Sørum kommunalteknikk KF. Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand Utgave: 1 Dato:

2 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Nytt renseanlegg på Sørum Reguleringsplan med KU Christensen Petter Plan;VAR Renseanlegg Detaljplan (PBL);Konsekvensutredning Petter Snilsberg Nina Syversen

3 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 3 FORORD Som en del av reguleringsplan med konsekvensutredning for nytt renseanlegg på Sørum, er Asplan Viak bedt om å lage et forenklet miljøoppfølgingsprogram eller et program for Oppfølging av kontroll av utslipp og påvirkning på nærmiljøet. Det skal i programmet legges vekt på temaene støy, trafikk, nærmiljø, forurensning til Glomma, påvirkning på grunnvann/hydrologi og lukt. Disse er beskrevet i planbeskrivelsen og danner utgangspunktet til det forenklede miljøoppfølgingsprogrammet. Dette skal forankres i reguleringsplanen og er et bindende dokument for alle som er involvert i tiltaket. Miljøoppfølgingsprogrammet inkluderer både anleggsfasen og driftsfasen. Avbøtende tiltak for driftsfasen kan evalueres etter en tid med drift på anlegget. Det henvises til de forskjellige delutredningene samt konsekvensutredningskapittelet i planbeskrivelsen for ytterligere informasjon og forutsetninger om spesifikke tema. Petter Snilsberg har skrevet det forenklede miljøoppfølgingsprogrammet. Nina Syversen har vært kvalitetssikrer.

4 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Prosjektet Beskrivelse av prosjektet Miljømål Miljøfaglige kvalitetskrav Risikovurdering Tiltak Permanente løsninger og tiltak Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Støy Mål for anleggsperioden Krav Beskrivelse Tiltak Luftforurensning Mål for anleggsperioden Krav Beskrivelse Tiltak Forurensning av jord og vann Mål for anleggs- og driftsperioden Krav Beskrivelse Tiltak Landskap Mål for anleggs- og driftsperioden Beskrivelse Tiltak Nærmiljø og friluftsliv Mål for anleggsperioden Beskrivelse Tiltak Naturmiljø Mål for anleggs- og driftsperioden Beskrivelse Tiltak Kulturmiljø Mål for anleggs- og driftsperioden Krav Beskrivelse Tiltak Energiforbruk Mål for anleggsperioden Krav Beskrivelse Tiltak Materialvalg og avfallshåndtering Mål for anleggsperioden Krav Beskrivelse Tiltak... 23

5 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 5 1 INNLEDNING Som en del av reguleringsplan med konsekvensutredning for nytt renseanlegg på Sørum, skal det utarbeides et forenklet miljøoppfølgingsprogram. Reguleringsplanen omfatter et nytt renseanlegg med adkomstveg. Hensikten med et miljøoppfølgingsprogram er å sikre at gjeldende krav i forhold til lovverk, forskrifter, retningslinjer og planer blir fulgt opp i den videre planleggingen og gjennomføringen av tiltaket og at nødvendige miljøhensyn blir tatt i anleggs- og driftsfasen. Dette er et forenklet miljøoppfølgingsprogram eller et program for Oppfølging av kontroll av utslipp og påvirkning på nærmiljøet gjennom anleggs- og driftsfasen for tiltaket. Det er i programmet lagt vekt på temaene støy, trafikk, forurensning til Glomma, påvirkning på grunnvann/hydrologi og lukt. Disse tema er valgt ut da det er forventet et behov for miljøoppfølging innenfor disse tema. Temautredninger for nevnte tema danner utgangspunktet til det forenklede miljøoppfølgingsprogrammet. Programmet er delt i to når det gjelder avbøtende tiltak; hvorav avbøtende tiltak for anleggsfasen er skilt ut i egne avsnitt. Tiltak for driftsfasen kan evalueres - og evt. justeres etter en tid med drift. Avbøtende tiltak for anleggsfasen er bindende for hele perioden. 2 PROSJEKTET 2.1 Beskrivelse av prosjektet Kommunene Fet, Sørum og Gjerdrum skal bygge et felles renseanlegg med tilhørende transportsystem sør for Sørumsand i Sørum kommune.. Planområdet (både alternativ 1 og 2) ligger ved Østbytangen, sørvest for Sørumsand sentrum, mellom Kongsvingerbanen og Glomma. Alternativ 1 ligger på eiendommen gnr. 45, bnr. 1. Alternativ 2 ligger på eiendommen gnr 42, bnr. 3. Planen vil i tillegg omfatte en ny atkomstveg fra fylkesveg 172 til området. Nærmeste nabo til det planlagte anlegget er en liten ubebodd bolig med to uthus på gnr. 42 bnr 86, samt en liten driftsbygning på gnr 45 bnr 1. Området er ravinert. Alternativ 1 ligger i en dyp ravine som består av beitemark. Alternativ 2 ligger på kanten mot en ravine lenger nord og består av høybonitet skog. Arealet ligger nær to evjer til Glomma. 2.2 Miljømål Utbygger skal medvirke til at lovpålagte miljøkrav blir overholdt og at hensynet til miljøet blir integrert i avgjørelser som gjelder bygging, drift og vedlikehold av renseanlegget med tilhørende ledningstrase. Miljøoppfølgingsplanen skal gi mulighet for revisjon av prosjektet, og vil være et levende dokument under hele anleggsfasen. Prosjektet skal gjennomføres med fokus på god sikkerhet for alle som direkte og indirekte blir berørt av anleggsarbeidene. Tiltak / krav i anleggsperioden Støy Entreprenøren skal følge retningslinjer fra miljøverndepartementet T1442, pkt 4.2 som setter støygrenser for større arbeider eventuelt pkt 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om

6 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 6 nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege eller lignende), og eventuelt søke om tillatelse og /eller dispensasjoner. Entreprenøren er selv ansvarlig for å utføre arbeidene på en slik måte at fastsatte støykrav overholdes, og bære alle kostnader forbundet med dette. Kjemiske produkter Substitusjonsprinsippet Det skal ikke brukes farlige produkter dersom disse kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige for arbeidstakeren. Entreprenøren skal ha HMS-datablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Det skal utarbeides rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra leverandør, mottak på anleggsstedet, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk. Miljøoppfølgingsprogrammet skal Presisere og formidle forutsetningene som er lagt til grunn i konsekvensutredningen. Vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp i alle faser for prosjektering, og bygging av renseanlegget, og på en slik måte at prosjektet blir til minst mulig ulempe for omgivelsene og de berørte av tiltaket. Være et styringsdokument ved planlegging og utarbeidelse av tekniske planer, slik at nødvendige miljøhensyn og krav blir fulgt. Bidra til dokumentasjon i forhold til oppfølging og kontroll fra fagmyndighetene. Være grunnlag for evaluering av prosjektets vellykkethet med hensyn til miljøhensyn. Prinsipper Miljøoppfølgingsprogrammet bygger på følgende prinsipper: Hensynet til det ytre miljø er et linjeansvar. Dette skal være sidestilt med teknikk, økonomi, helse og sikkerhet. Den som forårsaker et problem har ansvar for å løse dette og forhindre at miljøulemper oppstår. Programmet skal inneholde alle forhold som omfattes av myndighetskrav. Miljøhensyn skal være premissgivende ved alle kontraktsinngåelser for tjeneste- og vareleveranser, og miljøkrav skal framgå av anbudsdokumenter. Alle aktører skal ha et system for internkontroll. Gjennom systematisk oppfølging skal det kunne dokumenteres at prosjektet gjennomføres i henhold til gitte mål og prinsipper. Miljøpremisser og oppnådde resultater skal være tilgjengelig for berørte myndigheter og allmennheten. 2.3 Miljøfaglige kvalitetskrav Krav i tillatelser Anlegget vil kreve utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Akershus for lukt og for vann. Det foreligger ikke endelig tillatelse med krav. 2.4 Risikovurdering Det er gjennomført overordnet ROS analyse for prosjektet.

7 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 7 3 TILTAK 3.1 Permanente løsninger og tiltak Entreprenøren skal utarbeide arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der kommunen har utarbeidet arbeidsinstruks, skal disse følges med mindre hoved entreprenørens egne prosedyrer er strengere. Entreprenøren skal utføre sikker jobb analyse for valgt framgangsmåte for utførelsen av all aktivitet som kan innebære fare for liv og helse. Dette gjøres med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering. 3.2 Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Gjennomføring i henhold til geoteknikk / vannavrenning Entreprenøren skal følge byggherrens krav til utførelse, og da spesielt med tanke på geotekniske problemstillinger og sikring mot avrenning til sårbare naturmiljø. Gjennomføring med tanke på dyrkajord og naturmiljø Entreprenøren skal følge byggherrens krav til restriksjoner i anleggsområdet og utførelse når det gjelder å ta vare på områdene med dyrkamark og naturmiljølokaliteter Avfallshåndtering Entreprenøren skal utarbeide avfallsplan for å sikre en forsvarlig avfallshåndtering i henhold til gjeldende regler. Avfallsplanen skal legge opp til høyest mulig grad av kildesortering og gjenvinning. Søknad sendes Sørum kommune for godkjennelse. Avfall skal kildesorteres i hht mottakssystemet i kommunen, og når det er mulig, skal det gjenvinnes. Avfall som ikke kan gjenvinnes, skal gis en forsvarlig sluttbehandling. Annet avfall som ikke kan gjenbrukes på samme anlegg, leveres til gjenvinning eller deponeres på godkjent deponi. Byggherren avtaler skriftlig med entreprenøren hvilke rapporteringsrutiner som skal følges ved levering av avfall til godkjent mottak. Farlig avfall skal behandles i samsvar med Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Entreprenøren skal ha rutiner som sikrer forskriftsmessig håndtering av farlig avfall. Farlig avfall skal sorteres og deklareres på skjema godkjent av Klif, og skal leveres til virksomhet som har tillatelse fra forurensningsmyndighetene til å ta imot eller samle inn spesialavfall. Kopi av deklarasjonsskjema skal oppbevares i minst 3 år som dokumentasjon på at avfallet er forskriftsmessig levert. Orden, renhold og sikring av arbeidsplassen Det skal utarbeides en riggbeskrivelse der det framgår plassering av kjemikalier, gass og tilsvarende. Beskrivelsen kan inngå som en del av riggplan. Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter naboer, arbeiderne eller andre for fare eller er til sjenanse/skade for omgivelsene inkludert naturmiljø. Vegbanen skal spyles og feies for å unngå unødig mye søle og støv plager. 3.3 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. Entreprenøren skal bidra slik at byggherren kan gi informasjon til berørte parter.

8 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 8 4 STØY 4.1 Mål for anleggsperioden Støyende arbeider på kvelds- og nattestid og i helger, skal begrenses så langt det er mulig. Anleggsfasen skal ikke medføre sjenerende støy, strukturlyd og vibrasjoner mellom kl og Ingen skal utsettes for støy og vibrasjoner fra anleggsvirksomheten utover gjeldende grenseverdier uten at dette er avklart med kommunene og informert om på forhånd. Ingen bygninger skal få varige skader på grunn av vibrasjoner fra anleggsarbeidene. Mål for driftsfasen Støy skal normalt ikke utgjøre et problem i driftsfasen. Ingen klager fra beboere eller nærmiljø på støy fra anlegget eller trafikk til og fra anlegget 4.2 Krav Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen er T Retningslinjene er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny og støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen omfatter også bestemmelser om begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer. Retningslinjene legges til grunn som en forutsetning for tiltaket. Bygge og anleggsvirksomhet skal ikke gi støy som overskrider støygrensene i tabellen under. Ved eventuelle planlagte overskridelser, skal befolkningen og kommunelegen varsles ved rundskriv og ev. ved oppslag: Spesielt støyende aktiviteter som spunting og pæling, boring og pigging og alt nattarbeid. bør varsles senest 1 uke før oppstart. Mindre kortvarige arbeider bør varsles senest 2 dager før oppstart. All annen støyende aktivitet bør varsles senest 3 dager før oppstart Tabell 1: Anbefalt basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Støygrensene for dag og natt skjerpes når anleggsperioden overstiger 6 uker: Bygningstype Støykrav på dagtid (L paeq12h, 07-19) Støykrav på kveld (L paeq 4h 19-23) søndag/helligdag (L paeq16h 07-23) Støykrav på natt (L peq8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjon Skole, barnehage i brukstiden Ved langvarige bygg- og anleggsarbeider, mer enn 7 uker, skjerpes derimot grenseverdiene suksessivt, f.eks med 8 db for anleggsperiode mellom 1og 2 år.

9 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 9 Ved impulslyd (fra eksempel banking, boring, spunting, pæling, pigging og sprenging) og rentone lyd, skjerpes grensene med 5 db. Miljørettet helsevern er bl.a. gitt delegert myndighet til å innvilge tillatelse til å overskride gjeldende retningslinjer for støyende nattarbeid. Ved tillatelse til å fravike grenseverdiene i T-1442, er utbygger/ entreprenør pliktig til å varsle alle berørte naboer til arbeidsstedet. Varslingen skal skje skriftlig ved rundskriv og ev. ved oppslag: Spesielt støyende aktiviteter som sprenging, spunting og pæling, boring og pigging og alt nattarbeid. bør varsles senest 1 uke før oppstart. Mindre kortvarige arbeider bør varsles senest 2 dager før oppstart. All annen støyende aktivitet bør varsles senest 3 dager før oppstart. Forventede støykrav for denne typer anlegg i driftsfasen er angitt i tabell 1. Tabell 1: Støykrav som fylkesmannen vanligvis setter for støy fra renseanlegg i driftsfasen. Støykrav skal være oppfylt ved nærmeste bolig. 4.3 Beskrivelse I anleggsfasen vil det oppstå midlertidig støybelastning i nærområdet som følge av betydelig økning i trafikken,ved etablering av vei, graving av bygge grop, pæling av fundamenter og bygging av renseanlegg. Det er antagelig ikke behov for sprengning. Anleggsarbeidene gjennomføres ihht planer og informasjon gis til naboer i god tid før oppstart. Det i anleggsperioden. I driftsfasen forventes lav støybelastning på nærmiljøet. Plasseringen av anlegget vil være skjermet og hindre eksponering av anlegget både for naboer og ferdende i området. Mulig støy vil være relatert til trafikk samt hendelser hvor operatører av maskinpark, porter og biler vil kunne gi kortere perioder med økt støynivå i forhold til beregnede verdier. Videre kan uhell og spesielle enkelthendelser gi spesielle støytopper. Antall kjøretøy pr døgn er beregnet til Tungtransporten består av bort kjøring av slam (4 6 transporter i uka) og ristgods (ca 1 gang per uke) samt tilkjøring av kjemikalier (ca 1 gang per måned). De som vil bli berørt av økt støy i forbindelse med trafikk, bor imidlertid relativt nær Fv 172, som har en beregnet døgntrafikk på kjøretøy. Trafikkøkningen for beboerne nær Fv 172 vil derfor være beskjeden. Det er imidlertid antatt at rundt 1/2 av trafikken til og fra renseanlegget vil være tungtrafikk. Nåsituasjonen er generelt lavt støynivå, med unntak av jernbane samt intensiv landbruksdrift i kortere perioder. Dette kan føre til at også en mindre generell økning av støynivå kan oppleves som en stor overgang - og større enn de fysiske endringene tilsier. På grunn av denne naturlige menneskelige sensitiviteten til slike lydforandringer vil en oppfølgingsplan på støy være hensiktsmessig av hensyn til nærmiljøet. Forslag til løsninger og tiltak som kan være hensiktsmessige for å adressere denne problemstillingen i driftsfasen er foreslått i dette miljøoppfølgingsprogrammet.

10 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand Tiltak Anleggsfasen Tiltak Oppfølging prissettes Krav om bruk av kjøretøy, maskiner og annet utstyr Anbudsdokumentene vil stille krav til utstyr og støynivå slik at støysvakt anleggsutstyr benyttes der dette er vesentlig. med lavest mulig støy. Dokumentere støyemisjon fra maskiner og utstyr i starten av prosjektet. Varsling ved spesielt støyende arbeider Begrense vibrasjoner og forebygge vibrasjonsskader Oppfølging av henvendelser og klager Resultatet gir informasjon til beboere om støynivåer de kan forvente i anleggsfasen Gir en kontrollmulighet ved eventuelt klager på økning i støy fra transportaktiviteten i området. Klager og resultater loggføres Forbud mot tomgangskjøring. Alle sjåfører som regelmessig transporterer masse og utstyr til/fra anlegget blir orientert og bevisstgjort om kjøremessig adferd som reduserer støybelastningen for nærmiljøet. Dersom støyende arbeider må foregå om natten eller skiftarbeidende får søvnen på dagtid forstyrret, skal tiltaket avklares med kommunelegen og berørte beboere varsles minst 2 uker i forveien. Aktuelle beboere tilbys alternativ overnatting. Vurdere konkrete avbøtende tiltak med kommunen og berørte naboer ved nødvendige overskridelser for støy. Asfaltere anleggsveier nær bebyggelse. Ujevnheter i veien som følge av setninger eller hull i veidekket utbedres fortløpende. Overvåke vibrasjonsbelastningen på nær bebyggelse. Alle henvendelser og klager vedrørende anleggsvirksomheten loggføres, og behandles så raskt som mulig. Pæling / spunting Pæling / spunting skal foregå i dag perioden (07:00 23:00) Måle maksimale støynivåer ved oppstart. Resultatet formidles til beboere. Resultatet gir informasjon til beboere om støynivåer de kan forvente ved aktiviteten så lenge denne pågår. Gir en kontrollmulighet og referanse ved eventuelle klager. Riggområder Planlegge riggområdet slik at støysoner skjermes mot mulige sårbare områder. Unngå støyende aktivitet utenom dagperioden (07:00 23:00) Anleggstid begrenses Kjøring og transport til og fra anlegget skal foregå i dagperioden (07:00 23:00) x x x Driftsfasen Tiltak Oppfølging prissettes Krav om bruk av kjøretøy, maskiner og annet utstyr med lavest mulig støy. Alle sjåfører som regelmessig trafikkerer til/fra anlegget blir orientert og bevisstgjort om kjøremessig adferd som reduserer støybelastningen for nærmiljøet. Kjøretid begrenses Kjøring og transport til og fra anlegget skal foregå i dagperioden (07:00 19:00) På grunn av avstander og lave støynivåer fra driften er det ikke mulig å etablere gode kontrollpunkter ved de nærmeste boligene som kan skille støy fra nytt renseanlegg på Sørum fra annen støy i kontrollpunktet.

11 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 11 5 LUFTFORURENSNING 5.1 Mål for anleggsperioden Anleggsvirksomheten skal ikke medføre forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet eller har negative konsekvenser for helse. Berørte beboere i nærmiljøet skal ikke oppleve støvbelastningen generelt som utilfredsstillende i anleggsfasen Støvplagen fra anleggsvirksomheten skal begrenses. Mål for driftsperioden Driften skal ikke medføre forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet eller har negative konsekvenser for helse. Eksisterende boligområder og offentlige områder skal ikke bli sjenert av lukt Ingen klager fra beboere eller nærmiljø på lukt når anlegget er i normal driftssituasjon Luktulemper hos nærmeste nabo, som følge av uønskede hendelser, avvik fra normal driftssituasjon eller fra kjøretøy på vei til/fra anlegget, skal maksimalt ha en total varighet på inntil 7 hendelsestimer per måned. 5.2 Krav Det skal søkes fylkesmannen om utslipp til luft, der det skal søkes å tilfredsstille nasjonale mål for luftkvalitet. Det finnes ikke planretningslinjer for luftforurensning. For planlegging av nye tiltak anbefales at nasjonale mål legges til grunn. De nasjonale målene gjelder i utgangspunktet alle steder der folk oppholder seg over noe tid. Det er ikke alltid Fylkesmannen kommer med et tall for tillatt lukt immisjon hos nærmeste nabo, men et krav om at lukt fra renseanlegget skal være så lite at eksisterende boligområder og offentlige områder ikke blir sjenert. Erfaringen fra andre anlegg tilsier at en luktimmisjon på 5 oue/m 3, angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel, oppfyller kravet om at eksisterende boligområder og offentlige områder ikke skal bli sjenert av lukt. Som for støy settes altså kravet til immisjonen hos de som blir berørt og ikke emisjonen fra anlegget. Omformulert vil et slikt krav tilsi at det maksimale minuttmiddel i en time ikke skal overstige grenseverdien hos nærmeste nabo i 99 % av timene i den måneden i året med størst luktbelastning. Ved 1 ou E /m 3 er en lukt så vidt fornembar for omtrent 50 % av en populasjon, mens ved 2-3 ou E /m 3 vil luktens karakter gradvis bli gjenkjennbar. Ved 5-10 ou E /m 3 vil de fleste kjenne lukten og den vil for mange fremstå som intens, når den kommer fra håndtering av slam og våtorganiske restprodukter. I forhold til disse kravene er en fornembar lukt å anse som akseptabel, mens tydelig lukt godtas i et visst antall timer per måned. Dersom ingen luktklager foreligger eller naboene er fornøyde med situasjonen er det derfor normalt ikke grunnlag for videre undersøkelser.

12 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand Beskrivelse Det er ikke estimert trafikkbelastning til og fra planområdet i anleggsfasen. Det er imidlertid forventet en økning i trafikkbelastning i forhold til eksisterende belastning som ligger på kjøretøy/døgn (lokalveg fra Fv. 72 til planområdet). I driftsfasen er det estimert en trafikkbelastning på antall kjøretøy pr døgn til Tungtransporten består av bortkjøring av slam (4 6 transporter i uka) og ristegods (ca 1 gang per uke) samt tilkjøring av kjemikalier (ca 1 gang per måned). Uavhengig av endelig design på anleggene i Nytt renseanlegg på Sørum, vil det foreligge en øket risiko for luktbelastninger på nærmiljøet. Bakkenære diffuse utslipp av lukt og eventuelle svikt i rensetiltak på punktutslipp vil sannsynligvis være årsaker om luktulemper oppstår. Ved normal drift av anlegget er luktutslippene begrenset, og ingen naboer er i følge beregningene utsatt for luktimmisjon over verdiene fastslått som grenseverdier i danske retningslinjer. Ved uhellshendelser som skaper diffuse utslipp rammes enkelte naboer av relativt høye luktimmisjoner. Ved det som er klassifisert som et stort diffust utslipp rammes 10 naboer på Øya av luktimmisjoner over grenseverdiene fra danske retningslinjer, mens ingen rammes av et tilsvarende utslipp på Tangen. Et stort utslipp vurderes å kunne skje omtrent én gang per år med transportmengdene på dette anlegget. 5.4 Tiltak Anleggsperioden Tiltak Oppfølging Prissettes Hindre og redusere spredning av søle og støv på veinettet og i øvrige omgivelser Tette kanter på lasteplan på biler for transport av bløte masser. Rengjøre offentlig veinett. Enhetspriser legges inn i kontrakt med entreprenør. Hyppighet bestemmes av tiltakshaver. Alle transportveier skal bygges opp slik at de er tørre og drenerende. Omlastestasjon skal utformes slik at den gir god avrenning før massene kjøres ut på offentlig vei. Stille krav om forbud mot tomgangskjøring. Alle sjåfører som regelmessig transporterer masse og utstyr til/fra anlegget blir orientert og bevisstgjort om kjøremessig adferd som reduserer en evt. støvbelastning for nærmiljøet. X Anleggsveger De viktigste anleggsveier og riggområder asfalteres frem til offentlig vei. Redusere støvplager fra anleggsveier med støvdempende tiltak (regelmessig renhold, vanning, salting). Jordskjæringer Entreprenørene pålegges å så til og beplante ferdigstilte områder så raskt som mulig for å hindre vinderosjon og støvplager på grunn av dette. x X x

13 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 13 Driftsfasen Tiltakene har til hensikt å sikre en oversikt over luktutslippene og muliggjøre målrettede tiltak om det skulle bli klager på lukt fra anlegget. Det legges til grunn at anlegget er lukket og at ventilasjon fra luktintensive prosesser renses. Det er ikke mulig med rimelig sikkerhet med olfaktometriske målinger å tallfeste luktkonsentrasjoner under 10 ou E /m 3. Målinger hos berørte naboer er derfor ikke gjennomførbart. Å måle luktemisjonen fra de forskjellige delene av anlegget er betydelig enklere og gir også mulighet for en bedre prosesskontroll. Luktimmisjonen kan utfra dette estimeres. Kvalitative og hyppige luktundersøkelser i form av observasjoner i avstand fra anlegget kan gi verdifull tilleggsinformasjon. Lukt skal være en driftsparameter og være gjenstand for kontinuerlig fokus på alle nivåer i driften. Normal driftssituasjon For å sikre at anlegget overholder kravene under normal drift bør det gjøres jevnlige kontroller av kjente utslippspunkter. Dersom forholdet mellom luktkonsentrasjon og for eksempel TVOC, H 2 S og evt. NH 3 er etablert kan slike kontroller gjøres raskt på anlegget. Det kan eventuelt etableres et system med elektroniske neser, eller det kan etableres et lokalt luktpanel for å gjøre enkle stikkprøver for å estimere luktkonsentrasjonen i utslippspunktene. Alternativt kan det gjøres regelmessige målinger av en ekstern leverandør av luktanalyser. Når anleggets endelige utforming er satt, kan det defineres alarm- og aksjonsgrenser for tiltak på kjente målepunkter. Hensikten med disse kontrollene er å overvåke at rensetiltakene fungerer som de skal. Andre kontrollregimer kan derfor vurderes som hensiktsmessige, avhengig av valg av renseteknologi. Porter inn til mottak og prosesshall holdes lukket mest mulig og tidspunkt og varighet for åpning loggføres elektronisk. Uønskede hendelser og avvik fra normal driftssituasjon Et godt system for registrering av uønskede hendelser og avvik fra normalsituasjon er en forutsetning for at nødvendige endringer og justeringer kan foretas. Disse loggføres, slik at de også kan kryssjekkes med eventuelle klager fra naboer. Det er viktig at ikke bare tidspunkt, men også varighet av avviket registreres, sammen med en vurdering av mulige konsekvenser i forhold til lukt. Hensikten med denne registreringen er flerdelt: Informasjon om tidspunkter kan kryssjekkes med eventuelle naboklager Informasjon om varighet gir informasjon som er nødvendig for å vurdere om den totale luktulempen er større enn 7 hendelsestimer per måned Registrering er en forutsetning for kontinuerlig forbedring En lokal værstasjon som logger for eksempel vindretning, atmosfærisk trykk og temperatur kan være nyttig i evalueringen av eventuelle klager. Kjøretøy Det må legges til rette for at kjøretøy som kjører inn og ut av området er tilstrekkelig rene i forhold til lukt og ikke har luktlekkasjer. Det stilles derfor krav til både kjøretøy og renhold.

14 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 14 Nabodialog Det etableres en nabodialog i forhold til lukt. Dersom naboene mener anlegget medfører for stor luktbelastning kan det gjennomføres analyser for å avdekke faktisk nivå ved at logget informasjon og internt og eksternt utførte målinger sammenholdes og en spredningsberegning gjennomføres i den hensikt å påvise hvilke innsatspunkter som vil gi størst luktreduserende effekt. I en slik evaluering er det viktig å estimere luktemisjon også fra diffuse bakkenære kilder, og eventuelt uønskede hendelser som har inntruffet.

15 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 15 6 FORURENSNING AV JORD OG VANN 6.1 Mål for anleggs- og driftsperioden Anleggsvirksomheten skal ikke medføre forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet eller har negative konsekvenser for helse. I tillegg skal ikke driftsfasen føre til forurensning av nedstrøms naturmiljø eller resipient noe som spesielt bør følges opp ift evt. ulykker (tankbilvelt) og spesielle driftshendelser. Opprettholde vannkvaliteten i naturmiljølokalitet Østbytangen, tilsvarende før anleggsstart. Opprettholde vannkvalitet i Glomma for følgende parametre: ph, organisk materiale og suspendert stoff. Driftsfasen Det skal være et mål for nytt renseanlegg på Sørum at vannkvaliteten nedstrøms anlegget skal følge kravet i EU s vannrammedirektiv som er god økologisk status ; dvs. klasse II i Klif s klassifiseringssystem for ferskvann. Glomma er drikkevannskilde, men inntaket til NRV Nedre romerike vannverk) vil ligge langt unna utslippspuinktet fra renseanlegget. 6.2 Krav Forurensningsloven Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning. 40 omhandler akutt forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen. Dette følges opp i forurensningsforskriften. I henhold til forurensningslovens 7 må ingen gjøre eller sette i verk tiltak som kan medføre fare for forurensning, med mindre det er tillatt gjennom forskrifter til loven eller eget konsesjonsvedtak etter lovens 11. Forurensningsloven gjelder ikke for vanlige utslipp knyttet til transport. Loven kommer imidlertid til anvendelse på de mer spesielle sider av transportanlegg som kan medføre forurensning; eks. utslipp av drensvann eller vaskevann fra tunell eller avløp fra anleggsbrakker. For anleggsfasen gjelder at anlegg over en viss størrelse kan omfattes av loven. For slike utslipp kreves konsesjon etter 11. Et tilstrekkelig presist definert og omfattende miljøoppfølgingsprogram/program for ytre miljø, kan føre til at konsesjon ikke blir påkrevd (Fylkemannen har myndighet). Lov om vassdrag og grunnvann Etter 8 i vannressursloven skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndigheten (NVE). Konsesjonskravet bortfaller når tiltaket er tillatt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven. Vannforvaltningsforskriften EU vedtok i 2000 et direktiv om vannforvaltning for å sikre en felles tilnærming, målsetting, prinsipper og sett av forholdsregler for beskyttelse av overflatevann og grunnvann innenfor EU. Direktivet er en del av EØS-avtalen, og blir i Norge implementert gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften) av med ikrafttredelse fra (Miljøverndepartementet, 2006). Hovedhensikten med vanndirektivet er en helhetlig, nedbørfeltorientert vannforvaltning. Det skal settes opp miljømål for vannforekomstene og disse skal oppfylle kravene til god økologisk status. Det skal tas hensyn til egnethet for ulike brukerinteresser i nedbørfeltet.

16 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 16 Miljømål for Glomma med delvassdrag er god økologisk status ; dvs. klasse II i henhold til Klif s klassifiseringssystem for ferskvann. Det er landbruksaktivitet oppstrøms og i nærområdet til planområdet. Vannkvaliteten i Glomma har stabil ph og lavt forurensningsnivå, men har høyt fargetall og høyt bakterietall. Forskrift om miljørettet helsevern har bestemmelser knyttet til utslipp til luft, grunn og vann ( 9). 6.3 Beskrivelse Graving og masseforflytninger i anleggsfasen kan lokalt gi stor partikkelavrenning, som potensielt kan medføre skade på lokale sårbare naturmiljø. I driftsfasen er uforutsette utslipp ved uhell og flom mulige kilder til forurensning av lokale naturmiljø, særlig naturmiljølokalitet Østbytangen, et meandrerende elveparti med kroksjø og flomdammer. Ved særlig store utslipp kan Glomma lokalt påvirkes. Overvannssystem fra bebygde flater vil sikre mot forurensende stoffer i driftsfasen. 6.4 Tiltak Tiltak som minimaliserer risiko for tilslamming og annen forurensning av lokale naturmiljø, bekker og elver i anleggs- og driftsfasen. Anleggsperioden Tiltak Oppfølging Prissettes Utarbeide beredskapsplan (uhell, utslipp) og plan og rutiner for drift av anlegget. Sikre midlertidige verksteder og riggområder for å redusere sannsynligheten av forurensende utslipp til grunnen, i bekker og elver samt sjøen Sikre god vannkvalitet nedstrøms anleggsområdene inkludert deponi før utløp til naturmiljølokalitet Østbytangen Utarbeide vedlikeholdsplaner for maskinparken og beredskapsrutiner ved eventuelle uhell. Eventuelle uhell som medfører utslipp skal så raskt som mulig meldes kommunen og følges opp med vannprøver Avløpsvann fra riggområder håndteres forsvarlig. Lagre av olje, drivstoff og kjemikalier skal sikres mot lekkasjer ved at det bygges inn en sikkerhet som tar hånd om 100 % av lagervolumet ved søl/brudd/lekkasje. Det skal etableres oljeutskiller ved alle verksteder. Oljeholdig slam og olje fra renseanlegg skal samles opp i tette fat eller tanker og håndteres som spesialavfall. Det etableres en terskel mellom deponi og resipient slik at ikke finstoff får avrenning til elva. Dette kan gjennomføres ved at deponiet senkes noe i terrenget og at det etableres terskel av myrmasser, evt. at andre masser med tilstrekkelig filterkapasitet. Synlig blakket vann skal unngås X x x x x Alle produkter som benyttes på anlegget skal dokumenteres ved oppdaterte HMS-datablad i henhold til forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier (FOR Oppdaterte HMS-datablad for alle merkepliktige stoffer og stoffblandinger skal foreligge på anleggsområdet seneste ved anleggsstart, og kopi av datablad skal oversendes Vegvesenet. Entreprenører skal ha stoffkartotek, med oppdaterte HMS-datablad på alle riggområdene, for stoffer som injeksjonsmidler, sement, sprengstoff, drivstoffer, hydraulikkoljer, andre oljer, vaske- og rengjøringsmidler og eventuelt andre merkepliktige stoffer. Kartoteker skal være tilgjengelig for

17 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 17 nr 1323). Vegvesenet Driftsperioden På tross av at det ikke skal være noe utslipp fra anlegget i driftsfasen til nærmiljøet, kan det oppstå uhell. Det anbefales derfor å dokumentere vannkvaliteten i nærområdet til anlegget. Miljømål for Glomma med delvassdrag er god økologisk status ; dvs. klasse II i henhold til Sft s klassifiseringssystem for ferskvann. Området er påvirket av landbruksaktivitet Anleggsfasen Anlegget skal søkes planlagt med massebalanse. Eventuele overskuddsmasser skal transportes ut av området. Eventuelle tilkjørte masser skal ikke være forurenset. Midlertidige massedeponi og forflytning/planering av masser: o o o o Avskjærende grøfter slik at ikke overflatevann renner inn i deponiet Massedeponi legges lengst mulig unna bekken og slik at mengde overflatevann reduseres til nedbør på selve deponiet. Etablering av sedimentasjonsdam nedstrøms deponi Fokus på masseforflytninger i perioder med lite nedbør. Overvåking av vannkvaliteten: o Uttak av tidsproposjonale vannprøver oppstrøms og nedstrøms anleggsområde med ISCO vannprøvetaker el.lign. i perioder med betongarbeider og større masseforflytninger. Analyse av følgende parametre: o ph, suspendert stoff og TOC (total organisk karbon) Hvis konsentrasjonen av nevnte parametre nedstrøms anleggsområde er mer enn 10 % høyere enn oppstrøms for et snitt av 5 analyser, skal ytterligere tiltak iverksettes.

18 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 18 7 LANDSKAP 7.1 Mål for anleggs- og driftsperioden Landskapsrommet omfatter de visuelle kvalitetene i omgivelsene samt at det skal dekke allmennhetens behov for blant annet rekreasjon og naturopplevelser. For anleggsperioden vil målsettingen være å etablere rigg-, anleggs- og deponiområder på en slik måte at det blir minst mulig skjemmende for landskapsbildet og til hinder for rekreasjon. For driftsperioden vil målsettingen være å integrere anlegget og vegen i et landskap på en måte som gjør at landskapet bevarer sitt særpreg. 7.2 Beskrivelse De to alternativene ligger begge i umiddelbar nærhet av et viktig turområde som strekker seg fra Sørumsand og sør-vestover langs Glomma. Renseanlegget vil ligge i et karakteristisk kulturlandskap, i en randsone der raviner skjærer inn i åkerlandskapet. Anlegget vil utgjøre et betydelig bygningsvolum, og vil påvirke kulturlandskapet. Det er lagt stor vekt på å unngå å benytte verdifullt jordbruksareal til renseanlegget. Området ligger så nært Sørumsand at det unngås lange overføringsledninger. Utbyggingsalternativet vurderes samlet å ha ubetydelig konsekvens for landskapsbildet. 7.3 Tiltak Anleggsperioden Tiltak Oppfølging Prissettes Overgang mellom terreng og vegskråninger skal avrundes og bearbeides slik at skillet fremstår som en del av landskapet forøvrig Vegskråninger skal revegeteres så hurtig som mulig, slik at avrenning fra bar jord hindres. x Alle inngrep som blir gjort i forbindelse med renseanlegget skal gjennomføres så skånsomt som mulig i forhold til terrengutforming. Materialbruk og fargebruk bør i så stor grad som mulig gjenspeile naturen og jordfargene. Bruk av biologiske materialer og stedegne farger kan bidra til å integrere anlegget i landskapet Det foreslås ingen spesielle tiltak i driftsperioden.

19 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 19 8 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 8.1 Mål for anleggsperioden Mål for anleggsperioden er at aktivitetene i minst mulig grad skal redusere muligheten til å drive rekreasjon og friluftsliv, samt være til minst mulig ulempe for nærmiljøet. 8.2 Beskrivelse Turstien langs Glomma fra Sørumsand sentrum og Vestbyvegen er mye brukt for rundturer via Østbygårdene eller via Lystadmoen. Området er ellers aktivt i bruk som landbruksområde med begrenset ferdselsmulighet og anses for å ha liten/middels verdi i forhold til nærmiljø og friluftsliv. Tiltaket vil i liten grad påvirke friluftslivet i området. Atkomsten til Glomma vil opprettholdes og forbedres ved oppgradering av dagens veg. 8.3 Tiltak Anleggsperioden Tiltak Oppfølging Prissettes Midlertidige veger skal opprettes før eksisterende forbindelser brytes. Alle nærings- og boligområder skal gis atkomst i hele anleggsperioden. Det skal gis nødvendig informasjon til berørte i anleggsperioden Det skal etableres nødvendig sikring ved ferdsel ved og gjennom anleggsområdet. Det foreslås ingen spesielle tiltak i driftsperioden.

20 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand 20 9 NATURMILJØ 9.1 Mål for anleggs- og driftsperioden Truede eller sårbare arter og naturtyper skal i minst mulig grad påvirkes negativt av anlegget og forekomster av rødlistede arter skal så langt det er mulig, bevares. I tillegg skal spredning av fremmede arter unngås. 9.2 Beskrivelse Størstedelen av planområdet er et ravineområde med en veksling mellom dyrket mark, hogstflater, fukteng, beitemark, viersump, oreskog og rikere barskog. I tillegg kommer vei til renseanlegget, som går gjennom dyrket mark. Tre naturtypelokaliteter er kartlagt i området, en med kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvepart, en med naturbeitemark og en med rik sumpskog, alle vurdert som lokalt viktige naturtyper, (C-lokaliteter), med middels verdi i følge Statens vegvesen (2006), Håndbok Tiltak Anleggsperioden Det legges til grunn at det skal utøves forsiktighet i forbindelse med anleggsarbeidene. Det vil si at inngrep, lagring eller annen aktivitet ikke skal foregå utenfor anleggsområdet. Tiltak Oppfølging Prissettes Fysisk avgrensing av anleggsområdet Markering av viktige naturlokaliteter som må sikres spesielt Melde fra til rette myndighet ved overskridelse x Det foreslås ingen spesielle tiltak i driftsperioden.

21 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand KULTURMILJØ 10.1 Mål for anleggs- og driftsperioden Tiltaket skal ikke forringe verdifulle kulturminner og kulturmiljøer og sammenhengen mellom disse og omgivelsene Krav Dersom det gjøres funn av gjenstander og/eller konstruksjoner i forbindelse med anleggsarbeidene som kan være av arkeologisk interesse, skal arbeidet stanses omgående og Fylkesantikvaren underrettes, jfr. Lov om kulturminner 8, 2.ledd Beskrivelse Ihht konsekvensutredningen ser tiltaket ikke ut til å komme i konflikt med objekter som er registrert i SEFRAK, med unntak av at tilførselsledningen kan ha nærføring til et stabbur på Søndre Vestby (id nr ). Ledningen går over flere automatisk fredete kulturminner, men disse er bekreftet frigitt i forbindelse med anlegg av sykkel- og gangsti. Tilførselsledning som krysser Glomma, vil delvis gå gjennom kulturmiljøet Bingen lenser Tiltak Anleggsperioden Tiltak Oppfølging Prissettes Stanse arbeidet og sikre eventuelle funn som kan være fredete kulturminner Melde fra til rette myndighet Ta hensyn til SEFRAK-registrerte bygninger i området Det foreslås ingen tiltak i driftsfasen.

22 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand ENERGIFORBRUK 11.1 Mål for anleggsperioden Energiforbruk knyttet til fossile energibærere minimeres så langt det er praktisk mulig. Bruk av fornybar energi velges hvis mulig Krav Sørum kommune ønsker å legge til rette for økt bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og på lang sikt, dette kommer frem i rapporten Lokal energiutredningen for Sørum kommune Beskrivelse Temaet omfatter bruk av energi både fra fossile og fornybare kilder. Det omfatter direkte energibruk til aktiviteter og indirekte energibruk gjennom produkter som brukes i utbygging, vedlikehold og drift. Negative effekter fra bruk av fossil energi omtales i energibruk (dette temaet) og i tema luftforurensing (klimagassutslipp). Sørum kommune ønsker å legge til rette for økt bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og på lang sikt, dette kommer frem i rapporten Lokal energiutredningen for Sørum kommune Varmebehovet for det nye renseanlegget på Sørum bør i hovedsak dekkes av energi fra avløpsvannet. Dette er en fornybar kilde som kan utnyttes til oppvarming av renseanleggets egne bygninger Tiltak Anleggsperioden Tiltak Oppfølging Prissettes Redusere energiforbruk til aktiviteter i anleggsfasen og å redusere energibruken for prosjektet som helhet gjennom valg av materialer (livsløpsanalyser). Sette krav til at entreprenøren skal velge energieffektive materialer og utstyr. Driftsperioden Tiltak Oppfølging Prissettes Utnytte energi i avløpsvann som kan utnyttes til oppvarming av renseanleggets egne bygninger. Dokumentere andel fornybar ebergi

23 Miljøoppfølgingsprogram - Nytt renseanlegg Sørumsand MATERIALVALG OG AVFALLSHÅNDTERING 12.1 Mål for anleggsperioden Avfallsmengden knyttet til utbyggingen skal minimaliseres. Gjenbruk og gjenvinning skal prioriteres. Slutthåndtering av avfall skal ikke være til skade for miljø og omgivelser. I tillegg skal det tilstrebes å øke varigheten på konstruksjonene som følge av godt materialvalg 12.2 Krav Avfall reguleres gjennom forurensningsloven (forbud mot forurensning og forsøpling), produktkontrolloven (valg av kjemiske stoff substitusjonsplikt), avfallsforskriften (krav til oppbevaring, håndtering, merking og levering av farlig avfall, den europeiske avfallslisten), produktforskriften (regulerer bruken av kjemiske stoffer og stoffblandinger) og internkontrollforskriften (vern av ytre miljø mot forurensning og behandling av avfall) Beskrivelse Temaet omfatter alle typer materialer som skal brukes i prosjektet/kontrakten. Dette gjelder for eksempel kjemikalier, materialer i støyskjermer, vegetasjon langs veg. Det gjelder også ekskludering av bruk av visse materialer som f.eks. tropisk tømmer, kvikksølv, PCB, astbest osv. Dette temaet omfatter ikke utslipp og forurensning Tiltak Anleggsperioden Tiltak Oppfølging Prissettes Minimering og kildesortering av avfall Entreprenøren skal lage avfallsplan for å sikre en forsvarlig avfallshåndtering i henhold til gjeldende regelverk. Avfallsplanen skal være godkjent før igangsettingstillatelse gis. Etter gjennomføring av anlegget, skal det sendes sluttrapport til kommunen med oversikt over levert avfall, og evt. avvik fra avfallsplanen. Det foreslås ingen tiltak i driftsfasen.