Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.

Transkript

1 Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref. Saksb. Arkivkode Dato 13/932-4 Ellinor Kristiansen 141// /18185 Tlf.: : NOTAT-BOLYST/ATTRAKTIVITET Gårsdagen er forbi morgendagen kjenner ingen men det er noen som kommer til å skape den! Gjennom Stanges kommunale planstrategi satte politikerne fokus på bolyst og attraktivitet. Sentralt i dette står sentrumsplanlegging og stedsutvikling, med andre ord bolyst og det å skape attraktive lokalsamfunn. Gjennom planstrategien satte politikerne også fokus på folkehelsa. Folkehelseperspektivet bør stå sentralt når vi jobber med stedsutvikling, bolyst og det å skape attraktive lokalsamfunn. God stedsutvikling gjør det enklere og mer fristende for folk å ta helsefremmende valg. Ved å sette folk i sentrum for miljø- og samfunnsutviklingen, kan alle delta ut fra egne forutsetninger og muligheter, på tvers av alder, funksjonsevne og kultur. Hvordan vi utvikler våre tettsteder betyr mye for mulighetene til å sikre ren luft, rent vann, ren natur og rene omgivelser. God stedsutvikling er også vesentlig for trygghet og sikkerhet, samt for å fjerne støy og luktplager, radon eller stråling fra kraftlinjer. Tilrettelegging for gåing og sykling i trygge omgivelser stimulerer til fysisk aktivitet. Levende og attraktive grøntarealer og uteområder åpner for lek, sosial omgang, friluftsliv, naturkontakt og idrettslig aktivitet. Dette skaper også gode og attraktive bo-områder. Det er dokumentert at høyinntektsgrupper bor i attraktive strøk, mens dårligere stilte bor i mindre attraktive nabolag. Stedsutvikling som fremmer utjevning av levekårsforskjeller er derfor viktig i folkehelsearbeidet. En god eller dårlig stedsutvikling har ofte sammenheng med fordeling av goder eller ulemper, fysiske eller sosiale. Det er stor forskjell på om det Adresse: E-post: Bankgiro: Postboks 214, 2336 Stange post@stange.kommune.no Besøksadresse: Org.nr MVA {REF 145} Telefon: Telefaks:

2 reises et kulturminne, anlegges en lysløype eller et operahus i nærmiljøet, eller om det plasseres et renovasjonsanlegg, en støyende og forurensende motorvei eller et snødeponi der. En variert og mangfoldig befolkning er videre viktig for å fremme gode, trygge lokalsamfunn og sosial bærekraft i nærmiljøene. Hvordan vi velger å utvikle tettstedene våre blir med andre ord sentralt fremover. Hva som får folk til å velge bosted er mange, men forskningen på feltet viser at enkelte faktorer teller mer enn andre når det kommer til bolyst og attraktivitet. Hva er bolyst? Hva gjør et sted attraktivt? Kan man måle attraksjonskraften til et sted? Og i så fall, hvordan? Og hva gjør at noen kommuner lykkes, mens andre ikke? Hva kan politikere påvirke og hva må vi overlate til andre? Gjennom dette notatet skal vi forsøke å kaste lys over nettopp disse problemstillingene og dermed danne et godt grunnlag for å tenke hva Stange kan og bør satse på når det kommer til bolyst og attraktivitet med andre ord, stedsutvikling. Hva skaper attraktive bosteder og hvorfor velger folk å flytte? Bolyst og attraktivitet Bolyst omfatter både materielle og immaterielle forhold knyttet til et mer eller mindre klart definert bosted. For noen er bostedet grenda eller bydelen de bor i, mens andre betrakter kommunen eller regionen som bostedet. Uansett hva som regnes som bosted er bolysten knyttet til hverdagslivets mange gjøremål, økonomi, til forhold som levekår og velferd, offentlige og private tjenester, og til infrastruktur (Østlandsforskning 2003:65). I følge Telemarkforskning er alle steder attraktive på en eller annen måte. Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Det som tilrekker innflyttere er ofte arbeid eller stedlig attraktivitet. Valg av bosted, enten det dreier seg om å bli værende på et sted eller flytte fra et sted til et annet sted, innebærer at en må ta stilling til en rekke forhold som angår bolyst, lysten til å bo på et sted. Dette gjelder både for hushold og bedrifter som vurderer å flytte til et sted (Østlandsforskning, 2003: 65). Undersøkelser (bl.a Engesæter 2000; Skjeggedal, Engesæter, Amdam 2000) viser at trygghet framstår som viktigste bolystfaktor, uavhengig av alder, kjønn og bosted. Trygghet omfatter forhold som å "ha det trygt og godt" til et ønske om gode skoleog helsetilbud. Dette forholdet er imidlertid viktigere for husstander med barn (og for eldre) enn for ungdom. Omtrent like viktig for attraktiviteten og bolysten som "sosial trygghet", er et attraktivt arbeidsmarked, dernest tilgjengelighet. Tilgang til et attraktivt arbeidsmarked må ses i sammenheng med prioritering av tilgjengelighet (og gode kommunikasjoner) siden det er naturlig å tenke arbeidsmarkedsregion og ikke kun det lokale arbeidsmarked når en velger bosted. For mange, og særlig unge, vil god tilgjengelighet til andre arenaer være av avgjørende betydning for valg av bosted (Østlandsforskning, 2003: 65). Trygghet, kombinert med et attraktivt arbeidsmarked og god tilgjengelighet til omlandet vil på sin side virke

3 positivt inn på stedets omdømme. Hvordan et sted oppleves blir viktige og viktigere for valg av bosted. Hva skaper attraktive bosteder? Hva som helt konkret skaper attraktive bosteder er ikke alltid like lett å definere. Figur 1. sammenfatter en del av de mange forhold som virker inn når enkeltindivider og familier skal vurdere å flytte fra et sted til et annet. I tillegg pekes det på andre sentrale forhold som til sammen bidrar til individers valg av bosted som individuelle forhold, stedsbilder, bygde omgivelser, næringsstruktur, tjenestetilbud, kommunikasjon og tilgjengelighet, stedets kultur og omkringliggende natur. Figur 1: Valg av bosted (Kilde: Østlandsforskning, pendling og bolyst i Hedmark, 2003) I følge Østlandsforskning må valg av bosted ses på bakgrunn av en rekke forhold; fra individuelle forhold (tilgang på relevant arbeid, kjærlighet, bedre oppvekstmiljø for barn og unge) til forhold på samfunnsnivå (som bedriftsnedleggelse og relokalisering), fra gitte forhold (som beliggenhet, landskap, naturressurser) til forhold som kan endres (kultur, kommunikasjoner, bygde omgivelser), og til forhold en kan gjøre noe med (fysiske forhold) til forhold en ikke kan gjøre noe med (sosiale forhold). Figuren illustrer også noe av det komplekse bildet både bofaste og potensielle tilflyttere, både tilbakeflyttere og nykommere (de som ikke tidligere har bodd i kommunen) står ovenfor. Figuren illustrer videre det forholdet at bosted utgjør en arena som gir muligheter eller setter begrensninger på hva en kan delta på og hvem en kan omgås (sosial samhandling/aktivitet) og på tilgjengelighet til andre

4 steder av interesse (romlig kvalitet), to forhold som til sammen med arbeid gir sterke føringer for folks trivsel og bolyst. Å trives på et sted, det å ha bolyst, er i sin tur en viktig forutsetning for å bli boende og det å komme tilbake. Nasjonale trender vedrørende flyttestrømmer og videreflytting Figur 1 viser et komplekst bilde over hvorfor folk flytter, men ser vi mer generelt på fenomenet, viser forskningen til noen generelle trender. Det finnes faser i livet der vi er mer villige til å flytte på oss enn andre. Første fase kommer ofte etter endt videregående når man skal studere videre, den andre fasen skjer ofte ved familieetablering. Dette er faser kommunen har liten påvirkningskraft på, men kommunen kan selvsagt legge til rette for en utvikling som kan tiltrekke seg bestemte målgrupper som en ønsker skal flytte til kommunen eller regionen. Forskning gjort av Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) viser at mye av den inn- og utlyttingen som vi ser mellom storbyer, omlandet og andre kommuner, er livsfaseflyttinger, kombinert med høy- og lavkonjunkturer i økonomien. Det generelle bildet er at det er de store byene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) som trekker til seg de unge voksne (18-25 år). I følge Telemarksforskning har 401 kommuner i Norge netto utflytting i aldersgruppen år. Mens de unge voksne flytter inn til storbyene, ser vi en form for eksport av barnefamilier ut av storbyene. Litt over halvparten av kommunene i Norge vinner barnefamilier. Dette støttes videre opp av NIBR, som viser til at av alle de unge som flytter inn til storbyene, har det vært vanlig at omtrent 60 % har flyttet ut igjen innen de er 35 år. Flyttingen skjer da ofte til nærliggende kommuner, eller hjemkommuner. Jo større ungdomskullene som flytter inn til byene er, jo større vil også kullene som flytter ut bli, når disse er klare for etablering. Situasjonen er at når stadig flere kommer inn, blir det etter hvert både flere som blir værende og flere som flytter videre. Hvor flytter folk? Forskning gjort av NIBR i sin studie av flyttestrømmer til de 5 storbyene nevnt over, i tillegg til Stavanger og Kristiansund, var resultatene som følger: av dem som hadde vokst opp i en omlandskommune til en storby, velger så mange som 75 % en kommune i omlandet ved videreflytting. Av disse er det nesten halvparten (46 %) som kommer tilbake til sin egen oppvekstkommune. Det er en liten men klar forskjell i tilbakeflytting mellom de som har vokst opp i storbyomlandet og de som har vokst opp andre steder: 26 % av videreflytterne vender tilbake til en hjemkommune i omlandet, mens 29 % flytter hjem til en kommune som ligger utenfor storbyregionene. Tanken er at hvis røttene først trekker sterkt nok, betyr ikke beliggenheten i forhold til storbyene så mye. Flyttingene de gjør er forbundet med andre motiver og andre prosesser enn for de øvrige som kommer til storbyene (se figur 1). Spesielt er det en del sosiale og kulturelle faktorer knyttet til det vi med en felles betegnelse kaller røtter som i større grad gjør seg gjeldende. Røtter kan være så mangt, ikke minst kan det ha med eiendom å gjøre. Koblinger mellom eiendom og næringsdrift er en viktig mekanisme, og koblinger med lokal kunnskap og kultur forsterker tilbakeflyttingstendensen. Jo flere sosiale bånd av denne type, jo sterkere virker røttene.

5 Kan man måle attraktivitet? Folk skaper steder på minst tre måter I følge Telemarksforskning skapes steder av folk, derfor må mennesker stå i sentrum for enhver studie av steders vekst eller tilbakegang. I følge Telemarksforskning vokser steder fram av ulike årsaker men mennesker står sentral i alle tre. De har utviklet en modell for å forstå drivkraften bak regional utvikling i en strategisk kontekst. Her sorteres den stedlige veksten definert som attraktivitet i tre attraktivitetsdimensjoner: attraktivitet som bosted, besøkssted eller som bedriftssted. Modellen går under navnet attraktivitetspyramiden. Figur 2: Attraktivitetspyramiden (Kilde: Telemarksforskning 2012) Pyramiden er bygd på grunnlag av tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting, er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. Gjennom attraktivitetspyramiden har Telemarksforskning funnet en sammenheng mellom netto innflytting og vekst i antall arbeidsplasser. Vekst i arbeidsplasser i en region har positiv effekt på innflyttingen. Samtidig vil høy innflytting gi en vekst i befolkningen og flere arbeidsplasser i skjermet sektor. En kan med andre ord forvente en viss grad av netto innflytting gitt endringer i antall arbeidsplasser. Eksempelvis ligger regioner som Øvre Romerike, Rikerike/Hole og Glåmdal over forventet innflytting. Disse regionene viser dermed å tilrekke seg innbyggere fra andre deler av landet, utover det som kan forklares av

6 arbeidsmarkedet. Slike regioner har en høy attraksjonskraft. Den samme sammenhengen kan vi se på kommune nivå. Men sammenhengen er mindre sterk og med større spredning. Det er større variasjon, og kommuner i distriktene kan gå mot strømmen. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. Tanken i attraktivitetspyramiden er at utviklingen (vekst) skjer gjennom bosetting ved at innflytting skaper bostedsnæringer som barnehager, skoler, primærhelsetjenester. Gjennom bedrifter som etablerer seg ved at bedriftene skaper arbeidsplasser i basisnæringer som landbruk, fiske og industri. Og gjennom besøk gjennom arbeidsplasser i besøksnæringer som overnatting, turisme, kultur, aktiviteter m.m. Det finnes med andre ord metoder for å måle attraksjonskraften til et sted. En bør likevel være bevisst på hvordan ulike modeller velger å måle attraktvitet. Gjennom å operasjonalisere attraktivitet som økning i antall sysselsatte blir attraktivitet direkte knyttet til næring og næringsutvikling. Bolyst og attraktivtet representerer også mye mer, slik som figur 1 bidro til å illustrere. En må med andre ord også se på andre forhold enn bare veksten i antall sysselsatte. Hva skal til for å lykkes? I følge Telemarksforskning, og i likhet med Østlandsforskning, er det ikke slik at det er kommunens beliggenhet, stedets bransjemiks, det offentlige økonomiske handlingsrommet på stedet, eller turistenes reisemønster som avgjør stedenes suksess. Det er først og fremst det adferdsmønsteret som preger folkene som bor der, som avgjør. Folk skaper steder, ikke bare gjennom sitt antall, men også ved sine holdninger og handlinger. Det er ildsjeler, entreprenører, næringsaktører, kulturfolket, politikere, saksbehandlere og byråkrater samt innbyggere for øvrig som skaper steder. Dette forsterkes i tillitsfulle, kreative, kompetente og åpne nettverk. Det er dette som Østlandsforskning referer til som den «kreative klassen». Nedenfor følger noen av de funnene som Telemarksforskning har gjort i sine studier av attraktivitet: 1. Planer er ikke tilstrekkelig, heller ikke nødvendig for stedlig suksess. 2. Det er ikke nok å være rik, det er i alle fall ikke tilstrekkelig. 3. Næringsutviklingens organisatoriske struktur spiller liten rolle, det er hvordan man utfører sin næringspolitikk som teller. 4. Det er heller ikke nok å være vakker. Det er sannsynligvis ikke engang nødvendig 5. Det er folk som skaper steder!

7 Hva kan politikerne gjøre? I politikken er det viktig å skille mellom det man kan gjøre noe med, og det man ikke kan påvirke. Selv om demografiske strukturer og mekanismer som festner seg politisk ikke kan oppheves, herunder også dynamikken som livsfaseflyttingene skaper, er det av stor betydning å kjenne til disse elementene ved utviklingen. Uten kjennskap til demografiske rammer og utslag av livsfaseflytting for de aktuelle årskullene, er risikoen stor for at man setter seg lite realistiske mål og får en bosettingspolitikk som ikke virker. Erfaringene som Telemarksforskning har gjort seg gjennom sine studier er: For å bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser 3. Støtte næringsutvikling hos nabokommuner 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere For å bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetanse 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk For å bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter 4. Turisme/destinasjonsutvikling 5. Omdømme Spørsmål til politisk drøfting i komiteen: Hvem ønsker vi å gjøre oss attraktive for? Hva kan Stange kommune påvirke for å gjøre oss attraktive? Hva er viktig for utviklingen av tettstedene for å skape attraktive lokalsamfunn?