Møte i Studieutvalget ved TKD, onsdag 5. oktober 2016 Kl i P35 - Møterom PS639

Transkript

1 Møte i Studieutvalget ved TKD, onsdag 5. oktober 2016 Kl i P35 - Møterom PS639 Saksnr. i møte Sak Meldingssaker Vedlegg 16/23 Møtebok fra studieutvalget TKD [2016/01280] X Vedtakssaker 16/24 Delegering av fullmakt fra Studieutvalget til prodekan [2016/07076] X 16/25 16/26 16/27 Bachelor i Produktdesign endringer i emnet Form og estetikk (BAPD1300) [2016/01926] Videreutdanningen Trykk og digitale foto endring av tittel til Foto og grafikk (FOTO) [2016/07085] Master i estetiske fag (MAEST) opprettelse av valgemner for utvekslingsstudenter [2016/08840] Diskusjonssaker X X X 16/28 Forkunnskapskrav (muntlig) 16/29 Liste over bruk av kalkulator (muntlig) 16/30 16/31 16/32 16/33 Orienteringssaker Endring i emneplan for innføringsemnet i bioteknologi og kjemi - KJFE1200 [16/01918] Endring emneplan matematikk ELFE1000, KJFE1000 og MAFE1000 [16/01919] Endring i bachelor i Kunst og design, studieretning mote og produksjon, emnene KDM3000, KDM3100 og KDM3200 [16/01928] Orientering om arbeid med mastertilbud - Bygg, NETTSYS, MEK, PD og EST (muntlig) X X X 16/34 Internasjonalisering (muntlig) 16/35 Tilsynssensor X (2 stk) 16/36 16/37 16/38 Endringer i utvalgsstruktur på sentralt nivå (notat fra rektor) [14/05865] Orientering om igangsetting av arbeid med Studieutvalgets mandat [16/07076] Ekstern evaluering av bachelorstudiet i elektronikk og informasjonsteknologi, studieretning automatisering [15/05448] X X X

2 16/39 Eventuelt Stipulert tidsplan : Velkommen : Vedtakssaker : Orienteringssaker : Pause (dersom ønskelig) : Orientering + ekstern evaluering (Catharina)

3 1 Møtebok Organ: Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtested: PI531, Pilestredet 35 Dato: Tidspunkt: 09:00 10:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Åshild Vethal VARA PRODEKAN Hanne Thomassen Jostein Riiser Kristiansen MEDL VARA MEK IT Marius Lysebo MEDL BE Bente Skjelbred Anne B Stølen Mikkel Brattset Oddum MEDL MEDL MEDL PD Teknisk administrativ STUD. REPR Følgende medlemmer hadde meldt forfall/møtte ikke: Navn Funksjon Representerer Inger Anne Utvåg MEDL EST Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Siri Høgseth Lasse Saur Seniorrådgiver for studieadministrasjon og internasjonalisering Sekretær/referatskriver

4 2 SAK 16/18 Orienteringssaker 1) Bachelor i drama- og teaterkommunikasjon Det foreslås lagt inn et nytt kulepunkt i arbeidskravet for emnet DTV3000 Teater i undervisningen (30 sp): En individuell, skriftlig TiU-oppgave. Studenten får en skriftlig tilbakemelding fra lærer Studieutvalget hadde ingen merknader. 2) Engelsk som undervisningsspråk, hva med eksamen? Ved forrige studieutvalgsmøte ble det vedtatt for teknologifagene å legge inn både norsk og/eller engelsk som undervisningsspråk. Spørsmålet som meldte seg i ettertid, hva med sensur og faglærer som bare kan forholde seg til engelsk tekst. Kan vi pålegge at studentene på bachelornivå skal besvare eksamen på engelsk? Kommentarer under møtet: Studieutvalget hadde forståelse for at det i enkelte tilfeller kunne være greit å ha en åpning for at engelskspråklige undervisere var det eneste alternativet. Spørsmålet om vi kan pålegge studenter på bachelornivå å skrive på engelsk er vanskelig. Studieutvalget ber i første omgang administrasjonen sjekke ut med juristene om vi har lov å pålegge studentene å måtte bruke engelsk som eksamensspråk. Studieutvalget mener videre at dersom et mulig engelskpålegg kan forsås i læringsøyemed så kan det forsvares. Spørsmålet er om eksamen måler innhold eller engelskkunnskaper. Og dersom dette skal bli et krav burde studentene ha fått vite dette før oppstart. På master i Produktdesign kan en velge å enten bruke norsk eller engelsk som eksamensspråk. Studieutvalget virker å helle i retning av at en bør kunne velge norsk eller engelsk som eksamensspråk på en norsk bachelor. 3) Representanter til studieutvalget TKD Representanter for TA-tilsatte utpekes i løpet av våren. Vi mangler fortsatt ekstern representant (+ vara). Vararepresentant fra Produktdesign mangler. Studieutvalget tok dette til etterretning. 4) Forslag til møtedatoer for studieåret Møtedatoer for , følgende datoer foreslås: 5. okt, 23. nov, 18. jan, 8. feb og 3. mai. Samme tidspunkt som nå, kl (ev. forlengelse ved mange saker). Om vi tenker revidering av programplaner for studieåret kan vi tenke oss følgende grunnstruktur: 23. nov master (EVU?), 18. jan bachelor teknologi (inkludert forkurs, tresemester), 8. feb bachelor EST/PD. Onsdager kan bli møtekollisjon for representanten fra Produktdesign, men det bør være mulighet å få til de oppsatte datoer likevel.

5 3 SAK 16/19 Opprettelse av nye emner til sommerkurs (2016/) Åtte emneplaner ble framlagt i møte. Tematisk og innholdsmessig var trinn I (5 sp) og trinn II (10 sp) forholdsvis like. Kommentarer fra møtet: - Trinn I og trinn I er veldig like, trinn II har fått noe mer utdypende i læringsutbytte. - Er planene tenkt som progresjon, del II bygger på del I. Eller var dette to relativt like emner som ga interesserte et valg ut fra planlagt tid i Norge. - Det er vanskelig å lese eksamensomfang ut fra emneomfang. Vedtak: Studieutvalget ved TKD godkjenner forslag til emneplaner med de kommentarer som fremkom i møtet. Emnene vil tilbys sommeren SAK 16/20 Forslag til endring i emneplan for Apputvikling - DAVE3600 (2016/01922) Bakgrunn Emnet Apputvikling på program under DATA/IT er populært med 80 deltakere sist høst. Fagansvarlig synes dette ble mye og ønsker å redusere til rundt 40 deltakere. Fagmiljøet foreslår derfor å innføre Programmering som forkunnskapskrav til Apputvikling og dersom aktuelt med rangering ønskes å bruke «først til mølla-prinsippet» for studieåret Det ønskes i neste omgang at det utvikles et felles rangeringssystem for alle valgfag på teknologifag gjeldende frå Administrasjonen bemerker i saksframlegg at Det er vektige grunner for at rangeringen bør følgje meir tradisjonelle rangeringsregler, som f.eks karaktergrunnlag. Karaktersnitt av de tre første semestrene kan være en måte å gjøre dette på. Administrasjonen anbefales i dette tilfellet å finne en løsning som likebehandler studentene og som samtidig ikkje er for ressurskrevende. For studieåret bør det utarbeides en felles løsning som vil gjelde for all rangeringen til valgfag. Denne løsningen må tidlig kommuniseres til studentene. Kommentarer under møtet Opprettelse av emnet Programmering som forkunnskapskrav mente studieutvalget var positivt. Når det gjelder spørsmål om adgangsbegrensning mente studieutvalget mente en heller burde se på dette som veldig positivt at noen emner har stor søkning og heller se mulighetene for at en bør videreføre denne satsningen. De som hadde søkt på de nevnte bachelorprogrammene hadde søkt i den tro at Apputvikling var et valgfag de hadde tilgang til. Meir konkret mente studieutvalget at en heller burde tilby to kurs og bemanne deretter. Gitt rangering var det liten interesse for å benytte karakterer fra tidligere i bachelorløpet. Da kunne en heller bruke karakter fra forkunnskapskravet til å rangere. I tillegg kunne en også vurdere å pliktig oppmøte første dagen for å skille ut noen. «Først til mølla-prisnippet» har også en del svakheter. Blant annet kunne en komme i en situasjon at noen meldte seg opp for å sikre seg og for så å trekke seg når de hadde bestemt seg. Samtidig brukes «først til mølla-prinsippet» noen steder.

6 4 Etter en del diskusjon kom en fram til at for studieåret var «først til møllaprinsippet» det rangeringsprisnippet en kunne godta. Vedtak: For emnet DAVE3600 (gjelder HINGDATA, ANVDATA, INFORMATIK) vedtas følgende endring for studieåret : 1) Det innføres forkunnskapskrav for emnet DAVE3600 Apputvikling, hvor det kreves bestått eksamen i ITPE1400/DATS1400 Programmering eller tilsvarende. 2) Studieutvalget mener det bør etterstrebes at emnet tilføres nok ressurser til at alle studenter som ønsker det kan melde seg opp til emnet. Hvis det av praktiske grunner ikke er mulig, foreslår vi at opptak for styres av «først til mølla-prinsippet». Det er viktig at det er et godt system for en venteliste for studenter som ønsker å ta emnet. Med obligatorisk oppmøte på første forelesning kan man raskt kunne tilby emnet til studenter på venteliste. SAK 16/21 Forslag til endring i programplan for master i estetiske fag - MAEST (2016/08840) Ingen merknader til framlagte forslag. Fagmiljøet bes sjekke om hvilke masterretninger som kan gi rett til lektortittel. Fagmiljøet bes også sjekke tabell for inn- og utveksling av studenter. Vedtak: Forslag til mindre endringer i programplan for master i estetiske fag ble godkjent med de merknader som framkom i møtet. Endringene gjøres gjeldende for studieåret SAK 16/22 Eventuelt Ingen saker

7 P360 -dokument 16/07076 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Møtedato Studieutvalg TKD Delegering av myndighet fra Studieutvalget til prodekan for studier (16/24) Saksframstilling: Studieutvalgets mandat Styret for HiOA fastsatte følgende mandat for studieutvalg på fakultetsnivå: i. Studieutvalget er rådgivende overfor fakultetsledelsen. ii. Styret delegerer myndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: Godkjenne programplaner og emneplaner for studier til og med bachelornivå Godkjenne programplaner og emneplaner for videreutdanninger Godkjenne vesentlige endringer i programplaner og emneplaner til og med bachelornivå Godkjenne mindre endringer i programplaner og emneplaner på master- og ph.d.-nivå Fastsette retningslinjer tilknyttet studier ved fakultetet Ønsket delegering I perioder utenfor den fastsatte møteplanen kan det oppstå saker med behov for vedtak innenfor studieutvalgets mandatområde. Det legges opp til at disse sakene behandles på fullmakt av prodekan (leder) for studieutvalget på vegne av medlemmene av utvalget. Saker vedtatt på fullmakt av prodekan legges fram som orienteringssaker på neste møte i studieutvalget. Dersom leder av studieutvalget er i tvil om noen av sakene, kan det bli innkalt til ekstraordinært møte i studieutvalget. Alternativt kan saken sendes studieutvalgets medlemmer via e-post, og vedtak fattes av utvalgets leder etter innspill fra medlemmene. Forlag til vedtak: Studieutvalget gir utvalgets leder fullmakt til å fatte vedtak på utvalgets vegne i perioder utenfor den fastsatte møteplanen ved behov. I tvilstilfeller innkalles det til ekstraordinært møte i studieutvalget. Alternativt kan medlemmene bli bedt om innspill via e-post. Fullmakten gjelder fra dato fram til 31. juli Saker som er vedtatt etter fullmakt legges fram som orienteringssak for studieutvalget.

8 P360 -dokument 16/01926 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Møtedato Studieutvalg TKD Endring i bachelor i Produktdesign (16/25) Bakgrunn Tre emner i bachelor i Produktdesign foreslås endret for studieåret Alle emnene tilbys i vårsemesteret. 1) Endringer i emnet Form og estetikk (BAPD1300) Fagmiljøet på Produktdesign ønsker å endre tittel til Konstruksjon og form samt å justere retningen noe på emnet. Det er et økt behov hos studentene for mer konstruksjonsoppgaver. Av ulike grunner er studentenes kunnskaper og ferdigheter i forhold til konstruksjon i fysiske materialer blitt dårligere i løpet av de siste årene. Fagmiljøet ønsker derfor å styrke denne biten, men innenfor rammene av gjeldende emnebeskrivelse i programplanen. Ut fra studentenes tilbakemeldinger om emnet, kan det også tyde på at en kunstnerisk tilnærming til estetikk-begrepet har stått litt i veien for studentenes evne til både å forstå og ta inn ny kunnskap i dette emnet. Det har vært litt unødvendig mye frustrasjon hos studentene og fagmiljøet ønsker derfor å forsøke og ha en tydelig produktdesign-tilnærming. Med disse mindre endringene ønsker man å styrke sammenheng og progresjon mellom alle de tre emnene i andre semester på bachelor i Produktdesign. 2) Endringer i emnet Produktestetikk og kulturforståelse (BAPD2300) 20 stp. Tittel ønskes endret til Kulturforståelse og produktestetikk i et teoretisk perspektiv. Omfang reduseres fra 20 til 10 studiepoeng. 3) Endringer i emnet Kommunikasjon og presentasjon (BAPD2200) 10 stp Tittel ønskes endret til Kulturforståelse, kommunikasjon og presentasjon. Omfang økes fra 10 til 20 studiepoeng. De to emnene i 4.semester må ses i sammenheng i forhold til disse endringene: Etter å ha testkjørt parallelle emner i vår (2016) med felles tematikk og overlappende utfordringer til studentene, har fagmiljøet et behov for tydeliggjøring og opprydning. o Emnene dette semesteret kan godt kjøres parallelt, men erfaringene fra i vår peker i retning av at de heller bør overlappe hverandre. Det nye emnet; «Kulturforståelse, kommunikasjon og presentasjon» starter opp i januar og avsluttes i slutten av april, mens «Kulturforståelse og produktestetikk i et teoretisk perspektiv» starter i slutten av mars / begynnelsen av april. Dette berører for så vidt ikke noe annet enn eksamensdatoene. I den faglige opprydningen har det også vært viktig å oppdatere innholdet. Etter eksternevalueringen i fjor, ble det rettet kritikk mot hvordan «bærekraft» (økologisk, økonomisk og

9 kulturell) beskrives og undervises. Dette er derfor trukket inn i 20 studiepoengsemnet Kulturforståelse, kommunikasjon og presentasjon. Det har vært uryddig med et akademisk «skrive-og-refleksjons-emne» som en del av et større emne. Fagmiljøet ønsker derfor å skille ut og rendyrke denne i emnet Kulturforståelse og produktestetikk i teoretisk perspektiv. Rent faglig er det naturlig å koble utstillingsarbeid opp mot kommunikasjons-emnet slik at det praktiske designarbeidet også skjer og blir vurdert i dette emnet; 20 stp "kulturforståelse, kommunikasjon og presentasjon". Utstilling har til nå ligget i emnet Produktestetikk og kulturforståelse. Samlet sett beholder vi de faglige målene for semesteret, men de sorteres i nye emner for å samle de læringsmålene som naturlig hører sammen i samme emne. Nå legges det opp til et felles fokus på kulturforståelse i begge emner. Denne tematikken er svært bred og studentene vil kunne velge om de vil fordype seg i og videreføre valgt tematikk fra det første emnet eller om de ønsker å ta en ny kulturell kontekst som utgangspunkt for det teoretiske arbeidet i det andre emnet. Endringene medfører ikke endringer i programmets totale læringsutbytte. Administrasjonens kommentarer Programplaner revideres vanligvis en gang i året og da i foregående vårsemester. Mindre endringer har i noen tilfeller blitt behandlet i studieutvalget. En viktig premiss har hele tiden vært at endringer i studieåret ikke måtte føre til ugunst for studenter. De framlagte endringer fra Produktdesign omfatter både navneendring og endring av omfang. I forhold til hva praksis har vært er dette i grenselandet hva som har vært godtatt av endringer etter studiestart. Studieutvalget får vurdere om dette anses å være innenfor endringer i inneværende studieår. Til de foreslåtte endringenes forslag virker forbedringene å komme studentene til gode. Konkrete endringer avhengig av vedtak Tabeller og navn på emner må oppdateres i tråd med vedtak fra studieutvalget. Eksamen i emnet BAPD2300 må tydeliggjøres om det er en mappe eller enkeltstående eksamen. For både BAPD2200 og BAPD2300 bør det framkomme omfang på oppgave og om det er en individuell eksamen eller gruppeeksamen. Pensum for alle emner må oppgis i programplanene (og ikke bare henvises til nettlenke). Dette er viktig for historikken og når studenter etterspør tidligere programplaner. Vedtak: Studieutvalget ved TKD vedtar forslag til endringer i programplan for bachelor i Produktdesign med de merknader som framkom i møtet. Endringene gjelder for studieåret Vedlegg: Programplan

10 P360 -dokument 16/01926 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Møtedato Studieutvalg TKD Endring i bachelor i Produktdesign (16/25) Bakgrunn Tre emner i bachelor i Produktdesign foreslås endret for studieåret Alle emnene tilbys i vårsemesteret. 1) Endringer i emnet Form og estetikk (BAPD1300) Fagmiljøet på Produktdesign ønsker å endre tittel til Konstruksjon og form samt å justere retningen noe på emnet. Det er et økt behov hos studentene for mer konstruksjonsoppgaver. Av ulike grunner er studentenes kunnskaper og ferdigheter i forhold til konstruksjon i fysiske materialer blitt dårligere i løpet av de siste årene. Fagmiljøet ønsker derfor å styrke denne biten, men innenfor rammene av gjeldende emnebeskrivelse i programplanen. Ut fra studentenes tilbakemeldinger om emnet, kan det også tyde på at en kunstnerisk tilnærming til estetikk-begrepet har stått litt i veien for studentenes evne til både å forstå og ta inn ny kunnskap i dette emnet. Det har vært litt unødvendig mye frustrasjon hos studentene og fagmiljøet ønsker derfor å forsøke og ha en tydelig produktdesign-tilnærming. Med disse mindre endringene ønsker man å styrke sammenheng og progresjon mellom alle de tre emnene i andre semester på bachelor i Produktdesign. 2) Endringer i emnet Produktestetikk og kulturforståelse (BAPD2300) 20 stp. Tittel ønskes endret til Kulturforståelse og produktestetikk i et teoretisk perspektiv. Omfang reduseres fra 20 til 10 studiepoeng. 3) Endringer i emnet Kommunikasjon og presentasjon (BAPD2200) 10 stp Tittel ønskes endret til Kulturforståelse, kommunikasjon og presentasjon. Omfang økes fra 10 til 20 studiepoeng. De to emnene i 4.semester må ses i sammenheng i forhold til disse endringene: Etter å ha testkjørt parallelle emner i vår (2016) med felles tematikk og overlappende utfordringer til studentene, har fagmiljøet et behov for tydeliggjøring og opprydning. o Emnene dette semesteret kan godt kjøres parallelt, men erfaringene fra i vår peker i retning av at de heller bør overlappe hverandre. Det nye emnet; «Kulturforståelse, kommunikasjon og presentasjon» starter opp i januar og avsluttes i slutten av april, mens «Kulturforståelse og produktestetikk i et teoretisk perspektiv» starter i slutten av mars / begynnelsen av april. Dette berører for så vidt ikke noe annet enn eksamensdatoene. I den faglige opprydningen har det også vært viktig å oppdatere innholdet. Etter eksternevalueringen i fjor, ble det rettet kritikk mot hvordan «bærekraft» (økologisk, økonomisk og

11 kulturell) beskrives og undervises. Dette er derfor trukket inn i 20 studiepoengsemnet Kulturforståelse, kommunikasjon og presentasjon. Det har vært uryddig med et akademisk «skrive-og-refleksjons-emne» som en del av et større emne. Fagmiljøet ønsker derfor å skille ut og rendyrke denne i emnet Kulturforståelse og produktestetikk i teoretisk perspektiv. Rent faglig er det naturlig å koble utstillingsarbeid opp mot kommunikasjons-emnet slik at det praktiske designarbeidet også skjer og blir vurdert i dette emnet; 20 stp "kulturforståelse, kommunikasjon og presentasjon". Utstilling har til nå ligget i emnet Produktestetikk og kulturforståelse. Samlet sett beholder vi de faglige målene for semesteret, men de sorteres i nye emner for å samle de læringsmålene som naturlig hører sammen i samme emne. Nå legges det opp til et felles fokus på kulturforståelse i begge emner. Denne tematikken er svært bred og studentene vil kunne velge om de vil fordype seg i og videreføre valgt tematikk fra det første emnet eller om de ønsker å ta en ny kulturell kontekst som utgangspunkt for det teoretiske arbeidet i det andre emnet. Endringene medfører ikke endringer i programmets totale læringsutbytte. Administrasjonens kommentarer Programplaner revideres vanligvis en gang i året og da i foregående vårsemester. Mindre endringer har i noen tilfeller blitt behandlet i studieutvalget. En viktig premiss har hele tiden vært at endringer i studieåret ikke måtte føre til ugunst for studenter. De framlagte endringer fra Produktdesign omfatter både navneendring og endring av omfang. I forhold til hva praksis har vært er dette i grenselandet hva som har vært godtatt av endringer etter studiestart. Studieutvalget får vurdere om dette anses å være innenfor endringer i inneværende studieår. Til de foreslåtte endringenes forslag virker forbedringene å komme studentene til gode. Konkrete endringer avhengig av vedtak Tabeller og navn på emner må oppdateres i tråd med vedtak fra studieutvalget. Eksamen i emnet BAPD2300 må tydeliggjøres om det er en mappe eller enkeltstående eksamen. For både BAPD2200 og BAPD2300 bør det framkomme omfang på oppgave og om det er en individuell eksamen eller gruppeeksamen. Pensum for alle emner må oppgis i programplanene (og ikke bare henvises til nettlenke). Dette er viktig for historikken og når studenter etterspør tidligere programplaner. Vedtak: Studieutvalget ved TKD vedtar forslag til endringer i programplan for bachelor i Produktdesign med de merknader som framkom i møtet. Endringene gjelder for studieåret Vedlegg: Programplan

12 . Bachelorstudium i produktdesign (PDB) Bachelor s Degree Programme in Produktdesign 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 18. juni 2002 Sist endret i studieutvalget ved TKD 18. februar 2016 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for produktdesign Programplanen gjelder for studieår

13 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging... 5 Kull 2016 studieåret (1. studieår)... 6 Kull 2015 studieåret (2. studieår)... 6 Kull 2014 studieåret (3. studieår) Faglig progresjon i studiet Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Kvalitetssikring Emneplaner 1. studieår kull BAPD1100 Designhistorie og designteori BAPD1010 Form, materialer og arbeidsmetoder BAPD1400 Eksperimenterende bruk av materialer og teknikker BAPD1300 Form og estetikk BAPD1500 Produktutvikling; estetikk og marked Emneplaner 2. studieår kull BAPD2100 Menneske og funksjon produkt og metode BAPD2000 Merkevarebygging og designoppdrag BAPD2200 Kommunikasjon og presentasjon BAPD2300 Produktestetikk og kulturforståelse Emneplaner 3. studieår kull BAPD3100 Fordypning i produktdesign BAPD3000 Dynamisk prosjektledelse BAPD3910 Bacheloroppgave PDB Bachelor i produktdesign studieår side 2 Unknown Field Code Changed... [1] Unknown Field Code Changed... [2] Jørgen Lie Furuholt Deleted: 43 Unknown Field Code Changed... [3] Unknown Field Code Changed... [4] Jørgen Lie Furuholt Deleted: 54 Jørgen Lie Furuholt Deleted: 65 Unknown Field Code Changed... [5] Unknown Field Code Changed... [6] Unknown Field Code Changed... [7] Jørgen Lie Furuholt Deleted: 76 Unknown Field Code Changed... [8] Jørgen Lie Furuholt Deleted: 76 Unknown Field Code Changed... [9] Jørgen Lie Furuholt Deleted: 97 Unknown Field Code Changed... [10] Unknown Field Code Changed... [11] Jørgen Lie Furuholt Deleted: 98 Unknown Field Code Changed... [12] Jørgen Lie Furuholt Deleted: 108 Unknown Field Code Changed... [13] Jørgen Lie Furuholt Deleted: 119 Unknown Field Code Changed... [14] Jørgen Lie Furuholt Deleted: 1210 Unknown Field Code Changed... [15] Jørgen Lie Furuholt Deleted: 1210 Unknown Field Code Changed... [16] Jørgen Lie Furuholt Deleted: 1412 Unknown Field Code Changed... [17] Jørgen Lie Furuholt Deleted: 1715 Jørgen Lie Furuholt Deleted: 1917 Unknown Field Code Changed... [18] Unknown Field Code Changed... [19] Jørgen Lie Furuholt Unknown Field Code Changed... [20] Jørgen Lie Furuholt Unknown Field Code Changed... [21] Jørgen Lie Furuholt Unknown Field Code Changed... [22] Jørgen Lie Furuholt Unknown

14 1. Innledning Studiet i produktdesign er et treåring profesjonsrettet studium. Kandidater som har fullført i henhold til programplanen tildeles graden bachelor i produktdesign. Graden kan også tildeles på grunnlag av høgskolen tidligere 2-årig høgskolekandidatutdanning i produktdesign (120 sp) med påbyggende 1-årig utdanning i formgivning og produktutvikling (60 sp). Studiets profil er preget av samhandling mellom materialitet og konseptutvikling. Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide med materialtilknyttede, prosessuelle og estetiske problemstillinger, sett i et globalt, kulturelt, bruker- og markedsmessig perspektiv. Vi lever i en tid der den estetiske utformingen av dagliglivet spiller en avgjørende rolle. Dette gjør design til en stadig viktigere profesjonsutøvelse som gjør seg gjeldende på flere plan enn tidligere. Den faglige tradisjonen i studiet karakteriseres ved en konkret, verkstedsbasert utprøving av materialer og prosesser knyttet til utvikling av produkter for et bærekraftig miljø. Her spiller også den sansemessige erfaringen en grunnleggende rolle. Produktdesign er et fagområde med vekt på både tradisjoner og historie, brukerorientering og funksjonalitet knyttet opp mot nåtid, etterspørsel i markedet, bærekraftighet og trender. Studiet er tilpasset profesjonsmessige premisser og skaper samtidig rom for studentenes individuelle utvikling og refleksjon over egen progresjon. Studiet er forskningsbasert; forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid danner grunnlag for en kontinuerlig utvikling av studiets innhold og struktur, som involverer både stipendiater og studenter. Studiet kvalifiserer til opptak på mastergrad i produktdesign. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er utdanningssøkende som ønsker å arbeide som produktdesignere og med andre relaterte oppgaver i privat og offentlig sektor. 3. Opptakskrav Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve, jf. gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler, fastsatt av departementet med hjemmel i universitets- og høgskolelovens 3-6. Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. Se høgskolens nettsider Rangering av søkerne skjer på grunnlag av opptaksprøven; jf. gjeldende retningslinjer for opptaksprøve til treåring utdanning i produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus. PDB Bachelor i produktdesign studieår side 3

15 4. Læringsutbytte Nasjonalt kvalifikasjonsammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. Studiet legges til rette slik at studentene tilegner seg de kunnskaper, ferdigheter og den kompetanse som gjør dem kvalifisert til å lede designprosjekter i ulike bedrifter. Høgskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø ved høgskolen som fremmer best mulig læring for alle studenter. Læringsutbyttebeskrivelsene i programplanene skal ivareta utdanningens konsistens og kontinuitet. Programplanens mål gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til kandidatene, men skal også være slik at utvikling og ny kompetanse kan tilføres arbeidslivet. Studentene og høgskolen har et felles ansvar for at målene nås. Studentene skal utvikle seg gjennom studiet til å være selvstendige ansvarsbevisste endringsvillige nyskapende En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i produktdesign har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om ulike designmetoder og strategier, og er i stand til å vurdere i hvilken sammenheng disse kan anvendes som hensiktsmessige verktøy i designprosessen har kunnskap om ulike materialer og om potensialet og kvalitetene som ligger i materialene i en produksjonssammenheng kjenner til teori og prinsipper for bærekraftig design og kan anvende denne kjenner til teori og praksis rundt merkevarebygging og kan anvende denne Ferdigheter Studenten: kan anvende ulike metoder, verktøy (manuelle og digitale) og maskiner i kreative prosesser kan anvende kreativitet og nytenkning innenfor eget fagområde ved bevisst bruk av estetiske virkemidler og materialisering av konsept kan anvende teori som en del av designprosessen dokumentere sitt arbeid (2D og 3D) slik at det kommuniserer behersker å kommunisere og samarbeide med andre profesjonsutøvere behersker prosjektledelse Torgrim Eggen Formatted: Indent: Left: 0,5 cm, Hanging: 0,3 cm, Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 1,34 cm + Indent at: 1,97 cm Torgrim Eggen Formatted: Indent: Left: 0,5 cm, Hanging: 0,3 cm, Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 1,34 cm + Indent at: 1,97 cm PDB Bachelor i produktdesign studieår side 4

16 Generell kompetanse Studenten: har forståelse for sammenhengen mellom profesjon, næringsliv og samfunn (designerrollen) gjennom å: o beherske designprosessen o kan anvende brukerperspektivet i analyse og utvikling av design o kan anvende metoder, forskningsresultater og teorier har forståelse for gjenstandskultur og produkters totale livssyklus har forståelse for verdibasert tilnærming til produktdesign har forståelse for samfunnets behov for bærekraftig design 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet er en profesjonsrettet treåring utdanning og gir graden bachelor i produktdesign. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng, det vil si at bachelorstudiet har et samlet omfang på 180 studiepoeng. Samtlige emner er obligatoriske. Hvert emne har en avsluttende eksamen. Torgrim Eggen Formatted: Indent: Left: 0,5 cm, Hanging: 0,3 cm, Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 1,34 cm + Indent at: 1,97 cm Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 1,34 cm + Indent at: 1,97 cm Torgrim Eggen Formatted: Indent: Left: 0,5 cm, Hanging: 0,3 cm, Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 1,34 cm + Indent at: 1,97 cm Bachelorstudiet undervises på norsk, men kan ha forelesninger på engelsk, særlig i 4. og 5. semester hvor det er lagt til rette for utveksling av studentene. På bakgrunn av dette forutsettes det at studentene har gode engelskkunnskaper. Samarbeid på tvers av studieår Seint i høstsemesteret vil det være lagt opp til en workshop mellom alle tre klassene. På denne måten vil studentene få utvekslet kunnskaper og erfaringer. Studiet er bygget opp med nært samspill mellom teori og verkstedsbasert praksis. Det har et suksessivt forløp der studentene får en stadig bredere og dypere kompetanse til å håndtere produktdesignoppgaver. Gjennom det faglige innholdet legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. For utdypning av emnenes faglige innhold henvises det til emneplanene. Instituttets fokus på materialorientert produktdesign gjenspeiles i organiseringen av virksomheten med spesialiserte verksteder for arbeid med: Tre Metall Plastiske materialer - Keramikk - Betong - Plast Studiet er satt sammen av praktiske og teoretiske elementer som introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Det er derfor satt særlige krav til videre studieprogresjon. Studentene har tilgang på veiledningsressurs på verkstedene i 2. og 3. studieår. PDB Bachelor i produktdesign studieår side 5

17 Kull 2016 studieåret (1. studieår) Høst Vår 3. år 2. år 1. år BAPD3100 Fordypning i produktdesign, 20 sp BAPD2100 Menneske og funksjon produkt og metode 20 sp BAPD3000 Dynamisk prosjektledelse, 10 sp BAPD2000 Merkevarebyggin g og designoppdrag 10 sp BAPD1010 Form, materialer og arbeidsmetoder 20 sp BAPD3910 Bacheloroppgave 30 sp BAPD2200 Kommunikasj on og presentasjon 10 sp BAPD1400 Eksperiment -erende bruk av materialer og teknikker, 10 sp BAPD2300 Produktestetikk og kulturforståelse 20 sp BAPD1300 Form og estetikk, 10 sp BAPD1100 Designhistorie og designteori, 10 sp BAPD1500 Produktutvik -ling, estetikk og marked, 10 sp Kull 2015 studieåret (2. studieår) Høst Vår 3. år 2. år 1. år BAPD3100 Fordypning i produktdesign, 20 sp BAPD2100 Menneske og funksjon produkt og metode 20 sp BAPD3000 Dynamisk prosjektledelse, 10 sp BAPD2000 Merkevarebyggin g og designoppdrag 10 sp BAPD1010 Designerrollen, arbeidsteknikker og materialer, 20 sp BAPD3910 Bacheloroppgave 30 sp BAPD2200 Kommunikasjon og presentasjon 10 sp BAPD2300 Produktestetikk og kulturforståelse 20 sp BAPD1400 Eksperiment -erende bruk av materialer og teknikker, 10 sp BAPD1300 Form og estetikk, 10 sp BAPD1100 Designhistorie og designteori, 10 sp BAPD1500 Produktutvik -ling, estetikk og marked, 10 sp PDB Bachelor i produktdesign studieår side 6

18 Kull 2014 studieåret (3. studieår) Høst Vår 3. år BAPD3100 Fordypning i produktdesign, 20 sp 2. år BAPD2100 Menneske og funksjon produkt og metode 20 sp BAPD3000 Dynamisk prosjektledelse, 10 sp BAPD2000 Merkevarebyggin g og designoppdrag 10 sp BAPD3910 Bacheloroppgave 30 sp BAPD2200 Kommunikasjo n og presentasjon 10 sp BAPD2300 Produktestetikk og kulturforståelse 20 sp 1. år BAPD1010 Designerrollen, arbeidsteknikker og materialer, 20 sp BAPD1310 Formutvikling estetikk, materialutforskning og produktkonsept, 30 sp BAPD1100 Designhistorie og designteori, 10 sp 5.1 Faglig progresjon i studiet Første studieår: Grunnleggende designferdigheter Faglig verktøykasse Grunnleggende estetikk- og formforståelse Andre studieår: Funksjonalitet og brukerorientering Estetikk Kommunikasjon Internasjonalt fokus Tredje studieår: Innovasjon Posisjonering Prosjektledelse Lederskap Fordypning Individuell spesialisering 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Instituttet har fokus på arbeidsformer som stimulerer til integrasjon av kunnskapsområder hos studentene. Studiet tilrettelegger for metoder som fremmer studentens faglige utvikling og egenaktivitet som stimulerer til studier både individuelt og i grupper. Arbeidsformene er valgt med tanke på at studentene skal oppnå læringsutbytte. Hver student skal ha medansvar for og innflytelse på egen og medstudenters studie- og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet, og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon, analyse og kritisk tenkning. Veiledende evaluering kan bestå av muntlige så vel som skriftlige tilbakemeldinger. PDB Bachelor i produktdesign studieår side 7

19 Det særegne ved produktdesign er prosesser og praktisk utførelse i hvert emne. Studiet åpner opp i stor grad for en individuell tilnærming til fagområdet. Vanlige undervisnings- og arbeidsformer i de ulike emnene er: Problembasert læring Dette er en metode hvor studentene får en utfordring knyttet til et materiale, en forespørsel fra en kunde, et behov i samfunnet eller tilsvarende. Studentene skal finne en løsning, hvor svaret ikke har noen akkurat fasit. Denne form for læring belyses gjennom ulike metoder som: Praktiske øvelser Studentene utfører en del øvelser og teknikker i gruppe eller individuelt, for å tilnærme seg læringsmålet i det enkelte emne. Prosjektarbeid Prosjektarbeid er den viktigste arbeidsformen for profesjonelle designere og benyttes derfor som arbeidsform i de fleste emner i studiet. Problemstilling velges og utredes individuelt eller i gruppe, og eventuelle undersøkelser knyttes til relevante utfordringer. Oppgaver og prosjekter presenteres for medstudenter, forelesere og gjester på ulike måter for generell tilbakemelding og faglige diskusjoner. Workshop En metodisk tilnærming til fagområdet hvor både studentene og emneleder deltar i like stor grad via prosesser satt i system. Arbeidet evalueres umiddelbart før prosessen avsluttes. Verkstedspraksis Studentene må sertifiseres for å benytte verkstedene og de ulike maskinene. Studentene benytter seg av instituttets mange verksteder for å belyse et tema eller deler av et emne. Presentasjoner I alle emner og temaer får studentene erfaring i å presentere fagstoff og eller modeller, fysiske og eller abstrakte, til medstudenter og fagansvarlig. Veiledning individuelt og i grupper Viktige pedagogiske metoder for å sikre at studentene gjennomfører sine oppgaver og når sine læringsmål. Forelesninger Det organiseres forelesninger i perioder av hvert emne. Hensikten med forelesninger er å introdusere et tema for videre arbeid, vekke interesse, sammenfatte et tema, lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema og presentere aktuell forskning innenfor et tema. Selvstudier Det forventes at studentene selv tilegner seg kunnskaper om temaer i pensum som ikke blir behandlet gjennom forelesninger eller annen timebelagt undervisning, blant annet litteraturstudier og referanseteknikk. Organisert arbeid i grupper Studentene blir fra første studieår organisert i grupper for å lære å samarbeide. Studentene samarbeider i team om løsninger av ulike faglige problemstillinger og deler erfaringer og refleksjoner. Ekskursjoner PDB Bachelor i produktdesign studieår side 8

20 Studentene får i enkelte emner mulighet for å dra til en bedrift eller organisasjon som kan knyttes opp til det aktuelle tema. 7. Internasjonalisering Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte tilleggskompetanser for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Instituttet har en aktiv utvekslingspraksis og tilrettelegger for internasjonalisering ved at: studentene kan ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet utenlandske studenter kan ta deler av sin utdanning hos oss deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk og en del av faglitteraturen er engelskspråklig programplanen er tilrettelagt for utveksling i 4. og 5. semester. (Emne BAPD2200, BAPD2300, BAPD3100 og BAPD3000) Prosedyre for utveksling Høgskolen har en internasjonal seksjon som arbeider med studentutveksling, se høgskolens nettsider. Instituttet er ansvarlig for den faglige forhåndsgodkjenningen av studentene før utreise. Organisering av verkstedsopplæring/sertifisering vil skje i egen undervisning som vil gå over 5 uker, se egen beskrivelse av forkurs for verkstedstilgang. For oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolens nettsider. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav i dette studiet kan være: deltakelse i obligatorisk undervisning sertifisering for maskinbruk og HMS praktisk oppgaveløsning gjennomført øving skriftlige innleveringsoppgaver utstilling muntlig presentasjon godkjent prosjektbeskrivelse Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. PDB Bachelor i produktdesign studieår side 9

21 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon Se forkunnskapskrav til det enkelte emne. For å kunne levere bacheloroppgaven må studenten har bestått samtlige øvrige emner i studiet. Bacheloroppgave I BAPD3910 skal studentene gjennomføre og dokumentere et designprosjekt hvor de tar ansvar for egne valg og benytter seg av kompetansen de har bygget opp gjennom hele studieforløpet. De skal videreutvikle seg, vise at de behersker designprosessen og synliggjøre sitt kompetansenivå som produktdesignere. 9.1 Vurderingsform og vurderingsuttrykk tabelloversikt Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform 1. Studieår BAPD1100 Høst - Vår BAPD1010 Høst BAPD1300 Vår BAPD1400 Vår BAPD1500 Vår 2. Studieår BAPD2100 Høst Designhistorie og teori 10 Mappevurdering A-F Vurderingsuttrykk Form, materialer og 20 Mappevurdering Bestått/Ikke arbeidsmetoder bestått Form og estetikk 10 Mappevurdering A-F Eksperimenterende bruk av materialer og teknikker Produktutvikling, estetikk og marked Menneske og funksjon produkt og metode 10 Mappevurdering Bestått/Ikke bestått 10 Mappevurdering A-F 20 Mappevurdering A-F BAPD2000 Høst BAPD2200 Vår BAPD2300 Vår 3. studieår BAPD3100 Høst Merkevarebygging og designoppdrag 10 Skriftlig rapport, individuell eller gruppe Kommunikasjon og presentasjon 10 Mappevurdering A-F Produktestetikk og kulturforståelse 20 Mappevurdering A-F Fordypning i produktdesign 20 Mappevurdering A-F Bestått/Ikke bestått PDB Bachelor i produktdesign studieår side 10

22 BAPD3000 Høst BAPD3910 Vår Dynamisk prosjektledelse 10 Muntlig eksamen A-F Bacheloroppgave 30 Mappevurdering A-F 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: PDB Bachelor i produktdesign studieår side 11

23 Emneplaner 1. studieår kull 2016 Navn på emnet BAPD1100 Designhistorie og designteori Engelsk navn Design History and Design Theory Studieprogram emnet Bachelor i produktdesign inngår i Studiepoeng 10 Semester 1. og 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Innhold Emnet skal utdype den norske og den internasjonale designhistorien fra år ca til i dag. Teoretiske perspektiver på design og vitenskapsteori er også sentrale fagområder innenfor dette emnet. I tillegg vil studenten få praktisk undervisning i skriveprosess, akademisk skriving og dokumentasjon. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten: er bevisst betydningen av design for samfunn og individ i fortid, nåtid og fremtid er bevisst egen profesjonsrolle i en historisk og samfunnsmessig kontekst Ferdigheter Studenten: kan vise perspektivdannelse og anvende analyse og kritisk refleksjon behersker skriftlig og muntlig diskusjon og argumentasjon Generell kompetanse Studenten: kan se seg selv og sitt eget virke i menneskelig og global sammenheng kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning Arbeidsformer Forelesninger og undervisning, gruppearbeid, selvstudier. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Minimum 80 % tilstedeværelse på forelesninger og annen organisert undervisning. Eksamensform og sensorordning Mappevurdering med følgende mappekrav: PDB Bachelor i produktdesign studieår side 12

24 Høst: individuelle oppgavebesvarelse og gruppearbeid teller 40 % av karakter Vår: individuell oppgavebesvarelse og gruppearbeid teller 60 % av karakter Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med en karakter. Synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Torgrim Eggen Formatted: Bulleted + Level: 1 + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Eksamensresultat kan påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk En intern. Ekstern sensor brukes jevnlig. Litteratur Se fagside: PDB Bachelor i produktdesign studieår side 13

25 Navn på emnet BAPD1010 Form, materialer og arbeidsmetoder Engelsk navn Form, material and working techniques Studieprogram emnet Bachelor i produktdesign inngår i Studiepoeng 20 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Innhold Designfag Materialer og arbeidsmetoder Designfag Emnet fremmer kunnskap om design som profesjonsfag. I denne perioden arbeider studenten i designprosesser der det blir lagt vekt på metoder for å utvikle kreativitet og ferdigheter innen designarbeid. Studenten vil i løpet av emnet delta i Prosjekt Designkontor i team med studenter i 2BA og 3BA. Studenten får erfaring med å presentere sine arbeider muntlig og ved hjelp av 2- og 3-dimensjonale medier. Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Materialer og arbeidsmetoder I denne perioden arbeider studenten med grunnleggende metoder for å bearbeide ulike materialer. Studenten skal sertifiseres til å kunne arbeide sikkert på verkstedene mht. HMS, herunder verneutstyr og verkstedkultur. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kjenner til designerens rolle i samfunnet. ulike faser i et designprosjekt. ulike metoder for økt kreativitet. grunnleggende metoder for teamarbeid. grunnleggende formteori. industrielle og håndverksbaserte metoder for materialbearbeiding i materialområdene tre, metall, keramikk og plast. Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm PDB Bachelor i produktdesign studieår side 14

26 ulike materialer og materialegenskaper. Ferdigheter Studenten kan bruke ulike metoder for kreative prosesser. ulike teknikker for 2D og 3D-skisser. grunnleggende fagterminologi. de fleste maskiner og materialer på øvingsverkstedene på grunnlag av HMS-opplæring og sertifisering. Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Generell kompetanse Studenten kjenner til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og er bevisst fagets profesjonelle holdninger. kan henvise til fagstoff. kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis. kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne. Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Arbeidsformer Forelesninger, teamarbeid, workshops, verkstedpraksis, øvingsoppgaver, oppgaveskriving og presentasjon. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Verkstedsertifisering: o Deltagelse på HMS- relaterte forelesninger og undervisning relatert til maskinbruk og materialbruk. o Muntlig redegjørelse for HMS på øvingsverkstedene. Minimum 80 % tilstedeværelse i Prosjekt Designkontor. Ved ikke godkjent tilstedeværelseskrav må studenten løse en skriftlig tilleggsoppgave. Eksamensform og sensorordning Mappevurdering med følgende mappekrav: Praktiske øvingsoppgaver. Designoppgave. Skriftlig refleksjonsoppgave basert på faglig tema. Eksamensresultat kan påklages. Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 2 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 1,9 cm + Tab after: 2,54 cm + Indent at: 2,54 cm Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Vurderingsuttrykk PDB Bachelor i produktdesign studieår side 15

27 I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt karakterskala med Bestått/ ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk En intern. Ekstern sensor brukes jevnlig. Litteratur Se fagside: PDB Bachelor i produktdesign studieår side 16

28 Navn på emnet BAPD1400 Eksperimenterende bruk av materialer og teknikker Engelsk navn Experimental use of Materials Studieprogram emnet inngår Bachelorstudium i produktdesign i Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet samt godkjent verkstedsopplæring (Arbeidskrav i BAPD1010) Innhold Emnet skal gjøre studentene kjent med og øvet i nyskaping av form og eksperimentering med materialkvaliteter. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten: kjenner til metoder for innovasjon kjenner til eksperimentelle metoder for utforsking i materialer kjenner til overflate- og bearbeidingsteknikker innenfor tre, metall, keramikk kjenner til ulike materialer, maskiner og verktøy Ferdigheter Studenten har grunnleggende ferdigheter i: å eksperimentere med materialer og ideer å eksperimentere med 3D form å jobbe med ulike overflatekvaliteter (tre, metall og keramikk) å jobbe eksperimentelt med uforutsigbare resultater og muligheter Torgrim Eggen Formatted: Indent: Left: 0,5 cm, Hanging: 0,3 cm, Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Formatted: Indent: Left: 0,5 cm, Hanging: 0,3 cm, Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Arbeidsformer Workshop, forelesninger, demonstrasjoner, verkstedspraksis, individuelle- og gruppeoppgaver. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: verkstedsoppgaver arbeidsplan og visjon refleksjonsnotat Eksamensform og sensorordning Mappevurdering med følgende mappekrav: ideskisser, modeller og materialutprøvinger fremlegges med dokumentasjon av forutsetninger og prosess Torgrim Eggen Formatted: Bulleted + Level: 1 + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm PDB Bachelor i produktdesign studieår side 17

29 oppgaveresultat (objekter) Eksamensresultat kan påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt karakterskala med Bestått/ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk To interne. Ekstern sensor brukes jevnlig. Litteratur Se fagside: PDB Bachelor i produktdesign studieår side 18

30 Navn på emnet BAPD1300 Konstruksjon og form Engelsk navn Construction and Shaping / Form Studieprogram emnet Bachelorstudium i produktdesign inngår i Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Torgrim Eggen Deleted: Form og estetikk Torgrim Eggen Formatted: English (US) Torgrim Eggen Deleted: and Aesthetics Forkunnskapskrav Opptak til studiet Innhold Konstruksjon og form gir studentene teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter innen grunnleggende konstruksjon og oppbygning av form, samt arbeid med form knyttet til idè/kontekst og visuelle og formale virkemidler. Formale virkemidler kan være volum/masse, struktur, akse, akseplan/aksesystemer, dimensjon, proporsjon. Metoder for utforsking, utvikling, og analyse av form og produkter er sentralt stoff i emnet. Kunnskaper om 2D og 3D form som basis for produktutvikling. Torgrim Eggen Deleted: Form og estetikk Torgrim Eggen Deleted: får studenten gjennom teori og praksis kunnskap og ferdigheter i sentrale elementer for arbeid med form, Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten: kjenner til grunnleggende prinsipper om konstruksjon av produkter i ulike materialer kjenner til forskjellige metoder for formutvikling og formlære kjenner til bruk av visuelle virkemidler som kommunikasjon kjenner til analytiske og eksperimentelle metoder for gjengivelse, utvikling og manipulering av form kjenner til grunnleggende prinsipper for 3D-visualisering og dataassistert produksjon ved hjelp av 3D-print, laser, fres eller andre automatiserte prosesser. Ferdigheter Studenten: behersker digital og manuell konstruksjon i et utvalg av materialer kan anvende ulike teknikker innen modellbygging og tilpasse disse etter kontekst og behov behersker å benytte persepsjon og gjengivelse av romlig form kan benytte tegning som kommunikasjon kan utvikle form og knytte det til ide og kontekst Arbeidsformer Forelesninger, workshop, individuell- og gruppeoppgaver. Arbeidskrav Torgrim Eggen Formatted: Indent: Left: 0,5 cm, Hanging: 0,3 cm, Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Formatted: Indent: Left: 0,5 cm, Hanging: 0,3 cm, Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Comment [1]: Jeg er veldig usikker på denne setningen. Kan det sies på en annen måte? Det bør være en prosess som går fra digital til analog/fysisk og tilbake, for så å repeteres (iterasjoner). Torgrim Eggen Deleted: kan benytte digital gjengivelse av 3D form PDB Bachelor i produktdesign studieår side 19

31 Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: gruppeoppgave og 1 presentasjon refleksjonsnotat Eksamensform og sensorordning Mappevurdering med følgende mappekrav: idèskisser (2D og 3D) modellrekker som viser utvikling av form og konstruksjon (2D og 3D) produktmodell dokument og dokumentert arbeidsprosess Torgrim Eggen Formatted: Bulleted + Level: 1 + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Eksamensresultat kan påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk To interne. Ekstern sensor brukes jevnlig. Litteratur Se fagside: PDB Bachelor i produktdesign studieår side 20

32 Navn på emnet BAPD1500 Produktutvikling; estetikk og marked Engelsk navn Product Development; Aesthetics and Market Studieprogram emnet inngår Bachelorstudium i produktdesign i Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet samt godkjent verkstedsopplæring (Arbeidskrav i BAPD1010) Innhold Produktutvikling, estetikk og marked som emne vil sentrale temaer være metoder for konseptog produktutvikling. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten: kjenner til metoder for konseptutvikling kjenner til grunnleggende prinsipper innenfor merkevarebygging (prising og kalkulasjon) kjenner til estetiske virkemiddel knyttet til produkter kjenner til grunnleggende økonomiske mekanismer Ferdigheter Studenten: kan håndtere informasjon og fagstoff slik at det belyser en problemstilling behersker å bruke 2D og 3D -media til idèmyldring, analyse og produktutvikling kan utvikle konsept kan utvikle ulike 3D modellrekker behersker å ta begrunnede valg kan formidle fagstoff gjennom dokumentasjon og presentasjon av material- og formutforsking (2D og 3D kan forklare sammenhengen mellom eksperimentelle metoder og produktutvikling kan dokumentere og presentere utviklingsprosesser Generell kompetanse Studenten kan: reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning reflektere rundt sammenhenger mellom teori og praksis relatert til produkter Arbeidsformer Forelesninger, demonstrasjoner, workshop, individuelle oppgaver og gruppeoppgaver Torgrim Eggen Formatted: Indent: Left: 0,5 cm, Hanging: 0,3 cm, Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Formatted: Indent: Left: 0,5 cm, Hanging: 0,3 cm, Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Formatted: Indent: Left: 0,5 cm, Hanging: 0,3 cm, Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: PDB Bachelor i produktdesign studieår side 21

33 refleksjonsnotat markedsundersøkelse Eksamensform og sensorordning Mappevurdering med følgende mappekrav: produkt produktkonsept dokumentert arbeidsprosess (2D og 3D, materialutprøvinger) Eksamensresultat kan påklages. Torgrim Eggen Formatted: Bulleted + Level: 1 + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk To interne. Ekstern sensor brukes jevnlig. Litteratur Se fagside: PDB Bachelor i produktdesign studieår side 22

34 Emneplaner 2. studieår kull 2015 Navn på emnet BAPD2100 Menneske og funksjon produkt og metode Engelsk navn Human Factors and Function - Product and Methods Studieprogram emnet inngår Bachelor i produktdesign i Studiepoeng 20 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne BAPD1100 og BAPD1010 eller tilsvarende Innhold: Studenten skal tilegne seg forståelse og innsikt i ulike designmetoder som er relevante i konkrete designoppdrag. Aktuelle problemstillinger vil være knyttet til: funksjon og menneskelige brukeraspekter brukerorientert design og ergonomi å belyse den fysiske, psykiske og samfunnsmessige dimensjonen i et brukerperspektiv å øve, praktisere og erfare teori og designmetodikk i ulike designoppdrag Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten: kjenner til begrepene; ergonomi på fysisk og psykisk individnivå universell utforming kjenner til teori og prinsipper for bærekraftig design Kjenner til designmetodikk, herunder: - brukerorientert produktdesign - metoder for å analysere behov og problemområder knyttet til bruk av produkter og systemer - begrepet brukerinnsikt. - Anvendelse av ulike modelltyper gjennom designprosessen (prinsipp- funksjonmock-up-prototyp-) Ferdigheter Studenten: kan planlegge og gjennomføre et designoppdrag kan videreutvikle ferdighetene i modellbygging og materialisering av ideer kan bruke IKT i forhold til: - 3D-modellering - dokumentasjon og presentasjon - bruk av materialdatabaser og vitenskapelige søk kan definere problemer og utvikle løsningsforslag med høy grad av brukerinvolvering behersker å tilegne seg kunnskap og erfaring med å sortere og trekke ut essens i research / analyse materiale PDB Bachelor i produktdesign studieår side 23

35 behersker konstruksjon, modellbygging og overflatebehandling behersker å bygge videre på kunnskap og forståelse av materialer og materialegenskaper, samt produksjon og industrielle prosesser Generell kompetanse Studenten: har forståelse for, og praktisk erfaring i å håndtere samspillet mellom bruker, miljø og produkt i en designprosess beherske å utveksle synspunkter og erfaringer med ressurspersoner og ulike fagmiljø for å fremme faglig utvikling kan reflektere over egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning Arbeidsform Prosjektarbeid individuelt eller i gruppe Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: deltagelse på 3 milepælsmøter alle HMS- relaterte forelesninger og opplæring i maskinbruk refleksjonsnotat Eksamensform og sensorordning Mappevurdering med følgende mappekrav: emnerapport produktmodeller Eksamensresultat kan påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Litteratur Se fagside: PDB Bachelor i produktdesign studieår side 24

36 Navn på emnet BAPD2000 Merkevarebygging og designoppdrag Engelsk navn Project and Branding through Design Branding and Designproject Studieprogram emnet inngår Bachelor i produktdesign i Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne BAPD1100 og BAPD1010 eller tilsvarende Innhold Emnet består av to deler. Prosjektene skal rettes mot samarbeid med eksterne aktører. Del 1 omfatter cirka 1/3 del av emnet og fungerer som et forprosjekt rettet mot BAPD Kommunikasjon og presentasjon. Denne delen vil ha fokus på merkevarebygging, kreative teknikker og opphavsrett (IPR). Del 2 omfatter cirka 2/3 deler av emnet og er et samarbeidsprosjekt mellom og 3.BA. Studentene danner grupper (designkontorer) på tvers av klassetrinnene. 3.BA skal fungere som prosjektledere i gruppene. Denne delen fokuserer på prosjektarbeid i team, øvet i praksis. Resultatet kan være vektet mot både konsept og ferdig utviklet produkt. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten: kjenner til identitetsbygging (del1) kjenner til teori og praksis rundt merkevarebygging (del1) kjenner til opphavsrett (Intellectual Property Rights) (del1) kan oppdage og definere brukers behov, og å velge markedsføringsstrategi i forhold til dette.(del 1 og 2) kjenner til kreative teknikker i problemløsning og produktutvikling (del1 og del 2) Ferdigheter Studenten: kan anvende merkevarebygging og markedsføring som grunnlag for et designprosjekt (del1) kan bruke designskisseteknikker som strategisk verktøy i design prosessen (del1 og 2) kan koordinere eget prosjekt med en annen prosjektgruppe (BAPD3000) (del2) kan anvende idéutviklingsprosesser med andre involverte deltagere (del2) behersker å presentere og argumentere for de valg som gjøres i prosjektet (del2) Generell kompetanse Studenten: behersker å arbeide i et prosjekt behersker å opptre i kundemøter kan organisere samarbeid og dele ansvar PDB Bachelor i produktdesign studieår side 25

37 behersker å erfare konflikter underveis i et prosjekt behersker å utveksle synspunkter og erfaringer og gjennom dette, bidra til utvikling av god praksis kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning Arbeidsform Del 1) Prosjektarbeid individuelt eller i gruppe Del 2) Workshop koordinert med 3. årsstudenter og 1.årsstudenter som arbeider i emnene BAPD1010 og BAPD3000. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 80% fremmøte i prosjektperioden (del 2) muntlig presentasjon i gruppe hvor alle gruppens medlemmer bidrar (del 2) refleksjonsnotat Eksamensform og sensorordning Skriftlig rapport, individuell eller gruppe. Eksamensresultat kan påklages. Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt karakterskala med Bestått/ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk En intern. Ekstern sensor brukes jevnlig. Litteratur Se fagside: PDB Bachelor i produktdesign studieår side 26

38 Navn på emnet BAPD2200 Kulturforståelse, kommunikasjon og presentasjon Engelsk navn Cultural understanding, Communication and Presentation Studieprogram emnet inngår Bachelor i produktdesign i Studiepoeng 20 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk (tilrettelagt for utveksling) Torgrim Eggen Deleted: Kommunikasjon og presentasjon Torgrim Eggen Deleted: C Lasse Saur Formatted: English (US) Torgrim Eggen Deleted: 1 Forkunnskaper Bestått 1. studieår eller tilsvarende. Innhold Emnet skal gi generell kulturforståelse gjennom å forholde seg til gjenstander som kulturelle uttrykk, samt se prosjektet i en kulturell kontekst og i et samfunnsperspektiv. Emnet skal gi kunnskap i og erfaring med analyse av de ulike kulturelle kontekstene som produkter inngår i og hvordan de inngår i egen designprosess. Emnet skal fremme kunnskaper og bevisstgjøre studenten i bruk av kommunikasjon og kulturforståelse i et konkret designprosjekt. Studenten skal lære å kommunisere gjennom semantiske virkemidler, samt gjennom verbal og visuell kommunikasjon. Studenten skal få innføring i bruk av kommunikasjonsmetoder og presentasjonsteknikker og kunne formidle et budskap til en målgruppe. Emnet skal også inneholde fagstoff om etnografi, kartlegging, bærekraft, utforming av presentasjonsmateriell, utstilling/utstillingsmateriell og digital kommunikasjon. Arbeidet skal resultere i et produkt, rapport og kommunikasjons og utstillingsmateriell. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten Kan se sin profesjon i en kulturell kontekst og i et samtidsperspektiv kjenner til sentrale teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen kulturforståelse, kommunikasjon og presentasjon. Herunder aktuelle teorier som; semiotikk, etnografi, emosjonell design og bærekraftig design Ferdigheter Studenten kan anvende kulturforståelse i egen arbeidsprosess kan planlegge og gjennomføre en strategisk designprosess Torgrim Eggen Deleted: Emnet skal fremme kunnskaper og bevisstgjøre studenten i bruk av kommunikasjon i et konkret designprosjekt. Studenten skal lære å kommunisere gjennom semantiske virkemidler, samt gjennom skriftlig og verbal kommunikasjon. Studenten skal få innføring i bruk av kommunikasjonsmetoder og presentasjonsteknikker og kunne formidle et budskap til en målgruppe. Studenten skal også ha innføring og eller fordypning i aktuelle materialrelaterte produksjonsteknikker. Emnet skal inneholde fagstoff om utforming av presentasjonsmateriell, plansje, mappe, rapport, utstilling og digital presentasjon. Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Deleted: <#>kjenner til sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen kommunikasjon og presentasjon... [29] Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm PDB Bachelor i produktdesign studieår side 27

39 kan gjennomføre flere iterasjoner i produktutviklingen og kunne analysere disse behersker relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer kan reflektere rundt formidling og presentasjon og kunne velge egnet medium i forhold til mottager kan anvende relevante uttrykksformer for kommunikasjon kan benytte teorier og verktøy som etnografi, kartlegging, semiotikk og emosjonell design i utviklingen av et produkt Kan reflektere rundt bærekraft i sin designprosess behersker skriftlig og muntlig fremstilling samt argumentasjon Generell kompetanse Studenten Torgrim Eggen Deleted: <#>behersker relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer... [30] behersker å bruke ressurspersoner for å fremme faglig utvikling behersker å se seg selv og sitt virke i en kulturell kontekst og i et samfunnsperspektiv kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Arbeidsformer Individuelt arbeid eller i gruppe, forelesninger, workshops, presentasjon og diskusjon, litteraturstudier og research. Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Deleted: <#>kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning... [31] Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Planlegging av utstillingskontekst for eget produkt innenfor en helhetlig utstilling Deltagelse på organiserte workshops Holde en muntlig presentasjon av prosjektet ved hjelp av egnede medier Reflektere over læring i prosjektet Eksamensform og sensorordning Mappevurdering med følgende mappekrav i prosjektrapporten: Prosessdokumentasjon med argumentasjon for utvikling og valg Resultat fra designoppdrag Argumentasjon for valg og gjennomføring av den muntlige presentasjonen Diskusjon og analyse av hvordan/hva produktet du har laget kommuniserer, på hvilken måte og til hvem Utstillingsmateriell og utstilling Eksamensresultat kan påklages. Vurderingsuttrykk Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Deleted: <#>Planlegge og gjennomføre en utstilling.... [32] Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Deleted: <#>Prosessdokumentasjon.... [33] I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk PDB Bachelor i produktdesign studieår side 28

40 To interne. Ekstern sensor brukes jevnlig. Pensum / Curriculum Brotton, J. (2013). A history of the world in 12 maps. London: Penguin. Emerson, R. M., Fretz, R. I., & Shaw, L. L. (2011). Kahn, S. (2011). Putting ethnographic writing in context. In C. Low & Zemliansky (Eds.), Writing Spaces : Readings on Writing, Volume 2 (pp. 2-19). South Carolina: Parlor Press. MacGregor, N. (2013). A history of the world in 100 objects. New York: Penguin. [Introduction xv-xxvi] Hussain, S., & Keitsch, M. (2010). Cultural semiotics, quality and user perceptions in product development. In S. Vihma (Ed.), Design semiotics in use (pp ). Helsinki: Aalto University, School of Art and Design. Saito, Y. (2007). Everyday aesthetics. Oxford, New York: Oxford University Press. Chapman, J. (2009). Design for (Emotional) Durability. Design Issues, 25(4), doi: /desi Norman, D. A. (2004). Emotional design: why we love (or hate) everyday things. New York: Basic Books. [s. 1-98] Se ellers fagside: Lasse Saur Formatted: Norwegian Bokmal Torgrim Eggen Formatted: Bulleted + Level: 1 + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm, Tabs:Not at 1,27 cm Torgrim Eggen Deleted: Pensumliste PDB Bachelor i produktdesign studieår side 29

41 Navn på emnet BAPD2300 Kulturforståelse og produktestetikk i teoretisk perspektiv Engelsk navn Studieprogram emnet inngår Bachelor i produktdesign i Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk (tilrettelagt for utveksling) Torgrim Eggen Deleted: Produktestetikk og kulturforståelse Torgrim Eggen Deleted: Product Aesthetics and Cultural Understanding Torgrim Eggen Deleted: 20 Forkunnskapskrav Bestått 1. studieår eller tilsvarende. Innhold Emnet skal gi kunnskap i forskjellige kulturers uttrykksformer og betydning. Kunnskap om sammenhengen mellom kultur og bærekraft blir tillagt spesiell vekt. Det skal formidle kunnskaper, ferdigheter og holdninger til estetiske virkemidler knyttet til designprosessen. Det gjelder både tredimensjonal form, konsepter og prosesser. Det skal fremme evnen til kritisk refleksjon og skriftlig beskrivelse og argumentasjon. Hovedsakelig skriftlig, men også muntlig kommunikasjon. Emnet skal fremme kunnskap og bevissthet i forhold til å ivareta kulturelle og estetiske kvaliteter i et designoppdrag overfor oppdragsgivere, samarbeidspartnere og brukere. Arbeidet skal resultere i en skriftlig besvarelse. Studenten skal gjennom oppgaven søke kontakt med relevante fagmiljøer og brukergrupper. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Torgrim Eggen Deleted: Emnet skal formidle kunnskaper, ferdigheter og holdninger til estetiske virkemidler knyttet til bruk av tredimensjonal form i en gjenstandskultur.... [34] Kunnskap Studenten skal: Kunne analysere kulturelle kontekster i designteoretisk og historisk sammenheng Diskutere og argumentere i varierende akademiske, faglige og brukerorienterte sammenhenger Ha kunnskap om og vise empati overfor ulike estetiske paradigmer Ha kunnskap om estetikk som virkemiddel i ulike kulturelle kontekster Ha kunnskap om og innsikt i sammenhengen mellom designteori og praktisk designarbeid Ferdigheter Studenten skal kunne: Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Deleted: Studenten... [35] PDB Bachelor i produktdesign studieår side 30

42 Diskutere og forholde seg til teoretiske problemstillinger Anvende estetiske virkemidler i utviklingen av produkter i ulike kulturelle kontekster Behersker skriftlig fremstilling som fyller faglige og akademiske krav. Generell kompetanse Studenten skal: Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Deleted: Studenten... [36] Kunne utveksle synspunkter og erfaringer med ulike akademiske og faglige miljøer for å fremme faglig utvikling og produktutvikling Kunne reflektere over og vurdere eget faglig og estetisk ståsted Kunne reflektere over egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Arbeidsformer Individuelt arbeid og gruppearbeid, forelesninger,. litteraturstudier og research, workshops, veiledning, presentasjon og diskusjon Torgrim Eggen Deleted: Studenten... [37] Torgrim Eggen Deleted: eller i gruppe Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Refleksjonsnotat. Besvare en skriftlig oppgave med vekt på kritisk refleksjon og faglig argumentasjon relatert til egen designvirksomhet. Eksamensform og sensorordning Mappevurdering med følgende mappekrav. Innbyrdes vekting bestemmes i oppgaveteksten Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Deleted: <#>Løse en oppgave innen materialrelaterte produksjonsteknikker. Skriftlig oppgavebesvarelse knyttet til produktestetikk og kulturforståelse. Eksamensresultat kan påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Deleted: <#>Resultat av designprosess... [38] Sensorbruk To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Pensumliste Forelesningene Lasse Saur Formatted: English (US) Bassell, L.: Refugee women: Beyond Gender versus Culture. London: Routledge, PDB Bachelor i produktdesign studieår side 31

43 Hussain, S.: Cultural semiotics, quality, and user perceptions in product development. Vihma, S., ed.: Design semiotics in use. Helsinki: Aalto University, 2010, pp Said, E.W.: Orientalisme. 2. utg. Oslo: Cappelen, Introduksjonskapitlet. /Said, E.W.: Orientalism. London: Penguin, Introduction. Saito, Y.: Everday Aesthetics. Oxford: Oxford University Press, Skjerven, A.: Exhibition review of Design Without Borders Creating change. Design Issues vol. 30 no , pp Optional Collier, P.: Exodus: Immigration and multiculturalism in the 21 st century. London: Penguin, Gatrell, P.: The making of the modern refugee. Oxford: Oxford University Press, Lasse Saur Formatted: Norwegian Bokmal Se ellers fagside: Emneplaner 3. studieår kull 2014 Navn på emnet BAPD3100 Fordypning i produktdesign Engelsk navn Product Design Specialising Studieprogram emnet inngår Bachelor i produktdesign i Studiepoeng 20 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk Forkunnskaper Bestått 1. og 2. studieår eller tilsvarende. Innhold I emnet BAPD3100 skal studenten tilegne seg erfaring innen det å ferdigstille et fysisk/3dimensjonalt produkt og videre legge til rette for produksjon. Gjennom blant annet å definere arbeidsområde, analytiske og kreative prosesser, tematikk og presentasjonsform har studenten anledning til å fordype seg i ett eller flere områder innenfor designfaget. PDB Bachelor i produktdesign studieår side 32

44 Fordypningen kan inngå som en forberedelse for den kommende Bacheloroppgaven i siste semester. Læringsutbytte Etter gjennomføring av emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten skal kunne planlegge og gjennomføre en omfattende designprosess har kunnskap om hvordan produkter fra designprosesser kan reproduseres Ferdigheter Studenten: skal kunne identifisere og beskrive relevans for et valgt område for fordypning skal kunne beherske 2D og 3D DAK som utviklings-, konstruksjons-, kommunikasjon-, og presentasjonsverktøy kan gjennom utprøving, visualisering og fremstilling av modeller/prototyper føre en diskusjon som gir dyp innsikt innen valgte områder i en designprosess. Dette innebærer også å kunne anvende slike visualiseringer for å kommunisere med andre interessenter Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Generell kompetanse Studenten behersker bygging av relevante nettverk behersker å utveksle synspunkter og erfaringer med ressurspersoner og ulike fagmiljø kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen kan delta som en konstruktiv diskusjonsdeltaker i undervisningssammenheng Arbeidsformer Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm Selvstudium støttet av forelesninger, veiledning og workshops Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Refleksjonsnotat (personlig og faglig utvikling) Godkjent prosjektbeskrivelse Innleveringer definert i oppgaveteksten Eksamensform og sensorordning Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm PDB Bachelor i produktdesign studieår side 33

45 Mappevurdering med følgende mappekrav: Produkt Produksjonsunderlag Eksamensresultat kan påklages. Vurderingsuttrykk Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Tab after: 1,27 cm + Indent at: 1,27 cm I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Pensumliste Se fagside: Navn på emnet BAPD3000 Dynamisk prosjektledelse Engelsk navn Dynamic Project Leadership Studieprogram emnet inngår Bachelor i produktdesign i Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk (tilrettelagt for utveksling) Forkunnskapskrav Bestått 1. og 2. studieår eller tilsvarende Innhold De vil bli undervist i prosjektarbeidsmetodikk. Studentene får undervisning i de ulike fasene og utfordringene i prosjektarbeid. Arbeidet skal resultere i en prosjektrapport som beskriver de ulike fasene og utfordringene i et prosjekt. 3.BA-studenter skal fungere som prosjektledere i gruppene. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten: PDB Bachelor i produktdesign studieår side 34

46 behersker dynamisk prosjektledelse herunder: - prosjektplanlegging - budsjettkontroll - jobbe i prosjektteam - klientkontroll Ferdigheter Studenten kan: kan koordinere eget prosjekt kan styre og vurdere økonomien i et prosjekt kan håndtere ledelsesaspekter i prosjektet herunder oppgavefordeling og kompetansekrav kan håndtere konfliktsituasjon i prosjekter har kjennskap til løsning av kreativitetsblokader kan håndtere klienter Generell kompetanse Studenten kan: lede et prosjekt forstå styrker og svakheter i prosjekter, reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning Arbeidsform Gruppearbeid, workshop koordinert med 1. års-studenter og 2.års-studenter som arbeider i emnene BAPD1010 og BAPD2000. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: en oppgave en rapport Eksamensform og sensorordning Muntlig presentasjon i gruppe hvor alle gruppens medlemmer bidrar. Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Muntlig presentasjon Presentasjonen skal vise at studentene har kjennskap til prosjektorganisering og hvilke utfordringer som kan oppstå i prosjekter. Eksamensresultat kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk To interne. Ekstern sensor brukes jevnlig. Litteratur Se fagside: PDB Bachelor i produktdesign studieår side 35

47 PDB Bachelor i produktdesign studieår side 36

48 Navn på emnet BAPD3910 Bacheloroppgave Engelsk navn Bachelor Project Studieprogram emnet inngår Bachelor i produktdesign i Studiepoeng 30 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk (tilrettelagt for utveksling) Forkunnskaper Bestått 1. og 2. studieår og emne BAPD3000og BAPD3100 Innhold Emnet er delt i 2 hovedområder: Forprosjekt, som må være godkjent for å gå videre i emnet og avslutte bacheloroppgaven Bacheloroppgave Forprosjekt Forprosjektet gir studenten mulighet til å forberede seg på de faglige og personlige utfordringene han eller hun står overfor i bacheloroppgaven. Torgrim Eggen Formatted: Outline numbered + Level: 1 + Numbering Style: Bullet + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Forprosjektet gir studenten innsikt i lederskap og innovasjon i forhold til design og designerens rolle i samfunnet. Forprosjektet gir studenten forståelse for design som en markedsfaktor. Ferdigheter i utvikling av markedskonsepter på grunnlag av markedsdata er en vesentlig del. I Bacheloroppgaven skal studentene gjennomføre og dokumentere et designprosjekt hvor de tar ansvar for egne valg og benytter seg av kompetansen de har bygget opp gjennom hele studieforløpet. De skal videreutvikle seg, vise at de behersker designprosessen og synliggjøre sitt kompetansenivå som produktdesignere. De faglige valg studentene foretar seg er deres eget ansvar og inngår som dokumentasjon for deres kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved fullført studium. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Forprosjekt Kunnskap Studenten: kjenner til metoder for innhenting av informasjon om markedsaktører kjenner til og forstår økonomiske begreper og hvordan metoder fra markedsføringsfaget kan anvendes som redskap i produktdesignprosessen kjenner til yrkesetiske og faglige problemstillinger knyttet til marked har grunnleggende kunnskap om markedskommunikasjon Ferdigheter PDB Bachelor i produktdesign studieår side 37

49 Studenten kan: analysere markedsmuligheter og takle konkurranse lage forretningsplan og utvikle en entreprenørs tenkemåte anvende møteteknikker og møtekultur bruke innovasjonsteknikker anvende forhandlingsteknikker legge en prosjektstrategi utvikle et produkt og en merkevarestrategi Generell kompetanse Studenten: kan posisjonerer seg i samfunnet som designer; i et marked og i et arbeidsmiljø kjenner prosesser for å arbeide med eksperimenterende metoder og å søke utradisjonelle løsninger kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning Bacheloroppgave Kunnskap Studenten kjenner til bærekraftig design kjenner til designfaglige begreper, teorier, og modeller som danner forståelsen for design som fag og profesjon kjenner til relevante teorier, metoder, forskning Ferdigheter Studenten kan: definere og gjennomføre et designprosjekt designe et produkt i forhold til problemdefinisjonen anvende designprosessen og tilpasse den i forhold til den aktuelle problemstillingen benytte seg av relevant teori, metoder og forskning velge og anvende materialer og hensiktsmessig produksjonsmetode jobbe bevisst og målrettet med materialitet, estetikk, form og funksjon anvende kreativitet og nytenking kommunisere og presentere prosjektet og involvere brukere og referansepersoner for å utvikle løsninger ut fra en forståelse for deres behov sette designet inn i et bærekraftig og globalt samfunnsperspektiv Generell kompetanse Studenten: kan arbeide selvstendig og beherske prosjektledelse i designprosjekter behersker å mobilisere all sin kompetanse i realiseringen av gode designløsninger behersker å utveksle synspunkter og erfaringer med ressurspersoner og ulike fagmiljø for å fremme faglig utvikling kan reflektere over egen utvikling Arbeidsformer Forelesninger, selvstudium, workshops, rollespill, gruppeveiledning/milepælsmøter, individuell veiledning. PDB Bachelor i produktdesign studieår side 38

50 Individuell oppgave eller gruppearbeid, selvstudium med individuell veiledning og milepælsmøter med gjensidig feedback studentene i mellom. I bacheloroppgaven skal studentene gjennomføre og dokumentere et designprosjekt hvor de tar ansvar for egne valg og benytter seg av kompetansen de har bygget opp gjennom hele studieforløpet. De skal videreutvikle seg, vise at de behersker designprosessen og synliggjøre sitt kompetansenivå som produktdesignere. De faglige valg studentene foretar seg er deres eget ansvar og inngår som dokumentasjon for deres kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved fullført studium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: prosjektbeskrivelse for bacheloroppgave forprosjekt og konseptforslag (må være godkjent før et gitt tidspunkt i 6. semester for å gå videre i emnet) deltagelse i midtveisevaluering refleksjonsnotat Torgrim Eggen Formatted: Bulleted + Level: 1 + Aligned at: 0,63 cm + Indent at: 1,27 cm Eksamensform og sensorordning Mappevurdering med følgende mappekrav: 1. Utfyllende prosjektbeskrivelse 2. Produkt 3. Dokumentasjon av det utarbeidete produktet 4. Dokumentasjon av designprosessen 5. Refleksjonsnotat 6. Presentasjon av prosjekt for sensorer (kan være åpen for veiledere og studenter) Det gis en foreløpig karakter på bacheloroppgaven, delene 1 5. Kandidater som vurderes til karakteren F (ikke bestått) på del 1-5, kan ikke framstilles til muntlig eksamen. Eksamensresultat på del 1-5 kan påklages. Ved muntlig presentasjon, del 6, kan karakteren justeres opp eller ned med inntil én karakter. Muntlig presentasjon kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern og ekstern sensor Litteratur Se fagside: Studentens egen litteraturliste. PDB Bachelor i produktdesign studieår side 39

51 Emneplan for Foto og grafikk (FOTO) Photography and printmaking 15 studiepoeng Deltid Lasse Saur Formatted: Font color: Auto Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 5. oktober 2016 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Gjelder fra våren 2017

52 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Innhold... 4 Arbeids- og undervisningsformer... 4 Arbeidskrav... 4 Eksamen og sensorordning... 5 Vurderingsuttrykk... 6 Pensum... 6 Unknown Field Code Changed Unknown Field Code Changed Unknown Field Code Changed Unknown Field Code Changed Unknown Field Code Changed Unknown Field Code Changed Unknown Field Code Changed Unknown Field Code Changed Unknown Field Code Changed Ingeborg Stana Deleted: Trykk og digitale foto Foto og grafikk 15 sp gjelder fra våren 2017 Side 2

53 FOTO6100 Foto og grafikk Engelsk navn Photography and printmaking Studiepoeng 15 Semester Ett semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Foto og grafikk skal belyse hvordan ulike trykketeknikker og fotografiske arbeidsmetoder kan bidra til å utvikle visuell kompetanse. Fokus vil også være på grafiske uttrykksformer i et samfunnsperspektiv, samt etikk og visuell kultur. Lasse Saur Deleted: Trykk og digitale foto Lasse Saur Formatted: Font color: Auto Lasse Saur Formatted: Font color: Red Lasse Saur Deleted: Trykk og digitale foto Målgruppe Målgruppe for studiet er lærere i videregående opplæring, folkehøgskole og grunnskolen. Opptakskrav Bestått faglærerutdanning eller bachelorgrad innen visuelle kunstfag, design, arkitektur eller tilsvarende. Det kreves til sammen 60 studiepoeng innen disse fagene. Annen relevant utdanning tilsvarende bachelorgrad med til sammen 60 studiepoeng, innen kunstfaglige emner, kan gi grunnlag for opptak etter nærmere vurdering. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette studiet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om sentrale emner, problemstillinger, verktøy og prosesser innen foto og grafikk har kunnskaper om bruk av visuelle virkemidler kjenner til grafiske uttrykksformer og har kunnskap om foto som verktøy i utvikling av ulike bildeuttrykk har kunnskap om digitalt foto har kunnskap om bildebearbeiding og illustrasjon kjenner til og kan oppdatere sin kunnskap når det gjelder trender, teknologi og utvikling innen foto og grafiske uttrykksformer Ferdighet Studenten: kan formidle sentrale emner og problemstillinger innen foto og grafikk kan utvikle idéer frem til ferdig produkt kan anvende ulike grafiske uttrykksformer Kan anvende foto til utvikling av ulike bildeuttrykk Lasse Saur Deleted: trykk og digitale foto Lasse Saur Deleted: trykk Lasse Saur Deleted: digtale foto Generell kompetanse Studenten: har kunnskaper om og ferdigheter i bruk av foto og grafiske teknikker til utvikling av bildeuttrykk Ingeborg Stana Deleted: og digitale foto Ingeborg Stana Deleted: Trykk og digitale foto Foto og grafikk 15 sp gjelder fra våren 2017 Side 3

54 har utviklet bevissthet om grafiske teknikker og uttrykk i et miljøvennlig og etisk perspektiv har bevissthet om personvern, opphavsrett og andre etiske problemstillinger i forhold til publisering av bilder har videreutviklet fagdidaktisk kompetanse og kan tilrettelegge for undervisning i grafiske medier kan utveksle synspunkter om visuell kultur og anvende dette i eget arbeid Ingeborg Stana Deleted: digitalt foto Innhold Studiet består av følgende to deler: Del 1 Foto og grafikk (10 studiepoeng) Omhandler ulike problemstillinger knyttet til fotografiske arbeidsmetoder og ulike grafiske trykketeknikker. Del 2 Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Omhandler ulike problemstillinger knyttet til fotografiske og grafiske teknikker og tilhørende uttrykksformer som undervisningsområde i skolen. Lasse Saur Deleted: Trykk og digitale foto Ingeborg Stana Deleted: og fotografiske arbeidsmetoder. Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Studiet gjennomføres på deltid over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger i semesteret. Studiet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med lærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse relevante verktøy samt utprøving og erfaringsinnhenting ved egen arbeidsplass. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I dette studiet er det obligatorisk tilstedeværelse på samlingene. Ingeborg Stana Deleted: Trykk og digitale foto Foto og grafikk 15 sp gjelder fra våren 2017 Side 4

55 Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Arbeidskrav: Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Det gis til sammen 5 arbeidskrav. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler gruppe- og prosjektarbeid Eksamen og sensorordning Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets læringsutbytte. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages. Ny/utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Eksamen i emnet er todelt: 1. Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter: To grafiske arbeider i to ulike teknikker med dokumentasjon av prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen og vurderes av to interne sensorer. Eksamenen kan ikke påklages. Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren 2. En individuell skriftlig oppgave I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Vurderes av intern og ekstern sensor Individuell skriftlig oppgave teller 40 prosent av sluttkarakteren Foto og grafikk 15 sp gjelder fra våren 2017 Side 5 Ingeborg Stana Deleted: Trykk og digitale foto

56 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften. Pensum Revidert pensumliste Pensum utgjør ca. 720 sider Adam, R. og Robertson, C. (2010). Intaglio: The Complete Safety-First System for Creative Printmaking: Acrylic-Resist Etching, Collagraphy, Engraving, Drypoint, Mezzotint. Thames and Hudson Ltd. ISBN: sider Engebretsen, Martin (2013). Visuelle samtaler. Oslo: Fagbokforlaget ISBN: sider Fjørtoft, Magnar (2012). Digital fotografi i praksis. Tingvoll: Abrakadabra. 5. utgave. ISBN sider Ingeborg Stana Formatted: Normal Ingeborg Stana Formatted: Font:Arial, 11 pt Lasse Saur [2] Formatted: Font:(Default) Arial, 11 pt, English (US) Ingeborg Stana Formatted: Font:(Default) Arial, 11 pt Jensen, Anne. (2015) Barn og grafikk. Form nr sider Kunstverket (2007). Hva er grafikk. Oslo: Grafisk Stentrykk AS. 32 sider Tilleggslitteratur: Digranes, Ingvild (2006). «Det doble kjeldespring». I L. M. Nielsen and I. Digranes (Red.). DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse. HiO-rapport 2006 nr. 24. S Oslo: Høgskolen i Oslo. 12 sider Nielsen, L. M. (2009). «Fag, didaktikk og fagdidaktikk». Fagdidaktikk for kunst og håndverk i går, i dag, i morgen. Oslo: Universitetsforl. S sider Ingeborg Stana Deleted: Trykk og digitale foto Foto og grafikk 15 sp gjelder fra våren 2017 Side 6

57 P360 -dokument 16/07085 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Møtedato Studieutvalg TKD Endring i emnet Trykk og digitale foto - 15 sp (16/26) Saksframstilling: Emnet Trykk og digitale foto tilbys i vårsemesteret. Det foreslås å endre navn til Foto og grafikk, da betegnelsen Trykk og digitale foto er utdatert. Som engelsk tittel foreslås: Photography and printmaking. Det er foretatt mindre språklige endringer i tekst i programplanen, uten at dette påvirker innhold eller retning i emnet. Administrasjonens kommentarer Ingen. Forslag til vedtak: Studieutvalget ved TKD godkjenner at emnet Trykk og digitale foto FOTO (15 sp) endrer navn til Foto og grafikk (15 sp) med de merknader som framkom i møtet. Endringen gjøres gjeldende fra våren Vedlegg: Emnebeskrivelse av Foto og grafikk

58 Name of the course Gamification: Digital games in everyday physical contexts Programme of study Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA) Type of course Compulsory course/elective Course ECTS credits 5 Semester 1 Language of English instruction Introduction This course is for NoVA students only, or by permission of the instructor. Prerequisites To enroll this course, student has to have finished the previous NoVA on-line course or will need to apply an appeal from the head of the program. Learning Outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: Students understand the relationship between games and motivation, and the framing of games and play in relation to the everyday context, such as ambiguity as a design category Students have the ability for understanding game mechanisms as part of a system, and analytical approaches to design a behavior Students understand the relationship between body, place, space and digital technologies in the context of gamification and self-monitoring Skills On successful completion of this course the student: Students learn to use of game mechanics in the production and use of diverse games for communication and learning Students learn to use of ICT in analysis and reflection processes of games in everyday spaces Students are able to identify, analyze and evaluate issues related to the use of game mechanics in different environments. General competence On successful completion of this course the student: Students are able to independently initiate, implement, manage and develop tasks in ICT and communications, including creating the experience of techniques and methods in the specific theme. Students are able to actively participate in collaborative processes around the theme.

59 Contents The course content includes investigating how games and game mechanics are integrated in the context of everyday life (physical) contexts. Based on theory on game strategies for retention, motivation and meaning making gamification is analyzed and discussed. Digital games in everyday physical contexts includes location-based games, crowdsourcing games, games in art, games in learning, games and health, games in design processes and as part of a self-monitoring trend. The main goal is that the student is able to identify and analyze gamification across contexts in a communication perspective in order to use this perspective as an analytical strategy in developing designs which aim at different types of organizations, enterprises and institutions. Working and teaching methods The course content includes investigating visual cultures and the aesthetic functions in digital communication and learning designs. The course content is organised around visual culture practices. These practices are reflected theoretically in order to achieve competences in visual culture as a field as well as a methodology and to achieve knowledge of aesthetic functions in communication and learning situations. Participation in the NoVA symposium is required, and constitutes 1 ECTS point. Coursework requirements None. Assessment/Form of examination The examination is a three-day take-home assignment on a set topic. The assignment paper must demonstrate that the student fulfils the objectives for the module stated above. Alternatively, the examination may be completed by satisfactory and active participation in the module, i.e. completion of all set course tasks. Evaluation Pass/Fail. Use of Examiners The exams have the main teacher of the course as the internal censor. Examination support materials All aids permitted. Syllabus B. Blaagaard, & M. Baker (Eds.), Citizen Media and Public Spaces: Diverse expressions of citizenship and dissent. Chapter 9.Routledge. (Critical Perspectives on Citizen Media; No. 1, Vol. 1). Costikyan s: "I Have No Words & I Must Design." The game design reader: A rules of play anthology (2005) Debord, Guy ( 1955/2008 ) Introduction to a Critique of Urban Geography, translated by Ken Knabb, in Harald Bauder Debord, Guy ( 1958 ) Theory of the Dérive, Internationale Situationnistea 2 : Ejsing-Duun s text: Space and Place in Location-based games: from screen to street. Diss. Aalborg University VBN, Aalborg University. The Faculty of Humanities, PG

60 Ejsing-Duun: Ejsing-Duun, S. (2016). Participatory urbanism: Making the stranger familiar and the familiar strange Salvatore Engel-Di Mauro (eds) Critical Geographies: A Collection of Readings, Kelowna, Canada : Praxis (e)press, 23 7 Flanagan, Mary. "Locating play and politics: Real world games & activism." Leonardo (2007) Gaver et al.: "Ambiguity as a resource for design." Proceedings of the SIGCHI conference on Human factors in computing systems. ACM, 2003 Jane McGonigal s "A real little game: The performance of belief in pervasive play." Level Up (2003) Pinder s "Arts of urban exploration." cultural geographies 12.4 (2005): Vogiazou, et al. s "Design for emergence: experiments with a mixed reality urban playground game." Personal and Ubiquitous Computing 11.1 (2007): Annika Wærn s "Framing Games." Proceedings of Nordic DiGRA (2012): 1 3

61 P360 -dokument 16/08840 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Møtedato Studieutvalg TKD Opprettelse av valgfagsemner (samarbeid med NOVA) for studieretning Kunst i samfunnet, master i estetiske fag (16/27) Saksframstilling: Bakgrunn Master i estetiske fag MAEST (120 sp) har fire studieretninger: Drama- og teaterkommunikasjon, Fagdidaktikk kunst og design, Kunst i samfunnet og Mote og samfunn. Studieretningen Kunst i samfunnet deltar i det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA 1 ). De andre samarbeidspartnerne er Aalto-universitet i Helsinki, Konstfack i Stockholm og Aalborg Universitet i København. Studenter som blir «tatt opp» på NoVA tilbringer minimum ett semester ved en av disse nordiske institusjonene og følger flere fellesnordiske onlineemner. Samarbeidet innbefatter en pakke på 40 studiepoeng. Emnene er utviklet i samarbeid med de fire institusjonene og tilbys studentene ved ulike studiesteder. Opplegget forutsetter at hver deltakende student oppholder seg i ett semester ved en av de andre institusjonene. NoVA-program for utreisende studenter fra MAEST Følgende emner kan tas av NoVa-studenter. Visual cultures and aestetics in digital communication and learning designs (MESTU5200) og Gamifications (MESTU5300) i 1. semester er onlinekurs arrangert av Aalborg University (2 x 5 sp). Critical social issues in art education (MESTU5400) og Research methodologies (MESTU5500) i 2. semester er onlinekurs arrangert av Aalto University (2 x 5 sp). MESTU5600 og MESTU5700 i 3. semester er onlinekurs arrangert av Konstfack (2 x 5 sp). MESTU5100 i 4. semester er et onlinekurs arrangert av HiOA (10 sp). 1 Avtale (Consortium Agreement) om NOVA undertegnet for En tilsvarende avtale gjaldt for for perioden

62 Studentene som tar NoVA-emner gis fritak for masteremnene MEST Vitenskapsteori og forskningsmetode - 20 sp (MEST4311), Prosjekt i praksis - 10 sp (MEST4311) og Kunst i kontekst: estetikk - 10 sp (MEST4111). NoVA-programmet (innreisende studenter) HiOA får inn utvekslingsstudenter fra de øvrige NoVA-lærestedene i 2.semester. Her inngår både ett onlinekurs i Aalto (MESTU5120), ett ordinært masteremne Prosjekt i praksis (MEST4320) og et eget emne tilpasset de innreisende studentene Kunst i samfunnet (MESTU4231). Totalt 30 studiepoeng. Undervisningen foregår på engelsk. Bakgrunn for opprettelsen av NoVa-emnene som TKD-emner De utenlandske samarbeidsinstitusjonene ønsker ikke, eller har ikke praksis med å registrere online-studenter ved egen institusjon. Det innebærer at våre studenter ikke får utdelt studiepoeng når de tar NoVa-emner (online-kurs) arrangert av andre studiesteder. For å gi våre studenter på disse online-emnene studiepoeng må vi opprette disse online-kursene som egne frittstående emner ved TKD. Master i estetiske fag er akkreditert under doktorgradsprogrammet for lærerutdanningen og vi ikke trenger å sende disse til NOKUT for endelig godkjenning. Framdriftsplan i forhold til studieutvalget I første omgang er det emnene for høstsemesteret som vi framlegger for godkjenning i studieutvalget: MESTU5200: Visual cultures and aestetics in digital communication and learning designs (5 sp) MESTU5300: Gamifications (5 sp) På studieutvalgets neste møte i november planlegger vi å legge fram følgende to emner for godkjenning: MESTU5400: Critical social issues in art educatioen (5 sp) MESTU5500: Research methodologies I (5 sp) Administrasjonens kommentarer De framlagte emnene følger sine respektive lands utforming av emner og disse er ikke bestandig tilpasset Norge. Læringsutbyttestrukturen er likt, men norske beskrivelser benytter litt andre formuleringer på masternivå. Samarbeidet gjelder emner på mastergradsnivå og Aalborg har plassert emnene under Advanced studies. Det forutsettes at fagmiljøet har vurdert at NoVa-emnene bidrar til å oppfylle masterprogrammets overordnede læringsutbyttebeskrivelser.

63 Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner opprettelse av de to NoVa-emnene, med de merknader som framkom på møtet: Visual Cultures and Aesthetics in Digital Communication and Learning Design (5 sp) Gamifications (5 sp) Emnene godkjennes som en del av valgfagstilbudet på master i estetiske fag fra og med studieåret Vedlegg: Emnebeskrivelser

64 Name of the course Visual Cultures and Aesthetics in Digital Communication and Learning Design Programme of study Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA) Type of course Compulsory course/elective Course ECTS credits 5 Semester 1 Language of English instruction Introduction This course is for NoVA students only, or by permission of the instructor. Prerequisites To enroll this course, student has to have finished the previous NoVA on-line course or will need to apply an appeal from the head of the program. Learning Outcome A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge On successful completion of this course the student: the relationship between ICT, images and visual processes and aesthetic functions. the use of social media for different communication and learning contexts visual communication in local or global contexts and methodical approaches for analysis of and through visual culture Skills On successful completion of this course the student: using social visual media in production and using diverse visual types of communication and learning using ICT in analysis and reflection processes of digital images, visualisations and visual learning cultures across geographical distance and cultural borders. General competence On successful completion of this course the student: initiating, conducting, leading and developing assignments in ICT-facilitated situations, which implies achieving experiences from techniques and methods related to visual cultures and aesthetic functions in digital communication and learning design actively participating in collaborative processes. Contents The course content is organised to alternate between concrete visual practices where we investigate, produce and use visual representations in mediated and physical contexts and reflections on a theoretical basis. This means that students will make an actual visual design during the course, of which they will make oral group presentations/discussions along with the design process every week in online sessions (adobe connect) and individual written reflections based on the course literature which they upload on Openlearning and produce a

65 portfolio. The course starts with a one week symposium followed by online sessions for the rest of the course according to the description. In this course we study visual cultures and aesthetic as a cross disciplinary domain. We will investigate how visual practices create experience and knowledge and how this is culturally biased. The domain of visual culture covers a new field of images of all sorts, situations involving art and media on the one hand and on the other hand a methodology where issues of how we see and make meaning of what we see are investigated. Working and teaching methods The course content includes investigating visual cultures and the aesthetic functions in digital communication and learning designs. The course content is organised around visual culture practices. These practices are reflected theoretically in order to achieve competences in visual culture as a field as well as a methodology and to achieve knowledge of aesthetic functions in communication and learning situations. Participation in the NoVA symposium is required, and constitutes 1 ECTS point. Coursework requirements None. Assessment/Form of examination The examination is a three-day take-home assignment on a set topic. The assignment paper must demonstrate that the student fulfils the objectives for the module stated above. Alternatively, the examination may be completed by satisfactory and active participation in the module, i.e. completion of all set tasks. Evaluation Pass/fail. Use of Examiners The exams have the main teacher of the course as the internal censor. Examination support materials All aids permitted. Syllabus Ejsing-Duun & Buhl (2014) Social Aesthetics: Systems of interaction as structures for negotiation and development of aesthetics Leonardo Electronic Almanac. Cybernetics (16 p.) Buhl (2013) Digital media Experiences for Visual Learning. In: Erfahrung Erfahrungen. (19 p.) Wiesbaden: Springer VS Buhl (2010): Images and Visuality in ICT Educational design. In: (Min W. &Qvortrup, L. Frameworks for Lifelong Learning. Beijing p (16 p.) Certeau, M. D. (1988). The practice of everyday life. Trans. Steven Rendall. Berkeley: U of California P. (p ) (11p) Dourish, P. (2006). Re-spacing Place nov.4, CSCW, Banff Alberta, Canada 2

66 Mitchell, WJT. (2002). Showing Seeing. A critique of visual culture Journal of Visual Culture 1(2) (16 p.) Mirzoeff, N. (1998). The visual Culture reader. New York: Routledge chap.1(10 p.) O Rourke, K. (2013). Walking and Mapping. Cambridge: MIT Press (chap. 2 (18 p.), 5 (21 p.), 8 (28 p.) Rogoff, I. (1998) Studying visual culture. In: Mirzoeff, N. (ed.). The Visual Culture Reader. New York: Routledge chap.1 (13 p.) Vertesi, J. (2008). Mind the Gap: The London Underground Map and Users Representations of Urban Space. Social Studies of Science 38: (25 p.) 3

67 Emnekode og -navn KJFE1200 Innføringsemne i bioteknologi og kjemi Engelsk navn Introduction to Biotechnology and Chemistry Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bioteknologi og kjemi inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk og/eller engelsk Innledning Studentene skal få en introduksjon til bioteknologi og kjemi som fagområde. Hensikten er at studentene skal få et innblikk i relevante tema innen bioteknologi og kjemi som de kan møte senere i studiet og i arbeidslivet. I tillegg skal studentene få en introduksjon til prosjekt som arbeidsform. Andre sentrale tema er søk etter og vurdering av faglitteratur samt skriftlig og muntlig presentasjon av relevant fagstoff. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kjenner til ulike anvendelsesområder av bioteknologi og kjemi kjenner til relevante problemstillinger innen bioteknologi/kjemi kjenner grunnleggende prinsipper ved prosjektarbeid kjenner grunnleggende prinsipper for vitenskapelig arbeidsmetode, herunder søk etter, vurdering og bruk av faglitteratur kjenner til hvordan fagstoff bør presenteres, skriftlig og muntlig har innblikk i relevante arbeidsoppgaver for en ingeniør innen bioteknologi og kjemi Ferdigheter Studenten: kan definere en faglig relevant problemstilling kan søke etter og vurdere faglig relevant litteratur kan skrive en faglig rapport med litteraturliste kan presentere fagstoff, muntlig og skriftlig Generelle kompetanse Studenten: kan jobbe i gruppe med prosjektarbeid Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, kurs og prosjektarbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Presentasjonsteknikkurs (5 timer) Fremmøte på 4 av 6 gjesteforelesninger (12 timer) Fremmøte på 6 av 8 gruppeveiledninger i forbindelse med prosjektarbeidene (12 timer)

68 Fremmøte på 4 sesjoner med muntlige presentasjoner av prosjektarbeider (12 timer) Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering bestående av følgende mappekrav: 1 skriftlig test knyttet til tema for gjesteforelesningene Gjennomføring av 2 prosjekt i gruppe på 4-5 personer og skrive to rapporter hver på sider Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Eksamensresultat kan påklages. Ved stryk må den eller de mappekravene som ikke er godkjent gjennomføres og leveres til neste eksamen" Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk Bestått/ikke-bestått Pensum Pensum vil variere fra student til student siden dette er avhengig av temaene for gjesteforelesningene, de individuelle oppgavene og prosjektene

69 P360 -dokument 16/01918 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Møtedato Studieutvalg TKD Endring i emnet Innføringsemne i bioteknologi og kjemi - KJFE1200 (2016/30) Saksframstilling: Bakgrunn Fagmiljøet ønsker å foreta mindre justeringer i mappeeksamen for emnet KJFE1200. De ønsker å øke gruppestørrelsen på det andre mappekravet (kulepunkt 2). Med mer fokus på prosjektarbeidet/prosjektstyring er det for få med 2-3 studenter. Samtidig legges det opp til noe kortere rapporter. Dette for at opplegget skal være gjennomførbart med mange studenter. Fagmiljøet tror heller ikke at kvaliteten blir dårligere ved at rapportene er litt kortere. Studentene vil bruke mer tid på prosjektet gjennom oppfølging/veiledning. Konkrete endringer Opprinnelig tekst: Eksamensform: Mappevurdering bestående av følgende mappekrav: 1 skriftlig test knyttet til tema for gjesteforelesningene Gjennomføring av 1 prosjekt i gruppe på 4-5 personer og skrive en rapport på sider Gjennomføring av 1 prosjekt i gruppe på 2-3 personer og skrive en rapport på sider Forslag til endring: Eksamensform: Mappevurdering bestående av følgende mappekrav: 1 skriftlig test knyttet til tema for gjesteforelesningene Gjennomføring av 2 prosjekt i gruppe på 4-5 personer og skrive to rapporter på sider Administrasjonens kommentarer Mindre endringer kan vedtas av prodekan. Vedtak av prodekan legges fram for Studieutvalget som orienteringssak. Vedtak: Forslag til endringer av bachelor i ingeniørfag kjemi, Innføringsemne i bioteknologi og kjemi - KJFE1200 vedtas. Endringen gjelder for studieåret Oslo, 20. juni 2016 Astrid Oust Janbu Prodekan Vedlegg: Emneplan

70 Emnekode og - ELFE1000 Matematikk 1000 navn Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk og/eller engelsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: TRFE1000, DAFE1000, ELFE1000, EMFE1000, KJFE1000, MAFE1000, FO010A og FO010D. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Ferdigheter: anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer stille opp og beregne størrelser hvor integraler inngår Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder o o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan o løse separable og lineære differensiallikninger ved hjelp av antiderivasjon. o o regne med komplekse tall løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen finne numeriske løsninger av initialverdiproblem ved hjelp av Eulers metode. drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning sette opp og løse likninger for praktiske problemer

71 Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer og matriser o overføre matriser til redusert trappeform o invertere matriser o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden og Newtons metode. o regne med komplekse tall Generell kompetanse: overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Minst tre innleveringer. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt godkjent kalkulator fra liste. I de emnene der ikke alle hjelpemidler er tillatt skal internminnet til kalkulatoren være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. I de emnene der alle ikkekommuniserende hjelpemidler er tillatt, er det ikke påkrevd at internminnet slettes før eksamen. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications, 5th ed., Pearson Education, Deler av kapittel 1, 2, og 3, i alt 120 sider. Lorentzen, Hole & Lindstrøm: Kalkulus med én og flere variable, 2. utgave, Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca. 140 sider.

72 Notater. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater. Vi tar forbehold om at pensum kan bli endret eller justert. Eventuelle endringer vil bli kunngjort av foreleser ved semesterstart.

73 P360 -dokument 16/01919 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Møtedato Studieutvalg TKD Endring i emneplan for matematikk 1000 ELFE1000, KJFE1000 og MAFE1000 (2016/31) Saksframstilling: Bakgrunn Det har i lengre tid vært diskusjoner om innhold i matematikk Noe av bakgrunnen har vært høy strykprosent i faget og en har ønsket å se om endringer kunne føre til bedre læring og forståelse. Etter diskusjoner på ulike nivå kom en fram til noen antatte forbedringer i emnet, som i hovedsak gjelder Endringene gjelder for bachelorutdanningene Elektronikk og informasjonsteknologi (ELFE1000), Kjemi (KJFE) og Maskin (MAFE1000), som alle har samme emneplan. Administrasjonens kommentarer Mindre endringer kan vedtas av prodekan. Vedtak av prodekan legges fram for Studieutvalget som orienteringssak. Vedtak: Forslag til endringer av emnet Matematikk 1000, i bachelorutdanningene Elektronikk og informasjonsteknologi (ELFE1000), Kjemi (KJFE) og Maskin (MAFE1000) vedtas. Endringen gjelder for studieåret Oslo, 11. august 2016 Astrid Oust Janbu Prodekan Vedlegg: Emneplan for ELFE1000

74 Tredje studieår mote og produksjon I tredje studieår blir det gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis i fagområdet mote og produksjon, og studieåret inneholder følgende: Praktisk: Konseptutvikling og produksjonsprinsipper i produksjon av klær. Teoretisk: Relevant moteteori I studieåret inngår tre tverrfaglige samarbeid med studieretningen kunst og formidling: vitenskapsteori og metode, forretningsforståelse og prosjektledelse, samt arbeid med Åpen dag ved HiOA. Tredje studieår organiseres i form av fire emner der hvert emne avsluttes med en praktisk og skriftlig eksamen. Studieårets tredje emne er KDM3900 Bacheloroppgave der studenten fullfører bachelorstudiet i kunst og design, studieretning mote og produksjon. De enkelte emnene beskrives under. Emnekode og - navn KDM3000 Designgrep 1 Engelsk navn Design 1 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i kunst og design studieretning mote og produksjon Type emne Obligatorisk Studiepoeng 15 Semester 5. semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet starter opp med muntlige og visuelle presentasjoner fra praksisperioden i bedrift/ annen utdanningsinstitusjon i forrige emne. Studentens evne til å oppsummere og reflektere rundt erfaringer fra praksis, gjennom skriftlig, muntlig og visuell presentasjon vektlegges. Emnet gir innsikt i kommersiell og konseptuell motedesign. Det vises for øvrig til undervisningsplanene som ytterligere spesifiserer innholdet i emnet. Forkunnskapskrav Bestått KDM2300 Praksis i bedrift/ annen utdanningsinstitusjon. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om teknikk og materialbruk knyttet til ulike uttrykk og bruksområder har kunnskap om aktuelle tendenser i fagområdet Behersker sentrale begrep og kan anvende kan anvende relevant teori

75 Ferdigheter: Studenten: kan visualisere, presentere og formidle erfaringer fra praksisperioden kan benytte faglig kunnskap på en nyskapende måte i eget arbeid kan anvende og utvikle tekniske og håndverksmessige ferdigheter kan arbeide selvstendig ut fra en problemstilling Generell kompetanse Studenten: kan eksperimentere og arbeide selvstendig innenfor fagområdet kan reflektere, analysere og se sammenhengen mellom funksjon, teknikk og bruken av estetiske virkemidler i designfaglige arbeidsprosesser Arbeids- og undervisningsformer Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet. Undervisningen er progresjonsbasert, fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema. Emnet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, seminarer, veiledning og faglige debatter. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum i emnet og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid. Emnet går over om lag 10 uker og arbeidsformen er individuell. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende obligatoriske arbeidskrav være utført og godkjent: Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær emnet. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om arbeidskrav. Eksamen og sensorordning Eksamen er et praktisk-estetisk eksamensprosjekt med tilhørende skriftlig oppgave. Prosjektet og oppgaven vurderes samlet. Eksamensoppgaven blir utlevert om lag 10 uker før innleveringsfristen. Eksamensresultatet kan påklages. Individuell eksamen. 1. Praktisk-estetisk prosjekt Studenten skal produsere/utvikle et praktisk-estetisk arbeid innenfor en av problemstillingene som tilhører emnet. 2. Skriftlig oppgave Den skriftlige oppgaven skal omhandle det praktisk-estetiske arbeidet, og skal omfatte om lag 2000 ord. Den skriftlige oppgaven vurderes på grunnlag av følgende kriterier:

76 avgrensing og problematisering av valgt tema utvikling og bearbeiding av idéer ut fra valgt tema bruk av egnede arbeidsmåter, estetiske virkemidler, materialer og teknikker i utviklingen av idé og intensjon refleksjon over fagteoretiske spørsmål anvendelse av relevant teori dokumentasjon av eksamensprosjektet (om lag 2000 ord) Besvarelsen skal følge retningslinjer for oppgaveskriving og relevant pensum skal anvendes i besvarelsen. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om eksamen Sensorordning To interne sensorer. Eksamen kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes vurderingsformen bestått/ikke bestått. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres. Pensum Under utarbeidelse.

77 Emnekode og - navn KDM3100 Designgrep 2 Engelsk navn Design 2 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i kunst og design studieretning mote og produksjon Type emne Obligatorisk Studiepoeng 15 Semester 5. semester Undervisningsspråk Norsk Innledning I emnet arbeider studenten videre med kunnskap og ferdigheter fra designgrep 1. Emnet gir videre innsikt i kommersiell og konseptuell motedesign. I emnet inngår også vitenskapsteori og- metode som er et kortere forberedende prosjekt til bacheloroppgaven som tar sikte på å styrke studentens teoretiske refleksjon rundt den praktiske utøvelsen av faget. Vitenskapsteori og- metode inngår som et tverrfaglig samarbeid med studieretningen kunst og formidling. Det vises for øvrig til undervisningsplanene som ytterligere spesifiserer innholdet i emnet. Forkunnskapskrav Bestått KDM3000 Designgrep 1. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om teknikk og materialbruk når det kommer til uttrykk og bruksområde har kunnskap om aktuelle tendenser i fagområdet behersker sentrale begrep og kan anvende relevant teori innen valgt fordypningsområde har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv Ferdigheter Studenten: kan anvende og utvikle tekniske og håndverksmessige ferdigheter kan benytte faglig kunnskap på en nyskapende måte i eget arbeid kan arbeide selvstendig ut fra en valgt problemstilling Generell kompetanse Studenten: kan reflektere, analysere og kunne se sammenhengen mellom funksjon, teknikk og bruken av estetiske virkemidler i en designfaglig arbeidsprosess kan eksperimentere og tenke nytt når det kommer til faglig identitet og uttrykk Arbeids- og undervisningsformer

78 Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet. Undervisningen er progresjonsbasert, fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema. Emnet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, seminarer, veiledning og faglige debatter. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum i emnet og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid. Emnet går over om lag 8 uker og arbeidsformen er individuell. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende obligatoriske arbeidskrav være utført og godkjent: Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i emnet. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om arbeidskrav. Eksamen og sensorordning Eksamen er et praktisk-estetisk eksamensprosjekt med tilhørende skriftlig oppgave. Prosjektet og oppgaven vurderes samlet. Eksamensoppgaven blir utlevert om lag 8 uker før innleveringsfristen. Eksamensresultatet kan påklages. Individuell eksamen. 1. Praktisk-estetisk prosjekt Studenten skal produsere/utvikle et praktisk-estetisk arbeid innenfor en av problemstillingene som tilhører emnet. 2. Skriftlig oppgave Den skriftlige oppgaven skal omhandle det praktisk-estetiske arbeidet, og skal omfatte om lag 2000 ord. Den skriftlige oppgaven vurderes på grunnlag av følgende kriterier: avgrensing og problematisering av valgt tema utvikling og bearbeiding av idéer ut fra valgt tema bruk av egnede arbeidsmåter, estetiske virkemidler, materialer og teknikker i utviklingen av idé og intensjon refleksjon over fagteoretiske spørsmål anvendelse av relevant teori dokumentasjon av eksamensprosjektet (om lag 2000 ord) Besvarelsen skal følge retningslinjer for oppgaveskriving og relevant pensum skal anvendes i besvarelsen. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om eksamen Sensorordning To interne sensorer. Eksamen kan bli trukket ut til ekstern sensur.

79 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes vurderingsformen bestått/ikke bestått. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres. Pensum Under utarbeidelse.

80 Emnekode og - navn KDM3200 Entreprenørskap og signatur Engelsk navn Entrepreneurship and Signature Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i kunst og design studieretning mote og produksjon Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 6. semester Undervisningsspråk Norsk og engelsk Innledning I emnet vil forretningsforståelse og prosjektledelse inngå som et tverrfaglig samarbeid med studieretningen kunst og formidling. Emnet er også et forberedende prosjekt til arbeidet med bacheloroppgaven, der egen identitet og eksperimentering i materialer og teknikker anvendes for å få frem et nytenkende konsept. Det vises for øvrig til undervisningsplanene som ytterligere spesifiserer innholdet i emnet. Forkunnskapskrav Bestått KDM3100 Designgrep 2. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan anvende kunnskap om entreprenørskap og forretningsforståelse i eget prosjekt kan anvende undersøkende og eksperimenterende metoder i praktiske prosesser har innsikt i opphavsrettslige forhold knyttet til fagområdet Ferdigheter Studenten: kan synliggjøre teoretisk kunnskap og refleksjon knyttet til fagområdet mote og produksjon kan anvende og synliggjøre digital kompetanse kan anvende relevant teori kan profilere og kommunisere egen faglige egenart Generell kompetanse Studenten: kan reflektere, analysere og se sammenhengen mellom funksjon, teknikk og bruken av estetiske virkemidler i en designfaglig arbeidsprosess kan eksperimentere og tenke nytt når det kommer til faglig identitet og uttrykk Arbeids- og undervisningsformer

81 Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet. Undervisningen er progresjonsbasert, fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema. Emnet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, seminarer, veiledning og faglige debatter. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid. Emnet går over om lag 8 uker og arbeidsformen er individuell. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende obligatoriske arbeidskrav være utført og godkjent: Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i emnet. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om arbeidskrav. Eksamen og sensorordning Eksamen er et praktisk-estetisk eksamensprosjekt med tilhørende skriftlig oppgave. Prosjektet og oppgaven vurderes samlet. Eksamensoppgaven blir utlevert om lag 8 uker før innleveringsfristen. Eksamensresultatet kan påklages. Individuell eksamen. 1. Praktisk-estetisk prosjekt Studenten skal produsere/utvikle et praktisk-estetisk arbeid innenfor en av problemstillingene som tilhører emnet. 2. Skriftlig oppgave Den skriftlige oppgaven skal omhandle det praktisk-estetiske arbeidet, og skal omfatte om lag 2000 ord. Den skriftlige oppgaven vurderes på grunnlag av følgende kriterier: avgrensing og problematisering av valgt tema utvikling og bearbeiding av idéer ut fra valgt tema bruk av egnede arbeidsmåter, estetiske virkemidler, materialer og teknikker i utviklingen av idé og intensjon refleksjon over fagteoretiske spørsmål anvendelse av relevant teori dokumentasjon av eksamensprosjektet (om lag 2000 ord) Besvarelsen skal følge retningslinjer for oppgaveskriving og relevant pensum skal anvendes i besvarelsen. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om eksamen Sensorordning To interne sensorer. Eksamen kan bli trukket ut til ekstern sensur.

82 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes vurderingsformen bestått/ikke bestått. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres. Pensum Under utarbeidelse.

83 P360 -dokument 16/16/07081 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Møtedato Studieutvalg TKD Utsettelse av tilsynsordningen (16/35) Saksframstilling: Se vedlegg 2 sak 16/35 for informasjon om samarbeid om gjennomføring av tilsynssensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Høgskolen i Sør Trøndelag (HiST), og Høgskolen i Bergen (HiB). På bakgrunn av dette var det planlagt at de tre studieprogrammene elektronikk, kjemi og maskin skulle gjennomføre tilsynssensur henholdsvis våren 2016, våren 2016 og høsten 2016/våren HiST har nylig fusjonert med Norges teknisk naturvitenskapelig universitet, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen på Gjøvik. Som en følge av dette skal hele NTNUs studieportefølje skal gjennomgås og ny portefølje skal være klar fra høsten Man regner med at dette vil medføre en del endringer i studieprogrammene. HiB er i en fusjonsprosess med Høgskolen i Stord/Haugesund og Høgskulen i Sogn og Fjordane, med de følger dette kan få for deres studieportefølje. For HiOA sin del har både elektronikk og kjemi vært gjennom ekstern sensur i løpet av Her har det kommet mange gode, og til dels omfattende innspill som vil bli implementert i disse studieprogrammene. Siden studieprogrammene ved alle de tre høgskolene skal igjennom til dels omfattende omlegginger de nærmeste årene, anser man at det er uhensiktsmessig å gjennomføre tilsynssensor etter den planen som opprinnelig var satt opp. Nåværende prodekan for utdanning ved HiB, Ove Jan Kvammen, nåværende prodekan for utdanning ved HiST, Hallstein Hemmer og undertegnede har derfor bestemt at man skal utsette tilsynssensur inntil det er hensiktsmessig å ta det opp igjen. Tidshorisonten er 1-2 år. Oslo, 27. september 2016 Astrid Oust Janbu Prodekan utdanning ved TKD, HiOA

84 P360 -dokument 16/07081 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Møtedato Studieutvalg TKD Vedlegg til sak om tilsynssensordningen (16/35a) Utsettelse av tilsynsordningen Samarbeid om tilsynssensorordning for ingeniørutdanningen mellom HiB, HiOA og HiST De tre høgskolene startet desember 2014 med å utprøve en samarbeidsmodell for gjensidig evaluering av vurderingsordningene. En slik modell vil bidra til faglig samarbeid og ikke minst erfaringsutveksling i forhold til kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan for ingeniørutdanning. Tilsynssensorordning Bakgrunn og hjemmel Det er i Lov om universiteter og høyskoler (UHL) stilt krav om gjennomføring av ekstern evaluering av vurderingsordningene. Grunnlaget for all vurdering og bruk av sensor er gitt i Lov om universiteter og høyskoler (UHL): 3-9.Eksamen og sensur (1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Noen høgskoler og universitet benytter begrepet tilsynssensor for å foreta en slik ekstern evaluering av vurderingsordningen og som dermed er bakgrunnen for denne avtalen. En tilsynssensor skal gjøre undersøkelser av og evaluere vurderingsformer ved utdanningene. En del av denne oppgaven er også å påse at undervisnings- og vurderingsformer er tilpasset kvalifikasjonskravene som er stilt i studie/programplanene. Tilsynssensordningen skal sikre at grader oppnådd ved høgskolene holder høy kvalitet og følger standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre UH- institusjoner. Tilsynssensor skal også evaluere helhet og sammenheng mellom vurderings- og arbeidsformer som benyttes, og

85 vurdere om de er relevante for målsettingen som er satt for utdanningen. Ordningen skal sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og betryggende måte. Tilsynssensors oppgaver er å føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser, og tilsyn med standarden på resultatene for derigjennom å gi fagmiljøene tilbakemeldinger som kan benyttes i det videre kvalitetsarbeidet. Definisjon Tilsynssensor: Ekstern fagperson engasjert for en periode for å evaluere deler av eller hele institusjonens vurderingsordninger. Tilsynssensor skiller seg fra en ekstern sensor ved at tilsynssensor ser på hele vurderingsordningen, og ikke bare utøver sensur ved en eksamen. Kompetanse og erfaring Tilsynssensor må ha utdanning minst tilsvarende mastergrad og fortrinnsvis være kvalifisert til førstestilling innen det aktuelle fagområdet. Tilsynssensor kan ikke være tilsatt i stilling ved den institusjonen hvor tilsyn skal utføres. Vurderingsordninger: Alle vurderinger som gjøres av studenters kunnskaper og ferdigheter. Vurderingsformer omfatter sådan alle eksamener og oppgaver hvor studentens innsats og produkt gis en vurdering av høgskolen. Tilsynssensor/tilsynsgruppe: For hvert program (bygg, maskin, kjemi etc.) stiller hver av høgskolene med 2 fagpersoner til en tilsynsgruppe innen det aktuelle studieprogram. Fagpersonene må tilfredsstille de krav som stilles til en tilsynssensor (jfr. definisjon). Tilsynsgruppen møtes hos de ulike høgskolene etter avtale (jf. vedlagt forslag til vertsinstitusjon). Studieleder på vertsinstitusjon innkaller til møte og er møteleder. Dersom institutt-/studieleder ved de tre institusjonene ikke inngår som tilsynssensor, vil det være nyttig om denne også kunne delta for gjensidig faglig samarbeid gjerne ut over tilsynsoppgaven ved slike samlinger, da det er litt av poenget med denne ordningen. Arbeidsoppgaver for tilsynsgruppen: Tilsynsgruppen skal iht. uhl 3-9 evaluere vurderingsordningen for hele eller deler av et studieprogram helst hvert tredje år eller hyppigere hvis bare deler av studieprogrammet blir vurdert. Ved tilsyn av et program bør hele bachelorutdanningen for gjeldende program vurderes. Påse at undervisnings- og vurderingsformer (skriftlig eksamen, prosjekt etc) er tilpasset emnets læringsutbyttebeskrivelser Sensorordning for de ulike emner

86 Bruken av karakterskalaen med utgangspunkt i noen emner som gruppen velger. Tilsynssensor/tilsynsgruppen skal gi råd om videre utvikling av vurderingsordningen og gjennom dette bidra i utviklingsarbeidet. Dokumentasjon som skal sendes alle i tilsynsgruppen: - Studie-/ programplan - På hvert emne: Emnebeskrivelse Eget notat fra faglærer der det redegjøres for hvordan læringsutbyttene blir vurdert ut over det som kan prøves ved skriftlig eksamen Alle øvingsoppgaver eller et representativt utvalg fra semesteret Alle lab- og/eller prosjektoppgaver eller et representativt utvalg fra semesteret Eksamensoppgaver siste 2 år Timeomfang og godtgjøring: - Dersom tilsynsarbeidet ikke inngår i arbeidsplanen, kan det anslagsvis gis 40 timer per person inklusiv forarbeid og møtetid. - Godtgjøres etter vedkommendes lønnstrinn/timesats, og avtales høgskolene imellom. - Reise og oppholdsutgifter dekkes av den enkeltes institusjon eller etter avtale høgskolene imellom hvordan ordningen best kan praktiseres. KOMMENTARER. Tilsynsgruppen anmodes om å gi korte kommentarer om følgende forhold, med vekt på forslag til forbedringstiltak: 1. Egnethet for valgt vurderingsform i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for emnet og bruk av sensor. 2. Andre forhold gruppen vil kommentere (faglig samspill, progresjon fra emne til emne, praksis for emneevaluering og eventuelle tiltak etc). Rapport og oppfølging Tilsynsrapport sendes til de respektive fakultet. For å sikre informasjonsspredning og kompetanseoverføring, skal programmets personale gis tilgang til tilsynsrapporten. Tilsynsrapport skal videre benyttes i kvalitetsrapportering sentralt ved høgskolene SR

87

88 Besl u tn i n gsn otat Dato: Saksnr.: 14/05865 Fra : Rektor Curt Rice Fakultet for helsefag, Gro Jamtvedt v/ Senter for velferds - og arbeidslivsforskning, Kåre Hagen v/ Senter for profesjonsstudier, Oddgeir Osland v/ Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Knut Patrick Hanevik v/ Fakultet for teknologi, kunst og design, Egil Trømborg v/ Avdeling for teknologi og infrastruktur, Avdeling for eiendom, Mariann Hole v/ Fakultet for samfunnsfag, Ann - Helen Bay v/ Avdeling for organisasjon og virksomhetsstyring, Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon, Seksjon fo r samfunnskontakt og forskningsformidling, Tore Hansen v/ Senter for profesjonsstudier, Undervisning og forskning, Jens - Christian Smeby v/ Prorektor for utdanning, Nina Waaler v/ Prorektor for forskning og utvikling, Morten Irgens v/ Avdeling for organisas jon og virksomhetsstyring, Tone Irene Sandahl Saksbehandler: Ina Tandberg,, e - post: Beslutningsnotat - Utvalgsstruktu r på institusjonsnivå Jeg beslutter med dette følgende utvalgsstruktur på institusjonsnivå, gjeldende fra 1.september 2016: Utdanningsutvalg, ledet av prorektor for utdanning FoU - utvalg, ledet av prorektor for forskning og utvikling Doktorgradsutvalg, ledet av prorektor for forskning og utvikling Jeg ber samtidig hvert enkelt av utvalgene å utarbeide forslag til nytt mandat og sammensetning, med utgangspunkt i dagens mandater og ansvarsområder innen Følgende føringer gis for forslagene: Utv algene har som sin fremste oppgave å være rådgivende ovenfor institusjonens ledelse i strategiske spørsmål. Mandatene må reflektere dette og bør konkretisere hvordan den rådgivende rollen vil bli ivaretatt. Det bes om at mandatene følger samme oppsett og s til. Mandatene må inkludere det ansvar som er gitt til det enkelte utvalg i HiOAs Kvalitetssikringssystem. Utdanningsutvalget, FoU - utvalget og Doktorgradsutvalget skal avholde minst ett felles møte per studieår. Det er etablert et internt tilsyn for studie r som skal forankres i Utdanningsutvalget. Tilsynet gjelder for 1., 2. og 3.syklus, hvor prorektor for utdanning ved Studieavdelingen (og eventuelt også ved fakultet) får oppgaven med å utføre tilsynet (ref brev datert 13.06). For tilsynsoppgaver knyttet t il 3.syklus skal Doktorgradsutvalget gi en uttalelse før Utdanningsutvalget gir sine anbefalinger. Det er Utdanningsutvalget som i hovedsak ber om å få gjennomført tilsyn, men rektor og tilsynsorganet selv kan også sette i gang Rektor, Stab Høgskolen i Oslo og Akershus

89 tilsyn dersom det foreligger grunnlag for det. Utdanningsutvalget gir anbefalinger på grunnlag av utført tilsyn. Rektor delegerer til prorektor for utdanning å beslutte oppfølging av gjennomført tilsyn, og eventuelt forberede styresak ved behov for det. Både rektor og internrevisor kan be om etterprøving av utført tilsyn, anbefalinger og beslutninger dersom det er grunnlag for dette. Det interne og institusjonelle studietilsynet skal i hovedsak være periodisk og tematisk, men det skal også gjennomføres behovsrettet tilsyn dersom det foreligger grunnlag for det. Endringene skal være i tråd med nye krav fra KD og NOKUT. Sammensetningen av FoU-utvalget og Utdanningsutvalget bør utvides slik at SPS, SVA og eksterne medlemmer økes. Sammensetningen av Doktorgradsutvalget bør bestå av doktorgradsprogrammenes faglige og administrative ledere. Utdanningsutvalgets sammensetning skal også ha minst ett medlem med faglig bakgrunn fra 3.syklus. Det bes om at antall studenter er minst 20 % av utvalgenes medlemmer, ref Universitets- og høgskoleloven. Med hilsen Curt Rice, Rektor Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

90 P360 -dokument 16/07076 Saksbehandler: Lasse Saur Saksgang Møtedato Studieutvalg TKD Orientering om igangsetting av arbeid med Studieutvalgets mandat (16/37) Det er nå omtrent fire år siden opprettelsen av studieutvalget ved TKD. Erfaringen fra disse årene er at arbeidet i utvalget i stor grad dreier seg om detaljer i studieporteføljen. Dette fokuset anses som lite hensiktsmessig. Det bør derfor drøftes om mindre endringer i emnebeskrivelsene bør delegeres til instituttledere og prodekan for utdanning slik at utvalget i større grad kan vektlegge strategiske diskusjoner. Tidspunktet for en slik diskusjon er hensiktsmessig også på bakgrunn av at det er en ny utvalgsstruktur på institusjonsnivå (se vedlegg sak 16/36), og at sentralt utdanningsutvalg skal utarbeide nytt mandat. Nytt mandat for sentralt utdanningsutvalg vil sannsynligvis legge føringer for mandatet for lokalt studieutvalg. På møtet den 5. oktober 2016 vil undertegnede skissere et forslag til prosess for utarbeidelse av nytt mandat for studieutvalget på TKD. Oslo, 27. september 2016 Astrid Oust Janbu Prodekan utdanning ved TKD, HiOA

91 Evaluering av bachelorstudiet i elektronikk og informasjonsteknologi (studieretning automatisering) 2016 Rapport fra ekstern evalueringskomité Juni

92 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 3 Innledning Instituttets kompetanseprofil Oppsummering Læringsutbytte ELTS2300 Dynamiske systemer ELFT2400 Kybernetikk ELVE3600 Reguleringsteknikk 2 (V) ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett ELFT2500 Instrumentering ELVE3605 Industrielle kommunikasjonssystemer (V) ELVE3610 Robotteknikk (V) Tilbakemelding fra studentene Oppsummering Obligatoriske emner Valgbar emner Faglig nivå Fasiliteter ved utdanningen og undervisningen: Sammenligning med andre institusjoner Bergen Ingeniør Høgskole, - formulering for kunnskap Høgskolen i Oslo og Akershus, formulering for kunnskap Høgskolen i Sogn og Fjordane, formulering for kunnskap Høgskolen i Sørøst-Norge campus Porsgrunn, formulering for kunnskap Oppsummering Forskningsbasert utdanning Intervju av studenter og fagansatte Resultater Oppsummering Internasjonalisering Oversikt over emner som gjennomføres på norsk og engelsk ELTS 2300 Dynamiske systemer ELTS 2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett ELFT2400 Kybernetikk ELVE 3600 Reguleringsteknikk ELFT 2500 Instrumentering ELVE 2605 Industrielle kommunikasjonssystemer ELVE 3610 Robotteknikk Oppsummert for emner Informasjon og mulighet for internasjonalisering Prosessen gjennom internasjonalisering Utveksling til og fra HiOA Spørreundersøkelse fra elever i 1, 2 og 3 klasse Samfunnsrelevans Oppsummering Overordnet Oppsummering Vedlegg

93 Innholdsfortegnelse 4

94 Ekstern evaluering av Bachelorstudiet i elektronikk og informasjonsteknologi, TKD, HiOA INNLEDNING På oppdrag fra fakultet for teknologi, kunst og design ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har vi gjennomført en evaluering av bachelorstudiet i elektronikk og informasjonsteknologi. Mandatet for evalueringen er gitt i oppnevnelsesbrevet fra HiOA datert Komiteen har vært sammensatt av; Helge Mordt Dr.ing Høgskolen i Østfold/Prediktor AS Bjørnar Hansen Ingeniør MHWirth AS Fredrik Heggen Student Høgskolen i Sørøst-Norge, tidligere Høgskolen i Telemark Jari Böling PhD (Chem.Eng.) Senior lecturer Åbo akademi Finnland Utvalgets sekretær er Catharina Holm. Helge Mordt var ved oppnevnelsen, studieleder ved avdeling for Ingeniør og Realfag ved Høgskolen i Østfold, men gikk av som studieleder 1 mars 2016, og arbeider nå i Prediktor AS som er et konsulentselskap. Komiteens arbeid har vært gjennomgang av studieplaner og emnebeskrivelser, overværing av forelesninger, spørreundersøkelser i noe begrenset omfang og intervjuer. Studenter og noen av de ansatte har blitt intervjuet.. 5

95 1 INSTITUTTETS KOMPETANSEPROFIL NOKUT har sitt mandat knyttet til «Forskrift om tilsyn med utdanningskvalitet i høyere utdanning. (Studietilsynsforskriften) samt Veiledning til studietilsynforskriften andre syklus. I denne er det satt følgende krav til fagkompetanse i Bachelorstudiet; Minst 50 % av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøre av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med førstekompetanse i de sentrale delene av studiet. Minst 20 % av det samlede fagmiljøet må være ansatte med førstestillingskompetanse. I komiteens vurdering har vi bedt Instituttet komme opp med en oversikt over hvilke lærere som underviser de forskjellige fag, samtidig som det er markert hvilke fag som regnes som sentrale for studiet, se Tabell 1.1. Tabell 1.1 Oversikt over fag Sem Fag Fag Fag 01 ELFE1000 Matematikk 1000 ELPE1300 Elektriske kretser ELPE1400 Digitalteknikk 20 stp Ola Jetlund, F Knut H. Nygaard 02 ELPE1100 Fysikk og kjemi ELFE1600 Innføringsemne i elektronikk og informasjonsteknologi Ola Jetlund, F ELPE1500 Digitale Systemer Hilde Hemmer, F 20 stp 03 ELTS2000 Matematikk 2000 med statistikk ELTS2300 Dynamiske systemer Nils Sponheim, F ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett Evi Z + Hilde Hemmer, F 20 stp 04 ELTS2100 Elektronikk Knut Harald Nygård ELFT2400 Kybernetikk Bjørn Engebretsen ELFT2500 Instrumentering Bjørn Engebretsen 30 stp 05 DAVE3700 Matematikk 3000 (V) ELVE3600 Reguleringsteknikk 2 (V) Tiina Komulainen, F ELVE3605 Industrielle kommunikasjonssystemer (V) 30 stp Boning Feng, F ELVE3610 Robotteknikk (V) Hilde Hemmer F ELVE3615 Olje og gass separasjon og stabiliseringsprosessen (V) Bjørn Engebretsen ELVE3650 Elektroprosjekt (V) Ola Jetlund, F 06 ELPE3800 Teknologiledelse Vidar Jensen ELTS3900 Bacheloroppgave Alle aktuelle i Oversikt Lærere (Excelarket) Forutenom Boning Feng, F 30 stp 6

96 Fargekoden som er benyttet er; Felles emner gitt av rammeplanen Felles emner for elektronikk Sentrale emner for studiet Bacheloroppgave F = Førstekompetent. Av de sentrale emnene som utgjør 60 studiepoeng, undervises 71 % av disse av personell med førstekompetanse. Tabell 1.2: Oversikt over førstekompetanse Førstekompetanse/ toppkompetanse 6 av 8 fagansatte i hovedstilling har kompetanse på førstestillingsnivå. Dette tilsvarer 75 % av ressursinnsatsen i studiet. Status Ingen av fagansatte i hovedstilling har toppkompetanse (professor)! Ressurser Hovedstilling Det er totalt 7 årsverk fordelt på tre kull med totalt ca 270 studenter 3 av 8 medarbeidere i det stabile fagmiljøet er 60år eller eldre! Sentrale emner Studieretningen har definert 7 av 13 linjerelaterte emner som sentrale for utdanningen. Disse er merket med grønt. Dette 70 stp i tillegg til Bacheloroppgaven. Av de sentrale emnene som er merket med grønt i Tabell 1.1 undervises 50 stp av personell med første kompetanse. Forskning En undersøkelse i viser at Instituttet samlet sett har en god produksjon av artikler med dette er skjevt fordelt 7

97 En gjennomgang viser at Instituttet oppfyller NOKUTs krav til førstekompetanse i sentrale deler av studiet. Når det gjelder FoU aktiviteten er den skjevt fordelt på instituttet ved at kun halvparten av de fagansatte er ansvarlige for publikasjonene. Instituttet benytter ikke professor- /dosentkompetanse inn i undervisningen. 3 av de fagansatte er 60 år eller eldre, denne alderssammensetningen kan medføre at det kan bli en avgang de nærmeste årene. Med utgangspunkt i Tabell 1.1 har de fagansatte følgende kompetanseprofil, se Tabell 1.3. Tabell 1.3 Fagansatte kompetanseprofil Navn Kompetanse Alder Ola Jetlund Førsteamanuensis < 60 Knut H. Nygård Høgskolelektor >60 Hilde Hemmer Førsteamanuensis >60 Nils Sponheim Førsteamanuensis <60 Evi Zouganeli Førsteamanuensis < 60 Bjørn Engebretsen Høgskolelektor >60 Tiina Komulainen Førsteamanuensis <60 Boning Feng Førsteamanuensis <60 Forholdet mellom kjønn er 37,5 % kvinnelige og 62,5 % mannlige ansatte av de direkte fagansatte knyttet til undervisningen (Fellesemner i henhold til rammeplanen er unntatt). 1.1 Oppsummering Komiteen er av den oppfatning av Instituttet tilfredsstiller kravet satt av NOKUT hva angår førstekompetanse. Fagmiljøet anses som stabilt, men det må forventes en endring i staben de nærmeste årene da 3 av 8 fagansatte er eldre en 60 år. FOU aktiviteten vil bli behandlet i kapittel 4. 8

98 2 LÆRINGSUTBYTTE Mandatpunkt 1: Den sakkyndige komite bes å vurdere i hvilken grad: «læringsutbyttet for studiet er klart formulert i programplanen og om studiets innhold, organisering, arbeids- og vurderingsformer er egnet til å oppfylle dette læringsutbytte. (P1, F1, F2)». Kvalitetsindikator P1 Kvalitetsindikator F1 & F2 Komiteen har gjennomgått studieprogrammet. Det har vært fokus på de linjeorienterte fagene. De funn som komiteen har er: Oversikt over studieprogrammet som helhet Programmet svarer til forventningene, alle kursene virker relevante. Emneenheter på 10 stp er større en det som er vanlig i Finland, men utviklingen her går mot større enheter og mindre antall emner. En stor forskjell er at det ikke er språkstudier i utdanningsplanen, men dette skyldes sannsynligvis at Finland er et to språklig land (Finsk og Svensk). Kommentar til de enkelte emner. De sentrale emnene er merket med grønn farge i Tabell 1.1, Kapittel 1. For hvert emne er emnebeskrivelsen kopiert inn som utgangspunkt for komiteens vurdering. 2.1 ELTS2300 Dynamiske systemer Kunnskap Studenten har kunnskap om: Metoder for modellering av enkle fluid systemer. Modellformer for kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og transferfunksjoner. Karakteristiske responser for 1. og 2. ordens systemer i tids- og frekvensplan. Metoder for stabilitetsanalyse av åpne og tilbakekoplete systemer. 9

99 Ferdigheter Studenten kan: Laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon. Laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer. Simulering av dynamiske systemer. Sette opp matematiske modeller av enkle fluid systemer. Beskrive kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og transferfunksjoner. Identifisere 1. og 2. ordens systemer ut i fra deres respons i tids- og frekvensplan. Utføre stabilitetsanalyser av åpne og tilbakekoplete systemer. Utføre laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon. Anvende laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer. Bygge simuleringsmodeller i Matlab/Simulink eller tilsvarende dataprogram. Utføre og tolke simulering av dynamiske systemer. Generell kompetanse Studenten kan: Analysere et modelleringsproblem og spesifisere en løsningsmetodikk. Identifisere en eller flere matematiske modeller som kan brukes til å løse reguleringstekniske problemer. Bruke forskjellige dataprogrammer for å modellere dynamiske systemer. Drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen modellering av kontinuerlige dynamiske systemer. Kan formidle modelleringsresultater i skriftlig og muntlig form. Beskrivelsen av kunnskap, ferdighet og kompetanse krav er relevant og tilsvarer kurser som gis ved andre høgskoler og universiteter. Det bør vurderes å nedtone bruk av Laplacetransformen. Erfaringen er at studentene opplever dette som relativt abstrakt og har vanskeligheter med å forstå det. Dynamiske systemer beskrives av differensialligninger, og for å overføre systemene til transferfunksjoner erstattes den tidsderiverte med laplace operatoren s. For frekvensanalytiske betraktninger erstattes s med jω. Lærebøkene fokuserer kanskje for mye på hvorfor det gjøres på denne måten (et unntak her er siste den siste læreboken til Finn Haugen i Reguleringsteknikk, her benyttes det kun differensialligningene). Erfaringene er at studentene har vanskeligheter med å forstå denne metodikken, det anbefales derfor å se alternative metoder for beskrivning av dynamiske systemer i et kurs på Bachelornivå. Det bør vurderes å fokusere på bruk av enklere modell, for eksempel stegsvar og frekvensrespons for første ordenssystem, og heller akseptere de formlene som presenteres for de mer kompliserte tilfellene. Det anbefales også å se på større bruk av simuleringer for å demonstrere at det er overenstemmelse mellom det fysiske system og den modellen av det fysiske system. 2.2 ELFT2400 Kybernetikk Kunnskap Studenten har grunnleggende kunnskap om industriell instrumentering, reguleringsteknikk og programmering av programmerbare logiske styringer, dvs.: Intuitiv regulering. 10

100 Analyse av enkle enhetsprosesser for reguleringsformål. Prosess simulering. PID regulatorer. Syntese basert på analyse av Bodeplott. Multivariabel reguleringsteknikk. Systemering. Ferdigheter Studenten kan: Analysere systemer mhp. systemering og reguleringsteknikk samt automatisere større og mindre industrielle prosesser. Generell kompetanse Studenten: Har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser automatiseres sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv. Har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på en effektiv og økonomisk korrekt måte. Emnet bygger på «ELTS2300 Dynamiske systemer». Programmerbar logikk nevnes i begynnelsen, men fremkommer ikke under det som er angitt i punktene under. Komiteen er av den formening at det fokuseres for mye på avansert regulering på bekostning av programmerbar logikk og måleteknikk. (Det siste er den hverdagen studentene vil møte når de kommer ut i yrkeslivet.) Læreboken til Bjørn Engebretsen legger mer vekt på de praktiske aspektene innenfor reguleringsteknikk, og er således godt egnet som støttelitteratur til de reguleringstekniske fagene. Kurset «ELFT2500 Instrumentering» inneholder mer av det komiteen anser som nødvendig kunnskap rettet mot det praktiske ingeniørarbeid, det benyttes også samme lærebok for begge emnene. Emnene går parallelt så det er tydelig at de komplementerer hverandre. Instituttet bør vurdere om det er hensiktsmessig å benytte samme lærebok for begge emnene, da dette kan gi overlapp i undervisningen. 2.3 ELVE3600 Reguleringsteknikk 2 (V) Kunnskap Studenten har kunnskap om praktiske metoder for avansert prosessregulering inkluderende: Ferdigheter Studenten kan: Flere innstillingsmetoder og målestøyfiltrering for PID-regulator, feilsøking. Foroverkobling (feedforward) og forholdsregulering (ratio). Multivariabel prosess regulering. Systemidentifikasjon. Tilstandsestimering (state estimation), med observer og Kalman-filter. Optimal control og linear-quadratic regulator. Model prediktiv regulering (MPC). Implementere, tune og teste PID-baserte reguleringsstrukturer. Velge reguleringsstrategi (CV-MV parer), implementere og teste. 11

101 Bruke simuleringsverktøy for å samle data for identifisering av state-space- / transfer funksjonsmodeller. Implementere og teste Kalman filter. Implementere og teste optimaliseringsalgoritmer for en større prosess modell. Utvikle enkle MPC-strukturer, implementere, tune og teste. Generell kompetanse Studenten kan: Analysere komplekse prosessystemer og foreslå reguleringsstrategier. Identifisere datadrevne modeller og bruke disse for å utvikle og teste multivariable reguleringsalgoritmer. Bruke dataprogrammer som Matlab/ Simulink for å implementere og teste forskjellige reguleringsalgoritmer. Drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen avansert regulering av kontinuerlige dynamiske systemer. Kan formidle reguleringstekniske resultater i skriftlig og muntlig form. Dette er et typisk reguleringsteknikk 2-emne med mer avansert reguleringsteknikk som innhold i emnet. Det har blitt kommentert av Bjørnar Hansen at dette kanskje ligger noe over det en kan forvente at studenter på bachelornivå skal kunne beherske. Tilsvarende emner ved Åbo Akademi skal flyttes fra bachelor til masternivå. Komiteen mener at dette hører til et masterprogram og ikke et bachelor program. Problemstillingen ble også diskutert med ansvarlig faglærer under intervjuet, som var klar over at disse temaene var vanskelige for studentene. Undervisningen i disse temaene var basert på simulering av enkle systemer for å demonstrere teknologien. Faglærer forventet ikke at studentene ville få en dybdeforståelse i disse temaene. Noen temaer hører imidlertid innunder det som må betraktes som allmennutdannelse for en bachelor innen automatiseringsteknikk. Disse temaene er; Foroverkobling (Feedforward). MPC eller model predictiv control. I emnet kybernetikk finnes det temaer om multivariabel regulering, disse kunne flyttes til ELVE3600 Reguleringsteknikk ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett Kunnskap Studenten har kunnskap om: Sikkerhet i datanettverk. Nettverk, protokoller og topologi. Ethernet og trådløse lokalnettverk. Prinsipper for feildeteksjon og feilkorreksjon. LabVIEW programstrukturer, dataformater og filhåndtering. Kommunikasjon mellom LabVIEW-program og eksterne instrumenter. LabVIEW program for Klient/Server nettverkskommunikasjon. Databehandling og filtrering i LabVIEW. Ferdigheter Studenten kan: 12

102 Sette opp nettverk av datamaskiner samt lokale sensornett og kunne analysere kommunikasjonen ved hjelp av nettanalysatorer. Bruke LabVIEW for måling, styring og overvåking av ulike typer prosesser og systemer. Generell kompetanse Studenten kan: Konstruere nettverk og gjøre bruk av nettverkskomponenter. Planlegge og gjennomføre prosjekter med LabVIEW som plattform for måling, styring og overvåking av ulike prosesser og systemer. Kompetanse om nettverk er viktig. Emnet har kraftig fokus på LabView, som både har sine fordeler og ulemper. En fordel er at studentene lærer seg LabView som er et viktig testredskap. LabView anvendes i undervisning og i forbindelse med testoppsett i laboratorier, men hvor mye er det anvendt i arbeidslivet (prosessindustrien)? Det er klart at en kan se LabView anvendbar som datainnsamlingsprogram, men Jari Böling anser innholdet i ELVE3605 Industrielle kommunikasjonssystemer som mer industrirelevant. Det burde vurderes om deler av ELVE3605 Industrielle kommunikasjonssystemer skulle vært gjort obligatorisk. Det burde her vurderes om OPC og OPC UA burde trekkes inn som tema i faget. Studentene burde her lære om hvordan en kan anvende OPC. Note; Det ble under høringen reist spørsmål om hva komiteen konkret mente burde tas ut av temaer om LabView. Komiteen ønsker ikke konkret å gå inn å diskutere detaljer i de enkelte emner, men hensikten med vår merknad er å sette i gang refleksjonsprosesser i det faglige miljø. 2.5 ELFT2500 Instrumentering Kunnskap Studenten har etter emnet grunnleggende kunnskap om systemering og industriell instrumentering, dvs.: Ferdigheter Instrumentering av enhetsprosesser. Grunnleggende instrumentering, Hook-up tegninger og instrumentkvaliteter. Pådragsorganer. Installasjon i eksplosjonsfarlige områder. Systemering. PLS Arkitektur. PLS Programmering. Studenten kan: Analysere systemer mhp. systemering, instrumentering og PLS programmering samt automatisere større og mindre industrielle prosesser. Generell kompetanse Studenten: Har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser instrumenteres og automatiseres sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv. 13

103 Har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på en effektiv og økonomisk korrekt måte. Her kommer mye av det komiteen savnet i kurset kybernetikk, innholdet i emnet anses som veldig relevant for faget. Det skal her kommenteres at i undersøkelsen blant tidligere studenter, var det dette faget som scoret best hva gjaldt relevans. Spørsmålet som var stilt i undersøkelsen var: Vurder relevansen av følgende fag i forhold til din yrkesutøvelse? De sentrale fagene som var merket med grønnfarge i kapittel 1, tabell 1 var her listet opp. Faget er praktisk orientert ved at det tar for seg de mest vanligste målemetodene innenfor prosessregulering. I prinnsippet gjennomgås alle elementene i en reguleringssløyfe. Det er dette som er styrken til dette faget. 2.6 ELVE3605 Industrielle kommunikasjonssystemer (V) Kunnskap Studenten har grunnleggende kunnskap om bruk av busskommunikasjon innenfor industrielle systemer: Ferdigheter Studenten kan: Industrielle Ethernet. Feltbuss-teknologier: o PROFINET. o PROFIBUS DP. o Modbus. o Devicenet. o HART. Trådløse teknologier. Konfigurering, installasjon og igangkjøring. Systemdesign og kostnadsberegninger. Sikkerhetssystemer og risikovurderinger. Datasikkerhet i forbindelse med industrielle kommunikasjonssystemer. Analysere systemer mhp. systemering, beregninger, engineering og bruk av bussystemer innenfor større og mindre industrielle prosesser. Generell kompetanse Studenten har: Et overordnet og detaljert innblikk i hvordan kommunikasjon foregår og industrielle prosesser sett i fra et prosjekt og driftsteknikks perspektiv. Innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på en effektiv og økonomisk korrekt måte. Dette emnet inneholder temaer som er mer vesentlig enn LabView som er tema i ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett. 14

104 Faget er relativt praktisk og det er viktig at studentene har tilgang på utstyr som gjør det mulig å sette opp et enkelt kommunikasjonsnett. Temaet OPC/OPC UA savnes i emnebeskrivelsen. OPC/OPC UA er i dag sentralt hva angår utveksling av informasjon med industrielle styresystemer. Det er derfor viktig at studentene kjenner til OPC. 2.7 ELVE3610 Robotteknikk (V) Kunnskap Studenten: Ferdigheter Studenten kan: Kan beregne bevegelsene til en kinematisk mekanisme. Kan finne invers kinematikk for en mekanisme. Kan beregne og forstå singulariteter som kan oppstå. Kan programmere en robot. Har kjennskap til sikkerhetsforskrifter og sikkerhet. Kjenner til bruksegenskaper til en robot i fabrikksammenheng. Har kjennskap til arbeidsområder og verktøy for en robot. Utarbeide verktøyløsninger for en robot. Benytte et designprogram for simulering av en fabrikkløsning med roboter. Simulere en robot. Programmere og teste ut den ferdige løsning på en robot. Generell kompetanse Studenten kan: Vurdere hensiktsmessigheten med en fabrikk-robotløsning. Drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen robotautomatisering. Har grunnleggende kunnskaper innen robotteknikk. Introduksjonen til robotteknikk burde vurderes å inngå som et obligatorisk del av programmet. Spesielt temaer knyttet til kinematikk. Det er en sterk utvikling innen bruk av autonome systemer som droner og selvgående enheter. Undervisning innenfor disse temaene anses derfor som viktig. 2.8 Tilbakemelding fra studentene I intervjuet med studentene ble det stilt spørsmål knyttet til læringsutbytte. Hvor godt mener du at det er samsvar mellom læringsutbytte beskrivelser, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og programmet som helhet? Hvordan er din egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap? Deres svar på disse spørsmålene kan oppsummeres slik; I første semester var det god sammenheng mellom emnebeskrivelse og det en erfarte i undervisningssituasjonen. I 2 semester opplevde en at det var større avstand mellom 15

105 emnebeskrivelse og det som ble gitt i undervisning. Studentene etterlyste en forutsigbarhet i undervisningssituasjonen. Studentene føler at foreleser står relativt fritt i forhold til emnebeskrivelsen. Studentene etterlyser at undervisningen blir digitalisert, slik at en har mulighet til å gå tilbake å ta opp temaer i forelesningene. Det ble her nevnt muligheter for podkast. Det ble påpekt at prosjekter gir mulighet for å være kreativ, og at en gjennom prosjektarbeidet får satt seg inn i temaer som nødvendigvis ikke var pensum. Det ble også påpekt at det arbeidet som ble gjort i laboratoriene blir høyt verdsatt og at studentene er godt fornøyde med laboratorietspersonalets oppfølging. 3 klasse studentene følte at de hadde lært mye etter 3 år. 2.9 Oppsummering Grovt sett kan man si at det faglige innholdet i programmet er slik det kan forventes av en utdanning på bachelornivå innenfor faget. Noen av temaene i valgfagene bør vurderes å gjøres om til obligatoriske temaer, mens noen av temaene i de obligatoriske kursene kan kanskje være tonet ned for å få mer plass andre mer aktuelle temaer. Inndelingen i 10sp kursmoduler og det relativt store antall valgfag kan gjøre det komplisert å spisse utdanningen. Et tema som savnes er digital signalbehandling. Dette er et viktig tema som også kan anvendes innenfor PLS, til å lage avanserte filtre. Noen forslag til konkrete endringer: Obligatoriske emner De viktigste delene i emnet ELVE3605 Industrielle kommunikasjonssystemer bør legges inn i emnet ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett, eventuelt på bekostning av LabView. OPC bør trekkes inn i et av disse emnene. De viktigste delene i emnet ELVE3610 Robotteknikk, samt feedforward og MPC fra ELVE3600 Reguleringsteknikk 2 bør tas inn i emnet ELFT2400 Kybernetikk. En del av temaene fra emnet ELFT2400 Kybernetikk bør flyttes til ELTS2300 Dynamiske systemer (simuleringer, PID-innstillinger og Bodeplott) og ELFT2500 Instrumentering (alt om programmerbar logikk) I emnet ELTS 2300 Dynamiske systemer bør Laplacetransform og dens inverstranform tones ned. Isteden bør det fokuseres på modellering og simulering. Det finnes mange gode simuleringsprogrammer som MATLAB, Dymola og Octava, det siste er freeware Valgbar emner Deler av temaene i emnene industrielle kommunikasjonssystemer og robotteknikk bør flyttes til et obligatorisk emne. De øvrige temaene fra disse emnene kan samles i et nytt valgbart emne. Emnet ELTS2600 Signalbehandling og lineære systemer fra medisinsk teknologi kan gis som et valgbart emne for automatisering. Både emnet reguleringsteknikk 2 og Matematikk 3000 anses til å være på nivå for et masterstudiet, med unntak for de temaene fra reguleringsteknikk 2 som komiteen anbefaler å flytte til Kybernetikk. (Kommentar: Matematikk 3000 er nødvendig for de 16

106 studenter som skal søke seg inn på et masterstudium innen ingeniørfag som f.eks. NTNU). Note: Under høringen ble det reist spørsmål om studiepoeng pr fag. NTNU opererer med 7.5 studiepoeng og Finland praktiserer tilsvarende ordning. En konsekvens av å ha minimum 10 stp. Som en er pålagt i ingeniør utdanningen medfører at en ender opp med noen "bastard fag". Det kunne her for noen fag være gunstig å gå over til mindre enheter. Med dette er et spørsmål som må tas opp sentralt. 17

107 3 FAGLIG NIVÅ Mandatpunkt 2: Den sakkyndige komite bes å vurdere i hvilken grad: «Studiet holder det faglige nivå man må forvente i forhold til internasjonale standarder og antatt utvikling på feltet. (F1, F3, S2)». Kvalitetsindikator F1, F3 Kvalitetsindikator S2 Antall studenter som deltar i FOU-prosjekt i løpet av studiet. (F1) Studentenes evaluering av sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplan, undervisning og praksis som læringsarena (for de programmene der det er aktuelt). Komiteen har her tatt utgangspunkt i den overordnede studieplan og sammenlignet den med HiOA sin egen studieplan. I tillegg har en overvært undervisningen i noen fag, samt sett på Instituttets fasiliteter. 3.1 Fasiliteter ved utdanningen og undervisningen: HIOA er velutrustet på laboratoriene og har mye moderne utstyr. De forelesningen som ble overvært av komiteen, virket godt planlagte og ble gjennomført på en god måte ved at det var en tydelig «top down» struktur på forelesningene. Gjennom intervju med studentene fremkom det heller ingen kritikk av undervisningsform på forelesningene. Studentene sa seg fornøyd med forelesning som form, men etterlyste mulighet for å kunne repetere en forelesning. Ønske her om at forelesningene var tatt opp digitalt («streamet»). HIOA har en sterkere oppfølging av undervisningen enn det som er vanlig ved finske universiteter. Ved Åbo Akademi benyttes verken interne eller eksterne sensorer. Høgskolene i Finland har muligens en bedre oppfølging av undervisningen enn ved de finske universiteter. Jari Boling sin følelse er at høgskolen jobber mer i team med fokus på undervisning, mens universitetene er mer individbaserte med mer fokus på forskning enn undervisning. 3.2 Sammenligning med andre institusjoner Utdanningen ved HiOA har blitt sammenlignet med tilsvarende utdanninger ved følgende Høgskoler: Bergen Ingeniør Høgskole Høgskolen i Sogn og Fjordane 18

108 Høgskolen i Sørøst-Norge, tidligere Høgskolen i Telemark Hensikten med denne sammenligningen er å se på vektlegging av de linjeorienterte fagene ved de forskjellige utdanningsinstitusjonene. Høgskolen i Bergen tilbyr studieretning innenfor automatisering, Høgskolen i Sogn og Fjordane avdeling Førde tilbyr «Ingeniør Elektro automatiseringsteknikk», mens Høgskolen i Sørøst tilbyr «Bachelor i Informatikk og Automatisering» Ser man på den overordene studieplanen er det liten forskjell på beskrivelsen av kunnskap mellom disse studiestedene Bergen Ingeniør Høgskole, - formulering for kunnskap Kandidaten har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, inngående kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv innen elektrofaget generelt og automatisering spesielt. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomiske fag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning. Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske installasjoner. Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektrofaget Høgskolen i Oslo og Akershus, formulering for kunnskap Kandidaten Har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer. Har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning. Har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget. Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. 19

109 3.2.3 Høgskolen i Sogn og Fjordane, formulering for kunnskap Kandidaten har bred kunnskap som gir et herskapelig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, krinser og system. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap inkludert elektromagnetisme- og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglige problemløsninger. Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. Kandidaten kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innenfor egne fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget. Kandidaten kan oppdatere kunnskapen sin innenfor egne fagområde, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljø og praksis Høgskolen i Sørøst-Norge campus Porsgrunn, formulering for kunnskap Kunnskap om Elektroteknikk. Matematiske metoder. Reguleringsteknikk. Analog og digital signalbehandling. Automatiseringssystemer. Datakommunikasjon. Systemering og programmering. Prosjektmetodikk. Vitenskapelig arbeidsmetodikk. Teknisk dokumentasjon. Forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde. Samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske løsninger. Innovasjon og entreprenørskap. Studieplanene er også sammenlignbare, men forskjellen mellom institusjonene fremkommer først når man ser på emnebeskrivelsene i detalj. HiOA er den institusjonen som tar for seg mer avanserte temaer som Kalmanfilter og MPC innenfor reguleringsteknikken. Høgskolen i Sørøst-Norge Campus er den eneste som har trukket inn dokumentasjon og systemutvikling som et eget emne. For å gjøre en sammenligning på emnenivå har komiteen spesielt sett på studieplanen for 2. studieår. 2. studieår er valgt fordi ingen av studiestedene opererer med valgfag det året. Oversikten er gitt i Tabell 3.2. Det er her benyttet fargekode for å indikere der det er likhet mellom emnene. 40 av 60 studiepoeng kan sies å ha samsvar mellom tilsvarende utdanningsretninger ved andre institusjoner. Det er noe forskjeller i litteraturvalg. I det grunnleggende faget reguleringsteknikk benyttes følgende litteratur; 20

110 Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF): Nise. Control Systems Engineering Høgskolen i Bergen (HiB): Litteratur ikke publisert Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA): Finn Haugen. Dynamiske systemer Høgskolen i Sørøst-Norge (HiSØ): Finn Haugen. Reguleringsteknikk 21

111 Tabell Sammenligning på emnenivå Studiested Høst 1 studieår Vår HIB Grunn- Innføring i Elektrofag I Videregående Elektrofag II Programmering leggende ingeniørfaglig matematikk for og matematikk yrkesutøvelse og elektroingeniører mikrokontroller for arbeidsmetoder e ingeniører HISF Grunnleggja Matematikk 1 Ingeniørfagleg Datateknikk med Grunnleggjande Fysikk og kjemi nde elektro 1 innføringsemne programmering elektro 2 HIOA Matematikk Elektriske kretser Digitalteknikk Elektronikk Innføringsemne Digitale 1000 i elektronikk og Systemer informasjonstek nologi HISØ Prosjektmet Objektorientert Matematikk I Objektorientert Fysikk og kjemi Matematikk II odikk, IKT- programmering programmering - verktøy og og videregående økonomi databaser - grunnkurs Tabell Sammenligning på emnenivå Studie 2 studieår sted Høst Vår HiB Statistikk og Regulerings- Vidregående Regulerings- Teknologi- Instrumentering måleteknikk teknikk 1 med programering teknikk 2 ledelse, og datanett fysikk økonomi og nyskaping HiSF Matematikk 2 Målesystemer og Elektronikk og Regulerings- Prosesstyrings- Statistikk og instrumentering datamaskiner teknikk systemer økonomi HiOA Matematikk Dynamiske PC basert Elektronikk Kybernetikk Instrumentering 2000 med systemer instrumentering statistikk og kommunikasjon snett HSN Elektrisitets- Automatiserings- Statistikk og Instrumentering Elektrisitets- System- lære (DC) og teknikk fysikk for steknikk lære (AC) og utvikling og digital- elektro digitalteknikk II dokumentasjon teknikk I Fargene indikerer de fag der det er sammenlignbare likheter. 22

112 Studie 3 studieår sted Høst Vår HIB Industrielle styresystem er Industriell IT Robotikk Valfri kurs Bacheloroppgave HISF Ingeniørfagleg systememne Industriell IKT Valfri kurs (Studentbedrift) Valfri kurs Bacheloroppgave HIOA Valfri kurs Valfri kurs Valfri kurs Teknologiledelse Bacheloroppgave HISØ Industrielle styresystem er Industriell datakommunikasjon og datanett Valfri kurs Tverrfaglig prosjektarbeid Bacheloroppgave 3.3 Oppsummering Komiteen mener at Instituttet holder et nivå på undervisningen som er sammenlignbart med andre institusjoner. Studentene som ble intervjuet sa seg også fornøyd med nivå på undervisningen. Komiteen har tidligere kommentert at Utviklingen som skjer innenfor ubemannede (autonome) kjøretøy bør nevnes spesielt. Noen forslag til konkrete endringer: Temaene rundt kommunikasjon bør styrkes, dette gjelder både på utstyrssiden og undervisning. Med kommunikasjon menes her at studentene gjennom praktisk laboratoriumsarbeid og teori får prøvet ut de forskjellige metodene som benyttes for datakommunikasjon i prosesstyringssystemer. Det er her vært tidligere nevnt at OPC savnes i emnebeskrivelsen. Foruten den datatekniske kommunikasjonen, er det også viktig med kommunikasjon mellom menneske og maskin. Instituttet bør derfor vurdere å innføre interaksjonsdesign som et eget emne. Instituttet må også se på bruk av digitale medier i undervisningen, da det er en forventning blant studentene at forelesninger og relevant undervisningsmateriell gjøres tilgjengelig digitalt Instituttet bør vurdere om temaer rundt ubemannede (autonome) kjøretøy bør trekkes inn i faget ELVE3610 Robotteknikk ved at dette emnet erstattes med et nytt emne. Note: Under høringen ble det diskutert hva som forventes i forhold til læring. Det som fremkom er at det er viktig at en ser på hva som ligger i læring. Læring skjer gjennom eget arbeid, gjennom 23

113 samhandling med medstudenter, og gjennom dialog med veileder. Det er viktig at avdelingen bygger opp en læringsarena hvor denne samhandlingen finner sted. Det skal her nevnes at laboratoriene ved instituttet fikk positiv omtale gjennom intervjuene, og at studentene mente at laboratoriene var viktig for å få til en kreativ læringsprosess. Under høringen ble det også luftet ideen om mulig samarbeid med Institutt for produktdesign mht interaksjonsdesign. Dette fordi forståelse av design er viktig i all form for produktutvikling. 24

114 4 FORSKNINGSBASERT UTDANNING Mandatpunkt 4 Den sakkyndige komite bes å vurdere i hvilken grad: «Forskningsbasert utdanning ivaretas av studiet gjennom pensum og læringsaktiviteter. (P3)» Kvalitetsindikator P3 Et sentralt kvalitetskriterie er forskningsbasert undervisning. Kriteriene for hva som regnes som forskningsbasert undervisning er i utgangspunktet definert i rapporten til Berit Hyllseth fra 2001, «Forskningsbasert undervisning». Det skilles her mellom Kunnskapsavansert undervisning og forskningsbundet undervisning. Kunnskapsavansert undervisning er undervisning som formidler veletablert kunnskap som sammenfatter og systematiserer resultatene fra tidligere forskning. Studentenes egne arbeider har hovedsakelig preg av øvelser. Denne type undervisning gjelder først og fremst studier frem til de lavere universitetsgrader, opp til nivået for gradene høyskolekandidat, cand. mag. og ingeniør. Forskningsbundet undervisning er direkte bundet til deltakelse i pågående forskning og bygger på etablerte forhåndskunnskaper og innsikt i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentenes innsats preges mer av original innsats enn av øvelser. Slik opplæring begynner på hovedfagsnivå, som er det første trinn i forskerutdanningen. Bestemmelsen om at all høyere utdanning skal være forankret i forskningsbasert kunnskap er nedfelt i universitets- og høyskoleloven. Kunnskapsdepartementet anmoder dessuten høyskolene om å involvere studentene i forskningen som foregår ved lærestedet. I 2015 ble det utgitt en bok om forskningsbasert undervisning av Svein Kyvik, og André Vågan. Deres motivasjon var å belyse hvilket omfang forskningsbasert utdanning har i profesjonsutdanningene. Forfatterne påpeker at begrepet forskningsbasert utdanning er uklart og kan bety alt fra at kunnskapen som formidles bygger på forskning og utviklingsarbeid, til at studentene deltar i lærernes forskningsvirksomhet, sier forfatterne. Høgskolen i Oslo Akershus har i rundskriv av april 2016 laget følgende retningslinjer for FoUbasert utdanning (ligger nå på nettsiden til fakultetet: 25

115 TKD skal i utdanning på alle nivå: Formidle oppdatert kunnskap forankret i vitenskapelig forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid 2, praksisnær forskning, eller faglig utviklingsarbeid som er tilpasset studiets nivå, egenart og omfang. Pensum skal kvalitetssikres og oppdateres jevnlig og i den grad det er hensiktsmessig for studiets definerte læringsutbytte skal pensum inneholde forskningslitteratur som reflekterer et internasjonalt fagfellesskap. Bidrag fra høgskolens egen forskning skal være representert på alle relevante programmer. Utdanningspersonalet skal ha en vitenskapelig tilnærming til sine pedagogiske oppgaver og se til at studieplanarbeid og undervisning er forankret i aktuell pedagogisk forskning. Programplaner med tilhørende læringsutbyttebeskrivelser skal dokumentere hvordan utdanningen er FoU-basert. Aktivt integrere FoU-arbeid i undervisningen. Alle fagmiljøer som bidrar med undervisning på bachelor- og masterprogrammer skal drive relevant FoU-arbeid. FoU-basert undervisning vil kunne praktiseres ulikt fra bachelor- til masternivå, tilpasset studiets nivå og egenart. Forskningsgruppene ved instituttene har et særlig ansvar for at FoUaktivitetene ved fakultetet bygger opp under profesjonsutdanningene. Ved TKD ivaretas dette ansvaret av fagspesifikke forskningsgrupper tematisk knyttet til de ulike masterutdanningene, samt av instituttovergripende forskningsgrupper som mer generelt tar for seg pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger. Programmene skal legge til rette for at faglærere, spesielt på masternivå, får undervise innen tema som sammenfaller med eget FoU-arbeid, der det er relevant. Gjøre studentene kjent med vitenskapelig eller kunstfaglig tenkemåte, metode og forskningsetikk HiOA skal følge Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i alle gradsgivende studier og tilby lærestoff og læringsprosesser der studentene reflekterer over kunnskapens sammenhenger og over fagområdets kunnskapssyn, vitenskapsoppfatning og etiske problemstillinger. Bachelorstudentene skal kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innen programområdet. De skal ha innsikt i programområdets vitenskapelige eller kunstfaglige tenkemåte og metode, og i forsknings- og yrkesetikk. De skal ha kunnskap om programområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. skal kunne anvende kunnskap og resultater fra relevant FoU-arbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger. skal kunne planlegge og gjennomføre prosjekter i tråd med faglige og etiske retningslinjer. 26

116 Masterstudentene skal ha inngående kunnskap om programområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder. De skal kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i programområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. skal kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. skal kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og med allmennheten For å vurdere det som berører forskningsbasert utdanning ble det gjort en gjennomgang av publikasjonslisten for Instituttets ansatte ved bruk av Cristin. Denne har gitt følgende sammensetning hva angår publikasjoner i perioden , se Tabell 4.1. Tabell 4.1 Antall publikasjoner av faglærere Navn Antall publikasjoner Kommentar Ola Jetlund 1 Nils Sponheim 4 Tina Komulaien 37 Mye av publikasjonene er mot pedagogiske metoder og simulatortrening Bjørn Engebretsen 2 Lærebøker Bening Feng 4 Evi Zouganeli Intervju av studenter og fagansatte For å følge opp status på forskningsbasert utdanning ble det utarbeidet et spørreskjema som er vedlagt med 10 spørsmål som går på forskningsbasert utdanning. Dette skjemaet ble kun besvart av to av faglærerne. Det ble i forbindelse med intervjuene av studentene stilt følgende spørsmål; «I hvilken grad mener du at Instituttet tilrettelegger for at studentene skal delta i Instituttets FoU aktiviteter» To fagansatte ble også intervjuet og disse fikk 5 spørsmål knyttet til FoU og undervisning. Disse spørsmålene var; 1. Kan du utdype hvordan forskningen din konkret brukes i undervisningen? 27

117 2. I hvilken grad mener du at studentene er motivert for å delta i FoU, hvor det kreves ekstra innsats for å oppnå en forståelse av faget. 3. Hvordan mener du Instituttet kan informere og motivere studentene til aktivt å delta i FOU arbeid? 4. Hvordan mener du at Instituttet kan på best mulig måte ivareta forskningsbasert utdanning? 5. Hvor stor % andel av studentene deltar i et FOU prosjekt i løpet av studiet? (Kvalitetsindikator F3) 4.2 Resultater Det ble intervjuet 5 studenter hvorav 2 fra første årstrinn, 1 fra andre årstrinn og 2 fra tredje årstrinn. Konkret kan deres svar oppsummeres i følgende; Lite kjennskap til Instituttets FoU aktiviteter Ønske om å kunne delta i FoU aktiviteter. Liten anledning til å delta i FoU utover bacheloroppgaven. Mener at høgskolen burde jobbe mer med å etablere FoU-samarbeid med bedrifter i regionen, slik at studenter aktivt kunne trekkes inn i FoU arbeid. Når det gjelder resultat fra de ansatte som ble intervjuet kan dette summeres slik; 4.3 Oppsummering Bruker studentene aktivt i sitt FoU-arbeid som er rettet mot bruk av simulatorer. (Studentene er «objektene» i denne forskningsaktiviteten) FoU motiverer de fleste studenter til å jobbe aktivt med faget, men det er klart at det finnes studenter som ikke er motiverte. Problemet er at det drives for lite FoU aktivitet ved Instituttet, det bør innføres FoU prosjekter som også gir studiepoeng. Instituttet må aktivt engasjere personell som driver med forskning. Det bør være et mål om en faglig artikkel pr. ansatt, pr. år. Instituttet bør ha en form for belønningssystem for de som jobber aktivt med forskning. Det er ønskelig med en FoU koordinator/sekretær ved Instituttet. Det bør aktivt drives informasjonsarbeid om FoU både blant de ansatte og ovenfor studentene. Instituttet har klart et forbedringspotensial når det gjelder FoU aktivitet. Samlet sett har Instituttet en god produksjon av artikler, men den er skjevt fordelt (noen av de ansatte publiserer ikke i det hele tatt. Instituttet bør avsette ressurser til koordinering av FoU arbeidet hva angår informasjon og organisering. Informasjon ovenfor studentene, ref. kvalitets indikator P3, er spesielt viktig. Når det gjelder forskningsbasert undervisning er det det som Berit Hyllseth definerer som Kunnskapsavansert undervisning som instituttet bør fokusere på, nettopp fordi dette er et lavere grads utdanning. Det er bra med erfaring i form av forskning og utveksling, men det skal ikke over bedømme saken i en undervisningsfokusert enhet som en høgskole. Forskning gir ikke automatisk grunnleggende forståelse som undervisningen skal fokusere på, forskning er nesten alltid spesialisert. Praktisk 28

118 erfaring og praktisk produktutvikling kan føre til bedre grunnleggende forståelse som trengs på Bachelornivå, men det fører ikke nødvendigvis til publikasjoner. Noen forslag til konkrete endringer: Instituttet bør vurdere å disponere å sette av ressurser til FoU koordinering og informasjon. Det er viktig å formidle til studentene resultater av forskningsaktiviteter innen fagfeltet. Kunnskap av FoU aktiviteter vil være motiverende for studentene. 29

119 5 INTERNASJONALISERING Mandatpunkt 4 Den sakkyndige komite bes å vurdere i hvilken grad: «Det er lagt til rette for internasjonalisering, både ute og hjemme: evt. andre tiltak som bringer utdanningen og studentene inn i en internasjonal kontekst. (P2, F4)». Kvalitetsindikator P2 Kvalitetsindikator F4 5.1 Oversikt over emner som gjennomføres på norsk og engelsk ELTS 2300 Dynamiske systemer Studiet er delvis tilrettelagt for internasjonalisering. Læreboka er på norsk, tilleggslitteratur er på engelsk. Det er 5 øvinger, disse er skrevet på norsk. Laboratorieoppgaver er på norsk ELTS 2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett Lærebok er på norsk (Hallsteinsen, Klefstad, Skundberg, Innføring i datakommunikasjon, 2.utgave.) ELFT2400 Kybernetikk Lærebok på norsk (Engebretsen, Bjørn (2013). Automatiseringsanlegg 2. utgave). Labboppgaver er på norsk ELVE 3600 Reguleringsteknikk 2 Lærebok på norsk (Haugen, Finn Aakre (2014). Reguleringsteknikk 2 utgave) Lærebok på engelsk (Haugen, Finn Aakre. (2010). Advanced Dynamics and Control: TechTeach) Øvingsoppgaver på engelsk. Prosjektoppgavene er blandet både norsk og engelsk. 30

120 5.1.5 ELFT 2500 Instrumentering Lærebok på norsk (Engebretsen, Bjørn (2013). Automatiseringsanlegg 2. utgave) ELVE 2605 Industrielle kommunikasjonssystemer Studiet er lagt til rette for internasjonalisering i forhold til pensumlisten. Litteraturen er på engelsk og store deler av PowerPointpresentasjonene som benyttes i forelesningene er engelske. Øvingsoppgavene er skrevet på norsk, men kan enkelt gjøres om til engelsk ELVE 3610 Robotteknikk Lærebok på engelsk (Robot modeling and control) Laboppgaver er på norsk Øvinger: Norsk 30% Engelsk 70% Oppsummert for emner Undervisningen av emner foregår primært på norsk, selv om det for noen emner benyttes lærebok på engelsk og noen av øvingene er på engelsk. Spørsmålet er derfor om instituttet for noen utvalgte emne bør tilpasse at alt skriftlig undervisningsmateriale er på engelsk. Dette vil gjøre det lettere for utvekslingsstudenter å innpasse seg i studiet. Det skal også her nevnes at gjennom intervju med studentene ga førsteårsstudentene uttrykk for at de fant den faglige litteraturen på engelsk vanskelig. Dette kan skyldes liten kjennskap til fagtermer på engelsk. 5.2 Informasjon og mulighet for internasjonalisering Studenter som studerer elektronikk og informasjonsteknologi har mulighet for å studerer utenlands. Informasjon om søkeprosessen og institusjoner som kan benyttes er beskrevet på HiOA sin hjemmeside, under studieretning elektronikk og informasjonsteknologi. Her gis det informasjon om hvordan studenten skal gå frem og hvilke kontaktpersoner studentene skal forholde seg til ved eventuelle spørsmål. Studentene på bachelor i elektronikk og informasjonsteknologi kan i utgangspunktet bruke alle avtalene som finnes på både sentralt nivå ved HiOA og lokalt nivå på fakultetet. Det vil si at studentene på elektronikk og informasjonsteknologi kan bruke de sentrale avtalene og de avtalene HiOA har etablert på de tre teknologiinstituttene her på fakultetet. Her oversikt over de sentrale avtalene: og her oversikt over avtalene i Europa: HiOA skal nå i gang med et arbeid her på fakultetet hvor målet er å etablere en ny strategi og nye prosedyrer for internasjonalisering. Ett av målene i dette arbeidet er å få etablert samarbeid med såkalte fokusinstitusjoner altså noen få institusjoner som vi inngår et tettere samarbeid med, og som etter planen skal gjøre det enklere å gi veiledning til studenter på de respektive studieprogram omkring anbefalte utreiseinstitusjoner. 31

121 Det er opplyst hva som må være med i søknaden, frister for å søke og hvor (SøknadsWeb). Det er også informasjon om mulighetene studentene har for studielån og stipend ved utenlands studie Prosessen gjennom internasjonalisering Studentene blir hovedsakelig informert om mulighet til utenlands semester gjennom stands og informasjonsmøter. Dette skjer i forkant av søknadsfrist i hvert semester. International koordinator føler ikke at det gis tilstrekkelig informasjon til studentene om deres muligheter. Rutinene om hvordan HiOA hjelper studenter som ønsker utenlands opphold avhenger av hvorvidt studenten søker seg til Europa eller resten av verden. Lokalt på fakultetet hjelper HiOA alle som søker seg til partnere i Europa med søknadsprosess, kontakt med partnere, oppdatert informasjon, finne/godkjenne relevante emner. HiOA s sentrale Seksjon for internasjonalisering jobber i hovedsak med studenter som skal til institusjoner utenfor Europa, men også her bistår HiOA lokalt, og ikke minst, godkjenner emner. For å forsikre seg at studiet studentene tar er godkjent for norsk skolegang settes det opp såkalte learning agreements. Learning agreements bekrefter hvilke emner studenten skal ta ute og som erstatter de emnene han/hun egentlig skulle gjennomført i Norge altså fungerer en learning agreement som en forhåndsgodkjenning. Etter endt utenlands semester følger HiOA opp sine studenter primært ved å snakke med dem, og sørge for at emnene de har tatt utenlands rapporteres på riktig måte inn i HiOA database Utveksling til og fra HiOA For perioden var det 24 studenter fra Elektronikk og informasjonsteknologi som reiste på utveksling. Av disse var det 1 student som reiste i på utveksling i Hele bachelor i elektronikk og informasjonsteknologi undervises på norsk, så den er ikke særlig aktuell for mottak av internasjonale studenter. Svært få av studentene ved HiOAs internasjonale samarbeidsinstitusjoner behersker norsk på et tilstrekkelig høyt nivå til å kunne følge norskspråklig undervisning. Det ble ikke tatt imot utenlandske studenter til bachelor i elektronikk og informasjonsteknologi. Studenter inn på bachelor i Elektronikk og informasjonsteknologi i perioden : 5. Alle disse studentene kom fra et fransk universitet, som hadde avtale med en av HiOA forelesere om at deres studenter kunne få gjennomføre et prosjekt her. Studiepoengene for dette prosjektet tilfalt imidlertid studentens hjemuniversitet, Universite de Limoges, og man valgte derfor å ikke videreføre denne ordningen fra og med Spørreundersøkelse fra elever i 1, 2 og 3 klasse Det er foretatt en anonym spørreundersøkelse vår 2016 av studenter som studerer elektronikk og informasjonsteknologi på HiOA. Det er totalt 56 studenter som har deltatt på spørreundersøkelsen. Studentene er fra 1, 2 og 3 klasse. Det er samlet resultater fra spørreundersøkelsen for hvert klassetrinn og en total oversikt over spørreundersøkelsen. Resultatene av spørreundersøkelsen ligger som vedlegg. Det kommer frem i spørreundersøkelsen at studenter i 2 og 3 klasse har blitt informert om mulighet for utenlands studie. For 1 klasse studenter er det 47 % som mener de er blitt informert om mulighet for utenlands studie. Det er 41 % av studentene som kunne vært interessert i utenlands studie, 43 % er ikke interessert i utenlands studie og 16 % er usikre på om de kunne vært interessert i utenlands studie. Gjennom 32

122 spørreundersøkelsen kommer det frem at dersom det hadde vært bedre informasjon om utenlands studie ville 52 % av studentene på HiOA økt sin interesse for å studere i utlandet. Studentene stiller seg positivt til å høre om andre studenters erfaring fra et endt studieopphold i utlandet. Flertallet av studentene svarer at de ønsker informasjon om utenlandsstudier i 2.semester. Oppsummering Instituttet har ikke noen systematisk bruk av gjesteforelesere fra utenlandske universiteter høgskoler. Komiteen hadde heller ikke inntrykk av at Instituttet hadde noe dedikert samarbeid med utenlandske undervisningsinstitusjoner. Undervisningen er heller ikke tilrettelagt for utveksling med studenter fra utenlandske undervisningsinstitusjoner. I løpet av årene var det 24 studenter som hadde benyttet seg av mulighet til å ta deler av utdannelsen ved en utenlandsk institusjon. Dette er sannsynligvis på nivå med andre sammenlignbare høgskoler. Noen forslag til konkrete endringer: Instituttet bør vurdere muligheten for å omarbeid alt skriftlig undervisningsmateriell i utvalgte emner til engelsk. Det gjelder emner som gis i siste halvdel av studiet. En slik endring vil gjøre det lettere å tilby emner til utvekslingsstudenter, samt at det vil være enklere å gå over til undervisning på engelsk for disse emnene. Note; Det ble kommentert at en utfordring med utveksling av studenter er forskjellen i semesterlengde. Ved mange universiteter i utlandet går høstsemesteret ofte frem til 1. februar, mens i Norge avsluttes høstsemesteret i desember. 33

123 6 SAMFUNNSRELEVANS Mandatpunkt 5 Den sakkyndige komite bes å vurdere i hvilken grad: «Studiet er profesjonsnært, samfunnsrelevant og samtidig et godt grunnlag for videre studier. (S1,S2)». Kvalitetsindikator S1 Kvalitetsindikator S2 I forbindelse med dette kapitelet ble det utarbeidet et eget spørreskjema som skulle benyttes ovenfor tidligere studenter fra HIOA. Dessverre av forskjellige årsaker har det ikke lykkes å få inn et relevant datagrunnlag for vurdering, slik at oppsummeringen her i hovedsak er basert på informasjon fra studentene som har blitt intervjuet. Studentene ble stilt følgende spørsmål om relevansen til den utdanning de har valgt; Hvordan er din egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap? Hvordan mener du vektleggingen av de enkelte emnene er i forhold til det du mener er aktuelt for profesjonen. I hvilken grad mener du Instituttet forbereder dere for arbeidslivet? Oppsummert av svarene fra intervjuet med studentene på disse spørsmålene, kan følgende trekkes ut: For førsteårsstudentene er det en utfordring å se helheten ut fra enkelt elementer de møter i de enkelte fag. Fagene burde knyttes opp mot det praktiske og opp mot reell anvendelse. I de første årene er det fokus på eksamen og det som kreves på eksamen. Bestått eksamen anses som en bekreftelse på at en har de ferdigheter som kreves. Tredjeårsstudentene følte at de hadde lært mye gjennom de tre årene og var godt rustet til å kunne påbegynne bacheloroppgave. For vektlegging av de enkelte emner i forhold til hva som er aktuelt for profesjonen ble det etterlyst mer praktisk trening. Det ble uttrykt ønske om mer fokus på de programmerings tekniske emnene. For forberedelse til arbeidslivet ble det fra studentene etterlyst flere prosjekter som var rettet mot aktuelle problemstillinger i næringslivet. Utplassering i løpet av studietiden ble foreslått som en egnet metode for forberedelse til arbeidslivet. For relevans til arbeidslivet ble spørreskjemaet besvart av 1 som jobber i Guard System Engineering AS og 2 som jobber i Goodtech ASA. Det som her ble påpekt var at disse fant mest relevans i fag som var direkte rettet mot aktuelle problemstillinger slik som: 34

124 ELT2400 Kybernetikk ELFT2500 Instrumentering To av de spurte påpekte også at det var relevans mellom de praktiske øvingsoppgavene og erfaringene fra yrkeslivet, ens en mente de praktiske øvingsoppgavene hadde liten relevans. En av de spurte ga også følgende kommentar til utdanningen; Jeg synes en del av pensumet er utdatert. Det burde utføres en gjennomgang av fagene, utdanningsplanen, og ikke minst lærere. Jeg synes en del av lærere som har hatt kun akademisk bakgrunn, kunne ikke relatere teori til praksis. Jeg synes flere praksis trening enten på laboratoriet eller i samarbeid med arbeidslivet kan løfte students kompetanse og gir bedre resultat. Jeg er fornøyd med valg av studie men kunne lære mye mer enn det har jeg lært på tre år, spesielt når jeg sammenligner mitt studieopphold i USA med mine andre semester i HiOA. En annen kommentar fra spørreundersøkelsen var at 2 av de spurte mente at pensumlitteraturen var udatert og trengte oppdatering. 6.1 Oppsummering Kandidater som går ut i arbeidslivet møter en virkelighet hvor det stilles krav til å kunne forstå de prosesser de jobber med og effektivt kunne etablere en automasjonssystem innenfor rammevilkår på kost og tid. Dette er en situasjon som krever at en behersker det som må anses som basis teknologi innen fagområdet, med lite rom for de mer avanserte og kompliserte løsninger. Dette fremgikk også klart av spørreundersøkelsen hvor relevansen i de enkelte sentrale emnefagene skulle vurderes. Svarene her var entydige på at de praktiske orienterte fagene fikk høyest score. Komiteen er allikevel av den oppfatning at fagene i sin helhet har relevans til den virkelighet kandidatene møter når de kommer ut i arbeidslivet enten direkte etter fullendt bachelor eller etter en videreutdanning på masternivå. Noen forslag til konkrete endringer: Instituttet bør vurdere å etablere et «advisory board» med representanter fra næringslivet, som et forum for diskusjon om studiets faglige profil. 35

125 7 OVERORDNET OPPSUMMERING Komiteen har gjennom sitt arbeid evaluert studiets sammensetning etter retningslinjene gitt i vårt mandat. Komiteen mener at Instituttet driver undervisningen på et nivå som er i samsvar med andre utdanningsinstitusjoner innenfor Bachelor i automatiseringsteknikk. Instituttet har en oppgave å styrke FoU delen gjennom at det avsettes tid på arbeidsplan for den enkelte medarbeider til FoU arbeid og at FoU arbeidet ledes av koordinator som kan bruke 40 % - 50 % av sin arbeidstid til FoU koordinering. Når det gjelder enkelte emnene er komiteen av den oppfatning at Instituttet bør styrke seg på det som har med industriell kommunikasjon. Gjennom intervju med studentene kom det klart frem at studentene forventet en tilgang på undervisningsmateriell på digital plattform/sosial plattform. Komiteen anbefaler derfor at Instituttet aktivt jobber med en strategi for innføring en digital undervisning. Det skal også nevnes at spesielt 3 klasse studentene påpekte at de opplevde det som positivt den frihet de hadde gjennom prosjektoppgavene til å være kreative, og den entusiasmen de møtte hos de ansatte ved laboratoriet. De påpekte også at den åpne tilgangen de hadde til laboratoriene var positivt. Det skal til slutt nevnes at gjennom spørreundersøkelsen mot kandidater som hadde tatt sin utdanning ved HiOA, svarte alle positivt på at de ville gjort det samme valget om igjen. Dette er en klar indikasjon på at studiet er relevant i forhold til arbeidslivet. Annonsen som er gjengitt på neste side er hentet fra et kundemagasin til Wago PLS, denne taler for seg selv, se Figur

126 Figur 7.1: WAGO studenter 37

127 Høgskolen i Sørøst-Norge Innholdsfortegnelse 8 VEDLEGG Intervju studenter 1. Hvorfor valgte du nettopp dette studiet? 2. Ville du ha gjort det samme valget i dag? 3. Hvor godt mener du at det er samsvar mellom læringsutbytte beskrivelser, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og programmet som helhet? 4. I hvilken grad mener du at avdelingen har tilrettelagt for bruk av digitale verktøy og hjelpemidler i undervisningen? 5. I hvilken grad legges undervisningen opp til muligheten for å opparbeide seg dybdekunnskap i fagene? 6. I hvilken grad mener du at avdelingen tilrettelegger for at studentene skal delta i avdelingens FoU aktiviteter 7. Hvordan er din egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap? 8. Hvordan mener du vektleggingen av de enkelte emnene er i forhold til det du mener er aktuelt for profesjonen. 9. I hvilken grad mener du avdelingen forbereder dere for arbeidslivet? 10. Nevn tre positive ting ved studiet og tre negative ting ved studiet. 38

128 Høgskolen i Sørøst-Norge Innholdsfortegnelse Intervju ansatte 1. Kan du utdype hvordan forskningen din konkret brukes i undervisningen? 2. I hvilken grad mener du at studentene er motivert for å delta i FoU, hvor det kreves ekstra innsats for å oppnå en forståelse av faget. 3. Hvordan mener du avdelingen kan informere og motivere studentene til aktivt å delta i FOU arbeid? 4. Hvordan mener du at avdelingen kan på best mulig måte ivareta forskningsbasert utdanning? 5. Hvor stor % andel av studentene deltar i et FOU prosjekt i løpet av studiet? (Kvalitetsindikator F3) 6. I hvilken grad mener du at studiet oppfyller kravet om «Studiet holder det faglige nivå man må forvente i forhold til internasjonale standarder og antatt utvikling på feltet»? 7. I hvilken grad mener du at studiet oppfyller kravet «Forskningsbasert utdanning ivaretas av studiet gjennom pensum og læringsaktiviteter» 8. Hvor lett er det å få studentene til å ta i bruk IKT verktøy i forbindelse med undervisningen? 9. I hvilken grad mener du at studentene oppnår det som kalles for «deep learning» i de avanserte fagene? 10. Hvis du fritt kunne velge, hvordan mener du studiet bør endres for å kunne ivareta at studiet er profesjonsnært, samfunnsrelevant og samtidig godt grunnlag for videre studier? 39

129 Høgskolen i Sørøst-Norge Innholdsfortegnelse Forskningsbasert utdanning Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 1 Benyttes forskningen din konkret i undervisningen? I hvor stor grad trekker du studentene inn i din forskning? I hvilken grad har studentene kjennskap til din forskningsaktivitet? I hvilken grad har studenten kjennskap til forskningen som drives ved avdelingen? Hvor aktuelt er det å benytte Bacheloroppgaver inn i ditt forskningsarbeid? I hvilken grad tilrettelegger avdelingen for at du kan drive med FoU arbeid? 7 I hvilken grad deltar du på nasjonale konferanser/seminarer innenfor ditt fagfelt? 8 I hvilken grad deltar du på internasjonale nasjonale konferanser/seminarer innenfor ditt fagfelt? 9 I hvilken grad er du selv engasjert i nasjonale foreninger innenfor ditt fagfelt? 10 I hvilken grad mener du avdelingen ivaretar forskningsbasert utdanning? Her kan du skrive mer om din forskningsaktivitet 40

130 Høgskolen i Sørøst-Norge Innholdsfortegnelse 41