Kunnskap Innsikt Utvikling

Transkript

1 Kunnskap Innsikt Utvikling

2 Gode arbeidslag! Takk for innsatsen og gratulerer med nye verv eller fornyet tillit. Nå begynner arbeidet med å vise oss tilliten verdig og få gjennomslag for god senterpartipolitikk i kommunen. Dette heftet er laget som et bidrag til en god start på en ny periode i lokalpolitikken etter valget 12.september. Nå gjelder det å legge et godt grunnlag og bli et sterkt og frimodig arbeidslag. Som en rød tråd kunne studieaktivitet vært nevnt under hvert eneste kapittel i hele dette studieheftet. Å utforme politikk, planlegge arbeidsåret, legge strategi for informasjonsarbeid alt er studieaktiviteter. Alle møter som ikke er styremøter med formelle vedtak kan også godkjennes som studietimer som gir lokallaget ekstra økonomisk støtte. Kommunerådsmøter og medlemsmøter kan inngå som en del av dette studiearbeidet med å styrke organisasjon og utvikle gode politiske løsninger. Dere kan gjerne registrere disse møtene som en del av studieringen Arbeidslaget. I etterkant av lokallagsårsmøtene får også alle fylkeslag tilbud fra SpS om å organisere lokallagsstyrekurs. Det er opp til fylkeslagene å organisere og invitere til disse kursene, mens SpS stiller med innleder. Hvis ditt lokallag er interessert i et slikt kurs, ta kontakt med din fylkessekretær. Dette er et studiehefte og derfor oppfordrer vi alle lokallag og fylkeslag som benytter dette til å registrere møter dere har i forbindelse med dette, som en studiering. Oppmøteskjema skal følge som vedlegg, men dere finner det også på nettsidene På nettsidene vil dere også finne info om andre studietilbud. Studieheftet er i stor grad basert på Arbeidslaget som ble produsert i Bidragsytere i dette heftet i 2007 var Janne Sjelmo Nordås, Hanne Buer Heyerdahl- Simonsen, Jan Thorsen, Ole Gustav Narud og Bergsvein Brøske. Deler av deres bidrag er brukt i dette heftet med noe redigering og oppdatering. Å bygge et lag er ikke gjort i løpet av et møte som varer noen timer. Dette krever fokus gjennom hele perioden. Da må en møtes for å diskutere arbeidsform og politikkutforming. Dette er studiearbeid. Lykke til med studiearbeidet og jobben med å bygge et gode arbeidslag! Gina Maria G. Østmoe Generalsekretær SpS Knut M. Olsen Generalsekretær Senterpartiet 1

3 Innhold 1. Sammen er vi sterke gruppa og lokallaget Folkevalgt på Sp-vis Politikkutvikling i fireårsperioden Kommunestyregruppas samfunnskontakttjeneste Vedlegg: Kommentarer til konstituering vi allerede har lagt bak oss Heftet er produsert til lokalvalget i

4 KAPITTEL 1 Sammen er vi sterke gruppa og lokallaget Trivelige Senterpartiet! Partier blir ikke sterkere utad enn samholdet er innad. Godt samhold er på ingen måte det samme som fravær av debatt, ulike syn i saker og personkjemi som stemmer. Godt samhold betyr at opplevelsen av det vi har sammen er viktigere enn de ting som skiller. Politisk arbeid er frivillig arbeid. Vi rekrutterer velgere på grunnlag av våre meninger, men medlemmer og tillitsvalgte rekrutterer vi i tillegg ut fra at vi gir et positivt fellesskap å virke i. Vårt arbeidslag er et sosialt arbeidslag. Folk som trives sammen, klarer å løse saklig uenighet seg imellom. Vi trenger individualister også i Senterpartiet, men ikke de som først og fremst vil bruke partiet som arena for å hevde meninger som er uavklart med resten av oss. Arbeidsdeling lokallagsleder og gruppeleder Lokallagslederen har sitt mandat fra medlemmene. Gruppelederen har sitt mandat fra gruppas medlemmer som igjen er valgt av velgerne. Den ene er ikke den andres overordnede, men gjennom Senterpartiets lover regulerer vi forholdet mellom den medlemsvalgte og den folkevalgte ledelsen i partiet. Noen ganger tenker vi på lokallagslederen som ansvarlig for organisasjonsarbeidet og gruppelederen som ansvarlig for det politiske arbeidet. Slik er det ikke. Også lokallagslederen er valgt som politiker og som ansvarlig for å legge til rette det politiske arbeidet i lokallaget. Senterpartiet har en todelt politisk ledelse på alle nivåer i partiet. Vi er fullstendig avhengig av et ryddig arbeidsforhold mellom de to. Ansvaret for det har de begge, men noen regler for ansvarsdelingen kan likevel være greit å ha: Lokallagslederen skal på vegne av medlemmene og partiorganisasjonen bidra til at partiet utvikler program og stiller kandidater til valg som forplikter seg på programmet. skal etter valget innkalle den nyvalgte gruppen til konstituering og drøfting av hvordan den og styret skal samarbeide for å etterleve programmet. skal påse at det er god kontakt mellom gruppa, styret og medlemmene. skal gripe inn når det oppstår sprik mellom gruppa og programmet gjennom å sørge for behandling i kommuneråd eller medlemsmøte. 3

5 Gruppelederen skal lede gruppa slik at det er samsvar mellom programmet og de standpunkt partiet fremmer i kommunestyre og fylkesting. skal se til at det er arbeidsdeling i gruppa som bidrar til at den enkelte får brukt sine ressurser på en positiv måte. skal i samarbeid med lokallagslederen legge til rette for kontakten mellom gruppa og medlemmene. har ansvar for å orientere styret ved lokallagslederen om saker som kommer til behandling og at partiets syn i viktige saker drøftes med partiet før gruppa trekker sine konklusjoner. Sjefen over alle sjefer heter Medlemmet Det er medlemmene som har gitt oss jobben, enten ved å velge oss til styret i lokallaget, eller nominere oss som kandidater på kommunevalglista. Som folkevalgte kommer vi over i en formell posisjon hvor valglov, kommunelov og annet offentlig lovverk regulerer vårt virke. Forhold deg respektfullt og korrekt til lover og regler for ditt politiske arbeid, men glem ikke at det er Senterpartiets medlemmer som har gitt deg et mandat gjennom partiets nominasjonsprosess og program. Som folkevalgte stilles vi overfor forutsetninger og rammer som vi må tilpasse oss i vårt politiske arbeid. Mange av oss går til valg som reformatorer og ender opp som systemforsvarere. Noe av det vi trodde var lett å forandre, har kanskje begrunnelser som er logiske når vi blir mer kjent med tingenes tilstand. Men sjefen over alle sjefer heter Medlemmet. Det er de som har gitt oss mandatet og programmet vi skal følge som lokalpolitiker. Lærer vi som politiker at noe virker annerledes og bør løses annerledes enn hva vi mente før vi ble folkevalgt, får vi drøfte saken med medlemmene. Det er derfor vi har kommunerådsmøter, medlemsmøter og årsmøter i Senterpartiet. Gruppa som ekteskap eller løst bofellesskap? Medlemmet er sjefen, og gruppa familien i vår rolle som politiker for Senterpartiet. Sammen utgjør de en ramme rundt arbeidet vårt, men ingen tvangstrøye. Fellesskapet må ikke oppleves som en trussel mot individuell kreativitet, retten til å ta initiativ og til å være personlig engasjert i saker. Kommunestyregruppa skal være et regulert samboerskap mer enn et varig ekteskap. Gruppa ivaretar felles politiske verdier, et vedtatt program og står sammen til ansvar overfor medlemmene. Innenfor disse rammene skal vi gi rom for individuell utfoldelse. Noen av oss ønsker å være sosialpolitikere, andre skolepolitikere. Noen av oss elsker temperamentsfulle debatter, andre å utvikle samlende løsninger i kompaniskap med gode kolleger. Har vi også fått med folk som liker å skrive slik at vi får profilert oss i media. 4

6 Ei god kommunestyregruppe består ikke av like mennesker som mener det samme og opptrer på samme måte. Vi må dyrke mangfoldet, men gjøre det innenfor spilleregler vi er enige om og har et felles ansvar for å leve opp til. Ansvaret for at vårt fireårige samboerskap blir både kreativt og harmonisk, har vi hver og en. Når en av oss viser manglende evne til å leve sammen med andre, har vi også et felles ansvar for å løse opp i flokene. Gruppelederen skal sjølsagt være årvåkent tilstede og gripe tak i konflikter som bygger seg opp, men la nå for all del ikke hun eller han bli alene om ansvaret. Enkelte saker har elementer som gjør at vi partifeller ikke lykkes i å bli enige. Da må vi forholde oss til partiprogram og flertall. Vi går noen runder for å forsøke å oppnå enighet, men som kommunestyrerepresentant har du din egen stemme. Til diskusjon Problemstilling 1: Nyvalgt gruppeleder i Dalen Senterparti er offensiv og ønsker å komme i gang med arbeidet. På et gruppemøte hvor bare de nye kommunestyremedlemmene er innkalt, foreslår han og får tilslutning til å sende brev til alle medlemmer i laget for å få innspill til saker gruppa bør reise i kommunestyret. Lokallagslederen mottar brevet med forbauselse. Han mener medlemskontakt er styrets sak. Sjøl om han ikke har noe i mot gruppas ide, tar han kontakt med gruppeleder og beklager at brevet er sendt ut og ber om at det holdes et felles styreog gruppemøte om arbeidsformer. Hva mener dere om saken?: Gruppa er ansvarlig for sitt eget arbeid og det er helt ok at de tar direkte kontakt med medlemmene? Det er styret som er ansvarlig for medlemskontakten. Gruppa kunne gjerne tatt initiativ til medlemsutsendelse, men det er styret som avgjør om det skal gjennomføres? Innkalling til gruppemøte uten at lokallagslederen også er innkalt, er i strid med både god folkeskikk og partiets retningslinjer? Problemstilling 2: I sin hilsen i Arbeidslaget fra 2007 sier Hanne Buer Heyerdahl-Simonsen bl.a.: «Ordfører var veldig klar på sin rolle «å være for alle». Som gruppeleder kunne jeg best markere Sp-politikk. Etter fire år har vi fått en «team-opplevelse». Ordfører har i sitt arbeid med administrasjonen vært tydelig på politisk ståsted. Det gjenkjennes i «ordførers innstilling» i sakspapirene. Store og mindre saker bringer vi inn i partiorganisasjonen i samarbeid med lokallagsleder.» 5

7 Hvordan bør arbeidsdelingen være? Deler dere vurderingen av at når Senterpartiet har ordføreren, vil det være naturlig for gruppelederen å påta seg en større rolle som markedsfører av Senterpartiets prinsipielle standpunkt? Har dere erfaringer, i eget eller fra andre partier, med at ordførerrollen blir upolitisk og lite profilerende for det partiet vedkommende utgår fra? Diskuter inntrykkene dere har fra kommunene rundt dere og hvordan ordføreren virker. 6

8 KAPITTEL 2 Folkevalgt på Sp-vis Programmet lov eller veileder? Partiprogrammet er kontrakten mellom velgerne og den folkevalgte. Derfor forplikter det oss. Programmet er også bindemiddelet mellom medlem, styret, gruppa og den enkelte folkevalgte. Det er programmet som gir partiet identitet og som viser forskjellene partiene imellom. Ja, det er klart programmet skal følges. Om det ikke er noen lov, er det langt mer enn en veileder. Hver og en av oss har en moralsk forpliktelse, både overfor medlemmer og velgere, til å følge programmet. Vi må kjenne oss forpliktet av programmet, ikke bare av de konkrete standpunkt partiet har inntatt gjennom det, men også av verdiene og den politiske retning som er nedfelt. Et godt utformet program er veiviser i de fleste saker vi får til behandling. Partipisken slår ikke hardt i Senterpartiet. Vi har tradisjon for at våre representanter kan skille lag i saker som ikke er prinsipielle, eller har med ivaretakelse av lokale interesser å gjøre. Lokaliseringssaker er typisk eksempel på det. Hvor ungdomsskolen skal plasseres, hvilket lokalsamfunn som skal være først i utbyggingen av kunstgressbaner, om navnet på kulturhuset skal være Ivar Aasen eller Dalen kulturhus, må det være lov å være uenig om uten at det oppleves som en trussel mot partifellesskapet. Det kan faktisk styrke partiets troverdighet at representantene stilles fritt til å fremme eget lokalmiljøs interesser. Forankret i lokal virkelighet og sentral partiideologi Senterpartiets verdisyn gjør det sjelden til noen motsetning å kombinere lokale interesser med hensynet til partiets idégrunnlag. «Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra», står det i den første linjen i vårt stortingsvalgprogram. Noen konflikter kan det likevel bli. Jordvern, bo- og driveplikt i landbruket er typiske eksempler på hvor vi i Senterpartiet ønsker en restriktiv politikk, men hvor vi fra tid til annen ønsker å fravike partilinjen for å ivareta personlige hensyn i lokalpolitikken. Senterpartiets verdisyn og politiske tradisjon har plass for lokale variasjoner i valg av politiske løsninger. Forskjellene mellom Bergen og Dønna tilsier ulike lokale løsninger. Så må vi ikke bli så fokusert på at «vettet forvaltes lokalt» at vi framstår som prinsippløse. Vi er et desentraliseringsparti og kan ikke gå inn for skolesentralisering med argument som at store skoler gir bedre pedagogiske resultat. Vi er et fordelingsparti og kan ikke gå inn for privatisering av hjemmehjelpsordningen fordi den enkelte i større grad må klare seg sjøl. Vi er et miljøparti og kan ikke gå inn for nedbygging av dyrka mark fordi arealene gir billig byggegrunn. Vi er et idéparti som folk flest forbinder med verdier som skal gå igjen i vår politikk uavhengig av hvor og fra hvem. 7

9 Uenighet Ulike oppfatninger er en styrke i prosessen mot å finne den beste løsningen. Uenighet i form av låste posisjoner og strid internt i gruppa er alt annet enn konstruktivt. Det kan bli så vanskelig at det tar all oppmerksomhet i arbeidet vårt. Har vi laget oss noen spilleregler vi enes om, er det lettere å gå inn i konfliktsakene når de kommer. Her er noen forslag dere kan diskutere og gjerne utfylle lokalt: 1. Programmet gjelder. Reservasjoner skal være tatt før valget. 2. Sakens karakter bestemmer om gruppens medlemmer skal stilles fritt. Lokalisering og navn er nevnt som eksempel på saker hvor partiet bør være fleksibelt. 3. Flertallet bestemmer. I de mange sakene hvor programmet ikke gir svar, må flertallets syn bli retningsgivende. Flertallet vil også avgjøre om gruppa kan stilles fritt i enkeltsaker. 4. Konfliktsakene skal drøftes i kommunerådsmøte. Sørg for å presentere sakene for styret og medlemmene slik at ulike syn kommer fram og blir presentert mest mulig objektivt. 5. Uenighet skal varsles i gruppemøte/kommunerådsmøte og aldri komme som en overraskelse i kommunestyret. 6. Vis romslighet, men i store saker hvor et splittet Senterparti blir avgjørende for saker av stor betydning for partiet og/eller kommunen, kan det bli nødvendig å gjøre vedtak som binder gruppa. Ombudsmannsrollen Vi er valgt for å tjene innbyggernes interesser, men sannheten er vel at de færreste vet hva vi bedriver tiden med i kommunepolitikken. Det er slutt på at lokalavisene gir fyldestgjørende referater fra kommunestyremøtene. Media velger ut konfliktsakene og formidler holdningene til de som står lengst fra hverandre i debattene. Der trives ofte ikke Senterpartiets talspersoner. Som folkevalgt i Senterpartiet skal vi oppføre oss som ombudsmenn for folk i kommunen. Hver og en av oss har et personlig ansvar for kontakt med velgerne og for å fremme deres saker innenfor rammen av partiprogrammet vårt. Gruppa og lokallagsstyret har et overordnet ansvar for utadrettet informasjon, men ombudsmannsrollen må hver og en av oss ta ansvaret for. Ombudsmannsrollen ivaretar vi gjennom å gjøre oss tilgjengelige. Folk må kjenne seg velkomne til å ta kontakt med oss for å ta opp saker de er opptatt av. 8

10 Vi må samtidig lære oss noen grep for å skjerme oss for å bli fanget av tidsklemma eller føle at noen forventer personlige tjenester, for eksempel: Ja, jeg har fem minutter, men så må jeg videre. Nei dette kan jeg ikke hjelpe deg med. Det er i konflikt med programmet vårt. Dette skal jeg ta med meg, men du bør også ta saken direkte med teknisk etat/omsorgsetaten/skoleetaten. Vi skal ikke la oss plage av å måtte svare på alt fra alle til enhver tid, men vi må føle ansvar for å ta i mot spørsmål og innspill på saker som er viktige for den enkelte. Medlemskontakt Medlemmene skal oppleve at de har en imøtekommende kommunestyregruppe, både når det gjelder å få vurdert forslag og gjennom å få svar på henvendelser. Kommunestyregruppa har plikt til å stille seg til disposisjon. Det er gruppas og styrets ansvar som fellesskap at kontakten mellom kommunestyregruppa og medlemmene er god. Sjølsagt har vi også som enkeltmedlemmer i gruppa et eget ansvar for dette, men ivaretar vi ombudsmannsrollen dekker vi også opp enkeltmedlemmets interesser. Når det gjelder medlemskontakt holder det ikke å si vi svarer jo når vi blir spurt, jeg er jo tilgjengelig på telefon eller lignende. Medlemmene skal oppleve at kommunestyregruppa søker råd og vurderinger i sitt arbeid. Det finnes partier som ser organisasjonen sin først og fremst som en valgkamporganisasjon som mobiliseres hvert annet år. I Senterpartiet er medlemmene og organisasjonsapparatet et arbeidsfellesskap som er sentralt både for utvikling av politikk og for løsning av de utfordringer som kommer opp i løpet av valgperioden. Eller er det ikke slik lenger? Har vi latt organisasjonsapparatet vårt forvitre de siste årene? Medlemstallet er sterkt redusert. Nyrekrutteringen svikter, og gjennomsnittsalderen har gått sterkt oppover. Det å være et tradisjonsbærende parti ideologisk, betyr ikke at alle gamle tradisjoner må opprettholdes i måtene vi arbeider på. Vi trenger en frisk diskusjon på første kommunerådsmøte etter valget om hvilke arbeidsformer som vil bidra til større interesse og oppslutning om det politiske arbeidet. For kommunerådsmøter skal vi ha. Det er et kontaktpunkt mellom partigruppe, styre og medlemmer som må fungere, og er dessuten lovfestet i 5i. 9

11 Men møteformen, hvordan vi inviterer, hvordan drøftingene legges opp alt dette må vi gjerne fornye. Noen forslag til vurdering fra min side vil være: Ta i bruk lokallagets hjemmesider til å fortelle om saker partiet har til behandling. La gjerne en av gruppemedlemmene gi vurderinger i form av et avsnitt eller to om sakens innhold og vedkommendes tanker om løsning. Lag et e-post eller sms-register over medlemsadresser og bruk dette til å kalle inn til møtene. E-post kan også brukes til å orientere om sakene. Sett opp dagsorden med konkrete temaer, ikke bare saker til marsmøtet i kommunestyret. Inviter folk utenfor gruppen representanter fra organisasjoner, næringsliv, skole, medlemmer med interesse for saken til å gi forberedt vurdering av saker som skal opp i kommunestyret. Sørg for at kommunerådet inviteres til å drøfte sakene før de er kommet langt i den politiske prosessen. Det er for eksempel vel sent for medlemmene å drøfte lokaliseringssted for ny skole etter at partiets medlem i skolestyret/formannskap/byggekomite har tatt standpunkt i innstillingen som kommunestyret får til behandling. I demokratisk ånd inviterer mange lokallag til kommunerådmøte foran hvert kommunestyremøte. Interessen fra medlemmenes side kan tørke ut når møtet blir en gjennomgang av mer eller mindre rutinemessige saker. Gruppa må sørge for å møte før kommunestyremøtene, men medlemmene må vite at det er prinsipielle og for dem, viktige saker som er til behandling. Kontakt med organisasjoner og interessegrupper I valgkampen og programarbeidet er vi ofte flinke til å ta kontakt med frivillige organisasjoner, næringsorganisasjoner og ulike interessegrupper for å få deres mening. Det er bra, men det er i det løpende politiske arbeid i valgperioden vår vilje til å lytte på andre settes på prøve. Det er i behandlingen av konkrete enkeltsaker at velforeningen, Bondelaget, idrettsklubben og handelsstanden virkelig verdsetter vår vilje til å høre deres syn i saken. Så vil mange av oss være reservert mot å være for åpne utad fordi vi er redd for å skape forventninger vi ikke kan leve opp til. Idrettens krav om å få omdisponert et fulldyrka jorde til fotballbane, eller velforeningens krav om å få prioritert sin gang og sykkelvei, er jo ikke krav vi uten videre kan slutte oss til når alle hensyn skal tas i betraktning. Sterke ord bak sterke interesser er noe vi politikere må lære oss å leve med. De fleste i organisasjoner og interessegrupper forstår at det å lytte til deres sak ikke er det samme som at vi automatisk lar deres interesser vinne på bekostning av andre hensyn. Men vær åpen i tillegg til lyttende. Be om deres vurderinger av motargumentene. 10

12 Gruppas konklusjoner i store og konfliktfylte saker bør trekkes når dere er alene eller i lukket kommunerådsmøte. Det må være lov å diskutere seg imellom i partiet uten at alle skal være del av hvem som mente hva. Ved siden av å invitere organisasjoner til våre møter, kan også Senterpartiet stå i front for å høre organisasjonslivet i den politiske prosessen. Det bør være opplagt at kommunen har møter med organisasjoner, gjerne grendevis, i forarbeidet med kommuneplanen. Det samme i reguleringssaker av betydning. At frivillig arbeid er viktig for kulturlivet i kommunen, vet vi, men virket i lag og foreninger er sentralt i utviklingsarbeidet generelt i kommunene. Få står frivilligheten nærmere enn Senterpartiet. Det må synes igjen i vårt politiske arbeid. Organisasjonslivet skal vite at i Senterpartiet blir de hørt og tatt på alvor. Vi er Senterpartiets folkevalgte Etter valget er det alltid en del mennesker som er overrasket, - og skuffet. Overrasket over at de ble en del av laget, skuffet over at de ikke ble valgt inn i kommunestyret. Begge kategoriene bør bli gjenstand for ekstra oppmerksomhet fra partiets side. Det er viktig raskt å innkalle den nyvalgte kommunestyregruppa til sitt første Spgruppemøte. Det er i alle fall tre forhold som er vesentlig i et slikt møte; drøfte, eventuelt bestemme fordeling av posisjoner i egen gruppe, drøfte hvilke samarbeidskonstellasjoner med andre partier som kan være aktuelle for Sp- gruppa, og ikke minst, starte en jobb for å bygge tillit og fortrolighet innad i Sp- gruppa. Til diskusjon Problemstilling 1: Nyvalgt kommunestyremedlem, Knut Dalen har bl.a. bakgrunn som aktiv tillitsvalgt for skytterlaget i kommunen. Klager på støy fra skytebanen har lenge vært et omstridt tema i kommunen. I Senterpartiets program er saken omtalt slik: Senterpartiet mener det må finnes løsninger på støyplagene fra skytebanen som ivaretar interessene til begge parter. Knut Dalen deltar rett etter valget på møte i skytterlaget. Der sier han : Jeg vet at mange av dere har stemt på meg. Jeg føler meg forpliktet til å være talsmann for dere i kommunestyret. Dersom Senterpartiet vil være med på forslag om å legge ned skytterbanen, eller legge begrensninger på virksomheten her, er det hos dere jeg har min lojalitet. Programmet vårt sier vi skal ivareta skytterlagets interesser. Jeg skal være mann for å sørge for at det blir husket. 11

13 Hva mener dere: 1. Knut Dalen har tatt sin ombudsmannsrolle på alvor. Sjøl om han uttaler seg vel friskt, må partiet være glad for at det gir oss legitimitet blant viktige velgere for oss? 2. Det er illojalt å uttale seg slik uten dekning i gruppa og med en så fri og tvilsom tolking av programmet? 3. Vi bør ta en skikkelig prat sammen, først i gruppa så i et kommunerådsmøte. Dalen har ikke opptrådt klokt, heller ikke lojalt mot de andre i gruppa. Men programmet vårt er tvetydig, vi må bestemme hva vi egentlig mener? Problemstilling 2: I sin hilsen i Arbeidslaget fra 2007 sier Jan Thorsen: Ofte presenterer rådmannen en rekke forslag til innsparing. Det er ikke uvanlig at de omfatter en av Senterpartiets kjernesaker. Mitt råd er krystallklart: Saker vi har gått til valg på som hovedsaker må vi aldri gi oss på for å saldere kommunens budsjett. Da må gruppa finne andre løsninger, - som sikkert og kan smerte. Diskuter dette ut fra en situasjon hvor rådmannen i budsjettforslaget har foreslått å utsette på ubestemt tid investeringsbudsjett for eldresenter i Dalen Ytterbygd, en sak Senterpartiet har i programmet og har flagget i sin valgavis. Hva kan vi gjøre? 1. Hvor stor vekt skal vi legge på å samle flertall for den løsningen vi skal velge? 2. Bør vi velge ulik strategi ut fra om vi er i flertallsposisjon eller opposisjon? 3. Er det aktuelt å be kommunerådsmøtet om lov til å gå mot programmet i en slik sak? 12

14 KAPITTEL 4 Politikkutvikling i fireårsperioden Programmet er kontrakten vår med velgerne Programmet vi gikk til valg på forplikter oss i hele fireårsperioden. Så hvordan vi skal følge opp programsakene våre, må være tema for mer enn det første kommunerådsmøtet etter valget. I kommuner hvor vi sitter i posisjon og er medansvarlig for å skape flertall for budsjett og andre tunge saker, vil det kanskje fort vise seg at det er noen av kjepphestene våre som må settes på bås. Det må ikke skje for lett. Valgløfter som var sentrale i programmet og valgkampen vår, vil ikke alltid kunne gjennomføres når vi ikke sitter med flertall, men vi må kjenne oss forpliktet til å prøve. Velgerne tilgir oss neppe om vi ikke prøver, men de forstår godt at vi er avhengig av støtte også fra andre for å lykkes. Etter at vi har konstituert kommunestyret og fordelt vervene oss imellom, er det også naturlig å fordele arbeidet med oppfølging av programmet etter de ansvarsområder hver enkelt har påtatt seg. Dette kan være en idé: Sett av tid i gruppemøte til å prioritere opp 10 saker fra programmet som ansees som de mest sentrale. Fordel sakene etter sektor og sektoransvar slik at hver av gruppas medlemmer har en eller flere saker. Sett opp en tidsplan for å fremme sakene. Fordel det gjerne ut over de tre første årene i perioden og gi en frist i forkant av dette til å legge fram saken for drøfting i gruppa/kommunerådsmøtet. Legg også plan for når og hvordan disse sakene skal selges inn i media. Legg planen for prioriterte saker og hvem som er ansvarlig fram for kommunerådsmøtet til åpen diskusjon. Gi mulighet for å vurdere valget av saker. Medlemmene vil sette pris på at dere viser vilje til å stå på for programmet. Politiske løsninger må skapes kontinuerlig Programmet er veiviser og gir svar i en del hovedsaker, men til hvert kommunestyremøte de neste fire årene vil vi måtte utvikle løsninger i nye saker. Heldigvis møtes vi hele tiden av nye utfordringer som det må finnes svar på. Det hadde blitt kjedelig å sitte fire år som kommunestyremedlem uten andre utfordringer enn å lese seg opp på programmet. Men det må være en linje i det vi gjør. Nye svar må utvikles innenfor rammene programmet har gitt oss. Sakene kommer av seg sjøl, men la dere ikke lure til å tro at politikerrollen først og fremst er å svare på de spørsmål en blir stilt. 13

15 Vel så viktig kan det være å stille spørsmålene sjøl. Initiativ og kreativitet vil være nøkkelen til en dynamisk politisk rolle. Rådmannen og det kommunale byråkratiet sørger for at vi får budsjett og plansaker til rett tid og at formannskap, utvalg og kommunestyre får seg forelagt de saker som krever politisk behandling. Det er nok å forholde seg til og nok av viktige saker å gi svar på. Likevel er det et felles gruppeansvar å se til at vi også tar egne initiativ. Budsjettbehandlingen gir oss god anledning til å fremme interesser som er viktige for oss i Senterpartiet. Gjennom bevilgningsvedtak, men også gjennom å be om utredninger som kommunestyret kan komme tilbake til. Kommuneplanarbeidet er arenaen for de store initiativ. Initiativ til utvikling av nye bolig- og næringsarealer, endret mønster for skoleutbygging og eldreomsorg kan for eksempel være viktige markeringssaker for Senterpartiet. Bruk anledningen til å stille spørsmål og interpellasjoner. Kommunen har regler for representantenes anledning til dette. Innlevering av spørsmål kan som regel gjøres tett opp mot kommunestyremøtet, og gir en flott anledning til å følge opp saker som er til diskusjon blant folk i kommunen. Ønsker vi å legge inn forslag som det skal voteres over, må vi velge interpellasjonsformen. I lukkede rom eller for full åpenhet? Vi er forskjellige, også vi i Senterpartiet. Noen av oss vil ikke kunne drømme om å gå ut med et politisk initiativ eller syn i et kontroversielt spørsmål, før det er gjennomdrøftet i gruppa. Andre vil ikke drømme om å sjekke ut med gruppa før de fremmer sin hjertens mening om samme sak. Det er grunn til å advare mot begge deler både overdreven forsiktighet og uforsiktighet. Samtidig er det grunn til å glede seg over at vi er forskjellige og at ulikheter i arbeidsform kan bidra til at vi utfyller hverandre og faktisk gjør Senterpartiet sterkere og mer profilert. Altså; Vær glad for ulikhetene, men vit også at de kan skape konflikter. Sørg for å være føre var gjennom å diskutere felles spilleregler for god gruppeskikk. Noen tips: Standpunkt og forslag som fremmes i kommunestyret, skal være drøftet i gruppa. Vi bør tåle å ikke være enige om ett og alt, men sakene skal være diskutert på forhånd. Offentlige ytringer og personlige vurderinger, til media, i møter eller andre fora, må vi kunne leve med. Men ingen må snakke på vegne av partiet dersom standpunktet ikke er avklart. Jeg mener, jeg vil arbeide for gruppas tilslutning til er noen annet enn Senterparitet vil, dette mener jeg er et opplagt partisyn. Vær forsiktig med å gå sterkt ut med standpunkt i saker som en annen i gruppa har sektoransvar for. Sitter en annen i kulturutvalget, bør vedkommende få vite det før du for eksempel går ut med dine meninger om organisering av bibliotektjenesten. 14

16 I store og konfliktfylte saker bør vi vente med å gå ut med standpunkt til saken har vært gjennom gruppe- og kommunerådsbehandling. Dette vil jeg diskutere med de andre i gruppa før jeg går ut med mitt syn, er et godt svar sjøl om du blir presset til å komme med egne meninger. Har partiet et klart standpunkt til en sak i programmet og du ikke har reservert deg, er det sterkt kritikkverdig om du går offentlig ut med et nytt syn, sjøl om du understreker at du så langt er alene om det. Vi kan komme til å endre standpunkt ut fra nye forhold og opplysninger, men den prosessen tar vi i gruppa før alle andre gjøres kjent med endringene i syn. Grunnlaget for neste kommunevalg legges i valg perioden foran Vi er valgt for å gjøre en jobb for parti og samfunn i årene 2011 til 2015, og inntrykket som sitter igjen etter oss blir avgjørende for valget Senterpartiet gjør i Program og kandidater ved neste valg blir viktig nok, men resultatene vi leverer denne perioden blir det viktigste. Nå, rett etter valget 2011, skal vi sjølsagt ikke bruke veldig mye tid på å tenke på neste valg. Nå skal vi planlegge arbeidet denne fireårsperioden, og i den sammenheng kan følgende hensyn komme etterfølgerne til gode: Bestem allerede nå at dere skal oppsummere fireårsperioden med et politisk testamente i form av en oversikt over hva Senterpartiet har fått til i løpet av perioden. Driv litt langtidsplanlegging gjennom å velge ut enkelte saker dere skal profilere partiet gjennom på slutten av perioden. Det er sagt at: "Når en politiker lover èn ting, men har gjort noe helt annet - da er det større grunn til å stole på hans gjerninger enn på hans ord." I Senterparti bør vi vedta et sterkt og tydelig program slik at folk kan se hva vi står for - og som står for det! Det betyr at vi må ta diskusjonene om programmet på alvor. Vi skal ha et edruelig program - men det skal ikke være så fullt av forbehold og omtrentligheter at vi i realiteten kan være med på hva som helst! Så vet vi det at alt kan ikke planlegges og programfestes fire år inn i framtida. Vi vet også at i de fleste kommuner har vi ikke flertall alene. Derfor vil partiets politikk utvikle seg i valgperioden. På sett og vis er det jo denne utviklingen som gjør politikk så interessant. Det handler om å balansere mellom konkurranse og kompromiss. Vi konkurrerer med andre partier om både å vinne velgere og å vinne fram med en bestemt samfunnsutvikling. Skal vi oppnå begge deler må vi være i stand til å inngå kompromisser uten å miste retningen. Partiet som skal fremme desentralisering kan ikke være med på å vedta skolenedleggelser, tvangssammenslutning av kommuner, privatisering av grunnleggende velferdsgoder eller andre sentraliseringsframstøt. 15

17 I denne prosessen som vi her kaller "politikkutvikling" er det fort gjort å trå feil. I det daglige politiske arbeidet inngås det kompromisser, formes standpunkter og fattes vedtak fortløpende. Da er det viktig å huske på at vi skal være ett parti. Standpunktene våre skal forankres i Senterpartiets organisasjon -og politikken skal bli til i dagslys. De som har deltatt i utformingen av programmet skal også delta i utviklingen av politikken. Hvis de skal kunne gjøre det så må de ha innsyn og innflytelse. Det stiller bestemte krav til partiet - og særlig til de av oss som har de mest sentrale vervene. Vi kan ikke komme til kommunerådsmøtet bare for å fortelle hva vi har gjort sammen med andre partier, men først og fremst for å ha en virkelig diskusjon med våre egne om hvordan vi beveger utviklingen i den retning Senterpartiet står for. Både standpunkter og strategi skal drøftes. Dersom vi lykkes med det, vil mange trives i partiet. Politikken blir mindre ensom - og den blir bedre. Det må ikke bli slik at "hver dag har nok med sin plage". Valgspråket vårt skal heller ikke være: "vi må ikke gå raskere fram i ørkenen enn at vi har kamelene med oss." Tvert om: Nettopp fordi politiske løsninger skapes hele tiden er det så veldig viktig at vi har målene klart for oss. Det blir enklere dersom det er mange som får delta, dersom diskusjonene er reelle og dersom vi er dristige og gjenkjennelig som parti. Den virkelige valgkampen begynner etter valget. Det er da vi legger grunnlaget for neste valg. Årene går fort og mange tenker ikke langt framover. La oss forsøke å gjøre det til Senterpartiets varemerke - at vi ser framover, at vi tenker lengre. Til diskusjon Problemstilling 1: Dalen kommune har fått en skikkelig konfliktsak. Rådmannen forslår å legge ned skolen i Dalen Ytterbygd. Skolen er fådelt med 28 elever. Rådmannen mener det er for dyrt å opprettholde tilbudet, at Dalen sentralskole bare gir 8-14 km skolevei for elevene og at det pedagogiske tilbudet blir bedre ved nedlegging. Det siste begrunnes med at elevene i Ytterbygd ikke har samme tilgang til bredde i undervisningen og tilbud om individuell oppfølging som elevene forøvrig i bygda. FAU ved Ytterbygd skole er delt i sin vurdering. Et lite flertall går inn for flytting av elevene, men i mindretallet som er i mot, er det flere aktive Sp-medlemmer. Saken er ikke omtalt i Senterpartiets kommunevalgprogram. I gruppa er det delt syn, to for nedlegging og tre mot. Hva gjør vi: Bør gruppa følge sitt eget syn eller snu ut fra hva flertallet i kommunerådsmøtet mener? Er det riktig å holde avstemming i kommunerådsmøtet og se dette som konklusjon på hva Senterpartiets lokallag mener? Skal vi lytte mer til våre medlemmer i Ytterbygd enn til FAU og innbyggerne i grenda generelt? Bør gruppas medlemmer stilles fritt siden saken ikke er programfestet og det er ulike syn i gruppa? 16

18 KAPITTEL 5 Kommunestyregruppas samfunnskontakttjeneste Våre meninger må nå ut til folk flest Å være politiker kan oppleves som en utakknemlig jobb. Ofte føler vi at vi ikke måles etter hva vi mener og gjør, men etter om meningene våre er så spissformulerte at de vekker oppsikt. Det er ikke nok å være godt forberedt, ha solid bakgrunn for meningene vi inntar og ha velformulerte innlegg i komiteer og kommunestyre. Medrepresentantene bringer ikke våre meninger ut til folk flest, og lokalaviser og lokalradiostasjoner gjør det i mindre og mindre grad. Tilskuerbenken bak i kommunestyresalen er stort sett tom, så det er heller ikke mange der som kan spre budskapet vårt videre. Det nytter lite å være oppgitt over hvordan mediene jobber, eller over manglende interesse for lokalpolitisk arbeid generelt sett. Vi må arbeide på en slik måte at folk får mulighet til å vurdere innsatsen vår. Mediene må oppsøkes, vi må møte velgerne der de befinner seg og vi må gjøre oss interessante gjennom hvordan vi arbeider med sakene. Våre meninger må ut til folk, men gruppa må ikke la hver og en av oss bli sin egen lykkes smed i informasjonsarbeidet. Dette er en jobb styret og gruppa må gjøre sammen. Blant medlemmene finnes det kanskje også personer som godt kan tenke seg å være støttespillere i samfunnskontakttjensten. Noen liker å skrive og tilrettelegge for andre. La dem få sjansen! Hvordan legge opp gruppas informasjonsarbeid? Gjennom programmet og oppfølging av rådene vi har gitt her i heftet, har gruppa nå en plan for sitt politiske arbeid i fireårsåperioden. Denne handlingsplanen må også få et avsnitt om informasjonsarbeidet. Informasjonsarbeidet omfatter all utadrettet kontakt med sikte på å fortelle om gruppas arbeid. Målgruppen er vid: Medlemmene, velgerne, lag og ulike organisasjoner, arbeids- og næringsliv i kommunen og selvfølgelig lokale medier. Det er viktig at vi ikke begrenser tenkningen rundt en lokal informasjonsstrategi til å omfatte lokalpresse, radio og TV lokalt. De er viktige, men det er like viktig at vi tenker på hvordan vi skal nå de andre gruppene vi er avhengige av å ha kontakt med. Direkte kontakt med interessegrupper om jobben vi gjør for å ivareta deres sak, kan ikke erstattes av et avisoppslag eller leserinnlegg. Medlemmene når vi gjennom kommunerådsmøter, medlemsmøter og i en direkte prat med hver enkelt når enten vi eller de ønsker kontakt. Velgerne våre må vi også ha ambisjon om å møte i uformell dialog det være seg gjennom å være tilgjengelig på telefon, eller i en prat om aktuelle saker når det treffer seg slik. 17

19 Organisasjoner og arbeidsliv vil vi kunne ha kontakt med gjennom å invitere dem til kommunerådsmøter når det er spesielle saker vi ønsker å drøfte med dem. Sørg også for å være tilgjengelig for en prat når vi stiller på kommunale høringer og andres møter. Gruppa avgir rapport til årsmøtet gjennom skriftlig og/eller muntlig orientering. Hva med å lage en enkel brosjyre av meldingen vi gir til årsmøtet og sørge for at denne blir spredt til aktuelle mottakere. Det beste er sjølsagt fulldistribusjon til husstandene, men vi kan også begrense oss til å sende informasjonen til organisasjonsliv og arbeidsliv i kommunen. Internett blir viktigere og viktigere som informasjonskanal. Diskuter hvilke kanaler der ønsker og bruke og hvordan. Sørg for å ha tilgjengelig og oppdatert informasjon om gruppas arbeid. Kontakt med pressen Lokalavisen er din beste venn! Jasså, oppleves det ikke slik hos dere? Synes du journalistene ikke gjengir deg slik du ønsker? Opplever du det som vanskelig å få dine saker i avisen? Føler du at du må stå skolerett i argumentasjonen for din sak når du endelig får napp i lokalmedia? De fleste av oss er ikke trent opp i å skulle selge seg sjøl og egen sak. Vi synes det å ta direkte kontakt med en journalist, ringe redaksjonen i avisen eller lokal TV er å trå over en terskel vi nødig beveger oss over. Men vane, trening kombinert med noen gode råd, gjør mester: Sørg for å bli presentert/presenter deg for journalister som du vet dekker din kommune. Gi vedkommende telefonnummer og e-post-adresse. Ta kontakt med journalisten når du mener å ha en god sak. Det er ikke sikkert vedkommende bruker dine tips, men neste gang kan det gå bedre. Pressen vil nødig være mikrofonstativ for politikere. De vil lage saken sjøl, men er avhengig av tips. Ta opp saker som kommer til politisk behandling med lokalpressen når dere internt i partiet har avklart standpunkt, men før de er til behandling i kommunestyret. Har du skriftlige momenter til innlegg du holder i kommunestyret, kan det være greit å gi det til tilstedeværende presse. De kontakter deg om de ønsker utdyping. Sjansen for å komme på i avisen, er størst om dine synspunkt er litt spissformulert og demagogisk i form. 18

20 Leserbrev Debattspaltene i avisene blir lest, spesielt i lokalavisene. Det er opp til oss sjøl å bruke de mulighetene som leserbrev gir. Så er vi jo ikke like glade i å skrive debattinnlegg alle sammen. Det må vi respektere, sjøl om alle bør ta sin del av ansvaret for det også. Debattredaksjonene flyter over av innlegg fra politikere i valgkamptider, men savner ofte større engasjement i årene imellom. Verdien av gode innlegg er like god midt i valgperioden. Velgere husker forbausende godt. Har de festet seg ved gode innlegg og standpunkt fra en lokalpolitiker, husker de det når valgdagen kommer. Det tar også tid å bygge opp troverdighet og tillit. Hvis velgerne med jevne mellomrom leser gode innlegg fra en politiker, vil de opparbeide tillit til denne politikeren også fordi denne politikeren viser at en jobber med politikk hele perioden og ikke bare er interessert i velgerne de to siste ukene før valgdagen. Ikke alle leserinnlegg er like interessante som lesestoff. Det vet vi av erfaring fra lokalavisen vår. Noen råd kan være greit å følge: Ha et konkret budskap og gjengi det i overskriften. For eksempel: Ikke bygg ned Husebyjordet! er bedre enn Dyrka mark er en viktig ressurs når vi i innlegget tar opp en konkret vernesak. Start med din konklusjon og gi den en positiv vinkling sett fra Senterpartiets og din saks synsvinkel. Det er ditt budskap som skal huskes. Vær gjerne personlig også i omtalen av dine motstandere, men hold deg til vedkommende som politiker. Ikke ha fokus på personlige egenskaper, men på meningene til vedkommende. Skriv kort. En halv A 4 side er mer enn nok og øker sjansen for å få innlegget uavkortet inn i avisen og i tillegg lest av flere. Bruk e-post. Elektroniske oversendte innlegg letter avvisens etterarbeid og gir deg nok større sjanse for å få innlegget inn. Send med bilde dersom ikke lokallaget har sørget for at avisen har bilde av deg liggende. 19

21 Ansvarsdeling mellom lokallag og gruppe i informasjonsarbeidet Lokallagsstyret har ansvaret for at laget, inklusive kommunestyregruppa, driver et aktiv samfunnskontaktarbeid. Det betyr planlegging av aktiviteter og for å gi støtte til gruppa i deres utadrettede aktiviteter. Internett har fått økt betydning og pressen henter informasjon fra hjemmesidene. Den siste tiden er det blitt økt fokus på personlige internettsider, Facebook og blogg. Ikke alle av oss er fortrolige med, eller kompetente til, en så personlig form for bruk av internett. Men støtt de som vil bidra til informasjon om sitt politiske arbeid på denne måten. Noen sjekkpunkter dere bør gå gjennom om informasjonsarbeidet: Lokallagsstyret har ansvaret i samarbeid med gruppa. Alle lag må etablere hjemmesider. Dere får hjelp av fylkeslaget i oppstartingen, men dere er avhengige av å ha en ansvarlig redaktør lokalt. Informasjonsarbeidet skal inngå som en del av arbeidsplanen dere behandler på årsmøtet. Planlegg noen utadrettede tiltak gjennom utarbeidelse av skriftlig informasjon, tiltak overfor spesielle målgrupper og lignende. Til diskusjon Diskuter betydningen av å gjennomføre åpne møter, høringer og kontakt med spesielle grupper i informasjonsarbeidet i forhold til betydningen av å prioritere innsatsen direkte mot pressen. Er det aktuelt å planlegge slike møter hos dere? Hvordan mener dere arbeidsdelingen bør være mellom styre og kommunestyregruppe i informasjonsarbeidet? Gjør en skriftlig oppsummering som legges fram til diskusjon i felles gruppe- og styremøte. Gå gjennom partienes hjemmesider eller bruk av sosiale medier i din kommune. Hvordan kommer Senterpartiet ut av en sammenligning? Drøft hvordan internett bør brukes for å være et godt hjelpemiddel i kommunestyregruppas informasjonsvirksomhet. Lag oversikt over presse og journalister som er aktuelle kontaktpunkter i mediene lokalt. Bestem hvordan dere skal gå fram for å presentere dere for de aktuelle kontaktene i pressen. Trenger gruppa bistand i arbeidet med leserinnlegg til avisene? Hvem tar ansvaret for å skrive sjøl, og hvem ønsker hjelp fra andre? Har vi folk i lokallaget som kan spørres om å være medskribent gjennom å forberede innlegg? «Mange er forskjellig» Mange er forskjellig, men det er utenpå, heter det i sangen. Mon det. Vi er nok litt forskjellige inni også vi i arbeidslaget til Senterpartiet. I hvert fall i hodet. Vi tenker litt forskjellig, reagerer litt forskjellig og opptrer litt forskjellig. Vi skal ha respekt for ulikhetene oss imellom. Som nevnt før i kurset; forskjellene kan slite litt på 20

22 samarbeid, men de kan også utvikles til en styrke. Medlemmene og velgerne har gjort oss, akkurat oss, til Senterpartiets arbeidslag i kommunestyre og lokallagsstyre. Gjennom diskusjonen av de temaene vi har tatt opp i kurset, har vi forhåpentligvis kommet nærmere hverandre og ser konturene av en arbeidsform som vil virke hos dere. Vi har ingen fasit på hvordan vi skal bygge lagånd. Den må bygges stein på stein ut fra det materiale vi har med oss og i denne sammenhengen er materialet ulike mennesker som skal finne sin plass i et samarbeid. Dette kan vi ha med som noen sjekkpunkt: Gruppa og styret skal fungere som et lag og gruppeleder/ordfører og lokallagsleder skal ha en felles forståelse av arbeidsdelingen. Vi skal utvikle et arbeidslag hvor kvinner og menn, unge og eldre opplever at de er likeverdige deltakere. Vi skal ha utviklet et trivselsformular som passer oss imellom. Det skal være hyggelig å gå på gruppemøte, og vi skal glede oss til diskusjonene i kommunerådet vårt. Bevares noen ganger har vi vanskelige og mindre hyggelige saker vi må håndtere, men i det store og hele skal vi trives sammen. Vi skal ikke opptre som en lukket klubb. Vi er et utadvendt parti, ingen losje! I alt vi gjør skal vi tenke på hvordan vi får involvert medlemmene i diskusjonene våre og formidlet sluttbudskapet til velgerne. Det skal være alvor, men vi trenger også fest. Kanskje dere som siste konklusjon i arbeidet med dette kurset skal avtale å treffes bare for hyggas skyld lokallagsstyret og gruppa. Ta gjerne med ektefelle/samboer/kjæreste. Lykke til i årene dere har foran dere som folkevalgte og tillitsvalgte for Senterpartiet! 21

23 Vedlegg Kommentarer til konstituering vi allerede har lagt bak oss Hva vi gjør de første månedene vil forfølge oss i fire år. Det blir ikke tid til noen treningsøkt. Den første måneden etter valget må brukes til handling og posisjonering slik at de neste fire årene gir størst mulig politisk uttelling for Senterpartiet. Konstituering av Senterpartiets gruppe Det er lokallagsstyret ved lederen som har ansvaret for å samle kommunestyregruppa etter valget. I Senterpartiets lover, 5 om lokallaget heter det at Sjøl om lokallagslederen har ansvaret for å samle kommunestyregruppa, er det gruppa sjøl som foretar den formelle konstitueringen ved valg av leder og nestleder. Men her er det naturlig å velge en form hvor gruppemedlemmene også lytter til råd fra styret. Svikter samarbeidet og forståelsen mellom lokallagsledelsen og gruppa på dette tidspunktet, har vi skaffet oss et veldig dårlig utgangspunkt for samarbeidet de neste fire årene. Altså: Bli enige, sjøl om noen kjepphester må legges på hylla. Gruppa skal konstituere seg gjennom valg av leder og nestleder, heter det i partiets lover. Nominasjonsmøtet i partiet har gitt føringer for disse valgene, og vi skal ha gode begrunnelser for å gå utenom. Dersom ikke førstekandidaten på lista blir valgt til ordfører, er vedkommende det naturlige valg av gruppeleder. Samme person bør ikke være både ordfører og gruppeleder. Ordførerrollen stiller i mange sammenhenger krav til å opptre på vegne av kommunestyret og ikke bare på vegne av partiet. Rent praktisk er det også vanskelig å lede gjennomføringen av kommunestyremøtet og samtidig holde løpende kontakt med egen gruppe gjennom debattene og foran avstemninger. Noen vil mene at heller ikke varaordfører bør være gruppeleder. Dette er en vurderingssak som dere må diskutere lokalt, men det kan være uklokt å være så opptatt av å dele vervene at en velger gruppeleder blant de som ikke har plass i formannskapet. Gruppelederen trenger å ha oversikt og skal dessuten ikke bare være møteleder og koordinator i gruppa, men også ha et ansvar som partiets talsmann utad. Så er det jo ikke alle Senterpartiets kommunestyregrupper som skal bale med alle disse valgene. Er vi en eller to og ikke får noen i formannskapet, blir valgene lettere. La det være en trøst i konstitueringen, men la det ikke bli noen sovepute i arbeidet som venter. Du verden så mye en kommunestyrerepresentant kan gjøre ut av å sitte i kommunestyret! 22

24 Ordførerkandidat Uavhengig av størrelsen på Senterpartiets gruppe, kan vi stille til konstitueringen med vår egen ordførerkandidat. Ikke nødvendigvis i det konstituerende møtet i kommunestyret, men i arbeidet som går forut. Vi har flinke og samarbeidsorienterte folk i Senterpartiet. Mange av våre ordførere representerer verken største eller neststørste gruppe i kommunestyret de er ordfører for. Vær frimodig i konstitueringen. Om ikke vår ordførerkandidat til slutt ender som det, vil det ofte være slik at vår frimodighet på vegne av vedkommendes kandidatur betaler seg i form av andre sentrale oppgaver for eksempel som varaordfører, plass i formannskapet med hjelp fra andre partiers stemmer, eller som utvalgsleder. Rett kombinasjon av sjøltillit på vegne av partiet, gode løsningsforslag og god samarbeidsevne betaler seg! Fordeling av kommunale verv Utvelging av kandidater til kommunale nemnder og utvalg er en del av forberedelsene styret og kommunestyregruppe skal gjøre sammen. Det er noen prinsipielle sider ved utvelgelsen dere bør diskutere før dere går på personkabalen: Legger styringsmodellen i kommunen føringer partiet må forholde seg til? Mens det tidligere var vanlig med hovedutvalg i kommunene, har mange gått over til en utvalgsmodell. Denne modellen bygger på at utvalgene er forberedende organ med begrenset myndighet og forutsetter gjennomgående representasjon mellom kommunestyret og utvalgene. Det er også innført parlamentarisme i enkelte fylker og store kommuner. På samme måte som nasjonalt, utgår da et kommunalråd/fylkesråd fra flertallet i kommunestyret. Det er kommunestyret som bestemmer styringsmodell. Derfor må gruppa ta stilling til styringsmodell og eventuell mulighet til å få støtte fra andre partier til å velge den modell partiet finner best. Skal det innføres parlamentarisk styreform, må dette ha vært forberedt gjennom vedtak i det forrige kommunestyret. Nytt kommunestyre står fritt til å bestemme om vedtaket skal iverksettes. Ønsker Senterpartiet å spre oppgavene slik at flest mulig får ta del i det kommunale arbeidet? Fordelene er at vi trekker inn mange av de som stod på kommunevalglista, at vi får mange av medlemmene engasjert, at vi kan spre vervene geografisk, kjønnsmessig og aldersmessig og at arbeidslaget i Senterpartiet blir et bredt team av engasjerte mennesker. Ulempen vil være uklare arbeids- og ansvarsforhold og problemer med å holde en klar linje mellom arbeidet i nemnder og utvalg og i kommunestyret. Det kan være vanskelig å gå offensivt inn i debatten i kommunestyret når vi ikke sitter med bakgrunnskunnskap om forholdene i sektorspørsmål. Dette er spørsmål styret og de fremste listekandidatene egentlig bør ha tenkt gjennom før valget. Men oppnevning av partiets forhandlingsutvalg bør skje etter valget. Når valget er vel over, er det ingen tid å miste før en går i forhandlinger med andre partier om konstitueringen. 23