MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 36/10 10/4 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 37/10 10/290 Økonomirapport nr /10 08/198 Økonomireglement for Klæbu kommune 39/10 10/389 Reglement for finansforvaltning 40/10 10/282 Utsettelse av anbudsprosess kommunal tjenestepensjonsordning 41/10 10/228 Gebyrregulativet - tilpassinger som følge av endringer i plan- og bygningsloven fra 1. juli /10 05/39 Samarbeidsavtale - krisesentertilbud til kvinner, menn og barn Middag kl

2 Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 36/10 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 36/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapet innstilling: Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Dokumentliste over delegerte vedtak 2. Dokumentliste over refererte journalposter Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 14

4 Sak 37/10 Økonomirapport nr Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 37/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar følgende budsjettendringer: Økning inntekter Tilskudd ressurskrevende tjenester økes med 1,9 mill. kr Rammetilskuddet (skjønnsmidler) økes med 1,7 mill. kr Økning utgifter Driftsutgifter Klæbu sykehjem økes med 1,2 mill. kr Driftsutgifter Kjøkken økes med 0,5 mill. kr Driftsutgifter Barne- og familietjenesten økes med 0,2 mill. kr Økte utgifter IKT (Feideprosjektet) økes med kr 0,7 mill. kr Overføring til investeringsregnskapet (Kvikkleire) økes med 1,0 mill. kr. Vedtatt låneopptak for 2010 reduseres tilsvarende. Rådmannen bes om å fortsette arbeidet med innsparinger i tråd med vedtatt handlingsprogram. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Økonomirapport nr Vedlegg 2: Status tiltaksliste Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram økonomirapport nr til politisk behandling. Rapporten legges denne gang ikke fram til orientering i de to politiske utvalgene. Dette på Side 4 av 14

5 Sak 37/10 grunn av at saker som går til kommunestyret bør behandles i utvalgene i god tid før kommunestyrets møte, slik at kommunestyret kan få anledning til å foreta en reell vurdering av innspillene fra utvalgene. Dette lar seg ikke gjennomføre i juni. Økonomiske og administrative konsekvenser Budsjettrammene til Klæbu sykehjem, kjøkkenet og barne- og familietjenester økes. Økningen finansieres ved økt tilskudd til ressurskrevende tjenester (se for øvrig rådmannens innstilling). Økningen i rammetilskuddet (skjønnsmidler) finansierer kommunens utgifter til Feideprosjektet (IKT), samt at 1,0 mill. kr overføres investeringsregnskapet for å dekke kommunens utgifter i forbindelse med rassikrings-/kvikkleireprosjektet. Tilskuddet reduserer kommunens lånebehov tilsvarende. Side 5 av 14

6 Sak 38/10 Økonomireglement for Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 38/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar framlagte forslag til økonomireglement for Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Økonomireglement for Klæbu kommune Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram forslag til et samlet økonomireglement for Klæbu kommune. Dokumentet er en samling av ulike delreglement innenfor økonomiområdet. Reglementet bygger i stor grad på dagens rutiner innenfor området, samt tidligere vedtatte enkeltreglement. Dette er imidlertid første gang rådmannen legger fram et samlet dokument som omhander de viktigste områdene innenfor økonomi. Kommunestyret behandlet tidlig i 2009 en egen forvaltningsrevisjonssak Økonomiplanlegging, rapportering og styring. Ved framleggelsen av et samlet økonomireglement har nå rådmannen fulgt opp alle anbefalingene i forvaltningsrevisjonssaken. Følgende tidligere vedtak blir nå, som en følge av økonomireglementet, opphevet: Formannskapet sak 72/98 Fullmakt til økonomisjefen om sletting av uerholdelige fordringer kapittel 7.1 i økonomireglementet (fullstendig omskrevet og rådmannen er gitt større fullmakter sammenlignet med tidligere) Side 6 av 14

7 Sak 38/10 Kommunestyret sak 04/05 Retningslinjer for tildeling av startlån og boligtilskudd kapittel 10 og 11 i økonomireglementet (revidert og tilpasset Husbankens retningslinjer) Kommunestyret sak 28/06 Retningslinjer for salg og avhending av kommunale anleggsmidler kapittel 12 i økonomireglementet (ingen endringer ift opprinnelig vedtak) I tillegg er kapittel 8 i økonomireglementet (Reglement for investeringsprosjekter) en oppfølging av kommunestyrets vedtak i forbindelse med sak 58/09 Byggeregnskap Hesteskoen barnehage, hvor kommunestyret ba om at formannskapet gjennomgår dagens rutiner og instrukser for prosjektgjennomføring og kontroll. Vurdering Et økonomireglement for en kommune er et omfattende dokument som spenner over et vidt fagfelt. Det vil hele tiden være behov for å tilpasse delreglementene både når det gjelder endring av interne rutiner og arbeidsfordeling, samt sentrale føringer gjennom regelverks- og forskriftsendringer. Rådmannen legger derfor opp til at det skal skje en hovedrevidering av dokumentet minst én gang per kommunestyreperiode. Økonomireglementet gir i en del tilfeller rådmannen fullmakter til å gjennomføre tiltak. Hvis kommunestyret ønsker å endre rådmannnens fullmakter i enkelte av reglementene kan dette gjøres enten ved å fremme direkte forslag om dette, eller ved å be om at enkelte av delreglementene legges fram til ny behandling på et senere tidspunkt. Det samlede dokumentet kan allikevel vedtas slik det foreligger med forutsetning om ny behandling av ett eller flere kapitler i økonomireglementet. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen Side 7 av 14

8 Sak 39/10 Reglement for finansforvaltning Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 39/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar framlagte forslag til reglement for finansforvaltning. Rådmannen utarbeider administrative rutiner i henhold til reglementet, og legger disse fram for kommunestyret til orientering i møte den Første finansrapportering, i tråd med dette reglementet, blir årsrapporten for SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Reglement for finansforvaltning Vedlegg 2: Finansreglement for Klæbu kommune - kvalitetssikring Saksopplysninger Kommunal- og regionaldepartementet vedtok i 2009 ny forskrift for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Alle landets kommuner har frist til 1. juli 2010 med å vedta/revidere sine tidligere finansreglement i tråd med de nye forskriftene. Viktige element i den nye finansforskriften er: Kommunestyret skal selv gi regler for kommunens finansforvaltning Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko Reglementet må tilpasses kommunens kunnskap om finansforvaltning Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens midler og gjeld Uavhengig instans skal kvalitetssikre at reglementet er i tråd med forskriften Side 8 av 14

9 Sak 39/10 Det skal på bakgrunn av vedtatt reglement, utarbeides administrative rutiner, som også skal kvalitetssikres av uavhengig instans Klæbu kommunes finansreglement ble sist vedtatt i desember Rådmannen legger derfor med dette fram et nytt forslag til reglement for finansforvaltning. Vurdering Revisjon Midt-Norge IKS har, i egenskap som uavhengig instans, foretatt en kvalitetssikring av rådmannens forslag til finansreglement. Konklusjonen er at reglementet tilfredsstiller kravene som er stilt i forskriften. Revisjonen mener videre at de administrative rutinene også må være utarbeidet før reglementet er vedtatt, og behandles samtidig med dette i kommunestyret. Rådmannen er ikke uten videre enig i revisjonens tolkning av denne bestemmelsen i forskriften. Mens forskriften er helt entydig på at selve reglementet skal vedtas av kommunestyret, sier forskriften at kommunestyret skal påse at rutiner er etablert og at disse er vurdert av uavhengig instans. Etter rådmannens vurdering er det derfor nok at rutinene utarbeides etter at reglementet er vedtatt, men før det tas aktive skritt ihht. finansreglementet. Dette vil bli gjort og rutinene vil bli lagt fram for kommunestyret til orientering i septembermøtet, etter at revisjonen har foretatt kvalitetssikringen av disse. Forslaget til nytt finansreglement bygger i stor grad på det forrige reglementet, samt dagens praksis. De største prinsippielle endringene fra forrige reglement, og som kommunestyret bør vurdere nærmere, er: Hele avsnittet om forvaltning av langsiktige finansielle aktiva er tatt ut, da rådmannen mener at kommunen per i dag og i overskuelig framtid ikke har midler som kan defineres som langsiktige Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre anbudsprosesser vedr. bankavtaler og anta beste tilbud (i forrige finansreglement var dette delegert fra kommunestyret til formannskapet) Ut over dette er det i praksis kun mindre endringer og presiseringer som er gjort. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 9 av 14

10 Sak 40/10 Utsettelse av anbudsprosess kommunal tjenestepensjonsordning Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 40/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å utsette planlagt anbudsprosess for innkjøp av kommunal tjenestepensjonsordning. Tidligere gitt bevilgning på kroner trekkes tilbake. Rådmannen bes om å komme tilbake med en nærmere utredning om saken i forbindelse med høstens arbeid med handlingsprogram/økonomiplan for perioden SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret bevilget i sak 14/10 (i møte den ) kroner til kjøp av eksterne konsulenttjenester i forbindelse med å kjøre en anbudsprosess for innkjøp av kommunale tjenestepensjonsordninger. Saken gjelder anbud av tjenestepensjonsordning for alle ansatte, bortsett fra undervisningspersonale og sykepleiere som har lovfestet pensjon i henholdsvis Statens pensjonskasse og KLP. Kommunestyret har ikke formelt vedtatt å sette tjenestepensjonsordningen ut på anbud. Det er kun bevilget midler til å bruke ekstern bistand. Klæbu kommunes ansatte har i dag sin tjenestepensjonsordning i Storebrand. I 2004 ble det kjørt en anbudsprosess, som medførte at vi skiftet leverandør fra KLP til Storebrand fra og med 1. januar Ut fra rent innkjøpsfaglige synspunkt er dermed tida inne for å kjøre en ny runde med anbud, for å sikre at Klæbu kommune har den beste og rimeligste leverandøren til enhver tid. Vurdering Å kjøre anbud på tjenestepensjonsordning er en stor og tidkrevende prosess, uavhengig om vi velger å kjøre prosessen selv eller om vi benytter oss av eksterne konsulenter. For ikke å Side 10 av 14

11 Sak 40/10 komme i tidsnød, bør nødvendige vedtak om anbud, konkurransegrunnlag og tildelingskriterier skje i juni. Av kapasitetsmessige årsaker har ikke dette vært mulig hittil i år. Det er i dag tre aktører som konkurrerer på markedet; Storebrand, Vital og KLP. Kunder i KLP er også eiere av selskapet, slik at hvis vi skulle skifte tilbake til KLP vil det medføre at vi må skyte inn et egenkapitalinnskudd i størrelsesorden 3,5 4,5 mill. kr i selskapet. Storebrand og Vital har eksterne eiere, slik at vårt forhold til disse kun vil være et normalt leverandør kundeforhold. Slik den økonomiske situasjonen for Klæbu kommune er i dag, er det urealistisk å tro at vi er i stand til å hente den nødvendige kapitalen for å bli eier i KLP (og samtidig kunde). Dette innebærer at hvis vi kjører en anbudsrunde i dag, vil det i realiteten kun være to aktører som kan levere et akseptabelt tilbud. Rådmannen er derfor av den mening at dette vil bli en meget begrenset konkurranse. Ut fra en helhetsvurdering vil derfor rådmannen anbefale kommunestyret å vente med selve anbudsprosessen, da dette totalt sett er det beste for Klæbu kommunes interesser. Rådmannen vil i forbindelse med rulleringen av handlingsprogrammet/økonomiplanen, komme tilbake til saken med en nærmere vurdering. Økonomiske og administrative konsekvenser Tidligere gitt bevilgning på kroner, finansiert ved bruk av disposisjonsfondet, reverseres. Side 11 av 14

12 Sak 41/10 Gebyrregulativet - tilpassinger som følge av endringer i plan- og bygningsloven fra 1. juli 2010 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 41/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar forslag til gebyrregulativ for pkt.a-j som gjeldende fra 1.juli Kommunestyrets vedtak fattes i medhold av plan- og bygningsloven 33-1, matrikkellova 32 og eierseksjoneringsloven 7. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Forslag til endret gebyrregulativ pkt.a-j gjeldende fra 1.juli Saksframlegg med forslag til endret gebyrregulativ for Trondheim kommune. Saksopplysninger: Endringene i byggesaksdelen av plan- og bygningsloven trer det i kraft 1.juli På bakgrunn av dette må det vedtas tilpassinger i gebyrregulativet med hjemmel i ny Klæbu kommunes gebyrer på disse områder er tidligere i stor grad harmonisert med regulativet i Trondheim kommune, og det er derfor naturlig å anbefale de samme endringer i Klæbu kommune slik de er framlagt til behandling i Trondheim kommune. Forslag til endringer i Trondheim kommune: Det vises i sin helhet til saksframlegg til behandling i bystyret i Trondheim kommune for nærmere orientering om de foreslåtte endringene (vedl.2). Forslag til endringer i Klæbu kommune Forslaget til endringer i gebyrregulativet for Klæbu kommune framgår fra pkt.a-j (vedl.1) og er i store trekk som forslaget fra Trondheim kommune, og kan sammenliknes. Økonomiske og administrative konsekvenser: Det er kun foreslått mindre tilpassinger i tekst og ingen vesentlig justering av priser. Side 12 av 14

13 Sak 42/10 Samarbeidsavtale - krisesentertilbud til kvinner, menn og barn Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Margrethe Taule Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 42/10 Kommunestyret /10 Formannskapet /10 Utvalg for tjenesteyting Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Utvalg for tjenesteyting innstilling - Kommunestyret vedtar å slutte seg til vedlagte samarbeidsavtale om krisesenter med Trondheim kommune, jfr. kommunelovens 28 a (overføring av myndighet til vertskommune) - Avtalen gjøres gjeldende fra Økonomiske konsekvenser innarbeides i budsjett fra 2011 mv. Utvalg for tjenesteyting behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling - Kommunestyret vedtar å slutte seg til vedlagte samarbeidsavtale om krisesenter med Trondheim kommune, jfr kommunelovens 28 a (overføring av myndighet til vertskommune) - Avtalen gjøres gjeldende fra Økonomiske konsekvenser innarbeides i budsjett fra 2011 mv. SAKSUTREDNING Vedlegg Lov om kommunale krisesentertilbud av nr. 44 Rapport interkommunal utredning/forslag til samarbeidsavtale Side 13 av 14

14 Sak 42/10 Stortinget vedtok i juni 2009 lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven), som trådte i kraft 1. januar År 2010 anses å være et overgangsår både når det gjelder finansiering og organisering av krisesentertilbudet. Med bakgrunn i den nye loven er det nylig inngått en midlertidig samarbeidsavtale mellom krisesenteret og Trondheim kommune. Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til både kvinner, barn og menn, som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. I henhold til loven skal krisesenteret være et lavterskeltilbud med gratis midlertidig bo - og dagtilbud, døgnåpen telefonlinje og tilby oppfølging i en reetableringsfase. På bakgrunn av den nye krisesenterloven og de krav den stiller til kommunene, startet kommunene Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik et felles utredningsarbeid i desember Dette med henblikk på å få etablert en felles interkommunal løsning når det gjelder krisesenter. De samme kommunene utreder dessuten muligheten for felles kriseteam og overgrepsmottak. Når det gjelder krisesenter finnes det pr d.d. et slikt senter i Trondheim. Dette har siden 1978 vært drevet av en frivillig og ideell organisasjon for kvinner og av kvinner. Senteret har tatt i mot kvinner og barn fra alle de fire kommunene som inngår i denne utredningen. I 2009 kom 75 % av kvinnene som benyttet krisesenteret fra Trondheim, 20 % kom fra andre kommuner og 5 % var uten kommunetilhørighet, dvs. offer for menneskesmugling osv. Fordelingen mellom etnisk norske og kvinner med innvandrerbakgrunn er ca. 50/50. Omtrent halvparten av krisesenterets brukere, hadde barn med seg når de oppsøkte senteret. Tilskudd til krisesentertilbud blir fra 2011 lagt inn i rammeoverføringene. Vurdering Krisesenteret i Trondheim vurderes i dag å ha kapasitet til å dekke tilbudet i egen kommune, og tilbud til kommunene Klæbu, Melhus og Malvik. Kommunenes oppgaver som følge av loven betyr betydelige ressurs og kompetansemessige utfordringer, da loven bl.a. fordrer heldøgns bo og oppfølgingstilbud både for kvinner, barn og menn, som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Antallet årlige henvendelser til den enkelte kommune er relativt lavt, og et interkommunalt samarbeid vurderes derfor hensiktsmessig. Det er også erfaringer som tilsier at krisesenterets brukere opplever at det er en fordel å ha denne typen tjenestetilbud sentralisert til en større by. Loven krever ellers faglig kompetanse, og dette kan styrkes gjennom interkommunalt samarbeid. Det vises ellers til vedlagte fagrapport og til forslag til felles samarbeidsavtale. Økonomiske konsekvenser av denne avtalen (årlig kostnad på kr. 41,35 pr innbygger pr år) innarbeides i budsjett for 2011 mv. Økonomiske og administrative konsekvenser For Klæbu kommune medfører avtalen en økonomisk konsekvens på kr. 41,35 pr. innbygger pr. år. Administrasjonen vil også delta i en samarbeidsgruppe rundt tilbudet. Side 14 av 14

15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/4-25 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter fra dokumentjournal Rapport over refererte journalposter fra dokumentjournal Delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

16 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ RÅD/RÅD/SLI 5120/10 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / RÅD/RÅD/SLI U /10 Moen gård Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling 17. og 18. sept / RÅD/RÅD/FHA /10 Trondheim kommune Kemerens rapport - skatteregnskapet for 1. halvår / RÅD/RÅD/FHA /10 Revisjon Midt-Norge IKS Ad. rutiner for forvaltning iht. finansreglement for Klæbu kommune - kvalitetssikring 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Klæbu Gammeldansforening Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling for sesongen / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEINNKALLING 10/ NUT/NUT/KBR GNR /10 Eva Haftorn Melding om vedtak - Vedr. søknad om fradeling av parsell ca.1 dekar fra gnr.35/6. 07/ RÅD/RÅD/SLI /10 Geir Karlsen Svar - varsel om å tiltre politiske verv igjen etter permisjon 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Tanem Velforening v/kenneth Haagenstad Svar - Søknad om skjenkebevilling - medlemspub

17 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Midtnorsk Event Roy Helge Sellesbakk Svar - Søknad om skjenkebevilling for en enkelt anledning I tillegg refereres: Møteprotokoll Kontrollutvalget av

18 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ REV/REV/EBE 033 & /10 Møteprotokoll - Møte i Kontrollutvalget den / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEINNKALLING 07/ RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - varsel om å tiltre politiske verv igjen etter permisjon 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Tanem Velforening v/anne-karin Kvam Svar - Søknad om skjenkebevilling - 21.okt / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEREFERATER 10/ RÅD/RÅD/LKR /10 Fagforbundet Melding om delegert vedtak - Stilling som fagleder I/vernepleier - tjenestested for tiden Hjemmetjenesten 10/ REV/REV/EBE 033 & /10 Møteprotokoll - Møte i Kontrollutvalget den / RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - Søknad om fritak fra politiske verv

19 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 128/10 NUT/NUT/FSO GNR Grimstad og Tønsager AS Søknad innvilget Byggesak - Brynjevn 2 a - Gnr 21/316 - Tilbygg/bruksendring Tiltakshaver: Paal og Anita Bjønnes 10/ DS BYG 129/10 NUT/NUT/FSO GNR 36 1 Rambøll Søknad innvilget Byggesak - pumpestasjon Moen - gnr 36/1-10/ DS BYG 135/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Geir A. Storvold Søknad innvilget Byggesak - Breiullv 11 - Gnr 39/1/130 - utvidelse av terasse mot sør 10/ DS BYG 136/10 NUT/NUT/FSO GNR Brit Kristin Berg Søknad innvilget Byggesak - Skjoldv 3 - gnr 21/271 - midlertidig flytting av garasje 10/ DS BYG 137/10 NUT/NUT/FSO GNR 21 7 Klæbu Entreprenør AS Søknad innvilget Byggesak - "Borgen" - Gnr 21/7 - oppsetting av varmestue Tiltakshaver: Johan L Borgen 10/ DS BYG 139/10 NUT/NUT/FSO GNR 42 9 Jan Bronislav Cieslar Søknad innvilget Byggesak - Gnr 42/9 - tilbygg 09/ DS BYG 141/10 NUT/NUT/GDJ GNR Ben Vågan Søknad innvilget BYGGESAK - FLATHEIMVN 25 A - GNR 39/167 10/ DS BYG 142/10 NUT/NUT/FSO GNR Silje Bjørstad Søknad innvilget Byggesak - Bergly gård - gnr 36/54 - Tilbygg

20 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 143/10 NUT/NUT/FSO GNR Marit og Øyvind Fossen Søknad innvilget Byggesak - Flatheimvn 17-39/159 - Garasje 10/ DS BYG 144/10 NUT/NUT/FSO GNR Pål Birger Olsen Søknad innvilget Byggesak - Skjoldvn 18 - Gnr 21/266 - ombygging av rom i kjeller 10/ DS BYG 145/10 NUT/NUT/FSO GNR Multi-Bygg AS Søknad innvilget Byggesak - Omlegging av lysløype, Lauvåsen - gnr 20/327 Tiltakshaver: Klæbu idrettslag 10/ DS BYG 146/10 NUT/NUT/FSO GNR Svein Rikstad Søknad innvilget Byggesak - Skillingsvn 19 d - Gnr 39/118-4 garasjer 10/ DS BYG 148/10 NUT/NUT/FSO GNR 3 1 Carl Ole Krokum Søknad innvilget Byggesak - Krokum gård - Gnr 3/1 - Riving av sommerstue 10/ DS BYG 149/10 NUT/NUT/RKL GNR 20 6 NorTech FO Søknad innvilget Byggesak - Torvmarkvn 2 - Gnr 20/6 - Rehabilitering av skorstein Tiltakshaver: Gunn Auno 10/ DS BYG 150/10 NUT/NUT/RKL GNR Kirsten Haarberg Brørs Søknad innvilget Byggesak - Valstadmyrv 8 A, B, C, D - Gnr 20/30 - takoverbygg inngang + boder 10/ DS BYG 154/10 NUT/NUT/FSO GNR Stig O. Bakken Søknad innvilget

21 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold Byggesak - Granmo gård - gnr 21/16 søknad om sanitærabonnement 10/ DS BYG 155/10 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Tomas Vinsnes Søknad innvilget Byggesak - Fosshåggåvn 12 - Gnr 39/1/11 - Bruksendring 10/ DS BYG 159/10 NUT/NUT/RKL GNR Midtømme AS Søknad innvilget Byggesak - Tovåsen - Gnr 36/32 - Endring av bygg Tiltakshaver. Olav Høiaas 10/ DS BYG 161/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Arkihus AS Søknad innvilget Byggesak - Tanemsmovn 2 o - Gnr 39/1/59 - Bruksendring Tiltakshaver: Malermester Frode Røstum AS 10/ DS BYG 162/10 NUT/NUT/FSO GNR Werner Bjønnes Søknad innvilget Byggesak - Spydvn 6 - Gnr 21/376 - bod 10/ DS BYG 163/10 NUT/NUT/RKL GNR Knut Haga Søknad innvilget Byggesak - Gammelsaga 7 - Gnr 20/151 - Ombygging/bruksendring 10/ DS BYG 164/10 NUT/NUT/RKL GNR 36 4 Bjørn Grendstad Søknad innvilget Byggesak - "Lettingvold" - Gnr 36/4 - Redskapshus 10/ DS BYG 165/10 NUT/NUT/FSO GNR 27 1 Sjøen Velforening v/bjørn Bromseth Søknad innvilget Byggesak - Sjøen skole - Gnr 27/1/8 - Ny redskapsbod

22 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 166/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Bjørnar Tømmervold Søknad innvilget Byggesak - Furuhaugvn 29 - Gnr 39/1/49 - Garasje 10/ DS BYG 167/10 NUT/NUT/FSO GNR Dag R. Hansen Søknad innvilget Byggesak - Drengv 3 - Gnr 20/71 - bruksendring 10/ DS BYG 168/10 NUT/NUT/FSO GNR 40 2 Arvid Hovstein Søknad innvilget Byggesak - Gnr 40/2 - Oppfylling 10/ DS DEL 131/10 NUT/NUT/HHE GNR 36 1 parter Delingssak - Moen - Gnr 36/1 10/ DS DEL 138/10 NUT/NUT/HHE GNR 35 6 Eva Haftorn Søknad innvilget Fradeling - Målsjøstua - gnr 35/6 09/ DS DEL 147/10 NUT/NUT/HHE GNR Bjørn Brøttemsmo DELINGSSAK - "BJØRNHAUGEN" - GNR 39/137 Kjøper: Arild Andersen 10/ DS DEL 153/10 NUT/NUT/HHE GNR 39 1 Klæbu kommune Fradeling - Brannåsen - Gnr 39/1/3 Kjøper: Per Grendstad AS 10/ DS DEL 160/10 NUT/NUT/HHE GNR 8 8 Rita W og Steinar Renå Fradeling - Danielstun - Gnr 8/8 10/ DS DEL 169/10 NUT/NUT/HHE GNR 22 2 Klæbu kommune Delingssak - Halset - Gnr 22/2 - fradeling Kjøper: Per Grendstad v/holthe 2 AS

23 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS DEL 170/10 NUT/NUT/HHE GNR 38 1 Lars L forseth Delingssak - Forseth - Gnr 38/1 - Opprettelse av festetomt Kjøper: Klæbu kommune 10/ DS 130/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 132/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 133/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 134/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 140/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 151/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 152/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 156/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 157/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2010

24 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS 158/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 171/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2010

25 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/290-5 ØKONOMIRAPPORT nr Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar følgende budsjettendringer: Økning inntekter Tilskudd ressurskrevende tjenester økes med 1,9 mill. kr Rammetilskuddet (skjønnsmidler) økes med 1,7 mill. kr Økning utgifter Driftsutgifter Klæbu sykehjem økes med 1,2 mill. kr Driftsutgifter Kjøkken økes med 0,5 mill. kr Driftsutgifter Barne- og familietjenesten økes med 0,2 mill. kr Økte utgifter IKT (Feideprosjektet) økes med kr 0,7 mill. kr Overføring til investeringsregnskapet (Kvikkleire) økes med 1,0 mill. kr. Vedtatt låneopptak for 2010 reduseres tilsvarende. Rådmannen bes om å fortsette arbeidet med innsparinger i tråd med vedtatt handlingsprogram. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Økonomirapport nr Vedlegg 2: Status tiltaksliste Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram økonomirapport nr til politisk behandling. Rapporten legges denne gang ikke fram til orientering i de to politiske utvalgene. Dette på grunn av at saker som går til kommunestyret bør behandles i utvalgene i god tid før kommunestyrets møte, slik at kommunestyret kan få anledning til å foreta en reell vurdering av innspillene fra utvalgene. Dette lar seg ikke gjennomføre i juni. Økonomiske og administrative konsekvenser Budsjettrammene til Klæbu sykehjem, kjøkkenet og barne- og familietjenester økes. Økningen finansieres ved økt tilskudd til ressurskrevende tjenester (se for øvrig rådmannens innstilling). Økningen i rammetilskuddet (skjønnsmidler) finansierer kommunens utgifter til Feideprosjektet (IKT), samt at 1,0 mill. kr overføres investeringsregnskapet for å dekke

26 kommunens utgifter i forbindelse med rassikrings-/kvikkleireprosjektet. Tilskuddet reduserer kommunens lånebehov tilsvarende.

27 4kbii kommune Økonomirapport nr per 31. mai 2010 Kommunestyret fattet i forbindelse med budsjettbehandingen i møte den 17. desember 2009, sak 63/09 følgende vedtak: 8. Det legges fram økonomirapporterforformannskapet og kommunestyret per 31.03, og og ellers ved spesielle behov. Økonomirapportene oversendes Utvalg for tjenesteyting og utvalg for næring-, miljø og samferdsel til orientering. I forbindelse med behandlingen av økonomirapport nr i vedtok kommunestyret følgende: Budsjett for 2010 ønskes revidert i juni2010 pga den store usikkerheten rundt ressurssituasjonen i bl.a. skolen i Klæbu, jfr. sak 12/101 tjenesteutvalget. Rådmannen legger med dette fram årets andre økonomirapport, samt status på tiltaksrapporten. Økonomisk status investerir,gsregnskapet: Tabellen under viser status for vedtatte investeringsprosjekt ved utgangen av mai måned: 1800 EGENKAPITALINNSKUDD KLP 3930 UTVIDELSE KIRKEGÅRD STARTLÅN I KT/EDB HALLSETOM RÅDET SAG MYRA KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING VANN AVLØP KLÆBU SERVICESENTER EIENDOMSOMSETNING KVIKKLEI RE/RASSIKRING GjeIlan TrØåsen AVLØP SENTRUM - OSTANGEN AVLØP TULLUAN - TANEM Regnskap Ubrukte Prognose per mai Budsjett i i midler per mai %- forbruk avvik hele året

28 fkiæbùkommùhe. Når det gjelder investeringsregnskapet er alle prosjekt så langt under kontroll. Det er ikke meldt om noen spesielle awik i forhold til vedtatt budsjett. I Kommunestyret har budsjettert med et salg av kommunale eiendommer på 3,0 mill, kr. Så langt er en av kommunens leiligheter i Nordalstunet BL solgt, men oppgjøret er ennå ikke regnskapsført. Videre er det startet opp en salgsprosess både når det gjelder Brannåsveien og Hallsetvegen 2 og 4. Når det gjelder Hallsetvegen 2 og 4 er grunnforholdene i området ennå ikke endelig avklart, slik at dette er et usikkerhetsmoment i denne sammenhengen. Det samme gjelder sluttføring av salget av sentrumstomta. Det er vedtatt at alle salgsinntekter skal settes av på et eget skole /flerbrukshallfond, samt at en del av salgsinntektene skal tilføres næringsfondet, øremerket kommunal infrastruktur. Økonomisk status driftsregnskapet: Økonomirapporten bygger på månedlige tilbakemeldinger fra enhetsledere, regnskapstall, samt rådmannens egne vurderinger. FELLESFORMÅL RÅDMANNEN OG FELLESUTGIFTER KULTUR BARN EHAGER SKOLER PLEIE OG OMSORGSTJENESTER KJØKKEN OG KANTINE HELSE BARNE- OG FAMILIETJENESTER DRIFT OG VEDLIKEHOLD NÆRINGS- OG UTBYGGINGSTJENESTEN Regnskap Periodisert per mai budsjett Avvik % mai 2010 per mai forbruk Revidert budsjett 2010 Prognose awik hele året TOTALT Alle tall kroner. Forklaring til tabellen: Kolonne 1: Viser kommunens tjenesteområder lik budsjettskjema Ib i vedtatt handlingsprogram. Kolonne 2: Viser faktisk forbruk i kroner etter årets fem første måneder. Kolonne 3: Viserforventet (periodisert budsjett)forbruk ved utgangen av mai. Periodiseringen bygger i all hovedsak på erfaringstall og gjennomsnittilg forbruk per konto de tre siste år. Det er benyttet ialt 72 ulike periodiseringsnøkler (mot 8 stk. i 2009). I og med at periodiseringsnøklene er bygd opp på postnivå for kommunen som helhet, kan det oppstå avvik innenfor de ulike tjenesteområdene. Kolonne 4: Den mest informative kolonnen i tabellen. Denne viser avviket mellom faktisk ogforventetforbruk ved utgangen av mai måned. Et minustegn foran tallet, samt røde tall betyr at området har brukt mer penger enn forventet. Kolonne 5: Viser prosentvis forbruk ved utgangen av mars. Det ideelle her er 100 %, som betyr at regnskapet er helt i balanse. Kolonne 6: Viser totalbudsjettetfor hvert tjenesteområde. Kolonne 7: Viser rådmannens prognose for hele året basert på regnskapet per mai måned samt kunnskap og erfaring for driften resten av året.

29 Kæbu kommune Samlet sett viser regnskapsresultatet per utgangen av mai måned en pluss på nesten 1,5 mill. kr (kolonne 4). I 2010 er et meget utfordrende år for Klæbu kommune. Regnskapsresultatet er helt avhengig av at alle vedtatte innsparingstiltak gjennomføres og samtidig får ønsket effekt. I tillegg bør det fortsatt være en meget restriktiv praksis med å vedta nye tiltak som medfører økte utgifter. Økonomien til Klæbu kommune er presset, og det er ikke rom for store awik i Kommentarer til de enkelte tjenesteområder: Fellesformål Et par vesentlige forfallsdatoer på skatt er endret fra tidligere år, slik at vår periodisering av skatteinntekter blir misvisende. Per i dag er skatteinngangen lavere enn budsjettert, men dette vil jevne seg ut når skatten for mai kommer i første halvdel av juni. På landsbasis er det stor usikkerhet om skatteinngangen vil bli så høy som forutsatt i revidert nasjonalbudsjett. Slik inntektssystemet er utformet har skatteinngangen på landsbasis større betydning for sluttresultatet enn egen lokal skatteinngang. Det er derfor umulig å si noe konkret om total skatteinngang før november måned er ferdig. Klæbu kommune har mottatt skjønnsmidler fra Fylkesmannen knyttet til to konkrete prosjekter. Dette er 1,0 mill. kr til det pågående sikringsarbeidet etter kartleggingen av kvikkleireforekomster i kommunen, samt 0,7 mill. kr til realisering av Feide som er et interkommunalt samarbeidsprosjekt innenfor IKT. Feideprosjektet omhandler totalt 18 kommuner, men hvor Klæbu kommune fungerer som økonomisk koordinator. Selv om disse midlene kommer via rammetilskuddet, må de betraktes som øremerkede i og med at de er direkte knyttet opp i mot gjennomføringen av konkrete prosjekter. Tilskuddet til finansiering av spesielt ressurskrevende tjenester innenfor pleie og omsorg vil bli om lag 1,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Dette skyldes delvis etterslep på tilskuddet fra 2009, samt et høyere tilskudd i Høyere tilskudd må ses i direkte sammenheng med tilsvarende utgiftsside innenfor tjenesteområdet. Rådmannen og fetlesutgifter Periodisert budsjett ved utgangen av mai viser et stort overskudd på 2,2 mill. kr. Prognosen tilsier imidlertid at området ved årets slutt vil gå i balanse. På området føres store inntekter som i neste omgang skal videreformidles til både interne tjenesteområder og eksterne aktører. I og med at tidspunktet for inntekten ikke alltid stemmer overens med tidspunktet for når utgiften inntrer, samtidig som dette ikke nødvendigvis inntreffer på samme tid som forrige år vil periodiseringen bli misvisende. Kultur Området forventes å gå i balanse. Det er imidlertid kommet signaler på at ordningen Hjem for en 50-lapp ikke fungerer optimalt, og at den nok blir mer kostbar for kommunen enn forutsatt. Rådmannen vil allikevel på det nåværende tidspunkt, forutsette at merkostnaden dekkes innenfor eget budsjett. Barnehager Barnehagene forventes å gå i balanse, selv om forutsatte lønnsreduksjoner så langt ikke har latt seg gjennomføre som forutsatt. Barnehagene har imidlertid så langt i 2010 fått mer statstilskudd enn budsjettert, noe som blant annet skyldes et etterslep fra i fjor.

30 f 1* i Klæbu kommur Skoler Skolene går per i dag i balanse. Den store utfordringen for skolene kommer imidlertid først i høst, når en del sentrale føringer skal iverksettes. Dette gjelder blant annet økt timetall, gratis Ieksehjelp, økt krav til fysisk aktivitet og oppfølging/veiledning av nyutdannede lærere. Det er ennå usikkert hva som blir den reelle kostnaden for disse tiltakene i Klæbu, men gjennom rammetilskuddet har Klæbu kommune fått tilført om lag 0,9 mill. kr. Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2010 ingen konkrete innsparingstiltak for skolene, men at de ekstra kostnadene knyttet til nye tiltak må dekkes innenfor allerede tildelte rammer. Pleie og omsorgstjenester Mens hjemmetjenesten per i dag går med overskudd, forventes tjenesten å gå i balanse ved årets slutt. Dette skyldes at hjemmetjenesten har større utgifter til ferievikarer og avlastning siste halvdel av året enn det periodiseringen har lagt opp til. Driften av Klæbu sykehjem ble fra og med 1. juni tatt over av Adecco Helse AS. Det er ennå et etterslep av diverse utgifter og inntekter knyttet til den perioden som er kommunens ansvar. Det er derfor for tidlig å gjøre opp et endelig sluttregnskap for sykehjemmet. Hensyntatt dette, samt stipulerte overføringer til Adecco ut året, anslår rådmannen at driften av Klæbu sykehjem vil koste om lag 1,2 mill. kr mer enn budsjettert i Noe av overforbruket må ses i sammenheng med at forutsatt stenging av Vikingvegen 18, og flytting av beboerne her, ikke lot seg gjennomføre som forutsatt i budsjettet. Kjøkken og kantine Kjøkken og kantine er det området med de største utfordringer. Området er pålagt å gjennomføre tiltak som gjør at driften fra og med 2011 er helt selvfinansierende. Dette skulle gjøres gjennom en kombinasjon av kostnadsreduksjoner og økte inntekter i form av salg av mat til blant annet skolene og barnehagene. Så langt viser det seg at disse tiltakene har vært vanskeligere å gjennomføre enn først antatt. Adecco har inngått egen avtale om levering av mat fra kjøkkenet. Resultatmessig får ikke dette noen effekt, da det i utgangspunktet var budsjettert med salgsinntekter fra sykehjemmet. Rådmannen er av den oppfatning at det er urealistisk at kjøkkenet i løpet av 2010 og 2011 vil bli helt selvfinansierende, til det er ikke det eksterne markedet for salg av mat stort nok i Klæbu. Kjøkkenet forventes derfor å gå med et relativt stort underskudd i Helse Området forventes å gå i balanse. Barne- og familietjenester I forrige økonomirapport signaliserte rådmannen en mulig budsjettoverskridelse knyttet til noen ekstra kostnadskrevende tiltak som måtte gjennomføres. Videre sa rådmannen at en bedre prognose ville komme i økonomirapport nr 2. Fra og med i sommer og utover høsten vil kommunen bli pålagt å gjennomføre tiltakene som nevnt foran. Dette vil gi store månedlige utgifter som ikke er forutsatt i budsjettet. Foreløpig har rådmannen anslått at dette vil medføre et underskudd i størrelsesorden 0,2 mill, kr innenfor området. Dette anslaget er meget usikkert. Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold viser et stort underskudd per utgangen av mai. Strømprisene var meget høye i første kvartal i år, mens prisene nå har normalisert seg noe. Mye av merkostnaden i januar, februar og mars har nå blitt utjevnet gjennom de to siste månedene. Merforbruket knyttet til strømutgifter

31 f Klæbu korrmune utgjør nå kun om lag 0,1 mill, kr. Det forventes at budsjettet for energiutgifter vil gå i balanse ved slutten av året. I Merforbruket nå skyldes hovedsakelig gjennomføring av en del større vedlikeholdsoppgaver i vår, blant annet pålagte tiltak og påviste avvik knyttet til brarrntilsynet som ble gjennomført i fjor. Dette har tæret hardt på driftsbudsjettet, og samme nivå på vedlikeholdet kan ikke forventes resten av Enheten må selv gjennomføre tiltak innenfor eget budsjett for å komme i balanse ut året. Fremdeles gjenstår å lukke en del avvik på brannvernområdet, men utfordringen er å finne økonomi til dette. Rådmannen vil derfor følge opp området ekstra nøye resten av året, og eventuelt komme nærmere tilbake til saken. Nærings- og utbyggingstjeneste Området forventes å gå i balanse i 2010, men dette krever gjennomføring av vedtatte tiltak og stram økonomistyring. Likviditet Likviditeten i 2009 var i perioder meget anstrengt. Dette er en situasjon som har fortsatt inn i Bildet under viser likviditetsutviklingen i perioden januar til mai i år. Etter en dårlig start på året, hvor likviditeten var langt lavere enn på samme tid i fjor, har den gradvis bedret seg. Svingningene er omtrent de samme fra år til år, men likviditeten fra og med april er bedre i 2010 enn i Klæbu kommune har i dag en trekkrettighet i Klæbu sparebank på 20 mill. kr, slik at det hittil aldri har vært noen risiko for at vi ikke har kunnet innfri våre forpliktelser (fakturaer og lønn) , J Revidering av budsjett: Kommunestyret ba om en revidering av budsjettet når de behandlet forrige økonomirapport. Dette er en meget krevende øvelse, all den tid kommunens økonomiske situasjon ikke har endret seg vesentlig siden budsjettet ble vedtatt i desember 2009.

32 f Kæbu kommune Det er så langt ikke påvist sikre merinntekter utover at tilskuddet til ressurskrevende tjenester øker med 1,9 mill, kr utover budsjett. Av andre midler som kommunestyret fritt kan disponere er det kun avsetningen til disposisjonsfondet på i overkant av 1,0 mill, kr som kan brukes. Ut over dette må en eventuell revidering av budsjettet skje med en overføring av mid er mellom ulike tjenesteområder. Resultatet så langt i år tilsier imidlertid at dette ikke kan gjøres uten å foreta omprioriteringer og reduksjon av tjenestetilbudet innenfor de områdene som rammes. Økningen i skjønnsmidlene fra Fylkesmannen på i alt 1,7 mill, kr Øremerkes tiltakene som det er fått midler til (IKT-Feide og Rassikring kvikkleire (investeringsprosjekt)). Kommunen har søkt Kommunal- og regionaldepartementet om ekstra skjønnsmidler på 5,0 mill, kr i år. Resultatet av søknaden er per dato ikke kjent, slik at dette ikke er midler som vi kan regne med i driften i Økonomien til skolene er presset i og med at nye tiltak skal iverksettes fra i høst innenfor enhetenes egne budsjettrammer. Rådmannen ser imidlertid ikke noen mulighet for å tilføre ekstra midler på dette tidspunktet. Rådmannen vil derfor anbefale at forutsetningene i vedtatt budsjett opprettholdes, men at situasjonen følges nøye. Merforbruket innenfor drift og vedlikehold må dekkes innenfor enhetens egen ramme ut året. Dette kan få konsekvenser for enkelte vedlikeholdsoppgaver. Innenfor sykehjemmets og kjøkkenets budsjettrammer for 2010 er det, etter rådmannens oppfatning, ikke realistisk å dekke prognotisert underskudd på totalt 1,7 mill, kr. Rådmannen vil derfor anbefale at budsjettene økes med 1,7 mill. kr. Økningen finansieres ved merinntektene knyttet til ressurskrevende tjenester. Barne- og familietjenesten er pålagt å gjennomføre enkelte tiltak i høst. Tiltakene er så omfattende at det ikke er mulig å dekke kostnaden innenfor egen ramme. Rådmannen foreslår derfor å tilføre enheten 0,2 mill. kr. Økningen finansieres ved merinntektene knyttet til ressurskrevende tjenester resultatet er helt avhengig av at vedtatte innsparinger og tiltak gjennomføres, og at effekten av disse tiltakene blir som forutsatt. Det skal blant annet gjennomføres lønnsreduksjoner tilsvarende om lag 12 årsverk i Prognosen per mai er heftet med betydelig usikkerhet. En indikator som sier noe om utviklingen resten av året kan være totalt forbruk av budsjettet hittil i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Etter årets fem første måneder i år er det totalt brukt 41 % av hele budsjettet for Tilsvarende tall for samme periode i 2009 var 44 %. Dette kan isolert sett tyde på vi ligger bedre an enn på tilsvarende tid ifjor. Tallet (41 %) for 2010 er litt usikkert i og med at rapporten for mai er tatt ut tidlig 1juni, slik at det fremdeles er noe etterheng av utgifter som blir belastet mai måned. Det å komme i balanse i år, krever fortsatt meget stram Økonomistyring for resten av året, kombinert med god informasjonsflyt innenfor de ulike enhetene, mellom rådmannen og enhetene, samt gode prosesser mellom administrasjon og politiske organer. Det er et felles ansvar at ikke enkelttiltak påvirker Økonomien i negativ retning.

33 Trøåsen behov nye jf. Oppfølging av tiltak i handlingsplanen Tiltak Hjemmel Ansvar Rappmt Start Slutt Status Kommentarer/gjennomføring lnvesteringsbudsjettet 1. Låneopptak investeringer 2. IKT/EDB 3. Egenkapitalinnskudd KLP 4. Rådhuset - for endringer 5. Kirkegårdsutvidelse 6. Kvikkleireprosjekt 7. Startlån - opptak/utlån 8. Hallsetområdet - gjennomgang 9. Hallsetområdet - sanering 10. Gjellan - - gjennomgang 11. Sagmyra 12. Miljøgate - gjennomgang 13. Totalløsning skole!barnehage Tanem - planlegging 14. Hovedplan for vann og avløp - utarbeides 15. Avløpsprosjekt 16. Vannprosjekt 17. Asfaltering 18. Salg kommunale eiendommer 19. Salg kommunale eiendommer - avsetninger 1-IP 4.2 HP HP HP HP HP HP HP HP HP HP HP HP HP RP HP HP HP HP FHA 110 ANY 110 FRA 110 TFL 110 GSU 110 GSU 110 FRA 110 GSU 110 SRO 110 GSU 110 PLA 110 GSU 110 GSU 110 PLA 110 PLA 110 PLA 110 PLA 110 FRA 110 FRA RÅD JNI RAD RÅD TFL TFL RÅD TFL FRA TFL TFL TFL OFO TFL TFL TFL OFO RÅD RÅD Ferdig Pågår Ikke ferdig Pågår Igang Igang Ikke ferdig I gang Pågår I gang Ikke igangsatt I gang Pågår Pågår Pågår Ikke ferdig K-sak 27/10: Ubrukte lånemidler fra tidligere år omdisponert. Løpende prosess. Ikke fått regning. Kontinuerlig arbeid Arbeid med reguleringsplan er igangsatt Kontinuerlig arbeid Låneopptak ikke gjennomført, utlån = løpende prosess. Grunnforhold under utredning, jf pkt Oppryddingsarbeid gjenstår. jfpkt8ogl2 Forberedelser i gang jfpkt8 og 10 kommuneplan Prinsippsak opp i NMS - vedtak: Utsatt Forberedelser i gang Er i gang - egen eiendomsgruppe Avhengig av tiltak 18. Driftsbudsiettet Lønnsreduksloner 20. Rådmannens stab (2010: 500, 2011: 1000) 21. Barnehage 22. Helse 23. PLO - hjemmetjeneste (2010: 1000, 2011: 1250) 24. PLO - sykehjem 25. BFT 26. Kulturskole (netto> 27. NUT (2010: 250, 2011: 500> HP HP HP HP HP HP HP HP JNI Styrere HTO MWA TOS MTA KUT KBR RÅD RÅD RÅD RÅD RÅD RÅD RAD RÅD Pågår 6-10 Pågår 6-10 Pågår 6-10 Ferdig 5-10 Ikke gjennomført Ferdig Ferdig Pågår Reduksjon 2010 under kontroll - arbeider videre med helårsvirkning fra Opprinnelig forutsetning lot seg ikke gjennomføre Har redusert med 2 årsverk med virkning fra Flytting fra Vikingvegen 18 ikke gjennomførbart. K-sak 6/10: Nye betalingssatser for kulturskolen Arbeidsgruppe nedsatt som jobber med saken Reduksioner til fordelini 28. Effektivisering eiendomsforvaltning HP FRA RÅD Pågår Fortløpende arbeid, blant annet tiltak 18. Betalingsregulativet 29. Betalingssatser - satser 30. Økonomisk stønad - satser prisjusteres 31. Gebyr ved nedbygging av dyrket mark - vurderes Regulativ HP HP FRA 340 BSA 420 KBR RÅD FRA FRA Ferdig Ferdig Jfr. Fylkesmannen: Ingen hjemmel for å kreve ekstra gebyr. Planer/utrednineer/evalueringer m.m. 32. Konsesjonskraft - forvaltningsavtale Kompetansehevingsplan - årlig rullering HP 5.1 HP FRA 110 JNI RÅD RÅD Pågår Sentrale rammeavtaler klar midten av juni. Under kontroll - prakusk arbeid utføres høst 2010.

34 otot AOU q to sjewl id iete tqq ddo S9Ø 9W )1Iil -4L4SUflWWO)I AE WepA UId rsojds8uiueajojswopuai 8uiJs!Ue8JO sua8ep JoUaUU! siø9 p!eqje aou - aund! sa22ai wos eaq sajuap gj atoi enq! 2IeP1fl SLAJN ddo ei 2uiIosqsp!eqJe jsuojja Au 2o ueld iq1 io[sojds2uiuieaiojswopuei3 SØL tea(sojds2uiuneajoswopui3 pçj1fl4ifl)i/pejs)jpi ep JAO fl PI! UW 2UIflrtS 0 JaSflp suei2aq ie epajjew ep )jes 2!Ie)IsueA 4SØII 2UiUpJfl 4SØ1! 2U!UPeJfl ueldaunwwol zl U IP 2uaquawwes sas )Iew ie>ioi io uuni2 I sa22ei wos 20 2u!upAaq iaues JeI wos Jaueld aieuo!aj )fesp )jo) Ae 8U!2føddQ sepa iufl! IT uauoi8aiswaqpuoi1 dns (zies2u!1a!sueu!) iapjarsoid au aiiøis Wj4 SaJaPJflA uaes paw JapaqJe addni2spaqje js!)od!w0u0)iø 80 8uiuuewaq sua2ep e8d ua çd nes - 2pia 2u!upann iafsojd - japun ueldaunwuioj p!apn a28aq e iaci 8U!JaS!U58J0 iapun paqieue sjns8u!jas!pjas * s 8U!ASUadWO)1 2u!u8I!Aaq )siwou0)jø pa JASW5S! 8U!PWOflaJaP!A 2!IJaflU)U0)1 at/os )ES-)1 i J)JE4S ssasoij )Jø4W0UUFD fles8ue8! a)pi! es2ue2i a)p!i!pjaj 21pJa:i 2!pia )Pll 2!pJa4 a)pii 8ue2 8ue8 i es8ue8i apji ie8çd piaqie led )es8ue8i aii 8iPJad JE2Çd 8ue8 i JÇ2ed 1)eS2U58! a)pii 2ue8 i )1e52Ue8! a1)li 2ipJad fles2ue2! a)1)ii 01_ol at-v ot_it at-v ol-i at-i LI-it at-i at-z at-i at-i 01-i at-g at-il i 01-1 ol-v at-il Ot-9 01-i t-zt 01-i 01-il ot-s ti-i Ot-zt ti-i ti-ii at-il at-il 01-8 Et-ii i 01-L at-it 01-i ti-i at-il at-il 01-ti ot-it Et-it II-il at-il 01-ii 01-9 at-ol at-zi ot-zi at-i at-i at-i at-i ol-i at-i 01-i ol-i at-i 01-1 at-i 01-i at-i at-i at-i at-i 01-I 11-1 ot-t at-i 01-i 01-I at-i at-i at-i at-i at-i at-i ai-t at-i at-i at-i at-i at-i TI-I at-i at-t at-i at-v at-s at-i Cvii oo ayii VHd Cvii Cvii Cvii OdO OdO OdO Cvii OdO OdO OdO OdO OdO VW! VH1 Cvii Cvii avii lii 1dJ ldj. OdO Cvii Cvii Cvii Nr fl)l1 OdO OdO Cvii Cvii CVN OdO CYN 1dJ Cvii ayii CV8 OdO Cvii Cvii ONS 09V 99 dh ieunwwo (lapauew t) peq 2u9uaS 08 fl)li. att E8 L dh ei!z -!aua uedewip - 8o 6L OdO 011 i 8L dh 9uijasiue2jowo - assewswopuaa suunwwo)1 8L UlUIBUOJSWOpUe!3 viy oss T t i dh wop9un/ujeq apua88aqaioj jaau a8ii2edjlaa! LL OdO att EI S dh spueiioai - aie)aessai8sun)1 9L ww jajea auje;sojjaiejiy 8o fjo() VL sapeiswop8un L9 O8S il apua1a!sueuaias - uapør)1 V9 9U!upaJn - 2es iu a4s)ja - UaspiØl)1 99 ew wie auaojs ed t9 09V i8l dli pa I JaJØpUeJaAa auja)sja aiuiueii SL V E S L dli aos Jaunjspiaqiewes - OdO 09V t S L dh SaiaplflA -.la4sauaf) Ae 2Ulas)flasueJJfl)iU0 A00 st.ifl)i att? Z 6 9 di-i 8U!Jap!AaJ - A!IS)dflIud 90 4aJp! J0J UEid Ifl)1 0tV 99 dh )IØUS8UliapJOd IL Ifl)1 atv 99 dh SaI)i!Me )iflfl)ifl)i ejp!q )isuoww0)i 0L 1fl)I 01V 99 dh SapflMe apnqpou!) 69 odo at, 99 dh aiiapowsdesja!a - 82aIuesiaJP! 2o - flifl)1 89 lfl)1 at, 99 dh ao 2Uii)i!Aflal5p!A - 1fl)1 01V 199 dh 2U!Upa14fl - wauej, ed WOp2Ufl 2o uieq pnqp)sppild fl)I 01V dh aio/2ei a2iili-5!14 aunww0) - wnjojsp!aqjewes S V E SL dh V T S L dii JaJ02)jad Zii-OZi lit dh isueadwo auaiojs W09aW 8o -Jaiæ, i9 flso att LE S dh sapain - 2u!22AqaiAH 09 att ti s se 0)11 dh Ua[2! ddo uapeuawoidaiapln - ))arsojd 6S fl59 Ott t i 8 dh SaJagflJ iapieaie - 2uuapiAaj ueidaunwwo)l SS flss) att t8 dh J0 sap!aqie)n - wniuas Ae 2u!uuø[sJo ued LS 88)1 OiV 18 dh sap!aq.1e)n -!2a)eJisSA!ias!aN ss 89)1 aiv I S dh sap!aq.je)n - ueids2uuæu ie)toi ss Vid 011 L S L dh!af ssasoid2uuasipssepw t?s Vild 011 E S L dh is SapaJfl (sdo) p!aqiewes - eaid 2li)uajO - 3HS att i V L dh Jasia)iØsJapuru0 - un)siepjon,, nan is Nr att s v L dh 8uijØ4wouuai8 - )awwarllaias 2upas)nasue11nuo)1 15 ]HS att t vt dh e!4ueje2s)olislpjaa 8u!Jøduui os Viii 011 SEL dh uuøi 2u!upai)n ao)js - 6V VlkN att i t t dh S)ESUU! 8!IP!) 2UIUS!AJapunie!sads pjafsoid St? JeJoaii iii-oii E E L dh sapaiin - asaieue-soii ty i 6 9 dh sapaon 22aiuesjodsioosj - t94 salapana * salats - uors,unpaiioj)uod/-sdøbiuui 6i 10)1 att il 9 dh nqæi aunwwos An 8u!JaioJd sv OdO dh wo sapann )asni,jn4inj - ae Vv Vid 011 Z 5 9 dh 2uuødwouuaf2 - e14l)s)aqja)pi!s)pi4ejj, sv 059 all t s g dh aupowes - )Na[soJd pnqip!yiavo iv fls9 011 Z S 9 dii t 8u!8iØddo - VOL A)j flso 011 Z 9 di-i asiap!aqen - wej2ojds2u22aq2iog av VUd 011 EI S dh iii. 011 i 0T 9 dli 2uipiaqe;n - Nf ott E ESdH 2uuøJaJapiA-eioda4sauaFsjsiu0Jpiai3 SE VHd 011 EI S dh e Ja)aqua/,u_fl * ewiap uofsiaaii Li VHd att ii s di-i 2uiWaslnasuejJn>uos - uo(siaaj ieunwwo 9E ayii att i s dh 2ueSWouuaf2-8uiiapJosJnssaJieuosJad si 8) i S dh % Oi paw uors)inpaj - JæAeJ4a)iÅs Vi

35 utarbeides effekt i 81. lnneklimaplaner - utarbeides HP SRO TFL Pågår hht plan 82. Inventaroversikt - HP SRO FHA innarbeides leiekontrakter 83. Reasfaltering HP PLA OFO Starter i juni. Andre saker 84. Vertskonimurietilskudd - frafall I-IF FIIA RÅD Beregnet - effekt fra og med 2011, endelige tall i budsjettarbeidet for Bosetting og integrering av flyktninger I-1P OFO RÅD Vedtak om bosetting følges opp. 86. Saksframlegg - innfør adm./økon. konsekvenser HP FHA RÅD Ferdig 87. Økonomirapport nr i per K-sak 63/ FHA RÅD Ferdig Kommunestyret Økonomirapport nr 2 per K-sak 63/ FHA RÅD Ferdig Kommunestyret Økonomirapport nr 3 per K-sak 63/ FIIA RÅD innføring gratis leksehjeip, Økt timetali etc HP Rektorer OFO Ferdig Iverksettes ved skolestart høst, økonomi usikker. 91. Elektronisk bestillingsordning vaktmestertjenester HP SRO JNI lgangsettes april2010

36 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 216 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/ ØKONOMIREGLEMENT FOR KLÆBU KOMMUNE Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar framlagte forslag til økonomireglement for Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Økonomireglement for Klæbu kommune Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram forslag til et samlet økonomireglement for Klæbu kommune. Dokumentet er en samling av ulike delreglement innenfor økonomiområdet. Reglementet bygger i stor grad på dagens rutiner innenfor området, samt tidligere vedtatte enkeltreglement. Dette er imidlertid første gang rådmannen legger fram et samlet dokument som omhander de viktigste områdene innenfor økonomi. Kommunestyret behandlet tidlig i 2009 en egen forvaltningsrevisjonssak Økonomiplanlegging, rapportering og styring. Ved framleggelsen av et samlet økonomireglement har nå rådmannen fulgt opp alle anbefalingene i forvaltningsrevisjonssaken. Følgende tidligere vedtak blir nå, som en følge av økonomireglementet, opphevet: Formannskapet sak 72/98 Fullmakt til økonomisjefen om sletting av uerholdelige fordringer kapittel 7.1 i økonomireglementet (fullstendig omskrevet og rådmannen er gitt større fullmakter sammenlignet med tidligere) Kommunestyret sak 04/05 Retningslinjer for tildeling av startlån og boligtilskudd kapittel 10 og 11 i økonomireglementet (revidert og tilpasset Husbankens retningslinjer) Kommunestyret sak 28/06 Retningslinjer for salg og avhending av kommunale anleggsmidler kapittel 12 i økonomireglementet (ingen endringer ift opprinnelig vedtak) I tillegg er kapittel 8 i økonomireglementet (Reglement for investeringsprosjekter) en oppfølging av kommunestyrets vedtak i forbindelse med sak 58/09 Byggeregnskap Hesteskoen barnehage, hvor kommunestyret ba om at formannskapet gjennomgår dagens rutiner og instrukser for prosjektgjennomføring og kontroll. Vurdering Et økonomireglement for en kommune er et omfattende dokument som spenner over et vidt fagfelt. Det vil hele tiden være behov for å tilpasse delreglementene både når det gjelder

37 endring av interne rutiner og arbeidsfordeling, samt sentrale føringer gjennom regelverks- og forskriftsendringer. Rådmannen legger derfor opp til at det skal skje en hovedrevidering av dokumentet minst én gang per kommunestyreperiode. Økonomireglementet gir i en del tilfeller rådmannen fullmakter til å gjennomføre tiltak. Hvis kommunestyret ønsker å endre rådmannnens fullmakter i enkelte av reglementene kan dette gjøres enten ved å fremme direkte forslag om dette, eller ved å be om at enkelte av delreglementene legges fram til ny behandling på et senere tidspunkt. Det samlede dokumentet kan allikevel vedtas slik det foreligger med forutsetning om ny behandling av ett eller flere kapitler i økonomireglementet. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen

38 KLÆBU KOMMUNE Økonomireglement Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx

39 Økonomireglement for Klæbu kommune side 2 av 46

40 Økonomireglement for Klæbu kommune 1. GENERELT OM ØKONOMIREGLEMENTET Bakgrunn Lov om kommuner og fylkeskommuner av med tilhørende forskrifter av desember 2000 bærer preg av at staten oppfordrer kommunene til å drive mål- og rammestyring. Stortinget vedtok endringer i kommuneloven i juni 2000, og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har med bakgrunn i lovendringene fastsatt nye forskrifter på økonomiområdet: Forskrift om årsbudsjett - jfr kommuneloven 46 Forskrift om årsregnskap og årsberetning - jfr kommuneloven 48 Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner - jfr kommuneloven 49 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier - jfr kommuneloven 51 De nye reglene er mer rammepreget enn de forrige og det er derfor nødvendig for kommunene å fastsette ytterligere regler på økonomiområdet i et eget økonomireglement. Formål Formålet med økonomireglementet er: Å beskrive kommunens økonomi og regnskapssystem Å bidra til en effektiv og forsvarlig økonomiforvaltning i kommunen Å bidra til en bedre økonomistyring Å gi de folkevalgte et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag Å dokumentere noen viktige økonomirutiner Økonomireglementet er bygget opp med budsjett- og regnskapsteori sammen med fremgangsmåter (rutiner) for hvordan vi løser de viktigste spørsmålene i vår egen økonomiforvaltning. Økonomireglementet er bygget opp med NKKs normalreglement som grunnlag og tilpasset vår kommunes spesielle behov. side 3 av 46

41 Økonomireglement for Klæbu kommune 2. UTARBEIDELSE, FORDELING, BEHANDLING, DISPONERING OG OPPFØLGING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2.1 Kommunens plan- og økonomisystem Det kommunale økonomisystemet består av 5 hovedelementer: 1. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel 2. Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan 3. Årsbudsjettet 4. Økonomirapporter 5. Årsregnskap, årsberetning, årsmelding og nasjonal rapportering Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp langsiktige utfordringer, mål og strategier. Arealdelen viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Samfunnsdelen og arealdelen har et 12 års perspektiv, og revideres hvert fjerde år, dvs. i hver kommunestyreperiode. Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel har et 4 års perspektiv og rulleres hvert år. Økonomiplanen utarbeides slik at den tilfredsstiller kravene til handlingsprogram og disse dokumentene blir dermed identiske. Dokumentet betegnes heretter som økonomiplan. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Prioriteringene i kommuneplanens langsiktige del konkretiseres i økonomiplanen og årsbudsjettet. Økonomiplanen og årsbudsjettet behandles parallelt med vedtak i kommunestyret i desember. I løpet av året er det tre hovedrapporteringer til kommunestyret, per 31. mars, 31. mai og 31.august. Her foretas det en grundig gjennomgang av regnskapet i forhold til budsjettet. Rapportene legges først fram i formannskapet før behandling i kommunestyret. I bestemmelsene om fullmakter i budsjettsaker fremgår formannskapets og rådmannens fullmakter til å regulere budsjettet i løpet av året. I forbindelse med økonomirapportene foretas det budsjettreguleringer etter behov både i de folkevalgte organer og administrativt. Kommunen er pålagt å avgi løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon til bruk i nasjonale informasjonssystemer, jfr kommuneloven 49 og forskrift om rapportering. For videre prosedyre se kapittel 6.4. Kommunestyret er pålagt å behandle årsregnskapet innen 1 juli det påfølgende år, jfr kommuneloven 48 og regnskapsforskriften 10. For videre prosedyre se kapittel 5. Rådmannen skal utarbeide årsberetning i hht kommuneloven 48. For videre prosedyre se kapittel 6.2. side 4 av 46

42 Økonomireglement for Klæbu kommune 2.2 Årsbudsjett og økonomiplan FORMÅL Formålet med utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan er å realisere målsetninger fastsatt i kommuneplanens langsiktige del, planlegge nye tiltak og føre kontroll med kommunens ressurstilgang og ressursbruk. Budsjettarbeidet vil også avdekke kommunens ressurser og tilgang på ressurser og gi informasjon om virkningene av fortsatt drift på dagens nivå. ANVENDELSESOMRÅDE I henhold til kommuneloven 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen inneholder all virksomhet som omfattes av kommunen som juridisk person. Økonomiplanen skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige virksomhet. Sektorplaner skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i økonomiplanen, jfr kommuneloven 44, nr 5. Økonomiplan og årsbudsjett danner grunnlaget for kommunens økonomistyring. ANSVAR Ansvaret for å utarbeide en helhetlig økonomiplan/årsbudsjett ligger hos rådmannen. Formannskapet har ansvaret for å utarbeide en innstilling til kommunestyret i økononomiplan- og årsbudsjettsakene Utarbeidelse Kommuneplanens langsiktige del benyttes som grunnlag for utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett. I tillegg benyttes følgende: Sektorplaner Konsekvensjustert budsjett Årsregnskap Årsmelding Evaluering av drift og vedtatte mål Nasjonal rapportering Kommuneøkonomiproposisjonen Forslag til Statsbudsjett Øvrige statlige styringssignaler Konsekvensjustert budsjett For å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i økonomiplanperioden utarbeider rådmannen en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktiviteter gjennom hele perioden. I tillegg er sektorplaner, politiske vedtak gjennom året og de side 5 av 46

43 Økonomireglement for Klæbu kommune investeringer som kommunestyret har vedtatt ved forrige rullering av økonomiplanen, lagt inn. På grunnlag av ovenstående bestemmer rådmannen resultatenhetens foreløpige netto rammer Økonomiplanen og årsbudsjettet Rådmannen sender i juni ut budsjettrundskriv for utarbeidelse av økonomiplanen og årsbudsjettet med vedtak i desember. Tidsplanen for arbeidet fremstilles slik: Rundskriv fra rådmannen Administrativ behandling i enheter og rådmannens stab Frist enheter og rådmannens stab Forslag til statsbudsjett legges fram Rådmannens forslag presenteres Politisk behandling Utvalgenes uttalelse til formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyre Kommunestyrets vedtak ca. 15. juni august - september ca 20. september ca 10. oktober ca 31. oktober november ca. 22. november ca 1. desember ca 15.desember Økonomiplanen skal gjelde for fire år angi hvilken retning kommunen tenker å gå i fremtiden danne grunnlaget for årsbudsjettet følge opp og videreføre satsingsområder som er trukket opp i kommuneplanens langsiktige del og sentrale vedtak som er gjort Enhetene utarbeider sine forslag til økonomiplan og årsbudsjett på kontonivå innenfor sine respektive tjenester. Forslag til øknomiplanens år 2 til 4 skal imidlertid utformes som en netto ramme. Det skal knyttes kommentarer til bevilgningene i form av angitte mål og premisser på de områder dette anses nødvendig for å klargjøre hva en vil oppnå med bevilgningen. Årsbudsjettet skal utgjøre år 1 i økonomiplanen og gjelde for ett år bygge på prioriteringer i økonomiplanen være bevilgningsdokument, dvs. at vedtatt budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget til kommunens tjenesteområder det kommende året. Netto rammene er bindende i budsjettåret inntil kommunestyret vedtar eventuelle endringer. Enhetene utarbeider sine forslag til årsbudsjett på kontonivå innenfor sine respektive tjenester etter gjeldende budsjettforskrifter. Det skal knyttes kommentarer til bevilgningene i form av angitte mål og premisser på de områder dette anses nødvendig for å klargjøre hva en vil oppnå med bevilgningen. side 6 av 46

44 Økonomireglement for Klæbu kommune Oppstilling og fordeling Økonomiplanen og årsbudsjettet skal utarbeides etter en fastsatt mal. De skal bygge på regnskap for det foregående året som korrigeres for: - Forventede endringer i perioden (ny virksomhet o.l.) - Målsettinger for enhetenes virksomhet - Resultater som forventes nådd i planperioden - Endringer i stillinger (nye/omgjøringer/reduksjoner) Kommunestyret skal vedta driftsbudsjettet på tjenesteområder og investeringsbudsjettet pr. prosjekt, med unntak av investeringer innen vann og avløp som vedtas som rammeinvesteringer. I henhold til kommuneloven 44 skal økonomiplanen omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk og settes opp på en oversiktlig måte. Kommunestyret bestemmer selv hvordan økonomiplanen skal fremstilles. Økonomiplanen skal vedtas på netto tjenesteområde på lik linje med budsjettet. Kommunen opererer med følgende tjenesteområder: 1. Kommunens felles inntekter og utgifter 2. Rådmann og fellesutgifter 3. Kultur 4. Barnehage 5. Skole 6. Pleie- og omsorgstjenester 7. Kjøkken og kantine 8. Helse 9. Barne- og familietjenester 10. Drift og vedlikehold 11. Næringsutvikling Innenfor hvert tjenesteområde sorterer flere ansvar og tjenester fastsatt i den interne kontoplanen. I tilfeller hvor kommunestyret vedtar en innsparing for et tjenesteområde, skal denne så langt mulig spesifiseres Behandling Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til kommunelovens 44 og 45, og budsjettforskriften 3, 4 og 15. side 7 av 46

45 Økonomireglement for Klæbu kommune 2.3 Disposisjonsfullmakter i budsjettsaker (budsjettreglement) Kommunestyret vedtar nettorammer pr tjenesteområde (jf ). Dette medfører at man gjennom budsjettrapportene gjennom året må periodisere budsjettet for å kunne vurdere om nettorammen på et gitt tidspunkt er overskredet eller om man er innenfor de vedtatte bevilgninger. Dersom det periodiserte budsjettet på tjenestenivå viser en overskridelse i forhold til vedtatt budsjett, må rådmannen vurdere om overskridelsene er av en slik art at det er fare for at kommunestyrets bevilgning på årsbasis ikke er tilstrekkelig. Kan ikke overskridelsen, etter rådmannens vurdering, pr dato dekkes inn i løpet av året legger rådmannen fram sak om tilleggsbevilgning til kommunestyret med tilhørende inndekning. ANVENDELSESOMRÅDE Prosedyren for disposisjonsfullmakter i budsjettsaker skal benyttes når Nettorammen fra kommunestyret skal fordeles Det skal foretas budsjettendringer i løpet av året ANSVAR Rådmannen har overfor kommunestyret og formannskapet ansvar for at budsjettreglementet følges. Enhetsledere har tilsvarende ansvar overfor rådmannen at reglementet blir fulgt i egen enhet. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRING Budsjettreglementet kommer til anvendelse når det er nødvendig å endre kommunestyrets vedtatte årsbudsjett. Rådmannen legger fram for formannskapet sak om budsjettendringer på alle tjenesteområder. Formannskapet innstiller deretter overfor kommunestyret Kommunestyrets kompetanse Drift: Kommunestyret skal fatte vedtak i årsbudsjettsaken iht kommuneloven 45 og budsjettforskriften 4. Kommunestyret skal selv vedta et budsjett satt opp iht gjeldende mal for tjenesteområdene. Av budsjettvedtaket skal nettobevilgning pr tjenesteområde fremgå og tjenesteområdene er sammensatt av flere ansvar og tjenester ihht den interne kontoplanen. Kommunestyret skal i tilknytning til den økonomiske rammen gi mål og premisser for tildelingen, jfr kommuneloven 45, nr 4. Mål og premisser skal utarbeides i den grad de er nødvendige for å klargjøre hva kommunestyret ønsker å oppnå med bevilgningen. Kommunestyret selv skal foreta budsjettjusteringer dersom bevilgningen til et tjenesteområde er overskredet. Investering: Kommunestyret skal vedta investeringsbudsjettet pr. prosjekt med unntak av investeringer innen vann og avløp som vedtas som rammeinvesteringer. side 8 av 46

46 Økonomireglement for Klæbu kommune Kommunestyret selv skal foreta endringer i investeringsbudsjettet på samme nivå som dette ble vedtatt på budsjettstadiet Begrensinger i fullmaktsbestemmelsene Fullmakten etter dette reglement er begrenset til budsjettsaker som ikke omfatter: Tiltak som antas å påføre kommunen økonomiske forpliktelser utover økonomiplanens rammer Tiltak som strider mot de mål, premisser og prioriteringer som er lagt til grunn for kommunestyrets vedtak Fullmakter til formannskapet Med de begrensninger som følger av ovenstående samt budsjettforskriftene, gjelder følgende fullmakter: A. Formannskapet gis fullmakt til i driftsbudsjettet innenfor tjenesteområde 2-11 å endre netto bevilgning mellom enhetene innenfor samme tjenesteområde. Forutsetningen er at netto ramme vedtatt av kommunestyre ikke overskrides. For øvrig gjelder de begrensninger som følger av pkt B. Formannskapet gis fullmakt til å foreta endringer i investeringsbudsjettet når slik endring gjelder økning i bevilgning til et prosjekt og dekning skjer ved at bevilgning til et annet prosjekt reduseres tilsvarende. Beløpsgrense for slik omprioritering er kr ,-. Forutsetningen er at netto ramme vedtatt av kommunestyre ikke overskrides. For øvrig gjelder de begrensninger som følger av pkt Fullmakter til utvalgene Det legges ikke opp til at utvalgene skal ha økonomiske fullmakter, hvilket begrunnes i at formannskapet sammen med kommunestyret skal ha et helhetlig ansvar for økonomistyringen. Eventuelle fullmakter til å disponere konkrete driftsmidler til utredninger fastsettes av kommunestyret Fullmakter til rådmannen Rådmannen skal, på bakgrunn av kommunestyrets budsjettvedtak, sette opp et endelig budsjett på driftssiden fordelt på ansvar, tjenester og art med tilhørende hovedoversikter. Tilsvarende gjøres for investeringsbudsjettet. Dette skal gjøres innen 15. januar i budsjettåret. Rådmannen gis fullmakt til å flytte ressurser mellom enheter innfor samme tjenesteområde dersom dette ikke endrer tjenesteområdets netto ramme vedtatt av kommunestyre, og side 9 av 46

47 Økonomireglement for Klæbu kommune dersom dette ikke strider med de mål kommunestyre har fastsatt for hvert tjenesteområde i både budsjett og økonomiplan. Rådmannen gis fullmakt til å overføre ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettet til neste budsjettår, såfremt prosjektet ikke er avsluttet eller at forutsetningene for budsjettet er vesentlig endret. Prosjektenes totalbudsjett kan ikke endres. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret, og foreta nødvendige budsjettendringer etter at virkningene av årets lønnsoppgjør er kjent Oppfølging av budsjett Det kan ikke foretas endring av inneværende års budsjett etter 31.12, jfr budsjettforskriften 15. side 10 av 46

48 Økonomireglement for Klæbu kommune 3. ØKONOMIMODELLEN/-SYSTEMET OG KONTOPLANEN 3.1 ØKONOMIMODELLEN OG ØKONOMISYSTEMET Økonomisystemet Økonomistyring er bl.a å ha kontroll over verdiskapningen og pengestrømmene slik at ressursene utnyttes så effektivt som mulig. For å bedre økonomistyringen har kommunen utarbeidet hensiktsmessige økonomimodeller som benyttes i et økonomisystem. Et økonomisystem består hovedsakelig av følgende moduler: Hovedregnskap/budsjett Lønns og personalsystem Fakturering I tillegg er det en rekke fagsystemer som benyttes av kommunens ulike enheter. Disse systemene avgir data til en eller flere av de tre hovedmodulene som utgjør økonomisystemet. I den løpende økonomistyring er spesialsystemene et viktig supplement for effektiv håndtering av data til økonomisystemet. Økonomimodellen (kontostrengen) styrer "input" i økonomisystemet. Klæbu kommune bruker Visma Unique som økonomi- og faktureringssystem, og NLP lønn som lønnssystem. Det er hovedsakelig tjenestene (hva som gjøres/skal gjøres) og ansvar (måten tingene gjøres på) som påvirker ressursinnsatsen (utgifts- og inntektstyper) og dermed også muligheten for å skape resultater og realisere målene. Det er derfor logisk å bygge opp økonomimodellen med basis i: Konto (ressursbruk - inntekts og utgiftstyper) Ansvar (hvem som har budsjettansvar) Tjeneste (hva som gjøres/hvilke typer tjenester som utføres) Prosjekt (benyttes av enheter blant annet ved kontroll av øremerkede tilskudd, og i investeringsregnskapet ved behov for en ytterligere inndeling) Prosjektart (kan benyttes i samband med prosjekt hvis behov for en detaljert spesifikasjon) Konto ansvar tjeneste er obligatorisk ved alle disposisjoner i drifts- og investeringsregnskapet. Prosjekt og prosjektart er frivillig å bruke. side 11 av 46

49 Økonomireglement for Klæbu kommune Hovedinndelingen av regnskap og budsjett En kommune må inndele regnskap og budsjett i følgende deler: ÅRSREGNSKAP/-BUDSJETT Driftsregnskap/budsjett + Investeringsregnskap/budsjett = Bevilgningsregnskap/budsjett Balanseregnskap Bevilgningsregnskap/budsjett (drifts og investeringsregnskapet) vil benytte flere dimensjoner - f.eks. konto-ansvar-tjeneste-prosjekt. Balansen benytter kun kontodimensjonen. Skille mellom drift og investering på kontonivå skjer gjennom første siffer (3=investeringsdelen og 1=driftsdelen). Eksempel på byggeklosser i en økonomimodell ANSVAR Ansvar defineres som den instans/person som har ansvar for at resultatene skapes og budsjettene holdes (hvem har ansvar for ressursbruk/inntekter-måten tingene gjøres på). Ansvarsdimensjonen viser organiseringen av virksomheten og dermed hvem som har ansvaret for de enkelte ledd i ansvarskjeden. KONTO -Ressurs/inntektstype (hva slags utgift/inntekt - lønn, utstyr, salgsinntekter mv) -Beløp, kvantum -Budsjett pr måned, år, flere år tilbake/fremover (HP) -Regnskap pr måned, år, flere år tilbake TJENESTE Tjeneste skal vise hvorfor vi har disse utgiftene/inntektene og hva som gjøres/skal gjøres (hvilke tjenester inntekter/utgifter kan henføres til). Tjenestestrukturen viser de ting som er aktuelle å utføre for å realisere målene. Innenfor de ulike dimensjoner er det egne kontoplaner, dvs f.eks. en kontoplan for ansvar, konto, tjeneste og prosjekt, som i spørring og rapportering kobles sammen for lettere å presentere økonomisk informasjon. I økonomisystemet kan det legges opp til konteringsregler som effektiviserer input og kontrollfunksjonene i det daglige bruk. Administrativ styring og oppfølgning vil være fokusert på ansvar, mens politisk styring og prioritering vil være mest opptatt av tjenester. Eksempel på registreringsnivå for drift og investering: Med registreringsnivå forstås den kontospesifikasjon (kontostreng) som benyttes ved anvisning av regninger og lønn for registrering i datasystemene. side 12 av 46

50 Økonomireglement for Klæbu kommune DRIFT Kontostrengen består av følgende komponenter: Konto (inkl. Ansvar Tjeneste Prosjekt Prosjektart kontoklasse) (valgfritt) (valgfritt) 5 siffer 3 siffer 4 siffer 4 siffer 3 siffer KONTO Konto beskriver type ressursinnsats som benyttes (hovedgrupper av inntekter og utgifter). Konto er bygget opp etter samme mal som Kostra-art. Siffer 2-4 er Kostra-art. 5. siffer er ytterligere spesifisering i forhold til Kostra. Eks Lønn faste stillinger ( Drift under Kostra-art 010) ANSVAR Ansvar er administrativt ansvar (hvem som har anledning til å disponere en bevilgning og sørger for at bevilgningen ikke overskrides). Eks. 110 Rådmannen TJENESTE Kode og betegnelse på konkrete tjenester som kommunen yter til innbyggerne. Eks Grunnskole INVESTERING Kontostrengen består av følgende komponenter: Konto (inkl. Ansvar Tjeneste Prosjekt Prosjektart kontoklasse) (valgfritt) (valgfritt) 5 siffer 3 siffer 4 siffer 4 siffer 3 siffer KONTO Konto beskriver type ressursinnsats som benyttes (hovedgrupper av inntekter og utgifter). Konto er bygget opp etter samme mal som Kostra-art. Første siffer er kontoklasse (0 for investeringer). ANSVAR Ansvar er administrativt ansvar (hvem som har anledning til å disponere en bevilgning og sørger for at bevilgningen ikke overskrides). Rådmannen har alltid budsjettansvaret innenfor investeringsregnskapet. Eks. 110 Rådmannen side 13 av 46

51 Økonomireglement for Klæbu kommune TJENESTE Tjeneste beskriver hvilket investeringsprosjekt som gjennomføres. Alle investeringsprosjekter får et eget tjenestenummer i regnskapet, unntatt rammebevilgningen til vann og avløp. Eks Hesteskoen barnehage Forholdet til Nasjonal rapportering (KOSTRA) Målet med KOSTRA er å koble sammen tjenesteproduksjonsdata (type tjenester, antall produserte enheter, personellinnsats-årsverk/timer, brukere mv.) med økonomidata (utgifter og inntekter p.r. funksjon). Sammenstillingen vil gi informasjon om prioritet, produktivitet og dekningsgrader i forhold til kommunens ulike brukergrupper. Gjennom denne rapporteringen produseres nøkkeltall i tre nivåer. Nøkkeltallene er relevante for kommunens egen styring. Rapporteringen av økonomidata baseres på arter og funksjoner iht. en egen rapporteringsforskrift. Kommunens økonomimodell må ta hensyn til rapporteringskravene i KOSTRA. Klæbu kommune henter rapporteringsdata direkte ut fra kontodimensjonen og tjenestedimensjonen i økonomisystemet, som er koblet opp i mot riktige arts- og funksjonsnummer i Kostra Intern rapportering Det er utarbeidet egne maler for økonomirapporter i web-modulen til Visma Unique. Enhetene bruker disse og gir månedlig tilbakemelding til rådmannen på status. Rapportene danner grunnlaget for rådmannens økonomirapportering til formannskap og kommunestyre. I tillegg er det laget egen tiltaksliste, basert på sist vedtatte handlingsprogram/økonomiplan. Det rapporteres på status per tiltak, parallelt med økonomirapporten Endringer i kontoplanen Når behov for endringer i kontoplanen oppstår skal endringene sendes regnskapsleder for godkjenning og utføring. Endringer kan gjelde endring/sletting av eksisterende konti eller opprettelse av nye i både driftsbudsjett/regnskap, investeringsbudsjett/regnskap og balanse. side 14 av 46

52 Økonomireglement for Klæbu kommune 4. SYSTEMER FOR KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER. Alle kommunale innkjøp skal skje i henhold til gjeldende lover og regler samt inngåtte samarbeidsavtaler. En oversikt over disse får man ved å henvende seg til økonomikontoret. Alt kommunalt salg og fakturering av dette skal skje i henhold til gjeldende lover og regler på området samt interne rutiner som er utarbeidet. En oversikt over de interne rutinene får man ved å henvende seg til økonomikontoret. 4.1 Kontroll ved varemottak attestasjon - anvisning Regelverket omhandler varemottak, attestasjon og anvisning uavhengig av om varen er innkjøpt gjennom tradisjonelle kanaler eller via E-handelsløsninger Varemottak Ved varemottak skal følgende kontrolleres: signatur på ordreseddel/faktura at kravspesifikasjon er fulgt kvantitet (at leveringen stemmer med bestillingen) faktura (levert til rett tid og rett sted, pris stemmer med avtale, rabatt er korrekt, betalingsdato, faktura dato, betalingsbetingelser) Dersom leveransen lider av vesentlige mangler eller feil, skal leverandøren umiddelbart gis skriftlig beskjed om dette Utregningskontroll Bare originalfakturaer skal brukes som regnskapsbilag. Dersom det er umulig å bruke originalfaktura, kan kopi benyttes med påskrift om at denne erstatter originalen - og påført årsaken til at kopi må benyttes. Faktura kontrolleres mot følgeseddel eller rekvisisjonsblankett, når slik foreligger. Dersom faktura mangler spesifikasjon må ordreseddel alltid heftes ved fakturaen. I de tilfeller hvor det foreligger avtale om kjøp, skal det foretas priskontroll og utregningskontroll - og kontrolleres at rabatter og forfallsdato er i henhold til avtale. I tilfeller hvor særskilt avtale om kjøp ikke foreligger, skal det foretas priskontroll og utregningskontroll - og vurderes om pris, rabatt, betalingstid m.v. synes rimelige og innenfor de vanlige betingelser kommunen stiller ved kjøp av varer. Ved feil i fakturaen skal det uten opphold tas kontakt med leverandør slik at feilen rettes gjennom kreditnota eller ny korrigert faktura Attestasjon Den som attesterer har ansvar for at pris er riktig, at eventuell rabatt og forfallsdato er i henhold til avtale, og at utregningskontroll i tråd med pkt er foretatt. Attestasjon innebærer også en bekreftelse av at fakturaen/varen ikke er betalt/behandlet tidligere. Den side 15 av 46

53 Økonomireglement for Klæbu kommune som attesterer, må forsikre seg om at det er budsjettmessig dekning for beløpet, og at det for øvrig er sikkert grunnlag for å anbefale utbetaling. Feilaktige innkjøp og utbetalinger som skyldes grov uaktsomhet fra den som attesterer, vil kunne medføre økonomisk ansvar Anvisning Generelt om anvisning Før utbetaling skjer skal det foreligge anvisning. Anvisningen skal vise utbetaling av et bestemt beløp, og angi riktig kontostreng samt korrekt momskode og momskompensasjonskode. Anvisningen gis til økonomikontoret for hvert beløp som skal utbetales. Faste lønninger, andre uforanderlige årsutgifter og renter og avdrag på kommunens gjeld kan utbetales etter såkalte «stående anvisninger», dvs. anvisninger som gjelder til annen ordre gis. Rådmannens anvisningsmyndighet Rådmannen er av kommunestyret gitt anvisningsmyndighet for hele den kommunale forvaltning. Rådmannen kan foreta intern delegering av sin anvisningsmyndighet. Det vises her til eget reglement for delegasjon. Anvisningsmyndigheten skal gis skriftlig med kopi til økonomisjef og revisor. Det skal fremgå hvem som har anvisningsmyndighet, på hvilke ansvar og tjenester samt signaturprøve. Utøvelse av anvisningsmyndighet Anvisningsmyndighet og budsjettansvar følger samme stilling. Anvisningsmyndighet kan trekkes tilbake av den som har delegert myndigheten. Ordfører anviser utbetalinger til rådmannen. Rådmannen anviser utbetalinger til ordføreren. Den som har anvisningsmyndighet kan ikke anvise egne regninger, eller for familiemedlemmer. Anvisningsmyndighet kan ikke overdras eller delegeres til økonomisjef og/eller regnskapsansvarlig. Feilaktige anvisninger kan medføre økonomisk ansvar for anviseren. Det skal alltid være kjent hvem som kan opptre som stedfortreder i ferie og ved fravær med rett til anvisning i henhold til delegert fullmakt. Bruk av anvisningsmyndighet Før utbetaling utføres skal følgende betingelser påses: at det foreligger gyldig vedtak om bevilgning at det finnes dekning for beløpet at den fakturerte vare eller tjeneste er mottatt i henhold til bestillingen at forskriftene for regnskapsføring følges at anvisningen skjer uten unødig opphold side 16 av 46

54 Økonomireglement for Klæbu kommune 4.2 Utgående fakturaer Generelt om fakturering. Fakturering skal så langt mulig skje maskinelt via økonomisystemet. Dersom krav likevel av ulike årsaker må faktureres manuelt skal kopi av kravet sendes økonomikontoret for å sikre videre oppfølging av kravet. Maskinell fakturering All maskinell fakturering skal skje via økonomisystemet. Vi har følgende arbeidsdeling mellom enhetene og økonomikontoret: Enhetene: - Alle grunnlag/meldinger som ligger til grunn for fakturering behandles og oppbevares på den enkelte enhet. Det skal arkiveres systematisk og oppbevares i 10 år. Grunnlagene arkiveres hos de enheter som fakturerer. - Dersom kravet faller bort grunnet feil ved regningen (navn, adresse, beløp, osv) skal skriftlig melding om dette sendes økonomikontoret. Meldingen skal grunngis samt anvises av den som har anvisningsmyndighet. Kontering skal angis ansvar, art, tjeneste, osv. - Alle endringer i fakturagrunnlag etc. skal dokumenteres skriftlig. Økonomikontoret: - Det faktureres fra økonomikontoret når grunnlagene fra enhetene foreligger. - Fakturajournal tas ut og arkiveres. - OCR-innbetalinger blir innhentet og bokført daglig. Manuelle innbetalinger bokføres løpende etter hvert som vi mottar bilag fra banken/kassen. - Alle inntekter blir bokført i det fakturaene sendes ut til kunden. Resultatenhetene sine inntektsposter er derfor oppdatert til enhver tid. - Alle endringer i fakturagrunnlag etc. skal dokumenteres skriftlig. side 17 av 46

55 Økonomireglement for Klæbu kommune 5 REGNSKAPSPRINSIPP OG ÅRSAVSLUTNING 5.1 Årsregnskapet Kommunene er pålagt å utarbeide årsregnskap og årsberetning for sin virksomhet ihht kommuneloven 48. Årsregnskapet består av flere dokumenter som benevnes slik: 1. Bevilgningsregnskap som består av drift- og investeringsregnskap 2. Balanseregnskap 3. Økonomiske oversikter, jfr regnskapsforskriften 4. Noter 5. Årsberetning 6. Nasjonal rapportering (KOSTRA) Regnskapsleder har ansvar for dokumentene som inngår i punkt 1-4 og 6. Rådmannen har ansvar for årsberetningen. 5.2 Grunnleggende regnskapsprinsipp Anordningsprinsippet Definisjon ifølge regnskapsforskriften 7: "Alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes." Anordningsprinsippet innebærer at alle kjente utgifter og inntekter skal henføres og bokføres på riktig år, uavhengig av om inn eller utbetaling er foretatt. Sentralt i periodiseringen av utgifter er om varer/tjenester er mottatt av kommunen og for inntekter om varer/tjenester er levert fra kommunen til kundene. For vurdering av om varen/tjenesten er levert/mottatt er det av betydning om det har funnet sted en overgang av risiko og kontroll til mottager (kommunen eller kunden) Finansielt orientert regnskap Inntekter og utgifter i kommunal sammenheng er finansielt orientert, dvs det er anskaffelsen av varer, tjenester og produksjonsmidler, samt finansieringen av dette, som er det sentrale Bruttoføring Regnskapet skal føres brutto. Det skal ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftspostene. I praksis vil dette innebære at alle utgifter/utbetalinger må vises med sine fulle beløp. Tilsvarende for inntekter/innbetalinger. side 18 av 46

56 Økonomireglement for Klæbu kommune Eksempel: Refusjon av sykepenger inntektsføres i kommunene som en egen inntektsart og kan ikke redusere lønnsutgiftene All tilgang og bruk av midler All tilgang av og bruk av midler skal vises i drifts- og investeringsbudsjettet/regnskapet. Registrering kun i balansen er ikke tillatt God kommunal regnskapsskikk Regnskapsføringen skal innrettes i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. God kommunal regnskapsskikk vil være i kontinuerlig utvikling i regi av foreningen for god kommunal regnskapssikk, som vil utvikle standarder/normer innenfor regnskapsområdet. Kommunale regnskapsstandarder gitt av foreningen har rettslig virkning for kommunens regnskapsføring Vurderingsregler i balansen Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler vurderes til virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost og skal gjøres til gjenstand for avskrivninger som følge av slit og elde. Avskrivningene gis ikke resultateffekt i driftsregnskapet. Nedskrivning gjennomføres ved varig verdifall Regnskapsloven og løsbladforskriftene Løsbladforskriftene gjelder for kommunene jfr regnskapsforskriftens 2. Kommunene er unntatt bestemmelsene om regnskapsperioder, jfr 4-3 og ansvar jfr 6-1. Den nye regnskapslovens kapitel 2 vedrørende registrering og dokumentasjon mv., gjelder også for kommunene fra 1. januar 2002 for den delen av kommunen som leverer mva-oppgave med hjemmel i mva-loven og næringsoppgave med hjemmel i ligningsloven Merverdiavgift Lov om merverdiavgift gjelder i prinsippet også for kommunene. Imidlertid er det spesialbestemmelser for kommunene i lov om merverdiavgift 11. Kommunene ses på som en avgiftsmessig enhet, unntatt de virksomheter som er avgiftspliktig etter MVAL Disse skal behandles som andre i forhold til resten av kommunen, dvs skal håndteres som eksterne enheter i forhold til kommunen (rettssubjektet), til tross for at de juridisk sett er en del av kommunen. Dette utløser beregning av merverdiavgift ved omsetning mellom virksomheter i samme kommune (og eventuelt fradragsrett for de som har det). Merverdiavgift på omsetning av alle varer unntatt fast eiendom. Merverdiavgift på omsetning av de tjenester som loven anviser. Kommunen kan ha fradrag for inngående mva. for enheter/tjenesteområder som driver avgiftspliktig virksomhet. side 19 av 46

57 Økonomireglement for Klæbu kommune Merverdiavgiftskompensasjon Fra og med 2004 ble det vedtatt en ny lov om momskompensasjon for kommuner. Kommunen får nå tilbake tilnærmet all moms som blir betalt. Unntak er områder innenfor kommunen som faller inn under den ordinære loven om merverdiavgift, samt moms knyttet til utgifter som ikke defineres som til eget bruk (f.eks ved utleie av kommunale eiendommer til andre). Momskompensasjonen blir inntektsført på den enheten som har utgiftsført momsen ved betaling av faktura. 5.3 Regnskapsavslutningen, strykninger og tidsfrister Regnskapsavslutningen Forberedelsene til regnskapsavslutningen starter med at økonomikontoret sender ut en tidsplan til enhetene i slutten av november. I denne arbeidsplanen fastsettes bestemte datoer med utgangspunkt i de ulike fristene som er omtalt nedenfor. Det fastsettes frister for følgende aktiviteter: Innlevering av anviste fakturaer/regninger Refusjonskrav Omposteringsbilag Overføring av ubrukte midler til neste år Budsjettkorrigeringer Lønn 13. kjøring Kostra-rapportering Fristene tilpasses interne frister hvert år. Revisjonsberetning fra forrige års regnskap gjennomgås for å sikre at alle merknader er tatt hensyn til. Løpende revisjonsmerknader kontrolleres og sjekkes mot årets regnskap. Det må foretas en kontroll på at alle budsjettkorrigeringer vedtatt i året er ført Rådmannens fullmakter i forbindelse med regnskapsavslutningen I henhold til forskrifter for kommunale budsjetter og regnskaper skal det gjennomføres enkelte tiltak i regnskapet avhengig av om regnskapet blir gjort opp med et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk. Noen av disse tiltakene kan gjøres administrativt, mens andre tiltak kun kan gjøres etter politisk behandling og vedtak. Av hensyn til fristen for regnskapsavleggelsen, ønsker rådmannen å trekke opp noen retningslinjer og prinsipper som skal følges i forbindelse med side 20 av 46

58 Økonomireglement for Klæbu kommune regnskapsavslutningen. Dette for at rådmannen skal få forhåndsfullmakt til å gjennomføre disse tiltakene. Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i driftsregnskapet: Ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) skal det foretas strykninger av overføringer og avsetninger i den grad det er nødvendig for å redusere, eventuelt unngå underskudd. Unntatt fra strykningsbestemmelsene er avsetninger begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller bindende avtale er reservert særskilte formål. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre følgende strykninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og eventuelle tidligere avsetninger brukes for å redusere formålets underskudd. 2. Overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet strykes 3. Avsetninger til disposisjonsfond strykes 4. Inndekking av tidligere års underskudd strykes I tilfelle nr 4 blir aktuelt får rådmannen fullmakt til å bruke tidligere avsatte midler på disposisjonsfondet til å dekke inn tidligere års underskudd. Ved delvis strykninger gis rådmannen fullmakt til å prioritere hvilke avsetninger i driftsregnskapet som helt eller delvis skal strykes og hvilke utgifter i investeringsregnskapet som skal prioriteres finansiert ved overføringer fra drift. Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) i driftsregnskapet Ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på driftsregnskapet får rådmannen fullmakt til å gjennomføre følgende avsetninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) fra tidligere år dekkes inn 2. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk på investeringsregnskapet dekkes inn gjennom å overføre driftsmidler til investeringsregnskapet 3. Enheter som går med overskudd får ta med seg overskuddet begrenset opp til 3 % av nettobudsjettet til neste driftsår (gjennom avsetninger til egne disposisjonsfond) i tråd med vedtatt handlingsprogram 4. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og avsettes egne fond 5. Eventuelle overskudd etter at pkt 1-4 er gjennomført avsettes til disposisjonsfond Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Underskudd på enkeltprosjekter reduseres ved å overføre budsjetterte, ikkedisponerte midler fra driftsregnskapet (forutsatt overskudd på driftsregnskapet) 2. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å redusere forutsatte avsetninger fra salg av eiendommer og andre anleggsmidler 3. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å overføre budsjettert, ikkedisponert bruk av ubundne fond (først kapitalfond, deretter disposisjonsfond) side 21 av 46

59 Økonomireglement for Klæbu kommune 4. Hvis pkt. 1-3 ikke er tilstrekkelig dekkes underskuddet ved bruk av kommunens kapitalfond Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Overskudd vedrørende startlån avsettes til kapitalfondet 2. Overskudd vedrørende øvrige investeringsprosjekter avsettes de fond som tidligere er bygd opp av samme prosjekt 3. Ubrukte midler til ikke ferdigstilte prosjekter overføres neste år Er investeringsregnskapet fremdeles i ubalanse skal merutgiften føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges fram. En netto merinntekt skal føres opp til inntekt på investeringsbudsjettet i det året regnskapet legges fram Regnskapsavleggelse Regnskapsleder leverer ferdig avlagt årsregnskap til revisjonen innen 15. februar i året etter regnskapsåret, jf. Regnskapsforskriften 10. Fra samme tidspunkt er regnskapet offentlig. Regnskapet underskrives av rådmannen og regnskapsleder. Rådmannen har ansvaret for å utarbeide årsberetningen. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret før 1. juli. Formannskapet skal innstille til kommunestyret i regnskapssaken. Kontrollutvalget skal også behandle regnskapet og utarbeide desisjonsforslag til kommunestyret. Kopi av desisjonsforslaget skal sendes formannskapet slik at dette er kjent med deres behandling av regnskapet Forslag til aktiviteter ved avslutning av årsregnskapet Økonomikontoret utarbeider en detaljert liste (interne rutiner) over hvilke aktiviteter som inngår ved avslutningen av årsregnskapet. side 22 av 46

60 Økonomireglement for Klæbu kommune 6 RAPPORTERING 6.1 Periodisk rapportering I løpet av året skal kommunestyret behandle følgende regnskapsrapporter: 1. Økonomirapport per 31. mars 2. Økonomirapport per 31. mai 3. Økonomirapport per 31. august 4. Årsregnskapet behandles innen 1. juli. I økonomirapportene skal det framgå om virksomheten holdes innenfor de vedtatte budsjettrammer. Dersom det ikke er tilfelle, må det settes i verk tiltak for å gjenvinne budsjettbalansen. Ansvar: Økonomisjef 6.2 Årsberetning Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter. Årsberetningen utarbeides av rådmannen. Hovedvekten i årsberetningen legges på økonomiske analyser og vesentlige økonomiske forhold. Årsberetningen skal i tillegg inneholde: Opplysninger om forhold som ikke fremgår av regnskapet Informasjon om kommunens tjenesteyting Forhold som er viktig for å bedømme kommunens stilling og resultatet av virksomheten Forhold vedrørende usikkerhet om regnskapet Ekstraordinære forhold Viktige begivenheter inntrådt etter regnskapsårets utløp Andre forhold av vesentlig betydning Likestillingsarbeid i kommunen Diskriminering Tiltak for å sikre en høy etisk standard Ansvar: Rådmannen 6.3 Årsmelding Årsmeldingen skal utarbeides av rådmannen i nært samarbeid med enhetene. Årsmeldingen skal behandles sammen med årsregnskapet og årsberetningen innen 1. juli året etter. Hovedvekten legges på å sammenligne oppnådde resultater med målene i økonomiplanen. I tillegg legges det vekt på å vurdere utviklingen i kommunen over tid (tidsserieanalyser, bruk av Kostra-nøkkeltall der disse er tilgjengelige). Ansvar: Rådmannen side 23 av 46

61 Økonomireglement for Klæbu kommune 6.4 Nasjonal rapportering Nasjonal rapportering (Kostra-rapportering) omfatter elektronisk rapportering til SSB av 1. Regnskap 2. Data fra fagsystemene Sosial og Barnevern 3. Tjenesterapportering (elektroniske skjemaer/fra fagsystemer) Rapporteringsfrist er 15. januar og 15. februar. Regnskapsleder skal ha oversikt over de verktøy som SSB stiller til disposisjon for kommunene og sørge for riktig bruk av siste versjon av kvalitetskontrollene. I tillegg til den årlige rapporteringen skal regnskapstall rapporteres til SSB per kvartal, med frist 20. i måneden etter kvartalets utløp. Ansvar: Regnskapsleder side 24 av 46

62 Økonomireglement for Klæbu kommune 7 DIVERSE BESTEMMELSER REGNSKAPET 7.1 Retningslinjer for avskriving av fordringer Reglement for avsetning til og avskrivning av konstaterte tap på krav, sletting av krav samt endring av låne- og betalingsbetingelser. FORMÅL Forskriftene innehar ingen bestemmelser om fordringer. Fordringene bør imidlertid være gjenstand for vurdering som en naturlig del av den løpende økonomiforvaltningen. De gamle forskriftene hadde følgende bestemmelser om fordringene: " For at fordringsmassen i balanseregnskapet skal være mest mulig reell, skal denne gjennomgås årlig. Fordringer kan avskrives i bevilgningsregnskapet uten at det er gjennomført tvangsinnfordring for å kunne konstatere om fordringen er erholdelig. Det må utarbeides retningslinjer for når fordringen skal kunne avskrives i balanseregnskapet. Det må derfor i budsjettet føres opp en anslagsbevilgning for kortsiktige fordringer som gjennom året forventes avskrevet." ANVENDELSESOMRÅDE Dette reglement omfatter retningslinjer for når det skal foretas avsetninger til tap på krav, når krav skal avskrives fordi de antas å være uerholdelige/konstaterte tap, og når krav skal avskrives fordi de kan eller må slettes. I tillegg omfatter reglementet retningslinjer for endring av betalings- og lånebetingelser. Reglementet omfatter ikke skattekrav. ANSVAR Rådmannen har overfor formannskap og kommunestyre ansvar for at prosedyren følges. Økonomikontoret skal på vegne av rådmannen koordinere og kvalitetssikre alt innfordringsarbeid i kommunen og rapportere om status. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRING Defininsjoner: Fordring (krav) En kortsiktig fordring er et krav som forfaller til betaling innen 1 år. Eksempel på kortsiktig fordring er eiendomsavgifter, renter og avdrag på utlån, husleie og opphold i barnehage. En langsiktig fordring er et krav som forfaller til betaling etter 1 år eller mer. Eksempel på langsiktig fordring er hovedstol på lån. side 25 av 46

63 Økonomireglement for Klæbu kommune Kommuneregnskapet føres etter anordningsprinsippet. Dette innebærer at de kommunale krav føres som inntekt i resultatregnskapet og som fordring i balanseregnskapet inntil kravet er betalt. Misligholdte fordringer En fordring anses som misligholdt når den ikke betales som avtalt. Et grovt mislighold oppstår når perioden "forfall + 60 dager" er overskredet. Tapsavsetning Dette er en avsetning som gjøres for å dekke forventede tap på krav slik at fordringsmassen blir mest mulig reell. Endring av låne- og betalingsbetingelser Når debitor ikke er i stand til å betale et krav i henhold til avtale, kan det avtales endringer i låne- og betalingsbetingelser. Endring av betalingsbetingelser omfatter endring av låneform, betalingstidspunkt og hvordan betaling skal skje. Endring av lånebetingelser omfatter i tillegg også endring av sikkerhet, rente samt tilbakebetalingstid. Konstaterte tap på krav Et krav vil være konstatert som tapt eksempelvis når utleggsforretning ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, eller ved at kommunen har gitt avkall på hele eller deler av kravet. Sletting skal foretas på konstaterte tap der kommunens krav overfor debitor er bortfalt, eksempelvis etter avsluttet konkursbehandling (ikke privatpersoner), ved tapt rettssak eller ved gjeldsettergivelse Saksgang og ansvarfordeling i innfordringsarbeidet Innledning De kommunale krav kan deles i to hovedgrupper: 1. De offentligrettslige krav hvor grunnlaget for å ta betaling er hjemlet i lov. Eksempler på offentligrettslige krav er vann- og kloakkavgifter og renovasjonsgebyr. 2. De privatrettslige krav som bygger på et avtalerettslig grunnlag. Eksempler på privatrettslig krav er oppholdsavgift, husleier, foreldrebetaling i barnehager, egenbetaling for hjemmetjenester og utlån Saksgang ved innfordring av kommunale krav Rådmannens delegasjonsmyndighet forutsetter at innfordringen er utført i henhold til retningslinjer i dette reglement. Rådmannen legger opp til at saksgangen ved innfordringen av kommunale krav skal følge retningslinjer og bestemmelser i Inkassoforskriften av med senere endringer. Innfordringen vil variere noe avhengig av type krav og tvangsgrunnlag. Kommunens innfordring av krav kan skje ved bruk av ekstern inkassator. side 26 av 46

64 Økonomireglement for Klæbu kommune Ansvars- og arbeidsdeling i innfordringsarbeidet Økonomikontoret skal på vegne av rådmannen koordinere og kvalitetssikre alt innfordringsarbeid i kommunen og rapportere om status. Det legges opp til følgende administrative ansvarsdeling: Fakturerende enhet har ansvaret for: korrekt fakturagrunnlag rapportering til økonomikontoret Økonomikontoret har ansvaret for: en effektiv innfordring av alle misligholdte krav å endre betalingsbetingelser når innfordring er iverksatt å foreta tapsavsetninger og avskrivninger av konstaterte tap inngå avtaler om delvis sletting av gjeld etter avtale med fakturerende enhet rapportering til fakturerende enhet Retningslinjer for tapsavsetning, avskrivning av konstaterte tap og sletting Retningslinjer for tapsavsetninger Tapsavsetning skal foretas når et krav er grovt misligholdt og skal gjenspeile den del av kravet som er tapsutsatt. Størrelsen på tapsavsetningen vil således avhenge av antatt verdi av kravets sikkerhet. Når det gjelder utlån, skal også antatt verdi av debitor sin tilbakebetalingsevne tas med i vurderingen. I tillegg skal det budsjetteres med en skjønnsmessig tapsavsetning til dekning av fremtidige tap på krav på den del av fordringsmassen som ennå ikke er identifisert som tapsutsatt. Avsetningens størrelse baseres på erfaringstall for de ulike typer krav, antatt verdi av sikkerhet og evt. tilbakebetalingsevne Retningslinjer for avskrivning av konstaterte tap Forutsatt at inkasso er forsøkt, skal krav konstateres som tapt og avskrives når: konkurs-/dødsbobehandling er avsluttet akkord er stadfestet foreldelse er inntrådt utleggsforretning ikke har ført fram ved tapt rettsavgjørelse/dom er rettskraftig gjeld ettergis (utenomrettslig gjeldsordning eller gjeldsordning etter gjeldsordningsloven) adresse er ukjent/utvandret (utskrift fra folkeregisteret evt. returpost) side 27 av 46

65 Økonomireglement for Klæbu kommune eventuelle sikkerheter er realisert og debitor ikke har økonomisk evne til å betjene restkravet For krav som ikke behandles som inkassosak, men hvor det etter gitte kriterier er overveiende sannsynlig at inkasso vil gi negativt resultat, kan beløp inntil kr 5 000,- per krav avskrives som konstatert tap. Avskrivning av konstaterte tap innebærer ikke nødvendigvis at videre innfordring av kravet avsluttes. Avskrivning innebærer at man i regnskapet anser kravet som tapt, ved at tapet utgiftsføres i resultatregnskapet og at balanseposten kortsiktige fordringer reduseres tilsvarende. Som hovedregel skal tapet føres på den tjenesten inntekten tidligere er ført. Eventuelle senere innbetalinger på konstaterte tap, føres som inntekt i resultatregnskapet på den tjeneste tapet tidligere er ført. Den videre innfordring av kravet avhenger av tvangsgrunnlaget, og hvorvidt det er kostnadseffektivt å fortsette innfordringen. Krav som er konstatert tapt, men hvor kommunen fremdeles har tvangsgrunnlag overfor debitor, overføres til langtidsovervåking etter nærmere retningslinjer. Dette med henblikk på at debitors økonomiske situasjon kan endres over tid. Konstaterte tap der kommunens krav overfor debitor er bortfalt, skal og må slettes. Sletting innebærer at videre innfordring av kravet avsluttes. Debitor gjøres kjent med dette Retningslinjer for endring av låne- og betalingsbetingelser og sletting av deler av krav. Som hovedregel skal normal inkassoprosedyre iverksettes. Når debitor har kortvarige eller mer omfattende økonomiske problemer, kan det inngås avtale om endring av låne- og betalingsbetingelser. Forutsetningen er at avtalen ikke skal være bedre for debitor enn det som vurderes som nødvendig for å inndrive kravet. Hvis avtale om endring av låne- eller betalingsbetingelser ikke overholdes eller kontakt med debitor ikke oppnås, skal inkassoprosedyre iverksettes dersom ikke særskilte grunner taler imot. Det forutsettes skriftlig søknad og svar. Søkeren skal som hovedregel, levere dokumentasjon på inntekter, utgifter, formue, gjeld og utskrift av ligning. Det kan inngås følgende avtaler om endring av betalings- og lånebetingelser og delvis sletting av krav: For fordringer eksklusive utlån: 1. Øke tilbakebetalingstiden med inntil 1 år for krav uten tvangsgrunnlag, og tilsvarende tvangsgrunnlagets varighet for krav med tvangsgrunnlag. side 28 av 46

66 Økonomireglement for Klæbu kommune 2. For krav oversendt inkasso, kan det inngås akkordløsning eller avtale om delvis sletting av krav, maksimalt 50 % av beløpet begrenset oppad til kr , forutsatt at dette forventes å gi en bedre dekning av kravet enn man ellers kunne oppnå. For boliglån og sosiallån 1. Øke tilbakebetalingstiden med inntil 2 år. 2. Endre låneform (eksempelvis fra serielån til annuitetslån). 3. Betalingsutsettelse for en termin i inntil 1 år. 4. Innvilge avdragsfrihet i inntil 3 år. Dersom dette også vil innebære forlengelse av tilbakebetalingstiden, gjelder punkt 1 over. 5. Slette forfalt restanse inntil kr ,- og restgjeld begrenset oppad til kr ,- pr. lån Delegasjon Fordringer eksklusive utlån Rådmannen gis fullmakt til å: I. Avskrive konstaterte tap på krav når: a. inkasso er forsøkt uten resultat b. akkord er stadfestet c. kravet er foreldet d. utleggsforretning ikke har ført fram e. debitor har fått en gjeldsordning utenfor eller innenfor gjeldsordningsloven f. debitor er konkurs, død eller utvandret g. debitors adresse er ukjent i mer enn 2 år h. inkasso ikke er forsøkt, men det etter gitte kriterier er overveiende sannsynlig at inkasso vil gi negativt resultat, begrenset til kr ,- pr. krav. II. Øke tilbakebetalingstiden med inntil 1 år for krav uten tvangsgrunnlag, og tilsvarende tvangsgrunnlagets varighet for krav med tvangsgrunnlag. III. For krav som behandles som inkassosak, inngå akkordløsning eller avtale om delvis sletting av krav, maksimalt 50 % av beløpet begrenset oppad til kr , Boliglån og sosiallån Rådmannen gis fullmakt til å: I. Øke tilbakebetalingstiden med inntil 2 år. II. Endre låneform (eksempelvis fra serielån til annuitetslån). III. Gi betalingsutsettelse for en termin i inntil 1 år. IV. Innvilge avdragsfrihet i inntil 5 år. Dersom dette også vil innebære forlengelse av tilbakebetalingstiden, gjelder punkt I over. V. Slette forfalt restanse inntil kr ,- og restgjeld begrenset oppad til kr ,- pr. lån. side 29 av 46

67 Økonomireglement for Klæbu kommune Avskrivning av konstaterte tap på krav, endring av låne- og betalingsbetingelser og sletting utover det som er nevnt over, avgjøres av formannskapet. 7.2 Retninglinjer for aktivering av eiendeler I følge regnskapsforskriften 3 skal visse type inntekter og disponeringen av disse bokføres i investeringsregnskapet. Utgifter til anskaffelse av varige driftsmidler, som er ført i investeringsregnskapet, skal aktiveres under kapittel i balanseregnskapet. Hensikten med aktivering er: å gi et riktigst mulig uttrykk for verdien av kommunens eiendeler i balansen og dermed et mest mulig korrekt forhold mellom eiendeler og bokført egenkapital, og å danne grunnlag for ordinære avskrivninger i balansen Eiendeler, til eget bruk, med en økonomisk levetid på minst 3 år og anskaffelseskostnad på minimum kr ,- føres i investeringsregnskapet og aktiveres. Varige driftsmidler skal aktiveres til anskaffelseskost, herunder utgifter til forbedringer. Aktivering av investeringsprosjektene foretas når i forbindelse med regnskapsavslutningen. 7.3 Retningslinjer for avskrivning av eiendeler De aktiverte verdiene av varige driftsmidler skal være gjenstand for ordinære avskrivninger i balansen. I tillegg foretas kalkulatoriske avskrivninger (uten resultateffekt) i driftsregnskapet. Hensikten med avskrivninger er å redusere verdien av driftsmidlene som følge av slitasje, elde o.l., for dermed å få et mest mulig korrekt forhold mellom eiendeler og bokført egenkapital. Avskrivningene gjøres med like beløp årlig, fordelt over eiendommens forventede økonomiske levetid. I følge regnskapsforskriften skal følgende avskrivningstider legges til grunn: EDB-utstyr Maskiner, transportmidler Inventar og utstyr VAR, pumpeanlegg, renseanlegg Parkeringsplasser,trafikklys, brannbil Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller Veger, ledningsnett (VA) Forr.bygg, lagerbygg, adm.bygg, aldershjem, institusjoner, kulturbygg Kirker, brannstasjoner 5 år 10 år 10 år 20 år 20 år 40 år 40 år 50 år 50 år side 30 av 46

68 Økonomireglement for Klæbu kommune Dersom verdien åpenbart forringes raskere en angitt i tabellen over skal virkelig levetid brukes. Når det skjer skal dette kommenteres særskilt i note til regnskapet. Tomter, boligfelt, industriområder og jordbruks- og skogbruksområder er ikke gjenstand for avskrivninger. Den aktiverte verdien reduseres etterhvert som salg skjer. 7.4 Regler for innbetalinger Alle innbetalinger til kommunen skal skje til bankkonto. Innbetalingene skjer i hovedsak på betalingsdokument (faktura/bankgiro) utstedt av kommunen. Elektroniske innbetalinger må kunne identifiseres, dvs KID felt må benyttes. Det skal foreligge instruks for alle kontantkasser (se pkt. 7.6), godkjent av økonomisjefen. Alle som mottar kontant betaling har ansvar for at betalingen behandles etter gjeldende instruks. Utbetalingsanvisninger og sjekker som kommer i posten skal uten opphold leveres økonomikontoret. Økonomikontoret fører verdipostjournal for slike innbetalinger. Utbetalingsanvisninger og sjekker til kommunen skal ikke kunne utbetales kontant, men godskrives bankkonto. 7.5 Regler for utbetalinger Utbetalinger foretas av økonomikontoret. Før utbetaling skjer skal det foreligge en anvisning, dvs. en utbetalingsordre fra den som har anvisningsmyndighet, jf.kap. 4.1 i økonomireglementet. Utbetaling av lønn skjer èn gang pr. måned. Frist for levering av lønnsbilag er 20. i måneden før utbetaling, dersom ikke særskilt frist er meldt på forhånd. Ved avslutning av regnskapsåret gjelder egen frist, jf. kap. 5.3 i økonomireglementet. Utbetaling av forskudd på lønn skal skje unntaksvis, jf. kommunens personalhåndbok. Hovedregelen er at reiseregninger utbetales sammen med ordinær lønn. Ved utbetaling av reiseforskudd skal anviste reiseregninger i ettertid leveres personalkontoret. Dersom dette ikke skjer blir det foretatt trekk i lønn. Mangelfullt utfylte reiseregninger skal returneres til vedkommende ansatt, eller anvisende enhet. Ved gjentatte feil utfylte reiseregninger vil utbetalingen føres som trekkpliktig ytelse. Utlegg som ikke går over lønningssystemet, refunderes over bank på grunnlag av anvist bilag. side 31 av 46

69 Økonomireglement for Klæbu kommune 7.6 Regler for kontantkasse Økonomisjefen kan i særlige tilfeller innvilge rett til kontantkasse. Kontantkasse skal bare brukes til mindre innkjøp når kredittkjøp ikke er mulig eller naturlig, eller som vekslepenger på steder med småoppdrag og småtjenester som det kreves vederlag for. Følgende skal ivaretas særskilt: Det utpekes ansvarlig person for hver kontantkasse. Det skal foreligge kvitterte bilag for hvert beløp som er utbetalt fra kontantkassen. Kvitterte bilag oversendes for attestering og anvisning før utbetalt beløp blir refundert kontantkassen. Kassen skal til enhver tid være ajourført og kontanter og bilag skal til sammen utgjøre tildelt beløp i kontantkasse. Kassen skal til enhver tid være til gjengelig for kontroll fra økonomikontoret og revisjonen. side 32 av 46

70 Økonomireglement for Klæbu kommune 8 REGLEMENT FOR INVESTERINGSPROSJEKTER 8.1 Formål Reglementet gir retningslinjer for enhetlig behandling og styring av investeringsprosjekter i kommunen. Rådmannen skal legge reglementet til grunn for kommunens investerings - og anleggsprosjekter uansett organisering av det politiske og administrative apparat opprettet for å håndtere prosjektet. Instruksens beskrivelse av saksutredningen angår først og fremst byggesaker, men skal også benyttes så langt det er praktisk også for alle andre typer investeringer. Det henvises i denne forbindelse spesielt til bestemmelsene om hva som skal foreligge av økonomiske data før bygging/investering iverksettes. 8.2 Definisjoner Regnskapsstandard KRS nr 4 legges til grunn for avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Investeringer gjelder anskaffelse av eiendeler som er bestemt til varig eie og bruk og som er av vesentlig verdi. Videre er påkostning på eksisterende varige driftsmidler, som er av varig og vesentlig verdi, definert som investering. Med varig menes en økonomisk levetid på minst tre (3) år. Med vesentlig verdi menes en anskaffelseskost på minst kroner. Vanligvis vil investeringene ligge innenfor kategoriene: Bygg Inventar og utstyr inkl. IKT -investeringer, maskiner og kjøretøy Anlegg - herunder også park- og idrettsanlegg Investeringer innenfor vei, vann og avløp Kjøp og salg av finansielle anleggsmidler Alle investeringer budsjetteres og regnskapsføres i investeringsbudsjettet/regnskapet. 8.3 Forholdet til kommunens plansystem Investeringer fremmes gjennom rådmannen i forbindelse med den årlige rullering av handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett. Arbeidet med forprosjekt og detaljprosjektering skal følge utviklingen i handlingsprogram m/økonomiplan /årsbudsjett. Bevilgning til forprosjekt skal være inntatt i årsbudsjett før planlegging igangsettes. Endelig investeringsramme inntas i årsbudsjettet når forprosjektet er avsluttet og klart for anbudsinnhenting. Bygging igangsettes i budsjettåret. side 33 av 46

71 Økonomireglement for Klæbu kommune Bare i rene unntakstilfelle skal investeringsprosjekter kunne fremmes utenom denne rutinen. I så fall gjelder egen rutine for saksgang - se nedenfor. 8.4 Investeringsprosjekter utenom handlingsprogram m/økonomiplan /årsbudsjett Dersom det viser seg nødvendig å fremme forslag om investeringer utenom den vanlige planleggingsprosess, skal behovsutredningen fremmes gjennom rådmannen, som avgjør om saken skal fremmes for formannskap og kommunestyre. I de tilfeller hvor kostnader til forprosjekt påløper før bevilgning til forprosjekteringen foreligger (hastesak), føres kostnadene i driftsregnskapet. For investeringsforslag som realiseres foretas det regnskapsmessig ompostering til investeringsregnskapet når bevilgning foreligger. Ansvarlig for ompostering er den samme som er ansvarlig for kostnadsføring av forprosjekt. 8.5 Initiativ Den enkelte enhet har ansvaret for å ta initiativ og redegjøre for behov, lokalisering og prioritering, og utarbeider i den forbindelse en samlet behovsutredning. Behovsutredningen skal, i den utstrekning den er relevant; inneholde: Behovsanalyse/statistisk materiale. Funksjonsbeskrivelser og romprogram med antatt netto arealbehov. Forslag til lokalisering Kostnadsramme. Driftskonsekvenser. Eventuelle andre rammebetingelser. I samarbeid med kommunens fagkompetanse vurderer enheten om det enkelte arealbehov bør søkes realisert ved ombygging, tilbygg eller nybygg, eventuelt som del av et større byggeprosjekt. 8.6 Forslag til bevilgning Alle investeringer må vedtas av kommunestyret. Bevilgningsforslaget skal inneholde: 1. Totalbevilgning for hele prosjektet basert på et realistisk kostnadsoverslag. Netto bevilgning aksepteres ikke- dvs. at eventuelle tilskudd og gaver også skal innarbeides. Uforutsette tilskudd og gaver kan ikke brukes til å øke investeringsrammen uten kommunestyrets godkjennelse. 2. Fullstendig finansiering. side 34 av 46

72 Økonomireglement for Klæbu kommune 3. Ved lånefinansiering utenom handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett (enkeltsaker) må løpetid angis samt eventuell avdragsfri periode. 4. I bevilgningssaken skal det skilles mellom bygninger/tomtekostnader/fast utstyr etc. og inventar/maskiner/transportmidler etc. Summen av disser postene utgjør investeringens totalbevilgning. 5. Fremdriftsplan og likviditet. For alle enkeltinvesteringer skal det i bevilgningsvedtaket oppgis antatt fremdriftsplan med anslag for periodiserte utbetalinger. 6. Ved alle bevilgningssaker må driftsmessige konsekvenser oppgis. For bevilgningssaker utenom handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett må også finansiering, herunder økte renter og avdrag oppgis. 8.7 Vedtatt handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett Når kommunestyret har vedtatt handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett kan arbeidet med forprosjekt settes i gang for de investeringer som har fått bevilgning. Investeringer som bare er oppført i handlingsprogram m/økonomiplan har ikke bevilgning. Bevilgning har kun investeringer som inngår i vedtatt årsbudsjett. For investeringer som går over flere budsjettår er det bare gitt bevilgning i forbindelse med de enkelte årsbudsjetter. Dersom fremdrift skulle gå raskere enn planlagt må det søkes tilleggsbevilgning i det angjeldende år. 8.8 Administrasjon Den enhet i kommunen som er byggherre/eier av investeringen (driftsansvar) har ansvaret for at den økonomiske styring og finansiering er i orden. I den grad det er nødvendig innhentes faglig bistand. Eier av investeringen er ansvarlig for fremdrift, rapportering og utarbeidelse av sluttregnskap. Også for spesielle byggeutvalg gjelder instruksen, samt for inventar og utstyr, maskiner, transportmidler og anleggsmessige investeringer, så langt det er praktisk mulig. Avvik fra budsjett, framdriftsplan på prosjekt osv. rapporteres omgående til rådmannen. Ubrukte deler av bevilgningen til prosjekter som ikke ferdigstilles i løpet av budsjettåret, overføres det påfølgende år, såfremt forutsetningene for prosjektet ikke er endret. side 35 av 46

73 Økonomireglement for Klæbu kommune 8.9 Større byggeprosjekter Forprosjekt Når bevilgning til forprosjekt foreligger utarbeides forslag til spesifisert byggeprogram (byggeprosjekt) og kostnadsoverslag. På bakgrunn av spesifisert byggeprogram og kostnadsoverslag skal det (eventuelt): Engasjeres arkitekt og konsulenter Alternativt tas stilling til andre prosjekteringsmåter (arkitektkonkurranse, prosjektkonkurranse.m.v.) Opprettes prosjektgruppe. Gruppen skal bestå av representanter fra rådmannen, den berørte enhet, representanter for de tillitsvalgte og brukere. Det endelige materialet til forprosjektet skal omfatte: Saksfremstilling Forprosjekttegninger, vanligvis i målestokk 1:100 Beskrivelse av bygningsmessige standard og tekniske installasjoner. Kostnadsoverslag på grunnlag av erfaringstall, fremlagt i henhold til gjeldende kontoplan. Kostnadsoverslag skal omfatte eventuelle tomtekostnader/gebyrer, inventar, utomhusanlegg, antatt prisstigning i planleggings-/byggeperioden, byggelånsrenter, samt beløp til kunstnerisk utsmykking. Budsjett for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV -budsjett) etter ferdigstillelse Fremdriftsplan for den videre prosjektering og bygging Godkjenning av forprosjekt Forprosjekt fremmes for politisk godkjenning. Rådmannen har ansvar for å utrede valg av entrepriseform. Denne utredningen skal ligge som en del av saksutredningen til politisk godkjenning. Når forprosjekt er vedtatt og hele prosjektet ligger innenfor kostnadsrammen vedtatt av kommunestyret kan detaljprosjekteringen igangsettes. Dersom kommunestyrets vedtatte bevilgningsramme er for lav, må saken igjen forelegges kommunestyret fortrinnsvis gjennom oppdatering ved neste rullering av økonomiplan/årsbudsjett. Før saken da fremmes for kommunestyret skal prosjektet søkes realisert innenfor opprinnelig kostnadsramme ved tilpasninger Detaljprosjektering Detaljprosjektering kan igangsettes når forprosjekt og kostnadsramme er godkjent. Det må påses at: Byggetillatelse innhentes, herunder alle nødvendige godkjennelser fra offentlige myndigheter. side 36 av 46

74 Økonomireglement for Klæbu kommune Nødvendige anbud, i henhold til lov om offentlige anskaffelser, på de planlagte arbeider innhentes, og på dette grunnlag justere kostnadsoverslag og fremdriftsplan. Ved avvik mellom vedtatt kostnadsramme i forprosjekt og etter anbud fremmes saken til kommunestyret for ny behandling Byggestart Når investeringsprosjektet er vedtatt i årsbudsjett og kostnadsoverslaget ligger innenfor vedtatt ramme, kan arbeidet settes i gang og byggeleder eventuelt engasjeres. De enkelte deler av arbeidet skal heller ikke igangsettes før kontrakter med entreprenører og leverandører er inngått. Egen utbetalingsplan oversendes til økonomikontoret, som kommunens sentrale regnskapsenhet Oppfølging i byggetiden Det skal påses at byggearbeidene utføres innenfor bevilgningsrammen, samt at byggeregnskapet til enhver tid gir full oversikt Prosjektregnskap Det skal utarbeides prosjektregnskap for alle større investeringer. Bevilgning som skal dekke flere investeringer med eget prosjektnummer bør budsjetteres på det enkelte prosjekt, slik at samsvar mellom budsjett og regnskap oppnås. Prosjektregnskap skal jevnlig fremlegges for aktuelt politisk organ. Alle investeringsprosjekter gjennomgås i forbindelse med den løpende rapportering jfr. kravene til rapportering i regnskapsforskriften. For fullførte investeringer skal det foretas en regnskapsmessig avslutning - se ellers under sluttregnskap Tilleggsbevilgning Utvidelsen av kostnadsrammen må forelegges kommunestyret før totalbevilgningen overskrides. Dersom overskridelse av vedtatt kostnadsramme kan forventes, utarbeider rådmannen sak om dette, med finansieringsforslag, til politisk behandling. Rådmannen kan stoppe investeringen om nødvendig inntil politisk behandling er sluttført Overtakelse/Overlevering Investeringsprosjektet skal først overleveres i bruksferdig stand. Det må utarbeiders byggdokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold for byggeprosjekter Sluttregnskap Det skal utarbeides sluttregnskap som behandles av kommunestyret. side 37 av 46

75 Økonomireglement for Klæbu kommune For byggeprosjekter fremmes sluttregnskapet for politisk behandling senest ett år etter at overtakelsesforretningen har funnet sted. Det er rådmannen som har ansvaret for at sluttregnskap utarbeides og fremlegges for kommunestyret. Sluttregnskapet skal inneholde forslag til vedtak mht. å dekke inn overskridelse eller å disponere eventuell overfinansiering. Finansiering av eventuelle overskridelser må vedtas av kommunestyret. side 38 av 46

76 Økonomireglement for Klæbu kommune 9 RETNINGSLINJER INVENTARPROTOKOLL 9.1 Generelle bestemmelser Følgende forhold skal vektlegges ved vurderingen om en gjenstand skal registreres eller ikke: Gjenstanden kan ha en vesentlig verdi (enten i kroner eller egen affeksjonsverdi) Gjenstanden kan være lett omsettelig Gjenstanden kan være kritisk for enhetens/den ansattes daglige drift Gjenstanden kan være kritisk for kommunens drift Massevare eller eksklusiv gjenstand (dvs om kommunen har mange tilsvarende gjenstander eller utelukkende en eller noen få eksemplarer) Gulv- og veggfaste gjenstander skal ikke registreres. Alt som kan defineres som forbruksvarer skal ikke registreres. Det bør samtidig vurderes om gjenstanden skal forsikres som et eget objekt (verdigjenstandsforsikring). Det er den enkelte enhet som disponerer lokalene som har ansvar for å gjøre disse vurderingene og gjennomføre registreringen. Registrering og forvaltning av inventar/utstyr skal skje i henhold til nedenstående retningslinjer. 9.2 Registrering Registreringsmåter Registreringen skal foregå ved utfylling av registreringsskjema, eller med tilsvarende dokumentasjon (f.eks foto, video) Gjenstand for registrering Inventar og utstyr som skal registreres deles inn i følgende grupper: Gruppe 1: Tekniske apparater, inkl. medisinske apparater, verktøy, maskiner Gruppe 2: Kontormaskiner (PC, skriver, kopimaskin, makuleringsmaskin osv.) Gruppe 3: Kunstverk, gaver eller andre verdifulle gjenstander som eies av kommunen. Gruppe 4: Kontormøbler Innholdet i registreringen Ved nyanskaffelser skal følgende opplysninger registreres: type gjenstand dato for anskaffelse side 39 av 46

77 Økonomireglement for Klæbu kommune anskaffelsesbeløp bilag-/fakturanr. hvem som har ansvaret for gjenstanden(enhet/stilling/person) Registrering av tidligere anskaffelser tilpasses punktene over så langt det er hensiktsmessig. For kunstverk må verkets art, kunstnerens navn, verkets tittel, mål og eventuelt registreringsnummer fremgå. I tillegg skal alle kunstverk dokumenteres gjennom fotografering. Fortegnelsen må i alle tilfelle innrettes slik at oppfølging og kontroll kan skje raskt og effektivt Ansvarlig for registreringen Det formelle ansvar tilligger leder for den enkelte enhet. Ansvaret for utstyret tilligger den enkelte medarbeider hvor utstyret forefinnes Spesielle tiltak ved flytting og salg av utstyr Ved flytting skal det treffes tiltak for å hindre at noe kommer bort, samt at overflødig utstyr blir oppbevart betryggende Kassasjon Den enkelte enhet har ansvaret for kassasjon av utstyr som ikke kan benyttes, jf. også reglementets kapittel 12 om salg og avhending av kommunale eiendeler Kontroll Det skal legges til rette for at kontroll kan gjennomføres på en enkel og smidig måte. side 40 av 46

78 Økonomireglement for Klæbu kommune 10 Retningslinjer for tildeling av startlån i Klæbu kommune 10.1 Formål Startlån kan benyttes til finansiering av bolig ved: Nyetablering Reetablering etter samlivsbrudd, sykdom eller lignende Utbedring Refinansiering Høy prioritet under tildeling gis unge som skal etablere seg for første gang, barnefamilier, funksjonshemmede og andre økonomisk vanskeligstilte husstander, med liten eller ingen egenkapital Krav til bolig Boligen skal være nøktern og ha rimelig størrelse og pris i forhold til husstandens størrelse og inntekt. Boliger med standard som vesentlig overstiger husbankstandard finansieres ikke/gjelder også refinansiering Krav til inntekt Startlån er behovsprøvd, og det er derfor satt øvre retningsgivende brutto inntektsgrenser for å komme i betraktning, som følger: Kr i brutto inntekt per 1-persons husstand Kr i brutto inntekt per øvrige husstander Husstanden må ha en fast inntekt som etter skjønn/vurdering er tilstrekkelig til å betjene boutgifter når standard livsoppholdsnorm legges til grunn. Søkere som har leilighet eller bolig å selge, som gir stor egenkapital, vil ikke bli prioritert Låneutmåling Låneutmålingen vil variere avhengig av behov. Startlånet gis normalt i kombinasjon med lån i privat bank. Kommunen gir som hovedregel toppfinansieringen. For særlig vanskeligstilte kan kommunen i spesielle tilfeller innvilge boligtilskudd i tillegg til startlån. side 41 av 46

79 Økonomireglement for Klæbu kommune 10.5 Lånebetingelser Samme vilkår som for Husbankens lån til kommunen med tillegg av 0,25 prosentpoeng til dekning av administrasjonskostnader. Rente- og avdragssatsene kan endres hva tid som helst, etter vedtak i Stortinget. Låntaker betaler et etableringsgebyr på 1 % av lånebeløpet, minimum kr 500, maks kr Månedlige termingebyr etter gjeldende sats. Selges boligen må lånet innfris Vilkår for refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen Sikkerhet for lånet Som sikkerhet krever kommunen pant i låntakerens eiendom, innenfor kjøpesum/lånetakst Klageadgang Kommunalt vedtak om tildeling/utmåling/avslag, kan påklages til kommunens klagenemnd Oppdatering/endringer Oppdatering/endringer av retningslinjer skjer i tråd med endringer i Husbankens regelverk for ordningen. side 42 av 46

80 Økonomireglement for Klæbu kommune 11 Retningslinjer for tildeling av boligtilskudd i Klæbu kommune 11.1 Hvem kan få boligtilskudd Boligtilskudd kan innvilges til: Funksjonshemmede uten nødvendige økonomiske midler Særlig vanskeligstilte husstander med varig lav inntekt og uten nødvendige økonomiske midler 11.2 Hva kan det gis boligtilskudd til Boligtilskudd kan gis til: Kjøp av ny/brukt bolig Spesialtilpasning i ny bolig Utbedring/tilpasning i brukt bolig Oppføring av garasje for funksjonshemmede 11.3 Behovsprøving Tilskudd kan gis etter en vurdering både av søkers behov for bolig eller tilpasning/utbedring av bolig, og husstandens samlede økonomi. Hvis husstanden har tilstrekkelig høy inntekt/formue til å kunne betjene alternativ finansiering, kan søknaden om tilskudd bli avslått eller redusert Tilskuddsutmåling Størrelsen på tilskuddet vurderes i hver enkelt sak, avhengig av inntektsnivå, alternative finansieringsmuligheter og boligbehov. Hovedregel ved kjøp: Tilskuddet kan utgjøre inntil kr Hovedregel ved tilpasning/utbedring av bolig: Størrelsen på tilskuddet gis ut fra en helhetsvurdering av behov og muligheter for støtte fra andre offentlige støtteordninger Krav til sikkerhet Boligtilskudd til kjøp av ny/brukt bolig skal sikres ved pant i bolig. Tilskuddsbeløpet blir nedskrevet med 10 % per fullført år etter utbetalingen Betingelser Tilskuddsmottaker bærer alle omkostninger forbundet med tilskuddsavtalen. side 43 av 46

81 Økonomireglement for Klæbu kommune 11.7 Klageadgang Vedtak om boligtilskudd kan påklages til kommunens klagenemnd Oppdatering/endringer Oppdatering/endringer av retningslinjer skjer i tråd med endringer i Husbankens regelverk for ordningen. side 44 av 46

82 Økonomireglement for Klæbu kommune 12 Retningslinjer for salg og avhending av kommunale anleggsmidler Kommunestyret vedtar følgende retningslinjer som skal gjelde for alt salg og avhending av kommunale anleggsmidler: Omfang Disse retningslinjene gjelder for alt salg og avhending av kommunale bygg, boliger, anlegg, eiendommer, tomteområder, tomter, parseller, biler, aksjer, diverse inventar og utstyr. Formål Forutsigbarhet høy troverdighet sikre like vilkår for aktuelle interessenter. Bygg og boliger Formannskapet vedtar hvilke bygg og boliger som skal selges iht. årsplan fra kommunestyret. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre salget innenfor rammen av formannskapets vedtak. Takst utført av offentlig godkjent takstmann Megler Konkurranse Eventuell eierskifteforsikring Anlegg, eiendommer, tomteområder, tomter, parseller Rådmannen får fullmakt til å selge/bortfeste areal som følge av vedtatte planer for anleggsog utbyggingsvirksomhet., jf. kommunens delegasjonsreglement. Salg av arealer til næringsformål og boligfelt skal vedtas av formannskapet. Takst/verdivurdering/refusjonskostnader (selvkost) Megler vurderes i hvert tilfelle Hensyn til nabointeresser Konkurranse Biler, diverse inventar og utstyr Rådmannen får fullmakt til å vedta og gjennomføre salg Annonsering av biler Intern annonsering av inventar og utstyr Aksjer Formannskapet får fullmakt til å vedta salg av aksjer. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre salg av aksjer innenfor rammen av formannskapets vedtak. Salg etter forhandlinger Ved vesentlige aksjeposter skal det foretas en verdivurdering Unntaksregler Retningslinjene ovenfor kan unntaksvis fravikes dersom særskilte forhold skulle tilsi dette. side 45 av 46

83 Økonomireglement for Klæbu kommune 13 Oppdatering/endring av økonomireglementet Kommunens økonomireglement skal vedtas minst én gang per kommunestyreperiode. Mellom hver hovedrevidering, kan det enkelte delreglementet endres dersom forutsetningene for det enkelte reglement endres vesentlig. Rådmannen får fullmakt til å foreta endringer i økonomiregelverket av administrativ art, teknisk karakter, og mindre endringer som en følge av statlige føringer og endringer i sentrale forskrifter. Endringer av prinsippiell karakter skal behandles politisk. Formannskapet får fullmakt til å foreta endringer av mindre vesentlig karakter, basert på statlige føringer og endringer i sentrale forskrifter. Kommunestyret skal vedta endringer av prinsippiell karakter. side 46 av 46

84 Denne saken har ingen dokumenter

85 Denne saken har ingen dokumenter

86 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Brauteset Arkiv: 110 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/228-4 Gebyrregulativ - tilpassinger som følge av endringer i plan- og bygningsloven fra 1.juli Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar forslag til gebyrregulativ for pkt.a-j som gjeldende fra 1.juli Kommunestyrets vedtak fattes i medhold av plan- og bygningsloven 33-1, matrikkellova 32 og eierseksjoneringsloven 7. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Forslag til endret gebyrregulativ pkt.a-j gjeldende fra 1.juli Saksframlegg med forslag til endret gebyrregulativ for Trondheim kommune. Saksopplysninger: Endringene i byggesaksdelen av plan- og bygningsloven trer det i kraft 1.juli På bakgrunn av dette må det vedtas tilpassinger i gebyrregulativet med hjemmel i ny Klæbu kommunes gebyrer på disse områder er tidligere i stor grad harmonisert med regulativet i Trondheim kommune, og det er derfor naturlig å anbefale de samme endringer i Klæbu kommune slik de er framlagt til behandling i Trondheim kommune. Forslag til endringer i Trondheim kommune: Det vises i sin helhet til saksframlegg til behandling i bystyret i Trondheim kommune for nærmere orientering om de foreslåtte endringene (vedl.2). Forslag til endringer i Klæbu kommune Forslaget til endringer i gebyrregulativet for Klæbu kommune framgår fra pkt.a-j (vedl.1) og er i store trekk som forslaget fra Trondheim kommune, og kan sammenliknes. Økonomiske og administrative konsekvenser: Det er kun foreslått mindre tilpassinger i tekst og ingen vesentlig justering av priser.

87 Betalingsregulativ 2010 Zùl b Klæbu kommune Kart, deling, seksjonering, matrikkel, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning A. GENERELT Al GRUNNLAG Gebyr etter dette regulativet uttrykker kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Andelen av gebyr som brukes til tilsyn er anslagsvis 10%. For behandling av begjæring om seksjonering innlcreves gebyr i henhold til eierseksjonslovens maksimalgebyr. I tillegg til gebyrer etter dette regulativ vil det i forbindelse med en søknad bl.a. kunne bli innkrevd tilknytningsavgift for vann og/eller kloakk, samt innkrevd gebyrer på vegne av andre offentlige myndigheter, som tinglysingsgebyr. A2 GYLDIGHET Regulativet gjelder fra Med mindre annet fremgår nedenfor, beregnes gebyrene etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt kommunen mottar søknad/rekvisisjon. For endringssøknadjigangsettingssøknad osv, legges til grunn det til enhver tid gjeldende regulativ. Dette gjelder uavhengig av om rammetillatelse er gebyrberegnet etter eldre regulativ. For forslag til reguleringsplaner og reguleringsendringer beregnes gebyret etter gjeldende regulativ på grunnlag av innsendt komplett planforslag. A3 BETALINGSPLIKT OG TIMESATSER Alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr. For plansaker skal det avtales i oppstartsmøte hvem som skal betale gebyret og om det skal gis fratrekk fra satsene, jf regulativets punkt C. For søknader/arbeider som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever unormalt stor arbeidsmengde på grunn av ekstra kontioller o.l., kan gebyret beregnes etter medgått tid. Følgende timesatser benyttes når gebyret beregnes etter medgått tid: For arbeider i marken betales kr 1.625,- pr. time og for kontorarbeid kr 875,- pr. time. For arbeider som krever spesiell faglig kompetanse faktureres arbeidet etter faktiske utgifter. A4 BETALINGSFRIST Gebyret skal betales senest 30 dager etter mottak av faktura. Etter forfall oversendes kravet til innfordring for rettslig inndriving, jf. lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Ved for sen betaling kan det kreves forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling. A5 TILLEGGSGEBYR Kommunen kan kreve tilleggsgebyr dersom det inngås avtale om bundet fremdrift. Dersom det av kapasitetsmessige hensyn ikke er mulig å inngå avtale om bundet fremdrift med alle søkere som ber om det, avgjør kommunen hvilke saker som gis prioritet. A6 FORHØYET GEBYR -5-

88 Betalingsregulativ 2010 Klæbu kommune limsendte søknader som ikke tilfredsstiller forskriftsmessige krav eller nødvendig dokumentasjon i henhold til kommunens veiledningsskriv, kan medføre forhøyet gebyr. Beregningen gjøres med grunnlag i det merarbeid dette representerer jf. timesatser i pkt. A3. A7 UAKTUELL SAK Dersom en søknad/melding om tiltak eller søknad om fradeling trekkes skriftlig før vedtak fattes, faktureres det etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A8 AVBRUTT SAK Saker og planforslag som avsluttes på grunn av manglende komplettering av søknadsmateriale faktureres etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. For avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering faktureres etter pkt. E2. A9 URIMELIG GEBYR Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen, etter skriftlig søknad fastsette annet gebyr enn det som framgår av regulativet. Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfristen. AlO OPPSPLITTING AV SAKER I de tilfeller der det er forhold på søkers side som fører til at kommunen får merarbeid som følge av oppsplitting av saker, kan det kreves tilleggsgebyr for merarbeidet. Fakturering baseres på medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. All UDEKKET KRAV Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en tiltakshaver, skal en eventuell ny søknad fra samme tiltakshaver ikke behandles før det udekte kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet. Al2 KLAGEADGANG Kommunens avgjørelse av søknad om nedsettelse eller frafall av gebyr er å anse som et enkeitvedtak og kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven. A13 AVSLAG Dersom en søknad/melding om tiltak avvises eller avslås, eller søknad om fradeling avslås, betales 75 % av gebyret. Private planforslag som vedtas ikke lagt ut til offentlig ettersyn faktureres fullt ut i henhold til gebyrregulativets pkt.c. A14 DISPENSASJONER (Gebyret kommer i tillegg til saksgebyr for søknadspliktige tiltak) A14-l Behandling av søknad om dispensasjon fra planlarealbruksformål, lov eller bestemmelse. Grunngebyr for hvert forhold som krever dispensasjon: Al4-2 Tilleggsgebyr for disp.sak der det kreves ekstern høring og/eller politisk behandling. B BYGGESAKER -6-

89 Betalingsregulativ 2010 Klæbu kommune Bi BEREGNINGSGRUNNLAG Er gebyrberegningen avhengig av bebyggelsens størrelse, settes arealet lik bruksarealet, slik det er registrert i GAB- registeret (NS 3940). Arealet avrundes nedover til nærmeste m2. Søknad og melding som sendes kommunen elektronisk ved bruk av Byggsøk, gis 20% reduksjon i gebyr. Redusert gebyr forutsetter at søknaden er fùlldigital oversendt, er komplett og kan tas til behandling og avgjøres ut fra mottatt dokumentasjon. B2 GEBYRSATSER B2-1 SATSENE For oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av varige eller midlertidig bygninger, konstruksjon eller anlegg, samt bruksendringer benyttes følgende satser: For tiltak med bruksareal fra - til: 0-10 m2: kr 2.140, m: kr 3.890, m2: kr 5.450, m2: kr , m2: kr , m2: kr ,- over 300 m2: kr 59,- pr. m (beregnes for hele arealet) over 1000 m2: kr 49,- pr. m (beregnes for hele arealet) Soknadspliktige tiltak, som ikke kan måles i grunnfiate kr Gjelder også bruksendringer som ikke kan måles i flate. B2-2 TILLEGGSGEBYR FOR BOENHETER For bygg med boenheter betales i tillegg til arealsatser i B2-1 et gebyr pr. ekstra boenhet på kr: (Gjelder hver godkjent fast boenhet, herunder leilighet i blokkhus/flermannsboliger og bolighus) B2-3 TO-TRIM JS BEHANDLING. 70% Rammetillatelse: For hver søknad om rammetillatelse, betales andel av B2-1 Igangsettingstillatelse: For hver søknad om igangsettingstillatelse betales andel av grunnlagsbeløpet for rammetillatelsen. 40% B2-4 TILTAK ETTER PBL LEDD For tiltak som tilfredsstiller villcårene i pbl ledd betales 90% av takstene B2-5 BRUKSENDRINGER For behandling av søknad om endret bruk av bygg og anlegg betales 50% av takster i punkt B2. B2-6 SØKNAD OM PLASSERING AV TILTAK FOR AVFALLSCONTAINER OG POSTKASSESTATIV. SØKNAD OM PLASSERING AV ANDRE MINDRE TILTAK. For slike tiltak betales et gebyr på kr 780,- pr tiltak. -7-

90 Betallngsregulativ 2010 Klæbu kommune B2-7 ØVRIGE TILTAK For øvrige tiltak etter plan- og bygningsloven betales et gebyr på kr 1.950,-. B3 RIVING AV BYGNINGER, KONSTRUKSJONER OG ANLEGG B3-1 Mindre bygninger som garasjer/uthus/bod kr 1.940,- B3-2 Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus o.l. kr 4.085,- B3-3 Andre bygninger inntil 5 etasjer kr 7.800,- B3-4 Andre bygninger over 5 etasjer kr 9.745,- For øvrige rivingstiltak legges til grunn fakturering etter medgått tid se pkt. A3. B4 SKILT OG REKLAME For søknad om oppsetting av skilt og reklame betales et gebyr pr. bygning eller hvis det ikke gjelder bygning, pr. skilt eller reklameenhet på kr 2.145,-. For samlet skiltplan for større bygg betales et gebyr på kr ,-. For skilting som omsøkes samtidig med utvendig ombygging, betales ikke eget gebyr. B6 VESENTLIG TERRENGINNGREP For vesentlig terrenginngrep betales et gebyr etter medgått timeforbruk og utgifter til fagkyndig bistand, men minstegebyr på kr 7.800,-. B7 BYGNINGSTEKNISKE INSTALLASJONER For søknad om oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner betales et gebyr på kr 4.000,-. B8 DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET For søknader om driftsbygning i landbruket betales 50% av takster i punkt B2-1. B9 REVIDERTE TEGNINGER Behandling av reviderte tegninger belastes med gebyr på kr 1.550,-. For mindre revisjoner av søknad etter avslag betales 25% av hovedsatsen i punkt B2. Søknaden regnes som revidert kun dersom den blir fremsendt innen 4 uker etter at avslaget er mottatt. Byggesakskontoret avgjør hva som er å anse som en mindre revisjon!endring og hva som er å anse som en ny søknad. Utvides arealet, betales i tillegg gebyr for det nye arealet beregnet etter satsene i pkt. B2-1. Reduseres arealet, skjer ingen nedsettelse av fastsatt gebyr. BlO SAKKYNDIG BISTAND OG INNLEIDE TJENESTER FOR SAKSBEHANDLING Bygningssjefen kan rekvirere sakkyndig bistand for gjennomføring av kommunens tilsyn med B5 ANLEGG O.L. For behandling av søknad om anlegg av lekeplasser, idrettsanlegg, veg, parkeringsplasser o.l. betales gebyr etter det areal disse utgjør med - inntil 500 m2: kr 4.000,- - over m2: kr 8.010,- - over 1000 m2: kr ,- For behandling av søknader om kommunaltekniske anlegg (eksempelvis ledningsanlegg og veganlegg) betales ett gebyr på kr 9.740,-. For enkeittomt påkobling til hovedledning etter anvendt tid, minimum kr

91 Betalingsregulativ 2010 Klæbu kommune tiltaket og almen nødvendig bistand i saksbehandlingen. For slik bistand kan kommunen kreve et gebyr for konsulentutgifter etter medgått tid, se pkt. A3. Gebyret belastes tiltakshaver. Bli ULOVLIG BYGGEARBEID OG ØVRIGE BRUDD PÅ PBL For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, her under tiltak som utføres i strid med ramme- og! eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et behandlingsgebyr for merarbeid iht. timesatser beskrevet i pkt A3 og minimum kr 4.400,-. Gebyret skal belastes den ansvarlige. Det forhøyde gebyret skal dekke kommunens gjennomsnittlige merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker. Gebyret kan vurderes nedsatt på samme vilkår som i regulativets punkt A9. B12 LOKAL GODKJENNING OG ANSVARSRETT For søknad om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett betales et gebyr ved godkjenning av foretaket på kr 2.130,-. I seriesaker, dvs, identisk like saker i et antall av seks eller flere, betales gebyr for lokal godkjenning på følgende måte: 1. sak fullt gebyr 2. sak halvt gebyr 3. sak og videre betales et administrasjonsgebyr pr. sak på kr 530,-. For søknad om personlig godkjenning benyttes samme gebyrsatser som ved godkjenning av foretak. Trekkes søknaden skriftlig før vedtak er fattet, blir gebyret redusert i henhold til pkt. A7. Trekkes søknaden etter vedtak er fattet, reduseres ikke gebyret. B13 FERIMGATTEST/ MIDLERTIDIGE BRUKSTILLATELSER Det kan tas gebyr for utstedelse av ferdigattester og midlertidige brukstillatelser i saker hvor dette medfører merarbeid. Fakturering i slike saker skjer på grunnlag av medgått tid iht. timesatser i pkt.a3. B14 AVFALLSPLANER FOR BYGGE- OG ANLEGGSAVFALL B14-l For behandling av avfallsplaner betales et gebyr på kr 4,- pr. m2 bruksareal (BRA). Maksimumsgebyr på kr ,-. B14-2 For behandling av miljøsaneringsbeskrivelser betales et gebyr på kr 15,- pr m2 bruksareal(bra). Maksimumsgebyr på kr ,- B 14-3 For behandling av avfallsplaner for andre tiltak som ikke lar seg måle i m2 betales et gebyr på kr.700,-. B14-4 For behandling av forenklet miljøsaneringsbeskrivelse betales et gebyr på kr. 700,-. B15 AVLØPSANLEGG OG UTSLIPPSTILLATELSER*) Sats ikr. Lav Mid Høy 835,- 2500,- 4180,- B15-1 Førstegangs utslippssøknad inntil 15 pe x B15-2 Førstegangs utslippssøknad for mer enn 15 pe og inntil pe x B 15-3 Enkel fornyelse av utslippstiliatelse inntil 15 pe/ mindre rehabilitering av x anlegg og oppgradering av anlegg inntil 15 pe (krever god dokumentasjon) B 15-4 Fornyelse av utslippstillatelse inklusive resipientnirdering og befaring x B 15-5 Periodisk kontroll av anlegg x B 15-6 Tiltaksoppfølging av feil og mangler etter kontroll x B15-7 Prøvetaking x -9-

92 Spesialområde Offentlige Offentlig Betalingsregulativ 2010 Klæbu kommune B15-8 Ferdigkontroll av nyanlegg I x B 15-9 For andre tiltak etter Forurensmngsloven som ikke er fàstsatt i gebyrregulativet eller forskrifter, beregnes behandlingsgebyr i forhold til medgått tid til en timepris jfr. punkt A3. B Kostnader til grunnundersøkelser eller andre tiltak som kommunen krever frir søknaden behandles, utføres og betales av tiltakshaver. C Cl C2 C3 C3 C4 C5 PLANSAKER PRIVATE PLANER Private planer defineres som alle planer hvor kommunen ikke er oppdragsgiver. KVALITETSKRAV For at et privat planforslag skal bli tatt opp til behandling skal dokumentene være av en slik kvalitet at de kan legges ut til offentlig ettersyn uten videre bearbeiding av kommunen. FRITAK FOR OG REDUKSJON AV GEBYR Følgende forslag til reguleringsformål er fritatt for gebyr: bevaring, grav- og umelunder, friluftsområder, naturvernområder og fareområder trafikkområder for den del som ikke skal bebygges bebyggelse Friområder for den del som ikke skal bebygges Landbruksområder Gebyrfastsettelse for arealer som søker blir anmodet fra kommunen om å ta med i planen ut fra en helhetlig vurdering av området skal vurderes spesielt. BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningsgrunnlaget er arealet av planområdet som fremmes som delegasjonssak eller til 1. gangs behandling. Offentlige etater betaler 50% av vanlig gebyr, men minimum kommunens annonsekostnader. GEBYRSATSER FOR PLANAREAL Areal fra 0 til m Areal fra til m Areal fra til m2 et tillegg pr. påbegynte m2 Areal over m2 et tillegg pr. påbegynte m2 475 TILLEGG FOR BEBYGGELSE - 10-

93 - For Mindre Bebyggelsesplan Endring Ny Betalingsregulativ 2010 Klæbu kommune Hvor bebyggelse inngår i planen skal følgende tilleggsgebyr beregnes: hver 100 m2 tillatt utnytting ( i hht. planens TU) betales For bebyggelsespianer hvor m2 bruksareal (NS 3940) framgår av planforslaget beregnes areal ut fra dette.. Hvis området flatereguleres bortfaller tilleggsgebyr for bebyggelse. For flateregulerte arealer bortfaller tilleggsgebyret for bebyggelsens areal dersom det i bestemmelsene til planforslaget er satt krav om bebyggelsespian. C6 C7 C8 C8 C9 ENDRET GEBYRBEREGNING Innenfor regulert område endring av flate-, detaljert regulerings- og 50 % bebyggelsesplan i hht. flateplan 50 % av reguleringsbestemmelser eller flytting av eksisterende atkomst For vesentlig reguleringsendring betales vanlig sats i hht. C4 og C5 REGULERINGSFORESPØRSLER Ved politisk behandling av reguleringsforespørsler, beregnes et gebyr på AVVISNING AV PLANFORSLAGET Dersom Det faste utvalg for plansaker avviser planforslaget, vil forslagstiller få redusert gebyret. Avvisning ved 1. gangs behandling 50 % 2. gangs behandling 25 % Gebyret kan likevel ikke reduseres mer enn at det dekker kommunens annonsekostnader. Kreves saken lagt fram for kommunestyret og den blir avvist, kan gebyret ikke tilbakebetales. TILBAKETREKKING AV PLAN Ved skriftlig tilbaketrekking av en plan, før den tas opp til 1.gangs behandling betales 50 % av fullt gebyr. Trekkes planen tilbake etter 1. gangs behandling i planutvalget betales 75 % av fullt gebyr. Trekkes planen etter 2. gangs behandling, betales 100 % Av fullt gebyr. KONSEKVENSUTREDNINGER I de tilfeller der kommunen er ansvarlig -11-

94 2 2 Betalingsregulativ 2010 Klæbu kommune godkj enningsmyndighet for søkers konsekvensutredning (jf. forskrift om konsekvensutredning etter pbl. Kap. VII a), skal det for kommunens arbeider betales et gebyr som 75 % tilsvarer satsene for reguleringspianer av samme areal. CiO TILLEGG FOR DIGITALISERING Som hovedregel kreves planer levert i digitalt SOSI format. Dersom forslagsstiller likevel ønsker å levere planen i analog form, kreves i tillegg et gebyr tilsvarende kommunens utgifter til å utarbeide planen i digitalt format. Gebyret beregnes etter medgått tid, jfr. pkt. A3, og/eller ut fra utgiftene til bruk av konsulent. For planer utarbeidet i DWG-format etter norm i Autocad/Novapoint, kreves et tilsvarende gebyr på heving til SOSI-format som en andel av sats for plan. 15% D DELINGSS0KNADER Gebyr etter punkt D gjelder bare for behandling etter plan- og bygningsloven. Gebyret faktureres når vedtak fattes. Dersom det fattes et positivt fradelingsvedtak, kan oppmålingsforretning utføres etter prosedyrer fastlagt i matrikkelloven. Det gjøres oppmerksom på at det tilkommer et eget gebyr for oppmålingsforretningen, se kapittel E i gebyrregulativet. Di-i Fradeling i henhold til plan, pr. søknad kr 1.720,- Di-2 Fradeling av i tomt i uregulert strøk (ev.dispensasjon, endring av reguleringsplan kommer i tillegg), pr. tomt: kr 6.650,- D1-3 Fradeling av 2 eller flere tomter i uregulert strøk - pr. tomt fra og med tomt 2 (ev.dispensasjon, endring av reguleringsplan kommer i tillegg): kr 3.325,- Dl -4 Fradeling av bygselstomter, allerede oppmålte parseller, jordstykker o.l. pr. søknad: kr.6.650,- D 1-5 Deling av bebygd eiendom i sameie med en eller flere sammenbygde bruksenheter, pr. sammenbygd bebyggelse:kr.6.650,- D 1-6 Fradeling av tilleggsareal inntil 250 m2: kr 2.800,- E OPPMÅLINGSARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftenes 16) fastsettes som følger: Ei OPPRETTING AV MATRIKKELENHET Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m2 kr ,- areal fra 3000 m2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. i. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m2 kr ,- areal fra 3000 m2 kr pr. påbegynt m2-12 -

95 Betalmgsregulativ 2010 Klæbu kommune For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jf. Ml 34 og forskriftens 40). Hvis forretningen gjelder offentlig veg eller jernbanegrunn og det ikke avholdes oppmålingsforretning,jf matrikkelforskriftens 69, betales kr 3500,- pr enhet. 2. Etablering av uteareal på eierseksjon areal fra m2 kr ,- areal fra 3000 m2 2 kr pr. påbegynt m2. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jfr. Matrikkelforskriftens 40) 3. Etablering av anleggseiendom areal /volum fra m2/m3 kr areallvolum fra 3000 m2 2 kr pr. påbegynt m2/m3 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 5. Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretnmg (Tidligere midlertidig forretning) Gebyr pr enhet kr 3500,- I tillegg kommer gebyr etter pkt El. For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. E2 AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKKULERING Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hj emmelsforhold, eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 60% av gebyrsatsene etter pkt El. E3 GRENSEJUSTERING 1. Grunneiendom 60 %avpktel 2. Anleggseiendom 60%avpktEl E4 AREALOVERFØRING 1. Grunneiendom areal /volum fra m2/m3 kr areal/volum fra 3000 m2 kr pr. påbegynt m2/m3 2. Anleggseiendom areal fra 0 m2 kr ,- areal fra 3000 m2 2 kr pr. påbegynt m E5 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE

96 Betalingsregulativ 2010 Klæbu kommune ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING For inntil 2 punkt kr 3.500,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 500,- Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. 1. E6 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT /ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER For inntil 2 punkt kr 6.000,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 2.000,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. 1. E7 PRIVAT GRENSEAVTALE Gebyr for registrering av private grenseavtaler faktureres etter medgått tid. E8 BETALINGSTIDSPUNKT Gebyret kreves inn forskuddsvis og skal være betalt før saken påbegynnes. Regning for ev.dokumentavgift sendes etter tinglysing. E9 FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret ElO UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 3 50,- Satsene er fastsatt og reguleres av Statens kartverk Ell: UTSKRIFT FRA GRUNNBOK (følger Statens kartverks regelverk og priser) E12: UTSATT TIDSFRIST FOR GJENNOMFØRING AV OPPMÅLINGSFORRETNING Etter hjemmel i Matrikkelforskriften 18 vedtar Klæbu kommune at tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften 1 8første ledd er unntatt i perioden i.november til 1 5.mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. F Fl EIERSEKSJONERING For tillatelse til seksjonering er gebyret i medhold av bestemmelser i Lov om Eierseksjoner av nr. 31, jf.s7. Ved begjæring om tillatelse til seksjonering skal det - 14-

97 Betalingsregulativ 2010 Klæbu kommune betales et gebyr til kommunen. Gebyret fastsettes med utgangspunkt i det til enhver tid gjeldende rettsgebyr (R) slik: For tillatelse til seksjonering betales et beløp på 3R For tillatelse til seksjonering dersom det må holdes befaring betales et beløp på 5R Tinglysing av seksjonsbegjæringen kommer i tillegg. I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i matrikkelloven for målebrevskart som må utarbeides etter bestemmelsen i 9, 2. ledd. Innbetaling av gebyret skal skje før tinglysing av godkjent seksjonsbegj æring. F2 For deling av bebygd eiendom i sameie med flere bruksenheter der det i henhold til 2 i eierseksjoneringsloven må foretas deling eller seksjonering for å få pantsatt sameieandelen, er gebyret for oppmålingsforretning: (Gebyr for planbehandling og tinglysing kommer i tillegg.) F3 Sammenføyning av eiendommer. Gebyr beregnet ut fra anvendt tid, jf. Matrikkelloven 4-3. min. i 900 F4 Betalingsbestemmelser. Betaling kan kreves før forretningen berammes, eller annet arbeid igangsettes. Gebyrsatsene inkluderer hjelpemannskap, bilgodtgjørelse, administrasj onsutgifter, merkemateriell og arbeidet med merking av grenser. Tinglysing kommer i tillegg. G UTSTIKKING AV TILTAK OG AJOURF0RING AV KARTVERK Gi UTSTIKKING AV TILTAK/BYGNINGER. Tiltak hvor det kreves søknad og tillatelse, samt meldepliktige tiltak. Bebygd areal (BYA): Inntil 70 m m m over 501 m2, samt tiltak etter pbl 93 som ikke kan måles i grunnfiate men som skal kartfestes, og for utstikking av ekstra kompliserte bygninger kreves gebyr etter anvendt tid (jf.a3) og minimum min G2 For prosjektering / beliggenhetskontroll der kommunen utfører denne og foretar utstikking, betales etter private

98 Betalingsregulativ 2010 Klæbu kommune medgått tid ihht. timesatser i pkt. A3. Landbruksveger godkjent av landbruksmyndigheten for kartfesting min. 1/2 Gi min. 1/2 Gi G3 SITUASJONSKART For situasjonskart i målestokk i 1:500 eller 1:1000 med høydekurver og nødvendige påtegninger fra alle aktuelle etater betales pr. areal: m2, ihht. timesatser i pkt. A3. min m2 ihht. timesatser i pkt. A3. min over m2 betales et tillegg pr. påbegynt 1000 m H fl SALG AV DIGITALE KARTDATA Salg av kart skal skje i samsvar med Geovekstavtalen, og som hovedregel skal kunder henvises til nasjonale kartieverandører og de priser som gjelder her. For småsalg som definert i Geovekstavtalen kan kartdata ved kapasitet leveres direkte av kommunen inntil makspris: 750 kr. For digitale reguleringskart og karttema som kommunen har etablert og som ikke dekkes over Geovekstavtalen. Det betales for anvendt tid til tilrettelegging og datakopiering etter timepris pkt. A3. I 1 LANDBRUKSFORVALTNING Generelle merknader: En del av tjenestene innen dette område er ikke direkte pålagt, og kan bare utføres ved ledig kapasitet. Mva. kommer i tillegg med unntak av tjenester som fritas etter Mva-lovens 13.. I 2 Behandling av konsesjonssaker etter Konsesjonsloven. Forutsetninger: Se Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. gitt av Landbruksdep. Minstegebyr er: i Behandling vedr. samtykke til deling av landbrukseiendom etter Jordioven. Forutsetninger: Se Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. gitt av Landbruksdep. Minstegebyr er: i 135 I 5 Jordprøvetaking i kommunen: Pris pr. besøk. 775 Gjelder kun prøvetaking. Bruker må i tillegg påregne kostnader - 16-

99 Betalingsregulativ 2010 Klæbu kommune knyttet til analyse og forsendelse. I 6 I 7 I 8 Gjødseiplan: PRIS pr.gjødselplan. 775 Tekniske planer. Tegninger knyttet til driftsbygg herunder kapasitets-, styrkeberegninger osv, som grunnlag for søknader til LUF, SND, BU e.a. for bruksutbygging, f.eks. gjødselporter. PRIS: Her gjelder priser ved Fylkesmannens landbruksavdeling jf.rundskriv 3/2001, arkiv sak 00/ (Fra 2002 var ordinær timesats kr.420/time + mva.). Div. landbruksfaglig arbeid. Dette omfatter grøfteplaner med kartanvisning, planer for grusuttak, fylling/planering, ulike tiltakspianer, driftsplanlegging, reguleringspianer, leplantingspianer, hageplaner med mer, spesielle rådgivingstiltak. PRIS: Se timepris i regulativets generelle bestemmelser. 19 Behandling av Søknad om Produksjonstillegg i jordbruket: Søknadsskjema forutsettes korrekt utfylt og innsendt av søker innenfor angitte tidsrammer, og skal formalkontrolleres av landbrukskontoret uten gebyrlegging. PRIS: Normalt ingen gebyr. Dersom mangler medfører at opplysninger må innhentes av landbrukskontoret, gebyrlegges dette timepris i hht. regulativets generelle bestemmelser. I 10 Etablererveiledning: Ved søknader om etablering av virksomhet i Klæbu, vil det være behov for næringsfaglig veiledning og vurdering av prosjektet. For slik veiledning og vurdering gjelder vilkår gitt ved Klæbu Næringshage, Etablerersentret og andre veiledningstjenester. J J i J JAKT OG VILTFORVALTNING Fellingsavgifter (inntektsføres kommunalt viltfond) Forutsetninger: Se Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Se også Forskrift om alminnelige jakttider og jaktmåter m.v. for jaktsesongene fra 1. april 1997 til og med 31. mars Fellingsavgiftjaktsesongen 2010 Satser satt i parentes er MD s forslag i statsbudsjettet og gjelder dersom dette blir vedtatt sentralt. Dersom det skjer endringer vedtas at de øvre rammene kommunene kan kreve (maksimalsatser) og som fastsettes sentralt av MD/DN skal gjelde for Klæbu. per elg, kalv

100 Betalingsregulativ 2010 Klæbu kommune per elg, voksen 465 per hjort, kalv 210 per hjort, voksen 350 per rådyr 0-18-

101 arkivsak JUSTERING Trondheim kommune Saksframlegg GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKS-, BYPLAN- OG KART-OG OPPMÅLINGSKONTORET BYGNINGSLOV Arkivsaksnr.: 09/45110 I FORHOLD TIL NY PLAN- OG ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar gebyrregulativet for perioden for bygge-, pian-, fradeling-, oppmåling-, og eierseksjoneringssaker. Regulativet gjøres gjeldende fra Bystyrets vedtak fattes i medhold av pian- og bygningsloven 33-1, matrikkellova 32 og eierseksjoneringsloven 7. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg /45110

102 Trondheim kommune Sett inn saksutredningen under denne linja Bakgrunn Ny byggesaksdel av pian- og bygningslov trer det i kraft 1. juli Fra samme dato oppheves dagens hjemmel for fastsetting av forskrift om gebyr (regulativ) i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr På bakgrunn av dette må det vedtas nytt gebyrregulativ, med hjemmel i ny lov 33-1, som må tre i kraft 1.juli I forbindelse med ny lov må det foretas enkelte justeringer i det eksisterende regulativet. Endringer I denne omgang foretas det kun mindre justeringer av tekst for å tilpasse regulativet til ny lov. Det blir ikke foretatt justeringer av beløpene. Begrepet melding benyttes ikke i den nye loven. Begrepet fjernes fra regulativet. Følgende tilpasningsendringer foretas: DELB Punkt B2-1 I dette punktet står det blant annet transportabel bygning. Begrepet transportaber er tatt bort, jfny lov ledd bokstav c). Nytt punkt B2-1 blir lgelig: Punkt B2-1 SATSENE For oppfriring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av varige eller midlertidig bygninger, konstruksjon eller anlegg, samt bruksendringer benyttes følgende satser:.. PunktB2-4 Begrepet enkle tiltak forsvinner fra loven. I realiteten opprettholdes ordningen, men flyttes til bestemmelsen om tidsffister,jf ny lov ledd. Nytt punkt B2-4 foreslås endret til: Punkt B2-4 TILTAK ETTER PBL LEDD For tiltak som tilfredsstiller vilkårene i pbl ledd betales 90% av takstene Punkt B2-6 Etablering av nytt våtrom og nytt ildsted blir søknadspliktig etter den nye loven. Dette innebærer at behandlingen av disse tiltakene må gebyrbelegges. Det forslås at første setning i dette punktet tas ut. Disse tiltakene vil falle inn under punkt B2-7, ØVRIGE TILTAK. Eierseksjonerin Under behandling av gebyrregulativet 2010 plan-, fradeling-, og oppmålingssaker ble det uteglemt punkt om eierseksjonering. Det er ønskelig at dette punktet igjen inntas og at dette gjøres i forbindelse med justering av gebyrregulativet i forhold til ny pian- og bygningslov. Forslaget innebærer å ta inn igjen teksten fra regulativet slik det lød i Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 10

103 Trondheim kommune Følgende foreslås tatt inn: H EIERSEKSJONERING Hi For behandling av begjæring om seksjonering fastsettes gebyret i henhold til eierseksjonslovens maksimalgebyr. Hi -1 uten befaring 3 x rettsgebyret Hi -2 med befaring 5 x rettsgebyret I tillegg kommer gebyr etter reglene i matrikkelloven for oppm]ingsforretning, for matrikkelbrev som må utarbeides etter bestemmelsen i eierseksjonsloven 9 annet ledd og gebyr for tinglysing av seksjoneringsbegjæringen. GEBYRREGUALTIV FOR 2010 A. GENERELT Al GRUNNLAG Gebyr etter dette regulativet uttrykker kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Andelen av gebyr som brukes til tilsyn er anslagsvis 10%. For behandling av begjæring om seksjonering innkreves gebyr i henhold til eierseksjonslovens maksimalgebyr. I tillegg til gebyrer etter dette regulativ vil det i forbindelse med en søknad bl.a. kunne bli innkrevd tillcnytningsavgifi for vann og/eller kloakk, samt innkrevd gebyrer på vegne av andre offentlige myndigheter, som tinglysingsgebyr. A2 GYLDIGHET Regulativet gjelder fra Med mindre annet fremgår nedenfor, beregnes gebyrene etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt kommunen mottar søknad/rekvisisjon. For endringssøknad!igangsettingssøknad osv, legges til grunn det til enhver tid gjeldende regulativ. Dette gjelder uavhengig av om rammetillatelse er gebyrberegnet etter eldre regulativ. For forslag til reguleringspianer og reguleringsendringer beregnes gebyret etter gjeldende regulativ på grunnlag av innsendt komplett planforslag. A3 BETALINGSPLIKT OG TIMESATSER Alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr. For plansaker skal det avtales i oppstartsmøte hvem som skal betale gebyret og om det skal gis fratrekk fra satsene, jf regulativets punkt C. For søknader/arbeider som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever unormalt stor arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller o.l., kan gebyret beregnes etter medgått tid. Saksfremlegg- arkivsak 09/

104 Trondheim kommune Følgende timesatser benyttes nk gebyret beregnes etter medgått tid: For arbeider i marken betales kr 1.625,- pr. time og for kontorarbeid kr 875,- pr. time. For arbeider som krever spesiell faglig kompetanse faktureres arbeidet etter faktiske utgifter. A4 BETALINGSFRIST Gebyret skal betales 30 dager etter mottak av faktura. Etter forfall oversendes kravet til innfordring for rettslig inndriving, jf lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Ved for sen betaling kan det kreves forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling. A5 TILLEGGSGEBYR Kommunen kan kreve tilleggsgebyr dersom det inngås avtale om bundet fremdrift. Dersom det av kapasitetsmessige hensyn ikke er mulig å inngå avtale om bundet fremdrift med alle søkere som ber om det, avgjør kommunen hvilke saker som gis prioritet. A6 FORUØYET GEBYR Innsendte søknader som ikke tilfredsstiller forskrifismessige krav eller nødvendig dokumentasjon i henhold til kommunens veiledningsskriv, kan medføre forhøyet gebyr. Beregningen gjøres med grunnlag i det merarbeid dette representererjf timesatser i pkt. A3. A7 UAKTUELL SAK Dersom en søknad om tiltak eller søknad om fradeling trekkes skriftlig før vedtak fattes, faktureres det etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A8 AVBRUTT SAK Saker og planforslag som avsluttes på grunn av manglende komplettering av søknadsmateriale faktureres etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. For avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering faktureres etter pkt. E2. A9 URIMELIG GEBYR Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre gnmner, kan kommunen, etter skriftlig søknad fastsette annet gebyr enn det som framgår av regulativet. Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfiisten AlO OPPSPLWflNG AV SAKER I de tilfeller der det er forhold på søkers side som fører til at kommunen far merarbeid som følge av oppsplitting av saker, kan det kreves tilleggsgebyr for merarbeidet. Fakturering baseres på medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. All UDEKKET KRAV Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en tiltakshaver, skal en eventuell ny søknad fra samme tiltakshaver ikke behandles før det udekte kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet. A12 KLAGEADGANG Kommunens avgjørelse av søknad om nedsettelse eller frafall av gebyr er å anse som et enkeltvedtak og kan påklages til f,rlkesmannen etter reglene i forvaltningsloven. Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 10

105 arkivsak Trondheim kommune A13 AVSLAG Dersom en søknad om tiltak avvises eller avslås, eller søknad om fradeling avslås, betales 75 % av gebyret Private planforslag som vedtas ikke lagt ut til offentlig ettersyn faktureres fullt ut i henhold til gebyrregulativets pkt. C. A14 DISPENSASJONER Krever en søknad dispensasjon fra gjeldende lover/bestemmelser, beregnes et tilleggsgebyr på ,-. kr For separat søknad om dispensasjon fra gjeldende lover/bestemmelser, beregnes et gebyr på kr 2.750,-. I saker som er særskilt arbeidskrevende, kan det i tillegg faktureres for medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. B BYGGESAKER Bi BEREGNINGSGRUNNLAG Er gebyrberegningen avhengig av bebyggelsens størrelse, settes arealet lik bruksarealet, slik det er regisirert i GAB- registeret (NS 3940). Arealet avrundes nedover til nærmeste m2. B2 GEBYRSATSER B2-l SATSENE For oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av varige eller midlertidig bygninger, konstruksjon eller anlegg, samt bruksendringer benyttes følgende satser: For tiltak med bruksareal fra - til: 0-10m2: kr 2.140,- 11-3Orm: kr 3.890, m2: kr 5.450, n12: kr , m2: kr , m2: kr ,- over 300 m2: over 1000 m2: kr 59,- pr. m (beregnes for hele arealet) kr 49,- pr. m (beregnes for hele arealet) For bolig (småhus; enebolig o.l.) som strekker seg over flere etasjer, betales 100% for hovedetasjen og 75% for øvrige etasjer, herunder kjeller og sokkel. For plasthaller/ridehaller beregnes gebyr etter 50% av satsene over. B2-2 GEBYR PR. IGANGSETTINGSTILLATELSE For hver søknad om igangsettingstillatelse etter gitt rammetifiatelse beregnes et gebyr på kr 2.920,-. Saksfremlegg /

106 arkivsak Trondheim kommune B2-3 TILLEGGSGEBYR FOR EKSTRA BOENHET For hver ekstra sokkelleilighetlbilleilighet i bolig betales ett gebyr på kr 2.342,-. B2-4 TILTAK EHER PBL LEDD For tiltak som tilfredsstiller vilkårene i pbl ledd betales 90% av takstene B2-5 BRUKSENDRTNGER For behandling av søknad om endret bruk av bygg og anlegg betales 50% av takster i punkt B2. B2-6 SØKNAD OM PLASSERING AV TILTAK FOR AVFALLSCONTATNER OG POSTKASSESTATIV. SØKNAD OM PLASSERING AV ANDRE MINDRE TILTAK. For slike tiltak betales et gebyr på kr 780,- pr tiltak. B2-7 ØVRIGE TILTAK For øvrige tiltak etter plan- og bygningsloven betales et gebyr på kr 1.950,-. B3 RIVING AV BYGNINGER, KONSTRUKSJONER OG ANLEGG B3-l Mindre bygninger som garasjer/uthus/bod kr 1.940,- B3-2 Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus o.l. kr 4.085,- B3-3 Andre bygninger inntil 5 etasjer kr 7.800,- B3-4 Andre bygninger over 5 etasjer kr 9.745,- For øvrige rivingstiltak legges til grunn fakturering etter medgått tid se pkt. A3. B4 SKILT OG REKLAME For søknad om oppsetting av skilt og reklame betales et gebyr pr. bygning eller hvis det ikke gjelder bygning, pr. skilt eller reklameenhet på kr 2.145,-. For samlet skiltplan for større bygg betales et gebyr på kr ,-. For skilting som omsøkes samtidig med utvendig ombygging, betales ikke eget gebyr. B5 ANLEGG O.L. For behandling av søknad om anlegg av lekeplasser, idrettsanlegg, veg, parkeringsplasser ol betales gebyr etter det areal disse utgjør med - inntil 500 m2: kr 4.000,- - over nu: kr 8.010,- -over 1000m2: kr ,- For behandling av søknader om kommunaltekniske anlegg (eksempelvis ledningsanlegg og veganlegg) betales ett gebyr på kr 9.740,-. B6 VESENTLIG TERRENGINNGREP For vesentlig terrenginngrep betales et gebyr etter medgått timeforbruk og utgifter til fagkyndig bistand, Saksfremlegg / 10 09/

107 arkivsak Trondheim kommune men minstegeb på kr 7.800,-. B7 BYGNINGSTEKNISKE INSTALLASJONER For søknad om oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner og private avløpsanlegg betales et gebyr på kr 4.000,-. B8 DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET For søknader om drifisbygning i landbruket betales 50% av takster i punkt B2-1. B9 REVIDERTE TEGNINGER Behandling av reviderte tegninger belastes med gebyr på kr 1.550,-. For mindre revisjoner av søknad etter avslag betales 25% av hovedsatsen i punkt B2. Søknaden regnes som revidert kun dersom den blir fremsendt innen 4 uker etter at avslaget er mottatt. Byggesakskontoret avgjør hva som er å anse som en mindre revisjon/endring og hva som er å anse som en ny søknad. Utvides arealet, betales i tillegg gebyr for det nye arealet beregnet etter satsene i pkt. B2-1. Reduseres arealet, skjer ingen nedsettelse av fastsatt gebyr. BlO SAKKYNDIG BISTAND OG INNLEIDE TJENESTER FOR SAKSBEHANDLING Bygningssjefen kan rekvirere sakkyndig bistand for gjennomføring av kommunens tilsyn med tiltaket og annen nødvendig bistand i saksbehandlingen. For slik bistand kan kommunen kreve et gebyr for konsulentutgifter etter medgått tid, se pkt. A3. Gebyret belastes tiltakshaver. Bil ULOVLIG BYGGEARBEID OG ØVRIGE BRUDD Å PBL For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av pian- og bygningslovgivningen, her under tiltak som utføres i strid med ramme- 0W eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et behandlingsgebyr for merarbeid iht. timesatser beskrevet i pkt A3 og minimum kr 4.400,-. Gebyret skal belastes den ansvarlige. Det forhøyde gebyret skal dekke kommunens gjennomsnittlige merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker. Gebyret kan vurderes nedsatt på samme vilkår som i regulativets punkt A9. B12 LOKAL GODKJENNING OG ANSVARSRETT For søknad om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett betales et gebyr ved godkjenning av foretaket på kr 2.130,-. I seriesaker, dvs, identisk like saker i et antall av seks eller flere, betales gebyr for lokal godkjenning på følgende måte: 1. sak fullt gebyr 2. sak halvt gebyr 3. sak og videre betales et administrasjonsgebyr pr. sak på kr 530,-. Saksfremlegg /

108 arkivsak Trondheim kommune For søknad om personlig godkjenning benyttes samme gebyrsatser som ved godkjenning av foretak. Trekkes søknaden skriftlig før vedtak er fattet, blir gebyret redusert i henhold til pkt. A7. Trekkes søknaden etter vedtak er fattet, reduseres ikke gebyret. B13 FERIMGATTEST/ MIDLERTIDIGE BRUKSTILLATELSER Det kan tas gebyr for utstedelse av ferdigattester og midlertidige brukstillatelser i saker hvor dette medfører merarbeid. Fakturering i slike saker skjer på grunnlag av medgått tid iht. timesatser i pkt. A3. B14 AV1?ALLSPLA]ER FOR BYGGE- OG ANLEGGSAVFALL B 14-1 For behandling av arfallsp1aner betales et gebyr på kr 4,- pr. m2 bruksareal (BRA). Maksimumsgebyr på kr ,-. B14-2 For behandling av miljøsaneringsbeskrivelser betales et gebyr på kr 15,- pr m2 bmksareal(bra). Maksimumsgebyr på kr ,- B 14-3 For behandling av avfallsplaner for andre tiltak som ikke lar seg måle i m2 betales et gebyr på kr 700,-. B14-4 For behandling av forenklet miljøsaneringsbeskrivelse betales et gebyr på kr. 700,-. C PLANFORSLAG Alle planforslag, herunder forslag til mindre reguleringsendringer, gebyrbelastes. Det skal avtales i oppstartsmøtet hvem som skal betale gebyret, vanligvis er dette tiltakshaver, og om det skal gis fritak fra, eller reduksjon av gebyret på grunn av samfunnsinteresser eller andre forhold. Gebyr for reguleringspianer og konsekvensutredninger faktureres ved første gangs behandling. Cl BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningsgrunnlaget er summen av planområdets areal og bebyggelsens areal. Både planlagt bebyggelse og eksisterende bebyggelse skal medregnes, men ikke bebyggelse som forutsettes revet. Det skal betales gebyr for arealer både over og under terreng. Maksimalt tillatt utnyttelse i innsendt komplett plan legges til grunn for beregningen. C2 GEBYRSATSER FOR PLANAREAL C2- arealer under 250 m2: kr ,- 1 C2- kr ,- 2 C2- fra m2 til m2: kr ,- 3 C2- over m2 et tillegg pr. påbegynt m2 på kr 2.880,- 4 2: fra25om 2til2.000m C2- over m2 et tillegg på påbegynt m2 på kr 695,- Saksfremlégg /lO 09/

109 Trondheim kommune 5 C2- Regulering av ny eller flyttet atkomst kr 5.550,- 6 C3 GEBYRSATSER FOR BEBYGGELSENS AREAL C3- eksisterende bebyggelse pr påbegynt 100 m2 BRA kr 570,- i C3- planlagt bebyggelse pr påbegynt 100 m2 BRA kr 990,- 2 C3- eksisterende bebyggelse pr påbegynt 100 m2 BRA ved arealer over m2 kr 380,- 3 C3- planlagt bebyggelse pr påbegynt 100 m2 BRA ved arealer over m2 kr 570,- 4 C4 REDUSERT GEBYR FOR MINDRE REGULERINGSENDRINGER C4-. 1 Mindre reguleringsendringer gebyrbelegges med 60 % av satsene i pkt. C2 og pkt. C3. C5 TILLEGGSGEBYR VED ENDRING AV PLANFORSLAG. Dersom en forslagstiller på eget initiativ foretar vesentlige endringer av et komplett planforslag etter at det er innsendt for behandling, ilegges det et tilleggsgebyr på 25 % av beregnet gebyr. C6 TILLEGGSGEBYR FOR REGULERINGSPLANER MED KONSEKVENSUTREDNING For behandling av plan med konsekvensutredning, skal det betales tilleggsgebyr for konsekvensutredningsdelen som tilsvarer 30 % av samlet gebyr for reguleringsplanen, jfr. punkt 1C. D DELINGSS0KNADER Gebyr etter punkt D gjelder bare for behandling etter plan- og bygningsloven. Gebyret faktureres når vedtak fattes. Dersom det fattes et positivt fradelingsvedtak, kan oppmålingsforretning ufføres etter prosedyrer fastlagt i matrikkelloven. Det gjøres oppmerksom på at det tilkommer et eget gebyr for oppmålingsforretningen, se kapittel E i gebyrregulativet. Di-i Fradeling i henhold til plan, pr. søknad kr 1.720,- Di -2 Fradeling av i tomt i ureguiert strøk, og/eller med dispensasjon, eller der kr ,- fradelingen krever mindre endring av reguleringsplan, pr. tomt: Dl -3 Fradeling av 2 eller flere tomter i uregulert strøk og/eller med dispensasjon, kr 6.650,- eller der fradelingen krever mindre endring av reguleringsplan - pr. tomt (fra og med tomt 2): Dl -4 D 1-5 Fradeling av bygselstomter, allerede oppmålte parseller, jordstykker o.l. pr. søknad: kr 6.650,- Deling av bebygd eiendom i sameie med en eller flere sammenbygde bruksenheter, pr. sarnmenbygd bebyggelse: 6.650,- Saksfremlegg - arkivsak 09/ /10

110 arkivsak 2 2 Trondheim kommune D 1-6 Fradeling av tilleggsareal inntil 250 m2: kr 2.B0O,- E OPPMÅLINGSARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftenes 16) fastsettes som følger: El OPPREEI1NG AV MATRIKKELENHET Oppretting av grunneiendom og festegrunn arealfra0 3000m areal fra 3001 m2 2 kr pr. påbegynt m2 2 kr ,- For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 1. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn arealfra0 3000m areal fra 3001 m2 kr pr. påbegynt m2 2 kr ,- For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jf. Ml 34 og forskrifrens 40) Hvis forretningen gjelder offentlig veg eller jembanegrunn og det ikke avholdes oppmålingsfbnetning, jfmatrikkelforskriftens 69, betales kr 3.500,- pr enhet. 2. Etablering av uteareal på eierseksjon areal fra m2 kr ,- areal fra 3001 m2 kr pr. påbegynt m2 Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jfr. Matrikkelforskriftens 40) 3. Etablering av anleggseiendom arealfra0 3000m areal fra 3001 m2 2 kr pr. påbegynt m2 2 kr ,- For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 5. OppretteLse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (Tidligere midlertidig forretning) Gebyr pr enhet kr 3500,- I tillegg kommer gebyr etter pkt El Saksfremlegg / 0 09/

111 2 Trondheim kommune For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. E2 AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKKULERING Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på gnmn av endrede hjemmeisforhold, eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 60% av gebyrsatsene etter pkt El. E3 GRENSEJUSTERING 1. Grunneiendom 60%avpktEl 2. Anleggseiendom 60%avpktEl E4 AREALOVERFØRING 1. Grunneiendom arealfra0 3000m 2 kr ,- areal fra 3001 m2 kr pr. påbegynt m2 2. Anleggseiendom arealfra0 3000m 2 kr ,- areal fra 3001 m2 2 kr pr. påbegynt m E5 KLARLEGGINGAV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMTVED OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING For inntil 2 punkt kr 3.500,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 500,- Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. 1. E6 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMTIELLER KLARLEGGINGAV RETTIGHETER Forinntil2punkt kr 6.000,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 2.000,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. 1. E7 E8 E9 PRIVAT GRENSEAVTALE Gebyr for registrering av private grenseavtaler faktureres etter medgått tid. BETALINGSTIDSPUNKT Gebyret kreves inn forskuddsvis og skal være betalt før saken påbegynnes. FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 10

112 Trondheim kommune saken, opprettholdes likevel gebyret ElO UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Satsene er fastsatt og reguleres av Statens kartverk F Fl F2 F3 G Gi SITUASJONSKART For situasjonskart i målestokk i 1:500 eller 1:1000 med høydekurver og nødvendige påtegninger fra alle aktuelle etater betales: For areal inntil 2000 m kr 3.235,- For areal over 2000 m inntil 5000 m kr 5.075,- For arealer over 5000 m betales et tillegg på kr 540,- pr. påbegynt 1000 ni. I områder som ikke er kartlagt i målestokk 1:500 eller 1:1000 betales for skissemessige situasjonskart eller situasjonskart utarbeidet i målestokk 1:5000 halvparten av gebyrene nevnt under Fl. For spesielt utarbeidede fullverdige situasjonskart i større målestokk enn 1:5000 betales fullt gebyr som nevnt under Fl. For supplering og ajourføring av eldre situasjonskart betales et redusert gebyr beregnet etter medgått tid, begrenset oppover til det halve av ordinært gebyr. DIGITALE KARTDATA FOR BRUK I PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLINGEN Kartgebyr for bruk av det tekniske kartverket i plan- og byggesaker M-l:500-1:2000. Levering av digitale kartdata: Grunnkart: hele kartblad/utsnitt kr 19,- pr. da. + mva. Eiendomskart: hele kartblad!utsnitt kr4 pr. da. + mva. I tillegg betales for anvendt tid til tilrettelegging og datakopiering etter timepris pkt. A3. H EIERSEKSJONERING 111 For behandling av begjæring om seksjonering fastsettes gebyret i henhold til eierseksjonslovens maksimalgebyr. Hl -1 uten befaring 3 x rettsgebyret Hi -2 med befaring 5 x rettsgebyret Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 10

113 Trondheim kommune I tillegg kommer gebyr etter reglene i matrikkelloven for oppmålingsforretning, for matrikkelbrev som må utarbeides etter bestemmelsen i eierseksjonsloven 9 annet ledd og gebyr for tinglysing av seksjoneringsbegjæringen. Rådmannen i Trondheim, Thorbjørn Bratt kst. kommunaldirektor Lisbeth Glørstad Aspås bygningssjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrzft Vedlegg: Regulativ for perioden Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 10

114

115 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Margrethe Taule Arkiv: H43 Arkivsaksnr-dok.nr: 05/39-14 Samarbeidsavtale - krisesentertilbud til kvinner, menn og barn Rådmannens innstilling - Kommunestyret vedtar å slutte seg til vedlagte samarbeidsavtale om krisesenter med Trondheim kommune, jfr kommunelovens 28 a (overføring av myndighet til vertskommune) - Avtalen gjøres gjeldende fra Økonomiske konsekvenser innarbeides i budsjett fra 2011 mv. Vedlegg Lov om kommunale krisesentertilbud av nr. 44 Rapport interkommunal utredning/forslag til samarbeidsavtale SAKSUTREDNING Stortinget vedtok i juni 2009 lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven), som trådte i kraft 1. januar År 2010 anses å være et overgangsår både når det gjelder finansiering og organisering av krisesentertilbudet. Med bakgrunn i den nye loven er det nylig inngått en midlertidig samarbeidsavtale mellom krisesenteret og Trondheim kommune. Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til både kvinner, barn og menn, som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. I henhold til loven skal krisesenteret være et lavterskeltilbud med gratis midlertidig bo - og dagtilbud, døgnåpen telefonlinje og tilby oppfølging i en reetableringsfase. På bakgrunn av den nye krisesenterloven og de krav den stiller til kommunene, startet kommunene Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik et felles utredningsarbeid i desember Dette med henblikk på å få etablert en felles interkommunal løsning når det gjelder krisesenter. De samme kommunene utreder dessuten muligheten for felles kriseteam og overgrepsmottak. Når det gjelder krisesenter finnes det pr d.d. et slikt senter i Trondheim. Dette har siden 1978 vært drevet av en frivillig og ideell organisasjon for kvinner og av kvinner. Senteret har tatt i mot kvinner og barn fra alle de fire kommunene som inngår i denne utredningen. I 2009 kom 75 % av kvinnene som benyttet krisesenteret fra Trondheim, 20 % kom fra andre kommuner og 5 % var uten kommunetilhørighet, dvs. offer for menneskesmugling osv. Fordelingen mellom etnisk norske og kvinner med innvandrerbakgrunn er ca. 50/50. Omtrent halvparten av krisesenterets brukere, hadde barn med seg når de oppsøkte senteret. Tilskudd til krisesentertilbud blir fra 2011 lagt inn i rammeoverføringene.

116 Vurdering Krisesenteret i Trondheim vurderes i dag å ha kapasitet til å dekke tilbudet i egen kommune, og tilbud til kommunene Klæbu, Melhus og Malvik. Kommunenes oppgaver som følge av loven betyr betydelige ressurs og kompetansemessige utfordringer, da loven bl.a. fordrer heldøgns bo og oppfølgingstilbud både for kvinner, barn og menn, som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Antallet årlige henvendelser til den enkelte kommune er relativt lavt, og et interkommunalt samarbeid vurderes derfor hensiktsmessig. Det er også erfaringer som tilsier at krisesenterets brukere opplever at det er en fordel å ha denne typen tjenestetilbud sentralisert til en større by. Loven krever ellers faglig kompetanse, og dette kan styrkes gjennom interkommunalt samarbeid. Det vises ellers til vedlagte fagrapport og til forslag til felles samarbeidsavtale. Økonomiske konsekvenser av denne avtalen (årlig kostnad på kr. 41,35 pr innbygger pr år) innarbeides i budsjett for 2011 mv. Økonomiske og administrative konsekvenser For Klæbu kommune medfører avtalen en økonomisk konsekvens på kr. 41,35 pr. innbygger pr. år. Administrasjonen vil også delta i en samarbeidsgruppe rundt tilbudet.

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140