Driftskomité LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING. TID: Kl. 15:00 STED: Rådhuset, kantina

Transkript

1 LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Driftskomité TID: Kl. 15:00 STED: Rådhuset, kantina Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 022/04 REFERATSAKER 023/04 GODKJENNING AV MØTEBOK 024/04 BUM-MODELLEN FOR KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER - STATUS OG UTFØRERS RAMMEBETINGELSER 025/04 BYMUSEET I LEVANGER- DEKNING AV UNDERSKUDD BRUSVEJUBILEET /04 VURDERING AV DRIFTSKOMITEENS ROLLE OG MYNDIGHET I FRAMTIDA 027/04 A-SKOLEN I LEVANGER - PEDAGOGISKE MULIGHETER OG DILEMMA 028/04 OVERSENDELSESFORSLAG VEDRØRENDE VEDTATT KRITERIEMODELL FOR SKOLENE Levanger, Steinar Mikalsen leder

2 LEVANGER KOMMUNE REFERATSAKER REFERATSAKER Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité RMK 022/04 Rådmannens forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering. DOKUMENTER TIL REFERERING: Nr Dok.ID Dok.dat Avsender/Mottaker 1 04/4133 U o Ivar Berre; 04 Sveinung Havik; Kjellrun Støp; Magnhild Andresen; Johannes Vongraven; Asbjørn Norberg; Leif Kjønstad; Arne S. Vudduaune 2 04/4552 U LYDIA PETTERSEN /4570 U BIRGER MEINHARDT Tittel MELDING OM VALG - UGYLDIG VEDTAK MELDING OM VALG - UGYLDIG VEDTAK MELDING OM VALG - UGYLDIG VEDTAK 2 av 20

3 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR GODKJENNING AV MØTEBOK Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité RMK 023/04 Forslag til vedtak: Protokoll fra utvalgets driftskomiteens møte den 17. mars 2004 godkjennes. 3 av 20

4 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR BUM-MODELLEN FOR KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER - STATUS OG UTFØRERS RAMMEBETINGELSER Saksansvarlig: Alf Birger Haugnes Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité ABH 021/04 Driftskomité ABH 024/ Driftskomité Forslag i møte: Sølvi H. Sæther (SV) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Det gis en grundig gjennomgang av saken i neste møte. Avstemning: Utsettelsesforslaget enstemmig ve dtatt. DK-021/04 VEDTAK: Saken utsettes. Det gis en grundig gjennomgang av saken i neste møte. RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Kommunestyret slutter seg til de rammebetingelser som framgår av notat av Utførers rammebetingelser, pkt. a e. Arbeidet skjer innenfor de budsjettrammer kommunestyret gir. 2. Under de forestående vurdering mht. å overføre de kommunaltekniske ansvarsområdene over i samkommunen, bør kommunalt foretak for utførerenheten vurderes. 3. Dersom utførerenheten Drift og anlegg ikke legges inn under samkommunen, utredes organisering som kommunalt foretak. Vedlegg: - Notat av fra Brager rådgivning v/runar Bakke vedr. UTFØRERS RAMMEBETINGELSER Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - DK-sak 026/03 BUM-modellen for kommunaltekniske tjenester Videreføring og implementering 4 av 20

5 Saksopplysninger: Driftskomitéen vedtok i møte , sak 026/03 følgende: 1. BUM-modellen (Bestiller-Utfører-Mottaker) innføres fullt fra Fra samme dato skal kontraktstyring/formell bestilling tas i bruk de arbeider Drift og anlegg skal utføre. Opplegg for bestillinger klart til Alle utføreroppgaver overføres til Drift og anlegg fra og med med unntak av: Parkeringskontroll. Oppgaven forblir hos bestiller (Veg, park og parkering) p.g.a. den spesielle kompetanse som her trengs. Dammer. Ansvaret for dammene tilligger bestiller Vann og avløp. Tilsynet bør ligge hos utfører. Frist for oppgavedeling Alle driftsmidler/produksjonsutstyr, lagerhold, rettigheter til grusproduksjon etc. overføres til utførerenheten. Det utarbeides et eget opplegg for avregning av utstyr etc. betalt over selvkostkap. Frist Det utarbeides et internt økonomistyringssystem enten ved bruk av kommunens/ samkommunens økonomisystem hvis dette er mulig, eller eget internt system som ivaretar utførers behov for kostnadsidentifikasjon mot oppgaver og ikke aktiviteter. Frist Bestillers og utførers personellbehov (kompetanse og kapasitet) gjennomgås ut fra den nye oppgavedelingen. Gjennomgangen danner grunnlaget for personalfordelingen mellom enhetene. Behovet skal fortrinnsvis løses gjennom bruk av dagens personell ved enhetene. Fagforeningene tas med i arbeidet fra starten. Frist Utførers rammebetingelser gjennomgås, jfr. kap. 5.2 i rådgivers utredning Videreføring og implementering. Egen sak fremmes for politisk behandling. Frist Innføring av BUM-modellen innen kommunalteknikk evalueres vinteren 2005 med hensyn til: Oppgavefordeling Bruk av ulike typer kontraktsstyring/bestillinger Vurdering av bruk av utførerenheten Drift og anlegg opp mot private aktører. Om rammebetingelsene til utfører er tilfredsstillende for at de skal kunne være i et marked herunder eventuell annen selskapsform. Ledningskartverk. Beholdes midlertidig hos bestiller. Bør vurderes ved evt. etablering av egen GeoData-avdeling i samkommunen. Iht. pkt. 6 i vedtaket ble Brager Rådgivning v/runar Bakke engasjert for å sette opp en kort rapport over deelementer som er viktige for at utfører skal kunne fungere som forutsatt i en BUM-modell. Dette er forhold som også tidligere har vært berørt under prosessen med innføring av BUM-modellen. Brager Rådgivning har vært med under hele denne prosessen i Levanger kommune. I kommunen har følgende interessenter forventninger til utfører (Drift og anlegg): Bestilleren har forventninger om at Utføreren skal levere tjenester til konkurransedyktige priser. Som del av konkurranseevnen er det ofte forventninger om at Utføreren skal ha ledig kapasitet når Bestilleren finner det hensiktsmessig. 5 av 20

6 Dette er forventninger uavhengig av om Utføreren fra Bestillerens side er konkurranseutsatt eller ikke. Disse forventningene er som oftest svært tydelige. Eieren (rådmannen, politikere) har forventninger om at Utføreren skal drives på en kostnadseffektiv måte med et godt økonomisk resultat. Disse forventningene er ikke så ofte materialisert gjennom tydelige styringssignaler overfor Utføreren. Sammenlignet med dagens situasjon må Utføreren ha et sett rammebetingelser som ivaretar følgende elementer. De viktigste områder for slike rammebetingelser er: a. Utføreren må selv kunne avgjøre hvilke oppdrag han ønsker å ta på seg. b. Utføreren må ut fra egen vurdering kunne utvide sitt marked. c. Utføreren må fastsette de priser man finner nødvendig ut fra sitt eget kostnadsbilde og ut fra en markedssituasjon. d. Utføreren må ut fra egen vurdering tilpasse sine ressurser ut fra sitt behov. e. Utførerens økonomiske beslutninger må være forankret hos Utføreren. Det vises til rapporten vedr. en nærmere beskrivelse av det enkelte punkt. Rapporten tar for seg andre forhold av rammemessig karakter, bl.a. de begrensninger de kommunale regnskapsprinsipper gir ut fra hvordan utfører kan fungere. Rapporten tar også opp selskapsform kommunalt foretak og aksjeselskap. Her peker konsulent på følgende åpenbare fordeler med å bruke kommunalt foretak som selskapsform: Synliggjøring av et selvstendig ansvar Gjennom et bevisst valg av styremedlemmer kan daglig leder får et organ å forholde seg til, et organ som er fokusert på denne typen virksomhet Tydelig organisatorisk skille mot bestilleren og andre kunder. Spesielt er et slikt skille viktig overfor kunder utenfor egen kommunal virksomhet Den politiske eierrollen blir tydeligere Vurdering: GENERELT Innføring av BUM-modellen har tatt vesentlig legere tid enn forutsatt selv om konsulentbistand er innhentet. Dette gjelder spesielt bruk av funksjonsavtaler innenfor driftsoppgaver som har blitt ganske omfattende spesielt innenfor vann og avløp. Både å kunne beskrive og kunne beregne kostnadene/gi tilbud på slike avtaler har vært nypløyd mark for de fleste. Enhetene har gjennom dette arbeidet opparbeidet seg en svært viktig kompetanse som ikke bare omfatter det kommunaltekniske fagområdet, men også generelt - kompetanse som kan benyttes for andre områder bestiller utfører tas i bruk. STATUS I forhold til det enkelte punkt i vedtaket er kort følgende: Pkt. 1: Innføring av Bestiller Utfører gjennom kontraktstyring/formell bestilling. Dette har dessverre ikke ferdigstilt. Arbeidet har vært langt mer omfattende enn forutsatt. Regner med at alle områder skal være sikret opp med kontrakter/avtaler pr Pkt. 2: Overføring av oppgaver til Drift og anlegg. 6 av 20

7 Alle utføreroppgaver iht. vedtaket er overført til utfører. Bestillerne Veg, park og parkering og Vann og avløp og utfører Drift og anlegg har gått gjennom oppgavene i detalj og fordelt disse etter de vedtatte prinsipper. Pkt. 3: Overføring av driftsmidle/produksjonsutstyr etc. Arbeidet er foretatt. Pkt. 4: Økonomistyringssystem De kommunale regnskapsforskriftene og kommunens regnskapssystem har problem med å vise alle kostnadene som utfører har i forbindelse med sitt produksjonssystem. Dette gjelder bl.a. eiendomskostnader, bruk av fellestjenester og finanskostnader (rentekostnader). Dette løses i dag ved at det settes krav til netto driftsresultat ut over avsetning til fond (maskiner). Grunnlaget for en effektiv drift ligger bl.a. i et fullstendig kostnadsbilde. Derfor burde regnskapsføringa ha registrert: alle direkte og indirekte kostnader bruk av kapital (dvs avskrivninger) prisen på kapital renteinntekter og renteutgifter. Pkt. 5: Personalbehov Det er overført 6 personer fra Vann og avløp til Drift og anlegg og 1 person fra Veg, park og parkering til Drift og anlegg. En nærmere vurdering avpersonal- og kompetansebehov ved den enkelte enhet er ikke foretatt. Etter rådmannens vurdering er det behov for ekstra administrativ ressurs ved Drift og anlegg og behov for en mindre økning av den administrative ressursen ved Veg, park og parkering. Ved Vann og avløp bør det foretas en nærmere gjennomgang av ressursbehovet etter at både oppgaver og personalansvar er overført til Drift og anlegg. En eventuell overkapasitet kan enten benyttes/overføres til de andre enhetene og/eller utnyttes ved at ekstern bistand reduseres ved enheten og/eller nye utviklingsoppgaver som i dag ikke kan utføres p.g.a. ressursene. UTFØRERS RAMMEBETINGELSER Rådmannen slutter seg til de vurderingar som framgår av rapporten. Det forutsettes da at den frihet dette innebærer skjer innenfor de vedtatt rammer driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Det er spesielt viktig at enheten får anledning til fornying av sin maskinpark ut fra det behov den selv kommer fram til og selvsagt innenfor de vedtatte rammer. SELSKAPSFORM Rapporten tar opp til diskusjon selskapsformen. Her blir fordelen med et kommunalt foretak trukket fram. Rådmannen er enig i de vurderinger som her gjøres. Rådmannen vil spesielt peke på de fordeler bruk av regnskapsloven gir og de problemer enheten i dag har med å avsette midler til sitt maskinfond. Fondsavsetning har ikke vært mulig de siste årene p.g.a. kommunens regnskapsmessige underskudd selv om enheten har gått med store overskudd. Det skal nå settes i gang et større utredningsarbeid mht. overføring av de kommunaltekniske tjenestene til samkommunen. I dette arbeide bør det vurderes å organisere en eventuell utførerenhet som et kommunalt foretak. Dette forutsetter imidlertid en endring av forskriften for samkommunen. 7 av 20

8 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR BYMUSEET I LEVANGER- DEKNING AV UNDERSKUDD BRUSVEJUBILEET 2003 Saksansvarlig: Odd Håpnes Arkiv: K1-223, K2-C56 Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: DK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité OHP 017/04 Driftskomité OHP 025/ Driftskomité Forslag i møte: Arne Solem (SP) fremmet følgende tilleggsforslag: Bymuseet kan ikke påregne at kommunen i framtida dekker underskudd ved arrangementer. Gunnhild M. Nesgård (DNA) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Avstemning: Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. DK-017/04 VEDTAK: Saken utsettes. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Levanger kommune gir et tilskudd på kr, ,- til Bymuseet i Levanger, til dekning av underskudd i forbindelse med Brusve gårds 200 års jubileum Utgiftføres posten Økt ramme til kultur, (Brusve, Frivillig kulturarbeid). Disponeres av DK. (Jfr. Kommunestyrets vedtak i sak 091/03. pkt 1). Vedlegg: Søknad om støtte til underskuddsdekning for Brusvejubileet 2003 m/budsjett/regnskap Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I 2003 feiret Bymuseet i Levanger at hovedbygningen på Brusve var 200 år. Arrangementet strakk seg fra mai til oktober og omfattet ca 50 enkeltarrangementer som alle satte fokus på 8 av 20

9 Levanger og Brusves historie de siste 200 år. Det var et variert program med mange spennende og interessante temaer. Arrangementet hadde ikke vært mulig uten en meget stor frivillig innsats så vel fra museets medlemmer som fra en rekke enkeltpersoner, lag, foreninger og bedrifter. Dessverre viser regnskapet at utgiftene ble større og inntektene noe mindre enn budsjettert og Bymuseet sitter igjen med et underskudd på kr ,- som de søker Levanger kommune om å få dekket. Den tyngste utgiftsposten har vært markedsføring med trykking av plakater, program og billetter samt annonser. Museet peker på at de forvalter flere bygninger med stor kulturhistorisk verdi. Dette gir store faste utgifter til strøm, alarm, forsikring og løpende vedlikehold. Det understrekes i søknaden at Bymuseet drives på frivillig basis med små offentlige tilskudd og at det vil ha store problemer med å dekke det oppståtte underskuddet. Under kommunestyrets budsjettbehandlingen desember 2003 ble det gitt en ekstrabevilgning på kr til kulturformål, i den sammenheng var bl.a. Brusve nevnt eksplisitt. Vurdering: Levanger bymuseum er en viktig kulturbærer og sentral aktør i arbeidet med å ta vare på og sikre Levanger bys kulturarv, et arbeid av stor betydning, ikke minst i Citta Slowsammenheng, men også for å styrke innbyggernes identitetsfølelse og stolthet av byen. Brusve gårds 200 års jubileum var i så måte et viktig arrangement som mobiliserte til en stor kulturdugnad med en omfattende frivillig innsats langt utover Bymuseets egne rekker. De siste årene har Levanger kommune ikke bidratt til Bymuseets ordinære drift og til selve jubileet ble det gitt et beskjedent tilskudd på kr ,-. På bakgrunn av det viktige arbeidet og den store frivillige innsatsen som Levanger bymuseum gjør for kulturminnevernet gjennom sitt daglige virke, og spesielt med det flotte arrangementet som 200-års jubileet var; vil vi foreslå at Levanger kommune dekker Bymuseets underskudd i forbindelse med Brusve gårds 200 års jubileum i av 20

10 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR VURDERING AV DRIFTSKOMITEENS ROLLE OG MYNDIGHET I FRAMTIDA Saksansvarlig: Ingvar Rolstad Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: FOR Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet IRO 044/04 Driftskomité IRO 026/ Formannskapet Forslag i møte: Ordføreren fremmet følgende forslag: Saken utsettes og sendes til driftskomiteen for behandling. Avstemning: Enstemmig. FOR-044/04 Vedtak: Saken utsettes og sendes til driftskomiteen for behandling. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Arbeidsgruppen forslag til ny gjennomgang av gjeldende delegasjonsreglement, tas til følge. Formannskapet oppnevner en arbeidsgruppe med representanter fra begge komiteene. 2. Arbeidsgruppens forslag om at resultatenhetens styringskort skal framlegges DK for godkjenning, tas ikke til følge. 3. Arbeidsgruppens forslag om at DK kan utpeke områder for brukerundersøkelser støttes. Vedlegg: Arbeidsgruppens forslag/skriv. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende delegasjonsreglement. Saksopplysninger: I driftskomiteens møte den 21. januar 2004 vedtok komiteen å nedsette et utvalg som skulle vurdere komiteens rolle. Leder Steinar Mikalsen, KRF fremmet følgende forslag: 10 av 20

11 Det nedsettes en gruppe på 3 personer i DK som skal vurdere komiteens rolle framover. Gruppen avgir innstilling til DK til komiteen i møte i april Gruppen består av: Arne Solem, leder, Ragnhild Skjerve, Gunnhild Øwrum Nesgård I DK møte den 11. februar 2004, sak 07/04, fremmet repr. Skjerve, SV følgende forslag til tillegg under dagens tema i protkollen fra møte : Starte evaluering av den delegeringsmyndighet som kommunestyret tidligere overlot administrasjonen. For derav å evaluere hvordan demokratiske prosesser er ivaretatt, mht. driftskomiteens rolle og myndighet i framtida. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Gruppens leder presenterte arbeidsgruppens forslag i møte den 17. mars d.å. Forslaget vedlegges. Vurdering: På bakgrunn av arbeidsgruppens forslag om endringer legges saken fram for formannskapet. Under pt. 2.0 i innstillingen gjør arbeidsgruppen rede for hvordan de vurderer driftskomiteens oppgaver. Arbeidsgruppen vurderer at komiteens oppgave er rettet mot tjenesteproduksjon og i hvilken grad denne er i samsvar med bestillingen. Likeså ivaretakelse av ombudsrollen. Det er noe uklart hvordan arbeidsgruppen ser for seg hvordan denne bestillingen skal i varetas, ut over det å vedta serviceerklæringer for de respektive virksomhetsområdene. Rådmannen ser bruk av serviceerklæringer som et viktig redskap for å synliggjøre hvilket nivå tjenesteproduksjonen bør ligge på. Arbeidsgruppen foreslår at det er et politisk ansvar å gjennomføre brukerundersøkelser. Rådmannen kan se at dette kan være et poeng. Der det er praktisk mulig er det naturlig å avklare områder for brukerundersøkelser politisk. Under pt. 3.0 har arbeidsgruppen tatt for seg gjeldende delegasjonsreglement og da spesielt delegasjon etter særlov. Disse er listet opp. Når det gjelder planbehandling, har arbeidsgruppen gjengitt kommunestyrets fordeling mellom komiteene. Under pt. 4.0 konkluderer arbeidsgruppen med: Gruppen finner generelt at man har delegert til rådmannen i for omfattende grad. På denne bakgrunn foreslå gruppen at man allerede nå foretar en total gjennomgang av delegasjonsreglementet. Videre finner arbeidsgruppen det merkelig at rådmannen ikke å fremmet en eneste sak til vurdering i politisk organ, om en sak er prinsipiell eller ikke. Arbeidsgruppen finner denne formuleringen uheldig. Fordi dette gir rådmannen mulighet til å definere enhver sak som ikke prinsipiell. Rådmannen vil understreke følgende. Ved usikkerhet om en sak er prinsipiell eller ikke, legges saken fram for politisk organ. Ikke for å få avklart om saken er prinsipiell eller ikke, men til behandling. Er rådmannen i tvil, blir saken forelagt politisk ledelse, eventuelt komitelederne for avklaring. Det er vanskelig å se noe alternativ til dette. 11 av 20

12 Under pt. 4.2 fremmer arbeidsgruppen konkrete forslag til endring i delegasjonsreglementet. Arbeidsgruppen har vurdert to områder. Når det gjelder alkoholloven, bør dette sees i sammenheng med revidering av rusplan. Det er ønskelig at denne revideringen skjer i samarbeid med Verdal kommune. Når det gjelder lov om motorferdsel i utmark mv, er denne tillagt Innherred samkommune. Delegasjonsreglementet er nylig endret og rådmannen vil ikke tilrå endringer nå, men støtter forslaget om en gjennomgang. Under pt. 4.3 planbehandling, foreslår arbeidsgruppen følgende endring: styringskort for resultatenhetene godkjennes av DK etter innstilling fra enhetsleder/rådmann. Styringskortene er rådmannens virkemiddel for å sikre helhetstenkning ved å fokusere på totalledelse/balansert målstyring. Resultatenhetens styringskort er dermed rådmannens redskap overfor resultatenhetene /lederne, og viktige element i medarbeidersamtaler mellom rådmannen og enhetsleder. Rådmannen vil ikke tilrå at enhetens styringskort skal til politisk behandling. Styringskortene kan legges fram for DK til orientering. 12 av 20

13 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR A-SKOLEN I LEVANGER - PEDAGOGISKE MULIGHETER OG DILEMMA Saksansvarlig: Hans Jakob Krabseth Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: DK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité HJK 027/04 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: A-skolen i Levanger avvikles som egen virksomhet med virkning fra skoleåret Alle elever skal gis et tilpasset opplæringstilbud ved de eksisterende ungdomsskolene Frol, Nesset, Skogn, Ytterøy og Åsen. Det forutsettes at: 1. At 1, 6 mill, tilsvarende A-skolens budsjetterte kostnader for inneværende år stilles til disposisjon for ungdomsskolene i kommunen etter en fordelingsnøkkel. 2. At det settes i gang kompetanseutvikling og bevisstgjøring i den enkelte skole. 3. At skolene finner muligheter innenfor egne bygg til å kunne tilby en større bredde i opplæringen. 4. At A-skolens erfaringer og kompetanse overføres til skolene. Vedlegg: - A-skolen i Levanger Pedagogiske muligheter og dilemma. Prosjektrapport mai 2003 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Skriv av fra A-skolen ved leder Trygve Nilsen - Skriv av fra PPT ved kontorleder Magnar Galaaen - Høring av fra Nesset ungdomsskole ved rektor Geir Mediås - Høring av fra Åsen oppvekstsenter ved resultatenhetsleder Gunn-S Jørstad - Høring av fra Fagforbundet Levanger ved HTV Berit Lyngen - Høring av fra Utdanningsforbundet ved HTV Ellen Onshuus Eriksen Saksopplysninger: I rapporten Kriteriesystemet i Levanger kommune, vedtatt i Formannskapet den står det følgende: 13 av 20

14 A-skolen blir vurdert som et godt tilbud til dagens elever. Det er registrert en økende søkning til A-skolen. Arbeidsgruppen mener derfor at det er nødvendig å ta en pedagogisk avklaring med hensyn til hvilken rolle og funksjon A-skolen skal ha i forhold til det totale skoletilbudet i Levanger kommune. Dette er en viktig pedagogisk diskusjon som bør involvere alle skoler med ungdomstrinn. Denne avklaringen bør gjøres innen 1-februar 2003 av hensyn til ressursfordelingen for På Faglab skole den ble det oppnevnt 3 representanter for å utrede A-skolens rolle i det totale undervisningstilbudet i Levanger; Marit E. Aksnes, Tore A. Kolstad og Hans-Jakob Krabseth. Den ble forslag til mandat for et forprosjekt om A-skolen vedtatt på Utvidet rådmannens ledergruppe (URLG). Målet for forprosjektet er at gruppen skulle komme med forslag til hvordan A-skolen skal organiseres og drives i framtida. Organisering: Prosjektet ble organisert på følgende måte: REFERANSEGRUPPE OPPDRAGSGIVER Rådmannen PROSJEKTANSVARLIG Hans J. Krabseth STYRINGSGRUPPE Utvidet RLG PROSJEKTLEDER Marit Aksnes PROSJEKTGRUPPE Marit E. Aksnes (prosj.leder) Tore A. Kolstad John Grønli Rep.fra fagforening Johannes Laberget (sekretær) Hans J. Krabseth (prosj.ansvarlig) Magnar Galaaen, kontorleder for PPT og Trygve Nilsen, leder ved A-skolen har deltatt på møtene og bidratt med viktig informasjon og kompetanse. 14 av 20

15 Mandat: Gruppa fikk følgende mandat: Hvordan skal Levanger kommune legge til rette for at opplæringsplikten blir ivaretatt for elever som av ulike årsaker, til tross for flere forsøk ikke finner seg til rette i sin nærskole? Skal A-skoletilbudet opprettholdes, hvordan bør tilbudet organiseres, og hvordan skal tilbudet finansieres? Gruppen skal presentere en analyse av dagens tilbud, legge fram ulike alternativer til skoletilbud som ivaretar opplæringsplikten, og komme med en tilråding til rådmannen om framtidig tilbud for disse elevene. Spørsmålet om lokalisering skal tas med i utredningen. Historikk: A-skolen i Levanger startet opp i januar 1994 som et samarbeidsprosjekt mellom undervisningsetaten i Levanger og PPT. Fram til januar 2002 var A-skolen direkte underlagt undervisningsetaten med skoleinspektøren som nærmeste overordnede. Som et resultat av Forny 2001 i Levanger kommune, ble A-skolen fra januar 2002 organisatorisk som en avdeling under Frol ungdomsskole. A-skolen i Levanger ble etablert som resultat av faglige og økonomiske vurderinger. De faglige vurderingene gikk i hovedsak ut på at enkelte elever hadde en så sammensatt atferdsproblematikk at nærskolen ikke kunne forventes å være i stand til å gi et tilbud som kunne møte dette. Det ble videre framhevet at enkelte elever har behov for et miljøskifte som følge av at både eleven selv og nærskolen har gått trøtt, og fordi mindre gruppe i seg selv gir bedre muligheter for tilpasning til den enkeltes behov. De økonomiske argumentene gikk ut på at det er billigere å samle disse elevene på ett sted enn å bruke store ressurser i nærskolen. Målgruppen var elever med store psykososiale vansker. Skolen har i denne tiden hatt en grunnbemanning på 4. (leder/lærer, lærer, miljøarbeider, assistent). Alle er ansatt i Levanger kommune. Stillingene finansieres ved direktetildeling gjennom kommunens styrkingsressurser (Spes.ped-potten) I den grad elever fra Karienborg ungdomsheim har benyttet A-skolen, er kostnadene i sin helhet refundert fra Nord- Trøndelag fylkeskommune. A-skolen har en klar pedagogisk forankring som en alternativ skole med spesialpedagogiske og miljøterapeutiske mål. Det er lagt stor vekt på individuell tilpasning innenfor klare rammer og grenser. Skolen har en spesiell vektlegging på praktiske fag, blant annet gjennom en aktiv elevbedrift. PPT har vært og er sentral for rekrutteringen til A-skolen ved å fange opp elever gjennom sin kontakt med skolene, og ved sakkyndige vurderinger som grunnlag for vedtak om 15 av 20

16 spesialundervising. Overføring til A-skolen skjer alltid i samarbeid med elev, foresatte og nærskole. A-skolen holder til i et privat bygg i Gamle Kongeveg/Røstadlia nedre. Kommunen har driftsavtale med eier, og skolen drives inneværende år med et nettobudsjett på 1,6 mill. (Det vises for øvrig til mer detaljert info/uttalelse fra A-skolens leder Trygve Nilsen) Bærende prinsipp for den norske grunnskolen: I etterkrigstiden har ideen om enhetsskolen vært en bærebjelke i norsk skolepolitikk; å gi alle barn og unge - uavhengig av evner og anlegg, økonomisk evne og sosial status, religiøs eller kulturell bakgrunn og geografi- likeverdig og tilpasset opplæring innenfor et felles rammeverk, med felles lov og læreplaner. (fra Stm Mot rikare mål) Arbeidet for likeverdig opplæring forankret i enhetsskoleprinsippet har preget debatten om og utviklingen av den offentlige skolen i Norge siden midt på 1800-tallet. Prinsippet om likeverdig opplæring er fremdeles utgangspunktet for vurderingen av innholdet i retten til spesialundervisning etter opplæringslovens 5-1. (som gjelder for elever ved A-skolen). Det vil si at elever med rett til spesialundervisning har krav på et opplæringstilbud som er likeverdig med det tilbudet andre elever får. Den inkluderende skole er også et prinsipp som preger norsk skoleutvikling i dag. Begrepet inkludering er eksplisitt brukt først og fremst i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Skolen skal favne alle og være en felles arbeids- og møteplass. Derfor sies det at skolen må være et romslig og inkluderende fellesskap. Inkludering angår ikke bare fysisk tilstedeværelse i samme skole, men også at elevene tar del i et faglig, sosialt og kulturelt fellesskap. Det siste 10-året har vært reformenes tid for skolen i Norge. Mål, innhold og rammer for hele utdanningssystemet, - fra grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring er endret, til dels betydelig, på denne tiden. Skolen skal speile samfunnet, og samfunnets utfordringer blir også skolens utfordringer. En av skolens hovedutfordringer er tilpasset opplæring; å kunne sørge for at alle elever får en opplæring som er tilpasset evner og forutsetninger. En annen utfordring er å utvikle skolen som sosial og kulturell arena. Barn og unge tilbringer stadig mer tid i skolen og derfor vil det sosiale læringsområdet få stadig større betydning. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen understreker at skolen ikke bare har faglige mål, men også mål knyttet til sosial og personlig utvikling. Utviklingstendenser for framtidas skole: Oppsummering: Større grad av individualisering/ fokus på individuelle behov. Aktuelt med individuelle opplæringsplaner for alle elever. Endringer i forhold mellom individuelt arbeid og arbeid i gruppe, fleksibel timeplan med muligheter for flere valg. 16 av 20

17 Endringer i organisering. Klassebegrepet på veg ut. Mer vektlegging av den sosiale læreplan. Læring og trening i sosial kompetanse som et viktig område i skolen. Flere yrkesgrupper inn i skolen for å hjelpe til med dette. Flere læringsarenaer. Mer samarbeid med næringsliv og lokalsamfunn. Endringer i organisering av skoledagen. Fleksitid, og generelt lengre åpningstid i skolene. Medvirkning og brukerstyring. Større grad av demokratisering på alle områder. Læringsmiljø under lupen. Større krav til systematisk HMS-arbeid. Mer fokus på kvalitet og kvalitetsutvikling. Hjelpetjenestene mer i skolen- mer fokus på organisasjonsutvikling og systemrettet arbeid. Skolen skal i framtida være inkluderende, tilpasningsdyktig og brukerorientert. Skolen skal tilpasse seg elevene og ikke omvendt. Det skal være rom for alle. Erfaringen viste for 10 år siden at vi ikke maktet å gi alle et tilbud, og A-skolen ble opprettet som et svar på det. Prosjektgruppas anbefalinger: Flertallet i gruppa har anbefalt følgende: A-skolen i Levanger avvikles som egen virksomhet med virkning fra skoleåret Alle elever skal gis et tilpasset opplæringstilbud ved de eksisterende ungdomsskolene Frol, Nesset, Skogn, Ytterøy og Åsen. Anbefalingen bygger på følgende forutsetninger: At 1, 6 mill, tilsvarende A-skolens budsjetterte kostnader for inneværende år stilles til disposisjon for ungdomsskolene i kommunen etter en fordelingsnøkkel. At det settes i gang kompetanseutvikling og bevisstgjøring i den enkelte skole. At skolene finner muligheter innenfor egne bygg til å kunne tilby en større bredde i opplæringen. At A-skolens erfaringer og kompetanse overføres til skolene. Prosjektgruppen anbefaler at skoler og hjelpetjenester arbeider sammen om dette i året som kommer. A-skolen fortsetter som nå ut skoleåret Prosjektrapporten sendes ut på høring til skolelederne og hjelpetjenestene i Levanger. Saken bør være avgjort innen høstens budsjettplanlegging for 2004, og det anbefales at høringsfristen settes til 1. oktober-03, og at avgjørelsen settes til 1.november-03. Mindretallet ønsket følgelig å opprettholde A-skolen som den er i dag da det har vist seg at skolen har vært bra for denne spesielle elevgruppa med psykososiale problem. Elever med skolevegring må også ha rett til et alternativ som i tillegg fungerer godt. 17 av 20

18 Høring: Det er kommet inn fire høringsnotat. Rektorene ved ungdomsskolene i Åsen og på Nesset er enig med flertallet i prosjektgruppa om at A-skolen avvikles forutsatt at ressursene beholdes og fordeles til skolene, mens Fagforbundet og Utdanningsforbundet går inn for at A-skolen består som i dag. I tillegg har PPT leder og leder for A-skolen levert innspill der de støtter mindretallet i prosjektgruppa. Se for øvrig notatene/høringene. Alternative skoler, lovverk og pedagogisk dilemma. Prosjektgruppas vurdering: Ideologisk kan A-skole oppfattes om det motsatte av den offentlige skolens mål om inkludering. Å flytte elever til en A-skole er et segregerende tiltak i og med at elevene blir sosialt ekskludert fra sin hjemskole. Men A-skole kan også være et nødvendig pedagogisk differensieringstiltak. Det er en kjensgjerning at noen unge er i en vanskelig livssituasjon, og noen har det meget vanskelig på sin skole. I opplæringslovens 8-1- andre ledd ( i kraft fra ) heter det: Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Prosjektgruppas medlemmer har ulik oppfatning om A-skole er i strid med opplæringsloven. Gruppa er enige om at 1-2 har en inkluderende hensikt, men noen mener at 8-1- andre ledd åpner for den type tiltak som A-skolen er. Prosjektgruppas medlemmer er enige om at alternativ opplæring og tilpasset opplæring i vid forstand er helt nødvendig for at alle elever skal kunne trives og få et bedre læringsutbytte. Det er videre enighet om at grunnlaget for problemer i ungdomsskolen kan ha startet allerede i barneskolen. Det er derfor nødvendig å tenke langsiktige og forebyggende tiltak for hele skoleløpet. Prosjektgruppas medlemmer har ulik oppfatning om Levangerskolen makter å gi et tilpasset tilbud til alle elever, gitt at de ressurser som brukes i A-skolen i dag overføres til U- skolene. Vurdering: Det fins ingen enkel avgjørelse i denne saken. I og med at rektorene er så klare på at de ønsker en løsning med avvikling av A-skolen, vil rådmannen foreslå det. Rådmannen deler den oppfatning at skolene skal tilpasse seg elevene og ikke motsatt. Det er egentlig et nederlag for skoleverket når vi opprettholder den segregering som en A-skole er. Pedagogikken i ungdomsskolene går i dag mer i retning av en åpning mot samfunnet gjennom de ideer som preger området entreprenørskap/elevbedrift. Entreprenørskap er et av de 5 satsningsområdene i Felles pedagogisk plattform for Levanger kommunene. I 18 av 20

19 perioden skal alle ungdomsskolene ta i bruk denne arbeidsmetodikken gjennom å opprette elevbedrift i skolen. De fleste ungdomsskolene er allerede godt i gang med dette. Derfor er skolen i dag mer tilpasset den elevgruppen vi snakker om enn den var for 10 år siden. Rådmannen legger også vekt på at det i alle fall er tvil om A-skoler i den form vi her snakker om formelt sett er i samsvar med dagens lov- og planverk for grunnskolen, sml. korrespondansen mellom Statens utdanningskontor og Steinkjer kommune i forbindelse med nedlegging av A-skolen på Steinkjer. Rådmannen har også merket seg konklusjonen i en hovedfagsoppgave som er gjengitt på side 12 i vedlagte prosjektoppgave og der det går fram at alternative skoler kan passivisere nærskolen, at de kan ta fra eleven kontakt med jevnaldrende og at skolene i seg selv lett kan bli små isolat på utsiden av vanlige skoler. 19 av 20

20 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR OVERSENDELSESFORSLAG VEDRØRENDE VEDTATT KRITERIEMODELL FOR SKOLENE Saksansvarlig: Ingvar Rolstad Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: DK Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité IRO 028/04 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Det iverksettes ikke eget utredningsarbeid. Representanten Groven sitt forslag om hensiktsmessigheten av å reservere en pott til elever som har mest omfattende behov for tilrettelegging, vil bli tatt med i vurderinga av pågånde evaluering. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Repr. Berit Groven, SV fremmet i f.b.m. kommunestyrets behandling av budasjett 2004, sak 091/03 følgende tilleggsforslag til kap , som oversendelse til Driftskomiteen: Kommunestyret ber Driftskomiteen om å vurdere kriteriene som ligger til grunn for budsjettildeling til de ulike enhetene i opplæringssektoren. Kommunestyret ønsker vurdering av hvor vidt det er hensiktsmessig å reservere en egen pott til de elever som har de mest omfattende behov for tilrettelegging, dvs. ei opplæring som på grunnlag av enkeltvedtak ressursmessig fordrer 361 timer pr. år eller mer. Vurdering: Gjeldende kriteriemodell ble vedtatt av K-styret den xxx sak xx/2002. F-skapet behandla saken den 9. oktober 2002, sak 121/02 Det ble under behandlinga lagt føringer for at modellen skulle evalueres i løpet av skoleåret 2003/2004. Dette arbeidet er påbegynt. Og vil bli lagt fram for politisk behandling før sommerferien. Representanten Groven sitt forslag om hensiktsmessigheten av å reservere en pott til elever som har mest omfattende behov for tilrettelegging, vil bli tatt inn i vurderinga som er igangsatt. 20 av 20