SAMHANDLINGSPROGRAM 2010

Transkript

1 SAMHANDLINGSPROGRAM 2010 Forord Trøndelagsplanen skal være et verktøy for gjennomføring av en helhetlig regionalpolitikk i landsdelen. Kreative Trøndelag her alt e mulig uansett er laget i et tett samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune, og mange andre deltakende aktører. Planen tar utgangspunkt i regionens og storbyens fortrinn, muligheter og utfordringer, og legger grunnlag for felles opptreden og samhandling. Felles fylkesplan ble behandlet av Trøndelagsrådet og vedtatt av Fylkestinget i Nord-Trøndelag, Fylkestinget i Sør- Trøndelag og Trondheim bystyre høsten Å styrke samhandlingen mellom de ulike aktørene i regionen, og å framstå utad nasjonalt og internasjonalt som en samlet region, med klare og tydelige strategier, er det største suksesskriteriet. For å omsette mål og strategier i konkret handling utarbeides årlige samhandlingsprogram. Siden den første Trøndelagsplanen ble vedtatt i 2004 er det iverksatt og gjennomført et stort antall samarbeidstiltak- og prosjekt, og flere samarbeidsorgan er etablert. Fylkesplanens innsatsområder, mål og strategier: Felles fylkesplan for Trøndelag Kreative Trøndelag her alt e mulig uansett gir mål og strategier for de områdene som trøndelagssamfunnet har prioritert for særlig innsats i den kommende perioden. Klimautfordringene er hovedtema i planen, og tas opp i tilknytning til alle innsatsområdene. 1. Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag a: Redusere utslipp av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991 b: Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter. 1.1: Samordne kommunenes klima- og energistrategier med de regionale strategiene 1.2: Forberede Trøndelag på de klimaendringene som kommer 1.3: Tilrettelegge for miljøvennlige virksomheter og levemåter 1.4: Redusere klimagassutslippene fra transport 1.5: Øke fokus på skogbrukets rolle som klimaforbedrende faktor 1.6: Utvikle Trøndelag til en foregangsregion for klimavennlige energiløsninger 2. Energi - produksjon og anvendelse Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling 2.1: Støtte lokal og regional energiproduksjon basert på regionens naturgitte styrke innen fornybar energi. 2.2: Gjennom våre forsknings- og utviklingsmiljøer skal Trøndelag innta en aktiv rolle i utviklingen av fornybar energi 2.3: Sikre stabil kraftforsyning gjennom lokal produksjon og tiltak for nettutbedring. 2.4: Effektivisere energibruken og erstatte fossil energi med fornybar 2.5: Arbeide for økt anvendelse og foredling av gassressursene i Trøndelag, med spesiell vekt på utvikling av nødvendig teknologi for rensing og lagring av CO2. 3. Arbeidskraft - demografiske og samfunnsmessige utfordringer Dekke Trøndelags behov for arbeidskraft på kort og lang sikt 3.1: Mobilisering av arbeidskraftressursene i regionen 3.2: Trekke arbeidskraftressurser til regionen 3.3. Tilrettelegge for inkludering av innvandrere i arbeidslivet 3.4: Bedre tilpasning mellom utdanning og arbeidslivets behov for kompetanse 3.5: Knytte elever og studenter til regionen gjennom praksisnær læring og annen kontakt med arbeidslivet 4. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv Styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, verdiskaping og innovasjon i Trøndelag 4.1: Forsterke strategisk og operativ samhandling i regionen mellom næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og offentlig virksomhet 4.2: Styrke utviklingen av eksisterende og nye næringsklynger i Trøndelag 4.3: Øke verdiskapningen gjennom entreprenørskap og markedskompetanse 4.4: Videreutvikle Trondheim som drivkraft for regionens næringsliv og FoU-miljø. 4.5: Gi distriktsbasert næringsliv tilgang på nødvendig kompetanse for utvikling og vekst. 5. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv a: En økt, bærekraftig produksjon av mat b: Trøndelag skal bli en nasjonal rollemodell for et konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggings- og bosettingsmønster 5.1: Sikre gode vilkår for utvikling og produksjon av mat 5.2: Nytte ressursene på en måte som gir muligheter for bosetting og verdiskaping i hele regionen 5.3: Styrke bærekraftig arealplanlegging for Trondheimsregionen, byene og tettstedene i Trøndelag 5.4: Gjennom kartlegging og planlegging gi et bedre grunnlag for en differensiert arealpolitikk og klare, lokale handlingsrom 6. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser Miljøvennlige, trygge og effektive kommunikasjoner

2 6.1: Overføre gods fra vei til bane og sjø 6.2: Bedre reisemulighetene med båt, buss og bane i regionen gjennom økt frekvens og reisehastighet 6.3: Tilrettelegge for økt bruk av miljøvennlige transportformer i tettbygde områder 6.4: Koordinert og behovsrettet utbygging, drift og vedlikehold av infrastruktur og forsterket arbeid for å øke statlige rammer 6.5: Etablere full bredbånds- og mobildekning i hele Trøndelag gjennom samarbeid mellom flere aktører. 7. Attraktivitet, livskvalitet og helse i bygd og by Trøndelag er attraktivt for alle 7.1: Styrke småbyenes og distriktenes særegne stedskvaliteter. 7.2: Forsterke Trondheims attraktivitet til gagn for hele Trøndelag 7.3: Tilrettelegge for deltakelse og kulturopplevelser for alle. 7.4: Redusere helseforskjeller i befolkningen gjennom et styrket folkehelsearbeid. 7.5: Synliggjøre mangfoldet og øke toleransen 7.6: Tilrettelegge for kultur- og opplevelsesbaserte næringer 7.7: Samordnet påvirkning av statlige rammer slik at skjevfordeling av overføringer rettes opp 7.8: Bygge et godt omdømme (For full beskrivelse av mål og strategier, se Kriterier Satsingene og tiltakene som løftes fram i samhandlingsprogammet må representere områder hvor felles innsats tilfører en ekstra styrke, en styrke som går ut over det som kunne vært oppnådd ved innsats hos hver aktør hver for seg. Samarbeidet må bidra til at vi henter ut en større andel av regionens potensial enn vi ellers ville klart. Det er viktig at regionen har ressurser å sette inn på de utvalgte områdene. I Samhandlingsprogram 2010 er hovedvekten lagt på politiske påvirkningstiltak. Samtidig er et aktivt og engasjert partnerskap av både offentlige og private aktører er en viktig ressurs. Foruten et samstemmig politisk trykk vil innsats av økonomi- og personressurser være nødvendig. Det er gjennom iverksettingen av felles fylkesplan vi kan vise at samarbeidet gir konkrete resultater for regionen. Positive erfaringer med tiltak som har lyktes, gjør det lettere å gå videre på nye områder. At tiltaket har en sjanse til å lykkes er også et utvalgskriterium. Det er viktig med bærekraftig vekst i hele regionen. Det er gjensidig avhengighet mellom Trondheim som landsdelshovedstad, de andre byene og distriktene i Trøndelag. Bedre samhandling mellom distriktene, byene og Trondheim skal gjøre Trøndelag sterkere. De fleste tiltakene i Samhandlingsprogram 2010 vil tilgodese både byene og distriktene, enkelte kan primært være rettet mot Trondheim og enkelte har primært distriktet som målområde. Det legges vekt på at summen av tiltak skal bidra til en balansert utvikling i hele regionen. Prosess og medvirkning Samhandlingsprogrammet utarbeides i regi av Trøndelagsrådet, og vedtas politisk av begge fylkeskommunene og av Steinkjer og Trondheim kommuner. Oppfølging skjer i fellesskap gjennom Trøndelagsrådet. Et samhandlingsprogram for Trøndelag forutsetter i mange saker engasjement fra, og samhandling med, ulike aktører - dette er ikke bare et samhandlingsprogram for det offentlige Trøndelag. En rekke aktører har gitt uttrykk for et tydelig samfunnsansvar og et ønske om å bidra i utvikling av regionen. Både ved prioriteringen av de viktigste utfordringene og mulighetene, og i utarbeidelsen av mål og strategier i plandokumentet, har det vært bred medvirkning i prosessen. Samhandling ved gjennomføring av tiltak må tilpasses de enkelte utfordringer etter behov. Sentralt står fylkesmennene og øvrig regional stat, virkemiddelaktører, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og aktører innen kulturliv og næringsliv. Politiske allianser, politisk/ administrativt sammensatte partnerskap og administrative gjennomføringspartnerskap er en del av en slik felles interessepolitikk. Innhold og oppfølging Det aktive samarbeidet som har vært i regionen over tid har medført at det er etablert samarbeidstiltak, arenaer og strukturer i form av aksjeselskap, prosjektorganisasjoner, felles strategidokumenter o.a. i tilknytning til mange samarbeidsområder. Slike tiltak og prosjekter er primært av faglig-administrativ karakter. Bak i programmet gis en oversikt over disse, med korte beskrivelser. Denne oversikten supplerer de politiske påvirkningstiltak som er prioritert for særlig oppmerksomhet i Tiltakene i Samhandlingsprogram 2010 handler om politisk påvirkning, i første rekke av sentrale myndigheter. Slik har årets samhandlingsprogram fått en betydelig spissere profil enn tidligere. I tidligere samhandlingsprogram ble alle tiltakene fordelt på de tre aktørene i det indre partnerskap, med èn som hovedansvarlig for prosessen. Tltakene i Samhandlingsprogram 2010 er av politisk karakter. Det er derfor ikke like hensiktsmessig å etablere denne type arbeidsgrupper. Imidlertid må rådmennene/administrasjonene ha en faglig beredskap i forhold til oppfølging av de vedtatte politiske påvirkningstiltakene.

3 Tiltak for politisk påvirkning Gjennomgående perspektiv for arbeidet I Felles fylkesplan står klimautfordringene sentralt. Mål og strategier for å møte klimautfordringene er behandlet i kapittel 1. Samtidig er klima et gjennomgående tema som gjenfinnes i flere av kapitlene. For å ha et grunnlag for å kunne vurdere om utslippene av klimagasser reduseres over tid, er det nødvendig å utvikle og forbedre verktøy for klimagassregnskap på lokalt og regionalt nivå. I Samhandlingsprogrammet 2009 inngår tiltaket kartlegge og overvåke klimagassutslipp i Trøndelag. Dette arbeidet videreføres i 2010 med sikte på etablere en jevnlig rapportering av klima-gassutslippene i regionen. Flere av tiltakene i Samhandlingsprogram 2010 vil kunne bidra til utviklingen av et mer klimavennlig samfunn. 1. Arbeide for bedre tilgang på energi til riktig pris i Midt-Norge. Tiltaket vil bli fulgt opp på flere måter. I forhold til sentrale myndigheter og aktører vil det i noen situasjoner være nødvendig å agere på kort varsel. Andre element i dette arbeidet vil være å følge opp Soria Moria II, der regjeringens mål er at nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet. Det må øves videre påtrykk for å styrke Statnetts rolle som tilrettelegger for utbygging av nett, herunder også pålegg om økte anleggsbidrag for nettilknytning av ny kraftproduksjon til distribusjons-, regional- og sentralnettet. 2. Påvirke rammebetingelsene for utvikling av klimavennlige energiløsninger. Dette tiltaket gjelder både økte forskningsbevilgninger, herunder forskningsinfrastruktur, samt påvirkning av ENOVAs, SIVAs, TRANSNOVAs og Innovasjon Norges rolle i utvikling av nye teknologier. Det vil også være aktuelt å arbeide direkte i forhold til regjering, Storting og andre sentrale aktører. 3. Arbeide for å sikre regionen større andel av statlige høyskolemidler Det er en betydelig skjevhet i basisfinansieringen til høyskolene, og de høyskolene som kommer dårligst ut har tidligere skrevet et felles brev til Kunnskapsdepartementet, hvor dette dokumenteres. Verken i departementets arbeid med ny finansieringsmodell eller i statsbudsjettet er det gitt signaler om at det vil bli gjort noe med situasjonen. De berørte regionene må øke det politiske presset for at de dårligst stilte høyskolene skal få bedre vilkår. I Trøndelag gjelder dette først og fremst HiST. 4. Arbeide for bedre finansiering av infrastruktur knyttet til FoU Den største utfordringen er å øke verdiskapningen og samtidig ivareta en bærekraftig utvikling. For å oppnå dette må det fra regionenes side arbeides for å bedre rammebetingelsene for grunnforskning i FoU-miljøene og samtidig utnytte kompetansen bedre til næringsrettet forskning. I en periode med reduserte bidrag til FoU fra næringslivet er dette desto viktigere. Det er en prioritert oppgave å sikre midler for investering i nødvendig infrastruktur og laboratoriekapasitet, slik at industrien gjøres mer tilgjengelig og attraktiv som arena for forskning. Det er viktig med kapasitet i den skala næringslivet trenger for å drive utviklingsarbeid. 5. Påvirke faktorer som kan bidra til at Trøndelag utvikler sine fortrinn innenfor matområdet. Regionen har et fortrinn gjennom en stor tyngde og sterk utvikling som matregion. I landssammenheng markerer Trøndelag seg positivt både innen grønn og blå sektor, volumproduksjon, ved utvikling av nye mindre matbedrifter og utvikling av nye matspesialiteter. For å sikre dette er det viktig å styrke økonomien i primærjordbruket og få tilstrekkelige virkemidler til fornyelse av driftsapparatet. For blå sektor er det viktig å ha fokus på bearbeiding og videreforedling av råstoffet, og å bekjempoe sykdommer næringa sliter med. Merverdien som skapes i regionen gjennom foredling av matprodukter, må økes både i næringsmiddelindustrien og i småskala produksjoner. Dette forutsetter en bedre samhandling mellom alle ledd i produksjonskjeden. Kunnskapsoppbygging som er tilpasset en utviklingspolitikk på dette området er derfor viktig. 6. Forsere elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Starte arbeidet for utvidelse av Trønderbanen til Grong og Oppdal. I Nasjonal transportplan er elektrifisering av Trønderbanen omtalt innenfor Jernbaneverket sin ramme. Det er viktig å være en pådriver for framdrift i planarbeidet av hensyn til NSBs videre disposisjoner (innkjøp av materiell). Det er av stor betydning at beslutning om elektrifisering kommer i denne stortingsperioden. Det er videre avgjørende at påvirkningsarbeid for elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen koordineres slik at regionen framstår samlet og entydig i kravet om en snarlig beslutning, med basis i bedre grunnlag for regional utvikling og positive miljøeffekter. I arbeidet med videreutvikling av jernbanetilbudet i regionen må også innsatsen for utvidelser av forbindelsene til Grong og Oppdal videreføres. 7. Arbeide for å sikre regionen større tilgang på samferdselsmidler Det vil fortsatt være viktig å arbeide for økt tildeling av samferdselsmidler, ikke minst på grunn av det stor og udekkede etterslepet innen vedlikehold. Det skal utvikles et nytt finansieringssystem for investering og drift/vedlikehold av det nye og utvidete fylkesvegnettet. Denne må legge til rette for at regionen får en god utvikling både med tanke på nye investeringer og i forhold til å ta igjen opparbeidet og økende etterslep, samtidig som den også må ivareta fylkeskommunenes behov for vegplanlegging og -administrasjon. 8. Arbeide for å styrke Olavsarven og Trondheim som kirkelig senter, herunder utvikling av religionsdialog og økumenikk. Et nytt presesembete nært knyttet til den kulturelle arven og nasjonalhelligdommen kan være et byggende element i en endret folkekirke. Trøndelagsrådet vil fortsette arbeidet mot sentrale beslutningstakere for å bidra til at kirkens nye preses og andre kirkelige funksjoner lokaliseres til Nidaros. En utredning i regi av Kultur- og kirkedepartementet foreslår å etablere et nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim. Regionen bør være en pådriver slik at dette realiseres, samtidig som pilegrimsledene utvikles. St. Olav er av felleskirkelig betydning og Nidarosdomen kan bli et pilegrimsmål av internasjonalt økumenisk format, og sammen med Stiklestad danne et nasjonalt tyngdepunkt for økumenikk og religionsdialog, preget av respekt for andre trosretninger og religioner.

4 Eksisterende samarbeid Oversikt over felles selskaper, planer, prosjekter og driftsmessig samarbeid i Trøndelag. I alle tiltak som er tatt med har begge fylkeskommunene aktive roller. Trondheim kommune er deltaker i mange av tiltakene, og de fleste tiltakene involverer også et større nettverk. Mer detaljert og oppdatert informasjon om det eksisterende samarbeidet er å finne på Trøndelagsrådets hjemmesider, eller på fylkeskommunenes/trondheim kommunes hjemmesider. Flere samarbeidsprosjekter/ -tiltak har også egne sider. Selskaper/ organer Trøndelags Europakontor Ekstern ressurs i Bryssel som arbeider for offentlig og privat sektor samt høgskoler og universitet. Er organisert som egen forening med 12 medlemmer fra næringsliv, off. myndigheter og FoU-aktører. Access Mid-Norway Forening som skal gjøre utenlandske bedrifter interessert i å etablere seg i Trøndelag. Foreningen skal vurderes på nytt høsten Oi! Trøndersk mat og drikke Aksjeselskap med over 90 aksjonærer, som med utgangspunkt i trønderske råvarer skal bidra til økt verdiskaping og kompetanseutvikling hos næringsaktørene, samt å fremme trøndersk mat og drikke som merkevare. Midtnorsk Filmsenter og Midtnorsk Filmfond To selskaper som forvalter midler til utvikling og produksjon av film og spill i regionen, og bidrar til faglig og kunstnerisk utvikling av den trønderske film- og spillbransjen. I perioden styrkes den regionale filmsatsingen med interregprosjektet Mid Nordic Filmcommission som skal bidra til å gjøre regionen attraktiv som produksjonssted for nasjonale og internasjonale filmproduksjoner. Trøndelag Reiseliv AS Profilerings- og markedsføringsselskap eid av fylkeskommunene, reiselivsorganisasjoner, reiselivsnæringa og kommuner. Formål: Drive markedsføring og salg av reiselivsprodukter med hovedvekt på internasjonale markeder på vegne av reiselivet i Trøndelag. (Jfr. Reiselivsstrategi for Trøndelag) Naboer AB Utviklingsselskap for grenseoverskridende virksomhet innenfor kultur, turisme og idrett i regionen Jämtland-Trøndelag. Midtnorsk forskningsfond Regionale forskningsfond innføres fra Midtnorsk forskningsfond omfatter Trøndelag og Møre&Romsdal. Et felles styre er under etablering, og egen sekretær skal tilsettes. Fondet gir nye muligheter for finansiering av regionalt relevante forskningsprosjekter som ikke kan finansieres gjennom nasjonale forskningsprogrammer. (Jfr. FoU-strategi) Planer og strategidokument Marin strategiplan Styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor i Trøndelag, Utarbeidet i samarbeid med marint partnerskap og vedtatt av fylkestingene i Strategigruppen som står for iverksetting har representasjon fra næringa og fra forskningsmiljøene, samt politisk og administrativ myndighetsdeltakelse. Gruppen er også innovasjonsforum for de aktuelle delene av VRI-arbeidet (blå VRI). Et planarbeid for kartlegging av areal i sjø er igangsatt som oppfølging av SHP Marin strategiplan vurderes revidert i Fra og med 2010 overtar fylkeskommunene sentrale deler av havbruksforvaltningen fra Fiskeridirektoratet sine regionkontor, dette innebærer at fylkeskommunene får en mer sentral forvalterrolle. Det nære samarbeidet over fylkesgrensen videreføres. Reiselivsstrategi for Trøndelag Strategi for utvikling av reiselivet i Trøndelag, utarbeidet av Kontaktforum Reiseliv Trøndelag. Vedtatt av begge fylkesting og i NHO Reiseliv Midt-Norge, Trøndelag Reiseliv AS og Innovasjon Norge i begge fylkene. Gjelder perioden Idrettspolitisk manifest Manifestet inneholder felles strategier for idrettens organisasjoner og det offentliges innsats i forhold til både breddeidrett og toppidrett. Gjelder perioden I 2010: For å spisse innsatsen skal barne- og ungdomsaktivitet, anleggsplanlegging og arrangørkompetanse løftes spesielt fram. VRI Trøndelag Forskningsrådets og regionens virkemidler og satsinger på forskning og innovasjon med relevans for næringslivet i Trøndelag. Innsatsområder: Mat fra land og hav; Opplevelsesnæringer; Fornybar energi; Miljøteknologi. Regional strategi for kulturnæringer og kulturbaserte næringer Strategien skal legge til rette for økt innovasjon og verdiskaping i kulturnæringsbedriftene i regionen, og for etablering av nye. Vedtatt i En pilot, Kulturinkubator/ Idecultcity, er igangsatt. I 2010: Toårige handlingsplaner skal utarbeides. Internasjonal strategi Strategi for internasjonalt samarbeid hvor fylkeskommunene har en rolle. Vedtatt for andre periode Trondheim kommune utarbeider egne strategier for sin internasjonale aktivitet, men strategiene koordineres. En egen ungdomskonferanse om internasjonal satsing i Trøndelag er gjennomført. Det skal utarbeides årlige handlingsprogram, første gang i Landbruksmelding for Trøndelag Formålet er å utvikle en felles, helhetlig landbruksstrategi som bygger på mål og strategier tidligere utarbeidet i Tenkeloft Trøndersk landbruk. Arbeidet skjer i regi av fylkesmennene i tett samarbeid med bondeorganisa-sjonene og fylkeskommunene. Meldinga skal vedtas av fylkestingene og følges opp med en egen handlingsdel.

5 FoU-strategi I forbindelse med etablering av Midtnorsk forskningsfond er det vedtatt en kortsiktig FoU-strategi, hvor næringsdelen er konsentrert om samme områder som VRI. I tillegg er FoU innenfor offentlig sektor et satsingsområde. Ved fordeling av midler skal fondsstyret samordne denne med tilsvarende for Møre og Romsdal. I 2010: En ny, langsiktig FoU-strategi skal utvikles felles for alle de tre fylkene. Arenaer/ prosjekter ROS- Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelag Rapport om et helhetlig risikobilde for Trøndelag, revisjon av tilsvarende rapport fra Rapporten er laget på oppdrag fra fylkesmennene og tar spesielt for seg sju risikoområder; kraftforsyning, vannforsyning, forurensning av vann/mat/miljø, pandemi, natur og værhendelser, mangel på forsyninger og store ulykker. Trøndersk matfestival. Årlig festival i Trondheim sentrum som skal profilere trøndersk matmangfold og matkultur, der også innovasjon og utvikling for aktørene skal ha en sentral plass. Festivalen eies av Oi!, og arrangeres i samarbeid med flere regionale partnere. Kontaktforum Reiseliv Trøndelag. Deltakere er Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i begge fylker, sammen med NHO Reiseliv Midt-Norge, Trøndelag reiseliv AS og Norsk Bygdeturisme og Gardsmat. Forumet har ansvar for videreføring og oppfølging av reiselivsstrategien. Pilotprosjektet Pilegrimsleden. Fylkeskommunene deltar sammen i MD`s Verdiskapingsprogram for Kulturminner. Hovedfokus er merking, skjøtsel, overnattingstilbud, kulturminner og webside med kartløsning langs ledene inn til Trondheim. I 2010: Økt innsats på markedsføring. Internasjonalt samarbeid og prosjekter: - Interreg Norge-Sverige-programmet - Midtnordensamarbeidet mangeårig politisk basert samarbeid Arena Trøndelag er et magasin med fakta og reportasjer om aktuelle saker innen nærings- og samfunnsutvikling i Trøndelag. Eies av 12 offentlige og private aktører. Technoport er en teknologifestival i Trondheim, etablert som forening i Technoport Awards er en årlig prisutdeling i oktober. Technoport Festival er foreløpig utsatt til Videre drift av Technoport er under vurdering. Utspring et innovasjonsprosjekt som samarbeider med trønderske industrimiljø for å utvikle regionens framtidige næringsliv. Innovasjonsteam Trøndelag Innovasjonsteamet har som overordnet mål å forsterke arbeidet med innovasjon i Trøndelag og bidra til effektiv virkemiddelbruk. Deltakere er fylkeskommunene, Trondheim kommune, IN i Sør- og Nord-Trøndelag, samt regionale representanter for Forskningsrådet og Siva. Skognæringa i Trøndelag. Forum som skal bidra til samarbeid og økt verdiskaping i næringa. Felles trøndersk stand på fiskerimessen Nor-Fishing og oppdrettsmessen Aqua Nor. Fagråd olje og gass. Fagråd innenfor området i regi av Næringsforeninga i Trondheim. Norskehavskonferansen møteplass for aktører innen petroleumsrettet virksomhet. Eies av fylkeskommunene sammen med Trondheim kommune og Stjørdal kommune. Felles midtnorsk stand på ONS (Offshore Northern Seas) årlig oljemesse i Stavanger, og på Offshore Europa i Aberdeen. Norskehavsalliansen Det er under etablering et nærmere samarbeid om oppgaver innen området olje og gass mellom de fire fylkene i norskehavsregionen, hvor også kommuner med utstrakt petroleumsrelatert virksomhet deltar. Det legges opp til at samarbeidet blir stiftet/etablert i løpet av Samarbeidet har arbeidstittelen Norskehavsalliansen. Luftfartsforum for Trondheim lufthavn Værnes. Etablert i 2009 for å samle regionens aktører om langsiktige strategier for å utvikle rutetilbudet fra/ til Trondheim lufthavn Værnes. Deltakelse fra Avinor og ulike deler av næringslivet, samt politisk/ administrativt fra fylkeskommunene og Trondheim kommune. I 2010 skal det bl.a. utarbeides handlingsplan. Jernbaneforum. Langvarig politisk samarbeid for å fremme jernbanesaken og bidra til nasjonal prioritering av jernbaneutbygging i regionen. Samarbeidsforum for samferdsel i Midt-Norge er felles med Møre og Romsdal, men også en viktig samhandlingsarena for ST og NT. Folkehelsenettverk Nyetablert samarbeid som også omfatter Jämtlands läns landsting. Det arbeides med søknad om et større EUprosjekt i samarbeid med HUNT og NTNU. Arbeidsgruppe for omsorgsyrker Gruppen jobber med kunnskapsinnhenting, informasjonsutveksling og utvikling av gode samarbeidsstrukturer for å gjøre omsorgsyrkene attraktive for ungdom. Videre satsing vil avklares i Klimaforum Under utvikling, bl.a. for erfaringsutveksling om iverksetting av handlingsplanene for klima- og energi. Driftsoppgaver/ løpende oppgaver Videregående opplæring o Inntak. Samarbeidsavtale om inntak av elever i grenseområdene. Felles brosjyre om skoletilbudene i videregående opplæring o Samarbeid på mange felter (eksamen, spes.ped., fagopplæring, frafall, KOSTRA, voksenopplæring, m.v.) skjer innenfor et større fellesskap i de seks nordligste fylkene, Region Nord. o Skolelaboratoriet Fylkene dekker i fellesskap lønn til en ansatt ved dette sentret (ved NTNU), som driver etterutdanning av realfagslærere.

6 o Realfagsprosjektet arrangerer årlig konferanse for realfagslærere i begge fylker. Samferdsel o Hurtigbåtsambandet Trondheim Vanvikan Delt rute- og tilskuddsansvar. o Elektronisk billettering Felles system for Trøndelagsfylkene (t:kortet). o Statens kjøp av tog- og flyruter i regionen Samhandling overfor Samferdseldepartementet. o Transportberedskap Samarbeid vedrørende utøvelse av fylkeskommunenes ansvar. o Takstsamarbeid IKT o o Løpende samarbeid om E-tjenester fra og i offentlig forvaltning i Trøndelag. Utvikling av system for digital behandling av søknader vedrørende oppdrettsanlegg. I tillegg finnes mange tiltak og prosjekter hvor vi er med som finansiører, uten annen aktiv medvirkning. Dessuten deltar begge fylkeskommunene i flere forum som omfatter et større geografisk område (f.eks. helse- og veiregion).