Tilleggsutredning Bjerkreim Opstad trafostasjon

Transkript

1 RAPPORT SAK 2654: Tilleggsutredning Bjerkreim Opstad trafostasjon Tilleggsutredning: Bruk av jordkabel på deler av strekningen for kraftledningen mellom Bjerkreim og Opstad transformatorstasjoner. INNHOLD: Krav fra NVE Forutsetninger og føringer Vurderte trasealternativer Kostnadsoverslag Oppdragsgiver: Lyse Elnett Dato: 12. juli Navn: Tlf: Notat utført av Kjetil R. Hegglid

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 INNLEDNING FORESLÅTTE TRASEALTERNATIVER OPPGAVEBESKRIVELSE KABELTVERRSNITT OG KORREKSJONSFAKTORER TVERRSNITT PÅ NY 132 KV JORDKABEL MYRVOLL/LITLAMOSET - OPSTAD FORLEGNINGSMÅTER SOM MEDFØRER REDUSERT OVERFØRINGSKAPASITET / KORREKSJONSFAKTORER Forlegning i tette rør i jord Forlegning av flere kabelsett ved siden av hverandre BESKRIVELSE AV DELSTREKNINGER INTERAKSJON MED ØVRIG INFRASTRUKTUR Veger VA - anlegg TELEKOM Lavspent og høyspent opp til 24 kv DELSTREKNING 1, MYRVOLL OPSTAD LANGS EKSISTERENDE VEG DELSTREKNING 2, MYRVOLL OPSTAD (FORSØKSVIS) LANGS OMSØKT LINJETRASE DELSTREKNING 3, LITLAMOSET - MYRVOLL/SMÅVARDEN LANGS EKSISTERENDE VEG GENERELL FORSKJELL MELLOM DRIFT OG VEDLIKEHOLD FOR KABEL VS LINJE KOSTNADSOVERSLAG...13 Vedlegg: 1. Oversiktskart Litlamoset nye Opstad trafostasjon, M 1:10000, tegn nr B-21166, 3 stk kartblad Side 1

3 1.0 INNLEDNING I mai 2017 omsøkte Lyse Elnett følgende: Ny 132/55/22 kv transformatorstasjon ved Opstad Ny 132 kv kraftledning mellom Bjerkreim og Opstad transformatorstasjoner 22 kv anlegg i Opstad transformatorstasjon Dette gjøres som et ledd i å oppgradere Jærnettet som inntil i dag er blitt drevet på 50 kv spenning. På grunn av økende lastuttak under Jærnettet vil Lyse Elnett nå spenningsoppgradere dette til 132 kv. Det ble i søknaden av mai 2017 kun omsøkt ett trasealternativ mellom Kartavoll og Opstad (trase mellom Bjerkreim og Kartavoll er foreligger i en annen konsesjon). NVE har i ettertid kommet med krav om tilleggsutredning som skal omhandle bruk av jordkabel på deler av strekningen mellom Kartavoll og nye Opstad transformatorstasjon. Det er da snakk om bruk av jordkabel som innføring mot nye Opstad trafostasjon. Det er foreslått 2 stk hovedalternativer med totalt 3 stk deltrasealternativer. Lyse Elnett har engasjert Jøsok Prosjekt for å lage denne tilleggsutredningen for bruk av jordkabel inn til Opstad trafostasjon. 2.0 FORESLÅTTE TRASEALTERNATIVER Figur 1 viser en grov oversikt over de trasealternativer som Lyse Elnett ønsker å utrede. Figur 1. Oversikt over de 3 stk deltrasealternativene som skal vurderes. Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ kv luftledning fra Kartavoll til Myrvoll, 132 kv jordkabel fra Myrvoll til Opstad trafostasjon. Ny jordkabel føres i hovedsak langs eksisterende veg. 132 kv luftledning fra Kartavoll til Myrvoll, 132 kv jordkabel fra Myrvoll til Opstad trafostasjon. Ny jordkabel føres i hovedsak langs omsøkt ledningstrase mellom Myrvoll og Opstad. 132 kv luftledning fra Kartavoll til vestsiden av vannet Litlamoset. Herfra føres 132 kv forbindelsen bort til Opstad trafostasjon (hovedsakelig) langs eksisterende veg Selv om deltrasealternativ 2 er tegnet inn parallelt med omsøkt linjetrase mellom Myrvoll og nye Opstad trafostasjon, vil den utredete kabeltraseen avvike fra den omsøkte linjetraseen. Det er ikke nødvendigvis optimalt å føre en kabeltrase der hvor det er omsøkt en linjetrase. I stedet for å føre jordkabelen rett over dyrket mark, er det tilstrebet å føre kabeltraseen langs grusveier og i verste fall ytterkanter av åkerfelt. Side 2

4 3.0 OPPGAVEBESKRIVELSE Utredning skal omhandle følgende: 1. Kartlegging og beskrivelse av traseer 2. Beskrivelse av forlegningsmåter som er aktuelle på delstrekningene a. Målsatte tegninger b. Fordeler/ulemper skisseres 3. Konflikter med annen infrastruktur som for eksempel VA anlegg skal vurderes 4. Kostnadsvurdering av de tre delstrekningene som vist i figur 1. a. Alt 1 b. Alt 2 c. Alt 1/3 5. Beregnet strømføringsevne for kabelen skal dokumenteres a. Det skal tas hensyn til alle eventuelle korreksjonsfaktorer som for eksempel kryssing av annen infrastruktur, kryssing av elv eller lignende som kan påvirke overføringsevne. Det er satt som krav fra Lyse Elnett at den nye 132 kv jordkabelen, hvis trase er utredet i denne rapporten, skal ha en overføringskapasitet på minimum 1600 A. I tillegg skal Lyse Elnett sin byggestandard for jordkabler etterfølges. 4.0 KABELTVERRSNITT OG KORREKSJONSFAKTORER 4.1 Tverrsnitt på ny 132 kv jordkabel Myrvoll/Litlamoset - Opstad Lyse Elnett sin byggestandard for jordkabel, som denne utredningen skal tilpasses, sier at tverrsnitt på nye 132(145) kv jordkabler helst bør være enten 1200 mm² Al eller 1600 mm² Al, med fordel 1600 mm² Al. Videre så setter Lyse Elnett krav til overføringskapasitet på den nye 132 kv jordkabelforbindelsen mellom Myrvoll/Litlamoset og nye Opstad trafostasjon. Termisk overføringskapasitet skal være minimum 1600 A. Figur 2 til høyre viser oversikt over termisk belastningsevne til 132(145) kv jordkabler i jord ved ulike forlegningsmåter og jordingsmetoder på kablene. Når det gjelder forlegningsmåte så vil flat forlegning være den metoden som gir høyest termisk overføringskapasitet, men dette fordrer åpen skjerm på kabelen. Dette vil ikke være aktuelt for en så lang jordkabel som dette, da den induserte spenningen mellom leder og skjerm kan bli for høy til at det kan aksepteres. Det anbefales derfor at jordkablene jordes i begge ender. Om kablene jordes i begge ender, vil kabler i flat forlegning indusere strøm i skjermen som igjen vil medføre varmeutvikling i kablene. Dette påvirker ledertemperaturen og vil redusere overføringsevnen til kabelen, jfr figur 2. Om kablene må jordes i begge ender, vil trekantforlagte jordkabler være det beste. 132(145) kv jordkabel i tett trekantforlegning har ca 200 A høyere overføringskapasitet enn samme kabel forlagt i flat forlegning gitt jording av skjerm i begge ender. Jordkabler forlagt i tett trekant vil også medføre noe smalere kabelgrøfter enn om kablene forlegges i flat forlegning. Figur 2. Oversikt belastningsevne pex-kabler (kilde nexans.no) 132 kv jordkabel fra Myrvoll/Litlamoset bør derfor, som hovedsak, bli lagt ned i tett trekant forlegning. Det kan imidlertid være aktuelt å forlegge kablene i flat forlegning om det behovet skulle tilsi det. Side 3

5 Av figur 2 ser man at det ikke er noen 132(145) kv jordkabel med overføringskapasitet på 1600 A. Man må ha to kabler pr fase for å kunne oppnå kravet. Det er i denne rapporten utredet bruk av 2 stk 1600 mm² Al jordkabler. En slik kombinasjon vil medføre en termisk overføringskapasitet på 2 x 1050 A = 2100 A. Dette er tilstrekkelig for å kunne oppfylle kravene fra Lyse Elnett på overføringskapasitet, selv med eventuelle korreksjonsfaktorer/reduksjonsfaktorer som kunne oppstå. 4.2 Forlegningsmåter som medfører redusert overføringskapasitet / korreksjonsfaktorer Forlegning i tette rør i jord Om kabler legges i rør, vil dette medføre en reduksjon i termisk overføringskapasitet i kabelanlegget. Dette er selvfølgelig avhengig av hvor langt røret er, om røret er tett i begge ender utover der kabelen går inn/ut av røret og om røret ligger i vater etc. Om kablene forlegges i rør gjennom for eksempel en vegbane, vil rørene mest sannsynlig være tette i begge ender rundt hvor kabelen går inn/ut av røret. Fra 0 til ca 20 m rør vil kabelens termiske overføringskapasitet reduseres ned til ca 80 % av ordinær termisk overføringskapasitet x). Fra 20 m og utover vil ikke lengden på røret ha særlig innvirkning på den termiske overføringskapasiteten utover reduksjonen på 20 %. x) Ett kabelsett i trekant forlegning med ca 70 cm overdekning. Det skal bemerkes at jo tettere røret ligger omkranset jordkabelen, jo lengre kan røret være (over 20 m) før man har 20 % reduksjon i overføringskapasitet for jordkabelen Forlegning av flere kabelsett ved siden av hverandre Tett trekant forlegning i jord Om de to parallelle kabelsettene forlegges i tett trekant i samme grøft vil kabelsettene innvirke på hverandres termiske overføringskapasitet. Dette på grunn av at varmen som kablene utvikler hever omgivelsestemperaturen i jorden og derfor reduserer overføringskapasiteten i kablene da det blir mindre kjøleeffekt i omgivelsene til kablene. I dette prosjektet vil avstanden mellom 132 kv kabelsettene i grøften være minimum 500 mm ytterkappe ytterkappe, se figur 3. Med denne avstanden mellom de to 132 kv kabelsettene vil det ikke være gjensidig påvirkning som reduserer termisk overføringskapasitet i kabelsettene. Kommentar: På grunn av mulig risiko for at en eller annen gravemaskin/traktor skal grave over kablene, så vil det være et risikodempende tiltak å øke avstanden mellom 132 kv kabelsett fra ca 500 mm til inntil mm. Imidlertid så vil dette ytterligere øke kostnadsforskjellen mellom jordkabel og luftledning. Toppfyllmasse Kabelmerkebånd Grovfyllingslag (< 120 mm) Kabeldekkeplater 100 Jordledning Omfyllingsmasse (0-8 mm) Fiberrør ø 40 mm Fiberduk Mekanisk skille B=70 mm Figur 3. To 132 kv kabelsett med tverrsnitt 1600 mm² Al forlagt i tett trekant. Side 4

6 Flat forlegning i jord Samme gjelder her som for tett trekant. Ved forlegning av tre og tre kabler (to kabelsett) med en avstand mellom kabelsettene på 500 mm eller mer, vil det ikke være gjensidig påvirkning av kabelsettene. Det vil dermed ikke være reduksjon i termisk overføringskapasitet på grunn av parallellføring av kablene. Toppfyllmasse Kabelmerkebånd Grovfyllingslag (< 120 mm) Kabeldekkeplater 100 Jordledning Omfyllingsmasse (0-8 mm) Fiberrør ø 40 mm Fiberduk Mekanisk skille B=70 mm Figur 4. To 132 kv kabelsett med tverrsnitt 1600 mm² Al forlagt i flat forlegning. Kommentar: I avsnitt 4.1 ble det omtalt at kabler i flat forlegning har dårligere overføringskapasitet enn kabler i tett trekantforlegning. Dette på grunn av induksjon av strøm i skjermen på kabelen om den forlegges flatt. Dette gjelder imidlertid ikke på korte strekninger som ved kryssing av veg, men kun på lange strekninger. Virkningen kan derfor sees bort fra ved kryssing av veg, selv i rør. Det skal også bemerkes at eventuelle reduksjonsfaktorer gjelder ved full belastning på kabel, noe som svært sjeldent vil skje i dette tilfelle da kablene har noe mer termisk overføringskapasitet enn kravet fra Lyse Elnett. Side 5

7 5.0 BESKRIVELSE AV DELSTREKNINGER Det er totalt 3 stk delstrekninger som skal utredes, beskrives og kostnadsberegnes. Kostnadsberegningen kommer i et egen avsnitt lengre ned, men beskrivelsen av delstrekningene blir i dette avsnittet. Her skal beste traseløsning beskrives for de enkelte delstrekningene og avdekke de utfordringer man får med øvrig infrastruktur. I dette avsnittet skal også anbefalt forlegningsmåte av nye 132 kv jordkabler beskrives. Dette vil endre seg etter terrenget eller den infrastruktur kablene eventuelt må krysse. For eksempel vil man ha kablene forlagt i tett trekant når de føres langs med vei, mens de vil ligge i flat forlegning (og kanskje i rør) ved kryssing av veg. 5.1 Interaksjon med øvrig infrastruktur Veger I utgangspunktet skal man prøve å unngå å måtte grave direkte i eksisterende vegsystem når nye 132 kv jordkabler skal forlegges. Dette vil la seg gjøre når man graver grøft langs etter vegene. Når grøften skal krysse vegen fra den ene siden til den andre må man enten grave over vegen eller etablere borrhull med/uten rør under vegen. Om det er omkjøringsmuligheter og en relativt lavt trafikkert veg kan man grave over, legge ned kablene i grøft, så grave igjen og eventuelt asfaltere om det var asfalt på vegen i utgangspunktet. Om det ikke lar seg gjøre å omdirigere vegen, må man grave grøft stegvis gjennom vegen for så å legge ned rør slik at man kan legge kabler igjennom rørene når rørene er ferdig lagt ned. Man graver i den ene siden av vegen og har trafikkavvikling på den andre siden. Eventuelt kan man ha styrt boring og legging av rør i etterkant slik at man ikke behøver å gjennomføre tiltak i selve vegbanen i det hele tatt. Når man skal krysse vegbanen tilstrebes det å gjøre dette i så rett vinkel på vegbanen som mulig. Dette for å unngå å måtte ødelegge/forstyrre mer av vegen enn nødvendig og eventuelt ha så korte rør som mulig for å unngå reduksjon i den termiske overføringskapasiteten VA - anlegg Stamnettet på VA-anlegg ligger gjerne gravd ned langs eksisterende veger med avgreininger til abonnentene. Det antas i denne utredningen at stamledningene til VA anleggene ligger gravd ned slik at de har 1 meter overdekning. Der hvor 132 kv jordkablene ligger parallelført med VA anlegg, vil man føre kabelgrøften ved siden av. Avstanden mellom 132 kv kablene og VA anlegg skal aldri være mindre enn 1 m horisontalavstand. Utover dette står det i REN at ved usikker beliggenhet for eksisterende VA anlegg skal avstanden være en grøftevinkel på 45 grader pluss 500 mm. Om man er sikker på hvor VA anlegget ligger skal det kun plusses på 200 mm. Der hvor 132 kv jordkablene skal krysse VA anlegg skal kablene føres over VA anleggene. Da skal avstanden være 200 mm fra overside VA til underside jordkabler. Det tilstrebes også her et kryssingen skjer i så rett vinkel som mulig for å unngå for mye interaksjon mellom VA og de tiltak som er nødvendig for å legge ned 132 kv jordkablene i grøft. Side 6

8 5.1.3 TELEKOM Telenor har flere jordkabler liggende i området. Det er for undertegnede usikkert hvordan Telenor sine kabler i området er bygget opp, men avstand mellom telekomkabler og 132 kv kablene er avhengig av om telekomkablene er ledende (kobberkabel eller fiber med ledende skjerm) eller ikke (fiber med ledende skjerm). Om Telenor sin telekomkabler er metallisk ledende er det ikke tillatt å føre 132 kv jordkabler i samme grøft/fellesføring med disse telekomkablene. Maks spenningsnivå for jordkabler som kan ligge i felles grøft med metallisk ledende telekomkabler er 24 kv. Er telekomkablene metallisk ledende må man enten ha en avstand som er stor nok (1 m?) mellom 132 kv kablene og telekomkablene, eller man må flytte/skifte ut telekomkablene slik at 132 kv kablene ikke forstyrrer driften. Om telekomkablene ikke er metallisk ledende må avstanden mellom telekom og 132 kv jordkabler være 100 mm, både ved fellesføring og ved kryssing Lavspent og høyspent opp til 24 kv Avstander mellom de vurderte 132 kv jordkablene og øvrig elektrisk infrastruktur er definert og forklart i REN blad Tabell 1. Definerte avstander mellom nye 132 kv jordkabler og eksisterende elektrisk infrastruktur. Side 7

9 5.2 Delstrekning 1, Myrvoll Opstad langs eksisterende veg Nye 132 kv jordkabler blir forlagt som hovedregel i tett trekant forlegning som vist i figur 3. Figur 8 viser et oversiktskart over deltrasealternativ 1. Ca startpunkt deltrasealternativ 1 Figur 5. Grov skisse over deltrase 1 mellom Myrvoll og Opstad trafostasjon. Opprinnelig omsøkt linjetrase Kartavoll nye Opstad trafostasjon Mulig plassering av 132 kv kabelendemast. Figur 6. Prinsippskisse for føring av 132 kv kabler fra 132 kv endemast til Buevegen. Rød strek angir (ca) trase for omsøkt 132 kv ledning. Fra en eventuell 132 kv kabelendemast, vist i figur 6, føres 132 kv kablene som anvist i figuren omtrent ned til Buevegen. Her føres kablene langs grusveg parallelt med Buevegen ca 350 m før kablene legges i vegskulder på Buevegen. Der hvor 132 kv traseen føres på nordsiden av Buevegen, vil det også ligge både 22 kv kabler, VA anlegg og fiber på størstedelen av strekningen bort til Bjorheimsvegen. 132 kv kablene må dermed føres på utsiden (nordsiden) av disse enhetene. Mellom det stedet hvor kablene kommer ned til Buevegen, vist i figur 6, og frem til Buevegen møter Bjorheimsvegen, forlegges kablene på nordsiden av vegen. Da slipper man å krysse Buevegen i det hele tatt. 132 kv kablene forlegges langs nordsiden av Buevegen i ca 1,35 km frem til Buevegen møter Bjorheimsvegen. Langs denne strekningen på 1,35 km vil kabeltraseen krysse 3 stk gruslagte gårdsveger som går ut fra Buevegen. Side 8

10 Det må undersøkes om hvor trafikkerte disse vegene er og med hva de trafikkeres med, men ved bruk av traktor kan belastning på kabler i veg bli ganske stor. Det anbefales derfor at kablene forlegges i flat forlegning gjennom disse grusveiene. Endelig forlegningsmåte vil bli avgjort i eventuell detaljprosjektering. 132 kv kabeltrase krysser Bjorheimsvegen før kablene forlegges langs vestsiden av Bjorheimsvegen nordover. Videre føres 132 kv jordkablene som vist i figur 7. Det er et par fornminner i området som det er viktig å opprettholde en god avstand til. Kabeltraseen føres nordover langs teiggrensen som vist i figur 7. Kabler graves ned i elva ved siden av bro Fornminner Kabler krysser veg. Figur 7. Prinsippskisse for føring av 132 kv jordkabler på Bjorheimsvegen og frem til avgreiningen nordover. Kabeltrase langs Bjorheimsvegen og bort til Opstadvegen er ca 3,3 km lang. Kablene vil på denne strekningen krysse 4 stk grusveger og Bjorheimsvegen en gang. Det må undersøkes om hvor trafikkerte disse grusvegene er og med hva de trafikkeres med, men ved bruk av traktor kan belastning på kabler i veg bli ganske stor. Det anbefales derfor at kablene forlegges i flat forlegning gjennom disse grusveiene. Endelig forlegningsmåte vil bli avgjort i eventuell detaljprosjektering. Der hvor 132 kv kabeltrase krysser Bjorheimsvegen vil kablene forlegges i flat forlegning. Det kan være aktuelt å forlegge kablene i rør, men mengde trafikk vil avgjøre om dette er nødvendig. Termisk vil det ikke være et problem å legge 132 kv kablene i rør med flat forlegning gjennom Bjorheimsvegen. Her er det omkjøringsmuligheter slik at det er mulig å sperre vegen for trafikk, men dette må avklares med vegeier i detaljprosjektering. Fra det stedet kabelsettene møter Opstadvegen, føres 132 kv jordkabler på østsiden av Opstadvegen opp til forbi Rongavegen. Over elven vil 132 kv kablene bli gravd ned i elven i rør. Traseen over elven vil bli forsterket slik at ikke flom og eventuelle store gjenstander/steiner vil skade kablene. 132 kv kablene vil krysse Opstadvegen mellom Rongavegen og Anstaltvegen. Herfra føres kablene mot ny Opstad trafostasjon på vestsiden av Opstadvegen. Her ligger det en del 22 kv kabler, så 132 kv kablene legges på yttersiden (vestsiden) av disse. Der hvor 132 kv kabeltrase krysser Opstadvegen vil kablene forlegges i flat forlegning. Det vil nok være nødvendig å forlegge kablene i rør. Termisk vil det ikke være et problem å legge 132 kv kablene i rør med flat forlegning gjennom Bjorheimsvegen. Det er ikke mulig å sperre vegen for trafikk på grunn av lange omkjøringsveger, og det vil være nødvendig å etablere borrhull under vegen ved hjelp av styrt boring. Side 9

11 Langs vestsiden av Opstadvegen, der hvor traseen for nye 132 kv kabler vil gå, er det også annen infrastruktur liggende i bakken. Her er 22 kv kabler opp til Opstad trafostasjon i tillegg til telekom kabler (VA?). 132 kv kablene må ligge på utsiden (vestsiden) av denne infrastrukturen. Dette må avklares hvor denne infrastrukturen ligger før man begynner å bore under vegen slik at man kommer klar av disse. Total lengde på deltrasealternativ 1, fra Myrvoll til Opstad trafostasjon, er ca 6,4 km. Denne kabelen vil erstatte ca 5,0 5,1 km kraftledning. Ny 132 kv jordkabeltrase er dermed ca % lengre enn trase for 132 kv luftledning. 5.3 Delstrekning 2, Myrvoll Opstad (forsøksvis) langs omsøkt linjetrase Nye 132 kv jordkabler blir forlagt som hovedregel i tett trekant forlegning som vist i figur 3. Figur 8 viser et oversiktskart over deltrasealternativ 2. Kabelsettene graves ned i elva Mulig plassering av kabelendemast Figur 8. Oversikt over kabeltrase for deltrasealternativ 2. Grønn strek angir hvor kabeltraseen går. Rød strek angir omsøkt linjetrase. I hovedsak går kabeltraseen etter deltrasealternativ 2 på private grusveier, bortsett fra den siste biten inn mot nye Opstad trafostasjon. Det er også tatt utgangspunkt i at kabelsettene blir forlagt i terreng på noen seksjoner. På vegen fra kabelendemasten og inn til Opstad vil kabeltraseen passere 3 stk gårdstun. For å unngå at kablene graves ned gjennom tunene, vil traseen bli gravd ned utenfor og/eller forbi gårdstunene. Utenfor de nevnte gårdstun vil man også komme i nærkontakt med 22 kv nettet i området. Ved gårdene Tjelmsenga og Verket vil det være behov for å krysse 22 kv kabler. Det vil også være aktuelt å føre traseen med 132 kv kablene parallelt med 22 kv kablene vest for Tjelmsenga. Ved Verket må kabelsettene passere Tvihaugbekken. Her vil kabelsettene bli gravd ned i bekken. Som minimum blir kablene forlagt i rør, men det kan/vil også bli aktuelt med ekstra sikring i form av betonglokk som legges oppå. Det vil bli et par kryssinger av grusveier langs traseen fra kabelendemasten og frem til Opstadvegen. Det er imidlertid flere omkjøringsveger her inne i jordbruksområdet som medfører at man kan benytte andre veger for å komme seg frem, men dette må avgjøres i samtaler med grunneiere. Det må undersøkes om hvor trafikkerte disse grusvegene er og med hva de trafikkeres med, men ved bruk av traktor kan belastning på kabler i veg bli ganske stor. Det anbefales derfor at kablene forlegges i flat forlegning gjennom disse grusveiene. Endelig forlegningsmåte vil bli avgjort i eventuell detaljprosjektering. Langs Opstadvegen vil traseen til 132 kv kablene være identisk som vist i figur 7. Side 10

12 Total lengde på deltrasealternativ 2, fra Myrvoll til Opstad trafostasjon, er ca 5,8 km. Denne kabelen vil erstatte ca 4,6 km kraftledning. Ny 132 kv jordkabeltrase er dermed ca 26 % lengre enn trase for 132 kv luftledning. 5.4 Delstrekning 3, Litlamoset - Myrvoll/Småvarden langs eksisterende veg Trasealternativ 3 vil være en forlengelse av trasealternativ 1 og innebære at 132 kv kabelsettene blir forlagt mellom Litlamoset og nye Opstad trafostasjon. Fra 132 kv kabelendemast vil 132 kv kablene bli forlagt på østsiden av Undheimsvegen ned til krysset Undheimsvegen og Buevegen, se figur 9. Herfra blir 132 kv kablene forlagt på nordsiden av Buevegen videre vestover, og må dermed krysse under Undheimsvegen. Mulig plassering av kabelendemast Figur 9. Oversikt over 132 kv kabeltrase fra kabelendemast ved Litlamoset og vestover langs Buevegen. Alternativ 3 er en forlengning av alternativ 1. Figur 6 viser hvor trasealternativ 1 kommer ned på Buevegen. Fra dette punktet og østover til Undheimsvegen, som vist i figur 9, vil kabeltraseen gå på nordsiden av Buevegen. På vegen mot nye Opstad trafostasjon vil kabeltraseen etter deltrasealternativ 3 krysse følgende antall veger (noen av disse er omhandlet tidligere): Undheimsvegen 1 gang Bjorheimsvegen 1 gang Opstadvegen 1 gang Innkjørsel mot Høg-Jæren vindkraftverk 1 gang Private grusveier 17 ganger Der hvor 132 kv kabeltrase krysser Undheimsvegen vil kablene forlegges i flat forlegning. Det kan være aktuelt å forlegge kablene i rør, men mengde trafikk vil avgjøre om dette er nødvendig. Termisk vil det ikke være et problem å legge 132 kv kablene i rør med flat forlegning gjennom Undheimsvegen. Det er ikke høyde nok under vegen til å etablere trase gjennom vegen uten å måtte benytte styrt boring. De øvrige krysninger av hovedveier er omtalt tidligere. Der hvor kabeltraseen går gjennom grusveger, vil kablene bli forlagt i flat forlegning for å minske belastningen på kablene. Om de skal legges i rør, må undersøkes opp mot hvor trafikkert grusvegen er og om det er tunge kjøretøy som skal trafikkere vegene. På nordsiden av Buevegen, fra Undheimsvegen og frem til Myrvoll, vil det være noe infrastruktur som 132 kv kablene vil bli ført parallelt med deler av strekningen. Dette gjelder VA anlegg, fiber, 22 kv kabler og telekomkabler. Det vil også være avstikk mot eiendommer som 132 kv kablene må krysse. Ved kryssing av øvrig infrastruktur må 132 kv kablene sannsynligvis legges i flat forlegning i krysningspunktet. For øvrig legges 132 kv kablene i tett trekant. Ved parallellføring mellom 132 kv kabler og øvrig infrastruktur, legges 132 kv kablene ytterst (lengst nord) for å unngå unødvendige krysninger. Avstander til øvrig infrastruktur i henhold til tabell 1. Side 11

13 Total lengde på deltrasealternativ 3, fra Litlamoset til Opstad trafostasjon, er ca 10,1 km. Denne kabelen vil erstatte ca 8,7 km kraftledning. Ny 132 kv jordkabeltrase er dermed ca 16 % lengre enn trase for 132 kv luftledning. 6.0 GENERELL FORSKJELL MELLOM DRIFT OG VEDLIKEHOLD FOR KABEL VS LINJE Dette avsnittet skal skissere hovedforskjellen i drift og vedlikehold mellom 132 kv jordkabel og 132 kv luftledning. Sannsynlighet for feil på en ny 132 kv PEX isolert jordkabel er relativt liten, men den er fortsatt noe større enn for en 132 kv luftledning. Dette har i hovedsak med at det er lettere å få feil i PEX isolasjonen ved produksjon av kabel 1), utlegging 2) og i driftsperioden 3) enn ved en luftledning. 1) En aldri så liten urenhet i PEX isolasjonen under ekstrudering kan/vil medføre elektrisk trevekst og kabelhavari 2) Uforsiktighet under utlegging kan skade kappe/isolasjon og medføre overslag i kabelisolasjon og kabelhavari 3) Det hender at kabler blir gravd over ved anleggsarbeid oftere enn at luftledninger blir ødelagt under anleggsarbeid I statistikk (2010 4) ) foreligger en gjennomsnittlig feilsannsynlighet årene på følgende: 132 kv luftledning 0,83 feil pr år og 100 km linje 132 kv jordkabel 1,86 feil pr år og 100 km kabel Videre er det rapportert om følgende gjennomsnittlige reparasjonstid på ovennevnte komponenter: 132 kv luftledning 145 timer og 12 minutt (145,2 timer) 132 kv jordkabel 280 timer og 23 minutt (280,39 timer) 4) Årsstatistikk 2010, Driftsforstyrrelser og feil i kv nettet (Statnett). Midlere reparasjonstid er hentet i «Driftsforstyrrelser i kv nettet Årsstatistikk 2000 (Statnett) Tabell 2 viser hvor lang gjennomsnittlig utetid man må forvente hvert år ved henholdsvis 132 kv luftledning og 132 kv jordkabel. Tabell 2. Oversikt over gjennomsnittlig utetid pr år med luftledning vs jordkabel mellom Myrvoll/Litlamoset og nye Opstad trafostasjon. Gjennomsnittlig 132 kv Gjennomsnittlig Alternativ Feilrate reparasjonstid pr Lengde nettkomponent utetid pr år feilsituasjon Luftledning 0,83 % pr km og år 145,2 timer 5,1 km 6,15 timer Alt 1 Jordkabel x) 1,86 % pr km og år 280,39 timer 12,8 km 66,76 timer Luftledning 0,83 % pr km og år 145,2 timer 4,6 km 5,55 timer Alt 2 Jordkabel x) 1,86 % pr km og år 280,39 timer 11,6 km 60,50 timer Luftledning 0,83 % pr km og år 145,2 timer 8,7 km 10,49 timer Alt 3 Jordkabel x) 1,86 % pr km og år 280,39 timer 20,2 km 105,36 timer x) Merk at her er to kabelsett, derfor dobbel lengde. Tabell 2 viser at gjennomsnittlig utetid pr år for 132 kv jordkabel er ca 10 gangen ift 132 kv luftledning på strekningene mellom Myrvoll eller Litlamoset og nye Opstad trafostasjon. Det skal bemerkes at dette er statistiske verdier med ulike underliggende feilsituasjoner. Erfaringsmessig skjer det veldig få varige feil (feil man må reparere og ikke bare gjeninnkoble) gjennom en ledning eller kabel sin levetid. Side 12

14 7.0 KOSTNADSOVERSLAG Det er laget et kostnadsoverslag for de tre trasealternativene som er vurdert i denne utredningen. Følgende er inkludert: 1. Innkjøp av 132 kv jordkabel for 1600 A belastning. For å oppnå denne overføringskapasiteten må man ha to kabelsett med 1600 mm² Al i tverrsnitt på hvert kabelsett. 2. Grøftekostnader, herunder graving og igjenfylling av grøft etter at sand er lagt ned rundt kabelsettene. 3. Grøftemateriell, herunder fiberrør, fiberkabel, jordtråd og sand under, rundt og over kabelsett. 4. Utlegging av jordkabel i tett trekant og flat forlegning kv skjøter for 132 kv kabel kv endeavslutninger for 132 kv kabel. 7. Ekstrakostnader for kryssing av øvrig infrastruktur. 8. Riggkostnad, ca 15 %. Herunder lagerområde, brakkerigg, drift av brakkerigg, transportmidler etc. 9. Usikkerheter, ca 30 %. Det er ikke gjennomført befaringer eller snakket med grunneiere. Det kan tilkomme ekstrakostnader som ikke er forespeilet i denne rapporten på grunn av tilbakemeldinger fra befaringer og grunneiere. 10. Kostnader som skal dekke planlegging og administrasjon i prosjektet. I dette tilfelle er den kostnaden satt til 12 % av investeringskostnaden. Det er her kun sett isolert på kabelprosjektet. Den omsøkte luftledningstraseen fra Myrvoll/Litlamoset til Opstad ville også hatt en kostnad for plan/adm. Det er ikke justert for dette i denne kostnadsvurderingen. Kostnadsoverslaget er ikke inkludert: a. Kostnader for etablering av kabelendemast ved enten Myrvoll eller ved Litlamoset. En 132 kv kabelendemast for to slike store kabelsett (2x1600 mm² Al) vil bli en del kraftigere enn en ordinær bæremast. Det kan også være aktuelt å benytte stålmateriell til deler eller hele kabelendemasten. Herunder også overspenningsavledere. b. Fordel (reduksjon i kostnader) med kabelinnføring mot ny Opstad trafostasjon. Kabel inn mot trafostasjonen vil medføre at man ikke behøver innstrekkstativ noe som vil ha innvirkning på kostnader. c. Eventuelt behov for kompenseringsspole på grunn av økning i jordfeilstrømmer. Kabler genererer betydelig mer jordfeilstrømmer enn det luftledninger gjør. 132 kv jordkabel med dette tverrsnittet vil medføre ca 2x18,7 A jordfeilstrøm pr km. I alternativ 3 vil jordkablene generere ca 378 A jordfeilstrøm. I motsetning vil luftledningen som jordkabel i alternativ 3 erstatter, generere ca 3,9 A jordfeilstrøm. En jorslutningsspole i denne størrelsesorden vil koste ca 4-5 MNOK. Det er imidlertid usikkert om Lyse Elnett har behov for en slik spole, da det er mulig at Jærnettet blir direktejordet. d. Endring i erstatning til grunneiere. Jordkabel vil bety andre traseer enn med luftledning. Jordkabel vil mest sannsynlig bety mindre utbetalinger i grunnerstatninger, selv om kabeltraseene gjerne er noe lengre enn luftledningstraseene. e. Kapitaliserte overføringstap. Forskjellen mellom tapene i den opprinnelig omsøkte luftledningen og de vurderte kabelalternativene i denne rapporten anses å være så marginale /små at de kan sees bort fra. f. Kapitaliserte avbruddskostnader. Forskjellen i kapitaliserte avbruddskostnader i den opprinnelig omsøkte luftledningen og de vurderte kabelalternativene i denne rapporten anses å være så marginale/små at de kan sees bort fra. Kostnadsoverslaget er basert på erfaringstall fra bransjen og Jøsok Prosjekt i tillegg til tidligere innhentede budsjettpriser fra leverandører og entreprenører. Tabell 3 viser kostnadsoverslaget. Side 13

15 Tabell 3. Kostnadsoverslag. Post Beskrivelse Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Mengde Sum Mengde Sum Mengde Sum kv jordkabelanlegg 1.1 Innkjøp av 132 kv jordkabel, 2x3x1x1600 mm² Al (type Milliken leder) Transport fra fabrikk til riggplass og trommelkostnader, RS a Kabelgrøft, tett trekant, 2 stk kabelsett, 500 mm avstand i terreng b Kabelgrøft, tett trekant, 2 stk kabelsett, 500 mm avstand langs veg c Kabelgrøft under veg, flat forlegning, 2 stk kabelsett, 500 mm avstand mellom kabelsett, inkl rør d Kryssing under veg, flat forlegning, 2 stk kabelsett, styrt boring Utlegging av 132 kv jordkabel i grøft a Fiberrør med fiberkabel (96 fiber) i hele kabelgrøftens lengde, inkl blåsing/skjøting b Trekkekummer for fiber, pr 1500 m c 50 mm² Cu jordtråd i hele kabelgrøftens lengde d Øvrig grøftemateriell, RS (kabeldekkebord, merkebånd, sand) kv kabelskjøter, komplett inkl montasje. Pris for ett sett (3 stk enfaseskjøter) kv endeavslutninger, komplett inkl montasje. Pris for ett sett (3 stk enfasemuffer) Ekstrakostnader ved kryssing av 24 kv kabler, lavspentkabler og telekom, rs pris pr krysning S Sum investeringskostnader P/A Planlegging og administrasjonskostnader, 12 % av investeringskostnad R Riggkostnader, ca 15 % av investeringskostnad U Usikkerhet, ca 30 % TS Total anleggskostnad P/m Pris 132 kv jordkabel pr/m Pris for å benytte 132 kv jordkabel mellom Myrvoll/Litlamoset og frem til nye Opstad trafostasjon koster ca 12 MNOK pr km. Til sammenligning vil kostnaden for å benytte 132 kv luftledning på samme strekning koste ca 4 MNOK pr km. Dette tilsier at 132 kv jordkabel, på disse strekningene som er vurdert her, vil koste omtrent 3 ganger så mye som 132 kv luftledning. Dette var prisforskjell mellom luftledning og jordkabel som er kjent fra før, og ingen overraskelse. Tabell 4 viser en sammenligning mellom en ren 132 kv luftledning fra Kartavoll til nye Opstad trafostasjon og en 132 kv forbindelse på samme strekning med både luftledning og jordkabel etter alt 1, 2 og 3. Tabell 4. Differanse i kostnader mellom å bruke kun 132 kv luftledning og en 132 kv forbindelse med både jordkabel og luftledning mellom Kartavoll og nye Opstad trafostasjon. Post Beskrivelse 132 kv jordkabel Myrvoll/Litlamoset Jordkabel til nye Opstad trafostasjon 132 kv luftledning Kartavoll nye Luftledning Opstad trafostasjon Totalkostnad for etablering av 132 kv Sum luftledning og jordkabel mellom Kartavoll og nye Opstad trafostasjon Kostnadsdifferanse mellom Differanse konsesjonssøkt alternativ og alternativ med jordkabel Kostnader [MNOK] Konsesjonssøkt Alt 1 Alt 2 Alt Side 14

16 132 kv-ledning Bjerkreim - Opstad Oversiktskart kabelalternativ, kartblad 1 LYSE ELNETT AS 1: Målestokk: 2654-B Tegn.nr.: Rev.nr.: Rev.nr.: krh Sign.: Sign.: Sign.: Kontr.: Godkj.: Godkj.: Godkj.: DAK-kode: \2654\Kart.dwg Alternativer med 132 kv jordkabel som innføring mot nye Opstad trafostasjon. Totalt 3 stk alternative traseer. Beskr.: Rev.dato: Rev.dato: Dato: Kabelalternativ 2 Kabelalternativ 1 og 3 SYMBOL Vurderte traseer for 132 kv jordkabel Tidligere omsøkte 132 kv luftledningsalternativ Eksisterende luftledninger TEGNFORKLARING

17 132 kv-ledning Bjerkreim - Opstad Oversiktskart kabelalternativ, kartblad 2 LYSE ELNETT AS 1: Målestokk: 2654-B Tegn.nr.: Rev.nr.: Rev.nr.: krh Sign.: Godkj.: Godkj.: Sign.: Godkj.: Sign.: Kontr.: DAK-kode: \2654\Kart.dwg Alternativer med 132 kv jordkabel som innføring mot nye Opstad trafostasjon. Totalt 3 stk alternative traseer. Beskr.: Rev.dato: Rev.dato: Dato: Kabelalternativ 2 Kabelalternativ 1 Kabelalternativ 3 SYMBOL Vurderte traseer for 132 kv jordkabel Tidligere omsøkte 132 kv luftledningsalternativ Eksisterende luftledninger TEGNFORKLARING

18 132 kv-ledning Bjerkreim - Opstad Oversiktskart kabelalternativ, kartblad 3 LYSE ELNETT AS 1: Målestokk: 2654-B Tegn.nr.: Sign.: Sign.: Rev.nr.: Kontr.: Rev.nr.: krh Sign.: Godkj.: Godkj.: Godkj.: DAK-kode: \2654\Kart.dwg Alternativer med 132 kv jordkabel som innføring mot nye Opstad trafostasjon. Totalt 3 stk alternative traseer. Beskr.: Rev.dato: Rev.dato: Dato: Kabelalternativ 3 SYMBOL Vurderte traseer for 132 kv jordkabel Tidligere omsøkte 132 kv luftledningsalternativ Eksisterende luftledninger TEGNFORKLARING