NB!! Befaring for formannskapet til Tommen Gram og Trønderbilene. Oppmøte utenfor Rådhuset kl !!

Transkript

1 LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet TID: Kl. 13:30 (Etter administrasjonsutvalgets møte!) STED: Formannskapssalen, rom 3008 NB!! Befaring for formannskapet til Tommen Gram og Trønderbilene. Oppmøte utenfor Rådhuset kl !! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 047/04 REFERATSAKER 048/04 GODKJENNING AV MØTEBOK 049/04 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR /04 MØTEPLAN HALVÅR 051/04 SUPPLERINGSVALG AMU 052/04 BUM-MODELLEN FOR KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER - STATUS OG UTFØRERS RAMMEBETINGELSER 053/04 OVERSENDELSESFORSLAG - KONKURRANSEUTSETTING AV DRIFT OG ANLEGG 054/04 VURDERING AV DRIFTSKOMITEENS ROLLE OG MYNDIGHET I FRAMTIDA 055/04 BØRØYA - IGANGSETTING AV REGULERING TIL FRILUFTSFORMÅL 056/04 VANNFORSYNING ÅSEN SENTRUM 057/04 BRUKSPLAN LEVANGER STADION 058/04 REHABILITERING/UTBYGGING AV LEVANGER STADION - FINANSIERING. SAKEN ETTERSENDES!! 059/04 CITTASLOW - BEHANDLING AV FORPROSJEKT. SAKEN ETTERSENDES!! Levanger, Odd-E. Thraning ordfører

2 LEVANGER KOMMUNE REFERATSAKER REFERATSAKER Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet RMK 047/04 Rådmannens forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering. DOKUMENTER TIL REFERERING: Nr Dok.ID Dok.dat Avsender/Mottaker 1 04/5543 N o OLA STENE /4631 U BAKKLANDET VEL; 04 trafikksikkerhetsutvalg et Nord Trøndelag fylkeskommune Tittel KOMMUNENS ANDELER AV SKATTEINNTEKTER MARS 2004 PLANOVERGANG ÅSEN - SIKKERHET 2 av 32

3 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR GODKJENNING AV MØTEBOK Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet RMK 048/04 Forslag til vedtak: Protokoll fra formannskapets møte den 1. april 2004 godkjennes. 3 av 32

4 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2003 Saksansvarlig: Meier Hallan Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet MHA 049/04 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Levanger kommunes årsregnskap for 2003 fastsettes med et netto driftsresultat på kr ,28 og et regnskapsmessig mer/mindreforbruk på kr 0 etter interne finanstransaksjoner. 2. Rådmannens årsrapport for 2003 tas til orientering. Vedlegg: 1. Levanger kommunes årsregnskap for 2003 (eget hefte) 2. Årsrapport 2003 for Levanger kommune (eget hefte) 3. Revisjonsberetning til Levanger kommunes årsregnskap datert 22. april Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapene (deles ut i formannskapets møte ). Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kontrollutvalgets sak 018/04. Saksopplysninger: Med dette legges fram til behandling Levanger kommunes årsrapport og årsregnskap for 2003 sammen med revisjonsberetning for Årsrapport og årsregnskap er vedlagt. Rådmannens kommentarer og analyser framgår av årsrapporten. Kontrollutvalget skal behandle saken i møte og avgi sin uttalelse (deles ut på møtet). Det er formannskapet som skal innstille overfor kommunestyret, men kontrollutvalget skal avgi uttalelse. Revisjonens saksframlegg til Kontrollutvalget gjengis i det følgende: 4 av 32

5 Saksopplysninger (til kontrollutvalgets møte ): Om kommunens årsregnskap Levanger kommunes årsregnskap er avlagt av fagleder regnskap, som er regnskapsansvarlig i kommunen, og rådmannen.. Regnskapet ble mottatt av revisjonen 25. mars Levanger kommunes årsregnskap for 2003 viser et netto driftsresultat på kr , og et regnskapsmessig resultat etter interne finanstransaksjoner på kr 0 Eiendomsskatt - dom i tingretten I mars 2004 falt dom i Stjør- og Verdal tingrett i sak om eiendomsskatt. Dommen medfører at kommunen i 2004 må betalt tilbake et beløp på mellom 1 og 2 mill kr av eiendomsskatt som er inntektsført i Det er ikke foretatt avsetning i årsregnskapet for 2003 for å møte denne tilbakebetalingen. Kommunestyret må vedta hvordan resultatet av denne dommen skal dekkes inn i Pensjonsutgifter Fra og med regnskapsåret 2002 ble prinsippet for føring av pensjonsutgifter i kommuneregnskapene endret. Dette skjedde ved vedtak av ny 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Tidligere ble betalt pensjonspremie belastet kommunenes driftsregnskap, dette i samsvar med kommunelovens prinsipp om at alle kjente utgifter og inntekter i året skal være ført i årsregnskapet. Ifølge nye bestemmelser i forskriften er det netto pensjonskostnad som skal belastes regnskapet. Differansen mellom betalt pensjonspremie og den pensjonskostnad som er belastet regnskapet i samsvar med de nye bestemmelsene utgjør ca kr 7,2 mill kr. Uten endret regnskapsprinsipp ville kommunens fått et negativt netto driftsresultat på 0,8 mill kr. Gjeldene regler om føring av pensjonsutgifter medfører at differansen mellom betalt pensjonspremier og beregnet netto pensjonskostnader (premieavvik) er inntektsført i driftsregnskapet og som kortsiktige fordringer i balansen. Disse utgjør pr ca 16,4 mill kr. Den reelle verdien på disse fordringene er usikker. Da dette er en konsekvens av 13 i forskrift om årsregnskap, har revisor også i 2003 valgt å omtale dette kun som en presisering i revisjonsberetningen.. Sammenligninger nøkkeltall Som tidligere år har revisjonen innhentet informasjon fra andre, sammenlignbare kommuner i Nord-Trøndelag, og utarbeidet en oversikt over noen nøkkeltall for årene Skattedekningsgrad Verdal 39,3% 40,7% 34,4% 36,7% 37,3% 38,4% Stjørdal 38,9% 40,3% 38,5% 41,8% 42,0% 42,0% Levanger 36,2% 37,3% 35,7% 34,2% 36,6% 37,9% Namsos 33,2% 32,5% 29,0% 32,1% 31,1% 32,0% Steinkjer 29,3% 28,1% 26,6% 28,9% 33,9% 35,5% Skattedekningsgraden viser hvor stor del av kommunens driftsutgifter som dekkes av skatteinntektene. Tabellen viser en økning i skattedekningsgraden for alle kommunene. 5 av 32

6 Resultatgrad Verdal 7,7% 8,3% 5,7% 8,7% 13,2% 9,5% Stjørdal 5,9% 6,7% 4,4% 6,7% 5,0% 4,2% Levanger 2,5% 4,9% 5,5% 8,1% 7,7% 8,6% Namsos 6,7% 10,2% 6,1% 8,2% 6,5% 9,2% Steinkjer 6,1% 8,5% 5,9% 5,7% 7,5% 8,1% Resultatgrad er kommunens brutto driftsresultat (brutto driftsresultat er her korrigert for motpost avskrivninger) beregnet i prosent av samlede driftsinntekter ekskl. renter. Resultatgraden viser kommunens evne til å dekke sine utgifter ut over de ordinære driftsutgiftene. For Levangerl kommune viser resultatgraden en bedring fra Rente- og avdragsgrad Verdal 95,2% 108,4% 128,6% 126,5% 80,2% 94,3% Stjørdal 116,4% 88,3% 123,5% 92,0% 109,0% 118,0% Levanger 288,0% 118,6% 112,1% 80,8% 69,7% 88,9% Namsos 93,4% 70,6% 80,0% 93,3% 136,7% 110,1% Steinkjer 90,0% 78,4% 106,7% 123,8% 109,9% 85,6% Rente- og avdragsgrad viser hvor stor andel av brutto driftsresultat som går med til å dekke netto kapitalutgifter. (Brutto driftsresultat er her korrigert for motpost avskrivninger.) Et tall høyere enn 100 her vil normalt medføre et regnskapsmessig underskudd. Tabellen viser for Levangers vedkommende at en større del av brutto driftsresultat går med til å dekke renter og avdrag. Om kommunens årsrapport Årsrapport 2003 for Levanger kommune er utarbeidet etter samme mal som for Rapporten inneholder rådmannens tilbakemelding på styringskort, hovedtall fra regnskapet, noen KOSTRA-tall samt en kort redegjørelse fra hver enkelt resultatenhet. Nytt krav for 2003 er en redegjørelse i årsrapporten om likestilling, jf kommunelovens 48 nr 5. Denne redegjørelsen er tatt inn på side 15 og 16 i årsrapporten. Revisjonens utførelse Revisjonsarbeidet er utført i samsvar med utarbeidet og godkjent revisjonsplan. Kontrollutvalget har fått jevnlig rapport om framdriften og status for revisjonsarbeidet. Revisjonen gjennomførte også i 2003 møte med økonomisjefer og sentrale regnskapsmedarbeidere i kommunene i distriktet for å fokusere på nye bestemmelser, herunder en gjennomgang av de nye reglene for momskompensasjon, samt drøfte felles problemstillinger. Vurdering (til kontrollutvalgets møte ) : Levanger kommunes regnskap viser et netto driftsresultat på Uten de nye reglene om føring av pensjonsutgifter ville kommunen fått et netto negativt driftsresultat på ca 0,8 mill kr. Pensjonsutgiftene har i sin helhet belastet kommunens likviditet i Regnskapet 6 av 32

7 for 2003 inkluderer inntekter fra eiendomsskatt på mellom 1 2 mill kr som kommunen, etter dom i tingretten i mars 2004, må betalt tilbake i Kommunen har i 2003 hatt større aktivitetsnivå enn budsjettert, og kommunen har ikke klart å dekke inn mer enn kr av akkumulert underskudd mot budsjettert inndekking på 10 mill kr. Akkumulert underskudd pr utgjør kr Samtidig har kommunen en negativ likviditetsreserve på ca 58 mill kr og ingen frie midler til drift på fond. Likviditetsmessig er kommunen avhengig av ubrukte lånemidler. Kommunen står fortsatt ovenfor store utfordringer for å klare å dekke inn akkumulert underskudd og skape nødvendig handlingsfrihet. Vi viser til rådmannens redegjørelse i årsrapporten under innledning. Etter revisors vurdering gir årsrapporten nødvendig informasjon om driften i året. Revisjonen har ingen vesentlige merknader til det avlagte årsregnskapet. Revisjonsberetningen til kommunens årsregnskap er avgitt med presisering for tilbakebetaling av eiendomsskatt i hh til dom fra mars 2004 samt virkningen av reglene om pensjonsutgifter. 7 av 32

8 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR MØTEPLAN HALVÅR Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: FOR Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet RMK 050/04 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Vedlagte forslag fastsettes som møteplan for 2. halvår Vedlegg: Forslag til møteplan for 2. halvår Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Forslag til møteplan for 2. halvår 2004 har vært drøftet med ordfører og rådmann. Vurdering: Rådmannen har forsøkt å sette opp et forslag til møteplan for 2. halvår 2004 som bygger på mønsteret fra For 1. halvår har formannskapsmøtene vært lagt til torsdager. Bakgrunn for det var at en mente det kunne være praktisk å legge formannskapsmøtene til samme dag som samkommunestyremøtene. Det har ikke fungert etter hensikten. Det foreslås nå at formannskapsmøtene legges til onsdager, dvs. samme ukedag som øvrige politiske møter i Levanger kommune. Komiteene er lagt inn med samtidige møter. En ser at det kan være behov for et ekstra møte i plan- og utviklingskomiteen før sommerferien. Komiteen kan da selv velge om de vil sette opp et ekstra møte i slutten av juni. Det forutsettes at møteplanen blir fulgt så godt som mulig. Møter kan avlyses, men ikke utsettes til en annen uke. En må likevel ta forbehold om at det kan oppstå situasjoner som fører til at det må kalles inn til ekstraordinære møter. 8 av 32

9 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR SUPPLERINGSVALG AMU Saksansvarlig: Edny Moeng Arkiv: FNR- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: AMU Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Arbeidsmiljøutvalget EMO 014/04 Formannskapet EMO 051/ Arbeidsmiljøutvalget Forslag i møte: Arbeidstakers representant framla følgende forslag: Arbeidsgiver oppnevner et medlem i tillegg til nåværende tre medlem til AMU. AMU vil da bestå av 8 medlemmer. Avstemning: Det ble foretatt alternativ avstemning for de to forslag. Rådmannens forslag fikk 3 stemmer Arbeidstakers forslag fikk 4 stemmer. AMU-014/04 INNSTILLING: Arbeidsgiver oppnevner et medlem i tillegg til nåværende tre medlem til AMU. AMU vil da bestå av 8 medlemmer. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Arbeidstakerne reduserer sitt antall medlemmer og varamedlemmer fra 4 til 3 for perioden Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: AMU skal ha like mange medlemmer fra arbeidsgiver og arbeidstaker. 9 av 32

10 Ved valget for perioden ble det valgt 3 medlemmer fra arbeidsgiver og 4 medlemmer fra arbeidstakerne. AMU må dermed suppleres med et medlem fra arbeidsgiver eller reduseres med et medlem fra arbeidstaker. Innstilling: Arbeidstakerne reduserer sitt antall medlemmer og varamedlemmer fra 4 til 3 for perioden av 32

11 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR BUM-MODELLEN FOR KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER - STATUS OG UTFØRERS RAMMEBETINGELSER Saksansvarlig: Alf Birger Haugnes Arkiv: K1- Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: Gunnhild M Ø Nesgård (DNA) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité ABH 021/04 Driftskomité ABH 024/04 Formannskapet ABH 052/ Driftskomité Forslag i møte: Steinar Mikalsen (KRF) fremmet følgende forslag til vedtak: Gunnhild M Ø Nesgård oppnevnes som saksordfører. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. Mikalsens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. DK-024/04 VEDTAK: Gunnhild M Ø Nesgård oppnevnes som saksordfører. DK-024/04 INNSTILLING: 1. Kommunestyret slutter seg til de rammebetingelser som framgår av notat av Utførers rammebetingelser, pkt. a e. Ar beidet skjer innenfor de budsjettrammer kommunestyret gir. 2. Under de forestående vurdering mht. å overføre de kommunaltekniske ansvarsområdene over i samkommunen, bør kommunalt foretak for utførerenheten vurderes. 3. Dersom utførerenheten Drift og anlegg ikke legges inn under samkommunen, utredes organisering som kommunalt foretak Driftskomité Forslag i møte: Sølvi H. Sæther (SV) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Det gis en grundig gjennomgang av saken i neste møte. 11 av 32

12 Avstemning: Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. DK-021/04 VEDTAK: Saken utsettes. Det gis en grundig gjennomgang av saken i neste møte. RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Kommunestyret slutter seg til de rammebetingelser som framgår av notat av Utførers rammebetingelser, pkt. a e. Arbeidet skjer innenfor de budsjettrammer kommunestyret gir. 2. Under de forestående vurdering mht. å overføre de kommunaltekniske ansvarsområdene over i samkommunen, bør kommunalt foretak for utførerenheten vurderes. 3. Dersom utførerenheten Drift og anlegg ikke legges inn under samkommunen, utredes organisering som kommunalt foretak. Vedlegg: - Notat av fra Brager rådgivning v/runar Bakke vedr. UTFØRERS RAMMEBETINGELSER Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - DK-sak 026/03 BUM-modellen for kommunaltekniske tjenester Videreføring og implementering Saksopplysninger: Driftskomitéen vedtok i møte , sak 026/03 følgende: 1. BUM-modellen (Bestiller-Utfører-Mottaker) innføres fullt fra Fra samme dato skal kontraktstyring/formell bestilling tas i bruk de arbeider Drift og anlegg skal utføre. Opplegg for bestillinger klart til Alle utføreroppgaver overføres til Drift og anlegg fra og med med unntak av: Parkeringskontroll. Oppgaven forblir hos bestiller (Veg, park og parkering) p.g.a. den spesielle kompetanse som her trengs. Dammer. Ansvaret for dammene tilligger bestiller Vann og avløp. Tilsynet bør ligge hos utfører. Frist for oppgavedeling Alle driftsmidler/produksjonsutstyr, lagerhold, rettigheter til grusproduksjon etc. overføres til utførerenheten. Det utarbeides et eget opplegg for avregning av utstyr etc. betalt over selvkostkap. Frist Det utarbeides et internt økonomistyringssystem enten ved bruk av kommunens/ samkommunens økonomisystem hvis dette er mulig, eller eget internt system som ivaretar utførers behov for kostnadsidentifikasjon mot oppgaver og ikke aktiviteter. Frist Bestillers og utførers personellbehov (kompetanse og kapasitet) gjennomgås ut fra den nye oppgavedelingen. Gjennomgangen danner grunnlaget for personalfordelingen mellom enhetene. Behovet skal fortrinnsvis løses gjennom bruk av dagens personell ved enhetene. Fagforeningene tas med i arbeidet fra starten. Frist av 32

13 6. Utførers rammebetingelser gjennomgås, jfr. kap. 5.2 i rådgivers utredning Videreføring og implementering. Egen sak fremmes for politisk behandling. Frist Innføring av BUM-modellen innen kommunalteknikk evalueres vinteren 2005 med hensyn til: Oppgavefordeling Bruk av ulike typer kontraktsstyring/bestillinger Vurdering av bruk av utførerenheten Drift og anlegg opp mot private aktører. Om rammebetingelsene til utfører er tilfredsstillende for at de skal kunne være i et marked herunder eventuell annen selskapsform. Ledningskartverk. Beholdes midlertidig hos bestiller. Bør vurderes ved evt. etablering av egen GeoData-avdeling i samkommunen. Iht. pkt. 6 i vedtaket ble Brager Rådgivning v/runar Bakke engasjert for å sette opp en kort rapport over deelementer som er viktige for at utfører skal kunne fungere som forutsatt i en BUM-modell. Dette er forhold som også tidligere har vært berørt under prosessen med innføring av BUM-modellen. Brager Rådgivning har vært med under hele denne prosessen i Levanger kommune. I kommunen har følgende interessenter forventninger til utfører (Drift og anlegg): Bestilleren har forventninger om at Utføreren skal levere tjenester til konkurransedyktige priser. Som del av konkurranseevnen er det ofte forventninger om at Utføreren skal ha ledig kapasitet når Bestilleren finner det hensiktsmessig. Dette er forventninger uavhengig av om Utføreren fra Bestillerens side er konkurranseutsatt eller ikke. Disse forventningene er som oftest svært tydelige. Eieren (rådmannen, politikere) har forventninger om at Utføreren skal drives på en kostnadseffektiv måte med et godt økonomisk resultat. Disse forventningene er ikke så ofte materialisert gjennom tydelige styringssignaler overfor Utføreren. Sammenlignet med dagens situasjon må Utføreren ha et sett rammebetingelser som ivaretar følgende elementer. De viktigste områder for slike rammebetingelser er: a. Utføreren må selv kunne avgjøre hvilke oppdrag han ønsker å ta på seg. b. Utføreren må ut fra egen vurdering kunne utvide sitt marked. c. Utføreren må fastsette de priser man finner nødvendig ut fra sitt eget kostnadsbilde og ut fra en markedssituasjon. d. Utføreren må ut fra egen vurdering tilpasse sine ressurser ut fra sitt behov. e. Utførerens økonomiske beslutninger må være forankret hos Utføreren. Det vises til rapporten vedr. en nærmere beskrivelse av det enkelte punkt. Rapporten tar for seg andre forhold av rammemessig karakter, bl.a. de begrensninger de kommunale regnskapsprinsipper gir ut fra hvordan utfører kan fungere. Rapporten tar også opp selskapsform kommunalt foretak og aksjeselskap. Her peker konsulent på følgende åpenbare fordeler med å bruke kommunalt foretak som selskapsform: 13 av 32

14 Synliggjøring av et selvstendig ansvar Gjennom et bevisst valg av styremedlemmer kan daglig leder får et organ å forholde seg til, et organ som er fokusert på denne typen virksomhet Tydelig organisatorisk skille mot bestilleren og andre kunder. Spesielt er et slikt skille viktig overfor kunder utenfor egen kommunal virksomhet Den politiske eierrollen blir tydeligere Vurdering: GENERELT Innføring av BUM-modellen har tatt vesentlig legere tid enn forutsatt selv om konsulentbistand er innhentet. Dette gjelder spesielt bruk av funksjonsavtaler innenfor driftsoppgaver som har blitt ganske omfattende spesielt innenfor vann og avløp. Både å kunne beskrive og kunne beregne kostnadene/gi tilbud på slike avtaler har vært nypløyd mark for de fleste. Enhetene har gjennom dette arbeidet opparbeidet seg en svært viktig kompetanse som ikke bare omfatter det kommunaltekniske fagområdet, men også generelt - kompetanse som kan benyttes for andre områder bestiller utfører tas i bruk. STATUS I forhold til det enkelte punkt i vedtaket er kort følgende: Pkt. 1: Innføring av Bestiller Utfører gjennom kontraktstyring/formell bestilling. Dette har dessverre ikke ferdigstilt. Arbeidet har vært langt mer omfattende enn forutsatt. Regner med at alle områder skal være sikret opp med kontrakter/avtaler pr Pkt. 2: Overføring av oppgaver til Drift og anlegg. Alle utføreroppgaver iht. vedtaket er overført til utfører. Bestillerne Veg, park og parkering og Vann og avløp og utfører Drift og anlegg har gått gjennom oppgavene i detalj og fordelt disse etter de vedtatte prinsipper. Pkt. 3: Overføring av driftsmidle/produksjonsutstyr etc. Arbeidet er foretatt. Pkt. 4: Økonomistyringssystem De kommunale regnskapsforskriftene og kommunens regnskapssystem har problem med å vise alle kostnadene som utfører har i forbindelse med sitt produksjonssystem. Dette gjelder bl.a. eiendomskostnader, bruk av fellestjenester og finanskostnader (rentekostnader). Dette løses i dag ved at det settes krav til netto driftsresultat ut over avsetning til fond (maskiner). Grunnlaget for en effektiv drift ligger bl.a. i et fullstendig kostnadsbilde. Derfor burde regnskapsføringa ha registrert: alle direkte og indirekte kostnader bruk av kapital (dvs avskrivninger) prisen på kapital renteinntekter og renteutgifter. Pkt. 5: Personalbehov Det er overført 6 personer fra Vann og avløp til Drift og anlegg og 1 person fra Veg, park og parkering til Drift og anlegg. En nærmere vurdering avpersonal- og kompetansebehov ved 14 av 32

15 den enkelte enhet er ikke foretatt. Etter rådmannens vurdering er det behov for ekstra administrativ ressurs ved Drift og anlegg og behov for en mindre økning av den administrative ressursen ved Veg, park og parkering. Ved Vann og avløp bør det foretas en nærmere gjennomgang av ressursbehovet etter at både oppgaver og personalansvar er overført til Drift og anlegg. En eventuell overkapasitet kan enten benyttes/overføres til de andre enhetene og/eller utnyttes ved at ekstern bistand reduseres ved enheten og/eller nye utviklingsoppgaver som i dag ikke kan utføres p.g.a. ressursene. UTFØRERS RAMMEBETINGELSER Rådmannen slutter seg til de vurderingar som framgår av rapporten. Det forutsettes da at den frihet dette innebærer skjer innenfor de vedtatt rammer driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Det er spesielt viktig at enheten får anledning til fornying av sin maskinpark ut fra det behov den selv kommer fram til og selvsagt innenfor de vedtatte rammer. SELSKAPSFORM Rapporten tar opp til diskusjon selskapsformen. Her blir fordelen med et kommunalt foretak trukket fram. Rådmannen er enig i de vurderinger som her gjøres. Rådmannen vil spesielt peke på de fordeler bruk av regnskapsloven gir og de problemer enheten i dag har med å avsette midler til sitt maskinfond. Fondsavsetning har ikke vært mulig de siste årene p.g.a. kommunens regnskapsmessige underskudd selv om enheten har gått med store overskudd. Det skal nå settes i gang et større utredningsarbeid mht. overføring av de kommunaltekniske tjenestene til samkommunen. I dette arbeide bør det vurderes å organisere en eventuell utførerenhet som et kommunalt foretak. Dette forutsetter imidlertid en endring av forskriften for samkommunen. 15 av 32

16 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR OVERSENDELSESFORSLAG - KONKURRANSEUTSETTING AV DRIFT OG ANLEGG Saksansvarlig: Alf Birger Haugnes Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: FOR Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet ABH 053/04 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Videre utredning vedr. konkurranseutsetting av resultatenhet Drift og anlegg gjennomføres ikke. Det vises til det arbeid som er på gang vedr. innføring av BUM-modellen (Bestiller- Utfører-Mottaker), dokumentasjon av enhetens produksjonskostnader denne gir samt den rolleavklaring modellen gir opp mot bestiller av tjenestene. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - K.sak 091/03 Budsjett 2004 Saksopplysninger: Følgende forslag ble enstemmig oversendt til formannskapet i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2004, k.sak. 091/03: Kommunestyret ber administrasjonen utrede konkurranseutsetting av 630 Drift/anlegg Resultatenheten Drift og anlegg har følgende regnskapsresultat for 2003: REGNSKAP pr. res.enhet Regnskap Buds(end) % Regnskap R-2003 i % (tall i kroner) forbruk 2002 av R-2002 Sum 630 DRIFT-ANLEGG , ,3 Resultatet for 2002 framgår også av de ovennevnte tall. Som det framgår av tallene, har enheten bidratt med et overskudd på henholdsvis kr. i forhold til budsjettet 2003 og et tilsvarende tall i Hvis det tas hensyn til de fondsavsetninger ( kr.) til maskinparken som var budsjettert og som vil ville ha blitt 16 av 32

17 foretatt hvis kommunen hadde gått med overskudd, er allikevel overskuddet ved enheten på kr. Årsrapporten gir en god beskrivelse av enheten. Her heter det: Enhetens faste bemanning i 2003 var 12 årsverk. Vakant stilling siste kvartal 2002 ble i løpet av året erstattet med en person fra stillingsbanken. Økt arbeidsmengde i perioder har i likhet med tidligere år blitt løst med innleie av mannskaper og maskiner. Resultatmessig har enheten gått meget bra både i 2003 og i året før, med et overskudd på ca. 1,2 mill. kroner hvert år. Verkstedet fungerer som en egen avdeling innen enheten og sysselsetter 2 mann det meste av året. Med bra ordretilgang fra andre enheter innen kommunen og Innherred Renovasjon hadde avdelingen god inntjening. Sykefraværet siste år var på 6,84 %. Maskinparken består av 9 enheter med en gjennomsnittsalder på ca.10 år. Dette gjør at vi får stor overskridelse på deler og reparasjoner i budsjettet med påfølgende driftsstans og mindre inntjening. På grunn av kommunens akkumulerte underskudd er det ikke mulig å avsette deler av overskuddet til maskinfond. Vi håper fullføring av Bestiller Ufører Mottaker-modellen gir rammebetingelser som styrker enhetens videre eksistens. Status for innføring av BUM-modellen og enhetens rammebetingelser er fremmet som egen sak og behandles i formannskapet i dette møtet. Vurdering: Som regnskapstallene viser, har enheten vært en god bidragsyter de senere år for dekning av kommunens underskudd. Enheten har gått med et betydelig overskudd også om de budsjetterte fondsavsetningene hadde blitt gjennomført. Som det framgår av årsrapporten er det høyst beklagelig at de budsjetterte fondsavsetningene til fornyelse av maskinparken nå over lang tid ikke har kunnet gjennomføres p.g.a. kommunens økonomisk situasjon. Medarbeiderne ved enheten har vist skikkelig pågangsmot mht. de utfordringer de står ovenfor. Enheten har en meget god kompetanse spesielt innenfor det kommunaltekniske området. Enheten har tatt den utfordring rollen som utfører i BUM-modellen på en utmerket måte. Rådmannen vil derfor på det sterkeste nå anbefale at enheten nå gis tid og ro i gjennomføringen av denne endringen. Det kostnadsbilde som her vil komme fram mht. tjenesteproduksjonen skal direkte kunne sammenlignes med enhver annen produsent av slike tjenester. Rådmannen både håper og tror at dette vil vise at en slik sammenligning absolutt tåler dagens lys. Ved behandlinga av mandatet for gjennomføring av BUM-modellen innenfor kommunalteknikken i organisasjonen (veg, park og parkering og vann og avløp som bestillere drift og anlegg som utfører), ble det også lagt som en klar føring at Prosjektet skal ikke skissere konkurranseutsetting av tjenesteproduksjonen. Prosjektet skal allikevel kunne gi svar på hva de produserte tjenestene reelt koster. Rådmannen vil ut fra ovennevnte ikke anbefale at det nedlegges ressurser i en utredning om konkurranseutsetting av resultatenhet Drift og anlegg. 17 av 32

18 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR VURDERING AV DRIFTSKOMITEENS ROLLE OG MYNDIGHET I FRAMTIDA Saksansvarlig: Ingvar Rolstad Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet IRO 044/04 Driftskomité IRO 026/04 Formannskapet IRO 054/ Driftskomité Forslag i møte: Arne Solem (SP) fremmet følgende forslag til innstilling: 1. Gjeldende delegasjonsreglement gjennomgås. Kommunestyret oppnevner en arbeidsgruppe med representanter fra PUK og DK som gis dette oppdraget. 2. Resultatenhetenes styringskort framlegges DK til orientering. Utarbeidelse av serviceerklæringer gis prioritet. 3. Følgende endringer gjennomføres: a) Alkoholloven av 02.0p6.89 nr. 27: Overføres fra FOR til DK b) Følgende saker delegeres ikke: godkjenning av nye skjenkebevillinger tildeling av ambulerende bevilgning Avstemning: Solems forslag enstemmig tiltrådt. DK-026/04 INNSTILLING: 1. Gjeldende delegasjonsreglement gjennomgås. Kommunestyret oppnevner en arbeidsgruppe med representanter fra PUK og DK som gis dette oppdraget. 2. Resultatenhetenes styringskort framlegges DK til orientering. Utarbeidelse av serviceerklæringer gis prioritet. 3. Følgende endringer gjennomføres: a) Alkoholloven av 02.0p6.89 nr. 27: Overføres fra FOR til DK b) Følgende saker delegeres ikke: godkjenning av nye skjenkebevillinger tildeling av ambulerende bevilgning Formannskapet Forslag i møte: Ordføreren fremmet følgende forslag: Saken utsettes og sendes til driftskomiteen for behandling. 18 av 32

19 Avstemning: Enstemmig. FOR-044/04 Vedtak: Saken utsettes og sendes til driftskomiteen for behandling. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Arbeidsgruppen forslag til ny gjennomgang av gjeldende delegasjonsreglement, tas til følge. Formannskapet oppnevner en arbeidsgruppe med representanter fra begge komiteene. 2. Arbeidsgruppens forslag om at resultatenhetens styringskort skal framlegges DK for godkjenning, tas ikke til følge. 3. Arbeidsgruppens forslag om at DK kan utpeke områder for brukerundersøkelser støttes. Vedlegg: Arbeidsgruppens forslag/skriv. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende delegasjonsreglement. Saksopplysninger: I driftskomiteens møte den 21. januar 2004 vedtok komiteen å nedsette et utvalg som skulle vurdere komiteens rolle. Leder Steinar Mikalsen, KRF fremmet følgende forslag: Det nedsettes en gruppe på 3 personer i DK som skal vurdere komiteens rolle framover. Gruppen avgir innstilling til DK til komiteen i møte i april Gruppen består av: Arne Solem, leder, Ragnhild Skjerve, Gunnhild Øwrum Nesgård I DK møte den 11. februar 2004, sak 07/04, fremmet repr. Skjerve, SV følgende forslag til tillegg under dagens tema i protkollen fra møte : Starte evaluering av den delegeringsmyndighet som kommunestyret tidligere overlot administrasjonen. For derav å evaluere hvordan demokratiske prosesser er ivaretatt, mht. driftskomiteens rolle og myndighet i framtida. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Gruppens leder presenterte arbeidsgruppens forslag i møte den 17. mars d.å. Forslaget vedlegges. Vurdering: På bakgrunn av arbeidsgruppens forslag om endringer legges saken fram for formannskapet. Under pt. 2.0 i innstillingen gjør arbeidsgruppen rede for hvordan de vurderer driftskomiteens oppgaver. Arbeidsgruppen vurderer at komiteens oppgave er rettet mot 19 av 32

20 tjenesteproduksjon og i hvilken grad denne er i samsvar med bestillingen. Likeså ivaretakelse av ombudsrollen. Det er noe uklart hvordan arbeidsgruppen ser for seg hvordan denne bestillingen skal i varetas, ut over det å vedta serviceerklæringer for de respektive virksomhetsområdene. Rådmannen ser bruk av serviceerklæringer som et viktig redskap for å synliggjøre hvilket nivå tjenesteproduksjonen bør ligge på. Arbeidsgruppen foreslår at det er et politisk ansvar å gjennomføre brukerundersøkelser. Rådmannen kan se at dette kan være et poeng. Der det er praktisk mulig er det naturlig å avklare områder for brukerundersøkelser politisk. Under pt. 3.0 har arbeidsgruppen tatt for seg gjeldende delegasjonsreglement og da spesielt delegasjon etter særlov. Disse er listet opp. Når det gjelder planbehandling, har arbeidsgruppen gjengitt kommunestyrets fordeling mellom komiteene. Under pt. 4.0 konkluderer arbeidsgruppen med: Gruppen finner generelt at man har delegert til rådmannen i for omfattende grad. På denne bakgrunn foreslå gruppen at man allerede nå foretar en total gjennomgang av delegasjonsreglementet. Videre finner arbeidsgruppen det merkelig at rådmannen ikke å fremmet en eneste sak til vurdering i politisk organ, om en sak er prinsipiell eller ikke. Arbeidsgruppen finner denne formuleringen uheldig. Fordi dette gir rådmannen mulighet til å definere enhver sak som ikke prinsipiell. Rådmannen vil understreke følgende. Ved usikkerhet om en sak er prinsipiell eller ikke, legges saken fram for politisk organ. Ikke for å få avklart om saken er prinsipiell eller ikke, men til behandling. Er rådmannen i tvil, blir saken forelagt politisk ledelse, eventuelt komitelederne for avklaring. Det er vanskelig å se noe alternativ til dette. Under pt. 4.2 fremmer arbeidsgruppen konkrete forslag til endring i delegasjonsreglementet. Arbeidsgruppen har vurdert to områder. Når det gjelder alkoholloven, bør dette sees i sammenheng med revidering av rusplan. Det er ønskelig at denne revideringen skjer i samarbeid med Verdal kommune. Når det gjelder lov om motorferdsel i utmark mv, er denne tillagt Innherred samkommune. Delegasjonsreglementet er nylig endret og rådmannen vil ikke tilrå endringer nå, men støtter forslaget om en gjennomgang. Under pt. 4.3 planbehandling, foreslår arbeidsgruppen følgende endring: styringskort for resultatenhetene godkjennes av DK etter innstilling fra enhetsleder/rådmann. Styringskortene er rådmannens virkemiddel for å sikre helhetstenkning ved å fokusere på totalledelse/balansert målstyring. Resultatenhetens styringskort er dermed rådmannens redskap overfor resultatenhetene /lederne, og viktige element i medarbeidersamtaler mellom rådmannen og enhetsleder. Rådmannen vil ikke tilrå at enhetens styringskort skal til politisk behandling. Styringskortene kan legges fram for DK til orientering. 20 av 32

21 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR BØRØYA - IGANGSETTING AV REGULERING TIL FRILUFTSFORMÅL Saksansvarlig: Odd Håpnes Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: FOR Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet OHP 055/04 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Det igangsettes arbeid med reguleringsplan for Børøya med sikte på at deler av den lettere skal kunne brukes som utfartssted og friluftsområde for allmennheten. Arbeidet utføres innenfor en ramme på kr Kostnadene belastes formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kopi av mottatte skriftlige klager Kopier av korrespondanse advokat/grunneier og Levanger kommune Kopi av brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen datert Kopi av brev fra N-Trøndelag fylke datert Kopi av Einar Borgsøs testamente Kopi av vedtektene for Einar Borgsøs stiftelse Kopi av tilleggsopplysninger vedr. salg av eiendommen Vågen fra Sparebankem Midt.Norge Eiendom as Kopi av kjøpekontrakt mellom Einar Borgsøs dødsbo og Johannes Fossum Saksopplysninger: Børøya har i mange år vært et attraktivt og mye brukt friluftsområde for Levangers befolkning For å komme til det mest brukte frilutsområdet, har innbyggerne vanligvis benyttet den private veien som går forbi husene på bruket Vågen/Borgsøy (267/14). I 1989 opprettet daværende eier, Einar Borgsø, et testamente. Under forutsetning av at det ble opprettet en stiftelse med formål å støtte bestående arbeidsplasser og bosetning samt etablere nye innen jordbruk, håndverk, småindistri utenfor regulert område i Levanger kommune, skulle alt han eide ved hans død overlates til stiftelsen. Einar Borgsø døde i 21 av 32

22 1996 og i 1997 ble eiendommen solgt til Johannes Fossum. Salgssummen ble grunnstammen i Einar Borgsøs stiftelse som ble etablert i Etter at eiendommen hadde skiftet eier begynte kommunen å motta henvendelser og klager på at det ble lagt hindringer i veien for allmennhetens adgang til og bruk av Børøya. Blant annet ble den omtalte veien stengt med en port og hagen ble utvidet ned til fjæra. Kommunen har mottatt 6 skriftlige klager. I Lov om friluftsliv, 1 (Formålsparagrafen) heter det: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Hytteeierforeningen på Børøya tok kontakt med kommunen i 2002 med utgangspunkt i konflikter med den nye grunneieren, Johannes Fossum. Arealbeskrivelse. Børøya ligger ca 4 km nordøst for Levanger sentrum. Lokaliteten består av ei øst vest orientert halvøy, ca x 600 m stor. Terrenget består av lave bergknauser med tynt løsmassedekke imellom. Øya er skogbevokst men det finnes noe dyrket mark i syd og øst. Den er forbundet med fastlandet via et lavt eid. Det er øyas ytterste/vestligste del, med svaberg og rullesteinsstrender, som er mest attraktiv for allmennhetens friluftsaktiviteter. Dette området har fine fiskeplasser og brukes også mye til soling og bading eller bare som et turmål. På de høyeste partiene finnes minst 8 gravrøyser, til dels meget store og dominerende. Det er en god del bebyggelse på området, for det meste hytter men også noen helårsboliger. Øya er delt mellom flere grunneiere hvorav 2 3 stk. eier det meste av arealet. Stedet kan nås fra Levanger med bil eller sykkel eventuelt til fots. Det finnes en liten parkeringsplass før man kommer ut på selve øya. I desember 2003 ble gangbru over Levangerelva ved Holmhaugen etablert. Med en ei slik bru vil aksen Levanger sentrum Røstad Børøya få økt betydning som turområde/-vei. Området er i kommuneplanens arealdel definert som landbruk-, natur- og friluftsområde. Kommunens kulturminneplan foreslår at det innledes forhandlinger med grunneierne om leie av parkeringsplass og adgang til å nytte eksisterende bil-/gangveier. Det antas at det ikke er behov for annen tilrettelegging av selve kulturminnene enn opplysningsskilter. Kommunalt engasjement i saken. Med utgangspunkt i Friluftsloven kap. III 21 og 22 om friluftsorganene og friluftsorganenes arbeidsoppgaver, har kommunen engasjert seg for å sikre allmennhetens adgang til området og muligheten til å utøve friluftsliv 15.oktober 2002 sendte kommunen brev til grunneier J. Fossum hvor det ble understreket at kommunen mente Friluftsloven og sedvane gav allmennheten en hevdvunnet rett til å bruke 22 av 32

23 veien forbi gården. Det ble videre pekt på at en slik sedvane mht. ferdsel ikke kunne bringes til opphør uten alternativer. Kommunen ba derfor grunneier om snarest, og innen 1.desember 2002, å legge fram forslag til alternativ adkomst for allmennheten. 03. desember 2002 ble det avholdt en befaring hvor grunneier J. Fossum og kultursjef O. Håpnes var til stede. 16. desember 2002 mottok Levanger kommune brev fra J. K. Tapper, datert Han viste til befaringen og mente at J. Fossum hadde påvis at det fantes alternative adkomstveier på andre siden av øya, og at det derfor ikke er grunnlag for å kreve at han skulle legge fram forslag til ny adkomst. Han sa seg imidlertid villig til å diskutere ny adkomst på baksiden av husene under forutsetning av at kommunen dekket alle utgifter. Kommunen så det imidlertid ikke som sin oppgave å finansiere et alternativ til en vei/adkomst som allmennheten over lang tid hadde opparbeidet hevd på. 4. juli sendte Levanger kommune v/kultursjef Odd Håpnes et brev til grunneier Johannes Fossum hvor grunneieren blir anmodet om straks å fjerne evt. fysiske hindringer og de nevnte psykologiske hindringer for allmennheten ut til pynten av Børøya. Kommunen påberoper seg rett til fortsatt ferdsel hjemlet i friluftsloven forbi tunet. Hjemmel blir friluftsloven og hevdlovens 8 og vil bare akseptere en alternativ ferdsel med like enkel avkomst for publikum. 4. august 2003 mottok kommunen svar fra advokat J. K. Tapper. I brevet blir det hevdet at det finnes flere alternative adkomstveier til det aktuelle friluftsområdet, at den omstridte adkomsten går over grunneierens tun/innmark og at friluftslovens bestemmelser om fri ferdsel følgelig ikke gjelder. Av brevet framgår det klart at grunneier ikke vil etterkomme kommunens sterke anmodning om å fjerne stengslene, men at han opprettholder sitt tilbud om å stille grunn til rådighet for etablering av alternativ adkomst på nordsiden av nåværende bebyggelse mot at kommunen dekker alle kostnadene ved opparbeidelsen. 15. august 2003 sendte Levanger kommune v/kommuneadvokat Jarle Øra et brev til Advokatfirmaet Tapper & Co. Han viste til hevdlovens 8, 2. ledd som hjemmel for allmennhetens adgang til vestspissen av Børøya. Det blir krevd at grunneier enten lar folk passere uhindret eller opparbeider en tilsvarende adkomst for egen kostnad. Det foreslås et møte mellom grunneier/advokat og kommunen, en befaring som gjennomføres 9. oktober. Kommunen sender i august brev til regionale myndigheter der det bes om en vurdering/uttalelse i saken. I svarene fra Fylkesmannen ved Miljøvernavdelingen og Fylkeskommunen rådes kommunen til å igangsette regulering for å ivareta alle parter sine interesser. Vurdering: Denne saken har stor prinsipiell betydning, både i forhold til retten til ferdsel hjemlet i Friluftloven, hevdloven og grunneiers rettigheter med utgangspunkt i friluftsloven. Forhold som har tilknytning til fornminnene og allmennhetens interesser kan systematiseres bedre enn tilfellet er i dag ved at det utarbeides reguleringsplan for området. Reguleringsprosessen vil være godt egnet til å få innspilll fra alle involverte parter i saken, 23 av 32

24 både grunneier, allmennheten, kommunale organer og regionale etater. Gjennom reguleringsformål som friområde, friluftsområde, spesialområde og veiformål vil kommunestyret kunne avklare konflikter vedr. arealbruk og adkomst gjennom et rettslig dokument. Utarbeidelse av reguleringsplan vil også være i tråd med kommunens intensjoner i kulturminneplanen som anbefaler en tilrettelegging av Børøya både med hensyn til adkomst og innformasjon om kulturminner og friluftsliv. En reguleringsplan vil kunne sikre allmenheten adgang til området med hjemmel i Friluftsloven og regulere parkeringsplasser og veg/adkomst til private hus og hytter. Omfanget av reguleringen er foreløpig ikke bestemt, men vil bli slik at det aktuelle området blir omfattet av reguleringen. 24 av 32

25 3 Levanger kommune Formannskapet sakliste LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR VANNFORSYNING ÅSEN SENTRUM Saksansvarlig: Bjørn Sandvik Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet BSN 056/04 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Det framlagte forprosjektet for ny vannforsyning fra grunnvann i Strømsgruva til Torhaugen vanneverk, kostnadsberegnet til kr , godkjennes. 2. Anlegget finansieres som følger fra investeringsbudsjettet: 6620 Budsjett 2003 Vannforsyning Åsen kr Budsjett 2004 Vannforsyning Åsen kr Budsjett Utskifting ledninger Åsen kr Budsjett Vannforsyning Åsen kr Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Vannforsyning til Åsen. Alternativsutredning Rapport. 2. NOTAT av Grunnvann til Åsen Torhagen vannverk 3. Brev fra Aplan Viak Sør av Oppsummering etter forundersøkelser og og prøvepumping anbefaling utbyggingskløsnning. Saksopplysninger: Dagens situasjon Åsen sentrum forsynes i dag fra Torhaugen vannverk. Vannet tas fra Hoklingen og desinfiseres med klor før det sendes ut på nettet. Vannkilden har periodevis høyt innhold av organisk stoff (fargetall mg Pt/l) og har regelmessig innslag av bakteriologisk forurensning. Eksisterende vannverk tilfredstiller dermed ikke drikkevannsforskriftenes krav om to hygieniske barrierer og heller ikke krav vedrørende innhold av organisk stoff. Alternative løsninger til vannforsyning Vinteren 2003 ble Asplan Viak Sør engasjert til å gjennomføre en utredning for å belyse alternative løsninger for oppgradering av vannverket. Levanger kommune og Asplan Viak 25 av 32

26 Sør vurderte følgende alternativer som aktuelle: Levanger kommune Formannskapet sakliste 1. Tilknytning til Levanger vannverk via ny overføringsledning fra Ronglan. 2. Torhaugen vannverk oppgraderes med et teknisk rensetrinn for partikkelfjerning/fargefjerning/hygienisk barriere 3. Vannverket forsynes fra ny grunnvannskilde ved Hoklingen Det ble utredet to forskjellige traseer for alternativ 1, Tilknytning til Levanger vannverk via overføringsledning fra Ronglan. Trase A langs gamle kongeveg fra Ronglan til E6 i Hammermarka og opp til Åsen sentrum. Trase B tar av fra gammelvegen ved Skjeldstad og går over til Husby vestre. Investeringskostnadene for trase A ble beregnet til kr og driftskostnadene til kr pr. år. For trase B ble kostnadene beregnet til hhv kr og kr Overføringsledning fra Ronglan medfører at eksisterende anlegg kan benyttes som nødvannsforsyning. For alternativ 2 teknisk rensetrinn ble det beregnet kostnader for et kjemisk fellingsanlegg plassert ved dagens inntak i sørenden av Hoklingen. Investeringskostnadene med et slikt anlegg ble beregnet til kr og driftskostnadene til kr pr.år. Dette alternativet medfører at man ikke har nødvannsforsyning. Alternativ 3, Grunnvann ble også utredet med to mulige løsninger. Alternativ 3A er lokalisering av grunnvannsbrønner i Strømsgruva med sjøledning i Hoklingen til dagens anlegg. Investeringskostnadene ble beregnet til kr og driftskostnadene til kr pr.år. Alternativ 3B er lokalisering til israndavsetningen ved dagens inntak som vil medføre en besparelse på kr til sjøledning. Grunnvannsalternativet medfører at eksisterende anlegg kan benyttes som nødvannsforsyning. Utførte undersøkelser Grunnvannsalternativene har en del usikkerhetsmomenter, og det kreves en del undersøkelser for avklaring av disse. Sommeren 2003 ble det utført sonderboringer i israndavsetningen ved dagens inntak for å avklare om denne avsetningen hadde kapasitet til å gi den vannmengden som kreves, dvs. inntil m3 pr.døgn. Positivt resultat av dette ville ha redusert investeringskostnadene med i størrelsesorden kr. Resultatet av disse boringene var imidlertid negativt på grunn av for finkornige masser til grunnvannsuttak, og alternativet er derfor uaktuelt. Ultimo september ble det etablert en produksjonsbrønn i Strømsgruva for å få sikker dokumentasjon på kapasitet og kvalitet på vannet. Brønnen har gitt et stabilt uttak på 8,5 l/s. Analyseresultater fra vannprøver tatt i prøvepumpingsperioden er gode og kan oppsummeres som følger: - Alle målte parametre tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften - Det er ikke påvist levende bakterier - Fargetallet er mindre enn 2 - Innholdet av jern, mangan og andre tungmetaller er svært lavt - Gunstig ph-verdi på 7,7-8,0 - Grunnvannet er relativt rikt på løste mineraler, spesielt kalsium, og dette gjør at vannet vil ha bruksmessige ulemper i form av hardt vann 26 av 32

27 Prøvepumpingen pågår fortsatt og vil fortsette fram til sommeren. En student fra NTNU vil ta sin hovedoppgave på grunnvannsutbygging for Torhaugen vannverk med hovedvekt på følgende tema: - Brønnplassering og brønndimensjonering - Vannkvalitet - Vannbehandling (avherding ved bruk av ionebytteanlegg) - Utslipp fra et avherdingsanlegg i Hoklingen, miljømessige betraktninger Studenten begynte med hovedoppgaven i januar og vil være ferdig i juni d.å. Konflikter I samråd med Mattilsynet må det vurderes mulige konflikter mellom dagens arealbruk i nærområdet. Dagens arealbruk omfatter motorcrossbane, vei, skog og dyrket mark. Denne vurderingen må føre fram til en klausulering med soneinndeling og restriksjoner på arealbruk. Status I mars i år ble det gjort opp en status for utredningen av vannforsyningsalternativ der kostnadene med grunnvannsforsyning og teknisk rensing ble justert for 5% prisstigning. Vurdering: Valg av forsyningskilde Investeringskostnadene for alternativet med overføringsledning fra Ronglan er desidert høyest, og det er valgt å se bort fra dette alternativet i den videre utredningen. Det står derfor mellom teknisk rensing eller grunnvannsforsyning. Revidert kostnadskalkyle gir følgende kostnader: Alt. Utbygginsalternativ Investering Drift Årskostnad 2 Teknisk vannbehandling Grunnvann Strømsgruva Denne sammenstillingen viser at økonomisk er disse to alternativene er likestilte selv om teknisk vannbehandling har kr lavere årskostnader enn grunnvannsalternativet. Grunnvannsalternativet vurderes likevel som mest fordelaktig basert på følgende argumentasjon: - Eksisterende inntak/kilde kan beholdes som nødvannsforsyning. Alternativ nødvannsforsyning med et teknisk anlegg vil kunne kreve betydelige investeringer - Et grunnvannsanlegg hvor kilden utgjør en hygienisk barriere er å foretrekke framfor 2 tekniske barrierer. Dette gir bedre sikkerhet mot svikt og enklere drift.. Konflikter For grunnvannsalternativet er det fortsatt knyttet usikkerhet til utslipp av avløpsvann/regenerat fra avherdingsprosessen til Hoklingen. Dialog med Mattilsynet tyder 27 av 32

28 3 Levanger kommune Formannskapet sakliste på at dette vil være uproblematisk. Bedre dokumentasjon vedrørende dette vil bli framskaffet i den pågående studentoppgaven. Det må også foretas en vurdering for klausulering av nærområdet til grunnvannsuttaket, og dette vil kunne føre til konsekvenser for dagens bruk av grustaket til motorcross. Gjennomføring Med snarlig oppstart av detaljprosjektering av et grunnvannsanlegg, kan Åsen forsynes med nytt vann våren Kostnader/finansiering Gjennomføring av prosjektet ved etablering av et grunnvannsanlegg som ny vannforsyning til Åsen vil medføre følgende kostnader: Forprosjekt/forundersøkelser/alternativsutredening kr Rigg Brønnetablering Bygg inkl. grunnarbeid Tekniske installasjoner (maskin/elektro) Ledningsanlegg Prisstigning Strømforsyning Uforutsett Prosjektering/byggeledelse Sum kr Anlegget kan finansieres på følgende måte fra investeringsbudsjettet: 6620 Budsjett 2003 Vannforsyning Åsen kr Budsjett 2004 Vannforsyning Åsen kr Budsjett Utskifting ledninger Åsen kr Budsjett Vannforsyning Åsen kr av 32