Vurdering av innspill til 1. høringsutkast

Transkript

1 Vurdering av innspill til 1. høringsutkast Offentlige etater Dato Avsender Statens Vegvesen, Region midt NTNU Vitenskapsmuseet, seksjon for arkeologis og kulturhistorie Forsvarsbygg Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Nord-Trøndelag Fylkeskommune Reindriftsforvaltningen i Nordland Sametinget Fiskeridirektoratet, region Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Private innspill Dato Avsender Marit Østby 1

2 Etat / Innspill Vurdering, konklusjon, tilrådning Statens Vegvesen Kommuneplanens arealdel for Leka kommune omtales som oversiktlig og ryddig. Statens Vegvesen ønsker at områdene omkring havnene på Gutvik og Skei framstilles i større målestokk mht lesbarhet. Det må kommenteres at kart-fila som er sendt på høring (PDF-format) er slik at det kan zoomes inn ubegrenset slik at områdene og detaljene i områdene blir lesbare. Det kan likevel være en god idè at det lages utsnitt for områdene, for å komme rett på og lette innsynet. Foreslår endret ordlyd på bestemmelse under pkt 5.4 fra : Utbygging kan ikke skje før nødvendige tekniske anlegg for vann, avløp, energiforsyning og kommunikasjon (adkomstveg, parkering) er gjennomført (11-9 pkt 4). Til: «sentral infrastruktur, herunder vann, avløp, veg og parkeringsløsninger skal være etablert før kommunen gir tillatelse til oppføring av bygg og/eller innstallasjon som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven» Tas til etterretning Er opptatt av at en ved planlegging/ tilrettelegging av aktivitet på/ved ferjekaiene Skei og Gutvik tar hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet for fotgjengere og bilister. NTNU Vitenskapsmuseet (forvaltnings-myndighet for kulturminner under vann) - forventer å få alle planer og søknader som åpner for inngrep i sjøbunnen til uttalelse -ber om at kommuneplanens arealdel viser til kulturminnelovens bestemmelser vedrørende kulturminner under vann (jf km. 14), med henvisning til at alle planer med tiltak i sjø må vurderes av NTNU Vitenskapsmuseet før det kan gjøres vedtak i planene. Dette gjelder også for tiltak som ikke fremmes gjennom arealplaner, som for eksempel mudrings og dumpingsarbeid. - ber om at retningslinje pkt også må formuleres til å omfatte kulturminner under vann. -ber om at det inntas nye punkt i plandokumentene, spesielt til retningslinjene under kap. 6: alle tiltak i sjø skal oversendes NTNU-Vitenskapsmuseet som rette myndighet for vurdering av tiltakets mulige konflikt med kulturminner under vann, fredet og vernet i hht kml 4 og 14. I de tilfeller der det er påkrevd vil NTNU Vitenskapsmuseet måtte gjennomføre en mariarkeologisk undersøkelse av tiltaksområdet for å avklare hvorvidt tiltaket kommer i konflikt med kulturminner under vann, jfr. kml 9. Forsvarsbygg Planforslaget gir ingen konsekvenser for Forsvarets virksomhet, eiendom eller arealbruksinteresser. Forsvarsbygg har ingen merknader til revidert planforslag. NVE Flom, erosjon, skred Viser til at aktsomhetskartene for skred er forholdsvis grove. Det kan være mindre skråninger (lavene enn 40m og med helning over 30 grader) som kan utgjøre en Det er første gang vitenskapsmuseet kommer med innspill i planprosessen. (NTNU har vært på adresselista i alle faser av prosessen). For byggeområder må forholdet til kulturminner være avklart. For nye byggeområder med krav om utarbeidelse av reguleringsplan vil avklaring i forhold til kulturminnene skje gjennom reguleringsplanen. Det kan trolig ikke knyttes generelle bestemmelser til områder der planen hjemler tiltak i sjø (f.eks småbåthavn, trafikkhavn) som krever at enhver sak skal gis uttalelse fra statlig myndighet. Løsning på saken vil være å supplere retningslinjene punkt 1.26 og 1.27 til også å omfatte kulturminner under vann. Beskrivelse av status og omfang av kulturminner under vann, samt saksbehandlingsprosedyre, kan om nødvendig innarbeides i planbeskrivelsen. 2

3 skredtrussel, men som likevel ikke er tegnet inn på aktsomhetskartet. Det er viktig at kommunen er oppmerksom på dette i plan- og byggesaksbehandlingen. og innarbeides i planbeskrivelse. De foreslåtte planbestemmelsene pkt 1.2 setter krav til geotekniske undersøkelser for arealer innenfor flom- og skredutsatte områder kan vurderes utnyttet til ny bebyggelse med rom for varig opphold. I den sammenheng er det viktig at kommunen er spesielt oppmerksom på arealer hvor det er marine avsetninger og/eller arealer hvor marine avsetninger kan ligge under andre løsmasser. og innarbeides i planbeskrivelse. Kommuneplanen er for grov til at NVE kan vurdere evt. tiltak i vassdrag. Tiltak i vassdrag som omlegging av bekk, bekkelukking, uttak av vann etc, må vurderes etter vannressursloven. Planer om slike tiltak skal sendes NVE for vurdering i hht 8 i vannressursloven. Fylkeskommunen Samferdsel: NTFK kan vanskelig akseptere at foreslått detaljering angående plassering av nytt ferjekai Skei skal være førende for revideringen av reguleringsplanen: - Påpeker at det skal dokumenteres at et nytt ferjeleie virkelig gir større sikkerhet og mindre driftsavbrudd enn eksisterende situasjon. - Etterlyser en bedre konsekvensvurdering i planbeskrivelsen mht foreslått plassering på nytt ferjeleie på Skei. - Fraråder sterkt en så stor detaljering i arealdelen uten en gjennomført konsekvensutredning. - Ser ikke behov for å gjennomføre en konsekvensvurdering før tiltaket har oppnådd prioritet i fylkesvegplanen. Akvakultur Vi har ingen merknader til bestemmelsene og retningslinjene for «Områder for særskilt bruk og vern av sjø og.»slik de nå er formulert. Gjør oppmerksom på feil i tabell side 57 i planbeskrivelsen. Foreslår korrigering i planbeskrivelsen s. 58 (2. avsnitt) som bør suppleres med følgende opplysning: kun store settefiskanlegg og store lokaliteter i sjø vurderes i forhold til bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredninger Innspillet er tidligere innarbeides i planbeskrivelsen under arealkategorien «bruk og vern av sjø og vassdrag» Kommunens holdning til temaet er tydeliggjort i flere ulike sammenhenger. Eksisterende ferjekailøsning er ikke tilfredsstillende. De arealmessige konsekvensene med flytting av ferjekai til Hamna-holmen er vurdert i en tidligere runde. Det eksisterer et ferdig utarbeider reguleringsplankart med ferjekai på Hamnaholmen. Den gang var hensyn omkring sikkerhet og driftsavbrudd for dårlig utredet, slik at man havnet på dagens løsning som er en dårlig og lite framtidsrettet løsning. Man hadde det da for travelt for å klargjøre kai til nyferja. Trussel om å miste nyferja ble dessverre argumentet som overskygget hele prosessen. Foreslåtte planløsning vil ut fra dette ikke være så dramatisk som det antydes fra NTFK. Området som foreslås nyttet til ferjekai er i gjeldende reguleringsplan allerede omfattet av byggeformål. Konsekvensutredning mht sikkerhet og driftsavbrudd bør kunne utsettes til senere detaljplanlegging. Planforslaget opprettholdes.. Tabellen korrigeres dersom NTFK oppgir opplysningene. Planbeskrivelsen s. 58 (2. avsnitt) suppleres med følgende opplysning: kun store settefiskanlegg og store lokaliteter i sjø vurderes i forhold til bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredninger Kulturminner Påpeker at plankart, planbestemmelser og retningslinjer (særlig 1.26 og 27) bør kunne fungere godt i lag med data fra askeladden, slik at kommunen kan ivareta sine kulturminner på en god måte. Tar til orientering 3

4 Alle planer som lages med bakgrunn i denne arealdelen må sendes NTFK på høring. Det tas forbehold om å kunne gå til innsigelse mot nye planer med begrunnelse i konflikt med automatisk freda kulturminner. Leka kommune har gjort et godt arbeid i arealplanen for å sikre en god forvaltning av kulturminner fra nyere tid og kulturlandskap. Kommunen har ansvar for å ivareta kulturminner av lokal interesse, mens regional kulturminneforvaltningen skal sørge for at kulturminner av regional og nasjonal (automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner) ivaretas. Det er brukt flere ulike benevnelser på regional kulturminneforvaltning. Det foreslås å bruke «regional kulturminneforvaltning» Kommunen er i ferd med å etablere et registreringsprosjekt i samarbeid med Indre Namdalskommunene og fylkeskommunen som skal sikre god oppfølging av kulturminnene bl.a. i plan- og byggesaksbehandling.. Det forutsettes at dette kun gjelder områder med krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Retningslinjer og bestemmelser korrigeres slik at en konsekvent bruker benevnelsen regional kulturminneforvaltning. Tar til orientering Fiskeridirektoratet, region Trøndelag Fiskeridirektoratet ønsket at Leka kommune gjennom arealplanen formulerer sin holdning til taretråling på en slik måte at det går klart fram at kommunen ikke kan forby taretråling. Etter Fiskeridirektoratets oppfatning, faller regulering av taretråling utenfor plan og bygningslovens alminnelige tiltaksdefinisjon, og kan derfor ikke forbys i kommuneplanen. Påstander om påvirkning av det biologiske mangfoldet, bør dokumenteres. I følge undersøkelser gjort av Havforskningsinstituttet, er det ikke grunnlag for å si at tarehøsting er en trussel for det biologiske mangfoldet, dette fordi det er et begrenset uttak av tare som gjøres ved taretråling. Kommunen har en rett og plikt til å planlegge arealbruk innenfor kommunens grenser. Selv om tiltak og virksomhet som styres av annet lovverk ikke faller inn under lovens tiltaksdefinisjon (jf PBL 1-6 og 20-1) har plandelen av PBL virkning for tiltak og planer etter annet lovverk. Gjennom PBL kan man ikke regulere hvordan næringsutøvelse kan foregå, men man kan regulere hvor en spesiell type næringsutøvelse kan foregå. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene (PBL 11-5 ledd 2). I den nye PBL er virkeområdet utvidet bl.a. for å ivareta et behov for bedre kystsoneplanlegging, der blant annet fiskeriinteresser og vernebehov kan komme sterkere inn. Det dreier seg neppe om begrensede mengder når det er snakk om kommersiell utnytting i regi at et internasjonalt og relativt stort selskap. Da kan man snu denne argumentasjonen å si at kommersiell uttak med taretråling utgjør en stor trussel for det biologiske mangfoldet i de grunne sjøområdene, samt at det kan forringe kvaliteten på gyte- og oppvekstområder og viktige fiskefelt. I forrige uttalelse mente fiskeridirektøren at områder med regionalt og nasjonalt stor verdi for biologisk mangfold burde vært lagt ut som eget underformål. Områder med regionalt og nasjonalt stor verdi for biologisk mangfold er synliggjort på eget temakart som ble sendt ut på høring samtidig med plankart. Det er også nå laget temakart for kartlagte gyte- og oppvekstområder og viktige fiskefelt. Det foreligger generelle bestemmelser til mht å ivareta disse interessene innenfor hovedformålet «bruk og vern av 4

5 sjø og vassdrag» Det er per i dag ikke åpnet for kommersiell taretråling i Nord-Trøndelag. Å åpne et område for taretråling, er en omfattende prosess, der Fiskeridirektoratet i samråd med ulike høringsinstanser vil vurdere hvorvidt det er forsvarlig med hensyn til naturmangfoldet å regulere et område for taretråling. Likeens vil interessekonflikter i forhold til arealbruk i sjøen vurderes grundig i en slik prosess. Reindriftsforvaltningen i Nordland Ved forrige høring ble det gitt innspill om oppdaterte reinbeitekart og flyttleier. Etter oppdatering av reindriftens arealbrukskart er det tegnet inn ei flyttlei i Nord-Gutvik. Det ble holdt befaring pga mulig konflikt mellom områder foreslått for fritidsbebyggelse F2 og flyttlei for rein. Reindriftsforvaltningen har merknad til tomteplassering intern i reguleringsplanen. Det faktum at Leka kommune ikke har vært involvert i prosesser og høringsrunder som har foregått i regi av fiskeridirektoratet mht undersøkelser for tarehøsting i kommunens sjøarealer (2011 og 2012), gir kommunen saklig grunnlag til å styrke sin styringsmulighet gjennom arealplanleggingen. Kommunen har et ansvar for å sikre lokal deltakelse og medbestemmelse i slike viktige og prinsipielle ressursforvaltningssaker. Innspillet er allerede ivaretatt. Tomteplassering/ tomteplan hører til på reguleringsplannivå. Det er foreligger bestemmelse om at reindriftsnæringens interesser mht flytting av rein ivaretas i forbindelse med regulerings-planarbeidet. Sametinget Sametinget er fornøyd med hvordan reindriftsnæringen er tatt hensyn til gjennom bestemmelser og retningslinjer. Sametinget foreslår noen endringer/ tilføyelser til retningslinje 1.26 og 1.27, slik at det går fram at disse retningslinjene også gjelder for Samiske kulturminner. Sametinget foreslår ny retningslinje: Dersom utbyggingsareal ikke omfattes av reguleringsplan skal det foreligge samtykke fra kulturminnemyndighetene før tiltak kan settes i verk, jf. kulturminneloven 3, 8 og 9. Forslag til endring tas delvis til etterretning. Det er brukt flere ulike benevnelser på regional kulturminneforvaltning. Det foreslås fra fylkeskommunen å bruke «regional kulturminneforvaltning». Denne benevnelsen kan da omfatte både Vitenskapsmuseet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget. Retningslinjene blir da slik: Datasett for kulturminner skal sjekkes ut i områder hvor tiltak (jfr PBL kap 20) skal gjennomføres. Tiltak nærmere enn 100 meter fra automatisk fredet kulturminne eller tiltak som ligger innafor områder vurdert som verneverdig kulturmiljø i verneplanen for Kulturmiljø (1995) samt utvalgte kulturlandskapsområder (Skeisnesset) må avklares med regionale kulturminneforvaltning. Dersom det foreligger konflikt med kulturminner, må tiltaket omplasseres eller avslås Dersom det i forbindelse med tiltak under vann eller i marka blir funnet automatiske fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den grad det berører kulturminnet eller dens sikringssone. Alle tiltak som vil eller kan berøre slike kulturminner skal legges fram for regional kulturminneforvaltning for godkjenning. Undersøkelsesplikten/varslingsplikten i hht KML gjelder uavkortet i hele kommune. Temakart/ illustrasjonsplan med hensynssoner kulturminner-kulturmiljø-landskap, viser hvor man skal være spesielt oppmerksom. Dette innspillet er i følge jurist hos fylkesmannen lovstridig og kan ikke etterkommes. Det kan ikke knyttes retningslinjer til områder for spredt bebyggelse som krever at enhver sak skal gis uttalelse fra statlig myndighet. Både for byggeområder og LNF(R)bformålet, må forholdet til kulturminner være avklart. 5

6 Sametinget foreslår endringer til retningslinjene 2.16; 2.17 og 5.26 slik at det går fram at disse retningslinjene også gjelder for Samiske kulturminner. Sametingets rolle i plansammenheng; bistå i planleggingen, innsigelsesmyndighet på sitt fagområde. Viser til Sametingets vedtatte planveileder. Samiske kulturminner I områder hvor forholdet til kulturminnene ikke blir endelig avklart på kommuneplannivå eller hvor det ikke stilles krav om reguleringsplan, må det utarbeides tydelige retningslinjer i kommuneplanen som sørger for at det innhentes uttalelse fra kulturminnemyndigheten for tiltak i områdene (jf KML 8 ledd 1). Fylkesmannen Tas delvis til følge ved å bruke betegnelsen regionale kulturminneforvaltning slik: 2.16 Det er meldeplikt til regional kulturminneforvaltning ved arbeid som kan berøre kulturminner, samt dersom det viser seg under arbeidet at en støter på kulturminner, eller har mistanke om dette (Jf. KML 3 og 8) Utvidelser av R3 og R8 utover dagens uttak ansees ikke endelig avklart etter kml 9 (jfr kml 8.4) og tillates derfor ikke uten nærmere avklaring med regional kulturminneforvaltning gjennom enten reguleringsplan eller søknad Tiltak nærmere automatisk freda kulturminne enn 100 m, samt tiltak over 2 mål i areal eller som ligger innafor områder vurdert som verneverdig kulturmiljø i (jf verneplanen for Kulturmiljø 1995) samt utvalgte kulturlandskapsområder (SkeiUKL); må avklares med regional kulturminneforvaltning. Dersom det foreligger konflikt med kulturminne må tiltaket omplasseres eller avslås. Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen finner at Leka kommune har gjennomført en grundig jobb med vurdering av og utarbeidelse av bestemmelser for LNFR-områdene. Tidligere uttalelser til planen fra Landbruksavdelingen anses ivaretatt og vi har ingen ytterligere merknader. Miljøvernavd De områder som det var fremmet innsigelse på er i hovedsak tatt til etterretning. Kommentarer til enkeltelementer: - Ut fra miljøvernsynspunkt bør detaljplanleggingen av sjønære utbygginger skje med vekt på landskap-, biologisk mangfold- og friluftslivskvaliteter og hvor fastsetting av byggegrense skjer på detaljnivå og ikke på overordna nivå. - Fylkesmannen vil forbeholde seg retten til å kommentere byggegrensen ved detaljutforming av Bf2 og Bf3. - Ut fra miljøvernhensyn bør omfattende tiltak i strandsonen underlegges detaljregulering. Det påpekes at det bør kreves detaljregulering for T2 og T3 - Retningslinje pkt 5.5. spørsmål om en med havbruk mener akvakultur (jf PBL pkt. 4) Kommunalavdelingen Til plankartet: Det mangler formålsgrense i tegnforklaringen. Etterlyser forklaring til hensynssone i tegnforklaringen På plankartet er det vist offentlig eller privat tjenesteyting. Vi gjør oppmerksom på at det må vises gjennom bestemmelsene hvilke areal som er offentlige. Se veileder til kommuneplanens arealdel punkt Tilsvarende Byggegrensene er satt entydig på overordna nivå nettopp pga innspill fra fylkesmannen. Tas ikke til følge. Det kan vel bekreftes av man med havbruk har ment akvakultur. Småfeil i plankart og tegnforklaring må rettes. I den grad det må formuleres bestemmelser om hva som er offentlig og privat, bør dette følges opp. Det må bemerkes at det går tydelig fram i bestemmelsene til planen hva som er offentlig og privat tjenesteyting 6

7 gjelder for samferdselsanlegg og annen infrastruktur. Til planbestemmelsene: 2.1.: Det må fastsettes om det er krav til områdereguleringsplan, detaljreguleringsplan eller begge. Se ovennevnte veileder punkt , 2.8, 5.13, 5.14 og 5.15: Det kan ikke settes en maksimalstørrelse for tomter ved fradeling. Det er kun i tilfeller hvor det er nødvendig for å sikre at hensynet til utearealer blir ivaretatt at det kan fastsettes en minstegrense. Se spørsmål og svar under 5.5: Det bør brukes «akvakultur», og ikke «havbruk», da dette samsvarer med lovens ordlyd. 5.9: Det må angis hvilke bygninger dette gjelder, se nevnte veileder punkt under «Vassdrag», 1. avsnitt. (offentlig omfatter O1 Leka helsesenter, sykestue og privat omfatter P2 Leka Bygdemuseum). Angående samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er det vel ikke entydig krav til angivelse av om arealet er til offentlig formål gjennom bestemmelse. I hht lovkommentaren til nr.3 veilederen står det at «Også andre formål, som nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, nr. 3 Grønnstruktur og nr. 4 Forsvaret, kan suppleres med bestemmelser etter nr.3» (bestemmelser som angir hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal). Det går fram av illustrasjonen til bestemmelsene hva som er offentlige og private veger. Avhengig av situasjon og behov kan bestemmelsen nyanseres i forhold til krav om områderegulering eller detaljregulering eller begge deler. Områdene er relativt små, og det er i alle saker her snakk om private reguleringsplaner. Det er derfor naturlig å angi krav om detaljregulering i bestemmelsene. Maksimalstørrelser for tomter er et viktig verktøy i langsiktig arealforvaltning, og mht regjeringens forventning til kommunens arealpolitikk når det gjelder å ta vare på bl.a. produksjonsgrunnlaget for landbruksnæringen, hindre fragmentering og styre inn mot fortetting og utnyttelse av samferdselsanlegg teknisk infrastruktur. Svært mange kommuner har bestemmelser som angir maksimalgrenser på tomtestørrelser. Det er derfor en pussig avklaring som nå kommer fra departementet på deres nettside «spørsmål og svar». Maksimalstørrelse for tomter kan ikke hjemles i 11-9, nr5 eller nr.1. Derfor er det nå et spørsmål om bestemmelsen kan hjemles i nr2. (at spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates gjennom behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere angitt i arealplanen). Definering av tomtegrense vil være med på å synliggjøre omfanget av omdisponering fra LNF til et annet formål. Tabellen som oppgis i bestemmelsene angir altså ikke bare bygging, men også omfanget av fradeling og omdisponering til annet formål. Denne saken må oppklares. Dersom det ikke lar seg gjøre å hjemle bestemmelsen i nr 2, vil alternativ løsning være å angi bestemmelsene som retningslinjer. Tas til etterretning Løsning: Bestemmelsen vil være mest relevant for spredt bebyggelse av bolig, næring og fritidsformål. 5.10: Bestemmelsen bør stoppe ved semikolon i tredje setning. Tas til etterretning 7

8 5.11: Er det alle typer beiteområder eller bare rein el. andre dyr? Leka er en landbrukskommune. Løsningen er derfor enklere enn man kunne tro. Løsning: Bestemmelser angående landbruksnæringen samles i et avsnitt. 5.16: Dette punktet bør gjøres klarere, for eksempel ved å si noe nærmere hva en mener med kaianlegg. Størrelse bør det sies noe om. Kan eiendommene angis med gnr/bnr? Siste setning er så vidt skjønnsmessig at den kan være vanskelig å praktisere.. Dette har fylkesmannen fått lang tid til å komme med innspill på tidligere. Nå er tiden inne for å vedta planen. Så får vi heller høste erfaringer og justere videre ved neste rullering. 6: Vi legger til grunn at temakartene ikke er rettslig bindende. Det vises her til planbeskrivelsen og til kartforskriften: Plankart kan være utstyrt med egne kartutsnitt som i praksis er en særskilt visualisering av en eller flere deler av planen. Disse utsnittene er å betrakte som en del av planen. For at et vedlegg eller en illustrasjon skal bli bindende, må det ha vært en del av materialet som ble sendt på høring, og vedtatt av kommunestyret. Til planen er det laget egne tematiske kartutsnitt (illustrasjonsplan) for temaene samferdsel (Skei-Husby- Leknes området) og kulturminner. Hensikten med å framstille egne tematiske kartutsnitt er bl.a. å gjøre selve hovedplankartet kartet mer lesbart. Man unngår å få mange hensynssone oppå hverandre. Eksempelvis; alle fornminnene som på gjeldende plan framstilles i selve plankartet, er nå tatt over i illustrasjonsplanen for kulturminner. I tillegg er det i denne rulleringen utarbeidet egne temakart for fiskeriinteresser, naturtyper/ biologisk mangfold og skredfare. Temakartene ligger til grunn for utforming av bestemmelser tilknyttet byggetiltak, samt bestemmelser tilknyttet bruk og vern av sjø og vassdrag. I tillegg er det laget en landskapsanalyse som ligger til grunn for vurderinger knyttet til sårbarhet og utbygging. Private innspill Boligområde boligtomter Husby Marit Østby fremme på ny sitt innspill: Ønsker at deler av eiendommen 17/8 reguleres til boligformål - Hele arealet øst for FV (7,4 da) - Arealer langs KV til Nordgård (tot. 7da; 4da skog av høg bonitet, 3da innmarksbeite) Det legges til grunn samme vurdering som ved 1. gangs behandling. Områdene ligger sentrumsnært og i tilknytning til grunnleggende infrastruktur. Arealer øst for FV er allerede lagt ut til boligformål. Her er det plass til 1-2 boliger, i tillegg til den som nå er under bygging. Ut fra landbruksmessige hensyn bør en styre unna dyrkamark og beitearealer. Ut fra disse hensyn vil utlegging av arealene på søndre side av kommunevegen være minst konfliktfylt. Omsøkte endring av formål i området vil kreve ny utredning. Dette vil forsenke planprosessen og frarådes. Det er tilrettelagt for bygging av boliger i flere områder på Husby. Disse områdene bør prioriteres mht utbygging først før de åpnes for nye arealer. Dersom det skulle vise seg at store behov mht boligformål melder seg bør områdene kunne tas opp til ny vurdering på et senere tidspunkt. 8