ROSPEKTERING. 5410(77-x 4+4, (02 ) 53 ()8 34. Telex aspre n Antall sider bila I NTE RN RAPPORT KARTBLAD RAPPORT NR : DATO: SAKSBEARBEIDER

Transkript

1 5410(77-x 4+4, ROSPEKTERING (02 ) 53 ()8 34 I NTE RN RAPPORT DATO: RAPPORT NR : KARTBLAD Telex aspre n Antall sider bila SAKSBEARBEIDER RAPPORT VEDPORENDE: Holtrri FORDELING SLO: :ImJ8r1e: ; gomberkirr7 sjonen. RESYME: I.Pbov-arbrot metadlsrs. an8as cij irlkzes ndikerte, ir-ferrasjonens t. Anomalien 1iseringer. ier ble k, rret i Pess2tts, ;tt W,r1 teer8jtimke ncadellen horrelerer m-i d;; ptivrste PY-KKminer1reerzu o,ne r rrsrinsten-agglomeratet. KIRKENES: Inreff v. av strukbrer neraliseringene Jr1 lokdle foldes. ANDRE: KOMMENTAR:

2 INNI110NIN0 Forekomsten ii,'j y r ca. 7 ku t/kelno teftsted, bilag nr innenfor Caskiasseriens suprjkrus)ale bergrter. Herggrunneu består albitkarbonatbergarter, amfibolit, grønnstein/grønnskifer og grønnsteinsagglomerat. Undersøkelsen begynte sommeren A/B Gydvaranger avsluttet disse senhøstes Staten bar nutet,9-in13 punkter, bilag nr. 01, som eb leiet ut til A/S Bidjovagge Gruber (A/S Sydvaranger). Leieavtalen løp ut den Tidli ere arbeider Statens råstoff1aboratorium (SH), Trondheim, gjennomførte bl.a. en regional bekkesedimentprøvetaking I Denne indikerte Cu-anomalier i Agjetjokka, Ravddojokka og Mannavarrajokka, bilag nr. 02. Statsgeologene F. Skjerlie og H. Skåtvoll befarte området sommeren 1950 bl.a. etter anmodning av same Anders Nilsen Juuso, som tidligere hadde registrert "fine" mineraliseringer. Under denne befaringen ble det lokalisert kopperkis i bekkeskjæringer i Mannevarregorzza, og i nær tilknytning til et større forgiftningsområde ved N Mineraliseringefe her er innenfor agglomeratet. Svært lite av berggrunnen er b1ott1agt. Da agglomeratet inneholder opptil vol. % magnetitt, b1e området magnetisk bakkemålt høsten 1960 av Geofysisk Malmleting (G.M.), Trondhelm. Besultatet er presentert i bilag nr. 04. De geofysiske dataene korrelert med geologiske registreringer indikerer at agglomeratet danner en større synforstruktur med et akseplan NNØ/SSV og en stupning på mot nord, og med en vestsjenkel langs østsiden av Agjetluobbal - Agjetjavrri, og en østsjenkel langs vestsiden av Bavvaljavrri (F. Skjerli og T.H. Tan, 1951), bilag nr. 03. Fig. 1

3 skifrig gronnstein. Peretter de:de? 1! a 13%0 1nnenf0r fire pa t H 2 iiïi bilag nr. 52. Hensikten fl (1y:lnycringcn var kartlegge kopperkirens ferde1in3 innenfor aggiederd anba aggior n5engende kopperkisineral!ser1r! rod l'ee fra 0.03 til r nektighet Innr!nfor de rendra:e I 80.2 b1e det reririverf. f1erc mindre og separate Cu-mineraiirerinuer i ap3,dlor9raiets ren1:311- hdrd1er (gehdlter er ikke orpgittl.,poradiske ubetydelige re 9diseringer. 'sprekke Ilinger\ C9 - geha l Enn agglom --wport nr. 276 C og nr :1,11e1 e nedenfor. kisforende overfladesieffeh Mn Ti SV r e , I , DDe i I 0.0i , i ! : 0.43 i JI I i I. Gjenr fra koord1nat ø E;53 FaIIie rfl!ve A1hit-karbana1,1inre "Middels" prt've ø N k pr3ve prove 3. 20' 's p=3 Ird! tonn utiati masse

4 Silikatanalyse av nr % 5i % TiO % Al % Fe % Fe % Mg % Ca % Mn % Na % K % P % 0.16 % H % H % ZnO 0.1 % Cr % Ni % V % % Ba0 anslått <0.05 % Pb <108/tonn Ag Videre ble gjort orienterende oppredningsforsøk av nr. 8. Om resultatene se G.M. rapp. nr. 276 C.

5 Geologene F.J. Skjerli og T.H. Tan, som var de geologiske saksbehandlere i perioden , konkluderte mea at agglomeratet har mektigheter opp til 165 m med en antatt utstrekning på 12 km med muligheter til opptreden av rikere mineraliserte partier spesielt innenfor tektoniserte partier. Saksbehandlerne anbefalte derfor videre undersøkelser av feltet. På grunn av vanskelig økonomi fikk hverken G.M. eller NGU anledning til å etterkomme saksbehandlernes anbefalinger. Da A/S Sydvaranger overtok A/S Bidjovagge Gruber i 1973, ble Agjetforekomsten høyt prioritert. Selskapet innledet feltarbeidene i 1975 med jordprøvetaking, SP- og VLF-bakkemålinger. Resultatene er presentert i A/S Sydvaranger Rapp.nr. 892/76. I 1976 ble utvalgte partier underkastet en mer detaljert jordprøvetaking. Resultatene herfra indikerer et utpreget Cu-anomaliområde innenfor Sone B - Sone A ved koordinatene N N 4000, A/S Sydvaranger Rapp.nr. 999/77, bilag nr. 04. SP- og VLF-bakkemålingsresultatene synes ikke å klarlegge Cu-mineraliseringenes geologi. Etter befaring i Agjet høsten 1977 anmodet høyskolelektor 0.B. Lile, Institutt for anvendt geofysikk, NTH, om å få oversendt utvalgte KK+MT+PY -mineraliserte agglomerat-stuffer beregnet på eksperimentelle I.P.-målinger. Resultatene herfra var såvidt positive, at 0.5. Lile anbefalte en I.P.- forsøksmåling innenfor et avgrenset felt ved BH 2 - BH 3, bilag nr. 4. Som kjent var det bl.a. registrert KK-mineraliseringer i BH 2. 0.B. Lile foresto selv forsoksmålingen høsten 1978, med absolutt interessante resultater. 0.B. Lile mente å kunne selektere I.P.-anomalier forårsaket av KK/PY-mineraliseringer. Som en følge av forsøksmålingene, foreslo 0.3. Lile en systematisk I.P.-måling innenfor utvalgte separatliggende felter av agglomeratformasjonen kontrollert med korte diamantborhull. Da 0.B. Lile ikke hadde anledning til å følge opp sine anbefalinger, ble NGU tildelt dette oppdraget. Etter at NGU v/forsker P. Eidsvig og A/S Sydvaranger v/geofysiker Ø. Logn i fellesskap hadde vurdert 0.5. Lile's resultat, og sett disse i relasjon til de tidligere geofysiske bakkemålings- og borkjerneresultat, mente begge at det ville være mer hensiktsmessig å I.P.-måle et større sammenhengende område innenfor agglomeratet. Området fra Ø 500 og nordøstover til ca. N 4600 ble valgt ut, se kartbilag nr. 4. NGU v/p. Eidsvig påtok seg oppdraget med nødvendig feltassistanse fra A/S Sydvaranger. Oppdraget ble gjennomfort høsten 1979.

6 (Da NCI: ike Harte å rek,nstruere det gamle kodrdinalnettet nwd X-0 aeser, kenstruertes vt nytt k rdinatnett med X-Y akser). Ma:ingene av I:t:9 'Hneressante indfkasjoner; to markerte Iedere ble registrer:, btnn heiin erdesvdvest :-:,, nordst for den Iederen n.r. 1dle paviste i Iv78. nrd,tstiigste lederen er ubelinget den :-:terkeste, if2:igep. Eidsvig :Ytttedenne tilskrives et sulfidfrende nivå innenfor ag,t:oeratserien. Lignende strukturer din også påvist rett vest av 0.8. Li1 s forsi:rksielt, se :garti)ilagnr. 05. P. Eidsvtg anbefalte følgende anomallområde boret opp: 7300X Y 7100X Y h: 6500X Y D 5300X Y, bilag nr. 05. Geotysiker 0. e.:nmento def var hensiktsmessig å gjennomfeireen bakkeledningsevnemuling etter et febtere koordinatnett, ca. 25 x 25 m, innenfor de aktuelle I.P.-anomalfer, før en fastsatte de endelige borbullspdsettene. 0. Logn mente al en slik måling ville gi en merdetaljert tolkning av de aktuelle I.P.-anomaliene sprr:fremkom i NOU's karverk av Logn foresto det meste av mdlearbefdene. Måleresultatene bekreftel hans antakvlser, idet de fleste av de utvalgte I.P.-anomaliene splittes opp i mindre anomalier mvd nlike ledningsevner, se bilag nr. 06 og nr. Resultatene hadde stor betydning for bestemmelsen av borhullspdsettene med boreretninger.btburnulls:engder. Rorpr rammet fle gjennorat:;:rt f august-september 1980 v/ TERRANOR A S, ïronniclelur.rntalt ble det boref 573,40 m med loddehu:: innenfor A, - ett i D, æ og 0, bflag nr. 05 og nr. Ob. Supplerende bergurunnskartlegging ble gjennomfprt av stud.lekn. Karf Berge, NTH, med nk,ndvendigassistanse av geolog Karl Inge Olsen, A/S Sydvaranger. Peres resultat er presentert i bilag nr Sporleting og kvartære befaringer er gjort ved geologassistent Lars-Erik 11str'cim,A/S Sydvaranger og statsgeolog Martin Hamborg NOU. RESIITAT Berggrunnskartertnger (blotningskartet) er presentert i bilag nr. 08. Sporletingen og de kvartærgeologiske befaringer gav ingen nye registreringer som bidrar Itl en bedre forst:lelseav de geologiske forholdene. VLF-motstandsmdlingsresultatene er presentert i bilag nr. Oh og 07. Innenfor område D synes den påviste Py + KR -foliasjonsmineraliseringen innenfor agglomeratet å være en nokså klar årsak til I.P.- og VLF-motstandsanomaliene. Videre kan denne minernliseringen ha en genetisk sammenheng med KK -mineraliseringen i RH 2 av 1961.

7 - Beklageligvis er mektigheten og Cu-gehalter over (ca. 2.5 m) såv dt beskjeden al de ikke rettferdiggjør ytterligere undersøkelser. Innenfor områdene A-C har vi registrert en annen tungmineraliseringstype, som også gir I.P -effekt. De fineste sulfddmineraldseringene er knyttet til sekundære karhonat-/albitganger, oftest med sekundær magnetil, fig. 03. Disse viser en utpreget sonar oppbygging med ubetydelig Cu-innhold, 0,10Z. Begge mineraliseringstypene gir I.P. -effekter, idet de er konkordante med moderhergartens foliasjonsretning. Utstrekningen etter strøket synes kort. Dette kan forklares ved al de er knyttet til lokale foldestrukturer (isoklinalfolder). Det er derfor meget sannsynlig at de tidligere registrerte KK-mineraliseringer med tildels høye Cu-gehalter (nr. 4 - ø N 2850) innenfor albit-karbonatlinser er knyttet til små lokale foldestrukturer. KONELUSJON Ut fra foreliggende undersøkelser synes Agjet-formasjonen å ha to sulfidmineraiiseringsformer. En utpreget lavgehaltig "foldasjonsmineralisering" med tildels store mektigheter innenfor agglomeratet - og en sekundær gangmineraldsering knyttet til små lokale foldestrukturer med høyst variable Cu-innhold. Begge mineraliseringstyper synes å gi gode I.P. -effekter. De påviste Cu-gehalter rettferdiggjør ingen vddere undersøkelse.

8 60-70 Il I ( I a a ' a I al f ; / f / / f i a a // a I Lf f i ffi_ / 1 i f i 4, Ay f f i la Metadiabas / Grönn- A A,, <2 / / skifer, f A.IC I 0 i a Agglomerat / / I A f I / a, / / / I I / med Py.MT.kk A,L: 9'Grainnskifer/stein / / 11 r i cs, I (seten)/ / ai I i A f i I f ' // Af f 1 X k a f/metadiabas '` ' x x +,- x XX74 ah ff /, / 2( Albitit rned / korbonat HT Skjernatisk N-S profil ov Agjet - buen lengst syd. Fig k cm X X ci, S o S `c9, cz-o.4:, o, 0 C 0.r - O 0 c%... o..k Se.4Z ;?) b a..z)c. o o. (7-Zt$ t c.' )::;.-- & 4::)17. el C7. -] q, /71/.,(5,.._ -k-xp Typisk gangrnineralisering MT+ Py + kk (M K innenfor Agjet nordast. Fig. 3

9 DIAMANTBORING 19 H Kjerneobservasjoner. ISorbull nr. - Prorn 7300 K wrdinator : P.Ssatt i hoydc i retning ined he:nmg Borhullets lengie L, Boret meter Bergan Kierriemangd SIdfrigliet Bergart provc o Cve2ce 5.C9 Y.assC7 letadidoas 13.9c :;:etag d.n.,:tstecn; folicint nei lt + :ei FY-ccccna ' c -Aetadiabc., Csent.2ied se : lag Tied 70 :9 001' 80 iva allinsk gan folient. cvt n.asscv, stedvis tas, celet ste epidctisent :ded K".." -ndrf'yren rtled conona a 60.00»let-dCabts, svak folcent '

10 11 1 MOMMINIIIMONIMOIMfl111M1 C ()L'e ^^^^ (,(, (, C,

11 ". fl c- -

12 DIAMANTBORING 1() Kjerneobservasjoner. Ihnet wc..cr Ifergart Kjerne- in.ingel SkiirIgh 1:crrilg a,ert

13 n , Til nr.1 b.m. Zn opm Au 0,93 5 0,05 6 0,01 7 0,03 8 0,03 9 0, , , , , , , , ,02

14 DIAMANTBORING 19 - Kjerneobservasjoner. Uurbull nr. Prntli K.,,, rdinator 11,,vde reauu...: med hch g Niflitifict~ Borer meter 1 j Rergart mangd Bergart prøve rel :;cm 30. ln V E3 + ALP- med MT-porryrer..17 Y.eta,12,has, has, som ;: + tbas, som m. mo sive YT-Jkikt oo, 51.3 e:9.70 YLetadirtb s, kraftt: toflot;i:;,?.rt. 11,=T't c=t-;1

15 -4 «CL. I NOMIMNIIIMMOSIM-1000-

16 DIA M ANTHORIN(; I() Kjerneobservasjoner. 11r 11.1,.ittI le Itted KIret 17erg.irt Overdekke Metadfahan, svakt stedvis MT-sner. mineral PY!! -!tem djonsplanen-, 'en Yr- HAt: Metadialnas, apijo!!smrt Iparfyrer av epidcd ofte med PY-coranal. Metadiabas, med MT

17 DIAMANTHORING AnJIT Kjerneobservasjoner. Borhull nr. Profil X 7100 Koonfinflor: 21n i hovtie renling me1 hehng 901) Porhulle0 leng1c 97, 30 m ili.rec nieter Perprt Kjernenungd Skiffighet Bergart grove Overdekke Metaddabas, Porfyrisk, uregelmessige porfyrerl opplil tornmeslore Mineralgang, med KARB+AKT+PY. 700 Grovkrystallinsk KARB+MT+PY Metadiaba., som m Metadiabas, relativt homogen og massiv Mineralgang, sam m Met diabas, som T Metadiabas, sterkt foliert elter med porfvrer av EPD+KARB+AKT+PY+KK-spor. Stedvis kvartsførende Metadiabas, noe porivrisk med AKT+KARB+PY. Stedvis opptreden av grovkrysstallinsk KARB+ALB, og mm tykke HT-skikt etter Mineralgang, KARB+MF+PY 70D Metadiabas, relativt mass v Minera1gang, KARB+MT+PY Metadiabas, relativt massiv Mineralgang, KARB+MT+PY Metaddabas, foliert etter 600 med MT+PY+KK-spor Metadiabas, med porfyrer av Agglomerat, ALB+BIO+PY, se foto nr. 2. Stedvis foliert etter Mineralgang, KARB+MT+PY "

18 5- Ark 1311.nr. 8(1) X 71(10 Profil Borct ruccer Bergart Kerne- SkirrIghet Bergart prt5vc Metadiabas/agglomerat, som m Metadiabas, finkornet, relativt homogen med mandelsten, se foto nr Metadiabas/agglomerat? stedvis foliert kloritisert Metadiabas/agglomerat, med MT+KARB+PY-ganger Metadiabas/agglomerat, epidotisert Mineralgang, MT+PY Metad abas/agglomerat, epidotisert Mineralgang, MT+PY+AKT Metadiabas, massiv med mm-tykke stikk fylt med KARB+HT etter ti H a ai \

19 DIAMAN.I NORIN(; 1()- Kjerneobservasjoner. ull nr. [i r rrrirrr.r,r r, I I rr trirrtl Urrrht111, t, lerry, rrics : H!. ' porfyrisk fln til middels 'ykke skikt av MT.KAPH-FY,kPD,KK

20 I)[AMAN I BURING It) Kjerneobservasjoner. : iii 1 14,r1m '

21 Pr/f., nr. b. rn. 2:n ty /0 I D Au

22 ss /e' '00' vy.., v.kautokeing GLion*;ncerdrin! Girunvarri, Sunfitm ilunk'ka Nj t\ (VwVvaV:.BmcceslaS uns1;n,yr w_x rri / a zik 1 Ravdu- -,/ maras, _F1Pi» F 13,2 Tjv.,Icaidn.;ckri skardi n - Goit kr - V49 takyvy. " SVaIxi. t,y1h j < / davit Grettev ri,, r / Gri Mniftil- Li Agjet (Addjit) SIEBE 1832 I Koutokeino kommune 1:50000 Finnmark målt: Tegn. Trace PROSPEKTERING A/S Elifag Ol

23 (\ Soattefielbma Kautokeino Bavvaljavrre ( 377 Agjet javrre Vuoskujavrre 522 1/ 375 Sevdnjesrnaras Ravdujavrre // 385 Agjet - luobbal t\'\ / aksepkinet \ N 2 / o\("c N stupning III Geologisk oversiktskart Agjetjokka-Gassemaras M. 1:50000 Albittkarbonat Agglornerat Basalt Kvartsitt Grönnstein Bilao 02

24 C Aero magnetisk kart Agjet Kautokeino kommune Pnnmark NI PROSPEKTERING A/S Biicia 03

25

26

27

28

29

30