Detaljplan for landskap og miljø. Fornying av betongdammer tilhørende Svorka kraftverk

Transkript

1 Detaljplan for landskap og miljø. Fornying av betongdammer tilhørende Svorka kraftverk

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn kort om dagens situasjon og behov for tiltak Beliggenhet 2 2 Om anlegg og tiltaksområdet Om Regulanten Damanleggene Forholdet til andre myndigheter Verneplaner og verneområder Planstatus- forholdet til plan- og bygningslov Automatisk fredede kulturminner- kulturminneloven Biologisk mangfold- Naturmangfoldloven Forurensingsloven Vannressursloven Planlagt fremdrift 11 3 Beskrivelse av tiltak Planlagte tiltak Arbeid på damanleggene Nedtapping av geitøyvatn/solåsvatn Riggområder Veibygging og rehabilitering av vei Problemområder Arealbrukskart Anleggsdeler og avbøtende tiltak Arbeid på dam og anlegg Riggområder Veibygging og rehabilitering av vei Forurensning Avfallshåndtering/ avfallsplan 18 VEDLEGG AREALBRUKSPLAN 1 (18)

4 1 INNLEDNING Denne detaljplanen beskriver tiltaket, konsekvenser av tiltaket og hvordan anleggsarbeidet skal utføres for at hensyn til ytre miljø skal ivaretas. Med ytre miljø menes blant annet naturområder, fauna, vegetasjon, friluftsliv og annen arealbruk, klima, avfall, støy og utslipp til jord, vann og luft, samt spredning av sykdommer og uønskede organismer. De generelle kravene som er gitt i detaljplanen gjelder for samtlige damanlegg. Spesifikke krav til utførelse av anleggsarbeidet kan være påkrevd for at miljø og landskap skal bli ivaretatt under arbeidet. Disse kravene danner grunnlag for enkelte av kravspesifikasjonene i anbudsdokumentene. Detaljplan innbefatter blant annet oversiktsplaner, kart og arealbruksplaner. Arealbruksplanen viser avgrensningen av permanente inngrep og midlertidige inngrep, samt tiltakets totale arealdisponering. Alle inngrep skal skje i henhold til denne plan, og det skal ikke forekomme inngrep utenfor angitt planområde. Detaljplanen for landskap og miljø for rehabilitering av damanlegg tar utgangspunkt i registrerte kartlegginger i naturbase og artskart samt informasjon fra myndigheter som fylkesmann, kommune og fylkeskommune. Det er gjennomført egen befaring på anleggene. 1.1 BAKGRUNN KORT OM DAGENS SITUASJON OG BEHOV FOR TILTAK Damanleggene i tilknytning til Svorka kraftverk skal fornyes. Damanleggene inkluderer dammene Måvatn, Bævervatn, Andersvatn, Geitøyvatn og Langvatn. Oppgraderingene kommer som en oppfølging av en revurdering av damanleggene utført av Norconsult AS i januar Revurderingsrapportene avdekket at dammene ikke oppfyller gjeldende krav angitt i damsikkerhetsforskriften. Revurderingen ble godkjent av NVE Som et ledd i arbeidet med å fornye dammene har Sweco Norge AS utarbeidet teknisk plan og detaljplanen for landskap og miljø på vegne av Statkraft Energi AS. Damanleggene ved Måvatn, Langvatn og Geitøyvatn er alle betongdammer, og rehabiliteringsarbeidet som skal utføres her har i stor grad sammenfallende konsekvenser for miljø og landskap. Det er derfor valgt å lage en felles detaljplan for miljø og landskap for disse damanleggene. Det er laget en egen detaljplan for landskap og miljø for fyllingsdammene Bævervatn og Andersvatn. 1.2 BELIGGENHET Svorkaanleggene ligger i Surnadal kommune på Nordmøre, i Møre og Romsdal. Adkomst til damanleggene skjer ved avkjøring fra RV 65 til Nordmarka. Det er kjørbar vei til alle tre betongammer.

5 Figur 1.1 Kartutsnitt øverst: Kart over Surnadal kommune som er merket gult. Svorkaanleggene, er markert med rød ellipse. Kartutsnitt nederst: Oversiktskart over de aktuelle damanleggene i Svorka. Markeringene viser geografisk beliggenhet for de ulike damanleggene Måvatn, Langvatn, Geitøyvatn, Andersvatn og Bævervatn. 3 (18)

6 2 OM ANLEGG OG TILTAKSOMRÅDET 2.1 OM REGULANTEN Dammene som er regulert i Svorka kraftverk eies av Statkraft Energi AS (50 %) og Svorka Energi AS (50 %). Tabell Kontaktinfo regulant Konsesjonær Navn: Statkraft Energi AS Svorka Energi AS Kontaktperson: Arild Magne Gjerdevik e-post: Kommune Surnadal Fylke Møre og Romsdal Konsesjon Dammene er bygd i 1963 Tiltakets navn Fornying dammer Svorka Arild.Magne.gjerdevik@statkraft.c om Organisasjonsnr Adresse Pb 200 Lilleaker, 0216 Oslo Anleggsfase Kontaktinformasjon Kontaktperson: Oddleif Misund Prosjektleder Oddleif Misund Tlf: Driftsfase Byggeleder: Fagkompetanse Miljø og landskap: Jostein Bruset Trine Hess Elgersma Kontaktinformasjon Sikkerhetsklasse Kontaktperson: Vassdragsteknisk ansvarlig: Fagkompetanse Miljø og landskap: Dam Måvatn Arild Gjerdevik Ingebrigt Bævre Trine Hess Elgersma 2 Dam Langvatn 2 Geitøyvatn DAMANLEGGENE Dam Måvatn Dam Måvatn er en gravitasjonsdam av betong som er bygget i Måvatn er regulert med 2 meter. Høyeste regulerte vannstand (HRV) er ved 276, 0 moh. Laveste regulerte vannstand (LRV) er ved 274,0 moh. Nedre reguleringsgrense ligger 1 meter over naturlig vannstand. Dammen er plassert i konsekvensklasse 2. (jf. brev fra NVE datert ). Flomberegninger for vassdraget ble godkjent av NVE i brev av

7 Revurderingsrapporten konkluderer med at dam Langvatn ikke har tilstrekkelig sikkerhetsnivå i henhold til gjeldende regelverk. Det er foreslått følgende hovedtiltak for å bringe dammen i forskriftsmessig stand: Forlengelse av brystning ved landfester Opprensking nedstrøms dammen Figur Dam Måvatn sett fra skogsbilvei. Bildet tatt på teknisk befaring (18)

8 Figur Bilder av Dam Måvatn tatt på teknisk befaring Øverst til venstre: bilde ved lukehus på dam mot vannside av dam. Øverst til høyre: luftsiden av dam. Bilder under: luftside av dam. Dam Langvatn Dam Langvatn er bygget i HRV er ved 276, 0 moh. LRV er ved 274,0 moh. Nedre reguleringsgrense ligger 1,5 meter over naturlig vannstand. Dammen er plassert i konsekvensklasse 2, (jf. brev fra NVE av ). Flomberegninger for vassdraget ble godkjent av NVE i brev av Revurderingsrapporten konkluderer med at dam Langvatn ikke har tilstrekkelig sikkerhetsnivå i henhold til gjeldende regelverk. Det er foreslått følgende hovedtiltak for å bringe dammen i forskriftsmessig stand: Utbedring av betongskader i flomløpet Redusere tilstoppingsfare ved å heve gangbanen Forbedre dammens flomavledningskapasitet ved å fjerne berg nedstrøms flomløpet Bedre overløpets stabilitet vha. fjellbolter Oppdatering av hovedtegninger Opprensking nedstrøms dammen

9 Figur Dam Langvatn sett fra skogsbilvei. Bildet tatt på befaring Figur Luftside av dam Langvatn. Bildet tatt på befaring (18)

10 Dam Geitøyvatn Dam Geitøyvatn er bygget i HRV er ved 336, 0 moh. LRV er ved 331,0 moh. Geitøyvatn er regulert 5 meter opp og 0 meter ned. Dammen er plassert i konsekvensklasse 2. Flomberegninger for vassdraget ble godkjent av NVE i brev av Revurderingsrapporten konkluderer med at dam Geitøyvatn ikke har tilstrekkelig sikkerhetsnivå i henhold til gjeldende regelverk. Det foreslått følgende hovedtiltak for å bringe dammen i forskriftsmessig stand: Støpe en brystning på oppstrøms side av damkronen. Redusere tilstoppingsfare ved å heve gangbanen Erstatte eksisterende rekkverk med rekkverk med forskriftsmessig standard. Drenere bort vann fra damfot Figur Dam Geitøyvatn sett fra traktorvei. Bildet tatt på befaring

11 Figur Dam Geitøyvatn nedstrøm dam. Bildet tatt på befaring Figur Dam Geitøyvatn nedstrøm dam. Bildet tatt på befaring (18)

12 2.3 FORHOLDET TIL ANDRE MYNDIGHETER Tiltaket berører flere myndigheter og lovverk. Disse er beskrevet nedenfor VERNEPLANER OG VERNEOMRÅDER Det er et naturreservat på østsiden av Geitøyvatn. Prosjektet vil imidlertid ikke komme i berøring med dette PLANSTATUS- FORHOLDET TIL PLAN- OG BYGNINGSLOV I kommuneplanens arealdel for Surnadal kommune er ikke kraftanleggene synligjort med egne arealplanformål (for eksempel byggeområder med formål kraftproduksjon) men ligger under arealbrukskategorien landbruks-, natur-, friluft- og reindriftsområder (LNFRområder). I LNFR-områder er det kun bygging som er tilknyttet stedbunden næring som er tillatt. Da det her kun er snakk om rehabilitering og ikke nybygging, vil ikke tiltaket medføre noen endring av planformål, eller være til hinder for de hensyn planformålet skal ivareta. Surnadal kommune er kontaktet angående spørsmål om planstatus AUTOMATISK FREDEDE KULTURMINNER- KULTURMINNELOVEN Jf. 9, undersøkelsesplikten i kulturminneloven, er kulturmyndigheten ved Møre og Romsdal fylkeskommune underrettet om tiltaket. Kulturminneundersøkelser ble gjennomført i august Kulturminnemyndigheten mener at det er et visst potensial for å finne automatisk freda kulturminner under markoverflata i områder som blir berørt av anleggsarbeidene. Særlig aktivitetsspor etter utmarksnæring (kavlebruer i myr, jernvinneanlegg, tjæremiler, fangstgroper m.fl.) fra forhistorisk seterbruk samt aktivitet- og bosetningsspor fra steinalder. Status for kulturminner i tiltaksområdene blir beskrevet i kapittel 3.2. Den generelle aktsomhetsplikten Dersom arbeid avdekker mulige funn av automatisk fredet kulturminner, skal fylkeskommunen varsles omgående og arbeidet i dette området skal straks opphøre, jf. undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens BIOLOGISK MANGFOLD- NATURMANGFOLDLOVEN Naturmangfoldloven 8 stiller krav om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Videre stiller 10 krav om at påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er, eller vil bli utsatt for. Kunnskapskravet er ivaretatt ved bruk av foreliggende dokumentasjon fra litteratur og databaser som Miljødirektoratets Naturbase og Artskart fra Artsdatabanken. I tillegg er det foretatt egne befaringer. Det er også hentet informasjon fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, samt Surnadal kommune. Status for biologisk mangfold i det aktuelle området, samt forslag til avbøtende tiltak for ivaretagelse av biologisk mangfold er beskrevet i kapitel FORURENSINGSLOVEN Rehabiliteringsarbeidet utløser ikke behov for utslippstillatelse i vann. Generell praksis for håndtering av farlige stoffer, avfall etc., er beskrevet i kapittel 3.3 Problemområder og avbøtende tiltak. Hvis gammel betong skal brukes i arronderingsarbeid, bør det søkes om tillatelse.

13 2.3.6 VANNRESSURSLOVEN Det må søkes om dispensasjon fra vannressursloven til å senke vannstanden i Geitøyvatnet under LRV i anleggsperioden. 2.4 PLANLAGT FREMDRIFT Oppstart av fornyingsarbeidet er planlagt i 2016/ (18)

14 3 BESKRIVELSE AV TILTAK 3.1 PLANLAGTE TILTAK ARBEID PÅ DAMANLEGGENE Betongdammene ved Måvatn, Langvatn og Geitøyvatn skal rehabiliteres. Dammene har mangler i forhold til krav i gjeldende regelverk. Følgende tiltak er planlagt for å bringe dammene i forskriftsmessig stand. For detaljert beskrivelse av tiltakene, se teknisk plan for fornying av betongdammene. Gravearbeid fjerning av bakvann Det vil bli fjernet bakvann samt foretatt trykkspyling på samtlige dammer. For å forbedre drenering vil det, hvis hensiktsmessig, bli utført flåsprengning og pigging av berg på dammens luftside. Da dam Geitøyvatn ble bygget ble dagfjellet fjernet før dammen ble fundamentert på godt fjell. Det oppsto derfor en kulp rett nedstrøms damkroppen der det i dag, grunnet en liten helning nedstrøms dammen, står vann inntil damkroppen. I forbindelse med anleggsarbeidet vil dette bakvannet bli pumpet bort slik at hele nedstrøms side grundig kan inspiseres. Det vil i den forbindelse bli vurdert å etablere en dreneringsgrøft i eksisterende bekkeløp, med ca. 100 meters lengde, fra kulpen og videre nedover bekken (se arealbruksplan for lokalisering av tiltak). Opprensking Det er et behov for opprensking inntil betong og rundt damfot. Det er også behov for rydding av vegetasjon ved dam Måvatn og dam Langvatn. Arbeidet gjøres ved bruk av gravemaskin. Betongarbeid utbedring av betongskader Det foregår en kontinuerlig kjemisk nedbrytningsprosess i alle materialer. I betongen kan det oppstå alkaliereaksjoner som medfører ekspansjon og opprissing. Utbedring av betongskader på disse damanleggene vil stort sett dreie seg små lokale reparasjoner. Ekiststerende vei under LRV vil bli benyttet for adkomst av maskiner/utstyr til dammen. Lokale forsterkninger vil bli utført der det er behov NEDTAPPING AV GEITØYVATN/SOLÅSVATN Som følge av restaureringsarbeid på Bævervassdammen (se detaljplan for Bævervassdammen og Andersvassdammen) er det planlagt å tappe ned Solåsvatnet og Geitøyvatn til laveste regulerte vannstand (LRV) for å kunne motta vann fra Bævervatn. Ettersom det er nødvendig å tappe ned Geitøyvatn til under LRV for å bruke eksisterende vei under LRV, vil også Solåsvatn blir nedtappet med 19 cm under LRV. Det må søkes myndigheter for tillatelse til nedtapping under LRV RIGGOMRÅDER Rehabiliteringsprosjekter har begrenset størrelse sett i forhold til nyetableringer. Anleggsarbeidet krever imidlertid at det opprettes midlertidige riggområder. En hovedrigg, og fremskutte rigger ved hvert enkelt anleggsområde. Hovedrigg etableres i området ved Nordsvorka kraftstasjon som allerede er påvirket, bl.a. i form av grusbelagt parkeringsplass. Hovedriggområdet skal inneholde parkering for privatbiler og anleggsmaskiner, utstyrslager, materialdeponi, brakkerigg med hvilebu og sanitæranlegg. Hvorvidt det etableres boligrigg er avhengig av entreprenørens behov. Mobilforholdene ved Nordsvorka er dårlige, etablering av hovedrigg her forutsetter at internett og telefonforbindelser utbedres. I tillegg etableres det riggområde på et mindre område mellom kraftstasjonen og dam Andersvatn (se arealbrukskart for Andersvatn).

15 Riggområdene ved hvert enkelt damanlegg kan benyttes til midlertidig lager for div. anleggsutstyr, maskiner, verksted, samt brakkerigg for kontor, hvile og bespisning samt toalett. Ved Geitøyvatn er det ønskelig å etablere riggområdet delvis på eksisterende parkeringsplass. I tillegg er det ønskelig at det lages et nytt areal på andre siden av veien for eksisterende parkeringsplass. Området vil under anleggsarbeid bli brukt som riggområde. Området vil etter anleggsperioden bli brukt som parkeringsplass for grunneier og brukere av området. Anleggsrigger er midlertidige tiltak. Ved anleggsslutt skal riggområdene tilbakeføres til naturlig stand, i den grad det er mulig. Ved Langvatn, Måvatn og Geitøyvatn er riggområder planlagt på eller ved eksisterende veiareal (se vedlagt arealbrukskart) VEIBYGGING OG REHABILITERING AV VEI Alle damanleggene har allerede eksisterende veiforbindelse. Anleggsarbeid med kjøring av tunge maskiner medfører en stor belasting på det eksisterende veinettet. Det er et mål for Statkraft at veiene skal være tilsvarende eller i bedre stand etter anleggsarbeidets slutt. En del av steinmassene som tas ut i planlagt masseuttak ved Bævervatn (se detaljplan for miljø og landskap for fornying av Bævervassdammen og Andersvassdammen) kan benyttes til oppgradering av vei. På veien er det to bruforbindelser, en bru ved Nordsvorka og en bru like før Andersvatn. Behov for oppgradering av bruer vurderes fortløpende. I forbindelse med gravearbeid, flåsprengning og pigging av berg må det etableres en midlertidig veifylling på berg ved overløpet ved dam Langvatn, innenfor berørt anleggsareal. For fylling brukes steinmasser fra masseuttak ved Bævervatn. Steinmassene fjernes etter bruk. Det er ikke nødvendig å etablere vei langs resten av dammen. Her vil gravemaskiner ta seg frem, hovedsakelig på berg, i anledning opprensking nedstrøms dam. 3.2 PROBLEMOMRÅDER I forbindelse med planleggingen av tiltak er det sett på spesielle problemområder som kan oppstå i forhold til allmenne interesser. I det følgende avsnittet presenteres miljø- og landskapsverdier i tiltaksområdet som kan bli negativt påvirket av det planlagte tiltaket. For tema biologisk mangfold, kulturminner og landskap, nærmiljø og friluftsliv er vurdering av påvirkning og avbøtende tiltak presentert. For de enkelte anleggsdelene er problemområder og avbøtende tiltak presentert (og vurdert) i kapittel 3.4. Biologisk mangfold Ved Måvatn er det registrert flere ulike fuglearter, noe som tyder på et rikt fugleliv i området. De fleste er trivielle arter som er vanlige for regionen. Det er bl.a. registrert strandsnipe, storlom, fiskemåke og varsler. Alle disse er rødlistearter med status nær truet (NT). Langvatn har ingen miljøregistreringer i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet, men vest for damanlegget er det registrert et stort område med flere artsforekomster. Området vil ikke bli påvirket av tiltakene. 13 (18)

16 Ved Geitøyvatn finnes det noen miljøregistreringer i nærheten av selve damanlegget, bl.a. av den rødlista fuglearter storlom. Vannet er ikke registrert som funksjonsområde for arten, men det antas at vannet inngår i leveområdet. Sør for dammen, langs sørsiden av Geitøyvatn, går det et belte som er registrert som naturtypen sørvendte berg- og rasmarker. Naturtypen vil ikke bli påvirket av de planlagte tiltakene. I forbindelse med nedtapping av Solåsvatn/Geitøyvatn vil bl.a. storlom kunne bli påvirket av vannstandsendringer. Dette er kun kritisk i hekketiden da lommen legger reiret i vannkanten. Regulerte vann har ofte svært varierende vannstand gjennom år og mellom år. Storlom trives best hvor vannstanden er stabil. Det antas derfor at de regulerte innsjøene i Svorkaanlegget ikke har særlig stor verdi for storlom. Økt aktivitet og støy i området under anleggsperioden kan gi en skremselseffekt på fugl og annet vilt. Artenes bruk av området forventes derfor å endres noe i denne perioden. Etter anleggsperiodens slutt forventes det at de fleste artene vil bruke området tilnærmet slik som i dag. Det finnes både ørret og røye i vannene i Svorkaanlegget. Tiltakene vil ikke påvirke fiskebestanden i Måvatn eller Langvatn. Fylling av Solåsvatnet/Geitåsvatn vil medføre økte muligheter for oppgang av ørret i gytebekker da vannet antageligvis vil ha høy vannstand i august/september som følge av overføring av vann fra Bævervatn. Kulturminner Kulturminneundersøkelse gjennomført i august 2014 avdekket ingen spesielle kulturverdier i nærheten av tiltaksområdene ved noen av betongdammene eller de nærliggende områdene. Dersom arbeid avdekker mulige funn av automatisk fredet kulturminner, skal fylkeskommunen varsles omgående og arbeidet i dette området skal straks opphøre, jf. undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9. Landskap, nærmiljø og friluftsliv Fjellområdene ved Svorkaanleggene er populære tur- og friluftsområder og det er en del spredt hyttebebyggelse i området. Landskapet i området varierer. En del av området, spesielt hvor de planlagte tiltakene er planlagt, er allerede påvirket av vei og ande tekniske inngrep. I anleggsfasen vil områdets kvalitet for friluftsliv bli forringet. Det skal informeres om anleggsarbeidet i lokalområdet/kommune gjennom informasjonsbrev, media eller liknende og det skal informeres med skilt i forbindelse med anleggsområdet. Anleggene vil bli stengt for ferdsel i den grad det er mulig i anleggsperioden. For øvrig skal anleggsbruk av eksisterende veier, stier og parkeringsplasser ikke være til hinder for allmenn ferdsel. De største inngrepene for landskap, nærmiljø og friluftsliv i forbindelse med de planlagte tiltakene vil være etablering av anleggsrigger ved damanleggene. For beskrivelse av påvirkning og avbøtende tiltak, se kapittel 3.4 Anleggsdeler og avbøtende tiltak. 3.3 AREALBRUKSKART Arealbrukskartet er vedlagt (vedlegg). I arealbrukskart er inngrepsgrenser inntegnet. Eventuelle miljø- og kulturverdier som skal unngås under anleggsarbeidet er markert. Alle planlagte arealbeslag er også inntegnet. 3.4 ANLEGGSDELER OG AVBØTENDE TILTAK Alle tiltak som medfører en mekanisk omforming, tildekking eller fjerning av den naturlige terrengoverflaten regnes som terrenginngrep. Terrenginngrep innbefatter således alle

17 typer faste, fysiske installasjoner og infrastruktur som bygninger, veier, damanlegg, massetak, grøfter, fyllinger og planerte områder. Aktivitet som kan gi skade på vegetasjonsdekket, tillates ikke utenfor definert ytre inngrepsgrense. Dersom entreprenør får behov for å utnytte arealer utenfor grensene, må det avklares med byggherre, og i omfattende tilfeller må byggherre avklare endringer med myndighetene. Avbøtende tiltak er foreslått for de enkelte anleggsdeler. I tillegg er forurensning og avfallshåndtering beskrevet og tiltak foreslått ARBEID PÅ DAM OG ANLEGG I forbindelse med fjerning av bakvann og trykkspyling av dammene, vil vegetasjon på dammenes luftside bli fjernet. Mengde og utforming av vegetasjonen på dammenes luftside varierer fra dam til dam, men det er hovedsakelig ved dam Måvatn og Langvatn at vegetasjon må fjernes i noe større grad. Vegetasjonen her består av bjørkeskog og buskvegetasjon. Tre- og buskvegetasjon kappes så nær roten som mulig og fjernes fra området. Alternativt kan dette materialet flises opp på stedet og arronderes i terrenget. Boring i betong i forbindelse med utbedring av betongskader vil medføre noe boreslam. Dette er imidlertid små mengder som ikke vil føre til nedslamming av vassdraget nedstrøms dammen. Flåsprengning på berg ved dam Langvatn vil ikke ha en forurensende effekt på naturmiljø. Etablering av grøft nedstrøms dam Geitøyvatn vil ikke medføre store terrenginngrep, ei heller ha en forurensende effekt på miljøet. Ved bruk av vei under LRV må det søkes myndighetene om tapping av magasin under LRV. For å forbedre vei under LRV vil det blir tilkjørt noe masser. Disse vil bli fjernet etter at damfornyingen er ferdigstilt RIGGOMRÅDER Vegetasjonsrydding og revegetering Det er valgt å etablere riggområder i områder som allerede er påvirket av tiltak og det er relativt sparsomt med vegetasjon i de utvalgte arealene. Ved etablering av riggområder kan det være behov for noe vegetasjonsrydding. Tre- og buskvegetasjon skal kappes så nær roten som mulig og sammen med all annen vegetasjon, greiner eller rester av trær skal dette fjernes fra området. Alternativt kan dette materialet flises opp og blandes med jordlaget. Anleggsrigger er midlertidige tiltak. Ved anleggsslutt skal riggområdene tilbakeføres til naturlig stand. Dersom berørt område har vegetasjonsdekke, bør det underliggende terrenget i størst mulig grad få ligge urørt, slik at frøreserve kan bidra til reetablering av naturlig vegetasjon Dersom etablering av riggområder medfører større vegetasjonsinngrep, skal vegetasjon fjernes og mellomlagres. Hele vegetasjonstorver og cm av jordlaget skaves av (der laget er så tykt) Lagene må lagres separat og i ranker på maksimalt 2 meters høyde. Vegetasjonstorver lagresatskilt fra de andre massene. Røtter skal bevares i vekstmassene for å gi grunnlag til rask etablering av trær og busker. 15 (18)

18 Etter endt anleggsvirksomhet skal riggområdene harves før eventuell lagret myrjord og toppdekke (vegetasjon og jord) legges tilbake. Dette gjøres for å få tilbake den naturlige vegetasjonen så tidlig som mulig etter anleggsarbeidet. Avdekningsmasser som tidligere er blitt skavet av og lagret er viktig ressurs i revegeteringen. I avdekningsmassene er det etablert vegetasjon eller frømateriale. Disse massene legges utover det berørte arealet, slik at man tilrettelegger for naturlig revegetering. Så langt det er mulig, skal arealbeslag av myrjord unngås. Dersom målet om etablert feltsjikt innen tre år ikke oppnås, bør man vurdere å gå over til planting/såing av stedegen vegetasjon. På utvalgte steder kan det legges til rette for rask vegetasjonsetablering ved å så eller plante med stedegent plantemateriale. Det skal holdes orden rundt riggområdene, forsøpling skal ikke forekomme og gjeldende bestemmelser for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) skal følges. Riggområder ved Måvatn I områder ved myr som f.eks. ved Måvatn skal det utvises ekstra forsiktighet ved etablering av riggområder. Riggområdet må her begrenses slik at myrområdet ikke blir berørt. Myrområder kan ikke i like stor grad repareres som vanlig terreng. Riggområde ved Geitøyvatn Ved etablering av riggområde ved Geitøyvatn, må det sprenges og ryddes et område på størrelse med eksisterende parkeringsareal. Området etableres på andre siden av veien for eksisterende parkeringsplass (se vedlegg 1). Etter endt anleggsarbeid kan området brukes som nytt parkeringsareal. Steinmasser som blir tilgjengelig kan brukes til anleggsformål. Vegetasjonsmasser tas vare på etter prinsippene beskrevet over. Vegetasjonen brukes til revegetering der det er behov for vekstmasser. Fysisk avgrensing Dersom det er behov, skal riggområdet gis en fysisk avgrensing ved hjelp av sperrebånd etc. Sperrebånd er ikke særlig robust mot vær og vind og trenger en del vedlikehold. Et alternativ kan være å bruke stikker kombinert med steiner som settes langs kanten av riggområdet. Områder som skal bevares, som for eksempel enkelte trær, skal merkes VEIBYGGING OG REHABILITERING AV VEI Dersom veibygging og rehabilitering av vei medfører større inngrep i nærliggende vegetasjon skal samme metode som beskrevet I kapittel benyttes for mellomlagring og tilbakeføring av masser. All anleggstransport skal foregå så skånsomt som mulig for omgivelsene og ikke medføre vesentlig fare for ferdsel i området. Anleggsområdet må sikres. For øvrig skal anleggsbruk av eksisterende veier, stier og parkeringsplasser ikke være til hinder for allmenn ferdsel. I forbindelse med midlertidig anleggsvei på berg ved dam Langvatn, skal steinmasser fjernes etter endt anleggsarbeid FORURENSNING Det skal holdes orden rundt riggområdet, forsøpling skal ikke forekomme og gjeldende bestemmelser for HMS skal følges. Ved håndtering av avfall og miljøfarlige produkter skal norske lover, regler og forskrifter følges slik at forurensing unngås. Grunn og vassdrag skal sikres mot forurensning. Rehabiliteringen av damanlegg kan forårsake ulike typer forurensning, hvor av mulig utslipp til vann kan være en utfordring. Forurensningsfaren ved rehabiliteringsarbeid ved dammer er i hovedsak knyttet til:

19 a. rivningsmasser b. oppbevaring og bruk av olje og evt. kjemikalier c. sanitæravløp fra brakkerigg. Rivningsmasser Betong kan være forurenset av miljøgifter som eksempel PCB. Dersom dette er tilfelle for disse dammene, skal betongen behandles som spesialavfall og leveres til godkjent mottak. Det skal tas prøver av betongen før anleggsstart for å finne ut om det inneholder PCB. Mesteparten av bygningsmassene fra rivning av betongdammer har imidlertid vist seg å være såpass rene at de kan brukes til nyttig formål under visse forutsetninger. Eventuelt armeringsjern i betongmassene må fjernes før betongen kan betegnes som rene masser. Etter at armeringsjern er fjernet kan evt. betongen knuses og f.eks. benyttes som forsterkningslag ved veiarbeid eller arronderes i steinbrudd ved Andersvassdammen eller Bævervassdammen (se detaljplan for fyllingsdammer). Betong fra dammen skal ikke deponeres i terrenget. Ved eventuell gjenbruk av betongmasser skal det gjøres en risikovurdering i tilknytning til den aktuelle bruken. Bruker av massen må kunne dokumentere at massene er rene og at bruken er forsvarlig. Oppbevaring og bruk av olje og evt. kjemikalier Forurensing av olje og kjemikalier kan gi store negative konsekvenser for miljøet og dette er stoffer som senere kan forplante seg i næringskjeden og komme til å skade både dyr og mennesker. - Oppstillingsplass for anleggsmaskiner, verksted og lager utstyres med oppsamlingssystem for olje, andre kjemikalier og overvann. - Oppbevaring av olje og eventuelle kjemikaler, samt påfylling av drivstoff, oljeskift, m.m. til anleggsmaskiner skal skje på plasser som er tilrettelagt til dette formålet. Det vil si at det skal foregå på områder med fast dekke slik at volumet kan samles opp dersom det oppstår lekkasjer. Utilsiktet søl på grunn av uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart. - Entreprenøren har ansvaret for at det ved olje- og drivstofflager finnes lager av oljeabsorberende materiale som kan benyttes dersom akutt forurensing skulle oppstå. Absorbenter som har vært brukt skal behandles som farlig avfall. - Entreprenøren skal ha en rutine som sikrer at tanker og fat kontrolleres regelmessig. Slike lager bør også sikres mot hærverk (oppbevares innelåst i container eller lignende). Beskyttelsesbehov må vurderes på stedet. - Kontraktøren/entreprenør plikter å ha et oversiktlig kartotek med produktdatablad over de kjemikaliene som er i bruk på anlegget. Levert og forbrukt mengde skal registreres. Sanitæravløp fra brakkerigg Avløpsvann fra toaletter og eventuell boligrigg samles opp i tette tanker og leveres på godkjent mottak. Gråvann føres til infiltrasjon i grunnen. Varsling ved akutt forurensing 17 (18)

20 Ved akutt eller fare for akutt forurensing skal dette håndteres fortløpende og det skal varsles etter gjeldende forskrift AVFALLSHÅNDTERING/ AVFALLSPLAN Anleggsområdene skal holdes ryddig og avfall skal behandles iht. gjeldende regelverk og i samsvar med kommunenes regler for avfallshåndtering. Entreprenør og underleverandører skal ta forhåndsregler for å hindre spredning av flyve avfall fra anleggsplassen ut i terrenget. Avfall skal ikke deponeres på stedet men bringes ut. Brenning av avfall på anleggsplassen eller i terrenget er ikke tillatt. Dette gjelder også papir og trematerialer. Restavfall og farlig avfall skal håndteres uten fare for forurensning. Avfall skal lagres og håndteres forsvarlig, og i samsvar med gjeldende forskrifter. Det vil si at farlig avfall lagres i låste tilpassede containere. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Alt avfall skal sorteres og leveres til godkjente mottak. Avfallsplaner skal inngå som et kravelement i kontrakten med entreprenøren. Alle berørte områder skal ryddes etter anleggsperiodens slutt.

21 64/33 ANLEGGSOMRÅDE 64/5 Anleggsområde Riggområde Tegnforklaring Miljøplaner Flater Linjer Arealavgrensning Inngrepsgrense Eiendomsgrenser

22 RIGGOMRÅDE / UTVIDELSE PARKERING ANLEGGSOMRÅDE OMRÅDE FOR UTSETT AV FLÅTE/ UTSTYR ANLEGGSOMRÅDE EKSISTERENDE VEI VIKTIG NATURTYPE Sperrebaaaand Anleggsomraaaade Riggomraaaade Tegnforklaring Miljøplaner Flater Linjer Arealavgrensning Inngrepsgrense Grøft Eiendomsgrenser

23 ANLEGGSOMRÅDE 71/1 71/1 RIGGOMRÅDE 71/181 71/1 Anleggsområde Riggområde Tegnforklaring Miljøplaner Flater Linjer Inngrepsgrense Arealavgrensning Eiendomsgrenser