LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE"

Transkript

1 1

2 LINOSNITT Vandreutstillingen "Linosnitt" omfatter 6 linosnitt og 3 tresnitt. Linosnitt og tresnitt har til felles at de er høytrykk. Når vi studerer bildene i utstillingen for å få inntrykk, ideer og teknisk kunnskap, kan vi godt studere både linosnitt og tresnitt. Kunstnerne som er presentert er kjente kunstnere, som lenge har jobbet med den grafiske teknikken. I materiellet som følger utstillingen går vi spesielt inn på den tekniske siden ved linosnitt, men legger også opp til å utforske bildenes innhold. Materiellet omfatter forslag til hvordan utstillingen kan brukes i undervisningssammenheng, eksempler på spørsmål om bildenes tekniske og innholdsmessige side, og forslag til praktiske aktiviteter og framgangsmåter. Det er vedlagt et eksempel på en enkelt skåret linoplate, slik at elevene kan kjenne høydeforskjeller og sammenlikne linoplaten med det endelige trykket. Til utstillingen følger også heftet Grafikk. Idèbok i Linotrykk av Torun Katarina Linge Anderssen og Hilde Degerud, med illustrerende eksempler og gode forklaringer. For Kunst i Skolen Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund INNHOLDSFORTEGNELSE Bildene i utstillingen side 3 Kort om kunstnerne side 4 Forslag til hvordan utstillingen kan brukes side 5 Bildene i utstillingen side 6 Vi lager linosnitt side 9 Vedlegg 1 "Hva er grafikk? Kort om grafiske teknikker" side 11 2

3 BILDENE I UTSTILLINGEN Bilde 1: Bilde 2: Bilde 3: Bilde 4: Bilde 5: Bilde 6: Bilde 7: Bilde 8: Bilde 9: Trygve Goa: Uten tittel (en person med fugler i bakgrunnen), (1984), linosnitt Bjørn Kaaks: Ut på tur, (1984), tresnitt Anne Mette Strømsnes: Skilpadde, (1999), linosnitt Trygve Goa: Uten tittel (fem personer), (1979), linosnitt Grete Bjerke: Leken og renslig, (1988), linosnitt Trygve Goa: Uten tittel (to hender som kravler over kanten), linosnitt Eva Bull Holte: Lærerinnen, tresnitt Anne Mette Strømsnes: Drøm (1991), linosnitt Vilhelm Tveteraas: Naust i Høgsfjord (1951), fargetresnitt Vedlegg: 1) En linoplate 2) Tilhørende elevarbeid, laminert 3) Andersen/Degerud: Grafikk. Idébok i linotrykk 3

4 KORT OM KUNSTNERNE Trygve Goa (født 1925) Trygve Goa arbeider mye med linosnitt og trykkene hans er preget av stram form og nøyaktige detaljer. Han sier selv: Hvorfor velge det svart/hvite trykk som uttrykksform.? Kanskje mest fordi det er en utfordring til ens kunstneriske vilje og evne til å oppnå det maksimale uttrykk ved de enkleste midler. Og så har jo grafikken den velsignede fordel at kunstneren alltid vil kunne ha sitt samlede verk omkring seg: til korrektiv og stimulans. Men aller mest, til ihukommelse at livet er kort og kunsten er lang å lære. (Sitat fra Norske grafikere i dag. Tanum-Norli 1979) Bjørn Kaaks (født 1956 ) Bjørn Kaaks er maler, grafiker og musiker. Han skildrer dyr, natur og mennesker, med ganske kraftig strek og form. Kaaks arbeider mest i tresnitt. Spesialiteten er håndkolorerte tresnitt. Les mer på Vilhelm Tveteraas ( ) Vilhelm Tveteraas begynte sin kunstneriske karriere som maler, men gikk senere over til grafikk der tresnittet ble hans viktigste uttrykksform. Etter krigen ble han en av de ledende kunstnerne innenfor fargetresnitt. Men selv i fargetresnittet dominerte svart-hvitt kontrasten, med innslag av jordfarger. Motivene er hovedsaklig hentet fra mennesker i arbeid, i skogen, ved sjøen eller på gården. Tveteraas arbeidet med kraftige, store og enkle flater, der spor etter treskjærerjernet og treets egen struktur fikk spille med i uttrykket. Anne Mette Strømsnes (født 1958) Anne Mette Strømsnes har hovedfag fra Institutt for Illustrasjon og Grafisk Design, Kunsthøgskolen i Bergen. Hun arbeider innen grafikk, tegning og maleri. Av utstillinger har hun blant annet deltatt på Vestlandsutstillingen, Norske Grafikere - nye medlemmer, Vestlandske Kunstindustrimuseum, og i Bergen Kunstforening. I London har hun deltatt på Royal Collage of Art en felles nordisk juryert studentutstilling, og fellesutstilling av grafiske SPOR, Historisk Museum, Bergen. Eva Bull Holte ( ) Fra 1950 var Eva Bull Holte bosatt på husmannsplassen Sneie i Åmotsdal. Hun malte forskjellige motiv fra Åmotsdal og andre deler av Vest-Telemark og blir regnet som en av de fremste landslapsmalerne i siste del av forrige århundre. På Sneie er det i dag et eget museum Eva Bull Holtes Museum. Med tresnittet Lærerinnen møter vi kunstneren som grafiker, med tresnitt i sort/hvitt, og med mennesker i et enkelt interiør som tema. Grete Bjerke (født 1947) Grete Bjerke er grafiker og utdannet ved Statens Håndverk og Kunstindustriskole ( ) og Statens Lærerskole ( ). Hun er innkjøpt av bl.a. Østfold fylkeskommune. 4

5 FORSLAG TIL HVORDAN UTSTILLINGEN KAN BRUKES Tresnitt og linosnitt har til felles at de er høytrykk. I dette ligger at selve motivet skal stå igjen, og partiene rundt skjæres bort. Motivet som står igjen på plata blir altså det høyeste (derfor: høytrykk) på plata. Når fargen legges på plata med en valse, vil den da bare feste seg på disse høye partiene Nedenfor følger forslag til bruk av utstillingen. Det er selvfølgelig opp til den enkelte lærer å benytte det som en finner formålstjenlig her, og å supplere med aktuelle bilder fra andre kilder. I utgangspunktet er bildene på utstillingen ment som inspirasjon til å lage egne linosnitt. Dersom en ikke ønsker å gjøre en slik praktisk del, kan bildene selvfølgelig være nok i seg selv, som kilde til undring og samtale, for å få inntrykk og opplevelser. I det følgende tar vi nok mest hensyn til det første, men kommer naturlig nok også inn på det siste. Vi blir litt kjent med bildene Vi samler klassen omkring utstillingen. Elevene kan for eksempel: - Velge ut et bilde som de liker spesielt godt og forklare hvorfor de valgte dette bildet - Velge ut et bilde, beskrive det de ser på bildet og si noe om hva de tror dette bildet forestiller - Velge et bilde med figurer: Innta stillingen til en av figurene i et av bildene. Hvilket bilde er det? - Gå sammen to og to: Den ene eleven snur seg bort fra bildene. Den andre velger et bilde og forteller 4-5 ting som han/hun ser i bildet: Jeg ser. Den første eleven snur seg mot bildene og prøver å gjette hvilket bilde det er. Hvordan er bildene laget? Vi kan gå nærmere inn på hvordan kunstnerne har skåret linjer, former og flater for å lage bildene sine. Alle bildene på denne utstillingen er avtrykk fra en plate av linoleum eller tre. Derfor kalles de linosnitt eller tresnitt. Men hvordan blir slike trykk laget? Vedlegg 1: En linoplate (elevarbeid) Vi viser fram linoplaten. Noen flater på linoplaten er høye, mens andre er lave. Elevene kjenner på platen, sammenlikner med avtrykket på papir og forsøker å finne ut hvordan avtrykket er laget: - Hvordan har en skåret i linoplaten for å få fram motivet med hus, trær og gjerde? (Bakgrunnen er skåret vekk). - Hvor vil trykksverten legge seg når vi valser over trykkplata? (På de høye flatene). - Hvordan blir trykket i forhold til trykkplata? (Speilvendt). 5

6 BILDENE I UTSTILLINGEN Bilde 1: Trygve Goa: Uten tittel (en person med fugler i bakgrunnen), linosnitt, Hva ser du på bildet? - Hvordan er personen på bildet? Hva tenker han på? - Hvordan har kunstneren skåret i linoplata for å få til ansiktet? - Hvorfor er det mange små, svarte prikker på himmelen? Bilde 2: Bjørn Kaaks: "Ut på tur", tresnitt Hvordan har Kaaks fått fram: - en svart katt på en hvit bakgrunn? - øynene og bartene? Se nøye på den hvite bakgrunnen: Er det noen steder som viser at han ikke har skåret vekk alt i bakgrunnen? - Hvordan er denne katten: Sint? Lur? Fornøyd? Hvorfor er den det? For å få tydelige og rene svarte flater bør vi først skjære rundt konturen på figuren med e t v-jern. Når vi så skjærer vekk bakgrunnen, vil linoleumen brekke langs dette skjæret og kanten blir fin. For å få helt rene hvite flater må vi være nøye med å skjære vekk linoleumen slik at det ikke står topper igjen. Bilde 3: Anne Mette Strømsnes: "Skilpadde", linosnitt, Hva slags figurer ser du på bildet? Hvor mange figurer ser du? - Hvordan har kunstneren skåret for å få til mønsteret på skilpadda? - Legg merke til at kunstneren har laget en svart, bølget ramme omkring trykket. Hvordan har hun fått til det? Hvorfor kan det være lurt med en slik kant? Hvilke andre trykk på utstillingen har også dette? Når vi skjærer linosnitt, lønner det seg å beholde en ramme langs kantene på linoplaten, spesielt hvis det er en del hvite flater (flater som er skåret bort) langs 6

7 kantene på platen (for eksempel hvit himmel). Den svarte rammen forhindre r at trykket flyter sammen med det hvite papiret det er trykket på. Bilde 4: Trygve Goa: Uten tittel (fem personer), linosnitt, Hvordan er det skåret i linoplata for å få fram forskjeller i personenes klær? - Hvordan har kunstneren klart å skille de fem personene fra hverandre? - Hva slags personer mener du at dette er? Hvordan har de det? - Hva ville du kalle bildet (tittel)? Bilde 5: Grete Bjerke: "Leken og renslig", linosnitt, Hva ser du? Hva synes du er det viktigste i bildet? - Hvordan har kunstneren skåret i linoplata for å få til de svarte strekene (konturene) omkring hendene, katten og ansiktet? - Hvordan har hun fått til mønsteret i de hvite flatene? Vi minner om at det kan være lurt å beholde noen helt svarte flater i linotrykket, særlig hvis resten av trykket har mye mønster og hvite flater. De svarte flatene framhever disse flatene og gjør trykket på en måte mer tydelig og rolig. Bilde 6: Trygve Goa: Uten tittel (to hender som kravler over kanten), linosnitt - Hvordan har kunstneren fått fram den helt svarte bakgrunnen og den stripete forgrunnen? - Hva ser du? Hva er det som skjer i bildet? Hvor kommer den svarte skyggen fra? - Hvordan synes du bildet er: Morsomt? Skummelt? Kjedelig? Spennende? 7

8 Bilde 7: Eva Bull Holte: "Lærerinnen", tresnitt Hvordan har kunstneren fåt t fram: - at noen flater er svarte? Hvite? Mønstrede? - øynene, nesa og munnen i ansiktene? - å skille lærerens svarte hår fra den svarte bakgrunnen? - å skille den hvite handa til læreren fra den hvite bordplata? - Hva tror du dette bildet forteller om? Hva har skjedd? Detalj av bildet Bilde 8: Anne Mette Strømsnes: "Drøm", linosnitt, Hva ser du på dette bildet? Studer nøye alle detaljene - er det noe som går igjen på alle delene av bildet, for eksempel figurer eller mønstre? - Hva tenker du på når du ser bildet? Kanskje er det en sammenheng mellom dem slik at det blir en hel fortelling? - Hvordan har kunstneren fått til at noe blir gult og noe blir svart? I dette trykket er det to farger. Dette kan vi få til ved for eksempel å trykke den gule fargen først fra en linoplate som det ikke er skåret noe i. Deretter trykkes en ny plate med motivet som er valset inn med svart trykksverte. En enklere måte er selvfølgelig å velge gult trykkpapir som bakgrunn for å trykke motivplata som er valset inn med svart trykksverte. Dette bildet er også et fint eksempel på hvordan vi kan kombinere flere trykkplater til et samlet trykk. Elevene kan gå sammen i gruppe om et felles motiv (for eksempel dyr, mønster, planter, ansikter), men likevel utforme trykkene individuelt. Trykkene er enkle å trykke og montere når alle platene er i likt format. 8

9 Detalj av bildet Bilde 9: Vilhelm Tveteraas: "Naust i Høgsfjord", fargetresnitt, 1951 Hvordan har Tveteraas fått fram: - de høye fjellene? Mønsteret i fjellene? - plankene og dørene i nausta? Takene? - menneskene på stranda? - den mørke sjøen? I dette trykket er det flere farger. For å få flere farger i et trykk er det vanlig å lage like mange trykkplater som det er farger. Hvor mange trykkplater kan det være her? VI LAGER LINOSNITT Til denne utstillingen følger det med et hefte som både gir praktiske opplysninger om materiell, utstyr og teknikk, men også gode eksempler til inspirasjon for elevene. Heftet bør derfor være et nyttig supplement til utstillingen. Vedlegg 2: Grafikk. Idèbok i Linotrykk (Anderssen/Degerud). I det følgende viser vi til heftet der en finner relevante opplysninger og eksempler. Materiell og utstyr (se heftet s. 6-7) Motiv Elevenes egne tegninger dersom de ikke er for små og detaljrike - er gjerne et godt utgangspunkt for enkelt linosnitt med vekt på linje/strek. (Se s.32 i heftet om overføring av tegning til linoplate). Utgangspunkt i kunstbilder: For eksempel ta ut en eller flere figurer/former, sette disse inn i nye omgivelser, forandre detaljer osv. Overføre tegningen til linoplaten. Utgangspunkt i lek med pensel og svartfarge. Lage tilfeldige streker, flater og mønster på papir. Bruke en kikker/pappvinkel og finn flater som er helt hvite, svarte og mønstrede. Kanskje det likner et landskap? Et merkelig dyr? Overføre motivet til linoplata og skjære med vekt på linje og flater (se heftet s ). Klippe ut former i svart papp og legge formene på linostykket. Tegn konturene rundt. Fjern de svarte pappbitene og skjær rundt og inni den svarte formen. Motivet skjæres Før vi begynner, er det kanskje nyttig med noen utfyllende opplysninger om teknikk og demonstrasjon/visning av redskaper. Husk at vi alltid skjærer fra oss. Vi studerer eksemplene i heftet som viser ulike effekter og resultater av prosessen: 9

10 - Enkelt linosnitt med vekt på linje/strek Det enkleste linosnittet rent teknisk er å skjære linjer ned i linoplata, omtrent som når en tegner. Resultatet blir en svart flate med hvite streker (se heftet s og s. 27) - Linosnitt med vekt på flater Linosnittet kan også utvikles til bilder med vekt på hvite, svarte og mønstrede flater (se heftet for eksempel s. 7 og 26). Trykking av linosnitt (se heftet s. 7) Når vi skjærer i linoplata har vi liten angrefrist det som er skåret er skåret. (Men det går selvfølgelig an å utnytte eventuelle feilskjær.) For å ha bedre kontroll over prosessen er det lurt å ta avtrykk med jevne mellomrom. Da ser vi om det bør skjæres mer, rettes opp kanter osv. På s i heftet ser vi hvordan prosessen har utviklet seg fra en figur med store svarte flater til en figur med mye hvitere flater. Hva synes elevene var det beste trykket? Hvor ville de ha stoppet opp? Eksperimentering med ulike typer trykkpapir (se heftet s. 6) Det er spennende å benytte papir som kunstnere også bruker. Papiret er tynt og gjennomskinnelig(ligner silkepapir), det gir godt trykk, men trykket bør monteres med en papp på baksiden slik at det fine papiret ikke så lett går i stykker. Ellers er linosnittet en utmerket anledning for elevene til å eksperimentere med mange ulike typer papir, for eksempel: tegne- og skissepapir, silkepapir, gråpapir, avismakulatur. Farget papir gir ekstra virkninger, for eksempel grå tegnekardus eller farget tegnepapir. Også trykking på tekstfeltene i en vanlig avis, eller på papirtapet, gir trykket en ny virkning. Trykkpapiret bør imidlertid ikke være for glatt eller plastbelagt. Eksperimentering med trykkplata Når vi har skåret ferdig linoplata, kan den benyttes på ulike underlag (papir, tekstil, tre..). Men også rent komposisjonsmessig er det mange muligheter: Plata kan trykkes slik at det oppstår ulike mønstre og kombinasjoner enten tett sammen eller med ulike avstander. Gjentakelse er stikkordet, i flater eller border. (Se s i heftet.) Et annet alternativ er å dele opp trykkplata i flere deler. Ved å forskyve delene i forhold til hverandre får vi ulike bilder. En slik oppdeling egner seg også godt til å trykke med forskjellige farger. (Se heftet s ). For mer informasjon om grafiske teknikker, se: Norske Grafikere Statens Museum for Kunst, København 52c1256b b1e!OpenDocument 10

11 HVA ER GRAFIKK Grafikk er et kunstnerisk uttrykk som lar seg reprodusere i flere eksemplarer. Et grafisk blad er et avtrykk fra en treplate, metallplate, en stein eller annet materiale hvor kunstneren selv har bearbeidet flaten og skapt et bilde. Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men vi vet at kineserne trykket tresnitt allerede på 700-tallet. I Europa ble de første grafiske blad trykket på 1400-tallet. Motivene var illustrasjoner til religiøse skrifter. Etter hvert fikk grafikken et mer kunstnerisk uttrykk. Grafiske blad er som oftest signerte. Nå signerer og nummererer kunstneren helst hvert enkelt trykk med blyant under bildet. Står det f eks 10/15, betyr det at dette trykket er nr.10 i en serie på totalt 15 trykk. Står det Prøvetrykk, er trykket laget før platen eller steinen var helt ferdig bearbeidet. KORT OM GRAFISKE TEKNIKKER Vi deler gjerne grafikk inn i fire hovedgrupper: 1) Høytrykk, som omfatter tresnitt, trestikk (xylografi) og linoleumssnitt. Her ligger de fargede partiene på trykkplaten høyere enn de ufargede. 2) Plantrykk eller litografi. Her ligger de fargede partiene i samme plan. 3) Dyptykk, som omfatter kobberstikk, koldnål, etsning, akvatint og mezzotint. Her ligger de fargende partiene nedsenket i platen. 4) Stensiltrykk, som omfatter serigrafi / silketrykk og sjablongtrykk. HØYTRYKK Tresnitt Tresnitt er den eldste og enkleste teknikken. Til tresnitt kan man bruke en vanlig planke, men som regel brukes en spesiell finerplate av bjerk og furu. Motivet skjæres ut med kniver og jern som ligner på vanlig snekkerverktøy. Det er selve motivet som står igjen, og partiene rundt skjæres vekk. Det som fjernes blir hvitt på det ferdige trykket. Med en valse legges så sverten eller fargen på, slik at den bare fester seg på de opphøyde partiene (motivet). Ved fargetresnitt brukes vanligvis en plate for hver farge. Et papir legges så over platen og presses mot denne. Når vi løfter opp papiret, har vi fått et speilvendt trykk. 11

12 Linosnitt Linosnitt lages på samme måte som tresnitt, men motivet skjæres ut i en linoleumsplate. I et tresnitt ser vi gjerne spor av årringer i de fargede flatene, mens i linosnittet blir disse flatene helt ensfargede. PLANTRYKK Litografi Litografiet ble oppfunnet i Tyskland i Litografen tegner med en fet stift litografstiften på en spesiell fin, porøs og planslipt kalkstein (litografstein). I den senere tid har man også brukt spesielt preparerte zink- og aluminiumsplater. Steinen kan slipes glatt eller kornet, alt etter den virkning man søker å oppnå. I stedet for stift, kan man bruke en fet tusj og lage en pennetegning på steinen. Hvis man vil ha hvite striper i det sorte, kan man ripe dem fram med nål eller kniv. Når tegningen er ferdig på steinen, behandles steinen med syre for å forsterke dens porøsitet der hvor det ikke er tegnet. Deretter fuktes den med en svamp, før fargen valses inn. Fargen er fet, og siden fett og vann ikke går sammen, legger fargen seg bare på de stedene hvor det er tørt (fett) det vil si der hvor motivet er tegnet. Papiret legges over steinen, og begge deler føres gjennom en presse under stort trykk. Når papiret løftes av, har vi et nøyaktig speilvendt trykk av tegningen på steinen. Ved fargelitografi brukes en stein for hver farge. Ved overtrykk kan man få frem blandingsfarger. Blått og gult trykket over hverandre blir grønt, blått og rødt blir fiolett osv. En stor fordel ved litografiet er at en kan ta uendelig mange likeverdige trykk. Teknikken har derfor vært mye brukt til plakater og illustrasjoner til bøker og tidskrifter. Litografiet byr på rike muligheter: det kan ligne en krittegning, en pennetegning eller en kombinasjon av disse. Likevel har litografiet en helt egen, spesiell karakter. DYPTRYKK Kobberstikk / koldnål (radering) Ved denne metoden ligger fargene eller sverten i fordypninger i en metallplate. Ved kobberstikk bruker man en gravstikkel som pløyer inn furer i metallet når man risser inn motivet. Ved radering bruker man en koldnål for å risse i platen. Koldnålen holdes som en penn og kan behandles nesten like fritt. Når papiret blir presset mot metallplaten vil fargen som ligger i fordypningene bli overført til papiret. Etsning En annen måte å lage fordypninger på er å etse dem. Ved strek-etsning dekkes platen først med en syrefast etsegrunn, som hovedsakelig består av voks, harpiks og asfalt. Man riper i etsegrunnen med en nål, slik at metallet blir bart der man vil det 12

13 skal være sort på det ferdige trykket. Etter dette legges platen i et syrebad. Etsetiden avgjør styrken av streken. Ønsker man streker i forskjellige valører, må det etses i flere omganger. Etsning er en friere teknikk enn f eks kobberstikk. Gjør man feil kan de lett dekkes over med etsegrunn. Akvatint Akvatint er en etsemetode som gir valører i flatene. Over det partiet som skal trykkes, drysses det med harpikskorn. Når platen varmes opp smelter kornene og fester seg til metallet. Harpikskornene fungerer som små øyer av dekkgrunn som det etses fordypninger rundt. Ferdig trykket får man en mørk flate full av hvite prikker. Flatens mørkhetsgrad er avhengig av harpikskornenes størrelse og hvor lang etsetiden er. Akvatint blir gjerne kombinert med streketsning. Man kan skravere inn detaljer med stikkel og nål på en etset plate, eller man kan strø harpikskorn på en kobberstikkplate for å få fram valører. Mezzotint I mezzotint arbeider man ikke med streker, men med flater og valører. Det lages tett i tett med små fordypninger i metallplaten. Dette gjøres med et bredt taggete redskap, kalt en rokker. Denne metoden gir en dyp, mørk og fløyelsaktig fargetone. Ønsker man seg lysere toner, oppnår man det ved å polere platen slik at sverten ikke fester seg. Man arbeider seg altså fra det mørke og opp i lyset. For alle dyptrykksmetodene må man etter at motivet er klart smøre trykkplata inn med trykksverte. Sverten må komme godt ned i alle riper og fordypninger i plata. Deretter blir overflaten av plata pusset ren, slik at sverten nå bare ligger nede i fordypningene. Trykkpapiret legges på, og plata og papir føres gjennom en trykkpresse som har så kraftig trykk på valsene at sverten presses opp fra fordypningene og fester seg på trykkpapiret. STENSILTRYKK Den fjerde av grafikkens hovedteknikker er basert på stensiler eller sjablonger. Hovedpoenget er at bunnmaterialet har åpne og tette partier som henholdsvis slipper og ikke slipper igjennom trykkfarge. Bunnmaterialet består av en finmasket duk som er spent opp på en ramme av tre eller metall. Duken, som vanligvis laget av et syntetisk materiale, kan dekkes til på de stedene man ikke skal ha farge, med lim, lakk, plastfilm eller med sjablonger som blir festet til duken. Innfarging og trykking foregår i en operasjon. Et papirark legges under rammen med den ferdig bearbeidede duken. Trykkfargen legges langs innsiden av den ene rammekanten og dras over duken med en rakel, hvor fargestoffet presses gjennom dukens åpne partier. Man må ha en ramme for hver farge, og det er ikke mulig å blande farger ved overtrykking. De vanligste formene for stensiltrykk er silketrykk / serigrafi og sjablongtrykk. Serigrafi blir mye brukt i industrien, ved trykking av stoffer, plakater og andre trykksaker. Teknikken er i dag også utbredt som et viktig kunstnerisk uttrykksmiddel. 13

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER & DESIGN Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER OG DESIGN Vandreutstilling 127 a Produsert av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner

Detaljer

TRYKK! LINO Lærerveiledning

TRYKK! LINO Lærerveiledning TRYKK! LINO Lærerveiledning I vår digitale tidsalder hvor både tekst og bilder kan spres i det uendelige, til og med uten først å trykkes, gir denne produksjonen en håndgripelig kjennskap til opprinnelsen

Detaljer

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER 1 GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER Denne utstillingen består av 3 serigrafier laget av billedkunstneren Gunnar S. Gundersen (1920-1983), i en periode fra 1970 til 1980. Gunnar S. er særlig kjent for et

Detaljer

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen VANDREUTSTILLING NR. 75 FROKOST I DET BLÅ FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen I 1994 kjøpte Kunst i Skolen litografiet Frokost i det blå av Jens Johannessen. Mens kunstneren arbeidet

Detaljer

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak 1 Vandreutstilling nr.112 FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak Humor med alvor? Eli Hovdenak har en usedvanlig evne til å fremstille situasjoner og konstellasjoner på en enkel og leken

Detaljer

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad Bildene i denne utstilling er laget av kunstneren Paul René Gauguin, barnebarnet til den franske maleren Paul Gauguin. Paul René er kjent for mange barn som kunstneren

Detaljer

PATRICK HERON 7 serigrafier VANDREUTSTILLING NR 102

PATRICK HERON 7 serigrafier VANDREUTSTILLING NR 102 PATRICK HERON 7 s e r i g r a f i e r VA N D R E U T S T I L L I N G N R 1 0 2 Til Læreren Vedlagt finner du en video som viser kunstneren og hvordan han arbeider, en større katalog som presenterer ham

Detaljer

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BEVEGELSE Utstillingen presenterer fem grafiske verk i tre teknikker, litografi, tresnitt og serigrafi (silketrykk). Kunstnerne er Karl Nilsen, Hanne-May Scheen, Per Kleiva, Karl Hansen og den internasjonalt

Detaljer

- en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet

- en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet 1 SMÅ KLOVNER - en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet Utstillingen Små klovner er beregnet på barnehagen og småskoletrinnet. Den består av sju fargelitografier av kunstneren Dang Van Ty. Bildene

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund

For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund 1 LANDSKAP Utstillingen Landskap kan benyttes for elever både på småskole- og mellomtrinnet, men passer spesielt godt for elever fra 3. 6.klasse. Bildene på utstillingen spenner over ulike uttrykk og grafiske

Detaljer

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7.

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7. RISS - grafikkverksted med Solveig Landa og Anita Tjemsland Klassetrinn: 7. RISS grafikkverksted, om programmet Anita Tjemsland og Solveig Landa er begge grafikere og har gjennom samarbeid med Den kulturelle

Detaljer

INNHOLD. Forord s. 3. De grafiske teknikkene s. 4. Bildene i utstillingen s. 9. Oppgaver og spørsmål s. 18. Linker s. 19. Litteratur s.

INNHOLD. Forord s. 3. De grafiske teknikkene s. 4. Bildene i utstillingen s. 9. Oppgaver og spørsmål s. 18. Linker s. 19. Litteratur s. INNHOLD Forord s. 3 De grafiske teknikkene s. 4 Bildene i utstillingen s. 9 Oppgaver og spørsmål s. 18 Linker s. 19 Litteratur s. 19 2 FORORD Vandreutstillingen Blikk på grafikk og det tilhørende veiledningsheftet

Detaljer

Innledning: Kunst og identitet Side 3. Bildene i utstillingen... Side 4. Kort om kunstnerne Side 4

Innledning: Kunst og identitet Side 3. Bildene i utstillingen... Side 4. Kort om kunstnerne Side 4 1 VANDREUTSTILLING NR. 109 IDENTITET Utstillingen består av åtte grafiske blad som alle kan knyttes til begrepet IDENTITET. Det er bilder som på forskjellige måter kan danne utgangspunkt for spennende

Detaljer

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING Nye Trykk Ekspedycja Grafików 1 L ÆRERVEILEDNING EXPEDITION OF PRINTMAKERS: NYE TRYKK Produksjon: Nordnorsk Kunstnersenter i samarbeid med grafikkavdelingen ved Jan Matejko Academy of Fine Arts i Krakow,

Detaljer

SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset

SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset ST SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset Silketrykk workshop i Elvetun/Loddefjord. Kursbeskrivelse: Lær å design ditt eget motiv som trykkes med silketrykk teknikk. Lag band t-skjorte, handlenett og plakat.

Detaljer

MØTER MED H. C. ANDERSEN

MØTER MED H. C. ANDERSEN MØTER MED H. C. ANDERSEN Den 2. april 2005 var det 200 år siden den danske dikteren og eventyrfortelleren Hans Christian Andersen ble født i Odense. I den forbindelse har Kunst i Skolen, i samarbeid med

Detaljer

Du finner meg på Facebook her: https://www.facebook.com/atelierkarinmogard/

Du finner meg på Facebook her: https://www.facebook.com/atelierkarinmogard/ TEGNING EN INNFØRING Hva er en tegning? En tegning er en samling punkter eller streker. Det er nettopp teknikken med bruk av streker og punkter som sier deg at det er en tegning. Tegning er grunnlaget

Detaljer

Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK

Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK intaglio - koldnål - monotypi xylografi - mezzotint - tresnitt

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017-2018 Faglærer: Tove Antonsen/Raymond Bjellmo ÅRSPLAN I KUNST OG

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 6. og 7. trinn 2015/16 6. og 7. klasse har dette året tre kunst- og håndverks i uka som de har sammen. Vurdering skjer underveis av lærer

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014 Grafisk workshop Barcelona - Quadrad Nou okt 2014 foto, fra v : Are Andreassen, Kurt Edvind Blix Hansen,verkstmester Alain Chardon, Magne Vangsnes og Arnold Johansen. Grafisk workshop I oktober 2014 møttes

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING Visuell kommuni ka -sjon Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid

Detaljer

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Familiematematikk MATTEPAKKE 1. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Hvor mange? Sorter og tell alle tingene som er i kofferten. Hva er det flest av? Hva er det færrest av?

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

Selvportretter og drømmer

Selvportretter og drømmer Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Elisabeth Misvær. En videreutvikling av DKS-produksjonen «Det gjemmer seg i deg» ved kunstpedagoger fra Bodø kulturskole: Janne Vik

Detaljer

KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK. Etter 4. å rstrinn

KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK. Etter 4. å rstrinn KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse 2016-17 LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Etter 4. å rstrinn Visuell kommunikasjon visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer benytte overlapping i arbeid

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.

Detaljer

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. Kunstuka 2011 11. til 14. april Skutvik skole elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. (Prosjektet er gjennomført etter ide og initiativ fra Skutvik

Detaljer

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Materiell Arbeidsmåte. Vurdering 34-38 Design og arkitektur Lage enkle gjenstander og Nålefilte et ullhus til Ullbyenprosjektet Ull Nålefilte

Detaljer

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 Tema: Grafiske trykketeknikker Antall elever: ca 20 7.klassinger Kunstnere: Kurt Edvin Blix Hansen og Olav Storø INNHOLD Tanken var å innføre

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

PORTRETT OG VALØRTEGNING

PORTRETT OG VALØRTEGNING PORTRETT OG VALØRTEGNING Elevarbeider, Jessheim vgs. Foto: K. Loughran KORT OM PROSJEKTET Intensjonen med undervisningsopplegget er at elevene skal få grunnleggende kunnskap om og erfaring med proporsjoner.

Detaljer

Fotooverføring av laserprint

Fotooverføring av laserprint Fotooverføring av laserprint Fotooverføring er en fin måte å inkorporere motiver i et større eller mindre arbeid på, det være seg på papir, lerret eller andre materialer. I motsetning til collage, der

Detaljer

SERIGRAFI / SILKETRYKK

SERIGRAFI / SILKETRYKK SERIGRAFI / SILKETRYKK Serigrafi til papir eller tekstil! Nå kan du lage din egen design på klær, sengetøy, grytekluter, duker, puter osv. hjemme på kjøkkenbenken. Tegnesenteret har utstyret du trenger.

Detaljer

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Energieventyret er et skoleprogram hvor elevene blir kjent med menneskenes energiforbruk i et historisk perspektiv. Elevene

Detaljer

Kunst & håndverk 1.trinn

Kunst & håndverk 1.trinn Kunst & håndverk 1.trinn 2016-2017 Tid Emne Kompetansemål Delmål Materiell Arbeidsmåte. Vurdering 34-38 Design Lage enkle gjenstander og Fargelegge og klippe Papir, saks Fargelegge og klippe ut, r på plakat

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende : 34-37 Identitet og vennskap gjennom visuell kommunikasjon og design bruke

Detaljer

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret 2015-2016 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 35-39 tegne hus ved hjelp av topunktsperspektiv. vurdere funksjonell

Detaljer

Min erfaring med Canson har kun vært sporadisk. Mest bruk av blokker, gjerne som palett eller prøvelapper.

Min erfaring med Canson har kun vært sporadisk. Mest bruk av blokker, gjerne som palett eller prøvelapper. Test av Canson (Moulin de Roy) Av Morten W. Gjul Jeg har de siste uke hatt gleden av å teste ut papir fra Canson. Det har vært interessant å prøve ut nytt papir. Både fordi det kan vise seg at det kan

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 1. TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk - 2. klasse

Årsplan i kunst og håndverk - 2. klasse Årsplan i kunst og håndverk - 2. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke:2 timer Lærer: Heidi Bråthen. Grunnleggende ferdigheter: Muntlig: Beskrive framgangsmåter i eget arbeider. Skriftlig: Uttrykke seg

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 Litt om HUS PÅ VANDRING HUS PÅ VANDRING er et nytt skoleprosjekt fra SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Her ønsker vi å sende kun ett kunstverk i følge med et ferdig

Detaljer

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen 1 Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst i Skolen er hentet fra bildeboken Kom til Lukas av Akin Düzakin. Boken ble utgitt av det Norske

Detaljer

Om det går an å bli forelska i et land, så er det akkurat det som har skjedd med meg. Jeg er fullstendig på knærne nyforelska i Island!

Om det går an å bli forelska i et land, så er det akkurat det som har skjedd med meg. Jeg er fullstendig på knærne nyforelska i Island! Om det går an å bli forelska i et land, så er det akkurat det som har skjedd med meg. Jeg er fullstendig på knærne nyforelska i Island! Jeg lager skisser 3.dag og gleder meg voldsomt til resten av oppholdet.

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Hus. Tresnitt, litografi og serigrafi. Lærerveiledning

Hus. Tresnitt, litografi og serigrafi. Lærerveiledning Hus Tresnitt, litografi og serigrafi Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 1998/2001 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Presentasjon av kunstnerne... 4 Idar Meyer Ingebrigtsen... 4 Per Kleiva... 4

Detaljer

Årsplan Kunst & Håndverk 2016/2017

Årsplan Kunst & Håndverk 2016/2017 Årsplan Kunst & Håndverk 2016/2017 Årstrinn: 2.trinn Lærere: David Dudek og Therese Majdall Nilsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Visuell kommunikasjon Tidspunkt Tema Lærestoff

Detaljer

Lokal læreplan k & h 8. trinn

Lokal læreplan k & h 8. trinn Lokal læreplan k & h 8. trinn Lærebok: diverse Antall uker 4 Perspektiv Elever tegner Læresamtaler Egenvurdering Tegne ute i praksis, med blyant som hjelpemiddel til å se fluktlinjer Nr 1: Tegne hus og

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge

Detaljer

Flatåsen barnehager. Digital kunst 2016

Flatåsen barnehager. Digital kunst 2016 Flatåsen barnehager Digital kunst 2016 Tradisjonen tro så har vi også i år jobbet med et kunstprosjekt. Nedre Flatåsen barnehage har jobbet med kunstkulene i Regnbuehagen og Øvre Flatåsen barnehage har

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Lokal læreplan k & h 9. trinn

Lokal læreplan k & h 9. trinn Lokal læreplan k & h 9. trinn Lærebok: diverse Antall uker 5-6 Tegning/ kroki/ portrett Tegne hverandre og selv stå modell Tegne flere blindtegninger, flere kroki tegninger, flere portrett med ulike tegneredskap

Detaljer

Periodeplan for FSK Kunst, kultur og kreativitet

Periodeplan for FSK Kunst, kultur og kreativitet Litt informasjon Førskoleklubben vil ha base på kjøkkenavdelingen dette barnehage året. Her vil alle få hver sin fasteplass ved bordene. Her er det god plass til å gjøre oppgaver, spise og leke. Rutinen

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Fag Kunst og håndverk Trinn 5 2015/16

Fag Kunst og håndverk Trinn 5 2015/16 Fag Kunst og håndverk Trinn 5 2015/16 Uke Emne Kompetansemål Hva/ hvordan Det som trengs Vurdering 34-37 Fargelære «Visuell kommunik asjon» «skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger» -«bruke

Detaljer

Månedsbrev april Solbuen

Månedsbrev april Solbuen Månedsbrev april Solbuen 2017 Det er spennende å se sammenhenger i det som skjer på vannrommet der barna utforsker snø, is og vann på speilbordet og det vi opplever ute nå. Det er smeltevann ute nå. Snøen

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

PE311938. Inter IKEA Systems B.V. 2012. Levende minner MYRLILJA. En ny tekstilkolleksjon, begrenset opplag LANSERES 1. JUNI 2012

PE311938. Inter IKEA Systems B.V. 2012. Levende minner MYRLILJA. En ny tekstilkolleksjon, begrenset opplag LANSERES 1. JUNI 2012 PE311938 Levende minner MYRLILJA En ny tekstilkolleksjon, begrenset opplag Inter IKEA Systems B.V. 2012 LANSERES 1. JUNI 2012 PE311960 En tekstilkolleksjon...... så lenge lageret rekker 1 Uansett om du

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2015. Hei alle sammen og takk for enda en flott måned sammen med deres barn. Vi har lekt, lært og utforsket denne måneden og barna er som alltid positive og lystne

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN Utarbeidet av polarsirkelen videregående skole TITTEL Papirprosjekt Utsmykning av egen skole. BAKGRUNN Valgfagene i ungdomsskolen: Design og redesign. 8.- 10.trinn. MÅLSETTING Se kompetansemål, mål og

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no «Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage «Evigheten» Om prosjektet. Jeg har blitt spurt om å delta i et kunstprosjekt med førskolebarn. Oppdraget vårt er å dekorere

Detaljer

Olav Mosebekk 100 år

Olav Mosebekk 100 år Olav Mosebekk 100 år Mor og barn Kongsberg Rådhus 11. oktober 21. oktober 2010 Olav Mosebekk 100 år Formidlingsprogram KJÆRE ALLE LÆRERE! I år er det 100 år siden Olav Mosebekk ble født i Kongsberg. Kongsberg

Detaljer

Matter med valgfri design.

Matter med valgfri design. Matter med valgfri design. Klart det er en fordel å ha en entrématte i mørke, gjerne grå nyanser om høsten og vinteren når matten må tåle mye bruk. Det er skittent ute og vi drar inn både snø, slaps og

Detaljer

TEMA ER GLASS. med Kari Malmberg og Kristin Risan. 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest

TEMA ER GLASS. med Kari Malmberg og Kristin Risan. 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest TEMA ER GLASS med Kari Malmberg og Kristin Risan 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest Et prosjekt fra Den kulturelle skolesekken i Finnmark og Nordnorsk Kunstnersenter Kursets varighet: ½ dag Antall

Detaljer

U T S T I L L I N G S T I P S

U T S T I L L I N G S T I P S Utstillingstips På disse sidene vil du finne noen praktiske tips og ideer til hvordan du kan lage en utstilling til bruk i en forskningskonkurranse. Plakat Plakater brukes i forskningsverden mest som blikkfang

Detaljer

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- -----------------------

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- ----------------------- T e k s ti l P ast el le r Tegn Stryk Bruk! Bruksanvisning med tips og sjablonger I bruksanvisningen vil du finne instruksjoner på følgende motiver: Gym bag med bil Side 35 Tskjorte med drage Side 67 1

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Refleksjonsnotat for Venus oktober

Refleksjonsnotat for Venus oktober Refleksjonsnotat for Venus oktober I de første ukene av prosjektarbeidet brukte vi mye tid på å observere barna i de ulike møtene med naturmaterialene. Som vist i forrige refleksjonsnotat så vi tydelige

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider 4 Design -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Læringsmål -Lære å pusse tre - Lære å polere tre -Lære å overflatebehandle tre: beise, male med olje, male med maling - Lære å

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

-Samtalar rundt kva kjensler dei ulike fargane kan symbolisere og fokuserer på å lage «glade og friske» sommarfuglar.

-Samtalar rundt kva kjensler dei ulike fargane kan symbolisere og fokuserer på å lage «glade og friske» sommarfuglar. Årsplan Kunst og handverk 4. trinn Skuleåret 2016/2017 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-37 Fargar - benytte overlapping i arbeid med tegning og maling. -identifisere og samtale om

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året: Uk

Detaljer

Obj120. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35

Obj120. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35 Obj120 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 5. trinn 2014/15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35 35-38

Detaljer

Stoffrester Glidelås Borrelås Karabinkrok Bånd Vatt litt mer vannbestandig tekstilvoksduk

Stoffrester Glidelås Borrelås Karabinkrok Bånd Vatt litt mer vannbestandig tekstilvoksduk Mobillommebok Hva trenger du: Stoffrester: : Til utsiden: Kortlomme 22 cm (høyde) x 9,5 cm (1 stk) Veske, frem- og bakstykke: 13 cm x 9,5 cm (2 stk) Lokk: 10 cm x 7 cm (2 stk) For, syns inni 13 cm x 9,5

Detaljer

lys lys vis det med vis det med Besøk oss, la deg inspirere www.loiten-lys.no

lys lys vis det med vis det med Besøk oss, la deg inspirere www.loiten-lys.no lys lys vis det med vis det med Besøk oss, la deg inspirere Vi gir deg råd og veiledning. Løiten Lys er Norges største produsent av kunstlys. Våre lys er 100% handarbeid. N Nå nærmer den store dagen seg

Detaljer

Bordet er dekket til kunstverksted. Klar til start:

Bordet er dekket til kunstverksted. Klar til start: Bordet er dekket til kunstverksted. Klar til start: Abonnementstilbud fra DKS Finnmark. Visuell kunst. 6.klasse. Produsent: Nordnorsk Kunstnersenter Ide: Bjørn Tore Stavang SYSTEMKAOS: Fotocollage med

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Utsmykkingsted: Hegg skole

Utsmykkingsted: Hegg skole Utsmykkingsted: Hegg skole Kunstner: Sophie Rodin Årstall: 2001 2002 Utsmykkingen består av: Naturstein i gulv Tegninger i linoleumsgulv Projiserte lysbilder på vegg Midler til utsmykkingen: kr. 170.000

Detaljer

KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94

KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94 KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94 7 t e g n e r e kongens gate 2/0153 oslo tlf 23 35 89 30/fax 22 42 35 44 e-post kis@kunstiskolen.no web www.kunstiskolen.no 7 TEGNERE Bildene i denne utstillingen

Detaljer

Sortiment 2012. Aktivitetsbøker Malebøker Tegneblokker

Sortiment 2012. Aktivitetsbøker Malebøker Tegneblokker Sortiment 2012 Aktivitetsbøker Malebøker Tegneblokker Aktivitetsbøker med stickers Lær med monstrene Skrive * Telle * Observere * Motsetninger Fargerike aktivitetsbøker med søte monstre som hjelper barna

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Visuell kommunikasjon hovedområde kompetansemål innhold/arbeidsmåter -lære å (blande og) bruke farger i eget skapende arbeid - visualisere og formidle egne

Detaljer

TO METODER FOR Å TEGNE EN LØK

TO METODER FOR Å TEGNE EN LØK TO METODER FOR Å TEGNE EN LØK Elevarbeider ved Bodin vgs. Foto: Marte Henriksen KORT OM PROSJEKTET Observasjon er nøkkelen i tegning. I dette undervisningsopplegget skal elevene arbeide med å tegne det

Detaljer