Innledning: Kunst og identitet Side 3. Bildene i utstillingen... Side 4. Kort om kunstnerne Side 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning: Kunst og identitet Side 3. Bildene i utstillingen... Side 4. Kort om kunstnerne Side 4"

Transkript

1 1

2 VANDREUTSTILLING NR. 109 IDENTITET Utstillingen består av åtte grafiske blad som alle kan knyttes til begrepet IDENTITET. Det er bilder som på forskjellige måter kan danne utgangspunkt for spennende samtaler og diskusjoner rundt dette temaet. Elevene blir kjent med åtte norske samtidskunstnere som alle har sitt individuelle uttrykk og som benytter forskjellige grafiske teknikker. Utstillingen passer spesielt godt på mellomtrinnet og i ungdomsskolen hvor arbeid med spørsmål rundt IDENTITET kan gå inn i en tverrfaglig sammenheng. For Kunst i Skolen August 2004 Agnethe Berentsen Harket INNHOLD Innledning: Kunst og identitet Side 3 Bildene i utstillingen... Side 4 Kort om kunstnerne Side 4 Bakgrunnsstoff for arbeid med bildene.. Side 6 De nære ting: Dag Fyri: Sko og hatt.. Side 6 Barndom: Marianne Heske: Dukken med de alt for farlige Side 7 Identitet og pubertet: Eli Hovdenak: Debut. Side 8 Fremmedgjøring: Arne Bendik Sjur: Hyldest til våre vidsynte politikere. Side 9 En tid som har vært: Arild Yttri: Kobberstikk etter Holbein. Side 10 Tom Gundersen: Renessanseprofil. Side 10 Hjemstavnsidentitet: Rolf Nerli: Spillemann. Side 12 Kjønnsidentitet: Pål Sverre Gunnæs: Blå kjole Side 13 Forslag til praktiske oppgaver.. Side 14 Vedlegg 1 Hva er grafikk..... Side 15 2

3 KUNST OG IDENTITET Hvordan definerer man identitet? Ved hjelp av åtte kunstnere og deres arbeider skal vi forsøke å nærme oss begrepet. Identitet er blant annet de tankene vi har om oss selv bildet vi selv har på hvem vi er. De fleste av oss går som regel rundt med identifikasjonskort på oss, for å kunne vise at vi er den vi utgir oss for å være. Familienavn, fornavn, fødselsdato osv, forteller at min identitet er det som gjør at jeg ikke er identisk med en annen person. Enhver persons identitet består av en mengde elementer; tilhørighet til religiøs tradisjon, nasjonalitet, etnisk gruppe, språk, yrke, sosialt miljø og lignende. Samtidig dannes og omdannes vår identitet vårt selvbilde gjennom hele livet. Vi har valgt ut disse åtte bildene fordi vi synes de kan fortelle oss noe om identitet. Bilder snakker på en annen måte enn med ord, men også de har et språk vi kan lære oss å lese. Et bilde kan ofte være en inspirerende innfallsvinkel til en samtale om litt vanskelige emner. Bildene er fordelt under forskjellige temaer, og vi har forsøkt å vise noen mulige veier inn i bildene. Dette er kun tenkt som bakgrunnsstoff til deg som lærer, og ikke som en fasit eller et ark som skal deles ut til elevene. Det finnes et mangfold av innfallsvinkler innenfor hvert tema, og det er mange måter å bruke bildene på som utgangspunkt for diskusjon og bevisstgjøring. Temaene: De nære ting Barndom Fremmedgjøring Hjemstavnsidentitet Identitet og pubertet En tid som har vært Kjønnsidentitet I bakgrunnsstoffet til hvert enkelt bilde har vi flettet inn en og annen kunsthistorisk referanse, fordi det kanskje kan bidra til å gjøre bildene mer forståelige for oss. Det heter at et bilde kan si mer enn tusen ord. Til gjengjeld er det fullt mulig å si mer enn tusen ord om ett bilde. Ved siden av samtale og diskusjon innbyr utstillingen IDENTITET også til varierte praktiske oppgaver. På side 13 vil du finne et utvalg av forskjellige typer oppgaver, og i tillegg vil sikkert elevene selv ha mange forslag til etterarbeid. Vedlegget om å formidle billedkunst er nyttig å lese gjennom før samtalen rundt bildene tar til. I vedlegget om grafikk finner du de forskjellige grafikkteknikkene som er benyttet i utstillingen, beskrevet. 3

4 BILDENE I UTSTILLINGEN 1. Dag Fyri: Sko og hatt, litografi, Marianne Heske: La Pouppèe aux pensèes trop Dangereuses; Dukken med de alt for farlige tankene, litografi, Eli Hovdenak: Debut, litografi, Arne Bendik Sjur: Hyldest til våre vidsynte politikere kapitalen planleggere, koldnål, Arild Yttri: Kobberstikk etter Holbein, kobberstikk, Tom Gundersen: Renessansseprofil, litografi, Rolf Nerli: Spillemann, litografi, Pål Sverre Gunnæs: Blå kjole, litografi, 1999 KORT OM KUNSTNERNE Dag Fyri ble født i Oslo i 1949 og har sin utdannelse fra Statens Håndtverks- og Kunstindustriskole (SHKS) og Kunstakademiet i Oslo. Fyri startet som grafiker, men har siden 1980 arbeidet mye med maleri. Han interesserer seg for tingene rundt seg, og går tett innpå motivene, som i vårt bilde Sko og hatt fra Bildene hans gjenspeiler vår dagligdagse opplevelse av virkeligheten. Han maler figurativt i den realistiske tradisjon. Temaene er almene og eksistensielle. Marianne Heske ble født i Ålesund i Hun har sin utdanning fra Bergen, Paris, London og Maastricht, og er en av våre mest internasjonalt orienterte kunstnere. Heske arbeider med ulike teknikker og sjangere; grafikk, maleri, foto, video og installasjoner. Hun har representert Norge på prestisjetunge mønstringer verden over. Marianne Heske har oppholdt seg mye i utlandet og hentet inspirasjon fra sine reiser. Hun har arbeidet mye med temaet identitet noe vi skal se i bildet som er valgt ut i vår serie: Dukken med de farlige tankene fra Gjennom bruk av stadig nye teknikker har hun videreført gamle motiver i nye overraskende retninger. Eli Hovdenak er født i Porsgrunn i 1956 og har vokst opp i Trondheim. Hun har sin utdannelse fra SHKS og Statens Kunstakademi i Oslo. Hovdenak er opprinnelig utdannet maler men arbeider i dag primært med tresnitt, monotypi og litografier. Hun har hatt en rekke separat- og kollektivutstillinger og deltatt på Grafikktriennaler i inn- og utland. Eli Hovdenaks bilder er gjerne underfundige, og alltid med et tilsnitt av humor, som i Debut fra I flere av bildene går hun inn på ungdomstemaer. Hun snur og vender på dagligdagse situasjoner og ordspill, og er en av de største humoristene blant våre kunstnere. Arne Bendik Sjur ble født i Oslo i Han er utdannet grafiker ved SHKS i Oslo. Sjur har hele tiden jobbet med grafiske blad, koldnålsraderinger i sort og hvitt og har en stor produksjon bak seg. Han har arbeidet mye med intime personstudier temaer om angst og isolasjon, samt samfunnskritiske studier som i bildet med den lange tittelen Hyldest til våre vidsynte politikere kapitalen planleggerne fra 1970-tallet da Sjur i likhet med mange i sin generasjon engasjerte seg politisk på venstresiden. Arne Bendik Sjur har ofte arbeidet med serier, og holdt fast på de samme motivene over lengre perioder. Hans 4

5 portretter av eldre mennesker og skildringer av døde dyr og kranier, får derfor karakter av studier. Arild Yttri ble født i Han har sin utdanning fra Bergen Kunsthåndverksskole og Statens Kunstakademi i Oslo. Etter studieopphold i Stockholm og Beijing arbeider han nå som grafiker i Norges Banks Seddeltrykkeri med utarbeidelse av sedler, frimerker og andre verdi-trykksaker. Den suverene beherskelsen av detaljene i miniatyrformat preger også hans frie kunst, og setter ham i stand til å arbeide med kobberstikk i de store mesteres stil, slik vi ser i portrettet han har laget etter renessansekunstneren Hans Holbein ( ). Tom Gundersen ble født i Skien i Han er utdannet ved SHKS og Statens Kunstakademi i Oslo. Han har fordypet seg i portretter, og sier selv at han forsøker å bruke tidligere portretter eller andre elementer fra tradisjonen til å lage nye portretter noe vi skal gå nærmere inn på i hans Renessanseprofil fra 19??. Tom Gundersen har portrettert mange av våre kjente forfattere som Henrik Ibsen, Rolf Jacobsen, Jan Kjærstad og Erlend Loe. Gundersens holdning til portrettet som genre er preget av en fri og leken holdning til en tradisjon som i følge kunstneren har overlevd seg selv. Rolf Nerli ble født i Skien i Han er i likhet med de fleste kunstnerne som er representert i denne utstillingen, utdannet ved SHKS og Kunstakademiet i Oslo. Nerli arbeidet først som grafiker men etter 1980 har han også arbeidet mye som maler. Landskapsbilder og bondekultur er gjennomgangstemaer i mange av bildene hans, som ofte flettes sammen med barndomserindringer. Bildene er gjerne fabulerende og symbolfylte i sterke klare farger. I Spillemann, fra 1999, får vi et innblikk i en billedverden preget av folkekultur og eventyr. Pål Sverre Gunnæs ble født i Bærum i 1947 og utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo innen maleri. Han arbeider i dag primært som grafiker med eget trykkeri på Siljan i Telemark. Gunnæs er opptatt av å forenkle former, skjære komposisjon og fargebruk ned til enkle klare flater som i Blå kjole fra

6 BAKGRUNNSTOFF FOR ARBEID MED BILDENE Tema: De nære ting Bilde: Sko og hatt av Dag Fyri Personlige eiendeler, ting man omgir seg med, er med på å skape identitet - og med på å skape følelsen av hvem vi er. En rask titt i et hvilket som helst garderobeskap vil kunne fortelle mye om eieren. Et par seilersko og en uhøytidelig solhatt gir oss ikke bare et bilde av tingene, men også av personen som eier tingene. Kanskje ser man for seg en person på ferie bildet setter oss i en avslappet hyttestemning. Men bildet forteller ikke alt, og det gir oss mulighet til selv å dikte videre. Vi vet ikke hvem som eier tingene på bildet. Men uten videre føyer vi til informasjon ut ifra det vi ser: Kanskje tilhører de en mann, mest sannsynlig en voksen mann. Kanskje er det et selvportrett? Vår identitet er det som atskiller oss fra verden omkring, men mye av det vi forbinder med identitet handler om det vi har felles med en gruppe. Den kanskje sterkeste og lettest forståelige markeringen av vår sosiale tilhørighet, skjer gjennom måten vi kler oss på. Klærne våre forteller mye om hvem vi ønsker å være. Når Dag Fyri har valgt å gi disse brukte skoene og den slitte hatten så mye oppmerksomhet, så er det imidlertid neppe fordi han vil fortelle hvem han ønsker å være. Da er det nok heller for å fortelle oss noe om de hverdagslige tingenes betydning. Alle vet hvor vemodig det kan være å gå ned i kjelleren og så plutselig snuble over ting vi har glemt at vi hadde. Ting som en gang betydde noe for oss, eller ting vi har fått av noen som har betydd noe for oss. Det er hverdagens ting som følger oss gjennom livet. Fyri arbeider med en tidkrevende teknikk. Tålmodig fanger han de små detaljene for å gjenskape tingene på en mest mulig realistisk måte. Det er et stort alvor over måten han dyrker detaljene på. Det er ikke naturen og skaperverket han skildrer, som de gamle landskapsmestere, men menneskenes hverdagsliv. De nære ting som de er. Et bilde av sko og hatt, et bilde på livet. Spørsmål: - Det heter at klær skaper folk. Hva slags person tror du klærne på bildet tilhører? - Hva slags klær er med på å vise hvem du er? - Hvordan ville du kle deg for å framstå som den du drømmer om å være? - Hvilke andre ting er med på å skape din identitet? 6

7 Tema: Barndom Bilde: La Pouppèe aux pensèes trop Dangereuses (Dukken med de farlige tankene) av Marianne Heske Tittelen setter et lite støkk i oss: En liten dukke med farlige tanker? Hvilke farlige tanker? Halve dukkens ansikt er mørklagt, hun sitter i et gullbur og bak buret truer en sort sommerfugl. Heske har valgt et uskyldig objekt barndommens dukke gjengitt i vakre farger, dyp lilla, gull og sort. Hvilke hemmeligheter bærer dukken på? I utforskningen av spørsmålet hvem er jeg, er barndommen det første stedet man oppsøker. Og for en kvinnelig kunstner som Marianne Heske er barndommens dukker nærliggende. Barndommens gjenstander har stor betydning langt opp i voksen alder. Barn identifiserer seg med sine dukker, hemmeligheter betros både trygge og farlige. Dukkehodene går igjen i Marianne Heskes kunst ofte i serier og i ulike materialer. De industrifremstilte dukkemaskene brukes for å vise hvordan vi er nødt til å forkle oss for å bli akseptert sosialt. Heske kaller sine dukker marionetter (ledd-dukker) fordi de er maktesløse figurer uten selvstendighet, i hendene på andre,. Men bak de standardiserte maskene, som uttrykker vår sosiale identitet, lurer et hemmelig liv. Vår personlige identitet formes i disse brytningene. Det er over 30 år siden Marianne Heske lagde Dukken med de alt for farlige tankene. Siden har hun nærmet seg temaet identitet på ulike måter. Hun har selv sagt at det kunstneriske arbeidet handler om å bearbeide opplevelser og vise hvor lite vi egentlig selv bestemmer over våre egne liv, og i hvor sterk grad våre holdninger og oppfatninger er utenfor vår kontroll. I 1980 vakte Marianne Heske internasjonal oppsikt da hun utforsket sin nasjonale identitet ved å flytte ei løe fra hjemstedet Tafjord til Paris. Prosjektet utfordret samtidig vår forståelse av hva som er kunst. Mens utforskningen av det nasjonale i kunsten i den nasjonalromantiske epoken på midten av 1800-tallet handlet om å avbilde og opphøye den norske naturen, havnet nå en løsrevet bit av det bonderomantiske kulturlandskapet selv på museum! Denne måten å arbeide kunstnerisk på kalles konseptkunst. Opplevelsen av å se ei løe fra Tafjord på et museum for moderne kunst i Paris får publikum til å tenke. Det er det som gjør ei alminnelig løe til et ualminnelig kunstverk. Spørsmål: Hva er konseptkunst? Hvordan bruker Marianne Heske dukkehodene? Hvorfor tror du hun har valgt dukkehoder som uttrykksmiddel? Hva kan dukkene være bilder på? 7

8 Tema: Identitet og pubertet Bilde: Debut av Eli Hovdenak Som ung kan man til tider føle seg suveren, død og pine ligger langt frem i tid man kjører motorsykkel uten hjelm livet ligger foran. I bildet Debut gir Eli Hovdenak oss et humoristisk bilde på hybris ungdommelig overmot. En gang må være den første, heter det, og puberteten er tiden for ungdommens innvielse i de voksnes liv. Det er en tid for heltedrømmer og erfaringer som svir. Det er kort sagt en tid for supermannsdrakt med knebeskyttere. Gutten står fryktløs på toppen av en fjellknaus. Den bitte lille fiskeren i den røde båten gir oss en målestokk på det overmenneskelige svevet som er på gang. Fuglene som bakser rundt ham i sirkel værer fare og forteller oss at han står på spranget inn i et element han ikke behersker. terskelen til nye erfaringer. Knebeskytterne kan være en påminnelse om at gutten er gutt, og ikke mann. Men når han ennå ikke er mann, er han til gjengjeld supermann på en gang udødelig og ikke helt flygedyktig. Det er et komisk bilde på ungdom som står på Puberteten er en brytningstid som setter spor i alle mennesker, det er da den seksuelle identiteten, og hele mangfoldet av identiteter grunnlegges. Derfor er det også et populært motiv innen kunsten i moderne tid. Mest kjent er nok Edvard Munchs Pubertet. Det er et alvorstynget bilde som Eli Hovdenak har laget en kommentar til en ung pike sitter på sengen med skyggen av en kjempekanin på veggen. Hovdenaks Debut er mer åpent for fortolkning, det er kun tittelen som fører tankene til seksualiteten. Kanskje vi kan si at det er en humørfylt variasjon over pubertetsmotivet. Spørsmål: - Hvorfor tror du gutten har iført seg supermannsdrakt? - Hvorfor tror vi det er en gutt? Sier det noe om kjønnsforskjeller? - Hvordan kunne en jente skildres i en lignende situasjon? - Kan du selv kjenne deg igjen i bildet? 8

9 Tema: Fremmedgjøring Bilde: Hyldest til våre vidsynte politikere kapitalen planleggere, av Arne Bendik Sjur I Arne Bendik Sjurs bilde Hyldest til våre vidsynte politikere kapitalen planleggere, legger kunstneren selv sterke føringer på fortolkningen med en ironisk tittel. Som om det ikke var nok, har han for sikkerhets skyld tilføyd et par tematiske stikkord. Bildet snakker uansett godt for seg selv. Vi ser rett inn i et stramt fabrikklignende rom med betongvegger tegnet med harde, rette streker. Nederst i venstre hjørne skimtes en prikk av et individ, som forsiktig titter frem fra en åpning i veggen. Ved første øyekast ser man ikke mennesket bare betongsøylen og de stramme og fremmedgjørende arkitektoniske formene. Den angstfylte, depressive stemningen er fremkalt av dystre fargetoner som er holdt i grånyanser. Sjurs bilder handler ofte om angst og isolasjon og byr på samfunnskritiske observasjoner om det menneskeskapte vannvidd. I hele sitt kunstnerskap har han vært opptatt av at bildene skal fortelle historier om mennesker og samfunnet de lever i, om forholdet dem imellom, om fødsel, aldring, angst og død. Kort sagt, og med hans egne ord, om hvor skjørt livet er. Men mens hans senere bilder ofte har gått tettere på selve de biologiske livsvilkårene, er dette bildet fra en periode da han kombinerte sin eksistensielle følsomhet med et sterkt politisk engasjement mot kapitalkreftenes menneskefiendtlige undertrykkelse. Det er et anti-sosialt rom han har gitt oss et bilde av. Et rom eller byrom hvor all natur, og alle sosiale identifikasjonsmuligheter, er fraværende. Dette er bildet av et sted hvor ingen hører hjemme, hvor fellesskapets verdier er oppgitt, og hvor hver og en er henvist til sin egen angst og ensomhet. Og hvor de politiske planleggerne har gitt oss storbyen, men ingen urban identitet. Spørsmål: - Hva ville du tenkt om dette bildet hvis du ikke visste tittelen? - Hva tror du selv kunstneren legger i tittelen på bildet? - Hvorfor har Sjur redusert mennesket i bildet til et lite knappenålshode? - Hvordan tror du dette mennesket føler seg? - Hvilke virkemidler har kunstneren tatt i bruk for å lage et bilde av fremmedgjøring? 9

10 Tema: En tid som har vært Bilder: Koberstikk etter Holbein av Arild Yttri og Renessanseprofil av Tom Gundersen Det er ikke mye vi forbinder sterkere med vår identitet enn vårt eget portrett. De fleste av oss har ikke andre portretter av oss selv enn de fotografiene vi har i fotoalbumet eller som vi er nødt til å ha i passet eller bankkortet for å kunne identifisere oss. På den måten er portrettet blitt mer og mer trivielt. Det er ikke så mange år siden det var en stor begivenhet å gå til fotografen. Og man gjorde det bare ved de riktig store anledninger, som konfirmasjon eller bryllup. I dag tar man bilder med mobiltelefonen. Fotografiets inntog fikk stor betydning for billedkunsten. Dette gjaldt ikke minst innenfor portrettkunsten, hvor fotografiet gjorde det nødvendig for malerne og tegnerne å konsentrere seg om det fotografene ikke kunne. Fortolkningen ble dermed langt viktigere enn såkalt ytre portrettlikhet. Edvard Munch sa at fotografiet ikke kunne konkurrere med maleriet så lenge det ikke kunne brukes i himmelen eller i helvete. Allikevel var det neppe noen kunstnerisk sjanger som ble sterkere preget av fotografiets utbredelse enn den som er knyttet til fremstillingen av personlig identitet: portrettet. Innen malerkunsten regnes renessansen gjerne som portrettkunstens storhetstid. Renessanse betyr gjenfødelse og spiller på den fornyede interessen for antikkens kunst som fant sted i Europa på 1400-tallet. Det var med andre ord antikken som ble gjenfødt på bred front, innenfor filosofi, litteratur og billedkunst. Med renessansen kommer individet i sentrum, og den romerske portrettkunsten videreføres, først med vekt på den ytre pomp og prakt som var knyttet til mektige historiske skikkelser. Det er et karakteristisk trekk ved de tidlige renessanseportrettene at de er lidenskapsløse og preget av dekorative draperier, med andre ord at de er rikere på ytre dekor og sosial identitet enn på indre utstråling. Etter hvert fant mange kunstnere frem til en form for kunstnerisk uttrykk som gikk utenom den elegante overfladiskhet som preget mange renessanseverk. Portrettene ble mer personlige i skildringene av individet. Den tyskfødte maleren Hans Holbein d.y. ( ) er en av de største portrettkunstnerne fra denne tiden. Han spesialiserte seg på humanister og medlemmer av middelklassen. Etter hvert forlot han Tyskland til fordel for England. Der portretterte han skikkelser ved hoffet. Når norske samtidskunstnere arbeider med portretter i dag, er det nesten utenkelig at de ikke gjør det med bevissthet om tradisjonen fra renessansen. I enkelte arbeider er dette løftet frem som et hovedmotiv. Vi har valgt ut to bilder som forholder seg forskjellig til denne tradisjonen. Det kan gjøres tradisjonalistisk, som Arild Yttri, med stor grad av trofasthet mot den originale fremstillingsformen, eller det kan gjøres friere, som hos Tom Gundersen, ved at man innarbeider sitater fra tidligere stilepoker i eget arbeid. Kunsthistorikere sier gjerne at man da er en postmoderne kunstner. Arild Yttri har i mange år arbeidet som grafiker i Norges Banks seddelpresse, et arbeid som krever en ekstrem grad av teknisk beherskelse av detaljer. Kobberstikket han har laget etter Holbein er utført med en imponerende teknikk. Man kan kanskje si at det er et portrett av et menneske med en fast, urokkelig identitet, fra en tid da verden var i orden. Korset, smykket, drakten, hodeplagget, alt sammen bidrar til å fortelle oss hvem hun er. 10

11 Tom Gundersens portrett viser oss på en helt annen måte en flytende og utydelig identitet uten faste holdepunkter. Alt vi får er silhuetten av et kvinnehode uten øyne og ører. Hun er faktisk mer anonym enn de tolv mannshodene som ligger som et hvitstreket mønster i overflaten. Til tross for at bildet er helt fritt for renessanseportrettenes obligatoriske dekor, har Gundersen klart å skape en forbløffende dekorativ renessanseprofil, med en enkel strek og enkle farger. Kanskje driver han en ironisk lek med sjangeren. Men kanskje vil han også si at identitet ikke lenger er noe vi som individer kan smykke oss med, slik de gjorde det i renessanseportrettene, men noe vi må utforske i våre relasjoner til andre mennesker. Spørsmål: - Hvilke ytre trekk ville du fremhevet som karakteristiske om du skulle lage et portrett av deg selv? - Kan et malt eller tegnet portrett fortelle noe annet om en persons identitet enn et foto? - Er det forskjell på hvordan folk ville portretteres før i tiden og i dag? - Hvis identiteten skapes i relasjon til andre mennesker, hvem ville du si var viktig for din identitet? - Hva betyr renessanse? 11

12 Tema: Hjemstavnsidentitet Bilde: Spillemann av Rolf Nerli Det er langt fra Sjurs moderne bysamfunn til Rolf Nerlis nasjonalromantiske skildring Spillemann. Nerlis mann står dresskledd med trekkspillet sitt, tilsynelatende midt i den nasjonalromantiske bygdekulturen med spell og folkedans fjernt fra storbyens larm og fremmedgjøring. Men det er noe moderne over Nerlis behandling av motivet. Bak ham ser vi glimt fra den norske bygderomantikken: Folk og fe, til fots og til hest, danser bunadskledd. Men de danser ikke i selve bildet. De er gjengitt på et teppe i bakgrunnen som gir fremstillingen et alderdommelig preg. Ser vi nærmere etter, oppdager vi imidlertid at veveteppet, hvor preget det enn er av folklore, bonde- og folkekultur, ikke desto mindre er utført i et forenklet moderne formspråk. Den muntlige overlevering av sagn, myter og folkeviser har stått sterkt i vår nasjonale kultur. Men det er nettopp en overlevering. Det vil si at forestillingene bringes videre fra generasjon til generasjon, og at hver nye generasjon står i dialog med tidligere generasjoners formidling. Det er lite vi forbinder sterkere med vår nasjonale identitet enn nettopp bygdekulturen. Den inngikk som et hovedmotiv i den norske nasjonalromantikken. I Danmark var den samme perioden naturlig nok preget av andre referanser. Men nasjonal identitet er ikke for evig og alltid låst fast til de bilder som ble skapt i løpet av 1800-tallet. I dag forholder f eks danskene seg også til symboler som Tivoli og Den lille havfrue. Det er mange måter å se symbolene på, men uansett hvordan de oppfattes, er det umulig å være dansk og ikke forholde seg til dem. Og det at man kjenner de samme bildene, gjør at man kan betrakte seg som deler av et nasjonalt felleskap. Mange av de symbolene vi forbinder med norsk identitet, har vi felles med andre land. De er ikke mindre våre av den grunn. Spillemannen er ingen særnorsk skikkelse, men han er også norsk. Rolf Nerlis bilde er en påminnelse om at tradisjonen lever, men bare når den videreføres i nye former. Spørsmål: - Danskene bruker bl.a. Tivoli i København og Den lille havfruen som symboler på Danmark. Hvilke tilsvarende symboler har vi i Norge? - Kjenner du til andre nasjonale symboler? - Hva er viktige stedssymboler der du bor? - Kommunevåpenet sier noe om identitet- hva forteller ditt? - Har dere spesielle tradisjoner på ditt hjemsted? - Bunadene har vært viktige når det gjelder hjemstavnsidentitet. Hvilke forskjellige bunader kjenner du til? 12

13 Tema: Kjønnsidentitet Bilde: Blå kjole av Pål Sverre Gunnæs Det er lite som er mer identitetsskapende i dagens samfunn enn klær. Kleskoder heter det, fordi vi bruker klærne til å fortelle hverandre hvem vi ønsker å være. For noen er klærne det viktigste kommunikasjons-verktøyet vi har. Tittelen Blå Kjole sier tilsynelatende alt som er å si om dette bildet. Vi ser en kjole. Den er blå. Stort enklere kan ikke et motiv bli. Stort enklere kan det ikke sies. Det er skapt av en kunstner som liker å skjære motivene og virkemidlene ned til beinet og redusere paletten til én farge, eller til nyanser innenfor en farge. Når et bilde består av kun en flate med en farge kaller vi det monokromt (ensfarget). Den franske kunstneren Yves Klein ble berømt for sine monokrome flater, og mest berømt for sine blå flater, som bestod av en helt egen blå farge som han fikk patentert, og som er kjent under vignetten IKL International Klein Blue. Hos Pål Sverre Gunnæs er reduksjonen ført langt, men ikke så langt. Vi står igjen med én grunnfarge og ett motiv. Fargen er holdt i to nyanser av blått, og spillet mellom fargenyansene gir motivet stofflighet og dybde. Det er rolige og få former som gjerne fyller billedflaten hos Gunnæs. Han trekker fra, eller abstraherer. Men i dette bildet fjerner han ikke motivet, tvert i mot bidrar forenklingen til at han tydeliggjør det, konsentrerer det. Motivet er trukket opp med en strek, men streken er hvit og ujevn, som en rift i flaten omkring. Den ujevne linjeføringen gir bildet nerve og uro. Selv har kunstneren neppe vært opptatt av hva bildet kan sies å handle om, men langt mer interessert i hvordan det blir et bilde. Fortolkningen skjer på eget ansvar, vi skal ikke regne med å få hjelp av kunstneren. Spørsmålet er om vi forstår antydningens kunst? Vi ser mer enn et klesplagg, men mindre enn en kropp: En sittende kjole! Kanskje vi kan kalle det en torso, etter de romerske skulpturfragmentene som manglet hode, ben og armer? I all sin enkelhet har figuren en klar kjønnsidentitet, de kvinnelige formene går i ett med draperiet, og den gir oss et bilde vi drar kjensel på: Kvinnen som er blitt identisk med sine klær. Spørsmål: - Hva er et monokromt bilde? - Spiller klær en viktigere rolle for kvinnelig identitet enn for mannlig? - Hva synes du om påstanden: Vis meg dine klær, og jeg skal si deg hvem du er. - Når man ser en kjole på et gammelt bilde - forteller den oss noe om den sosiale tilhørigheten til kvinnen som har den på seg? Gjelder det på samme måte i dag? - Har kjole og skjørt alltid vært forbundet med kvinnen? 13

14 FORSLAG TIL PRAKTISKE OPPGAVER - Lag et bilde av deg selv hvor du framhever noe som er viktig for din identitet. Velg teknikk. - Lag utstilling i klasserommet: Alle tar med en liten ting hjemmefra som betyr mye for en. Plasser gjenstandene samlet og la alle få fortelle om sin ting. - Klipp fra blader/aviser/internett og lag en collage av ting som har med din identitet å gjøre. F eks klær, musikk, sport, bøker osv. - Velg en av kunstnerne i utstillingen. Bruk Internett og oppslagsverk og lag en liten biografi og en presentasjon av noen av kunstnerens verker. - Velg et av bildene i utstillingen og skriv en historie eller et dikt til bildet. - Lag silhuettbilder i profil. Bruk lyset fra en overheadprosjektor til å lage skyggebilder på veggen. Lim opp papir og tegn av omrisset. Klipp profilen ut i sort papp og monter alle hodene som et klassebilde på veggen. - Avisene har ofte karikaturtegninger av kjente personer. Noen er mer populære å tegne enn andre, og det er særlig politikere som blir framstilt på denne måten. Følg med i avisene og se hva dere kan finne i løpet av en uke. Hva legger tegneren vekt på? Hva er det som gjør at vi kjenner personen igjen med en gang? Kan du lage en karikaturtegning av deg selv eller en kjent person? - Lag en t-skjorte med ditt personlige motiv. Bruk data-programmer som f eks Photo Shop eller Paint Shop Pro til å lage spennende motiver. Print ut motivene på egne ark som er til å stryke på stoff. Hva forteller motivet du har laget om deg selv? - Forholdet mellom klær og kjønnsidentitet er stadig i forandring. Lag en presentasjon av hvordan moter for kvinner og menn har endret seg de siste femti årene. - Inger Hagerup har skrevet dette diktet: Mauren Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? Kan du finne andre dikt som handler om identitet? LYKKE TIL! 14

15 Vedlegg 1 HVA ER GRAFIKK? Grafikk er et kunstnerisk uttrykk som lar seg reprodusere i flere eksemplarer. Et grafisk blad er et avtrykk fra en treplate, metallplate, en stein eller annet materiale hvor kunstneren selv har bearbeidet flaten og skapt et bilde. Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men vi vet at kineserne trykket tresnitt allerede på 700-tallet. I Europa ble de første grafiske blad trykket på 1400-tallet. Motivene var illustrasjoner til religiøse skrifter. Etter hvert fikk grafikken et mer kunstnerisk uttrykk. Grafiske blad er som oftest signerte. Nå signerer og nummererer kunstneren helst hvert enkelt trykk med blyant under bildet. Står det f eks 10/15, betyr det at dette trykket er nr.10 i en serie på totalt 15 trykk. Står det Prøvetrykk, er trykket laget før platen eller steinen var helt ferdig bearbeidet. KORT OM GRAFISKE TEKNIKKER Vi deler gjerne grafikk inn i fire hovedgrupper: 1) Høytrykk, som omfatter tresnitt, trestikk (xylografi) og linoleumssnitt. Her ligger de fargede partiene på trykkplaten høyere enn de ufargede. 2) Plantrykk eller litografi. Her ligger de fargede partiene i samme plan. 3) Dyptykk, som omfatter kobberstikk, koldnål, etsning, akvatint og mezzotint. Her ligger de fargende partiene nedsenket i platen. 4) Stensiltrykk, som omfatter serigrafi / silketrykk og sjablongtrykk. HØYTRYKK Tresnitt Tresnitt er den eldste og enkleste teknikken. Til tresnitt kan man bruke en vanlig planke, men som regel brukes en spesiell finerplate av bjerk og furu. Motivet skjæres ut med kniver og jern som ligner på vanlig snekkerverktøy. Det er selve motivet som står igjen, og partiene rundt skjæres vekk. Det som fjernes blir hvitt på det ferdige trykket. Med en valse legges så sverten eller fargen på, slik at den bare fester seg på de opphøyde partiene (motivet). Ved fargetresnitt brukes vanligvis en plate for hver farge. Et papir legges så over platen og presses mot denne. Når vi løfter opp papiret, har vi fått et speilvendt trykk. Linosnitt Linosnitt lages på samme måte som tresnitt, men motivet skjæres ut i en linoleumsplate. I et tresnitt ser vi gjerne spor av årringer i de fargede flatene, mens i linosnittet blir disse flatene helt ensfargede. 15

16 Plantrykk Litografi Litografiet ble oppfunnet i Tyskland i Litografen tegner med en fet stift litografstiften på en spesiell fin, porøs og planslipt kalkstein (litografstein). I den senere tid har man også brukt spesielt preparerte zink- og aluminiumsplater. Steinen kan slipes glatt eller kornet, alt etter den virkning man søker å oppnå. I stedet for stift, kan man bruke en fet tusj og lage en pennetegning på steinen. Hvis man vil ha hvite striper i det sorte, kan man ripe dem fram med nål eller kniv. Når tegningen er ferdig på steinen, behandles steinen med syre for å forsterke dens porøsitet der hvor det ikke er tegnet. Deretter fuktes den med en svamp, før fargen valses inn. Fargen er fet, og siden fett og vann ikke går sammen, legger fargen seg bare på de stedene hvor det er tørt (fett) det vil si der hvor motivet er tegnet. Papiret legges over steinen, og begge deler føres gjennom en presse under stort trykk. Når papiret løftes av, har vi et nøyaktig speilvendt trykk av tegningen på steinen. Ved fargelitografi brukes en stein for hver farge. Ved overtrykk kan man få frem blandingsfarger. Blått og gult trykket over hverandre blir grønt, blått og rødt blir fiolett osv. En stor fordel ved litografiet er at en kan ta uendelig mange likeverdige trykk. Teknikken har derfor vært mye brukt til plakater og illustrasjoner til bøker og tidskrifter. Litografiet byr på rike muligheter: det kan ligne en krittegning, en pennetegning eller en kombinasjon av disse. Likevel har litografiet en helt egen, spesiell karakter. DYPTRYKK Kobberstikk / koldnål (radering) Ved denne metoden ligger fargene eller sverten i fordypninger i en metallplate. Ved kobberstikk bruker man en gravstikkel som pløyer inn furer i metallet når man risser inn motivet. Ved radering bruker man en koldnål for å risse i platen. Koldnålen holdes som en penn og kan behandles nesten like fritt. Når papiret blir presset mot metallplaten vil fargen som ligger i fordypningene bli overført til papiret. Etsning En annen måte å lage fordypninger på er å etse dem. Ved strek-etsning dekkes platen først med en syrefast etsegrunn, som hovedsakelig består av voks, harpiks og asfalt. Man riper i etsegrunnen med en nål, slik at metallet blir bart der man vil det skal være sort på det ferdige trykket. Etter dette legges platen i et syrebad. Etsetiden avgjør styrken av streken. Ønsker man streker i forskjellige valører, må det etses i flere omganger. Etsning er en friere teknikk enn f eks kobberstikk. Gjør man feil kan de lett dekkes over med etsegrunn. Akvatint Akvatint er en etsemetode som gir valører i flatene. Over det partiet som skal trykkes, drysses det med harpikskorn. Når platen varmes opp smelter kornene og fester seg til metallet. Harpikskornene fungerer som små øyer av dekkgrunn som det etses fordypninger rundt. Ferdig trykket får man en mørk flate full av hvite prikker. Flatens mørkhetsgrad er avhengig av harpikskornenes størrelse og hvor lang etsetiden er. 16

17 Akvatint blir gjerne kombinert med streketsning. Man kan skravere inn detaljer med stikkel og nål på en etset plate, eller man kan strø harpikskorn på en kobberstikkplate for å få fram valører. Mezzotint I mezzotint arbeider man ikke med streker, men med flater og valører. Det lages tett i tett med små fordypninger i metallplaten. Dette gjøres med et bredt taggete redskap, kalt en rokker. Denne metoden gir en dyp, mørk og fløyelsaktig fargetone. Ønsker man seg lysere toner, oppnår man det ved å polere platen slik at sverten ikke fester seg. Man arbeider seg altså fra det mørke og opp i lyset. For alle dyptrykksmetodene må man etter at motivet er klart smøre trykkplata inn med trykksverte. Sverten må komme godt ned i alle riper og fordypninger i plata. Deretter blir overflaten av plata pusset ren, slik at sverten nå bare ligger nede i fordypningene. Trykkpapiret legges på, og plata og papir føres gjennom en trykkpresse som har så kraftig trykk på valsene at sverten presses opp fra fordypningene og fester seg på trykkpapiret. STENSILTRYKK Den fjerde av grafikkens hovedteknikker er basert på stensiler eller sjablonger. Hovedpoenget er at bunnmaterialet har åpne og tette partier som henholdsvis slipper og ikke slipper igjennom trykkfarge. Bunnmaterialet består av en finmasket duk som er spent opp på en ramme av tre eller metall. Duken, som vanligvis laget av et syntetisk materiale, kan dekkes til på de stedene man ikke skal ha farge, med lim, lakk, plastfilm eller med sjablonger som blir festet til duken. Innfarging og trykking foregår i en operasjon. Et papirark legges under rammen med den ferdig bearbeidede duken. Trykkfargen legges langs innsiden av den ene rammekanten og dras over duken med en rakel, hvor fargestoffet presses gjennom dukens åpne partier. Man må ha en ramme for hver farge, og det er ikke mulig å blande farger ved overtrykking. De vanligste formene for stensiltrykk er silketrykk / serigrafi og sjablongtrykk. Serigrafi blir mye brukt i industrien, ved trykking av stoffer, plakater og andre trykksaker. Teknikken er i dag også utbredt som et viktig kunstnerisk uttrykksmiddel. 17

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE 1 LINOSNITT Vandreutstillingen "Linosnitt" omfatter 6 linosnitt og 3 tresnitt. Linosnitt og tresnitt har til felles at de er høytrykk. Når vi studerer bildene i utstillingen for å få inntrykk, ideer og

Detaljer

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER & DESIGN Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER OG DESIGN Vandreutstilling 127 a Produsert av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner

Detaljer

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER 1 GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER Denne utstillingen består av 3 serigrafier laget av billedkunstneren Gunnar S. Gundersen (1920-1983), i en periode fra 1970 til 1980. Gunnar S. er særlig kjent for et

Detaljer

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak 1 Vandreutstilling nr.112 FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak Humor med alvor? Eli Hovdenak har en usedvanlig evne til å fremstille situasjoner og konstellasjoner på en enkel og leken

Detaljer

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen VANDREUTSTILLING NR. 75 FROKOST I DET BLÅ FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen I 1994 kjøpte Kunst i Skolen litografiet Frokost i det blå av Jens Johannessen. Mens kunstneren arbeidet

Detaljer

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad Bildene i denne utstilling er laget av kunstneren Paul René Gauguin, barnebarnet til den franske maleren Paul Gauguin. Paul René er kjent for mange barn som kunstneren

Detaljer

- en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet

- en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet 1 SMÅ KLOVNER - en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet Utstillingen Små klovner er beregnet på barnehagen og småskoletrinnet. Den består av sju fargelitografier av kunstneren Dang Van Ty. Bildene

Detaljer

For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund

For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund 1 LANDSKAP Utstillingen Landskap kan benyttes for elever både på småskole- og mellomtrinnet, men passer spesielt godt for elever fra 3. 6.klasse. Bildene på utstillingen spenner over ulike uttrykk og grafiske

Detaljer

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BEVEGELSE Utstillingen presenterer fem grafiske verk i tre teknikker, litografi, tresnitt og serigrafi (silketrykk). Kunstnerne er Karl Nilsen, Hanne-May Scheen, Per Kleiva, Karl Hansen og den internasjonalt

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

INNHOLD. Forord s. 3. De grafiske teknikkene s. 4. Bildene i utstillingen s. 9. Oppgaver og spørsmål s. 18. Linker s. 19. Litteratur s.

INNHOLD. Forord s. 3. De grafiske teknikkene s. 4. Bildene i utstillingen s. 9. Oppgaver og spørsmål s. 18. Linker s. 19. Litteratur s. INNHOLD Forord s. 3 De grafiske teknikkene s. 4 Bildene i utstillingen s. 9 Oppgaver og spørsmål s. 18 Linker s. 19 Litteratur s. 19 2 FORORD Vandreutstillingen Blikk på grafikk og det tilhørende veiledningsheftet

Detaljer

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING Nye Trykk Ekspedycja Grafików 1 L ÆRERVEILEDNING EXPEDITION OF PRINTMAKERS: NYE TRYKK Produksjon: Nordnorsk Kunstnersenter i samarbeid med grafikkavdelingen ved Jan Matejko Academy of Fine Arts i Krakow,

Detaljer

MØTER MED H. C. ANDERSEN

MØTER MED H. C. ANDERSEN MØTER MED H. C. ANDERSEN Den 2. april 2005 var det 200 år siden den danske dikteren og eventyrfortelleren Hans Christian Andersen ble født i Odense. I den forbindelse har Kunst i Skolen, i samarbeid med

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset

SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset ST SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset Silketrykk workshop i Elvetun/Loddefjord. Kursbeskrivelse: Lær å design ditt eget motiv som trykkes med silketrykk teknikk. Lag band t-skjorte, handlenett og plakat.

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

Olav Mosebekk 100 år

Olav Mosebekk 100 år Olav Mosebekk 100 år Mor og barn Kongsberg Rådhus 11. oktober 21. oktober 2010 Olav Mosebekk 100 år Formidlingsprogram KJÆRE ALLE LÆRERE! I år er det 100 år siden Olav Mosebekk ble født i Kongsberg. Kongsberg

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland.

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. BLI MED PÅ GALLERIRUNDEN I GRENLAND! Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. Målet med dette pilotprosjektet er å tilrettelegge for

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

Perspektivtegning. -12 timers kurs

Perspektivtegning. -12 timers kurs Perspektivtegning -12 timers kurs Utarbeidet av Gunn Åse Røstad Letnes, Vinne skole. 2009 Undervisningsopplegg i kunst og håndtverk, 5.-7. klasse. Tema 1. Perspektivtegning a) Sentralperspektiv b) Forminskning

Detaljer

Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn

Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til aktivitet Bruke Lage tegneserier fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 6. og 7. trinn 2015/16 6. og 7. klasse har dette året tre kunst- og håndverks i uka som de har sammen. Vurdering skjer underveis av lærer

Detaljer

Sommeren på kunstskolen 2016

Sommeren på kunstskolen 2016 Sommeren på kunstskolen 2016 Dato/Tid: 16-19.august, tirsdag fredag, kl 10-15 Påmelding: Avdeling Visuell kunst www.kulturskolentromso.no SØK ELEVPLASS Sommerskoler Visuell kunst (Kunstskolen) Kontakt:

Detaljer

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE År 1000. Dette er en illustrasjon fra Otto 3.s Evangelarium, ca år 1000. Foldene i klærne gir en illusjon av lys som kommer ovenfra, og strålene som kommer ovenfra

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK

Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK Høytrykk - dyptrykk - serigrafi digitaltrykk - etsning - plantrykk radering - litografi - sjoblontrykk silketrykk - sukkeraquatint HVA ER GRAFIKK intaglio - koldnål - monotypi xylografi - mezzotint - tresnitt

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014 Grafisk workshop Barcelona - Quadrad Nou okt 2014 foto, fra v : Are Andreassen, Kurt Edvind Blix Hansen,verkstmester Alain Chardon, Magne Vangsnes og Arnold Johansen. Grafisk workshop I oktober 2014 møttes

Detaljer

Bordet er dekket til kunstverksted. Klar til start:

Bordet er dekket til kunstverksted. Klar til start: Bordet er dekket til kunstverksted. Klar til start: Abonnementstilbud fra DKS Finnmark. Visuell kunst. 6.klasse. Produsent: Nordnorsk Kunstnersenter Ide: Bjørn Tore Stavang SYSTEMKAOS: Fotocollage med

Detaljer

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. Kunstuka 2011 11. til 14. april Skutvik skole elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. (Prosjektet er gjennomført etter ide og initiativ fra Skutvik

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING Visuell kommuni ka -sjon Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid

Detaljer

Designjungelen. Lærerveiledning

Designjungelen. Lærerveiledning Designjungelen Lærerveiledning Lærerveiledning En stor rosa filtelefant svever våkende over gulvet. Kanskje vokter den over eggene som ligger litt lengre bort? Det som ser ut som farget elefantavføring

Detaljer

Hallo din sko! TITTEL BAKGRUNN

Hallo din sko! TITTEL BAKGRUNN personlige sko gjennom utsmykning og språklek. Det er en fordel om elevene har vært gjennom den første lese- og skriveopplæringen. Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- -----------------------

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- ----------------------- T e k s ti l P ast el le r Tegn Stryk Bruk! Bruksanvisning med tips og sjablonger I bruksanvisningen vil du finne instruksjoner på følgende motiver: Gym bag med bil Side 35 Tskjorte med drage Side 67 1

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2014

PROGRAM UTSTILLINGER 2014 PROGRAM UTSTILLINGER 2014 VELKOMMEN TIL KUNSTSENTERET Møre og Romsdal kunstsenter er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og sommeren 2012 flyttet vi

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Hilde Sletten Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 Tema: Grafiske trykketeknikker Antall elever: ca 20 7.klassinger Kunstnere: Kurt Edvin Blix Hansen og Olav Storø INNHOLD Tanken var å innføre

Detaljer

TOVE SUNDT-HANSEN. OTTO-HUSET Finnøy i Ryfylke 30.05 12.07 2015

TOVE SUNDT-HANSEN. OTTO-HUSET Finnøy i Ryfylke 30.05 12.07 2015 TOVE SUNDT-HANSEN OTTO-HUSET Finnøy i Ryfylke 30.05 12.07 2015 HALSENØY KLOSTER Sundhordland Museum 14.06 15.08 2015 Til mor og far Omveier mot egenhet Av Trond Borgen Tove Sundt-Hansen er en reisende

Detaljer

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal Hva jobber Spire med? Spire arrangerer årlige kampanjer som setter fokus og jobber politisk med sentrale temaer innenfor Spires hovedfokusområder. Høsten 2011 het kampanjen Monsanto ut av oljefondet. Våren

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

Storyboard. Himmelen bak huset. Himmelen - scene33-34. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker

Storyboard. Himmelen bak huset. Himmelen - scene33-34. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker Storyboard Himmelen bak huset Himmelen - scene33-34 Regi Steffan Strandberg Tegnet at Thomas Fosseli Foto Johan Fredrik Bødker EKS. ÅPNING I SKOGEN - NATT 33 Jon ligger nede i lynga. 1 Klipp inn Top shot,

Detaljer

TEMA ER GLASS. med Kari Malmberg og Kristin Risan. 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest

TEMA ER GLASS. med Kari Malmberg og Kristin Risan. 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest TEMA ER GLASS med Kari Malmberg og Kristin Risan 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest Et prosjekt fra Den kulturelle skolesekken i Finnmark og Nordnorsk Kunstnersenter Kursets varighet: ½ dag Antall

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Vi selger iphonedeksler med motiv til deg som ønsker å beskytte din mobil med stil.

Vi selger iphonedeksler med motiv til deg som ønsker å beskytte din mobil med stil. Dette er icare UB Vi selger iphonedeksler med motiv til deg som ønsker å beskytte din mobil med stil. Vi i icare UB har stort fokus på det å bry seg om andre. Vi synes det å gi er mer givende enn å få.

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Årsplan Kunst&Håndverk 10. kl

Årsplan Kunst&Håndverk 10. kl ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE Årsplan Kunst&Håndverk 10. kl 2011-2012 Andebu ungdomsskole Periode - 1. Tidsbruk: Uke 35-44 Uker: 9 Timer: 18 Tema Kompetansemål i læreplan Aktiviteter/innhold Kilder

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2013

PROGRAM UTSTILLINGER 2013 PROGRAM UTSTILLINGER 2013 VELKOMMEN TIL KUNSTNERSENTERET Kunstnersenteret Møre og Romsdal er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og feirer dermed 35-årsjubileum

Detaljer

213 214 215 216 217 218 219 220 Ahead Ifølge tradisjonen formidler selvportrettet en psykologisk beretning om den enkelte utøvende kunstner. Vi konfronteres med et blikk fra en tegning eller et maleri,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Figurer. Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone. Lærerveiledning

Figurer. Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone. Lærerveiledning Figurer Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM 1998/2001 Innhold Forord... 3 Johanne Marie Hansen-Krone... 4 Bildekommentarer... 5 Grafiske teknikker... 9 Bildevirkemidler...

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Lysbruken i portrett de siste 1000 år

Lysbruken i portrett de siste 1000 år Lysbruken i portrett de siste 1000 år 500 1500: Tidlig middelalder, Høymiddelalder, Senmiddelalder. Ikonmaleri På denne tiden var som regel kunstneren anonym. Lyset kommer ovenfra og forfra, da vi ser

Detaljer

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING PERIODEPLAN FOR KREKLING April, mai og juni 2015 Satsningsområde: Vennskap Prosjektarbeid Mål: Alle barn skal ha en venn. Å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling

Detaljer

Hus. Tresnitt, litografi og serigrafi. Lærerveiledning

Hus. Tresnitt, litografi og serigrafi. Lærerveiledning Hus Tresnitt, litografi og serigrafi Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 1998/2001 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Presentasjon av kunstnerne... 4 Idar Meyer Ingebrigtsen... 4 Per Kleiva... 4

Detaljer

Eli Hovdenak. Vi du og jeg. For barnehager og grunnskole

Eli Hovdenak. Vi du og jeg. For barnehager og grunnskole Eli Hovdenak Vi du og jeg For barnehager og grunnskole «Komplott» 2001 Informasjon om transport av vandreutstillinger Den aktuelle barnehage eller skole som skal motta en vandreutstilling sørger selv for

Detaljer

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Visuell kommunikasjon hovedområde kompetansemål innhold/arbeidsmåter -lære å (blande og) bruke farger i eget skapende arbeid - visualisere og formidle egne

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

November brev fra sommerfuglen

November brev fra sommerfuglen November brev fra sommerfuglen Hei. Oktober måned er nå nesten over. Vi har i denne måned hatt fokus på FN-dagen og FORUT sitt opplegg. Barna har blitt kjent med Puspa, Nischal og Biswas som bor i Nepal.

Detaljer

Å lese et bilde Jeg ser, men hva ser jeg egentlig?

Å lese et bilde Jeg ser, men hva ser jeg egentlig? Lærerveiledning Johan Fredrik Eckersberg: Fra Romsdalen. 1867. Å lese et bilde Jeg ser, men hva ser jeg egentlig? LÆRERVEILEDNING Kjære lærer og elev Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker velkommen til en

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Materiell Arbeidsmåte. Vurdering 34-38 Design og arkitektur Lage enkle gjenstander og Nålefilte et ullhus til Ullbyenprosjektet Ull Nålefilte

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 4. årstrinn 7. lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer 8. bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy

Detaljer

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 PROSJEKTBESKRIVELSE MAJA NILSEN Prosjektet med tittelen jeg hører vinteren nærme seg vil bestå av en utendørsskulptur som er tenkt plassert i

Detaljer

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer