SKRIFTEN PA VEGGEN. en kort innforing i kreativ skriving. Du bør lære av andre sine feil- du lever ikke lenge nok til å gjøre alle selv.

Transkript

1 SKRIFTEN PA VEGGEN en kort innforing i kreativ skriving Senere har mennesker skrevet, spikket eller risset inn beskjeder og navn på kirkebenker og husvegger opp gjennom århundrene. Det er ikke få navn og anonyme Jeg elsker deg som finnes rundt om på plankegjerder, skolepulter og offentlige toaletter. Alle eksemplene uttrykker et grunnleggende markeringsbehov. Vi skriver fordi vi har noe på hjertet, fordi vi vil at andre skal lese det. Tekst: Thor Soltvedt Du bør lære av andre sine feil- du lever ikke lenge nok til å gjøre alle selv. Ingen kan skrive når de blir født. Å skrive er noe vi har lært fordi det er et fantastisk redskap for kommunikasjon mellom mennesker. Men skriving har også sitt opphav i at det bor en forteller i oss alle. I tusenvis av år har mennesker formidlet budskap ved å skrive og tegne på vegger. Det finnes hulemalerier som er flere titusen år gamle. Her nord i Europa ble helleristninger og runer skapt lenge før vikingtiden. Mange tror at evnen til å skrive kreativt er medfødt. Enkelte er rett og slett utstyrt med skrivetalent og behøver ikke anstrenge seg. De bare setter i gang og skriver fra begynnelse til slutt og behøver aldri bekymre seg for forarbeide, utkast eller kladd; resultatet blir uansett perfekt- tror man! På samme måte tror man at det er umulig å lære å skrive godt. Faktum er at bak en god tekst ligger det mye hardt arbeid. Å kunne skrive godt inneholder altså et stykke arbeid før, under og etter selve skriveprosessen. 8 9

2 Jeg hadde jobbet i mange år på Bergen Yrkesskole før jeg oppdaget at skolen hadde en helt spesiell klubb eller forening. Det var helt tilfeldig at jeg som lærer kom over klubben. Den var vel i bunn og grunn myntet på elevene. En høst drev skolen og pusset opp lærertoalettene i 2. etasje. Lærerne, ja hele administrasjonen med rektor i spissen, måtte derfor bruke elevtoalettene. Det gikk stort sett greit. En dass er en dass. Et par kjedelige episoder var der jo på dassen, men ingenting spesielt å skrive om. Noen elever ble, uheldigvis for dem, tatt på fersken for tilløp til hærverk og tagging av griseord på veggene. Det er jo en ganske vanlig aktivitet i norske skoler. En lærer, som var ivrig i tjenesten, forskanset seg stadig vekk i en av avlukkene og spionerte på fremtidige håndverkere som også kunne være potensielle hærverkere. Han fikk vaktmesteren til å bore et lite hull i veggen slik at han kunne følge med på det som skjedde av uhumskheter på dassen. Mesteparten av tiden gikk imidlertid med til kjedelig venting. Men noen slaurer ble da tatt og satt til å skure og male veggen på fritiden. For meg ble møtet med elevdassen skjellsettende og av avgjørende betydning som forfatter. Jeg oppdaget nemlig at skolen hadde en slags litterær klubb der alle som ønsket var velkommen som medlemmer. En tidlig morgen før undervisningen begynte, leste jeg nemlig følgende invitasjon på innsiden av en av dassdørene: På vegne av Yrkesskolens Anonyme Graffiti & Hærverkforening ønsker vi deg velkommen som nytt medlem. Det koster ingenting. Vi håper du vil få mange og gode stunder på toalettene her på skolen. På forhånd takk for dine bidrag. Vennlig hilsen fungerende leder og æresmedlem Trygve Vebjørn Vandal. Det var slik det begynte. At jeg ble medlem i klubben, altså. Men istedenfor å skrive på veggene på dassen, skrev jeg etter hvert på papiret. Jeg ble et slags passivt medlem. Og jeg må innrømme at jeg skrev av og skrev om noen av de beste bidragene. Men jeg laget også mine egne. Slik ballet det på seg helt til det kom en roman om en graffitifreak som heter Glenn Anton. Seinere på dagen, i Store Fri, tok jeg meg en runde rundt på alle dassene på skolen, både i teoribygget og i verkstedsbygget, for å lese klubbmedlemmenes bidrag. Det var en stor litterær opplevelse. Jeg hadde ikke drømt om at det var så mange forfattere på yrkesskolen! Det var talent i massevis eller metervis opp - og nedetter veggene. Jeg leste så latterkrampen tok fatt i meg på alvor. Kreativiteten var stor og skrivegleden virket sterk og ekte. I tredje etasje i verkstedsbygget der elektroavdelingen holdt til, leste jeg et par graffitier som fikk meg til å revurdere min stilling som lærer. Den første var sånn: Å være lærer er ikke et yrke. Det er en diagnose. Denne påstanden kan diskuteres. De fleste lærerne vil sannsynligvis være helt uenige. Men graffitien satt seg fast inne i hodet på meg og ble forvandlet til et springbrett over til noe helt annet, til det første steget mot å bli forfatter. Det var graffitien som satte det hele i gang. Det var graffitien som ble motivasjonskilde nr. 1. Det var graffitien som gjorde at jeg forsto at folkelige anonyme skriverier også kan være kunst

3 Siden skriving på toalettvegger og andre vegger er gjort verken for personlig berømmelse eller ønske om penger, må det være en av de reineste formene for kunst. Det er ikke profitt i graffiti. Det gikk jeg og tenkte på i noen dager, og så fortalte jeg det til elevene mine i en norsktime. Jeg begynte timen med å sitere den andre graffitien på elektrodassen. Den var sammensatt, den handlet om utdannelse og forhold til alkohol: elevene: Kom ut, kom frem, begynn å skriv på ordentlig. La alle se hva dere kan! Det bor en forteller i dere alle. Definer problemet For å komme til kilden må en svømme mot strømmen Begynn å fokusere på ideer. Når du fokuserer på dem, kommer de Hvis man lærer av sine feil, får jeg også til deg. Med litt øvelse vil en solid utdannelse. I tillegg har jeg Det høres nesten utrolig ut, men du finne at der er ingen grenser et åpent forhold til øl. denne norsktimen resulterte i et for hvor du kan få ideer. På et ønske fra elevene om å finne loppemarked, når du gjør reint De fleste lo, og så var vi i gang ut hva som ligger til grunn for eller på en konsert eller en film. med en diskusjon om graffitiens og genererer kreativ, original Det er kun et spørsmål om å litterære kvaliteter. I fellesskap skriving. Vi diskuterte frem og fokusere. Skriv ideene ned, lag kom vi frem til at på sitt verste tilbake, dannet prosjekt-grupper, en idebank og la underbevisstheten din arbeide for deg. Det er selvfølgelig graffiti stygt og hadde idemyldring, og kom frem vulgært og en form for vandalisme, men på sitt beste er det til at de ulike gruppene skulle er alminnelig kjent at gode ideer utrede noen skriftlige sjangrer kan ramme oss når vi minst suveren gratis underholdning, der kreativiteten og nyskapingen venter det. Det skjer når som livsvisdom og kilder til innsikt. kan sies å være selve motoren helst og hvor som helst. Har Jeg spurte elevene om de skrev i teksten. Vi ble også enige om du fått en ide som du mener er graffitier. Noen hender kom forsiktig i været. Og så spurte jeg at en problemdefinering måtte genial kan The over the night ligge i bunn før arbeidsprosessen/skrivingen ble satt i gang. test vise seg å være bra å utføre. Vent til neste dag og sjekk hvorfor de skrev. Det visste de ikke helt presist, de hadde bare Dette er essensen i det vi kom ut om du mener ideen er like så veldig lyst til å skrive noe frem til: fantastisk. Hvis ikke, er det på an vittig. Da kom jeg med gullkornet For å kunne løse et kreativt igjen. Til slutt kommer du på en mitt, selve meningen med timen. 1. Start alltid med å definere problem er det viktig at du kan ide som blir selve utgangspunket Med beveget røst sa jeg til problemet. Problemet er utgangs- fokusere, det vil si å rette din for løsningen av oppgaven punket, jo klarere det er formulert, jo lettere blir arbeidet. Sørg med andre ord at du er fullstendig klar over hva oppgaven går ut på. 2. Ved å definere problemet blir det lettere å fokusere, og det gir deg større innsikt i hvilke løsninger du søker. 3. Forsøk å gjøre utgangspunktet unikt, da øker du sjansen til originale (kreative) løsninger. Hvis utgangspunktet er brukt før, må du arbeide hardere for å få til en ny og annerledes løsning. 4. Se på deg selv som problemløser. Uansett om du er tekstforfatter, grafisk designer, webdesigner, journalist eller foreløpig bare elev i den videregående skole, og uansett om du kaller det du ønsker å kommunisere for budskap, løfte eller underholdning, så må du definere ditt problem nøyaktig. Tenk igjennom og overvei følgende: a) Hva er formålet med å kommunisere? b) Hvem snakker du til? c) Hva ønsker du at de skal vite/oppleve? d) Hva vil du de skal de føle og tenke? fulle konsentrasjon mot oppgaven. Glem verden utenfor for en tid. Prøv å forenkle tankene dine og tenk inn til sakens kjerne. Vend problemet på alle kanter, prøv å se det fra så mange forskjellige vinkler som overhodet mulig. Prøv en stund å fokusere på formuleringen av problemet, snarere enn på løsningen. Hva er det du forsøk- er å løse?

4 Research som fundament Kunnskap kan være to ting; det vi vet, og det at vi vet hvor vi kan lære det vi ikke vet vite mye mer enn det som faktisk kommer på trykk. Den berømte amerikanske forfatteren Ernest Hemingway sier det slik: I always try to write on the principle of the iceberg. There is seven-eights of it under water for every part that shows. Anything you know, you can eliminate and it only strenghtens your iceberg. It is the part that doesn t show. If the writer omits something because he doen t know it, then there is a hole in the story. I perioden før prosjektgruppene begynte arbeidet sitt, diskuterte for eksempel journalister er under eget navn. Nettet bør altså vi et overordnet prinsipp som selvfølgelig å snakke med/ behandles som det første, men vi ble enige om er selve fundamentet Ideelt sett kunne man tenke intervjue folk som har greie på aldri det eneste bibliotek eller for kreativ skriving. seg at en forfatter/skribent bare det de skal skrive i avisen om. informasjonssenter man benyt- Utgangspunktet for en kreativ publiserte det han faktisk kunne Men i det siste tiåret har informasjonsteknologien ter. Det er viktig å huske på at tekst, enten det dreier seg om om emnet han skriver om. Men (IT, Inter- en hver hjemmeside bare er så fagprosa eller fiksjon, er et grundig ingen har førstehånds kunnskap net) radikalt endret måten å søke pålitelig som den personen som forarbeide. Man må sette seg om alle slags emner. informasjon på. Internettets opprinnelig plasserte dataen på inn i det man skal skrive om. En Det man ikke vet fra før, må man viktigste komponent, the World siden. Utstrakt bruk av nettet internasjonal fellesbetegnelse for prøve å finne ut. Den viktigste Wide Web (WWW) er det kraftigste krever med andre ord en utviklet et slikt forarbeid er research. En funksjonen til en som driver research-verktøy og informa- kritisk sans og en sunn porsjon presis norsk oversettelse er ikke med research er altså å søke sjonskilde som hittil er skapt. skepsis. lett å finne, men dette dreier informasjon der den finnes. Den Men fordi enhver, teoretisk sett, seg om et innsamlingsarbeide beste måten å lære noe om et kan skrive det de vil på sin egen Nettet består av millioner av som må gjøres for at teksten skal emne er å søke informasjon på hjemmeside/website, enten det sammenkoblete informasjonssider holde faglig og/eller kunstnerisk egenhånd, bruke flittig tilgjengelige er fakta eller fleip/usant, eller som omhandler et hvert mål. Enhver skribent/forfatter må informasjonskilder. Jo simpelthen umulig å etterprøve, tenkelig emne. Den store drive research, med mindre det oftere man søker, desto lettere er det opp til vedkommende som fordelen for den som er på jakt er snakk om reinspikket fantasi. blir det å finne frem. De fleste driver reseach å sjekke det ut etter informasjon er at Nettet er Uansett hva en skribent/forfatter forfattere/skribenter bruker både - og det er selvfølgelig viktig åpen syv dager i uken, 24 timer skriver (feature, roman, biografi, bibliotek, oppslagsverk og andre hvis man har tenkt å bruke det i døgnet, og på hver eneste dag historie, artikkel, avhandling, tradisjonelle informasjonskilder. faktiske materialet i noe man i året. barnebøker osv.) må han/hun 14 Den vanligste arbeidsmåten til har tenkt å skrive/publisere 15

5 KREATIV SKRIVING ET PROSJEKTARBEID Det er ingen som forspør seg, men mange som forsnakker seg 4 prosjekt/researchgrupper valgte ut følgende sjangere for problemstillingen omkring kreativ skriving: Fiksjon (novelle) Journalistikk Overskrifter, slagord og reklametekster Graffiti ligner de levende. De taler som vi, puster som vi, gråter og ler som vi. Men rekker vi ut armene for å omfavne dem, griper vi i den tomme luft. ( ) Fra Om kunsten å lese og skrive av Olof Lagerkvist Etter en del innledende søking i ulike informasjonskilder på kreativ skjønnlitterær skriving ble følgende helt klart: Det finnes ingen sikker oppskrift eller fasit tilgjengelig når man skal skrive oppdiktede tekster. En kreativ prosess er vanskelig å definere. Det er ofte en lang prosess som ideelt sett bør starte med at voksne, som oftest foreldre, leser for barna sine fra de er helt små og på den måten stimulerer dem til seinere å lese selv. Lesing stimulerer fantasien og blir dermed en forutsetning for skriving. Vil du skrive, så les! Lesing får fart på fantasien og kan i tilegg gi ideer og innspill til hvordan for eksempel en novelle eller en roman er komponert. De fleste forfattere vil være enige i en slik påstand. Lesing må ligge der som en grunnmur man kan bygge videre på. generer skriving, fant gruppen ut at det kunne være hensiktsmessig å finne ut hva enkelte forfattere som har en viss produksjon bak seg mener om den kreative prosessen, om hva som skal til for å skrive en god litterær tekst. Følgende tre forfattere ble kontaktet: Ingvar Ambjørnsen (født 1956) Ambjørnsen bor i Hamburg og regnes som en av Norges store fortellere. Han er mannen bak bøkene om Elling og serien om Pelle og Proffen. Synsvinkelen hos Ambjørnsen ligger oftest hos outsiderne. Han har utgitt over 30 bøker. Filmen Elling, basert på Fugledansen og Brødre i blodet, ble nominert til Oscar. Super. Loe skriver også bøker for barn (Kurt-bøkene) Loe er utdannet manuskriptforfatter og har bl.a. skrevet manus til Detektor. I 2003 kom Loes fjerde roman Fakta om Finland. Hvordan skriver profesjonelle forfattere? Ingvar Ambjørnsen, Hilde Hagerup og Erlend Loe har ingen sikker oppskrift på hvordan man blir forfatter. Heldigvis. Men som forventet nevner alle at den som ønsker å skrive bedre bør lese mye: Ikke fordi du må, men fordi du vil og liker det. Ved å lese, skaper du deg et språk, og etter hvert kan tankene dine kanaliseres inn i en tekst, sier Erlend Loe. Like viktig Hilde Hagerup(født 1976) er det å skrive mye. Som igjen handler om å ha lyst til å skrive, ikke Hagerup debuterte med bidrag FIKSJON til tv-serien Midt i smørøyet i fordi noen tvinger deg. Lysten er det ( ) Hva skjer når vi leser? Øyet Noveller i antologiene Som første og det siste. følger svarte bokstaver på det hvite ruter på et sjakkbrett i 1991 og papiret fra venstre mot høyre, igjen Øretrøst blues i Hun fikk sin Bruk ungdomstiden til å lese, det og igjen. Og skikkelser, natur eller romandebut i 1998 med Bølgebiter. Høyest elsket kom i sen. Slik startet det for meg, ikke er mitt råd, sier Ingvar Ambjørn- tanker som en annen har tenkt, nylig eller for tusen år siden, trer Hun har også skrevet en biografi med å skrive, men med å lese. Hvis frem i vår fantasi. Det er et større for ungdom om Agatha Christie. du vil bli forfatter sjøl, kan du legge under enn at man har fått et såkorn merke til hvordan andre har gjort fra faraoenes gravkamre til å spire. det. Ikke bare få med deg handlingen i boken, men formen, hvordan Og likevel skjer det hvert eneste Erlend Loe(født 1969) øyeblikk. Loe debuterte i 1993 med Tatt av forfatteren har fått frem historien. De mennesker vi møter i bøkene, Med utgangspunktet om at lesing kvinnen. Tre år senere kom Naiv

6 Jeg leste mye som tenåring, sier Hilde Hagerup. Jeg slukte alt fra Donald, ungdomsbøker og romaner for voksne. Hvis foreldrene mine sa jeg kunne lese den og den romanen når jeg ble eldre, gikk jeg i gang øyeblikkelig. Dag Solstad og sånn, selv om jeg ikke skjønte noe særlig. Krever talent Det er ikke bare lesingens betydning de tre forfatterne er enige om. For å bli forfatter, må man ha et visst talent: Ikke alle kan bli profesjonelle fotballspillere, sier Hilde Hagerup. Ikke alle blir kunstløpstjerner, legger Erlend Loe til. Ikke alle kan sykle Tour de France, sier Invar Ambjørnsen. Talentet må være til stede, men det er ikke nok med bare talent. Man må trene. Tannbørsten Men hvordan skal man trene på å skrive bedre? Hagerup. Sånt gjør jeg fremdeles, jeg bruker mye tid på skriveøvelser. Det er nesten som å male, du må se på alle detaljene når du skal male et bilde. Hvor skal lyset komme fra, hvordan skal fargene være, blant annet. Tannbørsten er en type øvelse. En annen type øvelse er i følge Hagerup å gå ut og oppleve noe. Du må ha noe å skrive om, ikke bare verktøyet. Når du kommer hjem og skal skrive ned det du har opplevd - det kan være en tur i butikken eller en katt som krysset gaten - bør du prøve å unngå klisjeene: Når du skal beskrive noe, vær nøyaktig med ord og uttrykk som er lette å bruke, men sier lite. For eksempel ordet glovarmt. Det betyr jo egentlig at det er så varmt at du brenner opp. Et hav av trass Ingvar Ambjørnsen råder folk til å skrive korte setninger: Tren på korte setninger, og på å få frem hva du vil fortelle. En vanlig feil er å forville seg inn i altfor lange setninger. Man skriver seg rett og slett bort. Men samtidig, når du skriver skjønnlitterært, er det Det er mye mer som er lov for meg som forfatter enn for en elev som skriver stil. Men alle skal jo ikke skrive bøker. Hvis du spør meg om du kan eller bør bli forfatter, vil jeg svare at det kan du bare glemme! Forfatter, det er ikke noe for deg. Hører du på meg og legger drømmen på hyllen, får du det i hvert fall ikke til. Tåler du ikke å høre det, har du det ikke i deg. Du trenger nemlig et hav av trass for å bli forfatter. Det krever stahet å stå løpet ut. Du må orke å prøve igjen og igjen. Dagbok Selv om du ikke blir forfatter, kan du ha stor glede av å skrive, fortsetter Ambjørnsen. Man kan for eksempel skrive dagbok. Det er helt klart selvterapi. Jeg er sikker på at 99% av diktene som skrives i Norge i dag, aldri når et forlag. De ligger i dagbøkene. Også Erlend Loe understreker at man ikke skal skrive for å bli noe: Noter tanker du har og situasjoner du kommer opp i. Etter hvert vil du utvikle ditt eget språk og finne din egen tone. Men å bli forfatter er en helt annen ting. Det viktigste er å få Grammatisk god Å skrive godt er ikke det samme som å skrive korrekt, sier Hilde Hagerup. For forfattere finnes ingen kommaregler! Du må heller ikke ha vært god i norsk stil for å få gitt ut en bok senere. Gode norskkarakterer kan fortelle at du vet hva læreren er ute etter. Etter videregående syntes hun det var morsomt å skrive ufullstendige setninger. Det var jo ikke lov på skolen. Det en lærer forlanger av en stil, er ikke nødvendigvis det samme som gjør en novelle god. Erlend Loe mener at lærerens oppgave er å hjelpe elevene til å like å skrive. Og lese. Det er ikke deres jobb å utdanne forfattere. Grammatikk har aldri vært Ingvar Ambjørnsens sterke side. Heller ikke rettskriving, han skriver på gehør: I hver klasse er det alltid to-tre som sliter med ortografien, men det gjør ikke noe. Ikke la det ødelegge skrivelysten. Gult kort til lærerne Ingvar Ambjørnsen hevder at norsklærerne driver en aktiv kamp for å knekke leselysten til elevene sine. Det klarer de ved å presse Ta frem en gammel tannbørste og beskriv den så nøyaktig som du kan, hvordan den ser ut, hvordan den er slitt, formen og fasongen, sier Hilde ingen regler som ikke kan brytes. tro på egne evner. elevene inn i analysesituasjonene

7 Lærerne forleder elevene til å tro at litteratur er identisk med matte. At det finnes et fasitsvar. Han blir opprørt på tenåringens vegne når de for eksempel spør ham hva budskapet i en Pelle og Proffen-bok er. Budskap!? Det var det englene kom med, ikke forfatterne. 15-åringene finner ikke på dette. Her har de lest en bok de liker, og så føler de seg dumme fordi de ikke har forstått budskapet: Jeg fatter det ikke, sier Ambjørnsen. Jeg er mest bekymret for guttene som leser minst. Han ber lærerne slakke litt på kravene når det gjelder budskapet, og la heller elevene leke med litteraturen. For å kunne skrive en god litterær tekst er det minst to forutsetninger som må være på plass. Teksten må være original, dvs. ikke bygget på andres tekster eller et forsøk på å skrive som berømte forfattere. Mange forfatterspirer prøver ofte å etterligne sine forbilder, og resultatet blir nesten alltid bleke kopier av originalen. Det høres kanskje litt høytidelig ut, men man må prøve å finne sin egen stemme/sitt eget språk som ikke er tuftet på favorittforfatteres språk og stil. Dette sier seg selv, men mange som begynner å skrive skjønnlitteratur bruker ofte årevis på å frigjøre seg fra det de oppfatter som riktig måte å skive på. Første steget til å skrive gode tekster er å prøve å skrive originalt. En litterær tekst er som all kunst satt sammen av form og innhold. Skal teksten bli helhetlig må formen og innholdet passe til hverandre. Mange skriver godt, (stil, flyt, originalitet) men mangler innhold og drivverk i det de skal fortelle. Det er også mange som har gode historier, men mangler evnen til å fortelle dem. Skjemaet under viser noe av det som en bør tenke i gjennom før man begynner å skrive skjønnlitterære tekster. Ikke vær så seriøse, oppfordrer han, og legger til at han hadde en god norsklærer som klarte å stimulere leselysten til elevene samtidig som de analyserte. ORIGINAL og HELHETLIG TEKST Bruk myke ord og harde argument Lyrikk Epikk FORM INNHOLD SJANGER SPRÅK HANDLING PERSONGALLERI Dramatikk Poptekst Novelle, roman Skuespill Bokmål, nynorsk Engelsk osv. Slang, dialekt, fagspråk Drivverk, motor, spenningskurve Overraskelser, porsjonering, frempek m.m. (synsvinkel) Hovedperson(er), bipersoner, støttepersoner Tankekart, personrelasjoner, navnevalg 20 21

8 Å KOMME I GANG Du har ikke fått hodet for at du skal gå og henge med det Hva er det som gjør en tekst verdt å lese? På mange måter er det er spørsmål om dybde. Interessante tekster - dette gjelder både sakprosa og skjønnlitteratur- prøver ikke å favne alt. De lar et utvalg belyse helheten, og detaljer si det vesentligste. Kort sagt, de borer på dypet i stedet for å høvle på overflaten. Med fanget fullt av interessant stoff må man derfor stille seg følgende spørsmål: Hvor skal jeg borre? Hvor ligger de skjulte skattene? Gullkornene? Det er ikke lett å svare på. Enda vanskeligere kan det være å komme i gang. De vanligste spørsmål lærere får av elevene går på varianter av hva skal jeg skrive om? Hvordan skal jeg komme i gang? Hvem er senderen? Hvem er mottakeren eller mottakerne? Hva skriver jeg om? Hvorfor skriver jeg denne teksten? Hvilke sjanger skal jeg bruke? Uansett hva du skriver om, gir disse spørsmålene et godt grunnlag for å jobbe videre. Neste steg er å samle ideer, tanker og informasjon om emnet. (se bl.a. ovenfor under research) Dersom det er snakk om en artikkel, finnes det vanligvis klare krav til innholdet. Det første steget er å sette opp en oversikt over de punktene du bør ha med. Stikkordene kan skrives fortløpende på arket, eller det kan lages et enkelt tankekart. Skriver du et leserbrev eller en annen fri oppgave (for eksempel en novelle) må du først hente frem kunnskapen du allerede har om emnet. Også her er det lurt å begynne med idemyldring. Vurder deretter om du har nok om emnet, om du trenger å kontrollere fakta, eller om du må lete etter mer informasjon. Når du har samlet nok informasjon, kan du lage en disposisjon som er en ordnet oversikt over punktene detaljert disposisjonen bør være, avhenger av skrivetreningen du har. Hvis du sliter med å skrive utførlig eller oversiktlig nok, trenger du å bruke tid på forarbeidet og samle nok stikkord. Skriver du derimot mye og ofte, er det kanskje unødvendig med en veldig omfattende disposisjon. Da lager du bare en grov oversikt før du begynner å skrive. Når du skriver noe som andre skal lese kan teksten ha mange ulike funksjoner. Jevnfør med tre så ulike teksttyper som en bruksanvisning, en novelle og en jobbsøknad. Bruksanvisningens funkjon er å få leseren til å anvende et visst apparat, for eksempel en vaskemaskin etter man har lest/studert teksten. Derfor må anvisningen først og fremst være tydelig og klar. Novellen har som sin hovedfunkjon å berøre leseren, sette i gang følelser av ulike slag. De kvaliteter novellen da trenger er å kunne beskrive og levendegjøre. overbevisende måte. Disse tre kvalitetene, klargjøre, levendegjøre og overbevise kan sies å være de vanligste. Om en tekst i tillegg skal ha en eller flere kvaliteter beror på tekstens spesielle funksjon. Noen ganger er det selvfølgelig avgjørende at teksten er lettlest og kort. JOURNALISTIKK Ordet journalistikk kommer fra latisk diurnalis som betyr en daglig registrering av samhandlinger eller begivenheter, a daily record of transactions or events, ifølge The Oxford Dictoinary og English Etymology. I dag er journalistikk er et sammensatt begrep som berører mange ulike områder. Journalistikken omfatter egentlig alt menneskelig og er både et fag og et håndverk- et yrke. I motsetning til akademiske og teoretiske fag som for eksempel psykologi og medievitenskap, er journalistikk et fag som må praktiseres kontinuerlig. Det viktigste i den journalistiske hverdagen er å ha en metode som virker - noe som fører til at jobben blir gjort. I lærebøker i journalistikk blir nøkkelordene i Når man har fått en skriveoppgave, må man først skaffe seg En jobbsøknad skal prøve å skaffe søkeren en stilling. Derfor oversikt over hva oppgaven går har den først og fremst som sin ut på. Det kan man gjøre ved å viktigste funksjon å beskrive de avklare følgende fem spørsmål: du vil ha med i teksten. Hvor kvalifikasjoner søkeren har på en faget ofte beskrevet slik: 22 23

9 Søke-vurdere-velge-formidle Forutsetningen for et godt metodearbeid er journalistens kunnskap. Kunnskap om temaet/saken- og kunnskap om metodene for å finne ut av den og fortelle om den. Tidligere rektor ved Norsk journalisthøgskole, Per Olav Reinton, har laget en formel som fremstiller dette skjematisk: J=K x 3F Kildeferdighet Journalistikk = kunnskap x Analyseferdighet Formidlingsferdighet Journalistikk er med andre ord et resultat av journalistens kunnskap om saken, ikke bare målt i mengde, men vel så mye i innsikt og fantasi. Følgende krav er vanlig å stille til journalisten: Det som fortelles skal være riktig, det skal være viktig, og det skal formidles slik at også publikum innser at det er riktig og viktig. I det følgende skal vi se litt nærmere på formidlingsdelen. Språk er makt, og hver gang du skriver gir du leseren din versjon av virkeligheten. Når en journalist skriver, forteller han/hun om sine inntrykk av verden formidlet gjennom språket. Alle velger sin måte å fortelle på - sin vinkling ut fra erfaringer og hensikter. En journalist bør ideelt finne sin egen stil, en arbeidsmåte som fungerer i praksis. God til å skrive blir du gjennom trening, dvs. skrive mye og ofte. Til slutt vil gleden ved å bruke språket gjøre deg til en god skribent, enten du blir journalist, forfatter eller en dagbokskriver. I grove trekk kan man stille opp følgende fem trinn i journalistens formidlingsprosess: 1. Ideskaping (kreativ fase) 2. Innsamling av bakgrunnsmateriale (research) 3. Organisering av stoffet (systematisering) 4. Skriving (selve formidlingen av fakta, tanker og ideer) 5. Revidering og retting (finpussing) 1. I idèfasen handler det om å finne en original skriveide og bestemme deg for hva du ønsker å si. Men du må også ta i betraktning hvorfor du vil si det, samt finne ut hvem du vil formidle det til. Ofte er det dine egne opplevelser og erfaringer som gir deg skriveideer. En skriveide trenger ofte litt tid. Den er moden når du vet hva du vil fortelle og hvordan du vil presentere budskapet ditt for leserne. Ellers er det lurt å ta fatt i løsrevne tanker og hendelser som kan bli utgangspunkt for skrivingen. 2. Innsamlingsfasen kan begynne når du har bestemt deg for hvilken skriveide du vil bruke. Nå må du finne ut hvilken sikker faktakunnskap du har om oppgaven, men også finne ut hva du er usikker på og som du må sjekke opp

10 Det gjelder å samle inn så mye stoff som mulig og samtidig prøve å finne gode poenger til innledning og avslutning. (se ellers under research foran) 3. I organiseringsfasen må du ordne stoffet du har samlet inn slik at skrivingen blir så rask og uforstyrret som mulig. Nå bør du organisere notatene dine slik at du får oversikten. Du må også være villig til å kaste stoff som ikke passer inn i helheten. Du bør forkaste stoff som ikke passer til den vinklingen du har valgt. Neste steg er å skrive hovedpunktene i fortellingen ut fra det tittelforslaget du har kommet frem til. Er tittelforslaget dekkende for innhold og vinkling? 4. En grunnregel i skrivefasen er at du skal skrive historien din så raskt og uavbrutt som mulig. Da blir den ofte best. Ikke rett mens du skriver, men konsentrer deg om det du skal fortelle, om innhold og vinkling. Retting kan du gjøre etterpå. Tenk på leseren din, se for deg den typiske leseren i din målgruppe når du skriver. Da er det lettere å treffe publikum. skrive innledning og avslutning, hvis det ikke alt er gjort. Nå gjelder det å rette stryke og ikke minst skrive om. Du bør også vurdere å skrive et nytt utkast dersom du ikke er fornøyd og føler at du har mer å gi. Ofte kan det være lurt å sjekke sin egen tekst ved å få den lest opp høyt av en annen person. Du kan også lese den høyt for deg selv. Opplesing avslører fort ulogiske sammenhenger, dårlig språk, vanskelige ord og utrykk. Reklametekster, slagord og overskrifter(titler) man krangler ofte om skallet, men glemmer kjernen gir informasjon om det. Reklamen kan også være holdningsskapende, det vil si organisasjoner bruker reklamens virkemidler i opplysningsarbeid, for eksempel gjennom slagord som Frisk luft, stump røyken!, Sikker sex, ingen smitte, bruk kondom. Reklamen informerer og påvirker på samme tid. I denne forbindelse er gode tekster, ikke minst slående overskrifter og slagord, et viktig virkemiddel til å fremme produktet i et konkurransepreget marked. For at reklamen skal oppnå sin hensikt er det avgjørende at mottakerne/konsumentene blir oppmerksomme og forstår reklamen og ikke minst reagerer slik reklameskaperen ønsker. Dette kan sammenfattes i det som innenfor reklameverdenen kalles AIDA-prinsippet tilfellene velger tekstforfatterne i reklamebyråene ord og uttrykksmåter som skal overtale leseren til å kjøpe. Slike spesielle uttrykksmåter kaller vi språklige virkemidler: Gjentakelse av produktnavnet er kanskje det vanligste språklige virkemiddel. Dette gjøres selvfølgelig for å få leseren til å huske bedre. Overdrivelse (Verdens beste kjøttkaker) er også hyppig brukt. Selv om leseren vet at en bør ta påstanden med en klype salt, skal hun/han tro litt på det likevel. Humor skal først og fremst avvæpne, få leseren til å dra på smilebåndet og gjøre han/hun mottakelig for budskapet. Korte, enkle setninger brukes for å få formidlet budskapet så raskt og effektivt som mulig. Personlig henvendelse skaper en fortrolig kontakt (som selvsagt bare eksisterer i leserens fantasi) Imperativ (bydeform) oppfordrer leseren til å bli aktiv og kjøpe varen. (Kjøp en, da vel. Løp og kjøp. ) Reklame er bevisst påvirkning, A= Attention- oppmerksomhet men reklamen er i seg selv et I = Interest - interesse massemedium. Den tar i bruk D= Desire - ønske massemediene for å nå mottakerne A = Action - Handling Ordspill, rim og slagord stiller med et budskap. Reklam- ofte litt større krav til reklame- ebransjen bruker det trykte ord, AIDA representerer det reklameskaperne makernes fantasi. Disse virke- bilder, film, radio og tv for å vil oppnå hos motmidlene blir bruk for å huske lett påvirke oss til å kjøpe noe. De vil takerne. Midlene i reklamen er og dermed huskes også reklameannonsen bedre. 5. I revideringsfasen skal du ha oss interessert i et produkt og tekst og bilder. I de aller fleste 26 27

11 (Knekk en Dajm. Først mot tørst. Ali kaffe-kurerer gruff. Everything goes better with Cocacola. ) Plussord (positivitet) skal lede leseren hen til positive forestillinger med produktet: (eksklusiv, best, mild, toppmodell) Engelske ord og uttrykk benyttes ofte fordi engelsk er et språk med høy status, og den positive oppfatningen vi har av språket skal smitte over på varen. ( Milk is a better drink ) Vanskelige eller ukjente fremmedord (Wella med Byogen) Hensikten er å imponere (Vi har stor respekt for vitenskapen) Titler både innenfor avisverdenen og reklamen skal primært fungere som blikkfang. Sammen med bildet skal den fange leserens nysgjerrighet, men samtidig skal den kort fortelle hva saken/produktet egentlig handler om/inneholder. Den skal også inspirere til videre lesing. Graffiti Mark my words, when a society has to resort to the lavatory for its humour, the writing is on the wall - Alan Bennett Ordet graffiti er italiensk og betyr innskrift eller tegning, malt eller risset på mur eller lignende. Historisk dreier det seg om slagord og enkle strektegninger, kjent allerede fra oldtidens Egypt og Pompeii. Etter den andre verdenskrig er en ny type graffiti utviklet, med utgangspunkt i New Yorks fattige bydeler. Med sprayboks dekorerer ungdomsgjenger særlig undergrunnstasjoner. I 1980-årene satte denne type graffiti preg på design og reklame og inspirerte etablerte kunstnere. fotspor. Samtidig kan det sies å være menneskers fingeravtrykk. Den mer avanserte graffitien med spraying av bilder (= piecer ) kom i løpet av 1960-årene og ble etter hvert vanlig i ungdomsgrupper i USA. Det begynte med at noen skrev navnet eller klengenavnet sitt på vegger for å markere sitt territorium. Forfatteren Norman Mailer har i boken The Faith of Graffiti beskrevet hvordan en ungdom tenker: Jeg har sett navnet mitt overalt. Det finnes ikke noe sted jeg ikke kan se det. På søndagene drar jeg ofte til T-banestasjonen som ligger ved 7. aveny og 86. gate. Og der tilbringer jeg hele dagen med å se på navnet mitt Graffiti er et internasjonalt språk, og kanskje vår mest oversatte litteratur. Mens andre litterære påvirkninger ofte når oss med vanlig norsk fart, følger graffitien nærmest lysets hastighet. Verden er liten, språket er stort. Sydney, London, Berlin, Bombay, Firenze, Bergen, Os. Graffiti er på alle måter grenseløs. Det er også et historisk fenomen. Det går en linje fra steinaldermenneskets hulefigurer til New Yorks undergrunnsdekorasjoner. Men det går også en linje fra de første kristnes veggsymboler til norsk motstandsgraffiti Berlinmuren, som andre skammens murer var Graffiti vokser ikke vilt, det er alltid berørt av menneskehender. Det kan være alt fra bokstavrabbel og tagging til flotte veggmalerier, 28 og følger i menneskers som flyr forbi. rikt utstyrt med graffiti. 29

12 Veggene har ingen redaktører, bare vaktmestre og rengjøringspersonale. Og når en vegg er vasket/malt smiler graffitøren skjeivt: I morgen er også en dag, det blanke arket er blitt vegg og fargestiftene er byttet ut med sprayboks. Men hvem skriver graffiti? Alle og ingen. Det vil si, den moderne graffitiens klassiske formulering jeg var her, bygget på Kilroys visittkort, er personorientert, likesom toalettenes annonsespalter. Ellers er graffitøren pr. definisjon anonym. I romanen Historien om Glenn Anton er hovedpersonen helt opphengt i graffiti: Toalettet i gymgarderoben skulle stenges fordi vaskekjerringene var misfornøyde med betalingen. De var vel drita lei av å stå og vaske vekk all den elendige graffitien folk griset opp etter veggene. Det stod et skilt på døren på et stykke papir festet med teip at det var streik på gang: gymsalen, og fant frem tusjpennen og skrev under: Gjør alt du kan før kl. 12. Hilsen anonym streikebryter. Glenn Antons interesse for graffiti resulterer til slutt i en antologi, en samling graffitier og folkelige uttrykk kalt Glenn Antologien. I forordet skriver Glenn Anton: Interessen for graffiti fikk eg det året eg gikk på byggfaglinjen på yrkesskolen. Før trodde eg at graffiti var en italiensk pastarett akkurat som makaroni og spaghetti. Men no vet eg bedre. Eg har studert fenomenet i flere år, lest opp - og nedetter utallige vegger i inn - og utland. Yrkes- skolen var en gullgruve. Før det gikk gale og eg havnet bak murene med en pyromanidom, samlet eg en notisbok full av gode graffitier. Mange av disse har funnet sin rettmessige plass i antologien. Siden har det ballet på seg. Eg er blitt bitt av graffiti-basillen. I landsfengslet var det en god del veggskriverier, og nokken eg fant var utrolig bra. Mange brukte eg i en roman eg skrev mens eg satt på cellen. Seinere, etter at Tassen og Roger Eidsheim hjalp meg å stikke av, har graffitier til antologien. Det er ikkje få dass eg har saumfart mens eg har vært på rømmen, både her hjemme, i London og i Statene. Eg har oppdaget at graffiti er et universelt språk. Overalt, og til alle tider, har folk skrevet opp etter veggene, og slett ikkje bare på dass. Sjøl huleboerne skrev, eller rettere sagt, malte graffiti. Det var det som gjorde at eg forsto at folkelige anonyme skriverier også kan være jævlig stor kunst. Eg vil derfor takke alle kreative graffitører og observatører i hele Norges land som har sendt meg saftige bidrag. Uten dere hadde det ikkje blitt en antologi. I denne samlingen har eg prøvd å vise litt av en subkultur som er i opposisjon til det samfunn vi lever i. Men først og fremst håper eg at de som leser antologien kan få seg nokken skikkelige latterkuler. Det er godt for sjelen. Les graffiti før det er for seint. Før skriften er på veggen. Inspirasjon/å se sammenhenger Inspirasjon er som en magisk kraft som har en merkelig innflytelse på oss. Inspirasjon kan komme over oss og få oss til å skape ting som vi ikke trodde var mulig. Når inspirasjonen kommer over oss, oppleves den gjerne på en av følgende måter: Enten ved en aha-opplevelse hvor inspirasjonskilden har ført deg direkte til ideen. Eller ved at du tenker: jeg føler meg inspirert. Jeg er i idehumør, dvs. når inspirasjonskilden setter deg i den rette stemning slik at du har lyst og er parat til å skape. Når du har bruk for en ide og leter etter inspirasjon, kan alt brukes. Ikke før det øyeblikket hvor du har fått ideen, vet du hva som inspirerte den; så inntil da ligger hele verden åpen foran deg. Da alt kan brukes som inspirasjon, og alle ting kan føre til en god ide, gjelder det bare å finne sammenhenger mellom ting og ideer. Du kan utvikle din evne til å se disse sammenhenger ved å begynne å fokusere på dem og dermed øve opp mekanismen som får deg til å gjenkjenne dem. Når du etter hvert blir trenet i å se sammenhenger, og du ser dem mellom ting (inspirasjonskilden) og ide, er der ingen grenser for På grunn av streik blant rengjøringspersonale ved skolen vil dette Når vi har lyst til å toalettet være stengt fra kl. 12 gjøre noe, heter det tirsdag 30. januar og inntil videre. Eg ventet til alle hadde gått opp i eg alltid vært på leiting etter ikke arbeid hvor mange ideer du kan få

13 Hvis du har lett for å se sammenhenger, er det også lettere å få ideer. En av de største evner du har som kreativ er å se sammenhenger. Hvis du ikke allerede drar nytte av denne evnen, er det selvfølgelig mulig å utvikle den. Begynn med å se sammenhengen mellom forskjellige ting og ditt problem/ din oppgave. Hva er sammenhengen mellom noen du så på vei til arbeid og problemet du prøver å løse på arbeid? Når du arbeider på denne måten, åpner du tenkningen din. Det blir ikke bare mulig å søke inspirasjon, men også å bruke den. Hemmeligheten ved å føle seg inspirert er å kunne se sammenhengen mellom inspirasjonskilden og problemet som skal løses. Jo mindre åpenlys sammenheng der er mellom to ting i første omgang, jo mer overraskende er kanskje løsningen. Kilder: Med Egne Ord: Soltvedt, Arnessen, Federl. Norsk for grunnkurs yrkesfaglige studieretninger, NKI-forlaget 1999 Dagsavisen Vårt Land Avis i skolen/nal Mediekunnskap: Blom Ruud, Ingvaldstad, Lyngø, Møller, Overland, Vibe Simonsen. NKI-forlaget 1997 Glenn Antologien: Soltvedt, Blues Forlag 2001 Research for Writers: Ann Hoffman, A & C Black, London,