FORHANDLINGER. Tipshefte.

Transkript

1 FORHANDLINGER Tipshefte

2 Innledning: Dette tipsheftet er ment som et innspill til det arbeidet som skal gjøres i forkant og i etterkant av kommune- og fylkesvalget nå i høst. Det er viktig at alle FrPs lokallag snarest mulig setter på dagsorden en diskusjon om mulig samarbeid med andre partier etter valget. Som et stort parti vil et godt valgresultat kreve at vi også i løpet av kommende valgperiode gjør vårt for å få gjennomslag for politikken vi har nedfelt i våre partiprogrammer. I noen kommuner vil man kunne oppleve at selv med et valgresultat som slå alle rekorder så kommer man ikke i posisjon. Da er det viktig å kunne fortelle velgerne at vi i hvert fall forsøkte å få en ny politisk styring av kommunen. Det skal ikke stå på oss! Partiet har nedfelt at vi ønsker å søke makt og innflytelse, og vi skal ikke selge våre prinsipper, men gjøre vårt for at man kan etablere styringsdyktige alternativer i kommunen. Vi håper dette heftet kan gi et rammeverk for hvordan man skal søke posisjoner, og at man gjennom disse posisjonene kan få gjennomført vår politikk, til beste for folk flest! Lykke til! Med vennlig hilsen Fremskrittspartiet I. Kategorier for samarbeid Det er viktig at lokallaget diskuterer hvilken type samarbeid man vil være tjent med. Dette avhenger av mange forhold, og man vil i den enkelte kommune vite mest om hva som vil tjene partiet og vår politikk. Avklar følgende: 1. Hvilke partier er det naturlig for oss å samarbeid med i kommunen? 2. Hvilke partier har personer som vi kan samarbeide med? 3. Hvilke posisjoner er det mulig for oss å oppnå? 4. Hvilke saker er våre viktigste?

3 Valgteknisk samarbeid Denne form for samarbeid gjelder kun fordeling av verv og posisjoner, og krever ikke et politisk forpliktende samarbeid. Sørg for at man setter seg inn i kommuneloven med henblikk på hvilke verv man har krav på, basert på partiets egen styrke i kommunestyret etter valget. Kommunelovens 36 og 37 sier følgende: 36. Forholdsvalg - listeforslag. Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten: 1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupperinger. 2. Skal det velges 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst. blant de foreslåtte kandidater på den enkelte liste. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer, skal begge kjønn være representert. Ved valg av folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regler følges så langt det er mulig. 3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne.

4 Endret ved lov 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388). 37. Forholdsvalg - valgoppgjøret. 1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til deres stemmetall, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik: Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen. Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte valgliste. 3. Viser det seg at et kjønn etter denne framgangsmåte vil bli representert med mindre enn 40 pst. av medlemmene fra en liste som får 4 eller flere medlemmer, eller ikke blir representert fra en liste som får 2 eller 3 medlemmer, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. 4. Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor. Ved et valgteknisk samarbeid vil man kunne få flere verv, enn i en situasjon hvor man velger å stå alene. Alle lederverv, inkludert ordfører og varaordfører, skal velges av et flertall i kommunestyret, og for å oppnå disse vervene må man forhandle om hvilke partier som skal ha hvilke verv. Hvis man er i opposisjon kan man også få flere verv ved å samarbeide valgteknisk. I mange situasjoner vil man for eksempel ikke ha krav på en plass i et formannskap hvis man ikke samarbeider med noen. Men ved et samarbeid med ett eller flere andre partier kan man få plass, mot å gi det/de andre varamedlemsplass e.l. Dette må man i hver enkelte kommune regne på, basert på kommunelovens ovennevnte regler.

5 Politisk samarbeid Denne type samarbeid innebærer at man blir enig om hvilke politiske prioriteringer som skal gjøres i de neste 4 år (valgperioden). Man blir altså enig om en politisk plattform med andre partier, og dette bør være en forpliktende plattform som skal gjelde i hele perioden. Hva er realistisk å få gjennomført? Hvilke saker er man enig om i forhold til de partiene man skal samarbeid om? Hvilke saker er viktig for det enkelte parti? Husk at alle partier må sitte igjen med en følelse at man får igjennom noen av sine viktigste saker. Et samarbeid innebærer at alle skal føle seg som vinnere, og ikke at en eller flere skal sitte igjen som de som ikke fikk gjennomslag. Avklar følgende: 1. Hvilke saker er de viktigste i valgkampen? 2. Hvilke saker er nødvendig å få gjennomslag for i løpet av valgperioden, for å gi velgerne betaling for sin stemme og hva skal være ufravikelige saker? 3. Hvilke saker kan nedtones, og som ikke er like viktig å få gjennomført? Det er viktig at man sikrer forankring i lokallaget for dette, og at man tar sine strategiske hensyn. Man må tenke seg hvordan man vil bli oppfattet ved valgperiodens utløp basert på de saker man har fått gjennomført. Vil man bli sett på som et haleheng til ett eller flere andre partier? Hvilke saker var typiske FrP-saker, som man kan ta æren for? Mindretallskonstellasjoner I flere kommuner vil det ikke være mulig å etablere et flertall hvor FrP inngår. Allikevel bør man vurdere om det er hensiktsmessig å gå inn i forpliktende samarbeid med andre partier i opposisjon. Vurder følgende: 1. Har vi mest å tape eller vinne ved å være del av et forpliktende opposisjons-samarbeid?

6 II. Skaff bekjentskaper og bygg allianser Det å skaffe seg politiske venner i andre partier er et arbeid som starter lenge før valget. Hvordan blir vi oppfattet? Har vi respekt fra andre politikere og partier? Våre politiske motstandere må oppfatte oss som seriøse politikere, selv om de ikke er enig. Det hjelper ikke å tro at man får andre politikere til å støtte våre saker og politikere ved stadig å angripe alle andre. Når et samarbeid er realisert er det viktig at våre representanter deltar på alle fremtidige fellesmøter/gruppemøter etc. som avholdes. Det er viktig at de andre partiene ser at vi tar samarbeidet seriøst, og at vi holder avtaler. Også når det gjelder fremmøte, både på formelle folkevalgte møter og samarbeidsmøter. Krav til våre ordførerkandidater: 1. Våre kandidater til ordfører/varaordførervervet bør minimum ha en periode som erfaring fra kommunestyret. 2. Våre kandidater må også være villig til å stille på alle nødvendige kurs og konferanser, for å få nødvendig kompetanse. Det er viktig at i de kommuner hvor vi får viktige posisjoner skal vi gjøre en god jobb. Hvis man blir satt til oppgaven, og man mangler erfaring, kan man fort gjøre en dårlig jobb. Dette kan igjen bety at det blir mange år til man igjen som parti vil få nødvendig tillit til å bekle fremtredende verv i kommunen. Det må være viktig å bygge opp aktuelle kandidater, slik at de blir rustet til å ta på seg oppgaver og gjøre en god jobb på et senere tidspunkt. Vi må ikke skaffe oss viktig verv kun for vervenes del, men være sikre på at vi har personer som kan fylle posisjonene og at vi kan gjøre den jobben som kreves.

7 III. Forhandlingsmøter Forhandlingsmøter kan gjennomføres på mange måter. Det viktigste er at man kommer sammen. Det anbefales da at det er en formell ramme rundt møtet. Det kan i enkelte kommuner være fornuftig at FrP tar initiativet. Mange steder blir vi ikke sett på som en samarbeidspartner, og da kan det være en fordel at vi tar initiativet. Enkelte andre kommuner kan det være en fordel at man lar et annet parti ta initiativet. Dette må baseres på lokale forhold. Av de partiene som kan være et aktuelt styringsflertall så kan det være et greit utgangspunkt at det største partiet inviterer til samtaler/forhandlinger. Avklar følgende: 1. Hvilke form bør forhandlingene ha? 2. Hvor treffes man? 3. Hvem bestemmer dagsorden for møtene? 4. Hvilket parti bør invitere? IV. Prioritering av posisjoner Det er viktig at partiets organer internt drøfter prioriteringene. Vi må ta hensyn til hvilke verv som i kommende valgperiode kan gi oss mest mulig gjennomslag og hvilke verv som vil gjøre oss synlige. Kan noen verv være en belastning? Hvilke verv er media mest opptatt av? I noen situasjoner kan enkelte verv bli en belastning. Hvis man vet at man har en vanskelig situasjon i omsorgssektoren i kommunen og man vil ha store problemer med å løse dette i kommende valgperiode, så kan ledervervet i det utvalget som har ansvaret bli belastende. Vedkommende vil da fort kunne komme mye i fokus på negative sider ved kommunens ansvar. Likeledes vil man ha enkelte verv som kan skaffe partiet mye og god mediedekning. For eksempel hvis man står ovenfor en storstilt skoleutbygging som man vet at man vil klare å gjennomføre, vil ledervervet i utvalget som har ansvaret være mye synlig på positive saker.

8 Avklar følgende: 1. Hvilke personer har vi til hvilke verv? 2. Har vi kvalifiserte personer? 3. Hvilke oppgaver har aktuelle personer tid til? I mange lokallag vil man kunne oppleve at enkelte personer får mange oppgaver og mange verv. Vil man klare å følge opp? I noen tilfeller kan det kanskje være bedre å si ifra seg enkelte verv, hvis man ikke er sikker på at man har de rette personene til å følge opp, og personer med de rette kvalifikasjonene. Følgende verv anbefales at man prioriterer (i prioritert rekkefølge): 1. Ordfører 2. Varaordfører 3. Leder av hovedutvalg/komiteer etc. 4. Nestleder av hovedutvalg/komiteer etc. I tillegg anbefales alle kommunestyregrupper å prioritere verv i Kommunenes Sentralforbund (KS). I alle kommuner velges representanter til fylkesmøtene, som igjen velger delegater til Landstinget. FrP ønsker større innflytelse i KS, og de sentrale organene i KS, så alle bes å forhandle seg frem til verv i KS. Hvis man kommer i opposisjon, så er det slik at de partier som ikke står bak valget av ordfører/ varaordfører skal ha ledervervet i Kontrollutvalget. Hvis man er i opposisjon er det viktig at man forhandler med de andre partiene i opposisjon. I tillegg er det viktig at man får plass i formannskapet, for i de fleste kommuner er dette det viktigste utvalg, men ansvaret for økonomiske saker. Så hvis man trenger samarbeid med andre partier for å få plass, er det viktig at man sikrer seg dette. Formannskapet vil også ofte være det utvalg som får størst oppmerksomhet fra media, og det blir derfor en viktig arena for FrP å markedsføre vår politikk. Hvis man er i opposisjon anbefales at man prioriterer: 1. Formannskapet 2. Leder i Kontrollutvalget

9 V. Politiske saker Når vi skal avklare politiske saker er det viktig at enkelte saker som ofte skiller oss fra de andre partiene får gjennomslag. Det er viktig at typiske FrP-saker i kommunene blir vedtatt, slik at velgerne ser at det nytter å stemme på oss. Vi må heller ikke bli oppfattet som et haleheng til andre partier i et samarbeid, og derfor må vi få gjennomslag for saker som er viktig for oss. Det er styret i lokallaget som står ansvarlig overfor årsmøtet og medlemmene (de som har vedtatt partiprogrammet), og derfor bør styret behandle hvilke saker som er det viktigste i partiprogrammet. Like viktig er det at man i styret avklarer hvilke saker som man kan la vente, hvis det er saker som vil være helt umulig å få til med de andre partiene man skal samarbeide med. I tillegg kan det også være en fordel at man har noen saker man tar frem i forhandlinger, men som man allerede på forhånd vet at man kan ofre. Dette for å ha noe å gi i forhold til de andre. Samtidig er det viktig at saker man har kjørt hardt på i en valgkamp ikke ofres ved forhandlinger. Dette vil få oss til å fremstå lite troverdig. Velgerne kan da oppfatte oss som et parti som ofrer saker bare vi får viktige verv. Avklar følgende: 1. Hvilke saker blir de viktigste? 2. Hvilke saker kan nedprioriteres ved et samarbeid? 3. Hvilke saker skal fremmes i forhandlinger som man kan ofre? VI. Formelle vedtak I henhold til våre vedtekter skal styret i lokallaget velge et forhandlingsutvalg, som skal sørge for all formell kontakt med andre partier. De skal på vegne av FrP forhandle frem nødvendige avtaler. Forhandlinger skal være forankret, og ingen skal forhandle på vegne av seg selv. Det er partiet og lokallagets interesser som skal være fokus. Egen vinning kan ikke tolereres.

10 Styret i lokallaget må derfor: 1. Velge forhandlingsutvalg. Dette kan bestå av leder, ordførerkandidat og gruppeleder 2. Vedta prioriteringsliste i forhold til verv og saker 3. Bli enig om hvilke fullmakter forhandlingsutvalget skal ha Fremskrittspartiets vedtekter 14. f. Lokallagstyret skal: 5. Sørge for konstituering av kommunestyre gruppen. Inntil slik konstituering har funnet sted har leder i lokallaget (eller dennes stedfortreder) og toppkandidaten på listen, etter vedtak i styret, rett til sammen å foreta sonderinger med andre partier. Slike sonderinger er imidlertid ikke bindende da gruppen skal vedta/godkjenne alle samarbeidsavtaler Det anbefales at det endelige forhandlingsresultatet også forankres i styret eller eventuelt et medlemsmøte. Når ny kommunestyregruppe er konstituert er det denne gruppen som formelt skal vedta et forhandlingsresultat. Et forhandlings-utvalg har ikke fullmakt alene til å forplikte partiet. Forhandlingsutvalget må sørge for å rapportere fra forhandlingene fortløpende til lokallagets styre og be om avklaringer underveis hvis noe er uklart med mandat og prioriteringer. VII. Fylkeslagets ansvar Fylkeslaget skal ha et særskilt ansvar for å følge opp og bistå alle lokallagene i fylket. Det er derfor viktig at fylkesstyret tar opp dette som sak både før og etter valget. Fylkesstyret bør utpeke en ansvarlig (anbefales at man velger Politisk nestleder i fylkesstyret). Før valget bør fylkesstyret kartlegge forarbeidet for hvert enkelte lokallag i forhold til mulig samarbeid med andre partier etter valget og posisjonering. For eksempel kan fylkesstyret be alle lokallag gi tilbakemelding i henhold til spørsmålene som dette tipsheftet tar opp.

11 Snarest mulig etter valget bør den ansvarlige i fylkesstyret ta personlig kontakt med alle formenn/forhandlingsleder i alle lokallag for å få en oversikt over fremdriften. Fylkesstyret bør også tilby assistanse til lokallag hvis ønskelig fra lokallagets side. Men det er viktig at de formelle forhandlinger i en kommune foretas av de lokale tillitsmenn, da det er disse som skal bygge allianser med andre partiers representanter. Fylkesstyret bør: 1. Velge en ansvarlig person for oppfølging av lokallagene 2. Både før og etter valget kartlegge situasjonen vedrørende forhandlinger VIII. Forholdet til media Etter et valg vil media i kommunen være veldig interessert i hva som skjer og hvem som vil bekle de enkelte verv. I en forhandlingssituasjon kan man skaffe seg mye medieomtale, og det vil være lurt å bruke dette strategisk. Hvordan ordlegge seg? Hva vil media være interessert i å vite under forhandlinger? Det er viktig at velgerne får inntrykk av at vi forhandler for å få gjennomslag for våre viktige saker. Samtidig må man passe på at man ikke forsurer forhandlingsklimaet i forhold til de andre partiene. Det kan derfor være lurt at man blir enig med de andre partiene man forhandler med om hva som skal være aktuelt å fortelle media. Taktiske lekkasjer for å holde på medias interesse, og skaffe maksimalt med medieomtale kan også være fornuftig. Men dette bør avklares med de andre partiene. I enkelte tilfeller kan det være smart å komme med slike lekkasjer, hvis dette kan presse de andre partiene i vår retning, men dette må man tenke nøye gjennom i det enkelte lokallag. Når forhandlingsresultatet foreligger anbefales det at man holder pressekonferanse i fellesskap. Man må ikke starte et samarbeid med andre partier ved å ta æren alene. Et samarbeid skal være basert på gjensidig tillit og respekt.

12 DØRBANKING - Avmystifisering Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate OSLO Tlf.: Faks: E-post: frp@frp.no - Web: