noe som fører til at noen få negative svar sender skolen høyt opp på listen over mobbing. Null mobbing Rektor ved Madlavoll skole tror årsaken til at de har lite mobbing kommer av det forebyggende arbeidet de gjør på skolen. Likevel tror han ikke at skolen har null prosent mobbing. Det er nok ikke helt riktig, men vi jobber systematisk mot mobbing og mot å forebygge mobbing før det skjer noe, sier Stein Erik Olsen. Han forteller at de i løpet av måneden skal ha foredrag om digital mobbing, ved hjelp fra Barnevakten, både for foreldre og elever. Dermed håper vi dette kan bli en snakkis i hjemmet, når både barn og foreldre har lært det samme, sier Olsen. Har egen ressurs Madlavoll skole har en sosiallærer som jobber mot mobbing på skolen. Hun har nær kontakt med elevene, slik at hun kan ta tak i ting før det skjer noe. Kristin Aasheim Krunenes har hatt jobben i 15 år og trives godt. Hun mener det er viktig at skolen har en egen ressurs til dette. Da er vi sikre på at det alltid er noen som kan holde saken varm. I tillegg har jeg tid til samtaler i ettertid hvis vi for eksempel fanger opp noe i friminuttene. Det hadde jeg ikke hatt hvis jeg måtte inn til en time, sier Krunenes. Er Zero-skole Hun mener det viktigste for å forhindre mobbing er å holde trykket oppe. Selv om vi kommer godt ut i undersøkelser må vi jobbe til alle elevene har det bra, sier Krunenes. Skolen velger bevisst å jobbe med trivsel og ikke mobbing. De jobber med flere ulike programmer for å motarbeide mobbing. Først og fremst er de en Zeroskole og får da hjelp fra Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Blant annet fikk alle ansatte det samme kurset i hvordan de skal håndtere mobbing. Målet til skolen er nemlig at konfliktsaker skal løses på et lavest mulig nivå. Derfor får lærerne god opplæring. Må si stopp I tillegg jobber Madlavoll med både ART-programmet, «Det er mitt valg» og «Steg for steg». Nytt av året er at skolen hver måned skal ha fokus på en verdi eller egenskap og trene på ulike ferdigheter for å nå de sosiale målene. Krunenes mener likevel at det aller viktigste elevene kan lære er stopp-regelen. Elevene har forskjellige grenser, de må lære å si stopp og ikke minst respektere at andre sier stopp. Hvis medelever ikke stopper må de gi beskjed til en voksen, sier hun, Navn på undersøkelse Skolen har også en intern undersøkelse hvor de spør elevene om trivsel. I motsetning til mange andre er ikke denne undersøkelsen anonym. På den måten kan vi følge opp i ettertid, sier Krunenes. Hun er spesielt opptatt av begrepet mobbing. Det er forskjell på tulling, plaging og mobbing. Dette prøver vi å lære elevene. Her har skolens elevråd en viktig rolle. Mobbing er når det er et ujevnt styrkeforhold mellom mobber og den som blir mobbet, og at det Forebygger: Kristin Aasheim Krunenes er sosiallærer ved Madlavoll skole og jobbe skolen gjør at skolen skårer lavt i mobbeundersøkelser. (Foto: Trine Barka Højmark) gjentar seg. Hvis vi blir kvitt plaging er vi kvitt mobbing, sier hun. En utfordring Digital mobbing er likevel en stor utfordring, der har skolen lite kontroll. Derfor ønsker de et tett samarbeid med foreldrene. Vi har en mobilfri sone på skolen, men når de kommer hjem er det foreldrene som har ansvaret, påpeker Krunenes. Det er derfor de nå skal ha foredrag i digital mobbing. Vil samle skolene Krunenes mener det viktig å alltid holde seg à jour på dette

13 r bare mot mobbing. Hun tror at en egen ressurs for mobbing ved temaet. Selv leser hun seg opp og går stadig på kurs. Denne uken skal også flere lærere, inkludert henne selv, på kurs hos Senter for atferdsforskning for å få en oppfriskning. I tillegg skal også sosiallærere og noen miljøterapeuter ved Madla-skolene møtes. Håpet er at vi kan starte et nettverk og gi hverandre tips og ideer. Vi ønsker alle å bli bedre, sier hun. Ingen hvilepute Rektoren ved Hafrsfjord skole mener at når undersøkelsen bare gjelder ett trinn, gir det ikke et bilde av hele skolen. Også de kommer ut med null prosent mobbing i elevundersøkelsen. Vi skulle gjerne ønsket at vi ikke hadde noe mobbing, men det har vi. Vi kan ikke hvile oss på denne undersøkelsen, sier Sigfrid Underbakke. Hun forteller at de jobber mye med å forebygge mobbing. Blant annet har skolen trivselstiltak. Dette innebærer ulike program for trinnene, som skal sørge for at de trives på skolen. Vi har holdningsmål som vi går gjennom hver fredag. Da har vi fokus på noen holdninger som vi jobber med i klasserommene gjennom hele uken, sier Underbakke. I tillegg har de trivselsledere i friminuttene og femteklassingene er faddere for førsteklassingene. Må alltid jobbe Hafrsfjord skole har også en lokal trivselsundersøkelse hvor de spør om elevene trives på skolen. Denne er bedre for oss, da kan vi følge med i klassene på hvem som kan bli en mobber, sier Underbakke. Også i denne undersøkelsen er det svært få som sier de blir mobbet. Det er ikke spurt direkte om de blir mobbet, men om de har det greit på skoleveien og i friminuttene og om de er greie med hverandre. Kun to av de 230 elevene som har svart sier de sjelden har det greit, mens 19 sier de sjelden sier i fra om noen blir plaget i friminuttene. Vi er en god skole, hvor få blir mobbet. Men for dem som blir mobbet, hjelper det ikke om det bare er en eller to. Vi må aldri la være å jobbe mot mobbing, sier Underbakke. FAKTA Mobbing i Madla-skolen På spørsmål om eleven har blitt mobbet de siste månedene har følgende andel svart ja: Madlavoll skole: 0 prosent Hafrsfjord skole: 0 prosent Madlamark skole: 2 prosent Kvernevik skole: 3,3 prosent Gosen skole: 7,3 prosent Sunde skole: 8,6 prosent Revheim skole: 10,5 prosent Smiodden skole: 14,1 prosent HAFRSFJORD BUDSTIKKE torsdag 20. september 2012 Alt innen vedlikeholdsfrie vinduer og dører! Vindu kun 2490,- med lufte-/åpnefunksjon. Valgfri størrelse opptil 119x119 cm. Skyvedør kun 9990,- Vi leverer alle størrelser med lufte-/åpnefunksjon. Opptil 200x209 cm. Støperigata 16B, Stavanger, tlf din lokale vinduleverandør! Velkommen til ny restaurant og bar ENJOY Søndagsmiddag med [:vju] Er du bare litt sulten og vil ha noe enkelt, men smakfullt? Eller er du tvert imot på jakt etter en god gammeldags søndagssteik? Hos oss kan du sette sammen din egen kombinasjon av dagens retter og ønsker du noe godt til kaffen, står selvsagt våre «søte fristelser» fortsatt på menyen! Kl Jul 2012 Familiebuffé fra søndag 25. november. Kanskje kommer nissen? Julebordbuffé med underholdning fra Stavangers velkjente musiker Kristian Vaaga og kompanjong. Kun kr. 795,- per person [:vju] Restaurant & Skybar ligger i toppen av Rica Forum Hotel. Tlf

14 14 torsdag 20. september 2012 TRENDDAGER AMFI MADLA september 2012 ÅPENT 10-20(18)

15 TORSDAG 20. SEPTEMBER DAME PHILOSOPHY BLUES ORIGINAL STYLE BUTLER MOS MOSH RICCO VERO MISS ME IN WEAR PART TWO ST. TROPEZ BECKSØNDERGAARD LAURA BELLARIVA BOOMERANG FREEQUENT OROBLU MAMA.LICIOUS MAMMAKLÆR TRENDDAGER AMFI MADLA september 2012 ÅPENT 10-20(18) BARN: ME MINI AYA NAYA TAPPA NAKKI VINGINO CLAIRE NEW FACTS LITTLE BLUE LAMB FRANSA NAME IT ÅPENT 5 DAGER I UKEN Mandag Torsdag Tirsdag Fredag Onsdag Vi har utvalget alle englebarn og studenter trenger til skolestart! Høstens nyheter er ankommet butikken! Vi fører tøffe mammaklær til vordende mødre IMAGE DAME OG BARNEKLÆR TLF: Ta med kupong og få -20% på en valgfri vare Gyldig tom. lørdag 22. oktober AMFI MADLA HELDIGVIS IKKE STØRST ÅPENT (18) MATÅPENT (20) GRATIS PERSONLIG SHOPPER AMFI.NO/MADLA Takknemlig låner En fast låner har rørt hele staben på Madla bibliotek med et håndskrevet brev og en liten pengegave. Trine Barka Højmark trine@habud.no Det er mange som setter pris på at man i Norge kan låne bøker gratis på biblioteket, men det er sjelden bibliotekarene får en pengegave i posten. Madla biblioteket fikk nemlig en hel lapp og et håndskrevet kort med følgende melding i posten: «Ville bare gi dere en liten takk for alle de bøkene jeg fikk låne hos dere i mange, mange år.» Vi får ofte muntlige tilbakemeldinger, men jeg kan aldri huske å ha fått pengegaver, sier leder for Madla bibliotek Ebbe Helberg. Går til nye bøker Det første som slo biblioteket var at de skulle bruke pengene på nye bøker. Denne personen har jo gitt STOR TAKK: Dette fikk Madla bibliotek i posten i forrige uke. (Foto: Privat) gaven til biblioteket fordi han eller hun setter pris på tilbudet. Da kan vi bruke dem på nye bøker, for det tror jeg den personene hadde satt pris på, sier Helberg. Hele bibliotekstaben på Madla ble veldig glade når de så brevet og synes det var kjempegøy. Det er kjekt å få tilbakemeldinger. Vi har mange flittige lånere som kommer ofte og låner mye. Jeg antar at personens som har sendt brevet er en av disse, sier biblioteklederen.

16 16 torsdag 20. september 2012 Speidende råd Ingrid Nordbø er til vanlig rådmann i Sola kommune, men på fritiden jobber hun for fullt med neste års speiderlandsleir på Madla. Trine Barka Højmark trine@habud.no Jobben tar det den må uansett, så det kan være greit å ha en fritidsbeskjeftigelse som setter grenser, sier Ingrid Nordbø. Hun ble sjef for landsleiren 2013 for speiderne for to år siden. Dette var før hun ble rådmann i Sola kommune. Som rådmann er hun svært travel og mange vil gjerne ikke forstå hvordan hun kan kombinere det med en leirsjef-stilling. Mange av de tidligere leisjefene har også hatt travle jobber, så de leter ofte etter noen som har det travelt, sier Nordbø. Vurderte avslag Hun vurderte likevel å si nei til jobben som landsleirsjef da hun ble rådmann. Men så ble det rigget opp en god løsning fra speiderforbundet, hvor ansatte i Stavanger og Oslo skulle hjelpe til. Dermed kan jeg konsentrere meg om bygge opp den frivillige organisasjonen, mens resten tar seg av dag til dag arbeidet, sier Nordbø. Hun peker på at hun har drevet med frivillig arbeid i 25 år, både gjennom studietiden og nå i arbeidslivet. Det er det som er fritiden min, jeg kjenner ikke til noe annet, sier Nordbø. Bevandret leirdeltaker Nordbø har vært med i speideren siden hun var ei lita jente. Som barn var hun medlem i Sandnesspeideren og har selv deltatt på mange landsleirer opp gjennom årene. I studietiden søkte hun til speiderforeninger i byene hun var i og sist satt hun i styret i Norges speiderforbund, men gikk av i Da landsleiren ble lagt til Stavanger ble jeg spurt om å bli leirsjef, sier Nordbø. Hun har mye å takke speiderbevegelsen for, og mener det er den enkeltfaktoren, utenom foreldrene hennes, som har formet henne mest som person. Det å ha tro på barn og unge og gi dem ansvar slik at de kan klare seg selv, er det jeg liker best med speideren. Det er en viktig arena for barn og unge til å teste seg selv, mener leirsjefen. Lokket danske med fjell I sommer var speiderne på landsleir i Danmark, hvor hele nordmenn deltok. Det var veldig kjekt, og vi fikk delt erfaring og promotert vår egen landsleir, sier Nordbø. Det de lokket utlendingene mest med var Preikestolen. Til leiren i Danmark hadde de laget en egen film om speiderne på Preikestolen, for å promotere seg selv. Hva kan dere lære av den danske leiren? Først og fremst hadde de stålkontroll på det sanitære og hygiene. Det er viktig. I tillegg var det et bra opplegg hvor speiderne selv gjennomførte aktiviteter. Dermed ble alle inkludert, sier Nordbø. Snart klart: Landsleirsjef Ingrid Nordbø har sikret markene i Hafrsfjord for leirområdet, og nå jobber de med å klargjøre programmet for leiren frivillige Hovedoppgaven til Nordbø som leirsjef blir å bygge opp organisasjonen rundt leiren. Det begynte med bare fem mann som satt i komiteen. Nå er det 150 frivillige, og målet er at personer skal hjelpe til med leiren. Vi henter inn folk både herfra og fra resten av landet. Vi har arrangert speiderleir i 100 år, og det har en tendens til å tiltrekke seg mange frivillige, sier Nordbø. Foreløpig er selve leirområdet på plass, og de jobber nå med hvordan de skal dele inn området og hvilke menyer de skal ha. Vi legger ned mye arbeid i maten. Det er viktig at når speiderne først besøker matfylket Rogaland, skal de få en følelse av at de har vært her, sier Nordbø. I vår testet derfor speiderne flere ulike måltider i samarbeid med Måltidets hus. Det er ganske uvanlig at menyene på speiderleirene er så gjennomførte. Preikestol og haik Selve programmet for leiren er ennå ikke helt klart, men begyn-

17 mann speiderne å bruke det de har lært. De skal klare seg selv og barn skal lede barn. Det vil selvsagt være voksne som har oversikt og er i nærheten, men de skal i hovedsak klare seg selv. Erfaringen vår er at barna klarer seg bra, det er foreldrene som er problemet. Barna har tryggheten og ferdighetene til å klare seg selv, påpeker hun. HAFRSFJORD BUDSTIKKE TORSDAG 20. SEPTEMBER Eldretreff Madla Bydelshus Lørdag 13.oktober kl.15 til18. Påmelding for å sikre plass på telefon Fri entre. BEREDT: Ingrid Nordbø har vært speider siden hun var liten jente. Nå skal hun lose speidere trygt gjennom landsleiren i (Begge foto: Trine Barka Højmark) ner å ta form. Blant annet blir Preikestolen et viktig element. Der blir utfordringen at det er høysesong for å gå tur til den velkjente stolen, men Nordbø tror det bare er en styrke for turisttrafikken å sende en haug med turvante ungdommer, som er utdannet i førstehjelp, i fjellet. Et annet viktig punkt på programmet er overnattingshaiken, som alle speidere mellom 11 og 16 år får være med på. Vi driver nå og tester ulike haikeruter, de fleste er i Sandnes og noen i Egersund, sier Nordbø. Til sammen skal det være over 50 haikeruter, slik at alle de speiderne får dratt på tur, uten å gå i flokk. Alene i skogen Det viktigste med denne turen er at speiderne skal stå på egne ben. De skal være helt alene i skogen eller på fjellet, uten noen voksne. Er det trygt?, tenker du gjerne. Absolutt, mener Nordbø. Dagens foreldregenerasjon er bekymret for å la barn være i skogen alene, i motsetning til mine foreldres generasjon som mente det var bra. Barna trenger dette for å lære, sier Nordbø, og fortsetter: Her er det god anledning for Detaljer gjenstår Det som gjenstår til landsleiren nå er avtaler om utstyr, mat, transport og liknende, I tillegg må alle detaljene planlegges. Som gjennomføring av aktiviteter, bemanning og logistikk. Alle speiderne må også få en plass i leirområdet. Organisasjonen kommer til å ese ut, så jobben min vil ha det samme omfanget hele tiden, mener Nordbø, som ikke er bekymret for økt arbeidsmengde nå som leiren nærmer seg. Foreløpig er det ikke mulig å melde seg på leiren, men interessen fra utlandet har allerede vært stor. Flere utlendinger Ett av målene til dette årets landsleir er å ha en høyere deltakerandel enn tidligere, og ha flere utenlandske deltakere. Det gjør det til en kjekkere opplevelse å være norsk på leir, og vi har fått en enorm respons fra utlandet, sier leirsjefen. Slagordet til årets leir er «ganske imponerende». Poenget bak det er å inspirere eller trigge deltakerne til å imponere hverandre med aktivitetene, og å gjøre ting enda mer spektakulært enn tidligere og strekke seg lengre. Nytt nabomøte Grensen for antall speidere på leiren er satt til , og de kan ikke ha en speider mer. Marken som speiderne skal slå leir på tilhører flere Madla-bønder. Disse vil da gå glipp av produksjonen denne våren, men det får bøndene selvsagt erstatning for av speiderforbundet. Allerede nå sår de gresset som speiderne skal sove på. I slutten av oktober skal vi også ha et nytt nabomøte. Dette vil bli annonsert i Hafrsfjord budstikke. Vi er opptatt av å spille på lag med dem, og alle de nærmeste naboene vil få en invitasjon i posten, sier Nordbø. Best som barn Det var ikke gitt at landsleiren skulle være i Stavanger. Det var tre forslag som lå inne; Ringerrike, Sørlandet og Stavanger. Landstyret ønsket å legge leiren nær en by, og derfor ble det Stavanger. I tillegg er jo dette det mest speidertette området i landet, sier Nordbø. Det hun gleder seg aller mest til når landsleiren settes i gang neste sommer er energien. Jeg har vært på slike leirer selv og det er mange opplevelser for barna, som at de får seg nye venner, leirkjæreste og får testet seg selv, sier Nordbø. Hun mener ingenting kan måle seg med å være på leir som barn, selv om det også er kjekt som voksen. Smørbrød, kaker og kaffe Underholdning, sang og musikk Lotteri/musikk-quiz Sosialt samvær helt i nærheten Ukens Fersk Svinebogstek surret, Edelgris, Gilde Jegergryte TORO JOKER MADLATUÅ Grenaderveien 2, Tlf Mandag - Fredag ) hvert jubelår! Et tilbud du bare får pr.kg Maks 5 pk. pr. kunde Tilbudene gjelder f.o.m. 18/9 t.o.m. 22/9 eller så langt beholdningen rekker. Grillet kyllinglår Prior, 960g Enh.pris 62,40 pr.kg Arrangeres av Lions Club Harald Haarfagre Dersom du ikke finner Ukens Joker i butikken for gjeldende tilbudsperiode, kontakt betjeningen og få en verdikupong som gir deg rett til å få Ukens Joker til samme pris uken etter. Gå på bærtur hos Joker! Nordmenn spiser stadig mer bær! Jordbær, blåbær og bringebær har hatt en enorm salgsøkning hos oss de siste årene og er nå tilgjengelige mer eller mindre året rundt. Høsten er bærtid i Norge. Da tar vi med melkespann og lokk og går i skogen for å plukke. Men du kan gå på bærtur hos Joker også og nå frister vi deg litt ekstra: Ta tre begre med bær (jordbær, bringebær eller blåbær, miks dem slik du ønsker selv!) og betal kun for to. Mye penger å spare, mye godt å kose seg med og antioksidanter i bøtter og spann!

18 18 torsdag 20. september 2012 En alternativ hverdag For syv år siden startet Helen Husebø og samboeren opp en alternativ nettbutikk. Fire år senere sa hun opp jobben og satset alt på butikken. Trine Barka Højmark Jeg har alltid hatt lyst til å starte for meg selv. Og da jeg kom over røkelse i Warszawa bestemte jeg meg for at dette skal jeg satse på, sier Helen Husebø. Det er starten på historien om den syv år gamle nettbutikken. Det begynte med en gave- og røkelsesbutikk kalt Kalimera, som Husebø startet opp sammen med samboeren Ola Barkved. Han har skrevet bok om å etablere sin egen bedrift og er i tillegg siviløkonom. Sammen med Husebø sin interesse for det alternative ble det en perfekt kombinasjon for en alternativ nettbutikk. Tre ble til en Etter hvert ballet det på seg og Husebø laget en egen nettbutikk bare for røkelse kalt Scents og senere en for krystallsteiner kalt Citrin. For tre år siden ble alle tre butikkene slått sammen til en kalt Kalimera. Ordet kalimera er gresk for god morgen, og noe av visjonen til samboerparet er at de skal gi kundene en god opplevelse - slik som et «god morgen» kan gi en god start på dagen. Det beste med denne jobben er tilbakemeldingene fra kundene og å vite at du hjelper dem, sier Husebø, som selv er flittig bruker av mange av produktene. Bare import Samboerparet kjøper inn produktene de selger fra forhandlere i hele verden. De har produkter fra Malaysia, Guatemala, Kina, India, Brasil og USA. De handler ofte stort, slik at de kan selge produktene til en god pris i sin norske nettbutikk. Å drive med import er likevel ikke alltid en dans på roser, men samboerparet har vært heldige og har fått alle varene som de har bestilt. Det har vært noen forsinkelser, men ellers har vi vært heldige, sier Husebø. Stort utvalg Det er ikke lenger bare røkelse i butikken, selv om de kanskje har landets største utvalg og selger mest av det. Nå har Kalimera alt fra drømmefangere og steiner til englekort og buddhastatuer. En ting som har vært populært er Shamanske ørelys. Et langt lys som du putter inn i øret og tenner på. Dette skal rense ørene for ørevoks og andre ubehageligheter. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på det, forteller Husebø. Satset fullt Fore tre-fire år siden bestemte Husebø seg for å satse for fullt på nettbutikken og sa opp jobben sin. Det er veldig lærerikt å drive for seg selv. Du får være med i hele prosessen fra å velge ut produkter til å prise dem, sier hun. Selv om du bestemmer din egen arbeidstid som selvstendig næringsdrivende er det mye hardt arbeid bak en nettbutikk. Husebø jobber hver dag fra klokken seks til fire, og også om kveldene etter fotballtreningen. Både hun og samboeren er nemlig engasjert i Sunde IL. Husebø skal både oppdatere nettsiden, svare kunder på mail, bestille varer og pakke varene som hun sender til kundene. Har vokst Da Kalimera startet opp var det ikke et alt for stort marked for alternative produkter, men det var en liten gruppe som etterspurte det. De siste årene har det derimot blitt mer og mer snakk om alternativt og det har blitt mer akseptert. I dag har vi mange tusen kunder. Mange av dem har fulgt oss gjennom alle de syv årene. Vi har faktisk aller flest kunder på Østlandet og i Nord, men har også noen i Danmark, sier Husebø. Drømmende: Helen Husebø har lenge drømt om å starte sin egen bedrift. For syv år siden ble det en realitet. Drømmefangere er noe av det hun selger, og har det selv hengende over sengen. (Foto: Trine Barka Højmark) Fant sin nisje I tillegg selger de også produkter til bedrifter og andre butikker som selger det videre. Blant annet har stressballer blitt populært på kontorer i Stavanger. Kalimera er vel en av de eldste alternative nettbutikkene, i hvert fall den mest etablerte, sier Husebø. I dag finnes det flere butikker som selger alternative produkter og Kalimera har fått mange konkurrenter. Men vi har funnet vår nisje, så det blir ikke en sånn konkurranse, sier hun. Fargerikt: Husebø hadde tidligere en egen nettbutikk som solgte krystallsteiner, nå er den slått i sammen med Kalimera. En personlig handel Noe av det som kanskje har gjort Kalimera til en suksess, er at Husebø legger mye av seg selv i arbeidet. Fra dag én har de fokusert på å være en personlig nettbutikk. På hjemmesiden står det for eksempel en tekst om både henne, samboeren, barna og kattene deres. Det var viktig å være personlig for å få tillitt fra kundene. Da er det mindre sjanse for at noen svindler oss, sier samboerparet. Popis: Røkelse selger godt hos Kalimera. Husebø anbefaler å tenne røkelsen i nær et åpent vindu. På den måten går røyken ut, men duften inn. Husebø viser frem facebooksiden til butikken hvor flere kunder har gitt tilbakemeldinger. Det som går igjen er at servicen er god, at kundene får god veiledning og de mener at Husebø Den fjerne Østen: Alle produktene i nettbutikken er importert, her er en av mange buddhastatuer som finnes i butikken. er flink og entusiastisk. Denne helgen arrangeres også årets Alternaivmesse i Stavanger, der skal samboerparet delta og stille ut varene fra Kalimera.

19 torsdag 20. september 2012 Vi gratulerer KNM Harald Haarfagre med nytt administrasjonsbygg 19 Hovedentreprenør Foto: Jarle Vines Tlf Vi takker for oppdragene Leverandør av golvleggerarbeid Ventilasjon og SD-anlegg Sanitær- varme- og sprinkleranlegg Betongsaging, kjerneboring og riving Asbestsanering er utført av Brannsikring Elektro, brannsikkerhet samt deler av styringssystemer på varme og ventilasjon Alle stillaser er bygget med Blikkenslagerarbeider

20 20 torsdag 20. september 2012 SPORT Madla sliter BORTE Madla IL ligger fortsatt på en tiende plass på tabellen, de sliter ennå med å ta poeng på bortebane, og den siste måneden har de også tapt poeng på hjemmebane. Det var mot topplaget Viking 2, da stillingen ble 3-1 til Viking. Foreløpig har Madla klart å score ett mål på bortebane, mens hjemme har de plusset på med fem nye mål. I forrige uke spilte laget mot Flekkefjord som ligger tredje sist på tabellen og tok bare ett poeng, til tross for at det var på hjemmebane. I helgen tapte de også mot Staal Jørpeland på bortebane, men Madla var nære med å ta med seg poenget hjem. Madla IL har likevel et greit pusterom til bunnlaget Hinna, med syv poeng i forskjell. Selv om hun ble den mestvinnende nordmannen i Paralympic, er Sarah Louise Rung ydmyk over alle som har fulgt henne gjennom øvelsene. Trine Barka Højmark trine@habud.no To gull og to sølv. Norges mestvinnende utøver i Paralympic. Sarah Louise Rung hadde all grunn til å smile bredt da hun kom hjem fra OL i London. Det var en helt fantastisk opplevelse. Det er første gangen jeg har vært i et så stort anlegg og med publikummer på tribunen ble det trøkk. Det var stort, sier Rung til Hafrsfjord budstikke. Det er fire dager siden hun kom hjem fra London og hun er nå tilbake på skolebenken med studiene i byutvikling og urban design ved Universitetet i Stavanger (UiS). Betydningsfull dag 1. september 2008 skulle Rung inn til en enkel operasjon for å unngå fremtidig skjevhet i ryggen. Noe gikk skikkelig galt, og Rung ble lam fra livet og ned. På dette tidspunktet gikk Paralympic i Beijing av stabelen, og Rung så Madlabu Cecilie Drabsch svømme inn til gull på TV. En utøver Rung forøvrig trente sammen med etter ulykken. Jeg begynte å sette meg mål om OL for fire år siden, men da var det mer et drømmemål. Det er gøy når det nå faktisk har blitt virkelig, sier 22-åringen. På dagen fire år etter ulykken svømte Rung selv inn til gull på 200 meter fri. Akkurat den dagen tenkte jeg ikke så mye over det. Jeg hadde fullt fokus på treningen. Men det var en god dag å ta gullet på, sier hun. Helt spesielt Til sammen tok Rung gull på 200 meter fri og 50 meter butterfly, og sølv på 200 meter medley og 100 meter bryst. Hun svømte også 100 meter fri, hvor hun kom inn til en fjerde plass. Når du har drømt om OL så lenge, svarte det til forventingene? OL arrangeres jo bare hvert fjerde år, så det er spesielt. Nå var det første gang jeg var med, så jeg visste ikke hvordan det ville bli. Men alt var mye større, sier hun. Lang merittliste Rung svømmer til vanlig for Madla svømmeklubb og var også en aktiv svømmer før ulykken. Det hadde mye å si for at hun Jenta alle vil ha Varm velkomst: Det var mange som ønsket å gratulere Sarah Louise Rung da hun kom hjem fra London. Til høyre står varaordfører Bjørg Tysdal Moe og vaier har blitt så god som funksjonshemmet utøver. Det gikk ikke lengre enn to år før hun tok sitt første VM-gull i 50 meter butterfly. Året etter svømte hun også inn til flere gull i EM. Til sammen har hun hele fire VM-gull, tre EM-gull og 13 mesterskapsmedaljer totalt. I tillegg har hun satt utallige verdensrekorder. Hun var en klar storfavoritt til OL, men selv hadde hun ikke satt noen mål for hvor mange medaljer hun skulle ta. Jeg visste det kom til å bli tøff konkurranse og målet var å svømme godt. Det synes jeg at jeg gjorde også. Men jeg hadde ikke tenkt over akkurat hvor mange medaljer det skulle bli, sier Rung. Trening og trening Hun forteller at det eneste som ligger bak suksessen hennes er knallhard trening. Det er bare trening som gir resultater, så det er det som er hemmeligheten, sier Rung. Oppkjøringen foran OL startet om lag ett år i forkant. Da hadde hun mer enn 40 treningstimer hver eneste uke og har tilbrakt 17 uker i utlandet. Det finnes nemlig ikke et langbanebasseng i Rogaland og skal du bli en god langbanesvømmer må du trene i et stort nok basseng. Rung fikk også æren av å bære det norske flagget under avslutningsseremonien i OL, noe som er svært uvanlig for en paralympic-debutant. Populær jente Både før, under og etter OL har Rung blitt et populært intervjuobjekt både for små og store medier. Blant annet har NRK hengt på henne med et kamerateam for å lage en reportasje til Dagsrevyen i sist uke. Det er kjekt å få så mye oppmerksomhet og at folk har fulgt med på det jeg har gjort og er glad på mine vegne, sier hun. Da hun landet på Sola flyplass etter oppholdet i London ble hun møtt av både venner, familie, svømmekollegaer og pressen. Hun ble overrøst av klemmer, blomster og gratulasjoner. Det var veldig gøy at så mange av mine venner, familie og folk i svømmemiljøet tok i mot meg på den måten, sier Rung. Tid til skole Nå som hun er tilbake fra OL synes hun det er godt å få litt fri. Det har vært travel her