PATRICK HERON 7 serigrafier VANDREUTSTILLING NR 102

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PATRICK HERON 7 serigrafier VANDREUTSTILLING NR 102"

Transkript

1 PATRICK HERON 7 s e r i g r a f i e r VA N D R E U T S T I L L I N G N R 1 0 2

2 Til Læreren Vedlagt finner du en video som viser kunstneren og hvordan han arbeider, en større katalog som presenterer ham enda grundigere, og oppsett med forslag til elevoppgaver ut fra bildene i utstillingen. Se igjennom videoen først, og velg deler av den som du finner brukbar for dine elever. De får mest ut av den om de behersker litt engelsk. Boken eller katalogen viser mange sider ved han produksjon, og det kan være relevant å vise (på kopierte lysark) eksempler på ikke-abstrakte billeduttrykk som kan supplere de syv bildene i utstillingen. Utstillingen henvender seg først og fremst til de eldste elevene i ungdomsskolen eller elever på videregående eller studenter i lærerutdanning. For disse kan det bli aktuelt å parallellføre med norske abstrakte malere som Gunvor Advocat og Gunnar S. Gundersen. Det kan være ønskelig med litt bakgrunnsinformasjon om denne kunstneren, for han er mindre kjent i Norge enn vi synes han fortjener. Så får det være opp til deg å vurdere hva du vil gi videre til dine elever at dette stoffet. Merk at han har laget de fargerike bannerne som henger i Nye Tate Gallery i London. Kanskej noen har sett dem? Patrick Heron ble født i Leeds i England i 1920, og har virket både som lærer og kunstkritiker, men det er som maler han har fått den største oppmerksomhet og de fleste utmerkelser. Han har reist mye og hatt utstillinger i England, USA, Mexico, Brasil, Australia og Norge ( her med 30 malerier i Kunstnernes Hus i 1967). I denne utstillingen presenterer vi 7 av Herons arbeider fra perioden og fra slutten av 60- og begynnelsen av 70-årene, da han laget en del fargestrålende bilder som nå finnes som serigrafier. I sine bilder tar Heron opp en rekke generelle spørsmål om farge, design, konstruksjon, organisering av rommet, kort sagt alt det som dreier seg om bildets form. Patrick Herons bilder har et abstrakt billedspråk. Både gjennom, bøker og srtikler forsøker han å forklare at et bilde ikke nødvendigvis må forestille noe - som et landskap, et portrett, et interiør eller en historisk begivenhet. Tvert imot mener han det kan være en belastning for kunsten om den skal være såkalt naturalistisk. Da blir man lett for opptatt av motivet, av bildets fortellende innhold. Dermed mister man den direkte kontakt med bildets formspråk og kunstneriske kraft som skal ligge i det. Den direkte kommunikasjon mellom bildet og den som ser på det foregår gjennom formen, fargen og designen. Det vil si at det er de abtrakte elementer i bildet som avgjør dets kvalitet og ikke hva det forestiller. I boken The changing Forms of Art ( 1955) viser han til hvordan også kunstnere som Picasso, Braque og Matisse har funnet det nødvendig å velge helt andre uttrykksformer i billedkunsten enn de tradisjonelle, for å vinne nytt land, ny erkjennelse. I perioden fra 1920 foregikk det mange endringer og gjennombrudd innen malerkunsten. Det var særlig det

3 naturalistiske som måtte vike plassen for et nytt og sterkt mer abstrakt formspråk. Kunstkritikeren Michel Seuphor har definert det abtrakte maleri slik: Et maleri bør kalles abstrakt når vi ikke lenger gjenkjenner noe i det fra den objektive virkelighet som utgjør vårt normale miljø. Et maleri blir abstrakt når vi blir nødt til å betrakte det som et selvstendig objekt og bedømme det ut fra kriterier som ligger utenfor all form for direkte gjengivelse. Et arbeid som er sprunget ut enten av en konkret naturalistisk figurasjon, eller av en liknende konkret ide, blir abstrakt når man ikke gjenkjenner utgangspunktet, eller når arbeidet ikke forteller oss noe annet enn komposisjon og farge Eller med den russiske kunstneren Kandinsky: En rund flekk kan være mer uttrykksfull i maleriet enn et ansikt. Det inntrykk en spiss vinkel i en sirkel gir, er ikke mindre kraftfullt enn Guds finger i Michelangelo maleri der han gir Adam livsgnisten. Til sist lar vi Heron selv komme til orde med sitater fra Osloutstillingen: Jeg kan gi en fargeflate en presis plass i rommet ved å omgi den med andre større eller mindre fargeflater. Jeg kan stadig variere romfølelsen ved å gi de samme fargeflater forskjellig farge. Jeg kan dekke flaten med et tynt lag og fint fargelag, men jeg kan også legge fargene på tykt og tett. Nettopp i den variasjonen skaper jeg uendelig mange sterke og forskjellige uttrykk. La oss så konsentrere oss om hvordan han realiserer dette i de store bildene som denne utstillingen utgjør. For eldre elever vil denne utstillingen kunne inspirere til egne billeduttrykk, men det må også være i orden at det er en utstilling som man bare ser, og gjerne kommer tilbake til flere ganger mens den er til låns. Kan hende trenger klasserommet eller skolen til noen nye fargesjokkdet kan være tekstilbannere som skal varsle om fest eller at noe helt spesielt foregår, eller at et sceneteppe trenger fornyelse. Klare, sterke farger og muligheter for å spille på kontraster ved bruk av komplementærvirkninger for eksempel. Bildene er store, vi tror at elevene også bør arbeide i store formater her. Lykke til!

4 Til Elevene Bilde 1 Her er det sterkt begrenset fargevalg, det hele går i gule og røde fargetoner. Bildet er typisk for hvordan Heron lar forskjellige fargeformer krype inn og ut av hverandre. Hvordan vil du karakterisere dette bilde? Er det spennende, dødt, vikende, dynamisk? Eller noe helt annet? Bilde 2 Heron spiller på mange strenger, merk hvordan komplementærfarger som rødt og grønt her lager spenning, selv om rødt er det dominerende. Hva er nært og hva er fjernt i bildet? Bilde 3 Her er også komplementærfargene blått og gult med. Studer bildet og kjenn etter om det er noen av fargeformene som liksom svever inni de andre? Eller over eller under? Hvordan vil du karakterisere stemningen i bildet? Bilde 4 Her er det tydelig at det røde og det blå spiller hovedrollen. Hvilke romlige fornemmelser gir bildet? Merk hva den lille lyseblå detaljen nede til venstre gjør for balansen i bildet! Bilde 5 Igjen et bilde hvor røde fargetoner dominerer! Men hva vil han med det blå i venstre billedkant? Lager det spenning, ro, balanse hva synes du? Bilde 6 Her har vi en helt annen fargedominans, men likevel tiltrekker den lille gule og røde flekken seg stor oppmerksomhet. Merk hvordan øyet søker dit! Hvordan brukes komplementærfarger i dette bildet? Hva gjør han for å skape liv i den blå billedflaten? Bilde 7 Dette bildet skiller seg noe ut fra de andre. Hvordan? Frekke komplementærvirkninger igjen. Hva skal han med den lille blå detaljen? Sluttkommentar: En utstilling med så sterke fargevirninger er sjelden. Etter å ha tatt dere tid til å se på hvert bilde, kan det være ok å få velge seg en favoritt og begrunne valget. Det kan også være at dere får lyst til å boltre dere i farger selv i store collager eller ved å legge farget cellofan i ulike mønstre på overheadprosjektoren. Det siste tillater en stadig flytting av elementer. Dette kunne godt resultere i årstidsbilder som i et abstrakt billedspråk kunne følges av musikk som for eksempel Vivaldis Årstidene. Lykke til!

5 Hva er grafikk? Grafikk er et kunstnerisk uttrykk som lar seg reprodusere i flere eksemplarer. Et grafisk blad er et avtrykk fra en treplate, metallplate, en stein eller annet materiale hvor kunstneren selv har bearbeidet flaten og skapt et bilde. Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men vi vet at kineserne trykket tresnitt allerede på 700-tallet. I Europa ble de første grafiske blad trykket på 1400-tallet. Motivene var illustrasjoner til religiøse skrifter. Etter hvert fikk grafikken et mer kunstnerisk uttrykk. Grafiske blad er som oftest signerte. Nå signerer og nummererer kunstneren helst hvert enkelt trykk med blyant under bildet. Står det f eks 10/15, betyr det at dette trykket er nr.10 i en serie på totalt 15 trykk. Står det Prøvetrykk, er trykket laget før platen eller steinen var helt ferdig bearbeidet. KORT OM GRAFISKE TEKNIKKER Vi deler gjerne grafikk inn i fire hovedgrupper: 1) Høytrykk, som omfatter tresnitt, trestikk (xylografi) og linoleumssnitt. Her ligger de fargede partiene på trykkplaten høyere enn de ufargede. 2) Plantrykk eller litografi. Her ligger de fargede partiene i samme plan. 3) Dyptykk, som omfatter kobberstikk, koldnål, etsning, akvatint og mezzotint. Her ligger de fargende partiene nedsenket i platen. 4) Stensiltrykk, som omfatter serigrafi / silketrykk og sjablongtrykk. HØYTRYKK Tresnitt Tresnitt er den eldste og enkleste teknikken. Til tresnitt kan man bruke en vanlig planke, men som regel brukes en spesiell finerplate av bjerk og furu. Motivet skjæres ut med kniver og jern som ligner på vanlig snekkerverktøy. Det er selve motivet som står igjen, og partiene rundt skjæres vekk. Det som fjernes blir hvitt på det ferdige trykket. Med en valse legges så sverten eller fargen på, slik at den bare fester seg på de opphøyde partiene (motivet). Ved fargetresnitt brukes vanligvis en plate for hver farge. Et papir legges så over platen og presses mot denne. Når vi løfter opp papiret, har vi fått et speilvendt trykk. Linosnitt Linosnitt lages på samme måte som tresnitt, men motivet skjæres ut i en linoleumsplate. I et tresnitt ser vi gjerne spor av årringer i de fargede flatene, mens i linosnittet blir disse flatene helt ensfargede. PLANTRYKK Litografi Litografiet ble oppfunnet i Tyskland i Litografen tegner med en fet stift litografstiften på en spesiell fin, porøs og planslipt kalkstein (litografstein). I den senere tid har man også brukt spesielt preparerte zink- og aluminiumsplater.

6 Steinen kan slipes glatt eller kornet, alt etter den virkning man søker å oppnå. I stedet for stift, kan man bruke en fet tusj og lage en pennetegning på steinen. Hvis man vil ha hvite striper i det sorte, kan man ripe dem fram med nål eller kniv. Når tegningen er ferdig på steinen, behandles steinen med syre for å forsterke dens porøsitet der hvor det ikke er tegnet. Deretter fuktes den med en svamp, før fargen valses inn. Fargen er fet, og siden fett og vann ikke går sammen, legger fargen seg bare på de stedene hvor det er tørt (fett) det vil si der hvor motivet er tegnet. Papiret legges over steinen, og begge deler føres gjennom en presse under stort trykk. Når papiret løftes av, har vi et nøyaktig speilvendt trykk av tegningen på steinen. Ved fargelitografi brukes en stein for hver farge. Ved overtrykk kan man få frem blandingsfarger. Blått og gult trykket over hverandre blir grønt, blått og rødt blir fiolett osv. En stor fordel ved litografiet er at en kan ta uendelig mange likeverdige trykk. Teknikken har derfor vært mye brukt til plakater og illustrasjoner til bøker og tidskrifter. Litografiet byr på rike muligheter: det kan ligne en krittegning, en pennetegning eller en kombinasjon av disse. Likevel har litografiet en helt egen, spesiell karakter. DYPTRYKK Kobberstikk / koldnål (radering) Ved denne metoden ligger fargene eller sverten i fordypninger i en metallplate. Ved kobberstikk bruker man en gravstikkel som pløyer inn furer i metallet når man risser inn motivet. Ved radering bruker man en koldnål for å risse i platen. Koldnålen holdes som en penn og kan behandles nesten like fritt. Når papiret blir presset mot metallplaten vil fargen som ligger i fordypningene bli overført til papiret. Etsning En annen måte å lage fordypninger på er å etse dem. Ved strek-etsning dekkes platen først med en syrefast etsegrunn, som hovedsakelig består av voks, harpiks og asfalt. Man riper i etsegrunnen med en nål, slik at metallet blir bart der man vil det skal være sort på det ferdige trykket. Etter dette legges platen i et syrebad. Etsetiden avgjør styrken av streken. Ønsker man streker i forskjellige valører, må det etses i flere omganger. Etsning er en friere teknikk enn f eks kobberstikk. Gjør man feil kan de lett dekkes over med etsegrunn. Akvatint Akvatint er en etsemetode som gir valører i flatene. Over det partiet som skal trykkes, drysses det med harpikskorn. Når platen varmes opp smelter kornene og fester seg til metallet. Harpikskornene fungerer som små øyer av dekkgrunn som det etses fordypninger rundt. Ferdig trykket får

7 man en mørk flate full av hvite prikker. Flatens mørkhetsgrad er avhengig av harpikskornenes størrelse og hvor lang etsetiden er. Akvatint blir gjerne kombinert med streketsning. Man kan skravere inn detaljer med stikkel og nål på en etset plate, eller man kan strø harpikskorn på en kobberstikkplate for å få fram valører. Mezzotint I mezzotint arbeider man ikke med streker, men med flater og valører. Det lages tett i tett med små fordypninger i metallplaten. Dette gjøres med et bredt taggete redskap, kalt en rokker. Denne metoden gir en dyp, mørk og fløyelsaktig fargetone. Ønsker man seg lysere toner, oppnår man det ved å polere platen slik at sverten ikke fester seg. Man arbeider seg altså fra det mørke og opp i lyset. For alle dyptrykksmetodene må man etter at motivet er klart smøre trykkplata inn med trykksverte. Sverten må komme godt ned i alle riper og fordypninger i plata. Deretter blir overflaten av plata pusset ren, slik at sverten nå bare ligger nede i fordypningene. Trykkpapiret legges på, og plata og papir føres gjennom en trykkpresse som har så kraftig trykk på valsene at sverten presses opp fra fordypningene og fester seg på trykkpapiret. STENSILTRYKK Den fjerde av grafikkens hovedteknikker er basert på stensiler eller sjablonger. Hovedpoenget er at bunnmaterialet har åpne og tette partier som henholdsvis slipper og ikke slipper igjennom trykkfarge. Bunnmaterialet består av en finmasket duk som er spent opp på en ramme av tre eller metall. Duken, som vanligvis laget av et syntetisk materiale, kan dekkes til på de stedene man ikke skal ha farge, med lim, lakk, plastfilm eller med sjablonger som blir festet til duken. Innfarging og trykking foregår i en operasjon. Et papirark legges under rammen med den ferdig bearbeidede duken. Trykkfargen legges langs innsiden av den ene rammekanten og dras over duken med en rakel, hvor fargestoffet presses gjennom dukens åpne partier. Man må ha en ramme for hver farge, og det er ikke mulig å blande farger ved overtrykking. De vanligste formene for stensiltrykk er silketrykk / serigrafi og sjablongtrykk. Serigrafi blir mye brukt i industrien, ved trykking av stoffer, plakater og andre trykksaker. Teknikken er i dag også utbredt som et viktig kunstnerisk uttrykksmiddel.

8 Om å formidle kunst Vi i Kunst i Skolen håper du tar deg tid til å se gjennom denne lille kommentaren til hva vi finner viktig når du skal bruke en av våre vandreutstillinger. Merk at dette er en mer generell kommentar som kommer i tillegg til det spesielle som følger hver utstilling. Kunstformidlingens oppgave er å være brobygger mellom kunstverket og betrakterne. Og denne broen som kunstformidlingen bygger, har bare til hensikt å få betrakteren til å åpne seg for kunstverket (Danbolt 1999:9). For at elevene slik skal åpne seg forutsettes det at gode hjelpere trer til i denne brobyggingen. Som lærer er du en slik, sammen med dine kolleger er dere flere, mens det skrevne materiellet fra oss er en annen type hjelper. I samarbeid skal vi forsøke å legge til rette for mulige kunstmøter for elevene i den konkrete utstillingen. Det ligger et aktivt elevsyn bak utformingen av materiellet. Vi voksne kan bare legge opp til mulige møter så godt vi kan, men det er eleven som må bestemme om dette er noe for han eller henne. Kunst er en utfordring om å ta personlig stilling, ikke bare med hodet, men med hele seg, også anelser og fornemmelser. Vi lærere er vant til at vi skal ha fasit, vite de beste svarene. Når det gjelder kunst eller i hvert fall visse nyere former for kunst, må vi ikke vente dette av oss selv, men stille med en type velvillig nysgjerrighet og ikke være redde for å vise egen forvirring. Det betyr at som hjelper i brobyggingen må du etablere en slags minimum av villighet til å bli truffet av noe ved bildene i utstillingen. Utstillingene representerer et stort spekter av kunst i forskjellige stilarter, noen vil du øyeblikkelig falle for, andre vil kreve mer spesiell egeninnsats før de åpner seg. Men uansett er din velvillighet det første steg i brobyggingen når utstillingen er kommet til skolen eller barnehagen. Utstillingene består av originalgrafikk, tegninger, skisser eller foto. Det betyr at kunstnerne har gått god for sine produkter og signert dem. Ofte vil formatet være et helt annet enn der bildene opptrer som illustrasjoner i elevenes lærebøker eller befinner seg i en kunstbok. I dag hvor det trykkteknisk er farlig lett å kopiere slik at vi ikke alltid kan se forskjell på original og kopi, er det viktig at elevene blir klar over kunstnerens signering av det originale. Vi har ved revideringen av våre utstillinger vært opptatt av at de utstillingskassene dere mottar, ikke skal være for store og tunge. Derfor er det ikke så mange verk i hver utstilling som tidligere. Men likevel er noen bilder så store at noen hjelpere må være fysisk sterke for å kunne ta i mot! Ved at det er færre bilder, kan det også bli enklere å bruke utstillingen i klasserommet, ikke bare i større fellesrom som mange har hatt for vane. Kanskje utstillingen kan ambulere mellom flere klasserom i den tiden dere har utstillingen? Hvis du nå tenker at det er det da ikke plass til hos meg, tenk en gang til om ikke en del av det som vanligvis fyller veggene, fra beskjeder til elevarbeid, kan vike plassen for kunstutstilling i en periode? Det øker effekten av bildene om elevene kan leve med dem som en naturlig del av

9 klassemiljøet selv for kortere tid. Det er også snakk om å skape positiv forventning hos elevene, så de bør om mulig være med på mottakelse og frakt av kunstkassen til utstillingssted, og med på utpakking. Kanskje det er praktisk at bare en gruppe elever er med på dette, men det kan gå på omgang i elevflokken å gjøre slikt. Som lærer tar du selvsagt godt vare på emballasje og studiemateriell, og vurderer det tekniske utstyret du selv må skaffe, som kopiering, kassettopptaker, cd-spiller, overheadprosjektor etc.. Selve utstillingen bør henges slik at linjer i rommet understrekes. Det er noe med at like formater som høyde og bredde kler hverandre om de får henge sammen, og om underkant eller overkant stemmer for flere bilder bortover en vegg. Iblant kan en uvanlig plassering som på ryddet gulv eller trappetrinn, vise seg spennende mens bildene arbeides med. I det hele tror vi på at elevene skal vende seg til å se på bilder rent fysisk - på lang avstand og nært hold, fra gulvposisjon til stående, av og til på hodet og rett vei, med åpne så vel som mysende øyne. For: Det handler om å lære å se Vi bruker vår visuelle sans utrolig mye, men når vi kommer til å se på kunst må vi likevel som oftest skjerpe oss, Vi har en tendens til å ville vite før vi bruker egne sanser. Vi lurer på hva kunstneren kan ha ment ofte før vi direkte utsetter oss for å sanse bildet. Med elevene foreslår vi nesten alltid en to trinns angrepsmåte på kunstbildene: Først få elevene til å beskrive alt de ser: linjer, farger, gjenstander. Elevene må sammen tømme bildet for alt det de kan finne der. Noen vil da raskt komme med tolkninger, ha meninger om hva bildet betyr, Da er det er viktig å be dem vente litt med det, til alle har brukt øynene sine godt. Så slippes tolkningene løs, og mens vi har kunnet enes om det vi har sett rent visuelt i bildet, kommer nå variasjonene frem, for tolkninger er mer individuelle. Det er mange gode muligheter for hva et bilde kan formidle av tanker og føleleser. I noen klasser tør ikke alle mene før noen sterke har ment. Her er det viktig at atmosfæren blir slik at alle er reelt frie til å komme med sine tanker og fornemmelser. Hvis du som hjelper praktiserer denne metoden også når dere ser på reprodusert kunst i lærebøkene, vil det virke forsterkende på elevenes opplevelse av at her kan de sanse selv og mene. I tillegg er tittel ofte en informasjon eller en invitasjon til tolkning, men det kan være lurt at elevene får bruke seg selv først. Det gir selvtillit å oppdage hvor langt de selv kommer også uten å vite så meget på forhånd. Informasjon om kunstneren kan ofte med fordel komme etterpå, når elevenes interesse er vakt gjennom eget engasjement med sansing og tolking. Utstillingene er svært forskjellige, derfor er det vanskelig å si noe presist om hvilke begreper vi bruker når vi snakker med elever om kunst, det vil mer gå fram av spesialmateriellet til hver utstilling. Men, det kan være greit å innføre noen begreper som tidlig kan hjelpe elevene til å rydde i den store av

10 variasjonen billedtyper. For eksempel landskap, interiør, portrett og stilleben. Videre er det ofte praktisk å kunne skille mellom forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Eller naturalistisk og abstrakt. Noen vil også nevne karakteristika på kunststiler som - imitasjonsteorier (med sterke krav om det gjenkjennelige i bildet) - uttrykksteorier (kunstnerens uttrykk i bildet er det viktigst) -modernismen (hvor billedelementer som farge og linje får ny egenverdi) og - opplevelses og resepsjonsteorier (hvor alt dreier seg om hva mottakeren, eleven, får ut av bildet). Dette siste er greit fremstilt for eksempel i Gunnar Danbolts Blikk for bilder i Kulturrådets prosjektserie nr.4, Lykke til med utstillingen! For Kunst i Skolen 2001 Arne Marius Samuelsen Høgskolen i Telemark

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER 1 GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER Denne utstillingen består av 3 serigrafier laget av billedkunstneren Gunnar S. Gundersen (1920-1983), i en periode fra 1970 til 1980. Gunnar S. er særlig kjent for et

Detaljer

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen VANDREUTSTILLING NR. 75 FROKOST I DET BLÅ FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen I 1994 kjøpte Kunst i Skolen litografiet Frokost i det blå av Jens Johannessen. Mens kunstneren arbeidet

Detaljer

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE 1 LINOSNITT Vandreutstillingen "Linosnitt" omfatter 6 linosnitt og 3 tresnitt. Linosnitt og tresnitt har til felles at de er høytrykk. Når vi studerer bildene i utstillingen for å få inntrykk, ideer og

Detaljer

TRYKK! LINO Lærerveiledning

TRYKK! LINO Lærerveiledning TRYKK! LINO Lærerveiledning I vår digitale tidsalder hvor både tekst og bilder kan spres i det uendelige, til og med uten først å trykkes, gir denne produksjonen en håndgripelig kjennskap til opprinnelsen

Detaljer

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER & DESIGN Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER OG DESIGN Vandreutstilling 127 a Produsert av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner

Detaljer

- en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet

- en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet 1 SMÅ KLOVNER - en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet Utstillingen Små klovner er beregnet på barnehagen og småskoletrinnet. Den består av sju fargelitografier av kunstneren Dang Van Ty. Bildene

Detaljer

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BEVEGELSE Utstillingen presenterer fem grafiske verk i tre teknikker, litografi, tresnitt og serigrafi (silketrykk). Kunstnerne er Karl Nilsen, Hanne-May Scheen, Per Kleiva, Karl Hansen og den internasjonalt

Detaljer

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak 1 Vandreutstilling nr.112 FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak Humor med alvor? Eli Hovdenak har en usedvanlig evne til å fremstille situasjoner og konstellasjoner på en enkel og leken

Detaljer

For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund

For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund 1 LANDSKAP Utstillingen Landskap kan benyttes for elever både på småskole- og mellomtrinnet, men passer spesielt godt for elever fra 3. 6.klasse. Bildene på utstillingen spenner over ulike uttrykk og grafiske

Detaljer

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad Bildene i denne utstilling er laget av kunstneren Paul René Gauguin, barnebarnet til den franske maleren Paul Gauguin. Paul René er kjent for mange barn som kunstneren

Detaljer

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7.

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7. RISS - grafikkverksted med Solveig Landa og Anita Tjemsland Klassetrinn: 7. RISS grafikkverksted, om programmet Anita Tjemsland og Solveig Landa er begge grafikere og har gjennom samarbeid med Den kulturelle

Detaljer

KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94

KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94 KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94 7 t e g n e r e kongens gate 2/0153 oslo tlf 23 35 89 30/fax 22 42 35 44 e-post kis@kunstiskolen.no web www.kunstiskolen.no 7 TEGNERE Bildene i denne utstillingen

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

INNHOLD. Forord s. 3. De grafiske teknikkene s. 4. Bildene i utstillingen s. 9. Oppgaver og spørsmål s. 18. Linker s. 19. Litteratur s.

INNHOLD. Forord s. 3. De grafiske teknikkene s. 4. Bildene i utstillingen s. 9. Oppgaver og spørsmål s. 18. Linker s. 19. Litteratur s. INNHOLD Forord s. 3 De grafiske teknikkene s. 4 Bildene i utstillingen s. 9 Oppgaver og spørsmål s. 18 Linker s. 19 Litteratur s. 19 2 FORORD Vandreutstillingen Blikk på grafikk og det tilhørende veiledningsheftet

Detaljer

Innledning: Kunst og identitet Side 3. Bildene i utstillingen... Side 4. Kort om kunstnerne Side 4

Innledning: Kunst og identitet Side 3. Bildene i utstillingen... Side 4. Kort om kunstnerne Side 4 1 VANDREUTSTILLING NR. 109 IDENTITET Utstillingen består av åtte grafiske blad som alle kan knyttes til begrepet IDENTITET. Det er bilder som på forskjellige måter kan danne utgangspunkt for spennende

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

MØTER MED H. C. ANDERSEN

MØTER MED H. C. ANDERSEN MØTER MED H. C. ANDERSEN Den 2. april 2005 var det 200 år siden den danske dikteren og eventyrfortelleren Hans Christian Andersen ble født i Odense. I den forbindelse har Kunst i Skolen, i samarbeid med

Detaljer

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING Nye Trykk Ekspedycja Grafików 1 L ÆRERVEILEDNING EXPEDITION OF PRINTMAKERS: NYE TRYKK Produksjon: Nordnorsk Kunstnersenter i samarbeid med grafikkavdelingen ved Jan Matejko Academy of Fine Arts i Krakow,

Detaljer

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 Tema: Grafiske trykketeknikker Antall elever: ca 20 7.klassinger Kunstnere: Kurt Edvin Blix Hansen og Olav Storø INNHOLD Tanken var å innføre

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017-2018 Faglærer: Tove Antonsen/Raymond Bjellmo ÅRSPLAN I KUNST OG

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset

SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset ST SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset Silketrykk workshop i Elvetun/Loddefjord. Kursbeskrivelse: Lær å design ditt eget motiv som trykkes med silketrykk teknikk. Lag band t-skjorte, handlenett og plakat.

Detaljer

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider 4 Design -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Læringsmål -Lære å pusse tre - Lære å polere tre -Lære å overflatebehandle tre: beise, male med olje, male med maling - Lære å

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK

Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK intaglio - koldnål - monotypi xylografi - mezzotint - tresnitt

Detaljer

Selvportretter og drømmer

Selvportretter og drømmer Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Elisabeth Misvær. En videreutvikling av DKS-produksjonen «Det gjemmer seg i deg» ved kunstpedagoger fra Bodø kulturskole: Janne Vik

Detaljer

Du finner meg på Facebook her: https://www.facebook.com/atelierkarinmogard/

Du finner meg på Facebook her: https://www.facebook.com/atelierkarinmogard/ TEGNING EN INNFØRING Hva er en tegning? En tegning er en samling punkter eller streker. Det er nettopp teknikken med bruk av streker og punkter som sier deg at det er en tegning. Tegning er grunnlaget

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret 2015-2016 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 35-39 tegne hus ved hjelp av topunktsperspektiv. vurdere funksjonell

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Hus. Tresnitt, litografi og serigrafi. Lærerveiledning

Hus. Tresnitt, litografi og serigrafi. Lærerveiledning Hus Tresnitt, litografi og serigrafi Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 1998/2001 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Presentasjon av kunstnerne... 4 Idar Meyer Ingebrigtsen... 4 Per Kleiva... 4

Detaljer

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk inal adobe cut cs3 til nå... den daglige tegningen webside indesign indesign komposisjon dreamweaverflash typografi label photoshop Z steampunk Z logo film bridge masse som struktur typografi: Typografi

Detaljer

KLUMPEN OG VESLEBROR

KLUMPEN OG VESLEBROR KLUMPEN OG VESLEBROR - en utstilling for barnehagen og småskolen Oddmund Hagen og Akin Düzakin har sammen laget 3 flotte billedbøker om Veslebror og Klumpen. Bøkene Over jordet, Bort fra jordet og Rundt

Detaljer

LÆR HVORDAN DU TAR KREATIVE BILDER PÅ EN NY MÅTE

LÆR HVORDAN DU TAR KREATIVE BILDER PÅ EN NY MÅTE LÆR HVORDAN DU TAR KREATIVE BILDER PÅ EN NY MÅTE TEKST: TOVE VIRATA BRÅTHEN FOTO: IDA KRISTIN VOLLUM Side 1 UTVIKLE FOTOBLIKKET DITT TA BILDENE PÅ DIN MÅTE! Å ta gode bilder handler om å vise verden på

Detaljer

BLOMSTER & BIER. - en utstilling for barnehagen og småskolen

BLOMSTER & BIER. - en utstilling for barnehagen og småskolen BLOMSTER & BIER - en utstilling for barnehagen og småskolen Utstillingen Blomster og bier består av 8 fargerike foto av biolog og fotograf Carl Goodpasture. Fotoene viser innsekter og blomster fotografert

Detaljer

Visuelle virkemidler. Motiv Hva er gjengitt? Hva er det vi ser? Er motivet realistisk gjengitt? Stilisert? Abstrakt?

Visuelle virkemidler. Motiv Hva er gjengitt? Hva er det vi ser? Er motivet realistisk gjengitt? Stilisert? Abstrakt? Visuelle virkemidler Det visuelle er det som oppfattes av synssansen. Visuelle virkemidler er det som brukes for å skape et bestemt uttrykk. Visuelle virkemidler anvendes i alle former for bildekomposisjoner:

Detaljer

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen 1 Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst i Skolen er hentet fra bildeboken Kom til Lukas av Akin Düzakin. Boken ble utgitt av det Norske

Detaljer

STEFFEN KVERNELAND TEGNER MUNCH

STEFFEN KVERNELAND TEGNER MUNCH VANDREUTSTILLING NR.113 STEFFEN KVERNELAND TEGNER MUNCH Steffen Kverneland (f. 1963) er en tydelig tegner med en treffsikker strek. Humor, komikk, underfundighet, ironi og selvironi, men også alvor finnes

Detaljer

U T S T I L L I N G S T I P S

U T S T I L L I N G S T I P S Utstillingstips På disse sidene vil du finne noen praktiske tips og ideer til hvordan du kan lage en utstilling til bruk i en forskningskonkurranse. Plakat Plakater brukes i forskningsverden mest som blikkfang

Detaljer

Matter med valgfri design.

Matter med valgfri design. Matter med valgfri design. Klart det er en fordel å ha en entrématte i mørke, gjerne grå nyanser om høsten og vinteren når matten må tåle mye bruk. Det er skittent ute og vi drar inn både snø, slaps og

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 6. og 7. trinn 2015/16 6. og 7. klasse har dette året tre kunst- og håndverks i uka som de har sammen. Vurdering skjer underveis av lærer

Detaljer

STREK. en tegneutstilling fra Kunst i Skolen

STREK. en tegneutstilling fra Kunst i Skolen 1 STREK en tegneutstilling fra Kunst i Skolen INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning side 3 Til formidlingsansvarlig side 3 Bildene i utstillingen og kunstnerbiografier side 4 Om tegning, tegneredskaper og ulike

Detaljer

TO METODER FOR Å TEGNE EN LØK

TO METODER FOR Å TEGNE EN LØK TO METODER FOR Å TEGNE EN LØK Elevarbeider ved Bodin vgs. Foto: Marte Henriksen KORT OM PROSJEKTET Observasjon er nøkkelen i tegning. I dette undervisningsopplegget skal elevene arbeide med å tegne det

Detaljer

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Visuell kommunikasjon hovedområde kompetansemål innhold/arbeidsmåter -lære å (blande og) bruke farger i eget skapende arbeid - visualisere og formidle egne

Detaljer

Perspektivtegning. -12 timers kurs

Perspektivtegning. -12 timers kurs Perspektivtegning -12 timers kurs Utarbeidet av Gunn Åse Røstad Letnes, Vinne skole. 2009 Undervisningsopplegg i kunst og håndtverk, 5.-7. klasse. Tema 1. Perspektivtegning a) Sentralperspektiv b) Forminskning

Detaljer

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.

Detaljer

Lokal læreplan k & h 9. trinn

Lokal læreplan k & h 9. trinn Lokal læreplan k & h 9. trinn Lærebok: diverse Antall uker 5-6 Tegning/ kroki/ portrett Tegne hverandre og selv stå modell Tegne flere blindtegninger, flere kroki tegninger, flere portrett med ulike tegneredskap

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna

Detaljer

Figurer. Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone. Lærerveiledning

Figurer. Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone. Lærerveiledning Figurer Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM 1998/2001 Innhold Forord... 3 Johanne Marie Hansen-Krone... 4 Bildekommentarer... 5 Grafiske teknikker... 9 Bildevirkemidler...

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Lokal læreplan k & h 8. trinn

Lokal læreplan k & h 8. trinn Lokal læreplan k & h 8. trinn Lærebok: diverse Antall uker 4 Perspektiv Elever tegner Læresamtaler Egenvurdering Tegne ute i praksis, med blyant som hjelpemiddel til å se fluktlinjer Nr 1: Tegne hus og

Detaljer

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i

Detaljer

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Familiematematikk MATTEPAKKE 1. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Hvor mange? Sorter og tell alle tingene som er i kofferten. Hva er det flest av? Hva er det færrest av?

Detaljer

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014 Grafisk workshop Barcelona - Quadrad Nou okt 2014 foto, fra v : Are Andreassen, Kurt Edvind Blix Hansen,verkstmester Alain Chardon, Magne Vangsnes og Arnold Johansen. Grafisk workshop I oktober 2014 møttes

Detaljer

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt

Detaljer

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 5-åringer 2008

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 5-åringer 2008 Selfors barnehage SKULPTURPARKEN KORT OM PROSJEKTET Hvert år har barnehagen en skulpturutstilling på uteområdet sitt. Her deltar alle barnegruppene med sine bidrag. Et av bidragene, det fra avgangsungene,

Detaljer

Omvisning og verksted for barnehager

Omvisning og verksted for barnehager Rød og gul og blå Omvisning og verksted for barnehager Kjære ansatte og barn i barnehagene Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker alle barnehager velkommen til omvisning og aktivitet i vårt nyoppussede verksted.

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

SERIGRAFI / SILKETRYKK

SERIGRAFI / SILKETRYKK SERIGRAFI / SILKETRYKK Serigrafi til papir eller tekstil! Nå kan du lage din egen design på klær, sengetøy, grytekluter, duker, puter osv. hjemme på kjøkkenbenken. Tegnesenteret har utstyret du trenger.

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn

Detaljer

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland.

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. BLI MED PÅ GALLERIRUNDEN I GRENLAND! Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. Målet med dette pilotprosjektet er å tilrettelegge for

Detaljer

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Materiell Arbeidsmåte. Vurdering 34-38 Design og arkitektur Lage enkle gjenstander og Nålefilte et ullhus til Ullbyenprosjektet Ull Nålefilte

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 3. og 4. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 3. og 4. trinn 2013/14 Obj118 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 3. og 4. trinn 2013/14 Det meste gjør 3. og 4. trinn sammen, noe gjør 3.trinn alene i K&H timer på tirsdager. Det som bare gjelder

Detaljer

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no «Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage «Evigheten» Om prosjektet. Jeg har blitt spurt om å delta i et kunstprosjekt med førskolebarn. Oppdraget vårt er å dekorere

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Designjungelen. Lærerveiledning

Designjungelen. Lærerveiledning Designjungelen Lærerveiledning Lærerveiledning En stor rosa filtelefant svever våkende over gulvet. Kanskje vokter den over eggene som ligger litt lengre bort? Det som ser ut som farget elefantavføring

Detaljer

Brukerveiledning til oppgaven IPad selfie.

Brukerveiledning til oppgaven IPad selfie. Brukerveiledning til oppgaven IPad selfie. FOTO; http://procreate.si/ 1 Det finnes mange programmer, og det er flere måter å jobbe med selvportrett på nettbrett eller IPad. I tegneprogrammet Procreate,

Detaljer

Sommeren på kunstskolen 2016

Sommeren på kunstskolen 2016 Sommeren på kunstskolen 2016 Dato/Tid: 16-19.august, tirsdag fredag, kl 10-15 Påmelding: Avdeling Visuell kunst www.kulturskolentromso.no SØK ELEVPLASS Sommerskoler Visuell kunst (Kunstskolen) Kontakt:

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge

Detaljer

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin interiør farge- og produktguide Lysne gulnet treverk? Vi har løsningen! Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin.no Lød betyr preg, dybde og fargespill. Men

Detaljer

Min erfaring med Canson har kun vært sporadisk. Mest bruk av blokker, gjerne som palett eller prøvelapper.

Min erfaring med Canson har kun vært sporadisk. Mest bruk av blokker, gjerne som palett eller prøvelapper. Test av Canson (Moulin de Roy) Av Morten W. Gjul Jeg har de siste uke hatt gleden av å teste ut papir fra Canson. Det har vært interessant å prøve ut nytt papir. Både fordi det kan vise seg at det kan

Detaljer

Sofienberg skole, Oslo

Sofienberg skole, Oslo Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 23/2014 Sofienberg skole, Oslo Behandling av Robert Clarke Esdailes veggmaleri, «Ukjent tittel» 1973.. Oppdrag Behandling av R.C.Esdaile: okk.00395. «Ukjent tittel» Oppdragssted

Detaljer

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin interiør farge- og produktguide Lysne gulnet treverk? Vi har løsningen! Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin.no Lød betyr preg, dybde og fargespill. Men

Detaljer

Drømmen om et vakrere hus

Drømmen om et vakrere hus Drømmen om et vakrere hus Vår kjærlighet til tre har sin forklaring Vår bedrift har bygget trapper i det lille innlandssamfunnet Norsjø i Västerbotten siden 1923. Det er ganske lett å forstå hvorfra vi

Detaljer

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- -----------------------

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- ----------------------- T e k s ti l P ast el le r Tegn Stryk Bruk! Bruksanvisning med tips og sjablonger I bruksanvisningen vil du finne instruksjoner på følgende motiver: Gym bag med bil Side 35 Tskjorte med drage Side 67 1

Detaljer

Fargerikes. favoritter

Fargerikes. favoritter Fargerikes favoritter dine favoritter er våre favoritter Fargerikes favoritter består av våre mest solgte farger. Mange av dem er unike og spesielt utviklet av Fargerike. De ulike tonene i dette kartet

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Elevhefte Revisjon 4.3 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing 8 8 Utstillingen Elevark Gå gjennom utstillingen og les oppgavene ved hver modell.

Detaljer

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 FRA ET PERFEKT SNITT i skylaget skar sola seg gjennom det åpne vinduet i galleriet og

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 1. TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Farger Introduksjon Processing PDF

Farger Introduksjon Processing PDF Farger Introduksjon Processing PDF Introduksjon På skolen lærer man om farger og hvordan man kan blande dem for å få andre farger. Slik er det med farger i datamaskinen også; vi blander primærfarger og

Detaljer