FROFORRETNING OG BRENNERI s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FROFORRETNING OG BRENNERI s"

Transkript

1 Utgiver FROFORRETNING OG BRENNERI s

2 9 Bræmderi Oppstarten Ekspensjon oe bedre produkt j ^ t.' J- Forbud og kvotebrenning Taksering ogj Den nye brenneristrukturen sør på Hedemarken utformes A/L Hedmark Frøforretning og Brenneri blir stiftet.. 21 Vekst og styring Et kreativt og aktivt 1960-tall Ny energisk start Full drift og nye ideer Brenneriet Sdvareavdelingen Innledning til ny storsatsing Salget av Romedal Brænderi Nytt lager og frørenseri på Stange Byggeprosessen tar ny sats en merkedag Fryseriet på Tangen Fra andelslag til aksjeselskap Mot et nytt tiår tall og endrede forutsetninger Nye miljøkrav Brenneriet og potetleveransene Bratbergkommisjonen og regulering av markedet. 36 Såvareavdelingen møter vansker Endringer også på Tangen

3 Nye utfordringer etter 20 års drift En ny aktør vokser fram tallet - et brudd med fortiden Brenneridrift i relasjon til A/L Norske Potetindustrier Voldgift Reorganisering av NOPO i Floghavre forkludrer Opprusting av såvareavdelingen Fusjon - og i tilfelle med hvem? Nye forsøk Nok et anlegg blir solgt "Gamle dager" ugjenkallelig forbi tallet og kravet om d være stor Avrensordningen for potet HFBs reaksjon på den nye ordningen NOPO - søskenbarn på Gjøvik eller urimelig storebror? HFBs egen drift Brennerikomiteen av Løiten eller Lillehammer? NOPO - og voldgift J Nye NOPO i Salget av brennerivirksomheten Hva nå - uten brenneriet? Jubileum og museumssak Arbeidsliv og produksjon "Fra to til ett skift..." Arbeid pd brenneriet i 1960-årene Nedskjæring og tilpassning i 1980-årene Produksjon i brenneriet i og 80-årene Koking av potet til dyrefor... 63

4 Oversikt ansatte Spritproduksjon Veivalg og verdier 86

5 Hedmark Frøforretning og Brenneri A/S har i løpet av de siste årene soigt og avviklet sine forretningsområder og eiendommer. Vi står nå foran oppløsning av selskapet. Styret fant det derfor riktig å få selskapets historie skrevet. Ved henvendelse til Statsarkivet på Hamar kom vi i kontakt med Cæcilie Stang som tok på seg oppdraget. De tre brenneriene som på 1950-tallet gikk sammen og dannet Hedmark Frøforretning og Brenneri A/S > har alle fått sin historie fra stiftelsen og fram til ca 1950 nedtegnet. Styret fant det derfor naturlig å starte med grunnlaget for sanilingsprosessen og beskrive utviklingen fram til i dag. Styret vil rette en takk til forfatteren for vel utført arbeid og en takk til fotoleder Jan Haug ved Hedmarksmuseet som tok på seg oppgaven med å utforme boka og å samle inn fotografier som illustrasjoner. Stange, februar 2000 Styret i Hedmark Frøforretning og Brenneri A/S Etter flere års arbeid med innsamling og ordning av brenne r iarki ver på Statsarkivet i Hamar, dukket det opp en forespørsel om å skrive Hedmark Frøforretning og Brenneri A/S sin bedriftshistorie for årene Erfaringen med arkivene fra brennerinæringen på og tidlig 1900-tall gjorde det spennende og utfordrende å ta fatt på den helt nære historien. Det har vært lærerikt å få innblikk i et nytt fagmiljø, og arbeidet med framstillingen har også gitt meg ny kunnskap og innsikt i de historiske forutsetningene som danner grunnlaget for næringsutvikling og samfunnsliv generelt i regionen. Uten den nære og gode kontakten med HFBs styre som ga meg oppdraget, ville arbeidet med boka blitt mye vanskeligere.alle har vært velvilligheten selv overfor mine mange spørsmål. En spesiell takk til styreformann Peter Kongsli og tidligere disponent Gulbrand Gjestvang som har fått de fleste spørsmålene. Med erfaring fra feltarbeid og intervjuundersøkelser, vet jeg å verdsette gode "informanter"! Tusen takk for opplysninger, god fortellerevne og velvilje fra tidligere styreformenn Johan Thorud, Ola Dahl og Ivar Stadshaug samt lokalhistoriker Ole Gjestvang og prof. Ragnar Pedersen på Hedmarksmuseet. Hamar, februar 2000 Cæcilie Stang

6

7 ?erven reduksjon av brennevin har vært et særegent kulturtrekk på Hedemarken. Landskapet rundt Mjøsa med sitt rike jordsmonn gir gode vilkår for åkerbruk og er med rette kalt Norges kornkammer. Avkastningen i normale år har fra tidligere tider gitt overskudd som brenning. om innført vare og medisin hos elighet og øvrighettt-pef soner i Norge, men det tok flere hundre år før drikken kom i almen! bruk på Hedemarken. Fra ca.1660 ble brennevin framstilt av korn på de største gårdene, og fra midten av 1700-tallet var brennevin blitt en del av Hedemarksbondens næring. De offentlige myndigheter har til ulike tider prøvd å regulere brennevinsbrenningen ved lover og reguleringer. På 1700-tallet ble forbudet begrunnet med at kornet skulle brukes til mat i de mange uårene. Senere på 1800-tallet ble det forsøkt å begrense de sosiale skadevirkningene av alkoholforbruket med forslag om forbud og avgifter. Ved en lovendring i 1848 ble det i realiteten satt en stopper for hjemmebrenning og små gårdsbrennerier. Avgiftspolitikken førte til en overgang fra mange små til færre og større brennerier fra ca Bu oppgave fra forteller at ca, 60% av all brenneri virksomhet i landet var samlet i Hedmark. Potetarealet på Hedemarken hadde også vokst på 1800-tallet, og poteten var dårlig lagervare. Kunsten å forgjære potetstivelse til alkohol ble imidlertid fort lært. Antagelig kom denne kunnskapen fra Sverige via bybrenneriene i Østfold og Kristiania. Dyrking av poteter til brennevtnstilvirkning ble fort en vesentlig inntektskilde for Hedeniarksbøiidene. Da loven i 1848 satte en stopper for småbrenneriene, måtte bøndene samarbeide, og den første spiren til et økonomisk laodbruksamvirke dukker opp her til lands. Det økonomiske grunnlaget for de nye bedriftene som oppsto, ble skaffet etter aksjeliim blant råstoffleverandørene.

8 Oppstarten l 1855 innbød en rekke gårdbrukere i Stange til stiftelse av et aksjeselskap som skulle bygge og drive et brenneri på Stranden ved Fjetrebekken i Stange. Ønsket om å bygge et stort brennerianlegg som kunne foredle det stigende potetoverskuddet i bygda, hadde utviklet seg over et lengre tidsrom. Samtidig ble det planlagt et brenneri i Løten, og Strand Brænderi i Ringsaker, bygget i 1843, var nok et forbilde og 50-årene var en tid med optimisme t jordbruksnæringen, og aksjekapitalen ble innbetalt uten store problemer. Det ble også bestemt å bygge et fjøs i tilknytning til brenneriet for å kunne drive kjøttproduksjon på brenneriets avfallsprodukt, dranken. 20. oktober 1855 valgte aksjonærene styre, og de ble enige orn å kalle bedriften Atlungstad Brænderi. Styret bestemte seg for å bygge brenneriet ved utløpet av elva Fjetreåa på gårdsnummer 52? Nedre Athmgstads grunn. Dette ville sikre vannforsyningen og lette varetransporten som hovedsakelig gikk på fjorden. Veinettet var dårlig utbygd slik at større transporter til lands, måtte foregå på vinteren. Byggematerialene som ble anvendt til brenneriet, var alle av lokal opprinnelse. Bygningen ble satt opp av teglstein med etasjeskiller av tre og med teglstein på taket. Brenneriet hadde to teglverk som nær- Logoen til Atlungstad Finspritfabrikk viser internasjo nale utmerkelser med sølvmedaljer og gullmedaljer for produktene på slutten av 1800-tallet. 10

9 Oppfyring av kjeler i spritproduksjonen trengte store mengder ved. Her ser det ut til at vedlageret er skipet inn sjøveien i meste nabo. Disse teglverkene hadde nok den nyetablerte byen Hamar som sitt viktigste marked, I tilknytning til brenneriet ble det også bygd en smie, og fjøset som var planlagt allerede i 1855, ble oppført i laftet tømmer med borclkledd tak syd for brenneriet sommeren I fjøset kunne det stå 124 dyr på båsen, men det uvanlige mecl bygningen var at den hadde gjødselkjelser. Det var elsers vanlig praksis å hive husdyrgjødsla utenfor fjøsveggen. Handelsgjødsel var ennå ikke på markedet så gjødsla fra brennerifjøset var lett å omsette. Det var bedriftens aksjonærer som hadde forkjøpsretten. Brenneriet brant i men bie gjenreist i De opprinnelige murveggene var ikke særlig skadet av brannen så det bie ikke foretatt eksteriørmessige forandringer. Det ble imidlertid satt inn større apparater, og kapasiteten på dampkjelen b!e økt betraktelig. Ekspansjon og bedre produkt. Siste fjerdedel av 1800-tallet var en aktiv periode for bedriften. Omsetningen ble i stigende grad basert på foredlede varer, og et destillasjonsapparat ble montert for å forbedre produktene. Navnet på bedriften ble deretter endret til Atlungstad Finspritfabrik. Det ble stadig stilt strengere krav til spritens kvalitet, og i 1896 ble det gamle spritapparatet revet ut, og et nytt kontinuerlig utdrivingsap- 11

10 Brænderi foregikk, destillasjonen tidligere i bygningen til bøyre, men denne ble senere omgjort: fil kontorer. Tårnet i midten ble endret under en ombygging i 1 ( }41. Foto fra parat av typen liges ble levert fra Tyskland. Kapasiteten på spritapparatet var nå blitt mye større enn for det øvrige utstyret. I årene som fulgte ble derfor de andre avdelingene i fabrikken ombygget og modernisert med nye potetkokere og meskeutstyr. Nyanskaffelsene førte igjen til at brenneribygningene ble utvidet i Lagerplassen ble også for liten. Kjøttproduksjonen tok slutt ca, 1880, og det gamle fjøset bie flyttet og innredet til lager. Det ble oppført flere lagerhus nord og nordøst for brenneriet som i den senere tid er blitt revet. Atlungstad Brænderi sett fra Mjøssida i 1954 hvor vi fra venstre ser smia, vaskebuset, skåle med vedlager, brenneriet og til bøyre fjøset, 12

11 På midten av 1800-tallet var følgende brennerier i drift på Hedemarken: Atlungstad, Løiten, Vang, Brumunddal, Sælid, Hvam, Nederkværn, Gaupen, Strand og Vig (på Tangen). Årene fram mot århundreskiftet var imidlertid vanskelige for mange av dem med skiftende konjunkturer, og totalforbudet mot brenning ved krigsutbruddet i 1914 gjorde ikke situasjonen bedre. Etter at forbudet ble opphevet, overtok A/S Vinmonopolet all omsetning av brennevin, og destillasjonen ved Atlungstad ble overført til Vinmonopolet i "1926 (se s. 16). Nå fikk virksomheten navnet "Andelsselskapet Stange Brænderi og Frøforretning" og var i drift hver vinter ti! krigsutbruddet i Etter 1945 kom brenneriene i normal drift igjen med produksjon etter fordeling av kvoter som var bestemt av den innenlandske etterspørselen. Under forbudstiden i 1920-årene prøvde mange brennerier å få flere bein å stå på ofte i forbindelse med foredling av potet. Atlungstad forsøkte seg med produksjon av fruktvin, men det ble ikke så vellykket, l 1920 startet imidlertid bedriften frørenseri, og denne avdelingen fikk en sentral rolle i årene framover. Romedal Ercenderi l februar 1901 sendte byggekomitéen for Romedal Brænderi ut innbydelse til aksjetegning i det planlagte brenneriet og en snau månecl senere ble selskapet "Romedal Brænderi" konstituert som et ansvarlig solidarisk selskap. Brenneribygningen ble oppført i murstein på gården Busvolds grunn, maskiner og apparater ble levert av Aadals Bruk, mens dampkjelen ble levert fra Hamar Jernstøperi. Fra 1902 var brenneriet i årlig drift. Romedal Brænderi i sine første driftsår,

12 Firmaet H. Poulsen & Co, Kristiania, og Romedal Brænderi inngikk i 1912 i interessentskap. Kontrakten mellom selskapene gjaldt bare den del av destillasjonen som angikk salg av fmsprit og akevitt. I 1920 kjøpte imidlertid brenneriet H. Poulsen & Co da eieren ikke ville drive virksomheten videre i den daværende "Forbudstida". Det ble så dannet et nytt selskap med brenneriet som hovedaksjonær. Det nye selskapet fikk navnet H. Poulsen S Co A/S. Dette ble innledningen til en rekke finansielle problemer for brenneriet og dets andelseiere. Først i 1929 ble det inngått en avtale mellom brenneriet og kreditorene om en minnelig ordning av "Poulsensaken". Brenneriet tapte også penger på andre prosjekter blant annet en naftafabrikk som ble anlagt ved brenneriet i Etterdønningene etter "Poulsensaken" satte lenge sitt preg på bedriften selv om brenneriet var i virksomhet hvert år fram til begynnelsen av 1940-tallet. Siden var brenneriet bare i drift et par år i andre halvdel av 1940-tallet, Samarbeid med Norsk Frøforsyning og Statens Kornforretning førte til en rekke positive tiltak for bedriften, og på 1950-tallet var virksomheten kommet på fote igjen. Brænderi i forbinde^ se med Poulsensaken i Fra venstre: Peter J, Kongsli, skjult bak: styreformann Hjalmar Hoel, stortingsrepresentant for Bondepartiet Olaf Østby-Deglum, bak med briller ukjent, sakfører WE Cbristie, foran ukjent, nr. 2 fra høyre dyrlege og gardbruker Gunnar Murstad og belt til høyre ordfører Karl Pettersen Tangen Brænderi DaVig Brænderi ble nedlagt etter å ha vært i drift i perioden , kom de som leverte poteter og korn til dette brenneriet i vanskeligheter. Levering til nabobrenneriene medførte usikker levering, lang transport og høye fraktutgifter, og for mange ble potetdyrkingen ulønnsom. Ønsket om et nytt brenneri på Tangen ble ikke realisert før da Tangen Brænderi ble offisielt åpnet. Et konstituerende 14

13 Tangen Brænderi etter 4-5 års drift, ca møte for virksomheten var holdt i november 1902, og byggingen pågikk i Aadals og Hasle Brug sto både for bygging og innredning av brenneriet. I 1917 samarbeidet Tangen Brænderi og firmaet P. A. Larsen i Oslo om bygging av en destillasjon. Denne virksomheten bie drevet i en bygning i tilknytning til brenneriet. Firmaet P A. Larsen måtte overlate varelager og forretning til A/S Vinmonopolet da det ble opprettet i 1922 (se s. 16). Etter hvert tok Vinmonopolet også over destillasjonen. I perioden drev Vinmonopolet destillasjonen på Tangen, men i 1937 var det heit slutt for denne virksomheten da apparater og maskiner ble demontert. Ettersom brenningen i mellomkrigstiden ble mer usikker og redusert, satset bedriften på andre prosjekter hvorav fryseri og kornrenseri ble de mest vellykkede. De andre Hedmarksbrenneriene Brenneriene Sælid og Vang, som brant i 1941, fikk overført sine kvoter til Løiten Brænderi i 1954/55- Nederkværn ble nedlagt i Brumunddal Brænderi ble også nedlagt i 1957, og kvoten delt likt på HFB og Strand Brænderi. Eierne av Hvam Brænderi på Nes dannet leverandørlag med aksjer i Holmen Brænderi, Gjøvik, da brenneriet ble lagt ned i Strand Brænderi overtok Gaupen Brænderis kvote i

14 Politikk og sprit i lange linjer. Fra begynnelsen av 1900-tallet fortsatte en dyp samfunnsendring fra en liberal, tilretteleggende stat til en aktiv, inngripende stat. De vanskelige forholdene under l.verdenskrig aktiviserte staten ytterligere. De fleste krisetiltakene ble avviklet etter krigen, men enkelte ordninger fortsatte i mellomkrigstiden i nye skikkelser. Krigstidens midlertidige alkoholforbud endte til sist som Vinmonopolet i Statlig importmonopol på korn ble videreført ad omveier til Statens Kornforretning i 1929 (Kjeldstadli 1994, s.85). Dette er to virksomheter brennerier og frøforreminger har måttet forholde seg til i hverdagen helt fram til i dag. Det er imidlertid tre temaer som ofte skaper sterk debatt i Norge, nemlig religion, språk og sprit. I denne framstillingen er det spriten som står i fokus. Hvilke følger fikk så den politiske striden om spriten for brennerinærmgen? Avholdsbevegelsen fikk vind i seilene allerede tidlig på 1800-tallet og ble senere støttet av Venstre og Arbeiderpartiet, l en folkeavstemning i 1919 ble det stort flertall for forbud mot produksjon og salg av hetvin og brennevin i Norge. Dette skapte store problemer med smugling og vansker for utenrikshandelen, Mange av Norges handelspartnere ønsket å selge vin og brennevin og truet med sanksjoner mot norsk skipsfart og eksport. Fram mot 1925 knekte spriten og forbudsdiskusjonen tre regjeringer og skapte ustabile politiske forhold. I denne politiske motvinden slet brennerinæringen. Det var bare tillatt å selge og produsere sprit til medisinsk, vitenskapelig og teknisk bruk. Forbudet mot hetvin falt imidlertid i 1923, og brennevinsforbudet ble opphevet ved folkeavstemning i Både USA, Finland og Island hadde forbud mot brennevin omtrent i samme tidsrom, og diskusjonen var aktuell i flere land. Vinmonopolet ble opprettet av myndighetene i 1922 først og fremst som et redskap for avholdssaken og distribuerte og solgte vin og teknisk sprit. Etter folkeavstemningen i 1926 fikk Vinmonopolet i 1927 enerett til innføring og handel med brennevin. Da Vinmonopolet også overtok destillasjonene, kom monopolet i direkte forretningsforbindelse med jordbruksbrenneriene, som produserte potetråsprit. Var det så politisk vilje hos myndighetene til å la jordbruksbrenneriene bestå? Andre synspunkter enn bare de rent alkoholpolitiske blandet seg etter hvert i debatten som ble mer nyansert. Hvordan ble skjebnen til brenneriene utformet etter 1930? 16

15 Det ble ved en interpellasjon i Stortinget ved representanten Jensen i 1933 stilt spørsmålstegn ved den daværende ordningen for prisansettelse av råsprit fra brenneriene til A/S Vinmonopolet. Jensen ville også at regjeringen skulle vurdere om staten selv skulle overta all spritproduskjon. Resultatet av den påfølgende diskusjonen i Stortinget var at det ble nedsatt en komite som skulle se på hvordan utviklingen i den framtidige brenneridriften i landet skulle styres. Denne komiteen ble senere kalt Råspritkoniiteen av Først i 1939 kom innstillingen, og den ble behandlet i Stortinget på nyåret i Stortinget godkjente komiteinnstillingen enstemmig, og dette la grunnlag for en prisavtale mellom Vinmonopolet og Bremierienes Forening. Råspritkoniiteen diskuterte også i innstillingen sin hvorvidt det var ønskelig å konsentrere spritproduksjonen til færre og større anlegg og om staten burde overta all spritproduksjon. Sosialdepartementet mente imidlertid at behandlingen av disse spørsmålene kunne vente. Slik ble det, og mulighetene for næringen så rimelig gode ut. Men så kom krigen ( ) med innskrenkinger og rasjonering. Færre brennerier løsningen? Høsten 1948 fikk brenneriene tillatelse til å brenne av myndighetene noe som utløste nye interpellasjoner i Stortinget. Ville 2.verdenskrig skape like støre omveltninger for næringen som l.verdenskrig med forbudstid og oppretting av Vinmonopolet? Denne gangen ble det nedsatt en komité som igjen skulle utrede om det ut fra samfunnsmessige hensyn var tilstrekkelig grunn til å opprettholde spritproduksjonen. Komiteen ble hetende Brennerikomiteen av 1949-Under krigen hadde også potetspriten fått en konkurrent i sulfittspriten. Komiteen fikk i oppdrag å vurdere kvaliteten på denne opp mot potetsprit. Dersom komiteen fant ut at spritproduksjonen skulle fortsette, fikk den i oppdrag å utrede om produksjonen skulle fortsette i færre anlegg enn hittil eller om staten burde overta tilvirkingen. Under komitearbeidet fungerte Brennerienes Forening som en aktiv "høringsinstans 71. Foreningen ble spurt av Brennerikomiteen om å utrede diverse faglige spørsmål. Et av temaene var virkningen av en eventuell reduksjon av antall brennerier. Foreningen nedsatte da en Beregningskomite som mente at det var riktig å konsentrere tilvirkingen i ni til ti brennerier med bakgrunn i mvesteringsmiiligheter og opprettholding av størst mulig dyrkingsømråde for poteter. Dersom økonomiske forhold skulle veie tyngvst, anbefalte Beregningskomiteen 8 brennerier. 17

16 Brennerienes Forening gikk imidlertid i sin ekstraordii forsamling i 1951 inn for en reduksjon av antall brennerier fra daværende 23 til 10. Forutsetningen var at de nedlagte brenneriene fikk full erstatning og at utgifter i forbindelse med utbygging og sammenslåing ble dekket. Andelseiere i de brenneriene som ble nedlagt, skulle få anledning til å gå inn i de gjenværende selskapene. Vinmonopolet fikk deretter i oppdrag fra Stortingets Brennerikomite å gi en teknisk vurdering av Brennerienes Forenings forslag samt å komme med synspunkter til en rasjonalisering ned ti! bare 2 brennerier. Produksjonssjef Erstad i Vinmonopolet kom til at ett brenneri ville gi den billigste spriten, mens alternativene 2 til 8 brennerier ville gi omtrent samme økonomiske resultat. Dette har bakgrunn i at råstoffomkostningene utgjør 2/3 av samlede kostnader i spritproduksjonen, og disse kostnadene varierer ikke mye ved eie ulike alternativene. Da komiteen kom med sin innstilling i 1952 la den vekt på potetens egenskap som verdifull mellomkultur i kornbygdene. Brennerienes betydning for å akkumulere en matreserve i potetproduksjon la komiteen vekt på i sin vurdering om at brennerivirksomheten burde bestå. Sulfittspriten hadde ingen anerkjennelse internasjonalt, og ble sett bort fra. Komiteen konkluderte med at det burde satses på 8 potetbrennerier. Dette fikk Komiteen også Brennerienes Forening med på. Strand Brænderi i Moelv kom i drift allerede i

17 Hvilke brennerier skulle så bestå? Det ble nedsatt enda en komite for å utrede hvordan konsentrasjonen til 8 brennerier skulle gjennomføres. Innstillingen fra Brennerikomiteen av 1949 fikk flertall i Stortinget 2. juli tråd med Stortingsvedtaket ble det så sluttet avtale mellom Landbruksdepartementet og Vinmonopolet på den ene siden og Brenneriforeningen og 8 jordbruksbrennerier på den andre siden om rasjonalisering, tilvirking og levering av råsprit, I tillegg kom erstatningsbeløpet for nedlegging av 15 brennerier. De 8 gjenværende brenneriene var Løiten, Stange (senere Hedmark Frøforretning og Brenneri), Strand, Lillehammer, Holmen, Toten (Gjerstad), Hadeland (Brandbu) og Sundnes i Trøndelag. Resutatene av nyorienteringen i næringen etter 2. verdenskrig ble tross alt ikke like dramatisk som etter 1. verdenskrig. Landbruksargumentene hadde fått større innpass hos sentrale myndigheter. Men også snuoperasjonen i 1957 hadde sine kostnader. Den endret forholdene i bremiertnæringen i mange bygdelag. Hvordan ble så produksjonen fordelt mellom de 8 utvalgte brenneriene? Taksering og fordeling Det ble oppnevnt en takseringskomite allerede før avtalen mellom Vinmonopolet og Breiineriforeningen var i havn. Denne komiteen skulle taksere de gjenværende 8 brenneriene og vurdere cle investeringer som måtte til for å få brenneriene i den forutsatte standard. Fordelingsnøkkelen baserte seg på en normalproduksjon på ca. 3 mill. liter 100% sprit årlig, og en tilsvarende leveranse til Vinmonopolet. Leveringskvotene på de enkelte brenneriene ble slik : Løiten Brænderi Hedmarken Brenneri (HFB) Strand Brænderi Lillehammer Brenneri Holmen Brænderi Hadeland (Brandbu) Brenneri Etter avtalen i 1957 var brenneriene og Brenneriforeningen inn i ordnede forhold med faste leveranser av potet og fastlagte retningslinjer for prisbest em meiser og leverrngsvilkår. Avtalen skulle gjelde i 10 åt; og den skapte ro i den offentlige debatten om bremierienes framtid (Alm 1979, s ). Brenneribedriftene kunne konsentrere seg for fullt om sin egen virksomhet og ta fatt. Hvilke konsekvenser >r brenneriene sør på Hedemarken? 19

18 Etter rasjonaliseringsprosessen som kulminerte med stortingsvedtak og avtale i 1957, var det 3 brennerier igjen i Hedmark, nemlig Løiten Brænderi, Strand Brænderi og ett til. Det var da en forutsetning i avtaleverket at det tredje brenneriet skulle fortsette i det tidligere Stange Brænderis anlegg på Atlungstad I juni 1958 kom styrene i Romedal Brænderi, Stange Frøforretning og Brænderi og Tangen Brænderi sammen for å drøfte fusjonsplaner, og allerede I.juli var et interimstyre for den nye sammenslutningen klar til å ta fatt på den praktiske gjennomføringen av fusjonen. Martinus Lindstad ledet interimstyret og hadde med seg Ivar Stadshaug som nestformann. Foruten representanter fra de tre ulike brenneristyrene, tok disponentene ved de tre anleggene og revisor Erling Kr. Andersen aktivt del i drøftelsene. I følge avtalen med sentrale myndigheter hadde de nedlagte brenneriene fått utbetalt erstatninger i forhold ti! sine gamle spritkvoter,og de hadde rett til å gå inn med produksjon i de anleggene som skulle bestå. Etter forhandlinger med Brumunddal Brænderi i 1958, ble dette brenneriets spritkvote overført til Stange og Strand med en halvpart til hver. På sensommeren ble eiet nye selskapets vedtekter diskutert og likedan takseringer av brenneriene. Etter effektiv jobbing, ble forslag lagt fram for generalforsamlingene i brenneriene. De tre virksomhetene skulle i sin helhet gå sammen til ett selskap med grunneiendommer, bygninger, maskiner og inventar til en samlet takstverdi på kr. Romedal Brænderi hadde her en andel på 33%, Stange Brænderi og Frøforretning 35,7% og Tangen Brænderi 31/3% (Forhandlingsprot. l, s.7). Andelseierne i de 3 selskapene skulle gå med i den nye virksomheten i forhold til de verdiene som ble skutt inn. Selskapene la i potten takstverdien, erstatningsbeløpet i forbindelse med nedleggelse og et avtalt tilleggsbeløp for Tangen og Romedal Brænderier. Ingen av de tre anleggene skulle nedlegges, men virksomheten skulle samkjøres og om mulig utvides. Selv om formålet til det nye selskapet var basert på de tre gamle virksomhetene, ble det åpnet for å satse på nye prosjekter dersom disse kunne være lønnsomme. Den nye selskapsformen ble et andelslag med begrenset ansvar. Andelene skulle være likt pålydende, ha Severingsrett og plikt og antall andeler måtte være i forhold til overenskomsten. Det nye selskapet, Hedmark Frøforretning og Brenneri, skulle ledes av et styre på 7 medlemmer, med 2 representanter fra hvert av de eldre anleggene og en ansvarlig leder for bedriften. I tillegg skulle det velges en kontrollkomité på 3 medlemmer for hvert anlegg (Alm 1979, s.240). 20

19 samingvold i Stange og oppartinus Lindstad, åpnet og ledet fra Oslo og statsautorisert reviå. Disse hadde tatt aktivt del i utforseg stiftelsesmøtet, var leveringsrett for poteter et diskusjonstema. Enkelte i salen ville skjerpe bestemmelsene om leveringsrett og -plikt, og dette skapte en de! debatt. Denne diskusjonen er et forvarsel om senere konfliktpunkter. Det fenomenet at vedtekten som inneholder leveringsbestemmelsene, likevel ble vedtatt mot to stemmer, er også symptomatisk for senere årsmøiecliskusjoner. Sterke meninger kunne vinne gjenklang i forsamlingen, men dette ga seg ikke nødvendigvis utslag i avstemmingen. Løpet for virksomheten synes lagt i oktober 1958 både formelt med vedtekter og avtaler, men også med hensyn til årsmøte kultur. Styret og kontrollkomiteen ble enstemmig valgt, og interimstyre behørig takket. Så tok disponent Gulbrand Gjestvang ordet til slutt og orienterte om den framtidige driften. En ny arbeidsøkt kunne starte. Det første styret besto av: Martinus Lindstad, formann, Stange Oddvar Dahl, nestformann, Romedal Jon Hougsrud, Tangen Johs. Skyberg, Romedal Ivar Stadsbdug, Stange Nils Gillund, Sfangebrua Den første kontrollkomiteen besto av Chrisopher Kielland Gyrud Ludvig Enger Arne Stramrud 21

20 Vert tiår i bedriftens historie fram til i dag (1999) kan skilles ut med klare karakteristika., I deri følgende framstillingen vil hendelser og begivenheter bli beskrevet i tråd med dette. Senere vil sentrale temaer i bedriftens liv bli gjenstand for en mer nærgående drøfting. Det er imidlertid viktig å ha i.mente at det å analysere den nære historien ofte er et sjansespill. Ennå har ikke den nødvendige tid gått som ofte trengs for å sortere hendelser og se årsakssammenhenger klarere. Etterpåklokskap i tidlig ettertid kan lia mange motiver. Samtidshistorie har på den andre siden den fordelen at den kan øse både fra skriftlige og muntlige kilder. Mulighetene til å skape et rner komplett bilde av det som skjedde, er tilstede. Sett fra dagens ståsted kan 1960-årene fortone seg som ganske ukompliserte for bedriften. Hva skjedde så på 1960-tallet, og hvordan skal så denne tiden for bedriften karakteriseres? Ny energisk start! Gulbrand Gjestvang ble ansatt som disponent i det nye selskapet i styremøte Han hadde begynt i jobb på brenneriet påatlungstad allerede våren Gjestvang kom da fra USA der han i flere år hadde vært manager på en større farm i Madison,Wisconsin, som blant annet dyrket "certified seed" og hadde eget meieri. På midten av 1950-tallet var brenneriet på Atlungstad nedslitt og drevet på gammelt vis med ved, kullfyring og mye folk. Noe av det første Gjestvang initierte var anskaffelse av ny dampkjel til brenneriet som var på plass i Potetleveransene på denne tiden ble levert i hulmål, og det var alltid en viss diskusjon fra leverandørens side om han fikk god nok vekt. Da den nye vekten ble installert i , ble veiingen helt nøyaktig. Begge disse nyanskaffelsene har vært i virksomhet fram til i dag (1999). I tillegg ble gjær- og meskerom modernisert i samme tidsrom. Gulbrand Gjestvang og brennerimester Erik Røhne, som sto for den daglige driften, samarbeidet nært. Det ble imidlertid ikke bare satset på brenneriet i denne tidlige fasen. Som ansvarlig for korn- og frøavdelingen ble Knut Ilseng ansatt i 1958, og på Tangen ble det anlagt sekketørke i forbindelse med korntørkingen. Avdelingen i Romedal fikk nytt maskinelt utstyr til sin sekketørke, og bygningen ble utbedret. I samme prosessen i 1958 ble grasfrørenseriet på Ottestad solgt til nedrivning. Gulbrand Gjestvang var disponenet i HFB fra 1958 til

21 Fryseriet ved avdelingen på Tangen ble utvidet i hallen i Hamar hadde allerede inngått avtale med mterimstyret i september 1958 om leie av potetsorteringsanlegg med lager ved brenneriet på Atlungstad. Avfallspoteter fra dette pakkeriet skulle gå til brenneriet i den utstrekning det var behov for råvarer. All denne virksomheten må også sees på bakgrunn av de midlene sorn ble realisert vect sammenslåingen i I selskapets trykte årsmelding for 1959/60 heter det :"...Det er full drift ved alle tre avdelinger, og virksomheten er preget av det moderntserings- og rasjonaliseringsarb Interiør fra fryseriet på Tangen Brænderi, satser bedriften på flere områder. Selv om var sentral, ble så vareproduksjon- og omsetning et viktig satsningsområde. Konitørking, fryserivirksomhet og potetkoking til for i tillegg ti! lagerutleie ga i varierende grad inntekter. Bedriften som helhet tilbød ulike tjenester i jordbruksmiljøet som andelseiere og andre kunne dra nytte av. Kravet til lønnsomhet, inntjening og utbytte ble imidlertid større senere. I denne perioden vurderte styret det gjerne slik at de store nyinvesteringene hindret dem i å betale utbytte til andelseierne, noe årsmøtene sluttet seg til. Brenneriet Denne delen av virksomheten gjennomgikk en fortløpende modernisering i de første årene etter sammenslåingen. Da Gartnerhallen så seg nødt til å si opp leien av lageret ved brenneriet i 1960/61, ble bedriftens spritlager flyttet inn i disse lokalene etter at de var ominnredet og utbygd. Det var nødvendig å øke tankkapasiteten etter pålegg fra sentralt hold. De tre tankene, Kongen ( ), Dronningen ( ) og Kronprinsen ( ) var klinket med nagler fra Hamjern og plassert i det ominnredede potetlageret. Fram til i dag (1999) har tankene vært i full funksjon. Den største, Kongen, ble brukt som oljetank. De to andre som sprittanker. Total sprittankkapasitet var på Det gamle spritlageret var en eldre, uisølert bygning som sto like ved den nåværende disponentbøligen. Store temperatursvingninger i spritlageret førte til mye svinn av sprit. Bygningen ble solgt til nedrivning i I produksjonsåret oppnådde brenneriet sin største produksjon til da og hadde denne sesongen det høyeste produserte spritkvantum av alle de åtte jordbruksbrenneriene. Produksjonen var på l- råsprit samt % fuselsprit. Dette året var brenneriet i drift 124 dager med arbeidere i to skift (se statistikk side 86). Også 23

Stiftelsesdokument for SEILSAMVIRKET (BA)

Stiftelsesdokument for SEILSAMVIRKET (BA) Forslag til stiftelsesdokument med vedtekter for Seilsamvirket BA 21.mai 2005 1 Stiftelsesdokument for SEILSAMVIRKET (BA) År 20 den ble stiftelsesmøte avholdt i Til stede som stiftere var: Ellers møtte:

Detaljer

ExtraOrdinær Generalforsamling. 25. september 2012 kl 20.30

ExtraOrdinær Generalforsamling. 25. september 2012 kl 20.30 Gauselbakken Andelslag BA Gauselbakken Andelslag BA ExtraOrdinær Generalforsamling 25. september 2012 kl 20.30 Gauselbakken Andelslag BA Dronningåsen 1 4032 Stavanger Org. nr. 986 298 363 www.gauselbakken.no

Detaljer

PROTOKOLL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I BROMSTADENGA BORETTSLAG 12.12.2012

PROTOKOLL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I BROMSTADENGA BORETTSLAG 12.12.2012 PROTOKOLL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I BROMSTADENGA BORETTSLAG 12.12.2012 Ekstraordinær generalforsamling ble avholdt onsdag 12. desember 2012 kl 18.00. Sted: Leangen travbane, Tungaveien 1, 7047

Detaljer

Gauselbakken Barnehage SA

Gauselbakken Barnehage SA Gauselbakken Barnehage SA Gauselbakken Barnehage SA Vedtekter for Gauselbakken Barnehage SA Vedtatt på ekstraordinært årsmøte 25.september 2012 Versjons historie (siste på topp) Dato Ver Navn Beskrivelse

Detaljer

VEDTEKTER. for Galterud Barnehage SA. org. nr vedtatt på årsmøte den 7. mars 2012

VEDTEKTER. for Galterud Barnehage SA. org. nr vedtatt på årsmøte den 7. mars 2012 VEDTEKTER for Galterud Barnehage SA org. nr. 971 484 322 vedtatt på årsmøte den 7. mars 2012 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v. Sammenslutningen er et samvirkeforetak med foretaksnavnet

Detaljer

Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012

Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012 Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012 Informasjonssak 1. Januar 2008 trådte den nye samvirkeloven i kraft. I den står blant annet at eksisterende samvirkelag, andelslag

Detaljer

Rakalauv Barnehage SA

Rakalauv Barnehage SA .. Rakalauv Barnehage SA Org.nr.: 975334821 Gagnumvegen 20 2750 Gran Tlf. 61330037 Mail: styrer@rakalauv.no www.rakalauv.barnehageside.no VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RAKALAUV BARNEHAGE SA, ORG.NR.

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498 VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498 Vedtatt på ekstra ordinært årsmøte den 30.10.2012 1. Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v. Sammenslutningen

Detaljer

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 V E D T E K T E R f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 1. Navn, lagsform og forretningskontor. Borettslaget Bøhmergaten 37 er et borettslag som har til formål å skaffe de fremtidige andelseierne bolig ved

Detaljer

Selskapsvedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA

Selskapsvedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA Selskapsvedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA Vedtatt på ekstraordinært årsmøte 03.10.12 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor. Foretaket er et samvirkeforetak med foretaksnavnet Frøystad

Detaljer

Nærsnes Barnehage SA. Selskapsvedtekter

Nærsnes Barnehage SA. Selskapsvedtekter Nærsnes Barnehage SA Selskapsvedtekter for samvirkeforetaket Nærsnes barnehage SA, org. nr. 971499338 vedtatt på ekstraordinært årsmøte 17. oktober 2012 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Vedtekter. Valnesfjord Flerbrukshall BA. Godkjent 25.03.2004 Revidert 30.06.2011

Vedtekter. Valnesfjord Flerbrukshall BA. Godkjent 25.03.2004 Revidert 30.06.2011 Valnesfjord Flerbrukshall BA Godkjent 25.03.2004 Revidert 30.06.2011 1 Selskapsform Valnesfjord Flerbrukshall BA er et andelslag med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. 2 Formål

Detaljer

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG Vedtatt på ekstraordinær generalforsamling, 15. februar 2006. Sist endret i ordinær generalforsamling 30. april 2010 1. Navn, lagsform, formål og forretningskontor Blusuvold

Detaljer

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte Gunn Helen Wågsholm Hurtigvaskeriet ETABERLING Etablert September 1955 Kirkegt, Ålesund sentrum 70m2 Mons Vågsholm En stuert går i land 1,5 årsverk

Detaljer

V E D T E K T E R FOR ØYUNGEN VANNVERK FELT A

V E D T E K T E R FOR ØYUNGEN VANNVERK FELT A V E D T E K T E R FOR ØYUNGEN VANNVERK FELT A 1 Organisasjon Øyungen vannverk Felt A er et andelslag med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. Alle festere av tomtene 1-6 og 21-32

Detaljer

Vedtekter for NORES SA

Vedtekter for NORES SA Vedtekter for NORES SA Vedtatt 25.april 2012 1. Selskapets navn og foretaksform Nores SA er et samvirkelag med vekslende antall andelseiere og kapital. Andelseiernes ansvar for Selskapets forpliktelser

Detaljer

Selskapet er et samvirkeforetak og dets foretaksnavn er Sørfold Kraftlag SA.

Selskapet er et samvirkeforetak og dets foretaksnavn er Sørfold Kraftlag SA. VEDTEKTER FOR SØRFOLD KRAFTLAG SA (vedtatt 29.6.2010) Vedtektsendring 10, 2. avsnitt vedtatt i årsmøte 9.6.2011 Vedtektsendring 8, 1. avsnitt vedtatt i årsmøte 21.6.2012 Vedtektsendring 12 vedtatt i årsmøte

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Skogssletta Borettslag Dato 22.04.2013 Kl. 18.00. Møtested: Norønna Grendehus.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Skogssletta Borettslag Dato 22.04.2013 Kl. 18.00. Møtested: Norønna Grendehus. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Skogssletta Borettslag Dato 22.04.2013 Kl. 18.00. Møtested: Norønna Grendehus. Tilstede var 19 andelseiere og 2 med fullmakt til sammen 21 stemmeberettigede. Fra

Detaljer

Tjura Barnehage SA, 2260 Kirkenær e-post: tjurabhg@online.no

Tjura Barnehage SA, 2260 Kirkenær e-post: tjurabhg@online.no 6 Styrets oppgaver Styret skal lede virksomheten i samsvar med lov, vedtekter og årsmøtets vedtak. Styret kan ta alle avgjørelser som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer. Styreleder

Detaljer

Vedtekter for Brinksvingen velforening

Vedtekter for Brinksvingen velforening Vedtekter for Brinksvingen velforening 1 Andelslaget Brinksvingen velforening BA, er et selskap med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. Medlemmene hefter bare med sitt andelsinnskudd

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Gjennomgang av Næringsfondet i Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/10 Kommunestyret 25.03.2010 37/09 Kontrollutvalget 03.12.2009

Detaljer

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea)

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) VEDTEKTER Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) (endret på Ifeas årsmøte 24/4-1985, 16/4-1998, 29/3-2001, 9/4-2003, 17/4-2008) 1 Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Skape en arena der alle er velkomne til å utveksle kunnskap og ideer, og skape kreative prosjekter.

Skape en arena der alle er velkomne til å utveksle kunnskap og ideer, og skape kreative prosjekter. VEDTEKTER 1 Foreningen Foreningen Hackheim ble stiftet 1.6.2012 i Trondheim. Hackheim er en uavhengig og selvstendig forening, primært virkeområde er Trondheim og omegn. Foreningens fulle navn er Hackheim.

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

Forslag til nye vedtekter. Vedtekter for Beisfjord Vannverk SA

Forslag til nye vedtekter. Vedtekter for Beisfjord Vannverk SA Forslag til nye vedtekter Andelslag som organisasjonsmodell skal opphøre fra og med 01.01.2013 ny lov). Da skal organiseringen være Samvirkeforetak. Nedenfor er gitt forslag til vedtekter godkjent av årsmøtet

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

ARKIV: J42 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyret 09.06.2015 Bystyret 18.06.2015

ARKIV: J42 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyret 09.06.2015 Bystyret 18.06.2015 Mandal Kommune SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: Jonas Leyre Amstrup SAKSMAPPE: 2014/1230 ARKIV: J42 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyret 09.06.2015 Bystyret 18.06.2015 SJØSANDSLEIREN Rådmannens

Detaljer

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte Gunn Helen Wågsholm Hurtigvaskeriet ETABERLING Etablert September 1955 Kirkegt, Ålesund sentrum 70m2 Mons Vågsholm En sjømann går i land 1,5 årsverk

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

UTKAST PJA VEDTEKTER FOR RINNLEIRET MUSEUM SA

UTKAST PJA VEDTEKTER FOR RINNLEIRET MUSEUM SA 1 UTKAST PJA VEDTEKTER FOR RINNLEIRET MUSEUM SA Vedtatt på stiftelsesmøte den.. 1 2 1 Selskapsform Rinnleiret Museum SA, er ett andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset ansvar, vekslende kapital

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

EKSAMEN I RETTSLÆRE ja- 3o3. I henhold til rammeplanen for treårig revisorutdanning av 25.06.2003/01.12.2005. Fredag 25.05.2012 kl.

EKSAMEN I RETTSLÆRE ja- 3o3. I henhold til rammeplanen for treårig revisorutdanning av 25.06.2003/01.12.2005. Fredag 25.05.2012 kl. EKSAMEN I RETTSLÆRE ja- 3o3 I henhold til rammeplanen for treårig revisorutdanning av 25.06.2003/01.12.2005 Fredag 25.05.2012 kl. 0900-1500 Oppgavesettet består av 5 sider, inldusive denne siden, og 10

Detaljer

Vedtekter for Lyseren Hov Vannforsyning SA

Vedtekter for Lyseren Hov Vannforsyning SA Vedtekter for Lyseren Hov Vannforsyning SA 1 Generelt Lyseren Hov Vannforsyning SA er et samvirkeforetak i samsvar med lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007. Selskapet har begrenset ansvar, vekslende

Detaljer

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS. - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse.

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS. - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse. Hvebergsmoen Potetpakkeri AS - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse. Vi må ha mål med det vi gjør. VÅR VISJON Hvebergsmoen Potetpakkeri AS skal gjennom høy kvalitet og fornyelse

Detaljer

Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving. Velkommen!

Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving. Velkommen! Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving Torsdag 5. mars kl. 19.00, Grønt Fagsenter Hvam - Din mulighet til å påvirke! Før selve årsmøtet blir det et foredrag om : Landskap i endring v/oskar

Detaljer

VEDTEKTER FOR UNGDOMSLAGET HÅPET, INNDYR

VEDTEKTER FOR UNGDOMSLAGET HÅPET, INNDYR VEDTEKTER FOR UNGDOMSLAGET HÅPET, INNDYR VEDTATT PÅ ÅRSMØTET Forfattet av Håvard K. Christensen 2 INNHOLD 1 NAVN...3 2 FORMÅL...3 3 ARBEIDSMÅTE...3 4 MEDLEMSKAP OG ÅRSKONTINGENT...3 5 ÅRSMØTE...3 6 UTLEIESATSER...4

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I OMEGA XL III AS

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I OMEGA XL III AS Til aksjonærene i Omega XL III AS 1. mars 2013 INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I OMEGA XL III AS Aksjeeierne i Omega XL III AS innkalles til ekstraordinær generalforsamling den 3. april

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: THAMSGATEN P-HUS BA - ERVERV AV ANDELER OG OMDANNELSE TIL AKSJESELSKAP

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: THAMSGATEN P-HUS BA - ERVERV AV ANDELER OG OMDANNELSE TIL AKSJESELSKAP SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/3453-1 Dato: 21.02.2013 THAMSGATEN P-HUS BA - ERVERV AV ANDELER OG OMDANNELSE TIL AKSJESELSKAP INNSTILLING TIL FORMANNSKAP / BYSTYRET

Detaljer

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29.juni 2007 - Samvirkelova Vedtatt på ordinært årsmøte 20. juni 2015. 1 Grunneierlaget Ytre Hamarøy grunneierlag

Detaljer

Vedtekter for velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge (WNO)

Vedtekter for velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge (WNO) Vedtekter for velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge (WNO) 1. NAVN Klubbens navn er Velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge. (WNO) 2. FORMÅL Velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge (WNO)er stiftet på stiftelsesmøte

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Solvang Park AS Tidspunkt: Tirsdag 25. august 2015 kl. 18:00 Sted: Majorstuen Kirke, Kirkestuen, Kirkeveien 84, 0364 Oslo. Solvang Park AS Det innkalles til

Detaljer

PROTOKOLL. fra ordinært årsmøte 29. april 2014 i Sameiet og Interesselaget Kringkollen 1. Avholdt: Ulsrud Videregående skole Sted Oslo

PROTOKOLL. fra ordinært årsmøte 29. april 2014 i Sameiet og Interesselaget Kringkollen 1. Avholdt: Ulsrud Videregående skole Sted Oslo PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 29. april 2014 i Sameiet og Interesselaget Kringkollen 1 Avholdt: Ulsrud Videregående skole Sted Oslo Møtet ble erklært for lovlig innkalt Sak 1: Konstituering 1.1 Valg av

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Meldal Grunneierlag VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007 - Samvirkelova Vedtektsendring Disse nye vedtekter vedtas i lovlig innkalt årsmøte

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

VEDTEKTER. for. Sjøhagen Moss Borettslag. tilknyttet Follo Boligbyggelag

VEDTEKTER. for. Sjøhagen Moss Borettslag. tilknyttet Follo Boligbyggelag VEDTEKTER for Sjøhagen Moss Borettslag tilknyttet Follo Boligbyggelag Vedtatt i konstituerende generalforsamling den 09.06.2005, med endringer vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 01.03.2011 1 -

Detaljer

Vedtekter for samvirkeforetaket Samvirkebarnehagene SA, revidert på årsmøte 13.5.2014

Vedtekter for samvirkeforetaket Samvirkebarnehagene SA, revidert på årsmøte 13.5.2014 Samvirkebarnehagene stiftet 1989 Vedtekter for samvirkeforetaket Samvirkebarnehagene SA, revidert på årsmøte 13.5.2014 1 Navn... 2 2 Formål... 2 3 Medlemsskap... 2 4 Rettslig disposisjonsevne. Ansvar for

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

Vedtekter for Forleggerforeningens servicekontor stiftet 15. juni 2004 1

Vedtekter for Forleggerforeningens servicekontor stiftet 15. juni 2004 1 Vedtekter for Forleggerforeningens servicekontor stiftet 15. juni 2004 1 1 Navn selskapsform Virksomhetens navn er Forleggerforeningens servicekontor. Forleggerforeningens servicekontor er en forening

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling i AF Gruppen ASA fredag 20. august 2010 kl. 1000 i selskapets lokaler, Innspurten 15 i Oslo. Dagsorden 1.

Detaljer

VEDTEKTER FOR RJUKAN OG TINN BOLIGBYGGELAG, ORG NR. 950 646 128. Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.01.1974, sist rettet 30.06.2005.

VEDTEKTER FOR RJUKAN OG TINN BOLIGBYGGELAG, ORG NR. 950 646 128. Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.01.1974, sist rettet 30.06.2005. VEDTEKTER FOR RJUKAN OG TINN BOLIGBYGGELAG, ORG NR. 950 646 128 Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.01.1974, sist rettet 30.06.2005. Denne vedtekt gjelder fra det tidspunkt da lov om boligbyggelag

Detaljer

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens

Detaljer

5 Transport. 5.1 Hovedregler for mva. på transport. 5.2 Selgers transport.

5 Transport. 5.1 Hovedregler for mva. på transport. 5.2 Selgers transport. 5 Transport 5.1 Hovedregler for mva. på transport. Transport vil som en særskilt tjenestegruppe kunne omfattes av vegfritaket på samme måte som tjenesteyting på selve veginnretningen. Det kan oppstilles

Detaljer

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 Dagens tema Betydelige endringer av aksjelovgivningen trådte i kraft den 1. juli 2013 Innebærer

Detaljer

Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014

Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014 Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014 Vedtatt på konstituerende generalforsamling den 27. november 1945, sist endret den 27. august 2008. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Ålesund

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009 Andelslag og ny samvirkelov

Vann, avløp og nye rettsregler 2009 Andelslag og ny samvirkelov Vann, avløp og nye rettsregler 2009 Andelslag og ny samvirkelov 25. november 2009 Advokat Vibeke Resch-Knudsen Forslag til ny eierskapslov 1, 1. ledd: Nye vass- og avløpsanlegg skal vere fullt ut eigd

Detaljer

Referat fra årsmøte Steinbrygga båthavn for sesongen 2013

Referat fra årsmøte Steinbrygga båthavn for sesongen 2013 Referat fra årsmøte Steinbrygga båthavn for sesongen 2013 Åpning: Styrets leder ønsket velkommen til årsmøte og presenterte styret for sesongen 2013 Dagsorden for årsmøtet:. 1. ÅPNING. 2. KONSTITUERING:

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE

VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE Sist endret på Generalforsamlingen 8. april 2014 1 Navn Foreningens navn er Eiendom Norge. Foreningens sete skal være i Oslo. 2 Formål Foreningen er en ideell organisasjon med

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE SANDERØD BÅTFORENINGEN 2015. Årsmøte avholdes på Sanderød bedehus lørdag 2.mai 2015 ca. kl 11:30. (rett etter vellet)

INNKALLING TIL ÅRSMØTE SANDERØD BÅTFORENINGEN 2015. Årsmøte avholdes på Sanderød bedehus lørdag 2.mai 2015 ca. kl 11:30. (rett etter vellet) INNKALLING TIL ÅRSMØTE SANDERØD BÅTFORENINGEN 2015 Årsmøte avholdes på Sanderød bedehus lørdag 2.mai 2015 ca. kl 11:30. (rett etter vellet) Dagsorden: 1 Registrering og opptelling av antall stemmeberettigede

Detaljer

FOR BEISFJORD VANNVERK AL. FJORDHUSET (Sivilforsvaret) Torsdag 16. april 2009. kl 1900

FOR BEISFJORD VANNVERK AL. FJORDHUSET (Sivilforsvaret) Torsdag 16. april 2009. kl 1900 ÅRSMØTE FOR BEISFJORD VANNVERK AL PÅ FJORDHUSET (Sivilforsvaret) Torsdag 16. april 2009 kl 1900 Side 1 01 Valg av sekretær 02 Årsberetning 03 Regnskap 04 Innkomne forslag 05 Vilkår for hytteavgift Dagsorden

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 Sammendrag: Konkurransetilsynet griper ikke inn mot fusjonen mellom Scan Foto AS og NTB Pluss AS. Tilsynet

Detaljer

Vedtekter for stiftelsen x Barnehage BA... 2

Vedtekter for stiftelsen x Barnehage BA... 2 Innholdsfortegnelse, vedtekter Vedtekter for stiftelsen x Barnehage BA... 2 1 Navn... 2 2 Formål... 2 3 Grunnkapital... 2 4 Rettslig disposisjonsevne. Ansvar for gjeld.... 2 5 Årsmøte... 2 6 Årsmøtets

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/08 07/1382 HENVENDELSE OM TOMT FOR BOLIGBYGGING NY BEHANDLING

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/08 07/1382 HENVENDELSE OM TOMT FOR BOLIGBYGGING NY BEHANDLING Steigen kommune MØTEINNKALLING Utvalg: STEIGEN FORMANNSKAP Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: 05.03.2008 Tid: Kl. 12:00-14:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75778800 Varamedlemmer møter

Detaljer

Oppstarten og den første tiden

Oppstarten og den første tiden Oppstarten og den første tiden Sverre L. Sivertsen Siden Lukeenga Aerodrom fyller 20 år i år kan det være interessant å se tilbake på hva som forgikk i oppstarten og i den første tiden. Med støtte i hukommelse,

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede inngikk en kontrakt med et boligbyggelag der boligbyggelaget påtok seg å opprette et borettslag for omsorgsboliger, drifte borettslaget under byggeprosessen

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978 VEDTEKTER FOR Bad, park og idrett Stiftet 7. april 1978 Revidert etter endringer vedtatt på landsmøtene i Trondheim 24.08.1989, Oslo 22.08.1991, Bodø 17.06.1993, Sandnes 15.06.1995, Gjøvik 21.08.1997,

Detaljer

Sakliste - tilleggssak

Sakliste - tilleggssak Sakliste - tilleggssak STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 28.01.2014 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 14/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE BESTEMMELSEN OM "PRISKONTROLL"

Detaljer

Evt. forfall meldes på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu-kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu-kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 21.06.2012 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00623 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu-kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

Den endelige fordelingen av omkostningene blev en enig om fastslå senere.

Den endelige fordelingen av omkostningene blev en enig om fastslå senere. Møter i Beisfjord Vannverk 1946 1958 Møte 1: 31.05.1946 Møte ang. vannverk i Beisfjord Den 31/05-46 møtte en komité fra sørsiden, bestående av Bertheus Antonsen og Karl Antonsen med en komité fra nordsiden,

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

VEDTEKTER FOR ANDELSLAGET RORBUA BA. Laget ble stiftet på konstituerende generalforsamling 2004-xx-xx

VEDTEKTER FOR ANDELSLAGET RORBUA BA. Laget ble stiftet på konstituerende generalforsamling 2004-xx-xx VEDTEKTER FOR ANDELSLAGET RORBUA BA Vedtatt på konstituerende generalforsamling 2004-xx-xx. 1 LAGETS NAVN, FORMÅL OG FORRETNINGSKONTOR Lagets navn er Rorbua BA. Laget ble stiftet på konstituerende generalforsamling

Detaljer

Protokoll fra Årsmøte i Nordseter Vel 2013

Protokoll fra Årsmøte i Nordseter Vel 2013 Protokoll fra Årsmøte i Nordseter Vel 2013 Nordseter Fjellpark AS Sportell Skjærtorsdag 28. mars, 1330-1600 Dokumentversjoner: 1. 2013-03-29 Utkast 1 fra referenten til møteleder 2. 2013-03-30 Utkast 2

Detaljer

Til aksjonærene i Pareto World Wide Shipping AS. 1. juni 2010 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I PARETO WORLD WIDE SHIPPING AS

Til aksjonærene i Pareto World Wide Shipping AS. 1. juni 2010 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I PARETO WORLD WIDE SHIPPING AS Til aksjonærene i Pareto World Wide Shipping AS 1. juni 2010 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I PARETO WORLD WIDE SHIPPING AS Aksjeeierne i Pareto World Wide Shipping AS innkalles til ordinær generalforsamling

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Briskebysaken. Hamar 17. august 2011

Briskebysaken. Hamar 17. august 2011 Briskebysaken Hamar 17. august 2011 Målsetning Hva gikk galt Hva kan læres Den helt grunnleggende årsak til at utbyggingen ikke gikk etter forutsetningen var at det ikke var penger til å bygge det som

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011

PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011 1 Norsk Osteoporoseforening Dato 19. mai 2011 Vår ref: 538 /Sak. nr 1.2 PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011 Norsk osteoporoseforening gjennomførte ordinært årsmøte i Bergen 29. april 2011 kl.

Detaljer

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS Vedtekter for Eidsiva Energi AS Med vedtatte endringer i generalforsamling 12. januar 2015 1 Selskapets navn Selskapets navn er Eidsiva Energi AS. Selskapets virksomhet skal være: 2 Selskapets formål a)

Detaljer

Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE.

Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE. Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE. Årsmelding 2010 TANDBERGERNE s første styre valgt på årsmøtet/stiftelsesmøtet 1. juni 2010 på Nordlandsmuseet. Bak fra venstre:

Detaljer

Kvikne- Rennebu Kraftlag SA

Kvikne- Rennebu Kraftlag SA Vedtekter for Kvikne- Rennebu Kraftlag SA (sist oppdatert 15.5.2012) VEDTEKTER FOR KVIKNE-RENNEBU KRAFTLAG SA 1 Selskapets navn Selskapets navn er Kvikne-Rennebu Kraftlag SA. 2 Selskapets forretningskontor

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMEIET LAURA GUNDERSENSGT. 4, OSLO

VEDTEKTER FOR SAMEIET LAURA GUNDERSENSGT. 4, OSLO VEDTEKTER FOR SAMEIET LAURA GUNDERSENSGT. 4, OSLO Vedtatt i konstiturende sameiemøte 29. april 1985, endret i ordinært sameiemøte 29. april 1993, endret i ordninært sameiemøte 6. april 1995 endret i ordinært

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT ANDELSEIERMØTE

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT ANDELSEIERMØTE Andelslaget Bilkollektivet SA Postboks 2190 Grünerløkka 0505 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt 6 Tlf: 47861010 bk.oslo@bilkollektivet.no www.bilkollektivet.no Oslo, 10. september, 2012 Til alle andelseiere

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.12.2014 085/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.12.2014 085/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 6 FE-614, TI-&30 10/939 14/8259 Stian Skjærvik 12.12.2014 Godkjenning av stiftelsesdokumenter. Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Innkalling til Ordinær Generalforsamling

Innkalling til Ordinær Generalforsamling Innkalling til Ordinær Generalforsamling i Moelven Industrier ASA torsdag 29.april 1999 kl.17.30 Moelven Industrier ASA Ordinær generalforsamling i Moelven Industrier ASA avholdes torsdag 29. april 1999

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 05.07.2013 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 05.07.2013 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 05.07.2013 kl. 09:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Foreningens navn er Odden Marina Båtforening (i det følgende benevnt foreningen eller båtforening).

Foreningens navn er Odden Marina Båtforening (i det følgende benevnt foreningen eller båtforening). 1. Navn Foreningens navn er Odden Marina Båtforening (i det følgende benevnt foreningen eller båtforening). 2. Formål Odden Marina Båtforenings formål: 1. Anlegge og drive båthavn for beboere i Slemmestad.

Detaljer