Miljøoppfølgingsprogram for Moen massedeponi

Transkript

1 for Moen massedeponi

2 Moen massedeponi 1 Innholdsfortegnelse: 1 Forord Bakgrunn Mål og miljøtiltak Sikkerhet og visuelle hensyn Problembeskrivelse Gjeldende krav Mål og tiltak Støy og vibrasjoner Problembeskrivelse Gjeldende krav Mål og tiltak Utslipp til luft og vann Problembeskrivelse Gjeldende krav Mål og tiltak Naturmiljø og friluftsliv Problembeskrivelse Gjeldende krav Mål og tiltak Kulturminner og kulturmiljø Problembeskrivelse Gjeldende krav Mål og tiltak Naturressurser Problembeskrivelse Gjeldende krav Mål og tiltak Avfallshåndtering Problembeskrivelse Gjeldende krav Mål og tiltak Administrative rutiner og oppfølging Informasjon Krav til kontraktinngåelser Bestemmelser for virksomhet utenfor plansonen Rapportering Bilagsliste... 8

3 Moen massedeponi 2 1 Forord Statens vegvesen Region sør har ansvaret for planleggingen av nye tunnel gjennom Mælefjell. Ved utarbeidelsen av reguleringsplanene for anlegget er det stilt krav om utarbeiding av et program for miljøoppfølging i anleggsfasen. Dette programmet vil bli videreutviklet og fulgt opp gjennom byggeplanfasen, ved kontrahering og i anleggsfasen. met vil sette premisser for ytre miljøplan som skal utarbeides for detaljeringsfasen. 2 Bakgrunn Statens vegvesen skal legge om E134 på strekningen mellom Gvammen og Århus i kommunene Hjartdal og Seljord i Telemark fylke. Prosjektet består av en strekning på 11,75 km veg, hvorav 9,45km er tunnel. Den lange tunnelen medfører behov for deponering av store mengder masser av sprengt stein, fordelt på to deponier. Deponiet som behandles i denne rapporten ligger ved Moen i Hjartdal kommune. I samme periode planlegger Skagerak Kraft AS i samarbeid med Hjartdal kommune, Notodden Energi AS, Tinfos AS og lokale falleiere å bygge Sauland Kraftverk. Skagerak Kraft AS skal bygge tunnel for vannføringen til kraftverket og har behov for å deponere masser. Disse to prosjektene samkjøres og det skal deponeres masser på Moen fra begge prosjektene. Dette programmet er en del av reguleringsplanen, og er dermed et bindende dokument for alle som er involvert i utførelsen av anleggsarbeidet, dvs. byggherrene Statens Vegvesen og Skagerak Kraft AS, og entreprenørene. Dersom det skal foretas avvik fra bestemmelsene må det søkes kommunen om dispensasjon. Viser det seg at noe av det ferdigstilte anlegget strider mot bestemmelser i programmet, vil dette bli rapportert i miljørapporten som byggherren foretar hvert halvår. Denne rapporten overleveres til kommunen og Fylkesmannen for kontroll. Dette oppfølgingssystemet er et ledd i internkontrollen, og utgjør en viktig kvalitetssikring. Programmet med tilhørende oppfølgingssystem er et alternativ til å søke om anleggskonsesjon etter Forurensningsloven, som er vanlig å benytte i andre fylker. Systemet med miljøoppfølgingsprogram (MOP) har flere fordeler ved at det bl.a. fanger opp flere aspekter ved de miljømessige hensynene under anleggsfasen. met skal: Presisere og formidle forutsetningene som er lagt til grunn i planbeskrivelsen. Vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp under bygging av anlegget, slik at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket Bidra til dokumentasjon i forhold til oppfølging og kontroll fra fagmyndighetene Være et styringsredskap for prosjektledelsen i Statens vegvesen og Skagerak Kraft AS. Danne utgangspunkt for oppfølging av entreprenørene. met bygger på følgende prinsipper: Hensynet til det ytre miljø er et linjeansvar. Dette skal være sidestilt med teknikk, økonomi, helse og sikkerhet.

4 Moen massedeponi 3 Den som forårsaker et problem har ansvaret for å løse dette og forhindre at miljøulemper oppstår. Programmet skal inneholde alle forhold som omfattes av myndighetskrav. Miljøhensyn skal være premissgivende ved alle kontraktinngåelser for tjeneste- og vareleveranser, og miljøkrav skal fremgå av anbudsdokumentene. Alle aktører skal ha et system for internkontroll. Gjennom systematisk oppfølging skal det kunne dokumenteres at prosjektet gjennomføres etter gitte mål og prinsipper. met og rapporten som utarbeides med grunnlag i programmet, med oppnådde resultater, skal være tilgjengelig for berørte myndigheter og allmennheten. 3 Mål og miljøtiltak 3.1 Sikkerhet og visuelle hensyn Problembeskrivelse Anleggsarbeid stiller spesielle krav til arbeidsmiljøet, spesielt med tanke på sikkerhet, men også ved at arbeidsplassen fremstår på en måte som gir arbeidere og brukere et positivt inntrykk. Statens vegvesen er hovedansvarlig for at all virksomhet i forbindelse med arbeidet foregår på en måte som ivaretar sikkerheten til alle involverte og berørte parter. Arbeidet medfører en potensiell fare for uhell og ulykker, og Vegvesenet er bevisst på at det velges gode løsninger med tanke på sikkerheten, selv om arbeidet er av en midlertidig karakter. Videre er det visuelle aspektet ved selve anleggsarbeidet viktig, da dette fremstår som Statens vegvesens ansikt utad. Et godt miljø på arbeidsplassen vil også påvirke arbeiderne positivt. Det er også særlig grunn til å være oppmerksom på sikkerheten når det gjelder bruk og lagring av eksplosiver Gjeldende krav Sikkerheten i anleggsarbeidet er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljølovens bestemmelser, Internkontrollforskriften om helse, miljø og sikkerhet og byggebransjens vernehåndbok. For de som ellers berøres av arbeidet er Statens vegvesens bestemmelser om varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for allmenn ferdsel en viktig sikkerhetsfaktor. Det stilles krav til entreprenørene om å dokumentere et tilfredsstillende system for å ivareta sikkerheten ved kontraktinngåelsen. Dette i samsvar med Internkontrollforskriften Mål og tiltak Målet er å foreta anleggsarbeidet uten noen former for uhell eller ulykker, og til minst mulig sjenanse for de berørte partene. Anleggsplassen skal framstå som pen og ryddig til enhver tid. Maskiner skal parkeres på bestemte områder ved lengre tids parkering. Lagring av eksplosiver skal skje i henhold til Forskrift om eksplosive varer 12-7, Tiltak for å redusere evt. konflikter mellom anleggsdriften og landbruket skal vurderes i samråd med den berørte kommune.

5 Moen massedeponi Støy og vibrasjoner Problembeskrivelse Arbeidene vil kunne medføre støysjenanse for naboer til anlegget. Dette vil i størst grad gjelde støy fra massetransport, tipping av masser i deponiet og eventuell knusing av masser i deponiet. I tillegg vil tunnelviftene kunne medføre noe støy i området Gjeldende krav Støy fra anleggsarbeider og drift skal følge anbefalinger i Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Mål og tiltak Målet er å gjennomføre anleggsarbeidet på en måte som ikke er til uakseptabel sjenanse for naboer og berørte. Det skal vektlegges å gi presis og tidlig informasjon til berørte naboer før oppstart og underveis i arbeidene. Det skal etableres en støyvoll på utsiden av anleggsvegen som etableres inn i deponiet Knuseverk skal plasseres skjermet for naboene Krav til maksimalt lydeffektnivå for tunnelvifte: L wa 110 db Entreprenører skal begrense støyende arbeider på natt, helger og helligdager. I senere driftsfaser skal tipping av masser på natt kun foregå på steder i deponiet som ligger skjermet til i forhold til naboer. Det er utført forhåndsberegninger av støy til omgivelsene, ref. AKU01 R Moen massedeponi Reguleringsplan Støy til omgivelser, datert 22. februar 2012 av Brekke & Strand Akustikk AS. 3.3 Utslipp til luft og vann Problembeskrivelse Utslipp til luft som følge av anleggsarbeidet vil normalt ikke føre til problemer. Imidlertid kan lokale støvplager forekomme ved massetransport og tipping av masser. Forurensing fra tilkjørte masser vil kunne oppstå ved avrenning pga. nedbør. Forurenset utslipp til vassdrag vil være svært uheldig for biologien i vassdragene. Det er da særlig partikkelforurensningen fra anleggsarbeidet som fører til skader. Forurensningen spres til sideterreng (grøfter) og transporteres med overvann og drensvann til bekkene. Høy partikkelmengde vil skade gjellestrukturen til fisken, noe som i verste fall kan føre til at fisken dør. En økt tilførsel av partikler vil også kunne føre til en nedslamming av viktige gyteog oppvekstområder, noe som kan være et midlertidig eller permanent problem, alt etter vassdragets selvrensingsevne. Det forutsettes iverksatt tiltak for å redusere partikkeltilførsel til sårbare områder av vassdraget i anleggsfasen. Det samme gjelder for eventuelle utfordringer knyttet til ph, olje, tungmetaller m.m.

6 Moen massedeponi Gjeldende krav Utslipp til luft og vann ivaretas bl.a. gjennom Forurensningsloven, Innlandsfiskeloven og Vannressursloven. For å motvirke at utslipp fra riggområder og massedeponi fører til skader eller ulemper for luft og vann, må det - i samråd med Forurensningsmyndigheten (Fylkesmannen i Telemark) - fastsettes nærmere vilkår for virksomheten. Dette kan gjøres ved å søke utslippstillatelse etter Forurensningsloven. Alternativt kan det søkes om dispensasjon fra kravet om utslippssøknad. Dette gjøres på grunnlag av oppfølgingsplaner, regime for prøvetakning og rapportering, og forutsetter at det i forbindelse med prosjekteringen innarbeides en del målbare krav i MOP. Krav til oppfølging, måling og rapportering må uansett innarbeides i kontrakten med entreprenør Mål og tiltak Det er et mål å begrense at støv og forurensende stoffer i luft og vann fører til økte ulemper for mennesker og dyr. Utslipp av støv, nitrogenoksider og karbondioksid som følge av anleggstrafikk og anleggsarbeider skal begrenses. Det skal settes i gang tiltak for å holde eventuelle lokale støvproblemer nede på et akseptabelt nivå. Det skal etableres sedimentasjonsanlegg/fangdammer i tilknytning til massedeponiet og driftsvegen inn til deponiet. Avløp fra tunneldrift skal ledes via sedimentasjonsbasseng med oljeavskilling før utløp til vassdrag. Inngrep som kan påvirke kvaliteten av vassdragene i fiskens gyteperiode (sept. des.) skal unngås i størst mulig grad. Det skal utarbeides en beredskapsplan i tilfelle uforutsette utslipp. Påfylling av drivstoff til anleggsmaskinene skal skje på en måte hvor faren for avrenning til vassdrag er minst mulig. Tiltakene skal følges opp og kontrolleres under anleggsdriften. Utslipp til grunnen skal unngås. 3.4 Naturmiljø og friluftsliv Anleggsvirksomhetens påvirkning på vassdragene er behandlet under pkt.3.3 Utslipp til vann. Her tas det følgelig ikke hensyn til denne problematikken Problembeskrivelse Massedeponiet er plassert slik at det knytter seg mot dagens landskapsform og skal avslutningsvis revegeteres ved hjelp av toppmasser fra stedet. Det er registrert et område kategorisert som vegetasjonstype slåtteng, naturområde med verdi B etter metoden i DNhåndbok , innenfor planområdet. Deponiet og tilhørende veganlegg er plassert slik at det ikke berører dette området. Massedeponiet vil påvirke natur-/ miljøkvaliteter i driftsfasen, men vil ikke på permanent basis forringe natur- og miljøkvalitetene vesentlig Gjeldende krav Det biologiske mangfoldet ivaretas gjennom en rekke ulike lover. Plan- og bygningsloven, Naturvernloven, Viltloven, Innlandsfiskeloven og Vannressursloven. Ingen av disse stiller

7 Moen massedeponi 6 konkrete krav om hvordan biologisk mangfold skal ivaretas i utbyggingssaker. Hensynet til det biologiske mangfoldet er først og fremst ment å ivaretas gjennom planbehandlingen Mål og tiltak Målet er å gjennomføre anleggsarbeidet uten at det fører til større negative konsekvenser for naturen, viltet og menneskene i det berørte området. Det skal lages en marksikringsplan for anleggsfasen. Entreprenørene vil bli pålagt å behandle arealene for midlertidig anleggs- og riggområdet på en skånsom måte slik at mest mulig av den eksisterende vegetasjonen kan bevares i den delen som skal tilbakeføres til skogbruksarealer. Toppmassene separeres fra øvrige løsmasser og legges tilbake i sideterreng på veger og på ferdig, oppfylt deponi for reetablering av vegetasjon med eksisterende frøbank. 3.5 Kulturminner og kulturmiljø Problembeskrivelse Ingen automatisk fredete kulturminner vil bli berørt av anlegget Gjeldende krav Kulturminnelovens formål er å verne kulturminner og kulturmiljø med deres egenart og variasjon både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Herunder finnes automatisk fredete kulturminner fra før år 1537 og kulturminner fredet ved enkeltvedtak. Det kreves dispensasjon for å foreta inngrep i kulturminner med ovenfor nevnte status Mål og tiltak Alle automatisk fredete kulturminner som ligger nært opptil anleggsområdet skal merkes og gjerdes inn for å hindre skade. Nyere tids kulturminner innenfor og nær anlegget skal søkes bevart og så langt det er mulig ikke påføres skade. Hvis dette ikke kan unngås skal kulturminnet registreres og fotodokumentes. Kulturminner som er automatisk fredet etter Kulturminneloven 4 og som må slettes, skal søkes frigitt etter samme lovs 8. Ved frigivelsen vil kulturminnene bli dokumentert gjennom arkeologiske undersøkelser. Det skal i samråd med Fylkeskultursjefen innarbeides varslingsrutiner for uventede funn av automatisk fredete kulturminner. 3.6 Naturressurser Problembeskrivelse Massedeponiet med veganlegg beslaglegger noe produktiv skogbruksmark., De berørte eiendommene vil få kompensasjon for dette gjennom grunnervervet. Ved utarbeidelsen av reguleringsplanen, er det gjort rede for dette arealet. Rigger og deponiområder vil ytterligere representere ulemper i anleggsperioden.

8 Moen massedeponi Gjeldende krav Avveininger om arealinngrep i landbruksarealer er foretatt i planprosessen under utarbeiding av reguleringsplanen. Forskrift om floghavre legges til grunn ved anleggsarbeidet Mål og tiltak Sikre en god dialog med berørte eiere. Nødvendige avbøtende tiltak for å ivareta interne driftsforhold skal drøftes med den enkelte grunneier. Etablering av anleggsveger tilpasses landbrukets behov ved å sikre adkomst midlertidig eller permanent så tidlig som mulig anleggsfasen. Erstatning for midlertidige tap som følge av anleggsgjennomføringen vil bli behandlet i forbindelse med øvrig grunnerverv. Bestemmelsene i Forskriften om floghavre skal følges. 3.7 Avfallshåndtering Problembeskrivelse Avfallsproduksjonen i anleggsperioden omfatter restprodukter fra entreprenørens virksomhet, samt bygninger som skal rives og ulike typer organisk materiale. For dette gjelder vanlige standarder hvor målet vil være å redusere avfallsmengden, stimulere til gjenbruk og gjenvinning og sikre en forsvarlig håndtering av farlig avfall Gjeldende krav Utbygger er ansvarlig for alt avfall som produseres av anleggsvirksomheten i hht. Forurensningsloven kapittel Mål og tiltak Målet er å foreta avfallshåndteringen på en mest mulig effektiv og miljømessig forsvarlig måte. Alt avfall skal leveres til godkjent avfallsplass, hvor det fortrinnsvis kildesorteres i h.h.t. kommunale krav. Spesialavfall skal håndteres i henhold til Forskrift om spesialavfall. Brenning eller nedgraving av avfall er ikke tillatt. Enhver håndtering og midlertidig oppbevaring av avfall skal skje slik at avfallet ikke kan komme til det ytre miljø gjennom lekkasje, vindflukt eller med fugler og dyr. 4 Administrative rutiner og oppfølging 4.1 Informasjon

9 Moen massedeponi 8 I hele anleggsperioden skal berørte beboere, grunneiere og ulike brukergrupper av området holdes orientert om de arbeider som pågår, og på den måten få mulighet til å innrette seg etter de ulempene som måtte forekomme. Gjennom god informasjon kan mye av ulempene med anleggsarbeidet dempes. 4.2 Krav til kontraktinngåelser Alle samarbeidsparter og leverandører til etableringen av massedeponiet skal stå ansvarlig for den miljøpåvirkning egne aktiviteter medfører utover det som er fastsatt i vedtatte planer, kontrakter, lover og forskrifter. Dette programmet vil inngå som en del av anbudsgrunnlaget for alle kontrakter når dette er relevant for det arbeidet som skal utføres eller produkt som skal leveres. På denne måten sikres det at miljømålene blir ivaretatt i det arbeidet som utføres av entreprenører og øvrige leverandører. I kontraktene vil det bli stilt krav om at utførende entreprenør før oppstart legger fram en plan som beskriver hvordan de skal ivareta alle forhold knyttet til miljøoppfølgingsprogrammet. Dersom det forekommer avvik fra bestemmelsene i programmet, vil Statens vegvesen rapportere dette i forbindelse med rapporten som sendes kommunene og Fylkesmannen hvert halvår. 4.3 Bestemmelser for virksomhet utenfor plansonen I noen tilfeller kan man bli nødt til å benytte arealer utenfor det regulerte området. Dersom dette er nødvendig må det innhentes samtykke fra berørte grunneier(e) og kommunen. Dessuten må området undersøkes for å finne ut om en slik utvidelse medfører fare for uønskede effekter på miljøfaktorene nevnt under kapittel 3. 5 Rapportering Statens vegvesen og Sauland Kraftverk vil gjennomføre inspeksjoner og følge opp entreprenører som arbeider på prosjektet en gang hvert halvår. Per og vil prosjektledelsen utarbeide miljøoppfølgingsrapport som sendes Fylkesmannen og berørte kommuner. Rapporten skal angi alle avdekkede avvik fra MOP, og evt. med planlagte eller utførte avbøtende tiltak. De halvårige rapportene skal omhandle alle miljøaspekter som er omtalt i MOP. 6 Bilagsliste Viser hvor de ulike kravene og bestemmelsene kan finnes: Arbeidsmiljøloven: Forskrift om avløpsslam:

10 Moen massedeponi 9 Forskrift om floghavre: Forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler: Forskrift om farlig avfall: Forurensningsloven: Kommunehelsetjenesteloven: Kulturminneloven: Naturvernloven: Vannressursloven: Viltloven: