Landskap- og miljøplan Fornying av Svorkaanleggene. Andersvassdammen og Bævervassdammen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landskap- og miljøplan Fornying av Svorkaanleggene. Andersvassdammen og Bævervassdammen"

Transkript

1 Landskap- og miljøplan Fornying av Svorkaanleggene. Andersvassdammen og Bævervassdammen

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn kort om dagens situasjon og behov for tiltak Beliggenhet 3 2 Informasjon om anlegg og tiltaksområdet Om regulant Damanleggene Forholdet til andre myndigheter Verneplaner og verneområder Planstatus- forholdet til plan og bygningslov Automatisk fredede kulturminner- kulturminneloven Biologisk mangfold- Naturmangfoldloven Forurensningsloven Planlagt fremdrift 10 3 Beskrivelse av tiltak Planlagte tiltak Arbeid på damanleggene Lukehus og lekkasjemålehus Nedtapping av damanlegg og etablering av fangdammer Etablering av riggområder Massetak/ steinbrudd ved Bævervatn Mellomlagring av masser Veibygging og rehabilitering/ vedlikehold av vei Etablering av nye båtplasser/ nye båtutsett Problemområder Biologisk mangfold Kulturminner Landskap, nærmiljø og friluftsliv Arealbrukskart Anleggsdeler og avbøtende tiltak Arbeid på dam og anlegg Rehabilitering av lukehus og etablering av lekkasjemålehus Riggområdene Masseuttak/ steinbrudd ved Bævervatn Mellomlagring av masser Veibygging og rehabilitering/ vedlikehold av vei Etablering av nye båtplasser/ nye båtutsett Forurensning av grunn og vann Avfallshåndtering/ avfallsplan 26 1 (26) SW ECO Norge AS

4 VEDLEGG 1 - AREALBRUKSKART VEDLEGG 2 VISUALISERING AV STEINBRUDD VED BÆVERVATN VEDLEGG 3 KART OVER VEIPUNKTER SOM SKAL UTBEDRES

5 1 INNLEDNING Denne detaljplanen beskriver tiltak, konsekvenser av tiltak og hvordan anleggsarbeidet skal utføres for at hensyn til ytre miljø skal ivaretas. Med ytre miljø menes blant annet naturområder, fauna, vegetasjon, friluftsliv, arealbruk, klima, avfall, støy og utslipp til jord, vann og luft, samt spredning av sykdommer og uønskede organismer. Spesifikke krav til utførelse av anleggsarbeidet kan være påkrevd for at miljø og landskap skal bli ivaretatt under arbeidet. Disse kravene danner grunnlag for enkelte av kravspesifikasjonene i anbudsdokumentene. Detaljplanen innbefatter bl.a. oversiktsplaner/ kart og arealbruksplaner. Arealbruksplanen viser avgrensningen av permanente inngrep og midlertidige inngrep, samt tiltakets totale arealdisponering. Alle inngrep skal skje etter godkjent plan, og det skal ikke forekomme inngrep utenfor angitt planområde. Detaljplanen for landskap og miljø, for fornying/ rehabilitering av damanlegg tar utgangspunkt i eksisterende opplysninger i Naturbase og Artskart samt info fra berørte myndigheter som fylkesmann, kommune og fylkeskommune ble det gjennomført egen befaring på anleggene. 1.1 BAKGRUNN KORT OM DAGENS SITUASJON OG BEHOV FOR TILTAK Damanleggene i tilknytning til Svorka kraftverk skal fornyes. Damanleggene består av dammene Måvatn, Bævervatn, Andersvatn, Geitøyvatn og Langvatn. Fornyingene baserer seg på konklusjonene fra en revurdering av damanleggene utført av Norconsult AS i januar Revurderingsrapportene konkluderer med at dammene ikke oppfyller alle gjeldende krav angitt i Damsikkerhetsforskriften. Revurderingen ble godkjent av NVE Som et ledd i arbeidet med å fornye dammene er teknisk plan samt denne detaljplanen for landskap og miljø utarbeidet av Sweco Norge AS, på vegne av Statkraft Energi AS. Damanleggene ved Andersvatn og Bævervatn er begge fyllingsdammer. Rehabiliteringsarbeidet med fyllingsdammer er atskillig mer krevende enn ved betongdammer. Siden det er planlagt å benytte masser fra Bævervassdammen til fornying av Andersvassdammen, er det mest rasjonelt å gjennomføre fornying av dammene i et felles prosjekt. Det er derfor utarbeidet en felles detaljplan for disse anleggene. Det er laget en egen detaljplan for miljø og landskap for betongdammene Måvatn, Langvatn og Geitøyvatn. 1.2 BELIGGENHET Svorkaanleggene ligger i Surnadal kommune på Nordmøre, i Møre og Romsdal fylke. Adkomst til damanleggene er ved avkjøring fra RV 65 til Nordmarka. Det er kjørbar vei både til Andersvatn og Bævervatn, men veien inn til Bævervatn er vinterstengt. 3 (26) SW ECO Norge AS

6 Figur 1-1: Kartutsnitt øverst: Kart over Surnadal kommune som er merket gult. Reguleringsområde for Svorka- anleggene er merket med rød ellipse. Kart nederst: Oversiktskart over de aktuelle damanleggene i Svorka. Markeringene viser geografisk beliggenhet for de ulike damanleggene Måvatn, Langvatn, Geitøyvatn, Andersvatn og Bævervatn.

7 2 INFORMASJON OM ANLEGG OG TILTAKSOMRÅDET 2.1 OM REGULANT Dammene som er regulert i Svorka kraftverk eies av Statkraft Energi AS (50 %) og Svorka Energi AS (50 %). Tabell 2-1 Kontaktinfo regulant Konsesjonær Navn: Statkraft Energi AS Svorka Enegeri AS Kontaktperson: Arild Magne Gjerdevik e-post: com Tlf: Kommune Surnadal Fylke Møre og Romsdal Konsesjon Begge dammene er bygd i 1963 Tiltakets navn Fornying dammer Svorka. Andersvassdammen og Bævervassdammen Organisasjonsnr Adresse Pb 200 Lilleaker, 0216 Oslo Anleggsfase Kontaktinformasjo Kontaktperson: Oddleif Misund n Prosjektleder: Oddleif Misund Driftsfase Byggeleder: Fagkompetanse Miljø og landskap: Jostein Bruset Trine Hess Elgersma Kontaktinformasjo n Bruddkonsekvensklasse Kontaktperson: Vassdragsteknisk ansvarlig: Fagkompetanse Miljø og landskap: Andersvassdammen Bævervassdammen Arild Gjerdevik Ingebrigt Bævre Trine Hess Elgersma (26) SW ECO Norge AS

8 2.2 DAMANLEGGENE Andersvassdammen Andersvassdammen er ett av flere overføringsmagasin for Svorka kraftverk. Vannet tappes ned Svorka til Langvatn/ Måvatn som er inntaksmagasin for kraftverket. Høyeste regulerte vannstand (HRV) i Andersvatn er 305,0 meter, mens laveste regulerte vannstand (LRV) er 294. Andersvatn er regulert opp 11 meter. Andersvassdammen er en steinfyllingsdam med sentral morenetetning og er bygget i Flomløpet er et fritt overløp i betong og flommen føres ned i det opprinnelige elveleiet. Dammen er i dag relativt gjengrodd, spesielt på luftside. Bilder av dammen vises i Figur 2-1. Figur 2-1 Bilder fra Andersvassdammen tatt på befaring

9 Bævervassdammen Bævervassdammen er ett av flere overføringsmagasin for Svorka kraftverk. Overføringstunellen går til Solåsvatn. Vannet tappes videre via Geitøydammen ned til Måvatn som er inntaksmagasin for kraftverket. Høyeste regulerte vannstand (HRV) i Bævervatn er 343,0 moh. Laveste regulerte vannstand er ved kote 333. Reguleringshøyden er 8,8 meter opp og 1,2 meter ned. Bævervassdammen ble bygget i 1963, og er en steinfyllingsdam med sentral tetning av morene. Bilder fra Bævervassdammen er vist i figur 2.2 og 2.3 Figur 2-2 Bilder fra Bævervassdammen tatt på befaring Bildene viser vannsiden av dammen, henholdsvis forfra (øverst), fra vest (nede til venstre) og fra øst (nede til høyre). 7 (26) SW ECO Norge AS

10 Figur 2-3 Bilder fra Bævervassdammen tatt på befaring Bilde øverst til venstre viser vannsiden av dammen med båtplass. Bildet øverst til høyre viser eksisterende lukehus på luftsiden av dammen. Bildene nederst viser luftsiden av dammen ned mot Litlbævra.

11 2.3 FORHOLDET TIL ANDRE MYNDIGHETER Tiltaket berører flere myndigheter og lovverk. Disse er beskrevet nedenfor Verneplaner og verneområder Det er et naturreservat på østsiden av Geitøyvatn. Prosjektet vil imidlertid ikke komme i berøring med dette Planstatus- forholdet til plan og bygningslov I henhold til forskrift om saksbehandling og kontroll av byggesaker 7 første ledd, punkt b), skal vannkraftanlegg som har vært underlagt konsesjonsbehandling etter bestemmelser gitt i eller i medhold av vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven ikke behandles etter plan- og bygningslovens kap. XVI om saksbehandling, ansvar og kontroll, og heller ikke etter kravene i kap. XII (Byggetomta), kap. XIII (Bebyggelsen), kap. XIV (Særlige bygninger og anlegg mv.), kap. XV (Bestående byggverk) og kap. XVII (Ymse bestemmelser). I kommuneplanensarealdel for Surnadal kommune er ikke kraftanleggene synliggjort med egne arealplanformål (eks. byggeområde med formål kraftproduksjon) men ligger under arealbrukskategorien landbruks-, natur- friluftsformål samt reindrift (LNFR- områder). I LNFR-områder er det i utgangspunktet kun bygging som er tilknyttet stedbunden næring som er tillatt. Da det her kun er snakk om fornying og ikke nybygging vil ikke tiltaket medføre noen endring av planformål, eller være til hinder for de hensyn planformålet skal ivareta. Søknad om dispensasjon fra kommunedelplanens arealdel er sendt til Surnadal kommune Automatisk fredede kulturminner- kulturminneloven I henhold til Kulturminnelovens 9 (undersøkelsesplikten i kulturminneloven), er kulturmyndigheten ved Møre og Romsdal fylkeskommune underrettet om tiltaket. Kulturminnemyndigheten mener at områdene som skal fornyes har et visst potensial for automatisk freda kulturminner under markoverflata. Særlig gjelder dette aktivitetsspor etter utmarksnæring (kavlebruer i myr, jernvinneanlegg, tjæremiler, fangstgroper m.fl.), fra forhistorisk seterbruk samt aktivitet- og bosetningsspor fra steinalder. Kulturminneundersøkelser ble gjennomført i august Status for kulturminner i tiltaksområdene, samt forslag til avbøtende tiltak for ivaretagelse av kulturminner blir beskrevet i kapittel 3. Den generelle aktsomhetsplikten Dersom arbeidene avdekker mulige funn av automatisk fredete kulturminner, skal Fylkeskommunen varsles omgående og arbeidet i dette området skal straks opphøre, jf. undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens Biologisk mangfold- Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven 8 stiller krav om at offentlig beslutning som berører naturmangfoldet skal, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Videre stiller 10 krav om at påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 9 (26) SW ECO Norge AS

12 Kunnskapskravet er ivaretatt ved egen befaring av området samt bruk av foreliggende dokumentasjon fra litteratur og databaser som Miljødirektoratets Naturbase og artskart fra artsdatabanken. Det er også hentet informasjon fra fylkesmannen i Møre og Romsdal, samt Surnadal kommune. Status for biologisk mangfold i det aktuelle området, samt forslag til avbøtende tiltak for ivaretagelse av biologisk mangfold er beskrevet i kapittel Forurensningsloven Entreprenør er ansvarlig for å sørge for nødvendig utslippstillatelse til sanitærrigg/drift av eventuell boligrigg. Anleggsarbeidene vurderes ikke til å ha omfang, varighet eller negative konsekvenser som tilsier at det må søkes om midlertidig utslippstillatelse etter forurensningsloven. Generell praksis for håndtering av farlige stoffer, avfall etc. er beskrevet i kapittel PLANLAGT FREMDRIFT Fremdriftsplanen for fornyingen av Andersvassdammen må sees i sammenheng med fornyingen av Bævervassdammen som skjer i samme tidsrom og i samme område. Eventuelle endringer i fremdriften for ett av prosjektene kan få konsekvenser for fremdriften i resterende prosjekt. NVE holdes orientert om fremdriften i prosjektet. Arbeidene i forbindelse med fornying av dammene er planlagt over ett til to år. - Grunneiermøte sommer Tilbudsbefaring vår Oppstart anleggsarbeid våren Tapping Bævervatn august/september Tapping Andersvatn august/september 2017

13 3 BESKRIVELSE AV TILTAK 3.1 PLANLAGTE TILTAK Arbeid på damanleggene Damanleggene ved Andersvatn og Bævervatn skal rehabiliteres. Andersvassdammen og Bævervassdammen har en rekke mangler i forhold til krav i gjeldende regelverk. Følgende tiltak er planlagt for å bringe dammene i forskiftsmessig stand: Andersvassdammen - Påbygging av damkrone - Påbygging av nedstrøms skråning og tå - Plastring av oppstrøms skråning og tå. - Heving av tetningskjerne - Øking av flomavledningskapasitet - Sikring av overløpsterskel med fjellbolter - Utbedring av tappeluke - Instrumentering med lekkasjemåling og setningsbolter på kjerne, krone og skråninger - Etablering av bjelkestengel på eksisterende bunntappeluke/tunnelinntak Bævervassdammen - Påbygging av damkrone - Påbygging av nedstrøms skråning og damtå - Plastring av oppstrøms skråning og damtå - Montering av setningsbolter på tetningskjerne, damkrone og skråninger - Etablere opplegg for lekkasjemåling - Sikring av overløpsterskel med fjellbolter - Fjerning av bjelkestengsel og overhaling av eksisterende bunntappeluke, samt bygging av nytt opptrekkssystem og lukehus. Tiltakene over er beskrevet i teknisk plan for fornying av Andersvassdammen og Bævervassdammen. NVE har godkjent de tekniske planene. For detaljert beskrivelse av tiltakene over vises det til teknisk plan. Utover arbeidene på selve damanleggene (anleggsområder) er det flere andre tiltak som vil beslaglegge areal, medføre terrenginngrep eller på en annen måte påvirke miljø eller landskap. Disse tiltakene er beskrevet under. Alle tiltakene er tegnet inn i arealbruksplan Lukehus og lekkasjemålehus Lukehus på begge dammene skal rehabiliteres. Det skal støpes et lekkasjemålehus nedstrøms Bævervassdammen og Andersvassdammen. Lekkasjemålehus vil kreve et areal på ca. 9 m 2 ved begge dammene Nedtapping av damanlegg og etablering av fangdammer Restaureringsarbeidet vil kreve at dammene tappes ned til LRV. I den forbindelse skal det søkes om dispensasjon til NVE. Bævervatn tappes ned i en periode på en måned i august under arbeidet med plastring av dam samt bytting av bjelkestengsel på inntaket. 11 (26) SW ECO Norge AS

14 Vann fra Bævervatn ledes ned til Solåsvatn. For at Solåsvatn skal ha tilstrekkelig kapasitet til å ta imot vannmengden fra Bævervatn må også dette tappes ned. Videre føres vannet ned i Andersvatn. Nedtapping av Andersvatn skal etter planen foregå i september. Tidspunkt for nedtapping av magasin er avhengige av tilsigsforhold. Solåsvatn og Geitøyvatn er også planlagt nedtappet for gjennomføring av tiltak ved dam Geitøyvatn (se detaljplan for planlagte tiltak ved Geitøyvatn, Langvatn og Måvatn). Vannene er planlagt tappet ned under LRV. Tapping av magasin under LRV er søknadspliktig. Det vil bli utarbeidet en søknad til ansvarlig myndighet. I forbindelse med installering av nye bjelkestengsler i inntakstunneler i Bævervatn og Andersvatn er det behov for etablering av fangdammer. Fangdammer brukes da det ikke er mulig å tappe magasinene så langt ned som ønsket for installasjon av nye bjelkestengsler. I Bævervatn er det gravd ut en kanal som leder vann inn i tunnelen. Etter at Bævervatnet er tappet ned til LRV vil kanalen bli tettet igjen slik at betongarbeid kan gjennomføres ved inntaket. Vann som er fanget i kanal vil renne inn i tunnel eller bli pumpet ut av kanal/fangdam. Etter at bjelkestengsel er installert vil kanalen bli åpnet igjen. Ved Andersvatn vil det etableres en fangdam rundt inntakstunnelen. Det vil enten bli brukt tilkjørte masser eller tette lokale masser. Vann som ikke forsvinner inn i tunnelen vil bli pumpet ut. Massene vil bli fjernet etter at bjelkestengsel er installert i tunnelinngang Etablering av riggområder Det planlegges en hovedrigg, samt anleggsrigger ved hvert damanlegg. Hovedrigg etableres i området ved Nordsvorka kraftstasjon. Hovedriggområdet skal inneholde parkering for privatbiler og anleggsmaskiner, utstyrslager, materialdeponi, brakkerigg med hvilebu og sanitæranlegg. Etablering av boligrigg er avhengig av entreprenørens behov. Det er også planlagt et mindre riggområde mellom hovedrigg og Andersvatn. I tillegg til rigg vil dette området også huse et mellomlager for steinmasser. Anleggsriggene ved hvert enkelt damanlegg kan benyttes til midlertidig lager for div. anleggsutstyr, maskiner, verksted og samt brakkerigg for kontor, hvile og bespisning samt toalett Massetak/ steinbrudd ved Bævervatn Rehabilitering av fyllingsdammene utløser behov for store mengder med stein av god kvalitet og tilstrekkelig stor størrelse. Etablering av massetak er derfor nødvendig. Ved etableringen av Bævervassdammen ble det tatt ut en del fjell vest for dammen for å lage en flomløpstunnel (se figur 3.1). For å unngå større naturinngrep flere steder, vil masseuttak anlegges i tilknytning til eksisterende steinbrudd ved flomløp. Andre alternativ ble vurdert, som for eksempel etablering av steinbrudd i Bæverdalen. Alternativet ble forkastet pga. lang transportavstand på dårlig vei og ikke minst HMS-risiko knyttet til transporten. Etablering av steinbrudd under HRV i Bævervatnet ble også vurdert, men ble forkastet på grunn av praktiske og økonomiske årsaker. Dessuten vil et slikt tiltak medføre større HMS-risiko.

15 Totalt planlagt uttak i steinbruddet er faste m 3 berg. I tillegg til produksjon av fyllingsdammer (blokk og samfengt sprengstein) skal uttaket også brukes til produksjon av veigrus. For arbeid på Bævervassdammen vil fyllingsdammassene kun transporteres kort avstand (0-200 m). Totalt skal det fylles inn ca anbrakte m 3 hvorav ca am 3 skal produseres i steinbruddet (blokk og samfengt sprengstein). Det skal graves av ca am3 tunnelstein hvorav ca am 3 benyttes i ny damfylling. De resterende am 3 deponeres i steinbruddet og benyttes til arrondering. Ca. 700 am 3 sand og grus skal tilkjøres fra massetak i bygda. For arbeid på Andersvassdammen må fyllingsdammassene som produseres i steinbruddet transporteres fra Bævervassdammen over en avstand på ca. 8 km. Totalt skal det fylles inn ca am 3 hvorav ca am 3 skal produseres i steinbruddet (blokk og samfengt sprengstein) og må transporteres fra Bævervassdammen til Andersvassdammen. Det skal graves av ca am 3 tunnelstein hvorav ca am 3 benyttes i ny damfylling. De resterende am 3 deponeres enten i gammelt steinbrudd ved dammen eller i steinbruddet ved Bævervassdammen og benyttes til arrondering. Ca am 3 sand og grus skal tilkjøres fra massetak i bygda. Det skal i tillegg produseres ca am 3 veigrus av fraksjon 0-16 mm. Dette utføres i steinbruddet ved Bævervassdammen. Denne oppknusingen er planlagt å foregå i en totrinns prosess. Sprengstein knuses først grovt i en slag- eller kjeftknuser. Dette materialet lastes så inn i en finknuser, trolig en konknuser, som produserer velgradert veigrus. Skrotmasser, eksempelvis for stor stein etter finknusingen, vil så langt det er mulig bli gjenbrukt i knuseprosessen. Resterende skrotmasser fra knuseprosessen deponeres i steinbruddet. Det knyttes noe usikkerhet til berggrunnens kvalitet. Dersom man ikke oppnår tilfredsstillende form og størrelse på plastringssteinene, vil dette kreve utsprenging av et større område for å få tilstrekkelig mengder med stein i riktig kvalitet. Antatt arealbehov er illustrert i arealbruksplan. Her er også en evt. utvidelse av areal inntegnet, hvis det blir behov for dette. Figur 3-1 Foto av området som er planlagt som massetak. Området er et gammelt steinbrudd og i steinbruddet går det en flomløpstunnel (se bildet til høyre). 13 (26) SW ECO Norge AS

16 3.1.6 Mellomlagring av masser I tillegg til bruk i rehabilitering av fyllingsdammer er steinmassene som tas ut bl.a. planlagt benyttet i forbindelse med veibygging (utvidelse og oppgradering) og etablering av båtutsett. Det vil bli behov for mellomlagring av masser gjennom anleggsperioden. Eventuelle overskuddsmasser skal etter endt anleggsperiode tilbakeføres til areal for masseuttak/steinbrudd. Ved dam Bævervatn er det planlagt tre mellomlager, henholdsvis nedstrøms dam, vest for dam og ved nedkjørsel til båtutsett. Områdene er markert som anleggsområde/mellomlager på arealbrukskart. Ved dam Andersvatn er det planlagt å mellomlagre en del av massene i et tidligere masseuttak. Etter endt anleggsdrift istandsettes massetaket. Det tas også sikte på å lagre masser på areal avsatt som riggområde/mellomlager, mellom planlagt hovedrigg og dam Andersvatn Veibygging og rehabilitering/ vedlikehold av vei Midlertidig anleggsvei - Andersvatn I dag går det en liten traktorvei inn til Andersvassdammen. Veien er vist i figur 3-2. Denne vil bli benyttet under rehabiliteringsarbeidet. Eksisterende trase følges, men veien blir utvidet til 4 meters bredde. Etter endt anleggsperiode kan traktorvei tilbakeføres til naturlig terreng. Dette avgjøres i samråd med grunneiere. Figur 3-2 Kartutsnitt fra dam Andersvatn. Vei som tilbakeføres til naturlig terreng ved anleggsslutt er markert med tekst og rød pil. Kartkilde: GeocacheBilder via ArcGis10.1. Utbedring av vei Begge damanleggene har allerede eksisterende veiforbindelse. Anleggsarbeid med kjøring av tunge maskiner medfører en stor belastning på veinettet. Det er et mål at veiene skal være i tilsvarende eller bedre stand, etter anleggsarbeidets slutt. Veiene må derfor oppgraderes for å tåle den belastningen som anleggsarbeidet medfører. En del av

17 de steinmassene som tas ut i massetaket/steinbruddet kan benyttes til oppgradering av vei. På veien er det to bruforbindelser. En bru ved Nordsvorka og en bru like før Andersvatn. Behov for oppgradering av disse vurderes fortløpende. Langs eksisterende vei ved planlagt riggområde/mellomlager, mellom planlagt hovedrigg og Andersvassdammen må noe fjell fjernes som et HMS-forbedrende tiltak. Det er her lagt vekt på at sikten og svingradius skal optimaliseres. Etablering av kjøretraséer til inntakstunnel ved Bævervatn og Andersvatn Ned mot inntakstunnel i Andersvatnet er det planlagt å benytte gammel kjøretrasé for adkomst til inntakstunnel og for etablering av fangdam. Kjøretrasé må oppgraderes til bruk i anleggsarbeidet. Steinmasser vil bli benyttet til tiltaket. I forbindelse med planlagte tiltak ved inntakstunnel i Bævervatnet må det etableres en midlertidig kjøretrasé langs dammen. Det vil benyttet steinmasser for adkomst til inntak og inntakskanal. Ny vei/ omlegging av vei til Bævervassdammen I tillegg til oppgradering av vei skal veien inn til Bævervassdammen legges om, slik at innkjøring til dammen går bak massetaket og til dammen. Omlegging av veien vil bidra til å bedre sikkerheten for adkomsten til dammen. I forbindelse med oppgradering av vei vil det være behov for å sprenge/rydde enkelte svinger (se vedlegg 3 for kart over aktuelle veipunkter). Utbedring av svinger kan ses på som et HMS-forbedrende tiltak for sikt og svingradius. Det er aktuelt å etablere møteplasser på veien mellom Bævervatn og Andersvatn. Vei fra Bævervassdammen og ned til utløpet av flomløpstunnel skal oppgraderes. Det går i dag en overgrodd traktorvei her. Brøyting av vei Veien er ikke vinterbrøyta helt inn til Bævervatn, men brøytes frem til parkeringsplassen ved Geitøyvatn. I forbindelse med de planlagte tiltakene må vei brøytes til alle dammene ved snøfall Etablering av nye båtplasser/ nye båtutsett Eksisterende båtplasser ved Bævervatn og Andersvatn skal flyttes slik at de ikke vil ligge for nær inntak. Båtplass i Bævervatn flyttes lengre sør, mens båtplass i Andersvatn er planlagt flyttet nordover (se vedlegg 1). I forbindelse med etablering av nye båtplasser/ båtutsett vil det bli behov for etablering av vei og snuplass for bil. Ny vei til båtutsett i Bævervatnet blir ca. 170 meter lang. Veien vil bli ca. 4 meter bred. Ny vei til båtutsett i Andersvatnet vil bli ca. 50 meter lang. Veien vil bli ca. 4 meter bred. 15 (26) SW ECO Norge AS

18 3.2 PROBLEMOMRÅDER I forbindelse med planleggingen av tiltak er det sett på spesielle problemområder som kan oppstå i forhold til andre interesser. I det følgende avsnittet presenteres miljø- og landskapsverdier i tiltaksområdet som kan komme i konflikt med planlagte tiltak. For tema biologisk mangfold, kulturminner og landskap, nærmiljø og friluftsliv er vurdering av påvirkning og avbøtende tiltak presentert. For de enkelte anleggsdelene er problemområder og avbøtende tiltak presentert og vurdert i kapittel Biologisk mangfold Fylkesmannen i Møre og Romsdal samt Surnadal kommune er kontaktet for eventuell ny informasjon/ nye registreringer om miljøverdier i de aktuelle områdene, inkludert tilstand for fisk. Det foreligger imidlertid ingen ny kunnskap for tiltaksområdene. Ved Andersvassdammen er det ingen miljøregistreringer i umiddelbar nærhet til tiltaksområdene. På nordsiden av veien (vest for Andersvassdammen) ligger Telesbøsetra (se figur 3.3). Området rundt setra er registrert ved naturtypen naturbeitemark. Lokaliteten er lokalt viktig (C-verdi). En rødlista art er registrert i naturtypen, Gulfotvokssopp. Arten er registrert som nært truet (NT) i norsk rødliste for arter. Lokaliteten ved Telebøsætra vil ikke bli påvirket av planlagte tiltak. Lokalitet er merket i arealbrukskart og ligger utenfor inngrepsgrense. I forbindelse med anleggstrafikk kan det settes opp sperrebånd nord for veien inn mot Andersvassdammen for å unngå mindre inngrep/ødeleggelser av kantsonen rundt lokaliteten. Det er et rikt fugleliv rundt Bævervassdammen og området er derfor karakterisert som artsforekomstområde i Naturbase. Datasettet viser forekomst av arter og funksjonsområder for disse. Med funksjonsområder menes beiteområder, leveområder, hekkeområder etc. Ved Bævervatn er det flere registreringer av storlom, som er en rødlisteart med status nær truet (NT). Hele Bævervatn er i naturbase registrert som funksjonsområde for storlom. Andre registrerte arter i området er kongeørn og laksand. Like ved veien inn mot damanlegget er det observasjoner av bergand som har status som sårbar (VU). Andre arter som er registrert her er heilo, gråsisik og steinskvett. Ved Lomtjønna som ligger sørvest for Bævervassdammen, er det flere artsregistreringer av fugl. Blant rødlisteartene finner vi fiskemåke som har status nært truet (NT). Øvrige artsregistreringer er smålom, krikkand, toppand, rødstilk, steinskvett, tårnfalk, heipiplerke, gjøk, gluttsnipe, lirype, småspove, linerle blåstrupe og gråspett. Faunaen for øvrig består av vanlige arter. Lomtjønna vil ikke bli direkte berørt av de planlagte tiltakene. Støy fra bl.a. sprengningsarbeidene ved Bævervatn kan påvirke fugl og vilt i noe grad. Det antas at fugl og annet vilt vil bruke området som normalt etter anleggsarbeidets slutt. Nedtapping av vann i forbindelse med de planlagte tiltakene anses ikke som et problem for rødlista arter. Vann i tiltaksområdene er overbefolka av fisk (ørret og røye) og ørekyt er et problem. Nedtapping av vann anses ikke som et problem for fiskebestanden i de aktuelle vannene.

19 Figur 3-3 Kartutsnitt øverst: Naturtypen Telesbøsetra (stiplet polygon) nordvest for Andersvassdammen. Kartutsnitt nederst: Lomtjønna (eget skravert polygon vest for Bævervassdammen) er et viktig funksjonsområde for flere fuglearter. Kartkilde: Naturbase. 17 (26) SW ECO Norge AS

20 3.2.2 Kulturminner Kulturminneundersøkelse gjennomført i august 2014 avdekket ingen spesielle kulturverdier i nærheten av tiltaksområdene ved Bævervatn. Et potensielt område for kulturminner ble avdekket gjennom undersøkelser ved Andersvatn. En SEFRAK-bygning fra 1850 ligger i det planlagte anleggsområdet. Rundt bygningen ligger det et verdifullt kulturlandskap. Området ligger utenfor planområdet, men grenser til planområdet på alle kanter. Området er markert i arealbrukskart og det vil bli satt opp sperrebånd rundt lokalitet for å hindre inngrep. Et kulturminne i form av en nausttuft ble registrert ved neset øst for Andersvassdammen, Tuften er ikke å regne som automatisk fredet, men det er ønskelig at den forblir urørt. Området er markert i arealbrukskart og vil ikke bli påvirket. Det settes opp sperrebånd rundt lokalitet for å hindre inngrep. Oppdages det spor etter gjenstander eller strukturer nær tufta som kan være av eldre karakter, må arbeidet stanses og melding sendes fylkeskonservatoren omgående, jfr. 8 i kulturminneloven. Tiltakshaver plikter å informere den som utfører arbeidet om dette, og er selv ansvarlig for at meldeplikta blir fulgt Landskap, nærmiljø og friluftsliv Området rundt de regulerte vannene er i stor grad påvirket av vei, parkeringsplasser, dammer, hytter, kraftstasjon og andre tekniske inngrep. Nye arealbeslag er planlagt i, og rundt, allerede påvirkete områder for å optimalisere effektiviteten i anleggsperioden og for å hindre nye arealbeslag i mindre påvirkete områder. Fjellområdene ved Svorkaanleggene er populære tur- og friluftsområder og det er en del spredt hyttebebyggelse i området. I anleggsfasen vil områdets kvalitet for friluftsliv bli forringet for brukere av området. Etter at anleggsarbeidet er gjennomført vil området igjen kunne brukes mer eller mindre på samme måte som før. Det etableres to nye båtutsett som vil være positivt for brukere av området. Tilgangen til båtutsett vil være bedre enn dagens løsning. Det skal informeres om anleggsarbeidet i lokalområdet/kommune gjennom informasjonsbrev. Det skal informeres om arbeidet på informasjonstavle ved avkjørsel til Nordmarka. Anleggene vil bli stengt for ferdsel i perioder av anleggsarbeidet, spesielt i forbindelse med oppgradering av vei som bl.a. kan medføre en del sprengning. Utover dette er det viktig at hytteeiere og grunneiere har mulighet til å komme seg frem med bil under øvrig anleggsarbeid. Anleggsbruk av eksisterende veier, stier og parkeringsplasser skal ikke være til hinder for allmenn ferdsel. Opprettelse av møteplasser og ordninger med evt. kolonnekjøring skal vurderes som løsninger. De største inngrepene for landskap, nærmiljø og friluftsliv i forbindelse med de planlagte tiltakene vil være ved masseuttaket/steinbruddet ved Bævervatn. Høye skjæringer i massetaket unngås ved godt planlagt arrondering av massetak. For ytterligere beskrivelser av påvirkning og avbøtende tiltak, se kapittel 3.4.

21 3.3 AREALBRUKSKART Arealbrukskart er vedlagt (vedlegg 1). I arealbrukskartet er inngrepsgrenser inntegnet. Alle miljø- og kulturverdier som skal unngås under anleggsarbeidet er markert. Alle planlagte arealbeslag er også inntegnet. 3.4 ANLEGGSDELER OG AVBØTENDE TILTAK Alle tiltak som medfører en mekanisk omforming, tildekking eller fjerning av den naturlige terrengoverflaten regnes som terrenginngrep. Terrenginngrep innbefatter således alle typer faste, fysiske installasjoner og infrastruktur som bygninger, veier, damanlegg, massetak, grøfter, fyllinger og planerte områder. Aktivitet som kan gi skade på vegetasjonsdekket, tillates ikke utenfor definert ytre inngrepsgrense. Dersom entreprenør får behov for å utnytte arealer utenfor grensene, må det avklares med byggherre som vurderer behovet for avklaringer mot myndigheter og grunneiere/rettighetshavere. For de enkelte anleggsdeler avbøtende tiltak foreslått. I tillegg er forurensning og avfallshåndtering beskrevet og tiltak foreslått Arbeid på dam og anlegg Under arbeid på dam og damanlegg er det viktig å respektere inngrepsgrensene. Inngrepsgrenser er skissert på arealbrukskart Rehabilitering av lukehus og etablering av lekkasjemålehus Fasaden bekles med royalimpregnert materiale. Royalimpregnert materiale er kobberimpregnert og fargen er brun. Royalimpregnert tre er lagd av furu og er mer miljøvennlig og krever mindre vedlikehold enn annet impregnert materiale. Materialet bør leveres av en lokal forhandler dersom det er mulig. Lekkasjemålehuset er planlagt etablert i damtå ved Bævervassdammen og Andersvassdammen. Lekkasjemålehuset vil oppta et areal på ca. 9m 2. Husene vil være i betong og således være noe skjult i landskapet på avstand da de grå fyllingsdammene ligger bak husene. For folk som ferders i området kan betongkonstruksjonene virke forstyrrende. Husene har som funksjon å fange opp evt. lekkasjer i dam Riggområdene Det er valgt å etablere riggområder i områder som allerede er påvirket av tiltak og det er svært sparsom vegetasjon i de utvalgte arealene. Ved etablering av riggområder kan det være behov for noe vegetasjonsrydding. Tre- og buskvegetasjon skal kappes så nær roten som mulig og sammen med annen vegetasjon, greiner eller rester av trær skal dette fjernes fra området. Alternativt kan dette materialet flises opp og blandes med jordlaget. Områder som skal bevares (trær etc.) merkes. Dette kan gjøres med hjelp av sperrebånd. Sperrebånd er ikke særlig robust mot vær og vind og trenger en del vedlikehold. Et 19 (26) SW ECO Norge AS

22 alternativ kan være å bruke stikker kombinert med/ eller steiner som settes langs kanten av riggområdet. Anleggsrigger er midlertidige tiltak. Ved anleggsslutt skal riggområdene tilbakeføres til naturlig stand. Dersom berørt område har vegetasjonsdekke, bør det underliggende terrenget i størst mulig grad få ligge urørt, slik at frøreserve kan bidra til reetablering av naturlig vegetasjon. Dersom etablering av riggområder medfører større vegetasjonsinngrep, skal vegetasjon fjernes og mellomlagres. Hele vegetasjonstorver og cm av jordlaget skaves av (der laget er så tykt) Lagene må lagres separat og i ranker på maksimalt 2 meters høyde. Vegetasjonstorver lagresatskilt fra de andre massene. Røtter skal bevares i vekstmassene for å gi grunnlag til rask etablering av trær og busker. Er det myrjord under bakkevegetasjonen skal deler av denne jorda fjernes (ca. 30 cm) og lagres i en haug, atskilt fra toppsjiktrankene. Tildekking av jordmassene er ikke nødvendig. Etter endt anleggsvirksomhet skal massedeponiområdet harves før eventuell lagret myrjord og toppdekke (vegetasjon og jord) legges tilbake (se kapittel for beskrivelse av istandsetting, vegetasjonsetablering og revegetering). Det skal holdes orden rundt riggområdene, forsøpling skal ikke forekomme og gjeldende bestemmelser for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) skal følges Masseuttak/ steinbrudd ved Bævervatn Støy og støv Det vil forekomme en del lokalt støy og støv i periodene det foregår knusing i steinbruddet ved Bævervatn. Støyen vil være mest virksom i steinbruddet, spesielt etter at det er etablert skjæringer. Støvproblemene vil dempes ved følgende metoder: - Transportbånd som fører støvende materialer skal være skjermet mot vind. - Fritt fall av støvende materialer skal begrenses i størst mulig grad. - Åpne lagre av råvarer og ferdigprodukt skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. - Knuseverkområdet skal i tørre perioder i nødvendig utstrekning fuktes med vann eller strøs med kalsiumklorid eller lignende middel for å unngå støvflukt. Vegetasjonsrydding og avskaving av masser i steinbruddet Tiltaket vil medføre behov for noe felling av trær/skog. Som en hovedregel skal man prøve å la enkelte trær og busker stå igjen slik at disse skjermer for innsyn til selve inngrepsområdet. Tre- og buskvegetasjon kappes så nær roten som mulig og sammen med annen vegetasjon, greiner eller rester av trær skal dette fjernes fra området. Alternativt kan dette materialet flises opp og blandes med jordlaget. Avdekking/ skaving av masser- mellomlagring av avdekka masser

23 Før anleggsarbeidet i steinbrudd ved Bævervatn starter, skal de eksisterende vekstmasser/vegetasjonen fjernes. Vegetasjonen skal senere benyttes til revegetering av området. Hele vegetasjonstorver og cm av jordlaget skaves av (der laget er så tykt). Lagene må lagres separat og i ranker på maksimalt 2 meters høyde. Vegetasjonstorver lagresatskilt fra de andre massene. Røtter skal bevares i vekstmassene for å gi grunnlag til rask etablering av trær og busker. Området for mellomlagring av avdekka masser dekkes først til med duk der det er hensiktsmessig. Ved endt bruk ryddes området og duken fjernes. Landskapsmessig tilpassing og istandsetting av massetak Det gamle massetaket er ikke særlig godt landskapsmessig tilpasset slik det fremstår i dag. Nytt uttak gir mulighet til å utforme bruddet på en måte som tilfredsstiller dagens krav til landskapsmessing tilpasning og tar hensyn til sikkerhet for ferdsel i området. Masseuttak vil i utgangspunktet medføre store sår i terrenget, men oppfattelsen av massetaket vil kunne variere etter hvor man ser det fra. Landskapet rundt uttaksområdet er småkupert og inngrepet kan skjules noe ved å utnytte eksisterende terrengform mot innsyn. Dette gjøres blant annet ved å la ryggen bak selve masseuttaket bli stående igjen som en buffer mot innsyn. Videre må det sørges for at sluttformen på massetaket tilpasses terrenget rundt. Høye skjæringer skal unngås. Det tas forbehold om at omfanget av landskapsformingen avgjøres av tilgangen på overskuddsmasser. Prinsipp for landskapsmessig utforming er skissert i figur 3.4. Prinsipp for landskapsmessig utforming er formet etter antatt arealbruk fra arealbruksplan. I vedlegg 2 er massetak/steinbrudd visualisert. 21 (26) SW ECO Norge AS

24 Figur 3-4 Prinsippskisse. Landskapsmessig tilpassing og istandsetting av massetak ved Bævervatn (Illustrasjon Sweco Norge AS). Uttakshastighet og pallhøyder i anleggsfasen bestemmes på stedet. Ved istandsetting av massetaket skal følgende prinsipper legges til grunn: - Bruddet skal tilpasses terrenget rundt. Steinbrudd med bratte skrenter og stup fremstår gjerne som sår i terrenget samt at de utgjør en fare for folk og dyr som ferdes i området. Bruddet skal derfor utformes med slakke skråninger, unaturlig rette linjeføringer og kanter skal jevnes ut. - Skrå avslutning av brudd oppnås ved terrassering. Når uttaket er ferdig fylles terrassene med vrak- og vekstmasser slik at det blir en skrå flate. - Vrakmasser som er nødvendige for å gi massetaket en akseptabel utforming må sikres til dette formålet før massene eventuelt avhendes til andre formål. Vegetasjonsetablering I tillegg til en god landskapsmessig utforming er det viktig at det nye terrenget har en form som skaper grunnlag for en vellykket vegetasjonsetablering. Dette dannes best ved: - Terrengvariasjonen i det naturlige lokalmiljøet skal etterlignes. I naturen er det gjerne uregelmessige former som danner sol og skyggesider, tørre topper og fuktige søkk. Dette bidrar til en mosaikk av ulike vegetasjonstyper.

25 - Rufsete overflate på massene er viktig for å lykkes med vegetasjonsetableringen. Tunge anleggsmaskiner gjør at massene komprimeres, og deres evne til å holde på vann og luft blir dårlige. Planterøtter og frø er imidlertid helt avhengig av både luft og fuktighet for å kunne etablere seg. Komprimerte masser må derfor harves eller freses for å unngå glatte og komprimerte flater. - Løsmasselaget må ha kapasitet til å holde på fuktighet i tørrværsperioder. Løsmasselaget (matjord, middels omdannet myrjord og morenejord) bør derfor ha en tykkelse på cm. Vekstmasser/torv som kommer frem ved nedtapping av Bævervatn kan fjernes og brukes til revegetering der det er behov. Målet med revegeteringen er å oppnå at terrenget ser mest mulig naturlig ut, og at vegetasjonen blir mest mulig lik før-situasjon med hensyn til arter og dekningsforhold. En reetablering av naturlig vegetasjon vil ta noe tid, avhengig av de økologiske forholdene på stedet. Et feltsjikt bør være etablert i løpet av en treårsperiode i alle deler av anleggsområdet. Området rundt Bævervassdammen ligger i lavfjellssone på ca. 350 m.o.h. Bunndekket består hovedsakelig av ulike mose-, lyng- og gressarter. Av trær dominerer furu og bjørk. De naturlige prosessene i fjellområder tar noe tid, selv ned på 300 meter. Restaureringen bør derfor se både på kortsiktige og mer langsiktige løsninger som legger til rette for en mest mulig naturlig reetablering med stedegne arter. Viktige tiltak for å tilrettelegge for mest mulig naturlig vegetasjonsetablering er: Bruk av avdekningsmasser: Avdekningsmasser som tidligere er blitt skavet av og lagret er viktig ressurs i revegeteringen. I avdekningsmassene og vegetasjonstorver er det etablert vegetasjon eller frømateriale. Disse massene legges utover det berørte arealet, slik at man tilrettelegger for naturlige, økologiske prosesser. Avdekkingsmasser/ myrjord / torv som kommer frem etter nedtapping av Bævervatn kan brukes til revegetering der det er behov. Planting av stedegne planter: Dersom målet om etablert feltsjikt innen tre år ikke oppnås, bør man vurdere å gå over til planting/såing av stedegen vegetasjon. På utvalgte steder kan det legges til rette for rask vegetasjonsetablering ved å så eller plante med stedegent plantemateriale. Dette bidrar til at man får brutt opp inngrepsflaten og dermed dempet inntrykket av at området fremstår som sår i terrenget. Flytting av planter og trær bør skje før løvsprett og man må sørge for å få med mest mulig av rotklumpen for å unngå uttørring. Trær bør uansett beskjæres etter flytting. Treet/ planten plantes slik at det blir et lite søkk i jorda. Dette vil bidra til nedbør og smeltevann samles her og planten får mer fuktighet. Ulempen med flytting av busker og vegetasjonstorver fra omkringliggende områder er at metoden medfører et nytt inngrep i terrenget. Bruken av metoden forutsetter at man tilpasser seg forholdene på stedet. Som hovedprinsipp skal det være min. 10 m mellom hver vegetasjonstorv som tas ut, og hvert enkelt torvparti skal være mindre enn 1 m 2. Det skal ikke tas ut vegetasjon som vokser i utsatte områder som for eksempel skråninger eller tørre rabber. 23 (26) SW ECO Norge AS

26 3.4.5 Mellomlagring av masser I arealene avsatt til mellomlagring av masser skal det så lang det lar seg gjøre tas vare på opprinnelig vegetasjon og områdene skal tilbakeføres etter at massene er fjernet. Metoder for istandsetting, vegetasjonsetablering og revegetering er beskrevet i kap Mellomlagring av masser ved Andersvassdammen Eksisterende massetak ved Andersvassdammen fremstår i dag som et sår i terrenget. Ved anleggsslutt skal terrenget her utbedres. Det skal tilstrebes å gi en skrå avslutning av bruddet. Dette oppnås ved terrassering. Traseene fylles med vrakrester fra damanleggene. Avdekkingsmasser/ myrjord / torv fra Andersvatn kan legges på vrakrestene og dermed legge til rette for naturlig revegetering (se kapittel for beskrivelse av istandsetting, vegetasjonsetablering og revegetering) Veibygging og rehabilitering/ vedlikehold av vei Midlertidig anleggsvei Andersvatn I forbindelse med etablering av midlertidig anleggsvei på eksisterende traktorvei ved Andersvatn må en del vegetasjon i vei og kantvegetasjon ryddes. Eksisterende vegetasjon skaves av veien og transporteres til plass for mellomlagring. Det fjernes kantvegetasjon slik at veien blir 4 meter bred. Kantvegetasjonen mellomlagres sammen med veivegetasjon. Traséen forsterkes med sprengstein fra masseuttak i Bævervatn. Etter endt anleggsperioder kan traktorvei tilbakeføres til naturlig terreng. Dette avgjøres etter samråd med grunneiere. Ved tilbakeføring fjernes sprengstein. Avdekningsmassene som tidligere ble fjernet tilbakeføres til veien slik at det blir tilrettelagt for naturlig revegetering (se kapittel for beskrivelse av istandsetting, vegetasjonsetablering og revegetering). Utbedring av vei Generelt for utbedring av vei vil det være behov for hogst av trær/ rydding av busker og vegetasjon for å bedre sikt. Det er bare trær/busker som står tett inntil veien som hogges/stusses. I forbindelse med utbedring av vei inn til Bævervassdammen, vil det være behov for å sprenge og rydde vekk steinmasser i enkelte svinger for å tilrettelegge for anleggstransport. Aktuelle veipunkter er presentert i kart i vedlegg 3. Det vil også bli behov for å rydde noe skog langs veikanten. Der det er mulig tas det vare på vekstmassene som blir ryddet. Disse legges i vegkanten etter at veien er utbedret. Slik vil naturlig revegetering av vegkant tilrettelegges (se kapittel for beskrivelse av istandsetting, vegetasjonsetablering og revegetering). Vei fra Bævervassdammen og ned til utløp av flomløspkanal utbedres ved at skog og vekstmasser ryddes. Steinmasser fra steinbrudd ved Bævervassdammen legges på eksisterende veikropp etter at skog og vekstmasser er ryddet bort. Vekstmassene kan tas vare på å brukes til å revegetere veikanten etter samme metode som forklart over.

27 I forbindelse med utbedring av vei skal det etableres møteplasser for god og sikker arbeidsgjennomføring. Kjøretraséer til inntakstunneler i Bævervatn og Andersvatn Midlertidige kjøretraséer til inntakstunnelene i Bærevatn og Andersvatn vil bli fjernet etter at anleggsarbeidet er gjennomført Etablering av nye båtplasser/ nye båtutsett I forbindelse med etablering av nye båtplasser/båtutsett må det etableres ny vei til Bævervatn og Andersvatn. I tillegg må det etableres snuplasser for bil. Der det eksisterer toppdekke i form av vegetasjon, skaves dette av og mellomlagres. Samfengte masser legges i en bredde av fire meter. Over disse avrettes veien med grovpukk. Veikantene dekkes til med de mellomlagrede massene der det er hensiktsmessig (se kapittel for beskrivelse av istandsetting, vegetasjonsetablering og revegetering) Forurensning av grunn og vann Ved håndtering av avfall og miljøfarlige produkter skal norske lover, regler og forskrifter følges slik at forurensing unngås. Grunn og vassdrag skal sikres mot forurensning. Fornyingen av damanlegg kan forårsake ulike typer forurensning. Forurensningsfaren ved rehabiliteringsarbeid på fyllingsdammer er i hovedsak knyttet til: - Avrenning fra massedeponi/ massetak - Oppbevaring og bruk av olje og evt. kjemikalier - Sanitæravløp fra brakkerigg. Massetak Bævervatn Sprengningsarbeidet i massetaket ved Bævervatn kan gi avrenninga av vann med nitrogenholdige forbindelser. Dette er stoffer som kan være giftige for vannlevende organismer. Avrenning ned i Bævervatn må derfor unngås. For å ta unna eventuell avrenning på overflaten kan det det etableres et definert utløp for sigevann fra deponiet, slik at det er lett å overvåke tilstanden på avrenningene. Hvis nødvendig, kan dette evt. løses ved å legge drensrør i fyllingsfoten som så fører avrenninga til en kum. Oppbevaring og bruk av olje og kjemikalier Forurensing av olje og kjemikalier kan gi store negative konsekvenser for miljøet - Oppbevaring av olje og eventuelle kjemikaler samt påfylling av drivstoff, oljeskift, m.m. til anleggsmaskiner skal skje på plasser som er tilrettelagt for dette formålet. Det vil si at dette skal foregå på områder med fast dekke, og slik at volumet kan samles opp dersom det oppstår lekkasje. Utilsiktet søl på grunn av uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart. - Entreprenøren har ansvaret for at det ved olje- og drivstofflager finnes lager av oljeabsorberende materiale som kan benyttes dersom akutt forurensing skulle oppstå. Absorbenter som har vært brukt skal behandles som farlig avfall. - Oppstillingsplass for anleggsmaskiner, verksted og lager utstyres med oppsamlingssystem for olje og andre kjemikalier og overvann. 25 (26) SW ECO Norge AS

28 - Entreprenøren skal ha et opplegg som sikrer at tanker og fat kontrolleres regelmessig. Slike lager bør også sikres mot hærverk (oppbevares innelåst i container eller lignende). Beskyttelsesbehov må vurderes på stedet. Entreprenør plikter å ha et oversiktlig kartotek med produktdatablad over de kjemikaliene som er i bruk på anlegget. Levert og forbrukt mengde skal registreres Sanitæravløp fra brakkerigg Avløpsvann fra toaletter og eventuell boligrigg i forbindelse med anlegget samles opp i tette tanker og leveres på godkjent mottak. Gråvann føres til infiltrasjon i grunnen. Varsling ved akutt forurensing Ved akutt eller fare for akutt forurensing skal dette håndteres fortløpende og det skal varsles etter gjeldende forskrift Avfallshåndtering/ avfallsplan - Anleggsområdene skal holdes ryddig og avfall skal behandles iht. gjeldende regelverk og i samsvar med kommunenes regler for avfallshåndtering. - Entreprenør og underleverandører skal ta forhåndsregler for å hindre spredning av flyve- avfall fra anleggsplassen ut i terrenget. - Avfall skal ikke deponeres på stedet men bringes ut. Brenning av avfall på anleggsplassen eller i terrenget er ikke tillatt. Dette gjelder også papir og trematerialer. - Restavfall og farlig avfall skal håndteres uten fare for forurensning. Avfall skal lagres og håndteres forsvarlig og i samsvar med gjeldende forskrifter, det vil si at farlig avfall lagres i låste tilpassede containere. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Alt avfall skal sorteres og leveres til godkjente mottak. - Avfallsplaner skal inngå som et kravelement i kontrakten med entreprenøren. Alle berørte områder skal ryddes etter anleggsperiodens slutt.

29 VEDLEGG 1 AREALBRUKSKART

30 ANLEGGSOMRÅDE M/ MELLOMLAGRING RIGGOMRÅDE BÅTUTSETT Tegnforklaring Riggområde Steinbrudd Evt. steinbrudd Anleggsområde Veiområde Anleggsområde m/ mellomlagring Arealavgrensning Inngrepsgrense Eiendomsgrenser Anleggsområde og mellomlagring Miljøplaner Flater 01 Linjer A ERO EAV BRS

31 HMS TILTAK, VEISKJÆRING RIGGOMRÅDE M / MELLOMLAGRING KULTURMINNER Arealavgrensning Inngrepsgrense HMS tiltak, veiskjæring Riggområde m/ mellomlagring Kulturlandskap natur Kulturminner Veiområde Anleggsområde Massedeponi Riggområde Tegnforklaring Miljøplaner Flater Linjer Hensyngrense

32 VEDLEGG 2 VISUALISERING AV STEINBRUDD VED BÆVERVATN

33

34 VEDLEGG 3 KART OVER VEIPUNKTER SOM SKAL UTBEDRES

35 G G G G G G G Svorka, Fornying av dammer G 0 Utbredring av svinger Meters

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM Plan id: Trondheim kommune: r20130015 Planforslaget er datert: 10.09.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene:

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2014003 Arkivsak: 2013/1029 Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon

Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon Revidert 23. februar 2010 Revidert 31. mars 2012 (tittel) Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon 1. Innledning... 2 1. Innledning... 2 1.1 Om

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

Driftsplan for Stokkan steinbrudd STOKKAN STEIN OG PUKK DA Driftsplan for Stokkan steinbrudd Del av eiendommen Stokkan, gnr. 55, bnr. 2 i Inderøy kommune Utarbeidet 01.12.2011, sist oppdatert 12.02.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Beliggenhet...

Detaljer

RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK

RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK 1 RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK Plankart er datert 31.10.2014, med revisjonsdato 05.01.2015 Bestemmelsene er datert 31.10.2014, med revisjonsdato

Detaljer

Ivar Johannes Hågensen REHABILITERING AKERSVASSDAMMEN I RANA

Ivar Johannes Hågensen REHABILITERING AKERSVASSDAMMEN I RANA Ivar Johannes Hågensen REHABILITERING AKERSVASSDAMMEN I RANA 1 Akersvassdammen Plass for bilde - Velg Sett inn Bilde Oversiktsbilde før rehabilitering 2 Tekniske data Byggeår 1964-1967 Klasse Volum dam

Detaljer

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002 Sist revidert 17.07.2015 Siste behandling i PNM komiteen den: Vedtatt av Bodø bystyre i møte den: Under

Detaljer

Trine Hess Elgersma, Lillehammer 25. november

Trine Hess Elgersma, Lillehammer 25. november UTFORDRINGER OG ERFARINGER MED VEGETASJONSETABLERING OG ISTANDSETTING ETTER TERRENGINNGREP OG ANLEGGSVIRKSOMHET I HØYFJELLET. Trine Hess Elgersma, Lillehammer 25. november Eget utgangspunkt Miljøkoordinator

Detaljer

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 Reguleringsplan Prosjekt: E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 TEKNISKE TEGNINGER Rennebu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato:20.10.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell

Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell 1 Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell Dato: 5 desember 2012 Tilhørende plankart datert: 5 desember 2012 http://projectscowiportalcom/ps/a014542/documents/3 Prosjektdokumenter/Planbestemmelser_vegglifjelldocx

Detaljer

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning.

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning. REGULERINGSPLANBESTEMMELSER Generelt 1 Områdeavgrensning a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning. 2 Formål med planen a. Uttak av steinmasser til

Detaljer

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER Utarbeidet av Statens vegvesen Høringsforslag datert: 29.1.2016 Dato for godkjenningsvedtak: Dato for siste

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Reguleringsbestemmelser E134 Damåsen-Saggrenda, parsell Øvre Eiker kommune 15.01.2012 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven 12-3.

Detaljer

BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR E6 TANA BRU

BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR E6 TANA BRU Nasjonal arealplan-id: 20252012001 BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR E6 TANA BRU Detaljreguleringen ble vedtatt av Tana kommune i møte. den 2013. Detaljreguleringen legger til rette for etablering

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE PlanID: 2012007 Arkivsaksnr: 11/2211 Dato: 13.08.12 Revidert: Varsel om oppstart: 31.01.12, 28.03.12

Detaljer

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Forslag til reguleringsplan Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Gnr. 10 bnr.1 Reguleringsbestemmelser 15.09.2009 Innhold: Planbeskrivelse side 2 Reguleringsbestemmelser side 4 Utarbeidet av:

Detaljer

Glommens og Laagens Brukseierforening Bygging av veg til dam Elgsjø

Glommens og Laagens Brukseierforening Bygging av veg til dam Elgsjø Glommens og Laagens Brukseierforening Bygging av veg til dam Elgsjø Visualisering av situasjon langs vegtraséen og ved dammen før, under og etter anleggsperioden Forord I forbindelse med rehabilitering

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for del av plan Årset/Votndalen

Reguleringsbestemmelser for del av plan Årset/Votndalen 1 Reguleringsbestemmelser for del av plan Årset/Votndalen Dato: 1892012 Tilhørende plankart datert: 1892012 1 GENERELT 11 Planens formål og avgrensning Reguleringsplanen skal legge til rette for utbygging

Detaljer

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN P L A N B E S K R I V E L S E 28.04.2016 Prosjektnr.: 1217 Innholdsfortegnelse Dato: 25.02.2016 Side

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

RAPPORT. Dam Hornsjø Landskaps- og miljøplan OPPDRAGSNUMMER 174830 31.01.2015 SWECO NORGE AS BUSINESS APPLICATIONS MARIUS FISKEVOLD.

RAPPORT. Dam Hornsjø Landskaps- og miljøplan OPPDRAGSNUMMER 174830 31.01.2015 SWECO NORGE AS BUSINESS APPLICATIONS MARIUS FISKEVOLD. RAPPORT Dam Hornsjø Landskaps- og miljøplan OPPDRAGSNUMMER 174830 SWECO NORGE AS BUSINESS APPLICATIONS MARIUS FISKEVOLD Sweco RAPPORT Dam Hornsjø. Landskaps- og miljøplan. Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER Dato ArkivsakID Ringsaker kommune: 15/1697 Sist revidert Plan nr. 886 Vedtatt av kommunestyret, sak.

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug T. Nastad. Anbefalte prinsipper for etablering av nye strandsoner ved Hellstranda friområde og Værneskrysset

OPPDRAGSLEDER. Aslaug T. Nastad. Anbefalte prinsipper for etablering av nye strandsoner ved Hellstranda friområde og Værneskrysset NOTAT OPPDRAG E6 Reguleringsplan Helltunnelen Værneskrysset Anbefalte prinsipper for etablering av nye strandsoner OPPDRAGSLEDER Aslaug T. Nastad DATO 19.04.2016 Anbefalte prinsipper for etablering av

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND Dato for siste revisjon av plankartet: 2015-03-23 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 23. mars 2015 1 GENERELT

Detaljer

Statnett SF Godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan for 420 kv sjøkabler over Indre Oslofjord Vestby og Hurum kommuner

Statnett SF Godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan for 420 kv sjøkabler over Indre Oslofjord Vestby og Hurum kommuner Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 04.09.2015 Vår ref.: 201504180-3 Arkiv: 617 Deres dato: 01.07.2015 Deres ref.: Johan Olav Bjerke Saksbehandler: Olav Haaverstad 22959774-41679196 /olah@nve.no

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002.

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002. REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM

Detaljer

Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK

Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK Arkivsak: 06/937 Arkivkode: PLANR 175 Sakstittel: PLAN NR. 175 - REGULERINGSPLAN FOR KARMØY VINDPARK Det faste utvalg for plansaker 26.04.07 1 PLANOMRÅDET AVGRENSING

Detaljer

NYTT NORE I KRAFTVERK. Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015

NYTT NORE I KRAFTVERK. Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015 NYTT NORE I KRAFTVERK Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015 Velkommen! Bakgrunn for utbyggingsplanene Fremdriftsplan Tillatelser Arealplaner, detaljplaner og anleggssteder Rødberg i anleggsperioden

Detaljer

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak...

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR 4-047 DETALJPLAN FOR HEGRENESET Dato: 13.03.14 Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på

Detaljer

NYTT NORE I KRAFTVERK

NYTT NORE I KRAFTVERK NYTT NORE I KRAFTVERK Presentasjon av Detaljplan for miljø og landskap Prosjektleder: Erik Juliussen Eiendom og tillatelser: Thomas Riddervold 17. og 21. september 2015 Program Presentasjon av Statkraft

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn Arkivsak Arkivkode Vedtatt Planen er utarbeidet av Rambøll Paulsen RI AS Reguleringsplan for Garrajok massetak Offentlig ettersyn: 21.02.08 X Sist revidert: 09.05.08 1 Planens

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja GBNR 068/004 - TERRENGINNGREP I VASSDRAG Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104.

Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Reguleringsbestemmelser Dato: 04.03.14 Planens ID: 20302010004 ArkivsakID: 10/1380 Fastsatt

Detaljer

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Y 572750 Y 572500 Y 572250 Y 572000 Y 571750 Y 571500 Y 571250 Y 571000 X 7020250 X 7020000 X 7019750 X 7019500 TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Buffersone Frisiktsone

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN Planbestemmelser Prosjekt: Fv. 22/ 103 gang- og sykkelveg Lensmann J. Knudsens veg - Øberg skole Plan nr: G-664 Kommune: Halden Region øst Moss kontorsted Bestemmelser er datert:

Detaljer

Sist oppdatert 26. september 2012. Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium

Sist oppdatert 26. september 2012. Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium Sist oppdatert 26. september 2012 Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium 1 GENERELT Delplanen består av et plankart, samt en planbeskrivelse, og dette dokumentet

Detaljer

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal Driftsplan for Masseuttak Kjeldal 02.10.2014 Tittel: Driftsplan Dato: 02.10.2014 Utarbeidet av: - 2 - Innhold 3.0 Bakgrunn... - 3 3.1.1 Drift av uttaket... - 4 3.1.2 Type Uttak - 4 3.1.3 Avsluttet uttaksområde....

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST Kvitsøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST DETALJREGULERING FOR VEG I DAGEN, PLAN 11442012002 (R601, R602 OG R603) KVITSØY KOMMUNE Vedtatt i Kvitsøy kommunestyre

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER. DETALJPLAN FOR TVERRLIE 5 gnr. 56 bnr. 24, Nes kommune. Planid: 01201204

REGULERINGSBESTEMMELSER. DETALJPLAN FOR TVERRLIE 5 gnr. 56 bnr. 24, Nes kommune. Planid: 01201204 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJPLAN FOR TVERRLIE 5 gnr. 56 bnr. 24, Nes kommune Planid: 01201204 Dato: 05.04.13 Sist revidert (dato): 25.02.14 Egengodkjent i kommunestyret 11.09.2014, sak 42/14 Tilhørende

Detaljer

BAKKEPLANERING PÅ LANDBRUKSEIENDOMMER I DRIFT. Utarbeidet av Etat for landbruk v/ June Nesse i samarbeid med Etat for byggesak og private planer

BAKKEPLANERING PÅ LANDBRUKSEIENDOMMER I DRIFT. Utarbeidet av Etat for landbruk v/ June Nesse i samarbeid med Etat for byggesak og private planer BAKKEPLANERING PÅ LANDBRUKSEIENDOMMER I DRIFT Utarbeidet av Etat for landbruk v/ June Nesse i samarbeid med Etat for byggesak og private planer Innhold Formål og avgrensning s. 3 Bakkeplanering Fordeler

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren.

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Innledning: Det starte ny drift i Moe Steinbrudd. Ta ut stein til produksjon av grus og pukk til mange bruksområder, primært:

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Side 1 av 5 Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Skarvannet Øst, del av gnr. 23/2 og 24 bnr. 1 og 5. Vedtatt i Risør Bystyre 18.06.2009 5.1 Generelt Bestemmelsene er gitt i medhold av 26 i Plan- og

Detaljer

Planbestemmelser 068500 Detaljregulering Heggvin avfall og gjenvinning

Planbestemmelser 068500 Detaljregulering Heggvin avfall og gjenvinning Planbestemmelser 068500 Detaljregulering Heggvin avfall og gjenvinning PlanID: 068500 Arkivsak: 14/65-37 j.nr.30465/15 Arkivkode: PLN 068500 Bestemmelsene er datert: 11.06.2014 Sist revidert/endret:20.03.2015

Detaljer

Solem grustak. Reguleringsplan for. Solem - gnr 157, bnr 1. Meldal kommune. Grustakets beliggenhet. Utarbeidet av

Solem grustak. Reguleringsplan for. Solem - gnr 157, bnr 1. Meldal kommune. Grustakets beliggenhet. Utarbeidet av Reguleringsplan for Solem grustak Solem - gnr 157, bnr 1 Meldal kommune Grustakets beliggenhet Utarbeidet av august 2009 v/ Hans Christian Borchsenius forstkandidat adresse: Ressveien 58, 7336 Meldal telefon

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.

Detaljer

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Driftsplan Juli 2008 Revidert Januar 2009, Modum kommune 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU Beregnet til Klæbu kommune. Plan, eiendom og kommunalteknikk. Dokument type Rapport Dato 29. mai 2015 KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU UTREDNING LANDSKAP KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU LANDSKAP Revisjon

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLÅFJELLIA HYTTEGREND

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLÅFJELLIA HYTTEGREND REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLÅFJELLIA HYTTEGREND OMFATTER DELER AV EIENDOMMENE GNR/BNR 23/10, 23/19, 23/20, 54/363 OG 80/43 I STOR-ELVDAL KOMMUNE 1 GENERELT 1. Det regulerte området er vist med reguleringsgrense

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 09.04.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse

Detaljer

Hvordan forebygge og reparere skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen

Hvordan forebygge og reparere skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen Hvordan forebygge og reparere skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen Forebygge og reparere vegetasjonsskader Miljøeffekter av småkraft - arealinngrep Restaureringsøkologi muligheter og

Detaljer

E39 Vågsbotn-Nordre Brurås, Eikåstunnelen. Miljøoppfølgingsprogram

E39 Vågsbotn-Nordre Brurås, Eikåstunnelen. Miljøoppfølgingsprogram E39 Vågsbotn-Nordre Brurås, Eikåstunnelen Miljøoppfølgingsprogram Region vest Bergen distrikt Dato: 09.10.2006 Innhold Bakgrunn og hensikt... 1 Distribusjon, ajourhold og rapportering... 1 Støy og vibrasjoner...

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Tore Kleffelgård Referanse TOKL/2012/897-8/250/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013 Forslag til detaljreguleringsplan for Bruløkkjsetra

Detaljer

Gnr 16 bnr 1 - Haug gård - Arealbruk i strid med reguleringsbestemmelsene - Plan R-256 - Vedtak om tvangsmulkt

Gnr 16 bnr 1 - Haug gård - Arealbruk i strid med reguleringsbestemmelsene - Plan R-256 - Vedtak om tvangsmulkt Ås kommune Gnr 16 bnr 1 - Haug gård - Arealbruk i strid med reguleringsbestemmelsene - Plan R-256 - Vedtak om tvangsmulkt Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 14/02598-10 Behandlingsrekkefølge Møtedato

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

20110620 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GRØDALEN vedtatt 22.06.2011, sak 41/11, rev 09.05.2012, K-sak 43/12

20110620 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GRØDALEN vedtatt 22.06.2011, sak 41/11, rev 09.05.2012, K-sak 43/12 20110620 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GRØDALEN vedtatt 22.06.2011, sak 41/11, rev 09.05.2012, K-sak 43/12 Mindre endring av bestemmelsene vedtatt av økonomi- og planutvalget 04.11.2014, sak 84/14 Forslag

Detaljer

Internkontroll av vassdragsanlegg. Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år

Internkontroll av vassdragsanlegg. Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år Internkontroll av vassdragsanlegg Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år Juletreff i Vannforeningen Bergen 2009 Ivar Sægrov Tema Historikk Internkontroll for vassdragsanlegg Ansvar og plikter Miljøaspekt

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune 1 Reguleringsformål Reguleringsbestemmelsene gjelder for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, det området

Detaljer

Planbestemmelser. Reguleringsplan for Myllakollen

Planbestemmelser. Reguleringsplan for Myllakollen Planbestemmelser Reguleringsplan for Myllakollen Referanse: 07/1229-29 Arkivkode: PLAN 0533-2010-0002 Sakstittel: Reguleringsplan for Myllakollen Vedtatt av kommunestyret K-sak 17/10, 29.04.2010 BESTEMMELSER

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 A-sak. Førstegangsbehandling av reguleringsplan for "Engstua". Gnr.54 Bnr.11 og 26. Offentlig ettersyn Saksnr

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Masser på vandring/ massefyllinger

Masser på vandring/ massefyllinger Masser på vandring/ massefyllinger Utfordringer og muligheter i vår region Jostein Berger Meisdalen, Miljøvernavdelingen og Anette Søraas, Landbruksavdelingen Utfordringer i vår region 22 + 1 kommuner

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA

Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA Sør-Varanger kommune Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA PlanID: 20302013019 Dato: 2014-03-06 Revidert: 2015-07-03 Vedtak: 2015-08-26,

Detaljer

Reguleringsendring for Hulsjøen hytteområde - Sluttbehandling

Reguleringsendring for Hulsjøen hytteområde - Sluttbehandling MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 27.09.2013 051/13 Kommunestyret 03.10.2013 057/13 Saksbehandler: Hans-Victor Wexelsen Arkiv: FE-108/001/00,

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT Arkivsak 09/464 Arkivkode 001/2009 Vedtatt Forslag ved 27.5.2009 Offentlig ettersyn (dato) Sluttbehandling (dato) 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN Detaljregulering Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18. november 2014. 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål

Detaljer

KRAGERØ KOMMUNE - FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN OMRÅDE P DEL AV BLEKA - SØRLIANE GNR. 44 BNR. 1

KRAGERØ KOMMUNE - FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN OMRÅDE P DEL AV BLEKA - SØRLIANE GNR. 44 BNR. 1 KRAGERØ KOMMUNE - FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN OMRÅDE P DEL AV BLEKA - SØRLIANE GNR. 44 BNR. 1 REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for bygningsrådets godkjenning: Disse bestemmelser er i henhold til plan

Detaljer

Driftsplan for Balhald steinbrudd

Driftsplan for Balhald steinbrudd INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 DAGENS SITUASJON. 3 2.0 BESKRIVELSE AV FOREKOMST. 3 3.0 PLAN FOR UTTAK. 3 3.1 Installasjoner... 3 3.2 Sprengning... 3 3.3 Knusing/sikting... 4 3.4 Sikring av drift... 4 3.5 Framdrift...

Detaljer

Reguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak

Reguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak Siv.ing. Jan Lian AS Side 1 Q:\KUNDE\05008\05008-reguleringsplan.doc Reguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak på gnr. 149 bnr. 4,5 i Namdalseid kommune Overhalla 01.07.2007 Sist rev. 30.10.2007.

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

5.6.2. For nye uttak, eller tidligere uttak med nytt driftsselskap: - Driftsbudsjett for det omsøkte uttaket for de 3 første driftsår

5.6.2. For nye uttak, eller tidligere uttak med nytt driftsselskap: - Driftsbudsjett for det omsøkte uttaket for de 3 første driftsår 5.6. Oversikt over økonomiske forhold: 5.6.1. For uttak som allerede er i drift: - Godkjent årsregnskap for de siste to år 5.6.2. For nye uttak, eller tidligere uttak med nytt driftsselskap: - Driftsbudsjett

Detaljer

PLANBESTEMMELSER HARREVANN FRILUFTSOMRÅDE

PLANBESTEMMELSER HARREVANN FRILUFTSOMRÅDE Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen PLANBESTEMMELSER HARREVANN FRILUFTSOMRÅDE 24.oktober 2013 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 3 Rådhusveien 3 +47 46 40 02 00 4910.12.71160

Detaljer

SØR VARANGER KOMMUNE BESTEMMELSER TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR HØYBUKTMOEN SKYTE OG ØVINGSFELT ALTERNATIV 2 Plan nr.: 2013008

SØR VARANGER KOMMUNE BESTEMMELSER TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR HØYBUKTMOEN SKYTE OG ØVINGSFELT ALTERNATIV 2 Plan nr.: 2013008 SØR VARANGER KOMMUNE BESTEMMELSER TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR HØYBUKTMOEN SKYTE OG ØVINGSFELT ALTERNATIV 2 Plan nr.: 2013008 Dato: 17.11.14 Dato for siste revisjon: 14.01.15 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:

Detaljer

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Sirdal kommune Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Iht. plan- og bygningsloven, 2008, 12.5, 6 og 7. Plankart datert : 05.07.2012 Siste endring datert: 19.07.2012 1 Reguleringsplan

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER, HYTTEFELT I ALTEVATN Planid: R1922087

REGULERINGSBESTEMMELSER, HYTTEFELT I ALTEVATN Planid: R1922087 REGULERINGSBESTEMMELSER, HYTTEFELT I ALTEVATN Planid: R1922087 Dato:... 9.4.2010 Dato for siste revisjon:... 24.6.2010 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... 24.6.2010 I medhold av plan- og

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig

Detaljer

DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F

DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F JEVNAKER KOMMUNE DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F REGULERINGSBESTEMMELSER Dato 13.10.2011 Sist revidert dd.mm.åååå Plan nr. 56 Vedtatt av kommunestyret dd.mm.åååå sak nn/åå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune NOTAT OPPDRAG RIAKUstøv Sandbumoen Sel masseuttak reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 14150001 OPPDRAGSLEDER Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO 19.04.15 KS 18.04.2015 Leif Axenhamn Støvvurdering

Detaljer

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Mo i Rana, 27.08.2015 Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Det vises til NVE s vedtak av 03.07.2015 om å gi Ranakraft AS tillatelse til å bygge Sølvbekken kraftverk. Naturvernforbundet

Detaljer

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Planbeskrivelse Øyvind Amundsgård 02.03.2016 1 1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplanen er gjennomført av tiltakshaver. Hensikten

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen FRANZEFOSS PUKK AS Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen Lier kommune Gnr/Bnr: 124/2, 8, 10, 71, 131 og Gnr/Bnr: 149/1 April 2002 Av: Kari Aslaksen BAKGRUNN 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

FRITIDSBEBYGGELSE OG OPPSTILLINGSPLASS FOR CAMPINGVOGNER PÅ UTMARKSTEIGEN RØRNES, GNR/BNR 112/13 I LYNGEN KOMMUNE

FRITIDSBEBYGGELSE OG OPPSTILLINGSPLASS FOR CAMPINGVOGNER PÅ UTMARKSTEIGEN RØRNES, GNR/BNR 112/13 I LYNGEN KOMMUNE FRITIDSBEBYGGELSE OG OPPSTILLINGSPLASS FOR CAMPINGVOGNER PÅ UTMARKSTEIGEN RØRNES, GNR/BNR 112/13 I LYNGEN KOMMUNE Dato.20.08.07 Dato for siste revisjon.29.09.08 I medhold av plan- og bygningslovens 26

Detaljer