STEDS- OG MULIGHETSANALYSE FOR ROA

Transkript

1 STEDS- OG MULIGHETSANALYSE FOR ROA 1

2 INNHOLD Forord Sammendrag inkludert konklusjon Fokusområder...5 Kartlegging...5 Innspill fra innbyggere...6 Konklusjon...6 Innledning Rammer og forutsetninger for arbeidet med stedsanalysen...7 Fokusområder...8 Organisering...8 Arbeidsopplegg/prosess/metode/ begrensninger Involvering: STEDSANALYSE AKTUELLE TILTAK OG STRATEGIER Folk ønsker et bedre Roa Miljø Folkehelse Tilgjengelighet Handel Parkering Busstraseer gjennom Roa Roa og grendene Roa sentrum Kulturmiljø og arkitektur Urbane Roa Frøystad Lupro Vigga Landlige Roa Sand Regionalt knutepunkt Landsbygate Roa sør Næringstomter HANDLINGSPLAN MED ANBEFALINGER Vedlegg

3 3

4 FORORD Som del av sine planer for kommunens tettstedsutvikling har Lunner kommune besluttet å lage en stedsutviklingsplan for Roa. Planen er ment som et verktøy for å nå kommunens mål om at Roa skal videreutvikles som tettsted for bo og næring. I tillegg skal planen bygge opp under kommunens mål om å bidra til tettsteder som er trygge og attraktive å ferdes i. På oppdrag fra Lunner kommune har HR Prosjekt og Asplan Viak utarbeidet steds- og en mulighetsanalyse med tilhørende handlingsplan. Arbeidet har vært utført i tett samarbeid med Lunner kommune. Målet for handlingsplanen er å finne frem til aktiviteter som er mulige å gjennomføre og som støtter opp under Lunner kommunes ønske om tettstedsutvikling. Arbeidet har vært preget av stor grad av involvering. Prosjektet har hatt møter med prosjektgruppen bestående av både eksterne og interne (kommunens representanter) deltagere, og vi har hatt god støtte fra referansegruppen bestående av flere lokale lag og foreninger. Det har videre vært avholdt to folkemøter, begge med god og aktiv deltagelse fra salen. Prosjektet har blant annet vært i kontakt med ungdomsskoleelever, brukere av Bergosenteret, brukere av Voksenopplæringen, reisende på NSB til og fra Roa og forbi Roa og vi har avholdt fotokonkurranse og rebusløp. Dette for å nevne noe. Rapporten forteller mer i detalj om både involveringsprosessen og om de enkelte funn. Felles for de aller fleste vi har snakket med, har vært et brennende engasjement, og et klart ønske om at Roa skal lykkes med stedsutviklingsprosjektet. Vi har ved hjelp av bred involvering funnet et fremtidig sentrum for Roa. Vi ser frem til å se planene iverksatt gjennom områdereguleringsplanen. Vi takker for et spennende oppdrag. Vi ønsker kommunen lykke til med det videre arbeidet, både med områdereguleringsplanen og med det å omsette noen av de gode innspillene fra folk på Roa til handling. På vegne av HR Prosjekt og Asplan Viak, Silja Selven Moe, prosjektleder Alexander Hammerhaug, ass prosjektleder Geir Egilsson, Byplanlegger Ida Mjøs, Arealplanlegger Gunnar Berglund, Samfunnsgeograf Ingeborg Ulvund Barlaup, Arkitekt Figur 1 Arbeidsgruppe på folkemøte på Roa 4

5 SAMMENDRAG INKLUDERT KONKLUSJON Prosjektet «Stedsutviklingsplan Roa» går over fire faser. Denne rapporten oppsummerer fase 2 stedsanalyse med sluttrapport og handlingsplan. Rapporten er en sammenstilling av informasjon, muligheter og tiltak som er utarbeidet i prosjektet. Som del av sine planer for kommunens tettstedsutvikling har Lunner kommune besluttet å lage en stedsutviklingsplan for Roa. Målet er at Roa skal videreutvikles som tettsted for bo og næring, og samtidig bli et sted som er trygt og attraktivt å ferdes i. Oppgaven har vært delt i to. I del én har vi kartlagt dagens status på Roa. Vi har vært på befaringer, gjort intervjuer og hentet historisk informasjon. I tillegg har vi hentet inn aktuell statistikk og data. En annen viktig del av arbeidet har vært å komme i kontakt med folk på Roa. Vi har arrangert folkemøter, arbeidsgruppemøter, intervjuer og studietur. Dette har gitt mange gode innspill fra ulike grupper på Roa og er viktige bidrag i resultatene for analysen. Kartleggingen har hatt som mål å gi et bilde både av de fysiske strukturene i Roa og folks tanker og følelser om stedet. Del to har bestått i å vurdere muligheter og komme frem til forslag for en fremtidig utvikling av Roa med et tydelig sentrum. En viktig oppgave i denne delen har vært å finne konkrete tiltak som kan gjennomføres. Løsningene som presenteres er ment som grunnlag for detaljering i prosjektets videre faser. FOKUSOMRÅDER I samarbeid med Lunner kommune ble følgende punkter gitt som fokusområder for arbeidet: Gjennomførbarhet det skal lages en realistisk og gjennomførbar plan Sentrum vi skal finne sentrum av Roa Involvering det skal være en prosess med bred involvering Handlingsplan det skal lages en handlingsplan på kort og lang sikt. KARTLEGGING Roa bærer preg av en utvikling på bilens premisser, med store arealer avsatt til parkering. Roa omkranses av Riksveg 4 og jernbanen i øst og vest. Hadelandsvegen og Roalinna er de viktigste ferdselsårene internt. Disse er i all hovedsak tilrettelagt for bil og domineres også av biltrafikk. Til sammen gjør dette at Roa preges av barrierer som til en viss grad isolerer stedet og begrenser tilgjengeligheten til marka og det store kulturlandskapet på Hadeland. Det er tre områder på Roa som kan minne om et sentrum. I nord ligger offentlige funksjoner som Rådhus, ungdomsskole og legesenter som alle bidrar til å trekke publikum. I tillegg ligger Garveriet like ved med restaurant, noen nisjebutikker og bilbutikk. I Garverigården er det også flere kontorarbeidsplasser. Området ved Kildal og Frøystad minner også om et sentrum. Her er en blanding av bilbutikker, pizzarestaurant og kommunal tjenesteyting. Det gamle «Kildalbygget» og samvirkelagsbygget minner om en tid hvor det var butikkdrift og større aktivitet i området. 5

6 Sør på Roa er det etablert et betydelig handelstilbud. Det er en blanding av dagligvare, storvarehandel/plasskrevende varer (herunder bilbutikker) og serveringstilbud. Området bærer preg av store asfaltflater og er dårlig tilrettelagt for gående og syklende. Elven Vigga strekker seg gjennom hele Roa fra nord til sør. Ved ferdsel i bil er det vanskelig å legge merke til elven, men som gående kan den glimtes mellom tett vegetasjon. Det er lite som tyder på at det har vært aktivitet langs elven på mange år. INNSPILL FRA INNBYGGERE Folk på Roa strever med å fortelle den gode historien om dagens Roa. Det er mange som trekker frem gode minner og forslag til bedring. Mange av innspillene peker på at Roa er preget av manglende planlegging over tid, dårlig estetikk og for mye plass til biler og asfalt. Fellestrekket fra innbyggere er et ønske om flere sosiale møteplasser og et bedre handelstilbud. Forslagene strekker seg fra kulturhus til parkbenker, vinmonopol, apotek og kjøpesenter med gode muligheter for shopping. Nærhet til naturen og elven Vigga fremheves av mange. I dialog med innbyggerne trekkes dette frem som det viktigste enkeltelementet å ta tak i. Det er kommet innspill om at det bør ryddes langs elven og at det bør tilrettelegges med elvesti, badeplasser og muligheter for aktiviteter. De restaurerte bygningene på Garveriet trekkes også frem som viktige historiske elementer man bør bygge videre på. Det samme gjelder for det gamle butikklokalet i Kildalkrysset og stasjonsbygningen på Roa stasjon. KONKLUSJON Vi har funnet frem til flere punkter som vil være viktige i den fremtidige utviklingen av Roa. Først og fremst handler det om å a) Fremheve Vigga b) Legge bedre til rette for tilgang til naturen og marka c) Tilrettelegge for aktiviteter i nærhet til et sentralt torg. Gjennom all medvirkning fremkommer området ved Kildal og Frøystad som det mest egnede stedet for etablering av Roas fremtidige sentrum. De faglige vurderingene støtter også dette; Et klart definert sentrumsområde rundt et torg ved Kildal/Frøystad med blandet handelstilbud, boliger og møteplasser. Etablering av boliger både i og i randsonen rundt sentrumsområdet vil bidra til aktivitet i sentrum. Elven Vigga bør trekkes frem som et dominerende element gjennom Roa og i et møte med torget i sentrum. Bedre tilgang til marka kan blant annet skje via skilting og ved en ny undergang under jernbanen. Bekkadalen bør også tas i bruk i større grad enn i dag, og området ved Garveriet kan styrkes gjennom etableringa av en landsbygate. Roa sør foreslås videreutviklet med utgangspunkt i dagens bruk, og i tillegg utvikling av næringsarealer helt i syd. Gjenvinningsanlegget ved LUPRO foreslås flyttet til dette næringsarealet i syd, og arealene ved dagens gjenvinningsanlegg foreslås omdisponert til boligtomter i tilknytning til sentrum og Vigga. 6

7 INNLEDNING Bakgrunnen for prosjektet ligger i Lunner kommunes strategiske planer om fremtidig tettstedsutvikling i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt den , utpeker Roa og Harestua som kommunens to tettsteder. Kommuneplanen sier også at Roa skal være administrasjonssentrum og videreutvikles som tettsted for bo og næring. Som en videreføring av dette er det i kommunedelplan samfunnsutvikling , bestemt at det skal lages en stedsutviklingsplan for Roa. Den vedtok kommunestyret en prosjektplan som blant annet beskriver prosjektets ulike fase fra forprosjekt til gjennomføring av tiltak. Fase 1 forprosjekt ble ferdigstilt før sommeren Fase 2 ble startet i april mai 2016 og ferdigstilles i desember Denne rapporten er en oppsummering av fase 2 og danner grunnlaget for arbeidet med fase 3 som er en områderegulering av hele Roa. Når områdereguleringen er gjennomført kan fase 4 starte, altså gjennomføring av konkrete tiltak. Vi ønsker å presisere at det ikke er noe i veien for å sette i gang tiltak parallelt med områdereguleringen. RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR ARBEIDET MED STEDSANALYSEN For gjennomføring av fase 2 Stedsanalyse ble HR Prosjekt AS engasjert som prosjektleder og faglig rådgiver innen eiendomsutvikling. Det ble gjennomført en innkjøpskonkurranse på planleggingstjenester hvor Asplan Viak AS gikk av med seieren etter en konkurranse med tre andre leverandører. Prosjektplanen setter klare føringer for hva stedsanalysen skal inneholde. Blant annet er det presisert at stedsanalysen skal systematisere kunnskap for å forstå stedets historie, nåsituasjon og framtidsmuligheter på best mulig måte. Planen er også tydelig på at analysen skal gjennomføres med en bred innbyggerinvolvering. Dette for å fange opp behov og ønsker som innbyggerne på Roa har, og ikke minst skape engasjement og eierskap til prosessen. Før arbeidet med stedsanalysen ble startet ble oppgaven delt inn i to trinn. Trinn én er en klassisk stedsanalyse hvor stedets fysiske strukturer kartlegges. Trinn to er en sosiokulturell stedsanalyse. Her kartlegges det hvordan stedet brukes, hvilke interesser som finnes i stedet og hva innbyggere og andre tenker og føler om stedet. Figur 2 Metodisk tilnærming 7

8 Prosjektplanen peker også på spesifikke elementer som skal vurderes i stedsanalysen. Dette er: Fortetting av området, herunder å tilrettelegge arealer for bygging av leiligheter Næringsarealer Ny RV4 med tilhørende kryssløsninger Miljøgate og andre tiltak knyttet til utbygging av RV4 Kommunal tjenesteproduksjon lagt til Roa/planlagt på Roa Møteplasser, turstier og offentlige rom Planarbeidet skal involvere aktuelle organisasjoner og frivillige lag/foreninger Formannskapet skal være styringsgruppe for planarbeidet I tillegg er analysen tilpasset allerede planlagte og igangsatte prosjekter på Roa, som kollektivterminal og veiserviceanlegg ved ny rv. 4 ved Sand og omsorgsboliger nederst i Roalinna. Roa nærings- og velforening og Lunner fotballklubb gjennomførte i 2013 en idédugnad vedrørende bruk og utvikling av Roa. Grunnlaget fra idédugnaden er også tatt med og vurdert i arbeidet. I arbeidet med analysen er det jobbet på et overordnet nivå. Det vil si at det for eksempel ikke er tatt stilling til eksakt plassering av spesifikke funksjoner. Det er isteden gitt anbefalinger om plassering av ulike formål på ulike steder innenfor planområdet. Det har vært er klart ønske fra Lunner kommune at arbeidet skulle være nytenkende og ha fokus på å finne muligheter. Analysen har derfor ikke tatt hensyn til gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet. FOKUSOMRÅDER Før oppstart av arbeidet ble det definert fire fokusområdet som har vært førende for arbeidet. Disse har fungert som rettesnor gjennom arbeidet og tydeliggjort valg underveis. De fire hovedfokusområdene for arbeidet har vært: Gjennomførbarhet Det skal lages en plan som er realistisk og gjennomførbar. Planen skal legges til grunn for områderegulering av Roa i Sentrum Vi skal finne sentrum av Roa. Involvering Det skal være en prosess med bred involvering. Handlingsplan Det skal lage en handlingsplan på kort og lang sikt. ORGANISERING Prosjektplanen setter en del føringer for prosjektets organisering. Etter innspill fra styringsgruppen er det gjort noen små endringer i organiseringen. I Prosjektet har Lunner kommune hatt rollen som prosjekteier, prosjektansvarlig og intern prosjektledelse. HR Prosjekt AS vært engasjert som ekstern prosjektleder og fagrådgiver innen eiendomsutvikling. Asplan Viak AS har hatt den faglige rollen som 8

9 planlegger. Prosjektet har også bestått av en prosjektgruppe og en referansegruppe. Prosjektgruppen har bestått av ulike offentlige myndigheter, næringsforening og ledelse i Lunner kommune (se neste side). Referansegruppen har stort sett bestått av representanter fra ulike råd som representerer ulike grupper i Lunnerbefolkningen. Rådmannen har hatt rollen som prosjekteier og formannskapet har hatt rollen som styringsgruppe og prosjekteier. Alle prosjektdeltakere har vært involvert fortløpende og det har vært en prosess med mye engasjement og gode innspill. Organiseringen av selve prosessen og gjennomførte møter og aktiviteter gjengis i rapportens stedsanalyse. 9

10 Prosjekteier: Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Intern prosjektleder: Ordfører - Harald Tyrdal Formannskapets medlemmer Rådmann Bente Rudrud Bo- og næringsrådgiver - Ole Dæhlen Styringsgruppe Prosjekteier Prosjektleder, eiendomsutvikling: Prosjektgruppe: HR Prosjekt AS Silja Selven Moe, Alexander Hammerhaug Barn og unge-representant - Mette Grønmyr Lunner ungdomsråd - Rune Larsen Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Åge Gjesdal Lunner eldreråd - Karen Hagen og Erik Tveit Lunner idrettsråd - Marit Horgen Lunner historielag - Hugo Hallum Prosjektansvarlig Bente Rudrud Referansegruppe: Lunner kommune - Bo- og næringsrådgiver - Ole Dæhlen Lunner kommune - rådgiver politikk og samfunn - Anne Grønvold Lunner kommune - prosjektansvarlig - Geir Sterten Lunner kommune - leder tilrettelagte tjenester - Elin H. Teslow Lunner kommune - leder familie, barn og integrering - Janicke Brechan Roa nærings- og velforening - Pål Nygård og Lars Haakenstad Regionrådet for Hadeland - Janka Stensvolf Henriksen Oppland Fylkeskommune - Per Erik Fonkalsrud (ikke deltatt) Jernbaneverket - Marianne Hvalsmarken Statens vegvesen - Ole Kristian Haug (ikke deltatt) Referansegruppe Prosjektgruppe Prosjektleder HR Prosjekt AS Utreder og arkitekt Asplan Viak AS Eiendomsutvikling HR Prosjekt AS 10

11 ARBEIDSOPPLEGG/PROSESS/METODE/ BEGRENSNINGER Asplan Viaks forslag tar utgangspunkt i kommunens ønske om å se på Roa med nye øyne, og en stedsanalyse som også har involvert innbyggerne. For å lykkes med ambisjonene om vekst og attraktivitet er forslagene for Roa ambisiøse, men har også mange elementer som kan gjennomføres relativt enkelt. I dette kapitlet vil de viktigste tiltakene, ideene og strategiene fra stedsanalysen og mulighetsstudien bli presentert. INVOLVERING: For å nå ulike grupper ble innbyggerne invitert til å delta i arbeidet med stedsanalysen på en rekke måter. Tidlig i arbeidet ble det arrangert folkemøte med plansmie. Der ble det jobbet i grupper med ulike spørsmålsstillinger knyttet til Roa. Et av hovedspørsmålene handlet også om hvor det burde utvikles et nytt sentrum. Eldre ble invitert til å levere innspill gjennom intervjuer i etterkant av en forelesning på Bergosenteret. Det ble også gjort intervjuer med folk som ikke bor på Roa, på toget og på steder i nærområdet. De unge på Roa ble invitert til feltarbeid med spørsmål om framtidas Roa. Dette ble fulgt opp av åttendeklassene ved ungdomsskolen, som leverte plansjer, tekster og tegninger. Lunner idrettsråd har vært involvert gjennom et eget særmøte, mens næringslivet har fått delta på studietur, i åpne møter og i referansegruppe. Noen næringsdrivende har også blitt kontaktet direkte underveis i arbeidet, og det har vært egne møter med Lupro og med representant for utbygger av nye omsorgsboliger. For å nå ut til enda flere uten å ha direkte fokus på prosjektet ble det også invitert til rebusløp på Roa, med oppgaver i felten. I tillegg ble det arrangert fotokonkurranse i samarbeid med avisa Hadeland. Arbeidet med stedsanalysen har også vært godt dekket i media underveis. #plansmie #folkemøte #rebusløp #studietur #fotokonkurranse #intervjuer #møter #nyheter #feltarbeid #barnogunge #eldre #idrett #næringsliv #styringsgruppe #prosjektgruppe #referansegruppe #formannskapet #rådmannen 11

12 STEDSANALYSE AV ROA FYSISK ANALYSE SOSIAL ANALYSE

13 Roa ligger 55 kilometer nord for Oslo og er kommunesentrum i Lunner kommune, som ligger sør i Oppland fylke. Navnet Roa kommer av det norrøne ró, krok, vrå. I dag er Roa et naturlig krysningspunkt mellom Gardermoen, Hønefoss, Oslo og Gjøvik. Roa tettsted befolkning 957, 1007 pr/km2 Tettstedets avgrensning Befolkningstetthet Pr km Kjøreveg, ny RV4 (reguleringsplan) meter Befolkningstetthet 2016 Arbeidsplasstetthet pr. km Kjøreveg, ny RV4 (reguleringsplan) meter Ansatte i Roa 2015 Arbeidsplasstetthet 2015 INTRODUKSJON AV ROA - FYSISK ANALYSE BOLIGER OG BEBYGGELSE Roas bosetning er dominert av enmannsboliger, med enkelte innspill av blokker (ved Frøystad) og rekkehus. Det er planlagt for blokkbebyggelse langs Hadelandsvegen i den sørlige delen av Roa. Eneboliger er for mange en ettertraktet bolig og gir mye plass, samt hage. For mange eldre er det aktuelt å velge leilighet som boligtype. De fleste boligene i Roa ligger i det nordøstvendte skrånende terrenget sør for Hadelandsvegen. Bebyggelsen langs Hadelandsvegen er preget av handels- og næringsbebyggelse, offentlige institusjoner og noen boliger. Det er ca. 505 boliger innenfor planavgrensningen. 13

14 Fargede områder viser de kommunale eiendommene i Roa. INTRODUKSJON AV ROA - Eiendomskart 14

15 LOKALKLIMAET I ROA Nærmeste målestasjon ligger 7,9 kilometer fra Roa, i Gran kommune, 245 m.o.h. Stasjonen ble opprettet i 2005 og måler temperatur og nedbør. Under vises en oversikt over temperatur og nedbør de siste 13 månedene i Roa. Den høyeste temperaturen var på 29 grader den 3. juni Den laveste temperaturen var på -24,2 grader den 22. januar Det døgnet det var mest nedbør var 23. mai 2016, hvor det ble registrert 36,2 mm nedbør. LANDSKAPSFORMER Roa ligger nede i en slak dal, omgitt av et bølgende landskap som er preget av jorder og skogsområder. Landskapet forteller noe om historien til Roa og gir en begrunnelse til hvorfor Roa ligger der det gjør i dag. Verdien landskapet har til Roa i dag er knyttet til identitet. INTRODUKSJON AV ROA - Lokalklima og landskap 15

16 Gjennom Roa går elvene Vigga og Bjønnbekken. Vigga er hovedelven gjennom Roa, og går igjennom flere områder som blir ansett som viktige, både handelsområdet ved Myggbukta og Roshov, området ved rådhuset og Garveriet, og ved Lupro og Frøystad. Bjønnbekken går igjennom Bekkedalen, og trer ikke tydelig fram i Roa. Vigga og Bjønnbekken møtes like sør for Garveriet og går videre nordover mot Gran. I dagens landskapsbilde fremstår ikke Vigga eller Bjønnbekken som viktige elementer. Elvene er lite synlige gjennom store deler av Roa pga vegetasjon. Det er et fåtall av steder hvor man kan se elven klart og tydelig. Ved Garveriet kommer elven tydelig fram og er med på å heve kvaliteten til akkurat dette området. Elven blir for mange ikke oppfattet som et element som er en del av Roa. Begge elvene har potensial til å bli en viktigere del av Roa, og kan være med på å gi liv og bevegelse til området. Ikke bare i form av vann i bevegelse som er syneligere, men også i form av tilrettelegging for turstier og aktiviteter langs elvene. INTRODUKSJON AV ROA - Vigga og Bjønnbekken 16

17 Hele Roa har en mengde parkeringsplasser. Hovedsakelig ved Lupro, ungdomsskolen, rådhuset, togstasjonen og langs Hadelandsvegen i sør. Parkeringsplassene gjør området lett tilgjengelig for bilister. Her vises utvalgte parkeringsplasser, og hvordan de ser ut i fra flyfoto. Innenfor den stiplede sirkelen vises det til et cirka antall parkeringsplasser. 250 Bilbyen Roa! Flytt parkeringen på baksiden 100 AREALBRUK - Parkering Det er 100 gratis parkeringsplasser i tilknytning til Roa stasjon, hvorav to er HC-plasser. Av de som kjører til togstasjonen (68 stk.) er det ti stykker som har en reiseavstand på 1 km eller mindre, og åtte stykker som har en reiseavstand på 1-2 km. 17

18 Trafikktallene viser at lokalveinettet på Roa har kapasitet til å flerdoble trafikken. AREALBRUK - Trafikk 18

19 Det er i alt syv forskjellige bussholdeplasser i analyseområdet, og tre bussholdeplasser utenfor området. Det er lite informasjon på flere av bussholdeplassene, hvor det blant annet ikke er satt opp busskilt eller info om rutene som stopper der. Kollektivtilbudet er viktig for enkelte brukergrupper i Roa, derav ungdomsskoleelever og innvandrere på voksenopplæringen. Dette gjelder hovedsakelig bussforbindelsen. Dette skaper større tilgjengelighet, både til området og omkringliggende områder. Toget er først og fremst viktig for pendlere som skal på jobb utenfor Roa, da spesielt Oslo. Kvaliteten på kollektivtilbudet er noe varierende. Busstilbudet har forbedringspotensial i forhold til antallet bussavganger og bedre synliggjøring av bussholdeplassen. Roa stasjon ligger ikke langt unna sentrale funksjoner i Roa, men på grunn av stor høydeforskjell oppleves den som lite tilgjengelig for gående og syklende. Det er ikke gang- og sykkelveg fram til stasjonen. Kartet viser hvor det er bussholdeplasser, og antallet reisende fra januar - august Berge 17 Lunner Rådhus Sand Lunner u. skole Myre 519 Stoppesteder Påstigninger jan - aug Bebygd Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog Åpen fastmark Myr Kjøreveg, ny RV4 (reguleringsplan) Kildal sørgående 1961 Kildal Roalinna 1955 Kildal nordgående Roa (buss) 588 Shell Roa 2173 Heimdal meter AREALBRUK - Kollektivt 19

20 Forbindelsen sør for Lunner ungdomsskole gir beboere i Roa turmulighet langs en tilrettelagt vei. Kobles på forbindelsen fra Frøystad og opp til togstasjonen. Tilrettelagt gangsti ned i Bekkedalen. Tråkk videre innover Bekkedalen i sørlig retning. Gangstien er i dag i bruk, men det er ikke en hovedferdselsåre. Tråkket som går videre innover gir en fin turopplevelse, men er ikke tilrettelagt. Tråkket er derfor ikke like godt tilgjengelig for alle. Ferdselsåren har stort potensial til å gi et grønt turområde i nærområdet, og som kan knyttes videre på turveier inn i marka. AREALBRUK - Ferdselsårer Forbindelsen fra Frøystad og opp til togstasjonen er viktig. Veien har potensiale for å være en godt tilrettelagt forbindelse med opparbeidet gang- og sykkelveg mellom Roa-sentrum og togstasjonen. 20

21 GRØNNSTRUKTUR I store deler av Roa er det mye grønnstruktur. Dette varierer fra åpne gressplener, gjengrodde kratt til skogsområder. Det som preger de sentrale delene av Roa er de større gjengrodde områdene. JORDBRUK Jordbruk er en viktig del av historien til Roa, og er grunnlaget for bosetningen i området. Jordbruket er med på å gi et åpent landskap. TILGJENGELIGHET Selv om Roa er preget av mye grønt er mange av disse områdene lite tilgjengelige på grunn av gjengroing og dårlig tilrettelegging. Flere steder møter man barrierer som elver, jernbane, terrengforskjeller eller privat eiendom som gjør det vanskelig å komme fram. AREALBRUK - Grønnstruktur 21

22 Handelen i Roa er spredt rundt på Roa, og er lokalisert nederst i Roalinna og langs Hadelandsvegen i den sørlige delen av Roa ved Myggbukta og Roshov, samt på Garveriet. Handelen er dominert av bilforretninger og gjenbruksbutikker. Ellers er det dagligvarebutikker ved Roshov. Matserveringssteder er spredt rundt på hele Roa. På Garveriet er det lokalisert et mangfold av virksomheter som tilbyr alt fra helse- og velværebedrifter til reklamebyrå. Roa Kro Roa pizza og grill AREALBRUK - Handel og næring 22

23 Kulturarven forteller om historien til Roa og stedets ulike kulturhistoriske bygninger og steder. Det vil bli sett på hvordan Roa var før, og hvordan det har utviklet seg til slik det er i dag. Ved starten av 1898 ble Jevnaker kommune delt, og Lunner kommune ble en egen administrativ enhet. De første 50 årene i Lunner kommune var det bare Roa som kunne bli kalt for et tettsted. Roa vant tidlig «kampen» om å bli sentrum da ulike kommunale tjenester ble plassert her. På Roa var det Sand som var handelssenteret. Igjennom Roa og Sand, fra sør til nord, gikk Bergensveien, også kalt for Kristianiachausséen. Sand hadde størst betydning som sentralsted i omkring 30 år fra Kristianiachausséen ble bygd til jernbanen kom. Da jernbanen kom flyttet flere av virksomheten på Sand til blant annet Lunner, derav Meieriet, postkontoret og distriktslegen. Garveriet ble værende på Sand og med tiden kom det flere virksomheter hit. Togforbindelsen til Gjøvik og Bergen hadde Roa som et av stoppestedene, og Roa-stasjon var viktig for Bergensbanen da det var her banen delte seg. Gjøvikbanen ble åpnet for vanlig trafikk rett før julen Bergensbanen ble åpnet i Jernbanen hadde stor betydning for skogbruket i området, da elvene i området ikke var mulig å bruke til tømmerfløting. Åpning av banen var en viktig hendelse i Roas historie. Banen var med på å skape ytterligere liv i Roa, samt øke tilgjengeligheten til områdene rundt. Roalinna, Kildalkrysset og Frøystad er resultater av at jernbanen ble etablert med Roa som stoppested. Roa var før et viktig sentrum med mye handel og aktivitet for beboerne både i og rundt Roa. Det var her man fikk tak i det man hadde behov for i hverdagen, og ellers. Slike handelssteder var viktig før i tiden. Den gang hadde man ikke like lett forbindelse overalt da man ikke hadde egen bil eller telefon. GARVERIET Har vært viktig for Roa og dens historie så lenge bygget har stått. Blant annet har bygget vært med på å sette Roa tydeligere på kartet, da garverier ikke var veldig vanlig tidligere. Bygningene er estetisk vakre, og noe uvanlig med to like hus på hver side av selve garveribygningen. Bygningens plasseringen vises som A i kartet på neste side. ROA STASJONSBYGNING Bygningen er estetisk vakker og viser til en viktig periode da jernbanen ble etablert. I tilknytning til stasjonen var det en kafe, samt et hotell. Disse er ikke der i dag. Bygningens plassering vises som B i kartet på neste side. A Garveriet B Roa togstasjon DEN GAMLE DAGLIGVAREFORRETNINGEN Kildalbygget var tidligere en dagligvareforretning, og hadde en sentral plassering i krysset hvor forbindelsen opp til togstasjonen møter hovedvegen gjennom Roa. Bygningens plasserings vises som C i kartet på neste side. C KULTURARV Kildal-bygget23

24 Frøystad er en viktig kulturarena i tilknytning til svømmehall, ungdomsportalen, idrettsbanen, nærværelset, kulturskolen og mye mer. Det er også et kulturmiljø. Området ble bygget i etterkant av at jernbanen kom, i Skolevirksomhet ble plasser på området. A Bergosenteret holder ulike arrangementer hovedsakelig for eldre. Hver tirsdag er det blant annet foredrag hvor hovedtemaet dreier seg rundt Roas historie. C Lunner ungdomsskole og Lunnerhallen er en viktig kulturarena i tilknytning til underholdning og idrett. Det blir blant annet arrangert folkemøter, oppvisninger av skoleelever, konserter og andre festligheter. KULTURARV - Kulturarenaer og kulturmiljø B Roalinna har etter jernbanen vært en viktig del av Roa som handelsgate, og er derfor et viktig kulturmiljø. I enden av Roalinna ligger Kildal-bygget. Kulturarena blir i denne sammenheng ansett som tilbud innenfor underholdning og idrett. 24

25 På dette området er der en variasjon av forskjellige bedrifter, og har i den anledning en viktig funksjon for næringslivet i Roa. Frøystad er et området med mange forskjellige viktige funksjoner. Derav finner man voksenopplæring, bibliotek, svømmehall, idrettsbane, nærværelset og ungdomsportalen i området. Til voksenopplæringen kommer det elever fra hele kommunen, samt nabokommunene. Dette er et viktig område med vesentlige kommunale funksjoner, derav rådhuset, legesenteret og brannstasjonen. De to sistnevnte ligger vest for rådhuset. I tillegg ligger Lunner Idrettsbanen er brukt ved forskjellige idrettsarrangement, samt som et trimområde, med blant annet rundtur rundt banen. Bergosenteret har en viktig funksjon for eldre. Lunner ungdomsskole og barnehagen har en viktig funksjon for læring. I tillegg brukes Lunner ungdomsskole og Lunnerhallen til forskjellige arrangement. Lupro har mange forskjellige funksjoner med bilforretninger, cafe, bruktbutikk og gjenvinningsstasjon. Både bilforretningene og gjenvinningen er med på å trekke potensielle kunder/brukere av området, som kommer fra andre steder enn Roa. Hovedandelen av handelen til Roa er lokalisert her, derav dagligvareforretningene og bilrelaterte forretninger. Dette dekker ikke bare Roas innbyggeres behov, men trekker også folk fra andre steder. VIKTIGE FUNKSJONER 25

26 Rådhusområdet - Rådhuskantina er en møteplass for ungdom, som benytter seg av kantina i storefri. Rådhuset er den største arbeidsplassen i Roa, og kantinen er derfor en viktig møteplass for de som har arbeidsplass på Rådhuset. - På rådhuset ligger helsestasjonen. Dette er en møteplass for mødre. - Frivillighetssentralen. - Kommunelege, lengre vest. B A Frøystad - Voksenopplæring - Ungdomsportalen - Svømmehall - Bibliotek - Nærværelset - Idrettsbane - Betanien C Lunner ungdomsskole og Lunnerhallen - Ballbinge ved skolen blir brukt av mange, både i skoletid og etter skolen. - Tufteparken ligger på sørvestsiden av skolen i tilknytning til en gangsti. - Mye aktiviteter i Lunnerhallen, hovedsakelig knyttet til idrett. - Skolen er også en viktig møteplass. D Nedre Roalinna - Kebabstedet - CaféLU - Gjenvinningen - Bruktbutikken MØTEPLASSER Felles grillplass med et større åpent grøntareal med bord, benker og grill. E A - Garveriet B - Roa barnehage C - Bergosenteret D - Handelsgaten E - Roa togstasjon 26

27 AKTIVITETER PÅ ROA 27

28 I den sosiale delen av analysen vil det blir sett på medvirkningsprosessen i arbeidet med Roa. De ulike medvirkningsprosessene er kort presentert under. Resultatene fra de ulike medvirkningsprosessene vil bli presentert i denne delen av rapporten. INTERVJUER - ble arrangert med ulike grupper, og det ble foretatt intervjuer med tilfeldige folk på gata. PLANSMIE - tirsdag 13. september ble det avholdt plansmie. Det ble informert om prosjektet, hvor langt man var i prosessen og hvilke funn man har gjort så langt. Deltakerne ble delt inn i grupper for å gjennomføre fem forskjellige oppgaver i fellesskap gjennom samtale og diskusjon. På dagen ble det avholdt møte med referansegruppen, med 5 deltakere. På kvelden ble det avholdt folkemøte, med 46 deltakere. Det ble også avholdt møte med prosjektgruppen den 14. september. FOLKEMØTE - onsdag 30. november ble det avholdt folkemøte med 40 deltakere. Det ble informert om hva prosjektet dreide seg om, samt en presentasjon av stedsanalysen og framtidens Roa. Det ble gjennomført gruppearbeid for oppfølging av arbeidet med prioriteringer. FELTARBEID SKOLE - ble gjennomført fra skolestart og fram til plansmia. Elvene fikk i oppgave å registrere egenskaper ved ulike punkter på Roa. De skulle også lage planer for framtidens Roa. LUNNER UNGDOMSRÅD - mandag 14. november ble det avholdt møte og arrangert gruppearbeid med Lunner ungdomsråd. Rådet besto av 17 ungdommer representerte fra samtlige skoler i kommunen. Rådet fikk en generell gjennomgang av stedsutviklingsprosjektet, hvor ideer og forslag ble framlagt. REBUSLØP - ble arrangert i perioden Rundt i hele Roa ble det plassert syv forskjellige poster. På hver post var det et faktaspørsmål knyttet til stedet, samt et valgfritt spørsmål som var framtidsrettet. Vinneren ble trukket ut i fra deltakere som hadde besøkt alle postene, samt svart riktig på alle faktaspørsmål. Premien ble overrekt mandag 7. november på rådhuset. FOTOKONKURRANSE - ble arrangert i perioden Det ble etterspurt bilder i tre forskjellige temar, hvor det ble trukket en vinner til hvert tema. Ordfører overrekte premien på følkemøtet STUDIETUR - ble arrangert 22. september. Stedsutviklingsprosjektet tok med seg politikere og en rekke deltagere fra referansegruppa og næringslivet på studietur. Målet for turen var Brumunddal, som har en sterke satsning på å utvikle sentrum, og Hurdal som jobber helt tydelig med en bærekraft profil. MEDIA - gjennom hele perioden har informasjon om prosejktet og de ulike prosessene blitt dekket i media. SOSIAL ANALYSE - INTRODUKSJON 28

29 De som ble intervjuet var i aldergruppen år med et flertall av kvinner. Ett barn ble spurt på gata, sammen med forelder. Av de som ble spurt på gata i Roa var kun én som var bosatt i Roa. Det gjengående i intervjuene for folk som ikke bor i nærheten av Roa er at de ikke har noe kunnskap om stedet. For mange er det et stopp på Gjøvikbanen og et sted man kjører forbi på vei mot Gardermoen, Oslo eller Hadeland. Det er der ulike forbindelser til forskjellige steder møtes, og et knutepunkt på den måten. Dagens Roa: Ikke et tydelig sentrum Ikke mye som skjer Mye bilrelaterte forretninger Shell Kvaliteter ved Roa: Stillhet og ro Lave boligpriser Nærheten til Oslo Landlig Gardermoenekspressen «Roa er et sted jeg kjører forbi» Hovedtrekkene ved framtidens Roa: Innspill fra barn: INTERVJUER - Intervjuer på gata Funnene gjennom intervjuene: Andre steder, som på Gran, er det naturlige møteplasser hvor man enkelt kan treffe folk, både ved planlagt møte og tilfeldighet. Dette er ikke tilfellet i Roa. Her er det mye vanskeligere å komme i kontakt med folk, da det ikke er mange møteplasser, da spesielt ved tilfeldig møte. De tilfeldige møtestedene er hovedsakelig på parker. 29

30 Elever fra to forskjellige klassetrinn på voksenopplæringen på Frøystad i Roa ble intervjuet i grupper på fem og fire stykker. Dagens Roa: Dagligvarebutikker i sør Lupro Frøystad Frivillighetssentralen Betanien Kvaliteter ved Roa: Frisk luft Naturen «Det er ikke et sentrum. Det er ingenting! Roa er kjedelig» Hovedtrekkene ved framtidens Roa: Funnene gjennom intervjuene: Innvandrerne trenger mer informasjon om hva som skjer på forskjellige steder, hvilke tilbud som finnes. INTERVJUER - Innvandrere på voksenopplæringen 30

31 15 stk. ble intervjuet, hvor 2 av disse er fra Roa. Innflytterne kom til Roa pga kjærligheten. En flyttet pga arbeid. «Bilbyen Roa» Hvordan Roa var før: Flere butikker den gang. Man kom til Roa for å handle. (man hadde ikke bil før, og det var derfor ikke aktuelt å reise alt for langt for å handle) Stasjonen hadde en tydeligere sentral funksjon. Det var et samlingssted. Som ungdom kunne man treffe andre ungdommer her. Togstasjonen hadde flere funksjoner, med hotell og restaurant. «Tidligere var det mye liv i Roa» Dagens Roa: Fredelig og sentrumet av Lunner kommune. Dårlig planlagt. Lite aktiviteter. Lite pent. Ikke mye man kunne vist fram til besøkende. En mulighet er Garveriet, og eventuelt togstasjonen. Ingen steder er utrygge. Men noen unngår Lupro fordi dem ikke anser det som pent. Det er her all søpla kommer. Kulturlandskapet er vakkert. Møteplasser: Bergosenteret Ungdomsskole og rådhuset, ved møter. Garveriet, og eventuelt Roa kro. Disse lokalene kan leies. Hovedtrekkene ved framtidens Roa: INTERVJUER - Eldre på Bergosenteret 31

32 Vedlagt ligger fullstendig rapport fra plansmien. Oppgavene som ble gitt var: Steder - Pek på dagens møtesteder og viktige punkter på Roa. Forbindelser - Hvilke årer, ruter og forbindelser går gjennom Roa i tillegg til veier? Utviklingsområder - Hvilke steder har potensial for utvikling? Hva lager et sentrum? Til slutt skulle man velge et postkort med en stemning som man trodde kunne fungere som en inspirasjon til utviklingen av Roa. Deretter skulle man forestille seg at man er på besøk i Roa i 2029 og sender postkortet, med følgende info: Hvordan har ditt opphold på Roa vært? Hva er gjort riktig eller galt? «Du må være lokalkjent for å komme deg ut i marka» Flere ting kom tydelig fram etter plansmien. Blant annet kom det fram at flertallet av møteplassene i Roa er lokalisert på Frøystad. Ellers er de spredt utover hele Roa, hovedsakelig langs Hadelandsvegen. Det er flere ferdselsårer i Roa, men alle disse er ikke lett å vite om uten at man blir informert om det. Dette gjelder først og fremst ferdselsårene ut i marka. På møtene kom det forslag om at man kan skilte stiene i Roa, og ferdselsårene ut til marka. I ble det foreslått å kartlegge stiene samt belyse stiene for å skape trygghet. Ved spørsmålet om hvor sentrumet av Roa bør være, mente flertallet at Lupro og Frøystad er området som bør utvikles og planlegges som Roas sentrum, og som har størst potensial for utvikling. I ordskyen ved siden av vises hovedtrekkene i hva deltakerne ønsker og mener er viktig i et sentrum. PLANSMIE 32

33 Vigga er aller viktigst! Det viktigste som Asplan Viak har pekt på gjennom arbeidet er Vigga. Andre elementer i arbeidet som blir påpekt som viktig er utvikling av Kildal-bygget og området rundt, sentrumsutvikling, en helhetlig plan i tillegg til at det har blitt synliggjort fordeler og ulemper med et sentrum i arbeidet. Gjør Vigga tilgjengelig Ut i fra stedsanalysen er Vigga det som blir trukket fram som viktigst i forhold til hva som kan gjennomføres enkelt og raskt, da i forbindelse med tilrettelegging av stier og rydding av elva. Flytting av gjenvinningen, en plan for Garveriet for å skjerme det fra serviceanlegget, starte forbedringene rundt Kildal og Lupro samt klarlegge for et energianlegg blir også trukket fram som viktige. Planlegge og følge planer For å nå flere av de langsiktige målene blir god planlegging samt det å følge planen ansett som det viktigste. Videre ble fleksibilitet, åpenhet for forslag, tilrettelegging for næringsvirksomhet også påpekt som viktig i tilknytning til dette. Illustrasjon av Pål Nygård FOLKEMØTE 33

34 FELTARBEID SKOLE 34

35 Ungdommene ble delt inn i tre grupper og ble utfordret på følgende: Har vi funnet riktig sentrum på Roa? Er det noen steder vi burde tenkt mer på? Savner dere noen møteplasser/aktiviteter og hvor? Hva er viktigst for dere? Rekkefølge. I ordskyene ved siden av vises hovedtrekkene i hva ungdommen ønsket og mente var viktig. Det var kun én gruppe som laget en prioriteringsliste, denne var: 1. Flytte miljøstasjonen 2. Transport (bedre kolletivtilbudet) 3. Klesbutikker 4. Fikse rundt idrettsplassen (løpebane, kiosken, flere idretter). LUNNER UNGDOMSRÅD 35

36 REBUSLØP 36

37 REBUSLØP Hovedmålet med konkurransen var å få folk til å bevege seg rundt i Roa og skape engasjement i befolkningen. Det interessante for stedsutviklingsprosjektet sin del var besvarelsen på det valgfrie spørsmålet, som nesten alle deltakerne besvarte på ved alle postene. Post ved bru over Bekkedalen - Hva bør gjøres med dette området? Lekepark med båter til å bruke i vannet, hogge ned noen trær så sola kommer frem, tursti ned til ungdomsskolen/barnehagen. Post ved Roastasjon - Hva skal skje med stasjonsområdet og jernbanen? Oppgraderes, flytog/hurtigtog moderniseres. Post ved bruktbutikken på Lupro - Hvordan kan dette området brukes best? Søppelplassen MÅ bort. Området sørover egner seg til mange formål, lekeplasser, grønnelunger, sykehjem med stier, sti langs Vigga, fiske/ badeplass/plaskeplass for barn. Ny innkjøring til område må etableres. Hovedtrekkene fra svarene deltakerne deltakerne: Hovedtrekkene fra svarene til ungdomsskoleeleveen: REBUSLØP 37

38 FOTOKONKURRANSE Temaer i fotokonkurransen: Arkitektur og bygningshistorie Stier, turveier og løyper Mennesker og møteplasser på Roa Bildene skulle være fra Roa, og vise Roa som sted. #mittroa KORT BEGRUNNELSE FOR VALG AV VINNERBILDENE Arkitektur og bygningshistorie Nærbilde av Roa stasjon. Valgt fordi det er gjenkjennelig og likevel knipset fra en litt annen vinkel enn vanlig. Stier, turveier og løyper Landskapsbildet over Viggadalen. Valgt også fordi det er gjenkjennelig. Mange bilder blir knipset nettopp fra dette stedet. Mennesker og møteplasser på Roa Bassengbildet. Morsomt bilde og bra motivvalg. FOTOKONKURRANSE 38

39 BRUMUNDDAL fra rasiststempel til blomstrende by I Brumunddal ble Lunner kommune tatt imot av rådmann Jørn Strand, kultursjef Asle Berteig og strategisjef Alf Thomassen. Brumunddal manglet et fungerende sentrum og stedets rykte var veldig dårlig. Det var liten investeringsvilje. Kommunen så at det var behov for å snu utviklinga. Er avhengig av befolkningsvekst og investeringer. Kommunen ble en aktiv part for å legge til rette, finne løsninger og se etter muligheter. Kommunen har bygd gågate, torg, lekeplass, lokalmatutsalg og bakeri og oppgraderer elvepromenade. Skal bygge skateanlegg og lage strandpark Kommunen sørger for aktivitet hver lørdag på torget i samarbeid meg lokale lag og foreninger Estetikk er viktig satser på kunst i rundkjøringene, og har eget gartneri som sørger for at det alltid er sesongen planter ute i byen. Kommunen prøver å være klar når andre skal investere, slik at flere kan dele på kostnadene «Jeg masserer organisasjonen min daglig» Rådmann Jørn Strand STUDIETUR 39

40 HURDAL - bærekraftdalen I Hurdal var ordfører Runar Bålsrud og Simen Torp fra Filago vertskap. Kommunen drar nytte av miljøet som har vokst fram rundt økolandsbyen. Dette har ført til at flere vil flytte til kommunen pga. av dette miljøet, og det er vekst innenfor bransjer som også har fokus på bærekraftig utvikling med innovasjon av nye produkter. Kommunen har laget en plan for et nytt sentrum. Her planlegges det for 1000 nye boliger i en urban bærekraftig landsby. I økolandsbyen er det planlagt 225 bærekraftige pustende aktivhus. Fremtidssmia har blitt en møteplass, med bl.a. eget bakeri. Den nye rundkjøringa skal bort. I stedet skal det bli et torg i veikrysset, og ny bebyggelse rundt gater der det i dag er veier. Lokalisering er viktig. Kommunene sier nei til aktører som ikke bringer med seg arbeidsplasser som kan lokaliseres riktig. Dagens Hurdal Framtidens Hurdal STUDIETUR 40

41 I hele prosjektperioden har arbeidet blitt dekket i media, da hovedsakelig i avisa Hadeland. Under vises noen artikler som dokumenterer noen av prosessene i prosjektet, og som informerer om hva som skjer. MEDIA 41

42 Igjennom stedsanalysen kommer det fram at Roa kan deles inn i fem forskjellige områder som er karakterisert med stedegne funksjoner og særpreg. RÅDHUSET OG GARVERIET SAND Dette området er preget av administrative funksjoner, og man finner blant annet: Frivillighetssentralen, helsestasjonen, legesenteret, ungdomsskole, Lunnerhallen, osv. I tillegg kulturhistorien knyttet til Garveriet og området på Sand. FRØYSTAD, LUPRO OG ROALINNA Dette området er, ut i fra analysen i den fysiske og den sosiale, Roas sentrum. Flertallet av deltakerne i de ulike medvirkningsprosessene hvor spørsmålet om hvor Roas sentrum er, burde være, og som har størst utviklingspotensial, pekte på dette området. Gjennom området ligger krysningspunktet mellom Hadelandsvegen, som er hovedvegen gjennom Roa, og Roalinna, som er forbindelsen opp til togstasjonen. Dette blir dermed et naturlig knutepunkt innad i Roa. Området er også et naturlig møtepunkt i Roa, hvor det i dag er flest møteplasser. Innenfor området finner man blant annet: Café LU, bruktbutikk, gjenvinningsstasjonen, kulturmiljøet langs Roalinna (Kildalbygget), alle aktivitetene på Frøystad (nærværelset, ungdomsportalen, voksenopplæringen osv.), osv. I medvirkningsprosessen er det flere punkter som blir ansett som viktige og som blir gjentatt flere ganger. Dette gjelder først og fremst Vigga, og tydeliggjøringen av denne. Befolkningen ønsker å gjøre Vigga til et viktig element i Roa - en blå tråd. Videre nevnes det ulike funksjoner elva kan ha, og hva som kan tilrettelegges i tilknytning til den. Blant annet blir det nevnt et elvetråkk langs elva, parker, benker, fiskeplasser, og mye mer. Videre blir forskjønning trukket fram som viktig. I tillegg til å tilrettelegge for parker, lekeplasser, opparbeidede turstier og tydeliggjøring av stier ved hjelp av skilt, kart og belysning. HANDELEN I SØR MYGGBUKTA OG ROSHOV Her finner man i dag hovedandelen av handel, som er dominert av dagligvare og bilforretninger. Området er bilpreget, og parkeringsplasser er noe som dominerer. Handelen her er viktig i den forbindelse at det tiltrekker andre fra omkringliggende områder, både ved bruk av dagligvareforret-ningene og bilforretningene. TOGSTASJONEN Togstasjonen ved Roa er viktig som et kollektivt knutepunkt, i tillegg til at bygningen har kulturhisto-risk verdi. De omkringliggende områdene i tilknytning til togstasjonen er mulige boligutbyggingsområder. SKOG- OG JORDBRUKSAREALER Mellom handelen ved Myggbukta/Roshov, Lupro og stasjonen er arealene dominert av grønnstruktur bestående av både skog- og landbruk. BOLIGOMRÅDE området mellom rådhuset og Lupro befinner hovedandelen av boligbebyggelsen i Roa seg. OPPSUMMERING FRA STEDSANALYSEN 42

43 AKTUELLE TILTAK OG STRATEGIER FOLK ØNSKER ET BEDRE ROA Innbyggerne er de beste ambassadørene for attraktivitet, og det er en tett sammenheng mellom hvordan folk forteller om sitt eget nærmiljø og hvordan andre opplever stedet. For å skape utvikling er det en forutsetning at innbyggerne snakker positivt om stedet, og stolt viser fram Roa til besøkende. Våre undersøkelser av Roa inkluderer intervjuer, folkemøter, feltarbeid, registreringer og innsamling av kunnskap fra tilgjengelige kilder. Gjennom møtene med innbyggerne har vi avdekket at mange strever med å fortelle den gode historien om dagens Roa. Mange har gode minner eller forslag til hva de tror kan bli bedre, men peker på et sted preget av manglende planlegging, dårlig estetikk og med mye plass for biler og asfalt. I stedet mener mange at det er behov for sosiale møteplasser, bedre kontakt med naturen, bl.a. langs Vigga, og flere tjenestetilbud. Mange har pekt på miljøet ved Garveriet som noe av det mest positive ved dagens Roa. Restaureringen av de gamle bygningene, samt aktivitetene de har blitt fylt med har blitt en suksesshistorie som også blir lagt merke til andre steder. Samtidig som beliggenheten langs rv. 4 og E16 gjør at flere av de veifarende også har sett dette. Figur 1 Garveriet og Vigga som går forbi. På kommunens hjemmesider finner man mottoet «Nær naturen, nær byen». I våre undersøkelser kan det virke som om det er vanskelig å komme seg ut i naturen fra Roa uten å bruke bil. På grunn av vei, jernbane, gjengroing og private stengsler oppleves det som vanskelig å ta seg fram til områder der man kan gå tur i grønne omgivelser. Dette ønsker folk å få gjort noe med. Vigga er elva som renner i bunnen av dalen gjennom hele Roa. Mange som har deltatt i stedsutviklingsprosjektet har dratt fram Vigga som viktig i den videre utviklingen av Roa. Det er et tydelig ønske fra mange at det bør lages en elvesti. Vigga kan være den blå tråden som binder de ulike delene av Roa sammen, og som bebyggelsen og uterommene kan åpne seg mot. Langs elva kan folk i framtida spasere, jogge, nyte forfriskninger på en elvekafé eller oppleve naturen langs elvebredden. #elvepromenade #Vigga #elvekafé #estetikk #Garveriet MILJØ Verden er avhengig av lokale løsninger på klimautslippene, og både mennesker og dyr trenger et rent naturmiljø for å sikre livsvilkårene for framtidige generasjoner. Framtidas Roa bør derfor planlegges med fokus på et godt miljø, globalt og lokalt. I dette prosjektet vil vi gjøre det lettere å bruke tettstedet uten bruk av bil, ved å åpne barrierer og sikre sammenhengende og attraktive ruter for gående og syklende. 43

44 Det har også blitt fremmet flere ideer om hvordan man kan gjøre det lettere å bruke offentlig transport. Det bør lages gang- og sykkelveg langs Roalinna som gjør det tryggere å ta seg fram til Roa stasjon. På stasjonen bør det være mulighet for trygg oppbevaring av sykkelen, gjerne innendørs. Figur 2 Roalinna med Frøystad i bakgrunnen. Noen av de samme funksjonene bør være tilgjengelig på en ny skysstasjon langs rv. 4. Det er også en idé å sørge for at sykkelreparasjoner kan bli utført på Roa, kanskje organisert av Lupro, som en del av arbeidstreningen for de ansatte. Både på stasjonen og ved pendlerparkeringsplasser bør det være tilrettelagt med ladestasjoner for elbil. Energibruken til eksisterende bygninger bør også reduseres. Ved nye prosjekter bør det være lagt til rette for klimavennlige løsninger, med fornybare energikilder og minst mulig energibruk. Ved planlegging av nye bygninger bør det vurderes bruk av solceller, takflater og vegger som kan dra nytte av solinnstråling. Gjenvinningsstasjonen spiller en viktig rolle i et samfunn som skal utnytte ressursene bedre. Mange har pekt på gjenvinningsstasjonen som et problem i forhold til utviklingen av Roa, bl.a. fordi den ligger så sentralt og er preget av kontainere med skrot og et utflytende trafikkområde. Likevel bidrar den til stor aktivitet og den har potensial for å videreutvikles med løsninger som oppleves som ryddigere og hyggeligere. Dette er viktig for å skape en positiv atmosfære rundt en viktig samfunnsfunksjon som betyr mye for miljøet. I arbeidet har det vært vurdert om gjenvinningsstasjonen kunne vært videreutviklet i området som foreslås som sentrum. Men selv om en gjenvinningsstasjon kan bygges inn vil den generere trafikk av større kjøretøyer, og omgivelsene vil ikke kunne skjermes helt mot støy og trafikk. Det foreslås derfor at gjenvinningsstasjonen beholdes på Roa men flyttes til Roa sør innenfor et av de nye næringsområdene som er vist i planen. #sykkelveier #stier #sykkelparkering #skysstasjon #pendlerparkering #ladestasjoner #solcelletak #gjenvinningsstasjon #resirkulering FOLKEHELSE Vi vet at de aller fleste ønsker å ta seg fram i grønne omgivelser, ikke bare når de skal gå tur, men også på vei til jobb, skole, trening og andre hverdagsaktiviteter. Turveier, stier og snarveier kan bidra til at flere kommer i aktivitet og har positiv virkning på både fysisk og psykisk helse. Tilrettelegging for at det skal bli enkelt å ta seg fram til fots eller på sykkel er en billig investering i folkehelsa. Det viktigste tiltaket som foreslås som resultat av stedsanalysen og mulighetsstudien er en sti langs Vigga og opp Bekkedalen. Ved å tilrettelegge langs 44

45 disse vassdragene vil store deler av Roa kunne knyttes sammen i et grønt nett. Figur 3 Liten tursti med bro over Bjønnbekken. Det grønne nettet bør ikke stoppe i møte med vei eller bane. Stier ut i marka er viktig for å knytte Roa til større friluftsområder. I stedsanalysen er det synliggjort en rekke barrierer og foreslått noen aktuelle ruter som kan gjøre det lettere å komme over vei, jernbane, ut i kulturlandskapet og naturen. Dette er tiltak som ikke behøver å koste mye, men som krever samarbeidsvilje mellom kommunen og private grunneiere. Kanskje kan også Hadeland Turlag være en samarbeidspartner i et slikt arbeid. Jernbaneverket har bidratt underveis i arbeidet med tips om et aktuelt punkt å ta seg gjennom Bergensbanen. Slik kan det være mulig å få til en sammenhengende forbindelse helt fra Vigga og Bekkedalen, og over både Gjøvikbanen og Bergensbanen. Velfungerende sosiale møteplasser bidrar også til bedre folkehelse. Elvepromenaden kan ha en slik funksjon, sammen med andre steder der folk treffes naturlig. I arbeidet med stedsutvikling bør det være fokus på hvordan slike steder skal utformes. Noen steder trengs det kanskje bare en benk, mens andre steder kan utvikles med installasjoner som inviterer til aktivitet for folk i alle aldre. Noen av innspillene i stedsanalysen har tatt opp behovet for uformelle møteplasser. Ikke alle ungdommer deltar i organisert idrett og ikke alle voksne har barn i skolen. Derfor er det behov for møteplasser som ivaretar behovene for flere ulike grupper i befolkningen. #tursti #elvepromenade #grøntnett #Vigga #friluftsområder #kulturlandskapet #marka TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet for alle er nøkkelen til et attraktivt sentrum. Universell utforming med trinnfrie løsninger, god design og kort vei mellom ulike funksjoner gjør det lettere å bruke tilbudene i sentrum, og kan bety mye når man velger hvor man legger handleturen eller vurderer bosted. Belysning er viktig for orientering i mørket, trygghetsfølelse og estetikk. Det bør være en gjennomtenkt plan for hvordan stedet belyses, der man også tenker på hvordan lyset påvirker bebyggelsen, vegetasjon, og kanskje synliggjør elva Vigga gjennom stedet. Referansegruppa til stedsutviklingsprosjektet har vært opptatt av behovet for universell utforming og parkeringsmuligheter for brukere av kollektivtransport. Ved tiltak som sikrer tilgjengeligheten til buss for alle brukere bør man også bruke anledningen til å etablere sykkelparkeringsplasser i tilknytning til bussholdeplassen og parkeringsplasser for bil ved de viktigste stoppene, f.eks. nord ved den nye kollektivterminalen og i sør ved Roa kro. #belysning #ledelinjer #trinnfritt #tilgjengelighet #trygghet #sykkelparkering 45

46 HANDEL Et tettsted som er lett å bruke for gående og syklende er en forutsetning for at man kan utvikle den lokale handelen på Roa, med tilgang på dagligvarer og andre hverdagsprodukter. Apotek og vinmonopol har vært nevnt som aktuelle butikker flere ønsker seg til Roa. Detaljvarehandel og dagligvare bør lokaliseres til et framtidig sentrum på Roa. Med Roas plassering er det også aktuelt å tenke seg at handelen kan dekke et regionalt behov. Dette kan være landbruksvarer, byggevarer og annen handel som trenger å ligge sentralt ved veinettet, og som ofte er plasskrevende. Denne type virksomheter foreslås plassert langs Hadelandsvegen i Roa Sør, med god tilgjengelighet fra rv. 4 og E16, også ved endret kryssløsning. Det bør være en målsetting at Roa skal ha minst mulig handelslekkasje til andre steder. Dette er viktig både for å sikre innbyggerne et lokalt tilbud og hindre unødvendig transport. En styrking av tilbudet på Roa vil også bidra til at grendene i Lunner som sogner til Roa vil kunne få utført flere av sine gjøremål uten å dra ut av kommunen. #grendesentrum #trafikknutepunkt #apotek #vinmonopol #dagligvarerisentrum ESTETIKK OG PLANER Mange på Roa mener at kommunen bør sørge for at det blir penere bygninger, ryddigere omgivelser og bedre planer. Folk reagerer på at bilen har fått sette så stort preg på stedet. Mange av de nye bygningene provoserer folk, både på grunn av materialbruk og plassering. Det er også mange som nevner manglende stell av vegetasjon og grønt. Det er et dårlig signal når kommunen ikke greier å stelle i egne bed inntil rådhuset. En av de viktigste oppfordringene til kommunen og politikerne er at de lager planer som de er tro mot. I stedsanalysen er det vist til noen viktige bygninger på Roa, som folk også setter pris på. Blant disse er Garveriet, Kildalbygget, og Roa stasjon. Det foreslås også å styrke området rundt Garveriet med en «landsbygate». Figur 4 Roa stasjon. Bilde tatt av Venke Fredriksen. For å sikre bedre kvalitet på arkitektur og uteområder bør det lages en formingsveileder for Roa, som kan omfatte alt fra skilt og belysning til materialbruk og skala på bebyggelsen. Vi anbefaler Lunner kommune å jobbe videre med dette temaet, både internt i egen organisasjon og mot utbyggere og deres konsulenter. Alle må være med å bidra til at Roa framstår som et bedre sted, som man stolt viser fram. #beplantning #estetikk #materialer #plassering #formingsveileder TRAFIKK I tillegg til de store trafikkårene rv. 4 og E16 består Roa av et internveisystem der Hadelandsvegen er ryggraden. Den ligger parallelt med rv. 4 og elva Vigga, og det meste av virksomheter, tjenester og tilbud 46

47 på Roa er lagt inntil eller i nærheten av denne veien. Roalinna er den andre viktige veien på Roa, og går i en sløyfe fra Hadelandsvegen opp til Roa stasjon og ned igjen. Det går en tredje viktig forbindelse ut av Roa mot Lunner mellom Rådhuset og Lunner ungdomsskole. Det er planlagt bygging av ny firefelts rv. 4 mellom Roa og Gran. Denne vil påvirke trafikksystemet på Roa ved at det etableres en ny rundkjøring mellom E16 og rv. 4 nord i tettstedet. I tilknytning til denne planlegges det etablert et større veiserviceanlegg, kollektivterminal og pendlerparkering. Et slikt anlegg vil sannsynligvis få flere til å stoppe på Roa for å benytte seg av tilbudet som er rettet mot veifarende. En konsekvens av endringene på rv. 4 er også at Vegvesenet ønsker å hindre kryssing av vegen lengre sør, der mange i dag kommer inn og ut fra Roa ved Shellstasjonen. Ny rv. 4 vil også medføre etablering av bompenger på vegen mot Gran, som mange ser på som en konkurransefordel for handelen på Roa. Figur 5 Ny rv. 4 med kryss og sentrumsområde ved Sand, sett fra sørøst. Den nye firefeltsveien vil i liten grad påvirke det interne trafikksystemet på Roa, men endringer i krysset i sør vil sannsynligvis påvirke tilgjengeligheten til Shell-stasjonen for nordgående trafikk. Det er ikke hentet inn tall som viser hvor mye av handelen på Roa som er avhengig av denne avkjøringsmuligheten, men for handel som ikke er direkte rettet mot veifarende vil disse endringene sannsynligvis ikke bety mye. Hadelandsvegen gjennom Roa er utformet som en landeveg, med fortau og gangveg på store deler av strekningen. Roalinna mangler et tilbud for gående og syklende. Trafikktallene langs vegene internt på Roa er lave, og det vil være kapasitet for mye utbygging før det er behov for større endringer. I forslaget til en ny plan for Roa ligger også en gatestruktur på Luproområdet som krysser Vigga og kobler seg på Hadelandsvegen. Dette kan bidra til å integrere Hadelandsvegen bedre i den nye strukturen ved å gjøre den til en bygate. Det foreslås også å lage et torg på tvers av vegen ved Kildalbygget og Frøystad. Her ønsker vi en møteplass rundt Vigga, med ny bebyggelse som rammer inn plassen. Det skal bli et sted som slipper bilene i gjennom på gående og syklendes premisser. PARKERING For å kunne etablere et sentrum med mer plass for folk enn for biler kreves det et bevisst forhold til hvordan biler plasseres. Både boliger og handel er avhengig av tilgang på parkeringsplasser. For bedrifter er det viktig at kundene finner plass i nærheten av inngangen, mens det for boliger og arbeidsplasser er mindre viktig med avstanden. Mange steder som har gratis parkering, eller som ikke begrenser hvor lenge en bil kan stå parkert opplever at biler kan stå langtidsparkert på plasser som burde vært tilgjengelig for kunder. Uten regulering av parkeringen brukes ofte de beste plassene av ansatte. 47

48 ørste tiltak for å bedre parkeringsforholdene på Roa bør være å skilte slik at besøkende finne fram til offentlig tilgjengelige parkeringsplasser. For å oppnå en arealbruk som er effektiv, med gode møteplasser for folk og med en viss tetthet, anbefales det at parkeringsløsninger for boliger legges under bakken. Kommunen bør også vurdere hvor lavt man kan sette parkeringskravet i sentrum av Roa. Folk som bor i leiligheter sentralt, med tilgang på et godt kollektivtilbud, trenger kanskje ikke like mange biler som de som bor i villa. Ved utbygging av nye boliger og andre bygg i sentrum bør det legges vekt på at det finnes en god plan for hvordan parkering skal håndteres. Parkeringsløsningene bør ikke gå på bekostning av gode løsninger for gående og syklende eller uteområdene for de som skal bo i området. Ved Roa stasjon er det etablert pendlerparkering, som ennå har god kapasitet. I tillegg kan det være behov for parkering i tilknytning til de viktigste bussholdeplassene. Dette løses sannsynligvis med planlagt pendlerparkering i tilknytning til nytt veiserviceanlegg på Sand. #parkeringspolitikk #pendlerparkering BUSSTRASEER GJENNOM ROA Ved etablering av et nytt veiserviceanlegg nord i Roa er det også planlagt en kollektivterminal for busser. Dette kan være en fin løsning for busser som skal ende eller starte ruta på Roa. For busser som kun har Roa som holdeplass bør det vurderes om de kan få kjøre tvers gjennom Roa langs Hadelandsvegen. Dette vil betjene mer av tettstedet og sannsynligvis gi en raskere framføringshastighet enn om bussene skal bruke tid på å kjøre inn og ut av en kollektivterminal. Alle holdeplasser i Roa har uansett sårt behov for en opprustning, og det bør prioriteres tiltak for hver enkelt holdeplass framfor å bygge en kollektivterminal. Ved opprustning av nye holdeplasser bør det legges vekt på leskur, sanntidsinformasjon om bussers avgangstider, universell utforming og sykkelparkeringsplasser. #bussenførst #vitenårbussenkommer ROA OG GRENDENE Mange har påpekt behov for å knytte Roa sammen med grendene med et kollektivtilbud som også fungerer på kveldene. Unge har f.eks. problemer med å delta på aktiviteter uten å være avhengig av å bli kjørt. Det burde vurderes å få til mindre busser som betjener Roa og grendene, eventuelt se på smarte løsninger der man kan ta i bruk ny teknologi for å finne sjåfører og ledige biler som kan brukes til persontransport. Det har blitt foreslått underveis i prosessen at dette kunne vært et samarbeid med taxiene. Eller kanskje Roa kan utvikle sin lokale versjon av Uber? #kjørmeghjem #grendene+roa=sant ROA SENTRUM Roa bør ha et sentrum som kan videreutvikles som en felles møteplass for innbyggerne. Et velfungerende sentrum bør ligge sentralt i forhold til boliger og med et størst mulig mangfold av funksjoner for flest mulig brukere. Selv om det kan være vanskelig å se for seg et sentrum på Roa fylt av handel og aktiviteter i dag, bør likevel ambisjonsnivået være høyt. Med Roas 48

49 sentrale beliggenhet på Hadeland, lett tilgjengelig fra Gardermoen og Oslo, og med stasjon på Gjøvikbanen ligger alt til rette for at Roa skal kunne lykkes. Men dette krever også at tettstedet Roa blir et sted flere vil oppleve, bo og investere i. Et hovedtema i stedsanalysen har vært å se etter hvor et sentrum i Roa bør utvikles. Det har vært gjort vurderinger av området på Sand med rådhuset og Garveriet, stasjonsområdet, Roa sør og området mellom Lupro, Kildalkrysset og Frøystad. Vårt råd er at kommunen og Roasamfunnet satser på et sentrum rundt Kildalkrysset, med forbindelser til Frøystad, opp Roalinna til stasjonen, og med store utviklingsmuligheter mot øst og sør forbi Lupro. Dette området som ligger sentralt i tettstedet, er lett tilgjengelig fra boligområdene, og har store utviklingsmuligheter om man omformer Frøystad og området ved Lupro ved å flytte gjenvinningsstasjonen. De viktigste elementene som bør tas vare på og videreutvikles i dette området er elva Vigga, Kildalbygget som viktig historisk referanse og Roalinna med sin gatestruktur. Figur 6 Kildalkrysset og -bygget. Forslaget til nytt sentrum bygger på innspill som har vært hentet inn blant annet i plansmia tidlig i prosessen. Der ble prosjekter som skal bidra til å skape et sentrum plassert på kartet. Lokaliseringen av sentrum har senere vært lagt fram for prosjektgruppa, styringsgruppa, referansegruppa, ungdomsrådet og i et folkemøte på Roa. I alle fora har det vært stor støtte for et sentrum rundt Kildalkrysset, Frøystad og området ved Lupro. Kommunen har også muligheten til å påvirke livet i sentrum ved å spre ulike tilbud innenfor et sentrumsområde. Dette kan bidra at flere oppholder seg i sentrum og beveger seg mellom de ulike tilbudene, som ansatte eller brukere. Flere folk i bevegelse og mindre bilbruk er en konsekvens av å legge til rette for et kompakt og gåvennlig sentrum. #Kildalkrysset #Lupro #Frøystad #Roalinna #gatestruktur #gåvennlig KULTUR OG AKTIVITETER For at et sentrum skal fungere er det viktig å skape et miljø der folk trives. Handel er viktig, men skaper ikke et sentrum alene. Det er blandingen av tilbud, sosiale og kulturelle møteplasser og høy utnyttelse av arealene som skaper et sentrum. Boliger hører naturlig med i et sentrum, og bidrar til økt aktivitet og en sosial kontroll. Sentrum som kulturarena kan også bidra til at flere finner veien dit. Kanskje er det noe å lære fra Brumunddal der kommunen tok ansvar for at det til faste tider ble avholdt arrangementer på torget. Dette kunne være i samarbeid med lokale lag og foreninger, som en del av julegateåpning eller i forbindelse med arrangementer i byen. Motivet for kommunen var å trekke flere 49

50 folk til byen, skape trivsel og kanskje bidra til at flere besøkte sentrumsbutikkene. Mange steder har også greid å tiltrekke seg barn og unge ved å bygge lekeplasser og andre aktivitetstilbud sentralt i tettstedene sine. I prosjektet foreslås det bl.a. å utvikle et bredere aktivitetstilbud rundt fotballbanene, samt en trampolinepark som bør ligge sentralt i et nytt sentrum. Trampolinepark var også et av de konkrete forslagene som ble lansert fra ungdomsskoleelevene som deltok i prosjektet med feltarbeid. #trampolinepark #kulturarena KULTURMILJØ OG ARKITEKTUR Kildalbygget har fått en viktig plass i prosjektet, fordi det har en form, plassering og betydning som kan spille en viktig rolle i den framtidige utviklingen av et nytt sentrum. Bygget har betydd mye for mange på Roa, det ligger sentral i et av de viktigste kryssene på stedet, og det har et potensial for å kunne utvikles med nye funksjoner som kan bidra til å gi liv til sentrum. Vi er også redde for at dersom det skulle rives vil det være vanskelig å få reist noe nytt på samme sted. Slik bygget står bidrar det til å skape noe som ligner på et gatemiljø, med et hjørne spesielt utformet for å vise seg mot krysset, og fasader vendt mot både Roalinna og Hadelandsvegen. På tomta er det også rester av en terrasse og en hage mot Vigga, som godt kunne blitt utviklet med f.eks. uteservering. Utformingen av bebyggelsen spiller stor rolle for at et sentrum skal fungere, og det bør stilles krav til ny bebyggelse og omgivelser, som bidra til å skape det sentrumsmiljøet Roa trenger. Det bør være fasader som bidrar til at uterommene aktiviseres. Brede fortau kan også gi plass for uteservering og beplantning. I design av uterommene bør det legges vekt på mer plass for mennesker og mindre plass for biler. Enkelte steder bør det vurderes om man kan bruke gatetunløsninger der bilen kun er gjest. #uteservering #beplantning #bevarekildal Figur 7 Kildalbygget. URBANE ROA Boligutredningen som ble gjort for Oppland fylkeskommunen i 2015 konkluderer med at man må snu fokuset fra bygging av eneboliger til bygging av leiligheter. Dette er også bekreftet gjennom spørreundersøkelsen om folkehelse og levekår, utført for fylkeskommunen i Flere ønsker leilighet som sin neste bolig, og ved å bygge leiligheter frigjøres nok eneboliger til å dekke etterspørselen. Anbefalingen for Hadeland er at 69% av nye boliger fram mot 2030 bør bygges som leiligheter, 25% som eneboliger og kun 6% om småhus. Beregnet årlig boligbehov i 50

51 Lunner i perioden er i boligutredningen for Oppland beregnet til 63 pr. år med utgangspunkt i SSBs beregninger for middels befolkningsvekst. Bygging av leiligheter er det beste utgangspunktet for å bygge urbane tettsteder. Men dersom det skal være attraktivt å velge leilighet som boform må også miljøet rundt være attraktivt. Små steder som Roa vil ikke kunne omformes i løpet av kort tid, så det er viktig at man har en langsiktig plan, og en klar tanke om hva som skal prioriteres for å få til en god utvikling. I stedsanalysen pekes området rundt Lupro, Frøystad og Kildalkrysset ut som et sentrum. Det betyr at kommunen bør fokusere på å utvikle dette området med å legge til rette for gode uterom, torg, gater og plasser og god tilgjengelighet til turstier og andre målpunkter på Roa. Dersom folk skal bosette seg her må de finne et miljø som har god kvalitet i utforming av bygninger, uterom og grøntområder, samtidig som de kan få utført sine daglige gjøremål i nærområdet. Kommunens avgjørelse om å utvikle omsorgsboliger ved Roalinna er med på å bidra til et sentrum som har slike kvaliteter. Figur 8 Lupro, sett fra nordvest. Et levende sentrum bør ha plass for alle generasjoner, tilrettelagt med aktivitetstilbud for alle. Det betyr at det må være plasser for lek og utfordringer for ulike brukere. Det har f.eks. vært en suksess flere plasser å lage en lekeplass i kombinasjon med gode oppholdsplasser sentralt i mange tettsteder. Da kan de voksne gå på kafé mens barna leker i nærheten, eller besteforeldre kan ta med barna ut på piknik. Mange vil også sette pris på enkle treningsapparater et sted man også kan starte en joggetur, eller et utemiljø der det er lett å skate. Poenget er at slike tilbud godt kan ligge sentralt og bidra til at uteområdene får flere funksjoner. #urbaneroa #leiligheter #torg #gater #skate #treningsapparater #lekeplass FRØYSTAD Frøystad har en stor variasjon av aktiviteter som trekker folk hele dagen og hele uka. Her er det alt fra bibliotek, svømming, treffsted for unge og voksenopplæring for innvandrere. Bare voksenopplæringa alene trekker ca. 200 mennesker hver dag. På Frøystad er det også kunstgressbane for fotball, med planlagt utvidelse med ytterligere bane og klubbhus. Alt dette og mer er aktiviteter som vil kunne bidra til et styrket sentrum. Utfordringen er at mye av Frøystadområdet framstår som nedslitt og i dårlig forfatning. Bygningene ligger også godt skjult bak en skjerm av vegetasjon mot Hadelandsvegen. Dette er godt illustrert ved at biblioteket må annonsere at de har åpent på en krakk som de setter langs Hadelandsvegen. Det positive med Frøystad er at kommunen har hånd om denne viktige eiendommen. 51

52 Figur 9 Skilt som viser til åpent bibliotek. Figur 10 Føystad. Frøystad vil kunne spille en viktig rolle i utviklingen av et nytt sentrum på Roa. Enten man oppruster eksisterende bygninger eller bygger nytt, vil det være mulig å lage en bedre forbindelse mellom Roalinna og Frøystadområdet. Dette kan være i form av en plass som krysser Hadelandsvegen, og som samtidig er med på å ramme inn elva Vigga gjennom området. Det viktigste vil være å knytte aktivitetene på Frøystad til et framtidig sentrum langs Roalinna og rundt Lupro. Dersom man benytter anledningen til å fornye bygningsmassen på Frøystad vil det være mulig å kombinere handel og offentlige tjenester med leiligheter i etasjene over. Dette vil også være et attraktivt område for boligutvikling på Roa, ikke minst fordi området ligger sentralt og har bedre solforhold enn mange andre utviklingsområder på Roa. #bibliotek #svømming #voksenopplæring #fotball #nærværelset #kunstgress #ungdomsportalen LUPRO Lupro er en sentral aktør i området som foreslås som et nytt sentrum. Lupro er en kommunalt eid arbeidsmarkedsbedrifter 57 medarbeidere, som i tillegg til produksjon også driver kafé, bruktbutikk og salg av egne produkter. Dette er en utadrettet virksomhet som vil kunne bidra med aktivitet i et sentrum på Roa. Vi anbefaler kommunen å ha en kontinuerlig dialog med Lupro for sikre at Lupro kan utvikles i et godt samspill med sentrum, og for områdene Lupro bruker kan utvikles og utnyttes til bl.a. boliger i kombinasjon med andre formål. #kafé #butikk #arbeidsplass #isentrum VIGGA En elvesti langs Vigga skiller seg ut som et av prosjektene folk på Roa kan samle seg om. I mulighetsanalysen er de viktigste tiltakene som blir anbefalt knyttet til Vigga. Dette er også kanskje de enkleste tiltakene man kan sette i gang med. Elva Vigga renner gjennom Roa parallelt med Hadelandsvegen. I flere møter og intervjuer har Vigga blitt pekt på som et uutnyttet potensial for Roa. Mange mener at tett vegetasjon, rot og søppel langs bredden 52

53 bør byttes ut med elvesti og aktiviteter langs elva. Ved å rydde langs elva, legge til rette for ferdsel i kontakt med vannet, og ved å planlegge ny bebyggelse vendt mot elva kan Vigga bli det viktigste elementet i utviklingen I et nytt sentrum på Roa bør Vigga kunne integreres slik at folk kommer ned til vannet, kanskje kan det være plass for uteservering langs elvebredden og kunst som spiller på vannet. I skissene til et torg rundt Kildalbygget er det antydet hvordan elva kan bli en del av det nye byrommet. #blåtråd #elvesti #elvepark #Viggatorg #møteplass #elveboliger LANDLIGE ROA I nær tilknytning til sentrum bør det legges til rette for boligområder i grønne omgivelser. Dette kan være rekkehus, og mindre hus med leiligheter. Med bilfrie tun og kontakt med husdyr og traktorer i nærområdet kan dette bli attraktive boliger for barnefamilier. Denne typen boliger kan fungere som et alternativ til mer kompakt bebyggelse i sentrum. Figur 11 Økolandsbyen i Hurdal. #bopålandet #bilfritt #barnefamilier #traktorogsau SAND REGIONALT KNUTEPUNKT Sand har tradisjonelt fungert som et knutepunkt på Roa, og det var også her skysstasjonen lå en gang. Sand står foran en stor ombygging av kryss og veisystemet i forbindelse med bygging av ny rv. 4. Med sin sentrale beliggenhet, og nære tilknytning til de store veiene har Sand et potensial som regionalt knutepunkt. Rådhuset og Lunnerhallen er eksempler på funksjoner som passer godt her, med ansatte og besøkende som kommer fra et område som er mye større enn Roa. Dersom det planlegges nye virksomheter, tjenester eller tilbud som skal dekke regionen bør det ses på muligheten for å plassere regionale anlegg i dette området. På arealene vest for rådhuset er det ennå plass til større bygninger, som også vil være godt synlige langs E16.. På arealene vest for rådhuset er det ennå plass til større bygninger, som også vil være godt synlige langs E16. I forbindelse med ny rundkjøring som skal bygges i krysset mellom rv. 4 og E16 planlegges en arm ned mot Sand og Garveriet der det skal bygges et veiserviceanlegg. Her kan det være aktuelt med bensinstasjon, kollektivterminal og pendlerparkering. I arbeidet med stedsanalysen er det stilt spørsmål ved hvordan veiserviceanlegget vil påvirke sine nærmeste omgivelser dersom det blir preget av store asfalterte flater og en estetikk som ofte følger med veianlegg og bensinstasjoner. Det er også stilt spørsmål ved behovet for kollektivterminalen. Det medfører ofte økt reisetid dersom busser skal manøvrere inn og ut av en kollektivterminal når de kunne kjørt strake 53

54 veien med stoppesteder langs ruta. Det anbefales derfor at rutebusser som ikke har Roa som start eller endepunkt bør kjøre gjennom Roa tettsted, med stopp i nytt sentrum. Det ble tidlig stilt spørsmål ved hvordan det planlagte veiserviceanlegget vil påvirke kulturmiljøet rundt Garveriet. I prosjektet er det foreslått å sikre området rundt Garveriet ved å bygge mer av det samme. #portentilroa #regionaltknutepunkt #rådhus #Lunnerhallen #ungdomsskole #Garveriet #Rv4 #E16 #veiserviceanlegg LANDSBYGATE Garveriet er et godt eksempel på hvordan kulturmiljøet kan fornyes og fylles med nytt liv. I arbeidet med stedsanalysen ble Garveriet trukket fram som en suksesshistorie, og mange på Roa var stolte av de gamle bygningene som var pusset opp og gitt en ny funksjon. For å styrke de estetiske kvalitetene ved Garveriet og skape en god overgang mellom nytt veiserviceanlegg og Roa foreslås Garverivegen utviklet med mer bebyggelse som kan videreføre skalaen og materialbruken i den eldre bebyggelsen i området. Flere av deltagerne i arbeidet med stedsanalysen har også nevnt muligheten for å flytte på bygningene som er planlagt revet i området pga. ny rv. 4. Det er heller ingenting i veien for at denne bebyggelsen har en mer moderne karakter. Disse husene kan ligge langs vegen, og tett nok til at det kan oppleves som et gatemiljø landsbygata på Roa. Bygningene kan inneholde boliger, men også andre virksomheter som passer i denne strukturen, og som bidrar til den riktige stemningen. Kanskje kunne også området være aktuelt for et overnattingstilbud som kan benyttes av besøkende på Roa, veifarende med behov for overnatting eller sykkelturister til Hadeland. Kommunen bør ha en bevisst holdning til hvilke typer virksomheter som tillates i området uten at det blir en konkurrent til sentrum. Figur 12 Eksempel på landsbygate, illustrert ved Pål Nygård Området bør være prioritert for gående og syklende, ikke minst fordi dette også blir hovedruta inn og ut av Roa mot Gran for syklende. #landsbygate #kulturmiljø #sykkelveg ROA SØR Roa sør er i dag preget av handelsbedrifter og næringsvirksomhet i større bygg langs Hadelandsvegen. Dette er virksomheter som er lett tilgjengelige fra rv. 4, også med nye kryssløsninger. I dag framstår Roa sør som et handelssentrum i Roa, med flere dagligvarebutikker, kro og bensinstasjon. Bensinstasjonen og kroa har nok også vært det eneste inntrykket mange har fått av Roa 54

55 når de har stoppet for bensin og litt påfyll av næring langs hovedveien. Roa sør bør fortsatt utvikles med handel og næring, men med et tydelig fokus på virksomheter som krever mye plass og som er bilbaserte. Dette betyr at en ny dagligvarebutikk bør lokaliseres til sentrum, og all annen detaljvarehandel bør over tid flyttes. Roa sør bør også forskjønnes med beplantning, belysning og det bør være et minstekrav at det settes av mer plass til gående og syklende gjennom området. #plasskrevendehandel #bigbox #industri #logistikk NÆRINGSTOMTER Næringsutvikling har vært et av målene for stedsutviklingsprosjektet. Erfaringene fra andre steder er at det kreves mer enn billige tomter og rett lokalisering. Bedrifter som skal etablere seg ønsker å være i miljøer som er attraktive, samtidig som samfunnet også bør forvente noe tilbake når det skal investeres. På studietur til Brumunddal ble det lagt vekt på hvordan kommunen måtte ta grep om situasjonen for å gjøres seg attraktive igjen. Der mener rådmannen det er en sammenheng mellom investeringslysten og de omgivelsene som tilbys ikke minst i sentrum. Ordføreren i Hurdal mente også at de som ønsket å etablere seg i Hurdal måtte bidra til å styrke Hurdals profil som bærekraftdal, og han sa gjerne nei til virksomheter som ikke passet. For Roa er det også viktig at næringsutvikling og sentrumsutvikling går hånd i hånd. Derfor bør det lages en tydelig strategi som bidrar til å gjøre Roa attraktiv for næringslivet. I skissen til arealbruk som følger stedsanalysen er det vist større næringstomter sør i Roa. Dette er områder som er tenkt for tyngre virksomhet, som driver med større maskiner, eller f.eks. til en gjenvinningsstasjon. Men det meste av næringslivet i dag er ikke avhengig av store produksjonslokaler. Derfor er det like sannsynlig at nye virksomheter kan finne plass inne i et nytt sentrum, med nærhet til rådhus, stasjonen og folk. Derfor bør tilrettelegging for etablering av nye virksomheter på Roa ha like mye fokus på hvordan det kan skapes gode synergieffekter ved å lage miljøer der ulike tjenesteproduserende virksomheter kan finne sammen. #regulere #kjøpe #etablere #infrastruktur 55

56 HANDLINGSPLAN MED ANBEFALINGER Handlingsplan med gjennomgang av tiltak, ansvar for gjennomføring, mulige samarbeidsparter, oppfølging, prioriteringer og anbefalinger. Handling/aktivitet/tiltak Beskrivelse Ansvar Gjennomførbarhet Kostnader Elvesti langs Vigga Turstier i Bekkadalen (langs Bjønnbekken) Arbeidet med en elvesti bør starte med en kartlegging av mulighetene. Det må ses på hva som kan gjøres med enkle midler og hva som krever en utviklingsplan. Arbeidet med en tursti bør starte med en kartlegging av mulighetene. Det er allerede tråkk i området som kan videreutvikles, og som kan knyttes på en lengre tursti. Det må ses på hva som kan gjøres med enkle midler og hva som krever en utviklingsplan. Kommunen i samarbeid med frivillige og private. Kanskje det bør etableres et Viggas venner eller opprettes et samarbeid med Hadeland Turlag. Kommunen i samarbeid med frivillige. Kanskje det kan opprettes et samarbeid med Hadeland Turlag. Kan startes umiddelbart med rydding av vegetasjon og kartlegging. Kan utvikles årlig. Det er sannsynligvis mulig å søke midler fra ulike stiftelser og myndigheter, som Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen, Oppland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Kanskje private krefter på Roa også vil bidra økonomisk. Kan startes umiddelbart med rydding av vegetasjon og kartlegging, samt gjøre de eksisterende tråkkene i området mer tydelige og mer tilgjengelige. Kan utvikles årlig. Det er sannsynligvis mulig å søke midler fra ulike stiftelser og myndigheter, som Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen, 56

57 Torg i sentrum Utvikling av Lupro Flytting av gjenvinningsstasjonen Regulering av landsbygate ved Garveriet Regulering av sentrumskvartaler Regulering av Frøystad Tilrettelegging for å tydeliggjøre sentrum. Dette krever regulering for å få gjennomført. Tilrettelegging for å tydeliggjøre sentrum, samt fortette sentrum. Dette krever regulering for å få gjennomført. Starte med å finne aktuelle områder å flytte gjenvinningsstasjonen til. Deretter regulere området som gjenvinningen skal flyttes til. Tilrettelegge for fortetting og handel. Krever regulering for å få gjennomført. Tilrettelegging for fortetting. Legge til rette for at det blir et sentrum der. Krever regulering. Tilrettelegging for fortetting og aktiviteter, samt et tydeligere og mer Kommunen. Åpent for private aktører. Kommunen. Åpent for private aktører. Oppland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Kanskje private krefter på Roa også vil bidra økonomisk Kan startes i løpet av 5 år. Krever reguleringsplan og interesserte aktører før det kan igangsettes. Kan startes i løpet av 5 år. Kommunen. Kan startes i løpet av 5-10 år. Kommunen. Åpent for private aktører. Kommunen. Åpent for private aktører. Kommunen. Åpent for private aktører. Kan startes innen 1 år. Kan startes innen 5 år. Private kan gjøre det. Kan startes i løpet av 5 år. 57

58 framtredende sentrum. Krever regulering. Leke- og aktivitetspark med trampoliner Starte med å lokalisere aktuelt område for å tilrettelegge for dette. Krever regulering. Kommunen. Kan gjennomføres i løpet av relativt kort tid. Alt som planlegges for trenger ikke stå klart med en gang, men kan tas etappevis. Det er sannsynligvis mulig å søke midler fra ulike stiftelser og myndigheter, som Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen, Oppland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Turstier ut i marka Starte med kartlegging av mulige turstier ut i marka. Det må ses på hva som kan gjøres med enkle midler og hva som krever en utviklingsplan. Kommunen i samarbeid med frivillige. Kan opprettes et samarbeid med Hadeland Turlag. Kan gjennomføres i løpet av kort tid. Det er sannsynligvis mulig å søke midler fra ulike stiftelser og myndigheter, som Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen, Oppland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Sykkelparkering ved stasjonen og bussholdeplasser Bestemme hvilke områder ved stasjonen og hvilke bussholdeplasser sykkelparkeringen skal plasseres. Kommunen. Kan skje innen kort tid, og er ikke kostnadskrevende. Opprustning og etablering av byrom, plasser og gater i nytt sentrum. Kommunen. Utbyggingsavtale, forskuttering. 58

59 Utendørs skøytebane Finne aktuelt område hvor man kan tilrettelegge for en utendørs skøytebane som er åpen for alle. Sesongbasert aktivitet som er med på å skape liv utendørs. Kommunen, mulig i samarbeid med frivillige. Kan skje innen kort tid. Å få gjennomført dette er ikke kostnadskrevende. Regulering av gang- og sykkelveg fra Roalinna og opp til Roa stasjon. Tilrettelegge for en trygg forbindelse opp til Roa stasjon. Krever reguleringsplan. Kommunen. Kan skje i løpet av 5 år. Kildalbygget Gå i dialog med eier av Kildalbygget og eventuelle samarbeidspartnere for å sikre at bygget ikke rives. Kommunen Bør gjøres så raskt som mulig. Undersøk om LUPRO kan ha aktiviteter i bygget. Matattraksjon i Kildalbygget. Bakeri. Skape en matattraksjon som gjør det attraktivt å stoppe her for forbireisende. Derav et bakeri med god bakst. Ved etablering må det legges vekt på markedsføring av bakeriet. Privat aktør med hjelp fra kommunen. Først må det være en interessert aktør som ønsker å etablere et bakeri her. Kommunen kan være behjelpelig med planleggingen. Hente inspirasjon fra bakeriet i Lom. 59

60 Betongbenker, som også kan skates på. Begynne med kartlegging av hvor man kan plassere benkene, samtidig som man tenker på at det kan være et område man kan skate i uten å komme i kontakt med trafikken. Kommunen Kan gjennomføres i løpet av kort tid. Ikke en tidskrevende prosess, som heller ikke trenger å være kostnadskrevende. Det kan søkes om midler til dette. Bowling Finne et egnet bygg å plassere bowlinghallen i, eventuelt finne et mulig område å regulere for utbygging. Privat aktør. Kan skje i løpet av 5 år. Finne en aktør som ønsker å etablere en bowlinghall i området. Kommunen kan være behjelpelig med å finne lokaler/områder som egner deg til bowling. Lage reguleringsplan. Planteskole på Lupro Planteskole ved Lupro kan ha ansvar for den kommunale beplantningen på Roa. Kan også drive utsalg til private. Kan skje i løpet av 5-10 år. Sykkelverksted på Lupro Kan skje i løpet av 1 år. Kartlegge finansieringskilder/tilskud dsordninger Få opp en full oversikt over finansierings- og tilskuddskilder for gjennomføring av tiltak Kommunen Bør startes umiddelbart. Ny plassering av marmorstein som ligger ved rådhuset Foran rådhuset på Roa ligger en polert stein som er tatt fra et marmorbrudd oppe i åsen som var i drift Kommunen i samarbeid med Lunner historielag Kan gjennomføres så fort plassering er avklart. 60

61 fra 1895 til ca I nærheten av dette marmorbruddet har historielaget ryddet fram to boplasser som ble forlatt omkring Marmorsteinen kunne plasseres på et torg eller annen egnet plass med informasjon om bruddet og plassene rundt, ja kanskje også en liten "utstilling", som motivasjon for å oppsøke dette unike miljøet. (innspill fra Lunner historielag) Utarbeide formingsveileder for estetikk, arkitektur, uterom, belysning og universell utforming Kommunen Det er naturlig at dette gjennomføres parallelt med områdereguleringen av Roa. Lage seg en visjon Kan gjennomføres i løpet av kort tid. Etablere et RoaRåd Det bør etableres et forum som kan ha et særskilt ansvar for å samordne og legge til rette for utvikling som bidrar til å skape et Kommunen i samarbeid med private aktører Kan gjennomføres i løpet av 1 år. Krever vilje og ressurser. Et slikt råd bør ha myndighet til å komme med anbefalinger, og trenger en direkte linje til rådmann og 61

62 levende og aktivt sentrum på Roa. ordfører. Trenger et mandat gitt fra kommunestyret/formannska pet. Etablere et prosjekt for Vigga Invitere lokale lag og foreninger og andre interesserte til å delta i et prosjekt for å utvikle en elvesti og legge til rette for aktivitet og bedre omgivelser langs Vigga. Kommunen bør ta initiativ, evt. legge til rette for private initiativ. Dette krever frivillige som melder seg. Det kan skje raskt, og behøver ikke koste mye. Lysfest langs Vigga Invitere til å bruke belysning for å feire Vigga i mørketiden. Dette kan være et arrangement knyttet til advent som også kan kombineres med kulturaktiviteter langs elva. Kommunen kan ta initiativ Kan gjennomføres når en elvesti er etablert. Det kan starte med enkle midler. Kanskje trenger man bare omorganisere arrangementer man allerede har. Regulere og planlegge infrastruktur Regulere og planlegge infrastruktur til utbyggingsområder. Det må stilles krav om utbyggingsavtaler hvor det er ønskelig. Kommunen Dette bør være tema i områdereguleringen for Roa. Finne samarbeidspartnere Finne samarbeidspartnere som sammen med kommunen kan bidra til en positiv utvikling av Roa. Dette kan være utbyggere, Kommunen bør ta initiativ til samarbeid Kan starte umiddelbart. 62

63 grunneiere, turlag, DNT, kulturinstitusjoner etc. Undersøke muligheten for bevaring av gamle bygg ved Sand Gå i dialog med mulige samarbeidspartnere for å få flyttet de gamle byggene på Sand som blir revet når nye RV4 etableres Kommune bør ta initiativ til dialog med samarbeidspartnere Kan starte umiddelbart. Forbindelse for tursti under jernbanen og ut i marka. Dette kan gjøres i samarbeid med Jernbaneverket. Jernbaneverket kan sannsynligvis peke på den beste og rimeligste plassen for etablering. Initiativ må tas av kommunen Kan tas sammen med etablering av gangsti opp Bekkadalen. Knytte biblioteket tettere på Hadelandsvegen Biblioteket bør knyttes tettere på Hadelandsvegen. Muligheter for må vurderes. Bør settes inn som eget prosjekt i kommuneplanen. Kommunen Kan skje innen 5 år. Regionalt svømmeanlegg på Roa Mange har ytret ønsker om regionalt svømmeanlegg på Roa. Dette bør legges inn som et eget prosjekt i kommuneplanen for grundig vurdering. Kommunen Kan skje innen år. 63

64 MATRISE MED TILTAK Figur 13 Utsnitt av idématrisen. Idématrisen som det er vist et utsnitt av i Figur 13 samler alle innsamlede ideer og tiltak fra steds- og mulighetsanalysen. Ideene er gitt poeng i forhold til hvordan de påvirker ulike temaer. Eksempler på slike temaer kan være friluftsliv, estetikk eller handel. Det er også gjort vurderinger av om tiltaket bidrar til bevaring eller utvikling, og det er gitt en grov vurdering av kostnader. De bakerste kolonnene angir om tiltaket vurderes å kunne gjennomføres raskt eller på lang sikt. Hele tabellen er dynamisk, og den kan brukes til å gjøre nye vurderinger. Den er ikke ment som en fasit, men som et verktøy for å få oversikt og med muligheten til å vurdere ulike tiltak opp mot hverandre. Hele idématrisen ligger vedlagt som vedlegg 2. 64

65 VEDLEGG 1. Kort presentasjon av prosjektet 2. Idématrise 65

66 MULIGHETENES ROA

67 PARKERING VILTVOKSENDE VEGETASJON HVOR ER VIGGA? SPREDTE MØTEPLASSER UTYDELIG SENTRUM BILBY NÆR NATUREN? DAGENS ROA 2

68 OVERSIKTSKART 3

69 1 - Rådhuset og Garveriet - Sand 2 - Frøystad, Lupro og Roalinna 3 - Handel i Roa sør - Myggbukta og Roshov ADMINISTRATIVE FUNKSJONER KULTURHISTORISK MILJØ VIGGA KOMMER TYDELIG FRAM UTVIKLINGSPOTENSIAL MØTEPLASSER KNUTEPUNKT HANDEL PARKERINGSPLASSER ASFALT OVERSIKT 4

70 4 - Roa stasjon 5 - Skog- og jordbruksarealer 6 - Boligområde KULTURHISTORIE BOLIGUTBYGGING PENDLERE KULTURLANDSKAP BOLIGUTBYGGING I DELER AV OMRÅDET SMÅHUS SENTRAL PLASSERING MELLOM SENTRUM OG DE ADMINISTRATIVE FUNKSJONENE FORBINDELSE OPP TIL TOGSTASJONEN OVERSIKT 5

71 Kommuneplanen , for Lunner kommune Vedtatt Mindre endringer, vedtatt Målsetting 3000 flere innbyggere de neste 12 årene Utvikling av tettsted, deriblant Roa Økt fokus på næringsutvkling Utsnitt av kommuneplankartet over Roa. GJELDENDE KOMMUNEPLAN 6

72 GJELDENDE REGULERINGSPLANER Hva skjer med Lupro? 7

73 Prosjektplanen for Stedsutviklingsprosjektet for Roa ble vedtatt i kommunestyregruppa. Hovedmål: I Kommuneplanens samfunnsdel er følgende målsettinger vedtatt for Roa som tettsted: Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i Det skal lages en stedsutviklingsplan for tettstedet Roa. Denne skal som minimum ta opp i seg følgende elementer: o Fortetting av området, herunder å tilrettelegge arealer for bygging av leiligheter o Næringsarealer o Ny RV4 med tilhørende kryssløsninger o Miljøgate og andre tiltak knyttet til utbyggingen av RV4 o Kommunal tjenesteproduksjon lagt til Roa/planlagt på Roa o Møteplasser, turstier og offentlige rom o Planarbeidet skal involvere aktuelle organisasjoner og frivillige lag/foreninger o Formannskapet skal være styringsgruppe for planarbeidet For å sikre gjennomføring av planen skal det utarbeides en områdereguleringsplan for Roa slik at ønsket utvikling sikres gjennom en juridisk bindende plan. STEDSUTVIKLINGSPROSJEKTET 8

74 250 Bilbyen Roa! Flytt parkeringen på baksiden 100 PARKERING - TRAFIKKAREALER 9

75 INTERVJUER PLANSMIE FELTARBEID SKOLE LUNNER UNGDOMSRÅD REBUSLØP STUDIETUR MEDVIRKNING Her vises hovetrekkene i hva som ble nevnt som viktig for å utvikle Roa og styrke sentrum. 10

76 Hurdal Her planlegges det for 1000 nye boliger i en urban bærekraftig landsby. Brumunddal Kommunen har bygd gågate, torg, lekeplass, lokalmatutsalg og bakeri og oppgraderer elvepromenade. STUDIETUR 11

77 På folkemøtet 13. september var et av spørsmålene hvor sentrum av Roa er og burde være. Stjernene indikerer de ulike plasseringene av sentrum. Julemarked Bondens marked Lage park langs Vigga Skøytebane Skatepark Bilfritt område Torg/møteplass HVOR ER SENTRUM AV ROA? 12

78 ELVEPROMENADE VANNPARK MØTEPLASSER PARK PROMENADE TILPASSET RULLESTOLBRUKERE KJÆRESTEPLASSER FORSKJØNNING EN BLÅ TRÅD GJENNOM ROA FISKEPLASSER SAFARI LANGS VIGGA RYDDE LANGS VIGGA PADLING RASTEPLASSER EGET FLOMLØP SOM KAN BRUKES TIL SKATING SITTEPLASSER VIGGATRÅKK VIGGA OG BJØNNBEKKEN - Vi vil... Vigga! 13

79 Du må være lokalkjent for å komme deg ut i marka GRØNNSTRUKTUR OG BARRIERER 14

80 MULIGE FORBINDELSER 15

81 Kriterier for et sentrum: Blanding av funksjoner Naturlig møteplass for innbyggerne Gode forbindelser, og lett å ferdes til fots Handel Spisesteder Kulturarenaer Estetikk Identitetsskapende elementer (bygninger, naturelementer, kunst) Oppleves som et positivt sted HVA ER ET SENTRUM? 16

82 SENTRUM PÅ SAND? + Trafikk-knutepunkt Mange arbeidsplasser Rådhus, skole og idrettshall Historisk sentrum Kontakt med Vigga Kommunen eier sentrale arealer Utvikling på Garveriet? - Begrensede arealer for utvikling mot nord og øst I utkanten av tettstedet Manglende/feil struktur Dominert av trafikkanlegg? SENTRUM VED KILDAL/LUPRO/FRØYSTAD? + Sentralt i tettstedet Ferdig gatestruktur Vigga «midt i» Utviklingsmuligheter i alle retninger God blanding, boliger, handel, tjenester Nærmere stasjonen Kommunen eier sentrale utviklingstomter - Mange eiere, ulike interesser Mindre parkering HVOR ER SENTRUM AV ROA? 17

83 UTVIKLINGSOMRÅDER 18

84 Grønnstruktur Landbruk Offentlig Bolig tett Bolig småhus Næring/industri Handelspark Sentrum Bolig/tjeneste Aktivitetspark AREALBRUK 19

85 UTVIKLINGSFASENE

86 HADELAND BAD SKYSSTASJON FRØYSTADSENTERET LEK/AKTIVITETER BREGNEDAL URBANE ROA LANDLIGE ROA KLARGJORTE NÆRINGSTOMTER PROSJEKTER - aktuelle prosjekter på Roa 21

87 LANDSBYGATE BAKERI TRAMPOLINER STJERNEPROSJEKTER - de viktigste prosjektene i Roa 22

88 VIGGA ER ALLER VIKTIGST Elva bør være fokus for all utvikling - viktigste identitetsbærer 23

89 Gang- og sykkelveger Stier og turveger Nær naturen - nær byen Helhetlig og sammenhengende nettverk for gående og syklende Naturlige og tilrettelagte møteplasser Fortetting- flere boliger styrker sentrum NY STRUKTUR - eksempler på utbyggingsmuligheter 24

90 Ny struktur ved Sand, Garveriet og rådhusområdet. Ny struktur ved Frøystad, Roalinna og Lupro NY STRUKTUR 25

91 Modellskisse Frøystad, Lupro og Kildal FRAMTIDENS SENTRUM AV ROA 26

92 Modellskisse Sand og Garveriet FRAMTIDENS SAND 27

93 Hva gjør vi med dette? 28

94 BAKERI FRAMTIDENS SENTRUM 29