INNHOLD. Forord s. 3. De grafiske teknikkene s. 4. Bildene i utstillingen s. 9. Oppgaver og spørsmål s. 18. Linker s. 19. Litteratur s.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. Forord s. 3. De grafiske teknikkene s. 4. Bildene i utstillingen s. 9. Oppgaver og spørsmål s. 18. Linker s. 19. Litteratur s."

Transkript

1

2 INNHOLD Forord s. 3 De grafiske teknikkene s. 4 Bildene i utstillingen s. 9 Oppgaver og spørsmål s. 18 Linker s. 19 Litteratur s. 19 2

3 FORORD Vandreutstillingen Blikk på grafikk og det tilhørende veiledningsheftet er laget av en gruppe studenter ved Statens Lærerhøgskole i Forming (SLFO). Billedutvalget og forslagene til elevoppgaver er rettet mot ungdomsskolen og den videregående skolen. Utstillingen gir en innføring i de ulike grafiske teknikkene og demonstrerer de store uttrykksmessige variasjonene bruken av dem åpner for. Blikk på grafikk består av ti bilder laget av norske grafikere etter år I lærerveiledningen finnes en presentasjon av hvert av verkene, og av de ulike grafiske teknikkene og deres redskaper. I heftet finnes også spørsmål og oppgaver elevene kan arbeide med i relasjon til utstillingen, for å trenes i muntlig og skriftlig omgang med ulike billeduttrykk. Heftet inkluderer også en liste med linker til nyttige nettsteder om grafiske teknikker. Arbeidet med utstillingen behøver ikke begrenses til de estetiske fagene, men kan også være fruktbart i relasjon til andre fag. Kunst kan åpne for nye perspektiver på for eksempel norsk eller samfunnsfaget, og åpenbare sammenhenger og forhold elevene ikke kjente til fra før. Flere av oppgavene i veiledningsheftet er beregnet på slik tverrfaglig aktivitet. Kunst stimulerer både til refleksjon, sansning og kreativitet. Målet med utstillingen er å vekke elevenes interesse og nysgjerrighet, og å utfordre dem til tenkning om kunstneriske teknikker og motiver. Samtidig som elevene lærer å se, forstå og vurdere bilder, vil de forhåpentligvis også inspireres til selv å uttrykke seg gjennom linjer, form og farge. 3

4 DE GRAFISKE TEKNIKKENE Hva er grafikk? Grafikk er et kunstnerisk billeduttrykk som lar seg reprodusere i flere eksemplarer. Et grafisk blad er et avtrykk fra en bearbeidet treplate, metallplate, stein eller annet materiale. Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men man vet at kineserne produserte tresnitt allerede på 700-tallet. I Europa ble de første grafiske bladene trykket først på 1400-tallet, som illustrasjoner til religiøse skrifter. Mens disse første trykkene var enkle og illustrative, utviklet de grafiske bladene seg etter hvert til kunstverk i seg selv. Grafiske blad har sjelden trykket signatur. Det vanlige er at kunstneren signerer og nummererer hvert enkelt grafisk blad med blyant. Dersom trykket er nummerert 10/15, betyr det at verket er nr. 10 i en serie på totalt 15 trykk. Står det "prøvetrykk", er trykket laget før platen eller steinen var ferdig bearbeidet. Grafikk kan deles inn i fire hovedgrupper: høytrykk, dyptrykk, plantrykk og stensiltrykk. Ved høytrykk legges trykksverten på de høyeste partiene i trykkplaten, ved dyptrykk i de nedsenkede partiene. I plantrykket ligger de fargede og ufargede partiene på samme plan. Stensiltrykksteknikken minner om plantrykk, men for stensiltrykk skiftes trykkplaten ut med en duk eller sjablong. Innenfor hver av disse kategoriene finnes det flere ulike teknikker. Den følgende delen vil presentere de vanligste blant disse. Høytrykk Høytrykk er den eldste formen for grafikk. Når man arbeider med denne teknikken, påfører man sverte på de høyeste partiene på en trykkplate eller blokk. De partiene som er skåret bort vil ikke gi avtrykk når man så presser platen eller blokken mot et papir eller lerret. I svart-hvite trykk bruker man bare én blokk eller plate, men i fargetrykk bruker man én for hver farge. Platen eller blokken kan være i stein, tre, linoleum, plast, metall, papp, potet, tekstil eller et annet materiale. De vanligste høytrykksteknikkene er tresnitt, linoleumsnitt og trestikk (xylografi). Tresnitt For å lage et tresnitt behøves en flat treplate, et treskjærerjern, trykksverte, papir og valse. Først males treplaten med vanlig vannfarge. Deretter skjæres motivet inn i platen og platen påføres sverte. Sverten overføres så til arket ved å presse platen mot arket i en valse, eller ved å gni arket mot platen ved hjelp av en avrundet gjenstand. Til slutt fjernes arket forsiktig fra platen og legges til tørk. Det ferdige 4

5 trykket blir speilvendt i forhold til motivet som er skåret ut i platen. Bruker man massive heltreplater kan treets naturlige årringer gi et fint spill i flaten. Dette ser vi utnyttet blant annet i flere av Edvard Munchs tresnitt. Kniver til lino- og tresnitt (bilde gjengitt med tillatelse fra forhandleren KEM) Linoleumsnitt Når man arbeider med linoleumsnitt, benytter man gjerne samme redskaper og fremgangsmåte som for tresnitt, men man kan også bruke spinklere spesialverktøy. Ved tresnitt er man avhengig av retningene i veden når man skjærer ut motivet i platen. Men i linoleum kan kunstneren skjære fritt og spontant i alle retninger, fordi linoleum er et langt mykere og smidigere materiale. Linovalser (bilde gjengitt med tillatelse fra forhandleren KEM) Trestikk (xylografi) Trestikk lages ved at man skjærer ut et mønster i en hard tretype, ofte buksbom. Trestikket skiller seg fra tresnittet ved at mønsteret skjæres ut i endeveden (trykkplaten er kuttet på tvers av treets vekstretning), og ikke i langveden (trykkplaten er kuttet i treets vekstretning). Da er man ikke avhengig av retningene i veden på samme måte, og kan arbeide med tynnere og finere linjer. Stikler til trestikk (bilde gjengitt med tillatelse fra forhandleren KEM) 5

6 Dyptrykk Når man arbeider med dyptrykk legges fargen i fordypninger i en trykkplate av metall, vanligvis i kobber eller sink. Fordypningene i platen lages enten for hånd, ved hjelp av ulike redskaper, eller ved å påføre etsende væske. Trykkingen foregår ved at platen gnis inn med trykkfarge slik at fordypningene fylles. Deretter gnis overflaten ren for farge med en klut, og man legger et fuktet papir over platen. Det er viktig å bruke papir med god absorberingsevne. Med et beskyttende lag filt over papiret presses platen og papiret mot hverandre mellom valsene i en stor presse. Slike presser er svært kostbare og de fleste kunstnere som arbeider med dyptrykksteknikker er derfor avhengige av tilgang til et grafisk verksted. Når platen blir utsatt for stort press vil det oppstå en nivåforskjell mellom trykkflaten og margen, feltet utenfor det trykte motivet. Den kalles for platerand og kjennetegner alle dyptrykksteknikkene. Ved dyptrykk ser man ofte også at fargen har lagt seg i forhøyninger i papiret. De ulike formene for høytrykk er kobberstikk, koldnål, mezzotint, etsning, streketsning og akvatint. Kobberstikk Ved utformingen av kobberplaten drives et skarpt verktøy, stikkelen, ned i metallet som en plog. Stikkelen lager en fure i platen og etterlater spon som må fjernes. Når furen fylles med farge og platen trykkes mot papir, lages et bilde bestående av tynne streker som begynner spisst, men som blir bredere frem til de ender i en ny spiss. Koldnål Koldnål er en enkel og anvendelig teknikk som blir mye brukt i dag. Når man arbeider med denne teknikken tegner man direkte i metallplaten med en nål som holdes som en blyant. Når man arbeider med kobberstikk må graden, det vil si sponkanten, fjernes. Det er ikke nødvendig når man jobber med koldnål. Det gjør at strekene blir myke og liksom lodne. Den lodne streken er koldnålsteknikkens hovedkjennetegn. Mezzotint I mezzotint arbeider man ikke med streker, men med flater og valører. Utgangspunktet er en metallplate med tett i tett med små fordypninger. Fordypningene lages med et bredt, taggete redskap som kalles for en rokker. Mezzotintteknikken gir en dyp, mørk og fløyelsaktig fargetone. Ønsker man lysere toner, oppnår man det ved å polere platen slik at sverten ikke får festet seg skikkelig. Slik arbeider man seg fra det mørke og opp til det lyse. Streketsning Ved streketsning må platen først beskyttet med en etsegrunn, et syrebestandig voksbelegg, før streken etses inn i platen ved hjelp av en syreholdig væske. Så tegner man i etsegrunnen med et spisst redskap som avdekker metallet. Deretter legges platen i et syrebad, slik at syren etser seg inn i metallet på de avdekkede partiene. Ønsker man streker i ulike valører, må det etses i flere omganger. Etsning er en friere teknikk enn for eksempel kobberstikk og gjør man feil kan de lett dekkes over igjen ved å påføre mer etsegrunn. Den etsede streken har en annen karakter 6

7 enn den som er risset inn med stikkel eller nål. Den har en småknudrete kant, og begynnelsen og slutten av linjen er mer butt. Akvatint Akvatint er en etsemetode som gir valører i flatene. Først drysses det harpikskorn over partiet som skal overføres. Når platen varmes opp, smelter de og fester seg til metallet. Harpikskornene fungerer som små øyer av dekkgrunn som det etses fordypninger rundt. Det ferdige trykket får en mørk flate full av hvite prikker. Flatens mørkhetsgrad er avhengig av harpikskornenes størrelse, og av hvor lang etsetid platen har vært utsatt for. Akvatint kombineres gjerne med streketsning. Man kan skravere inn detaljer med stikker og nål på et etset plate, eller man kan strø harpikskorn på en kobberstikkplate for å få frem valører. Verktøy for dyptrykk (bilde gjengitt med tillatelse fra forhandleren KEM) Plantrykk I plantrykk er trykkflaten helt slett, og partiene som avgir farge og de som ikke gjør det ligger på samme plan. De vanligste plantrykksteknikkene er litografi, monotypi og stensiltrykk. Litografi Bunnmaterialet i litografi er stein, og det er mest vanlig å bruke en bestemt type kalkstein. Litografiet utnytter det naturlige motsetningsforholdet mellom fett og vann. Motivet tegnes eller males på steinen med en fettstift eller fet tusj, før hele steinen fuktes med en våt svamp. Når den fete trykkfargen blir valset over steinen, vil den 7

8 feste seg til de fete partiene. Presser man et papirark mot overflaten vil man derfor få et avtrykk som tilsvarer bildet man påførte steinen. Teknikkens maleriske egenskaper innbyr til bruk av farge. Som dyptrykket må også litografiet trykkes i en spesiell presse, og som for de andre teknikkene, krever også litografiet én plate for hver farge. Monotypi Mono betyr én, og som navnet tilsier produseres monotrykket i bare ett eksemplar. For å lage slike engangstrykk behøves en plate med glatt overflate, for eksempel i plast eller skai. Helst bør det være et mykt lag av for eksempel skumgummi eller stoff mellom platen og plasten. Malingen påføres med en pensel eller fingrene, og trykket lages ved å presse et papir mot platen. Trykket blir speilvendt. Dersom man ønsker flere like trykk må motivet tegnes opp på nytt for hvert bilde. Grafisk presse (bilde gjengitt med tillatelse fra forhandleren KEM) Stensiltrykk Stensiltrykk er den fjerde av de grafiske hovedteknikkene. Den er ikke representert i utstillingen Blikk på grafikk. Teknikken minner om plantrykk, men trykkplaten er skiftet ut med en duk eller sjablong. Man bruker et bunnmateriale med både åpne og tette partier som henholdsvis slipper og ikke slipper trykkfarge igjennom. Bunnmaterialet består av en finmasket duk som er spent opp på en ramme av tre eller metall. Duken er vanligvis laget av et syntetisk materiale og den dekkes til på de stedene der man ikke ønsker farge. Til det kan man benytte lim, lakk, plastfilm eller sjablonger. Innfarging og trykking foregår i én operasjon. Et papirark legges under rammen med den ferdig bearbeidede duken. Deretter legges trykkfargen langs innsiden av den ene rammekanten og duken dras over med en rakel. Slik presses fargestoffet igjennom dukens åpne partier. De vanligste formene for stensiltrykk er silketrykk (serigrafi) og sjablongtrykk. 8

9 BILDENE I UTSTILLINGEN Ridley Yngvar Borchgrevink, Jegeren, 1960 Tresnitt større plass i produksjonen hans. Ridley Borchgrevinck ( ) ble født i England, men vokste opp i Norge. Han begynte med arkitektstudier ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim, men valgte deretter å studere kunst i Paris. Omkring 1940 begynte han med grafikk; først tresnitt og siden også radering og litografi. Borchgrevinck har illustrert flere bøker, blant annet Asbjørnsens huldreeventyr. Etter en reise til Østen fikk dyremotiver en stadig Jegeren er et av disse dyremotivene. Det er et tresnitt, og en sort-hvit fremstilling av jegeren og hunden hans som tar en hvil under jakten. På himmelen ser vi to fugler fly forbi, likevel lar jegeren geværet ligge urørt på bakken ved siden av ham. Jegeren ligger på bakken, og han og hunden utgjør hovedtyngden i bildet. Komposisjonen balanseres av fuglene oppe i venstre hjørne av bildet. En rekke vannrette linjer i bildet gir komposisjonen ro. Den sittende hunden krysser de vannrette aksene, og gjær komposisjonen harmonisk. Bevegelsen i bildet leder mot venstre: både geværmunningen, fuglenes flukt og mannens blikk. Spørsmål: Hvordan bidrar linjene i bildet til tolkningen av bildet? Hviler jegeren eller sover han tungt? Er han avslappet eller spent? Drømmer han? Kan du gi en forklaring på hvorfor fuglene er med i bildet? 9

10 Terje Grøstad, Vårnatt i Dyrlandsdalen, 1984 Fargetresnitt Som Ridley Borchgrevinks Jegeren er også Terje Grøstads (f. 1925) Vårnatt i Dyrlandsdalen et tresnitt. Mens Grøstads trykk er i farger, det vil si at han har benyttet flere plater én for hver farge. Grøstad er utdannet ved Statens Håndverksog Kunstindustriskole (SHKS), ved Bjarne Engebrets malerskole og Statens Kunstakademi. Han har illustrert flere romaner, blant annet Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt. I begynnelsen var Grøstad mest opptatt av maleri og tegning, men i 1950 begynte han også med tresnitt. Det er også denne teknikken han har høstet mest anerkjennelse for. Motivene hentet han fra hjemstedet sitt i Telemark, men også i Danmark og Italia, og på det norske vestlandet og Jæren. Vårnatt i Dyrlandsdalen er et eksempel på Grøstads heimstadsmotiver. I bildet ser vi en bondegård med beitende sauer. I forgrunnen renner en elv, og i bakgrunnen ser vi fjell, åkre og enger. Bildets hovedfarger er grønt og blått. Spørsmål: Hvilken stemning tror du Grøstad ønsket å formidle? Hvordan bidrar fargene og linjene i bildet til bildets stemning? Hva er motivets blikkfang? 10

11 Erik Werenskiold, Vinter, 1912 Streketsning Erik Werenskiold ( ) var tegner, maler og grafiker, utdannet i Norge, Tyskland og Frankrike. I årene frem til 1913 gjennomførte han en rekke studiereiser til byer som Paris, Roma og Berlin, og fant inspirasjon og motiver i de europeiske storbyene. Men han reiste også mye rundt i Norge, og det var på turene på den norske landsbygda han hentet inspirasjon til bildene som skulle bli det store gjennombruddet hans som kunstner, illustrasjonene til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. StreketsningenVinter er et av Werenskiolds norske motiver, og viser et grantre tungt av sne. I forgrunnen av bildet er det sterke kontraster mellom lyse og mørke partier, og treet er skulpturert med skyggelagte partier med mørk krysskravering. Forgrunnen av bildet er klart og tydelig gjengitt, mens bakgrunnen av bildet fremstår som i en dis. Jo lenger inn i bildet vi ser, jo mer uklar er gjengivelsen av den snødekte skogen. Dette kalles luftperspektiv, og gir dybde til bildet. Spørsmål: Tenk deg at du går innover i skogen i bildet. Hvilke lyder hører du? Er du trygg eller litt engstelig? Er du i den virkelige verden eller i en eventyrskog? Kjenner du lignende motiver av andre norske kunstnere? 11

12 Anders Svarstad, Parken, 1920 Koldnål/radering Anders Svarstad ( ) var både maler og grafiker. Han reiste mye og var fascinert av byarkitektur. Svarstad fant motiver både i utenlandske byer og i den norske hovedstaden, og lagde bilder både av Youngstorvet, Gassverket og Tøyenhagen. Noen av disse bildene viser rene arkitektoniske fantasier, det vil si bilder der han fremstilte byen slik han mente at den burde vært. Det er derfor usikkert om koldnålstrykket/raderingen Parken er en nøyaktig skildring av en reell park, eller om den helt eller delvis er et produkt av kunstnerens egen fantasi. Parken viser et gresslagt område omgitt av et jernstakitt med ornamenter. Rundt gjerdet står en ring av lyktestolper. Plasseringen av dem gir perspektiv og romfølelse til bildet. Innenfor smijernsstakittet ser vi en skulpturgruppe basert på sagnet om Europa og oksen, fra den greske mytologien. Europa var en fønikisk kongsdatter. Hun ble bortført av guden Zevs, som hadde tatt en okses skikkelse og bar henne på ryggen over havet til øya Kreta. Skulpturene som omkranser skulpturen av Europa og oksen, er små havnymfer (nereider) og havguder (tritoner). Som i Werenskiolds Vinter, er det også benyttet luftperspektiv i Svarstads trykk. Bildet er delt i to plan. Mens forgrunnen er klart gjengitt, er bakgrunnen utvisket, som om den lå i en dis. Kontrasten mellom de to nivåene gir dybde til bildet. I bakgrunnen kan vi derfor bare skimte en havn med seilskip, bygninger og en liten kirke. Spørsmål: Fra hvilket land/område tror du motivet er hentet? Hvorfor tror du Svarstad har valgt å gjengi akkurat Europa og oksen? Kan du se hvor kunstneren har benyttet koldnål og hvor han har brukt raderingsteknikk? 12

13 Oddbjørn Stølen, Moloen, 1989 Akvatint Oddbjørn Stølen (f. 1937) er utdannet grafiker ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS). I 1970 begynte han å arbeide med fargetrykk og etter 1972 ble kystlandskapet hovedmotivet hans. Stølen benytter en særegen trykketeknikk som gir bildene en porøs kvalitet som kan minne om akvarellmaling. Moloen er typisk for Stølens kunstnerskap, og er eksempel på bruk av den grafiske teknikken akvatint. Bildet er en malerisk fremstilling av et lite tettsted ved kysten. De små husene ligger tett sammen, og i vannkanten ser vi noen båthus og en brygge med fortøyde båter. Ute i havet er det bygget en molo som beskytter bygda mot sterk sjø. Horisontlinjen deler bildet i to nesten like deler. Himmelen fyller hele den øverste delen. Den er mørk av skyer. Bildet er figurativt, men enkelte steder løser motivet seg opp. Hovedfargene er brunt, blått, grønt, svart og hvitt, og de store kontrastene mellom de lyse og mørke partiene i bildet gir en dramatisk virkning. Spørsmål: Hva er bildets blikkfang? Hvilken stemning er det i bildet? Er det noe som skal skje? Opplever du at motivet er tilknyttet et bestemt område i Norge? Forsøk å legge hånden over det røde taket og se hvordan bildet forandrer seg. Gir de andre fargene et annet inntrykk når det røde er borte? Hvordan opptrer de andre fargene når det røde er borte? 13

14 Dagfinn Knudsen, Klovn, 1991 Koldnål Dagfinn Knudsen (f. 1953) er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS). Han har hatt en rekke utstillinger både i inn- og utland, og er innkjøpt av anerkjente kunstinstitusjoner som blant annet Nasjonalmuseet, Norsk kulturråd og Gøteborg kunstmuseum. Et av Knudsens hovedmotiver er det ensomme mennesket. Utgangspunktet for Klovn er et koldnålstrykk i sort-hvitt. Etterpå er trykket håndkolorert, det vil si at kunstneren har lagt på farger for hånd. Trykket viser et klovnehode i profil. Bildet er figurativt og det er lett å se hva det forestiller, men klovnen er ikke helt realistisk gjengitt. De underlige ansiktstrekkene og det store bakhodet kunne ikke tilhørt en virkelig person. Spørsmål: Knudsens bilde er både dekorativt og fortellende, og uttrykket originalt og dristig utformet. Legg merke til hvordan motivet sprenger rammen og kontrastene som oppstår mellom de sterke, klare fargene og det svarte og hvite trykket. Hvilken sinnsstemning ser klovnen ut til å være i? Hvordan trives han i rollen sin? Hvilken type klovn er avbildet? 14

15 Carl von Hanno, Arbeidshær, 1937 Litografi Carl von Hanno ( ) var maler og grafiker. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) og Statens Kunstakademi, og studerte også ved Hans Hoffmanns malerskole i München og under kunstneren Marcel Gromaire i Paris. Fra 1926 drev han også selv en tegneskole i Oslo, og mellom 1937 og 1951 var han overlærer ved SHKS. Tiden hos Marcel Gromaire betydde mye for von Hannos kunstneriske utvikling. Gromaire introduserte ham for et kubistisk formspråk og for en moderne motivkrets befolket av arbeidere fra den på 30-tallet raskt voksende industristanden. Von Hannos litografi Abeidshær er et bilde i denne tradisjonen. Bildet er komponert rundt en midtakse, med to håndverkere i forgrunnen og et hav av arbeidere bak dem. De er på vei nedover en trapp og bærer på verktøy, lykter og hakker. Motivet er abstrahert, det vil si at virkeligheten er sammenfattet i enkle former, og bildet tegnet med røff strek. De to figurene i forgrunnen ser nærmest ut som om de er hugget i sten, mens figurene bak dem bare er antydet ved omriss. Spørsmål: Hva slags arbeid tror du håndverkerne i bildet skal gjøre eller har utført? Hvorfor tror du Von Hanno valgte å bruke den kubistiske fremstillingsmåten til dette motivet? Hva er bildets budskap? 1930-tallet var en krisetid i Norge, og omtales gjerne som "de harde 30-åra". Drøft bildet i relasjon til denne historiske perioden, gjerne i en historie- eller samfunnsfagstime. 15

16 Else Hagen, Hedvig og havsens bund, år ukjent Silketrykk Else Hagen (f. 1914) arbeidet som maler, grafiker og materialkunstner. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) og Statens Kunstakademi, og deltok i en studiegruppe ledet av Jean Heiberg. I løpet av karrieren bodde hun og arbeidet både i Paris, København og Stockholm, i tillegg til Oslo. Motivet i silketrykket Hedvig og havsens bund er hentet fra Henrik Ibsens teaterstykke Vildanden (1884). Bildet viser hovedpersonen Hedvig sammen med villanden som bor på loftet i huset der hun bor med familien sin. Da Else Hagen arbeidet med dette trykket, var hun særlig opptatt av den konflikten mellom drøm og virkelighet som stykket tematiserer. Bakgrunnen i bildet er oppdelt i felter av ulik størrelse. Bakerst i bildet aner vi en horisontlinje som skiller himmel og hav. Denne linjen kontrasteres av vertikale linjer som skaper dybde i havet. Mot den abstrakte, forenklede bakgrunnen fremstår Hedvigs ansikt som underlig naturalistisk, på tross av at heller ikke det er realistisk gjengitt. Spørsmål: Kjenner du til andre kunstnere som er blitt inspirert av litteratur? Fortell om kunstverkene. Hvordan kan du se at Else Hagens grafikk er preget av arbeidet hennes med materialbilder? Sammenligne Hedvig og havsens bund med et av Hagens materialbilder. 16

17 Kjell Thorjussen, Blåveis, 1989 Litografi Kjell Thorjussen (f. 1942) er utdannet grafiker og maler ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) og Statens Kunstakademi i Oslo. Thorjussens bilder har gjerne enkle, beskrivende titler og naturmotiv. Et annet hovedmotiv er gamle bygninger. Gjengivelsen av indirekte lys er et karakteristisk trekk ved Thorjussens bilder. Han er opptatt av hvordan lys filtreres gjennom bladverk og grener, og hvordan lys og skygge leker om hverandre på bakken eller på en husvegg. I litografiet Blåveis ser vi en blåveiseng og et gammelt hus. I utkanten av engen og bak huset er det mørke trestammer. I bakgrunnen er solen på vei opp og vi kan fornemme morgendisen som ligger over landskapet. Bildet er konstruert slik at huset danner midtpunkt i komposisjonen. Fargen fra den blå himmelen over huset går igjen i blåveisen vi ser i forgrunnen av bildet. Spørsmål: Selv om huset er plassert i sentrum av bildet, har kunstneren valgt å kalle verket for Blåveis. Hvorfor tror du han valgte denne tittelen? Hva ville du kalt bildet? I det øverste vinduet i huset ser vi et underlig lys. Hva tror du det er? Hvilken stemning er det i bildet? Forsøk å legge hånden over trestammene på hver side av huset. Hvilken effekt har dette for bildets uttrykk? Er bildet realistisk? 17

18 OPPGAVER OG SPØRSMÅL 1. Kjenner du de grafiske teknikkene? a) Forklar forskjellen på høytrykk og dyptrykk. b) Finn eksempler på disse teknikkene i utstillingen. c) Hva er plantrykk? d) Hva er stensiltrykk? e) Hva er forskjellen på et maleri og et grafisk blad? f) La deg inspirere av et av bildene i utstillingen og lag ditt eget kunstverk. Forsøk å abstrahere og forenkle virkeligheten, og utfør bildet som tresnitt, linoleumsnitt, monotypi, maleri eller tegning. I heftet Idébok for linosnitt, som følger med utstillingen, er de ulike graiske fremgangsmåtene beskrevet. 2. Bildene i utstillingen er svært forskjellige i uttrykk og teknikk. Finn likheter og ulikheter i utførelse mellom disse bildene: a) Vårnatt i Dyrlandsdalen og Hedvig og havsens bund. b) Jegeren og Parken. 3. Vi har alle forskjellig smak når det gjelder billedkunst: a) Velg ett bilde du liker og ett du ikke liker. Kan du begrunne valget? b) Skriv et dikt eller en historie til et av bildene. c) Er det ett av bildene i utstillingen som setter deg i en særlig sinnstilstand som gjør deg trist eller glad eller nysjerrig? Beskriv stemningen i dette bildet. 18

19 LINKER Slik lages grafikk (animasjon): På YouTube finner du også korte videroer som viser ulike teknikker, f eks: Grafikernes fagorganisasjon heter Norske Grafikere. Her finner du et stort utvalg av verk og teknikker: LITTERATUR Helliesen, Sidsel: Norsk grafikk gjennom 100 år. Oslo: Aschehoug & CO, Degerud og Anderssen: Idébok i linotrykk. Oslo, Woodford, Susan: Se på kunst. Saltrød: Forsythia, Amundsen, Britt Ring: Tegning, form, farge. Oslo: Aschehoug, Fure, Paula: Forming : Et kunst- og kulturfag. Oslo: Gyldendal, Helliesen, Sidsel: Vi ser på grafikk. Oslo: C. Huitfeldts forlag A/S, Østbye, Leif (red.): Norsk kunstnerleksikon. Oslo: Universitetsforlaget, Breivik, Anne: Om grafikk. Oslo: Tiden norsk forlag, Granum, Einar: Vi ser på kunst. Oslo: Aschehoug,

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE 1 LINOSNITT Vandreutstillingen "Linosnitt" omfatter 6 linosnitt og 3 tresnitt. Linosnitt og tresnitt har til felles at de er høytrykk. Når vi studerer bildene i utstillingen for å få inntrykk, ideer og

Detaljer

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER & DESIGN Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER OG DESIGN Vandreutstilling 127 a Produsert av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner

Detaljer

TRYKK! LINO Lærerveiledning

TRYKK! LINO Lærerveiledning TRYKK! LINO Lærerveiledning I vår digitale tidsalder hvor både tekst og bilder kan spres i det uendelige, til og med uten først å trykkes, gir denne produksjonen en håndgripelig kjennskap til opprinnelsen

Detaljer

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER 1 GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER Denne utstillingen består av 3 serigrafier laget av billedkunstneren Gunnar S. Gundersen (1920-1983), i en periode fra 1970 til 1980. Gunnar S. er særlig kjent for et

Detaljer

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen VANDREUTSTILLING NR. 75 FROKOST I DET BLÅ FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen I 1994 kjøpte Kunst i Skolen litografiet Frokost i det blå av Jens Johannessen. Mens kunstneren arbeidet

Detaljer

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak 1 Vandreutstilling nr.112 FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak Humor med alvor? Eli Hovdenak har en usedvanlig evne til å fremstille situasjoner og konstellasjoner på en enkel og leken

Detaljer

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad Bildene i denne utstilling er laget av kunstneren Paul René Gauguin, barnebarnet til den franske maleren Paul Gauguin. Paul René er kjent for mange barn som kunstneren

Detaljer

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7.

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7. RISS - grafikkverksted med Solveig Landa og Anita Tjemsland Klassetrinn: 7. RISS grafikkverksted, om programmet Anita Tjemsland og Solveig Landa er begge grafikere og har gjennom samarbeid med Den kulturelle

Detaljer

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING Nye Trykk Ekspedycja Grafików 1 L ÆRERVEILEDNING EXPEDITION OF PRINTMAKERS: NYE TRYKK Produksjon: Nordnorsk Kunstnersenter i samarbeid med grafikkavdelingen ved Jan Matejko Academy of Fine Arts i Krakow,

Detaljer

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BEVEGELSE Utstillingen presenterer fem grafiske verk i tre teknikker, litografi, tresnitt og serigrafi (silketrykk). Kunstnerne er Karl Nilsen, Hanne-May Scheen, Per Kleiva, Karl Hansen og den internasjonalt

Detaljer

For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund

For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund 1 LANDSKAP Utstillingen Landskap kan benyttes for elever både på småskole- og mellomtrinnet, men passer spesielt godt for elever fra 3. 6.klasse. Bildene på utstillingen spenner over ulike uttrykk og grafiske

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

PATRICK HERON 7 serigrafier VANDREUTSTILLING NR 102

PATRICK HERON 7 serigrafier VANDREUTSTILLING NR 102 PATRICK HERON 7 s e r i g r a f i e r VA N D R E U T S T I L L I N G N R 1 0 2 Til Læreren Vedlagt finner du en video som viser kunstneren og hvordan han arbeider, en større katalog som presenterer ham

Detaljer

- en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet

- en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet 1 SMÅ KLOVNER - en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet Utstillingen Små klovner er beregnet på barnehagen og småskoletrinnet. Den består av sju fargelitografier av kunstneren Dang Van Ty. Bildene

Detaljer

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret 2015-2016 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 35-39 tegne hus ved hjelp av topunktsperspektiv. vurdere funksjonell

Detaljer

SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset

SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset ST SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset Silketrykk workshop i Elvetun/Loddefjord. Kursbeskrivelse: Lær å design ditt eget motiv som trykkes med silketrykk teknikk. Lag band t-skjorte, handlenett og plakat.

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK

Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK intaglio - koldnål - monotypi xylografi - mezzotint - tresnitt

Detaljer

Olav Mosebekk 100 år

Olav Mosebekk 100 år Olav Mosebekk 100 år Mor og barn Kongsberg Rådhus 11. oktober 21. oktober 2010 Olav Mosebekk 100 år Formidlingsprogram KJÆRE ALLE LÆRERE! I år er det 100 år siden Olav Mosebekk ble født i Kongsberg. Kongsberg

Detaljer

Du finner meg på Facebook her: https://www.facebook.com/atelierkarinmogard/

Du finner meg på Facebook her: https://www.facebook.com/atelierkarinmogard/ TEGNING EN INNFØRING Hva er en tegning? En tegning er en samling punkter eller streker. Det er nettopp teknikken med bruk av streker og punkter som sier deg at det er en tegning. Tegning er grunnlaget

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017-2018 Faglærer: Tove Antonsen/Raymond Bjellmo ÅRSPLAN I KUNST OG

Detaljer

MØTER MED H. C. ANDERSEN

MØTER MED H. C. ANDERSEN MØTER MED H. C. ANDERSEN Den 2. april 2005 var det 200 år siden den danske dikteren og eventyrfortelleren Hans Christian Andersen ble født i Odense. I den forbindelse har Kunst i Skolen, i samarbeid med

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Innledning: Kunst og identitet Side 3. Bildene i utstillingen... Side 4. Kort om kunstnerne Side 4

Innledning: Kunst og identitet Side 3. Bildene i utstillingen... Side 4. Kort om kunstnerne Side 4 1 VANDREUTSTILLING NR. 109 IDENTITET Utstillingen består av åtte grafiske blad som alle kan knyttes til begrepet IDENTITET. Det er bilder som på forskjellige måter kan danne utgangspunkt for spennende

Detaljer

ÅRSPLAN Fag: Kunst & håndverk. Klasse: 5. trinn. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem.

ÅRSPLAN Fag: Kunst & håndverk. Klasse: 5. trinn. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem. ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: Kunst & håndverk Klasse: 5. trinn Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering Gruppe Design: Bruke Ark

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider 4 Design -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Læringsmål -Lære å pusse tre - Lære å polere tre -Lære å overflatebehandle tre: beise, male med olje, male med maling - Lære å

Detaljer

Selvportretter og drømmer

Selvportretter og drømmer Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Elisabeth Misvær. En videreutvikling av DKS-produksjonen «Det gjemmer seg i deg» ved kunstpedagoger fra Bodø kulturskole: Janne Vik

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Hus. Tresnitt, litografi og serigrafi. Lærerveiledning

Hus. Tresnitt, litografi og serigrafi. Lærerveiledning Hus Tresnitt, litografi og serigrafi Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 1998/2001 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Presentasjon av kunstnerne... 4 Idar Meyer Ingebrigtsen... 4 Per Kleiva... 4

Detaljer

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014 Grafisk workshop Barcelona - Quadrad Nou okt 2014 foto, fra v : Are Andreassen, Kurt Edvind Blix Hansen,verkstmester Alain Chardon, Magne Vangsnes og Arnold Johansen. Grafisk workshop I oktober 2014 møttes

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

Visuelle virkemidler. Motiv Hva er gjengitt? Hva er det vi ser? Er motivet realistisk gjengitt? Stilisert? Abstrakt?

Visuelle virkemidler. Motiv Hva er gjengitt? Hva er det vi ser? Er motivet realistisk gjengitt? Stilisert? Abstrakt? Visuelle virkemidler Det visuelle er det som oppfattes av synssansen. Visuelle virkemidler er det som brukes for å skape et bestemt uttrykk. Visuelle virkemidler anvendes i alle former for bildekomposisjoner:

Detaljer

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- -----------------------

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- ----------------------- T e k s ti l P ast el le r Tegn Stryk Bruk! Bruksanvisning med tips og sjablonger I bruksanvisningen vil du finne instruksjoner på følgende motiver: Gym bag med bil Side 35 Tskjorte med drage Side 67 1

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

Figurer. Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone. Lærerveiledning

Figurer. Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone. Lærerveiledning Figurer Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM 1998/2001 Innhold Forord... 3 Johanne Marie Hansen-Krone... 4 Bildekommentarer... 5 Grafiske teknikker... 9 Bildevirkemidler...

Detaljer

Tre- perioden uke Skrevet av Christian, Julie og Mia

Tre- perioden uke Skrevet av Christian, Julie og Mia Tre- perioden uke 36-37 Skrevet av Christian, Julie og Mia Det at vi jobber og leker med trematerialer i barnehagen, er viktig for å gi rom for barna der de kan møte sine interesser. Dette fordi de skal

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen 1 Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst i Skolen er hentet fra bildeboken Kom til Lukas av Akin Düzakin. Boken ble utgitt av det Norske

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Hilde Sletten Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 6. og 7. trinn 2015/16 6. og 7. klasse har dette året tre kunst- og håndverks i uka som de har sammen. Vurdering skjer underveis av lærer

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING Visuell kommuni ka -sjon Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Havet. Karl Erik Harr, Lillen Dahll Vogt, Per Kleiva, Terje Risberg Grafiske trykk. Lærerveiledning

Havet. Karl Erik Harr, Lillen Dahll Vogt, Per Kleiva, Terje Risberg Grafiske trykk. Lærerveiledning Havet Karl Erik Harr, Lillen Dahll Vogt, Per Kleiva, Terje Risberg Grafiske trykk Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 1999 Innhold Forord... 3 Karl Erik Harr... 4 Lillen Dahll Vogt... 6 Per Kleiva...

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter Noen billedkunstnere beveger seg i løpet av sin karriere gjennom en stor skala av arbeidsmåter og benytter seg av ulike stiler. Terje Finnsen er ikke en slik maler. Han hører til blant kunstnerne som har

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende : 34-37 Identitet og vennskap gjennom visuell kommunikasjon og design bruke

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

Fordypningsoppgave. Laget av Siri Korsnes Våren 2016 Kunst og håndverk 5-10 trinn

Fordypningsoppgave. Laget av Siri Korsnes Våren 2016 Kunst og håndverk 5-10 trinn Fordypningsoppgave Laget av Siri Korsnes Våren 2016 Kunst og håndverk 5-10 trinn Innholdsfortegnelse Innledning/problemstilling 3 Problemstilling: 3 Teori 4 De formalestetiske virkemidlene 4 Hva er et

Detaljer

Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn

Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til aktivitet Bruke Lage tegneserier fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom

Detaljer

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 Tema: Grafiske trykketeknikker Antall elever: ca 20 7.klassinger Kunstnere: Kurt Edvin Blix Hansen og Olav Storø INNHOLD Tanken var å innføre

Detaljer

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE År 1000. Dette er en illustrasjon fra Otto 3.s Evangelarium, ca år 1000. Foldene i klærne gir en illusjon av lys som kommer ovenfra, og strålene som kommer ovenfra

Detaljer

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.

Detaljer

KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94

KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94 KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94 7 t e g n e r e kongens gate 2/0153 oslo tlf 23 35 89 30/fax 22 42 35 44 e-post kis@kunstiskolen.no web www.kunstiskolen.no 7 TEGNERE Bildene i denne utstillingen

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur Visuell kommunikasjon

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur Visuell kommunikasjon RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 7. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur 34-36

Detaljer

I HAGEN TIL MIRÓ. Ruseløkka barnehage KORT OM PROSJEKTET

I HAGEN TIL MIRÓ. Ruseløkka barnehage KORT OM PROSJEKTET Ruseløkka barnehage I HAGEN TIL MIRÓ KORT OM PROSJEKTET «I hagen til Miró» er et kunstprosjekt som startet med at alle i barnehagen fikk oppleve en stor utstilling ved Henie Onstad kunstsenter av den spanske

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Lokal læreplan k & h 9. trinn

Lokal læreplan k & h 9. trinn Lokal læreplan k & h 9. trinn Lærebok: diverse Antall uker 5-6 Tegning/ kroki/ portrett Tegne hverandre og selv stå modell Tegne flere blindtegninger, flere kroki tegninger, flere portrett med ulike tegneredskap

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Obj120. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35

Obj120. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35 Obj120 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 5. trinn 2014/15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35 35-38

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Tegne in krysset og ovalen rundt.

Tegne in krysset og ovalen rundt. Akryl på lerret 1. Tegne in krysset og ovalen rundt. Først tegner du krysset på arket og følger hjelpestrekene slik det er vist i leksjon om oppbygging av ansikt med hjelpestreker. Bruk kritt hvis bakgrunnen

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Visuell kommunikasjon hovedområde kompetansemål innhold/arbeidsmåter -lære å (blande og) bruke farger i eget skapende arbeid - visualisere og formidle egne

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Om det går an å bli forelska i et land, så er det akkurat det som har skjedd med meg. Jeg er fullstendig på knærne nyforelska i Island!

Om det går an å bli forelska i et land, så er det akkurat det som har skjedd med meg. Jeg er fullstendig på knærne nyforelska i Island! Om det går an å bli forelska i et land, så er det akkurat det som har skjedd med meg. Jeg er fullstendig på knærne nyforelska i Island! Jeg lager skisser 3.dag og gleder meg voldsomt til resten av oppholdet.

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi

Detaljer

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn

Detaljer

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Sommeren på kunstskolen 2016

Sommeren på kunstskolen 2016 Sommeren på kunstskolen 2016 Dato/Tid: 16-19.august, tirsdag fredag, kl 10-15 Påmelding: Avdeling Visuell kunst www.kulturskolentromso.no SØK ELEVPLASS Sommerskoler Visuell kunst (Kunstskolen) Kontakt:

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Landart Ta i bruk ulike naturmaterialer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Landart Ta i bruk ulike naturmaterialer RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 5. og 6. trinn 2017/18 5. og 6. klasse har dette året to kunst- og håndverkstimer i uka sammen. I tillegg har 5. klasse to timer alene. I

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge

Detaljer

Eli Hovdenak. Vi du og jeg. For barnehager og grunnskole

Eli Hovdenak. Vi du og jeg. For barnehager og grunnskole Eli Hovdenak Vi du og jeg For barnehager og grunnskole «Komplott» 2001 Informasjon om transport av vandreutstillinger Den aktuelle barnehage eller skole som skal motta en vandreutstilling sørger selv for

Detaljer

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 Litt om HUS PÅ VANDRING HUS PÅ VANDRING er et nytt skoleprosjekt fra SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Her ønsker vi å sende kun ett kunstverk i følge med et ferdig

Detaljer

SERIGRAFI / SILKETRYKK

SERIGRAFI / SILKETRYKK SERIGRAFI / SILKETRYKK Serigrafi til papir eller tekstil! Nå kan du lage din egen design på klær, sengetøy, grytekluter, duker, puter osv. hjemme på kjøkkenbenken. Tegnesenteret har utstyret du trenger.

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Materiell Arbeidsmåte. Vurdering 34-38 Design og arkitektur Lage enkle gjenstander og Nålefilte et ullhus til Ullbyenprosjektet Ull Nålefilte

Detaljer