STRATEGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGI 2010-2018 INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET"

Transkript

1 STRATEGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET Vedtatt av instituttstyret den , sak IIS-S Strategi for , Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 1

2 1. Innledning Dette er det første strategidokumentet for Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) 1 etter fusjonen med Universitetet i Tromsø. Det siste tiåret har instituttet vært gjennom store omstillingsprosesser, med omskolering av fagpersonell, nedbemanning, nedlegging av studier med svak rekruttering og opprettelse av nye studier. Dette viser at instituttet har hatt vilje og evne til å gjennomføre vanskelige, men nødvendige endringsprosesser. For å gi et bedre innblikk i forhistorien til IIS legges det ved et eget dokument som viser forankringen av vår virksomhet og strategi. Kjernevirksomheten til instituttet har tradisjonelt vært knyttet til undervisning og praksisnær profesjonsutdanning. Det ligger en forventning til at vi også i fremtiden skal ha profesjonsrettede 3-årige utdanninger med kvalitet, yrkesrelevans og fleksibilitet. Samtidig skal vi arbeide med å videreutvikle en enhetlig forsknings- og utdanningsprofil og etablere robuste forskningsmiljø. Instituttet tar mål av seg å bidra med forskning som er relevant for nasjonal og internasjonalt nordområdesatsning, med særlig fokus på sikre operasjoner i nord. Vi ønsker å videreføre de gode tradisjonene fra Høgskolen i Tromsø, i tett samarbeid med privat og offentlig sektor samt partene i arbeidslivet, både regionalt og nasjonalt. IIS har en tverrfaglig profil i et ellers disiplinorientert NT-fakultet. Instituttet har fokus på profesjonsutdanninger og har 3-årige ingeniørstudier i automasjonsteknikk, nautikk, prosess/gassteknologi samt sikkerhet og miljø. Vi har også bachelorstudier i samfunnssikkerhet og miljø og en nyetablert luftfart/trafikkflygerutdanning. Fra 2010 vil IIS for første gang tilby en egen mastergradutdanning; en engelskspråklig master i Technology and safety in the High North. Fra 2009 har instituttet hatt en master i samfunnssikkerhet, i samarbeid med Universitetet i Stavanger. 1 Tidligere Avdeling for ingeniør- og økonomifag (AFI) ved Høgskolen i Tromsø. Strategi for , Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 2

3 2. Visjon Med blikk på våre tradisjoner og fremtidige behov vil visjonen være: Instituttet skal være ledende på utdanning og forskning innen teknologi, sikkerhet og bærekraftig utvikling i nord Dette betyr at IIS skal drive utdanning og forskning som bidrar til å styrke kompetansen i næringslivet og samfunnet for øvrig, innenfor instituttets satsningsområder. Vi skal være nasjonalt ledende på områder hvor naturlig beliggenhet og kompetansefelt tilsier det. Instituttet har et særlig ansvar for nasjonal utdanning og kompetanseheving innen sektorer som maritim virksomhet, olje/gass og sikkerhet. Samarbeid og arbeidsdeling med andre utdanningsaktører i landsdelen og nasjonalt skal tilstrebes. 3. Verdigrunnlag Instituttet tilslutter seg verdiggrunnlaget til Universitetet i Tromsø som vektlegger verdier som nærhet, åpenhet, ærlighet, inkludering, engasjement, ansvarlighet og kreativitet. Med studier og forskning rettet mot olje, gass og maritim næring må instituttet være bevisst sitt ansvar som utdannings- og forskningsaktør. Særlig viktig er det å ivareta hensynet til miljømessig forsvarlig og bærekraftig utvikling. Vi skal ivareta høy faglig integritet i møtet med næringslivet. Instituttet ønsker å ivareta tradisjon og kontinuitet samtidig som vi har evne til omstilling og vilje å gjøre ting annerledes. Strategi for , Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 3

4 4. Utdanning 4.1 Muligheter og utfordringer Samfunnet har stort behov for mennesker med utdanning innen teknologi og sikkerhet. Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er betydelig, og våre utdanninger er viktig for å få kvalifisert arbeidskraft til regionen. Konjunkturendringer og skiftende fokus gjør at det reises spørsmål om våre utdanninger er i tråd med samfunnets behov. Vi må være proaktiv for å fange opp kompetansebehov i arbeidslivet. Samtidig som vi skal være tilpasningsdyktig og endringsvillig, er det viktig at instituttet fokuserer på konsolidering av kompetanse og etablering av stabile fagmiljø. Vi skal ha studier som er attraktive for ungdom som ønsker kortere utdanning, men også tilbud for de som ønsker fordypning på masternivå. For å rekruttere flere studenter er vi avhengig av å ha et godt omdømme og robuste fagmiljø. Instituttets forskning må styrkes for å sikre kvalitet i utdanningene våre. Etablering av masterstudier stiller ytterligere krav til forskningsbasert undervisning og veiledningskapasitet. 4.2 Mål a) Instituttet skal bidra til å løfte kompetansen i regionen, og tilby utdanninger med høy kvalitet og med relevans for utviklingen i nordområdene. b) Instituttet skal (gjennom økt rekruttering, økt kvinneandel og redusert frafall) øke antallet studenter til 500 innen c) Instituttet skal videreutvikle emneporteføljen og studietilbudet gjennom samarbeid på tvers av studieretninger, institutter og fakulteter. 4.3 Strategi Instituttet ønsker å fokusere på tre hovedområder i sitt strategiske arbeid knyttet til utdanning; rekrutteringstiltak, studietilbud og undervisning. Mht. rekrutteringstiltak skal instituttet: a) Utarbeide og sette i gang tiltak for økt rekruttering fra forkurset. b) Iverksette tiltak rettet mot rekruttering av kvinnelige studenter, i tett samarbeid med fakultetet. Strategi for , Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 4

5 c) Etablere og iverksette tiltakspakke for økt gjennomføringsgrad på alle studieretninger (oppfølgingssamtaler, ekstraundervisning, sosiale tiltak, etc.). d) Øke antallet utvekslingsstudenter 2 (gjennom bedre informasjon, veiledning og ved å tilby flere engelskspråklige emner). e) Videreutvikle utvekslingssamarbeidet med prioriterte utdanningsinstitusjoner, blant annet i Russland og Canada. Mht. til studietilbud skal instituttet: a) Bygge opp et faglig og administrativt personell for luftfartsfag. b) Utarbeide og iverksette plan for bedre integrering av forskning og utdanning ved instituttet. c) Iverksette tiltak for økt samarbeid mellom studieretningene, andre institutter og fakulteter ved UiT, så vel som andre utdanningsinstitusjoner. d) Styrke bredden i tilbudet av ingeniør-/profesjonsutdanninger med basis i emneporteføljen. e) Tilby tre 10-studiepoengsemner på engelsk hvert semester. Mht. undervisning skal instituttet: a) Styrke pedagogisk kompetanse ved å ta i bruk nye læringsformer, samarbeide med andre institutt og vektlegge pedagogisk kompetanse ved nytilsettinger. b) Sørge for høy grad av lab og simulatortrening, særlig i profesjonsstudiene. 2 I forslag til ny rammeplan for ingeniørutdanning legges det opp til at et helt semester skal settes av til utveksling/internasjonalisering. Strategi for , Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 5

6 5. Forskning og utvikling 5.1 Muligheter og utfordringer Fra å ha hatt hovedfokus på studier, undervisning og faglig utvikling, er IIS i ferd med å styrke sin forskningsvirksomhet. Likevel har vi lav forskningsproduksjon i forhold til andre institutter ved NT-fakultetet. Vår studieportefølje og forskningsprofil rettet mot sikre operasjoner i nordområdene har relevans for nærings- og samfunnsliv. Det finnes gode muligheter for ekstern finansiering og deltakelse i store prosjekter. Tilsetting av flere fagpersoner i vitenskapelige førstestillinger, gjør oss i bedre i stand til å øke forskningsproduksjonen. Oppbygging av robuste forskningsmiljø fordrer samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og næringsliv, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Instituttet mangler erfaring med, og tradisjoner for forskning. Det er behov for å bygge opp kompetanse på flere hold (artikkelskriving, søknadsskriving, forskningsadministrasjon etc.). Instituttet har begrensede ressurser til etablere forskningsprosjekter og det er behov for å flere fagpersoner i førstestillinger. Senter for sikre operasjoner i nord (SESiNOR) er etablert av og for næringslivet, og skal bidra til kunnskapsheving og anvendt forskning til nytte for bedrifter og institusjoner i regionen. Den tverrfaglige sammensetningen i senteret og instituttet generelt, gir unike muligheter for å etablere felles forskningsprosjekt. Samtidig kan ulik fagtilhørighet og akademiske tradisjoner være hinder for tverrfaglig samarbeid. 5.2 Mål a) Forskningen ved IIS skal øke i både volum og kvalitet. b) IIS skal videreutvikle en tydelig forskningsprofil forankret i utdanningene våre, rettet mot sikre operasjoner i nordområdene. c) Hvert team skal ha minst ett fagrelatert forskningsprosjekt, gjerne i samarbeid med andre team. d) SESiNOR skal være selvfinansiert og i permanent drift innen 2013, og skal være et aktivum for forskning i tett samarbeid med næringslivet. 5.3 Strategi Instituttet skal: a) Utarbeide en strategi/handlingsplan for faglig utvikling av ansatte, inklusiv individuelle planer for kompetansebygging. Strategi for , Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 6

7 b) Øke antallet ansatte i førstestillinger, både gjennom førstelektorprogram og rekruttering av doktorgradsstipendiater og vitenskapelige førstestillinger. c) Etablere et professorat innen human factors. d) Gjennom ekstern finansiering, utvide SESiNOR til å bestå av 4-5 permanente stillinger og stipendiater/forskere. e) Gjennom tett involvering av fagpersonell og næringsliv, arbeide for å forankre SESiNOR som en del av instituttets virksomhet. f) Styrke forskningsadministrativ kompetanse ved SESiNOR og instituttet. g) Etablere kanaler for deling av informasjon om forskningsprogrammer og finansieringsmuligheter på tvers av studieretningene. h) Utnytte potensialet for tverrfaglig forskningssamarbeid innen alle våre studieretninger. i) Aktivt ta i bruk tilgjengelige ressurser ved fakultets- og sentraladministrasjonen for å styrke vår virksomhet. Strategi for , Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 7

8 6. Etter- og videreutdanning 6.1 Muligheter og utfordringer Etter- og videreutdanning (EVU) representerer et betydelig inntektspotensial for instituttet. Vår studieportefølje og forskningsprofil gir mange muligheter innen EVU. Dette ser vi ved at regionalt arbeids- og næringsliv etterspør studier og kurs innen våre fagområder. Eksempelvis har Maritim arktisk kompetanse (MAK) bidratt til betydelig oppmerksomhet rundt vårt institutt. IIS vil bidra til kompetanseheving i regionen, nasjonalt og internasjonalt, gjennom å tilby aktuell EVU. Det kan imidlertid være vanskelig å imøtekomme ønsker og behov i privat og offentlig arbeidsliv. Utvikling og etablering av EVU-tilbud er ressurskrevende og personellsituasjonen ved instituttet er en begrensende faktor. For å øke EVU-virksomheten må personalsituasjonen bedres. Videre har ikke alle studieretninger/team ved instituttet erfaring med EVU. I tillegg er det en utfordring å ivareta de administrative oppgavene knyttet til EVU. 6.2 Mål a) Gjennom å tilby en relevant og god EVU-portefølje i tråd med vår faglige profil, skal instituttet bidra til økt kompetanse både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. b) Studieretningene/teamene skal bidra til å utvikle etter- og videreutdanningstilbud, gjerne i samarbeid med hverandre, andre institutter ved UiT eller andre utdanningsinstitusjoner. 6.3 Strategi Instituttet skal: a) Etablere en sterk koordinering, organisering og markedsføring av EVU. b) Bruke relevante nettverk for å i utarbeide nye EVU-tilbud for offentlig og privat arbeidsliv (referansegrupper etc.). c) Opprettholde og styrke Maritim arktisk kompetanse. d) Etablere et utdanningstilbud for loser i samarbeid med Kystverket. e) Sikre at EVU-studier ved instituttet oppfyller samme krav til kvalitet, evaluering, rapportering og videreutvikling som øvrige studietilbud. Strategi for , Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 8

9 7. Formidling og samfunnskontakt 7.1 Muligheter og utfordringer Universitetet i Tromsø er et breddeuniversitet, og det kan være vanskelig å være tilstrekkelig synlig i mylderet av utdanningstilbud. IIS har en spennende studieportefølje, og det er viktig at våre profesjonsrettede ingeniørutdanninger profileres og markedsføres på en god måte. Det er viktig å imøtekomme samfunnets behov for innsyn og informasjon om virksomheten ved instituttet og universitetet generelt. Instituttet imøteser universitetets tiltak for å øke institusjonens synlighet (bl.a. gjennom utgivelse av Labyrint og fellesannonse i lokal- og regionalavisene). Dette skaper gode muligheter for å profilere instituttet, som vi må utnytte. Forskningsresultater bør gjøres tilgjengelig i en form egnet til allmenn forståelse og kunne bidra til utvikling av ny viten for nærings- og arbeidsliv. Instituttet vil gjerne bidra som døråpner for fakultetet overfor næringslivet. 7.2 Mål a) Instituttets profil skal forsterkes og vår virksomhet skal gjøres bedre kjent både internt på UiT og eksternt. 7.3 Strategi Instituttet skal: a) Bruke internett som primærkanal for informasjon. b) Sørge for at internettsidene holder høy standard, utnytter de teknologiske mulighetene, er brukervennlig og holdes løpende oppdatert. Relevante sider skal være tilgjengelig på engelsk. c) Markedsføre studiene aktivt, både ved bruk av interne og eksterne kanaler. d) Tilrettelegge, profilere og formidle instituttets forskning og utviklingsarbeid til sentrale målgrupper. e) Delta aktivt på arenaer der det er det er naturlig at våre ansatte bidrar (utdanningsmesser, populærvitenskapelig aktivitet, fagbasert offentlig debatt, etc.). f) Aktivt ta i bruk støttefunksjonene ved universitetet, både sentralt og på fakultetsnivå (eks. Avd. for kommunikasjon og samfunnskontakt). Strategi for , Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 9

10 g) Utarbeide enhetlig og oppdatert profileringsmateriell som skal være tilgjengelig for bruk av alle ansatte. h) Utvikle lab og demonstrasjonsmodeller til elevbesøk m.m. 8. Økonomiske rammebetingelser 8.1 Muligheter og utfordringer Instituttet har de siste årene hatt en solid og sunn økonomi, med en god balanse mellom drift og lønn. Basisfinansieringen gjennom studiepoengproduksjon er særdeles viktig for instituttet. Dette innebærer at vi må arbeide for økt rekruttering til våre 3-årige profesjonsutdanninger samt opprettholde, og styrke 3+2 modellen. Fusjonen har åpnet en rekke muligheter for instituttet, både med hensyn til studier og forskning. Med vår profesjonsrettede og tverrfaglige profil ønsker vi å bygge allianser på tvers av både disiplin-, institutt-, og fakultetsgrenser. Vi ønsker å utnytte komplementariteten i universitetet og vil ikke bygge opp parallelle studier. Dette kan gi betydelige økonomiske gevinster for instituttet og fakultetet. 8.2 Mål a) Opprettholde og sikre økonomisk handlingsrom i hele virksomheten. b) Opprettholde minimum 20 % av budsjettet til drift. 8.3 Strategi Instituttet skal: a) Øke det økonomiske bidraget gjennom økt studieproduksjon, forskningsproduksjon og EVU. b) Styrke sin utadvendte aktivitet og øke andelen eksternt finansierte prosjekter. Strategi for , Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 10

11 9. Infrastruktur 9.1 Utfordringer og muligheter Fysisk avstand til resten av NT-fakultetet og universitet for øvrig er en utfordring. Slitte lokaler og presset romkapasitet bidrar i noen grad til å vanskeliggjøre virksomheten ved instituttet. På den andre side trives studentene godt ved instituttet, og dette henger sammen med at vi har hatt mulighet til å tilrettelegge lokalene for studentene. SESiNOR ble bygget med begrensede rammevilkår i eksisterende lokaler. Fysisk nærhet vil være viktig for å skape god kontakt med resten av fagmiljøet. Mulighetene som ligger i nybygget på campus er betydelig. 9.2 Mål a) Sikre gode arbeidsforhold for studenter og ansatte. b) Få en bedre og mer effektiv infrastruktur ved innflytting til nye lokaler. 9.3 Strategi Instituttet skal: a) Bidra aktivt og konstruktivt slik at Teknologibyggets byggetrinn 1 ferdigstilles som planlagt i b) Sikre nødvendige investeringer i infrastruktur for luftfartsfag. c) Med utgangspunkt i vår eksisterende simulatorpark, arbeide for etablering av et tverrfaglig simulatorsenter i nybygget på campus. d) Arbeide for samordning og inkludering av SESiNOR i øvrig virksomhet. 3 Innflytting i nybygg vil da sammenfalle med at sjøoffisersutdanningen i Tromsø har 150 års jubileum. Strategi for , Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 11

12 10. Mennesker i organisasjonen 10.1 Muligheter og utfordringer Våre ansatte er instituttets viktigste ressurs. Instituttet kjennetegnes av korte profesjonsutdanninger, og dette gjør at vi berøres av konjunkturer og skiftninger i arbeidslivet. Dette gir oss store utfordringer med hensyn til å skape stabilitet versus å sikre mobilitet i personellet. De siste årene har det vært vanskelig å rekruttere til faglige stillinger innen de ingeniørfaglige studieretningene. Særlig innen maritim studieretning har det vært vanskelig å rekruttere kompetente fagpersoner. Dette henger nøye sammen med situasjonen i den maritime næringen for øvrig. Økonomisk krise og konjunkturnedgang i industrien kan innebære økt rekruttering av både fagpersoner og studenter ved instituttet Mål a) Instituttet skal ha et godt arbeids- og læringsmiljø. b) Kompetansen til instituttets ansatte skal styrkes. c) Kvinneandelen skal økes Strategi Instituttet skal: a) Iverksette kompetansehevingstiltak som mastergradsløp, førstelektorprogram, doktorgradsprogram samt relevant etter- og videreutdanning. b) Aktivt rekruttere egne masterstudenter til doktorgrad. Dette gjøres blant annet gjennom etablering av prosjektet Maritim karriereløp. c) Samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner for økt og gjensidig bruk av IIstillinger. d) Aktivt profilere IIS som en god arbeidsplass og studiested for å tiltrekke oss gode fagpersoner og studenter. Strategi for , Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 12

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

1. INNLEDNING 2. 1.1 Styringssignaler 2013 3 2. UTDANNING 4 3. FORSKNING OG UTVIKLING 5 4. ETTER- OG VIDEREUTDANNING 6

1. INNLEDNING 2. 1.1 Styringssignaler 2013 3 2. UTDANNING 4 3. FORSKNING OG UTVIKLING 5 4. ETTER- OG VIDEREUTDANNING 6 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 2 1.1 Styringssignaler 213 3 2. UTDANNING 4 3. FORSKNING OG UTVIKLING 5 4. ETTER- OG VIDEREUTDANNING 6 5. FORMIDLING OG SAMFUNNSKONTAKT 6 6. ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010 Universitetet i Tromsø UiT SENTER FOR SAMISKE STUDIER - SESAM Strategi for Sesam 2010-2013 Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010 Senter for samiske studier Strategi- og handlingsplan

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

FORSLAG TIL STRATEGI FOR HSL-FAKULTETET. Innledning

FORSLAG TIL STRATEGI FOR HSL-FAKULTETET. Innledning FORSLAG TIL STRATEGI FOR HSL-FAKULTETET Innledning Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ble etablert 1. august 2009 som en følge av fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Risikovurdering av handlingsplan April 2009

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Risikovurdering av handlingsplan April 2009 RISIKOVURDERING AV HANDLINGSPLAN DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 2009-2011 UNDER ARBEID! Hovedstrategi: UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ Sikre sammenheng mellom studentopptak og antall ansatte for å videreutvikle

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

Strategi NMBU

Strategi NMBU Utkast 21.09.2012 Sluttversjon fra arbeidsgruppen nedsatt av fellestyret 31.1.2012. Strategi 2014 2020 NMBU Visjon: Kunnskap for livet NMBU har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

UTKAST STRATEGI NMBU

UTKAST STRATEGI NMBU UTKAST 14.08.2012 STRATEGI NMBU 2014 2020 1 Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets overordnede

Detaljer

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon UiB skal være en aktiv bidragsyter i det samfunnsoppdraget etter- og videreutdanning (EVU) representerer.

Detaljer

Handlingsplan for Institutt for førskolelærerutdanning

Handlingsplan for Institutt for førskolelærerutdanning Handlingsplan for Institutt for førskolelærerutdanning 2012-14 Visjon Institutt for førskolelærerutdanning skal være nyskapende og innovative på forskning og undervisning innenfor barnehagefeltet, jfr.

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Tromsø får et nytt universitet i januar 2009 en institusjon som vokser frem gjennom fusjon av dagens universitet og høgskole. Dette danner

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS)

UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS) SAMARBEIDSAVTALE mellom UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS) v/senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet (SEROS) og UNIVERSITET I TROMSØ (UIT) v/institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) 1 og Senter

Detaljer

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Tenk framover KJÆRE LESER I 2016 bestemte vi oss for å arbeide aktivt og målrettet mot å bli Norges første private universitet, et arbeidslivsuniversitet. Vi har tatt

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Årsplan IPED

Årsplan IPED Årsplan IPED 2019-2021 Utdanning og læringsmiljø IPED vil i perioden ha særlig fokus på rekruttering og mottak av studenter, både i bachelor og masterprogrammene. Vi vil prioritere arbeid med internasjonalisering

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som

Detaljer

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Strategisk plan for 2010 2015: Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Leveringsfrist fredag 27.02.09 Vennligst send utfylt fil til per.rygg@hist.no; sigmund.grimstad@hist.no;

Detaljer

Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder.

Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder. Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder. Helse, velferd og livskvalitet - Helsefak skal utvikle kunnskap om: Attraktive samfunn i nord betinger gode skoler, helsetjenester

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Avdeling for ingeniørfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 17.01.2013 INNHOLD Innledning...3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...4

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap Høgskolen i Nord-Trøndelag 2013 2016 Nærhet til kunnskap Vedtatt av styret i HiNT 7. juni 2012 2 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart Høgskolen i Nord-Trøndelags samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Sterkere sammen. Strategi for

Sterkere sammen. Strategi for Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Strategi Vedtatt i fakultetsstyret , NTF-S Arkivref.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Strategi Vedtatt i fakultetsstyret , NTF-S Arkivref. Strategi 2010-2018 Vedtatt i fakultetsstyret 23.02.10, NTF-S 04-10 Arkivref.: 2009/6452-6 Innhold Referanser... 3 I. Visjon... 5 II. Verdigrunnlag... 5 III. Forskning og utvikling... 6 III.1. Muligheter

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter

Detaljer

Utkast til UBs strategi

Utkast til UBs strategi Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 8/2015 Sak nr.: 15/4916 Møtedato: 16.06. 2014 Utkast til UBs strategi 2016-2022 Gjeldende strategi for Universitetsbiblioteket (UB) utløper

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Mennesker og samfunn i Arktis

Mennesker og samfunn i Arktis Mennesker og samfunn i Arktis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2018-2022 Samfunnsoppdraget gjennomgående strategier Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Detaljer

Strategisk plan UTKAST

Strategisk plan UTKAST Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

OVERSENDELSE AV HANDLINGSPLAN SAMT RISIKOVURDERING

OVERSENDELSE AV HANDLINGSPLAN SAMT RISIKOVURDERING UNIVERSITETET I STAVANGER DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Til Universitetsdirektøren v/anne Selnes Fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet Dato 30. april 2009 OVERSENDELSE AV HANDLINGSPLAN 2009-2011

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Det medisinske fakultet Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Samfunnsoppdrag: Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT 2019-2022 HF har tre sentrale utviklingsmål for denne perioden og KULTs langtidsplan forholder seg til disse (de nummererte målene angis under

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

IHO Mål for samfunnsmandatet

IHO Mål for samfunnsmandatet IHO 2020 STRATEGISK PLAN FOR INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG 2015-2020 IHO utdanner helsepersonell på bachelor-, videreutdannings-, master- og ph.d. nivå, og har ansvar for mange sentrale fagområder

Detaljer

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan 2018-2022 Visjon MINA skal være en nøkkelaktør i kunnskapsproduksjon og formidling innenfor miljøvitenskap, naturforvaltning og

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser

Detaljer

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.

Detaljer

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok

Detaljer

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Kvantitativ forskningsproduksjon ved medisinske fakultet Publikasjonspoeng

Detaljer

SAK FS-15/2018. Til: Fakultetsstyret Møtedato: 15. mars Strategi for HSL-fakultetet

SAK FS-15/2018. Til: Fakultetsstyret Møtedato: 15. mars Strategi for HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/576 FLA000 Dato: 09.03.2018 Saksnr: FS-15/2018 SAK FS-15/2018 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 15. mars 2018 Strategi for HSL-fakultetet

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2015-2020 Ny ledestjerne for AHS Utformet på grunnlag av strategisk plan for HiST Vedtatt i avdelingsstyret 9. oktober Strategisk plan kan revideres som følge av HiST 2020 Strategisk plan

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer