- en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet"

Transkript

1 1

2 SMÅ KLOVNER - en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet Utstillingen Små klovner er beregnet på barnehagen og småskoletrinnet. Den består av sju fargelitografier av kunstneren Dang Van Ty. Bildene er fargerike, og motivene slik at de gir anledning til samtale, undring og skapende aktiviteter. Temaet for utstillingen er klovner, og i det skriftlige materialet presenteres det forslag til hvordan utstillingen kan brukes i en tverrfaglig sammenheng med vekt på kunst og håndverk, drama og musikk. Det legges vekt på praktiske oppgaver hvor barna/elevene får mulighet til å uttrykke seg på forskjellige måter. Det gis også forslag til spørsmål som kan skape utgangspunkt for samtaler rundt de enkelte bildene. Som supplement til utstillingens bilder følger en CD med musikk som kan gi assosiasjoner til sirkus og stemningen her. For Kunst i Skolen 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund Innhold: Bildene i utstillingen.. Side 3 Kort om kunstneren Side 3 Forslag til hvordan utstillingen kan brukes Side 4 1 Samtale / undring.. Side 4 2 Forslag til tverrfaglig praktisk arbeid.. Side 9 Bakgrunnsstoff om klovn, harlekin og Pierrot.. Side 11 Vedlegg 1 Om å formidle billedkunst av Arne Marius Samuelsen.. Side 13 Vedlegg 2 Hva er grafikk? Kort om grafiske teknikker.side 16 2

3 BILDENE I UTSTILLINGEN Bilde 1. Bilde 2. Bilde 3. Bilde 4. Bilde 5. Bilde 6. Bilde 7. The Parade (2000) Litografi Violinisten (1999) Litografi Stille vingeslag (1999) Litografi Globusen (1999) Litografi Human Ladder (2000) Litografi Ung Harlequin (1999) Litografi Et hundeliv (1999) Litografi KORT OM KUNSTNEREN Dang Van Ty ( ) ble født i Vietnam, men har siden 1968 vært bosatt i Oslo. Han har en grundig utdannelse innen grafikk og maleri, og har siden tidlig på 80-tallet hatt en omfattende utstillingsvirksomhet. Både fargegrafikken og maleriene hans gjenspeiler glede i varme, fine farger. Dang Van Ty har også illustrert flere bøker, blant annet Dsjamilja (Ajtmasjov) som i 1985 ble kåret til en av årets 25 vakreste bøker. Eget forfatterskap: Min barndom i Vietnam (1982) og Hjemreisen (1986). 3

4 FORSLAG TIL HVORDAN UTSTILLINGEN KAN BRUKES Det er selvfølgelig opp til læreren om en ønsker å benytte hele eller deler av det foreslåtte opplegget. I alle fall er det en fordel å bli litt kjent med bildene på forhånd, lese gjennom opplegget og vurdere hva en ønsker å benytte. Antallet bilder og bildenes størrelse - burde gjøre det mulig å henge dem i klasserommet. Vi foreslår å henge opp bildene i den nummererte rekkefølgen. I) Samtale/undring: For å samle interessen om bildene kan vi for eksempel: - Finne fram en avis og lese opp en annonse. Det står: Sirkus i dag klokken fem! Kom før forestillingen og se artistene øve. Opplev den fantastiske verdenssensasjonen: De små klovnene!! Deretter spilles klipp fra vedlagte CD. Vi lytter: Hva slags musikk kan dette være? Passer den til bildene? Er det noen bilder musikk-klippene passer spesielt godt til? Det er sannsynligvis nok å bare spille klipp fra vedlagte CD. Vi foreslår følgende klipp til bildene: Musikkstykke nr.17: Le Picadilly Musikkstykke nr.3: Gymnopèdie No.3 Musikkstykke nr.4: Je te veux Musikkstykke nr. 8: Vieux Sequins Musikkstykke nr. 5: 4 Prèludes (første) bilde nr.1: The Parade bilde nr.1: Violinisten og Stille vingeslag bilde nr.4: Globusen - bilde nr. 5: Human Ladder - bilde nr. 7. Et hundeliv - La elevene studere bildene litt på egen hånd mens vi eventuelt fortsatt spiller musikk. Deretter setter vi oss sammen omkring bildene. Hva kunne det passe å kalle denne utstillingen? Hva er likt i de sju bildene? Hva er forskjellig? - Elevene forteller om klovner de selv har opplevd på sirkus. Hvordan så de ut? Hva gjorde de? - Vi fabulerer omkring klovnene på bildene: Hva heter de? Hvor gamle er de? Bor de på dette sirkuset? Hvordan bor de? Går de på skole? Hva gjør foreldrene deres? Hva gjør de når de ikke opptrer? 4

5 Vi går nærmere inn på de enkelte bildene: 1. The Parade (2000) Litografi - Hva ser vi på bildet av klovneparaden? Vi samtaler om hva klovnene gjør, sammenlikner hvordan de er kledd, hva slags humør de er i. - Hva skal de gjøre etterpå? - Hvordan er fargene i bildet? - Hva er det i bakgrunnen? - Hvilke lyder hører vi her? 2. Violinisten (1999) Litografi - Er det lys noen steder i bildet? Hvordan kan vi se det? - Er melodien han spiller glad eller trist? Hvorfor er den det? 5

6 3. Stille vingeslag (1999) Litografi Vi studerer Stille vingeslag. - Hva ser vi? - Prøver klovnen å fange eller slippe fri sommerfuglen? - Står klovnen inne i sirkuset eller er han ute? - Hvorfor er det mørkt i bakgrunnen? - Sier klovnen noe til sommerfuglen eventuelt: Hva sier han? 4. Globusen (1999) Litografi - Hva ser vi på bildet? - Hva holder klovnen i hendene? - Hva har han tenkt å gjøre? - Hvordan ser klovnen ut: Blid? Lur? Sint? Rampete? - Hvilke farger er det i bildet? - Er det skygge noen steder i bildet? Hva har kunstneren gjort for å få til det? 6

7 5. Human Ladder (2000) Litografi - Tittelen på bildet står på engelsk. Hva kunne vi kalle bildet på norsk? - Se nøye på hver av klovnene. Hvordan har de det akkurat nå? Hvis de kunne snakke til oss, hva tror du de ville si? Hvordan klarer klovnene å komme seg ned i sirkusmanesjen igjen? - Hvilke farger er det mye av i dette bildet? 6. Ung Harlequin (1999) Litografi - Vi ser på bildet av Ung Harlequin (alt. skrivemåte: Harlekin). - Hva er det han gjør? Gjør han dette fordi forestillingen begynner eller slutter? - Hva slags farger og mønster er det i drakten hans? Prøv å finne igjen Harlekin i et annet bilde. 7

8 7. Et hundeliv (1999) Litografi Vi studerer bildet nøye, både figurene og bakgrunnen: - Hva ser vi? Hvem sitter her? Hvor sitter de? Hva er skjedd? (Vi viser, forteller.) 8

9 II) Forslag til tverrfaglig praktisk arbeid (kunst og håndverk, drama, norsk, musikk): Ikke alle oppgaveforslagene nedenfor er knyttet direkte til bestemte bilder på utstillingen. Men vi kan selvfølgelig ta for oss et bestemt bilde og bruke det som inspirasjon og kunnskapskilde. - Lage klovnemasker av papp eller papptallerkener. Male, lime på stoff, papir. Hull til øyne og strikkfeste. - Lage enkle rekvisitter i tekstil, plast eller papir, for eksempel klovnekrage, hatt eller stor sløyfe. - Kle seg ut eventuelt sminke seg - som klovn. Lage klovneopptog med musikk. Gruppevis øving på for eksempel klovnedans, enkle klovnenummer (dytte, falle, stupe kråke, balansere, sjonglere osv.) Vise for hverandre, lage en liten forestilling. - Fryse stillingen til en av figurene i bildene. Vise hva som hender etterpå. - Male sirkusplakat: Kanskje en av klovnene på bildene kan være motiv? Bakgrunnen må også ha flotte farger? Navn på sirkuset bør vel også være med? - Tegne omriss av en klovn (f eks A3-format). Male eller klippe stoffbiter og lime på til klær. Klippe ut klovnene og lime dem etter hverandre på et langt papir. Kanskje klovnene skal holde store blomster eller ballonger? - Vi lager minisirkus : Vi skjærer ut bunnen i en stor pappeske og stiller den på et bord slik at vi ser åpningen ( omtrent som en dukketeaterscene). Maler og pynter esken, lager gardiner til åpningen. Sirkusdirektør, klovner og dyr tegnes/males på papp, klippes ut og festes på en pinne. Pappfigurene kommer fram i åpningen og viser små, enkle opptrinn (forteller hvem de er, hva som skal skje, synger, kommanderer hverandre osv.). - Pinneklovner : Surr og teip avispapir på toppen av en pinne som utstopping for hode. Legg et stykke lyst stoff over hodet, stoffet må være så stort at det rekker et stykke ned over pinnen. Surr omkring halsen. Mal på stoffet slik at klovnen får ansikt og drakt. Lim på hår, eventuelt annen pynt. - Benytte enkle musikkinstrumenter og lydkilder(for eksempel slå på materialer som glass, metall, tre, trampe, klappe rytme ) til å akkompagnere de små forestillingene og framføringene. Kanskje noen elever kan være sirkusorkesteret mens andre er klovnene? 9

10 - Velge et bilde. Skriv 8 10 ord som sier noe om dette bildet. Fortelle eller skrive en fortelling ut fra stikkordene. Fortelle eller lese opp foran det valgte bildet. - Kan vi lage en sammenhengende fortelling ut fra bildene? Kanskje klovnene er brødre som vi kan gi forskjellige navn? (Fortellingen kan for eksempel begynner med det lystige bildet The Parade, der klovnene marsjerer inn. Deretter handler fortellingen om de fire klovnene: den fiolinspillende klovnen, klovnen med sommerfuglen, klovnen med globusen og den lille Harlekin som tar imot applaus. Vi avslutter med det siste bildet av klovnen og hunden. Hvis vi stokker om bildene, for eksempel lar Et hundeliv komme først i fortellingen og The Parade til slutt ja, da blir det en helt annen historie! 10

11 BAKGRUNNSSTOFF OM KLOVN, HARLEKIN OG PIERROT I denne utstillingen er hovedvekten lagt på klovnene på sirkus. En sirkusklovn forbinder vi gjerne med rød nese, altfor store sko, posete klær og sminke. Men i bildene på utstillingen ser vi litt andre typer klovner: den hvitkledde lille klovnen med stor krage og klovnen med rutete, fargerike klær og stor hatt. Kanskje er de inspirert av den drømmende, hvitkledde Pierrot og den spretne og smarte Harlekin (med den rutete drakten) som vi kjenner fra for eksempel karneval og pantomime? Klovn Klovnen som en komisk figur, går tilbake til senmiddelalderen da omreisende teatertrupper spilte komedier, for eksempel i sammenheng med festivaler og andre folkefester. Klovnefigurene før ca opptrådte altså i forbindelse med ulike typer teater, ikke i forbindelse med sirkus slik vi best kjenner det. På begynnelsen av 1800-tallet opptrer de første sirkusklovnene, med den typiske sminken, klesdrakten og den store nesen. Klovnefiguren er den humoristiske figuren i sirkuset, den som med sine fall, påfunn og halsbrekkende øvelser skal få publikum til å le. Sirkusklovnene, slik vi kjenner dem, har gjerne utviklet sin egen type når det gjelder utkledning og opptreden. Vi kan gjerne se trekk av både Pierrot (hvit drakt og ansiktssminke) og Harlekin (rutete drakt) i hvordan enkelte sirkusklovner sminker seg, kler seg og oppfører seg.. Harlekin- og Pierrotfiguren oppstod i forbindelse med Commedia Dell`Artetradisjonen på 1500-tallet. Commedia Dell Arte var et folkelig lystspill, oppført av profesjonelle skuespillere. Forfatteren skisserte bare scenene og skuespillerne improviserte i stor grad replikkene. Karakterene i stykket bar gjerne masker (maskespill). Harlekin var en av tjenerfigurene i Commedia Dell Arte, en figur som opprinnelig ble fremstilt som både dum og overtroisk. Etter hvert utviklet Harlekinfiguren seg i nye retninger. Han blir framstilt som en trofast og tålmodig tjener, samtidig som han er en figur med sans for et kjærlighetseventyr. Dette siste kunne føre Harlekin opp i vanskeligheter, men han er som regel listig og lur nok til å komme seg ut av det. Dersom han blir lurt eller svindlet blir han verken hevngjerrig eller sur, og i andre omgang er det gjerne han som overlister andre. I senere framstillinger av Harlekin ser vi at drakten er blitt ettersittende og rutete. På hodet har han en ettersittende lue, og i enkelt framstillinger bærer han halvmaske med små åpninger for øynene. 11

12 Pierrot var også en av tjenerfigurene i Commedia Dell Arte, en enkel og ærlig sjel som gjerne ble offer for de andre figurenes intriger eller spøkefulle påfunn. Han er ganske klosset og dumsnill. Pierrot hadde ikke særlig hell i kjærlighet, og dette særtrekket ved figuren har holdt seg opp gjennom tidene. Han blir gjerne framstilt som en temmelig svermerisk og melankolsk figur, som kjærlighetsyk tilber den vakre Columbine, uten særlig hell. Pierrots drakt er helt hvit og består av jakke med en stor rysjekrage og knapper og løsthengende bukser. I motsetning til mange av de andre figurene opptrer han uten maske, men med helt hvitpudret ansikt. Vedlegg CD: Erik Satie: 3 Gymnopèdies & other piano works (Pascal Rogè, piano) 12

13 Vedlegg 1 OM Å FORMIDLE BILLEDKUNST Vi i Kunst i Skolen håper du tar deg tid til å se gjennom denne lille kommentaren til hva vi finner viktig når du skal bruke en av våre vandreutstillinger. Merk at dette er en mer generell kommentar som kommer i tillegg til det spesielle som følger hver utstilling. Kunstformidlingens oppgave er å være brobygger mellom kunstverket og betrakterne. Og denne broen som kunstformidlingen bygger, har bare til hensikt å få betrakteren til å åpne seg for kunstverket (Danbolt 1999:9). For at elevene slik skal åpne seg forutsettes det at gode hjelpere trer til i denne brobyggingen. Som lærer er du en slik, sammen med dine kolleger er dere flere, mens det skrevne materiellet fra oss er en annen type hjelper. I samarbeid skal vi forsøke å legge til rette for mulige kunstmøter for elevene i den konkrete utstillingen. Det ligger et aktivt elevsyn bak utformingen av materiellet. Vi voksne kan bare legge opp til mulige møter så godt vi kan, men det er eleven som må bestemme om dette er noe for han eller henne. Kunst er en utfordring om å ta personlig stilling, ikke bare med hodet, men med hele seg, også anelser og fornemmelser. Vi lærere er vant til at vi skal ha fasit, vite de beste svarene. Når det gjelder kunst eller i hvert fall visse nyere former for kunst, må vi ikke vente dette av oss selv, men stille med en type velvillig nysgjerrighet og ikke være redde for å vise egen forvirring. Det betyr at som hjelper i brobyggingen må du etablere en slags minimum av villighet til å bli truffet av noe ved bildene i utstillingen. Utstillingene representerer et stort spekter av kunst i forskjellige stilarter, noen vil du øyeblikkelig falle for, andre vil kreve mer spesiell egeninnsats før de åpner seg. Men uansett er din velvillighet det første steg i brobyggingen når utstillingen er kommet til skolen eller barnehagen. Utstillingene består av originalgrafikk, tegninger, skisser eller foto. Det betyr at kunstnerne har gått god for sine produkter og signert dem. Ofte vil formatet være et helt annet enn der bildene opptrer som illustrasjoner i elevenes lærebøker eller befinner seg i en kunstbok. I dag hvor det trykkteknisk er farlig lett å kopiere slik at vi ikke alltid kan se forskjell på original og kopi, er det viktig at elevene blir klar over kunstnerens signering av det originale. Vi har ved revideringen av våre utstillinger vært opptatt av at de utstillingskassene dere mottar, ikke skal være for store og tunge. Derfor er det ikke så 13

14 mange verk i hver utstilling som tidligere. Men likevel er noen bilder så store at noen hjelpere må være fysisk sterke for å kunne ta i mot! Ved at det er færre bilder, kan det også bli enklere å bruke utstillingen i klasserommet, ikke bare i større fellesrom som mange har hatt for vane. Kanskje utstillingen kan ambulere mellom flere klasserom i den tiden dere har utstillingen? Hvis du nå tenker at det er det da ikke plass til hos meg, tenk en gang til om ikke en del av det som vanligvis fyller veggene, fra beskjeder til elevarbeid, kan vike plassen for kunstutstilling i en periode? Det øker effekten av bildene om elevene kan leve med dem som en naturlig del av klassemiljøet selv for kortere tid. Det er også snakk om å skape positiv forventning hos elevene, så de bør om mulig være med på mottakelse og frakt av kunstkassen til utstillingssted, og med på utpakking. Kanskje det er praktisk at bare en gruppe elever er med på dette, men det kan gå på omgang i elevflokken å gjøre slikt. Som lærer tar du selvsagt godt vare på emballasje og studiemateriell, og vurderer det tekniske utstyret du selv må skaffe, som kopiering, kassettopptaker, cd-spiller, overheadprosjektor etc.. Selve utstillingen bør henges slik at linjer i rommet understrekes. Det er noe med at like formater som høyde og bredde kler hverandre om de får henge sammen, og om underkant eller overkant stemmer for flere bilder bortover en vegg. Iblant kan en uvanlig plassering som på ryddet gulv eller trappetrinn, vise seg spennende mens bildene arbeides med. I det hele tror vi på at elevene skal vende seg til å se på bilder rent fysisk - på lang avstand og nært hold, fra gulvposisjon til stående, av og til på hodet og rett vei, med åpne så vel som mysende øyne. For: Det handler om å lære å se Vi bruker vår visuelle sans utrolig mye, men når vi kommer til å se på kunst må vi likevel som oftest skjerpe oss, Vi har en tendens til å ville vite før vi bruker egne sanser. Vi lurer på hva kunstneren kan ha ment ofte før vi direkte utsetter oss for å sanse bildet. Med elevene foreslår vi nesten alltid en to trinns angrepsmåte på kunstbildene: Først få elevene til å beskrive alt de ser: linjer, farger, gjenstander. Elevene må sammen tømme bildet for alt det de kan finne der. Noen vil da raskt komme med tolkninger, ha meninger om hva bildet betyr, Da er det er viktig å be dem vente litt med det, til alle har brukt øynene sine godt. Så slippes tolkningene løs, og mens vi har kunnet enes om det vi har sett rent visuelt i bildet, kommer nå variasjonene frem, for tolkninger er mer individuelle. Det er mange gode muligheter for hva et bilde kan formidle av tanker og føleleser. I noen klasser tør ikke alle mene før noen sterke har ment. 14

15 Her er det viktig at atmosfæren blir slik at alle er reelt frie til å komme med sine tanker og fornemmelser. Hvis du som hjelper praktiserer denne metoden også når dere ser på reprodusert kunst i lærebøkene, vil det virke forsterkende på elevenes opplevelse av at her kan de sanse selv og mene. I tillegg er tittel ofte en informasjon eller en invitasjon til tolkning, men det kan være lurt at elevene får bruke seg selv først. Det gir selvtillit å oppdage hvor langt de selv kommer også uten å vite så meget på forhånd. Informasjon om kunstneren kan ofte med fordel komme etterpå, når elevenes interesse er vakt gjennom eget engasjement med sansing og tolking. Utstillingene er svært forskjellige, derfor er det vanskelig å si noe presist om hvilke begreper vi bruker når vi snakker med elever om kunst, det vil mer gå fram av spesialmateriellet til hver utstilling. Men, det kan være greit å innføre noen begreper som tidlig kan hjelpe elevene til å rydde i den store av variasjonen billedtyper. For eksempel landskap, interiør, portrett og stilleben. Videre er det ofte praktisk å kunne skille mellom forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Eller naturalistisk og abstrakt. Noen vil også nevne karakteristika på kunststiler som - imitasjonsteorier (med sterke krav om det gjenkjennelige i bildet) -uttrykksteorier (kunstnerens uttrykk i bildet er det viktigst) - modernismen (hvor billedelementer som farge og linje får ny egenverdi) - opplevelses og resepsjonsteorier (hvor alt dreier seg om hva mottakeren, eleven, får ut av bildet). Dette siste er greit fremstilt for eksempel i Gunnar Danbolts Blikk for bilder i Kulturrådets prosjektserie nr.4, Til lykke med utstillingen! For Kunst i Skolen 2001 Arne Marius Samuelsen Høgskolen i Telemark 15

16 Vedlegg 2 HVA ER GRAFIKK? Kort om grafiske teknikker Grafikk er et kunstnerisk uttrykk som lar seg reprodusere i flere eksemplarer. Et grafisk blad er et avtrykk fra en treplate, metallplate, en stein eller annet materiale hvor kunstneren selv har bearbeidet flaten og skapt et bilde. Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men vi vet at kineserne trykket tresnitt allerede på 700-tallet. I Europa ble de første grafiske blad trykket på 1400-tallet. Motivene var illustrasjoner til religiøse skrifter. Etter hvert fikk grafikken et mer kunstnerisk uttrykk. Grafiske blad er som oftest signerte. Nå signerer og nummererer kunstneren helst hvert enkelt trykk med blyant under bildet. Står det f eks 10/15, betyr det at dette trykket er nr.10 i en serie på totalt 15 trykk. Står det Prøvetrykk, er trykket laget før platen eller steinen var helt ferdig bearbeidet. Vi deler gjerne grafikk inn i fire hovedgrupper: 1) Høytrykk, som omfatter tresnitt, trestikk (xylografi) og linoleumssnitt. Her ligger de fargede partiene på trykkplaten høyere enn de ufargede. 2) Plantrykk eller litografi. Her ligger de fargede partiene i samme plan. 3) Dyptykk, som omfatter kobberstikk, koldnål, etsning, akvatint og mezzotint. Her ligger de fargende partiene nedsenket i platen. 4) Stensiltrykk, som omfatter serigrafi / silketrykk og sjablongtrykk. HØYTRYKK Tresnitt Tresnitt er den eldste og enkleste teknikken. Til tresnitt kan man bruke en vanlig planke, men som regel brukes en spesiell finerplate av bjerk og furu. Motivet skjæres ut med kniver og jern som ligner på vanlig snekkerverktøy. 16

17 Det er selve motivet som står igjen, og partiene rundt skjæres vekk. Det som fjernes blir hvitt på det ferdige trykket. Med en valse legges så sverten eller fargen på, slik at den bare fester seg på de opphøyde partiene (motivet). Ved fargetresnitt brukes vanligvis en plate for hver farge. Et papir legges så over platen og presses mot denne. Når vi løfter opp papiret, har vi fått et speilvendt trykk. Linosnitt Linosnitt lages på samme måte som tresnitt, men motivet skjæres ut i en linoleumsplate. I et tresnitt ser vi gjerne spor av årringer i de fargede flatene, mens i linosnittet blir disse flatene helt ensfargede. PLANTRYKK Litografi Litografiet ble oppfunnet i Tyskland i Litografen tegner med en fet stift litografstiften på en spesiell fin, porøs og planslipt kalkstein (litografstein). I den senere tid har man også brukt spesielt preparerte zink- og aluminiumsplater. Steinen kan slipes glatt eller kornet, alt etter den virkning man søker å oppnå. I stedet for stift, kan man bruke en fet tusj og lage en pennetegning på steinen. Hvis man vil ha hvite striper i det sorte, kan man ripe dem fram med nål eller kniv. Når tegningen er ferdig på steinen, behandles steinen med syre for å forsterke dens porøsitet der hvor det ikke er tegnet. Deretter fuktes den med en svamp, før fargen valses inn. Fargen er fet, og siden fett og vann ikke går sammen, legger fargen seg bare på de stedene hvor det er tørt (fett) det vil si der hvor motivet er tegnet. Papiret legges over steinen, og begge deler føres gjennom en presse under stort trykk. Når papiret løftes av, har vi et nøyaktig speilvendt trykk av tegningen på steinen. Ved fargelitografi brukes en stein for hver farge. Ved overtrykk kan man få frem blandingsfarger. Blått og gult trykket over hverandre blir grønt, blått og rødt blir fiolett osv. En stor fordel ved litografiet er at en kan ta uendelig mange likeverdige trykk. Teknikken har derfor vært mye brukt til plakater og illustrasjoner til bøker og tidskrifter. 17

18 Litografiet byr på rike muligheter: det kan ligne en krittegning, en pennetegning eller en kombinasjon av disse. Likevel har litografiet en helt egen, spesiell karakter. DYPTRYKK Kobberstikk / koldnål (radering) Ved denne metoden ligger fargene eller sverten i fordypninger i en metallplate. Ved kobberstikk bruker man en gravstikkel som pløyer inn furer i metallet når man risser inn motivet. Ved radering bruker man en koldnål for å risse i platen. Koldnålen holdes som en penn og kan behandles nesten like fritt. Når papiret blir presset mot metallplaten vil fargen som ligger i fordypningene bli overført til papiret. Etsning En annen måte å lage fordypninger på er å etse dem. Ved strek-etsning dekkes platen først med en syrefast etsegrunn, som hovedsakelig består av voks, harpiks og asfalt. Man riper i etsegrunnen med en nål, slik at metallet blir bart der man vil det skal være sort på det ferdige trykket. Etter dette legges platen i et syrebad. Etsetiden avgjør styrken av streken. Ønsker man streker i forskjellige valører, må det etses i flere omganger. Etsning er en friere teknikk enn f eks kobberstikk. Gjør man feil kan de lett dekkes over med etsegrunn. Akvatint Akvatint er en etsemetode som gir valører i flatene. Over det partiet som skal trykkes, drysses det med harpikskorn. Når platen varmes opp smelter kornene og fester seg til metallet. Harpikskornene fungerer som små øyer av dekkgrunn som det etses fordypninger rundt. Ferdig trykket får man en mørk flate full av hvite prikker. Flatens mørkhetsgrad er avhengig av harpikskornenes størrelse og hvor lang etsetiden er. Akvatint blir gjerne kombinert med streketsning. Man kan skravere inn detaljer med stikkel og nål på en etset plate, eller man kan strø harpikskorn på en kobberstikkplate for å få fram valører. Mezzotint I mezzotint arbeider man ikke med streker, men med flater og valører. Det lages tett i tett med små fordypninger i metallplaten. Dette gjøres med et bredt taggete redskap, kalt en rokker. Denne metoden gir en dyp, mørk og fløyelsaktig fargetone. Ønsker man seg lysere toner, oppnår man det ved å polere platen slik at sverten ikke fester seg. Man arbeider seg altså fra det mørke og opp i lyset. 18

19 For alle dyptrykksmetodene må man etter at motivet er klart smøre trykkplata inn med trykksverte. Sverten må komme godt ned i alle riper og fordypninger i plata. Deretter blir overflaten av plata pusset ren, slik at sverten nå bare ligger nede i fordypningene. Trykkpapiret legges på, og plata og papir føres gjennom en trykkpresse som har så kraftig trykk på valsene at sverten presses opp fra fordypningene og fester seg på trykkpapiret. STENSILTRYKK Den fjerde av grafikkens hovedteknikker er basert på stensiler eller sjablonger. Hovedpoenget er at bunnmaterialet har åpne og tette partier som henholdsvis slipper og ikke slipper igjennom trykkfarge. Bunnmaterialet består av en finmasket duk som er spent opp på en ramme av tre eller metall. Duken, som vanligvis laget av et syntetisk materiale, kan dekkes til på de stedene man ikke skal ha farge, med lim, lakk, plastfilm eller med sjablonger som blir festet til duken. Innfarging og trykking foregår i en operasjon. Et papirark legges under rammen med den ferdig bearbeidede duken. Trykkfargen legges langs innsiden av den ene rammekanten og dras over duken med en rakel, hvor fargestoffet presses gjennom dukens åpne partier. Man må ha en ramme for hver farge, og det er ikke mulig å blande farger ved overtrykking. De vanligste formene for stensiltrykk er silketrykk / serigrafi og sjablongtrykk. Serigrafi blir mye brukt i industrien, ved trykking av stoffer, plakater og andre trykksaker. Teknikken er i dag også utbredt som et viktig kunstnerisk uttrykksmiddel. 19

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER 1 GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER Denne utstillingen består av 3 serigrafier laget av billedkunstneren Gunnar S. Gundersen (1920-1983), i en periode fra 1970 til 1980. Gunnar S. er særlig kjent for et

Detaljer

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen VANDREUTSTILLING NR. 75 FROKOST I DET BLÅ FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen I 1994 kjøpte Kunst i Skolen litografiet Frokost i det blå av Jens Johannessen. Mens kunstneren arbeidet

Detaljer

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE 1 LINOSNITT Vandreutstillingen "Linosnitt" omfatter 6 linosnitt og 3 tresnitt. Linosnitt og tresnitt har til felles at de er høytrykk. Når vi studerer bildene i utstillingen for å få inntrykk, ideer og

Detaljer

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER & DESIGN Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER OG DESIGN Vandreutstilling 127 a Produsert av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner

Detaljer

PATRICK HERON 7 serigrafier VANDREUTSTILLING NR 102

PATRICK HERON 7 serigrafier VANDREUTSTILLING NR 102 PATRICK HERON 7 s e r i g r a f i e r VA N D R E U T S T I L L I N G N R 1 0 2 Til Læreren Vedlagt finner du en video som viser kunstneren og hvordan han arbeider, en større katalog som presenterer ham

Detaljer

TRYKK! LINO Lærerveiledning

TRYKK! LINO Lærerveiledning TRYKK! LINO Lærerveiledning I vår digitale tidsalder hvor både tekst og bilder kan spres i det uendelige, til og med uten først å trykkes, gir denne produksjonen en håndgripelig kjennskap til opprinnelsen

Detaljer

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak 1 Vandreutstilling nr.112 FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak Humor med alvor? Eli Hovdenak har en usedvanlig evne til å fremstille situasjoner og konstellasjoner på en enkel og leken

Detaljer

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BEVEGELSE Utstillingen presenterer fem grafiske verk i tre teknikker, litografi, tresnitt og serigrafi (silketrykk). Kunstnerne er Karl Nilsen, Hanne-May Scheen, Per Kleiva, Karl Hansen og den internasjonalt

Detaljer

For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund

For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund 1 LANDSKAP Utstillingen Landskap kan benyttes for elever både på småskole- og mellomtrinnet, men passer spesielt godt for elever fra 3. 6.klasse. Bildene på utstillingen spenner over ulike uttrykk og grafiske

Detaljer

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad Bildene i denne utstilling er laget av kunstneren Paul René Gauguin, barnebarnet til den franske maleren Paul Gauguin. Paul René er kjent for mange barn som kunstneren

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7.

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7. RISS - grafikkverksted med Solveig Landa og Anita Tjemsland Klassetrinn: 7. RISS grafikkverksted, om programmet Anita Tjemsland og Solveig Landa er begge grafikere og har gjennom samarbeid med Den kulturelle

Detaljer

KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94

KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94 KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94 7 t e g n e r e kongens gate 2/0153 oslo tlf 23 35 89 30/fax 22 42 35 44 e-post kis@kunstiskolen.no web www.kunstiskolen.no 7 TEGNERE Bildene i denne utstillingen

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

INNHOLD. Forord s. 3. De grafiske teknikkene s. 4. Bildene i utstillingen s. 9. Oppgaver og spørsmål s. 18. Linker s. 19. Litteratur s.

INNHOLD. Forord s. 3. De grafiske teknikkene s. 4. Bildene i utstillingen s. 9. Oppgaver og spørsmål s. 18. Linker s. 19. Litteratur s. INNHOLD Forord s. 3 De grafiske teknikkene s. 4 Bildene i utstillingen s. 9 Oppgaver og spørsmål s. 18 Linker s. 19 Litteratur s. 19 2 FORORD Vandreutstillingen Blikk på grafikk og det tilhørende veiledningsheftet

Detaljer

Innledning: Kunst og identitet Side 3. Bildene i utstillingen... Side 4. Kort om kunstnerne Side 4

Innledning: Kunst og identitet Side 3. Bildene i utstillingen... Side 4. Kort om kunstnerne Side 4 1 VANDREUTSTILLING NR. 109 IDENTITET Utstillingen består av åtte grafiske blad som alle kan knyttes til begrepet IDENTITET. Det er bilder som på forskjellige måter kan danne utgangspunkt for spennende

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen 1 Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst i Skolen er hentet fra bildeboken Kom til Lukas av Akin Düzakin. Boken ble utgitt av det Norske

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Familiematematikk MATTEPAKKE 1. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Hvor mange? Sorter og tell alle tingene som er i kofferten. Hva er det flest av? Hva er det færrest av?

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING Nye Trykk Ekspedycja Grafików 1 L ÆRERVEILEDNING EXPEDITION OF PRINTMAKERS: NYE TRYKK Produksjon: Nordnorsk Kunstnersenter i samarbeid med grafikkavdelingen ved Jan Matejko Academy of Fine Arts i Krakow,

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

MØTER MED H. C. ANDERSEN

MØTER MED H. C. ANDERSEN MØTER MED H. C. ANDERSEN Den 2. april 2005 var det 200 år siden den danske dikteren og eventyrfortelleren Hans Christian Andersen ble født i Odense. I den forbindelse har Kunst i Skolen, i samarbeid med

Detaljer

Selvportretter og drømmer

Selvportretter og drømmer Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Elisabeth Misvær. En videreutvikling av DKS-produksjonen «Det gjemmer seg i deg» ved kunstpedagoger fra Bodø kulturskole: Janne Vik

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt

Detaljer

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- -----------------------

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- ----------------------- T e k s ti l P ast el le r Tegn Stryk Bruk! Bruksanvisning med tips og sjablonger I bruksanvisningen vil du finne instruksjoner på følgende motiver: Gym bag med bil Side 35 Tskjorte med drage Side 67 1

Detaljer

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017-2018 Faglærer: Tove Antonsen/Raymond Bjellmo ÅRSPLAN I KUNST OG

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING Visuell kommuni ka -sjon Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid

Detaljer

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 Tema: Grafiske trykketeknikker Antall elever: ca 20 7.klassinger Kunstnere: Kurt Edvin Blix Hansen og Olav Storø INNHOLD Tanken var å innføre

Detaljer

Du finner meg på Facebook her: https://www.facebook.com/atelierkarinmogard/

Du finner meg på Facebook her: https://www.facebook.com/atelierkarinmogard/ TEGNING EN INNFØRING Hva er en tegning? En tegning er en samling punkter eller streker. Det er nettopp teknikken med bruk av streker og punkter som sier deg at det er en tegning. Tegning er grunnlaget

Detaljer

KLUMPEN OG VESLEBROR

KLUMPEN OG VESLEBROR KLUMPEN OG VESLEBROR - en utstilling for barnehagen og småskolen Oddmund Hagen og Akin Düzakin har sammen laget 3 flotte billedbøker om Veslebror og Klumpen. Bøkene Over jordet, Bort fra jordet og Rundt

Detaljer

SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset

SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset ST SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset Silketrykk workshop i Elvetun/Loddefjord. Kursbeskrivelse: Lær å design ditt eget motiv som trykkes med silketrykk teknikk. Lag band t-skjorte, handlenett og plakat.

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi

Detaljer

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret 2015-2016 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 35-39 tegne hus ved hjelp av topunktsperspektiv. vurdere funksjonell

Detaljer

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. Kunstuka 2011 11. til 14. april Skutvik skole elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. (Prosjektet er gjennomført etter ide og initiativ fra Skutvik

Detaljer

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn

Detaljer

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 Litt om HUS PÅ VANDRING HUS PÅ VANDRING er et nytt skoleprosjekt fra SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Her ønsker vi å sende kun ett kunstverk i følge med et ferdig

Detaljer

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene 1 Uttrykk & Følelser Mål: Barna vil lære om de tolv følelsene, samt lære hvordan å gjenkjenne dem hos seg selv og andre. For veldig små barn begynner vi med mer vanlige følelser som: Glad, Trist, Sint,

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

KAN DU SPILLE ET BILDE?

KAN DU SPILLE ET BILDE? KAN DU SPILLE ET BILDE? Kvinne med blomst i hånden av Pablo Picasso. Hentet fra judaica-art.com KORT OM PROSJEKTET Undervisningsopplegg i musikk for 2.trinnet i barneskolen. Prosjektet er gjennomført og

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

TEMA ER GLASS. med Kari Malmberg og Kristin Risan. 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest

TEMA ER GLASS. med Kari Malmberg og Kristin Risan. 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest TEMA ER GLASS med Kari Malmberg og Kristin Risan 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest Et prosjekt fra Den kulturelle skolesekken i Finnmark og Nordnorsk Kunstnersenter Kursets varighet: ½ dag Antall

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Prosjektevaluering 2014

Prosjektevaluering 2014 Prosjektevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Dramatisering av Skinnotten Periode: uke 13-25 1. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Etter bokstavprosjektet startet vi opp med samtaler og en

Detaljer

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008 BEKKELAGET SKOLE Marienlundveien 1 1178 Oslo Tlf. 23 46 61 00 Fax. 23 46 61 10 1859 Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008 Prosjektets overordnete mål har vært: Den kulturelle

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Praktisk oppgave i gymsalen.

Praktisk oppgave i gymsalen. Info til lærer Dette heftet inneholder oppgaver som passer å gjøre etter arbeidet med Brann i Matteboken, eller som en aktivitet i løpet av den perioden de arbeider med de andre oppgaveheftene. I aktivitetene

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 6. og 7. trinn 2015/16 6. og 7. klasse har dette året tre kunst- og håndverks i uka som de har sammen. Vurdering skjer underveis av lærer

Detaljer

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene!

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene! Unge arrangører 1 Innledning Dette heftet er for deg som er Ung arrangør. Som Ung arrangør vil du få en smakebit på arrangørfaget som du vil ha god nytte av i mange sammenhenger senere i livet, enten du

Detaljer

Vannmerkene. Instruktør- og foreldreveiledning. Norges Dykkeforbund 2008. Page 1 of 8

Vannmerkene. Instruktør- og foreldreveiledning. Norges Dykkeforbund 2008. Page 1 of 8 Vannmerkene Instruktør- og foreldreveiledning Norges Dykkeforbund 2008 1 Page 1 of 8 Biologi Bronse: Å kjenne igjen 15 arter fra hele faunen kan gjøres gjennom ulike aktiviteter. Å gå i fjæra og studere

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Materiell Arbeidsmåte. Vurdering 34-38 Design og arkitektur Lage enkle gjenstander og Nålefilte et ullhus til Ullbyenprosjektet Ull Nålefilte

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Månedsbrev april Solbuen

Månedsbrev april Solbuen Månedsbrev april Solbuen 2017 Det er spennende å se sammenhenger i det som skjer på vannrommet der barna utforsker snø, is og vann på speilbordet og det vi opplever ute nå. Det er smeltevann ute nå. Snøen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

Lokal læreplan k & h 9. trinn

Lokal læreplan k & h 9. trinn Lokal læreplan k & h 9. trinn Lærebok: diverse Antall uker 5-6 Tegning/ kroki/ portrett Tegne hverandre og selv stå modell Tegne flere blindtegninger, flere kroki tegninger, flere portrett med ulike tegneredskap

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Lurer på om det kommer en båt. Barnehage året 2012 2013 er vi 10 barn på avdeling Lykke. Vi vil være 3 faste personale på avdelingen fordelt slik Personalet

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister E in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister E in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6 og 12 år. Det

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Visuell kommunikasjon hovedområde kompetansemål innhold/arbeidsmåter -lære å (blande og) bruke farger i eget skapende arbeid - visualisere og formidle egne

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne. Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA JANUAR, FEBRUAR OG MARS 2009 Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. INNLEDNING Hei og riktig godt nytt

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

AKTIVITETSTILBUD FOR AKS KORSVOLL SKOLE

AKTIVITETSTILBUD FOR AKS KORSVOLL SKOLE AKTIVITETSTILBUD FOR AKS KORSVOLL SKOLE Velkommen til første trinn på Korsvoll Aktivitetsskole. Basen heter Solstua. Vi har laget et bra kurstilbud som vi kommer til å gjennomføre her på Solstua. Kursene

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Designjungelen. Lærerveiledning

Designjungelen. Lærerveiledning Designjungelen Lærerveiledning Lærerveiledning En stor rosa filtelefant svever våkende over gulvet. Kanskje vokter den over eggene som ligger litt lengre bort? Det som ser ut som farget elefantavføring

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

Periodeplan for FSK Kunst, kultur og kreativitet

Periodeplan for FSK Kunst, kultur og kreativitet Litt informasjon Førskoleklubben vil ha base på kjøkkenavdelingen dette barnehage året. Her vil alle få hver sin fasteplass ved bordene. Her er det god plass til å gjøre oppgaver, spise og leke. Rutinen

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.

Detaljer

Refleksjonsnotat Tellus Februar 2017

Refleksjonsnotat Tellus Februar 2017 Refleksjonsnotat Tellus Februar 2017 I februar hadde vi fokus på karnevalsforberedelser. Vi fortsatte å jobbe med temaet «barns møte med ulike materialer, og vi videreutviklet prosjektet vann. Vi ser at

Detaljer

Kunst & håndverk 1.trinn

Kunst & håndverk 1.trinn Kunst & håndverk 1.trinn 2016-2017 Tid Emne Kompetansemål Delmål Materiell Arbeidsmåte. Vurdering 34-38 Design Lage enkle gjenstander og Fargelegge og klippe Papir, saks Fargelegge og klippe ut, r på plakat

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

Sortiment 2012. Aktivitetsbøker Malebøker Tegneblokker

Sortiment 2012. Aktivitetsbøker Malebøker Tegneblokker Sortiment 2012 Aktivitetsbøker Malebøker Tegneblokker Aktivitetsbøker med stickers Lær med monstrene Skrive * Telle * Observere * Motsetninger Fargerike aktivitetsbøker med søte monstre som hjelper barna

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Musikkaktiviteter kan være alt fra å prøve ut instrumenter, lære nye sanger og spille på frukt til å teste ut musikalske apper på ipad.

Musikkaktiviteter kan være alt fra å prøve ut instrumenter, lære nye sanger og spille på frukt til å teste ut musikalske apper på ipad. Hei alle sammen 2017 er startet, og i januar fikk vi alle noen nye venner og kollegaer på Sverdet. Vi fikk tre nye barn, som vi føler har glidd godt inn i gruppen vår, i tillegg til at John Derek og Katrine

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR 2013. Hei alle sammen! Takk for en innholdsrik og flott måned sammen med deres barn. Vi har hatt en fin måned sammen med flere kjekke og lærerike aktiviteter sammen.

Detaljer

Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK

Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK intaglio - koldnål - monotypi xylografi - mezzotint - tresnitt

Detaljer