uristkontakt Ytringsfrihet på arbeidsplassen: Mest lønnsomt å holde kjeft! Advokater tenker kvalitet Make lov Myten om statsansatte

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt Ytringsfrihet på arbeidsplassen: Mest lønnsomt å holde kjeft! Advokater tenker kvalitet Make lov Myten om statsansatte

2 European Young Lawyers Scheme London/Edinburgh The European Young Lawyers Scheme (EYLS) offers the opportunity to young European legal practitioners to become acquainted with the legal systems of England/Wales and Scotland, while networking with young lawyers from all over Europe. The experience is one of high quality professional and personal development. Participants take part in an intensive course of study that is followed by a professional attachment to a firm of solicitors and to barrister chambers in London, or to an advocate in Edinburgh. The courses run from January-July 2005 and in February the groups spend one week together in Northern Ireland. Candidates should be under 36 years of age, have at least 2 years of experience as a lawyer and have a good knowledge of English. The academic fees and certain other costs of the programme, including the week in Northern Ireland are covered centrally by British Council Norway. There may be a requirement to supplement this grant with a privately found contribution to cover maintenance costs. One or two Norwegian candidates are usually chosen to attend the course each year. Applications are now being taken for the 2005 scheme. Further information and an application form can be downloaded from the British Council web site: or obtained at the following address: Sarah Prosser, Director, British Council Norway, Fridtjof Nansensplass 5, 0160 Oslo. sarah.prosser@britishcouncil.no Telephone , Fax Deadline for applications: Friday 4th June. Interviews will be held on Thursday 10th June

3 Juristkontakt 4/ Holde kjeft? Mange arbeidsgivere oppfordrer sine ansatte til å ta opp kritikkverdige forhold. Men de fleste velger å tie stille. Konsekvensene er for store. Ytringsfrihet? Revolusjon? Var hun bare et offer eller sto hun i ledtog med sine revolusjonære kidnappere. I april ble siste rettssak etter Patty Hearst-saken avsluttet 30 år etter På tråden: Fredrik Heffermehl Ansattes ytringsfrihet brukes ikke: Nå gjelder det å holde kjeft! Siden sist 30 år siden Patty Hearst: Advokater, våpen, penger og revolusjon! Christian IVs lov 400 år: Da danskene ikke forstod norsk Lovgiver vil nå publikum i USA: Spillet om lovene Kvalitetssertifisering av advokatvirksomhet: Sikrer bedre oppfølging av hver klient Internasjonal prosedyrekonkurranse: Norsk 6. plass i Genève For å sikre en god tur: Huskelisten for ferien Make lov? En felles nettportal for offentlige etater og kommisjoner i USA er ment som første skritt på veien mot større deltakelse for folket i utarbeidelsen av lovene Sivilombudsmannen: Tjenstlig tilrettevisning og pålegg om å si unnskyld Hvem eier blodprøven din: DNA-testing av kriminelle kan bli rutine Meninger Ladommer Mats Stensrud: Domstoladministrasjonen og dommeres verv i næringsvirksomhet Advokat Thomas Lidal Jamne: Frist for fortsatt varetektsfengsling Petter Klyve: Hvem har eiendomsretten? Kvalitet? Advokater selger sin kompetanse, men også tilgjengelighet og oppfølging av klientene. Her er det muligheter for kvalitetsheving, mener Eurojuris Norge Stilling ledig Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon Her er NJ: Vår og tid for lønnsoppgjør Kommentar: Som tiøringer blant femøringene 48 Latsabber? Det er to nasjonale folkesporter i Norge, hevder NJs forhandlingssjef den ene er å skryte på seg overtid, den andre er å klage på offentlig ansatte Klart svar Har du en god nok arbeidsavtale? Lønnsjustering som følge av endring i stillingsinnhold Jurister Hva skjer? What s in it for me?

4 NORGES LOVER foreligger nå i ny og ajourført utgave. Kr 725, Fingermarkører kr 65, NY utgave Norges Lover selges i bokhandelen

5 PÅ TRÅDEN Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff Hva føler du nå, Fredrik Heffermehl Juristen og fredsaktivisten leder Norges Fredsråd. På bildet møter Heffermehl (til høyre) den forræderidømte atomteknikeren Mordechai Vanunu som nylig slapp ut av fengsel i Israel. Han mener Norge må gi Vanunu opphold på humanitært grunnlag. Hva engasjerer deg i disse dager? Å få den israelske atomfangen Vanunu, verdens mest kjente samvittighetsfange, ut av Israel. Han ble løslatt 21. april etter sytten år i fengsel, tolv av dem i isolat på 6 kvm. Jeg fryktet å finne et vrak, men han utstrålte helse og humør. Helt ufattelig. Forbudet mot utreise er en grov krenkelse av hans menneskerettigheter, og jeg håper Israels domstoler snart vil sette de hemmelige tjenester på plass. Dette handler ikke om «security policy» men om «the security of the police and politicians». Hvor burde juristene være mer synlige? I kampen for å få overført grunnleggende rettsnormer fra det nasjonale plan til det overnasjonale plan. Å utnytte svake nasjoner ved tvang, utpresning, bestikkelser og korrupsjon må ikke gi gevinst, men straff. Det trengs en effektiv «nabolov», slik at f.eks. atomvåpen kan stanses. Vi må «replace the law of power with the power of the law». I en bok, «Peace is Possible», har jeg med en del erfaringer om det praktiske arbeid og prosessene for å utvikle internasjonal rett. Atomopprustning pågår for fullt også i dag, nå primært i USA i atomkappløp med seg selv, mens nye stater blir atommakter. Flere jurister bør støtte arbeidet mot dette. Hvis du ikke var jurist hvilket yrke ville du valgt? Jurist er, stort sett, noe jeg var. I de siste 20 år har jeg drevet med internasjonal fred og nedrustningspolitikk, foredrag, fredsorganisering, oversettelse og skribentvirksomhet. Er det noe du skulle ønske du hadde bedre tid til å gjøre? Familie, venner, dans, musikk, litteratur, teater, reiser. Jeg føler at det å bevare det som er poenget med det hele, tvinger meg til å bruke tiden på atomvåpen. Et paradoks. Hvilke tre personer ville du invitert til middag og hvorfor? Bush, Cheney og den indiske forfatteren Arundhati Roy, som spenstigere enn noen formulerer poengene om USA i verden. At deres kriger skaper et stadig større antall terrorister, ser vi jo, og det er så selvsagt at de ikke kan unngå å skjønne det. Krigen mot terrorisme må ha helt andre mål. Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 3. mai 2004 Forsidefoto: Pang Pang MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG Juristkontakt Ytringsfrihet på arbeidsplassen: Mest lønnsomt å holde kjeft! Advokater tenker kvalitet Make lov Myten om statsansatte Ole-Martin Gangnes/Foto:Scanpix

6 Ansatte bruker ikke ytringsfriheten: Nå gjelder det å holde kjeft! Norske arbeidstakere er redde for å ytre seg dersom de oppdager kritikkverdige forhold. Konsekvensene er for store. Men de fleste arbeidsgivere ønsker å fremstå som svært åpne. Ikke minst kommunene. Det er skummelt hvis det ikke foregår en debatt, sier dr. juris. Kyrre Eggen. Nå kan det bli et sterkere vern av arbeidstakere som varsler om snusk og fanteri på jobben. Av Ole-Martin Gangnes «Nå gjelder det å holde kjeft», sa statsminister Michelsen til Bjørnson i Han mente dette var det lureste å gjøre rent taktisk. Mye tyder på at det er lurest å holde kjeft også i I alle fall for arbeidstakere. Oppdager man noe kritikkverdig allmennheten burde vite, kan det få større konsekvenser å si ifra enn ikke å gjøre det. Det gjelder både i privat og offentlig virksomhet. Bare 6 prosent tør si ifra En undersøkelse gjort blant kommuneansatte gir en pekepinn på ytringsfrihetens kår på norske arbeidsplasser. I undersøkelsen, utført av Opinion, svarer bare 6 prosent at de ville vurdere å gå til pressen hvis de oppdaget kritikkverdige forhold. Norsk presseforbund har også sett på kommunene. Den viser at forvirringen om hva som kan ytres, er stor. Det mangler ikke på regelverk, men mye er feilforklart eller ubesvart. Nesten ingen i undersøkelsen kunne forklare forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt. Det er de sosiale reaksjonene mer enn de rettslige konsekvensene som gjør ansatte tilbakeholdne. I Norge har vi en kultur for at lojalitet settes veldig høyt, sier advokat og dr. juris. Kyrre Eggen til Juristkontakt. Spørsmålet er hvordan lojalitet tolkes, og hvor lojaliteten skal ligge. Eggen har skrevet avhandlingen «Ytringsfrihet. Vernet om ytringsfrihet i norsk rett». Nylig har han også skrevet en artikkel i tidsskriftet «Arbeidsrett» om ansattes ytringsfrihet. De som blåser i fløyta Eggen mener det er flere forhold som får ansatte til å unngå å si ifra. Det er ikke mange incitamenter for å gjøre det, sier han. Stillhet kan innebære belønning og bedre muligheter for forfremmelse. Men like viktig mener han det er med rettslig usikkerhet på dette området. Dessuten er ytringsfrihet noe abstrakt. Det er kanskje lettere å forholde seg til et begrep som lojalitet. Begrepet whistleblowing, å si ifra om ulovlig eller skadelig virksomhet, er blitt diskutert de siste årene. Mange har etterlyst et bedre vern av dem som blåser i fløyta. Når det gjelder dette med såkalt whistleblowing, har det vært behov for en viss klargjøring. Det er ingen incitamenter for å si ifra dersom man kommer over noe som er kritikkverdig. Det er nok behov for å styrke mulighetene til å kunne melde fra om uheldige forhold. Ofte vet man ikke hvor alvorlig en sak er, der og da. Den kan være mindre alvorlig enn det så ut som, eller det kan være omvendt. Man vet gjerne ikke hele sannheten om en sak før det har gått en tid. Å kreve en slags sannhet fra dag én blir derfor vanskelig. Ofte skjer klargjøring gjennom nettopp debatt, sier Kyrre Eggen. Ansatte som ikke bruker ytringsfriheten når den burde vært brukt, kom- 6 Juristkontakt

7 mer som regel heldigere ut enn dem som gjør det. I en del land har man laget egne regler for slike tilfeller. I USA kan whistleblowers belønnes med en prosentandel av den boten arbeidsgiveren eventuelt blir dømt til å betale. I England er det et detaljert regelverk på området. Jeg er ikke sikker på om et detaljert regelverk vil løse noe av dette. Dette dreier seg om forholdet mellom mennesker. Ofte følges ikke slike regler i praksis, noe som slår begge veier. Men det som er viktig å arbeide for, er en bevisstgjøring på dette feltet. Det er på den måten det kan skapes konstruktiv debatt, sier Kyrre Eggen. Må legge til rette Det er over to millioner nordmenn som er ansatt i et arbeidsforhold. Som alle andre har også disse lov til å ytre seg innenfor ytringsfrihetens rammer. En ytring kan anses som ulovlig, men likevel De færreste ville si ifra om kritikkverdige eller ulovlige forhold på arbeidsplassen sin, selv om arbeidsgiveren oppfordrer til det, viser en undersøkelse. De frykter at de personlige konsekvensene ville bli for store (foto: Pang Pang). Juristkontakt

8 Lojalitetsplikten er ikke ubetinget. Den skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for arbeidsforholdet. Er interessene tunge nok, vil de også gå på bekostning av arbeidsgiveren, sier advokat dr. juris. Kyrre Eggen (foto: Thomas Bjørnflaten/Scanpix). være tillatt. Hensynet til ytringsfriheten kan veie tyngre enn arbeidsgiverens interesser. Hensynet kan til og med, i visse tilfeller, veie tyngre enn taushetsplikten, påpeker Kyrre Eggen. Det er mange eksempler på at taushetsplikten brukes både tilfeldig og kreativt. Hvor skal lojaliteten til f.eks. en offentlig ansatt person ligge? Hos innbyggerne, ordføreren, rådmannen, nærmeste sjef? Lojaliteten må ligge hos den allmennheten man er satt til å tjene. Det er likevel spilleregler: Man må vurdere når man ytrer seg og hvordan man ytrer seg. Som en hovedregel bør man ta opp saker internt først. Og dersom man går ut med saker, bør det gjøres i sømmelige og saklige former. Samtidig må jo ledelsen legge til rette for at man kan gå tjenestevei. Det er ikke alltid tilfelle. En leder som lukker døren, eller ikke er interessert i kritikk og debatt, har et problem, sier han. I Stortingsmeldingen om ytringsfrihet som ble lagt frem i mars, understrekes behovet for et sterkt vern av ansattes ytringsfrihet. Det er bare ytringer som påviselig kan skade eller skader arbeidsgiveren på en unødvendig måte, som skal være ulovlige. Rammene for ansattes ytringsfrihet består av en sammensatt vurdering. Med i den vurderingen er hvordan man ytrer seg og hvilken stiling man har, sier han. En informasjonsavdeling eller informasjonssjef skal ikke være et hinder for at ansatte skal kunne ytre seg. Det er selvfølgelig helt legitimt å ha strategier for informasjon i en virksomhet, men det skal ikke forhindre ansattes like legitime rett til å kunne ytre seg, presiserer Eggen. Ikke ubetinget lojalitet Ytringsfrihet kan dreie seg om frihet til å ytre seg, informasjonsfrihet, frihet til å forholde seg taus, meningsfrihet og til en viss grad krav på å få informasjon og ytre seg gjennom andres kommunikasjonskanaler. Det er imidlertid grenser for ytringsfriheten. Forhold som avgrenser friheten er arbeidsavtaler, styringsrett, lojalitetsplikt og troskapsplikt. Kyrre Eggen peker på at arbeidsgiver har full kontroll over ytringer som gjøres i arbeidsgivers navn. Men det stiller seg annerledes når de fremsettes i eget navn. Problemene kommer når arbeidsgiver reagerer på slike ytringer. For hva er egentlig illojalt? Lojalitetsplikten er ikke ubetinget, sier Eggen. Den skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for arbeidsforholdet. Er interessene tunge nok, vil de også gå på bekostning av arbeidsgiveren. Ytringen må også presenteres slik at man skjønner at den ikke gjøres på vegne av arbeidsgiveren, sier Kyrre Eggen. Er det forskjell på ansatte i privat og offentlig sektor? Det som kan tale for en noe større ytringsfrihet for de offentlig ansatte, er at de er forvaltere av allmennhetens interesser. Men også privat virksomhet har et stort samfunnsansvar, så forskjellene er egentlig ikke så store. Hva med embetsmenn som sitter nært makten? Det vil hele tiden være en pågående debatt mellom embetsmenn og politikere her. Men det er klart at du mister noe av din ytringsfrihet hvis du sitter veldig nært makten. I dag opplever mange arbeidstakere store omorganiseringer på arbeidsplassen. Ikke minst i offentlig sektor. I hvor stor grad kan de ansatte ytre seg om det som har med deres egen arbeidsplass å gjøre? De kan benytte seg av ytringsfriheten også i en slik interessekamp. Men man må jo også her holde seg til tema og la det foregå i saklige former, sier Kyrre Eggen. 8 Juristkontakt

9 Mange ønsker ikke debatt I fjor laget Norsk Presseforbund undersøkelsen «Tause tjenere?». Den tar for seg informasjons- og uttalereglement i et utvalg norske kommuner. Undersøkelsen viser at det hersker stor forvirring. Mange kommunalt ansatte må være veldig usikre på egne rettigheter, hvis de kun forholder seg til det kommunale regelverket, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk redaktørforening. Eksemplene rundt om i landet er mange. Ofte skal det ikke mye til før arbeidsgiver reagerer. Lederen av en fritidsklubb hadde invitert lokalavisen til åpningen av nye lokaler. Men det var noe som manglet: PCer. Lederen forklarte at kommunale etater ikke ble enige om hvem som skulle betale for disse, og at det derfor drøyde med å få dem på plass. Dette kom på trykk. Konsekvens: Innkalt på teppet. Slikt måtte ikke komme ut. I Oslo fikk kommunen refs av Sivilombudsmannen etter å ha reagert sterkt på at en ansatt uttalte seg om det han oppfattet som kritikkverdige forhold. Men støtte fra Sivilombudsmannen hjelper ikke nødvendigvis en ansatt som allerede er blitt utsatt for represalier. I mange kommuner skal det ikke eksistere noe som er kritikkverdig Det kommunale tilbudet er godt Undersøkelsen fra Presseforbundet viser at mange kommuner ønsker samme profil som en privat bedrift. Markedsføring og informasjon skal tilpasses. Noen ganger kan det bli litt vel mye av det gode: «Aurskog-Høland er en trivelig og god kommune å bo og arbeide i. Det kommunale tjenestetilbudet er godt. Oppvekstvilkårene for barn og ungdom er også gode», slår kommunen selv fast. Og videre: «Dersom mediebildet stort sett er negativt, går det utover den enkelte ansattes motivasjon og arbeidsglede, og også i enkelte tilfeller vedkommendes lojalitet. Tilsvarende er en god medieprofil et viktig bidrag til å etablere en enda mer motivert og effektiv organisasjon.» I Ullensaker kommune skulle det ikke så mye til før en rektor havnet på teppet. Han hadde rost foreldrene for å ha vist engasjement i forhold til barnas skole. Det skjedde gjennom en liten folder som ble sendt ut til de som hadde barn på skolen. Foreldrene hadde tidligere møtt opp med plakater på politiske møter for å protestere mot kutt. Reaksjonen ble skriftlig advarsel. Ifølge Romerikes Blad var begrunnelsen at «som administrasjonens representant burde ikke en rektor og en enhetsleder utrykke seg slik». I Oslo forsøkte, ifølge NRK, skoleetaten å hindre foreldreutvalget ved tre skoler å ta opp saker med byens politikere. Demokratisk problem Det vrimler av forskjellige regler for ytringsfrihet i kommunene. De går under mange forskjellige navn. Presseregler, mediedirektiv, uttale- og informasjonsregler, lojalitetsprinsipper, informasjonsstrategi osv. Reglene fremkommer både som deler i arbeidsreglement og som et ledd i strategier ved presseomtale. Håndhevelsen og tolkningen av det interne regelverket fungerer også forskjellig. Noen politikere vil overlate det meste til administrasjonen, særlig det som er problematisk. Ofte er det rådmannen som styrer informasjonen. Noen kommuner nekter i praksis de ansatte å snakke med pressen. Men hva skjer med det lokale engasjementet og lokaldemokratiet når det legges lokk på relevant informasjon? Undersøkelsen konkluderer med at problemet ofte er det som ikke står i re- Enkelte arbeidsgiveres regler for ytringsfrihet hindrer enhver mulighet for de ansatte til å kommunisere med omverden om kritikkverdige eller kriminelle forhold på arbeidsplassen. Juristkontakt

10 glementene. De ansattes ytringsfrihet slås sjelden fast. I gjennomgangen av de forskjellige regelverkene er det mye godt lesestoff. Her er noen eksempler: «Det bør etterstrebes å få positive nyheter fra vår virksomhet ut i media» (Gausdal) «Vi bør som hovedregel ikke uttale oss som privatpersoner om forhold innen vår egen etat» (Re) «Kommunal informasjon skal bidra til god kommunikasjon mellom kommune og samfunn» (Stjørdal) «Det er bare rådmannen og kommunalsjefene, og etter nærmere avtale informasjonssjefen, som kan gi generell informasjon om kommunen» (Tromsø) «I tillegg til ordfører kan rådmannen på kommunens vegne gi opplysninger overfor media. Andre arbeidstakere må avklare ikke kurante uttalelser med rådmannen» (Dovre) «Kravet til lojalitet ovafor kommunen sine interesser er absolutt» (Veste Slidre) «Etikk er å vere lojal mot dei reglar og ordningar som gjeld i fylkeskommunen» (Sogn og Fjordane fylkeskommune) Mytisk lojalitet Rapporten peker på at lojalitetsplikten i mange tilfeller er svakt fundert og ikke utdypet. Det gir den et nesten mytisk preg, er blant konklusjonene. Professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er ikke glad for praksisen. Det er mye informasjon som det ikke er mulig for oss å få, hvis vi ikke får det fra innsiden. Hvis det bare er den politiske eller administrative ledelsen som bestemmer hva vi får vite, så vil vi ikke ha noen muligheter til å forholde oss kritisk til hvordan man bruker offentlige ressurser og hvordan man oppfyller de forpliktelser som lovgivere har pålagt stat og kommune. Verden går ikke fremover på grunnlag av at folk klapper hverandre på ryggen, eller sier vi gjør så godt vi kan verden går fremover på grunnlag av kritikk fra noen som har grunnlag for å komme med kritikk, sa han til NRK Brennpunkt i forbindelse med undersøkelsen. Bernt mener lojalitetsplikten brukes og misbrukes i et omfang som fører til «nærmest absurde resultater». DERES LEVERANDØR AV Dommer- og advokatkapper (Dame-og herremodell) Protokollførerkapper Kappen leveres i førsteklasses materialer med helforet forstykke Kr 3950,- inkl. mva Vi levere også slitesterke overtrekksposer for frakt/ oppbevaring av dresser og kapper, 3 strørrelser fra 1m 1,6m. VI UTFØRER OGSÅ Forandring og reparasjon av kapper Bytte av slagsilke Dårlige kår på 50-tallet De første tjue årene etter annen verdenskrig fremstår som de verste for ytringsfriheten. Det påpeker Hans Fredrik Dahl og Henrik G. Bastiansen i boken Hvor fritt et land? I forhold til 1950-tallet virker mellomkrigstiden ganske idyllisk. 50-tallet var preget av kald krig og at Arbeiderpartiet nærmest styrte landet enerådig ved hjelp av rent flertall på Stortinget. I 1950 forsøkte regjeringen å få vedtatt beredskapslovene med forslag om bl.a. forhåndssensur av pressen i tilfelle «krig, krigsfare og lignende forhold». Etterkrigstiden var også preget av en slags «presseetisk unntakstilstand». Særlig sviktet pressen sin rolle som rettssikkerhetens vokter i forbindelse med landssvikoppgjøret, og opposisjonen mot NATO slapp heller ikke særlig til i den partistyrte norske pressen. Radiokringkasting ble et statlig monopol fra 1933, i likhet med fjernsynet fra1960. Kringkastingsmonopolet varte frem til januar 1982 da Norge ble et «flerkanalsamfunn». Den nye datateknologien, særlig Internett, har styrket ytringsfriheten, mener forfatterne. Samtidig har det individualisert kommunikasjonsprosessene, slik at vi står i fare for å miste det offentlige rom: Alle kan si hva de vil, men ingen hører på. RING FOR BESTILLING: Henda 6530 Averøy Tlf.: Faks; E-post: pallan.som@online.no 10 Juristkontakt

11 Kan ikke forby alt vi ikke liker Regjeringen har fremmet en stortingsmelding om ytringsfrihet med forslag til ny utforming av 100 i Grunnloven. I tillegg foreslås en del lovendringer. Ansattes ytringsfrihet kan bli styrket. Vi må ha en vid toleranse for ytringsfrihet, selv om det kan være krevende, uttalte justisminister Odd Einar Dørum da forslaget ble lagt frem. Han understreket at vi må tåle ytringer vi misliker. Vi kan ikke forby alt vi ikke liker, sa han. Vern av whistleblowers Når det gjelder ansattes ytringsfrihet stiller Regjeringen seg positiv til lovbestemmelser som gjør at ansatte tør å bruke retten til å varsle allmennheten om kritikkverdige forhold. Den mener det også bør vurderes å lovfeste forbud mot taushetsplikt for offentlig ansatte om informasjon som allmennheten har krav på i henhold til offentlighetsprinsippet. Rent generelt synes jeg det forslaget som nå foreligger fra Regjeringen er bra. De har beholdt hovedtrekkene fra ytringsfrihetskommisjonen. Det er også noen innskrenkninger og dermed kommer ikke de helt store endringene. Det viktige er at dette nå skyves opp på grunnlovsnivå, mener dr. juris. Kyrre Eggen. Her er de andre forslagene: Politisk reklame: Går inn for å oppheve dagens lovforbud, men vil ha reguleringer. Rasistiske ytringer: Skjerpet vern mot rasistiske og hatefulle ytringer. Skyldkravet skal endres. Oppheve forhåndskontroll: Vil fjerne forhåndskontroll av film, men vil ha domstolskontroll. Vil beholde filmsensur for barn. Vil ikke forandre dagens bestemmelser om blasfemi og pornografi. Offentlighetsprinsippet: Skal grunnlovfestes. Må være tungtveiende grunner for å gjøre inngrep i prinsippet om dokument- og møteoffentlighet. Infrastrukturkrav: Grunnlovfeste et krav til infrastruktur slik at individer og grupper sikres en faktisk ytringsmulighet. Redaksjonell uavhengighet: Vil ta opp spørsmålet om lovfesting av denne. Æren får svakere vern Ærekrenkelser har vært et aktuelt tema en stund. I forslaget som nå foreligger, går man inn for at det grunnlovmessige vernet mot å bli holdt til ansvar for ærekrenkelser styrkes. Vi må ha en vid toleranse for ytringsfrihet, selv om det kan være krevende, sier justisminister Odd Einar Dørum (foto: Bo-Aje Mellin). «En vid ytringsfrihet på dette området vil styrke åpenheten og den offentlige samtalen. Ærekrenkende utsagn kan imøtegås bedre i den offentlige debatt enn ved en rettssak. Man bør dessuten være tilbakeholden med bruk av straff som reaksjon mot ærekrenkelser», heter det. Når det gjelder ærekrenkelser, legger forslaget fra regjeringen nå opp til at prinsippene fra EMD legges inn i den norske grunnloven. Kommisjonen ville gå noe lenger enn dette, men det er altså her forslaget ligger. Norsk høyesterett har etter mitt syn stadfestet at man følger denne linjen, sier Kyrre Eggen. Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Namsmann med pepperspray Namsmannen i Drammen ruster seg mot farlige og aggressive beboere som kastes ut av egen bolig, skriver Drammens Tidende. I dag har namsmannen bæretillatelse for pepperspray, og nå søker etaten også om skuddsikre vester. Det er blitt mye tøffere. Tidligere tilkalte vi politiet en sjelden gang. I dag skjer det jevnlig, sier namsmannen til Drammens Tidende. Felte populært spill En svensk tingrett slår fast at World Games Internationals (WGI) virksomhet er å betrakte som et kjedebrevsspill, også kalt pyramidespill. En 40 år gammel svensk kvinne er av Örebro tingrett dømt for å ha fremmet deltagelse i pyramidespillet WGI, skriver Göteborgs-Posten ifølge Hegnaronline. Konkurransetilsynet med bøterabatt En ny konkurranselov trådte i kraft 1. mai. Etter mønster fra USA og EU innfører Norge et system med bøterabatt for bedrifter som innrømmer kartellvirksomhet. Bøter for prissamarbeid vil bli betydelig skjerpet i den nye loven, men førstemann som legger alle kort på bordet, vil kunne få bøterabatt, skriver Dagens Næringsliv. Ordningen gjelder foretak og ikke enkeltpersoner. HIV og juridiske rettigheter En levekårsundersøkelse blant hivpositive foretatt i 2002, fastslår at mennesker med hiv har liten kunnskap om sine rettigheter. Organisasjonen Pluss- LMA har derfor utarbeidet heftet «HIV & JUS» som et ledd i å øke bevisstheten blant mennesker med hiv. Heftet tar for seg de fleste områder der en hiv-diagnose kan ha betydning, som f.eks. trygd, asylsøkere, pasientrettigheter og barnevern. Fransk advokat skal forsvare Saddam Den franske advokaten Jacques Verges har påtatt seg jobben å forsvare Saddam Hussein. Han har tidligere forsvart Carlos «Sjakalen» og nazi-forbryteren Klaus Barbie. 66 år gamle Hussein sitter fengslet på ukjent sted. Det er den USAutnevnte regjeringen i Bagdad som forbereder rettssaken mot landets tidligere diktator. Tiltalen kan komme til å inneholde anklager om folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Etterforskningen ledes av den amerikanske etterretningstjenesten CIA. Jurister fra øst forberedt på EU Polske jusstudenter er i full gang med å forberede seg til landets inntreden i EU. I den østtyske grensebyen Frankurt an der Oder lærer de både polsk og tysk rett, rapporterer Aftenposten. Det kunne være fristende å søke seg til et av de mange internasjonale advokatbyråene i Warszawa. De betaler godt og byr på interessante utfordringer, forklarer unge polakker avisen snakker med. Andre har mest lyst på en karrière i Berlin. Gode resultater for promilleprogram I fjor gjennomførte 221 notoriske fyllekjørere et promilleprogram. Åtte av ti fullførte programmet. En undersøkelse Kriminalomsorgens Utdanningssenter har utført, viser at 11,6 prosent av dem som gjennomførte promilleprogrammet, fyllekjørte på nytt, skriver Dagsavisen. Det er verstingene innen fyllekjøring som domstolene over hele landet nå kan dømme til å delta i promilleprogram i stedet for å sone i fengselsanstalter. Uenige om urfolksretter Jusprofessorene Hans Graver og Geir Ulfstein utredet Regjeringens forslag til Finnmarkslov på oppdrag av Justisdepartementet. Departementet er ikke enig i rådene de får. I et brev til justiskomiteen skriver Odd Einar Dørum at Regjeringen ikke fullt ut kan slutte seg til rapportens beskrivelse av folkeretten, herunder ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk. Det melder NRK. Konvensjonen tar for seg beskyttelse av landrettigheter. Ifølge Dørum kan den ikke forståes som et krav om å gi eier- og besittelsesrettigheter til de områder som urfolk tradisjonelt befolker. Det har derimot Graver og Ulfstein påpekt i sin rapport. 12 Juristkontakt

13 Lærer opp studenter fra øst Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) starter nå rettshjelp for kvinner i Litauen. Jusstudenter fra Vilnius har vært i Oslo for å lære i forbindelse med oppstart av et rettshjelpsprosjekt for kvinner. Senere skal også St. Petersburg opprette et prosjekt. Rettshjelpskontoret i Vilnius skal bygges opp og drives i samarbeid med Women s Issues Information Centre (WIIC) i Litauen. Prosjektet er støttet av norsk UD, og arbeid mot såkalt trafficking er sentralt, melder Universitas. Jusstudentene klager mest I Bergen er det jusstudentene som klager mest. De klager nesten fire ganger mer på eksamensresultatene enn SV- og HF-studentene. Mens om lag én prosent av SV- og HF-studentene har klaget på sensuren fra høsten 2003, har over 5 prosent klaget på jussensuren. Lavere gradsstudentene på psykologi ligger like bak, med 4,9 prosent. Det melder studentavisen Studvest. Terapeuten like blid I anledning lanseringen av boka «Ungdom bak volden» snakker den tidligere voldsmannen Victor (20) ut i Dagbladet om sitt møte med psykiatrien. Jeg hadde vært hos flere psykologer fra jeg var tretten. Men hos Alternativ til Vold var de ikke så veldig «psykolog», skjønner du? Om jeg slo ned ti stykker i helga, så ble ikke terapeuten sur, forteller han. Victor betegner de mest voldelige ungdomsårene som «den beste tida i livet mitt». Å slåss gir meg et sinnssykt kick. Noe av det samme som du får av tagging. Kicket er det jeg savner mest, sier han. Håret kan avsløre terrorister Kjemikalier man bruker når man lager bomber, forblir i håret selv om man forsøker å vaske dem ut. Derfor kan håranalyser være viktig i etterforskningen av terrormistenkte. Det melder Science Daily ifølge forskning.no. Bombemannen fra Oklahoma, Timothy McVeigh, hadde rester av sprengstoff på skjorten sin. Nå viser det seg at om han hadde skiftet skjorte, ville det likevel vært mulig å finne rester av sprengstoffet i håret hans. Håranalyse blir i dag brukt som bevis for narkotikamisbruk. Hår er også egnet fordi det vanligvis blir vasket sjeldnere enn hender og klær. Nordisk konferanse om mekling september arrangeres Nordisk konferanse for mekling og konflikthåndtering. Det er organisasjonen Nordisk forum for mekling som står bak den fagtunge konferansen, som skal foregå i Skövde i Sverige. Over tre dager skal konferansen ta for seg familiemekling, konflikthåndtering på arbeidsplassen og på skolen, konfliktmekling i næringslivet og i lokalsamfunnet, mekling som alternativ eller supplement i straffesaker og konfliktmekling i det internasjonale fredsarbeidet. Konferansen skal fokusere på nordiske erfaringer og refleksjoner. «Slik håper vi å bli mer bevisst på hva som er vår kulturelle ryggsekk i møte med globaliseringen», heter det i programmet. Se også eller Justisfolkets krimfavoritter Avisa Nordland har «kartlagt» krimfavorittene til en del kjente aktører på justisarenanen. Eva Joly liker Patricia Highsmith. Mens Odd Einar Dørum leser Agatha Christie og ser på britisk tv-krim. Ola Thune i Kripos trekker fram Kjell Ola Dahl, Henning Mankell og Jon Michelet. Ingelin Killengreen liker P.D. James, mens advokat Mona Høiness har John Grisham som favoritt blant krimforfatterne. Risikofylt å ta fri ved jobbytte Personer som tar seg fri en periode før de begynner i ny jobb, står i praksis uten trygderettigheter de fire første ukene. Frem til 1. januar i år var opptjeningstiden etter avbrudd i arbeidsforhold på 14 dager. Denne opptjeningstiden ble imidlertid utvidet til fire uker i statsbudsjettet for 2004, melder Aftenposten. Regelen kan også ramme ansatte som er i sin første jobb. Skulle den nyansatte bli syk eller bli utsatt for en ulykke i løpet av de fire første ukene i jobb, står arbeidstageren uten rettigheter i forhold til sykelønnsordningen. Regelen gjelder dessuten hvis du tar ulønnet permisjon i mer enn fjorten dager. Risikerer tiltale for datavold I Sverige etterforskes et dataspill fordi det inneholder rasistiske og sadistiske innslag. De som har spredt spillet «Postal 2» risikerer nå tiltale, melder Dagens Nyheter. Spillet går ut på å drepe flest mulig mennesker inne på et postkontor. Det er en postansatt som skyter mot kolleger og kunder, og spilleren velger om han skal skyte svarte, muslimer, homofile, politifolk osv. Svenske myndigheter har innledet en såkalt forundersøkelse for å finne ut om distributøren skal tiltales. Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Krekar fikk erstatning Mullah Krekar er tilkjent en erstatning på nesten kroner fra nederlandske myndigheter for fengslingen i Nederland i Erstatningen på euro er om lag åtte ganger så høy som den Krekar ble tilkjent av en rett i Haarlem i fjor, skriver det nederlandske nyhetsbyrået ANP ifølge NTB. Innvandrere får ikke jobb Norsk utdanning eller perfekte norskkunnskaper holder ikke for norske arbeidsgivere. Ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning har opptil dobbelt så stor sjanse for å bli arbeidsledige etter uteksaminering ved universitet eller høyskole, sammenlignet med etniske nordmenn, skriver Universitas. Det viser en rapport fra Norsk Institutt for studier av Forskning og Utdanning (NIFU). Norskkunnskaper så ut til å ha liten betydning. Hvorvidt de var utdannet i Norge eller utlandet gjorde heller ingen merkbar forskjell. Det eneste som syntes å bety noe, var at de var ikke-vestlige, sier Liv Anne Støren, sosiolog og forfatter av rapporten. F-ordet skaper problemer Amerikanske medieselskaper og artister protesterer mot at det ikke skal være lov å si ordet «fuck» på tv. Federal Communications Commission (FCC) har bestemt at tv-selskapet NBC brøt loven da U2-vokalisten Bono sa det forbudte ordet på utdelingen av Golden Globeprisene i fjor. Det har nå ført til en strøm av protester, som anklager kommisjonen for å begrense ytringsfriheten. Mer enn 20 kringkastere og medieselskaper og det amerikanske skuespillerforbundet Screen Actors Guild ber FCC revurdere sin kjennelse, melder journalisten.no. Vil overvåke all trafikk I den lille Florida-byen Manalapan i USA vurderer man å montere overvåkningskameraer for å registrere samtlige som kjører inn i byen. Det kommer som følge av et innbruddsraid i byen. Kameraene skal registrere bilnummeret og ansiktet på sjåføren. I løpet av sekunder sjekkes det om personen er etterlyst eller om bilen er stjålet. Det melder avisen SunSentinel.com. Politiet ønsker også å opprette en database over bilskilt som man av andre grunner vil holde øye med, for å registrere også disse. Tanken er å lagre informasjonen slik at bevegelser kan etterspores til senere. Truer ikke organisasjonsfriheten Jusprofessor Henning Jakhelln ser ingen store prinsipielle problemer med transportarbeidernes krav om et eget lønnstillegg for organiserte. Jakhelln mener at enhver fagorganisasjon står fritt til å utforme krav som gir fordeler til deres egne medlemmer. Hvis organisasjonen synes de skal ha et lønnstillegg som er utformet sånn og sånn, står de fritt til å formulere kravet på den måten de ønsker, og så er det opp til arbeidsgiver å svare på det, sier han til Nettavisen. Arbeidsgiversiden mener kravet er i strid med prinsippet om organisasjonsfrihet. Mobbeofre mangler rettsvern Ofre for mobbing på arbeidsplassen har store problemer med å nå frem i retten. De har i virkeligheten et mangelfullt rettsvern, sier advokat Nils H. Storeng til Aftenposten. Mener fradrag for gaver er ulovlig EFTAs overvåkingsorgan ESA mener skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner bryter med EØS-avtalen, skriver Vårt Land. ESA mener ordningen er ulovlig fordi skattefradraget bare gjelder norske organisasjoner. ESA skriver i et brev til Finansdepartementet at ordningen derfor er i strid med prinsippet om fri flyt av kapital. Regjeringen er imidlertid uenig i ESA syn på saken. Fem dommere refset Fem norske dommere har fått kritikk fra Tilsynsutvalget for dommere samtlige på grunn av treg saksbehandling. Det viser en gjennomgang VG har foretatt av de klagesakene som er avgjort til nå. I det mest graverende tilfellet brukte en tingrettsdommer 2 år og 4 måneder på å avgjøre en fordelingssak. Selv om den mannlige dommeren i perioder hadde vært syk, mente utvalget likevel at han var ansvarlig for saksbehandlingen. Siden opprettelsen høsten 2002 har Tilsynsutvalget for dommere mottatt til sammen 107 klagesaker. 14 Juristkontakt

15 Mobiltelefoner kan fakke forbrytere Politiets kriminalsjef i København oppfordrer danskene til å fotografere forbrytere med mobiltelefonkamera. I det hele tatt bidrar vanlige borgeres bruk av mobiltelefon til å ta forbrytere på fersk gjerning. Vi har oppfordret befolkningen til å ringe til politiet når de ser en forbrytelse. Da vil det også være nærliggende at de trykker på knappen til kameraet eller videoen. Det ville være praktfullt om vi kunne oppdra folk til å bruke kameraet når de er vitne til lommetyveri, hærverk eller et overfall, sier kriminalsjef Per Larsen til Jyllandsposten ifølge digi.no. Utvidet sykehusvalg Samene i Norge, Finland og Sverige bør få velge sykehusbehandling på tvers av landegrensene, mener en ekspertgruppe som jobber med den Nordiske samekonvensjonen. Målsettingen er å gi samer best mulig behandling ved institusjoner som kan møte deres behov faglig, språklig og kulturelt, sier Carsten Smith, som leder ekspertgruppen, til avisa Nordlys. Det er rundt samer i Norge, Sverige og Finland. Forslaget legges fram for politisk behandling i alle tre landene neste år. Ikke gjør narr av løven! Logoen til NRK-programmet «Brød og sirkus» med Knut Olsen er en slags parodi på riksvåpenet. Klart misbruk, sier Utenriksdepartementet ifølge Aftenposten. Regelverket og straffeloven er klinkende klar på at misbruk av løven er straffbart, og det gjelder ikke bare direkte kopier. Også løver som «kan forveksles» med riksvåpenet rammes. Diplomatseksjonen tar nå saken opp med NRKs ledelse, sier fungerende pressetalsmann Eirik Bergesen i UD. Dansk dommer spredte barneporno En dansk dommer som er siktet for besittelse av barneporno, drev den reneste barneporno-sentralen fra sin private PC. Han skal ha spredt minst 2770 bilder og 455 filmklipp på Internett. Ifølge Jyllandsposten har han innrømmet distribusjon av bildene. Han har også tilstått å ha hatt ytterligere 670 bilder lagret. Men politiet mener antallet bilder har vært langt høyere enn det han tilstår. Også for et år siden ble danskene rystet av barnepornoavsløringer blant folk i betrodde stillinger. Da ble en 38-årig politifullmektig dømt for besittelse og spredning av tusenvis av bilder. Han brukte både sin private datamaskin så vel som politiets. Grete Faremo vs Turboneger Filadelfi a-pastor Gunnar Jeppestø er ikke glad for at bandet Turboneger skal spille i Vennesla. Han mimrer nostalgisk om opptredener av en tidligere justisminister. Da jeg var på bygdefester, fikk vi helt andre impulser. Musikken var ikke destruktiv. Jeg husker vi fikk flotte kjærlighetsviser, blant annet countrysanger med hun som tidligere var justisminister, Grete Faremo, sier han til Fædrelandsvennen. Eksplosjon i salg av sikkerhet Villaeiere er ikke lenger de eneste som sikrer seg mot innbrudd med alarm koblet til en vaktsentral. Bransjen vokser med 30 prosent i året, og det er i leiligheter det monteres flest nye alarmer. Sikkerhetsrådgiver Nils Skarning har jobbet i bransjen i over 30 år. Han tror at usikkerheten i samfunnet generelt bidrar til vekst i alarmbransjen. Men selskapene har jo også en ganske aggressiv markedsføring av boligalarmer, sier Skarning til Aftenposten. Juristkontakt

16 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Michael Jackson sparket advokater Superstjernen Michael Jackson sparket advokatene sine. Mark Geragos, Benjamin Brafman og Thomas Meserau blir regnet som de beste, og har tidligere vært forsvarere for blant andre Robert Downey Jr, Winona Ryder, Bill Clintons bror Roger, rapperen Sean Combs og skuespiller Robert Blake. En storjury i California har reist formell tiltale mot Jackson for seksuelt misbruk av barn. Den 45 år gamle popstjernen og danseren har tidligere sagt seg ikke skyldig i sju tilfeller av utuktige handlinger mot en person under 14 år og i servering av alkohol til mindreårige. Eva Joly saksøker journalister I en bok om den franske avisen Le Mondes indre liv hevder to journalister at Eva Joly har vært en av avisens viktige kilder. Nå saksøker Joly journalistene Pierre Péan og Philippe Cohen for kroner, skriver Dagens Næringsliv. Det går en grense for hva man skal tåle av æreskrenkelser, sensasjonelle vinklinger og innblanding i privatliv, sier Eva Joly til DN. Det er i boken «La face cacheè du Monde» journalistene avdekker hvordan Le Monde angivelig skal ha bedrevet maktmisbruk, utpressing, tvilsomt lobbyarbeid og korrupsjon. Det hevdes blant annet at Le Monde trykket to avissider med utdrag fra Jolys første bok som takk for samarbeidet. Vil ha strengere habilitetsregler Finn Kristian Marthinsen (KrF) er saksordfører for tomtefesteloven i Stortinget. VG har avdekket at hans barn kan tjene millioner på det forslaget Marthinsen jobber for. Professor i offentlig rett, Erik Boe, ved Universitetet i Oslo, mener at Stortinget bør utarbeide et strengere regelverk for inhabilitet. Jeg tilhører dem som mener at Stortinget bør lage strengere habilitetsregler. Skjønt ikke så strenge regler som gjelder for domstoler og forvaltning. Stortinget har etter min mening vært unødig tilbakeholdne med å innføre et mer vidtgående regelverk når det gjelder habilitet, sier Boe til VG. Han mener Marthinsen i dette konkrete tilfellet burde kunne erklært seg inhabil og latt sin vararepresentant overta. Nye dommere kan endre abortlov I en stor demonstrasjon i Washington nylig advarte over en halv million amerikanske kvinner mot det de mener er Bush-administrasjonens forsett om å undergrave abortloven, melder Aftenposten. Hittil har ikke sammensetningen av dommerne i amerikansk høyesterett vært slik at abortloven har latt seg rokke, men flere av dommerne er nå så gamle at de kan komme til å trekke seg eller bli borte av naturlige årsaker. Aborttilhengerne frykter at Bush, dersom han blir gjenvalgt for fire nye år, vil benytte anledningen til å erstatte dem med dommere som åpner for å få abortloven omgjort. Frykter bemanningskrise på sykehus Europeiske land frykter bemanningskrise for sykehusene fra høsten av. Årsaken er at alle leger fra august omfattes av EUs arbeidstidsdirektiv, skriver Tidsskrift for Den norske lægeforening. Direktivet innebærer at ingen leger kan jobbe mer enn 58 timer per uke. I tillegg fastslår en EUdom at arbeidstidsbestemmelsene også skal gjelde for underordnede leger og annet helsepersonell. Problemet for sykehusene er at hver tilstedevakttime ved sykehus eller vaktsentral teller fullt ut som arbeidstimer, uavhengig av om det utføres arbeid eller ikke. Vil saksøke staten Det vil helt sikkert komme søksmål mot staten fra enslige, mindreårige asylsøkere som ikke har fått den omsorgen de etter loven har krav på, sier advokat Rikke Lassen til Dagsavisen. Hun leder Advokatforeningens pro bono-prosjekt «Et løft for asylsøkende barn». I likhet med Barneombudet og Redd Barna mener Lassen at mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, blir behandlet som annenrangs borgere. Lassen mener hovedproblemet er at asylsøkende barn av norske myndigheter først og fremst blir sett på som utlendinger, ikke barn. Og hun mener forskjellsbehandlingen skyldes penger. 16 Juristkontakt

17 80-åring i farskapssak En norsk kvinne i 80-årene har stevnet en jevnaldrende mann i en farskapssak. Mannen ble i 1944 frifunnet i herredsretten for å være far til kvinnens barn. Kvinnen hevder at dommen i herredsretten kan være feil og at mannen er faren, skriver Dagbladet. Kvinnens barn døde ifjor, og senere på året bestemte moren seg for å begjære farskapssaken gjenopptatt. Etter en paragraf i barneloven, som trådte i kraft 1. januar 2002, kan en rettskraftig avgjørelse i en farskapssak bli krevd gjenopptatt hvis det ikke forelå DNA-prøve i saken. Det gjorde det ikke i Storaksjon mot datapirater Politi fra ti land slo nylig til mot profilerte piratkopieringsgrupper. 200 datamaskiner og servere ble konfiskert og over 100 personer ble pågrepet. Aksjonen var et ledd i en verdensomspennende politiarazzia, skriver It-avisen. Gruppene fjerner kopibeskyttelser på programvare og spill og distribuerer jevnlig det nyeste innen spill, musikk, film og programmer til servere og fildelingsnettverk. De beslaglagte maskinene og serverne skal inneholde tusenvis av opphavsrettsbeskyttete filer. Jus på ny måte Norsk Rettsmuseum i Trondheim har et nytt interaktivt undervisningsopplegg basert på en animasjonsfilm. Utgangspunkt er en husvisning, som etter hvert utvikler seg til en konflikt. Noe av poenget er at det er brukeren som bestemmer fremdriften i den informasjon som gis, og hvilken retning den skal ta. Dette kan utvikle seg til en sivilsak, men også en offentlig sak, en straffesak. Med et slikt enkelt utgangspunkt får man anledning til å gå inn i rettsvesenet på en helt ny og spennende måte, forteller museets leder Johan Helberg til Adresseavisa. Viktige terror-avgjørelser for Høyesterett i USA USAs høyesterett har nå tre saker til vurdering som vil bestemme hvor langt presidenten kan gå i å begrense borgerlige rettigheter i kampen mot terrorisme, melder New York Times. Den første gjelder en amerikansk statsborger av saudi-arabisk opprinnelse, som ble tatt til fange i Afghanistan. Hans navn er Yaser Esam Hamdi. Den andre er Josè Padilla, også han amerikansk borger. Under en reise til Midtøsten konverterte han til islam. For to år siden ble han arrestert på i Chicago, mistenkt for å ha planlagt å sprenge en såkalt «skitten bombe». Ingen av dem er blitt siktet eller tiltalt. De har nå sittet to år i varetekt, på en marinebase i Charleston, South Carolina. De har omsider fått advokatbistand, men det er blitt gitt dem som en innrømmelse, ikke en rett. Dommer saksøker staten Tingrettsdommer Ole Christian Bjørnstad har saksøkt staten. Årsak: Domstoladministrasjonen nekter ham å ha tillitsverv ved siden av dommergjerningen. Han aksepterer ikke at Domstolsadministrasjonen (DA) stiller vilkår for hva han kan gjøre på fritiden. I stevningen hevdes det ifølge Aftenposten at staten ikke etter eget forgodtbefinnende kan endre arbeidsforholdet etter utnevnelsen. Bjørnstads prosessfullmektig, advokat John Chr. Elden sier til Aftenposten at en ordning som innebærer at en dommer har plikt til å registrere og søke om forlengelse av verv, ikke kan aksepteres ut fra prinsippet om dommeres uavhengighet og vil kunne sette vedkommende i et avhengighetsforhold til statsadministrasjonens velvilje. Æresmedlem i Advokatforeningen? Kåre Valebrokk kommenterer Odd Einar Dørums arbeid med å forandre tomtefesteloven som et slag det blir umulig å vinne. Fordi det uansett blir bråk. «Alt blir det bråk og rettssaker av. Et skred av rettssaker. Det meste han kan håpe på er å bli gjort til æresmedlem i Den Norske Advokatforening», kommenterer han i Aftenposten. NYHET NYWEB-SØK VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. PRIS: kr ,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: Oslo Juristkontakt

18 30 år siden Patty Hearst: Advokater, våpen, penger og revolusjon! For tredve år siden ble et bankran i San Francisco i USA opptakten til en av den tids mest omtalte kriminalsaker, en sak som har forgreninger inn i 2004 og drapet på kona til en norsk lege. Foreløpig siste kapittel ble skrevet forrige måned. Penger, voldsromantikk og et vrangbilde av 60-tallets protestbevegelse er bl.a. ingrediensene. USA ble fem år tidligere sjokkert av Charles Manson nå kom noe nytt. Av Ole-Martin Gangnes Foto: Reuters/Scanpix Det er formiddag 15. april Banken i San Francisco er full av kunder. Plutselig stormer fire hvite kvinner og en svart mann inn i banken og roper: Dette er et ran! I løpet av noen minutter har de ranet Hibernia Bank for over dollar. Da politiet gjennomgår bankens videoopptak fra overvåkningskameraene, får de seg en overraskelse. En av ranerne er en nitten år gammel kvinne som har vært savnet i over to måneder. Det er milliardarvingen Patricia Campbell Hearst. Hun er bevæpnet og ser ut til å være aktiv deltaker i ranet. Bildene går verden rundt. Patty Hearst er barnebarnet til den legendariske og myteomspunnede avismogulen William Randolph Hearst modellen for tittelrollen i filmen Citizen Kane. Familien er styrtrik. Dette var opptakten til en av tallets mest oppsiktsvekkende kriminalsaker. Hva som egentlig skjedde, diskuteres fortsatt i USA. Krig mot de rike Patty ble kidnappet av to bevæpnede svarte menn og en hvit kvinne i leiligheten sin ved universitetet i Berkeley i California. Kidnapperne sto etter hvert frem som representanter for noe som kalte seg Symbionese Liberation Army (SLA). Det var en slags venstreradikal gruppe som hadde oppstått i Berkeley. En politisk kidnapping av arvingen i en kjent og rik familie førte til verdensomspennende mediadekning. Det var mye radikal politisk aktivisme i studentmiljøene, ikke minst på Berkeley, men Patty Hearst hadde aldri markert seg politisk eller deltatt i voldelige markeringer. Men nå dukket hun opp i et bankran. Lederen av SLA, Donald DeFreeze, kalte seg Field Marshall Cinque Mtume. Akkurat som Charles Manson fem år tidligere, ville han starte en revolusjon. Målene var noe uklare, men den skulle starte blant de underpriviligerte i samfunnet. SLA erklærte krig mot dem med status og penger. De som var med i bevegelsen, måtte underkaste seg total lydighet og tilbedelse. 18 Juristkontakt

19 Å vaske hjerner At offeret kan begynne å sympatisere med kidnapperen ble påvist under et bankran i Stockholm i Ble Patty Hearst rammet av det såkalte Stockholmssyndromet? For tredve år siden poserte milliardærdatteren Patty Hearst med automatvåpen foran den syvhodede kobraslangen som var symbolet for Symbionese Liberation Army (SLA). Ikke lenge etter var hun involvert i gruppen som utførte en serie bombinger, drap og ran. Deltaker ikke offer Ifølge sin egen forklaring i ettertid ble Patty Hearst holdt isolert med bind for øynene i to måneder. Hun hevder hun ble hjernevasket døgnet rundt og fysisk og seksuelt misbrukt. Hun skal ha blitt tvunget til å spille inn lydbånd der hun angriper og hetser sin egen familie. Hennes far, Randolh Hearst, fulgte i begynnelsen ordrene han fikk fra SLA. Han fikk beskjed om å dele ut mat til fattige mennesker for millioner av dollar, men akkurat det gikk dårlig. Bevegelser som Black Muslims utnyttet muligheten til kuppe deler av varene. Andre stjal mat og videresolgte den. SLA ønsket også å få publisert budskapet sitt, noe de fikk. Da de enda en gang forlangte utdeling av matvarer, krevde Hearst at de i så fall måtte garanterte at datteren ble satt fri. Resultatet ble at forhandlingene med kidnapperne brøt sammen. Både forsvareren og hun selv hevder i alle fall dette. Under rettsaken i 1975 forklarte ekspertvitnet Robert Lifton hvordan det kunne skje. Slike forandringer er mulig hvis presset blir sterkt nok. Teoriene er mange, og en mengde bøker er skrevet om temaet. Nytt miljø og ny tankepåvirkning kan få mennesker til totalt å forandre perspektiv. Dette kan oppnås ved å skape et totalitært miljø og lade språket med ideologisk og følelsesmessig terminologi. Ved å fremstå som mystiske kan ledelsen manipulere frem reaksjoner som virker spontane på offeret. Deres tanker fremstår som de tjener et høyere mål, og tankene deres blir hellige for offeret. Ved å definere seg utenfor samfunnet fremstår egne tanker som rene. Da blir det også viktig å fjerne urene tanker. Motforestillinger forsvinner. Offeret må angre på sitt tidligere liv, og tilståelsene blir til selvkritikk. KILDER: Katherine Ramsland/Crime Library, BBC News, CNN, Dagbladet, Patty Hearst: «Her own Story».

20 I løpet av de neste ukene kom flere lydbånd der Patty spredte propaganda for gruppen. Det kom også et fotografi av henne der hun poserte bevæpnet foran SLAs symbol, en syvhodet kobraslange. På et av lydbåndene presenterte hun seg som Tania, oppkalt etter kjæresten til Che Guevera. Ikke lenge etter at dette fotografiet og lydbåndene ble offentliggjort, dukket hun opp som bankraner sammen med de andre i gjengen. Nå begynte politiet å se henne som en deltaker i stedet for et offer. Det ble sendt ut en arrestorde på henne. Skutt med cyanidkuler «Død over de fascistiske insektene som snylter på folket.» Det var ett av SLAs slagord. Den 31 år gamle lederen, DeFreeze, var en svart mann som hadde tilbrakt en del tid bak murene for småkriminalitet. Med seg hadde han en håndfull personer, hvite og svarte. Det var en broket forsamling av eksfanger, Vietnam-veteraner og kvinner som følte seg utenfor det amerikanske samfunnet. Gruppen bestod av flere kvinner enn menn, og den egentlige lederen var en lesbisk kvinne kalt Mizmoon Soltysik. DeFreeze tok navnet Cinque etter et slaveskip der fangene gjorde opprør og rømte underveis til Amerika. SLA var inspirert av studentenes antikrigsbevegelse på 60-tallet. Inspirasjon skal også ha kommet fra et fenselsprogram for afroamerikanere, som oppfordret dem til å gå sammen i et brorskap for å hjelpe hverandre. Etter hvert tiltrakk bevegelsen seg mange forskjellige radikale mennesker som i varierende grad deltok i gruppens kriminelle handlinger. Det historiske bakteppet var Vietnamkrigen, Watergate og kamp for svartes rettigheter. Gruppen kom i politiets søkelys etter drapet på undervisningsinspektøren Marcus Foster i Han ble skutt med kuler kledd med cyanid. SLA tok på seg ansvaret for drapet og erklærte at det var et ledd i krigen mot fascister. Årsaken skulle være at SLA var sterkt imot at studentene skulle utstyres med egne id-kort. Gruppens agenda var i det hele tatt noe uklar, men den bestod i å sikre at «folket» fikk det de hadde rett til. I januar 1974 ble to medlemmer tatt for drapet på Foster. I februar samme år kidnappet SLA Patty Hearst. Finansiere revolusjonen 48 timer etter bankranet, kom det en ny meddelelse fra Patty Hearst. Hun slo fast at hun hadde deltatt sammen med sine «kamerater» og at våpenet hadde vært ladd. Pengene skulle brukes for å finansiere revolusjonen. Hun sa også at eventuelle påstander om at hun skulle være hjernevasket, var totalt feil. Det var ikke noe som tydet på at Patty Hearst tidligere hadde sympatisert med revolusjonære bevegelser. Hun var forlovet og hadde et godt forhold til foreldrene. Det har vært teorier om at hun hadde et kjærlighetsforhold til en av mennene i gruppen. Det var også snakk om at hun hadde hatt kontakt med gruppen tidligere og at kidnappingen kunne være arrangert. Spekulasjonene om dette pågår den dag i dag. En måned etter bankranet satt Patty, eller Tania som hun kalte seg nå, i en bil rett utenfor Los Angeles. Hun ventet på to SLA-medlemmer, Emily og Bill Harris, som var inne og stjal varer i en butikk. De ble tatt på fersk gjerning, men Patty Hearst fyrte av en rekke skudd som streifet butikkeieren, og de to unnslapp. Emily, Bill og Patty stakk avgårde og stjal bil etter bil for å komme unna politiet. En person som ble kidnappet under flukten, mente Hearst var meget aktiv. Ni tusen skudd avfyrt Dagen etter, 17 mai 1974, havnet Los Angeles-politiet i en to timers skyteepisode med SLA-medlemmer som var forskanset inne i en bolig. Ni tusen skudd ble avfyrt, og 500 politifolk omringet huset. Det hele ble direktesendt på TV. Til slutt begynte huset å brenne. Politiet kastet også inn tåregass da gruppen nektet å gi seg. Tre medlemmer ble skutt da de forsøkte å rømme, to døde av røykforgiftning og lederen DeFreeze skøt seg selv i hodet. Mange ventet å finne Patty Hearst blant de døde, men hun levde og var fortsatt på rømmen med Bill og Emily Harris. Sympatisører og nyrekrutterte medlemmer hjalp dem mens de var på flukt. En av disse var en kvinne ved navn Kathleen Soliah. Hun forsøkte blant annet å sprenge en politibil i lufta, men kom unna. Soliah levde i mange år senere under en annen identitet. I september 1975 ble endelig Patty Hearst pågrepet i en leilighet sammen to andre SLA-medlemmer. Familien leide den kjente advokaten F. Lee Bailey for å forsvare henne. Bailey gjorde seg forøvrig igjen bemerket som forsvarer for O.J. Simpson på 1990-tallet. Benådet av Jimmy Carter Rettsaken ble kontroversiell. Bailey hadde hatt en rekke medieprofilerte saker tidligere og visste hvordan man brukte mediene til sin fordel. Dommeren var også temmelig PR-kåt og stilte opp til intervjuer om saken på forhånd. Saken begynte i februar 1976 og varte i 39 dager. Medhjelperen Kathleen Soliah ble tiltalt «in absentia». På tiltalebenken sammen med Patty Hearst stod også Kathleens bror Stephen. Bailey brukte en rekke ekspertvitner for å bevise at Patty var blitt hjernevasket og programmert av SLA. Aktor mente dette ikke stemte og brukte andre eksperter som påstod at Patty var en «rebel looking for a cause.» Til slutt kom juryen frem til at Patty Hearst var skyldig, og hun ble dømt til 25 års fengsel. Dommen ble meget omdiskutert, og teoriene om hjernevasking eller ikke var vanskelige å bevise. Psykologer og psykiatere diskuterer fortsatt dette. President Jimmy Carter benådet henne på strenge vilkår i Dommen stod fortsatt på rullebladet, og hun fikk ikke fulle borgerlige rettigheter. Hun hadde da sonet 21 måneder. Patty Hearst giftet seg, fikk to barn og skrev et par bøker. Hun spilte også i noen filmer. Ting begynte å roe seg. Reagen og Bush sr. etterfulgte hverandre som presidenter tallet virket lenge siden, og radikale aktivistbevegelser fra den gang var gammel historie. Men så ble et SLA-medlem, som var på rømmen, funnet. 20 Juristkontakt