Begrenset Fortrolig. Trond S. Eskedal. Deltakere i revisjonslaget Trond S. Eskedal, Reidar Sune, Brit Gullesen og Sigmund Andreassen

Transkript

1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Vedlegg 1 - Rapport etter tilsyn med oppfølging av arbeidsmiljø og logistikk under fabrikasjon av Knarr FPSO Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T-F Deltakere i revisjonslaget Trond S. Eskedal, Reidar Sune, Brit Gullesen og Sigmund Andreassen Oppgaveleder Trond S. Eskedal Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte i tidsrommet tilsyn med Teekay Petrojarl (TKPJ) og selskapets design og bygging av Knarr FPSO. Aktiviteten omfattet områdene arbeidsmiljø og logistikk (materialhåndtering, kraner, løfteinnretninger og løftutstyr). Tilsynet ble gjennomført ved byggeverkstedet Samsung Heavy Industries (SHI) i Korea. Tilsynet var rettet mot TKPJ sin prosjektorganisasjon for fabrikasjon og ferdigstillelse, og TKPJ sin ivaretakelse av egne krav og myndighetskrav innen fagområdene arbeidsmiljø og logistikk i fabrikasjonsfasen og ferdigstillelsesfasen av Knarr FPSO. Tilsynet baserte seg på presentasjoner fra TKPJ, samtaler og intervjuer med relevant personell, gjennomgang av utvalgte prosjektdokumenter, og det ble foretatt verifikasjoner om bord på innretningen. BG Norge deltok med en observatør under deler av tilsynet. 2 Bakgrunn Som en del av utbyggingen av Knarr-feltet har BG Norge tildelt TKPJ en kontrakt for bygging og drift av en flytende produksjonsinnretning (FPSO). TKPJ skal eie og drive innretningen. Dette medfører at selskapet må søke Petroleumstilsynet om en samsvarsuttalelse (SUT) for innretningen, da denne skal registreres i et nasjonalt skipsregister. TKPJ har planlagt å søke om SUT for innretningen i 4. kvartal Mål Målsettingen med tilsynet var å føre tilsyn med at utstyrspakker og enkeltområder utformes med tanke på å sikre gode fremtidige arbeidsmiljø- og logistikkforhold på innretningen, herunder påse at prosjektet har etablert hensiktsmessige styringssystemer og styringsverktøy for å følge opp arbeidsmiljø- og logistikkforhold under pågående fabrikasjon og mekanisk ferdigstillelse av innretningen.

2 2 Videre har målsettingen vært å verifisere at hensiktsmessige tiltak har blitt iverksatt av prosjektet etter Ptils tilsyn med oppfølging av arbeidsmiljø- og logistikkforhold høsten 2011, jf vår tilsynsrapport av Resultat 4.1 Generelt om prosjektets oppfølging etter forrige tilsynsaktivitet med arbeidsmiljø og logistikk Siden gjennomført tilsyn høsten 2011 har prosjektet gjennomført et betydelig arbeid med å få på plass gode rutiner for arbeidstakermedvirkning i prosjektet og klargjøre gjeldende regelverkskrav for prosjektet, jf TKPJs prosjektdokument «Regulations Compliance plan». Videre har prosjektet iverksatt hensiktsmessige tiltak for å styrke prosjektets ressurser innen arbeidsmiljø og materialhåndtering. Det er vårt inntrykk at prosjektet nå besitter personell med god og relevant kompetanse innen arbeidsmiljø og logistikk og god kjennskap til relevante regelverkskrav innen disse fagområdene. Det etterlyses imidlertid en funksjon i TKPJs driftsorganisasjon som «Technical Authority» (TA) for løfteutstyr og materialhåndtering, jf eget punkt i rapportens kap 5.3 logistikk. Som i forrige tilsyn ble det også denne gang avdekket behov for å etablere bedre rutiner for dokumentkontroll i prosjektet. Det er ellers vårt hovedinntrykk at prosjektet har iverksatt hensiktsmessige tiltak for å korrigere forholdene avdekket under forrige tilsynsaktivitet. 4.2 Arbeidsmiljø Hovedinntrykket er at Knarr prosjektet i hovedsak har etablert hensiktsmessige styringssystemer for oppfølging av arbeidsmiljøforhold i nåværende prosjektfase. Hvis prosjektet lykkes med å rette opp identifiserte avvik, ligger det vel til rette for at innretningen vil kunne tilby det fremtidige personellet ombord gode og trygge arbeidsmiljøforhold. Den største arbeidsmiljøutfordringen i prosjektet er etter vårt skjønn knyttet til å sikre et støynivå på innretningen som møter regelverkets støykrav. Det vises til rapportens kap for utdypende kommentarer vedrørende forventede støyforhold på innretningen. Tilsynet avdekket noen mangler knyttet til å etablere tilstrekkelige støykrav i prosjektet og det ble avdekket behov for å etablere mer spesifikke og målbare ytelseskrav til alarmsystemene på innretningen. Aktiviteten avdekket behov for å oppdatere organisasjons- og bemanningsanalysen da denne ikke var detaljert nok til å kunne gi nødvendig beslutningsstøtte for prediksjon av støydoser for ulike arbeidstakergrupper. 4.3 Logistikk Hovedinntrykket fra tilsynet er at TKPJ har knyttet til seg kompet personell innen materialhåndtering i prosjektet. Prosjektet har etter Ptil`s vurdering i stor grad tatt tak i uheldige forhold for å imøtekomme regelverkets krav. Det er blant annet installert flere heiser på installasjonen for å bistå materialhåndtering gjennom de forskjellige nivåene. Der er også installert heis som går opp til helikopter dekk nivå som gjør material håndtering fra helikopter lettere. Det er Ptils inntrykk at prosjektet har satt inn mye ressurser for å oppnå sikker og effektiv materialhåndtering på innretningen.

3 3 Tilsynet avdekket noen mangler knyttet til materialhåndteringsfilosofien, manglende offshore kranstudie og manglende ressurser i prosjektets driftsorganisasjon. Tilsynet omfattet ikke offshorekranene siden disse ennå ikke var levert ved tidspunktet for tilsynet. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Generelt Kontroll av styrende prosjektdokumenter Avvik Det ble avdekket mangelfull oppfølging og oppdatering av enkelte prosjektdokumenter Gjennomgang av dokumenter og dokumentstatus viste at mange dokumenter manglet eller ikke hadde den status som burde vært forventet i forhold til prosjekts nåværende fase. Dette skaper usikkerhet i forhold til gyldigheten av dokumenter i prosjektet. Som eksempler på dette vises det til: HMI Strategy for Design & Verification (PJ5-01-S- 87-FD HMI), rev 02, datert Dokumentet hadde dokumentstatus = (+1 for information). Dokumentet burde hatt dokumentstatus =4 (Approved for Construction) CCR Philosophy ( Z-00-KA ,rev 03 datert ( dokumentstatus =3) Dokumentet burde hatt dokumentstatus = 4 SAS philosophy ( I-87-FD ), rev 03, datert (manglet dokumentstatus) Working Environment Programme ( S-00-RA ) rev 04, datert , dokumentstatus = 1. Dokumentet burde hatt dokumentstatus = 4 Material Handling Specification (SHI) (PJ5-04-R-00-SA ), rev 01 datert Dokumentet manglet dokumentstatus. Load charts, deck Crane Forward (NOV) (PJ5-04-R-73-CA ), rev 02, datert Dokumentet manglet dokumentstatus Dokumentene nevnt over er sentrale filosofi- og kravdokumenter i prosjektet. Det burde således klart fremkomme av dokumentene hvorvidt disse var gjeldende (styrende) eller ikke for nåværende prosjektfase. Ovennevnte forhold er eksempler på mangler knyttet til dokumentkontroll i prosjektet. Tilsynet har ikke tatt mål av seg til å undersøke rekkevidde og omfanget av slik mangel. Tilsvarende mangler ble også identifisert i et tidligere Ptil tilsyn, ref. rapport 2010/1204/TSE/HHM datert Vi kan ikke se at tilstrekkelige korrigerende tiltak har blitt iverksatt av prosjektet.

4 4 Rammeforskriften 23 generelle krav til materiale og opplysninger Styringsforskriften 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet Styringsforskriften 15 om informasjon 5.2 Arbeidsmiljø Generelle kommentarer Den største arbeidsmiljøutfordringen i prosjektet er etter vårt skjønn knyttet til å sikre et støynivå på innretningen som møter regelverkets støykrav. Innretningens utforming med relativt åpne prosess- og utstyrsmoduler og liten bruk av støyskjerming og støyisolering av rom og utstyrspakker, gjør at støy fra støyende utstyr lett forplantes til nærliggende områder. Vi ble av TKPJs støyspesialist gitt en gjennomgang av status med hensyn til støyoppfølging i de enkelte områdene av innretningen. Støykalkulasjoner fra TKPJs støyspesialist viste at støy i mange områder med rimelig grad av sannsynlighet vil komme til å overstige prosjektets områdestøykrav. Prediksjoner av12 timers støyeksponering for ulike arbeidstakergrupper viste at enkelte arbeidstakergrupper kunne bli utsatt for støydoser over regelverkets maksverdi på Lex12t = 83 db(a). For flere arbeidstakergrupper var beregnet støydose over regelverkets tiltaksgrense Lex12t = 80 db(a). Dersom denne tiltaksverdien overskrides, skal risikoreduserende tiltak vurderes, jf aktivitetsforskriften 38. Regelverket stiller krav om at tekniske støydempingstiltak skal iverksettes hvor dette er mulig og iverksettes før organisatoriske tiltak (oppholdstidsbegrensninger) og bruk av hørselvern benyttes som sentrale barrierer for å hindre at personell blir utsatt for hørselskadelig støy, jf rammeforskriften 11 og styringsforskriften 4 om prinsipper for risikoreduksjon. Prosjektets estimerte støydoser for ulike arbeidstakergrupper er relativt usikre, som følge av betydelig usikkerhet med hensyn til hvilken områdestøy som vil forekomme i ulike områder på innretningen, og som følge av mangelfullt underlag med hensyn til hvilken oppholdstid ulike arbeidstakergrupper har i ulike høystøyområder på innretningen. Data fra SHI egne analyser viser lavere predikerte støyverdier enn de TKPJ forventer i en rekke områder. Basert på de beregningsresultater som foreligger er det grunn til å frykte at regelverkets støykrav ikke vil bli ivaretatt, uten at prosjektet styrker sin oppfølging av støyforhold på innretningen og iverksetter nødvendige kontroll- og støybekjempingstiltak for å sikre at regelverkets støykrav blir ivaretatt. Det er ellers vårt hovedinntrykk at gjennomførte arbeidsmiljøanalyser og design gjennomganger har vært gjennomført systematisk og med god kvalitet. Aksjoner etter disse har blitt systematisk registrert i Action Tracker systemet og følges løpende opp av prosjektet. Som del av prosjektets pågående arbeid med mekanisk ferdigstillelse, er inspeksjoner og oppfølging av utstyrspakker kommet godt i gang. Som verktøy til bruk i inspeksjonene og for verifikasjonsformål, er det blitt utviklet områdespesifikke sjekklister som reflekterer relevant kravgrunnlag innenfor arbeidsmiljø. Vi finner dette å være en god måte å verifisere samsvar med gjeldende krav og sikre sporbar dokumentasjon på oppfyllelse av krav til bruk ved TKPJs kommende søknad om SUT. Det er fra design gjennomganger og gjennomførte inspeksjoner registrert et betydelig antall avvikende forhold som krever videre utbedringstiltak. Disse forhold nevnes ikke her, da disse er kjent av prosjektet, og fortløpende følges opp. Videre avdekkes nye forhold gjennom daglige oppfølging av pågående arbeid ute i modulene.

5 5 Det har som følge av prosjektets ferdigstillelsesgrad ikke vært mulig under tilsynet å verifisere en rekke arbeidsmiljøfaktorer, for eksempel HMI forhold knyttet til presentasjon av informasjon og alarmer i kontrollrom, belysningsforhold (normal og nødlys), inneklima og ventilasjon, systemer for håndtering av helsefarlige kjemikalier, utplassering av påkrevd personlig verneutstyr i enkeltområder, sikkerhetsskilting mv. Dette er forhold som først kan verifiseres senere. Prosjektet synes imidlertid å ha fokus på disse forholdene. Basert på en rask befaring i enkelte moduler på innretningen er det vårt inntrykk at prosjektet så langt har lykkes med å tilrettelegge for gode atkomstforhold til utstyr som krever regelmessig inspeksjon og operasjon og lagt til rette for sikker og effektiv materialhåndtering Ytelseskrav til alarmsystemer Avvik Det fremgikk ikke av styrende prosjektdokumenter hvilke spesifikke målbare ytelseskrav som var satt til alarmsystemene. Det kunne ikke fremvises målbare ytelseskrav til alarmsystemene på Knarr til tross for at prosjektet har stilt krav om etablering av slike ytelseskrav og verktøy for å kunne monitorere ytelse. Det vises til prosjektets HMI Strategy for Design & Verification kap 2, hvor følgende fremkommer: Specific measurable performance requirements for the alarm system shall be defined and software tools implemented in SAS to properly verify this performance. This tool shall include analytical properties to discover weaknesses within the alarm system and proper routines for logging and reporting shall be established in the operational procedures. Prosjektets alarmfilosofi innehold ikke slike målbare ytelseskrav med unntak av et krav om at tiden fra en alarm opptrer til den fremvises på skjerm (systemresponstiden) ikke skal overstige to sekund. Alarmsystemene inngår som viktige barriere-elementer i utøvelse av sentrale barrierefunksjoner mot storulykker. Det skal således stilles ytelseskrav til disse elementene for å vurdere godheten av de etablerte barrierene. Styringsforskriften 5 om barrierer Styringsforskriften 8 om interne krav Innretningsforskriften 21 om menneske-maskin- grensesnitt og informasjonspresentasjon, jf også referert standard YA-711 Principles for alarm systems design kap 2.2, underpunkt Krav til støy Avvik: a) Det fremgikk ikke eksplisitt av prosjektets kravdokumenter at det skulle vurderes risikoreduserende tiltak dersom ekvivalent støyeksponering over et arbeidsskift (Lex12t) for støyutsatte personellgrupper overstiger 80 db(a) eller når arbeidstakere utsettes for toppverdi av lydtrykksnivå, LpC, peak >= 130 db(c), jf aktivitetsforskriften 38 om støy. Risikovurderinger skal i henhold til styringsforskriften 18 gjennomføres for å vurdere risikoen knyttet til høye støyverdier i enkeltområder og støyeksponering for ulike personellgrupper. Hvilke forhold og prinsipper som skal vurderes og legges til grunn ved valg av støyreduksjonstiltak var ikke tilstrekkelig beskrevet i prosjektets styrende dokumenter.

6 6 b) «Transfere laydown området på toppdekk» var tildelt en områdestøygrense = 80dB(A). Dette var også tilfelle for kjøkken laydownområdet. Regelverket stiller generelt krav om en maksimal støygrense på 75 db(a) for slike «laydownområder». c) Det ble registrert uoverensstemmelse mellom SHI og TKPJ vedrørende hva som var gjeldende støyområdegrense for følgende rom; port side pumproom, stb side pumproom, Thruster room and purifier room. SHI har tildelt disse rommene 110 db(a) grense uten at det var dokumentert at disse rommene tilfredsstilte nødvendige krav som stilles til rom som blir klassifisert som ubemannet maskinrom. Det vises til prosjektets Working Environment Area Limits (WEAL) og gjennomgang av andre mottatte prosjektdokumenter. Den generelle støygrenseverdien på 75 db(a) til «laydownområder» er satt slik for å sikre klar og tydelig kommunikasjon mellom kranfører og dekksmannskap i forbindelse med løfteoperasjoner. Bruken av 80dB(A) grensen, se note (k) i Norsok S-002 annex A, tillates kun for «laydownområder» som benyttes sjeldent og hvor disse «laydownområder» er plassert inne i prosessmoduler mellom utstyrsenheter (inne i høystøyområder). Det gjøres oppmerksom på at prosjektets bruk av110 db(a) støyområdegrense for områder som ikke spesifikt er omtalt med slik støygrense i NORSOK S-002 annex A må kunne vise at de tilfredsstiller kravene i NORSOK S-002 til klassifisering som ubemannet maskinrom. Vi registrerte at det i prosjektet var uoverensstemmelse mellom bruken av slik grense for noen områder mellom SHI og TKPJ. Støy områdegrensene skal i henhold til innretningsforskriften 21 settes slik at kravet til 12 timers støyeksponering <= 83 db(a) oppnås. Styringsforskriftens 8 om interne krav Styringsforskriften 18 om arbeidsmiljøanalyser Innretningsforskriften 23 om støy og akustikk Aktivitetsforskriften 38 om støy Organisasjons og bemanningsstudie Avvik: Prosjektets organisasjons- og bemanningsstudie i prosjektet inneholdt ikke tilstrekkelig detaljerte data om oppholdstider i ulike arbeidsområder for å kunne fungere som underlag for prosjektets støyeksponerings-prediksjoner for ulike arbeidstakergrupper. Prosjektets «Organisation and manning study (PJ5-01-S-00-RA , rev 03)» inneholdt ikke tilstrekkelige data om distribusjon av arbeidstimer for de ulike personellgruppene i hvert område (WEAC-områder) på innretningen for å kunne gjennomføre støydoseprediksjoner for ulike arbeidstakergrupper. Ptil ble gitt opplysninger om at denne studien skulle oppdateres i august Styringsforskriftens 11 om beslutningsunderlag og beslutningskriterier

7 7 Styringsforskriftens 18 om analyse av arbeidsmiljøet Oppfølging av observasjoner etter inspeksjoner Avvik: Identifiserte observasjoner etter gjennomført 80 % arbeidsmiljøinspeksjon i «Hull» områder var ikke blitt registrert i FOCUS systemet for videre aksjonsoppfølging. I henhold til prosjektets rutiner skal alle observasjonene identifisert gjennom inspeksjoner registreres inn i SHIs FOCUS system for å sikre en systematisk oppfølging av aksjonene inntil identifiserte forhold var korrigert, jf blant annet prosedyren «System Completion Procedure (PJ5-01-Z-00-KA , rev 03)». Identifiserte observasjoner etter gjennomført 80 % arbeidsmiljøinspeksjon i «Hull» områder var ikke blitt registrert inn i FOCUS systemet for videre aksjonsoppfølging. Observasjonene var heller ikke registrert inn i TKPJ sitt Action Tracker system. Prosjektet kunne ikke dokumenteres at identifiserte forhold fra denne inspeksjonen ble fulgt opp på en systematisk og sporbar måte. I dokumentet «Working Environment Programme», jf kap 4.6 fremkommer det at «Action Tracker» skal benyttes som oppfølgingsverktøy for blant annet inspeksjons- og verifikasjonsaktiviteter. Dette samsvarer ikke med prosjektets etablerte rutiner hvor oppfølging av funn fra slike inspeksjons- og verifikasjonsaktiviteter skal registreres i FOCUS. Styringsforskriften 21 om oppfølging Styringsforskriften 23 om kontinuerlig forbedring Ergonomiske forhold i lugarer Avvik: Utformingen av lugarene tilfredsstiller samlet sett ikke regelverkets krav til god ergonomisk utforming for å hindre at arbeidstakere blir utsatt for uheldige fysiske belastninger. Dørene inn til lugarene var svært tunge å åpne, og var ikke mulig å holde åpne ved hjelp av magnet eller lignende. Dette utgjør en stor ekstrabelastning for forpleiningspersonalet, og vil medføre en vesentlig risiko for utvikling av muskelskjelettplager. Bordet var utformet slik at det hindret forpleiningspersonalet i å komme godt inntil øvre del av sengen ved køyeskift og utgjør således en økt risiko for muskelskjelettplager. Bedre plass for forfoten under sengen (10-15cm) ville gjort køyeskift mindre belastende for forpleiningspersonalet. Det var uklart hvorvidt bruk av over-madrasser ville bli tatt i bruk. Dette vil i så fall lette arbeidet med skifte av laken. Grunnen til at detaljer omkring køyene blir poengtert, er at køyeskift er identifisert som den ergonomisk mest belastende arbeidsoppgaven for forpleiningsassistenter på flyttbare innretninger i Risikonivå i Norsk Petroleumsindustri (3-parts samarbeidsprosjekt). Til sammen vil nevnte forhold føre til at forpleiningspersonalet utsettes for uheldig belastning i arbeidet med skifte av sengetøy og renhold av lugarer.

8 8 Innretningsforskriften 20 om ergonomisk utforming Aktivitetsforskriften 34 om ergonomiske forhold Krav til antall luftvekslinger/time Vi registrerte at krav til antall luftvekslinger pr time i enkelte WEAC områder syntes å være satt lavt, sammenliknet med andre områder på innretningen, når en tar hensyn til aktuelle utstyrsforhold og aktivitetene som skal finne sted i området. Begrunnelse Som norm for å sikre et forsvarlig innemiljø med tanke på luftkapasitet og luftkvalitet vises det til Arbeidstilsynets publikasjon nr 444 «Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen». Som eksempler på områder der det sammenliknet med andre områder synes å være stilt lave krav til antall luftvekslinger/time kan nevnes følgende områder: o Mechanical, Welding, Machinery- and PSV workshop (6 luftvekslinger/time) o Production laboratory (6 luftvekslinger/time) o Paint shop og paint store (5 luftvekslinger/time) o Dirty smoke (8 luftvekslinger/time) o Rom 213, Kjemikaliestore LQ (5 luftvekslinger/time) o Skrubb (ikke stilt krav til antall luftvekslinger/time i WEAL dokumentet) TKPJ har i WEAL dokumentet valgt å sette krav til antall luftvekslinger/time i aktuelle rom. Verifikasjon av luftmengder (as built) vil normalt måles som m3/time. For å sammenlikne med dagens etablerte krav må prosjektet kunne fremlegges dokumentasjon som viser samsvar med etablerte krav i WEAL. Dette krever en omregning fra prosjektet som tar hensyn til aktuelt romvolum. Styringsforskriften 8 om interne krav Innretningsforskriften 14 om ventilasjon og inneklima Oppdatering av arbeidsmiljøprogrammet Prosjektets arbeidsmiljøprogram beskrev ikke i tilstrekkelig grad de arbeidsmiljøaktivitetene som pågikk i prosjektet og som var planlagt gjennomført i prosjektets videre faser. Begrunnelse Det vises nedenfor til TKPJ Working Environment Programme ( S-00-RA , rev 04, datert ). I henhold til NORSOK S-002, pkt , skal arbeidsmiljøprogrammet beskrive aktivitetene som skal gjennomføres for de aktuelle prosjektfasene. Det fremgår av programmets kap 1.1 og at utgitt arbeidsmiljøprogram revisjon 04 er ment å omfatte konstruksjonsfasen. Programmet var mangelfullt og dekket kun enkelte av arbeidsmiljøaktivitetene som vil måtte finne sted i videre prosjektfaser. Aktivitetslisten avspeilte ikke tilstrekkelig alle de ulike verifikasjonsaktivitetene som vil måtte gjennomføres

9 9 Som eksempel kan nevnes o HVAC-målinger (luftkapasitets målinger, kvalitativ vurdering av ventilasjonsavtrekk hvor slike finnes) o Belysningsmålinger i ulike områder (normal- og nødbelysning) o Målinger av åpningskrefter for dører o Målinger og prediksjoner av støyforhold (områdemålinger/områdeprediksjoner og eksponeringsberegninger) o Verifisering av sikkerhetsskiltingen o Risikovurdering av kjemikalier som skal tas om bord, med tilhørende kontroll av sikkerhetsdatablad o Plassering av permanent personlig verneutstyr i verksteder, laboratorier mv o HMI (Human Machine Interface) vurdering av de enkelte VDU (Visual Display Unit) skjermbildene og evt tilhørende oversiktsskjermbilder i kontrollrommet, for å sikre at disse blir utformet slik at faren for menneskelige feilhandlinger minimaliseres. Det ble bekreftet under tilsynet at krav i dokumentet HMI philosophy report (PJ5-17-S-00-FD rev 02) blant annet skal benyttes som verifikasjonsgrunnlag ved slike gjennomganger. Dette dokumentet omfatter blant annet krav til uniform alarm og informasjonspresentasjon med hensyn til fargebruk, symboler, skjermbilde layout, utforming av tekststrenger, alarm presentasjon mv. For Turret området var det i programmet vedlagt et eget arbeidsmiljøprogram fra Framo Engineering. Framos arbeidsmiljøprogram dekket kun aktiviteter som har funnet sted i tidligere prosjektfaser og dekket ikke aktivitetene som pågår nå og videre i prosjektet. Det var også i dette programmet gitt referanser til oppfølgingssystemer som ikke er aktuelle i nåværende prosjektfase. Prosjektets arbeidsmiljøprogram kap 4.6 «Follow up of actions and recommendations inneholdt ikke referanse til oppfølgingsverktøyet FOCUS som benyttes i prosjektet for oppfølging av funn etter inspeksjoner og videre verifikasjonsaktiviteter av utstyrspakker og områder. Styringsforskriften 12 om planlegging Styringsforskriften 13 om arbeidsprosesser Styringsforskriften 18 om analyse av arbeidsmiljøet 5.3 Logistikk Materialhåndteringsfilosofi Avvik: Materialhåndteringsfilosofidokumentet var mangelfullt som overordnet kravgrunnlag for valg av design. Det ble i Ptils tilsyn i 2011, identifisert at TKPJ s materialhåndteringsfilosofidokument var noe mangelfull som overordnet kravgrunnlag for valg av design, Ptils tilsynsrapport datert Dokumentet er noe revidert siden den gang, men var fremdeles mangelfullt i forhold til kravene som stilles til materialhåndteringsfilosofi i Norsok R-002 del B.5 Som noen eksempel på mangelfulle beskrivelser kan nevenes, transport til/fra helikopter, transport innad i boligkvarter samt beskrivelse av bruk av heiser.

10 10 Rammeforskriften 23 generelle krav til materiale og opplysninger Styringsforskriften 5 om interne krav Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Norsok R-002 om Lifting Equipment, vedlegg B, kap. B Offshore kran studie Avvik: Ikke gjennomført kranstudie Tilsynet avdekket at det ikke var gjennomført kran studie i henhold til krav i Norsok R-002, men at det var planlagt å gjennomføre en slik studie i nær fremtid. Hensikten med kranstudien er at denne i følge Norsok R-002 skal gjennomføres i engineeringsfasen og være del av grunnlaget for engineering av layout og løsninger for materialhåndtering. I tillegg krever standarden at det skal brukes 3-D design verktøy for å verifisere og dokumentere løsningene. Det var ikke gjennomført egen 3-D studie for kranene. Det skal bemerkes at gjennomføring av kranstudie, etter at innretningen er bygget, har liten verdi i forhold til å utarbeide gode løsninger og tilrettelegge for materialhåndtering ved bruk av offhorekranene. Imidlertid vil kranstudie i ettertid gi løsninger og ha verdi for utarbeidelse av deler av materialhåndteringsplanen som omhandler bruk av offshorekranene. Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Norsok R-002 om Lifting Equipment, vedlegg B, kap. B Manglende ressurser Det ble avdekket manglende ressurser i prosjektet driftsorganisasjon innen løfteutstyr og material håndtering. Funksjonen som «Technical Authority» (TA) for løfteutstyr og materialhåndtering var ikke er besatt. Det kom frem i tilsynet at stillingen som «Technical Authority» (TA) for løfteutstyr og materialhåndtering for tiden ikke var besatt. Dette er en stilling i TKPJ sin driftsorganisasjon som har som funksjon å være ressurs, kravsetter og oppfølger innen fagområdet. Det er Ptil sin oppfatning at prosjektet er i en fase hvor det fremdeles er påkrevet å fastsette krav, spesielt for løfteutstyr, og bidra til at disse gjennomføres for å oppnå et sluttresultat som møter regelverkets krav. Styringsforskriften 14 om bemanning og kompetanse Materialhåndtering - Manglende beskrivelse av håndtering av utstyr i prosessområdet

11 11 - Manglende bruk av sjekklister ved gjennomføring av verifikasjoner av materialhåndteringsløsninger - Det ble under tilsynet opplyst at det var identifisert problemområder for håndtering av store/lange komponenter i bl.a. prosessområdet, eksempelvis «bundler i varmeveksler og håndtering av losseslange for overføring av last til tankskip. Dette er komponenter som skal demonteres/monteres og håndteres til og fra et lasteområde hvor de kan løftes med offshorekranene. Utfordringene var knyttet til transporten fra og til brukersted og lastedekk. - Prosjektet gjør en systematisk og grundig oppfølging av materialhåndtering for å verifisere at utforming og løsninger i de forskjellige modulene og områdene har den tiltenkte funksjon, samt at materialhåndteringen gjøres på en sikker og hensiktsmessig måte. Imidlertid var det ikke utarbeidet krav og kriterier for materialhåndtering (eks krav til løfteinnretning, løfteredskap, plassering av løfteinnretning, merking, etc). Verifikasjonene ble gjennomført utført uten bruk av verifikasjons-sjekklister eller annen dokumentasjon som kan benyttes som sporbar dokumentasjon på tilfredsstillelse av relevante krav. Rammeforskriften 23 generelle krav til materiale og opplysninger Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Norsok R-002 om Lifting Equipment, vedlegg B Mangelfulle krav til løfteutstyr og samsvarsmåling av løfteutstyr ikke gjennomført Knarr prosjektet bygges blant annet i henhold til krav i innretningsforskriften. Det kom frem under tilsynet at TKPJ sine krav til løfteutstyr for den maritime delen av prosjektet, løfteutstyr i skrog og tankdekk, benyttet standarder som anvendes i maritim industri (DNV klassestandarder). Dette er standarder som ikke møter minimumskravene i innretningsforskriften som for løfteutstyr hovedsakelig refererer til maskinforskriften, EU- og Norsok standarder. Eksempler på slikt utstyr var: - Kran på poopdekk som skal håndtere losseslange til overføring av last til shuttletanker - Vinsj på A-ramme er ikke i overenstemmelse med Norsok R-002 ref. G.13 mangler last indikator system - Løfteører i skroget Imidlertid var prosjektet klar over dette forholdet og hadde planer om å gjennomføre samsvarsmålinger (GAP analyser) av det aktuelle utstyret for å avdekke eventuelle avvik. Det var tenkt benyttet innleid kompetanse. Formell avtale om utføring av arbeidet var ikke inngått på tidspunktet for tilsynet. Dersom det avdekkes GAP/avvik kan det etter vår erfaring vise seg tidkrevende å rette opp disse. Dette kan medføre forsinkelser for ferdigstillelse av utstyret. Rammeforskriften 23 generelle krav til materiale og opplysninger Styringsforskriften 5 om interne krav Innretningsforskriften 69 om løfteinnretninger og løfteredskap

12 Mangelfull utforming av lastedekk Lastedekket var ikke tilstrekkelig tilrettelagt for sikker materialhåndtering med bruk av pidestallkraner. Det ble under tilsynet identifisert at guide- og bumper-strukturen var fabrikkert av H-bjelker. Disse har mange skarpe avsluttinger og hjørner som ligger i løfteruter for kranene. Dette kan være til hinder for at strukturene kan brukes slik de er tiltenkt, siden lasten lett kan påføres skader. Eksempler på dette er: Aktre hoved-lastdekk hvor guide- og bumper-strukturen har skarpe hjørner og kanter som ligger direkte eller meget nærme ruten for innløfting til dekket. Dette er guide- og bumperstruktur som kan være nødvendig for å få kontroll på lasten før den løftes inn i dekksområdet. Rammer for lagring av kjemikalie tanker. Det er Ptils vurdering at rammene mangler guidestruktur for å få kontroll på tankene og få den plassert i riktig posisjon i rammene uten at dekkspersonell må være i berøring av tankene. I tillegg er det mange skarpe og spisse hjørner som kan skade tankene. Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Norsok R-002 om Lifting Equipment, vedlegg B, kap. B Terskler Det ble registrert høye terskler i og utenfor boligkvarteret Det ble under tilsynet identifisert enkelte terskler som vil vanskeliggjøre materialhåndtering med bruk av truck eller traller, eksempelvis høy terskel fra dekket, under «Kitchen» dekk inn til boligseksjonen og inn til «Dirty store». Generelt bør høye terskler unngås da dette utgjør en hindring for bruk av traller. Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Norsok S-002 om arbeidsmiljø. Innretningsforskriften 20 om ergonomisk utforming, jf NORSOK S-002 pkt og NORSOK C-002 pkt 7.11 om terskler Løftebjelker Det ble registrert hindringer i kjørebane til løftebjelker Det ble i brannpumperom observert at isolerte rør kom i konflikt med kjørebanen for trolley.

13 13 Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Norsok R-002 om Lifting Equipment, vedlegg B Løse luker Det ble registrert manglende merking av vekt på løse luker Det ble under tilsynet observert flere luker av typen boltede luker som skal håndteres med egnede løfteinnretninger. Lukene var ikke merket med vekt. Dette ble identifisert ved at to løse luker aktre dekk (poopdekk) ikke var merket. Innretningsforskriften 13 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Norsok R-002 om Lifting Equipment. 6 Andre kommentarer 6.1 MOB utsettingsarrangement Davit for utsetting av MOB båt var ikke bestilt i samsvar med krav i Norsok R-002, vedlegg A. Det er per i dag ikke krav til dette gjennom HMS-regelverket i petroleumsnæringen. Disse kravene kan bli gjort gjeldende i fremtiden. Det ble under tilsynet diskutert bruk av davit versus offshorekraner for å sette ut og heise opp MOB båten. Tilbakemeldinger fra bransjen i tilsynssammenheng er at det kan være hensiktsmessig å bruke kranene i stedet for dedikert MOB båt davit. Dette kan i følge våre erfaringer gi en sikrere og mer fleksibel løsning i forhold til vind og bølger, spesielt når MOB båten skal heises tilbake på innretningen. 6.2 Dokumentasjon for Offshorekranene Krandokumentasjon ble delvis gjennomgått, men prosjektet bør være oppmerksom på at det kan være krav i Norsok R-002 som ikke er oppfylt siden Norsok R-002 ikke var referert til som standard ved bestilling av kranene. Norsok R-002 er i veiledningen til innretningsforskriften 13 angitt som anbefalt norm for å møte kravene i forskriftene. Eksempel på slike krav kan være nød-kjøringssystemet, der det er introdusert en innskjerpelse på tiden for å aktivere nød-kjøring, etter at kranen har stoppet til nød-kjøringssystemet er aktivert. Norsok R-002 har satt tid for aktivering til 1 minutt, jf Norsok R-002, vedlegg G, kap. G Sertifisering av løfteinnretninger og løfteutstyr Det er Ptils forståelse at TKPJ ennå ikke har inngått en formell avtale med sakkyndig virksomhet for sertifisering av løfteutstyr. Det er Ptil`s erfaring at sertifisering og sluttkontroll av kraner, løfteinnretninger og løfteutstyr er omfattende og tidkrevende samt at dette kan forårsake forsinkelser i sluttfasen. Anbefalt norm om førstegangskontroll av løfteinnretninger er Norsok R-003, rev. 2 vedlegg H som beskriver krav til at løfteinnretningene skal verifiseres mot gjeldende forskriftskrav. Rapport etter en slik verifikasjon skal inneholde beskrivelse av

14 14 alle avvik mot gjeldende forskrifter og standarder som er lagt til grunn for design og bygging, samt avvik og begrensninger til bruk av løfteinnretningen. 6.4 Forberedelse til operasjon Det er Ptils erfaring at det tidlig i prosjektet er nyttig å gjøre forberedelser for operasjon av løfteutstyr i samsvar med regelverkets anbefalte norm Norsok R-003 om Sikker bruk av løfteutstyr og Vedlegg C om Krav til lokale prosedyrer. I følge denne standarden skal det utarbeides innretningsspesifikke prosedyrer som dekker en rekke områder som forbudssoner for løfting (kranbegrensningskart), materialhåndteringsplan i samsvar med Norsok R-002, vedlegg B, kap. B.7, og lignende. Forberedelse for operasjon og utarbeidelse av lokale prosedyrer vil også være nyttig for å identifisere, implementere og møte kravene i regelverket under design og byggeprosessen. 7 Deltakere fra Petroleumstilsynet Trond Sigurd Eskedal Arbeidsmiljø Brit Gullesen Arbeidsmiljø Sigmund Andreassen Logistikk og Beredskap Reidar Sune Logistikk og Beredskap 8 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av aktiviteten: A-00-RA Rev 09 Regulations Compliance Plan PJ5-04-R-00-SA Rev 01 Material handling specification ( Samsung) PJ5-04-R-73-CA Rev 02 Load charts, deck Crane Forward (NOV) PJ5-04-R-73-CA Rev 02 Load charts, deck Crane After (NOV) PJ5-04-R-73-DS Rev 02 Deck Crane (NOV) PJ5-04-R-73-DS Rev 02 Deck Crane (NOV) PJ5-11-R-00-FD Rev 01 Material Handling Philosophy (Framo) PJ5-01-A-00-KA Rev 03 Handling of Deviations PJ5-04-R-00-KA Rev 02 Mechanical Completion Procedure for Topside PJ5-04-S-76-XE Rev 07 Escape route plan ( Drawing) Process Deck plan at el m List of items to be handled by deck crane PJ5-04-N-90-XG Rev 06 General drawing runway beams PJ5-03-N-73-XE Rev 03 Arrangement of lifting beam & lug in machinery space PJ5-03-N-73-XE Rev 03 Arrangement of lifting beam & lug in machinery space PJ5-03-N-73-XE Rev 03 Arrangement of lifting beam & lug in machinery space 2 ton davit crane tag no 73xx101 (DWG) PJ5-04-N-90-XG Rev 05 General drawing Lifting lugs R-00-FD Rev 07 Material handling philosophy A-00-RA Rev. 09 Regulations compliance plan PJ5-04-R-73-PA Rev. 03 POS- of topside material handling equipment PJ5-04-R-00-FD Rev 03 Material handling philosophy for top side PJ5-94-R-00-RA Rev 02 Material handling Report for top side ST Rev 01 Main report lay out review accommodation PJ5-17-S-00-RA Rev 02 WE Design Review Report Top Side 90 % PJ5-01-Z-00-RA Rev 02 90% Working environment design rev. Top side

15 15 PJ5-17-S-00-RA Rev 02 WE Design Review Report Top side 60% PJ5-17-Z-00-RA Rev 02 90% Working environment Design rev Top side se session 1of 3 PJ5-04-S-00-FD Rev 05 HSE Basis of design S-00-RA Rev 04 Working Environment Programme PJ5-01-S-00-FD Rev 07 Working Environment Area Limits WEAL PJ5-17-S-00-RA Rev 03 CRIOP Study Part 1, PJ5-17-S-00-FD Rev 02 HMI Philosophy Report PJ5-01-S-87-FD Rev 02 HMI strategy for Design & Verification PJ5-17-S-00-FD Rev 02 Alarm Philosophy Z-00-KA Rev 03 CCR Philoophy I-87-FD Rev 03 SAS philosophy PJ5-01-S-00-RA Rev 03 Organisation and Manning Study PJ5-17-S-00-RA Rev 02 WE inspection report 80 % PJ5-14-S-00-RA Rev 01Teekay Knarr DNV Noise/vibration comments to.. PJ5-14-S-00-RA Rev 01Teekay Knarr DNV Noise/Vibration status of FAT s PJ5-04-S-43-CA Rev 02 Noise Predictions, HP/LP flare tip R01 Sinus report Knarr FPSO Summary report Review of noise and vibration documents in the project PJ5-01-Z-00-KA Rev 03 System Completion Procedure PJ5-01-E-82-RA Rev 01 Central control room light design PJ5-02-S-00-RA Rev 01 Review of WEAL and WEAC Reports Noise and vibration, PJ5-04-S-23-LA Rev 01Working Environment design Review LP Compressor, PJ5-04-S-26-LA Rev 04 Working Environment HSE check lists Recompressor, PJ5-04-S-50-LA Rev 02 Working Environment design review checklist, PJ5-11-S-76-RA Rev 02 Working Environment and environmental care PJ5-17-S-00-SA Rev 02 HSE-WE checklist for equipment packages PJ5-04-R-73-PA Rev 03 POS-Material handling equipment, PJ5-02-S-00-RA Rev 01 Review of Noise and Vibration Report Jordbær FPSO PJ5-04-S-29-VA HSE-WE checklist for equipment packages Knarr FPSO PJ5-17-Z-00-RA HSE-WE package follow up of equipment packages, PJ5-04-I-44-VA Work environment design review checklist, PJ5-04-R-73-PA POS- Personnel and material handling lift, PJ5-04-S-20-LA Working Environment design check-list, PJ5-04-S-29-LA Working Environment design review check-list, PJ5-03-C-93-XE Accommodation arrangement for all decks Samsung PJ5-03-E-93-XE Tegninger - Accommodation Layout PJ5-04-S-76-XF Topside Safety Plot Plan - Petrojarl Knarr FPSO N-94-XE Turret to Ship Interfaces - Petrojarl Knarr FPSO PJ5-11-N-91-XD Upper Turret GA 1 of 2 - Petrojarl Knarr FPSO PJ5-11-N-91-XD Upper Turret GA 2 of 2 - Petrojarl Knarr FPSO PJ5-04-C-93-XX Laboratory Layout Petrojarl Knarr FPSO R-00-FD Material Handling Philosophy - Petrojarl Knarr FPSO PJ5-04-R-00-SA Material handling Specification Jordbær FPSO

16 16 PJ5-04-R-73-PA POS- Material handling equipment Summary PJ5-R-00-FD Rev 01 Material handling Report Turret PJ5-03-R-73-KA Rev 02 Mechanical Handling Report Hull side R-00-FD Rev 07 Material Handling Philosophy PJ5-04-R-00-RA Rev 06 Material Handling Report for topside PJ5-04-R-00-FD Rev 05 Material Handling Philosophy for topside PJ5-01-O-FD Rev 02 Jordbær Access and Maintainability philosophy PJ5-04-R-73-PA Rev 04 POS-Personnel and material handling lift PJ5-04-O-73-RA Nov, Deck Crane Final acceptance test PJ5-04-O-73-RA Nov, Deck Crane Final acceptance test PJ5-04-Q-23-KA Material handling plan PJ5-04-R-46-RD Material handling and maintenance frequency PJ5-04-R-73-PA POS- Material handling equipment PJ5-04-R-73-VB Nov, Deck Crane- certificate- temporary lifting N-94-XE Lifting and handling arrangements Arrangement of central control room Petrojarl Knarr - Samsung - CCR Layout Tegninger - General arrangement - Petrojarl Knarr FPSO HN1951 SAMSUNG HULL Knarr - Organization charts - Petrojarl Knarr FPSO OVERALL Master Document Register (1) - Petrojarl Knarr FPSO Vedlegg A Oversikt over intervjuet personell.