MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER.

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. Møtedato: Fra saksnr.: 0001/06 Fra/til kl Til saksnr.: 0005/06 Møtested: Formannskapssalen Formannskapets medlemmer Tore Opdal Hansen-H, Johan Baumann-H, Lisbeth Celius Mile-H, Freddy Hoffmann-FrP, Nina Fagerlid-FrP, Randi Schea-FrP, Odd Gusrud-KrF, Tore Einar Hansen-AP, Ragnhild Røed-AP, Lin-Merete Carlsen-AP, Arne Martinsen-AP, Rune Kjeldsen-SV, Terje Vegard Kopperud-DB Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Lin-Merete Carlsen-AP (permisjon) Følgende varamedlemmer møtte: Lise Løff-AP Fra administrasjonen møtte: Rådmann Nils Fr.Wisløff, byutviklingsdirektør Arild Eek, økonomidirektør Aud Norunn Strand, personal-direktør Kirsti Aas Olsen, kommunikasjonsdirektør Finn Egil Holm, prosjektleder Elin Onsøyen og avd.leder Karin Bergodd. Merknad: Tore O.Hansen-H ordfører Karin Bergodd avdelingsleder

2 SAK NR. 0001/06 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORMANNSKAPETS MØTE 13. DESEMBER 2005 Ordførers innstilling: Protokoll fra formannskapets møte 13. desember 2005 godkjennes. Formannskapet, driftsstyre for økonomi og plansakers behandling: Den offentlig protokollen ble enstemmig vedtatt Ragnhild Røed-AP foreslo at protokoll unntatt offentlighet gjøres offentlig. Administrasjonen ser på muligheten for dette og formannskapet får en tilbakemelding til neste møte hvor evt. protokoll unntatt offenlighet fra 13.desember blir referert på nytt. Vedtak: Offentlig protokoll fra formannskapets møte 13. desember 2005 godkjennes. SAK NR. 0002/06 ØVRE EIKERVEI, SYKKELVEG, REGULERINGSPLAN, SLUTTBEHANDLING Administrasjonens innstilling: Reguleringsplan med bestemmelser for Øvre Eikervei, sist datert , vedtas i samsvar med Plan- og bygningslovens Formannskapet, driftsstyre for økonomi og plansakers behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 2 av 10

3 Reguleringsplan med bestemmelser for Øvre Eikervei, sist datert , vedtas i samsvar med Plan- og bygningslovens SAK NR. 0003/06 114/ M.FL., AMTMAND BLOMS GATE 5-13, RAADHUSHAVEN, OPPFØRING AV 3 BOLIGBLOKKER MED 101 LEILIGHETER 3-5 ETG. SE 04/07526 OG 05/02193 Administrasjonens innstilling: Utforming av fasader, herunder material- og fargebruk gjelder fasader ut mot Kirkegata, Rådhusgata, Amtmand Bloms gate og Cappelensgate. Fasadene anses å være i henhold til de føringer som reguleringsplanen og eksisterende verneverdige bebyggelse gir med hensyn på utforming, farger og materialbruk. Utforming av fasader, herunder material- og fargebruk anbefales godkjent. Administrasjonen utarbeider videre tillatelser i saken. Formannskapet, driftsstyre for økonomi og plansakers behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak: Utforming av fasader, herunder material- og fargebruk gjelder fasader ut mot Kirkegata, Rådhusgata, Amtmand Bloms gate og Cappelensgate. Fasadene anses å være i henhold til de føringer som reguleringsplanen og eksisterende verneverdige bebyggelse gir med hensyn på utforming, farger og materialbruk. Utforming av fasader, herunder material- og fargebruk anbefales godkjent. Administrasjonen utarbeider videre tillatelser i saken. SAK NR. 0004/06 Side 3 av 10

4 HØRINGSSAK - NOU 2005:18 FORDELING, FORENKLING, FORBEDRING - INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Administrasjonens innstilling: Drammen kommune avgir følgende høringsuttalelse til NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner: 1. De foreslåtte endringene i kostnadsnøkkelen for kommunene synes å gi grunnlag for en riktigere utgiftsindeks enn dagens nøkkel, og gis tilslutning fra Drammen kommune. 2. Selv om en prognosebasert inntektsutjevning vil gi noe større forutsigbarhet, vil man miste noe av den dynamikken som ligger i dagens ordning. Drammen kommune vil derfor tilrå at dagens ordning basert på faktiske skatteinntekter både i egen kommune og på landsbasis opprettholdes. Med nåværende forhold mellom skatteinntekter og rammetilskudd, er det med dagens inntektsutjevning store forskjeller i nivået på kommunenes frie inntekter. For i større grad å sikre et likeverdig tjenestetilbud vil Drammen kommune anmode Kommunalog regionaldepartementet om å vurdere en symmetrisk inntektsutjevning med høyere kompensasjonsgrad og trekkprosent enn den som i dag benyttes. 3. Dagens modell med bruk av oppdaterte befolkningstall sikrer raskere virkning for kommuner med stor befolkningsvekst. Drammen kommune mener at bruk av oppdaterte befolkningstall er med på sikre et likeverdig tjenestetilbud også for disse kommune, og vil derfor tilrå at dagens modell opprettholdes. 4. Drammen kommune støtter forslaget om en redusert og mer formålsbegrenset skjønnstilskuddsordning. Frigjorte midler fra skjønnnsrammen bør komme alle kommuner til gode gjennom en overføring til innbyggertilskuddet. 5. Drammen kommune støtter forslaget om å samle de distriktspolitiske virkemidlene i et nytt distriktspolitisk tilskudd. Den økonomiske rammen for distriktspolitiske virkemidler, utpeking av virkeområder mv. er politiske beslutninger som det er opp til Stortinget å avgjøre. Det er imidlertid viktig at med god oversikt over hvordan disse midlene fordeles, og det anbefales derfor at den distriktspolitiske rammen fremkommer som en egen del av inntektssystemet. 6. Drammen kommune ser fordeler ved dagens overgangsordning som demper den kortsiktige effekten av endringer i inntektssystemet. Imidlertid synes det foreslåtte inntektsgaranti-tilskuddet i en viss grad å kunne skjerme kommuner som kommer dårlig ut av endringene, samtidig som man generelt får raskere effekt av omleggingene. Forslaget om innføring av et inntekstgarantitilskudd til erstatning for dagens overgangsordning gis derfor prinsipiell tilslutning fra Drammen kommune. Det tilrås imidlertid at beløpsgrensen for egendekning for kommuner som taper på omleggingen ikke settes høyere enn kr 200,- pr. innbygger. Side 4 av 10

5 7. Drammen kommune støtter Inntektssystemutvalgets syn på at kommunal finansiering av private aktører er å foretrekke. Kommunenes inntektsrammer forutsettes korrigert i samsvar med dette. Formannskapet, driftsstyre for økonomi og plansakers behandling: Innstillingens punkter 1-6 ble enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 7 ble vedtatt med 9 stemmer mot 4 (AP) stemmer. Vedtak: Drammen kommune avgir følgende høringsuttalelse til NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner: 1. De foreslåtte endringene i kostnadsnøkkelen for kommunene synes å gi grunnlag for en riktigere utgiftsindeks enn dagens nøkkel, og gis tilslutning fra Drammen kommune. 2. Selv om en prognosebasert inntektsutjevning vil gi noe større forutsigbarhet, vil man miste noe av den dynamikken som ligger i dagens ordning. Drammen kommune vil derfor tilrå at dagens ordning basert på faktiske skatteinntekter både i egen kommune og på landsbasis opprettholdes. Med nåværende forhold mellom skatteinntekter og rammetilskudd, er det med dagens inntektsutjevning store forskjeller i nivået på kommunenes frie inntekter. For i større grad å sikre et likeverdig tjenestetilbud vil Drammen kommune anmode Kommunalog regionaldepartementet om å vurdere en symmetrisk inntektsutjevning med høyere kompensasjonsgrad og trekkprosent enn den som i dag benyttes. 3. Dagens modell med bruk av oppdaterte befolkningstall sikrer raskere virkning for kommuner med stor befolkningsvekst. Drammen kommune mener at bruk av oppdaterte befolkningstall er med på sikre et likeverdig tjenestetilbud også for disse kommune, og vil derfor tilrå at dagens modell opprettholdes. 4. Drammen kommune støtter forslaget om en redusert og mer formålsbegrenset skjønnstilskuddsordning. Frigjorte midler fra skjønnnsrammen bør komme alle kommuner til gode gjennom en overføring til innbyggertilskuddet. 5. Drammen kommune støtter forslaget om å samle de distriktspolitiske virkemidlene i et nytt distriktspolitisk tilskudd. Den økonomiske rammen for distriktspolitiske virkemidler, utpeking av virkeområder mv. er politiske beslutninger som det er opp til Stortinget å avgjøre. Det er imidlertid viktig at med god oversikt over hvordan disse midlene fordeles, og det anbefales derfor at den distriktspolitiske rammen fremkommer som en egen del av inntektssystemet. 6. Drammen kommune ser fordeler ved dagens overgangsordning som demper den kortsiktige effekten av endringer i inntektssystemet. Imidlertid synes det foreslåtte Side 5 av 10

6 inntektsgaranti-tilskuddet i en viss grad å kunne skjerme kommuner som kommer dårlig ut av endringene, samtidig som man generelt får raskere effekt av omleggingene. Forslaget om innføring av et inntekstgarantitilskudd til erstatning for dagens overgangsordning gis derfor prinsipiell tilslutning fra Drammen kommune. Det tilrås imidlertid at beløpsgrensen for egendekning for kommuner som taper på omleggingen ikke settes høyere enn kr 200,- pr. innbygger. 7. Drammen kommune støtter Inntektssystemutvalgets syn på at kommunal finansiering av private aktører er å foretrekke. Kommunenes inntektsrammer forutsettes korrigert i samsvar med dette. SAK NR. 0005/06 KS STRATEGIKONFERANSE 2006 DEBATTHEFTE - INNSPILL FRA DRAMMEN KOMMUNE Administrasjonens innstilling: Med utgangspunkt i Kommunenes Sentralforbunds debatthefte legger rådmannen fram følgende forslag til innspill fra Drammen kommune på strategikonferansen i Buskerud februar 2006: Utfordringer for Kommune-Norge (s. 1-7). 1. Drammen kommune støtter KS' arbeid for en mer forpliktende konsultasjonsordning mellom KS og regjeringen. Utvalget går inn for begrensninger, blant annet foreslås at den kommunale skattøren kan økes eller reduseres med to øre i hver retning. 2. Bystyret har uttalt seg om NOU 2005:3 "Fra stykkevis til helt" i bystyresak 75/05. Rådmannen oppfatter Bystyrets behandling i saken som en støtte til forslaget. 3. Med den politiske sammensetning det er i Drammen kommune i dag er eiendomsskatt ikke aktuelt. Friere skattøre og brukerbetalinger kan være aktuelle instrumenter for økt lokal frihet og friere inntektsdannelse. Wisløff-utvalget har i KOU 2005:1 "Egne inntekter for kommunene" gått inn for friere inntektsdannelse i kommunene. Utvalget har vurdert ulike finansieringskilder; inntektsskatten, lokale avgifter, brukerbetaling og eiendomsskatt. Utvalgets anbefalinger er gjengitt i debattheftet. Begrunnelsene for større kommunalt ansvar for finansiering er: A. Samlet ansvar for inntekter og utgifter gir riktigere prioriteringer. B. Bedre tilpassede tjenester. C. Større økonomisk effektivitet. D Mer aktivt lokaldemokrati. E. Mindre spill mellom nivåene. Side 6 av 10

7 4. Friere inntektsdannelse bør innføres i moderat omfang og ikke skape store forskjeller. 5. Det viktigste blir å sikre fullfinansiering av NAV-reformen. Arbeidsgiverpolitikk (s. 8-16). 1. Økonomiplanen gir estimat og forutsetninger for behovet for inntak av arbeidskraft. Viktig med langsiktig og systematisk planlegging. 2. Ja, planleggingen er klar. Læresteder og økonomi er på plass for å ta imot helsefagarbeidere fra høsten Det er ikke foretatt noen kartlegging av omfanget av uønsket deltid siste år. Deltidsansatte som ønsker utvidelse av sin stilling har rettigheter i følge lov-og avtaleverket. Alle ledige stillinger i Drammen kommune blir lyst ut internt før ekstern utlysningen for bl.a å innfri deltidsansattes fortrinnsrett. I arbeidet med ny arbeidsgiverpolitikk er "uønsket deltid" et viktig tema. 4. Alternative arbeidstidsordninger er ønskelige. Fleksitidsordning har vi hatt i mange år. Fleksibel turnus er innført i flere avdelinger i Hjemmetjenesten i løpet av 04/05. Tre skoler har lokal tilpasning av skoletid/fellestid etter punkt B i Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale. (for skoleåret 04/05 og 05/06.) Alle rektorer i Drammen kommune ønsker å innføre felles arbeidstidsordninger for ansatte i skolene. Venter på sentral avtale før konsept legges fram. Tiltak av betydning for arbeidstidsordninger: A) Innkjøp av nytt ressursstyringssystem, prosjektleder ansatt for implementering av systemene i B) Ny arbeidsgiverpolitikk - delprosjekt livsfasepolitikk - individuelt tilpasset arbeidstidsordning. 5. Kompetanselønnssystemet bør avvikles. Arbeidsgiver må i dag gi automatisk lønnsopprykk for kompetanse det "ikke er behov for". Endring bør prioriteres av KS. Lønn for undervisningsstillingene fastsettes ved ansettelse, siden bør det gis ordinære lønnsopprykk som for øvrige ansatte. 6. Det er ønskelig med tilnærming av lærernes arbeidstid til andre arbeidstakeres arbeidstid. Ytterligere skoletid/fellestid knyttet til skolen gir økt kontakt med elever/kollegaer. Endring av arbeidstidsordning bør prioriteres av KS. 7. Ja, det er ønskelig med større grad av lokal frihet. Rammeverk - ikke detaljstyring Så få særavtaler som mulig. HTA - fastsette sentral minstelønn, ingen ansiennitetsstige på sikt. En felles pott til lokale forhandlinger (ingen pro rata til undervisningspersonell). Lederavlønning etter det bør ikke være ankeadgang. Side 7 av 10

8 Virkningstidspunkt for lønn følger kalenderåret. 8. Viktig med tiltak for å holde pensjonskostnadene nede. Eks. Allårsregelen som i Folketrygden Øke opptjeningstiden til 40 år. Formannskapet, driftsstyre for økonomi og plansakers behandling: Ragnhild Røed-AP fremsatte følgende tilleggsforslag: "1. Arbeidsgiverpolitikk: Ref. side 10 i KS debatthefte om Lærlinger Drammen kommune må ta et større ansvar for å ta inn lærlinger innen flere tjenesteområder i kommunens organisasjon, og ta et spesielt ansvar for å ta inn lærlinger med innvandrerbakgrunn. 2. Arbeidsgiverpolitikk: Ref. side 10 i KS debatthefte om Integrering og rekruttering av innvandrere/mangfoldsledelse og samfunnsansvar. Drammen kommune må ta et helhetlig ansvar for rekruttering og avansementsmuligheter for ansatte med innvandrerbakgrunn. 3a. Arbeidsgiverpolitikk: Ref. side 15 i KS debatthefte om pensjon. Rådmannens forslag støttes ikke. Temaet bør diskuteres med de ansattes organisasjoner. 3b. Et innspill for å få ned pensjonskostnadene kan være gode livsfasetiltak for ansatte over 62 år som motiverer til å stå i jobb lengst mulig." Votering: Rådmannens innstilling (Notat) ble enstemmig vedtatt. Ragnhild Røed-AP's tilleggsforslag: Punkt 1 ble vedatt mot 3 (FRP) stemmer Punkt 2 ble vedtatt mot 3 (FRP) stemmer Punkt 3a fikk 5 (4AP og 1 SV) og falt Punkt 3b ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Med utgangspunkt i Kommunenes Sentralforbunds debatthefte legger rådmannen fram følgende forslag til innspill fra Drammen kommune på strategikonferansen i Buskerud februar 2006: Utfordringer for Kommune-Norge (s. 1-7). Side 8 av 10

9 1. Drammen kommune støtter KS' arbeid for en mer forpliktende konsultasjonsordning mellom KS og regjeringen. Utvalget går inn for begrensninger, blant annet foreslås at den kommunale skattøren kan økes eller reduseres med to øre i hver retning. 2. Bystyret har uttalt seg om NOU 2005:3 "Fra stykkevis til helt" i bystyresak 75/05. Rådmannen oppfatter Bystyrets behandling i saken som en støtte til forslaget. 3. Med den politiske sammensetning det er i Drammen kommune i dag er eiendomsskatt ikke aktuelt. Friere skattøre og brukerbetalinger kan være aktuelle instrumenter for økt lokal frihet og friere inntektsdannelse. Wisløff-utvalget har i KOU 2005:1 "Egne inntekter for kommunene" gått inn for friere inntektsdannelse i kommunene. Utvalget har vurdert ulike finansieringskilder; inntektsskatten, lokale avgifter, brukerbetaling og eiendomsskatt. Utvalgets anbefalinger er gjengitt i debattheftet. Begrunnelsene for større kommunalt ansvar for finansiering er: A. Samlet ansvar for inntekter og utgifter gir riktigere prioriteringer. B. Bedre tilpassede tjenester. C. Større økonomisk effektivitet. D Mer aktivt lokaldemokrati. E. Mindre spill mellom nivåene. 4. Friere inntektsdannelse bør innføres i moderat omfang og ikke skape store forskjeller. 5. Det viktigste blir å sikre fullfinansiering av NAV-reformen. Arbeidsgiverpolitikk (s. 8-16). 1. Økonomiplanen gir estimat og forutsetninger for behovet for inntak av arbeidskraft. Viktig med langsiktig og systematisk planlegging. 2. Ja, planleggingen er klar. Læresteder og økonomi er på plass for å ta imot helsefagarbeidere fra høsten Det er ikke foretatt noen kartlegging av omfanget av uønsket deltid siste år. Deltidsansatte som ønsker utvidelse av sin stilling har rettigheter i følge lov-og avtaleverket. Alle ledige stillinger i Drammen kommune blir lyst ut internt før ekstern utlysningen for bl.a å innfri deltidsansattes fortrinnsrett. I arbeidet med ny arbeidsgiverpolitikk er "uønsket deltid" et viktig tema. 4. Alternative arbeidstidsordninger er ønskelige. Fleksitidsordning har vi hatt i mange år. Fleksibel turnus er innført i flere avdelinger i Hjemmetjenesten i løpet av 04/05. Tre skoler har lokal tilpasning av skoletid/fellestid etter punkt B i Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale. (for skoleåret 04/05 og 05/06.) Side 9 av 10

10 Alle rektorer i Drammen kommune ønsker å innføre felles arbeidstidsordninger for ansatte i skolene. Venter på sentral avtale før konsept legges fram. Tiltak av betydning for arbeidstidsordninger: Innkjøp av nytt ressursstyringssystem, prosjektleder ansatt for implementering av systemene i Ny arbeidsgiverpolitikk - delprosjekt livsfasepolitikk - individuelt tilpasset arbeidstidsordning. 5. Kompetanselønnssystemet bør avvikles. Arbeidsgiver må i dag gi automatisk lønnsopprykk for kompetanse det "ikke er behov for". Endring bør prioriteres av KS. Lønn for undervisningsstillingene fastsettes ved ansettelse, siden bør det gis ordinære lønnsopprykk som for øvrige ansatte. 6. Det er ønskelig med tilnærming av lærernes arbeidstid til andre arbeidstakeres arbeidstid. Ytterligere skoletid/fellestid knyttet til skolen gir økt kontakt med elever/kollegaer. Endring av arbeidstidsordning bør prioriteres av KS. 7. Ja, det er ønskelig med større grad av lokal frihet. Rammeverk - ikke detaljstyring Så få særavtaler som mulig. HTA - fastsette sentral minstelønn, ingen ansiennitetsstige på sikt. En felles pott til lokale forhandlinger (ingen pro rata til undervisningspersonell). Lederavlønning etter det bør ikke være ankeadgang. Virkningstidspunkt for lønn følger kalenderåret. 8. Viktig med tiltak for å holde pensjonskostnadene nede. Eks. Allårsregelen som i Folketrygden Øke opptjeningstiden til 40 år. Arbeidsgiverpolitikk: Ref. side 10 i KS debatthefte om Lærlinger Drammen kommune må ta et større ansvar for å ta inn lærlinger innen flere tjenesteområder i kommunens organisasjon, og ta et spesielt ansvar for å ta inn lærlinger med innvandrerbakgrunn. Arbeidsgiverpolitikk: Ref. side 10 i KS debatthefte om Integrering og rekruttering av innvandrere/mangfoldsledelse og samfunnsansvar. Drammen kommune må ta et helhetlig ansvar for rekruttering og avansementsmuligheter for ansatte med innvandrerbakgrunn. Et innspill for å få ned pensjonskostnadene kan være gode livsfasetiltak for ansatte over 62 år som motiverer til å stå i jobb lengst mulig." Side 10 av 10