Har du forslag til saker vil det bli muleg å fremje forslag til nye saker ved møtestart.

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Molde Dato: Tid: 12:00 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ingeborg Forseth, tlf , som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Måndag 15. juni: kl Lunsj kl.1300 Opning, kulturinnslag kl Fylkesordførarens tale kl Møtestart kl Kaffepause kl Møte kl Middag Tysdag 16. juni: kl Møte kl min. kaffepause kl Møte kl Lunsj Vel heim! Har du forslag til saker vil det bli muleg å fremje forslag til nye saker ved møtestart. Ver merksam på at det kan bli endringar i møteplana. Husk å ta med ungdomspanelets t-skjorte og genser. I tillegg til sakslista: Planlegge møte i september Anne Merete Halpern kommer og orienterer om undersøkelsen «Ung i Møre og Romsdal» Informasjon om demo2015 ein demokratikonferanse i Trondheim Ansvarsfordeling for Facebookgruppa for sommerferien Minikurs i bruk av Alfresco eit fildelingsverktyg Side1

2 Saksnr Innhald UP 12/15 Årsrapport 2014 HMS for elevar UP 13/15 Oppfølgjing av handlingsprogrammet UP 14/15 Høyring NOU 2015:2 Å høre til UP 15/15 Fordeling av arbeidsoppgåver ungdommens fylkesting 2015 RS 3/15 Referat frå dialogforum mellom ungdomsrepresentanter og statsråden Godkjenning av protokoll Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Kristin Glæstad Vonheim Saksnr Utval Møtedato UD 16/15 Utdanningsutvalet UP 12/15 Ungdomspanelet Årsrapport 2014 HMS for elevar Bakgrunn Eit godt skulemiljø er avhengig av haldningar og eit målretta og systematisk arbeid. Opplæringsloven 9a 4 pålegg den enkelte skule å arbeide aktivt og målretta for å oppfylle krava til skulemiljøet i opplæringslova. Skulen har også plikt til å føre internkontroll med skulemiljøet etter «Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular 5.» Saka var også oppe til orientering i 2014: UD-41/14. HMS-elevhandboka er ein del av HMS-systemet i fylkeskommunen, og ho fortel korleis skulane skal handtere området helse, miljø og sikkerheit for elevar. Handboka beskriv korleis det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerheit skal vere ein del av styringssystemet. Elevhandboka er inndelt på same måte som HMS-systemhandboka (som gjeld tilsette). Kapitla i elevhandboka er sett opp slik at dei oppfyller krava i opplæringslova kapittel 9a, Forskrift til miljøretta helsevern i skular og barnehagar og andre gjeldande lovar og forskrifter. Systemet legg opp til at elevane skal vere involverte i HMS-arbeidet og for eksempel delta i kartlegginga av arbeidsmiljøet. Systemet var oppe som sak i HSAMU Alle elevar skal delta i HMS-arbeidet. Elevane bør t.d. ha høve til å delta i kartlegginga av arbeidsmiljøet. Dei bør ha høve til å bli kjent med og eventuelt kommentere mål og handlingsplan. Dei skal kjenne til kven som er ansvarleg på dei ulike områda og kjenne sitt eige ansvar i høve til HMS-området. Side3

4 Mål og resultatmål 2014 Følgjande har vore dei overordna måla og resultatmål for dei vidaregåande skolane i 2014: Møre og Romsdal fylkeskommunen skal jobbe aktivt og systematisk for å sikre elevane eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Gjennom eit integrert HMS-arbeid for både tilsette og elevar på skolane ønskjer fylkeskommunen å førebygge personulykke og helseskadar skadar på det indre og ytre miljø materielle skadar og driftsavbrot fråfall frå vidaregåande opplæring Fylkesrådmannen har fastsett desse sentrale resultatmåla for det elevretta HMS-arbeidet: 1 Skulane skal ha eit system som tilfredsstiller 9a i Opplæringslova 2 Det systematiske HMS-arbeidet i skulen skal inngå ein fast årleg syklus, der hovudaktivitetane: - arbeidsmiljøkartlegging/vernerunde/risikovurdering - utarbeiding av handlingsplan og avviksbehandling - revisjon av driftseininga si HMS-arbeidsbok (inkl. HMSaktivitetskalender) - HMS-årsrapportering skal behandlast i Arbeidsmiljøutvalet (AMU) og Skolemiljøutvalet (SMU) 3 Skulen skal gjennomføre årleg risikovurdering med elevdeltaking med fokus på rutinar, kunnskap og haldningar i risikofylte arbeidsmiljø, for å førebygge helseskadar og miljøforstyrring. 4 Skulane skal aktivt arbeide med kunnskapsgrunnlaget for læringsmiljø som Utdanningsdirektoratet står bak. Det skal utarbeidast eigne mål for følgjande område: klasseleiing, elevrelasjonar, heim-skule-samarbeid og organisasjon og leiing. Dette bør sjåast i samanheng med måla i Kvalitetsplanen. Side4

5 Mål for elev-hms Skulane har i langt større grad nådd måla i 2014 samanlikna med året før. Dei aller fleste skulane rapporterer at dei har eit system som tilfredsstiller 9a i Opplæringslova, og at det systematiske HMS-arbeidet i skulen inngår i ein fast årleg syklus. Skulane rapporterer også at dei arbeider systematisk med kunnskapsgrunnlaget for betre læringsmiljø. Det kan sjå ut som om systemet er betre innarbeidd i rutinane ved skulane no. Men det er fortsatt forbetringspotensiale, særskilt gjeld dette dei lovpålagte utvala der elevane skal vere delaktige. Fleire av skulane melder fortsatt at det ikkje har vore møte i utvala i det heile, og 10 av skulane melder at HMS-rapporten ikkje er godkjent i Skulemiljøutvalet. Dette er det same talet som for Det kan sjå ut som om det er ein samanheng mellom mangel på møter i utvala og mangel på godkjenning av rapporten. Det er grunn til å stille spørsmål ved elevinvolveringa på desse skulane når dette ikkje blir gjort. Møter i skulemiljøutvala og i skuleutvala Skulemiljøutval (SMU) og skuleutval (SU) er lovpålagte organ ved skulane (Opplæringslova 11-5). Skuleutvalet kan sjølv vere skulemiljøutval. Skulemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skulemiljøet, jf kapittel 9a. Etter 9a-6 skal utvala også haldast løpande orientert om alle tilhøve som har vesentleg betydning for skulemiljøet, og dei skal så tidleg som mogleg takast med i planlegging og gjennomføring av miljøtiltak ved den enkelte skulen. Ut frå rapporteringa frå skulane har det vore ei auke i talet på møter i skulemiljøutvala samanlikna med året før. Det er stort sprik mellom dei som gjennomfører mange møter i utvala og dei skulane som fortsatt ikkje gjennomfører møte. Det er behov for å arbeide med dette ved skulane slik at lovverket blir praktisert slik intensjonen med kapittel 9a i Opplæringslova er. Enkeltvedtak knytta til 9a 2 det fysiske miljøet og 9a-3 det psykososiale miljøet Skulen har ei ubetinga plikt til å behandle alle henstillingar om tiltak i tilknytning til det fysiske og det psykososiale miljøet frå elevar eller foreldre i samsvar med reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova, jf 9a-3 tredje ledd. Dette gjeld uavhengig av kor stort eller lite brotet på retten til eleven etter 9a-1 er. Skulane rapporterer om ei svak auke i talet på enkeltvedtak for det fysiske miljøet ( 9a-2) og det har vore ei stor auke i talet på enkeltvedtak for det psykososiale miljøet (9a- 3). Her ser ein store forskjellar mellom dei skulane som har mange enkeltvedtak og dei som rapporterer om ingen vedtak, og dette er det svært stort behov for å ta tak i. Truleg er det ein muntleg tradisjon ved skulane som gjer at det blir sett i verk tiltak, men dette blir ikkje dokumentert. Dokumenteringa er viktig for å kunne gi eleven klagerett. Personskadar siste år Det er registrert totalt 185 elevskadar i 2014 mot 167 i 2013 ved dei vidaregåande skulane. Auken i tala kan kome av ei auka merksemd på å varsle om skader. Det vidare arbeidet må fokusere på å redusere talet på elevskadar ved skulane. Forskrift om miljøretta helsevern Alle skulane skal godkjennast etter forskrift om miljøretta helsevern, og det er kommunen som gir godkjenning. Føremålet med forskrifta er å bidra til at miljøet i barnehagar, skolar og andre verksemder fremjar helse, trivsel, gode sosiale og Side5

6 miljømessige forhold og førebyggjer sjukdom og skade. 15 av skulane rapporterer at dei er godkjent etter forskrifta. Tilsyn frå Fylkesmannen Fylkesmannen har tidlegare hatt eit nasjonalt tilsyn etter kapittel 9a ved dei vidaregåande skulane. I 2012 var det tilsyn ved Spjelkavik og Fræna vgs. I 2013 var det tilsyn ved Ørsta og Kristiansund vgs. Ved tilsyna peikar Fylkesmannen på at det er behov for informasjon om enkeltvedtak og at brukarutvala skal opprettast og brukast. Dette er i tråd med dei funna som blir gjort i denne rapporteringa. Vurdering Skulane skal arbeide både førebyggjande og ha rutiner for akutte enkelthendingar i saker som omhandlar læringsmiljøet. For å kunne oppnå dette må det arbeidast systematisk over tid på begge områda. Skulane må profesjonaliserast i dette arbeidet slik at både elevar og føresette veit kva ein kan forvente når ting oppstår, uavhengig av kva skule ein går på. HMS-for elevar er ein viktig reiskap i dette arbeidet, også for skuleeigar. Møre og Romsdal fylkeskommune sit som ein av få skuleeigarar i Noreg med oversikt over talet på møter i dei lovpålagte utvala og talet på enkeltvedtak etter 9a i Opplæringslova. Dette gir skuleeigar eit godt utgangspunkt for å sette inn målretta tiltak og å bidra til å nå målet om godt læringsmiljø for alle. Dei utfordringane som blir peika på i denne rapporteringa blir også tatt opp i NOU 2015: 2 Å høre til (Djupedalutvalet): Rettane til elevane blir ikkje oppfylte, skulekultur, involvering og samarbeid, ansvarleggjering og systematikk og organisering. Fylkesrådmannen ser at det er positive endringar på fleire områder, men det er fortsatt store sprik mellom skulane. Det kan sjå ut som om det er behov for auka kompetanseheving på lovverket knytt til 9a i Opplæringslova. Elevane må involverast meir systematisk i arbeidet med læringsmiljøet. Her er det behov for kompetanseheving både hos elevar og skulane, men hovudansvaret må ligge på skuleleiinga for at dette skal skje systematisk. Måloppnåing Talet på skular som melder om måloppnåing aukar frå 2013 til 2014 på alle måla. Fylkesrådmannen ønskjer at det fortsatt skal vere fokus på arbeidet med innarbeiding av systemet på skulane. For 2014 innførte fylkesrådmannen også eit fjerde punkt om det kunnskapsbaserte arbeidet med læringsmiljø i regi av Utdanningsdirektoratet. Dette går under plikta til å ha eit førebyggjande arbeid for godt læringsmiljø og er ein del av skuleeigar sitt systematiske arbeid med å heve kompetansen på dette i skulane. Det er viktig at det blir arbeidd systematisk og langsiktig med desse faktorane for å skape godt læringsmiljø. Fylkesrådmannen ønskjer å fortsette fokuset på det forskningsbaserte arbeidet med å utvikle godt læringsmiljø ved dei vidaregåande skulane. Lovpålagte utval Talet på møter i skulemiljøutvalet og skuleutvalet aukar noko for nokre av skulane i forhold til tala frå 2013, men for mange av skulane er det inga endring, og ein ser at det er stort sprik mellom skulane. Dette gjeld også talet på saker som har omhandla kapittel 9a i Opplæringslova. Det er store sprik mellom skulane på kor mange 9a-saker dei har tatt opp i dei ulike utvala. Tingvoll vgs har for eksempel hatt 19 saker medan fleire andre melder om ingen. Det er grunn til å stille spørsmålsteikn ved bruken av dei lovpålagte utvala ved skulane når talet på både møter og saker i tilknyting til 9a er så lågt. Det er mogleg årsaka er at det er usikkerheit knytt til kva funksjon utvala skal ha på skulane. Side6

7 Enkeltvedtak knytt til 9a-2 det fysiske miljøet og 9a-3 det psykososiale miljøet Skulen har ei absolutt plikt til å behandle alle ønske om tiltak i tilknyting til det fysiske og det psykososiale miljøet frå elevar, foreldre eller utval i samsvar med reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova, jf 9a-3 tredje ledd. Dette gjeld uavhengig av kor stort eller lite brotet på retten til eleven etter 9a-1 er. Det har vore ei stor endring frå 2013-rapporteringa. Talet på enkeltvedtak etter 9a-2 var i , medan det i 2014 var 11. Talet på enkeltvedtak etter 9a-3 var i , medan det i 2014 var 27. Kva som er bakgrunnen for denne variasjonen er usikkert, men vi ser at det er store endringar ved enkeltskular som gjer utslaget. Totalt sett er talet på enkeltvedtak stabilt ved skulane, med få eller ingen enkeltvedtak. Det er grunn til å tru at det blir satt i gang tiltak likevel, men ut frå rapporteringa blir ikkje dette formalisert som enkeltvedtak. Det er svært viktig at denne formaliseringa kjem på plass, då det utløyser mellom anna klagerett for elevane eller føresette. Dette må det arbeidast meir med på skulane. Også elevane og foreldra må informerast om kva rettar dei har etter lovverket. Tal på elevskader Talet på elevskadar har auka frå 2013-rapporteringa, frå 167 til 185. I 2012 var dette talet 184, så vi ser at talet svingar frå år til år. Noko av hensikta med HMSsystemet er få ned talet på skader. I 2013 vart det innført eit digitalt system for avviksregistrering, RiskManager. Elevane skal også inn i dette systemet etter kvart. Det er vanskeleg å seie om nedgangen skuldast større fokus på sikkerheit gjennom HMS-systemet. Fylkesrådmannen ønskjer fortsatt at talet skal reduserast så raskt som mogleg gjennom mellom anna fokus på risikovurderingar og liknande tiltak ved skulane. Det er viktig at elevane er delaktige i arbeidet med å førebyggje skader Forskrift om miljøretta helsevern 8 av skulane er ikkje godkjent etter forskrifta. Det er grunn til å tru at det er ein samanheng mellom byggeprosjekt ved nokre av dei skulane som ikkje har fått godkjenning. Dette vil kome på plass etter kvart. Generelt sett kan det sjå ut som om det er behov for meir rettleiing på lovverket knytt til 9a ute på skulane. Men det er mogleg å spore endringar i positiv retning etter innføringa av systemet. Dette må det arbeidast med både frå skuleeigar si side og ute på den enkelte skulen. Det er høgt fokus på læringsmiljø og kunnskapsbasert arbeid med dette på skuleeigarnivå gjennom prosjektet Betre læringsmiljø. Dette prosjektet vart avslutta i 2014, men arbeidet bør vidareførast slik at kvaliteten på arbeidet med læringsmiljø blir så høg som mogleg og elevane får oppfylt retten etter kapittel 9 i Opplæringslova. Fylkesrådmannen foreslår følgjande tiltak for å ivareta og følgje opp systemet : Tema på rektormøte Fylkesutdanningssjefen arrangerer samlingar i samarbeid med relevante fagmiljø Tema på leiarsamlingar Gjennom oppdragsbrev til skulane frå fylkesutdanningssjefen sikre at lovverket blir følgt opp Følgje opp tiltak som blir sett i gang i samband med NOU 2015:2 Side7

8 Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka til orientering. Behandling i Utdanningsutvalet Gunn Berit Gjerde (V) fremma følgjande forslag: «Utdanningsutvalet er uroa over deler av rapporten 2014 HMS for elevar. Administrasjonen intensiverer arbeidet for å sikre at alle dei vidaregåande skulane i fylket følgjer opp HMS- arbeidet.» Ole Bjørn Sandøy (H) fremma følgjande tilleggsforslag: «Det skal presiserast overfor skulane at skriftleg dokumentasjon er eit krav i samband med behandling av alle henstillingar om tiltak i tilknytning til det fysiske og det psykososiale miljøet.» Eva Vinje Aurdal (AP) fremma følgjande forslag til tillegg til forslag fremma av Gunn Berit Gjerde (V): «...og vurderer struktur og systematikk...» Votering: Tilrådinga fekk 0 røyster og falt. Forslag fremma av Gunn Berit Gjerde vart samrøystes vedteke. Forslag fremma av Eva Vinje Aurdal vart samrøystes vedteke. Forslag fremma av Ole Bjørn Sandøy vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet er uroa over deler av rapporten 2014 HMS for elevar. Administrasjonen intensiverer arbeidet og vurderer struktur og systematikk for å sikre at alle dei vidaregåande skulane i fylket følgjer opp HMS- arbeidet. Det skal presiserast overfor skulane at skriftleg dokumentasjon er eit krav i samband med behandling av alle henstillingar om tiltak i tilknytning til det fysiske og det psykososiale miljøet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Side8

9 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Ingeborg Forseth Saksnr Utval Møtedato UP 13/15 Ungdomspanelet Oppfølgjing av handlingsprogrammet Bakgrunn Behandling i Ungdomspanelet Ungdomspanelet gjekk igjennom handlingsprogrammet og fordelte ansvar for dei forskjellige områda. Vurdering Ungdomspanelet går igjennom arbeidsfordelingen og gjer opp status. Forslag til vedtak: Saken blir lagt fram utan vedtak. Marcus Svenning leiar ungdomspanelet Side9

10 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Kristin Glæstad Vonheim Saksnr Utval Møtedato UD 17/15 Utdanningsutvalet UP 14/15 Ungdomspanelet Høyring NOU 2015:2 Å høre til Bakgrunn I 2013 vart utvalet om verkemiddel for eit godt skulemiljø oppnemnt. Utvalet skulle vurdere dei samla verkemidla for å skape eit godt psykososialt skulemiljø, motverke og handtere mobbing og andre uønskte hendingar i skulen. Dette er ei orienteringssak om høyringa og eit førebels høyringssvar frå fylkesrådmannen. Oppsummering av rapporten Utvalet har tatt utgangspunkt i fire overordna perspektiv for kva problemstillingar utvalet har vore opptekne av: 1. Menneskerettane FNs barnekonvensjon 2. Nullvisjon 3. Fagleg læring og sosial læring høyrer saman 4. Inkludering Gjennom arbeidet til utvalet har det kome fram at det er store ulikskapar både mellom skular og mellom klasser på korleis ein handterer mobbing. Gode skular tek elevane på alvor og har rutiner for å fange opp og følgje opp krenkingar, mobbing, trakassering og diskriminering når dei skjer Utfordringar for dagens skule Utfordring 1: Rettssikkerheit rettane til elevane blir ikkje oppfylte Det er behov for betre rettsvern for elevane gjennom eit tydelegare regelverk med effektive klage- og tilsynsordningar. Det er behov for at tilsyns- og klageinstansen kan pålegge administrative sanksjonar og reaksjonar dersom skuleeigar og skulen ikkje oppfyller lovpålagte krav. Årsak til at rettssikkerheita ikkje er god nok: Skuleeigarar, skular, foreldre og elevar ikkje har tilstrekkeleg kjennskap til eller forståing av regelverket Regelverkskompetansen er låg. Det er nødvendig å auke denne. Utfordring 2: Skulekultur som fokuserer for lite på nulltoleranse Kravet om nulltoleranse er ikkje innarbeidd som ein del av skulekulturen ved alle skular. Skuleleiinga har eit særskilt ansvar for å gå framfor som gode rollemodellar. Det er ei utfordring at det ved nokre skular ikkje vil innrømme eller sjå at elevar blir mobba. Side10

11 Oppfatning av at mobbing er eit problem som ikkje kan løysast. Nødvendig å sette inn tiltak for ein god skulekultur som understrekar vaksne sitt ansvar og tydeleggjer nulltoleranse for krenkingar, mobbing, trakassering og diskriminering Utfordring 3: Involvering og samarbeid Elevar, foreldre og brukarorgan blir ikkje involvert godt nok i skulen sitt arbeid med det psykososiale skulemiljøet og førebygginga og handteringa av krenkingar, mobbing, trakassering og diskriminering. Elevar og foreldre skal involverast og informerast om oppfølging av resultata frå Elevundersøkinga. Det er ei utfordring at brukarorgan ved skular ikkje er etablert slik som dei skal etter loven. Foreldreinvolvering er viktig. Det er viktig å etablere gode relasjonar til foreldre Utfordring 4: Ansvarleggjering og systematikk Kapasiteten hos skuleeigarar og skuleleiarar til å arbeide systematisk og langsiktig med å utvikle skulemiljøet er mangelfull Systematikk Det må setjast søkelys mot å styrke det systemretta arbeidet og implementeringa av innsatsar som fungerer. Det er nødvendig med tiltak retta mot skuleleiing og klasseleiing. Det er nødvendig å auke kompetansen til skulane i korleis dei kan fremje eit trygt skulemiljø, førebygging og handtering av krenkingar, mobbing, trakassering og diskriminering, utvikling av skulen som organisasjon. Utfordring 5: Organisering ansvarsfordelinga i støttesystemet er for utydeleg. Det er behov for å gjennomgå det statlege og det kommunale støttesystemet, og da særskilt funksjonar som har oppgåver knytt til det psykososiale skulemiljø og psykisk helse til elevane, for eksempel skulehelsetenesta og PPT-tenesta. Målsetjingar og forslag til tiltak Utvalet ønskjer altså at det blir betre rettssikkerheit og rettsvern for elevane og ei meir effektiv handheving av opplæringslova Kap 9a, at skulekulturar er gjennomsyra av nulltoleranse, ei betre involvering og samarbeid med elevar og foreldre, ei tydelegare ansvarleggjering av skuleeigar og skulen og auka kapasitet/kompetanse til å arbeide langsiktig og systematisk med skulemiljø osv. Og dei ønskjer eit styrka støttesystem med tydeleg ansvars- og oppgåvefordeling. Utvalet foreslår om lag 100 tiltak, men dei viktigaste tiltaka er: Å legge til rette for ei stor statleg satsing på inkluderande skule som mellom anna inneheld skulebasert kompetanseutvikling. Alle skulane i landet skal få tilbod om dette. o Mål: Å gjere skulane tryggare på å handtere både regelverket og det førebyggjande arbeidet. Endring av kapittel 9a i opplæringslova. Pliktene til skuleeigar og skulane skal tydeleggjerast. Mål: Barnekonvensjonen skal implementerast i utdanningssektoren. Side11

12 Styrka handheving av opplæringslova Utvalet foreslår at Barneombodet blir førsteinstans for klager på krenkingar. Dei tilrår at ombodet får myndigheit til å gjere vedtak om administrative sanksjonar og reaksjonar og kan krevje oppreisning på vegne av eleven for ikkje-økonomisk tap på grunn av krenkingar. Tilsynet skal også kunne pålegge eleven administrative sanksjonar og reaksjonar. Målretta innsats mot krenkingar, mobbing, trakassering og diskriminering Utvalet foreslår å auke innsatsen i arbeidet med den digitale mobbinga. Utvalet ser det også som viktig å involvere elevar og foreldre. Styrking av skuleeigarskapet Ei brei satsing saman med skuleeigaren er avgjerande for å betre skulekulturen. «Eit lag rundt eleven» Utvalet tilrår nye stillingar i skulehelsetenesta og endring av mandatet til PPtenesta. Det er behov for ny forsking på kunnskapssvake områder Styring og støtte frå skuleeigar I rapporten er det eit eige kapittel om styring og støtte frå skuleeigar. Her har utvalet foreslått følgjande tiltak: 1. Skuleeigar sitt ansvar for å bygge kapasitet i skulane sine må tydeleggjerast når det gjeld både regelverketterleving og det førebyggjande arbeidet 2. Tilstandsrapporten til kommunestyret og fylkestinget skal ha ein del som omhandlar det psykososiale miljøet til elevane, og der arbeidet til den enkelte skulen blir evaluert. I tillegg bør alle planane til skulane for arbeidet med det psykososiale skulemiljøet blir lagt fram for kommunestyret eller fylkestinget. 3. Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å revidere og digitalisere rettleiaren om forsvarleg system etter opplæringslova Rettleiaren bør også gi eksempel på korleis systemet kan brukast i praksis. 4. Det bør settast i verk tiltak for å forbetre oppfølginga av Elevundersøkinga lokalt 5. Mandatet til PP-tenesta blir endra slik at arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling blir knytt til opplæringa og organisasjonsutvikling knytt til opplæringa og det psykososiale skulemiljøet til alle elevar. Det bør overførast ressursar frå Statped til skuleeigarar for å styrke PPtenesta. 6. Kunnskapsdepartementet blir bedt om å utgreie om det bør utarbeidast ei rettleiande norm for bemanninga i PP-tenesta 7. Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å revidere forskrift til opplæringslova kapittel 22 slik at sosialpedagogisk rådgiving får ein meir førebyggjande funksjon 8. Staten bør fortsette å bidra med midlar til etter- og vidareutdanning til sosialpedagogisk rådgiving. Det bør settast inn ytterlegare tiltak for å auke kompetansen til sosialpedagogiske rådgjevarar, og departementet bør vurdere om ressursen til sosialpedagogisk rådgiving på skulane bør styrkast Side12

13 9. Utdanningsdirektoratet bør i samarbeid med råd for helse- og oppvekstfag revidere læreplanen for barne- og ungdomsarbeidarutdanninga for å forbetre kompetansen til denne yrkesgruppa i psykososialt skulemiljø, krenkingar, mobbing og psykisk helse Vurdering Møre og Romsdal sine høyringsuttaler til rapporten Dette er eit mellombels høyringssvar. Det er mogleg også skulane skal få høve til å uttale seg i ei samla tilbakemelding om utvalet sine forslag. Møre og Romsdal HMS-arbeidet retta mot elevar Møre og Romsdal fylkeskommune gjennomfører årleg ei rapportering på HMS for elevar. Rapporteringa er ein del av den årlege HMS-rapporteringa for tilsette, og har i tillegg ein eigen del om læringsmiljøet for elevane. Her er det laga eit system som skal sikre involvering av elevar og sikre at skulane etterlever 9a i Opplæringslova. Det blir mellom anna spurt etter talet på møter i dei lovpålagte utvala, kva type saker ein har i desse, talet på enkeltvedtak både etter 9a-2 og 9a-3. I systemet finn skulane prosedyrar for mellom anna enkeltvedtak, klagebehandling, involvering av elevar og brukarorgan, lenkjer til aktuelle nettressursar om temaet osv. Fylkesutdanningssjefen lagar resultatmål for skulane om desse temaene, for eksempel systematisk arbeid med forskningsbasert kunnskap om læringsmiljøet (basert på prosjektet Betre læringsmiljø). Årleg går det ei orienteringssak til Utdanningsutvalet om funna i rapporteringa. Funn i Møre og Romsdal Fleire av dei funna som utvalet har kome med er også dokumentert gjennom rapporteringa på HMS for elevar. Det er svært stor variasjon mellom dei vidaregåande skulane i kor stor grad dei har møter i dei lovpålagte utvala. Fleire av skulane rapporterer om ingen møter i det heile tatt. Det er også stor variasjon i talet på enkeltvedtak, noko som kan vere eit teikn på usikkerheit/mangelfull forståing for lovverket i praksis ute på skulane. Det er for eksempel mogleg at det er usikkerheit knytt til forskjellane på funksjonane til Elevråd og Skulemiljøutval. Truleg er det mykje godt arbeid med læringsmiljøet på skulane, men det blir løyst munnleg og utan å dokumentere det. Dette er uheldig for elevane, som då mister retten til å klage på eit enkeltvedtak. Det kan også føre til usystematisk handtering frå skule til skule, og innan på same skule. Fylkesutdanningssjefen ser på dette som ein særs uheldig praksis og ønskjer å satse vidare på arbeidet med læringsmiljø og å skape gode rutiner. Statleg satsing på inkluderande skule Forslaget om ei nasjonal langvarig satsing på inkluderande skule er godt og bør implementerast på alle skular. Vi ser på dette som ei vidareføring av prosjektet Bedre læringsmiljø og at erfaringane frå dette prosjektet blir vidareført i denne satsinga. Utvalet bør sjå på om LP-modellen kan vere ein del av den nye satsinga. Det er viktig at ei slik satsing blir varig då det tek tid å endre kulturar ved skulane, og at det blir sett i samanheng med andre satsingar som for eksempel vurdering for læring. Det er behov for meir kunnskap om lovverk og rettar på dette området, og det bør implementerast nasjonale føringar for korleis arbeidet skal foregå. Det er viktig at det både blir satsa på førebyggjande arbeid for å hindre mobbing, men også for å profesjonalisere skulane når det oppstår akutte Side13

14 situasjonar. Det vil alltid vere ein risiko for at det oppstår episodar som må handterast sjølv om ein arbeider etter ein nullvisjon. Slike retningslinjer bør vere så like som råd er nasjonalt slik at det er forutsigbart kva ein kan forvente seg, uavhengig av kva skule ein går på. Å kople fagleg læring og læringsmiljø er eit viktig skritt i retning av å profesjonalisere skulane i arbeidet med læringsmiljøet også. Å ha læringsmiljø med i konkrete måletjingar i viktige styringsdokument frå skuleeigar er med på å auke fokuset på arbeidet (oppdragsbrev, kvalitetsplanar og andre styringsdokument). Tidleg innsats er viktig også på dette området for å hindre episodar i å utvikle seg, og det er viktig å involvere foreldre/føresette så tidleg som mogleg. Informasjonsplikta til skulane bør understrekast ( 9a-6). Elev- og lærlingombodet gjer eit viktig arbeid for å lære opp elevtillitsvalte og har god kontakt ute i skulane med både elevar og skuleleiinga. Mobbing og haldningsskapande arbeid er alltid tema i elev- og lærlingombodet sine møte med elevråda.det bør vurderast å styrke denne ressursen, slik at ein kan arbeide meir førebyggjande. Dersom ein skal styrke ressursen bør det vurderast å dele stillinga slik at ein kan bidra til det viktige arbeidet både i forhold til elevar og lærlingar. Styrking laget rundt eleven er sentralt. Det er begrensa kva skulen kan ha av kompetanse på for eksempel helseproblematikk, men det bør vere eit godt samspel mellom skule og hjelpeapparatet. Også her er tidleg innsats viktig og då er det særskilt skulehelsetenesta som bør styrkast. Det er stor skilnad mellom skulane kor godt tilbodet til elevane har og dette bør styrkast monaleg for å gi elevane eit godt nok tilbod. Å endre mandatet til PPT og overføre ressursar frå Statped til skuleeigar Statped er i ei stor omorganisering, dette skal vere ei støtte for elevar med store hjelpebehov. Ei endring må ikkje gå ut over tilgjengelegheita til den særskilte kompetansen som Statped har og Statped må ikkje forsvinne som støtte for skulane. Å endre mandatet til PPT frå å gjelde dei særskilte tilfella til å arbeide med det generelle førebyggjande arbeidet er bra. Men dette vil krevje kompetanseheving og større bemanning. Og det vil krevje betre samhandling mellom dei ulike nivåa og etatane. Endring av opplæringslova kapittel 22 om rådgivingstenesta Ei endring av lova slik at sosialpedagogisk rådgiving må ikkje føre til at rådgivingstenesta får heile ansvaret for det førebyggjande arbeidet med læringsmiljøet. Det er viktig at det førebyggjande arbeidet med læringsmiljø er eit ansvar for alle tilsette ved skulane. Digital mobbing Forskinga viser at digital mobbing blant unge aukar i omfang. Å auke innsatsen mot digital mobbing er eit godt forslag. Her bør det arbeidast over tid og givast god opplæring til lærarar og føresatte. Her blir det viktig med godt foreldre-skulesamarbeid då mykje av denne mobbinga oppstår utanfor skuletid. Den gode eleven Kva som er forventa av elevane bør også tydeleggjerast i arbeidet med læringsmiljø. Prosjektet som elevane ved Kirkeparken i Moss gjennomførte er eit Side14

15 godt eksempel på ei konkretisering av elevpliktene som er med på å skape gode læringsmiljø ved skulane («Slik er den gode eleven». ) Forslag til tiltak i Møre og Romsdal fylkeskommune Det er allereie igangsatt tiltak i Møre og Romsdal med HMS for elevar og den årlege rapporteringa. Møre og Romsdal er ein av dei få skuleeigarane i Noreg som har talet på enkeltvedtak etter 9a og på møter i dei lovpålagte utvala gjennom dette systemet. Men som denne rapporteringa viser er dette ikkje tilstrekkeleg. Læringsmiljø har vore tema på fleire leiarsamlingar, to skular har tidlegare arbeidd etter LP-modellen og ein skule deltok i det nasjonale prosjektet Betre læringsmiljø som vart avslutta i Arbeidet med å endre kulturar tek lang tid og må vere i fokus over ei lengre periode for å skape varige endringar. Det er viktig at dei erfaringane ein har frå både prosjektet med LP-modellen og Betre læringsmiljø blir tatt med vidare i det overordna arbeidet. HMS for elevar og læringsmiljø har også vore tema i fleire år med Elevrådsleiarsamlinga som Elev- og lærlingombodet har ansvaret for. Utfordringa med opplæringa av elevråda er at desse skiftar medlemmer etter relativt kort tid. Det er difor viktig at kunnskapen om opplæringslov og reglement er godt forankra og at det kontinuerleg blir gitt god rettleiing til elevane frå skulen si side. Då skulemiljøutvala vart oppretta gjennom ei endring i opplæringslova, hadde fylkeskommunen eigne samlingar for å gi opplæring til utvala. Behovet for å fortsette dette arbeidet, i samarbeid med elev- og lærlingombodet, bør vurderast på nytt. Forslag til vidare arbeid: Fylkesrådmannen ønskjer å oppretthalde fokuset på systematisk arbeid med læringsmiljø på samlingar, konferansar og liknande Læringsmiljø, lovverk og rutiner blir implementert i oppdragsbrev og eit fast tema på skulebesøk og liknande HMS for elevar er fast tema på Elev- og lærlingombodet si samling med elevrådsleiarar Læringsmiljø blir fast tema i dei faste møta med Elevorganisasjonen Skuleeigar skal, i samarbeid med elev- og lærlingombodet, arrangere samling med opplæring for skulemiljøutvala Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka til orientering. Samrøystes vedtak i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet tek saka til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Side15

16 Side16 Sverre Hollen fylkesutdanningssjef

17 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Ingeborg Forseth Saksnr Utval Møtedato UP 15/15 Ungdomspanelet Fordeling av arbeidsoppgåver ungdommens fylkesting 2015 Bakgrunn 6. til 8. november 2015 arrangerer ungdomspanelet i Møre og Romsdal ungdommens fylkesting på Grand Hotel Bellevue på Åndalsnes. I samband med dette må ungdomspanelet setje opp ei førebels saksliste, planlegge arrangementet, fordele arbeidsoppgåver og ansvar. Oppgåvene som skal bli fordelt (fordelinga sist UFT, står i klamme): 1. Redaksjonskomite: (Marcus Svenning og Oda Monsen samt to delegatar) 2. Valkomitè: (Sjur Waagbø, Oda Monsen, Kari Rundmo og 2 delegatar) 3. Årets Ungdomskommune: (Sjur Waagbø) 4. Debatt/Open runde: (Aurora Dimmen Bratli) 5. Sosialt laurdag: (Oda Monsen og Georg Michaelis) 6. Sekretær: (Ann Torill Vaksvik) 7. Ordstyrar: (Monica Molvær og Hege Merete Gagnat) 8. Årsrapport og presentasjon: (Sjur Waagbø og Åse Kristin Ask Bakke) 9. Ta imot gjestar: (Marthe Emilie Hansen, Even Hendseth, Torgeir Vestre, Solveig Buvik Sønderland, Georg Michaelis, Sjur Waagbø) 10. Mediekontakt: (Åse Kristin Ask Bakke og Sjur Waagbø) 11. Redaksjon: (Elin Lyngstad Johannson, Oda Monsen, Marthe Emilie Hansen) 12. Oppvarming (bli-kjent-leiker og oppvarming): (Oda Monsen, Georg Michaelis, Aurora Dimmen Bratli, Åse Kristin Ask Bakke) 13. Presentasjon UP og UFT: (Åse Kristin Ask Bakke og Even Hendseth) 14. Registrering: (Aurora Dimmen Bratli, Oda Monsen, Audun Moen Skei, Rebekka Strandmann Hansen, Marcus Svenning) 15. Vekking: (Georg Michaelis, Oda Monsen, Aurora Dimmen Bratli, Audun Moen Skei + alle) 16. Teljekorps: (Georg Michaelis) 17. Damenes og herrenes tale, velkomen og takk for maten tale: (Even Hendseth og Audun Moen Skei, Oda Monsen og Marthe Emilie Hansen, Sjur Waagbø og Georg Michaelis) 18. Val av nytt UP: (Sjur Waagbø) 19. Vertar for våre gjester: (Malin Vartdal og Torgeir Vestre) (heile UP står disp.) 20. Bildevisning: (Georg Michaelis) 21. Blomar: (Ingeborg Forseth) Forslag til vedtak: Side17

18 Saken blir lagt fram utan vedtak. Marcus Svenning leiar ungdomspanelet Side18

19 Statsråden Deltakere på dialogforum Deres ref Vår ref Dato 12/ Referat fra dialogforum 27. oktober 2014 Familie- og oppvekstavdelingen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) vil aller først gjerne få takke dere alle sammen for deltakelsen på dialogforumet. Temaene dere foreslo er viktige. Det gledet oss at samtalen på dialogforumet ble preget av både iver og stort engasjement. Dere som er ungdomsrepresentanter har mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp i Norge og det er nyttig for oss at dere delte denne kunnskapen gjennom dialogforumet. Vi er derfor glad for å kunne fortelle dere at de innspillene og behovene dere synliggjorde på forumet er tatt inn i arbeidet med å skape et rom for samtaler om blant annet psykisk helse, prestasjonspress, digital mobbing og kjønnsroller med mer i en trygg ramme. Dette er et samarbeid mellom BLD, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Dere kan lese mer om dette som har fått betegnelsen livsmestring i skolen og utgjør tiltak 10 i tiltaksplanen En god barndom varer livet ut. Lenken finner dere her: Videre kan vi også fortelle at BLD, sammen med Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet skal forberede et høringsnotat om særlige medvirkningsordninger i kommunene. Det er skrevet et referat fra dialogforumet, dette finner dere vedlagt. Referatet sendes også til deltakerne fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Postadresse: Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Akersgt. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Side19

20 Lykke til videre med alt engasjement og viktig arbeid som dere gjør. Med hilsen Eli Grut (e.f.) avdelingsdirektør Synnøve Brandt seniorrådgiver Kopi: Akershus fylkeskommune Schweigaards gate OSLO Akershus fylkeskommune Schweigaards gate OSLO Aust Agder fylkeskommune Pb. 788 Stoa 4809 ARENDAL Buskerud fylkeskommune Pb DRAMMEN Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Hedmark fylkeskommune Pb Bedriftssenteret 2325 HAMAR Hordaland fylkeskommune Pb BERGEN Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen MOLDE Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Nord-Trøndelag fylkeskommune Pb STEINKJER Oppland fylkeskommune Pb LILLEHAMMER Rogaland fylkeskommune Pb STAVANGER Sogn og Fjordane Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Pb Sluppen 7004 TRONDHEIM Telemark fylkeskommune Pb SKIEN Troms fylkeskommune Pb TROMSØ Vest Agder fylkeskommune Pb. 517 Lund 4605 KRISTIANSAND Vestfold fylkeskommune Pb TØNSBERG Østfold fylkeskommune Pb SARPSBORG Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Kunnskapsdepartementet Pb Dep 0032 OSLO Helse- og omsorgsdepartementet Pb Dep 0030 OSLO Side 2 Side20

21 Deltakere på dialogforum: Mikael Skjæraasen Ahmed Khan Joakim Kasin Jakobsen Agnes Hoshovde Bernes Marthe Emilie Hansen Sofie Sundberg Guro Lyngstad Halvard Haslestad Skarpmoen Eirin Ronæs Sigurd Log Røren Isak Kyrre Lichtwarck Bjugn Maja-Sofie Larsen Kristian Dragsten Katrine Holmgren Marcus Steen Nitschke Kari Conradsen Solveig Hodnemyr Rikke HåkstadRikke HåkstadRikke Håkstad Brage Bjerke Sivesindtajet Anita Maxharraj Anita Maxharraj Brage Bjerke Sivesindtajet Kopi: Kunnskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Side 3 Side21

22 Referat Dialogforum mellom ungdomsrepresentanter og statsråd Solveig Horne Dato: 27. oktober 2014 Statsråd Solveig Horne møtte ungdomsrepresentanter fra 16 fylkeskommuner til dialogforum 27. oktober Tre ungdomsrepresentanter meldte avbud. Under gis en oversikt over ungdomsrepresentantene som deltok. Oversikt over ungdomsrepresentantenes og tilhørighet til fylkeskommune Ant Ungdomsrepresentanter Fylkeskommune 1 Kari Conradsen Telemark fylkeskommune 2 Halvard Haslestad Skarpmoen Vestfold fylkeskommune 3 Marthe Emilie Hansen Møre og Romsdal fylkeskommune 4 Katrine Holmgren Finnmark fylkeskommune 5 Maja-Sofie Larsen Nord-Trøndelag fylkeskommune 6 Rikke Håkstad Troms fylkeskommune 7 Isak Kyrre Lichtwarck Bjugn Nordland fylkeskommune 8 Sofie Sundberg Sogn og Fjordane fylkeskommune 9 Marcus Steen Nitschke Rogaland fylkeskommune 10 Mikael Skjæraasen Ahmed Khan Akershus fylkeskommune 11 Agnes Hoshovde Bernes Hordaland fylkeskommune 12 Solveig Hodnemyr Vest-Agder fylkeskommune 13 Joakim Kasin Jakobsen Buskerud fylkeskommune 14 Eirin Ronæs Østfold fylkeskommune 15 Sigurd Log Røren Oslo kommune 16 Kristian Dragsten Hedmark fylkeskommune Meldt avbud Guro Lyngstad Anita Maxharraj Brage Bjerke Sivesindtajet Sør-Trøndelag fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Oppland fylkeskommune Disse deltok fra departmenetene: Tone Eng, Kunnskapsdepartementet. Monica Skjøld Johansen, Helse- og omgsorgsdepartementet. Eli Grut, Einar Saga, Lars Tore Flåten og Synnøve Brandt, fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Statsråden ledet møtet og ønsket velkommen til alle ungdomsrepresentantene med å fortelle at bakgrunnen for å holde et dialogforum mellom ungdomsrepresentanter og statsråden i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet hadde sin opprinnelse i FNs konvensjon om barns rettigheter. Målet med forumet er å styrke barn og unges medvirkning i utformingen av sentral politikk. FNs barnekonvensjon gir barn og unge rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem. 1 Side22

23 Statsråden fortalte at hun syntes det var særlig inspirerende å få være barneminister når konvensjonen feirer sitt 25 års jubileum i I forbindelse med at ungdomsrepresentantene skulle presentere seg, fortalte ungdommene kort hvordan medvirkningsorgan i den enkeltes fylkeskommune fungerer. Under følger en oversikt over ungdomsrepresentantenes egen vurdering av medvirkningsordninger i sin region. Ungdomsrepresentantenes egen vurdering av medvirkningsordninger i sin region Navn Medvirkningsordning i egen region Telemark Telemark ungdomsråd. Startet opp for to år siden. De arrangerer årskonferanse fylkeskommune og lager handlingsplan og tar opp vedtekter. 5 møter i året og 2 konferanser. Vestfold fylkeselevråd består av alle lederne fra hvert elevråd fra videregående skole eventuelt andre elever i fylket. Om lag fire møter i året. Tar opp saker som angår hele fylket. Rådgivende organ for utdanningskontoret. Tar opp saker i alle Vestfold sektorer. Det er arrangert en konferanse der politikere, helsesøster, rektorer fylkeskommune snakket om psykisk helse. Ungdomspanelet gir råd på fylkesnivå. De arrangerer ungdommens fylkesting. Inviterer to representanter fra alle ungdomsrådene i kommunene. Her vedtas handlingsplaner, valg av nytt ungdomspanel. Det fortelles om god kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommunen, fylkesutvalg, utdanning (talerett) og samferdsel. Det er 10 eller fylkeskommune flere møter i året. Finnmark Finnmark har ikke eget ungdommens fylkesting. Fylkeskommunene har uttrykt at fylkeskommune de er positive, men det har ennå ikke blitt startet opp. Nord-Trøndelag fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Akershus fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Østfold fylkeskommune Oslo kommune Hedmark fylkeskommune Barne- og ungdomsråd som representerer forskjellige organisasjoner. En paraplyorganisasjon med 41 organisasjoner. Arrangerer ungdomskonferanse. I fylkeskommunen vil det bli et ungdomsutvalg og ikke barne- og ungdomsråd,. Ungdommens fylkesråd. Arrangerer ungdommens fylkesting, to delegater fra hvert ungdomsråd deltar fra hver kommune. Minimum fem møter i året. Har taletid i fylkestinget. Ungdommens fylkesting i Nordland. Årlig samling med to delegater fra hvert ungdomsråd. Lager en ungdomsplan. Ungdommens fylkesting er direkte underlagt fylkestinget. Ungdommens fylkesting har taletid på fylkestinget og disponerer budsjett til barne- og ungdomsorganisasjoner. Ungdommens politiske utvalg velger ungdommens fylkesting som arrangerer nettverkssamlinger. Ungdommens politiske utvalg jobber med saker som fylkestinget bestemmer. Det er god dialog med fylkeskommunen, og god gjennomslagskraft. To representanter fra hver kommune deltar. Elevorganisasjonen. Fylkeselevråd består av elever fra videregående skole. Neste alle videregående skoler er medlemmer. Det jobbes mye med psykisk helse i fylkeskommunen. Fylkeselevrådet består av en til to elever fra skoler i fylket. De har kjempet for å få en god plass i fylkestinget. Det er ungdommens fylkesutvalg som arrangerer ungdommens fylkesting to ganger i året. Det meldes om et godt samarbeid med fylkeskommunen. Representant fra Buskerud fylkesting. Det er to til tre saker i året der ungdomsrepresentantene deltar. I tillegg deltar ungdomsrepresentantene på flere møter i fylket. Østfold kåret til Europas mest ungdomsvennlig region, to konferanser i året. Har ungdomsråd som møter en gang per måned. Ungdommens bystyre en gang i året. UNGMED er er sekretariat for Sentralt ungdomsråd i Oslo. Har Ungdommens fylkesting. Det jobbes mye med skole, helsesøstertilbud og psykisk helse. 2 Side23

24 Tema og problemstillinger for dialogforumet Til dialogforumet var det fire tema med ulike problemstillinger som skulle diskuteres. Ungdomsrepresentantenes innspill ble samlet under tre temaer; politikk, medvikrning og innflytelse, psykisk helse og skole. I tillegg foreslo statsråden ett tema, barnefattigdom. 1. Politikk, medvirkning og innflytelse Hvordan kan ungdom få større innflytelse gjennom ulike medvirkningsordninger i kommunene og fylkeskommunene? Hva skal til for å engasjere ungdom bredt? Hvordan forstå politikk? Ungdommene var opptatt av: Ungdomsråd og lovfesting av ungdomsråd - Ungdomsråd fungerer ikke tilfredsstillende i alle kommuner. Det er blant annet erfaringer for at dette ikke blir prioritert i kommunene. - Lovfesting bør skje både fylkeskommunalt, najonalt og regionalt. Det er ikke nok å starte ungdomsråd. Det er ikke alltid at ungdom får gjennomslag for ting. En lovfesting vil kunne øke ungdommenes engasjement når de ser at det nytter. - Ønske om lovfesting av ungdomsråd. Det kan være viktig å tenke på samme måte som for eldrerådet. - Ved en eventuell lovfesting må det settes av ressurser til ungdomsråd. Alle ungdomsråd bør ha tilgang til en sekretær. Det er da viktig at sekretæren har tid til å jobbe med dette og ikke må prioritere annet arbeid framfor sekretærfunksjonen. - Lovfesting er en ting, men hvilke metoder som benyttes til å følge opp en lovfesting bør det også tenkes gjennom. - I en fylkeskommune der det ble opprettet fylkeselevråd for ett år siden oppfatter en ungdomsrepresentant at rådet har vært til pynt for politikerne. - Hvordan ungdomsråd organiserers burde være opp til hver fylkskommune i og med geografiske variasjoner. - Det er viktig at det som skal leses av politiske saker språkmessig er tilpasset ungdom. Det er store mengder med sakspapirer som både skal leses og forstås. - Talerett i fylkestinget eller hovedutvalget. Det å kunne ta opp saker minst en gang i året er viktig i likhet med å ha klare retningslinjer. - Noen fylker har ikke fylkesbaserte medvirkningsorgan for ungdom. Det oppfattes som underlig. - Ungdomsmedvirkning er helårsarbeid. Ungdomspanel er en bra tilnærming til at ungdom kan jobbe mer kontinuerlig. - Ungdomsråd bør benyttes som høringsinstans. - Deltakelse i ungdomspanel er en god måte for ungdom og forstå politikk på. - Ønske om at ungdommens storting skal bli et organ. - At ungdomsråd har en time til disposisjon med anledning til å stille spørsmål er en god ordning. Prøveordning med nedsatt stemmerett - Prøveordningen omtales som positiv. Gjennom prøveordningen blir 16 åringer utfordret til å sette seg inn i politikk. Statsråden oppsummerte denne delen av samtalen på følgende måte: Dere ønsker at det skal være lovfestet rett til ungdomsråd og at alle kommunestyrer og fylkesting bør ha et barne- og ungdomsråd, slik at det blir lovfesting. Kommunalministeren jobber med dette. Jeg skal ta med meg dette videre inn i mitt arbeid. Det er ikke alltid slik at ungdom føler seg hjemme i et politisk parti, da er det viktig med et ungdomsråd som kan ta opp både viktige og mer dagligdagse saker. Det er viktig å høre ungdommenes røst. Det er viktig at de som lager planer i både kommunener og fylker hører på ungdommene. 3 Side24

25 2. Psykisk helse Får ungdom som møter utfordringer knyttet til egen eller andres psykiske helse tilstrekkelig støtte og hjelp? Er tilbudene i kommunen f. eks. gjennom skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom, utekontakt og fritidsarenaene gode nok? Hva kan gjøres for å sikre ungdom nødvendig støtte og hjelp? Ungdommene var opptatt av: Opplevd press - Ungdom føler press fra flere hold; fra foreldre, skole og samfunn. - Flere av ungdomsrepresentantene uttrykte press på å velge studiespesialisering framfor yrkesfag og at studiespesialisering har høyere status enn yrkesfag. - Det er vanskelig å vite for ungdom hva de skal bli og det er behov for en styrket rådginvingstjeneste for at ungdom skal vite mer om alternativene de har når de skal velge. - Samfunnet ungdom vokser opp i i dag ble beskrevet som et se-og-bli-sett-samfunn. Ungdom kan følge med hva som skjer over hele verden. Jenter leser blogger som går til hodet på dem om å være vellykket og veltrent, gå i fine klær og være pene. Til og med når det gjelder ferier er det viktig å se-og-bli-sett. Det er en forventning om at ungdom hele tiden skal ha det gøy. - Treningspress. Jo mer ungdom trener jo mer ulykkelig er de depresiv stemingsleie. Trening er en jobb man må gjøre. Viktig å nå ut til ungdommene med et budskap om at de er gode nok. - Press gjennom sosiale medier. Gjennom blant annet (retusjert)reklame og bloggere opplever ungdom ulike former for press. Jenter opplever press på utseende. Gutter opplever kroppspress på å bli større og sterkere. - Viktig at barn og unge skal være normalpersoner og ikke superpersoner. - Det framkom at ungdom også har et ansvar selv på å være bra nok, i den forbindelse ble det henvist til #Vi er alle skeive. Utfordringer og variasjon i helsestasjon- og skolehelsetjenesten - Viktig å gjøre tjenestene kjent i tidlig alder. Skolehelsetjenetsen bør i større grad synliggjøre tilbudet til de yngre skoleelevene for forebygge psykiske vansker hos barn og unge. - De ansatte har for liten tid til ungdom som har behov for hjelp. Tjenesten har noen steder fått et rykte om at de ikke gir god hjelp, ikke har oppdatert kompetanse og et høyt stressnivå. - Det er ønskelig med øremerkede midler til helsestasjoner. - Bør gjennomføres en kompetanseheving for personalet som jobber på helsestajson og i skolehelstjenesten. - Tjenesten oppfattes ikke alltid som lavterskeltilbud. Terskelen for å ta kontakt kan i noen tilfeller være høy både på grunn av lite timeantall på tilbudet og avsidesliggende lokaler. Flere av ungdommene framhever også at det kan være vanskelig å ta kontakt med tjenestene for personer som har psykiske vansker. - Ønske om flere psykologer. - Hvordan gjøre yrket mer attraktivt? - Tid. Stor variasjon i tilbud om skolehelsetjeneste, noen har tilbud 1-2 ganger i måneden andre har én gang hver annen måned. - Kvalitet. Variasjon i kvalitet på kommunalt tilbud når det gjelder psykiske vansker - Tverrfaglig kontakt. Forholdet mellom helsestasjon, pyskolog og skolehelsetjeneste bør være tettere. - Flere ungdomsrepresentanter forteller at det er jobbet for å styrke helsestasjonene og at tjenesten er åpen flere dager i uken - Bedre håndtering av mobbing er nødvendig. 4 Side25