Lillestrøm VGS - Nybygg. Akershus Fylkeskommune BRANNSTRATEGI. Lillestrøm. Revisjon 1. Oslo

Transkript

1 Lillestrøm VGS - Nybygg Akershus Fylkeskommune Lillestrøm BRANNSTRATEGI Revisjon 1 Oslo

2 ÅF Norge AS Brann & Risiko OSLO BRANNSTRATEGI OBJEKT/OPPDRAG BYGGHERRE/OPPDRAGSGIVER DISTRIBUSJON Lillestrøm VGS - Nybygg Akershus Fylkeskommune Tiltakshaver, bruker, myndigheter og prosjektgruppen OPPDRAGSNUMMER SAKSBEHANDLER ANSVARLIG INTERNKONTROLL Hai Phi Ly Ingeniør Brann & Risiko hai.phi.ly@afconsult.com Christian Fylkesnes Faglig Leder Brann & Risiko christian.fylkesnes@afconsult.com Christian Fylkesnes Telefon: Telefon: DATO STATUS Revisjon 1, forprosjekt SIGNATUR Hai Phi Ly Christian Fylkesnes ÅF Norge AS Telefon: Rådgivende ingeniører Telefaks: Haslevangen 15 Foretaksnr. NO MVA Pb 498 Økern, 0512 Oslo Info.no@afconsult.com

3 Brannstrategi Side 2 av 33 Innhold 1. INTRODUKSJON Generelt Ansvarsoppgave Uavhengig kontroll Beskrivelse av tiltak Sammendrag av fraviksdokumentasjon FORUTSETNINGER Beskrivelse av Lillestrøm VGS nybygg Beskrivelse av virksomhet Begrensning av ansvarsrett BRANNTEKNISK VURDERING Særskilt brannobjekt Brannbelastning Risikoklasse / brannklasse Brannfarlig vare BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Bærende bygningsdelers brannmotstand Sikkerhet ved eksplosjon TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Utvendig brannspredning Brannseksjonering Brannceller Trapperom Rom for lagring av brensel Overflater og kledninger Tekniske installasjoner Automatisk slokkeanlegg RØMNING AV PERSONER Rømningsstrategi Generelle krav om rømning Rømningsvei og fluktvei Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider TILRETTELEGGING FOR REDNING SLOKKING Manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap... 27

4 Brannstrategi Side 3 av BRANNBESKYTTELSE UNDER BYGGETID Ansvar REFERANSER Tegninger Revisjonshistorikk... 32

5 Brannstrategi Side 4 av Introduksjon 1.1 Generelt Denne branntekniske rapporten, med tilhørende branntegninger, gir en overordnet orientering om brannteknisk konsept, tiltak og funksjonskrav. Prosjektet omfatter et nytt skolebygg, og brannsikkerheten skal være i henhold til krav i gjeldende lover og forskrifter [1-6]. For å oppnå et tilfredsstillende ytelsesnivå skal funksjonskravene for alle branntekniske tiltak fortrinnsvis være i henhold til Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift, TEK10) [5] og tilhørende veiledning (VTEK10) [6]. Der preaksepterte løsninger ikke kan benyttes eller ikke vil være hensiktsmessig å bruke, verifiseres brannsikkerheten ved analyse for å sikre at funksjonskravene i TEK10 tilfredsstilles. Prosjekterende og utførende henvises generelt til veiledningen og tilhørende referanser for detaljert informasjon utover denne rapport. Dokumentasjonen er utarbeidet til søknad om rammetillatelse, og skal brukes av øvrige tekniske fag i sin detaljprosjektering. Ferdigbefaring bør utføres av ÅF for å sikre at tiltakene er implementert i det ferdige byggverket. Denne rapporten er basert på informasjon via prosjektgruppen og arkitekttegninger. Rapporten omhandler ikke organisatorisk brannvern, da dette forutsettes etablert av byggherren før åpning av bygget. Bistand til dette inngår ikke i oppdraget, men kan utføres som opsjon. 1.2 Ansvarsoppgave ARKITEKTGRUPPEN lille frøen as er ansvarlig søker for tiltaket. Det planlagte tiltaket vil berøre brannsikkerheten i vesentlig grad. Alle fag er individuelt ansvarlig for å ivareta brannsikkerheten i sin prosjektering og utførelse. Hovedansvarlig for planlegging og gjennomføring av branntekniske tiltak er: ID Firma Funksjon BH Akershus Fylkeskommune Byggherre PL Prosjektledelse ARK ARKITEKTGRUPPEN lille frøen AS Arkitekt RIBr ÅF Norge AS Rådgivende ingeniører brann RIE ÅF Norge AS Rådgivende ingeniører elektro RIV ÅF Norge AS Rådgivende ingeniører VVS RIB Munthe-Kaas og Udnes AS Rådgivende ingeniører bygg KPR RIBr Kontroll av brannprosjektering Tabell 1 Prosjektansvarlige

6 Brannstrategi Side 5 av Uavhengig kontroll ÅF anbefaler at ansvarlig kontrollforetak engasjeres tidligst mulig for å sikre at valgte løsninger er tilstrekkelig dokumentert. 1.4 Beskrivelse av tiltak Tiltaket omfatter bygging av ny skolebygg til et eksisterende skoleanlegg. Nybygget til Lillestrøm VGS innholder blant annet auditorier, klasserom, og grupperom. Tiltaket vil berøre brannsikkerheten i hele bygningsmassen på følgende områder: Aktive tiltak - Brannalarmanlegg - Ledesystem - Brannslange Passive tiltak - Brannskiller - Rømningsveier - Trapperom Tr2 - Tilrettelegging for slokkemannskap

7 Brannstrategi Side 6 av Sammendrag av fraviksdokumentasjon Bygget prosjekteres i henhold til preaksepterte løsninger beskrevet i VTEK [6], så langt det er mulig. Dersom prosjekteringen fraviker fra VTEK benyttes analyseløsninger som dokumenterer at ytelseskravene spesifisert i TEK [5] oppfylles. Det planlagte tiltaket har ingen avvik i henhold til TEK. Tiltaket har ingen fravik fra VTEK i henhold til VTEK.

8 Brannstrategi Side 7 av Forutsetninger 2.1 Beskrivelse av Lillestrøm VGS nybygg Adresse: Henrik Wergelands gate Lillestrøm Figur 1 Skoleanlegg. Nybygget skal være en del av det eksisterende skoleanlegget, og skal ha en grunnflate på ca m 2. Utformingen av bygget er enkel. Hovedsakelig er det to bruksdeler forbundet med en korridor i mellom. Bygget skal ha tre etasjer med ett trappeløp som forbinder etasjene. Alle tre plan er over terreng nivå, og er tellende etasjer. Innhold i bygget skal det være klasserom, tekniskrom, wc, lagerrom og grupperom. Byggets takkonstruksjon er utformes som et flatt tak, med et tekniskrom på taket. Høyden til gesims er ca. 12,5 m over terreng, ca. 15,8 m opptil tekniskroms møne og ca. 14,6 m til hovedtaks møne.

9 Brannstrategi Side 8 av 33 Nedenfor er en tabell med planlagt bruksområde og areal for de forskjellige etasjene: Plan Areal Bruk Personbelastning [m 2 ] Klasserom, auditoriet og grupperom 6x30 elever (auditorium) Klasserom, auditoriet og grupperom 4x30 elever (auditorium) Klasserom og grupperom 5x30 elever Totalt Ca Grunnflate Ca m 2 Totalt ca. 580 Tabell 2 Arealer og bruk 2.2 Beskrivelse av virksomhet Ny bygget etableres for å gi skoleanlegget flere undervisningslokaler. Virksomheten i bygget er for skole formål. 2.3 Begrensning av ansvarsrett BH, bruker Dersom forutsetninger, endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet. Endringer av forutsetninger må derfor varsles og vurderes nærmere av ÅF i hvert enkelt tilfelle. 3. Brannteknisk vurdering 3.1 Særskilt brannobjekt Lillestrøm VGS utgjør som et særskilt brannobjekt. Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) plikter å føre jevnlig tilsyn med objektet. Det stilles spesielle krav til det organisatoriske brannvernet og dokumentasjon av brannsikkerheten for særskilte brannobjekter. Rednings- og slokkingsarbeidet utføres av NRBR. Bygningen ligger innenfor et tettbebygget område med særlig fare for rask og omfattende brannspredning. I henhold til Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 4-8 skal brannvesenet sikre at innsatstiden i slike områder ikke overstiger 10 minutter etter varsling [1]. Nærmeste brannstasjon er Skedsmo brannstasjon og er ca. 4,8 km unna bygget, og det forutsettes at innsatstiden til brannvesenet er mindre enn 10 minutter etter varsling.

10 Brannstrategi Side 9 av Brannbelastning Brannbelastningen i bygget er bestemmende for størrelsen på brannseksjoner og brannmotstanden til bygningsdeler, spesielt bærende konstruksjoner. Dimensjonerende brannbelastning er vurdert i henhold til NBI-blad [7]. Ved vurdering av brannbelastningen er tilpasset byggets sikkerhetsnivå. Kategori Brannbelastning [MJ/m 2 omhylningsflate] Skole < 200 Tabell 3 Dimensjonerende brannbelastning og ekvivalent branneksponeringstid 3.3 Risikoklasse / brannklasse Virksomheten i bygget tilsier Risikoklasse 3 (RKL3), skole. Det forutsettes at alle brukere av bygget kan bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Brannklasse bestemmes av risikoklasse, antall etasjer og/eller fra hvilken konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser, og miljø. Bygget har 3 tellende etasjer og plasseres i brannklasse 2 (BKL2). 3.4 Brannfarlig vare BH, ARK Det vil bli oppbevart brannfarlig vare i sammenheng med realfagene. Oppbevaringen skal være i henhold til Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen [13]. Eget branncelle vil være spesielt tildelt til lagring av brannfarlig vare, med ekstra brannkrav til kledning, se kapitel 5.5.

11 Brannstrategi Side 10 av Bæreevne og stabilitet ved brann 4.1 Bærende bygningsdelers brannmotstand RIB Bærende og stabiliserende bygningsdeler må utføres slik at byggverket ikke styrter sammen under brann, men bevarer sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig før rømning. Kravene til bærende bygningsdelers brannmotstand gjelder generelt for alle bygningskonstruksjoner, og er derfor ikke avmerket på branntegningene. Bygningsdel Klassifisering Bærende hovedsystem R 60 Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskiller som ikke er R 60 stabiliserende Takkonstruksjon (a R 60 Trappeløp R 30 Utvendig trapp R 30 [B 30] eller A2-s1,d0 [ubrennbart] Tabell 4 Dagens krav til bærende konstruksjoner i BKL2 [6] R - Bæreevne A2-s1,d0 - Ubrennbare materialer a) Når takkonstruksjonen ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. I byggverk uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. 4.2 Sikkerhet ved eksplosjon BH Ikke relevant. Mengde og type materialer som lagres utgjør lite fare for eksplosjon i bygget. Ved midlertidige varme arbeider skal eksplosjonsfaren ivaretas organisatorisk.

12 Brannstrategi Side 11 av Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 5.1 Utvendig brannspredning ARK, RIB Brannspredning mellom byggverk Avstanden til nærmeste nabobygning er over 8 meter, faren for brannsmitte anses ikke til å være tilstede. Det er ikke behov for brannmotstand i yttervegger Horisontal brannspredning vinduer og åpninger Lillestrøm VGS nybygg er det ikke motstående parallelle yttervegger, men innvendige hjørner. Branncellebegrensende konstruksjoner må utføres slik at sannsynligheten for brannspredning via vinduer som ligger med liten innbyrdes avstand i innvendig hjørne blir liten. Iht. VTEK10 nå innbyrdes avstand mellom åpningene er over 4 m kan det benyttes uklassifiserte glassflater. Lillestrøm VGS nybygg er alle innvendige hjørner med åpning på en av veggflatene, unntatt ved hovedinngangen. Det anses ikke fare for horisontal brannspredning når det ikke er flere åpninger i hjørnet. Ved hovedinngangen anses det fare for brannspredning ved innvendig hjørne. Valgt tiltak er å føre en branncellekonstruksjon (EI60) 4 m ut fra innvendig hjørne. Hoveddørene står innenfor disse 4 m, og må dermed ha sammen brannmotstand som veggen den står i (EI 60-CSa), se Figur 2. Figur 2 Innvendig hjørne ved hovedinngang. Alternativ kan det benyttes glassflate med brannmotstand EI 60 fra gulv til tak, 4 m ut fra hjørnet på den andre veggflaten

13 Brannstrategi Side 12 av Vertikal brannspredning mellom ulike plan Lillestrøm VGS nybygg skal det benyttes mye glassflater. For å hindre brannspredning mellom ulike plan må det etablere en vertikal avstand (kjølesone) mellom åpningene. En kjølesone skal normalt ha forholdet 1:1. Det betyr vertikal avstand må minst være like stor som åpningen under. Nybygget har partier hvor glassflate strekker over alle plan. For å skape en kjølesone, må glassflate fra gulv til tak i andre etasje være med brannmotstand, se Figur 3. Figur 3 Brannglass fra gulv til tak i andre etasje. Ved vanlige vindusåpninger har ARK reduser størrelsen på vindusflaten, for å få tilnærmet 1:1. I første etasje åpningen større enn avstanden i mellom, derfor skal øvre del av åpningen være med brannglass E 30, se Figur 4. Figur 4 kjølesone.

14 Brannstrategi Side 13 av Brannseksjonering ARK, RIB En seksjoneringsvegg har som formål å hindre brann i å spre seg fra en seksjon til en annen med påregnelig slokkeinnsats fra brannvesenet. Seksjoneringsvegg må i sin helhet bestå av tunge materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare] og motstå mekanisk påkjenning. Seksjoneringsveggen skal være utført slik at den er stabil selv om bygning på en av sidene eller begge sidene faller sammen. I praksis innebærer dette at veggen må bygges i mur eller betong. Lillestrøm VGS nybygg prosjekteres med brannalarmanlegg kategori 2, brannenergien holdes generelt under 400 MJ/m 2, og største bruttoareal per etasje overstiger ikke 1800 m 2. Det er ikke behov for å dele Lillestrøm VGS nybygg i forskjellige brannseksjoner Øvrig utforming av seksjoneringsvegg Ikke relevant. Nybygget har ingen nabobygg innen 8 meters avstand. 5.3 Brannceller ARK I utgangspunkt skal rom med forskjellig bruk være egne brannceller. Brannceller skal begrense spredning av brann og røyk, samt sikre evakuering, redning og slokking. Brannceller er angitt på vedlagte branntegninger. Skillende konstruksjoner og bygningsdeler skal utføres i henhold til VTEK [6]. Generelle krav til brannskiller er gitt i Tabell 5 nedenfor. Skillende konstruksjon Brannmotstand Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 Trapperom, installasjonsjakter EI 60 Teknisk rom EI 60 Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmlufts aggregat for EI 60 fast brensel Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmlufts aggregat for flytende og gassformig brensel Avhengig av innfyrt effekt, P, som følger: P < 50 kw- kun ytelse for kledning/overflate 50 kw P 100 kw P > 100 kw Tabell 5 Krav til skillende konstruksjoner, BKL2 K 2 10 A2-s1,d0 EI 60 EI 60 A2-s1,d0

15 Brannstrategi Side 14 av 33 E = Integritet I = Isoleringsevne Store hulrom må deles opp med branncellebegrensende konstruksjoner i areal på høyst 400 m 2. Dette gjelder for eksempel hulrom under oppforede tak og gulv. Branncelleoppdelingen må korrespondere med branncelleoppdelingen av bygget for øvrig. Hulrom over nedforet himling i rømningsvei hvor det er kabler som utgjør en brannenergi på mer enn 50 MJ / løpemeter skal hulrom/korridor utføres som egen branncelle Dører Branndører skal generelt ha samme brannmotstand som veggen de står i og ha klasse S a, med unntak angitt i Tabell 6. Dør- og portplassering Brannmotstand Branncelle Trappesluse EI 2 30-CS a Trappesluse Trapperom Tr 2 EI 2 30-CS a Branncelle - rømningsvei EI 2 30-CS a Heis - Tabell 6 Brannmotstand til dører og porter E = Integritet I = Isoleringsevne C = Selvlukker S = Røyktetthet (terskel og anslag) Selvlukkende dører må normalt ha påmontert dørautomatikk med mindre det er dokumentert at den manuelle åpningskraften er maksimalt 20 N (ca. 2 kg). Selvlukkende dør kan settes i åpen stilling ved hjelp av holdemagnet koblet mot brannalarmanlegget. Dører og luker med brannmotstand som ikke har S a - klassifisering må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider. Heisdører må ikke ha S a - klassifisering. Dersom det skal benytte branndører av stål (hovedsakelig EI 60-dører) i vegger av stålregler og gips, lettbetong eller tegl bør innfestningen være i en forsterkingsramme av stål mellom bærende bjelkeslag Vinduer Vindu i branncellebegrensende bygningsdel skal ha tilsvarende klasse som veggen det står i. Glassflater med brannkrav skal være en passiv konstruksjon, og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand Heissjakt, heismaskinrom og installasjonssjakt Heissjakter og installasjonssjakter skal utføres slik at faren for brann- og røykspredning mellom sjakt og tilliggende rom reduseres. Sjakter skal utføres i brannklasse EI 60, med unntak for heissjakter i trapperom som er rømningsvei. For skolens nybygg skal heissjakten dele samme branncelle med

16 Brannstrategi Side 15 av 33 byggets trapperom. Dersom det skal etablere egen heismaskinrom skal rommet utføres som egen branncelle (EI 60). Installasjonssjakter skal røykventileres og luker må være klasse S a [anslag og tettelist på alle sider]. Heissjakt skal normalt røykventileres, siden heissjakten er i samme branncelle med trappeløpet er det tilstrekkelig med å røykventilere trapperommet. Beskyttelseavstand mellom uisolerte kanaler i sjakt skal være minst 50 mm. Kanaler som er plassert med en innbyrdes avstand mindre enn 50 mm skal utføres med brannmotstand EI Trapperom ARK Trapperom må utføres slik at det gir tilfredsstillende beskyttelse mot varmestråling og inntrengning av røyk i rømningsfasen. I nybygget er det kun ett trapperom utført som Tr2. Trapperom utført som Tr2 skal ha et rom utført som egen branncelle for å forhindre at brann og røyk trenger inn i trapperommet på grunn av at dørene åpnes. Slikt rom kan også være korridor (se Figur 6). Trapperommet skal ikke inneholde mindre avgrensede rom for andre formål. Disse rommene skal være avskilt med branncellekonstruksjon, samtidig må det ivareta Tr2 prinsippet. Plassering av trapperommene framgår i branntegningene og er vist i Figur 5. Figur 5 Hovedtrapperom i 1. etasjen.

17 Brannstrategi Side 16 av 33 Figur 6 Prinsippskisse av trapperom Tr2 [6] 1) Omsluttende vegger EI 60 A2-s1,d0 [A 60]. 2) Dør fra branncelle til mellomliggende rom EI 2 30-CS a [B 30 S, med anslag og tettelist på alle sider] Utvendig trapp ARK Lillestrøm VGS nybygg prosjekteres med et utvendig trappeløp som skal være byggets andre alternativ rømningsvei. Trappeløpet må være beskyttet mot strålevarme fra en eventuell brann i skolebygget. Derfor må byggets skillevegg mot trapp utføres i branncellebegrensende konstruksjon, 5 m til hver side av trappen, med selvlukkende branndører som tilsvarer motstanden i veggen den står i. Se Figur 7. 5 m 5 m Figur 7 Skjerming av utvendig trapp.

18 Brannstrategi Side 17 av Røykventilasjon av trapperom ARK, RIV,RIE Trapperom som er rømningsvei røykventileres med luke eller vindu med fri åpning minimum 1 m 2 øverst i trapperommet. Luke eller vindu skal kunne åpnes manuelt av brannvesenet fra inngangsplan. Løsningen dimensjoneres etter NBI-blad [11] og HO-melding [9]. Mellomliggende rom knyttet til Tr2 må ha balansert ventilasjon. Røykluker må kunne åpnes under de aktuelle driftsforholdene, inkludert ved vind- og snølaster, og funksjonstestes jevnlig, også i full åpning. Lukkene skal ha strømtilførsel på egen kurs. Det er ikke krav om strømleveranse eller driftsmekanisme for å operere luka når luka er låst i åpen stilling. 5.5 Rom for lagring av brensel ARK, Bruker Det er planlagt rom for lagring av brensel i sammenheng med realfagene. Disse lagringsrommen skal være egen branncelle (EI 60), i tillegg skal overflatene i rommet ha brannklasse B-s1,d0 [In 1] og kledning K 2 10 A2-s1,d0 [K 1-A]. Dører til lagerrommet skal ha samme brannmotstand som veggen den står i, og skal være med selvlukker (EI 2 60-CS a ). Mengde og type material som lagres i rommet er vurdert til å være uten fare for eksplosjon. Dermed er det ikke behov for avlastningsflate eller andre tiltak for å sikre mot skader på person og byggverket. 5.6 Overflater og kledninger ARK Overflater og kledninger skal ha tilfredsstillende brannegenskaper med hensyn til antennelse, brannog røykspredning. Det må benyttes materialer med branntekniske egenskaper som angitt i Tabell 7. Områder Overflater Kledninger Gulv Brannceller (a D-s2,d0 K 2 10 D-s2,d0 Rømningsvei B-s1,d0 K 2 10 A2-s1,d0 D fl -s1 Nedforet himling i R 10 A2-s1,d0 K 2 10 A2-s1,d0 rømningsvei Sjakter og hulrom B-s1,d0 K 2 10 A2-s1,d0 Utvendig B-s3,d0 Rom med brannfarlig lagring B-s1,d0 K 2 10 A2-s1,d0 Tabell 7 Overflater og kledninger, BKL2

19 Brannstrategi Side 18 av 33 A2-s1,d0 - Ubrennbare materialer (gips, mineral ull og liknende) B-s2,d0 - Begrenset brennbare materialer (gips, brannbehandlet tre og liknende) D-s2,d0 - Begrenset brennbare materialer (tre, trepaneler og liknende) Dfl-s1 [G]- Begrenset brennbare materialer. Massive el. behandlet tregulv med densitet over 400kg/m 3 (gran, furu, eik, bøk m.m) a) Gjelder også nedforet himling (ikke i rømningsvei) For å begrense antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk skal alle innvendige overflater i utgangspunktet være utført i ubrennbare eller begrenset brennbare materialer. Dette innebærer at alle vegger og tak samt innvendig i himlinger skal ha overflate av betong, mur, gips, keramiske fliser, eller tilsvarende godkjent overflate. Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning og ha et opphengsystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering (R 10) Isolasjon i konstruksjoner Isolasjon i alle konstruksjoner skal tilfredsstille A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Oppforet tak må ha ubrennbar isolasjon. ARK Dersom det skal benyttes av brennbar isolasjon skal det utføres iht. VTEK10 og NBI [14] Taktekking ARK Taket må tilfredsstille kravene til B ROOF (t2) [Ta]. B ROOF (t2) er produkt og materialavhengig. Materialer som kan antas å tilfredsstille klassen uten ytterligere dokumentasjon er teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater. Øvrig produkter må ha B ROOF (t2) produktgodkjennelse fra leverandør. 5.7 Tekniske installasjoner Ventilasjon RIV Ventilasjonsanlegget må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Dette innebærer nødvendig beskyttelse mot: Røykspredning i kanalnettet. Brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. Brann- og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom. For å unngå røykspredning i ventilasjonskanaler skal anlegget holdes i normal drift ved brann, og utføres i hovedsak av ubrennbare materialer, A2-s1,d0. Unntaksvis gjelder typegodkjente filtre, lydfeller etc.

20 Brannstrategi Side 19 av 33 Kanaler og ventilasjonsutstyr må værer festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brannog røykspredning Gjennomføringer RIV, RIE Kanaler som føres gjennom branncellebegrensede vegger skal ikke svekke veggens brannmotstand. Kanaler og ventilasjonsutstyr må værer festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brannog røykspredning. Alle sprekker i konstruksjoner og gjennomføringer av kanaler, rør og kabler gjennom brannskiller skal tettes på godkjent måte. Det skal benyttes godkjent tettemateriale med dokumentert brannmotstand og sertifiserte systemer. Oversikt over disse fremgår av de statlige byggebestemmelser i NBI [10]. Ved gjennomføringer av kabler, kanaler og rør skal innvendig brann og røykspredning hindres, samt brannspredning ved varmeledning i godset skal hindres. Plastrør for vann eller trekking av kabler med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner i inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger i inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med ytre diameter inntil 110 mm uten isolasjon kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil EI 60 A2-s1,d0 når det tettes rundt rørene med klassifisert tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Gjennomføringer uten isolasjon skal ha en innbyrdes avstand på 100 mm, og minste avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm. Kanaler som slutter med ventil i brannklassifisert konstruksjon, både tilluft og avtrekk, kan brannsikres ved å isolere kanaler i branncellebegrensende konstruksjon i sin fulle lengde til neste brannskille. Det benyttes godkjent/klassifisert isolasjonsprodukt. Tykkelse, lengde og krav til utførelse er angitt i dokumentasjonen for isolasjonsproduktet. Avstand mellom oppheng av kanaler bør ikke overstige 2 m, og alle grenrør bør ha eget oppheng. Opphengene må være av ubrennbare materialer. Kanaler og ventilasjonsutstyr skal være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning Rør- og kanalisolasjon RIV Godkjente systemer og brannisolasjon benyttes ved gjennomføring i brannskiller. Minste akseptable isolasjonslengde er avhengig av brannskillets krav til brannmotstand og kanaldimensjonen, og kan

21 Brannstrategi Side 20 av 33 finnes i branndokumentasjonen for isolasjonsproduktet eller beregnes av ansvarlig prosjekterende. Følgende ytelser må minst være oppfylt: Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsoverflate gjelder følgende: o Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse B L -s1,d0 [PI]. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d0 [PII]. o Øvrig isolasjon på rør og kanaler må minst tilfredsstille klasse C L -s3,d0 [PII] Elektrisk RIE Tekniske installasjoner som forutsettes å fungere under rømning, redning og slokking må utføres slik at de opprettholder sin funksjon i minst 60 minutter. Kabler må ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom i rømningsvei hvis ikke kablene representerer liten brannenergi (under 50 MJ/løpemeter hulrom). Dersom brannenergien er over 50 MJ/løpemeter må kablene være ført i sjakt, eller over himling med samme brannmotstand som branncellebegrensende bygningsdel (EI 60), eller at hulrommet er sprinklet. Strømforsyning fra tavlerom til ventilasjonsaggregater, heissjakt, alarmgivere, nødlysanlegg etc. må beskyttes mot brann. For å sikre anlegget kan det benyttes kabler som vil fungere i 60 minutter, eventuelt legges kablene i innstøpte rør med overdekning på minst 30 mm eller i sprinklet trasé. 5.8 Automatisk slokkeanlegg Skolebygg i RKL3 er det ikke krav på automatisk slokkeanlegg iht. VTEK10.

22 Brannstrategi Side 21 av Rømning av personer I byggverk med flere etasjer må rømningsveiene dimensjoneres for samtidig rømning fra to etasjer. De to etasjer som ligger over hverandre og til sammen har det største persontall, er dimensjonerende. Persontallet settes lik det største antallet personer som branncellen er beregnet for. 6.1 Rømningsstrategi Rømningsstrategien er følgende: Etasje Lokal Rømning via 1 Klasserom Korridor til trapperom / utgang direkte til det fri. 2 Klasserom Korridor til trapperom / utvendigtrapp. 3 Klasserom Korridor til trapperom / utvendigtrapp. Tabell 8 Rømningsstrategi fra lokal 6.2 Generelle krav om rømning ARK Bygget skal være utført slik at de mennesker som oppholder seg i eller på bygget under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. En branncelle må utformes og innredes slik at personsikkerheten blir ivaretatt. Forbindelsen mellom oppholdssted til rømningsvei må være oversiktlig, være uten hindringer og ha færrest mulig retningsendringer. Rømning for rullestolbrukere er forutsatt tilfredsstilt når universell utforming er ivaretatt. Rømning i byggverk kan normalt deles inn i tre faser (sikkerhetsnivåer), se Figur 8. Nivå 1 regnes som forflytning innenfor branncellen, brannstartrommet. Nivå 2 er forflytning i korridor (i rømningsvei), som, i visse tilfeller, kan benyttes som midlertidig sikkert sted. Nivå 3 er forflytning i trapperom og skal alltid føre ut til det fri. Trapperommet skal være utformet slik at det gir tilstrekkelig beskyttelse mot brann og røyk i den tiden det tar for å rømme. Sikkerhetsnivået skal ikke reduseres i rømningsfasen, det vil si at nivå 3 ikke kan føre til nivå 2 osv. Rømning via anen branncelle bør derfor unngås langs mulig.

23 Brannstrategi Side 22 av 33 Figur 8 Sikkerhetsnivå for ulike rømningsfaser. 1 lav, 2 middels, 3 høy Lokaler med sitteplasser i form av benkerader (auditoriet) må ha gangpassasje mellom disse på minimum 1,2 m bredde, og samlet fri bredde må dimensjoneres etter 1 cm per person. Avstand mellom stolrygg og seteforkant bør ikke være mindre enn 0,4 m og det bør maks være 30 sitteplasser per rad når det er gangpassasje på begge sider av stolraden og maksimum 15 sitteplasser per rad når det bare er én gangpassasje. 6.3 Rømningsvei og fluktvei Antall rømningsveier ARK Rømning fra branncelle har minst én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige trapperom eller sikre steder. Brannceller beregnet for mindre enn 150 personer kan ha én utgang til sikkert sted eller rømningsvei. Skolebygget har to alternativ rømningsvei, via trapperom Tr2 eller utvendig trapp Utforming av rømningsvei / fluktvei Dører Alle dører skal ha fri høyde på minimum 2,0 m. ARK/RIE Dør til rømningsvei skal ha fri bredde på minimum 0,9 m (modul 10M).

24 Brannstrategi Side 23 av 33 Dører i rømningsvei/fluktvei og dører til det fri skal ha fri bredde på minimum 1,2 m (modul 13M), i tillegg skal samlet fri bredde i og til rømningsvei minimum være 1 cm per person. Dør i rømningsvei skal slå med rømningsretningen. Unntak kan gjøres for brannceller beregnet for mindre enn 10 personer. Ved evakuering skal rømningsdører kunne åpnes med ett enkelt håndgrep, også for barn, uten bruk av nøkkel, kort eller kode. Dører skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N. Dører med selvlukker må dermed ha dørautomatikk med sikker strømforsyning i minst 60 minutt. Det prosjekteres ikke med låssystem i bygget utenom inngangsdører til bygget. Tilbake rømning vil ikke være et problem. Dersom det skal benyttes dør med automatikk eller elektromagnetiske lukke- eller åpne funksjon skal det kunne sikres i minst 60 minutter etter alarm og strømbrudd. Trappeløp Bredde i hovedtrappeløp skal være minst 1,2 m. Rekkverk kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg. Trapper /trappetrinn i tilkobling til rømningsvei skal plasseres minst 0,8 m fra dør. Korridor Rømningskorridorer som er lengre enn 30 m deles med bygningsdel og dør i klasse E 30-CS a. For universell utforming skal korridorer ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Dette tilsvarer bredde på 1,8 m. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m. Øvrig utforming Plassering av utstyr i rømningsvei skal så langt det er mulig unngås. Ved plassering av utstyr i rømningsvei skal dette ikke hindre rømningspassasjen, og utstyret skal bestå av ubrennbare materialer og/eller tungt antennelige stoffer. Rømningsveier og fluktveier fremgår av branntegningene. Rømningsveier skal være egne brannceller (trapperom). Dette kravet gjelder ikke fluktveier, men de skal derimot sikres på samme måte som rømningsveier når det gjelder: Rømningsbredde (ingen løse gjenstander og flaskehalser) Rømningsdører (dørbredde, slagretning) Ledesystem (lys og merking) Avstand i fluktvei og rømningsvei ARK Avstand i fluktvei bør ikke overstige 30 m til nærmeste utgang til rømningsvei eller sikkert sted.

25 Brannstrategi Side 24 av 33 Avstanden i rømningsvei (fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted) overstiger ikke 15 m når det er sammenfallende rømningsretning (blindkorridor) eller 30 m der det finnes flere trapper eller utganger Vindu tilrettelagt for rømning ARK Lillestrøm VGS nybygg er rømningsforholdene ivaretatt uten bruk av vindus rømning. For skolebygg kan rømningsutgang være et vindu. Høyden over terreng kan maks være 2 m fra planert terreng til underkanten av vinduet. Dersom det skal benytte rømningsvindu i byggets første etasje som en ekstra rømningssikkerhet må vinduet være lett å åpne uten bruk av spesialverktøy. Vindu(ene) skal være hensiktsmessig plassert i lokalet. Rømningsvindu må ha høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. summen av bredde og høyde bør være minimum 1,5 m (svingvinduer med dreieakse må ha tilsvarende effektiv åpning). Figur 9 Eksempel på vindu tilrettelagt for rømning [6]

26 Brannstrategi Side 25 av Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Brannalarmanlegg RIE Lillestrøm VGS nybygg prosjekteres med brannalarmanlegg som skal dekke alle områder, og tilfredsstille brannalarmkategori 2. Anlegget prosjekteres iht. Temaveiledning HO-2/98 Brannalarm [8]. Brannalarmanlegget skal kobles opp mot brannvesenets 110-sentral for tidlig varsling og slokking. Det anbefales multikriteriedetektorer. For å unngå feilalarm skal områder hvor det normalt kan utvikles røyk ha termiske sensorer (tekniske rom). Det skal utplasseres alarmgivere, slik at alle som oppholder seg i bygget hører alarmen. Til nærmeste manuelle melder skal det ikke være mer enn 30 meter. Det bør minst være en melder ved alle utganger. Panelet til alarmsentralen skal plasseres i umiddelbar nærhet av hovedadkomst for brannvesenet. Anlegget skal være adresserbart, og ved brannsentralen må det være et oversiktskart og adresser til plasseringen av detektorene. Dette bør lamineres og være tilgjengelig like ved alarmsentralen. Teksten på alarmtablået skal være lett forståelig slik at man raskt kan identifisere etasje om område den aktuelle detektoren er plassert i. I tillegg til varsling kan alarmanlegget styre en rekke tekniske funksjoner. Dette gjelder i hovedsak følgende funksjoner: Lukking av alle dører og porter som står på holdemagnet. Åpning av alle låste dører og sperringer tilknyttet sikkerhetssystemer. Start av ledesystem. Stopp av ventilasjonsanlegg ved deteksjon av røyk i tilluft. Dører i rømningsvei kan være låst dersom låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. Låsesystemet må være utformet slik at det er mulig å vende tilbake i tilfelle rømningsveier er blokkert. Det må i tillegg være tydelig merket funksjon for manuell åpning av døren Ledesystem RIE For å oppnå en rask og sikker rømning er det nødvendig å etablere tilstrekkelig lys og anvisninger. Markeringslys og ledesystem skal fungere i minst 60 minutter. Dette skal utføres i henhold til Nødlys og ledesystem, veiledning til NS-EN 1838, Emergency Lighting [12]. Bakgrunnsbelyste utgangsskilter skal monteres ved alle dører i rømningsvei og dører ut til det fri. Størrelsen er avhengig av leseavstand. Alle skilter plasseres på tvers av rømningsretning og skal være synlige og lesbare fra alle steder i fluktveien og rømningsveien. I fluktveier og rømningsveier må

27 Brannstrategi Side 26 av 33 ledesystemet omfatte ledelinjer i form av lavtsittende komponenter på golv eller vegg som oppfattes kontinuerlig. Alt sikkerhetsutstyr, som brannslokkere, brannmeldere, førstehjelp etc. merkes med røde henvisningsskilter. Etterlysende plogskilt kan benyttes der disse vil lades av normal belysning. Verken lys, skilt eller utstyr skal monteres høyt, på grunn av røyk som samles opp under taket ved brann. Ytelsesnivået til ledesystemet skal gi tilfredsstillende siktforhold i rømningsveier. Krav til luminans må tilpasses valg av type ledesystem (NS 3926, Visuelle ledesystem i byggverk) Evakueringsplan / rømningsplan Skolestyret skal sørge for at evakuerings- og rømningsplaner er på plass før bygget tas i bruk. BH Evakueringsplanene skal være tilpasset byggverket, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med uliketyper funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsattfunksjonsevne lettere og raskere. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner er tegninger som viser planlagte fluktveier, rømningsveier, utganger, plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for "Her er du".

28 Brannstrategi Side 27 av Tilrettelegging for redning slokking 7.1 Manuell slokking RIV, ARK Det installeres brannslanger med maksimal lengde 30 meter som dekker alle arealer fullt ut. Maksimal avstand til brannslange skal ikke overstige 25 meter. Høyde opp til underkant av brannskap bør ikke overstige 1 meter fra gulv. Brannslangen skal være formfast med innvendig diameter på minimum 19 mm og utstyrt med kuleventil. Brannskap skal ikke plasseres i trapperom. RIV har ansvar for plassering av brannskap, RIBr viser forslag til plassering i branntegningene. Dersom det er behov for håndslokkerapparat skal alle apparat henge på fastmontert feste og tilfredsstille effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelsekrav og prøvingsmetoder. Alle installasjonene skal merkes og være i samsvar med NS-EN 671, NS-EN 3. Etterlysende plogskilt benyttes, og må plasseres slik at de normalt er belyst og lades av normal belysning. 7.2 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Tilgjengelighet til bygg ARK, BH Generelt er det etablert tilgang for rednings- og slokkemannskap rundt bygningen. Hovedadkomst for brannvesenet er via Gjerdrumsgata. Det er trafikkert vei rundt en side av bygningen med kjørbar adkomst. Hovedadkomst for brannvesenet og plassering av brannalarmsentral er markert på branntegningene og på situasjonsplanen. Det må være takutspring over hovedadkomst dersom det er fare for nedfall av glass og bygningsdeler. Følgende krav gjelder til adkomst for NRBR: Minste kjørebredde: 3,5 meter (frem til oppstillingsplass) Maksimal stigning: 1:8 (12,5 %) Fri kjørehøyde: 4 meter Terskelhøyde (fortauskant) 15 cm Svingradius: 13 meter Akseltrykk: 10 tonn Boggitrykk: 16 tonn Totalvekt 26,5 tonn Bredde oppstillingsplass 6,3 meter Belastning støttebein (74x74 cm) 19 tonn

29 Brannstrategi Side 28 av Tilgjengelighet i bygg ARK Informasjon for brannvesenet skal ligge ved hovedadkomst. Informasjonen må inneholde branntegninger, oversikt over branntekniske installasjoner, organisering av brannvernet og særlige farer. Lett forståelige branntegninger i A3-format bør lamineres og plasseres ved panelet til brannalarmsentralen. For å gi brannvesenet tilstrekkelig informasjon skal bygget merkes i henhold til NS 4054 og NS Dette gjelder blant annet hvilken etasje man befinner seg i, henvisning til slokkevann, stoppekran, hovedtavle og andre viktig installasjoner. Alle vertikale sjakter skal ha tilstrekkelig med inspeksjonsluker, minst en oppe og en nede. Horisontale strekk skal ha luker for hver 10 meter. Minste størrelse på luker er 200x200 mm eller Ø 300 mm. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling eller oppforet gulv ivaretas med luke i himling/gulv, eller ved at himling/gulv består av løse elementer. Avstand mellom inspeksjonsluker bør ikke være større enn 10 m. Rednings- og slokkemannskap må ha tilgang til alle områder ved bruk av ett nøkkelkort eller tilsvarende Vannforsyning RIV Utvendig vannforsyning er tilstrekkelig tilgjengelig fra brannkummer og -hydranter, beskyttet mot strålevarme. Avstanden fra brannobjektet bør være innenfor meter. Brannkummene skal være plassert slik at de er lett tilgjengelig både vinter og sommerstid. Maksimalt slangeutlegg fra kum til brannbil, og fra brannbil til angrepsvei skal ikke overstige 50 meter. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer slik at alle deler av bygningen dekkes. Plassering av kum merkes på vegg eller stake. Kapasiteten til slokkevann skal være 50 l/s, fordelt på minst to uttak.

30 Brannstrategi Side 29 av Brannbeskyttelse under byggetid 8.1 Ansvar BH Byggherren har det øverste ansvar for brannsikkerheten under byggetiden. Deler av skoleanlegget vil være åpent for elever og ansatte under byggetiden, derfor skal en særskilt brannplan opprettes. Brannplanen beskriver hvordan arbeidet skal bedrives for å opprettholde et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Brannplanen skal i tilstøtende deler minst inneholde følgende: Brannvernorganisasjon og -planer Personalets brannvernopplæring Styring av materialflyt (logistikk) Utplassering av slokkeutstyr Rømningsveier Brannalarm Varme arbeider og ildspåsettelse Oppbevaring av gass og lagringstillatelse

31 Brannstrategi Side 30 av Referanser 1. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), JD (Justis- og politidepartementet), LOV Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, dsb, nr. 847 av 26. juni Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, dsb, Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), MD (Miljøverndepartementet), (sist endret ). 5. Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) [TEK10], kommunal- og regionaldepartementet, bolig- og bygningsavdelning, , nr Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk [VTEK], Statens bygningstekniske etat HO-2/ Byggdetaljer NBI Brannbelastning i bygninger, Beregninger og statistiske verdier, Norges byggforskningsinstitutt. 8. Melding HO-2/98 Temaveiledning Brannalarm, Statens bygningsteknisk etat. 9. Melding HO-3/2000 Temaveiledning Røykventilasjon, Statens bygningsteknisk etat. 10. Byggdetaljer NBI Gjennomføringer i brannskiller, Norges byggforskningsinstitutt. 11. Byggdetaljer NBI Røykkontroll i bygninger, Norges byggforskningsinstitutt. 12. Norsk Standard, NS-EN 1838:1999. Anvendt belysning Nødbelysning, cen den europeiske standardiseringsorganisasjonen, Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, dsb, 08. juni 2009.

32 Brannstrategi Side 31 av Byggdetaljer NBI Bruk av brennbar isolasjon i bygninger, Norges byggforskningsinstitutt.

33 Brannstrategi Side 32 av Tegninger Tegning Tittel Mål (A3) Tegnet Revidert Rev Br-01 Branntegning 1. etasje 1: A Br-02 Branntegning 2. etasje 1: A Br-03 Branntegning 3. etasje 1: A Br-04 Branntegning 4. etasje 1: A Br-Snitt A Branntegning Snitt A 1: A Br-Snitt B Branntegning Snitt B 1: A Br-Snitt C Branntegning Snitt C 1: A Tabell 9 Tegninger 9.2 Revisjonshistorikk Revisjon Dato Utført av Kvalitetssikret av Status H.P.L. C.F. Forprosjekt Tabell 10 Revisjonshistorikk