For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund"

Transkript

1 1

2 LANDSKAP Utstillingen Landskap kan benyttes for elever både på småskole- og mellomtrinnet, men passer spesielt godt for elever fra 3. 6.klasse. Bildene på utstillingen spenner over ulike uttrykk og grafiske teknikker. Felles for dem er en representasjon av et ytre landskap, slik ulike kunstnere har møtt og opplevd det. I det skriftlige materiellet til utstillingen ligger forslag til spørsmål til de enkelte bildene, og forslag til tverrfaglige oppgaver som gir elevene mulighet til å uttrykke seg i forhold til bildene. I tillegg er det gitt utfyllende opplysninger om enkelte av kunstnerne og forslag til litteratur. Utstillingen gir også elevene en praktisk oppgave med å finne fram til og undersøke bildene på egen hånd. Lykke til! For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund Innhold: Bildene i utstillingen side 3 Kort om kunstnerne side 3 Aktuell litteratur side 4 Forslag til hvordan utstillingen kan bruke side 5 Dag Arnljot Rødsand: Lofotfjell side 5 Reidar Aulie: Tidleg vår side 6 Henrik Finne: Blå skjærgård side 7 Terje Grøstad: Vårnatt i Dyrlandsdalen side 9 Knut Rumohr: Komposisjon side 9 Vedlegg 1: Tekster til elevene side 12 Vedlegg 2: Om å formidle billedkunst av Arne Marius Samuelsen side 13 Vedlegg 3: Hva er grafikk? Kort om grafiske teknikker side 16 2

3 Bildene i utstillingen Bilde 1: Bilde 2: Bilde 3: Bilde 4: Bilde 5: Dag Arnljot Rødsand: Lofotfjell Reidar Aulie: Tidlig vår Henrik Finne: Blå skjærgård Terje Grøstad: Vårnatt i Dyrlandsdalen Knut Rumohr: Komposisjon I tillegg til bildene er det en ramme med postkort Kort om kunstnerne Dag Arnljot Rødsand (1943-) er født i Svolvær i 1943, hvor han drev et godt utstyrt grafikkverksted. Han er utdannet ved Philadelphia College og Art med grafikk som hovedfag og ved København Kunstakademi. Han er nå bosatt i Østfold. Rødsand er representert i Nasjonalgalleriet, Nationalmuseet i Stockholm, Bergen Billedgalleri, Riksgalleriet og en rekke andre institusjoner og billedsamlinger. Rødsand er tildelt Philadelphia Print Clubs pris for 1966 og Grafikerprisen for Han har fått Inger og Edvard Munchs legat og Nordland fylkes kulturstipend. Motivet på Lofotfjell, som det framgår av navnet, er hentet fra Lofoten med de mange øyer og fjell, som har inspirert kunstneren til så mange av hans særpregede stemningsfulle bilder. Reidar Aulie ( ) er født i Oslo. I oppveksten hjalp han til i farens auksjonsforretning, og skulle notere kjøpernes navn og adresser. Men Reidar var flink til å tegne, så isteden for å notere, tegnet han små portretter av kundene som erstatning for navnene. Disse tegningene ble vist til maleren Christian Krogh, som så at gutten hadde gode evner. Han begynte på Statens Kunstakademi, og fire år senere debuterte han på Høstutstillingen. Aulie reiste mye for å hente inntrykk fra kunst og leveforhold i andre land. Men først og fremst var han opptatt av mennesker. Han var sosialt og politisk 3

4 engasjert, blant annet i arbeiderbevegelsen, og dette kan man se i mange av bildene hans. For Aulie var landskapet dødt uten mennesker eller noe menneskeskapt. Bildet på denne utstillingen er et eksempel på det. Henrik Finne ( ) ble født i Stavanger, utdannet seg i Oslo og debuterte i Paris i Han har holdt en rekke utstillinger i inn- og utland og er kjøpt inn av blant annet Nasjonalgalleriet. Finne begynte som maler i en slags halv-kubistisk stil, og la større vekt på form og komposisjon enn på farge. Men det var møtet med den tyske grafikeren Rolf Nesch i 1942 som utløste interessen for grafikk og særlig fargetresnitt. Fargetresnittene har gjerne motiver fra arbeids- og folkeliv, men også som på denne utstillingen fra hav og hjemlige strender. I litografiene har Finne klart å forene fast form, komposisjon, men også farge. Terje Grøstad ( ) vokste opp i Drammen og Oslo-området. Han lagde sitt første tresnitt i 1950, og det er trolig først og fremst med tresnittene sine han har fått et stort publikum. Motivene i Grøstads tresnitt handler mye om natur, frodige norske landskap kanskje fra Telemark der han bor i den lille bygda Flatdal men også fra andre deler av landet. I fargetresnittene ligger det et omstendelig arbeid med skjæring, prøvetrykking og korreksjon. Hver enkelt farge blir trykket med en egen plate. Grøstad har smykket ut flere norske kirker og har illustrert verker av blant annet Vinje og Falkberget. Han har holdt utstillinger på en rekke kjente gallerier og er innkjøpt blant annet av Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet. Knut Rumohr ( ) vokste opp i Sogn. Han utdannet seg blant annet ved Statens Kunstakademi og debuterte på Høstutstillingen i Rumohr er både maler og grafiker, og han har hatt en rekke utstillinger i inn og utland. Han har også levert kartonger ( mønster ) til vevde veggtepper, og illustrert flere bøker. Som grafiker har han arbeidet blant annet med tresnitt og litografi. De første grafiske arbeidene var figurative, men etter hvert gikk utviklingen i mer nonfigurativ retning. Likevel var det alltid en natur- eller sanseopplevelse som lå bak de dekorative flatene. Bildet på denne utstillingen heter Komposisjon. Tittelen tyder på at det viktigste her er form, farge og komposisjon. Likevel ligger assosiasjonene til landskap og natur ganske nær. Aktuell litteratur: Møller/Rønning Johannesen: Terje Grøstad, Tresnitt Grøndahl Dreyer Askeland/Ljøsne: Knut Rumohr. Nord 4, Bergen 2000 Simonnæs: Norsk kunst. Grøndahl Dreyer 1995 Danbolt: Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Det Norske Samlaget,

5 FORSLAG TIL HVORDAN UTSTILLINGEN KAN BRUKES Under følger forslag til bruk av utstillingen. Det er selvfølgelig opp til den enkelte lærer å benytte det som en finner formålstjenlig her, og å supplere med aktuelle bilder fra andre kilder. I) Vi stiller ut bildene. Det begrensede antall bilder på denne utstillingen burde gjøre det mulig å sette den opp i klasserommet. Elevene kan være med på prosessen: Hente kunstkassen, åpne den og sette bildene foreløpig opp for eksempel mot en vegg. Men hvordan og i hvilke rekkefølge skal bildene henges opp? Elevene foreslår forskjellige muligheter (tilfeldig rekkefølge, etter motiv: hav/sjø, landskap med trær, landskap med menneske/hus, etter årstider, i forhold til farger som passer sammen, osv). Skal bildene henge i grupper, hver for seg, sammen? Hva er finest, at de henger på lik linje i nederkant av rammene eller i overkant? II) Vi blir kjent med bildene - Det kom et postkort... Som innfallsvinkel til utstillingen kan det være spennende for elevene å bli litt kjent med bildene på egen hånd. I tillegg til kunstbildene er det oppgaveark og en ramme med fem postkort til elevene. Vi kan starte med disse. (Se vedlegg side 11.) Elevene kan: lese oppgavearket og postkortene som oppgavene viser til. finne bildet som postkortene gir tips om Deretter går vi nærmere inn på de enkelte bildene (se nedenfor) gjennom felles samtale. Hele klassen kan delta eller deles i grupper når de konkretiserer inntrykken sine gjennom drama, kunst og håndverk osv. Dag Rødsand: Lofotfjell tresnitt Dette er et av bildene Cathrine skrev om. Hva ser vi på bildet? (Vi skriver stikkord på tavla.) Hvilke farger er det her? Hvilken tid på året er det? Er det om dagen? Om natten? Hva ser vi helt nederst i bildet? 5

6 Hva er den brunlige linjen som går innover mot midten av bildet? Vi tenker oss at det vi ser på bildet er utenfor vindusruten vår den hvite papprammen rundt bildet er vindusrammen. Vi åpner vinduet. Hva hører vi? Hva lukter vi? Konkretisering Vis med kroppen Vis med kroppen hva du ville gjøre hvis du var inne i dette landskapet. Male og tegne Velg en av formene nederst i bildet (ser ut som trær eller strå). Tegn den så likt som du klarer, men gjerne større. Tegn videre på tegningen slik at den blir annerledes enn på bildet. Kanskje blir det en slags blomst, et troll eller en annen fantasifigur, flammer osv. Mal eller farg den. De ferdigmalte figurene kan også klippes ut og monteres på en pinne. Vi spiller med dem foran vinduet vårt (kunstbildet). De kommer for eksempel listende inn under vindusrammen og stikker hodet opp foran vindusglasset. Hva vil figuren? Hva gjør den? Sier, roper eller hvisker den noe til oss? Cathrine eller katten hennes sitter i vinduet og ser ut på dette landskapet. Hvis du bruker andre farger på landskapet utenfor, hva ser de da? Vi kan også male viduskarmen der Cathrine eller katten sitter og ser ut. Reidar Aulie: Tidlig vår, litografi, ca 1959 Dette er det andre bildet Cathrine skrev om. Her passer det fint å lære en vårsang, for eksempel denne: Liten gåsung sover du midt i stormens blest og gru? Snart så kommer vårlig vind, Vekker deg med sol på kinn. Lysegrå og silkebløt Vokser du fra kåpens svøp. Vårens første kjennetegn. Gåsunger på seljegrein. (Andre sanger om vår: Sov, du vesle spire ung Kom, mai, du skjønne, milde 6

7 Gjengitt med fullstendig tekst/melodi: Benestad/Hauso/Klakegg/Lunde: Syng med. Sangbok for 3. 6.klasse. Aschehoug) Hvor er gåsungene på bildet? Hva menes med kåpens svøp i diktet? Hva slags tre vokser gåsungene på? Hvilke andre trær er det i bildet? Hva annet ser vi? Hva kunne bildet hete? (Tittelen er ikke oppgitt tidligere) Hvem er jenta? Hvor gammel kan hun være? Hva heter hun? Hvor kommer hun fra? Hvor skal hun hen? Hvilke lyder kan vi tenke oss at jenta hører? Hvordan har kunstneren fått til at noe ser ut som det er foran i bildet og noe lengre bak? Hva slags farger er det her? Er snøen bare hvit? Konkretisering Dramatisere Elevene kan gruppevis dramatisere turen gjennom skogen. Hva skjer på begynnelsen og underveis? Går jenta på bildet alene hele tiden? Hvem eller hva møter hun? Hva gjør de? Kaster snø - leker løper er uvenner går og snakker? Vi maler og tegner Mal et bilde som viser det stedet jenta kommer til når hun har gått i enda ti minutter. Hvordan er det her? Er det snø og trær? Ser vi noen dyr eller fugler? Kanskje jenta snur seg mot oss denne gangen? Kan vi få til at noe er foran og noe er bak i bildet? Vi maler eller tegner med kull eller bløt blyant: En stor bukett gåsunger i en vase. Studer motivet på Aulies bilde godt. Prøv å skisse det opp, for eksempel med kull eller bløt blyant, feks på et ark i A3-format. Mal bildet, men nå er våren kommet mye lengre! Hvilke farger er det på bakken foran i bildet? Er det blomster noen steder? Hvordan er trærne? Hva har jenta på seg denne gangen? Henrik Finne: Blå skjærgård, tresnitt, Dette er bildet Petter skrev om på postkortet sitt. Vi fantaserer litt videre ut fra bildet: Hvor bor Petter? På fastlandet? På en øy? I en stor eller liten by? Hvem bor han sammen med? 7

8 Hvordan ser landskapet ut der Petter bor? Hvilken årstid kan det være bildet viser? Hvilke farger er brukt? Er det få eller mange farger? Hvordan er formene i bildet? Runde og myke? Mer kantete og harde? Hvor står vi og ser ut over dette landskapet? Lavt nede? Høyt oppe? Midt i mellom? Er det rom innover i bildet, eller virker det mer flatt? Hvordan har kunstneren eventuelt fått til å skape dybde innover? Konkretisering: Dramatisere: Tur med guide. Petter (en elev) er omviser for en gruppe turister (resten av klassen). De står oppe på høyden og ser utover landskapet. Petter forteller om stedet: Hvor mange som bor her, hva de lever av, hvordan de har det med ulike serviceinstitusjoner (skole, bank, sykehus, butikker ). Turistgruppa spør og graver. Hva er de interessert i å få vite mer om? Lappeteppe Vi gjør som Petter og mormor, lager et bilde med lapper. Utgangspunktet kan være kunstbildet Blå skjærgård. Hvilke farger skal bildet ha? Hva slags former? Vi trenger en stykke stoff til bakgrunn, stoffbiter og tekstillim for å feste lappene. (Det fineste blir hvis vi har strøket vlisofix dobbeltsidig strykevliselin på stoffbitene først. Da klipper elevene direkte i stoffet, river av papiret på baksiden og stryker lappene rett på bakgrunnsstoffet.) Vi behøver ikke sy på eller rundt lappene, men det går også an. Lappeteppe kan vi også lage som papircollage med fargede papirbiter som klippes eller rives. Det blir ekstra fint hvis vi selv farger papiret: Bruk svamp og dra ut fargen på store ark. Vi kan lage mønster ved for eksempel å presse sammenkrøllet papir inn i den våte fargen eller stople med svampen. En fin oppgave også for fargeblanding. Vers og sanger Vi kan dikte selv eller finne vers, dikt, tekster og sanger som passer til kunstbildet.. Lappeteppebildet eller collagen trenger kanskje også et vers som vi skriver så fint som mulig? Det kan for eksempel være dette verset: Måken Ro, mitt barn, til måkeskjæret, 8

9 mange måker fant vi der, de som bringer oss i gave drøm om havet. Hele dagen vil vi være Der hvor alle måker er. (Andrè Bjerke) (Gjengitt med fullstendig tekst/melodi: Benestad/Hauso/Klakegg/Lunde: Syng med. Sangbok for 3. 6.klasse. Aschehoug) Brevet til Petter. Turistene som Petter viste rundt skriver takkebrev til han etterpå. De forteller for eksempel om hva de opplevde på hjemstedet hans, hva de likte spesielt godt og på hvilken måte de kom seg hjem fra ferien. Brevet kan også inneholde dikt og tegninger. Terje Grøstad: Vårnatt i Dyrlandsdalen, tresnitt, og Knut Rumohr: Komposisjon, tresnitt Dette er de to bildene Knut-Erik skrev om på postkortene sine. De kan se ganske forskjellige ut, men samtidig kan det være noe felles. Vi sammenlikner og diskuterer de to bildene: Hvilken tid på året kan det være i de to bildene? Hva ser vi? Motiv? Former og farger? Hvordan er motivene framstilt? Mye eller lite forenklet? Vi lærer begrepene figurativt og non-figurativt. (Forenklet forklart: Figurativt er når vi kan kjenne igjen figurene i bildet, se at det er hus, dyr, trær osv. Non-figurativt er når vi ikke ser slike gjenkjennelige figurer, men at bildets motiv bare er former og farger. ) Konkretisering Terje Grøstad og Knut Rumohrs bilder kan gi impulser til bruk av farger og former. Når det gjelder motiv kan vi ta utgangspunkt for eksempel i en svensk folkevise (se nedenfor) som er oversatt til norsk. (I viseteksten er det ord og uttrykk som elevene kanskje trenger litt forklaring på.) Visa forteller om ei ung jente som ble tatt inn i berget av bergekongen. Hun ble der i mange år, men fikk komme til hjemgården sin på et besøk. Da bergekongen kom for å hente henne tilbake, gikk det riktig galt. Jenta valgte heller å dø istedenfor å vende tilbake til bergekongens slott. 9

10 Dramatisering: Vi kan dramatisere hendelsene ut fra teksten i visa, men også dramatisere hva som skjer inne i berget. Hvordan får hun dagene til å gå? Hva gjør bergekongen? Hvordan får jenta bergekongen til å slippe henne ut? Hvordan har moren det imens? Vi tenker oss inn i hennes rolle. Kanskje lensmannen (lærer i rolle?) kommer til gården og forhører moren om den mystiske forsvinningen. Male og tegne: Vi maler bergekongen, kanskje med farger og former slik som vi finner dem i Rumohrs bilde? Eller med farger slik som Grøstad har brukt i sitt bilde? Med disse fargene kan vi også male et bilde inne fra berget der jenta ble holdt fanget. Hvordan ser det ut der? Hva holder jenta på med? Er bergekongen også her? Eller: Vi lager en tegning av moren som står ute på bakken og speider etter datteren sin. Kan hun se henne komme? Den bergtekne Og jomfrua skulle seg åt ottesongen gå. Tida fell meg long. Så gjekk ho den vegen der høgeberget låg. Men eg veit at sorga er tung. Ho banka på døra til bergekongens slott: Så høyr meg, du konge, slå bergedøra opp! Og bergekongen opna, og slottet fekk ho sjå. Så var ho der inne i heile åtte år. Og jomfrua tala til bergekongen så: Du konge, no lyt eg til moder mi få gå! Så kom ho til heimen, den kjende, kjære gård. Ho møter si mor etter mange, lange år. Men kor har du vore, mi dotter så god? I berget har eg vore, til deg eg lengta så! Og bergekongen inn gjennom døra steig, Så slo han henne på liljekinn så bleik: 10

11 Så pakk deg på døra, og lat det ganga fort! Og set du din fot her meir, så vert du jaga bort! Å rekk meg dei breddfulle glasa med mjød! For dei vil eg drikka og venta min død. Den mjøden nok verka då fyrste glas ho drakk. Tidi fell meg long. For augo dei let seg att, og hjarta det brast. Men eg veit at sorga er tung (Svensk folkevise) (Gjengitt med fullstendig tekst/melodi: Benestad/Hauso/Klakegg/Lunde: Syng med. Sangbok for 3. 6.klasse. Aschehoug) 11

12 Vedlegg 1 TEKSTER TIL ELEVENE Teksten på postkortene (i ramme nr 1): 1.kort: Hei igjen! I går fikk vi fri fra skolen fordi skyssbåten ikke kunne gå. Isteden besøkte jeg mormor som bor i et hus med utsikt mot sjøen. Vi hadde det gøy lagde et fint bilde av stoffbiter som skal henge ute i gangen. Hilsen Petter 2.kort: Hei! Da jeg våknet i morges var det minusgrader, og så kaldt at til og med katta ikke ville ut. Far har sjekket skøyteisen på dammen nå er det like før! Hilsen Cathrine 3.kort: Takk for sist! Nå nærmer våren seg her oppe. Gåsungene er nesten kommet og snøen er klissvåt. I går ble jeg gjennomvåt på beina, men jeg blir aldri syk, jeg! Mange hilsner Cathrine 4.kort: Takk for brevet! Sender deg et bilde som en kunstner har laget. Det forestiller den gården mor vokste opp på. Nå skjønner jeg hvorfor hun er så glad i får-i-kål! Hilsen Knut- Erik 5.kort: Hei på deg! Visste du at det kan bli veldig fine bilder når en bruker bare to-tre farger? Vi har prøvd det på skolen. I en bok fant jeg også et slikt bilde, som en kunstner hadde laget. Læreren sa at det var abstrakt og det ordet skulle vi finne ut hva betydde til i morgen. Må stikke! Knut-Erik Teksten på det laminerte spørsmålsarket til elevene: Les postkortet fra Petter. Hvilket bilde tror du viser utsikten fra mormors hus? Les postkortene fra Cathrine. Finn bildene som passer til det hun skriver om på kortene. Les postkortene fra Knut-Erik. Finn det bildet som forestiller stedet der moren hans vokste opp. Finn også det bildet som læreren kalte abstrakt. Hva betyr det? 12

13 Vedlegg 2 OM Å FORMIDLE BILLEDKUNST Vi i Kunst i Skolen håper du tar deg tid til å se gjennom denne lille kommentaren til hva vi finner viktig når du skal bruke en av våre vandreutstillinger. Merk at dette er en mer generell kommentar som kommer i tillegg til det spesielle som følger hver utstilling. Kunstformidlingens oppgave er å være brobygger mellom kunstverket og betrakterne. Og denne broen som kunstformidlingen bygger, har bare til hensikt å få betrakteren til å åpne seg for kunstverket (Danbolt 1999:9). For at elevene slik skal åpne seg forutsettes det at gode hjelpere trer til i denne brobyggingen. Som lærer er du en slik, sammen med dine kolleger er dere flere, mens det skrevne materiellet fra oss er en annen type hjelper. I samarbeid skal vi forsøke å legge til rette for mulige kunstmøter for elevene i den konkrete utstillingen. Det ligger et aktivt elevsyn bak utformingen av materiellet. Vi voksne kan bare legge opp til mulige møter så godt vi kan, men det er eleven som må bestemme om dette er noe for han eller henne. Kunst er en utfordring om å ta personlig stilling, ikke bare med hodet, men med hele seg, også anelser og fornemmelser. Vi lærere er vant til at vi skal ha fasit, vite de beste svarene. Når det gjelder kunst eller i hvert fall visse nyere former for kunst, må vi ikke vente dette av oss selv, men stille med en type velvillig nysgjerrighet og ikke være redde for å vise egen forvirring. Det betyr at som hjelper i brobyggingen må du etablere en slags minimum av villighet til å bli truffet av noe ved bildene i utstillingen. Utstillingene representerer et stort spekter av kunst i forskjellige stilarter, noen vil du øyeblikkelig falle for, andre vil kreve mer spesiell egeninnsats før de åpner seg. Men uansett er din velvillighet det første steg i brobyggingen når utstillingen er kommet til skolen eller barnehagen. Utstillingene består av originalgrafikk, tegninger, skisser eller foto. Det betyr at kunstnerne har gått god for sine produkter og signert dem. Ofte vil formatet være et helt annet enn der bildene opptrer som illustrasjoner i elevenes lærebøker eller befinner seg i en kunstbok. I dag hvor det trykkteknisk er farlig lett å kopiere slik at vi ikke alltid kan se forskjell på original og kopi, er det viktig at elevene blir klar over kunstnerens signering av det originale. Vi har ved revideringen av våre utstillinger vært opptatt av at de utstillingskassene dere mottar, ikke skal være for store og tunge. Derfor er det ikke så 13

14 mange verk i hver utstilling som tidligere. Men likevel er noen bilder så store at noen hjelpere må være fysisk sterke for å kunne ta i mot! Ved at det er færre bilder, kan det også bli enklere å bruke utstillingen i klasserommet, ikke bare i større fellesrom som mange har hatt for vane. Kanskje utstillingen kan ambulere mellom flere klasserom i den tiden dere har utstillingen? Hvis du nå tenker at det er det da ikke plass til hos meg, tenk en gang til om ikke en del av det som vanligvis fyller veggene, fra beskjeder til elevarbeid, kan vike plassen for kunstutstilling i en periode? Det øker effekten av bildene om elevene kan leve med dem som en naturlig del av klassemiljøet selv for kortere tid. Det er også snakk om å skape positiv forventning hos elevene, så de bør om mulig være med på mottakelse og frakt av kunstkassen til utstillingssted, og med på utpakking. Kanskje det er praktisk at bare en gruppe elever er med på dette, men det kan gå på omgang i elevflokken å gjøre slikt. Som lærer tar du selvsagt godt vare på emballasje og studiemateriell, og vurderer det tekniske utstyret du selv må skaffe, som kopiering, kassettopptaker, cd-spiller, overheadprosjektor etc.. Selve utstillingen bør henges slik at linjer i rommet understrekes. Det er noe med at like formater som høyde og bredde kler hverandre om de får henge sammen, og om underkant eller overkant stemmer for flere bilder bortover en vegg. Iblant kan en uvanlig plassering som på ryddet gulv eller trappetrinn, vise seg spennende mens bildene arbeides med. I det hele tror vi på at elevene skal vende seg til å se på bilder rent fysisk - på lang avstand og nært hold, fra gulvposisjon til stående, av og til på hodet og rett vei, med åpne så vel som mysende øyne. For: Det handler om å lære å se Vi bruker vår visuelle sans utrolig mye, men når vi kommer til å se på kunst må vi likevel som oftest skjerpe oss, Vi har en tendens til å ville vite før vi bruker egne sanser. Vi lurer på hva kunstneren kan ha ment ofte før vi direkte utsetter oss for å sanse bildet. Med elevene foreslår vi nesten alltid en to trinns angrepsmåte på kunstbildene: Først få elevene til å beskrive alt de ser: linjer, farger, gjenstander. Elevene må sammen tømme bildet for alt det de kan finne der. Noen vil da raskt komme med tolkninger, ha meninger om hva bildet betyr, Da er det er viktig å be dem vente litt med det, til alle har brukt øynene sine godt. Så slippes tolkningene løs, og mens vi har kunnet enes om det vi har sett rent visuelt i bildet, kommer nå variasjonene frem, for tolkninger er mer individuelle. Det er mange gode muligheter for hva et bilde kan formidle av tanker og føleleser. I noen klasser tør ikke alle mene før noen sterke har ment. 14

15 Her er det viktig at atmosfæren blir slik at alle er reelt frie til å komme med sine tanker og fornemmelser. Hvis du som hjelper praktiserer denne metoden også når dere ser på reprodusert kunst i lærebøkene, vil det virke forsterkende på elevenes opplevelse av at her kan de sanse selv og mene. I tillegg er tittel ofte en informasjon eller en invitasjon til tolkning, men det kan være lurt at elevene får bruke seg selv først. Det gir selvtillit å oppdage hvor langt de selv kommer også uten å vite så meget på forhånd. Informasjon om kunstneren kan ofte med fordel komme etterpå, når elevenes interesse er vakt gjennom eget engasjement med sansing og tolking. Utstillingene er svært forskjellige, derfor er det vanskelig å si noe presist om hvilke begreper vi bruker når vi snakker med elever om kunst, det vil mer gå fram av spesialmateriellet til hver utstilling. Men, det kan være greit å innføre noen begreper som tidlig kan hjelpe elevene til å rydde i den store av variasjonen billedtyper. For eksempel landskap, interiør, portrett og stilleben. Videre er det ofte praktisk å kunne skille mellom forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Eller naturalistisk og abstrakt. Noen vil også nevne karakteristika på kunststiler som imitasjonsteorier (med sterke krav om det gjenkjennelige i bildet), uttrykksteorier (kunstnerens uttrykk i bildet er det viktigst), modernismen (hvor billedelementer som farge og linje får ny egenverdi), og opplevelses og resepsjonsteorier (hvor alt dreier seg om hva mottakeren, eleven, får ut av bildet). Dette siste er greit fremstilt for eksempel i Gunnar Danbolts Blikk for bilder i Kulturrådets prosjektserie nr.4, Til lykke med utstillingen! For Kunst i Skolen 2001 Arne Marius Samuelsen Høgskolen i Telemark 15

16 Vedlegg 3 HVA ER GRAFIKK? Kort om grafiske teknikker Grafikk er et kunstnerisk uttrykk som lar seg reprodusere i flere eksemplarer. Et grafisk blad er et avtrykk fra en treplate, metallplate, en stein eller annet materiale hvor kunstneren selv har bearbeidet flaten og skapt et bilde. Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men vi vet at kineserne trykket tresnitt allerede på 700-tallet. I Europa ble de første grafiske blad trykket på 1400-tallet. Motivene var illustrasjoner til religiøse skrifter. Etter hvert fikk grafikken et mer kunstnerisk uttrykk. Grafiske blad er som oftest signerte. Nå signerer og nummererer kunstneren helst hvert enkelt trykk med blyant under bildet. Står det f eks 10/15, betyr det at dette trykket er nr.10 i en serie på totalt 15 trykk. Står det Prøvetrykk, er trykket laget før platen eller steinen var helt ferdig bearbeidet. Vi deler gjerne grafikk inn i fire hovedgrupper: 1) Høytrykk, som omfatter tresnitt, trestikk (xylografi) og linoleumssnitt. Her ligger de fargede partiene på trykkplaten høyere enn de ufargede. 2) Plantrykk eller litografi. Her ligger de fargede partiene i samme plan. 3) Dyptykk, som omfatter kobberstikk, koldnål, etsning, akvatint og mezzotint. Her ligger de fargende partiene nedsenket i platen. 4) Stensiltrykk, som omfatter serigrafi / silketrykk og sjablongtrykk. 16

17 HØYTRYKK Tresnitt Tresnitt er den eldste og enkleste teknikken. Til tresnitt kan man bruke en vanlig planke, men som regel brukes en spesiell finerplate av bjerk og furu. Motivet skjæres ut med kniver og jern som ligner på vanlig snekkerverktøy. Det er selve motivet som står igjen, og partiene rundt skjæres vekk. Det som fjernes blir hvitt på det ferdige trykket. Med en valse legges så sverten eller fargen på, slik at den bare fester seg på de opphøyde partiene (motivet). Ved fargetresnitt brukes vanligvis en plate for hver farge. Et papir legges så over platen og presses mot denne. Når vi løfter opp papiret, har vi fått et speilvendt trykk. Linosnitt Linosnitt lages på samme måte som tresnitt, men motivet skjæres ut i en linoleumsplate. I et tresnitt ser vi gjerne spor av årringer i de fargede flatene, mens i linosnittet blir disse flatene helt ensfargede. PLANTRYKK Litografi Litografiet ble oppfunnet i Tyskland i Litografen tegner med en fet stift litografstiften på en spesiell fin, porøs og planslipt kalkstein (litografstein). I den senere tid har man også brukt spesielt preparerte zink- og aluminiumsplater. Steinen kan slipes glatt eller kornet, alt etter den virkning man søker å oppnå. I stedet for stift, kan man bruke en fet tusj og lage en pennetegning på steinen. Hvis man vil ha hvite striper i det sorte, kan man ripe dem fram med nål eller kniv. Når tegningen er ferdig på steinen, behandles steinen med syre for å forsterke dens porøsitet der hvor det ikke er tegnet. Deretter fuktes den med en svamp, før fargen valses inn. Fargen er fet, og siden fett og vann ikke går sammen, legger fargen seg bare på de stedene hvor det er tørt (fett) det vil si der hvor motivet er tegnet. Papiret legges over steinen, og begge deler føres gjennom en presse under stort trykk. Når papiret løftes av, har vi et nøyaktig speilvendt trykk av tegningen på steinen. 17

18 Ved fargelitografi brukes en stein for hver farge. Ved overtrykk kan man få frem blandingsfarger. Blått og gult trykket over hverandre blir grønt, blått og rødt blir fiolett osv. En stor fordel ved litografiet er at en kan ta uendelig mange likeverdige trykk. Teknikken har derfor vært mye brukt til plakater og illustrasjoner til bøker og tidskrifter. Litografiet byr på rike muligheter: det kan ligne en krittegning, en pennetegning eller en kombinasjon av disse. Likevel har litografiet en helt egen, spesiell karakter. DYPTRYKK Kobberstikk / koldnål (radering) Ved denne metoden ligger fargene eller sverten i fordypninger i en metallplate. Ved kobberstikk bruker man en gravstikkel som pløyer inn furer i metallet når man risser inn motivet. Ved radering bruker man en koldnål for å risse i platen. Koldnålen holdes som en penn og kan behandles nesten like fritt. Når papiret blir presset mot metallplaten vil fargen som ligger i fordypningene bli overført til papiret. Etsning En annen måte å lage fordypninger på er å etse dem. Ved strek-etsning dekkes platen først med en syrefast etsegrunn, som hovedsakelig består av voks, harpiks og asfalt. Man riper i etsegrunnen med en nål, slik at metallet blir bart der man vil det skal være sort på det ferdige trykket. Etter dette legges platen i et syrebad. Etsetiden avgjør styrken av streken. Ønsker man streker i forskjellige valører, må det etses i flere omganger. Etsning er en friere teknikk enn f eks kobberstikk. Gjør man feil kan de lett dekkes over med etsegrunn. Akvatint Akvatint er en etsemetode som gir valører i flatene. Over det partiet som skal trykkes, drysses det med harpikskorn. Når platen varmes opp smelter kornene og fester seg til metallet. Harpikskornene fungerer som små øyer av dekkgrunn som det etses fordypninger rundt. Ferdig trykket får man en mørk flate full av hvite prikker. Flatens mørkhetsgrad er avhengig av harpikskornenes størrelse og hvor lang etsetiden er. Akvatint blir gjerne kombinert med streketsning. Man kan skravere inn detaljer med stikkel og nål på en etset plate, eller man kan strø harpikskorn på en kobberstikkplate for å få fram valører. 18

19 Mezzotint I mezzotint arbeider man ikke med streker, men med flater og valører. Det lages tett i tett med små fordypninger i metallplaten. Dette gjøres med et bredt taggete redskap, kalt en rokker. Denne metoden gir en dyp, mørk og fløyelsaktig fargetone. Ønsker man seg lysere toner, oppnår man det ved å polere platen slik at sverten ikke fester seg. Man arbeider seg altså fra det mørke og opp i lyset. For alle dyptrykksmetodene må man etter at motivet er klart smøre trykkplata inn med trykksverte. Sverten må komme godt ned i alle riper og fordypninger i plata. Deretter blir overflaten av plata pusset ren, slik at sverten nå bare ligger nede i fordypningene. Trykkpapiret legges på, og plata og papir føres gjennom en trykkpresse som har så kraftig trykk på valsene at sverten presses opp fra fordypningene og fester seg på trykkpapiret. STENSILTRYKK Den fjerde av grafikkens hovedteknikker er basert på stensiler eller sjablonger. Hovedpoenget er at bunnmaterialet har åpne og tette partier som henholdsvis slipper og ikke slipper igjennom trykkfarge. Bunnmaterialet består av en finmasket duk som er spent opp på en ramme av tre eller metall. Duken, som vanligvis laget av et syntetisk materiale, kan dekkes til på de stedene man ikke skal ha farge, med lim, lakk, plastfilm eller med sjablonger som blir festet til duken. Innfarging og trykking foregår i en operasjon. Et papirark legges under rammen med den ferdig bearbeidede duken. Trykkfargen legges langs innsiden av den ene rammekanten og dras over duken med en rakel, hvor fargestoffet presses gjennom dukens åpne partier. Man må ha en ramme for hver farge, og det er ikke mulig å blande farger ved overtrykking. De vanligste formene for stensiltrykk er silketrykk / serigrafi og sjablongtrykk. Serigrafi blir mye brukt i industrien, ved trykking av stoffer, plakater og andre trykksaker. Teknikken er i dag også utbredt som et viktig kunstnerisk uttrykksmiddel. 19

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER 1 GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER Denne utstillingen består av 3 serigrafier laget av billedkunstneren Gunnar S. Gundersen (1920-1983), i en periode fra 1970 til 1980. Gunnar S. er særlig kjent for et

Detaljer

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen VANDREUTSTILLING NR. 75 FROKOST I DET BLÅ FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen I 1994 kjøpte Kunst i Skolen litografiet Frokost i det blå av Jens Johannessen. Mens kunstneren arbeidet

Detaljer

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE 1 LINOSNITT Vandreutstillingen "Linosnitt" omfatter 6 linosnitt og 3 tresnitt. Linosnitt og tresnitt har til felles at de er høytrykk. Når vi studerer bildene i utstillingen for å få inntrykk, ideer og

Detaljer

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER & DESIGN Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER OG DESIGN Vandreutstilling 127 a Produsert av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner

Detaljer

PATRICK HERON 7 serigrafier VANDREUTSTILLING NR 102

PATRICK HERON 7 serigrafier VANDREUTSTILLING NR 102 PATRICK HERON 7 s e r i g r a f i e r VA N D R E U T S T I L L I N G N R 1 0 2 Til Læreren Vedlagt finner du en video som viser kunstneren og hvordan han arbeider, en større katalog som presenterer ham

Detaljer

- en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet

- en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet 1 SMÅ KLOVNER - en utstilling for barnehagen og småskoletrinnet Utstillingen Små klovner er beregnet på barnehagen og småskoletrinnet. Den består av sju fargelitografier av kunstneren Dang Van Ty. Bildene

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

TRYKK! LINO Lærerveiledning

TRYKK! LINO Lærerveiledning TRYKK! LINO Lærerveiledning I vår digitale tidsalder hvor både tekst og bilder kan spres i det uendelige, til og med uten først å trykkes, gir denne produksjonen en håndgripelig kjennskap til opprinnelsen

Detaljer

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BEVEGELSE Utstillingen presenterer fem grafiske verk i tre teknikker, litografi, tresnitt og serigrafi (silketrykk). Kunstnerne er Karl Nilsen, Hanne-May Scheen, Per Kleiva, Karl Hansen og den internasjonalt

Detaljer

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak 1 Vandreutstilling nr.112 FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak Humor med alvor? Eli Hovdenak har en usedvanlig evne til å fremstille situasjoner og konstellasjoner på en enkel og leken

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad Bildene i denne utstilling er laget av kunstneren Paul René Gauguin, barnebarnet til den franske maleren Paul Gauguin. Paul René er kjent for mange barn som kunstneren

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7.

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7. RISS - grafikkverksted med Solveig Landa og Anita Tjemsland Klassetrinn: 7. RISS grafikkverksted, om programmet Anita Tjemsland og Solveig Landa er begge grafikere og har gjennom samarbeid med Den kulturelle

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK AUGUST 2012 Hei, og velkommen til alle nye og erfarne foreldre Nå har barnehageåret startet opp, og allerede er tilvenningen av de nye barna unnagjort. Vi har nå fått in 6 nye barn;

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 Litt om HUS PÅ VANDRING HUS PÅ VANDRING er et nytt skoleprosjekt fra SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Her ønsker vi å sende kun ett kunstverk i følge med et ferdig

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 6. og 7. trinn 2015/16 6. og 7. klasse har dette året tre kunst- og håndverks i uka som de har sammen. Vurdering skjer underveis av lærer

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a Forslag til arbeid med A a Tekstboka Arbeidsboka Ukens dikt Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i løpet) og f (senere i løpet) som eksempler når vi

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 Tema: Grafiske trykketeknikker Antall elever: ca 20 7.klassinger Kunstnere: Kurt Edvin Blix Hansen og Olav Storø INNHOLD Tanken var å innføre

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Fagområder: Natur, miljø og teknikk, Kunst, kultur og kreativitet.

Fagområder: Natur, miljø og teknikk, Kunst, kultur og kreativitet. Hei alle sammen Barnehageåret nærmer seg slutten, prosjektet er over, og sommerferie venter rundt hjørnet. Andre uken i mai ble det omtrent hetebølge, og barna fikk gå ute i shorts og t-skjorte og bade

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det

Detaljer

Pusegutten. Bryne den 13. september 2010 Oddveig Hebnes

Pusegutten. Bryne den 13. september 2010 Oddveig Hebnes Katteboken om Pusegutt 2007-2010 Om denne boken Denne boken handler om Pusegutt, pusen jeg fikk av min datter og svigersønn da jeg hadde mistet min kjære gamlepus i trafikkdød. Sorgen over Pus var stor,

Detaljer

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen. Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94

KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94 KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94 7 t e g n e r e kongens gate 2/0153 oslo tlf 23 35 89 30/fax 22 42 35 44 e-post kis@kunstiskolen.no web www.kunstiskolen.no 7 TEGNERE Bildene i denne utstillingen

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2015. Hei alle sammen og VELKOMMEN til et nytt barnehage år! Vi har sakte men sikkert startet tilvenningen for nye barn inne på Sølje. Det er hele 8 nye barn som

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

Informasjon til foreldre. 01.09.09. Tommeliten.

Informasjon til foreldre. 01.09.09. Tommeliten. Informasjon til foreldre. 01.09.09. Tommeliten. Hei hei alle sammen! Nå sommeren er over. Litt trist, men vi gleder oss til et nytt barnehageår med gamle og nye barn. Det blir koselig til å treffe dere

Detaljer

Månedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015

Månedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015 Månedsbrev for lilleavdelinga november og desember 2015 Hei igjen. Høsten er her for fullt, og vi venter spent på vinteren og ikke minst snøen. Det har vært en spennende høst på lilleavdelinga. 16 nye

Detaljer

SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset

SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset ST SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset Silketrykk workshop i Elvetun/Loddefjord. Kursbeskrivelse: Lær å design ditt eget motiv som trykkes med silketrykk teknikk. Lag band t-skjorte, handlenett og plakat.

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda FOTO Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda Mønsterglad. Bergit Bjelland innredet hvert eneste rom i 1970-tallseneboligen på

Detaljer

Refleksjonsnotat for oktober 2013

Refleksjonsnotat for oktober 2013 Refleksjonsnotat for oktober 2013 Nå er vi godt inne i jobbingen med «Kroppen». Vi har fått til mye spennende sammen med barna denne perioden, det meste har skjedd på grunnlag av barnas spørsmål og samtaler

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS 2013. Hei alle sammen! Velkommen tilbake fra påskeferie! Håper dere alle har hatt en nydelig påske og kost dere! Enda en måned er gått og i mars har vi gjort mye kjekt

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN Tema: denne måneden er adventstid og juleforberedelser Mål: formidle juletradisjoner og skape en rolig og stemningsfull førjulstid Rammeplan sier: barnehagen skal formidle

Detaljer

TATER PROSJEKT VÅR 2011

TATER PROSJEKT VÅR 2011 TATER PROSJEKT VÅR 2011 AVDELING TANGAROA Foto: Mariann med kaffekiste. Laget av Hanne Løvall Rastad med hjelp fra barn og voksne på avdeling. MARIANN FORTELLER OM TATERE: Utvandra fra India og har vært

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR AUGUST MANGE GODE VENNER

MÅNEDSBREV FOR AUGUST MANGE GODE VENNER MÅNEDSBREV FOR AUGUST MANGE GODE VENNER Hei alle sammen Vi begynte barnehageåret med å ønske gamle og nye barn velkommen til et nytt år på Dypeskogen. Denne måneden har vi fokusert på å gjøre nye barn

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16 Dette gjør 4. og 5. trinn sammen, 2t/u. Det er egen plan for 5.trinn 2 t/u. Vurdering skjer underveis av lærer og

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

Månedsbrev fra Parsellhagen: I februar har vi:

Månedsbrev fra Parsellhagen: I februar har vi: Månedsbrev fra Parsellhagen: I februar har vi: Måned skifte januar februar var fylt med joik, samiske eventyr og flagglaging. Vi ladet opp til Samenes nasjonaldag, som var 6. februar. På selve dagen laget

Detaljer

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 KJÆRE FORELDRE HVORDAN VAR AUGUST OG SEPTEMBER Så var høsten her og sein sommeren er forbi. Vi har brukt tida på å bli kjent å trygg i gruppa. Mange kjente

Detaljer

Periodeplan for harebarna

Periodeplan for harebarna Periodeplan for harebarna Desember 2013 Oktober og november Vi har hatt en fin høst hvor vi har vært mye ute både i barnehagen og på tur. Vi har sett på høstbladene og hvilke former og farger de har. Vi

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

INNHOLD. Forord s. 3. De grafiske teknikkene s. 4. Bildene i utstillingen s. 9. Oppgaver og spørsmål s. 18. Linker s. 19. Litteratur s.

INNHOLD. Forord s. 3. De grafiske teknikkene s. 4. Bildene i utstillingen s. 9. Oppgaver og spørsmål s. 18. Linker s. 19. Litteratur s. INNHOLD Forord s. 3 De grafiske teknikkene s. 4 Bildene i utstillingen s. 9 Oppgaver og spørsmål s. 18 Linker s. 19 Litteratur s. 19 2 FORORD Vandreutstillingen Blikk på grafikk og det tilhørende veiledningsheftet

Detaljer

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse. Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR, 2016. Hei alle sammen og takk for en fin start på 2016. Det er noen herlige barn som går på Sølje og vi er heldige som får tilbringe dagen sammen med dem. Gjennom

Detaljer