MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur Dato: kl. 18:30 Sted: Ås kulturhus, Store salong Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Orientering Side Referatsaker Saker til behandling 9/17 17/ Endring av ledelsesmodell Søråsteigen og Tunveien barnehage 3 10/17 17/ Gjesteelevgaranti for skolegang i andre kommuner 7 11/17 17/ Samlokalisering av kommunale tjenester i Ås sentrum 12 12/17 17/ Støtte til uorganisert ungdom - våren /17 16/ Nordby barnehage - Mulighetsstudie 18 Ås, Ivar Ekanger leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/jan Einbu. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 17/00156

2 Orienteringer Orientering ved kultursjef Camilla Sæbjørnsen: Sommertoget 2017 Referatsaker 1. Tunveien barnehage - SU referat Togrenda barnehage SU referat Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 2 av 24

3 Saker til behandling HOK-9/17 Endring av ledelsesmodell Søråsteigen og Tunveien barnehage Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 9/ Rådmannens innstilling: 1. Det 2-årige forsøksprosjektet med felles styrer for Tunveien og Søråsteigen barnehage oppheves fra Styrerstillingen i Tunveien barnehage utlyses. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen M. Benestad Etatssjef oppvekst- og kultur Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler sender vedtaket til: Styrer i Søråsteigen barnehage HTV Utdanningsforbundet i Ås Fagforbundet i Ås Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 3 av 24

4 Saksutredning: Sammendrag: Våren 2015 vedtok Hovedutvalget for oppvekst og kultur i sak 24/15 et 2-årig forsøksprosjekt med endret lederstruktur i Tunveien og Søråsteigen barnehage. Søråsteigen barnehage og Tunveien barnehage fungerte i forsøksperioden som 2 forskjellige barnehager, men med en felles styrer. Fakta i saken: Da daværende styrer i Tunveien barnehage sluttet , vedtok Hovedutvalget for oppvekst og kultur i sak 24/15 et 2-årig forsøksprosjekt med endret lederstruktur i Tunveien og Søråsteigen barnehage. Søråsteigen barnehage og Tunveien barnehage fungerte i forsøksperioden som 2 forskjellige barnehager, men med en felles styrer og 2 ressurspersoner innenfor det fysiske miljøet og barn med særskilte behov. Rådmannen ønsket å benytte kompetansen som allerede fantes i organisasjonen på en annen måte. De kommunale barnehagene i Ås har en felles pedagogisk plattform og felles strategiske mål og jobber tilnærmet på samme måte. Ved å prøve ut en ny organisasjonsmodell kunne man se om det er mulig å benytte den samlede administrative ressursen i de to barnehagene annerledes ved i større grad å bruke intern erfaring på tvers av enhetene. Forsøket var ikke et innsparingsprosjekt. I Tunveien og Søråsteigen barnehager ble det prøvd ut en modell med 1 styrer, 1 sekretær samt innføring av funksjoner tilsvarende 1 hel stilling for 1/2 år ad gangen etter barnehagenes behov. Disse funksjonene har f.eks. vært å legge til rette det fysiske miljøet, ta ansvaret for ansvarsgruppemøter for barn med spesielle behov, følge opp barnehagen på Brønnerud, innføre nye rutiner for et område etc. Vurdering: Forutsetninger: Det var i hovedsak tre områder som var ønsket å løfte gjennom dette forsøksprosjektet. Med utgangspunkt i den vedtatte pedagogiske plattformen (2006) i de kommunale barnehagene hvor barne- og læringssyn, et inspirerende fysisk miljø, en prosjektrettet arbeidsmåte med pedagogisk dokumentasjon og refleksjon er sentrale områder var det ønskelig å se om et utvidet samarbeide på tvers av to barnehager kunne gi et ekstra løft på noen områder. Tunveien barnehage startet opp i 2008, Søråsteigen barnehage har eksistert siden 1970 men flyttet inn i nye lokaler i Det er to barnehager med ulike forutsetninger og ulike kulturer. Det var et ønske om å samarbeide, dele erfaringer men også beholde sin egenart og identitet. Det har til tider vært en utfordrende balansegang for styrer og de to medarbeiderne som har innehatt funksjonene med fokus på fysisk miljø og barn med behov for ekstra støtte, å forholde seg til to steder som på enkelte områder ønsket en viss form for likhet og på andre områder ønsket å beholde sitt særpreg. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 4 av 24

5 Det ble gjennomført delevalueringer underveis og en større evaluering i januar Den siste ble gjennomført av hovedtillitsvalgte for Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Evalueringen viser at det er vanskelig å sortere og vite hva som handler om organiseringen, hva som handler om personer og hva som handler om helt andre ting. Ting henger sammen og påvirker hverandre. På generelt grunnlag er tilbakemeldingene fra medarbeiderne følgende: Pedagogisk utviklingsarbeid: Alle grupper i begge barnehagene gir uttrykk for at de mener at det har vært et løft på dette området. Flere perspektiver, kompetanse- og erfaringsdeling er noe de trekker frem som viktige faktorer. Medarbeiderne i Tunveien barnehage gir uttrykk for at det har vært stor endring på dette området, noe de virker fornøyde med samtidig som et par av gruppene også gir uttrykk for at de mener at det er for mye fokus på prosjekt. Tunveien gir også spesielt uttrykk for at det er en svakhet at styrer er mindre tilgjengelig. Søråsteigen løfter frem at de opplever at de har blitt mer selvstendige og i større grad samarbeider mellom avdelingene samtidig som det også der gis tilbakemelding om at leder ikke får sett hver enkelt medarbeider på samme måte som tidligere. Fysisk miljø: Tunveien gir tilbakemelding på at det har skjedd store endringer. Søråsteigen opplever ikke de store endringene da de synes de har jobbet mye med dette området tidligere, men flere gir uttrykk for at det er en god støtte med en person som har hatt fokus på å videreutvikle miljøene og at det også går fortere å få realisert ideer. Barn med behov av ekstra støtte: De fleste opplever det som veldig nyttig å ha hatt en person med dette som sitt hovedfokus og som også har god kompetanse på området. Noen synes at stillingen har vært for liten, andre gir uttrykk for at de ikke har hatt bruk for den og noen synes at den burde vært fordelt mer jevnt mellom avdelingene. Styrers evaluering av prosjektet: Styrer opplever at barnehagene har klart å oppnå gode resultater på de tre områdene man satset på. Det fysiske miljøet, spesielt Tunveien barnehage, er løftet betraktelig. Koordinering og helhetstenking rundt barn med behov for ekstra støtte har blitt styrket i begge barnehagene. Da barnehagene gikk inn i prosjektet visste man at styrer måtte finne en annen rolle og arbeidsmåte enn tidligere. Spørsmålet var om barnehagene ville klare å finne andre måter å jobbe helhetlig på som kunne veie opp for at styrer var var til stede i halvparten av tiden i hver barnehage, samt om barnehagene ville oppleve det som så nyttig å få tilført ressurspersoner som kunne støtte og avlaste dem i det pedagogiske arbeidet at det helhetlig sett gir mer enn ved å ha en styrer i hver barnehage. Med bakgrunn i tilbakemeldingene styrer har fått av medarbeidere, foreldre og andre samarbeidspartnere underveis, og den evaluering som medarbeiderne i begge barnehager deltok på sammen med hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet og Fagforbundet, oppfatter styrer at prosjektet har vært nyttig og verdifullt for begge Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 5 av 24

6 barnehager. Begge barnehagene har hatt god utvikling på de tre områdene. Likevel opplever flere medarbeidere det som en stor svakhet at styrer er mindre tilgjengelig. Det er noe uklart om fordelene er større enn ulempene eller omvendt. Styreren har gjort en meget god jobb og drevet begge barnehagene framover. Rådmannen ser imidlertid at belastningen på styreren er blitt stor. Å drifte 2 forskjellige barnehager med 2 kulturer er krevende. Skulle man fortsatt med ordningen, måtte man slått barnehagene sammen og muligens laget et lederteam i barnehagen. Den kommunale styrergruppen i Ås består i dag av 6 personer, noe som oppfattes som få. Det vil være en styrke for hele organisasjonen at gruppen øker med en person hvis man ansetter en styrer i Tunveien barnehage. Økonomiske konsekvenser: Ingen Miljømessige konsekvenser: Ingen Alternativer: Tunveien og Søråsteien barnehage slås sammen til en barnehage med felles styrer. Dette vil da bli en barnehage med til sammen 11 avdelinger på 3 steder (Tunveien, Søråsteigen og Brønnerud). Konklusjon med begrunnelse: Ivareta og bygge to ulike kulturer med en felles leder anbefaler ikke styreren selv om det har vært god utvikling på satsningsområdene. En ev. videreføring av tilsvarende organisering vil kreve at enhetene slås sammen da det er for ressurskrevende å opprettholde to ulike enheter. Styreren anbefaler at prosjektet avsluttes til sommeren og at det ansettes ny styrer i Tunveien barnehage. Rådmannen slutter seg til styrerens anbefaling og lyser ut stillingen som styrer i Tunveien barnehage. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: eller så snart ny styrer er på plass. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 6 av 24

7 HOK-10/17 Gjesteelevgaranti for skolegang i andre kommuner Saksbehandler: Helen Ohnstad Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 10/ Formannskapet 23/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Ås kommune gir ikke gjesteelevgaranti for elever bosatt i Ås kommune som ønsker et spesialisert skoletilbud i andre kommuner. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalget for oppvekst- og kultur Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Saksutskrift - Ikke-kommuneriktig skolegang HOK Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Det er jevnlig talentfulle musikk/danseelever som mediene omtaler Norges yngste top-chef-kokk er fra Fredrikstad: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 7 av 24

8 Nordstrand kulturskole Lørdagsskole Lørdagsskolen ble etablert høsten 2010 som et gratis tilbud til de mest talentfulle elevene innenfor alle instrumentgrupper. Saksbehandler sender vedtaket til: Rådmannen Oppvekst- og kultursjefen Saksutredning: Sammendrag: Det har blitt opprettet en sak på Minsak.no, på bakgrunn av et avslag på en søknad om gjesteelevgaranti for skoleåret 2016/2017. Rådmannen ønsker en prinsippavgjørelse om likebehandling av søkere som ønsker et annet skoleløp enn det Ås kommune tilbyr. Saken diskuterer ulike sider ved finansiering av gjesteelevplass grunnet talentutvikling, samt spørsmål rundt likebehandling av elever og fagområder som klassisk musikk og klassisk ballett versus talentutvikling innenfor idrett, om det er etisk forsvarlig å innvilge gjesteelevplasser til talentutvikling for enkeltelever på bekostning av hensyn til fellesskapet, økonomiske konsekvenser og hvor langt kommunens ansvar som skoleeier går i forhold til utdanningsmuligheter for grunnskoleelever. Saken viser også til eksisterende tilbud på Kulturskolen i Ås. Fakta i saken: I løpet av de tre siste årene har tre elever fra Ås søkt om finansiert gjesteplass i Oslo. Hovedutvalg for oppvekst- og kultur har tidligere behandlet spørsmålet om gjesteelevgaranti, se vedlegg Ikke-kommuneriktig skolegang sak 27/15. Bakgrunnen for at tilsvarende sak er til politisk behandling nå, er en familie som fikk avslag på sin søknad om gjesteelevgaranti for skoleåret 2016/2017. Høsten 2016 opprettet familien sak i Minsak.no som er etablert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den som oppretter en sak trenger underskrift fra 300 personer for at en kommune må vurdere saken, jf. Kommuneloven 39a Innbyggerforslag, Kommuneloven. Familien har fått mer enn 300 underskrifter for sin sak. Rådmannen legger derfor fram saken til politisk behandling. Gjesteelever I Ås kommune har det vært saker med to ulike grupper elever som har søkt gjesteelevgaranti: A) Valg av skole vil kunne ha vesentlig betydning for elevens skolegang Ås kommune har i enkelte saker betalt skoleplass for elever som av psykososiale hensyn, og etter dokumenterte behov, bør beholde skoleplass i annen kommune Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 8 av 24

9 dersom de flytter til Ås. Tilsvarende har kommunen innvilget søknad om å beholde skoleplass, for en kortere periode, i tilfeller hvor familien har flyttet fra Ås. Dette har vært gjort i tilfeller der det kan være avgjørende for skolegangen, for eksempel i slutten av 10. trinn eller dersom eleven har spesielle psykososiale utfordringer det bør tas hensyn til. Det kan for eksempel være for elever som står i fare for å utvikle skolevegring eller at eleven har hatt mange skolebytter i løpet av grunnskolen. B) Talentfulle elever I Oslo er det klassisk ballett-tilbud på Ruseløkka skole fra 8. trinn og musikk på Majorstuen skole. Majorstuen skole tilbyr grunnskoleopplæring med særlig tilrettelagt opplæring for talenter i klassisk musikk fra 5. trinn. I tillegg til ordinær grunnskoleopplæring får musikkelevene inntil 6 timer mer musikkundervisning i uka. Det utvidede tilbudet gis i hovedsak i løpet av skoledagen, men noen prosjekter foregår på ettermiddagen. Det er opptaksprøver for å starte på både Ruseløkka og Majorstuen skoler. Andre kommuner i Follo Ski kommune gir grunnskoleelever gjesteelevgaranti for spesielle skoletilbud tilpasset talenter innenfor områder: - som ikke dekkes av læreplanen, -hvor det er opptaksprøver eller -hvor Ski kommune ikke har mulighet for å gi et tilbud som ivaretar elevens utviklingsbehov og som er nødvendig for elevens kvalifisering til det yrket som opplæringstilbudet er opprettet for. Ski kommune har inneværende skoleår én elev på Ruseløkka skole. Forrige skoleår var det i tillegg én elev på Majorstuen skole. I Frogn kommune var det en søker til Majorstuen skole skoleåret 2016/2017. Eleven fikk avslag på søknaden. Det skal legges frem en sak til politisk behandling på generelt grunnlag for en prinsippavgjørelse våren Nesodden kommune har tidligere hatt en søker som ble innvilget gjesteelevgaranti på Ruseløkka skole fra skoleåret 2016/2017. Saken ble politisk besluttet. Det vurderes å legge frem en sak til politisk behandling på generelt grunnlag for en prinsippavgjørelse våren I Oppegård har det blitt innvilget to gjesteelevsgarantiplasser på Ruseløkka skole, én våren 2012 og én våren Begge søknadene ble politisk behandlet og gjesteelevsgaranti ble innvilget. Disse ble imidlertid ikke brukt da elevene ikke besto opptaksprøven. Bakgrunn for utregning av kostnader for gjesteelevplass En gjesteelev er en elev som har folkeregistret adresse i en annen kommune enn der eleven har skoleplass. Dette er en utgift for hjemkommunen. Kravet beregnes ut fra netto driftsutgifter til grunnskolesektoren, hvor det måles hva det koster per elev per år for kommunen. Prisen kan variere fra år til år, og vil også variere fra kommune til kommune, avhengig av variablene som ligger til grunn for beregningsnøkkelen. Skoleåret 2016/2017 koster en skoleplass i Oslo kr ,-. I forrige sak om gjesteelevgaranti fra våren 2015 kostet en elevplass i Oslo kr ,-. I Ås koster en skoleplass inneværende skoleår kr ,-. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 9 av 24

10 Kulturskolen i Ås Ny rammeplan for kulturskolen har satsning på tre ulike programmer hvorav et av programmene er et Fordypningsprogram. Målet for dette er å kunne bringe elever frem til opptak ved høyere musikkutdanning. Follo-piloten har samarbeidet om fordypningsgrupper for kulturskolelever i Follo fra Fordypningstilbudet i Follokommunene er under oppbygging i tråd med nasjonal rammeplan for kulturskolene i Norge. I Ås er fordypningstilbudet slik pr i dag: elever med ulike instrumenter har prøvespilt, og er tatt opp i fordypningsgruppen. De betaler dobbelt elevpris i kulturskolen. Det er årlige opptak til ledige plasser: De får dobbelt timeressurs pr elev til instrumentalundervisningen (50 minutter pr uke pr elev). De deltar i samspilltilbud i kulturskolen. Fordypningsgruppen har en ukentlig timeressurs på 1-2 timer til teoriundervisning, kammermusikk, musikkhistorie, konsertbesøk etc. Denne ressursen brukes ukentlig eller i prosjekter avhengig av behov. De deltar i fellesprosjekter med de andre fordypningselevene i Follo 2-4 ganger i året. Ca. halvparten av fordypningselevene deltar i mesterklasseprosjektet i samarbeid med Norges Musikkhøgskole, NMH (Follo-piloten). Pr i dag er det én Ås-elev som er med i talentoppfølgingen i samarbeid med NMH (Follo-piloten). Antallet kan variere fra år til år. Fordypningselevene er også aktive i mange av de prosjektene og konsertene som gjennomføres i Follo-sammenheng. Vurdering: Kommunens opplæringsplikt I søknadene Ås kommune har mottatt om gjesteelevgaranti har det framkommet at elevene ønsker å gjøre dette til en karrierevei og at det er nødvendig å starte denne utdannelsen tidlig. Rådmannen ønsker en avklaring på i hvor stor grad kommunen skal være med på å finansiere enkeltelevers utdannelse utover kravene som følger av opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Hvordan og hvem skal definere hvilke elever som er talentfulle, og innen hvilke områder? Det er mange muligheter for talenter innenfor ulike områder. Dersom det vil bli mulighet for å søke gjesteelevgaranti innenfor klassisk musikk og ballett ber Rådmannen om at det tas stilling til om det skal åpnes for gjesteelevgaranti innenfor andre områder enn ballett og klassisk musikk. Det kan være andre sjangre innenfor dans og musikk og innenfor ulike idretter. Det kan også være innenfor fagområder som, kunst, kokkefag, ridning og sjakk. Det finnes også flere privatskoler som tilbyr spesialisering, spesielt er det et variert tilbud innenfor idrett. Økonomiske konsekvenser: En prinsipiell innvilgelse av gjesteelevgaranti for talenter vil gi kommunen en mer uforutsigbar budsjettering da det vil være usikkerhet omkring antall elever kommunen vil måtte betale for hvert skoleår. I tillegg vil dette være en utgift som gir tilsvarende Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 10 av 24

11 færre midler til drift av skoler i Ås. Dersom de tre elevene, som har søkt kommunen om gjesteelevgaranti de tre siste årene, hadde fått innvilget søknaden om gjesteelevgaranti i Oslo ville kostnadene for Ås kommune inneværende skoleår vært kr ,- inklusiv skyss. Tabellen under gir en indikasjon på totalkostnader kommunen vil ha for én gjesteelevplass ved Majorstuen skole, for et skoleløp over 6 år. Tallene er ikke justert for prisøkninger. 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn SUM Kostnad , , , , , , ,- elevplass Egenandel skyss 5 000, , , , , , ,- Totalkostnad etter 6 år ,- Miljømessige konsekvenser: Ingen Alternativer: 1. Alle søknader om gjesteelevgaranti til andre kommuner, som har et skoletilbud som Ås kommune ikke kan tilby, innvilges økonomisk garanti både til kommunale skoler og friskoler. 2. Det innvilges gjesteelevplass for spesifikke områder hvor det er opptaksprøver, slik som klassisk ballett, klassisk musikk og idrett. 3. Det gis gjesteelevgaranti til offentlige skoler med opptaksprøver fra og med 8. trinn. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen ønsker en prinsippavgjørelse om likebehandling av søkere som ønsker et annet skoleløp enn det Ås kommune tilbyr. Ås kommune innvilger ikke på generelt grunnlag skoleplass for spesialisering i andre kommuner. En konsekvens er at kommunens utgifter blir mer uforutsigbar dersom Ås gir gjesteelevgaranti til elever som ønsker å spesialisere seg for fremtidig karriere. Ås-skolen skal utvikles til en best mulig skole basert på opplæringsloven og Kunnskapsløftet. Ås kommune opprettholder praksis med vurdering av ikke-kommuneriktig skolegang kun ut i fra elevens dokumenterte behov, der valg av skole har vesentlig betydning for elevens skolegang. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Jf. vedtaksdato. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 11 av 24

12 HOK-11/17 Samlokalisering av kommunale tjenester i Ås sentrum Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Eldrerådet 2 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 6/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 11/ Hovedutvalg for helse og sosial 7/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 6 Administrasjonsutvalget 7 Formannskapet 22/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: - Det igangsettes et mulighetsstudie for etablering av et bygg for samlokalisering av kommunale tjenester i Ås sentrum. - Ulike lokaliteter i Ås sentrum vurderes. Det vurderes også et alternativ med leie av lokaler. - Det bevilges kr til en mulighetsstudie og det opprettes et eget investeringsprosjekt som finansieres av ubundet investeringsfond. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for teknikk og miljø Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Ingen Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Ingen Saksbehandler sender vedtaket til: Saksbehandler Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 12 av 24

13 Saksutredning: Sammendrag: Ås kommune har i dag en rekke kommunale tjenester lokalisert i Ås sentrum. Disse tjenestene er i dag spredt på ulike bygg som kommunen delvis eier og delvis leier. Leieavtalene varer frem til bortsett fra NAV. Kommunen bør da ha et alternativt klart slik at kommunen ikke kommer i en situasjon hvor leieavtaler går ut og man sitter uten andre alternativer enn å forlenge eksisterende avtaler Fakta i saken: Formannskapet behandlet i møte sak om «kontorlokaler i Ås sentrum leie eller eie» med følgende vedtak: 1. Rådmannen legger fram en sak med vurdering av om kommunen fortsatt skal leie lokaler i Ås sentrum eller bygge et nytt kontorbygg i forbindelse med handlingsprogram Det legges fram en områderegulering for Ås sentrum. Områderegulering for Ås sentrum er i gang. Sak om vurdering av utbygging av et nytt bygg for samlokalisering av kommunale tjenester har blitt utsatt i påvente av arbeidet med kommunereformen. Det er nå nærmere avklart at Ås kommune skal fortsette som egen kommune fremover. Kommunale tjenester lokalisert i Ås sentrum er økende og kommunens leieavtaler går ut i Det er derfor nå behov for en avklaring av hvilke veivalg kommunen skal gjøre for fremtidig lokalisering av kommunale tjenester. Vurdering: Kommunale virksomheter i leide lokaler i Ås sentrum Følgende kommunale tjenester er lokalisert i leide bygg i Ås sentrum i dag: - Forebyggende helse m/bl.a.helsestasjon - Barnevern - Dagtilbudet for personer med funksjonshemninger - PPS - NAV - Rus og psykisk helse - Friskliv og folkehelse - Økonomi og personal - Prosjektavdeling - Voksenopplæringen - FIKS - Kirkelig fellesråd Dette utgjør ca. 175 medarbeidere. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 13 av 24

14 Leid areal i Ås sentrum Ås kommune leier per i dag følgende arealer i Ås sentrum: Adresse Areal Leiebeløp Estimerte Sum/snitt leiebeløp Utløpsdato BTA m felleskostnader inkl felleskostnader Moerveien Moerveien Okt Rådhusplassen Sagaveien SUM /1 459 I dag må kommunen forholde seg til ulike utleiere. Kommunen opplever i dag ulik tilfredshet blant brukerne med dagens bygg. Flere av byggene har ofte tekniske feil, dårlig inneklima og generell lav standard. Dette omfatter blant annet stadige vannlekasjoner, muggsopp og dårlig luftkvalitet. Dette har bidratt til at kommunale tjenester i flere perioder har måttet flytte midlertidig ut av lokalene. Dette reduserer kvaliteten på tjenestene til kommunens innbyggere og medfører mye ekstraarbeid for kommunens ansatte. Kommunale virksomheter i kommunale bygg. Skoleveien 3 er et kommunalt bygg med stort rehabiliteringsbehov. De siste års medarbeiderundersøkelser viser stor misnøye med de fysiske forholdene. Bygget er ikke universelt utformet. I dag rommer huset 8 virksomheter og har et totalareal på ca 990 m2. I tillegg til spesialrom er det 28 kontorplasser. Alle disse kontorplassene kan være aktuelle å flytte i nytt administrasjonsbygg. En eventuell utvidelse av Åsgård skole kan også medføre behov for utvidelse av skolearealet. Skoleveien 3 kan derfor være aktuelt å frigjøre til skoleformål. Gevinster ved samlokalisering I forbindelse med omstillingsprosjektet er det meldt inn forslag fra mange enheter om samlokalisering av kommunale tjenester for å få bedre og mer effektive tjenester. Tilgjengeligheten for innbyggerne kan forbedres og grunnlaget for økt samarbeid mellom kommunale enheter kan bedres. Forvaltning, drift og vedlikehold av byggene vil også kunne effektiviseres med samlokalisering. Bedre standard på forvaltning, drift og vedlikehold vil i neste omgang bidra til bedre kommunale tjenester for kommunens innbyggere. Leie vs. eie Det er fordeler og ulemper med å leie bygg kontra å eie selv. Her drøftes noen fordeler og ulemper Vedlikehold Ved leie av bygg overlates forvaltning, drift og vedlikehold i større grad til utleier. Kommunen får da lavere vedlikeholdskostnader men må påregne tilsvarende økende leiekostnader, da dette kommer som påslag på leiekostnader. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 14 av 24

15 Finanskostnader Ved leie av bygg reduseres finanskostnadene, da kommunen ikke får utgifter til renter og avdrag på investeringer. Det er huseier som får disse kostnadene, men disse kostnadene veltes igjen over på kommunen gjennom husleien. Kommunen har høyere kredittverdighet enn et privat eiendomsselskap. Kommunen får derfor lavere rentekostnader enn en privat aktør. Kommunen får i dag lån i banken til ca 1,7% rente. En privat aktør ligger betydelig over dette. Det kan derfor forutsettes at finanskostnadene i realiteten blir høyere ved å leie lokaler i forhold til å eie selv. Kontraktsoppfølging Ved leie av lokaler må kommunen fortsatt ha bestiller- og kontraktskompetanse. Ved eventuell fremtidig leie av lokaler bør den juridiske kompetansen på dette området styrkes slik at det inngås gode kontrakter som følges opp på en riktig måte. Prisstigning Historisk sett har det vært høy prisstigning på eiendom. Denne tilfaller huseier ved leie. Dersom kommunen selv eier byggene tilfaller prisstigning kommunen. Da prisene kan gå både opp og ned, er det en større økonomisk risiko å eie egne bygg. Statistikk over eiendomspriser viser at prisene kan variere fra år til år, men at prisene over en lengre tidsperiode har hatt en vekst. For en kommune som investerer med en lang tidshorisont kan det derfor antas at risikoen for prisfall er lav og det kan forventes en prisvekst på lang sikt. Alternativer I sak til Formannskapet ble to alternativer for utbygging av et kommunalt bygg drøftet. Det ene alternativet var en utvidelse av dagens rådhus og det andre var etablering av et kommunalt bygg på kommunens tomt mellom Brekkeveien og Østfoldbanen. Rådmannen anbefaler at disse alternativene vurderes nærmere i en mulighetsstudie. I tillegg bør andre muligheter også vurderes. Dette kan være andre utbyggingsalternativer, samt en vurdering av leiemarkedet i Ås sentrum. Økonomiske konsekvenser Beregninger som ble utført i forbindelse med saken i Formannskapet viser at kommunens årlige utgifter kan reduseres ved å erstatte leide lokaler med egne lokaler. En mulighetsstudie kan si noe mer om de økonomiske konsekvensene. Miljømessige konsekvenser: Ved å etablere et nybygg kan kommunen definere en høyere miljøstandard enn minimumskravene. Dette kan gi høyere investeringskostnader, men kan også utløse tilskudd og lavere renter i kommunalbanken (grønne lån). Dette kan vurderes nærmere i en eventuell mulighetsstudie. Konklusjon med begrunnelse: Det igangsettes et arbeid med en mulighetsstudie. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 15 av 24

16 HOK-12/17 Støtte til uorganisert ungdom - våren 2017 Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Ungdomsrådet 9/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 12/ Rådmannens innstilling: 1. Kroner tildeles 2. Kroner tildeles 3. Kroner tildeles Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg: Søknad midler uorganiserte ungdom Nordby og rapport høsten 2016 Søknad om støtte til uorganisert ungdom Ås Rapport Midtgard høst 2016 Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: K-sak 76/12 HOK-sak 3/13 Saksbehandler sender vedtaket til: SLT-Koordinator Oppvekst og kultursjef Leder ungdomshusene Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 16 av 24

17 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det har innen fristens utløp 15.mars kommet inn 2 søknader om støtte til uorganisert ungdom. Samlet utgjør søknadsbeløpet kroner. Ungdomsrådet vil i sitt møte 28.mars gjennomgå søknadene og komme med en anbefaling til HOK om fordeling av pengene. Protokoll fra ungdomsrådet vil bli forelagt i HOK-møtet 29.mars. Fakta i saken: Ås kommune har til fordeling kroner til tiltak for uorganisert ungdom jf. K-sak 76/12. Retningslinjer for tildeling ble vedtatt i HOK-sak 3/13. «HOK tildeler støtte til tiltak for uorganisert ungdom to ganger årlig, med fordeling av omtrent halve støttebeløpet i hver runde. Dersom mindre eller mer enn halve potten fordeles, justeres beløpet for tildeling i neste runde tilsvarende. Ungdomsrådet skal være gitt anledning til å uttale seg før fordeling.» Utlysningen av midlene har blitt offentliggjort via kommunens hjemmesider, gjennom oppslag på skoler og gjennom facebook. Vurdering: Alle søkere vurderes å tilfredsstille kriteriene. Økonomiske konsekvenser: Det er satt av kroner for 2017 til tiltak for uorganisert ungdom. Alternativer: Hovedutvalg for oppvekst og kultur kan velge en annen fordeling av midlene enn ungdomsrådets anbefaling. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen anbefaler at ungdomsrådets innstilling av tas til følge. Kan vedtaket påklages? Nei. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 17 av 24

18 HOK-13/17 Nordby barnehage - Mulighetsstudie Saksbehandler: Arne Egge Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Plan- og byggekomiteen 3/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 13/ Formannskapet 20/ Kommunestyret Plan- og byggekomiteens behandling : Komiteen drøftet seg frem til følgende alternative innstilling: 1. Mulighetsstudie for Nordby barnehage, alternativ nr. 2 datert godkjennes. Med bakgrunn i mulighetsstudien, innstilles det på utarbeidelse av et konkurransegrunnlag for forprosjekt. 2. Vei til parkeringsplass og fotballhall skal ligge langs skogen, der hvor eksisterende grusvei ligger. Prosjektet følger ovennevnte føring. 3. Mulig fremdrift i prosjektet tilsier en åpning av Nordby barnehage innen høsten Utarbeidelse av ny reguleringsplan for gnr. 113/bnr. 63 bestilles. 5. Mulighetsstudiets kostnadskalkyle er på kr ,-ekskl. mva (P85). Kostnadskalkylen inkluderer ikke løst inventar og utstyr og prisstigning frem til ferdigsstillelse. Votering: Alternativ innstilling ble enstemmig vedtatt. Plan- og byggekomiteens vedtak : 1. Mulighetsstudie for Nordby barnehage, alternativ nr. 2 datert godkjennes. Med bakgrunn i mulighetsstudien, innstilles det på utarbeidelse av et konkurransegrunnlag for forprosjekt. 2. Vei til parkeringsplass og fotballhall skal ligge langs skogen, der hvor eksisterende grusvei ligger. Prosjektet følger ovennevnte føring. 3. Mulig fremdrift i prosjektet tilsier en åpning av Nordby barnehage innen høsten Utarbeidelse av ny reguleringsplan for gnr. 113/bnr. 63 bestilles. 5. Mulighetsstudiets kostnadskalkyle er på kr ,- ekskl. mva (P85). Kostnadskalkylen inkluderer ikke løst inventar og utstyr og prisstigning frem til ferdigsstillelse. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 18 av 24

19 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Mulighetsstudie for Nordby barnehage, alternativ nr. 2 datert godkjennes. Med bakgrunn i mulighetsstudien, innstilles det på utarbeidelse av et konkurransegrunnlag for forprosjekt og totalentreprise. 2. Mulig fremdrift i prosjektet tilsier en åpning av Nordby barnehage innen høsten Utarbeidelse av ny reguleringsplan for gnr. 113/bnr. 63 bestilles. 4. Mulighetsstudiets kostnadskalkyle er på kr ,-ekskl. mva (P85). Kostnadskalkylen inkluderer ikke løst inventar og utstyr og prisstigning frem til ferdigstillelse. 5. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatssjef for teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Plan- og byggekomite Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Mulighetsstudie for Nordby barnehage, datert , utarbeidet av KODA arkitekter AS. Tidligere politisk behandling: Sak 13/05118 Kommunestyrets vedtak Barnehagebehovsplan Sak 14/03600 Kommunestyrets vedtak Barnehagebehovsplan Sak 15/01747 Kommunestyrets vedtak Handlingsprogram Sak 14/01965 Kommunestyrets vedtak Forslag til kommuneplanens arealdel Kommunestyret verbalvedtak nr. 7, , samt siste beregnede befolkningsprognoser. PBK-sak 9/16 Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Ingen Saksbehandler sender vedtaket til: Prosjektsjef / rådgiver Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 19 av 24

20 Saksutredning: Sammendrag: Oppvekst og kultur etaten har oversendt bestilling til prosjektavdelingen i kommunen på en ny 8 avdelings barnehage med beliggenhet ved idrettsplassen på Nordby. Arealet er avsatt i kommuneplanen, Gnr. 113/Bnr. 63 vedtatt av kommunestyret (K-sak 2/16). Tomten er i kommunalt eie. Barnehagen skal ha plass til ca barn. Det er videre ønske om at bygget plasseres slik på tomten at det vil være mulighet for utvidelse med 2 avdelinger. Administrasjonen, i samarbeid med plan- og byggekomiteen, er bedt om å sette opp en tidsplan for planlegging, prosjektering, utbygging og ferdigstillelse av barnehagen, basert på de vedtak som blir gjort. (KS vedtak ) Det var avsatt kr. 5,0 mill. ekskl. mva. til utredning av barnehageinvesteringer i 2016 i handlingsprogrammet Dette gjaldt ny barnehage på både Nordby og Dyster Eldor. I HP er det bevilget 80 mill. ekskl. mva. totalt til den nye barnehagen på Nordby. Mulighetsstudiet datert redegjør for 2 ulike løsninger, hvor romprogrammet er oppfylt i begge løsninger og arealene er tilnærmet like. Byggenes arkitektur er noe forskjellig. Fakta i saken: Prosjektavdelingen inviterte utvalgte arkitektfirmaer til å gi pris på utarbeidelse av mulighetsstudiet for ny barnehage på Nordby. Koda Arkitekter AS ble innstilt som vinner av konkurransen. I romprogrammet fra bestiller ønskes en barnehage med 8 avdelinger med plass til ca barn. Antall barn er avhengig av barnas alder. Det er videre ønske om at bygget plasseres slik på tomten at det vil være mulighet for utvidelse med 2 avdelinger. Barnehagen skal planlegges med en fleksibilitet og funksjonalitet som gir mulighet for å ta avdelingene i bruk etter behov og kunne stenge de ved behov. Det er laget en foreløpig tidsplan for videre planlegging, prosjektering, utbygging og ferdigstillelse av barnehagen. Oppvekst og kultur etaten har laget et romprogram som inneholder pedagogisk plattform, arealnorm, funksjonskrav, innhold i avdelingene, garderober, toaletter, stellerom, fellesrom, administrasjonsavdeling, samt krav til utendørs lekeareal. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 20 av 24

21 Romprogram: Bestillers romprogram er på 1392 m 2 netto for alle avdelinger og deres fellesareal, samt personalbase og administrasjon. Mulighetsstudiet fra Koda Arkitekter AS viser et netto areal på 1387m 2. Nettoarealet i henhold til arealskjemaet i mulighetsstudiet er oppgitt til 1387 m 2 hvor areal for leke- og oppholdsareal inne i barnehagen er oppgitt til 832 m². Dette areal tilfredsstiller leke- og oppholdsareal for i alt 208 barn over 3 år. Det er videre ønske fra Oppvekst og kultur at barnehagen planlegges for 26 barn på hver avdeling, med tilhørende garderobeplass for 28 barn. Det er ønske om at to av avdelingene skal tilrettelegges for barn med bevegelses-, syns- og hørselshemming. Dette krever noe større areal for disse 2 avdelinger, som er lagt over hverandre lengst mot nord og nærmest heis. Utearealet i barnehagen skal ifølge barnehagelovens 10, være om lag 6 ganger leke- og oppholdsarealet inne. Ut fra 208 barn over 3 år vil da krav til oppholdsarealet ute bli ca. 5,0 mål, pluss en eventuell utvidelse med 2 avdelinger, som krever ytterligere ca. 0,65 mål tomt. For at fotavtrykket til bygget ikke skulle bli for stort, ble det anbefalt under utviklingen av mulighetsstudiet å bygge en to etasjers bygning. På tomten er det også vist innplassert uteboder for leker og utstyr, og plass for overbygget soveplass som er skjermet for sol. Skjermet uteplass er vist på begge alternativer, hvor utesoveplass er vist under takutspring på bygget. Det presiseres at dette bare er skisser for å illustrere mulig romfordeling med tilhørende tekniske løsninger. Endringer gjennom forprosjektet må påregnes. Utomhusanlegg, vei og parkering: I bestillingen fra Oppvekst og kultur skal det avsettes areal for parkering for ansatte og for levering/henting av barn, samt soner for avfallshåndtering og varelevering. Antall ansatte ved barnehagen er oppgitt til ca. 35 personer. I utviklingsperioden av mulighetsstudien ble det vurdert ulike veiadkomster til barnehagen og til parkeringsplassen for ansatte. Da det er stor høydeforskjell på tomten mot nabobebyggelsen, ble eksisterende grusvei foreslått flyttet til østsiden av tomta, mot nabogrensen til eksisterende bebyggelse. Dette skaper avstand mellom ny barnehage og eksisterende boliger. Dagens solforhold for eksisterende nabo boliger vil bli tilnærmet lik, da barnehagebygningen er trukket mot vest på tomten, og ny vei blir liggende mellom boliger og barnehage. Det har vært avholdt orienteringsmøte med leder i Nordby idrettslag om plassering av barnehage og parkeringsareal. Idrettenes ønske om oppsetting av plasthall på grusbanen for fotballtrening er ivaretatt, og plasthallen er montert. Ny parkeringsplass for barnehagen kan benyttes av idretten etter barnehagens stengetid og i helger. Det er fortsatt godt med åpent areal på grusbanen til parkering ved større idrettsarrangementer. Bestiller, Oppvekst og kultur, har med sin brukergruppe ønsket å bearbeide utarbeidet mulighetsstudie mht. romløsningene for avdelingene, garderobeløsningen, Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 21 av 24

22 og fellesarealene innvendig i bygget, før endelig plan av 1. og 2. etg. legges til grunn for en totalentreprise. Det presiseres at vedlagt mulighetsstudie til denne sak, vil måtte bearbeides videre. Regulering Antatt nødvendig tomteareal for ny barnehage vil være 8,0 til 8,6 mål. Tiltenkt tomt for barnehagen er på 5,2 mål, så nødvendig tilleggsareal vil kreve deler av grusbanen. Planlagt utnyttelse av grusbanen skjer i overenskomst med idretten. Tilbudsgrunnlag for innhenting av tilbud fra reguleringsarkitekter for omregulering av området til barnehage er utarbeidet, og forespørsel er utsendt til utplukkede arkitektfirmaer, da estimert sum er under terskelverdi for Doffin-utlysning. Tilbudskonkurranse Det utlyses en konkurranse for utarbeidelse av forprosjekt. På grunn av kommunens begrensede driftsmidler, foreslås det å bygge barnehagen etter lav-energi-, alternativt passivhus-standard. Dette vil gi langt lavere energikostnader. Økningen i kalkylen for TEK 10-konstruksjon kontra passivhus-standard, vil øke investeringskostnaden med anslagsvis 2,5-3 % (medtatt i kostnadskalkyle). Ny teknisk forskrift (TEK 17) vil antatt innføres sommeren 2017, dette vil påvirke beregnet byggekostnad. Bruk av massivtre, alternativt andre miljømessig tiltak, skal vurderes i forprosjektet. Annet: Det pågår innhenting av opplysninger fra Hafslund Nett vedr. ledig strømkapasitet i området. Hafslund Nett har oversendt et kart med 3 mulige alternative løsninger. Løsningsforslagene avklares nærmere i forprosjektfasen. I forbindelse med vurdering av plassering av parkeringsplasser til barnehagen er det undersøkt muligheten for å få benytte tomt med Gnr. 113/Bnr. 1/Fnr. 244, hvor Telenor Eiendom har sin montørstasjon. Telenor leier eiendommen av grunneier. Telenor har ingen planer om nedleggelse av montørstasjonen, så en evt. leie av deler av tomten til parkeringsplass for barnehagen vil gi så få parkeringsplasser at dette anses uaktuelt. Vedrørende naboeiendom Gnr. 113/Bnr.193 har denne eiendom ingen kjørevei til egen tomt, mens kjøreveien går over kommunes eiendom Gnr. 113/Bnr. 63. Disse forhold må ordnes i forbindelse med ny regulering av området, da det ikke finnes rettigheter i tinglyst skjøte på bruk av vei. Skogen og åsen vest for tomten eies også av Askehaug Gård - Gnr. 113/Bnr. 1. Skogen som er nærmeste nabo til barnehagen er veldig tett, så grunneier er positiv til å tynne ut litt i skogen. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 22 av 24

23 Fremdrift: Fremdrift er forutsatt normal tid for reguleringsprosessen. Fase Start Slutt Mulighetsstudie Okt 2016 Des 2016 Politisk behandling Jan 2017 April 2017 Reguleringsarbeid Feb 2017 Feb 2018 Anskaffelse og gjennomføring av Mars 2017 Okt 2017 forprosjekt Anskaffelse og kontrahering av Nov 2017 Mars 2018 totalentreprenør Politisk behandling Mars 2018 April 2018 Rammesøknad April 2018 Juni 2018 Byggeperiode Juli 2018 Aug 2019 Innflytting/overtakelse Sept 2019 Okt 2019 Oppstart barnehagedrift Nov 2019 Økonomiske konsekvenser: Det er i HP totalt avsatt kr. 80 mill. ekskl. mva. til ny barnehage på Nordby. Salg av Togrenda barnehage, som skal nedlegges når ny barnehage på Nordby står ferdig, er oppført med salgsanslag på kr. 6,0 mill. ekskl. mva. Det var i HP avsatt kr. 5,0 mill. ekskl. mva. til utvikling av mulighetsstudie for både Nordby barnehage og Dyster Eldor barnehage. Beløpet er videreført til HP En økonomisk oppstilling ut ifra bygningsdelstabellen og Norsk Prisbok 2016 viser følgende kalkyle for prosjektet med totalramme P85: Huskostnad kr ,- Utomhus inkl. vei og parkering kr ,- Entreprisekostnad kr ,- Generelle og spesielle kostnader kr ,- Prosjektkostnad kr ,- Forventet tilleggsavsetning 15% kr ,- P50 kr ,- Usikkerhetsavsetning 12% kr ,- P85 kr ,- Vurdering: Kommunen har i dag behov for ny barnehage på Nordby - kfr. kommunestyrets vedtak og barnehagebehovsplan I kommunestyrets handlingsprogram (vedtatt verbaldel pkt.7 av ) fremgår at Ås kommune skal ha full barnehagedekning, gjennom å bygge og drive selv eller ved hjelp av ideelle organisasjoner. Mulighetsstudien som er utarbeidet av Koda Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 23 av 24

24 arkitekter AS datert , viser to alternative forslag til løsning av ny barnehage på Nordby. Begge alternativer oppfyller romprogrammet utarbeidet av bestiller - Oppvekst og kultur. Alternativ nr.1 viser en effektiv barnehagebygning, men fasade-uttrykket bærer litt preg av å være en skolebygning. Etter fremleggelse av begge alternativene for brukergruppen i Oppvekst og kultur, ble konklusjonen at arkitekturen i alternativ nr. 2 passet bedre inn i omgivelsene, både fasademessig og for øvrig. Bygningen har flere brutte flater, og takflatene er skrå kontra flatt tak som i alternativ nr.1. Planløsningen i alternativ nr. 2 blir litt mer spennende innendørs, med litt mer oppdeling i avdelingene, mens fellesrom er beholdt i begge løsningsforslagene. Uterommet for både lek og skjermede uteplasser er også blitt mer funksjonelt i alternativ nr. 2. Planløsning og øvrige detaljer må bearbeides i forprosjektet Konklusjon med begrunnelse: Oppvekst og kultur har som bestiller utarbeidet et romprogram for ny barnehage med funksjonskrav og arealskjema. Dette ble oversendt Eiendomsavdelingen (nå Prosjektavdelingen) den Plan- og byggekomitèen bestilte utarbeidelse av en mulighetsstudie med 2 alternativer i PBK-møte avholdt Rådmannen innstiller på at mulighetsstudiens alternativ nr. 2 videreutvikles i et forprosjekt for utlysning av en totalentreprise. Reguleringsarbeidet med omregulering av tomt Gnr. 113/ Bnr. 63 igangsettes umiddelbart. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Omgående Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 24 av 24