BARENTSHAVET MILJØ OG PETROLEUMSAKTIVITET

Transkript

1 2006 BARENTSHAVET MILJØ OG PETROLEUMSAKTIVITET

2 BARENTSwatch BarentsWatch 2006 er utgitt av Bioforsk Jord og miljø, Svanhovd med støtte fra Miljøverndepartementet, NOFO, Barentssekretariatet, Eni Norge og Statoil. Tidsskriftet er utgitt på norsk, engelsk og russisk. Ansvarlig Redaktør: Hans Geir Eiken Redaktører: Bjørn Frantzen og Ingvild Wartiainen Forsidefoto: Bjørn Frantzen Grafisk design: Tiina Monsen, Tvers Kommunikasjon Trykk: Birkeland trykkeri AS Redaksjonen avsluttet i april 2006 Oversettelse: Fra norsk til engelsk: Cbg Konsult AB, Sundbyberg, Sverige Fra norsk til russisk Storvik & CO, Svetlana Kurthi ISSN INNHOLD Nye muligheter og utfordringer i nord, Ingvild Wartiainen...5 Barentshavet, Ingvild Wartiainen Sjøfuglkoloniene i Barentshavet i felles database, Hallvard Strøm Korallrev og andre sårbare naturtyper på havbunnen i Barentshavet, Pål B. Mortensen Marin bioprospektering i nord, Espen Hansen Den nordlige koalisjon: De første erfaringene fra frivillige organisasjoners (NGOs) forsøk på forent arbeid i Barentsregionen, Sergey Zhavoronkin Forvaltningsplan Barentshavet, Ingvild Wartiainen Norge en politikk for nordområdene, Ole Anders Lindseth Millioner til norsk-russisk miljøforskning i Barentshavet Bjørn Kristoffersen Bevar naturrikdommen i et hav i endring, Dag Nagoda...20 Forlatte og senkede skip i Kolafjordområdet: en fare for navigering og økosystemet, Vladimir Bakharev..22 Petroleumstransporter fra den russiske delen av Barentsregionen, Bjørn Frantzen og Alexei Bambulyak Samarbeid Norge-Russland om oljevernberedskap, Ole Kristian Bjerkemo Norske operatørselskaper samarbeider om oljevern, Tom Gederø Verdens Naturfonds Ren kyst program, Mikhail Kalentchenko Vardø Trafikksentral, Terje Alling Olje og reingjetere i Nenets Autonome Region (NAO), Vladislav Pesko Spennende utvikling i nord, Alf E. Jakobsen En beredskap mot fantasien?, Harald Larsen og Bernt Aksel Jensen

3 Storkobbe (Erignathus barbathus) Bjørn Frantzen

4 4 Ismåke (Pagophila eburnea) Bjørn Franzen

5 NYE MULIGHETER og nye utfordringer i nord Det geopolitiske fokus er i dag i stadig sterkere grad rettet mot nordområdene, og særlig mot Barentshavet. Barentshavet er klassifisert som ett av verdens siste rene, rike hav. Gunstige strømforhold og grunt hav gjør havområdet til et av de mest produktive, både når det gjelder fisk, fugleliv og sjøpattedyr. Man vet i dag en del om økosystemet Barentshavet, men på viktige områder som biologisk mangfold, bunnfauna, samt økologiske interaksjoner og mekanismer vet man fortsatt for lite. Havet kan også skjule biologisk produserte forbindelser, som kan få enorm betydning for sykdomsbehandling i fremtiden. Søken etter slike forbindelser i kalde klima og marine miljøer er i dag bare i startgropen. Det er likevel ikke dette som har ført til den store internasjonale interessen for nordområdene og Arktis, sentrum for oppmerksomheten er utsiktene til et nytt olje og gasseventyr. Interessen for Arktis og nordområdene tiltok for fullt etter at det ble rapportert om at opp til 25 % av verdens olje og gassreserver kan være lokalisert til Arktis. Store deler av disse olje og gassreservene forventes å ligge på russisk territorium, noe som har ført til en offensiv satsning fra Norske og internasjonale oljeselskaper for å få være med på utbyggingen av nye olje og gassfelter på russisk side. Verden krever stadig mer energi, og behovet for stabile energileveranser er økende. Blant næringsliv og politikere er viljen til utvikling av petroleumsindustrien stor, mens naturvernorganisasjoner og forskningsmiljøer maner til moderasjon og forsiktighet. Oljevernet er i dag ikke godt nok, og mye gjenstår før man har et tilstrekkelig oljevern på begge sider av grensen. Samarbeidet mellom Norge og Russland om oljevernberedskap har pågått siden 1989, og det har vært stadige fremskritt. Spørsmålet er bare om fremskrittene på samarbeidet om oljevern og felles miljøforståelse går raskt nok. Som ett ledd i nordområdesatsningen la den norske regjering i mars 2006 fram stortingsmeldingen og forvaltningsplanen for den norske delen av Barentshavet og deler av norskehavet. Denne forvaltningsplanen er kunnskapsbasert, og søker å muliggjøre en balanse mellom næringsinteresser og miljøhensyn slik at økosystemet Barentshavet blir ivaretatt. Det vil i mange tilfeller bli en stor utfordring å kombinere miljøinteresser med behovet for næringsutvikling. For små lokalsamfunn med begrensede næringsmuligheter er det gjerne stor mangel på arbeidsplasser. Her kan diskusjonen fort bli dreid til å gjelde et være eller ikke være for et helt samfunn. Man vet en del i dag om hvilke skader industri kan gjøre på helse, natur og primærnæring. Det er viktig å bygge på disse erfaringene når ny industri bygges ut, og sette krav til utbyggerne om at miljøhensyn blir godt nok ivaretatt. I denne utgaven av Barentswatch har vi ønsket å vise en del av det som skjer i Barentshavet, annet enn fiskeri. Fokus har i stor grad vært rettet mot utsiktene til økede petroleumsaktiviteter i området, og vi har invitert både forskere, sentrale myndigheter, lokale politikere, naturvernorganisasjoner og næringsliv til å bidra. Artiklene i dette tidsskriftet vil vise en del av det store, komplekse bildet. Vi håper at Barentswatch kan spre kunnskap og forståelse for miljø og næringsaktivitet i Barentshavet, og nå en bred gruppe lesere i Barentsregionen. God lesning! 5

6 Isbjørn (Ursus maritimus) på Svalbard. Bjørn Frantzen, Bioforsk Svanhovd Barentshavet er en av verdens mest produktive marine økosystemer, med store høstbare ressurser og noen av verdens tetteste konsentrasjoner av sjøfugl. Økosystemet er sårbart fordi det biologiske mangfoldet er lavere enn i hav lenger sør, og næringskjedene er korte. Havstrømmer og næring Selv om Barentshavet kun utgjør 4 promille av verdens hav, er det et havområde med stor biologisk produksjon og betydelige høstbare marine ressurser. Havområdene rundt Nord Norge gir grunnlag for ett av de mest innbringende fiskeriene i verden. Den store biologiske produksjonen er i vesentlig grad et resultat av en heldig kombinasjon av gunstige strømforhold og grunt hav; Barentshavet har en gjennomsnittsdybde på 230 meter. Varmt næringsrikt vann strømmer nordover fra Atlanterhavet og gir isfritt hav i store deler av området. Når det varme atlanterhavsvannet møter kaldt, næringsfattig vann fra Polhavet, skjer det om vinteren en fullstendig omrøring av vannmassene (ned til m), der næringssalter fra dypere hav føres opp til overflatelagene. I polarfronten, der det kalde og varme vannet møtes, og langs iskanten, er det størst næringstilgang og derfor spesielt høy produktivitet. Næring som akkumuleres igjennom vinteren på grunn av omrøringen gir grunnlag for våroppblomstring av alger og fytoplankton. Fisk De kommersielt viktigste artene i Barentshavet; lodde (Mallotus villosus), torsk (Gadus morhua) og sild (Clupea harengus), er BARENTSHAVET Av Ingvild Wartiainen Bioforsk Svanhovd også i stor grad nøkkelorgansimer i økosystemet. Torsken er en rovfisk og kannibal, der lodde er ett av de viktigste byttedyrene. Lodda lever hele sin livssyklus i Barentshavet og fungerer som et mellomledd mellom dyreplankton og en rekke predatorer i tillegg til torsken. Den beiter i stor grad nord i havet, mens gyting og predasjon skjer i sør, og er derfor med på å flytte produksjon fra nord til sør. Silda konkurrerer med lodda om plankton sør i Barentshavet. I perioder med økt innstrømning av varmt atlanterhavsvann, favoriseres sildebestanden, mens det i kaldere perioder er lodda som favoriseres. Torsk, lodde og sild gyter langs norskekysten. Polartorsk (Boreogadus saida), en annen viktig planktoneter, er en ekte kaldtvannsart som gyter, vokser opp og beiter i vann ned mot, og under 0 C. Den gyter hovedsaklig i den sørøstre delen av Barentshavet, men også på østsiden av 6

7 Svalbard. Polartorsken, silda og lodda er lavest i næringsnettet, og er viktig føde for sjøfugl, sjøpattedyr og større fisk. Fisken er bl.a. mat for ca 1,3 mill. sel og 20 millioner sjøfugl i Barentshavet. Sjøfugl Sjøfuglkoloniene i Barentshavet er blant de største i verden pga den høye produksjonen av plankton og fisk. Om sommeren utnytter fuglene produksjonen i havet ved å produsere egg og unger, og er samtidig med på å føre viktig næring fra hav til land. Noen av de hekkende fuglene trekker ut av Barentshavet om vinteren, mens andre arter kommer til for overvintring. Det er registrert 40 arter av sjøfugl i Barentshavområdet, men bare et fåtall av disse er viktige i den forstand at de finnes i stort antall og står for det største matkonsumet. Polarlomvi (Uria lomvia), lomvi (Uria aalge), lunde (Fratercula arctica), og teist (Cepphus grylle) er eksempler på viktige arter. I norsk sone av Barentshavet er bestanden av alle de nevnte artene, utenom Polarlomvien, på tilbakegang, og er oppført i den nasjonale rødlista over truede arter. I dag er lomvibestanden i enkelte områder 95 % mindre enn den var på midten av 1960 tallet, mens lundebestanden på Røstøyene bare er 27 % av 1979-nivå. Mye tyder også på at den norske bestanden av teist har gått sterk tilbake i nyere tid. Årsakene til tilbakegangen er usikker, men mangel på lodde og sild samt garndød og predasjon er viktige faktorer. Barentshavet er også overvintringsplass for sjeldne høyarktiske sjøfugl som praktærfugl (Somateria spectabilis) og stellerand (Polysticta stelleri). En betydelig del av bestanden av praktærfugl og stellerand overvintrer langs norskekysten, og da særlig i de to nordligste fylkene. Begge arene er definert som norske ansvarsarter i den nasjonale rødlista. Sjøpattedyr Sel, hval og isbjørn (Ursus maritimus) er de tre store pattedyrgruppene som lever i Barentshavområdet, og utgjør sammen med sjøfuglene, det øverste leddet i næringskjeden. Unntakene her er noen av bardehvalene som i stor grad lever av dyreplankton og alkekonge (Alle alle) som hovedsakelig lever av hoppekreps. Vågehval (Balaenoptera acutorostrata) er blant de vanligst forekommende bardehvalene i Barentshavet, mens grønnlandshval (Balaena mysticetus) og blåhval (Balaenoptera musculus) er de mest sjeldne. Tannhvalene spiser hovedsakelig fisk og blekksprut. Eksempler på tannhval som regelmessig forekommer i Barentshavet er spekkhogger (Orcinus orca), hvithval (Delphinapterus leucas) og nise (Phocoena phocoena). Hvalene er helt bundet til vann, der de også føder og ammer ungene sine. Selen derimot går opp på land eller på isen for å varme seg i solen og føde og amme ungene sine. De mest vanlige selarter i Barentshavet er ringsel (Phoca hispida), grønlandssel (Phoca groenlandica) og storkobbe (Erignathus barbatus). Bestanden av hvalross (Odobenus rosmarus) ved Svalbard ble fredet i Den var da nesten utryddet på grunn av jakt. Hvalrossen finnes i forholdsvis grunne havområder der den først og fremst lever av muslinger og snegler. Om vinteren og våren strekker sjøisen seg langt inn i Barentshavet, og langs driviskanten der det er mest sel, finner isbjørnen sin mat. Isbjørnen oppholder seg helst i isfylte farvann, gjerne langt fra land, og er derfor nærmest som et sjøpattedyr å regne. Storkobbe (Erignathus barbatus) en av de vanligste selartene i Barentshavet. Bjørn Frantzen, Bioforsk Svanhovd Teist (Cepphus grylle) Bjørn Frantzen, Bioforsk Svanhovd RØDLISTE En rødliste er en liste over plante- og dyrearter som er truet av utryddelse, utsatt for betydelig reduksjon, eller er naturlig sjelden og av den grunn sårbar for menneskelig aktivitet. Artene blir vurdert inn i ulike trusselkategorier: E=direkte truet, V=sårbar, R=sjelden, DC=hensynskrevende, DM=bør overvåkes, A=ansvarart. I Norge er den nasjonale rødlista med på å sette fokus på truede arter på nasjonalt-, regionalt- og lokalt myndighetsnivå samt blant ideelle organisasjoner. Den offisielle norske rødlista utgis av Direktoratet for naturforvaltning (DN). 7

8 Blodprøve tas av polarlomvi (Uria lomvia) i Sakhanina Bay, Novaja Semlja. Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt Sjøfuglkoloniene i Barentshavet i FELLES DATABASE Av Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt E-post: hallvard.strom@npolar.no Alle kjente sjøfuglkolonier i Barentshavet og Kvitsjøen er nå samlet i en felles norsk-russisk database. Sju russiske institusjoner har sammen med Norsk Polarinstitutt utviklet databasen som inneholder alle kjente sjøfuglkolonier i Barentshavregionen. Med økt industriell aktivitet i Barentshavet kan databasen bli et viktig verktøy for forskning og forvaltning i begge land. 8 Databasen er et resultat av mer enn 15 års samarbeid mellom norske og russiske fagmiljøer. Arbeidet med databasen startet i 1993, som en del av det norsk-russiske miljøsamarbeidet, der Norsk Polarinstitutt i Tromsø fikk hovedansvaret for å utvikle databasen, i samarbeid med sju russiske institusjoner (se tekstboks). En internettversjon av databasen er utviklet for å lette tilgangen for russiske og norske forvaltningsmiljøer. Et sjøfuglrikt hav Barentshavet er et av verdens mest produktive havområder og det er få andre havområder som kan fremvise en tilsvarende rikdom når det gjelder hekkende sjøfugl. Minst 20 millioner sjøfugl har tilhold i Barentshavet sommerstid. Disse fordeler seg på 40 ulike arter og 1600 hekkekolonier. En rekke av sjøfuglbestandene er felles norsk-russiske bestander. Økende olje- og gassvirksomhet, fiskerier, miljøgifter og klimaendringer utgjør de viktigste truslene mot sjøfuglene i Barentshavet i fremtiden kolonier Databasen inneholder data fra sjøfuglkolonier på Svalbard, Frans Josef Land, Novaja Semlja, Nenets Autonome Okrug, Kvitsjøen og Murmankysten. Totalt er det registrert 1547 kolonier i databasen som omfatter 25 kolonihekkende sjøfuglarter. Mer enn fem millioner hekkende fugler er registrert i koloniene. De mest tallrike

9 artene er polarlomvi (Uria lomvia) med mer enn 1,7 millioner hekkende par og krykkje (Rissa tridactyla) med mer enn hekkende individer. Kvaliteten på dataene varierer imidlertid noe fra art til art. For eksempel er bestanden av alkekonge (Alle alle) trolig større enn det som avspeiles i databasen. Dette skyldes at arten er vanskelig å kartlegge og at mange av koloniene ligger i områder som sjelden besøkes. Telling av sjøfugl i Sakhanina Bay, Novaja Semlja. Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt Kartet viser sjøfuglkolonier, med estimert antall par, inkludert i sjøfugldatabasen. Fuglene som er avbildet er: Lunde (Fratercula arctica) på norges fastland, lomvi (Uria aalge) på Bjørnøya, alkekonge (Alle alle) på Svalbard, ismåke (Pagophila eburnea) på Franz Josef Land, polarlomvi (Uria lomvia) på Novaja Semlja og praktærfugl (Somateria spectabilis). Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt Viktig redskap for forvaltning og forskning En sjøfuglkolonidatabase er et viktig redskap for forskning og forvaltning. Elektroniske data er generelt lett tilgjengelige, og man vil for eksempel ved et oljeutslipp i løpet av kort tid kunne identifisere potensielle områder med høye konsentrasjoner av sårbare arter av hekkende sjøfugl. Sjøfuglkolonidatabasen kan være nyttig også i en rekke andre sammenhenger. Forvaltningsmyndigheter og forskere kan blant annet bruke dataene til å sammenligne områder med hensyn på biologisk mangfold og tetthet av fugl, til å identifisere viktige områder for sjeldne og sårbare arter, til å estimere totalbestander av enkeltarter eller til å analysere populasjonstrender og historiske data. For å gjøre sjøfuglkolonidatabasen tilgjengelig for norsk og russisk forvaltning er det nylig utviklet en forenklet og passordbelagt internettversjon av databasen. Internettversjonen er kartbasert og søkbar. Den vil være et viktig verktøy i alle sammenhenger hvor oppdatert kunnskap om sjøfuglforekomstene er ønskelig. En prøveversjon er nå ute til testing i norske og russiske miljøer. Det norsk-russiske sjøfuglsamarbeidet Det norsk-russiske sjøfuglsamarbeidet ble opprinnelig etablert i 1989 som en egen ekspertgruppe under den norsk-russiske miljøvernkommisjonen. I 1997 ble gruppen formelt oppløst og underlagt Biodiversitetsgruppen. I dag vedlikeholdes samarbeidet som et nettverk av forskere og forvaltningsmyndigheter i begge land. Fokus for prosjektene de siste årene har vært: Felles databaser (f.eks. sjøfuglkolonidatabasen og en litteraturdatabase) Kartlegging av utbredelse og forekomst av sjøfugl i det østlige Barentshav. Kunnskapen om sjøfugl i den russiske delen av Barentshavet er mangelfull, fragmentarisk og gammel. Ulike prosjekter har søkt å fylle de viktigste kunnskapshullene. Sårbarhetsanalyse av olje/sjøfugl for det sørøstlige Barentshav (russisk sektor). Harmonisering av eksisterende overvåking på norsk og russisk side. Samarbeidende institusjoner: Murmansk Marine Biological Institute (MMBI) Juri V. Krasnov Arctic and Antarctic Research Institute (AARI), St. Petersburg Maria V. Gavrilo Institute of Geography, Russian Academy of Science, Moskva Grigori M. Tertitski Kandalaksha State Nature Reserve (KSNR) Alexander S. Koryakin Solovetski State Nature Reserve (SSNR) Alexander E. Cherenkov All-Russian Institute of Nature Research and Reserves (VNII Priroda), Moskva Vladimir Yu. Semashko Norsk Polarinstitutt, Tromsø Hallvard Strøm 9

10 KORALLREV OG ANDRE SÅRBARE NATURTYPER på havbunnen i Barentshavet Pål B. Mortensen, Havforskningsinstituttet E-post: paal.buhl.mortensen@imr.no Dypvannskorallrev, korallskog og svamp representerer en viktig naturressurs, med et stort biologisk mangfold og høy fisketetthet. Miljømessige forhold ligger til rette for forekomst av korallrev lenger nord enn det som er dokumentert i dag. Fiskeriaktiviteten i Barentshavet er stor, og fiske med bunnredskap har vist seg å kunne skade disse unike og sårbare naturtypene. På grunn av den langsomme veksten av koraller vil omfattende skader ta svært lang tid for naturen å reparere. Mange bunndyr-arter skaper habitat (levested) for andre 10 organismer, og er viktige for visse livstadier av organismer som ellers lever fritt i vannet. Likevel har det fram til nå vært liten innsats på å forstå bunnhabitatenes betydning for økosystemet. Bunndyrenes miljø i Barentshavet Det salte og relativt varme (4 6 C) Atlanterhavsvannet er hovedvarmekilden til Barentshavet. Bunnfaunaen i Barentshavet er artsrik og varierer i artsammensetningen paralellt med temperaturen nær bunnen. Ved Polarfronten lever bunndyrene i et meget skiftende miljø og må være tilpasset både arktisk-boreale og arktiske forhold. Utbredelsen av bunndyr i disse Svamp i trålfangst (bunnfisktrål) fra Tromsøflaket. Den runde potetsvampen (Geodia) var den vanligste i fangsten. Havforskningsinstituttet havområdene er lite undersøkt, sett i forhold til havområdets store betydning som fiskeriområde. Påvirkning av Atlanterhavsstrømmen legger i enkelte områder forholdene til rette for mange av de samme artene som finnes langs den nordlige delen av Norskekysten. Havbunnen representerer mange naturtyper og har generelt et stort artsmangfold sammenliknet med de frie vannmassene. Russisk forskning har avdekket rundt 2700 arter bunndyr i Barentshavet. Dette utgjør ca 80 % av den totale faunaen i området. Mange arter i nordområdene vokser lang-

11 somt, lever lenge, har en lav reproduksjonsrate og er nøkkelledd i energioverføringen. Lokalkjennskap hos fiskere tyder på at svamp og korall enkelte steder dominerer havbunnen. Koraller Flere av de store korallartene er egnede levesteder for et rikt utvalg av andre arter. Lophelia pertusa er den eneste arten som danner korallrev i Nordøst-Atlanteren, mens hornkoraller (f. eks. Paragorgia arborea, Paramuricea placomus og Primnoa resedaeformis) kan danne såkalte korallskoger, med kolonier er opp til tre meter høye. Langs norskekysten beskrives stadig nye korallrev. Her forekommer korallrev hovedsakelig på dyp mellom 200 og 600 m. Disse kan enkelte steder bli opptil ca. 35 m høye og rundt én kilometer lange. Områder hvor revene står tett kaller vi for revkomplekser. Eksempler på slike revkomplekser er Sularevet (14 km langt) og Røstrevet (35 km langt). Røstrevet er opptil 2,8 km bredt, og ble dokumentert av Havforskningsinstituttet i 2002 vest for Røst, helt syd i området som dekkes av forvaltningsplanen for Barentshavet. Det er det største Lophelia-revkomplekset som noensinne er registrert. Korallrev er dokumentert i Barentshavet nord til Tromsøflaket og Lopphavet, men ifølge fiskere forekommer slike rev både lenger nord og øst for dette. Allerede på slutten av 1930-tallet fikk marinbiologen Carl Dons opplysninger fra fiskere om forekomst av Lophelia utenfor Ingøy, Mehamn, Berlevåg og Hamningberg i Finnmark, med den nordligste lokaliteten vest av Hjelmsøybanken (71 21 N). Ingen av disse lokalitetene har senere blitt undersøkt. På et kartleggingstokt med forskningsfartøyet G. O. Sars sommeren 2005 oppdaget Havforskningsinstituttet et korallrev i Sotbakken, like syd for Tromsøflaket (70 45 N). Revet ble funnet på rundt 250 m dyp, var relativt stort og hadde ingen tydelige tegn på fiskeriskader. Dette er så langt det nordligste korallrevet som er dokumentert. Svamp Det finnes rundt 109 arter av svamp langs norskekysten i Barentshavet, men det eksisterer ingen oversikt over utbredelsen av svampsamfunnene. Det er kun et titalls av disse artene som forekommer i så tette bestander at de kan karakteriseres som svamphabitater ; den vanligste i våre farvann er Geodia, eller potetsvamp. Generelt vokser svampene i strømrike områder på bunntyper som sand og grus med innslag av større steiner. Havforskningsinstituttets bunntrålundersøkelser har registrert mengden store svamper i fangstene siden Resultatene av dette viser at det er spesielt mye svamp på Tromsøflaket. Det er gjort mange observasjoner på hvordan fisk er knyttet til svamper. Det er vanlig å se uer i områder med mye svamp. Uerne ligger gjerne oppi de traktformede svampene eller de ligger på bunnen rett ved siden av svampene. Det er også vist at svampsamfunnene har en rik assosiert fauna av mindre krepsdyr og andre virvelløse dyr. Det er derfor grunn til å anta at svampene har en viktig økologisk betydning både for fisk og andre dyr. Lik koraller, er svampene sårbar for bunntråling. Havforskningsinstituttet har, med fjernstyrt miniubåt dokumentert, at rester av svamp blir liggende igjen i trålspor på havbunnen. I tillegg til den direkte ødeleggende effekten (knusing) ved bunntråling, kan oppvirvling av partikler fra bunnen ha en skadelig effekt på svampene. Partiklene vil kunne tette porene i svampen slik at de ikke lenger kan filtrere matpartikler fra vannet. Ingen vet hvor mye disse dyrene tåler av slik påvirkning, og det er også store kunnskapshull om vekst, reproduksjon og regenereringsevne. Stort behov for videre kartlegging For å imøtekomme spørsmål som stilles i forbindelse med forvaltning av ressurser i Barentshavet bør naturtypene på havbunen kartlegges. En slik kartlegging kan sees i sammenheng med behovet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Et viktig skritt på denne veien er prosjektet MAREANO ( MA- REANO er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø. Kartleggingen vil bli gjennomført med detaljert dybdekartlegging, video-inspeksjoner, og bunnprøvetaking. Registrering av bunndyr og habitater har blitt inkludert som en fast del av Havforskningsinstituttets økosystemtokt. Økosystemtoktene har som mål å undersøke flere sider av det fysiske og biologiske miljøet for å få en bedre forståelse av hvordan ulike faktorer påvirker hverandre. Denne forskningsinnsatsen vil gi mer innformasjon bl.a. om hvilke områder som er viktige matfat for fisk. Kartleggingen av Barentshavet er påkrevd for å kunne velge områder for overvåkning. Det er spesielt viktig å kunne spore negative effekter så raskt som mulig for å kunne regulere menneskelige aktiviteter i dette sårbare havområdet. En gravid uer (Sebastus marinus) hviler seg mellom korallene (Lophelia og Paragorgia). Havforskningsinstituttet Skadde svamper på Tromsøflaket, dokumentert med den fjernstyrte miniubåten (ROVen) Aglantha. Svampene ligger på en linje nede i et trålspor. Havforskningsinstituttet 11

12 Av Espen Hansen, MARBIO, Tromsø E-post: MARIN BIOPROSPEKTERING i nord Høsten 2005 åpnet to nye laboratorier, Marbank og Marbio, ved Universitetet i Tromsø. Disse to laboratoriene utgjør kjernen i en omfattende satsing fra Universitetet i Tromsø på å finne nye legemidler fra Arktiske marine organismer. Naturlige bioaktive forbindelser og bioprospektering Kjemiske forbindelser som stammer fra dyr, planter og mikroorganismer har vært brukt til å behandle sykdom og plager blant mennesker gjennom flere tusen år. Fra begynnelsen av 1800-tallet og fremover har en rekke bioaktive forbindelser blitt isolert fra naturen, og per i dag har omlag 60% av legemidlene på markedet sitt opphav i molekyler isolert fra terrestriske bakterier, sopp, planter og dyr. Bioprospektering, det vil si leting etter bioaktive forbindelser fra naturlige kilder, foregår i fem trinn. Prosessen begynner med innsamling av materiale (1), deretter blir så mange forbindelser som mulig ekstrahert (2) fra organismene, før ekstraktene renses og fraksjoneres (3) slik at de forskjellige forbindelsene i ekstraktet kan identifiseres (4). Til slutt blir forbindelsene testet for biologisk aktivitet (5). 12 Marin bioprospektering Marin bioprospektering er en ung disiplin sammenlignet med sin terrestriske motpart. Med tanke på at 70% av jordas overflate er dekket av hav, og at noen av havområdene har en biodiversitet på høyde med den vi finner i de mest produktive regnskogene, er det hevet over enhver tvil at også det marine miljø har et stort potensiale som kilde til nye bioaktive forbindelser. På slutten av 1970-tallet ble de første marine bioprospekteringsprogrammene startet, men de undersøkelsene som er i gang fokuserer nesten utelukkende på organismer fra tropiske farvann. Organismer i våre nordlige farvann er tilpasset et liv ved lave temperaturer med store variasjoner i lys- og næringstilgang, og disse tilpasningene består blant annet i at de biokjemiske forbindelsene de produserer skiller seg fra organismer som en finner i varmere, sydligere farvann. Marbank og Marbio Med bakgrunn i mangelen på kunnskap om bioaktive forbindelser i marine planter, dyr og mikroorganismer fra nordlige farvann, ble laboratoriene Marbank og Marbio åpnet ved Universitetet i Tromsø høsten Marbank er en nasjonal marin biobank som samler inn, katalogiserer og langtidslagrer marint biologisk materiale fra områdene langs Norskekysten, i Barentshavet og rundt Svalbard. Innsamlingen foregår i samarbeid med bl.a. Norges fiskerihøgskole, Universitetsstudiene på Svalbard Drøbakkråkeboller (Strongylocentrotus droebachiensis) avbildet utenfor Nordkapp i Finnmark. Stein Johansen (UNIS), Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet. Marbank er også ansvarlig for å lage ekstrakter av det materialet som er samlet inn, slik at forskningsgrupper og kommersielle aktører kan bruke disse ekstraktene til blant annet screening for bioaktive forbindelser. Marbio er et høykapasitets analytisk laboratorium for opprensing og fraksjonering, identifisering og screening av bioaktive forbindelser, og arbeider i hovedsak med ekstrakter som er opparbeidet av Marbank. Ekstraktene renses og fraksjoneres blant annet ved hjelp av høyeffektiv væskekromatografi (HPLC). De rensede ekstraktene screenes for biologiske aktiviteter i en rekke forskjellige tester. Marbio fokuserer på forbindelser som kan bekjempe bakterier, virus, kreft og betennelser. Både opprensing, fraksjonering og screening utføres av roboter, dette gjør at relativt få personer kan analysere mange prøver i løpet av kort tid. Marbank, Marbio og Universitetet i Tromsø har med sin naturlige nærhet til interessante kuldetilpassede marine organismer, sitt brede fagmiljø og sin omfattende infrastruktur de beste forutsetninger for å kunne bli ledende innen et forskningsfelt som er viktig også i et internasjonalt perspektiv.

13 DEN NORDLIGE KOALISJON: De første erfaringene fra frivillige organisasjoners (NGOs) forsøk på forent arbeid i Barentsregionen. Av: Sergey Zhavoronkin e-post: russbell@polarcom.ru Den nordlige koalisjon er en allianse av frivillige miljøorganisasjoner. Den er etablert for å koordinere aktiviteter knyttet til miljø og samfunnsproblemer i forbindelse med olje og gass industriens utvikling i Nordvest Russland. Bakgrunn Tempoet i olje og gassindustriutviklingen i Barentsregionen vil snart øke. Utvikling av offshore olje og gassfelt vil medvirke til denne prosessen. Industriutviklingen vil gi økt risiko for skade på den sårbare arktiske naturen og påvirke dens innbyggere. Det føderale myndigheter og regionene nær sokkelen må være forberedt på denne utviklingen. En av de viktige faktorene i forberedelsen er erfaringsutveksling, knyttet opp til olje og gassindustriens bidrag til bærekraftig utvikling av territoriene. Erfaringer fra hele verden viser at aktiviteter knyttet til olje og gasskondensat produksjon og transport har ført til ulike miljøproblemer. Degradering av naturkapitalen lager problemer for sosioøkonomisk vekst og følges av tap i investeringsattraksjon i regionen. Som følge av dette mener miljøorganisasjonene det er nødvendig å forene innsatsen i samfunnet for å komme i en konstruktiv dialog med kommuner, myndigheter, miljøorganisasjoner og firmaer som er interessert i et langtidsperspektiv i sin virksomhet. Elena Kluchnikova representerer GAIA i Den Nordlige Koalisjon, og presenterer her koalisjonens arbeid på konferansen; The oil and Gas Industry and Sustainable Development of the Barents Region i Murmansk i november Bjørn Frantzen, Bioforsk Svanhovd NGO samarbeid Den nordlige koalisjon ble etablert i 2003, etter det internasjonale seminaret Oil and gas production and transportation in the North-west Russia: problems and possibilities for sustainable development. Koalisjonen koordinerer aktiviteter som berører miljø og samfunnsmessige problemer i forhold til olje og gassindustriutviklingen i Nordvest Russland. Målet med vårt arbeid er å samle flest mulig i samfunnet for å initiere en konstruktiv dialog mellom kommuner, sentrale myndigheter, NGOer og firma for en bærekraftig utvikling av de nordlige områdene. Bellona-Murmansk, Gaya (Kola Environmental Coordination Center), Biodiversity Conservation Center, og WWF- Russlands Barentshavkontor er medlemmer av Den nordlige koalisjon. I 2004 ble Natur og ungdom også medlem. Den nordlige koalisjon har bestemt at stillingen sekretær-koordinator for Den nordlige koalisjon blir valgt blant en av medlemsorganisasjonene for ett år av gangen. Hovedmålsetningen til Den nordlige koalisjon er å minimere risikoen og skadevirkningene av leting og utvikling av petroleumsfelter og petroleumstransport på vernet natur og sårbare territorier, for å skape en bærekraftig utvikling for den barents-euro-arktiske regionen. Den nordlige koalisjon er rettledet av flere prinsipper for samarbeid: -Kontruktiv dialog og samarbeid med myndigheter, naturvernmyndigheter, lokalbefolkning, olje og gassfirma. -All mulig støtte til Samlede krav fra Russiske NGOer til olje og gass selskaper aktive i Russland, på russisk kontinentalsokkel eller russisk økonomisk sone. -Den nordlige koalisjon er ikke absolutt negative til leting, produksjon og transport av olje og gass, dersom disse aktivitetene ikke strider mot koalisjonens mål. -Den nordlige koalisjon støtter bærekraftig, økologisk og økonomisk trygg vekst i regionen. -Den nordlige koalisjon støtter ikke ideen om å løse sosiale og miljøproblemer i den barents-euro-arktiske regionen på bekostning av andre regioner eller land. For å implementere disse oppgavene har Den nordlige koalisjon arrangert to konferanser. Den første konferansen; Oil and gas transportation through the White Sea ports. Problems and possibilities for sustainable development of municipalities, ble avholdt i Hovedmålet med konferansen var å utarbeide et interregionalt program for miljøsikkerhet og bærekraftig utvikling i Kvitsjøen. I 2005 ble den andre internasjonale konferansen, Oil and gas industry and sustainable development avholdt. Målet med denne konferansen var å studere erfaringene fra andre regioner og land (Sakhalin, Alaska, Nord Norge) og utarbeide anbefalinger for folks deltakelse i utviklingen av Barentsregionen. Denne konferansen ble organisert sammen med Bioforsk Svanhovd, og fikk økonomisk støtte av Barentssekretariatet. Den neste oppgaven for Den nordlige koalisjon er å starte arbeidet med kommunene, først og fremst med kommuner der olje og gassinstallasjoner finnes. Den nordlige koalisjonen planlegger å ekspandere i Nordvest Russland og finne NGO medlemmer i Arkangelsk, Nenets, Karelia og Komi. 13

14 Av Ingvild Wartiainen, Bioforsk Svanhovd Hvalross (Odobenus rosmarus). Bjørn Frantzen, Bioforsk Svanhovd FORVALTNINGSPLAN Barentshavet 31. mars 2006 la den norske regjering fram en helhetlig forvaltingsplan for den norske delen av Barentshavet og deler av Norskehavet. Lignende forvaltningsplaner for store havområder finnes det få eksempler på i internasjonal sammenheng. Forvaltningsplanen for den norske del av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (se kart på motstående side) er økosystembasert, og kunnskapsbasert. Planen beskrives i stortingsmelding nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltningsplan av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan). Hovedformålet med planen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av langsiktig verdiskapning. Barentshavets miljøtilstand er avhengig av høye miljøstandarder i hele havområdet, ikke bare på norsk side. Regjeringen har derfor signalisert at de ønsker å styrke samarbeidet med Russland og arbeide for at Barentshavet får en helhetlig forvaltningsplan. Forvaltningsplanen for Barentshavet vil også kunne danne grunnlag for å lage forvaltningsplaner for de andre norske havområdene. Forvaltingsplanen legger opp til at det skal være en aktiv kunnskapsinnhenting og systematisk overvåkning av bl.a. geologi, bunnforhold og sjøfugl. Forvaltingsplanen har definert områder som åpnes for oljeaktiviteter (utenfor Finnmark)og områder som ikke åpnes for oljeaktiviteter, heriblant kystnære områder, iskanten og polarfronten. Forvaltingsplanen skal revideres og oppdateres fortløpende, første gang i Arbeidet med forvaltningsplanen ble initiert i St.meld.nr.12 ( ), Rent og rikt hav. I 2002 ble det satt ned ei styringsgruppe under ledelse av Miljøverndepartementet med representanter fra Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet. Styringsgruppa fikk utarbeidet statusvurderinger for miljø og samfunn, og utredet konsekvensene av aktivitetene 14

15 innenfor sektorene petroleumsvirksomhet, skipstrafikk, fiskeri, og ytre påvirkninger. Sektorutredningene ble ferdigstilt i , og høsten 2004 vedtok styringsgruppa å opprette ei faggruppe som skulle utarbeide det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen. Faggruppa besto av representanter fra Oljedirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Statens strålevern, Havforskningsinstituttet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Statens forurensingstilsyn. Eksperter på ulike områder ble i tillegg innkalt etter behov. I april 2005 leverte faggruppa sin rapport Konsekvenser av samlet påvirkning på Lofoten-Barentshavet med dagens aktiviteter og i Hele forvaltningsplanen kan leses på: regpubl/stmeld/ / dok-bn.html Kartet viser havområdene som er inkludert i forvaltningsplanen for Barentshavet (rød stiplet linje). Norsk Polarinstitutt INTERNASJONALE NATURVERNAVTALER: Bernkonvensjonen (trådte i kraft i 1979): Avtaler om jakt og fangst. Viktig grunnlag for innføring av speilvendingsprinsippet; alle virveldyr, unntatt fisk, er fredet med mindre det er fastsatt jakttid på dem. Bonnkonvensjonen (trådte i kraft i 1979): Global avtale om beskyttelse av trekkende arter av ville dyr. Washingtonkonvensjonen (trådte i kraft i 1975): Den globale konvensjonen om internasjonal handel og transport med truede arter og deres produkter. Konvensjonen har som målsetting å regulere handel slik at ikke ukontrollert etterstrebelse fører til utryddelse eller desimering av ville bestander. 15

16 NORGE en politikk for nordområdene Av Ole Anders Lindseth, ekspedisjonssjef, Olje og energidepartementet Nye prognoser viser at det globale behovet for energi kan øke med så mye som 60 % over de neste 25 år. Det meste av denne økningen vil bli dekket av fossilt brensel. Utfordringen kan bare møtes dersom energiverden med sine myndighetspersoner, produsenter og konsumenter gjør sitt beste for å dra i samme retning. De samlede utfordringene vi står overfor og må håndtere er mange. For meg er to viktige elementer: Sikker energiforsyning Trygge, bærekraftige og miljøvennlige olje og gass aktiviteter Energisikkerhet er høyt prioritert på agendaen for G8 møtet i juli 2006, under det russiske presidentskapet. Fokus på dette tema vil øke den globale forståelsen for at sikre leveranser av energi er en forutsetning for langsiktig vekst i verdensøkonomien. Vi er overbevist om at det er nødvendig å øke produsent/konsument dialogen og bindeleddet mellom sikker leveranse og sikker etterspørsel. En økt global interesse for Barentshavet ble utløst når estimater viste at nesten en fjerdedel av verdens uoppdagede petroleumsressurser kunne være lokalisert til Arktis. Store petroleumsreserver kombinert med økt globalt energibehov, og økt 16 behov for sikker energiforsyning har bidratt til å plassere nordområdene på den geopolitiske agenda. Ved å erkjenne at nordområdene har blitt et energipolitisk kraftsenter i et globalt perspektiv, har den nye norske regjering gjort nordområdene til sitt hovedfokus. Det nye arktiske fokuset har fått oss til å gjøre nye overveiinger med hensyn på vår politikk og syn på fiskeri, miljøvern, klimatiske spørsmål, samt olje og gass aktiviteter. Den bilaterale relasjonen til Russland må understrekes i denne sammenhengen. Vi har mange felles og delte interesser i nord. Begge er vi store produsenter og eksportører av olje og gass, og vi har ett delt ansvar for en god forvaltning av ressursene i Barentshavet. Norge og Russland har en felles interesse i å oppnå dette målet, og derfor er Norges relasjon til Russland et viktig element i Norges politikk for Barentsregionen. Utfordringene i nordområdene kan bare løses på best mulig måte dersom våre to land samarbeider tett. Som strategiske partnere i petroleumssektoren i nord, bør vi jobbe sammen mot å oppnå det høyest mulige nivå av sikkerhet, og de strengeste miljøkrav for petroleumsaktivitetene. Dette er viktig for å oppnå opinionens aksept for å operere i nord, noe som er helt påkrevd for alle aktiviteter i Arktis. Russland nærmer seg en ny æra i sin olje- og gasshistorie med en betydelig offshore produksjon. Norsk oljeindustri har mer enn 30 års erfaring med offshore utvikling under strenge klimatiske forhold på den norske kontinentalsokkelen. Som god nabo vil vi dele de erfaringene vi har. Ett av den norske regjerings prioriteringer er å støtte deltakelse av den norske petroleumsindustrien i russiske petroleumsprosjekter. Dette gjelder både for våre oljeselskaper og for forsynings- og serviceindustrien. Selv om vi ikke helt sikkert vet størrelsen på olje og gassressursene i Barentshavet, tror vi at de kan representere en ny

17 Hans Geir Eiken, Bioforsk Svanhovd petroleumsprovins i Europa. Derfor har den norske regjering en aktiv politikk for fremtidig utforsking av den norske delen av Barentshavet. Barentshavet er beskrevet som ett av verdens reneste hav. Dette må videreføres. Verdiskapning må derfor skje på en slik måte at en akseptabel koeksistens mellom de ulike brukerne av havet og miljøet sikres. Dette krever strenge regler for sikkerhet og miljøvern. Gode løsninger krever en omfattende politikk der alle relevante aspekter er sett i sammenheng. To viktige verktøy i denne sammenhengen er: Kunnskap og Forståelse Økt kunnskap om den geologiske og marine ressursbasen, miljøet, klimaet, det nordlige samfunn og hvordan det kan tjene på verdiskapningen er nødvendig. Slik kunnskap er en forutsetning dersom vi skal oppnå bærekraftige petroleumsaktiviteter i Arktis. Som et ledd i dette har den norske regjering lagt frem for stortinget en forvaltningsplan for Barentshavet og Norskehavet (for detaljer, se egen artikkel). Regjeringa har lansert et nytt prosjekt, kalt Barents Under denne paraplyen vil samarbeidsprosjekter for forskning og utvikling i nord utvikles med norsk auspisium, med deltakelse fra våre russiske naboer og andre internasjonale partnere. Like viktig er det å få forsikring om at alle interesserte parter både nasjonale og internasjonale - forstår og anerkjenner Norges politikk og interesser på dette området. Dette skal oppnås ved en aktiv dialog med andre land som har interesser i Arktis. I tillegg til vår energidialog med Russland, som ble etablert i 1992, har liknende dialog vært initiert med USA, Canada, EU, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Den norske regjering vil gjerne møte utfordringene i Barentshavet i partnerskap med Russland og andre land med interesser i nord. Vi vil også søke å opprettholde vår fruktbare dialog og samarbeid med industrien for å møte disse utfordringene. Dannelsen av Arctic Energy Agenda krever klare forpliktelser og langtidsperspektiv. Vi vil fortsette denne prosessen, da vi føler at det er fullt mulig å ha en utstrakt petroleumsaktivitet i Arktis samtidig som en bærekraftig utvikling opprettholdes. Den beste måten å forutsi fremtiden på er å få muligheten til å være med på å forme den. Nå har vi den muligheten. 17

18 Millioner til NORSK- RUSSISK miljøforskning i Barentshavet Isbjørnen (Ursus maritimus) sees ofte langs iskanten der den jakter på sel. Den beveger seg sjelden på land unntatt når den skal føde unger. Isbjørnen er fredet i hele Arktis, men noen urfolksgrupper får lov å utøve tradisjonell jakt på isbjørn. Bjørn Frantzen, Bioforsk Svanhovd Statoil støtter forskning på marine økosystemer i Barentshavet med NOK 30 millioner over en femårsperiode. Forskningen skal gjennomføres av det internasjonale forskningsnettverket ARCTOS. Avtalen ble undertegnet i Longyearbyen den 24. februar 2006, der også Sysselmannen på Svalbard deltok i markeringen. Av Bjørn Kristoffersen, Statoil bjk@statoil.com 18

19 ARCTOS er et internasjonalt forskningsnettverk innen arktisk marin økologi, grunnlagt av Norges Fiskerihøgskole, Norsk Polarinstitutt, Akvaplan-niva og Universitetssenteret på Svalbard. "Kunnskaper om det marine økosystem er avgjørende for vår langsiktige satsing i Barentshavet. Støtten til ARCTOS inngår i en overordnet strategi der vi ønsker å bidra med betydelige midler til miljøforskning gjennomført av sentrale forskningsinstitusjoner både i Norge og Russland. Det er en forutsetning for avtalen at russiske forskere skal involveres slik at vi sikrer en felles forståelse av miljøtilstanden på tvers av grenselinjen i Barentshavet. Svalbard som er et unikt arktisk laboratorium i seg selv skal stå sentralt i aktivitetene" uttaler Henrik Carlsen som er sjef for Statoils satsing i Barentshavet og nordområdene. Avtalen skal først og fremst tilrettelegge for forskningsprosjekter av 3-5 års varighet med utdanning av doktorgradsstudenter. For inneværende år igangsettes forskning på økosystemer og næringskjeder ved iskanten og i tilknytning til havbunnen i det østlige Barentshavet. Det er viktig med en god forståelse av sentrale økologiske prosesser for å kunne vurdere konsekvensene av forurensninger og andre menneskeskapte påvirkninger på dyrelivet i Barentshavet. I tillegg skal det gjennomføres mer kortsiktig forskning av 1/2-2 års varighet. Resultatene skal publiseres fortløpende. Statoil ønsker å bruke de vitenskapelige forskningsresultatene til å styrke analyseverktøy, arbeidsmetoder for risikovurderinger og konsekvensanalyser, i tillegg til å gi kunnskapsbasis for miljøutredninger. Forskningsresultatene er videre grunnlag for utvikling av miljøvennlig teknologi og bærekraftige operasjoner i Barentshavet og andre arktiske strøk. Brunpølse (Cucumaria frondosa) i Jarfjord i Finnmark. Stein Johansen Hvalross (Odobenus rosmarus) finnes langs iskanten i Barentshavet. Fra nesten å være utryddet gjennom fangst, har bestanden tatt seg opp igjen. Enkelte individer kan vandre langt mot sør og vekker da stor oppmerksomhet. For å få mer kunnskap om vandringene blir noen hvalrosser påsatt satellittsendere. På bildet merker norske forskere en hvalross på Frans Josef Land. Bjørn Frantzen, Bioforsk Svanhovd 19

20 Barentshavet, en av de siste store, rene, rike og produktive marine økosystemer på jorden, er under et økende press fra olje og gass industrien. For å sikre naturrikdommen i Barentshavet for fremtidige generasjoner kreves det handling nå. BEVAR NATURRIKDOMMEN i et hav i endring Av Dag Nagoda, Barentshav koordinator, WWF International Arctic Programme Delt mellom Russland og Norge, er Barentshavet Europas siste ville hav. Havet kryr av liv, inkludert enorme bestander av torsk, sild og lodde, så vel som 17 arter marine pattedyr, noen av verdens største sjøfugl kolonier, kaldtvanns korallrev, sant lakseelver i verdensklasse. Det biologiske mangfoldet og produktiviteten i Barentshavet er av stor økonomisk betydning for begge land. Fisken som høstes i Barentshavet er verdt mer enn 3 milliarder USD årlig. I Nord Norge alene sysselsetter fiskeri, turisme og akvakultur mer enn mennesker. Barentshavet har store gass og oljeressurser. Høye energipriser gjør disse ressursene attraktive for industrien, og mange internasjonale oljeselskaper ser regionen 20 Kartet viser WWFs forslag til petroleumsfrie soner i Barentshavet. Områder som deler av året er dekket av is er også inkludert i de foreslåtte sonene. Kartet er tegnet av WWF Norge, basert på sårbarhetsanalyser fra Det norske Veritas (april 2005) og kartlegging av fiskeressurser fra Havforskningsinstituttet (mars 2005). WWF

21 Lundefugl (Fratercula arctica) Bjørn Frantzen, Bioforsk Svanhovd som en port inn til de enorme hydrokarbon lagrene i Arktis. De globale klimatiske endringene vil i fremtiden gjøre utvinning og transport av olje og gass i Arktis lettere på grunn av at havisen er i ferd med å smelte. Utvinning av olje og gassressursene i Barentshavet vil føre til grunnleggende endringer i økonomi, den geopolitiske situasjon og miljøsituasjonen i regionen. Den nye industrien vil føre til store infrastruktur prosjekter, økt risiko for forurensning, og store nye utfordringer for menneskene som lever i området. Oljeleting, utvinning og transport representerer i seg selv en risiko. Siden 1990 har det vært mer enn 2500 oljelekkasjer på norsk sokkel. Olje- og gassaktiviteter fører til utslipp av kjemikalier, forstyrrer og endrer habitater, og fører med seg økt risiko for oljeutslipp fra ukontrollerte utblåsninger, lekkasjer fra rørledninger og tankskip uhell. Konsekvensene av et oljeutslipp kan være katastrofal dersom det skjer i gyteområder for de store fiskebestandene, nær sjøfugl koloniene, den høyproduktive iskanten, på korallrevene eller andre svært sensitive områder. Noen av disse naturressursene er så verdifulle for økosystemet at vi må være i stand til å garantere for deres fortsatte eksistens. Barentshavet står nå overfor et viktig veiskille: Mens den planlagte utvinningen av olje og gass legger økt press på havets begrensede ressurser, kan vi ennå velge en bærekraftig vei fremover. For å gjøre det må vi identifisere og beskytte nøkkelområder før en storskala utvikling starter. En slik strategi vil ha tre store fordeler: For Samfunnene: Det vil beskytte fornybare ressurser som basis for velferd og arbeid. For bevaring: Det vil sikre at Barentshavet forblir et rent, rikt og produktivt hav. For næringer: Det vil gi forutsigbarhet for investorer, myndigheter og andre interessenter. Verdens naturfond (WWF) er sammen med russiske og norske eksperter, i gang med å identifisere de mest verdifulle og sårbare områdene på russisk og norsk side av Barentshavet. Dette er områder som trenger spesielt vern mot petroleumsaktiviteter. Norge har allerede bestemt å forby oljeleting ved Lofoten frem til 2009, og WWF foreslår fire nye områder som bør stenges for petroleumsaktiviteter på den norske siden av Barentshavet (se kartet). Barentshavet er ett stort sammenhengende økosystem. Et oljeuhell i Norge kan få alvorlige konsekvenser for russiske økonomiske- og miljø interesser, og vice versa. Både russiske og norske myndigheter er derfor ansvarlige for å sikre strenge miljøstandarder på begge sider av grensene, inkludert nye verneområder, null utslipp til havet og forbedret vern mot uforutsett oljesøl. Livet på jorda - planter, dyr og mennesker - er gjensidig avhengig av hverandres eksistens. Målet med å bevare biologisk mangfold er derfor tett knyttet til menneskenes kultur. I siste instans tror WWF det er i alles interesse å sikre en utvikling som balanserer økonomiske interesser i oljeindustrien med behovet for å sikre naturrikdommen i Barentshavet. HOVEDTRUSLENE MOT DET BIOLOGISKE MANGFOLDET (BIODOVERSITETEN) I BARENTSHAVET I DAG ER: Overfiske har stor effekt på det marine økosystemet og har ført til viktige endringer i næringskjedene. Utvinning av de store olje og gass ressursene i Barentshavet vil føre til forurensing og økt fare for store oljeutslipp. Klimaendring vil føre til store endringer i Barentshavet de kommende tiår. Havisen kan forsvinne, og arter vi trolig dø ut. Giftige kjemikalier (POPs og tungmetaller) transporteres til regionen av havstrømmer, vind og elver, og akkumulerer i enden av næringskjedene. Invaderende arter, slik som kongekrabben, er introdusert til regionen og kan føre til store endringer i økosystemet. Skipstrafikken er forventet å øke dramatisk på grunn av nye tilgjengelige seilingsleder, utvikling av nye petroleumsfelter og økt transport av petroleumsprodukter fra øst. POP Persistente organiske forbindelser (POPs), er kjemiske forbindelser som produseres utilsiktet i forbrenningsprosesser. Typiske POPs er dioksiner og furaner. Forbindelsene er nesten ikke nedbrytbare og forblir i miljøet. De bioakkumulerer gjennom matkjedene og utgjør en risiko for uheldige effekter på menneskers og dyrs helse og på miljøet. POPs fraktes over lange distanser og kan forårsake skade langt fra produksjonsstedet. I dag finner man spor av POPs i økosystemer spredt rundt på hele kloden. 21