Ishall Bugården. BRANNKONSEPT

Transkript

1 Ishall Bugården. BRANNKONSEPT

2 Ishall Bugården Oppdragsgiver Saksbehandler Sandefjord Kommune Gjermund Hybbestad Senior ingeniør Brann og risiko Mobil: Sign. Internkontroll Rolf Døvle Senior Rådgiver Bygg og Brann Mobil Sign. Godkjent Gjermund Hybbestad Senior ingeniør Brann og risiko Mobil: Sign. Dato Revisjon Pro.nr. Dokumentnavn Brannkonsept Status Foreløpig anbudsunderlag Revisjonshistorikk Saks- Intern- Rev Status Dato behandler kontroll Sign. - Foreløpig anbudsunderlag GH RD GH ÅF Infrastruktur AS Fakturaadresse: FE 1070, Hackås, Sverige Telefon: Faks: Org.nr.: MVA Internett: E-post: info.no@afconsult.com Facebook: Arnstein Arnebergs vei 28, 1366 Lysaker, Pb. 194, 1325 Lysaker Ranvikstranda 2B, 3212 Sandefjord Nittedalsgata 7, 2000 Lillestrøm

3 Sammendrag Rapporten gir en oversikt over branntekniske forutsetninger, krav og ytelsesnivåer som stilles til nybygg for Ishall i Bugården for Sandefjord kommune. Nybygg som skal inneholde, garderober, tekniske rom med tribune, teknisk rom og lager på messanin. Bygget er utformet med skrå takkonstruksjon uten hulrom. Forskrift om tekniske krav til byggverk, TEK 2010 med veiledning, VTEK2010 (nettutgave ) er lagt til grunn for den branntekniske prosjekteringen og for sikkerhetsnivået. ÅF Infrastruktur as er engasjert av Sandefjord kommune og har som oppgave å utarbeide brannkonsept og branntegninger for bygget. Videre detaljprosjektering av installasjoner og konstruksjoner forutsettes ivaretatt av andre rådgivere i henhold til tradisjonell fagdeling. Avstand til annen bebyggelse vil være mer enn 8,0m. Avstand til nabogrense vil være større enn 4,0m. Arealoversikt: Plan 1.etasje- ca 3000 m² Plan mesanin- ca 600 m² Aktive brannvern tiltak: Heldekkende automatisk brannalarmanlegg, kategori 2 med direkte varsling til 110 sentral. Termisk røykventilasjon med luker i tak. Ledesystem. Fra plan 1.etg er det utgang til terreng. Fra plan messanin er det utvendig rømningstrapp i tillegg til to innvendige trapper. Pre aksepterte løsninger legges til grunn for de branntekniske løsninger. Det er utarbeidet branndokumentasjonstegninger for bygget. R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 2 (25)

4 Innholdsfortegnelse Arealoversikt: Innledning Generelt Beskrivelse av tiltak Tiltaksklasse Dokumentasjonsform Myndigheters krav og gjeldende regelverk Fravik fra preaksepterte ytelser soppgave Uavhengig kontroll av brannprosjektering Begrensning av ansvarsrett Grunnlag og forutsetninger Prosjekteringsgrunnlag Beskrivelse av byggverk Beskrivelse av virksomhet Produkter til byggverk Overordnet brannteknisk vurdering Rømningsstrategi Brannvesenets beredskap og utrykningstid Brannbelastning Risikoklasse Brannklasse Rømning Generelle krav Universell utforming Utforming av rømningsvei og fluktvei Dører i og til rømningsvei Trapperom Avstand i rømningsvei og fluktvei Vindu tilrettelagt for rømning og redning Bæreevne og stabilitet Bærende bygningsdelers brannmotstand Aktive tiltak Automatisk slokkeanlegg Brannalarmanlegg Nødlys og ledesystem Røykventilasjon Innvendig brann- og røykspredning R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 3 (25)

5 7.1 Brannseksjonering Brannceller Branndører Vindu i branncellebegrensende bygningsdel Isolasjon i konstruksjoner Trapperom Røykventilasjon av trapperom Heis- og installasjonssjakt Overflate og kledning Taktekking Utvendig brannspredning Brannspredning mellom byggverk Horisontal brannspredning Vertikal brannspredning Tekniske installasjoner Ventilasjon Strategi for brannsikker ventilasjon Elektriske anlegg Gjennomføringer og oppheng Rør- og kanalisolasjon Tilrettelegging for redning og slokking Manuell slokking Rednings- og slokkemannskap Tilgjengelighet til bygg Tilgjengelighet i bygg Vannforsyning Referanser R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 4 (25)

6 1 Innledning 1.1 Generelt ÅF er engasjert av Sandefjord kommune for å utarbeide brannteknisk konsept for nybygg Ishallen i Sandefjord. Denne branntekniske rapporten med tilhørende branntegninger gir en overordnet orientering om brannteknisk konsept, tiltak og funksjonskrav. Dokumentasjonen er utarbeidet til anbudsutsendelse. 1.2 Beskrivelse av tiltak Adresse: Bugården, Sandefjord. G.nr./B.nr.: 42/870 Tiltaket omfatter nybygg i en etasje med messanin for eksisterende isbane. Bygget er utført med skrå takkonstruksjon uten hulrom Tiltaksklasse Bygget prosjekteres i brannteknisk tiltaksklasse 2 med begrunnelse at byggverket prosjekteres i risikoklasse 5 og brannklasse Dokumentasjonsform Myndigheters krav og gjeldende regelverk Tiltaket omfattes av Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven [1]) og Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven [2]), med tilhørende sentrale forskrifter: Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift), TEK10 [3]. Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften), SAK10 [4] Fravik fra preaksepterte ytelser Byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser i VTEK10 [6]. Ytelsesnivåer i veiledningen legges til grunn for prosjekteringen. 1.4 soppgave ÅF har ansvar for at prosjekteringen er kvalitetssikret og dokumentert i henhold til Byggteknisk forskrift kapittel 2. Konseptet danner grunnlag for detaljprosjektering og utførelse. Alle fag er individuelt ansvarlig for å ivareta brannsikkerheten i sin prosjektering og utførelse, se tabell Tabell Hovedansvarlig for planlegging og gjennomføring av branntekniske tiltak. ID Firma Funksjon BH Sandefjord kommune Byggherre / tiltakshaver PL Sandefjord kommune Prosjektleder PV Arkitekter as Arkitekt / ansvarlig søker (SØK) R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 5 (25)

7 RIB ÅF Infrastruktur AS Rådgivende ingeniør bygg RIV ÅF Infrastruktur AS Rådgivende ingeniør VVS RIE ÅF Infrastruktur AS Rådgivende ingeniør elektro RIBr ÅF Infrastruktur AS Rådgivende ingeniør brann KPR RIBr Uavhengig kontrollør av brannprosjektering Det skal ikke avvikes fra løsningene angitte i denne rapport med mindre det er avklart annet med RIBr. ÅF innehar sentral godkjenning for ansvarsrett i prosjektering av brannkonsept i alle tiltaksklasser. Godkjenningen er gyldig til Uavhengig kontroll av brannprosjektering Det er krav til uavhengig kontroll av brannprosjekteringen. Kontrollen skal, iht. SAK10, sikre at målene for brannsikkerheten er oppfylt og beskrevet i dette konsept Begrensning av ansvarsrett Denne brannstrategien omhandler overordnet brannkonsept i henhold til Byggdetaljblad NBI Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll [7]. I tillegg til branntekniske funksjons- og ytelseskrav, angitt i dette konsept, er det angitt forslag til øvrige prosjekterende som vil forenkle detaljprosjektering og bygging. Forslag og anbefalinger til detaljprosjekterende merkes med kursiv tekst i egen tabell under hvert kapittel. Brannteknisk detaljprosjektering dekkes ikke av RIBr sin ansvarsrett og må gjennomføres av de ansvarlige for de fagområder som påvirkes av de branntekniske føringer som er gitt i denne rapporten. Dersom forutsetninger endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet. Endringer av forutsetninger må derfor varsles og vurderes nærmere av ÅF i hvert enkelt tilfelle. R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 6 (25)

8 2 Grunnlag og forutsetninger 2.1 Prosjekteringsgrunnlag Følgende dokumenter har dannet hovedgrunnlag for brannteknisk prosjektering: Tabell Prosjekteringsgrunnlag. Dokument Dato Revisjon Utarbeidet av tegning: Situasjonsplan PV arkitekter as tegning: Plan 1.etasje PV arkitekter as tegning: Plan tribune PV arkitekter as tegning: Snitt PV arkitekter as tegning: Fasade PV arkitekter as 2.2 Beskrivelse av byggverk Tiltaket omfatter nybygg med garderobe, tekniske rom, lager og tribune. Bygget er planlagt oppført i trekonstruksjoner med skrå takflate uten hulrom. R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 7 (25)

9 Nytt bygg Figur Utomhusplan. R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 8 (25)

10 Nedenfor er en tabell med planlagt bruk, personbelastning og areal for de forskjellige etasjene. Tabell Byggets areal per etasje, virksomhet, risikoklasse og antatt personbelastning. Etasje Areal [m 2 ] Virksomhet/bruk Risikoklasse Brannklasse Personbelastning Isbane, tekniske rom, garderober etc Tribune, teknisk rom og lager 5 1 < < Beskrivelse av virksomhet I plan 1.etg er det isbane med tilhørende garderober samt teknisk rom og lager. På plan messanin er det tribune, teknisk rom og lager. Det forutsettes at det ikke er varig opphold i tekniske rom og lager. 2.4 Produkter til byggverk, ENT, RIB Produkter til byggverk skal ha slike egenskaper at forskriftenes krav til det ferdige byggverket tilfredsstilles. Der dette er påkrevd skal produktene ha en ytelseserklæring og CE merking etter 1. juli Produkter markedsført i samsvar med byggevaredirektivet skal anses å være i samsvar med byggevareforordning. R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 9 (25)

11 3 Overordnet brannteknisk vurdering 3.1 Rømningsstrategi, L Bygget skal være utført slik at de mennesker som oppholder seg i eller på bygget under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. Fra plan 1.etg er det utgang til terreng. Fra plan messanin er det rømning via utvendig trapp og to innvendige trapper. 3.2 Brannvesenets beredskap og utrykningstid Rednings- og slokkingsarbeidet utføres av Sandefjord brannvesen som er stasjonert på Hystadveien. Brannvesen er heltidsbemannet og disponerer bl. a stigebil, tankbil etc. Nærmeste brannstasjon er ca. 1,5 km unna bygget, og det forutsettes at kjøretiden til brannvesenet er ca 4 minutter etter varsling.(ref Gule sider og kart). 3.3 Brannbelastning Byggherre Dimensjonerende brannbelastning er fastlagt på bakgrunn av statistiske verdier i NBIblad Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier [9]. Tabell Dimensjonerende brannbelastning per m 2 omhyllingsflate Område Ishall med garderobe etc Brannbelastning [MJ/m 2 omhyllingsflate] R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 10 (25)

12 3.4 Risikoklasse Virksomhetens risikoklasse er bestemt på grunnlag av preaksepterte ytelser og tilsier risikoklasse 5 (RKL5). 3.5 Brannklasse Bygget har en tellende etasje og plasseres i brannklasse 1 (BKL1). Dette er også vist i tabell R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 11 (25)

13 4 Rømning 4.1 Generelle krav Hver branncelle skal ha minst én utgang til sikkert sted, eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige trapperom eller sikre steder. Unntak gjøres for rom uten varig personopphold. Hver branncelle har minst to alternative veier for rømning. For lager og rom uten varig personopphold er det utgang til annen branncelle. Forventet personbelastning i byggene er høy, og er dimensjonerende for byggets rømningsveier. 4.2 Universell utforming Brannteknisk universell utforming ivaretas med åpningskraft av rømningsdører < 30N, med fri bredde som angitt i kap og 4.3.2, og med tilpasset brannalarm som angitt i kap. 6.2 (kravene gjelder for begge bygg). 4.3 Utforming av rømningsvei og fluktvei Dører i og til rømningsvei, RIE Alle dører skal ha fri høyde på minimum 2,0 m. Dører til det fri, til og i rømningsvei skal ha minimum 1,2 m fri bredde (modul 13M). Rømningsvei må ikke ha innsnevring. Dør i rømningsvei skal slå med rømningsretningen. Unntak kan gjøres for brannceller beregnet for mindre enn 10 personer. Dører beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maks 30 N. Dersom dørautomatikk brukes skal automatikken fungere i den tid som er nødvendig for redning og rømning (60 min) og må ha prioritert strøm eller UPS. Ved evakuering skal rømningsdører i fellesområdene kunne åpnes med ett enkelt håndgrep, også for barn, uten bruk av nøkkel, kort eller kode. Selvlukkende dør, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien skulle være blokkert Trapperom Trapperom i bygget er utformet som åpne interntrapper med unntak av utvendig trapp for rømning fra messanin. Denne er skilt fra bygget med branncellebegrensende konstruksjon. Fri bredde i trappeløp skal være minst 1,2 m. Rekkverk kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg. Trapper /trappetrinn i tilkobling til rømningsvei skal plasseres minst 0,5 m fra dør. R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 12 (25)

14 4.3.3 Avstand i rømningsvei og fluktvei Avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste trapperom skal ikke overstige 30 m. I dette tilfelle er avstand mindre enn 30m og vurdert som tilfredsstillende mht brann Vindu tilrettelagt for rømning og redning Vindu er ikke medregnet for rømning i dette bygget. 5 Bæreevne og stabilitet 5.1 Bærende bygningsdelers brannmotstand, RIB Bærende hovedsystem skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer på byggverk. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. Kravene til bærende bygningsdelers brannmotstand gjelder generelt for alle bygningskonstruksjoner, og er derfor ikke avmerket på branntegningene. Nye bærende/stabiliserende konstruksjoner skal ha brannmotstand som angitt i tabellene nedenfor. Tabell Krav til bærende konstruksjoner Bygningsdel Bærende hovedsystem Sekundære, bærende bygningsdeler Etasjeskiller som ikke er stabiliserende Takkonstruksjon Klassifisering R 30 [B30] R 30 [B30] R 30 [B30] R 30 [B30] Innvendig rømningstrapp(trappeløp) R 0 Utvendig trappeløp R 0 R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 13 (25)

15 6 Aktive tiltak 6.1 Automatisk slokkeanlegg RIV, (RIE) Det prosjekteres ikke med automatisk slokkeanlegg i bygget. 6.2 Brannalarmanlegg RIE Det prosjekteres med brannalarmanlegg som skal dekke alle områder, og tilfredsstille brannalarmkategori 2. Anlegget prosjekteres iht. Temaveiledning HO-2/98 Brannalarm [10] og NS-EN 54-serien. Brannalarmanlegget skal kobles opp mot brannvesenets 110- sentral for tidlig varsling og slokking. Manuelle meldere skal plasseres i fellesområder. Til nærmeste manuelle melder skal det ikke være mer enn 30 meter. Panelet til alarmsentralen skal plasseres i umiddelbar nærhet av hovedadkomst for brannvesenet. Anlegget skal være adresserbart, og ved brannsentralen må det være et oversiktskart og adresser til plasseringen av detektorene. Dette bør lamineres og være tilgjengelig like ved alarmsentralen. Teksten på alarmtablået skal være lett forståelig slik at man raskt kan identifisere etasje om område den aktuelle detektoren er plassert i. I tillegg til varsling kan alarmanlegget styre en rekke tekniske funksjoner. Dette gjelder i hovedsak følgende funksjoner: Lukking av alle dører og porter som står på holdemagnet. Åpning av alle låste dører og sperringer tilknyttet sikkerhetssystemer. Heis går til hovedetasje. 6.3 Nødlys og ledesystem RIE Det skal være ledesystem til og i rømningsvei. Det anbefales bruk av høysittende elektrisk anlegg. 6.4 Røykventilasjon, RIV, RIE På grunn av areal større enn 1800m² og mindre enn 4000m² skal det etableres 16 m 2 røyklukeareal i hallen. Det anbefales at det installeres 8 røykluker med areal 2,0 m 2 /stk. i hallen. Entreprenør kan velge antall luker så langt disser er jevnt fordelt og har til sammen 16 m 2 åpning. Røyklukene skal forrigles til brannalarmanlegg og åpnes ved detektert røyk/brann. Samtidig skal to av dørene i 1. etasje åpnes automatisk for å sørge for tilstrekkelig med tilluft slik at røyken ventileres ut. Automatisk åpning av dører kan forrigles slik at disse kun åpnes når hallen er i bruk, for å ivareta skallsikring. Brannvesenet skal ha mulighet til å åpne dører som ikke åpnes automatisk. Krav til røyklukene angis i HO-3/2000 Røykventilasjon. R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 14 (25)

16 7 Innvendig brann- og røykspredning 7.1 Brannseksjonering, RIB Brannenergien holdes generelt under 400 MJ/m 2, og største bruttoareal for en etasje er mindre enn 4000 m 2. Det er ikke krav om å dele bygget opp i ulike brannseksjoner når det er etablert røykventilasjon. 7.2 Brannceller Brannceller skal begrense spredning av brann og røyk, samt sikre evakuering, redning og slokking. Brannceller er angitt på vedlagte branntegninger. Ventilasjonsanlegg som betjener flere brannceller skal plasseres i egen branncelle. Branncellebegrensende vegger føres opp til branncellebegrensende etasjeskiller mot overliggende etasje. Overgang vegg/dekke skal ha samme brannmotstand som veggen for øvrig. Tabell Brannmotstand til skillende bygningsdel Skillende bygningsdel Brannmotstand Branncellebegrensende bygningsdel EI 30 [B 30] Branndører, RIE Branndører skal minimum ha brannmotstand i henhold til tabell Dørenes brannmotstand er avmerket på branntegningene. Tabell Brannmotstand til dører Plassering Branncellebegrensende bygningsdel generelt Teknisk rom Brannmotstand EI 2 30-S a EI 2 30-S a Dører og luker som er klassifisert etter NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, og som dermed ikke har Sa-klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet.. Heisdører må ikke ha S a - klassifisering. Dører benevnt C (selvlukkende) kan settes i åpen stilling ved hjelp av holdemagnet som utløses ved brannalarm Vindu i branncellebegrensende bygningsdel Vindu i branncellebegrensende bygningsdel skal ha tilsvarende klasse som veggen det står i. Glassflater med brannkrav skal være en passiv konstruksjon, og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 15 (25)

17 7.2.3 Isolasjon i konstruksjoner, RIB Isolasjon skal i hovedsak tilfredsstille A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] kan bare benyttes dersom bygningsdelen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon og isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette kan for eksempel gjøres ved at alle deler eller flater av isolasjonen tildekkes, mures eller støpes inn. Isolasjonen må dessuten brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner, slik at brannspredning inne i konstruksjonene hindres og den branncellebegrensende funksjonen opprettholdes. Dette gjelder alle bygningsdeler inklusive fasader, med mindre utformingen av fasaden i seg selv hindrer brannspredning mellom ulike brannceller. Brennbar isolasjon må kun brukes i henhold til VTEK 11-9 og Byggdetaljblad NBI Bruk av brennbar isolasjon i bygninger [15]. 7.3 Trapperom Bygget er utformet med åpen interntrapp og utvendig rømningstrapp Røykventilasjon av trapperom, RIV, RIE Ikke aktuelt. 7.4 Heis- og installasjonssjakt, RIV Installasjonssjakter skal utføres slik at faren for brann- og røykspredning mellom sjakt og tilliggende rom reduseres. Sjakter skal utføres med brannmotstand EI 60 A2-s1,d0. Dører og luker til sjaktene må ha klasse S a [anslag og tettelist på alle sider] (EI 60-S a ), Alternativt til S a -klasse kan installasjonssjakt røykventileres. Dersom sjakter branntettes i etasjeskille er det ikke lenger å betrakte som sjakt men hulrom. Heissjakt er i forbindelse til messanin og kan utføres uten brannmotstand. Alle vertikale sjakter skal ha tilstrekkelig med inspeksjonsluker, minst en oppe og en nede. Horisontale strekk skal ha luker for hver 10 meter. Minste størrelse på luker er 200x200 mm eller Ø 300 mm. R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 16 (25)

18 7.5 Overflate og kledning Generelt skal overflater og kledninger ha branntekniske egenskaper iht. tabell Tabell Overflater og kledninger. Områder Overflater Kledninger Gulv Brannceller < 200 m 2 D-s2,d0 K 2 10 D-s2,d0 Brannceller > 200 m 2 D-s2,d0 K 2 10 B-s1,d0 Rømningsvei B-s1,d0 K 2 10 A2-s1,d0 D fl -s1 Nedforet himling i rømningsvei R 10 A2-s1,d0 K 2 10 A2-s1,d0 Sjakter og hulrom B-s1,d0 K 2 10 A2-s1,d0 Utvendig B-s3,d0 Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning, og må ha et opphengsystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering (R 10). Brannvesenets tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling eller oppforet gulv ivaretas med luke i himling/gulv, eller ved at himling/gulv består av løse elementer. Avstand mellom inspeksjonsluker bør ikke være større enn 10 m. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig Taktekking Taket må tilfredsstille kravene til BROOF (t2) [Ta]. BROOF (t2) er produkt og materialavhengig. Materialer som kan antas å tilfredsstille klassen uten ytterligere dokumentasjon er teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater. Øvrig produkter må ha BROOF (t2) produktgodkjennelse fra leverandør. 8 Utvendig brannspredning 8.1 Brannspredning mellom byggverk Avstand til nabobygg er større enn 8 m. 8.2 Horisontal brannspredning Det foreligger liten fare for horisontal brannspredning mellom vinduer i innvendig hjørne / parallelle vinduer når det er etablert brannkrav på konstruksjon iht tabell R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 17 (25)

19 Tabell 8.2.1: Nødvendig brannmotstand til vinduer i branncellebegrensende yttervegg for å begrense horisontal brannsmitte. Utforming av motstående vinduer i yttervegger Innbyrdes plassering Vinduer i motstående parallelle yttervegger i BKL 1 Vinduer i motstående parallelle yttervegger i BKL 2 og 3 Vinduer i innvendige hjørner i BKL 1 Vinduer i innvendige hjørner i BKL 2 og 3 Avstand L i meter mellom vinduer [glassflater] L < 3,0 Nødvendig brannmotstand Ett vindu EI 30 eller begge EI 15 3,0 < L < 6,0 Ett vindu E 30 [F 30] eller begge EI 15 L 6,0 L < 3,0 Uspesifisert Ett vindu EI 60 eller begge EI 30 3,0 < L < 6,0 Ett vindu E 60 [F 60] eller begge E 30 [F 30] L 6,0 L < 2,0 Uspesifisert Ett vindu EI 30 eller begge EI 15 2,0 < L < 4,0 Ett vindu E 30 [F 30] eller begge EI 15 L 4,0 L < 2,0 Uspesifisert Ett vindu EI 60 eller begge EI 30 2,0 < L < 4,0 Ett vindu E 60 [F 60] eller begge E 30 [F30] L 4,0 Uspesifisert 8.3 Vertikal brannspredning Det foreligger liten fare for vertikal brannspredning mellom etasjer når det er etablert tilfredsstillende kjølesone. R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 18 (25)

20 9 Tekniske installasjoner 9.1 Ventilasjon RIV Ventilasjonsanlegget må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Dette innebærer nødvendig beskyttelse mot: Røykspredning i kanalnettet. Brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. Brann- og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom. For å unngå brannspredning i ventilasjonsanlegget må det utføres i hovedsak av ubrennbare materialer, A2-s1,d0. Unntaksvis gjelder typegodkjente filtre, lydfeller etc. Avtrekkskanaler fra mindre kjøkken/tekjøkken/anretningskjøkken må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A15] hvis de ikke ligger i sjakt. Tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal typegodkjent for slik bruk Strategi for brannsikker ventilasjon RIV Det skal, i detaljprosjekteringsfasen, utarbeides en strategi som ivaretar forskriftskravene for brannsikker ventilasjon. Dette gjøres RIV i samarbeid med RIBr. 9.2 Elektriske anlegg RIE Tekniske installasjoner som forutsettes å fungere under rømning, redning og slokking må utføres slik at de opprettholder sin funksjon i minst 60 minutter. Strømforsyning fra tavlerom til alarmgivere og nødlysanlegg etc. må beskyttes mot brann. For å sikre anlegget kan det benyttes funksjonssikker kabel som vil fungere i 60 minutter, eller legges kablene i innstøpte rør med overdekning på minst 30 mm. Kabler må ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom i rømningsvei hvis ikke kablene representerer liten brannenergi (under 50 MJ/løpemeter hulrom). Dersom brannenergien er over 50 MJ/løpemeter må kablene være ført i sjakt, eller over himling med samme brannmotstand som branncellebegrensende bygningsdel. Kabelbroer skal ikke føres sammenhengende gjennom branncellevegger, men deles på hver side av veggen. Elektrobokser skal være godkjent for branncellebegrensende vegger, og skal ikke plasseres på samme sted på hver side av veggen. Installasjoner skal ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Brannmotstand for installasjoner som føres gjennom brannskillende bygningsdeler må kunne dokumenteres ved prøving eller beregning. Slik dokumentasjon skal foreligge hos leverandør (brannboks, brannpute, brannstøpemasse, o.l). R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 19 (25)

21 9.3 Gjennomføringer og oppheng RIE, RIV Kanaler, kabler og rør som føres gjennom branncellebegrensede vegger skal ikke svekke veggens brannmotstand. Kanaler og ventilasjonsutstyr må værer festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Ved gjennomføringer av kabler, kanaler og rør skal innvendig brann og røykspredning hindres, samt brannspredning ved varmeledning i godset skal hindres. Alle sprekker i konstruksjoner og gjennomføringer av kanaler, rør og kabler gjennom brannskiller skal tettes på godkjent måte. Produktdokumentasjon skal være i henhold til NS-EN Prøving av brannmotstanden til tekniske installasjoner [17]. Det skal benyttes godkjent tettemateriale med dokumentert brannmotstand og sertifiserte systemer. Oversikt over disse fremgår i NBI Gjennomføringer i brannskiller [13] og unntak er beskrevet i VTEK Kanaler som går gjennom brannklassifiserte skillekonstruksjoner, må ha opphengsystem med samme brannmotstand som skillekonstruksjonen for å hindre at kanalen faller ned og det oppstår åpninger i konstruksjonen. For mer informasjon henvises det til NBI Brannmotstand i opphengsystemer for tekniske installasjoner [14]. 9.4 Rør- og kanalisolasjon RIE, RIV Godkjente systemer og brannisolasjon benyttes ved gjennomføring i brannskiller. Minste akseptable isolasjonslengde er avhengig av brannskillets krav til brannmotstand og kanaldimensjonen, og kan finnes i branndokumentasjonen for isolasjonsproduktet eller beregnes av ansvarlig prosjekterende. Samt skal kanalisolasjon samsvare med konseptet for brannsikker ventilasjon. Rør og kanalisolasjon skal tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar]. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L - s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate skal: isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei skal minst tilfredsstille klasse B L -s1,d0 [PI]. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L - s3,d0 [PII]. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverket må minst tilfredsstille klasse D L -s3,d0 [PIII]. Unntak gjelder isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt, i hulrom og bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d0 [PII]. R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 20 (25)

22 10 Tilrettelegging for redning og slokking 10.1 Manuell slokking, RIV Det skal monteres brannslangeskap med maks 30m formfast slange og med diameter 19mm varm sone. I kald sone kan det brukes håndslokkeapparater til manuell slokking. Apparatene skal være pulverapparat på minimum 6 kg med ABC-pulver med effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Alle installasjonene i felles område skal merkes og være i samsvar med NS-EN 671, NS- EN 3. Etterlysende plogskilt benyttes, og må plasseres slik at de normalt er belyst og lades av normal belysning Rednings- og slokkemannskap Tilgjengelighet til bygg, RIB, L Generelt skal det etableres tilgang for rednings- og slokkemannskap rundt bygningen. Det skal tilrettelegges for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverket. Alle etasjer skal kunne nås med brannvesenets høyderedskap. Det er kjørbar adkomst til bygget. Hovedatkomst for brannvesenet og plassering av brannalarmsentral er markert på branntegningene. Det må være takutspring over hovedatkomst dersom det er fare for nedfall av glass og bygningsdeler. Krav til utforming av adkomst og oppstillingsplass. Minste kjørebredde: Maksimal stigning: 1:8 (12,5 %) Fri kjørehøyde: 4 meter Terskelhøyde (fortauskant) 15 cm Svingradius: Akseltrykk: Boggitrykk: Bredde oppstillingsplass Lengde oppstillingsplass 3,5 meter (frem til oppstillingsplass) 14 meter 10 tonn 16 tonn 7 meter 12 meter Max stigningsforhold på oppstillingsplass 6% Belastning støttebein (60x60 cm) 19 tonn R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 21 (25)

23 Tilgjengelighet i bygg, RIE Informasjon for brannvesenet skal ligge ved hovedadkomst. Informasjonen må inneholde branntegninger, oversikt over branntekniske installasjoner, organisering av brannvernet og særlige farer. Lett forståelige branntegninger i A3-format bør lamineres og plasseres ved panelet til brannalarmsentralen. For å gi brannvesenet tilstrekkelig informasjon skal bygget merkes i henhold til NS 4054 og NS Dette gjelder blant annet hvilken etasje man befinner seg i, henvisning til slokkevann, hovedtavle og andre viktig installasjoner. Alle vertikale sjakter skal ha tilstrekkelig med inspeksjonsluker, minst en oppe og en nede. Horisontale strekk skal ha luker for hver 10 meter. Minste størrelse på luker er 200x200 mm eller Ø 300 mm. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling eller oppforet gulv ivaretas med luke i himling/gulv, eller ved at himling/gulv består av løse elementer. Avstand mellom inspeksjonsluker bør ikke være større enn 10 m. I byggverk uten innvendig radiodekning skal det tilrettelegges med teknisk installasjon slik at brannvesenet kan benytte eget samband Vannforsyning RIV, L Utvendig vannforsyning skal være tilstrekkelig tilgjengelig fra brannkummer og - hydranter, beskyttet mot strålevarme. Avstanden fra brannobjektet bør være innenfor meter. Brannkummene skal være plassert slik at de er lett tilgjengelig både vinter- og sommerstid. Maksimalt slangeutlegg fra kum til brannbil, og fra brannbil til angrepsvei skal ikke overstige 50 meter. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer slik at alle deler av bygningen dekkes. Plassering av kum merkes på vegg eller stake. Kapasiteten til slokkevann skal være 50 l/s, fordelt på minst to uttak. R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 22 (25)

24 Uttak for slokkevann Angrepsvei for brannvesen Oppstillingsplass for brannvesen R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 23 (25)

25 11 Referanser 1. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), MD (Miljøverndepartementet), (sist endret ). 2. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), JD (Justis- og politidepartementet), LOV Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) [TEK10], kommunal- og regionaldepartementet, bolig- og bygningsavdeling, Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) [SAK10], kommunal- og regionaldepartementet, bolig- og bygningsavdeling, Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, nr. 847 av 26. juni Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk [VTEK], Statens bygningstekniske etat HO-2/ Byggdetaljer NBI Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. Norges byggforskningsinstitutt. 8. FOR nr. 729: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, JD (Justis- og beredskapsdepartementet). 9. Byggdetaljer NBI-blad Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. Norges byggforskningsinstitutt. 10. Melding HO-2/98 Temaveiledning Brannalarm, Statens bygningstekniske etat. 11. Byggdetaljer NBI Røykkontroll i bygninger, Norges byggforskningsinstitutt. 12. Melding HO-3/2000 Temaveiledning Røykventilasjon, Statens bygningstekniske etat. 13. Byggdetaljer NBI Gjennomføringer i brannskiller, Norges byggforskningsinstitutt. 14. Byggdetaljer NBI Brannmotstand i opphengsystemer for tekniske installasjoner, Norges byggforskningsinstitutt. 15. Byggdetaljer NBI Bruk av brennbar isolasjon i bygninger, Norges byggforskningsinstitutt. 16. Standard Norge. (2009). NS :2009: Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk 17. Standard Norge (1999). NS-EN : Prøving av brannmotstanden til tekniske installasjoner. Del 1: Kanaler. 18. Standard Norge. (2013). NS 3960: Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold. 19. Lading av elektrisk biler. (2014). Samarbeidsprosjekt mellom DSB, NEK, Elbilforeningen og NELFO. R:\4261\Dokumenter\Prosjekter 2015\14984-Ishall Bugården\06 Brann\Brannkonsept.docx Page 24 (25)