For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund

Transkript

1 1

2 LANDSKAP Utstillingen Landskap kan benyttes for elever både på småskole- og mellomtrinnet, men passer spesielt godt for elever fra 3. 6.klasse. Bildene på utstillingen spenner over ulike uttrykk og grafiske teknikker. Felles for dem er en representasjon av et ytre landskap, slik ulike kunstnere har møtt og opplevd det. I det skriftlige materiellet til utstillingen ligger forslag til spørsmål til de enkelte bildene, og forslag til tverrfaglige oppgaver som gir elevene mulighet til å uttrykke seg i forhold til bildene. I tillegg er det gitt utfyllende opplysninger om enkelte av kunstnerne og forslag til litteratur. Utstillingen gir også elevene en praktisk oppgave med å finne fram til og undersøke bildene på egen hånd. Lykke til! For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund Innhold: Bildene i utstillingen side 3 Kort om kunstnerne side 3 Aktuell litteratur side 4 Forslag til hvordan utstillingen kan bruke side 5 Dag Arnljot Rødsand: Lofotfjell side 5 Reidar Aulie: Tidleg vår side 6 Henrik Finne: Blå skjærgård side 7 Terje Grøstad: Vårnatt i Dyrlandsdalen side 9 Knut Rumohr: Komposisjon side 9 Vedlegg 1: Tekster til elevene side 12 Vedlegg 2: Om å formidle billedkunst av Arne Marius Samuelsen side 13 Vedlegg 3: Hva er grafikk? Kort om grafiske teknikker side 16 2

3 Bildene i utstillingen Bilde 1: Bilde 2: Bilde 3: Bilde 4: Bilde 5: Dag Arnljot Rødsand: Lofotfjell Reidar Aulie: Tidlig vår Henrik Finne: Blå skjærgård Terje Grøstad: Vårnatt i Dyrlandsdalen Knut Rumohr: Komposisjon I tillegg til bildene er det en ramme med postkort Kort om kunstnerne Dag Arnljot Rødsand (1943-) er født i Svolvær i 1943, hvor han drev et godt utstyrt grafikkverksted. Han er utdannet ved Philadelphia College og Art med grafikk som hovedfag og ved København Kunstakademi. Han er nå bosatt i Østfold. Rødsand er representert i Nasjonalgalleriet, Nationalmuseet i Stockholm, Bergen Billedgalleri, Riksgalleriet og en rekke andre institusjoner og billedsamlinger. Rødsand er tildelt Philadelphia Print Clubs pris for 1966 og Grafikerprisen for Han har fått Inger og Edvard Munchs legat og Nordland fylkes kulturstipend. Motivet på Lofotfjell, som det framgår av navnet, er hentet fra Lofoten med de mange øyer og fjell, som har inspirert kunstneren til så mange av hans særpregede stemningsfulle bilder. Reidar Aulie ( ) er født i Oslo. I oppveksten hjalp han til i farens auksjonsforretning, og skulle notere kjøpernes navn og adresser. Men Reidar var flink til å tegne, så isteden for å notere, tegnet han små portretter av kundene som erstatning for navnene. Disse tegningene ble vist til maleren Christian Krogh, som så at gutten hadde gode evner. Han begynte på Statens Kunstakademi, og fire år senere debuterte han på Høstutstillingen. Aulie reiste mye for å hente inntrykk fra kunst og leveforhold i andre land. Men først og fremst var han opptatt av mennesker. Han var sosialt og politisk 3

4 engasjert, blant annet i arbeiderbevegelsen, og dette kan man se i mange av bildene hans. For Aulie var landskapet dødt uten mennesker eller noe menneskeskapt. Bildet på denne utstillingen er et eksempel på det. Henrik Finne ( ) ble født i Stavanger, utdannet seg i Oslo og debuterte i Paris i Han har holdt en rekke utstillinger i inn- og utland og er kjøpt inn av blant annet Nasjonalgalleriet. Finne begynte som maler i en slags halv-kubistisk stil, og la større vekt på form og komposisjon enn på farge. Men det var møtet med den tyske grafikeren Rolf Nesch i 1942 som utløste interessen for grafikk og særlig fargetresnitt. Fargetresnittene har gjerne motiver fra arbeids- og folkeliv, men også som på denne utstillingen fra hav og hjemlige strender. I litografiene har Finne klart å forene fast form, komposisjon, men også farge. Terje Grøstad ( ) vokste opp i Drammen og Oslo-området. Han lagde sitt første tresnitt i 1950, og det er trolig først og fremst med tresnittene sine han har fått et stort publikum. Motivene i Grøstads tresnitt handler mye om natur, frodige norske landskap kanskje fra Telemark der han bor i den lille bygda Flatdal men også fra andre deler av landet. I fargetresnittene ligger det et omstendelig arbeid med skjæring, prøvetrykking og korreksjon. Hver enkelt farge blir trykket med en egen plate. Grøstad har smykket ut flere norske kirker og har illustrert verker av blant annet Vinje og Falkberget. Han har holdt utstillinger på en rekke kjente gallerier og er innkjøpt blant annet av Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet. Knut Rumohr ( ) vokste opp i Sogn. Han utdannet seg blant annet ved Statens Kunstakademi og debuterte på Høstutstillingen i Rumohr er både maler og grafiker, og han har hatt en rekke utstillinger i inn og utland. Han har også levert kartonger ( mønster ) til vevde veggtepper, og illustrert flere bøker. Som grafiker har han arbeidet blant annet med tresnitt og litografi. De første grafiske arbeidene var figurative, men etter hvert gikk utviklingen i mer nonfigurativ retning. Likevel var det alltid en natur- eller sanseopplevelse som lå bak de dekorative flatene. Bildet på denne utstillingen heter Komposisjon. Tittelen tyder på at det viktigste her er form, farge og komposisjon. Likevel ligger assosiasjonene til landskap og natur ganske nær. Aktuell litteratur: Møller/Rønning Johannesen: Terje Grøstad, Tresnitt Grøndahl Dreyer Askeland/Ljøsne: Knut Rumohr. Nord 4, Bergen 2000 Simonnæs: Norsk kunst. Grøndahl Dreyer 1995 Danbolt: Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Det Norske Samlaget,

5 FORSLAG TIL HVORDAN UTSTILLINGEN KAN BRUKES Under følger forslag til bruk av utstillingen. Det er selvfølgelig opp til den enkelte lærer å benytte det som en finner formålstjenlig her, og å supplere med aktuelle bilder fra andre kilder. I) Vi stiller ut bildene. Det begrensede antall bilder på denne utstillingen burde gjøre det mulig å sette den opp i klasserommet. Elevene kan være med på prosessen: Hente kunstkassen, åpne den og sette bildene foreløpig opp for eksempel mot en vegg. Men hvordan og i hvilke rekkefølge skal bildene henges opp? Elevene foreslår forskjellige muligheter (tilfeldig rekkefølge, etter motiv: hav/sjø, landskap med trær, landskap med menneske/hus, etter årstider, i forhold til farger som passer sammen, osv). Skal bildene henge i grupper, hver for seg, sammen? Hva er finest, at de henger på lik linje i nederkant av rammene eller i overkant? II) Vi blir kjent med bildene - Det kom et postkort... Som innfallsvinkel til utstillingen kan det være spennende for elevene å bli litt kjent med bildene på egen hånd. I tillegg til kunstbildene er det oppgaveark og en ramme med fem postkort til elevene. Vi kan starte med disse. (Se vedlegg side 11.) Elevene kan: lese oppgavearket og postkortene som oppgavene viser til. finne bildet som postkortene gir tips om Deretter går vi nærmere inn på de enkelte bildene (se nedenfor) gjennom felles samtale. Hele klassen kan delta eller deles i grupper når de konkretiserer inntrykken sine gjennom drama, kunst og håndverk osv. Dag Rødsand: Lofotfjell tresnitt Dette er et av bildene Cathrine skrev om. Hva ser vi på bildet? (Vi skriver stikkord på tavla.) Hvilke farger er det her? Hvilken tid på året er det? Er det om dagen? Om natten? Hva ser vi helt nederst i bildet? 5

6 Hva er den brunlige linjen som går innover mot midten av bildet? Vi tenker oss at det vi ser på bildet er utenfor vindusruten vår den hvite papprammen rundt bildet er vindusrammen. Vi åpner vinduet. Hva hører vi? Hva lukter vi? Konkretisering Vis med kroppen Vis med kroppen hva du ville gjøre hvis du var inne i dette landskapet. Male og tegne Velg en av formene nederst i bildet (ser ut som trær eller strå). Tegn den så likt som du klarer, men gjerne større. Tegn videre på tegningen slik at den blir annerledes enn på bildet. Kanskje blir det en slags blomst, et troll eller en annen fantasifigur, flammer osv. Mal eller farg den. De ferdigmalte figurene kan også klippes ut og monteres på en pinne. Vi spiller med dem foran vinduet vårt (kunstbildet). De kommer for eksempel listende inn under vindusrammen og stikker hodet opp foran vindusglasset. Hva vil figuren? Hva gjør den? Sier, roper eller hvisker den noe til oss? Cathrine eller katten hennes sitter i vinduet og ser ut på dette landskapet. Hvis du bruker andre farger på landskapet utenfor, hva ser de da? Vi kan også male viduskarmen der Cathrine eller katten sitter og ser ut. Reidar Aulie: Tidlig vår, litografi, ca 1959 Dette er det andre bildet Cathrine skrev om. Her passer det fint å lære en vårsang, for eksempel denne: Liten gåsung sover du midt i stormens blest og gru? Snart så kommer vårlig vind, Vekker deg med sol på kinn. Lysegrå og silkebløt Vokser du fra kåpens svøp. Vårens første kjennetegn. Gåsunger på seljegrein. (Andre sanger om vår: Sov, du vesle spire ung Kom, mai, du skjønne, milde 6

7 Gjengitt med fullstendig tekst/melodi: Benestad/Hauso/Klakegg/Lunde: Syng med. Sangbok for 3. 6.klasse. Aschehoug) Hvor er gåsungene på bildet? Hva menes med kåpens svøp i diktet? Hva slags tre vokser gåsungene på? Hvilke andre trær er det i bildet? Hva annet ser vi? Hva kunne bildet hete? (Tittelen er ikke oppgitt tidligere) Hvem er jenta? Hvor gammel kan hun være? Hva heter hun? Hvor kommer hun fra? Hvor skal hun hen? Hvilke lyder kan vi tenke oss at jenta hører? Hvordan har kunstneren fått til at noe ser ut som det er foran i bildet og noe lengre bak? Hva slags farger er det her? Er snøen bare hvit? Konkretisering Dramatisere Elevene kan gruppevis dramatisere turen gjennom skogen. Hva skjer på begynnelsen og underveis? Går jenta på bildet alene hele tiden? Hvem eller hva møter hun? Hva gjør de? Kaster snø - leker løper er uvenner går og snakker? Vi maler og tegner Mal et bilde som viser det stedet jenta kommer til når hun har gått i enda ti minutter. Hvordan er det her? Er det snø og trær? Ser vi noen dyr eller fugler? Kanskje jenta snur seg mot oss denne gangen? Kan vi få til at noe er foran og noe er bak i bildet? Vi maler eller tegner med kull eller bløt blyant: En stor bukett gåsunger i en vase. Studer motivet på Aulies bilde godt. Prøv å skisse det opp, for eksempel med kull eller bløt blyant, feks på et ark i A3-format. Mal bildet, men nå er våren kommet mye lengre! Hvilke farger er det på bakken foran i bildet? Er det blomster noen steder? Hvordan er trærne? Hva har jenta på seg denne gangen? Henrik Finne: Blå skjærgård, tresnitt, Dette er bildet Petter skrev om på postkortet sitt. Vi fantaserer litt videre ut fra bildet: Hvor bor Petter? På fastlandet? På en øy? I en stor eller liten by? Hvem bor han sammen med? 7

8 Hvordan ser landskapet ut der Petter bor? Hvilken årstid kan det være bildet viser? Hvilke farger er brukt? Er det få eller mange farger? Hvordan er formene i bildet? Runde og myke? Mer kantete og harde? Hvor står vi og ser ut over dette landskapet? Lavt nede? Høyt oppe? Midt i mellom? Er det rom innover i bildet, eller virker det mer flatt? Hvordan har kunstneren eventuelt fått til å skape dybde innover? Konkretisering: Dramatisere: Tur med guide. Petter (en elev) er omviser for en gruppe turister (resten av klassen). De står oppe på høyden og ser utover landskapet. Petter forteller om stedet: Hvor mange som bor her, hva de lever av, hvordan de har det med ulike serviceinstitusjoner (skole, bank, sykehus, butikker ). Turistgruppa spør og graver. Hva er de interessert i å få vite mer om? Lappeteppe Vi gjør som Petter og mormor, lager et bilde med lapper. Utgangspunktet kan være kunstbildet Blå skjærgård. Hvilke farger skal bildet ha? Hva slags former? Vi trenger en stykke stoff til bakgrunn, stoffbiter og tekstillim for å feste lappene. (Det fineste blir hvis vi har strøket vlisofix dobbeltsidig strykevliselin på stoffbitene først. Da klipper elevene direkte i stoffet, river av papiret på baksiden og stryker lappene rett på bakgrunnsstoffet.) Vi behøver ikke sy på eller rundt lappene, men det går også an. Lappeteppe kan vi også lage som papircollage med fargede papirbiter som klippes eller rives. Det blir ekstra fint hvis vi selv farger papiret: Bruk svamp og dra ut fargen på store ark. Vi kan lage mønster ved for eksempel å presse sammenkrøllet papir inn i den våte fargen eller stople med svampen. En fin oppgave også for fargeblanding. Vers og sanger Vi kan dikte selv eller finne vers, dikt, tekster og sanger som passer til kunstbildet.. Lappeteppebildet eller collagen trenger kanskje også et vers som vi skriver så fint som mulig? Det kan for eksempel være dette verset: Måken Ro, mitt barn, til måkeskjæret, 8

9 mange måker fant vi der, de som bringer oss i gave drøm om havet. Hele dagen vil vi være Der hvor alle måker er. (Andrè Bjerke) (Gjengitt med fullstendig tekst/melodi: Benestad/Hauso/Klakegg/Lunde: Syng med. Sangbok for 3. 6.klasse. Aschehoug) Brevet til Petter. Turistene som Petter viste rundt skriver takkebrev til han etterpå. De forteller for eksempel om hva de opplevde på hjemstedet hans, hva de likte spesielt godt og på hvilken måte de kom seg hjem fra ferien. Brevet kan også inneholde dikt og tegninger. Terje Grøstad: Vårnatt i Dyrlandsdalen, tresnitt, og Knut Rumohr: Komposisjon, tresnitt Dette er de to bildene Knut-Erik skrev om på postkortene sine. De kan se ganske forskjellige ut, men samtidig kan det være noe felles. Vi sammenlikner og diskuterer de to bildene: Hvilken tid på året kan det være i de to bildene? Hva ser vi? Motiv? Former og farger? Hvordan er motivene framstilt? Mye eller lite forenklet? Vi lærer begrepene figurativt og non-figurativt. (Forenklet forklart: Figurativt er når vi kan kjenne igjen figurene i bildet, se at det er hus, dyr, trær osv. Non-figurativt er når vi ikke ser slike gjenkjennelige figurer, men at bildets motiv bare er former og farger. ) Konkretisering Terje Grøstad og Knut Rumohrs bilder kan gi impulser til bruk av farger og former. Når det gjelder motiv kan vi ta utgangspunkt for eksempel i en svensk folkevise (se nedenfor) som er oversatt til norsk. (I viseteksten er det ord og uttrykk som elevene kanskje trenger litt forklaring på.) Visa forteller om ei ung jente som ble tatt inn i berget av bergekongen. Hun ble der i mange år, men fikk komme til hjemgården sin på et besøk. Da bergekongen kom for å hente henne tilbake, gikk det riktig galt. Jenta valgte heller å dø istedenfor å vende tilbake til bergekongens slott. 9

10 Dramatisering: Vi kan dramatisere hendelsene ut fra teksten i visa, men også dramatisere hva som skjer inne i berget. Hvordan får hun dagene til å gå? Hva gjør bergekongen? Hvordan får jenta bergekongen til å slippe henne ut? Hvordan har moren det imens? Vi tenker oss inn i hennes rolle. Kanskje lensmannen (lærer i rolle?) kommer til gården og forhører moren om den mystiske forsvinningen. Male og tegne: Vi maler bergekongen, kanskje med farger og former slik som vi finner dem i Rumohrs bilde? Eller med farger slik som Grøstad har brukt i sitt bilde? Med disse fargene kan vi også male et bilde inne fra berget der jenta ble holdt fanget. Hvordan ser det ut der? Hva holder jenta på med? Er bergekongen også her? Eller: Vi lager en tegning av moren som står ute på bakken og speider etter datteren sin. Kan hun se henne komme? Den bergtekne Og jomfrua skulle seg åt ottesongen gå. Tida fell meg long. Så gjekk ho den vegen der høgeberget låg. Men eg veit at sorga er tung. Ho banka på døra til bergekongens slott: Så høyr meg, du konge, slå bergedøra opp! Og bergekongen opna, og slottet fekk ho sjå. Så var ho der inne i heile åtte år. Og jomfrua tala til bergekongen så: Du konge, no lyt eg til moder mi få gå! Så kom ho til heimen, den kjende, kjære gård. Ho møter si mor etter mange, lange år. Men kor har du vore, mi dotter så god? I berget har eg vore, til deg eg lengta så! Og bergekongen inn gjennom døra steig, Så slo han henne på liljekinn så bleik: 10

11 Så pakk deg på døra, og lat det ganga fort! Og set du din fot her meir, så vert du jaga bort! Å rekk meg dei breddfulle glasa med mjød! For dei vil eg drikka og venta min død. Den mjøden nok verka då fyrste glas ho drakk. Tidi fell meg long. For augo dei let seg att, og hjarta det brast. Men eg veit at sorga er tung (Svensk folkevise) (Gjengitt med fullstendig tekst/melodi: Benestad/Hauso/Klakegg/Lunde: Syng med. Sangbok for 3. 6.klasse. Aschehoug) 11

12 Vedlegg 1 TEKSTER TIL ELEVENE Teksten på postkortene (i ramme nr 1): 1.kort: Hei igjen! I går fikk vi fri fra skolen fordi skyssbåten ikke kunne gå. Isteden besøkte jeg mormor som bor i et hus med utsikt mot sjøen. Vi hadde det gøy lagde et fint bilde av stoffbiter som skal henge ute i gangen. Hilsen Petter 2.kort: Hei! Da jeg våknet i morges var det minusgrader, og så kaldt at til og med katta ikke ville ut. Far har sjekket skøyteisen på dammen nå er det like før! Hilsen Cathrine 3.kort: Takk for sist! Nå nærmer våren seg her oppe. Gåsungene er nesten kommet og snøen er klissvåt. I går ble jeg gjennomvåt på beina, men jeg blir aldri syk, jeg! Mange hilsner Cathrine 4.kort: Takk for brevet! Sender deg et bilde som en kunstner har laget. Det forestiller den gården mor vokste opp på. Nå skjønner jeg hvorfor hun er så glad i får-i-kål! Hilsen Knut- Erik 5.kort: Hei på deg! Visste du at det kan bli veldig fine bilder når en bruker bare to-tre farger? Vi har prøvd det på skolen. I en bok fant jeg også et slikt bilde, som en kunstner hadde laget. Læreren sa at det var abstrakt og det ordet skulle vi finne ut hva betydde til i morgen. Må stikke! Knut-Erik Teksten på det laminerte spørsmålsarket til elevene: Les postkortet fra Petter. Hvilket bilde tror du viser utsikten fra mormors hus? Les postkortene fra Cathrine. Finn bildene som passer til det hun skriver om på kortene. Les postkortene fra Knut-Erik. Finn det bildet som forestiller stedet der moren hans vokste opp. Finn også det bildet som læreren kalte abstrakt. Hva betyr det? 12

13 Vedlegg 2 OM Å FORMIDLE BILLEDKUNST Vi i Kunst i Skolen håper du tar deg tid til å se gjennom denne lille kommentaren til hva vi finner viktig når du skal bruke en av våre vandreutstillinger. Merk at dette er en mer generell kommentar som kommer i tillegg til det spesielle som følger hver utstilling. Kunstformidlingens oppgave er å være brobygger mellom kunstverket og betrakterne. Og denne broen som kunstformidlingen bygger, har bare til hensikt å få betrakteren til å åpne seg for kunstverket (Danbolt 1999:9). For at elevene slik skal åpne seg forutsettes det at gode hjelpere trer til i denne brobyggingen. Som lærer er du en slik, sammen med dine kolleger er dere flere, mens det skrevne materiellet fra oss er en annen type hjelper. I samarbeid skal vi forsøke å legge til rette for mulige kunstmøter for elevene i den konkrete utstillingen. Det ligger et aktivt elevsyn bak utformingen av materiellet. Vi voksne kan bare legge opp til mulige møter så godt vi kan, men det er eleven som må bestemme om dette er noe for han eller henne. Kunst er en utfordring om å ta personlig stilling, ikke bare med hodet, men med hele seg, også anelser og fornemmelser. Vi lærere er vant til at vi skal ha fasit, vite de beste svarene. Når det gjelder kunst eller i hvert fall visse nyere former for kunst, må vi ikke vente dette av oss selv, men stille med en type velvillig nysgjerrighet og ikke være redde for å vise egen forvirring. Det betyr at som hjelper i brobyggingen må du etablere en slags minimum av villighet til å bli truffet av noe ved bildene i utstillingen. Utstillingene representerer et stort spekter av kunst i forskjellige stilarter, noen vil du øyeblikkelig falle for, andre vil kreve mer spesiell egeninnsats før de åpner seg. Men uansett er din velvillighet det første steg i brobyggingen når utstillingen er kommet til skolen eller barnehagen. Utstillingene består av originalgrafikk, tegninger, skisser eller foto. Det betyr at kunstnerne har gått god for sine produkter og signert dem. Ofte vil formatet være et helt annet enn der bildene opptrer som illustrasjoner i elevenes lærebøker eller befinner seg i en kunstbok. I dag hvor det trykkteknisk er farlig lett å kopiere slik at vi ikke alltid kan se forskjell på original og kopi, er det viktig at elevene blir klar over kunstnerens signering av det originale. Vi har ved revideringen av våre utstillinger vært opptatt av at de utstillingskassene dere mottar, ikke skal være for store og tunge. Derfor er det ikke så 13

14 mange verk i hver utstilling som tidligere. Men likevel er noen bilder så store at noen hjelpere må være fysisk sterke for å kunne ta i mot! Ved at det er færre bilder, kan det også bli enklere å bruke utstillingen i klasserommet, ikke bare i større fellesrom som mange har hatt for vane. Kanskje utstillingen kan ambulere mellom flere klasserom i den tiden dere har utstillingen? Hvis du nå tenker at det er det da ikke plass til hos meg, tenk en gang til om ikke en del av det som vanligvis fyller veggene, fra beskjeder til elevarbeid, kan vike plassen for kunstutstilling i en periode? Det øker effekten av bildene om elevene kan leve med dem som en naturlig del av klassemiljøet selv for kortere tid. Det er også snakk om å skape positiv forventning hos elevene, så de bør om mulig være med på mottakelse og frakt av kunstkassen til utstillingssted, og med på utpakking. Kanskje det er praktisk at bare en gruppe elever er med på dette, men det kan gå på omgang i elevflokken å gjøre slikt. Som lærer tar du selvsagt godt vare på emballasje og studiemateriell, og vurderer det tekniske utstyret du selv må skaffe, som kopiering, kassettopptaker, cd-spiller, overheadprosjektor etc.. Selve utstillingen bør henges slik at linjer i rommet understrekes. Det er noe med at like formater som høyde og bredde kler hverandre om de får henge sammen, og om underkant eller overkant stemmer for flere bilder bortover en vegg. Iblant kan en uvanlig plassering som på ryddet gulv eller trappetrinn, vise seg spennende mens bildene arbeides med. I det hele tror vi på at elevene skal vende seg til å se på bilder rent fysisk - på lang avstand og nært hold, fra gulvposisjon til stående, av og til på hodet og rett vei, med åpne så vel som mysende øyne. For: Det handler om å lære å se Vi bruker vår visuelle sans utrolig mye, men når vi kommer til å se på kunst må vi likevel som oftest skjerpe oss, Vi har en tendens til å ville vite før vi bruker egne sanser. Vi lurer på hva kunstneren kan ha ment ofte før vi direkte utsetter oss for å sanse bildet. Med elevene foreslår vi nesten alltid en to trinns angrepsmåte på kunstbildene: Først få elevene til å beskrive alt de ser: linjer, farger, gjenstander. Elevene må sammen tømme bildet for alt det de kan finne der. Noen vil da raskt komme med tolkninger, ha meninger om hva bildet betyr, Da er det er viktig å be dem vente litt med det, til alle har brukt øynene sine godt. Så slippes tolkningene løs, og mens vi har kunnet enes om det vi har sett rent visuelt i bildet, kommer nå variasjonene frem, for tolkninger er mer individuelle. Det er mange gode muligheter for hva et bilde kan formidle av tanker og føleleser. I noen klasser tør ikke alle mene før noen sterke har ment. 14

15 Her er det viktig at atmosfæren blir slik at alle er reelt frie til å komme med sine tanker og fornemmelser. Hvis du som hjelper praktiserer denne metoden også når dere ser på reprodusert kunst i lærebøkene, vil det virke forsterkende på elevenes opplevelse av at her kan de sanse selv og mene. I tillegg er tittel ofte en informasjon eller en invitasjon til tolkning, men det kan være lurt at elevene får bruke seg selv først. Det gir selvtillit å oppdage hvor langt de selv kommer også uten å vite så meget på forhånd. Informasjon om kunstneren kan ofte med fordel komme etterpå, når elevenes interesse er vakt gjennom eget engasjement med sansing og tolking. Utstillingene er svært forskjellige, derfor er det vanskelig å si noe presist om hvilke begreper vi bruker når vi snakker med elever om kunst, det vil mer gå fram av spesialmateriellet til hver utstilling. Men, det kan være greit å innføre noen begreper som tidlig kan hjelpe elevene til å rydde i den store av variasjonen billedtyper. For eksempel landskap, interiør, portrett og stilleben. Videre er det ofte praktisk å kunne skille mellom forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Eller naturalistisk og abstrakt. Noen vil også nevne karakteristika på kunststiler som imitasjonsteorier (med sterke krav om det gjenkjennelige i bildet), uttrykksteorier (kunstnerens uttrykk i bildet er det viktigst), modernismen (hvor billedelementer som farge og linje får ny egenverdi), og opplevelses og resepsjonsteorier (hvor alt dreier seg om hva mottakeren, eleven, får ut av bildet). Dette siste er greit fremstilt for eksempel i Gunnar Danbolts Blikk for bilder i Kulturrådets prosjektserie nr.4, Til lykke med utstillingen! For Kunst i Skolen 2001 Arne Marius Samuelsen Høgskolen i Telemark 15

16 Vedlegg 3 HVA ER GRAFIKK? Kort om grafiske teknikker Grafikk er et kunstnerisk uttrykk som lar seg reprodusere i flere eksemplarer. Et grafisk blad er et avtrykk fra en treplate, metallplate, en stein eller annet materiale hvor kunstneren selv har bearbeidet flaten og skapt et bilde. Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men vi vet at kineserne trykket tresnitt allerede på 700-tallet. I Europa ble de første grafiske blad trykket på 1400-tallet. Motivene var illustrasjoner til religiøse skrifter. Etter hvert fikk grafikken et mer kunstnerisk uttrykk. Grafiske blad er som oftest signerte. Nå signerer og nummererer kunstneren helst hvert enkelt trykk med blyant under bildet. Står det f eks 10/15, betyr det at dette trykket er nr.10 i en serie på totalt 15 trykk. Står det Prøvetrykk, er trykket laget før platen eller steinen var helt ferdig bearbeidet. Vi deler gjerne grafikk inn i fire hovedgrupper: 1) Høytrykk, som omfatter tresnitt, trestikk (xylografi) og linoleumssnitt. Her ligger de fargede partiene på trykkplaten høyere enn de ufargede. 2) Plantrykk eller litografi. Her ligger de fargede partiene i samme plan. 3) Dyptykk, som omfatter kobberstikk, koldnål, etsning, akvatint og mezzotint. Her ligger de fargende partiene nedsenket i platen. 4) Stensiltrykk, som omfatter serigrafi / silketrykk og sjablongtrykk. 16

17 HØYTRYKK Tresnitt Tresnitt er den eldste og enkleste teknikken. Til tresnitt kan man bruke en vanlig planke, men som regel brukes en spesiell finerplate av bjerk og furu. Motivet skjæres ut med kniver og jern som ligner på vanlig snekkerverktøy. Det er selve motivet som står igjen, og partiene rundt skjæres vekk. Det som fjernes blir hvitt på det ferdige trykket. Med en valse legges så sverten eller fargen på, slik at den bare fester seg på de opphøyde partiene (motivet). Ved fargetresnitt brukes vanligvis en plate for hver farge. Et papir legges så over platen og presses mot denne. Når vi løfter opp papiret, har vi fått et speilvendt trykk. Linosnitt Linosnitt lages på samme måte som tresnitt, men motivet skjæres ut i en linoleumsplate. I et tresnitt ser vi gjerne spor av årringer i de fargede flatene, mens i linosnittet blir disse flatene helt ensfargede. PLANTRYKK Litografi Litografiet ble oppfunnet i Tyskland i Litografen tegner med en fet stift litografstiften på en spesiell fin, porøs og planslipt kalkstein (litografstein). I den senere tid har man også brukt spesielt preparerte zink- og aluminiumsplater. Steinen kan slipes glatt eller kornet, alt etter den virkning man søker å oppnå. I stedet for stift, kan man bruke en fet tusj og lage en pennetegning på steinen. Hvis man vil ha hvite striper i det sorte, kan man ripe dem fram med nål eller kniv. Når tegningen er ferdig på steinen, behandles steinen med syre for å forsterke dens porøsitet der hvor det ikke er tegnet. Deretter fuktes den med en svamp, før fargen valses inn. Fargen er fet, og siden fett og vann ikke går sammen, legger fargen seg bare på de stedene hvor det er tørt (fett) det vil si der hvor motivet er tegnet. Papiret legges over steinen, og begge deler føres gjennom en presse under stort trykk. Når papiret løftes av, har vi et nøyaktig speilvendt trykk av tegningen på steinen. 17

18 Ved fargelitografi brukes en stein for hver farge. Ved overtrykk kan man få frem blandingsfarger. Blått og gult trykket over hverandre blir grønt, blått og rødt blir fiolett osv. En stor fordel ved litografiet er at en kan ta uendelig mange likeverdige trykk. Teknikken har derfor vært mye brukt til plakater og illustrasjoner til bøker og tidskrifter. Litografiet byr på rike muligheter: det kan ligne en krittegning, en pennetegning eller en kombinasjon av disse. Likevel har litografiet en helt egen, spesiell karakter. DYPTRYKK Kobberstikk / koldnål (radering) Ved denne metoden ligger fargene eller sverten i fordypninger i en metallplate. Ved kobberstikk bruker man en gravstikkel som pløyer inn furer i metallet når man risser inn motivet. Ved radering bruker man en koldnål for å risse i platen. Koldnålen holdes som en penn og kan behandles nesten like fritt. Når papiret blir presset mot metallplaten vil fargen som ligger i fordypningene bli overført til papiret. Etsning En annen måte å lage fordypninger på er å etse dem. Ved strek-etsning dekkes platen først med en syrefast etsegrunn, som hovedsakelig består av voks, harpiks og asfalt. Man riper i etsegrunnen med en nål, slik at metallet blir bart der man vil det skal være sort på det ferdige trykket. Etter dette legges platen i et syrebad. Etsetiden avgjør styrken av streken. Ønsker man streker i forskjellige valører, må det etses i flere omganger. Etsning er en friere teknikk enn f eks kobberstikk. Gjør man feil kan de lett dekkes over med etsegrunn. Akvatint Akvatint er en etsemetode som gir valører i flatene. Over det partiet som skal trykkes, drysses det med harpikskorn. Når platen varmes opp smelter kornene og fester seg til metallet. Harpikskornene fungerer som små øyer av dekkgrunn som det etses fordypninger rundt. Ferdig trykket får man en mørk flate full av hvite prikker. Flatens mørkhetsgrad er avhengig av harpikskornenes størrelse og hvor lang etsetiden er. Akvatint blir gjerne kombinert med streketsning. Man kan skravere inn detaljer med stikkel og nål på en etset plate, eller man kan strø harpikskorn på en kobberstikkplate for å få fram valører. 18

19 Mezzotint I mezzotint arbeider man ikke med streker, men med flater og valører. Det lages tett i tett med små fordypninger i metallplaten. Dette gjøres med et bredt taggete redskap, kalt en rokker. Denne metoden gir en dyp, mørk og fløyelsaktig fargetone. Ønsker man seg lysere toner, oppnår man det ved å polere platen slik at sverten ikke fester seg. Man arbeider seg altså fra det mørke og opp i lyset. For alle dyptrykksmetodene må man etter at motivet er klart smøre trykkplata inn med trykksverte. Sverten må komme godt ned i alle riper og fordypninger i plata. Deretter blir overflaten av plata pusset ren, slik at sverten nå bare ligger nede i fordypningene. Trykkpapiret legges på, og plata og papir føres gjennom en trykkpresse som har så kraftig trykk på valsene at sverten presses opp fra fordypningene og fester seg på trykkpapiret. STENSILTRYKK Den fjerde av grafikkens hovedteknikker er basert på stensiler eller sjablonger. Hovedpoenget er at bunnmaterialet har åpne og tette partier som henholdsvis slipper og ikke slipper igjennom trykkfarge. Bunnmaterialet består av en finmasket duk som er spent opp på en ramme av tre eller metall. Duken, som vanligvis laget av et syntetisk materiale, kan dekkes til på de stedene man ikke skal ha farge, med lim, lakk, plastfilm eller med sjablonger som blir festet til duken. Innfarging og trykking foregår i en operasjon. Et papirark legges under rammen med den ferdig bearbeidede duken. Trykkfargen legges langs innsiden av den ene rammekanten og dras over duken med en rakel, hvor fargestoffet presses gjennom dukens åpne partier. Man må ha en ramme for hver farge, og det er ikke mulig å blande farger ved overtrykking. De vanligste formene for stensiltrykk er silketrykk / serigrafi og sjablongtrykk. Serigrafi blir mye brukt i industrien, ved trykking av stoffer, plakater og andre trykksaker. Teknikken er i dag også utbredt som et viktig kunstnerisk uttrykksmiddel. 19