Fra omgangsskole til ungdomsskole - skolehistorie fra Hedalen før 1967

Transkript

1 Fra omgangsskole til ungdomsskole - skolehistorie fra Hedalen før 1967 Sommerutstilling på Bautahaugen Samlinger 2017

2 Første steget mot opplæring og skole ble tatt da Olav den hellige kristna Norge. Da kom etter hvert kravet om opplæring i kristen tro og rett. Men gjennom hele mellomalderen var nok de fleste analfabeter. Konfirmasjon for alle ble innført i 1736, og første skolelov kom i Kirke og skole ble nærmest to sider av samme sak. Skolens viktigste og bortimot eneste oppgave var å lære barna å lese og gi barna kristendomsundervisning ut i fra Pontoppidan. Ettersom staten ikke fulgte opp med økonomi eller lærerutdanning, ble det meste mislykka den første tida etter denne loven. Det var nødsår i landet, og bøndene protesterte på å betale en ekstra skatt for å dekke utgiftene. De første hundre åra var allmueskolen som regel ikke mer enn en fattig omgangsskolelærer som vandra rundt med hjelpemidler som kunne rommes i ei skreppe på ryggen. Med opplysningstida kom nye forventninger til skolen. Ved siden av kristendomsundervisning burde den gi kunnskaper som var nyttige i det praktiske liv. Etter 1814 ble økonomien gradvis bedre, slik at flere skoleholdere fikk seminarutdanning og antall faste skoler økte. Hedalen sogn får omgangsskole Den første skoleholder her var Christopher Michelsen Ruste (eller Rustøe) ( ). Han virka som lærer og kirkesanger fra 1780 til Skoledagene ble utligna på hver gard, og skoleholderen skulle ha kost og losji på garden han holdt skole på. At kosten kunne være så som så, viser dette utsagnet: De eite, de e mange slag i daglig brø. Men på Sørli e det berre to slag: Graut o velling, og velling o graut. Han var god til å skrive, regning var det lite av, og religionspugginga fikk det meste av tida. Han skrev et dikt på 13 vers om Storofsen i 1739, som tok 6 menneskeliv på Mansetra i Vidalen. (Gjengitt i Tidsskrift for Valdres historielag1964). Neste omgangsskolelærer var fra Bagn og het Gullik Olsen. Etter tida som soldat hadde han en hodeskade som gjorde at han var noe tuslen tå se, men til skolemester var han likevel god nok. Han skal ha vært god til å skrive, men ellers var det så som så med kunnskapen. Presten Østvold påla han å spille salmodikon, men ettersom han ikke klarte å lære dette, måtte han gå av som lærer i Dette året finner den første kretsinndelinga sted. Søre Hedalen blir en krets, nordre Hedalen sammen med Garthus en annen. Søre Hedalen fikk Ole O. Brager ( ) som lærer. Han virka i 50 år. Syver Bertilrud, f. 1865, kjent hedøl i Amerika bl. a. for opprettelsen av legatet Hedalen Vel, har i sine Optegnelser skildra forholdene ei uke han gikk i skole hos Brager: Jeg erindrer at engang var denne lærer rasende sint paa sine børn, fordi at jeg kunde regne bedre end de, og det maatte uden tvil ha været hans skyld at de ikke kunde mer. Jeg var den gang udenom de fire regnearter som jeg erindrer vi kaldte det, og hadde begyndt paa decimal brøken. En gang jeg kom til et stykke som jeg ikke kunde klare, spurgte jeg læreren hvorledes det skulde gjøres. Han tog min regnebog og sad og læste eller saa i den en lang stund, og saa gav han den tilbage til mig med det svar, at ifald jeg ikke vidste selv hvorledes det skulde gjøres, saa vidste ikke han det. Dette blev jeg forundret paa. (...) Saa fik jeg vide at naar de hadde regnet ud de første fire regningsarter saa blev de satte til at begynde paa regnebogen igjen og holdt slig paa hele tiden medens de gikk i skolen. Det skulde dog ikke hændt ofte at nogen kom noget længere frem i regning end til de fire regningsarter. (Les mer i eget oppslag på utstillinga).

3 Når han ble konfrontert med sine mangelfulle regneferdigheter, skal han ha svart: Å ja, det er nå ingen som kan regne seg inn i himmelen! Det skorta nok mye både på kunnskaper og evne til å holde disiplin i skolen hos de gamle omgangsskolelærerne. At Brager likevel ble satt pris på i bygda, viser gravsteinen som står tett inntil muren på nedsida av Hedalen stavkirke. I nordre Hedalen var Tidemann Andersen Nordby ( ) omgangsskolelærer i åra Han var født på Nordbyhaugen, kjøpte Bondli og bosatte seg der i Vi kan finne han med alle disse tre etternavna. Etterslekta har tatt vare på interessante opptegnelser fra hans egen hånd, bl. a. denne: Se også eget oppslag på utstillinga. Nordby gikk på Lands seminar , og er dermed den første skoleholderen med lærerutdanning utover det de fikk av presten. Timann skulemester, som han ble kalt, virka også i Garthus, Tronhus og Dølven kretser. Disse første lærerne hadde skole i flere kretser, fra 1 til noen få uker i året på hvert sted. I 1860 kom Lov om almueskolevesenet på landet. Dette var den første virkelige skolelov i Norge, en lov med gjennomgripende reformer og påbud. Kommunen skulle heretter styre skolen, men presten skulle være sjølskreven formann i skolekommisjonen, som skolestyret ble kalt. Medlemmer fra Hedalen i den første skolekommisjonen var Anders Olsen Lie og Nuub Rustebakke. (Begnadalen het den gang Nedre Hedalen). Nordre Hedalen ble delt i skolekretsene Åsli og Ildjernstad, med til sammen 110 elever. Syver Syversen Brenden ble konstituert som lærer med 18 uker undervisning i Ildjernstad, 6 uker i Åsli og 5 uker frivillig undervisning. Søndre Hedalen, med Brager, Landsend og Vassfaret kretser, hadde 61 elever. Her holdt Ole Brager fram i posten med 9 uker i Brager, 9 uker i Landsend, 2 uker i Vassfaret og plikt til å undervise inntil 6 uker i nordre distrikt. Det ble vedtatt at det skulle bygges skolehus. Alt i 1858 fikk presten Heyerdahl kommunen til å gå inn for at det skulle bygges en fast skole i Hedalen. Skolekommisjonen vedtok i 1861 at skolehuset skulle ligge i Lia. Dette ble omgjort, og kommunen kjøpte eiendommen Jøranbyhaugen. Skolehuset ble ferdig i Først i 1870-åra ble navnet Ildjernstad, seinere Ildjarnstad, vanlig. Harald Olsen Sørflaten, f. 1842, ble tilsatt i ledig post som lærer og kirkesanger i Han hadde seminarutdanning fra Land og Asker. Han ble gift med Marit Nerbyengen. Neste lærer ble seminaristelev Anders Jørgensen Bergsrud. Han var lærer i 25 år, fra 1875 til han døde i 1901, bare 45 år gammel. Bergsrud blir omtalt som flink lærer. Unntaket var i regning, der det hendte at elever satte han fast. Han var svært streng, men gjorde ikke forskjell på elevene. Gardene Omsrud, Lille-Brager, Bergsrud og Brunbakke ble lagt til Ildjarnstad krets i I søre Hedalen gikk det seinere med skolehus-bygginga. Ulike meninger om lokaliseringa var kanskje noe av grunnen. Først i 1879 ble det bestemt at skolehuset skulle ligge på Nerstad, og etter et par år stod det ferdig.

4 Eksempler fra skoleprotokollene:

5 Torstein OIsen Paalelien, seminarist fra Hamar, overtok etter Ole Brager i Han slutta etter to år, og Johan Skøyen overtok. Undervisningstida var nå økt til 34 uker. Årslønna til Skøyen var 272 kroner. Neste skolelov kom i Skolekommisjonen fikk navnet skolestyre. Kommunens 16 skolekretser fikk en representant hver i skolestyret. Alle var menn. Fra Hedalen var det Ole Nerby fra Ildjernstad og Chr. Storruste fra Nerstad. Gradvis ble opplæringa bedre. Faste skolehus var på plass, skoletida utvida, og det ble flere og bedre lærere. Den første lærerinna het Anna Ajer og ble konstituert i småskolepost ved Strømmen-Ildjarnstad-Åsli.

6 ÅSLI SKOLE Skolehuset ble bygd/satt i stand i Regnskapet lød på kr 1.250,- I 1915 ble det restaurert, og fikk sin endelige form slik vi ser det i dag. I 1895 var det 11 elever her. Lærerstillinga var kombinert med Storruste og Nerstad med 9 uker ved hver skole. Første læreren het Nils Nilsen Skarseth. Harald Sørflaten, som hadde vært lærer , kom tilbake i Han søkte i 90-åra alle ledige lærerstillinger i Brufladt og Sør-Aurdal. Det ser ut som om skolestyret ikkje ville satse på honom. Men så fekk han napp i Hedalen att og vart raklande her til han laut slutte i (Sitat Leiv Eriksson). Etter noen år med kortvarige vikariat kom Kristine Haugen fra Vang i Hun ble gift med Erik Klemmetsrud og virka i 44 år. Barnetallet gikk sakte oppover, og i 1921 ble lærerposten fastsatt til 12 uker udelt og 6 uker delt skole i Åsli og 12 uker småskole i Ildjarnstad. Dette året overtok Halstein Storruste ( ). I tillegg til lærerskolen hadde Halstein studert ved Menighetsfakultet og hadde eksamen i gresk, hebraisk og filosofi. Han var også sterkt interessert i matematikk. På sine gamle dager var han svært interessert i å finne løsning på vinkelens tredeling i en sirkel. Han var visst ein snill mann, for når det var stygt ver, sende han ungane heimatt i god tid. Det er fortalt at då det vart for få ungar til å få 2-deling, drog han inn til departementet og gav seg ikkje før han fekk dette godkjent. Han berre sette seg i korridoren og ville ikkje flytte seg derifrå før han fekk godkjenninga med seg heimatt. Halstein holdt på som den siste læreren i Åsli, helt til skolen ble lagt ned i 1954, og elevene overført til Ildjarnstad. Da Halstein ble sjuk vinteren 1952/53, vikarierte Magnhild Nordby Flaten. De 18 ukene i Åsli var nå kombinert med 16 uker på Leirskogen! Åsli krets overtok skolehuset vederlagsfritt i 1957.

7 Denne notisen må være fra Bildet er tatt høsten 1953, siste året det var skole i Åsli. Bak fra venstre: Ola Arvid Heiene, Martin Heiene, Ola Aaslie Foran fra venstre: Svein Olav Aaslie, Astrid Månum, lærerinne Else Andersen, Else Rigmor Aaslie, Halstein Heiene. Else Andersen hadde skole i Åsli og på Leirskogen. 14 dager på hver plass. Else ble etter sigende senere gift med en av sønnene til doktor Herlovsen på Bagn.

8 ILDJARNSTAD SKOLE Skolehuset fra 1866 ble ombygd i Det fikk to høgder og det ble satt opp uthus. I 2. etasje fikk lærer Bergsrud sette i stand et rom til eget bruk. I 1927 var neste ombygging fullført. Det ble 4 klasserom, og elektrisk lys! Takket vært Busua kraftverk fikk denne delen av bygda strøm svært tidlig, resten av bygda først i 1952.

9 Ole Dokkehaug hadde ansvaret for bygginga på 1920-tallet. Her er utsnitt fra regnskapet hans: Etter Anders Bergsrud ble Ulrik Kjørstad fra Nord-Aurdal, f. 1876, ansatt i En dyktig kar med både lærerskole og underoffiserskole. I 1908 fikk han post i heimbygda. Da ny lærer skulle tilsettes, starta en strid som skulle blusse opp att i bygda flere ganger seinere, nemlig striden om målform ved skolen. Hans Nordby ( ) ble tilsatt. Det var sterk motstand mot han i kretsen. Klage til skoledirektøren hjalp ikke. De mest misfornøyde foreldra fikk med seg så mange at de satte i gang egen, privat skole. Privatskolen fikk bare et års levetid. Det var ikke lenge før bygdefolket oppdaga at de hadde fått en dyktig og fin skolemann i Nordby. Etter hvert vant han både respekt og tillit hos alle. Han holdt på helt til 1952, og fortsatt lever minnene om Hans på skulehuset som en svært dyktig og avholdt lærer og foregangsmann i bygda. Det gamle våningshuset ble lærerbolig, og her bodde Hans med kona Guri, og etter hvert 7 barn. I likhet med lærerne ved andre skoler, dyrka de skolejorda, og hadde buskap i fjøset. I 1939 ble nynorsk innført som opplæringsmål ved Ildjarnstad. Det viser hvor godt tak Hans Nordby hadde på kretsen. Bare han kunne fått til noe slikt i en krets som var så sterkt knytta til riksmålet! 20 år seinere, etter en ny, bitter strid, ble bokmål igjen innført i Etter Hans Nordby kom Harald Heiene ( ) til skolen og ble der i 7 år. Han hadde tidligere vært lærer ved Strømmen skole i Begnadalen i 17 år og på Thorshaug skole i Bagn i 5 år. Etter Heiene var lærerstudentene Sverre Gunnar Lie og Jarle Ellingsen vikar hvert sitt år, før Øyvind Skråtengen ble styrer fram til 1965.

10 En annen lærer som har satt spor etter seg i Hedalen, er Kristine Klemmetsrud ( ). Da hun slutta i 1960 hadde hun vært lærerinne her i 44 år. Lærerinna underviste i småskolen. I skoletida til undertegna på 50-tallet holdt storskolen til i 1. etasje og småskolen i 2. etasje. Skolen var da 4-delt, og vi gikk på skolen annenhver dag. Kristine var klok, dyktig, nøyaktig og streng. Vi hadde hørt at lærerinna hadde auger i nakken, og den forestillinga var det lenge før vi ga slipp på! Kristine Klemmetsrud med elever i Foran fv.: Gunnar Kana, Oddny Marie Haugen, Liv Dokken, Veslemøy (Ingeborg) Heiene, lærerinne Kristine Klemmetsrud, Reidun Lia, Synnøve Lia, Ingeborg Lia, Arvid Berg. Bak: Magne Sollie, Yngvar Kristiansen, Arvid Nordby, Ivar Holø, Oddmund Nordby, Ola Eivind Wangen, Odd Johan Kana, Alf Erik Skinningsrud, Arne Sukke. Olaug Huset overtok småskolen Lærere de siste åra det var skole på Ildjarnstad var Kjellaug (Vannebo) Skråtengen, Gunvor Heiene, Mari Goplerud, Gunvor og Helge Rustad, Siri Lien, Else Randi Mellerud.

11 Karakterbok fra 1950-tallet:

12 NERSTAD SKOLE Skolehuset fra 1880 ble i 1911 påbygd og panelt utenpå for kr ,I 1890 var Nerstad, Storruste, Åsli og Vassfaret en lærerpost med 34 uker. Barnetallet var i alt 49. Det store problemet i denne kretsen var skolen i Vassfaret. I 1891 gjorde herredstyret slikt vedtak: Bositterne i Vassfaret og andre lignende Steder får kr. 0,25 pr. Dag pr. Barn som de holder på Skole i nærmeste Kreds om der derom sendes Regning. Herredstyret innvilga i øre i 180 dager til Anne Bjørke for å ha holdt sine to barn, Erik og Gudbrand, på skole i Flå de to siste åra. Gudbrand Vasfaret fikk også tilvist ei slik regning i 1896 for sitt Barns Ophold på Nerstad. I 1897 ble det vedtatt at de midlene som var innvilga til å få barna i Vassfaret på skole, kunne brukes til å holde skole inne i Vassfaret. Det var nok ikke lett verken å få barna fra Vassfaret til skolen på Nerstad eller for læreren å få kommet seg inn til Vassfarplassen. Men noe undervisning skal det ha vært, på Vassfarplassen, Amundheimen og Bjørke. I denne protokollen fra 1893 ser vi 6 vassfarnavn. Ut for alle er anmerkningen: Har ikke mødt. Etter 1902 hører vi ikke mer om skolegangen i Vassfaret. Enkelt forklart ved at de siste vassfaringene da var reist til Amerika.

13 Elev født 1875

14 Etter Johan Skøyen ble Anders Haug fra Sigdal tilsatt i 1892, men han slutta etter 1 år. Neste lærer var Ole Iversen Eide (se bildet) fra Strandebarm, fram til Så kom Gunnar Kjensrud ( ). Han tok lærereksamen ved Hamar i Ved Nerstad skole ble Kjensru n i 42 år, og han har satt mange spor etter seg i bygda. Utenom lærergjerningen var han kirke-organist, leder av ungdomslag og sanglag og hadde mange tillitsverv. Fram til 1916 omfatta posten hans også Storruste krets. Ingvald Garli ( ) overtok etter Kjensru n i 1942, og han ble ved skolen til den ble lagt ned i Deretter var han rektor på den nye sentralskolen til han gikk av som pensjonist i De siste åra var det to lærere på Nerstad. Solveig Kristoffersen begynte i Sigrid Haglund var vikar for henne 1965/66, og Siri Lien det siste året. De siste lærerne på Nerstad på avslutningsfesten i Det var målstrid også i denne kretsen. Alt i 1919 vedtok skolestyret at det skulle være landsmål her. Uvilje mot dette førte til at det i 1921 ble innført riksmål igjen. Så kom nok en nynorsk-periode fra 1939 til Siden har målformen vært bokmål. SPRÅKSTRID Bølgene har stått høyt når det ble diskutert hvilken målform skolene skulle ha. Det var harde diskusjoner, i avisa, mann til mann, kvinne til kvinne. Landsmål riksmål, nynorsk bokmål? Oddrun Garli, som var 13 år i 1951, husker at gamle Elling Fekjær kom ned i tunet på Nerstad en gang hennes far, Ingvald Garli stod og hogg ved, og de var nær ved å ryke i tottene på hverandre. De stod på hver sin side i målsaka. Fekjar n sputta og slo staven sin i bakken, og pappa høgg fortere og fortere. Megler Oddrun sprang ut på trammen og ropte: Nå er det kaffe! Ved avstemminga i kretsen ble overgang til bokmål vedtatt med 51 mot 50 stemmer.

15 STORRUSTE SKOLE Det første skolehuset stod like ved delet mellom nørre og søre Storruste, og var ferdig i I 1923 ble dette huset revet og rulla opp att på ny tomt der det siden har stått. Lærere: Halstein Storruste hadde kombinasjonsposten Storruste Åsli fra 1921 til først på 1950-tallet. Andre lærere med kortere tid her var Olava Brenden i to år fra 1912, Erik Arnesen i ett år, Bergit Hamarsnes Ragna Melgård, seinere gift med Tidemann Aspholt som ble en avholdt lærer i Begnadalen, var lærer ved Storruste skole Deretter kom Ingvald Garli fram til han begynte ved Nerstad i Sigrid Aspholt ( ) kom til Storruste i Før den tid hadde hun vært omreisende håndarbeidslærerinne i alle kommunens 16 skolekretser i 8 år. Dette må ha vært en strevsom jobb! Fra 1937 til 1953 hadde hun lærerpost på Toten. Sigrid Aspholt var en dyktig pedagog og en stor personlighet. For sin innsats på mange områder fikk hun Sør-Aurdal kommunes kulturpris i Sigrid fikk permisjon i 1961 og sa opp i Vikar i 1961 var student Arne Krogvold, deretter Einar Kristiansen. (Se egen omtale av Sigrid, på utstillinga og i Sagn og Soge i Søndre Ourdahl 2004, skrevet av en tidligere elev.) De siste lærerne var Birgit og Alf Eikås, som fulgte med til den nye skolen i Sommeravslutning Avgangselevene Mari Goplerud og Solveig Brenden. Sigrid Aspholt til høgre.

16 Skoleklasse Storruste ca Halstein Storruste med elever Fv: Arne A. Perlestenbakken, Mikkel Ruud, John Gudmund Aspholt, Bjørn Skogly, Olav Aspholt, Solveig Brenden, Astrid Skogly, Mari Goplerud. Bak: Gerd Lilly Bråten og Guri Elsrud. Ved åpningen av den nye sentralskolen i 1967, midt i bygda ved Brunbakke, kunne man med rette synge: Søgarding og nordgarding er nå en saga blott Nå er vi alle hedøling, og det er jammen godt. Kilder: Leiv Eriksson: Sør-Aurdal skolehistorie Einar Ness: Det var en gang: norsk skole gjennom tidene Hans-Jørgen Dokka: En skole gjennom 250 år Hallstein Vidar Klemmetsrud: Skuleframvoksteren i Valdres med hovudvekt på Ildjarnstad krins. ( I Tidsskrift for Valdres Historielag 1964 og -65.) Skoleprotokoller Muntlige kilder

17 MINNER Det var en gang skole i Hedalen før 1967 I 1967 fikk Hedalen ny sentralskole for alle elevene i hele bygda. Men det fantes skoler i Hedalen lenge før Eldre folk i bygda husker godt de små skolekretsene som Storruste, Nerstad, Ildjarnstad og Åsli. Da var undervisningen organisert på en helt annen måte enn i dag. For eksempel var Storruste skole 2- delt, Nerstad skole 3-delt og Ildjarnstad skole 4-delt. Hva var så hensikten med en slik inndeling? Jo, skolekretsene var små med ganske få elever på hver skole. Hvis undervisningen skulle organiseres som byskolene, med 7 klassetrinn, så ville det bli kun 4-6 elever i hver klasse. Derfor gikk elevene i småskolen fra klassetrinn sammen. Elevene i storskolen kl. ble undervist sammen, likedan 6. og 7. kl. En slik organisering ble kalt fådelt skole. Elevene gikk annenhver dag på skolen før Småskolen gikk kanskje mandag, onsdag og fredag. Storskolen gikk da tirsdag, torsdag og lørdag. Lørdag var altså skoledag. Lengden på skoledagen var ikke slik som nå. Barna var på skolen fra kl. 9-15, også de yngste. Det var heller ikke, naturlig nok, tilsatt så mange lærere ved skolen som i dag. Hvis skolen var 3-delt eller 4- delt, så var det tilsatt 2 lærere ved den skolen. Det er da ikke rart at læreren i bygda som hadde storskolen ble en høyt respektert myndighetsperson i bygda, både blant elever og de voksne. Han, for det var som regel en mann, hadde arbeidet gjerne år i bygda som lærer, og han kjente alle familiene svært godt. Men barna hadde jo også frikvarter. På Nerstad skole gikk guttene ofte bort i hoppbakken i store fri. Ellers slo de ball, vippet pinne eller kastet på stikka. Jentene og guttene lekte lite sammen. De delte seg i 2 grupper. Før sentralskolen kom, var det heller ikke særlig kontakt mellom barna fra de ulike skolene. Så sentralskolen ble et slags lim i bygda. Det kan være spennende å lese Læreplanen for landsfolkeskolen som kom i 1939 og ble en slags bibel for undervisningen. Da ser en virkelig for alvor hvordan innholdet i skolen har forandret seg. Det viktigste faget var kristendomsfaget. Målet for dette faget var å gi barna en kristen og moralsk oppdragelse ( 1 i opplæringsloven). Oppdragelse var en svært viktig oppgave for skolen, og ikke sjelden vanket det straff. Neste viktige fag var norskfaget med lesing, rettskriving, skjønnskrift, grammatikk og stilskriving. Men elevene skulle ikke skrive resonnerende oppgaver. Det ble ikke oppmuntret til selvstendig tenkning. Det ble oppgaver som: På stølen, i onna, på fisketur og julaften. Heimstadlære var også et viktig fag der barna skulle lære seg å bruke sansene og gjøre seg kjent med hjembygda, slekta, husdyra og arbeidslivet i bygda. I historiefaget lærte barna om de store hendingene i Norgeshistorien. Håndarbeidsundervisning og sløydundervisning ble gitt i særskilte kurs på minst 2 uker. Da gledet alle barna seg. Sløydlæreren i kommunen kom medbringende høvelbenker og håndarbeidslærerinna kom med stoffer og garn. Guttene hadde sløyd, og jentene sydde og strikket. Klar kjønnsfordeling. Ingen syntes det var rart.

18 Fagene var svært oppdelte og planene oppmuntret ikke til temaundervisning. Arbeidsskoleprinsippet ble innført, mest mulig selvstendig arbeid, ikke gruppearbeid. Hvis vi ser på Læreplanen for byfolkeskolen som kom i 1939, så ser en store forskjeller mellom skole i bygdene og i byene. Læreplanen for byfolkeskolen gikk inn for periodelesning. Timeplanen kunne løses opp. Klassene skulle deles inn i grupper, etter evner og anlegg. Det ble gitt standardiserte gruppeprøver. Læreren skulle ikke kreve det samme fra alle elevene. Undervisningen skulle foregå nivåbasert og ikke være samlet klasseundervisning. En litt spesiell ting var at jentene fikk færre undervisningstimer i gym, matematikk og naturfag enn guttene. Alt i alt så må vi konkludere med at norsk skole har hatt en utvikling i positiv retning. Skolen har aldri hatt en så god kvalitet som nå, samtidig som skolen har fått mange flere oppgaver enn i Hedalen barne- og ungdomsskole har et godt læringsmiljø, på mange måter. Bygda gjør en stor jobb med å ta vare på den trivelige skolen dere har. Jeg gratulerer elevene, lærerne og foreldrene med 50- årsjubileet og ønsker Bautahaugens jubileumsutstilling lykke til med mange besøkende. Med skolehilsen fra Siri Ruud Siri, som den gang het Lien, var vikar ved Nerstad skole fra Der hadde hun småskolen + engelskundervisning for 6. og 7. kl. 2 dager i uken var hun på Ildjarnstad, der hun hadde engelsk + støtteundervisning.

19 HÅNDARBEID OG SLØYD Jenter hadde håndarbeid og gutter sløyd. Marit Jordet fra Reinli var ambulerende handgjerningslærarinne i Sør-Aurdal fra 1938 til Med sin symaskinkoffert og brunmalte kommode dro hun fra skole til skole og hadde håndarbeidsskole ei uke eller to. Disse ukene hadde vi bare håndarbeid, og de var for mange ei kjærkommen pause fra lekselesing og teoretiske fag. Men Marit var pertentlig og streng, og mange ei jentetåre ble nok felt over slepte masker eller ujevne sømmer. Kravene var store, og i våre dager det imponerende å se hva åringer kunne prestere av nøyaktig og sirlig utførte søm- og strikkeprodukter. Hvem husker ikke kravet om ein skarpe brett eller tre sting i kor rute. Og detta må du rekkje oppatt! Halgrim Bratrud var en av de ambulerende sløydlærerne. På Ildjarnstad var sløydsalen i nederste delen av første etasje. Marit Jordet bodde i det vesle rommet mellom denne og storskolesalen. Håndarbeidet foregikk i nedre rommet i andre etasje. Her hadde også skolen sine juletrefester. Da var vi så mange at ringene måtte gå ut i gangen en runde. Vanndampen rant fra veggene. For i romjula var det kaldt, og fyringa var vedovner i klasseromma. Ei som husker tilbake fra skoletida på 1930-tallet, minnes at Hans tok de stivfrosne hendene hennes i sine varme, for så å plassere henne foran ovnen. Det var lærerens jobb å fyre. Han hadde mange oppgaver utover undervisninga. Noen annen vaktmester fantes ikke. KROPPSØVING I min tid på Ildjarnstad på 1950-tallet bestod all gymnastikk inne av bøy- og tøy-øvelser ved siden av pulten. Noen gymsal fantes ikke. Ute kunne vi utfolde oss mer. Ballspill og diverse leiker drev vi med hele tida. Jentene kasta håndball eller ball på veggen, aldri fotball! Jeg husker også at vi leikte Tyven, tyven skal du hete og Ta den ring og la den vandre inne i gangen i friminutta. Om vinteren var skiaktivitetene sentrale. Hopp- og slalombakker på Ildjarnstadjordet var stadig i bruk. Og vi hadde skoleskiturer til Fledda og Søbekkseter. Da vi fulgte vi tømmervegene til hestekjørerne.

20 SANG Vi sang mye. Alle skoledager begynte og slutta med en sang. Som regel ei salme, der vi stilte oss høytidelig opp ved siden av pulten. Vi pugga utrolig mange salmer og sanger, og de fleste husker vi godt ennå. Her er noen av dem vi brukte ofte: Morgen Når dagen atter sender sitt lysvell over jord Vi rekker våre hender mot deg vår konge stor. Gi oss i dag å trede på sannhets faste vei Og bringe andre glede med hjertet vendt mot deg. *** Sjå dagen sprett i austerætt! Han livet opp vil yngja. Sjå, skuggar fly, og solglytt ny no gyller sky, og tusen munnar syngja! Kveld Dagsens auga sloknar ut, kveldsol ned i vester glader. Skuggen stig frå dal og til nut, mørkret sigrar alle stader. Jesus, hjartans sol og skatt, Jesus, ver mitt ljos i natt. *** Fager kveldsol smiler over heimen ned Jord og himmel kviler stilt i heilag fred. Berre bekken brusar frå det bratte fjell, Høyr kor sterkt det susar i den stille kveld. Ingen kveld kan læra bekken fred og ro Inga klokke bera honom kvilebod. Så mitt hjarta bankar, smilande i barm Til eg ein gong blundar i Guds faderarm. Bordvers Gud signe maten på vårt bord, og metta kvar ein munn på jord. Gud signe oss med faderhand, Gud signe heim og folk og land. Andre Nei, nei gutt, dette må bli slutt! Ikke storme inn i stua før du har fått av deg lua! Glemte du det rent? Det var ikke pent. Husk å ta alltid lua a! Ikke kast den, ikke sleng den, pent og rett på knaggen heng den! Tørk av foten din og gå stille inn

21 SKOLEMATERIELL Skolebøkene måtte vi kjøpe sjøl. I butikken til Ola H. Grøv på Nerby var det bokhandel, og der fikk vi kjøpt bøkene vi trengte. De gikk som regel i arv til søsken og andre i lang tid. Vi tok godt vare på dem, og bokbind var en selvfølge. Som regel brukte vi pent innpakningspapir som vi hadde tatt vare på. Kladde- og skrivebøker fikk vi på skolen, og her måtte det ikke sløses. Læreren førte nøyaktig liste over hvor mange skrivebøker, blyanter og viskelær vi fikk. Noen husker også at et viskelær ble delt i to, ett for hvert halvår. Fritt skolemateriell ble innført ca Fortalt av Sigrid Haugen (Ildjarnstad skole) Inger på Storrustemoen skriver bl a: I 5 år av min skoletid på Storruste skole var det krig i Norge. ( ). Jeg husker veldig godt 9. april Jeg og Emma gikk til Bakkeholmen, som var nærmeste butikk. Vi skulle kjøpe bursdagsgave til Gunnar, som skulle feire bursdag 10. april. Og klassen var bedt. På veien heim begynte store svarte fly å kretse over oss. Vi ble livredde og løp alt vi orket heimatt. Der fikk vi høre at det var krig i Norge, og vi skjønte det var alvorlig. Ikke alt ble som før. Emma og jeg brukte mange beinveger gjennom skogen til skolen, for vi var redde for å møte tyskere på veien. Tyskera hadde stasjon på Nes, og tok seg turer. Vinteren ble det spennende for oss på Storruste skole, da det kom 4 nye elever i klassen. Ingvald og Sigurd var evakuerte fra Finnmark, Stein og Eva kom fra Oslo. Sigurd bodde med mor si og to søstre i søre Landsend. Stein og Eva bodde med mor si i Goplerud. Det var tryggere å bo i Hedalen enn i Oslo. Så kom de spennende maidagene Gutta på skogen, som hadde gått inn og ut hos oss i hemmelighet gjennom vinteren, hørte på radio London, og var spente på om tyskera skulle overgi seg. 8. mai morgenen var vi gått på skolen, men så kom beskjed om fred i Norge og vi fikk fri. Se eget hefte på utstillinga.