SAMHANDLINGSPROGRAM 2012

Transkript

1 SAMHANDLINGSPROGRAM 2012 Forord Trøndelagsplanen skal være et verktøy for gjennomføring av en helhetlig regionalpolitikk i landsdelen. Kreative Trøndelag her alt e mulig uansett er laget i et tett samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune, og mange andre deltakende aktører. Planen tar utgangspunkt i regionens og storbyens fortrinn, muligheter og utfordringer, og legger grunnlag for felles opptreden og samhandling. Felles fylkesplan ble behandlet av Trøndelagsrådet og vedtatt av Fylkestinget i Nord-Trøndelag, Fylkestinget i Sør- Trøndelag og Trondheim bystyre høsten Å styrke samhandlingen mellom de ulike aktørene i regionen, og å framstå utad nasjonalt og internasjonalt som en samlet region, med klare og tydelige strategier, er det største suksesskriteriet. For å omsette mål og strategier i konkret handling utarbeides årlige samhandlingsprogram. Siden den første Trøndelagsplanen ble vedtatt i 2004 er det iverksatt og gjennomført et stort antall samarbeidstiltak- og prosjekt, og flere samarbeidsorgan er etablert. Fylkesplanens innsatsområder, mål og strategier: Felles fylkesplan for Trøndelag Kreative Trøndelag her alt e mulig uansett gir mål og strategier for de områdene som trøndelagssamfunnet har prioritert for særlig innsats i den kommende perioden. Klimautfordringene er hovedtema i planen, og tas opp i tilknytning til alle innsatsområdene. 1. Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag a: Redusere utslipp av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991 b: Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter. 1.1: Samordne kommunenes klima- og energistrategier med de regionale strategiene 1.2: Forberede Trøndelag på de klimaendringene som kommer 1.3: Tilrettelegge for miljøvennlige virksomheter og levemåter 1.4: Redusere klimagassutslippene fra transport 1.5: Øke fokus på skogbrukets rolle som klimaforbedrende faktor 1.6: Utvikle Trøndelag til en foregangsregion for klimavennlige energiløsninger 2. Energi - produksjon og anvendelse Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling 2.1: Støtte lokal og regional energiproduksjon basert på regionens naturgitte styrke innen fornybar energi. 2.2: Gjennom våre forsknings- og utviklingsmiljøer skal Trøndelag innta en aktiv rolle i utviklingen av fornybar energi 2.3: Sikre stabil kraftforsyning gjennom lokal produksjon og tiltak for nettutbedring. 2.4: Effektivisere energibruken og erstatte fossil energi med fornybar 2.5: Arbeide for økt anvendelse og foredling av gassressursene i Trøndelag, med spesiell vekt på utvikling av nødvendig teknologi for rensing og lagring av CO2. 3. Arbeidskraft - demografiske og samfunnsmessige utfordringer Dekke Trøndelags behov for arbeidskraft på kort og lang sikt 3.1: Mobilisering av arbeidskraftressursene i regionen 3.2: Trekke arbeidskraftressurser til regionen 3.3. Tilrettelegge for inkludering av innvandrere i arbeidslivet 3.4: Bedre tilpasning mellom utdanning og arbeidslivets behov for kompetanse 3.5: Knytte elever og studenter til regionen gjennom praksisnær læring og annen kontakt med arbeidslivet 4. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv

2 Styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, verdiskaping og innovasjon i Trøndelag 4.1: Forsterke strategisk og operativ samhandling i regionen mellom næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og offentlig virksomhet 4.2: Styrke utviklingen av eksisterende og nye næringsklynger i Trøndelag 4.3: Øke verdiskapningen gjennom entreprenørskap og markedskompetanse 4.4: Videreutvikle Trondheim som drivkraft for regionens næringsliv og FoU-miljø. 4.5: Gi distriktsbasert næringsliv tilgang på nødvendig kompetanse for utvikling og vekst. 5. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv a: En økt, bærekraftig produksjon av mat b: Trøndelag skal bli en nasjonal rollemodell for et konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggings- og bosettingsmønster 5.1: Sikre gode vilkår for utvikling og produksjon av mat 5.2: Nytte ressursene på en måte som gir muligheter for bosetting og verdiskaping i hele regionen 5.3: Styrke bærekraftig arealplanlegging for Trondheimsregionen, byene og tettstedene i Trøndelag 5.4: Gjennom kartlegging og planlegging gi et bedre grunnlag for en differensiert arealpolitikk og klare, lokale handlingsrom 6. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser Miljøvennlige, trygge og effektive kommunikasjoner 6.1: Overføre gods fra vei til bane og sjø 6.2: Bedre reisemulighetene med båt, buss og bane i regionen gjennom økt frekvens og reisehastighet 6.3: Tilrettelegge for økt bruk av miljøvennlige transportformer i tettbygde områder 6.4: Koordinert og behovsrettet utbygging, drift og vedlikehold av infrastruktur og forsterket arbeid for å øke statlige rammer 6.5: Etablere full bredbånds- og mobildekning i hele Trøndelag gjennom samarbeid mellom flere aktører. 7. Attraktivitet, livskvalitet og helse i bygd og by Trøndelag er attraktivt for alle 7.1: Styrke småbyenes og distriktenes særegne stedskvaliteter. 7.2: Forsterke Trondheims attraktivitet til gagn for hele Trøndelag 7.3: Tilrettelegge for deltakelse og kulturopplevelser for alle. 7.4: Redusere helseforskjeller i befolkningen gjennom et styrket folkehelsearbeid. 7.5: Synliggjøre mangfoldet og øke toleransen 7.6: Tilrettelegge for kultur- og opplevelsesbaserte næringer 7.7: Samordnet påvirkning av statlige rammer slik at skjevfordeling av overføringer rettes opp 7.8: Bygge et godt omdømme (For full beskrivelse av mål og strategier, se Kriterier Satsingene og tiltakene som løftes fram i samhandlingsprogammet må representere områder hvor felles innsats tilfører en ekstra styrke, en styrke som går ut over det som kunne vært oppnådd ved innsats hos hver aktør hver for seg. Samarbeidet må bidra til at vi henter ut en større andel av regionens potensial enn vi ellers ville klart. Det er viktig at regionen har ressurser å sette inn på de utvalgte områdene. I liket med tidligere er det i Samhandlingsprogram 2012 i hovedvekten lagt vekt på politiske påvirkningstiltak. Samtidig er et aktivt og engasjert partnerskap av både offentlige og private aktører en viktig ressurs. Foruten et samstemmig politisk trykk vil innsats av økonomi- og personressurser være nødvendig. Det er gjennom iverksettingen av felles fylkesplan vi kan vise at samarbeidet gir konkrete resultater for regionen. Positive erfaringer med tiltak som har lyktes, gjør det lettere å gå videre på nye områder. At tiltaket har en sjanse til å lykkes er også et utvalgskriterium.

3 Det er viktig med bærekraftig vekst i hele regionen. Det er gjensidig avhengighet mellom Trondheim som landsdelshovedstad, de andre byene og distriktene i Trøndelag. Bedre samhandling mellom distriktene, byene og Trondheim skal gjøre Trøndelag sterkere. De fleste tiltakene i Samhandlingsprogram 2012 vil tilgodese både byene og distriktene, enkelte kan primært være rettet mot Trondheim og enkelte har primært distriktet som målområde. Det legges vekt på at summen av tiltak skal bidra til en balansert utvikling i hele regionen. Prosess og medvirkning Samhandlingsprogrammet utarbeides i regi av Trøndelagsrådet, og vedtas politisk av begge fylkeskommunene og av Steinkjer og Trondheim kommuner. Oppfølging skjer i fellesskap gjennom Trøndelagsrådet. Et samhandlingsprogram for Trøndelag forutsetter i mange saker engasjement fra, og samhandling med, ulike aktører - dette er ikke bare et samhandlingsprogram for det offentlige Trøndelag. En rekke aktører har gitt uttrykk for et tydelig samfunnsansvar og et ønske om å bidra i utvikling av regionen. Både ved prioriteringen av de viktigste utfordringene og mulighetene, og i utarbeidelsen av mål og strategier i plandokumentet, har det vært bred medvirkning i prosessen. Samhandling ved gjennomføring av tiltak må tilpasses de enkelte utfordringer etter behov. Sentralt står fylkesmennene og øvrig regional stat, virkemiddelaktører, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og aktører innen kulturliv og næringsliv. Politiske allianser, politisk/ administrativt sammensatte partnerskap og administrative gjennomføringspartnerskap er en del av en slik felles interessepolitikk. Innhold og oppfølging Det aktive samarbeidet som har vært i regionen over tid har medført at det er etablert samarbeidstiltak, arenaer og strukturer i form av aksjeselskap, prosjektorganisasjoner, felles strategidokumenter o.a. i tilknytning til mange samarbeidsområder. Slike tiltak og prosjekter er primært av faglig-administrativ karakter. Bak i programmet gis en oversikt over disse, med korte beskrivelser. Denne oversikten supplerer de politiske påvirkningstiltak som er prioritert for særlig oppmerksomhet i Tiltakene i Samhandlingsprogram 2012 handler om politisk påvirkning, i første rekke av sentrale myndigheter. Årets samhandlingsprogram følger dermed opp profilen fra SHP 2010 og I tidligere samhandlingsprogram ble alle tiltakene fordelt på de tre aktørene i det indre partnerskap, med èn som hovedansvarlig for prosessen. Tiltakene i Samhandlingsprogram 2012 er av politisk karakter. Det er derfor ikke like hensiktsmessig å etablere denne type arbeidsgrupper. Imidlertid må rådmennene/administrasjonene ha en faglig beredskap i forhold til oppfølging av de vedtatte politiske påvirkningstiltakene. Samhandlingsprogram 2012 vil være det siste som bygger på fylles fylkesplan fra I 2013 vil fylkeskommunale planstrategier erstatte dagens fylkesplaner. Trøndelagsfylkene vil fortsatt samarbeide om planarbeid og langsiktig utvikling, men det felles plandokumentet vil ikke være så omfattende som i felles fylkesplan. Det vil derfor være naturlig med en mer omfattende revidering av Samhandlingsprogrammet 2013.

4 Tiltak for politisk påvirkning Overordnet perspektiv for arbeidet I Felles fylkesplan står klimautfordringene sentralt. Mål og strategier for å møte klimautfordringene er behandlet i kapittel 1. Samtidig er klima et gjennomgående tema som gjenfinnes i flere av kapitlene. Også de ulike tiltakene innen Samhandlingsprogrammet skal ivareta Trøndelagsfylkenes ambisjoner om å bidra til å redusere utslippene av klimagasser direkte eller indirekte. For å ha et grunnlag for å kunne vurdere om tiltakene virker og utslippene av klimagasser reduseres over tid, er det nødvendig å utvikle og forbedre verktøy for klimagassregnskap. Dette gjelder på nasjonalt nivå, hvor Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har igangsatt arbeid med å etablere et system for bedre resultatoppfølging av målene i klimapolitikken. Men dette er også viktig på lokalt og regionalt nivå. Et viktig tiltak er derfor å kartlegge og overvåke klimagassutslipp i Trøndelag med sikte på etablere en jevnlig rapportering av klimagassutslippene i regionen. Flere av tiltakene i Samhandlingsprogram 2012 vil kunne bidra til utviklingen av et mer klimavennlig samfunn. Arbeidet med å støtte etablering av et system for måling av effekten av klimatiltak på lokalt og regionalt nivå fortsetter i 2012, og det må samordnes med det nasjonale arbeidet på dette området. 1. Arbeide for energieffektivisering og en sikker energiforsyning til Midt-Norge. Tiltaket vil bli fulgt opp på flere måter. I forhold til sentrale myndigheter og aktører vil det i noen situasjoner være nødvendig å agere på kort varsel. Andre element i dette arbeidet vil være å følge opp Soria Moria II, der regjeringens mål er at nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet. Det må øves videre påtrykk for å styrke Statnetts rolle som tilrettelegger for utbygging av nett, herunder også pålegg om økte anleggsbidrag for nettilknytning av ny kraftproduksjon til distribusjons-, regional- og sentralnettet. Oppfølging av konkrete tiltak i ny ENØK-rapport vil være viktige arbeidsoppgaver i Påvirke rammebetingelsene for utvikling av klimavennlige energiløsninger. Dette tiltaket gjelder både økte forskningsbevilgninger, herunder forskningsinfrastruktur, samt påvirkning av ENOVAs, SIVAs, TRANSNOVAs og Innovasjon Norges rolle i utvikling av nye teknologier, og følge opp prosjektet Demo-Steinkjer for utvikling og implementering av teknologiske løsninger for Smart Grid. Det vil også være aktuelt å arbeide direkte i forhold til regjering, Storting og andre sentrale aktører. 3. Arbeide for å sikre regionen større andel av statlige høyskolemidler Det er en betydelig skjevhet i basisfinansieringen til høyskolene, og de høyskolene som kommer dårligst ut har tidligere skrevet et felles brev til Kunnskapsdepartementet, hvor dette dokumenteres. Verken i departementets arbeid med ny finansieringsmodell eller i statsbudsjettet er det gitt signaler om at det vil bli gjort noe med situasjonen. De berørte regionene må øke det politiske presset for at de dårligst stilte høyskolene skal få bedre vilkår. I Trøndelag gjelder dette først og fremst HiST. Det vil også være en prioritert oppgave å sikre finansiering av nye studietilbud innen grønn næringsutvikling. 4. Arbeide for bedre finansiering av infrastruktur knyttet til FoU Den største utfordringen er å øke verdiskapningen og samtidig ivareta en bærekraftig utvikling. For å oppnå dette må det fra regionenes side arbeides for å bedre rammebetingelsene for grunnforskning i FoU-miljøene og samtidig utnytte kompetansen bedre til næringsrettet forskning.. Hele regionen skal kunne utnytte det næringsmessige fortrinnet dette innebærer. Regionens største og viktigste produksjonsbedrifter er lokalisert i ulike deler av Trøndelag, og i samhandlingen mellom disse og Trondheims FoU-miljøer ligger mye av nøkkelen til hele landsdelens suksess. Det er en prioritert oppgave å sikre midler for investering i nødvendig infrastruktur og laboratoriekapasitet, slik at industrien gjøres mer tilgjengelig og attraktiv som arena for forskning. Det er viktig med kapasitet i den skala næringslivet trenger for å drive utviklingsarbeid. I 2012 prioriteres blant annet arbeidet for laboratoriene for klimaforskning, nytt teknologibygg HIST og tiltak for kommersialisering av forskningsresultater. 5. Bidra til at Trøndelag utvikler sine fortrinn innenfor matområdet Regionen har et fortrinn gjennom en stor tyngde og sterk utvikling som matregion. I landssammenheng markerer Trøndelag seg positivt både innen grønn og blå sektor, volumproduksjon, ved utvikling av nye mindre matbedrifter

5 og utvikling av nye matspesialiteter. For å sikre dette er det viktig å styrke økonomien i primærjordbruket og få tilstrekkelige virkemidler til fornyelse av driftsapparatet. For blå sektor er det viktig å ha fokus på bearbeiding og videreforedling av råstoffet, og å bekjempe sykdommer næringa sliter med. Merverdien som skapes i regionen gjennom foredling av matprodukter, må økes både i næringsmiddelindustrien og i småskala produksjoner. Dette forutsetter en bedre samhandling mellom alle ledd i produksjonskjeden. Kunnskapsoppbygging som er tilpasset en utviklingspolitikk på dette området er derfor viktig. 6. Forsere elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Starte arbeidet for utvidelse av Trønderbanen til Grong og Oppdal. I Nasjonal transportplan er elektrifisering av Trønderbanen omtalt innenfor Jernbaneverket sin ramme. Det er viktig å være en pådriver for framdrift i planarbeidet av hensyn til NSBs videre disposisjoner (innkjøp av materiell), og for å gi grunnlag før miljøeffektive gods- og persontransporter mellom Midt-Norge og Midt-Sverige. Det er av stor betydning at beslutning om elektrifisering kommer i denne stortingsperioden. Det er videre avgjørende at påvirkningsarbeid for elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen koordineres slik at regionen framstår samlet og entydig i kravet om en snarlig beslutning, med basis i bedre grunnlag for regional utvikling og positive miljøeffekter. En mulighetsstudie for Meråkerbanen er utarbeidet, og en felles forening med formål om å bygge ut Trønder- og Meråkerbanen er under etablering. Konseptvalgutredning for veg og bane mellom Trondheim - Steinkjer ble presentert høsten Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen er en av de høyeste prioriterte satsingene i RTP kommende periode Trøndelagsrådet tar initiativ for å koordinere samarbeidet mellom de berørte kommuner i aksen mellom Trondheim og Steinkjer både med sikte på å få igangsett felles planarbeid og påvirkning mot sentrale myndigheter.. 7. Arbeide for å sikre regionen større tilgang på samferdselsmidler Midler til fylkesvegene inngår nå i rammetilskuddene til fylkeskommunene. Det vil fortsatt være viktig å arbeide for økt tildeling av samferdselsmidler fra staten til riksvegnettet og infrastruktur for jernbane, ikke minst på grunn av det store og udekkede etterslepet innen vedlikehold. Finansieringssystemet må legge til rette for at regionen får en god utvikling både med tanke på nye investeringer og i forhold til å ta igjen opparbeidet og økende etterslep, samtidig som den også må ivareta fylkeskommunenes behov for vegplanlegging og -administrasjon. Arbeidet med regional transportplan (RTP) vil danne et viktig grunnlag for å sikre regionen større tilgang til samferdselsmidler. 8. Arbeide for å styrke Olavsarven og Trondheim som kirkelig senter, herunder utvikling av religionsdialog og økumenikk. Trøndelagsrådet vil fortsette arbeidet overfor sentrale beslutningstakere, og ellers være pådriver for at det midlertidige nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim får permantent status. Trøndelagsrådet vil arbeide for at Stiklestad får nasjonal status som regionalt pilegrimssenter. Arbeidet med å videreutvikle og forbedre pilegrimsledene fortsetter. St. Olavsleden har fått status som europeisk kulturvei, og Trøndelagsrådet vil arbeide for å realisere ambisjonene og mulighetene som ligger i dette, herunder forankring av dette arbeidet også på nasjonalt nivå. Gjennom Trondheims medlemskap i det europeiske nettverket av Grønne pilegrimsbyer vil miljøhensyn ha en sentral plass både i arbeidet med pilegrimsbyen og ledene. vi skal arbeide for å etablere et nettverk av pilegrimsregioner i Europa, og vil involvere reiselivet og kulturnæringene i pilegrimspartnerskapet. Trøndelagsrådet vil videreføre økumenisk dialogarbeid og religionsdialog i nye arrangementer slik at Nidarosdomen kan bli et pilegrimsmål av internasjonalt økumenisk format, og sammen med Stiklestad danne et nasjonalt tyngdepunkt for økumenikk og religionsdialog, preget av respekt for andre trosretninger og religioner. Trøndelagsrådet vil søke samarbeid med biskopenes preses, som nå er lokalisert til Trondheim, for å styrke Trondheims rolle som nasjonalt kirkelig senter og pilegrimsmål. Vi vil arbeide for at Trondheim blir fast møtested for kirkemøtet. 9. Utvikling av et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet gjennom samhandling. Det er et mål at barn og unge skal gis en oppvekst som motiverer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. De viktigste tiltakene for å få dette til handler om tydelig politisk styring, god ledelse og læring, og samhandling mellom et samfunns- og næringsliv som tar barn og unge på alvor. Det må arbeides med en sterkere vektlegging av felles kompetanseutvikling og deling av erfaring og informasjon i hele oppvekstløpet. Det må samhandles i hele oppvekstløpet slik at tiltakene kan settes inn på det tidspunktet de gjør størst nytte på tvers av sektorer.

6

7 Eksisterende samarbeid Oversikt over felles selskaper, planer, prosjekter og driftsmessig samarbeid i Trøndelag. I alle tiltak som er tatt med har begge fylkeskommunene aktive roller. Trondheim kommune er deltaker i mange av tiltakene, og de fleste tiltakene involverer også et større nettverk. Mer detaljert og oppdatert informasjon om det eksisterende samarbeidet er å finne på Trøndelagsrådets hjemmesider, eller på fylkeskommunenes/trondheim kommunes hjemmesider. Flere samarbeidsprosjekter/ -tiltak har også egne sider. Selskaper/ organer Trøndelags Europakontor Ekstern ressurs i Brüssel som arbeider for offentlig og privat sektor samt høgskoler og universitet. Er organisert som egen forening med 12 medlemmer fra næringsliv, off. myndigheter og FoU-aktører. Oi! Trøndersk mat og drikke Aksjeselskap med over 100 aksjonærer, som med utgangspunkt i trønderske råvarer skal bidra til økt verdiskaping og kompetanseutvikling hos næringsaktørene, samt å fremme trøndersk mat og drikke som merkevare. Midtnorsk Filmsenter og Midtnorsk Filmfond To selskaper som forvalter midler til utvikling og produksjon av film og spill i regionen, og bidrar til faglig og kunstnerisk utvikling av den trønderske film- og spillbransjen. I perioden ble den regionale filmsatsingen styrket med interregprosjektet Mid Nordic Filmcommission for å bidra til å gjøre regionen attraktiv som produksjonssted for nasjonale og internasjonale filmproduksjoner. Arbeidet søkes videreført gjennom et nytt Interreg-prosjekt i Trøndelag Reiseliv AS Profilerings- og markedsføringsselskap eid av fylkeskommunene, reiselivsorganisasjoner, reiselivsnæringa og kommuner. Formål: Drive markedsføring og salg av reiselivsprodukter med hovedvekt på internasjonale markeder på vegne av reiselivet i Trøndelag. (Jfr. Reiselivsstrategi for Trøndelag) Naboer AB Et Jämt-trøndersk utviklingsselskap. Målet er å stimulere utviklingen over landegrensen, ivareta og forsterke båndene mellom Jämtland og Trøndelag samt å skape felles merverdi gjennom interregional utvikling. Midtnorsk forskningsfond Regionale forskningsfond ble innført i Midtnorsk forskningsfond omfatter Trøndelag og Møre & Romsdal. Et felles styre er etablert, med egen sekretær. Fondet gir nye muligheter for finansiering av regionalt relevante forskningsprosjekter som ikke kan finansieres gjennom nasjonale forskningsprogrammer. (Jfr. FoU-strategi) Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Regionale forskningsfond ble innført i Regionalt Forskningsfond Midt-Norge omfatter trøndelagsfylkene og Møre & Romsdal. Et felles styre er etablert og en egen sekretær er ansatt, i tillegg til at fylkene har egne kontaktpersoner i fylkeskommunene. Fondet gir nye muligheter for finansiering av regionalt relevante forskningsprosjekter som ikke kan finansieres gjennom nasjonale forskningsprogrammer. (Jfr. FoU-strategi) Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge IKS. Selskapet skal bidra til å heve kompetansen innen den offentlige og private tannhelsetjenesten og gi befolkningen bedre tilgang til spesialisttjenester. En desentralisert modell skal sikre god geografisk fordeling innen regionen, som omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.

8 Planer og strategidokument Marin strategiplan Styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor i Trøndelag, Utarbeidet i samarbeid med marint partnerskap og opprinnelig vedtatt av fylkestingene i 2006, rullert for ny periode. Strategigruppen som står for iverksetting har representasjon fra næringa og fra forskningsmiljøene, samt politisk og administrativ myndighetsdeltakelse. Gruppen er også innovasjonsforum for de aktuelle delene av VRI-arbeidet. Fra og med 2010 overtok fylkeskommunene sentrale deler av havbruksforvaltningen fra Fiskeridirektoratet sine regionkontor, dette innebærer at fylkeskommunene fikk en mer sentral forvalterrolle. Det nære samarbeidet over fylkesgrensen videreføres. Landbruksmelding for Trøndelag Overordnet melding for landbruket i Trøndelag. Fylkeskommunene er eiere og initiativtagere, og meldingen er forankret i felles fylkesplan. Meldingen beskriver sentrale utviklingstrekk for landbruket i Trøndelag, synliggjør utfordringer og muligheter og foreslår aktuelle strategier framover. Landbruksmeldingen er vedtatt fulgt opp gjennom handlings-/ tiltaksplaner. Reiselivsstrategi for Trøndelag Strategi for utvikling av reiselivet i Trøndelag, utarbeidet av Kontaktforum Reiseliv Trøndelag. Vedtatt av begge fylkesting og i NHO Reiseliv Midt-Norge, Trøndelag Reiseliv AS og Innovasjon Norge i begge fylkene. Gjelder perioden VRI Trøndelag VRI står for Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon og har vært operativt siden Målet med ordningen er å mobilisere til forskning i bedrifter med liten erfaring med FoU som utviklingsverktøy. Et bredt partnerskap bestående av næringsliv, FoU-miljø og offentlige aktører i Trøndelag står bak ordningen og innsatsområdene er Verdikjede mat (blå og grønn), Opplevelsesnæringer og Fornybar energi og Miljøteknologi. FoU-strategi I forbindelse med etablering av Midtnorsk forskningsfond er det vedtatt en kortsiktig FoU-strategi som gjelder ut 2011, hvor næringsdelen er konsentrert om samme områder som VRI Trøndelag (se over). I tillegg er FoU innenfor offentlig sektor et satsingsområde. Det utvikles nå en ny, langsiktig FoU-strategi for Trøndelag og en for Møre og Romsdal. Disse strategiene skal samordnes og danne grunnlag for et felles bestillingsbrev fra de tre fylkestingene til styret for Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regional strategi for kulturnæringer og kulturbaserte næringer Strategien skal legge til rette for økt innovasjon og verdiskaping i kulturnæringsbedriftene i regionen, og for etablering av nye. Vedtatt i En pilot, Kulturinkubator/ Idecultcity, er igangsatt. Toårig handlingsplan utarbeidet i Internasjonal strategi Strategi for internasjonalt samarbeid hvor fylkeskommunene har en rolle. Vedtatt for andre periode Trondheim kommune utarbeider egne strategier for sin internasjonale aktivitet, men strategiene koordineres.. Det utarbeides årlige handlingsplaner. Nåværende internasjonale strategi går ut i Regional transportplan Det er under arbeid regional transportplan for Midt-Norge i et samarbeid mellom Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal.

9 Arenaer/ prosjekter Norskehavsrådet Norskehavsrådet er et samarbeidsorgan opprettet av fylkeskommunene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Møre og Romsdal og kommunene Vikna, Verdal, Stjørdal, Hemne, Hitra, Aure, Kristiansund og Aukra, Bodø, Alstahaug og Brønnøy. Rådet er et konsensusorgan som skal arbeide for petroleumsretta saker som er av felles interesse for Norskehavsregionen Luftfartsforum Trondheim lufthavn Værnes Etablert i 2009 for å samle regionens aktører om langsiktige strategier for å utvikle rutetilbudet fra/ til Trondheim lufthavn Værnes. Deltakelse fra Avinor og ulike deler av næringslivet, samt politisk/ administrativt fra fylkeskommunene og Trondheim kommune Jernbaneforum. Langvarig politisk samarbeid for å fremme jernbanesaken og bidra til nasjonal prioritering av jernbaneutbygging i regionen. Idrettspolitisk forum Idrettspolitisk manifest ( ) inneholdt felles strategier for idrettens organisasjoner og det offentliges innsats i forhold til både breddeidrett og toppidrett. Arbeidet ble evaluert i 2011, og det er prosesser i gang for å drøfte eventuell videreføring av et formalisert samarbeid, med større vekt på idrettskretsenes rolle. Kontaktforum Reiseliv Trøndelag Deltakere er Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i begge fylker, sammen med NHO Reiseliv Midt-Norge, Trøndelag reiseliv AS og Hanen. Forumet har ansvar for videreføring og oppfølging av reiselivsstrategien. Tenkeloft Trøndersk Landbruk Nettverk mellom næringsorganisasjonene, næringsmiddelindustrien, forskning, politikere, finansmiljø og offentlige myndigheter i begge Trøndelagsfylkene. Arena for meningsutveksling og grunnlag for utviklingsstrategier innenfor landbruk og bygdeutvikling. Internasjonalt samarbeid og prosjekter - Interreg Norge-Sverige-programmet - Midtnordensamarbeidet mangeårig politisk basert samarbeid ROS- Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelag 2009 Rapport om et helhetlig risikobilde for Trøndelag. Rapporten er laget på oppdrag fra fylkesmennene og tar spesielt for seg sju risikoområder; kraftforsyning, vannforsyning, forurensning av vann/mat/miljø, pandemi, natur og værhendelser, mangel på forsyninger og store ulykker. Innovasjonsteam Trøndelag Innovasjonsteamet har som overordnet mål å forsterke arbeidet med innovasjon i Trøndelag og bidra til effektiv virkemiddelbruk. Deltakere er fylkeskommunene, Trondheim kommune, IN i Sør- og Nord-Trøndelag, samt regionale representanter for Forskningsrådet og Siva. Skognæringa i Trøndelag Forum som skal bidra til samarbeid og økt verdiskaping i næringa. Samarbeidsforum for samferdsel i Midt-Norge er felles med Møre og Romsdal, men også en viktig samhandlingsarena for ST og NT. Fagråd olje og gass Fagråd innenfor området i regi av Deep Sea Society.

10 Midtnordisk folkehelsenettverk Etablert samarbeid som også omfatter Jämtlands läns landsting. Det arbeides med InterReg-søknad og om et større EU-prosjekt i samarbeid med HUNT forskningssenter NTNU. Internasjonal konferanse august 2012 i Trondheim: Health Promotion Reserach Fylkeskommunene i samarbeid med Senter for Helsefremmende Forskning (NTNU/HiST) og Trondheim kommune Kartlegging av kunnskapsbasert folkehelsearbeid Et forprosjekt finansiert av Regionalt Forskningsfond. Samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene, HUNT forskningssenter NTNU og Senter for Helsefremmende Forskning. Viktige konferanser/arrangement og messer Trøndelagsmøte Trøndelagsmøte arrangeres tidlig i januar hvert år og samler de viktigste samfunnsaktørene fra alle sektorer i Trøndelag. Formålet er å sette søkelyset på aktuelle utfordringer for regionen og skape felles forståelse og samhold. Trøndelagsrådet står som arrangør. Norskehavskonferansen Møteplass for aktører innen petroleumsrettet virksomhet. Eies av fylkeskommunene sammen med Trondheim kommune og Stjørdal kommune. Trøndersk matfestival Årlig festival i Trondheim sentrum som skal profilere trøndersk matmangfold og matkultur, der også innovasjon og utvikling for aktørene skal ha en sentral plass. Festivalen eies av Oi!, og arrangeres i samarbeid med flere regionale partnere. Technoport Teknologifestival i Trondheim, etablert som forening i Technoport Awards er en årlig prisutdeling. I 2012 vil prisutdelingen skje i tilknytning til Technoportkonferansen Sharing Possibilities. Felles midtnorsk stand på ONS (Offshore Northern Seas) årlig oljemesse i Stavanger, og på Offshore Europa i Aberdeen. Felles trøndersk stand på fiskerimessen Nor-Fishing og oppdrettsmessen Aqua Nor. Trøndersk Reiselivskonferanse. Møteplass for trøndersk reiseliv som arrangeres annethvert år. Arrangør er Trøndelag Reiseliv AS og NHO Reiseliv Midt-Norge i samarbeid med Innovasjon Norge og de trønderske fylkeskommunene. Driftsoppgaver/ løpende oppgaver Videregående opplæring o Inntak. Samarbeidsavtale om inntak av elever i grenseområdene. Felles brosjyre om skoletilbudene i videregående opplæring o Samarbeid på mange felter (eksamen, spesialpedagogikk., fagopplæring, gjennomføring, KOSTRA, voksenopplæring, m.v.) skjer innenfor et større fellesskap i de seks nordligste fylkene, Region Nord. o Samarbeidsavtale med NTNU og fylkeskommunene i Midt-Norge om felles satsinger mot etter og videreutdanning gjennom SAFO o Skolelaboratoriet Fylkene dekker i fellesskap lønn til en ansatt ved dette sentret (ved NTNU), som driver etterutdanning av realfagslærere. o I forbindelse med styrking realfag arrangerer årlig konferanse for realfagslærere i begge fylker. o.

11 Samferdsel o Hurtigbåtsambandet Trondheim Vanvikan. Delt rute- og tilskuddsansvar. o Elektronisk billettering. Felles system for Trøndelagsfylkene (t:kortet). o Statens kjøp av tog- og flyruter i regionen. Samhandling overfor samferdselsdepartementet. o Transportberedskap. Samarbeid vedrørende utøvelse av fylkeskommunenes ansvar. o Takstsamarbeid Planmessig samarbeid på vegsektoren o Fjord til fjell AS o Fosenvegene AS IKT o o Løpende samarbeid om E-tjenester fra og i offentlig forvaltning i Trøndelag. Utvikling av system for digital behandling av søknader vedrørende oppdrettsanlegg. I tillegg finnes mange tiltak og prosjekter hvor vi er med og finansierer, uten annen aktiv medvirkning. Dessuten deltar begge fylkeskommunene i flere forum som omfatter et større geografisk område (f.eks. helse- og vegregion).