Norsk storsatsing på hydrogen. Handlingsplan. for perioden Utarbeidet av. Hydrogenrådet

Transkript

1 Norsk storsatsing på hydrogen - Handlingsplan for perioden Utarbeidet av Hydrogenrådet i henhold til mandat gitt av Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet. Desember 2006

2

3 HYDROGENRÅDET side 3 Forord Miljøutfordringene innebærer en forpliktelse for oss alle. Global oppvarming fremstår som den mest krevende av disse utfordringene, der utslipp av klimagasser fra bruk av fossile energibærere for stasjonære- og transportformål er en viktig årsak. Lavutslippsutvalget (NOU 2006: 18) peker på ulike internasjonale studier som indikerer at klimagassutslippene må reduseres med to tredjedeler i den rike delen av verden for å unngå skadelige klimaendringer. Internasjonalt er det samtidig stadig større fokus på forsyningssikkerhet og en økende bevissthet omkring de fossile ressursers begrensning. Massiv innfasing av fornybare energikilder anses som en mulig farbar vei for å sikre en bærekraftig utvikling. I en slik framtid vil hydrogen og elektrisitet kunne dominere som energibærere. Det er bred enighet blant norske politikere om at Norge skal oppfylle sine forpliktelser i Kyoto-protokollen, samtidig som det erkjennes at dette blir svært krevende. Med et stasjonært energisystem som i all hovedsak allerede er basert på fornybare energikilder, er det klart at en stor del av nasjonens utslippsreduksjoner vil måtte komme i transportsektoren. Hydrogen og hydrogenteknologi vil i beskjeden grad kunne bidra til å redusere klimagassutslippene på kort sikt, men vil kunne bidra betydelig på lengre sikt. I EU arbeides det nå konkret og målrettet med implementering av biodrivstoff i transportsektoren samtidig som man satser sterkt på teknologiutvikling og demonstrasjonsprosjekter på hydrogenområdet. Disse energibærerne betraktes som to viktige og robuste bidrag for at EU skal nå sine mål om mer miljøvennlig transport. Norge må likeledes gjøre grep som har både kort og lengre tidshorisont. De ulike løsningene på utfordringene bærer også i seg store muligheter for ny næring og fremtidsrettet bærekraftig verdiskaping. Norge har gode forutsetninger for å komme i posisjon til å utnytte de forretningsmuligheter den nye energiframtiden og veien frem mot den gir. Norges formidable vekst og økonomiske fremgang siden 1900 er i realiteten bygget på våre energiressurser. Vår betydelige olje- og gassvirksomhet ansvarliggjør Norge til å bidra til å utvikle nye framtidsrettede og miljøvennlige energiteknologier. Ved å ta en aktiv rolle, kan vi befeste vår posisjon som energinasjon og sikre fortsatt vekst. Hydrogenrådet mener at løsningene på utfordringene vil være mange og varierte, og avhengig av naturgitte forhold, infrastruktur mv. Samtidig er det også klart at hydrogen som energibærer på sikt vil kunne spille en sentral rolle som en del av løsningen, bl.a. i samspill med biodrivstoff i transportsektoren og elektrisitet i stasjonær sektor. Den handlingsplanen som Hydrogenrådet her legger frem er et svar på den oppgaven som er gitt oss av Regjeringen ved Samferdselsdepartementet (SD) og Olje- og energidepartementet (OED). Den retter seg mot de aktørene som omfattes av det koordinerende initiativet Hydrogenplattformen, herunder de departementer som er ansvarlige for disse aktørene. Hydrogenrådet er i sitt mandat bedt om å gi råd om hvordan Norge best kan bidra til å løse utfordringene og utnytte mulighetene på hydrogenområdet. Dette innebærer også tiltak fra aktører som ikke er direkte underlagt Hydrogenplattformen. Hydrogenrådet har derfor valgt å samle alle forslag til aksjoner, aktiviteter og tiltak i denne handlingsplanen for å synliggjøre helheten og den innbyrdes avhengighet det er mellom disse. Tiden er inne for en Norsk storsatsing på hydrogen! Oslo, 23. desember, 2006 På vegne av Hydrogenrådet Steffen Møller-Holst

4 HYDROGENRÅDET side 4 Innholdsfortegnelse Side Sammendrag... 6 Del I Introduksjon og mål Innledning Bakgrunn for arbeidet Hydrogenrådets mandat og sammensetning Handlingsplanens målgrupper, struktur og varighet Målsettinger for en nasjonal satsing i en internasjonal kontekst Målene slik de er presentert av Aam-utvalget Målene fra Olje-og energi- og Samferdelsdepartementets strategi Internasjonale visjoner, milepæler og markedsmuligheter Nasjonale milepæler for innfasing av hydrogen Del II Aksjoner for aktørene i Hydrogenplattformen Næringsutvikling for økt verdiskaping Involvere norsk småindustri i det voksende hydrogenteknologimarkedet Øke tilgang på risikovillig kapital for etablering av ny virksomhet Etablere nasjonal brukergruppe Forskning og utvikling, nettverk og infrastruktur Prioriterte områder innen FoU Målrette arbeidet for å sikre rekruttering Studere kunnskapsheving og bevissthet omkring hydrogen i befolkningen Etablere et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) innen hydrogen Nettverk av nasjonale testfasiliteter for hydrogenteknologi Internasjonalt nettverk Støtte forskerutveksling innen hydrogenteknologi Norsk utsending som nasjonalt kontaktpunkt i EU Norsk deltakelse i styringsgruppe for EU HFPs JTI Del III Aksjoner for aktører utenfor Hydrogenplattformen Nasjonal tilrettelegging Etablere organ for innfasing av miljøvennlig transportteknologi - Transnova Utarbeide og forankre en nasjonal plan for hydrogeninfrastruktur Iverksette nasjonal aktivitet innen sikkerhet, standarder og regelverk Hydrogenpiloter der gasskraftverk med CO 2 håndtering planlegges Hydrogen som en del av den fremtidige energieksporten til Europa Effektive virkemidler for tidlig innfasing av hydrogenkjøretøyer Likestille hydrogenkjøretøyer med el-biler Tilpasse anbuds- og konsesjonsvilkår m.m Effektiv typegodkjenning Nasjonal faggruppe for koordinerte innkjøp av hydrogenkjøretøy Støtte til innkjøp av de første hydrogenkjøretøyene Nasjonale fyrtårnsprosjekter Demonstrere kjøretøy og drivstoffinfrastruktur Iverksette nasjonalt prosjekt for bruk av brenselceller i skip Nasjonalt senter for pilottesting av hydrogenteknologi... 35

5 HYDROGENRÅDET side 5 Del IV Finansiering og aktørenes roller Finansiering Omfang, ressursbruk og prinsipper for en nasjonal hydrogensatsing En norsk storsatsing fram til Trinnvis opptrapping FoU-aktiviteten, testfasiliteter og forskerutveksling Pilot- og demonstrasjonsprosjekter Forskningsbasert innovasjon En nasjonal hydrogensatsing i et europeisk perspektiv Roller og ansvarsforhold Forkortelser og forklaringer: Vedlegg 1: Hydrogensatsing i Europa... 45

6 HYDROGENRÅDET side 6 Sammendrag Hydrogenrådets anbefalinger for en nasjonal hydrogensatsing sammenfattes slik: Nasjonale målsettinger i et internasjonalt perspektiv Hydrogenrådet foreslår et sett med nasjonale milepæler som vil sikre at Norge befester og styrker sin posisjon som en internasjonalt synlig nasjon på hydrogenområdet. De foreslåtte nasjonale milepæler for innfasing av hydrogen innebærer at: Norge demonstrerer brenselcelleteknologi i skip, hjelpekraft innen 2010,og framdrift innen I 2015 bidrar norske aktører med en del av de 10-20% hydrogen som HFP har som mål skal være CO 2 - lean (tilnærmet CO 2 -fritt), primært i form av leveranse av teknologi for lokal produksjon av miljøvennlig hydrogen i mindre skala. Hydrogen er tilgjengelig i tilstrekkelig omfang i 5 norske regioner innen 2015 til å kunne betjene hydrogenkjøretøyer der. I 2020 skal en betydelig andel av Europas etterspørsel etter hydrogen for energiformål dekkes ved norsk produksjonsteknologi samt norskprodusert hydrogen som skal være nær CO 2 -fri. Norske industrielle aktører skal i hele perioden levere konkurransedyktige lagringsløsninger til demonstrasjonsmarkeder og innen 2020 til kommersielle markeder. Norske myndigheter skal være minst like ambisiøse som EU når det gjelder å fremme bruken av hydrogenkjøretøy. Den prosentvise andel hydrogenkjøretøyer skal være minst like høy i Norge som i EU. Det innebærer at i 2020 skal kjøretøyer i Norge gå på hydrogen. Disse milepælene er i tråd med internasjonale forventninger innen teknologiutvikling og de norske ambisjoner framholdt i Aam-utvalgets rapport NOU 2004:11. Scenarier og prioriteringer for en nasjonal hydrogensatsing Hydrogenrådet har skissert fem ulike scenarier for en nasjonal hydrogensatsing. Disse spenner vidt både i innhold og omfang, fra videreføring av aktiviteten på dagens nivå til en norsk storsatsing. Scenariene reflekterer Hydrogenrådets tre viktigste prioriteringer for satsingen: 1. Styrket forskerutveksling og norsk deltakelse i internasjonale nettverk og fora. 2. Økt støtte til demonstrasjonsaktiviteter. 3. Økt støtte til FoU-aktiviteter og oppbygging av nasjonale testfasiliteter. Hydrogenrådet anbefaler en trinnvis opptrapping av hydrogensatsingen over 3 år ( ). Hydrogenrådet er av den oppfatning at Norge bør følge det mest ekspansive scenariet, en Norsk storsatsing, der den offentlige andelen av en nasjonal hydrogensatsing har et omfang på 200 mill NOK/år over 6 år f.o.m Anbefalinger for satsingen innen forskning og utvikling Hydrogenrådet vil innen FoU-området fremheve tre områder det er spesielt viktig å styrke: deltakelse i internasjonale nettverk og fora,

7 HYDROGENRÅDET side 7 fokuseringen omkring færre, større og mer robuste faggrupper samt rekruttering. Hydrogenrådet mener at de offentlige midlene til forskning og utvikling bør fokuseres på de områder der norske miljøer holder høy internasjonal klasse, områder som er av spesiell betydning for Norge eller områder der det er reelle muligheter for verdiskaping innen norsk næringsliv. Hydrogenrådets anbefalinger for en satsing for de første 4 år ( ) rettet mot aktører innenfor, så vel som utenfor den nasjonale hydrogenplattformen, kan sammenfattes i følgende aksjoner, aktiviteter og tiltak: Aksjoner, aktiviteter og tiltak for aktørene innenfor den nasjonale Hydrogenplattformen: For å fremme næringsutvikling for økt verdiskaping anbefaler Hydrogenrådet: at det arrangeres en serie regionale workshops med fokus på næringsutvikling innen hydrogenteknologi spesielt rettet mot små- og mellomstore bedrifter (SMB-er). Innovasjon Norge å bruke Hydrogenplattformen aktivt for å identifisere og følge opp spesielt de brukerstyrte forskningsprosjektene i Forskningsrådets portefølje på hydrogenområdet med tanke på næringsutvikling. Innovasjon Norge å øremerke midler i form av både såkornkapital og en ordning med direkte tilskudd for å legge forholdene bedre til rette for etablering av ny virksomhet innenfor hydrogenområdet. Hydrogenrådet anbefaler at det utvikles instrumenter for å fremme nyetableringer innen hydrogen og brenselceller i Norge, bl.a basert på det som er foreslått i EU. opprettelse av en nasjonal brukergruppe for hydrogenteknologi. Innen forskning og utvikling, nettverk og infrastruktur anbefaler Hydrogenrådet: at FoU-innsatsen fokuseres omkring områder foreslått i denne Handlingsplanen. at det iverksettes et nasjonalt rekrutteringsprogram, primært rettet mot studenter ved universiteter og høgskoler, for å sikre økt rekruttering til hydrogenområdet. igangsetting av en undersøkelse som grunnlag for kommende arbeid med å øke kunnskapen om hydrogen i befolkningen. at norske fagmiljøer går sammen med sentrale industriaktører med det mål å iverksette et bredt, nasjonalt Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) innen hydrogen. at eksisterende hydrogenlaboratorier videreutvikles og knyttes opp i et nasjonalt laboratorienettverk for hydrogenteknologi. at det stilles til rådighet ressurser som sikrer at norske miljøer kan delta aktivt i internasjonale nettverk. at utvekslingsstipender innen hydrogenteknologi prioriteres høyt. at det tas sikte på å få plassert en norsk utsending som kontaktpunkt i administrasjonen i EUkommisjonen innenfor fagområdet hydrogen.

8 HYDROGENRÅDET side 8 at det gis støtte til en norsk representant i styringsgruppen for EUs Hydrogen and Fuel Cell Technology Platform (HFP) og derunder Joint Technology Initiative (JTI). I tillegg til rådene rettet mot aktørene innenfor den nasjonale hydrogenplattformen, har Hydrogenrådet valgt å komme med råd og anbefalinger til aktører utenfor plattformen også i denne handlingsplanen. Aksjoner, aktiviteter og tiltak for aktørene utenfor Hydrogenplattformen For styrket nasjonal tilrettelegging anbefaler Hydrogenrådet: at Samferdselsdepartementet oppretter et offentlig organ for å stimulere overgangen til et mer miljøvennlig transportsystem. iverksettelse av et planarbeid for et distribusjonssystem for hydrogen til energi- og transportformål. iverksettelse av et prosjekt for å systematisere, organisere og siden koordinere det nasjonale arbeidet innenfor sikkerhet, standarder og regelverk. at lokalisering av pilotprosjekter for hydrogenproduksjon sammen med CO 2 -fri gasskraftproduksjon vurderes når slike prosjekter fremmes. at hydrogen tas med som et tema når man diskuterer Norges fremtidige forsyning av energi til Europa, som for eksempel i diskusjoner med EUs energipolitiske gruppe. For å sikre effektive virkemidler for tidlig innfasing av kjøretøyer anbefaler Hydrogenrådet: at hydrogenkjøretøyer blir fritatt for alle avgifter og likestilt med el-biler hva gjelder kjøreprivilegier (fri parkering og bompenger, tilgang til kollektivfelt o.l.). en gjennomgang av anbuds- og konsesjonsvilkår for å tilrettelegge og fremskynde innfasing av hydrogenkjøretøy når de blir tilgjengelige på markedet. at det etableres et samarbeid mellom godkjennende myndigheter og aktører i Norge for å koordinere og effektivisere typegodkjenning av hydrogenkjøretøy. etablering av en nasjonal faggruppe for koordinerte innkjøp av hydrogenkjøretøyer. at det offentlige etablerer støtteordninger for innkjøp av kjøretøyer til norske demonstrasjonsaktiviteter. Som norske fyrtårnprosjekter anbefaler Hydrogenrådet: at det initieres prosjekter for å demonstrere og videreutvikle kjøretøy og infrastruktur. at det iverksettes et nasjonalt prosjekt for bruk av brenselceller i skip. at det etableres et eget senter for pilotuttesting av spesielt lovende konsepter. Hydrogenrådet gir også anbefalinger for hvordan de mest sentrale aktørenes roller kan videreutvikles for i størst mulig grad å bidra til å strømlinjeforme innsatsen i det videre arbeidet på hydrogenområdet (Kap. 9)..

9 HYDROGENRÅDET side 9 Del I Introduksjon og mål 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for arbeidet Aam-utvalget 1 formulerte følgende visjon for den nasjonale hydrogensatsingen: Bærekraftige energiteknologier skal spille en vesentlig rolle innenfor bruk av energi og drivstoff i fremtiden der bruk av hydrogen som energibærer vil stå sentralt. Utvalget presenterte 3 hovedbegrunnelser for en norsk hydrogensatsing; våre store naturgassressurser, miljøargumentet og potensialet for næringsutvikling, som illustrert i Figur 1. Figur 1 Aam-utvalgets 3 hovedbegrunnelser for at Norge bør satse på hydrogen. Lavutslippsutvalget, som avleverte sin innstilling 4. oktober 2006 (NOU 2006:18, Et klimavennlig Norge), støtter opp under Aam-utvalgets anbefalinger. Der Aam-utvalget peker på reduksjon av de norske utslippene av klimagasser på lang sikt som en begrunnelse for å satse på hydrogen, konkluderer også Lavutslippsutvalget, fra et miljøperspektiv, med at hydrogen kan bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser. Aam-utvalget pekte videre på et koordineringsbehov og lanserte fire satsingsområder for hydrogen i Norge. Satsingsområdene er knyttet opp mot produksjon, lagring og bruk av hydrogen samt næringsutvikling. Innenfor de 4 satsingsområdene identifiserte utvalget til sammen 9 langsiktige målsettinger. Målsettingene er gjengitt i Avsnitt 2.1. Aam-utvalgets rapport fikk i den påfølgende høringsrunden positiv og bred støtte. Regjeringen respons på Aam-utvalgets rapport ble oppsummert gjennom Strategien fra OED og Samferdselsdepartementet 2. Strategien gir videre klare føringer for hvordan vi skal organisere den norske satsingen i en nasjonal hydrogenplattform som gjengitt i Figur 2. 1 Hydrogenutvalget, ledet av Sverre Aam ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 20.juni 2003 (av OED og SD) og leverte sin rapport 1.juni 2004, NOU 2004:11, med tittelen Hydrogen som fremtidens energibærer (ISBN ). 2 Lansert 26.august 2005,

10 HYDROGENRÅDET side 10 Figur 2 Organiseringen av den norske Hydrogenplattformen. Denne handlingsplanen er primært en operasjonalisering av Aam-utvalgets anbefalinger i form av konkrete aksjoner, aktiviteter og tiltak som skal iverksettes av aktørene innenfor den organiseringen som Strategien har pekt på (altså Hydrogenplattformen). Disse aktørene er Forskningsrådet, Enova, Gassnova og Innovasjon Norge. Aktørene har utarbeidet en innbyrdes avtale med et eget mandat for den innsatsen de sammen skal gjøre på hydrogenområdet. Følgende tre dokumenter representerer et samlet grunnlag for innsatsen på hydrogen i Norge der Aam-utvalget (NOU 2004:11) gir en analyse og begrunnelse for hvorfor en satsing bør finne sted, OED og SDs strategi beskriver hvordan satsingen skal skje og denne Handlingsplanen beskriver hva som skal gjøres og på hvilke aktører som berøres.

11 HYDROGENRÅDET side Hydrogenrådets mandat og sammensetning Mandat for strategisk råd for hydrogen Det strategiske rådet for hydrogen (heretter kalt Hydrogenrådet) inngår som et ledd i Strategien for satsing på hydrogen som energibærer innenfor transport og stasjonær energiforsyning, som Olje- og energidepartementet (OED) og Samferdselsdepartementet (SD) la frem Hydrogenrådets mandat lyder: Rådet skal fungere som en rådgivende komité som skal gi strategiske innspill til prioriteringer og videre satsinger innenfor hydrogenområdet. Dette skal være både av teknologisk, markedsmessig og samfunnsfaglig karakter knyttet til aktiviteter innenfor hydrogenstrategiens hydrogenplattform, men også i forhold til andre aktiviteter som ligger innenfor strategien, men som ikke er en del av plattformen, for eksempel i forhold til sikkerhet, standarder og regelverk, mv. Rådet skal således bidra to å binde aktivitetene innenfor hydrogenplattformen sammen med de aktiviteter og tiltak som ligger utenfor plattformen. Mottaker av rådene skal være både myndigheter, de ulike programmenes beslutningsorganer, samt plattformens sekretariat og administrasjon. Rådet skal, med bistand fra sekretariat og i samarbeid med plattformens administrasjon utarbeide en overordnet handlingsplan som skal danne grunnlaget for arbeidet innenfor hydrogenplattformen. Rådet skal videre peke på styrker og svakheter i dagens satsing på hydrogen og gi råd om videre innretning av myndighetenes virkemiddelbruk. Det skal gjøres en vurdering av produksjon og bruk av hydrogen i forhold til alternative energiløsninger. Det skal også vurderes nedsettelse av en ekspertgruppe for gjennomgang an sikkerhet, standarder og regelverk knyttet til hydrogen. Rådet skal ikke ha noen beslutningsmyndighet for tildeling av midler til prosjekter. Rådet skal møtes 2-4 ganger i året. Figur 3 Den norske Hydrogenplattformens grafiske profil,

12 HYDROGENRÅDET side 12 Hydrogenrådets sammensetning Det strategiske rådet for hydrogen består av: Steffen Møller-Holst SINTEF/NTNU (leder) Truls Norby Universitetet i Oslo Øystein Ulleberg Institutt for energiteknikk Brage W. Johansen Statoil Ny Energi Elizabeth Baumann Ofstad Hydro Olje og energi Helle B. Mostad Hydro Olje og energi Ragne Hildrum Statkraft Development AS Gerd-Petra Haugom Det Norske Veritas AS Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Erik Figenbaum Statens forurensningstilsyn Tom Ivar Hansen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Rådets medlemmer er oppnevnt av OED og SD i kraft av å være ressurspersoner innen hydrogenområdet. De sitter i rådet som enkeltpersoner og ikke som representanter for sine respektive organisasjoner. OED og SD er observatører i rådet. Sekretariatet er lagt til Norges forskningsråd med Trond Moengen som sekretær. 1.3 Handlingsplanens målgrupper, struktur og varighet Målgrupper Hydrogenrådet har som en sentral del av sitt mandat (Avsnitt 1.2) i oppgave å utarbeide en overordnet handlingsplan som skal danne grunnlaget for arbeidet innenfor den norske hydrogenplattformen. En framtidig innfasing av hydrogen i det norske energisystemet vil imidlertid berøre svært mange aktører utover de virkemiddelaktørene som omfattes av selve Hydrogenplattformen, og Hydrogenrådet er også bedt om å adressere disse og gjennom det binde aktivitetene innenfor hydrogenplattformen sammen med de aktiviteter og tiltak som ligger utenfor plattformen, slik det er formulert i mandatet. Hydrogenrådet har derfor valgt å bruke denne handlingsplanen til å komme med råd og anbefalinger som også retter seg mot øvrige aktører og presentere dette i et helhetlig dokument for å synliggjøre bredden, totalomfanget og det betydelige koordineringsbehovet en slik satsing krever.

13 HYDROGENRÅDET side 13 Dokumentets struktur Denne handlingsplanen er delt i 4 deler. Del I: Første del oppsummerer de mest relevante dokumenter som danner bakgrunnen for Hydrogenrådets arbeid og konkretiserer anbefalte ambisjoner i form av nasjonale milepæler for Norge fram til Som følge av en todeling av målgruppen for Hydrogenrådets konkrete anbefalinger, følger to handlingsrettede hoveddeler: Del II: En del med anbefalinger til Hydrogenplattformens aktører for hvordan arbeidet kan videreføres og prioriteres av disse. Denne delen omfattes av to kapitler: Næringsutvikling for økt verdiskaping (kapittel 3) og Forskning og utvikling, kompetanseheving og rekruttering (kapittel 4). Del III: En del med anbefalinger og råd rettet mot de øvrige aktørene (ansvarlige departementer, underliggende etater, industrielle aktører og forskningsmiljøer). Denne delen omfatter kapitlene Nasjonalt tilrettelegging (kapittel 5), Effektive virkemidler for tidlig innfasing av hydrogenkjøretøyer (kapittel 6) og Norske fyrtårnsprosjekter (kapittel 7). Det er viktig å merke seg at ikke alle aksjoner foreslått i denne handlingsplanen er nye, men at noen viktige initiativer og tiltak som allerede er iverksatt anbefales videreført. Del IV: Siste del tar for seg ulike scenarier for en nasjonal hydrogensatsing, gir forslag til omfang og prioriteringer av innsatsen, samt gir anbefalinger for hvordan de mest sentrale aktørenes roller kan videreutvikles for å bidra til en styrket og godt koordinert innsats på området. Handlingsplanens varighet En satsing innen hydrogen i Norge er et langt løp, med et forventet kommersielt marked som åpner seg fra Teknologiske gjennombrudd er imidlertid avgjørende for å realisere konkurransedyktige løsninger. Likeledes er langsiktige visjoner og ambisjoner en forutsetning for å ta del i den verdiskaping dette markedet representerer. For at handlingsplanen skal bli operativ i en til dels uforutsigbar utvikling, er Hydrogenrådet kommet til den erkjennelse at denne første handlingsplanens varighet skal være 4 år ( ). Det innebærer at aktiviteter og tiltak som Hydrogenrådet ser for seg initiert lenger frem i tid enn år 2010 ikke er tatt med i denne handlingsplanen. Denne handlingsplanen bør erstattes av en ny, men da 3-årig handlingsplan for perioden Elementer fra modeller brukt i Japan og USA med relativt langsiktige programmer og annual reviews kan være egnet også i Norge. Som viktige ledd i en slik styring, kan langsiktige nasjonale visjoner omsettes i mer konkrete ambisjoner som så igjen operasjonaliseres gjennom 3-årige handlingsplaner for på denne måten sikre en slagkraftig hydrogensatsing med stor grad av fleksibilitet. Ved å gjennomføre de samlede foreslåtte aksjoner, aktiviteter og tiltak beskrevet i denne handlingsplan de neste 4 årene, vil Norge kunne posisjonere seg som en av de ledende nasjonene innenfor global miljøteknologi, -forskning og -næringsliv basert på hydrogen.

14 HYDROGENRÅDET side 14 2 Målsettinger for en nasjonal satsing i en internasjonal kontekst 2.1 Målene slik de er presentert av Aam-utvalget De overordnede målene for den foreslåtte nasjonale hydrogensatsingen fra Aam-utvalget lyder: Produksjon av hydrogen - Produksjon av hydrogen fra naturgass med tilfredsstillende CO 2 -håndtering skal skje til en pris som er konkurransedyktig med bensin eller diesel per energiekvivalent. Lagring av hydrogen - Norske kompetansemiljøer skal være i fremste linje internasjonalt innen lagring av hydrogen. - Norske industrielle aktører skal være internasjonalt konkurransedyktige på leveranse av produkter og tjenester innenfor lagring av hydrogen. Bruk av hydrogen - Norske aktører skal være tidlige brukere av hydrogenkjøretøy i transportsektoren - Norske myndigheter skal være like ambisiøse som EU når det gjelder å fremme bruken av hydrogenkjøretøy. Norge bør satse spesielt på flåtekjøretøy. Utvikling av en hydrogenteknologinæring - Norske industrielle aktører skal ta del i et fremvoksende internasjonalt hydrogenmarked som leverandører av komponenter og undersystemer knyttet til produksjon og bruk av hydrogen. - Norske aktører skal være internasjonalt konkurransedyktige leverandører av fyllestasjoner basert på elektrolyseteknologi. - Norske maritime miljøer skal være ledende på kompetanse innen bruk av brenselceller i skip og være tidlig ute med å demonstrere bruk. - Norske kunnskapsmiljøer skal ha spisskompetanse på flere områder - både for å betjene norsk næringsliv og for å konkurrere på det internasjonale kunnskapsmarkedet innenfor hydrogenfeltet. Figur 4 Norges første fyllestasjon leverer hydrogen fra naturgass (t.v), norsk elbil utstyrt med brenselceller og norsk lagringssystem, og norskutviklet PEM-elektrolysør lansert etter 10 års FoU-innsats (t.h).

15 HYDROGENRÅDET side Målene fra Olje-og energi- og Samferdelsdepartementets strategi Målene fra Olje-og energidepartementet (OED) og Samferdelsdepartementets (SD) strategi lyder: Mål For å nærme seg visjonen (Avsnitt 1.1), er det satt som målsetting at Norge skal være en del av den internasjonale satsingen på hydrogen. Dette innebærer at norske kompetansemiljøer, industrielle aktører og myndigheter skal være i fremste linje på enkelte områder når det gjelder kunnskap om produksjon, lagring, transport og bruk av hydrogen. På den måten skal det legges til rette for næringsutvikling og økt verdiskaping på områder der Norge har et særlig godt utgangspunkt for å lykkes. Et godt rammeverk for samarbeid mellom norske aktører er viktig for å nå dette målet. Det er også viktig å delta i internasjonalt samarbeid på området og sikre at norske aktører er godt representer i sentrale internasjonale hydrogenfora. Hydrogenutvalget identifiserte et sett med mer operative målsettinger for en satsing på hydrogen. Disse er viktige referansepunkter i forhold til hvordan et videre arbeid på området skal innrettes. 2.3 Internasjonale visjoner, milepæler og markedsmuligheter Målene som OED og SD har formulert i Strategien peker på at Norge skal være en del av den internasjonale satsingen på hydrogen. Dette innebærer bl.a. at den norske innsatsen må sees i sammenheng og relateres til den internasjonale utviklingen på området. Mens vi på enkelte områder kan påvirke teknologiutvikling og muligheter gjennom egen innsats, vil det være slik at vi på andre områder er helt avhengig av den internasjonale fremdriften. Det vil derfor være viktig å avstemme de norske ambisjonene med de ambisjoner som det øvrige internasjonale samfunnet har. High Level Group (HLG) ble opprettet i oktober 2002 på initiativ fra EU-kommisjonen. HLG presenterte sin visjonsrapport 3 ved en større konferanse i Brussel i juni I HLGs visjonsrapport er EUs road-map for hydrogen og brenselceller fremstilt, og denne er gjengitt i Figur 5. Hydrogen og hydrogenteknologi representerer et mangfold av muligheter for økt nasjonal verdiskaping. Norge vil imidlertid i stor grad måtte tilpasse seg den betydelige satsingen som foregår internasjonalt på hydrogenområdet. Spesielt er utviklingen i EU, men også i USA, Canada og Japan av stor betydning. Norges rolle i et internasjonalt perspektiv er dominert av våre unike muligheter til å produsere og levere utslippsfri hydrogen til et internasjonalt marked, både basert på naturgass og fornybare energikilder. Høy kompetanse innen en rekke fagområder bidrar til at norske teknologiske løsninger har et stort markedspotensial, også utenfor landets grenser. 3 Visjonsrapporten kan finnes ved å gå til:

16 HYDROGENRÅDET side 16 Figur 5 Roadmap fra EU-oppnevnte High Level Groups visjonsrapport. I EU ser en for seg at kjøretøy med brenselceller for alvor får et innpass rundt I EUs Hydrogen and Fuel Cell Technology Platforms (HFP) rapport Implementation Plan Status ser man for seg at det vil være 1 5 millioner kjøretøy på europeiske veier i Basert på de ulike veikart som eksisterer for EU, Japan og USA, legger Hydrogenrådet til grunn for sitt arbeid følgende milepæler: 2010 : o 2015 : o o o 2020 : o Kjøretøy med forbrenningsmotor (ICE) for hydrogen er tilgjengelige til akseptable priser for anvendelse i demonstrasjonsprosjekter. Kjøretøy med brenselceller (FC) for hydrogen er tilgjengelige til akseptable priser for anvendelse i demonstrasjonsprosjekter. Begynnende kommersialisering av ulike hydrogenteknologier % av EUs hydrogenproduksjon til energi- og transportformål skal være nær CO 2 -fri eller såkalt CO 2 -lean. Kommersielle scenarier for hydrogenteknologier i hele bransjen. 4 Implementation Plan ble ansert under HFPs General Assembly i Brussel 5.oktober 2006 og blir det førende dokument for prioriteringer i HFP i 7.rammeprogram (

17 HYDROGENRÅDET side Nasjonale milepæler for innfasing av hydrogen Som et ledd i utarbeidelsen av denne Handlingsplanen har Hydrogenrådet tatt utgangspunkt i de overordnede målsettinger som Aam-utvalget presenterte i NOU 2004:11, de føringer som OED og SD kom med i Strategien samt de milepæler som ledende aktører på området har satt seg internasjonalt (Avsnitt 2.3). Arbeidet har i første omgang bestått i å identifisere viktige konkrete aksjoner som vil bidra til å oppnå Aamutvalgets målsettinger. Aksjonene er så sammenfattet og gruppert etter hvilke aktører disse retter seg mot. Det er på denne formen aksjonene er rapportert i denne handlingsplanens Del II og III. Figur 6 viser skjematisk hvordan de anbefalte aksjoner i denne Handlingsplanen retter seg mot og støtter opp om ett eller flere ulike mål. Målene fra : NOU 2004: 11 Miljøvennlig produksjon av H 2 fra norsk NG Tidlige brukere av hydrogenkjøretøyer Lagring av hydrogen Utvikling av en H 2 -teknologinæring Hydrogenrådets anbefalte aksjoner, aktiviteter og tiltak i perioden for : at målene skal kunne nås Anbefalt aksjon Anbefalt aksjon : : Anbefalt aksjon Anbefalt aksjon Anbefalt aksjon Anbefalt aksjon Figur 6 Hydrogenrådet anbefaler et sett av aksjoner som støtter opp under målene som Aamutvalget presenterte i NOU 2004: 11. Noen aksjoner retter seg mot flere mål andre mot bare ett. Som en del av arbeidet, har Hydrogenrådet lansert et sett nasjonale milepæler for innfasing av hydrogen. I den forbindelse er det behov for en kontinuerlig og høy bevissthet omkring Norges rolle i den internasjonale utviklingen. I Figur 7 har Hydrogenrådet skissert noen milepæler som illustrerer hvordan innfasing av hydrogen vil kunne skje i Norge. En vil, især i et lite land som Norge, være avhengig av flere forhold der naturligvis tilgang på teknologi, i sær kjøretøyer, er avgjørende for tempoet.

18 HYDROGENRÅDET side 18 Milepæler forsyning og lagring: Norske aktører leverer konk.dyktige lagringsløsninger for demo-markedet EU:10-20 % av hydrogen til energiog transportformål skal være CO 2 -lean (nær CO 2 -fritt) Norge forsyner EU med teknologi for distribuert hydrogenforsyning Norge er en betydelig leverandør av CO 2 -lean hydrogen samt teknologi for hydrogenproduksjon til EU Hydrogen er tilgjengelig for transportformål i 5 regioner i Norge Norge: Kommersielle Lagringsløsninger for transport Milepæler bruk: Norge: Demo brenselcelle for fremdrift i skip Begynnende kommersialisering av ulike hydrogenteknologier Kjøretøy med ICE (forbr.motor) tilgjengelige til akseptable priser for demonstrasjon Norge: Brenselcelle for hjelpemaskineri i skip (demonstrasjon) Brenselcellekjøretøy tilgjengelige til akseptable priser for demonstrasjon Hydrogenteknologi tilgjengelig i hele bransjen. EU: 1-5 mill solgte kjøretøy totalt Norge: Samme andel ( ) Figur 7 Viktige internasjonale målsettinger som har betydning for introduksjon av hydrogen, samt et knippe nasjonale milepæler for en Norsk storsatsing (jf Avsnitt 8.2) innen hydrogenområdet i Norge. I lys av dette tidsperspektivet kan vi se for oss en del milepæler Norge bør ha oppnådd fram mot 2020: Norge demonstrerer brenselcelleteknologi i skip, hjelpekraft innen 2010,og framdrift innen I 2015 bidrar norske aktører med en del av de 10-20% hydrogen som HFP har som mål skal være CO 2 - lean (tilnærmet CO 2 -fritt), primært i form av leveranse av teknologi for lokal produksjon av miljøvennlig hydrogen i mindre skala. Hydrogen er tilgjengelig i tilstrekkelig omfang i 5 norske regioner innen 2015 til å kunne betjene hydrogenkjøretøyer der. I 2020 skal en betydelig andel av Europas etterspørsel etter hydrogen for energiformål dekkes ved norsk produksjonsteknologi samt norskprodusert hydrogen som skal være nær CO 2 -fri. Norske industrielle aktører skal i hele perioden levere konkurransedyktige lagringsløsninger til demonstrasjonsmarkeder og innen 2020 til kommersielle markeder. Norske myndigheter skal være like ambisiøse som EU når det gjelder å fremme bruken av hydrogenkjøretøy. Den prosentvise andel hydrogenkjøretøyer skal være minst like høy i Norge som i EU. Det innebærer at i 2020 skal kjøretøyer i Norge gå på hydrogen. Hydrogen vil måtte forsynes fra flere kilder i en lengre periode. Det er imidlertid viktig at den samlede miljøeffekten er et viktig premiss for valg av løsninger, i sær med tanke på vedvarende forsyningsløsninger. Fra norsk side vil det derfor være viktig både å arbeide for å få frem den fornybare forsyningskjeden samtidig med at hydrogen fra norsk naturgass med CO 2 -håndtering får en sentral rolle. I de påfølgende 2 deler av denne handlingsplanen (Del II og Del III) presenterer Hydrogenrådet et sett av aksjoner, aktiviteter og tiltak for å nå de overordnede målene som Aam-utvalget la frem i NOU 2004: 11. De nasjonale milepælene skissert over (Figur 7) vil være skritt på vegen mot disse målene.

19 HYDROGENRÅDET side 19 Del II Aksjoner for aktørene i Hydrogenplattformen I denne delen av dokumentet, Del II som omfatter Kapitlene 3 og 4, presenterer Hydrogenrådet et sett av anbefalte aksjoner, aktiviteter og tiltak som vil danne grunnlaget for arbeidet innenfor Hydrogenplattformen. 3 Næringsutvikling for økt verdiskaping Potensialet for næringsutvikling og verdiskaping er trukket frem som en av de tre begrunnelsene (jf. Figur 1) for den norske hydrogensatsingen (NOU 2004: 11). Mange forventer å se et raskt voksende og etter hvert meget stort marked for hydrogen og hydrogenteknologi internasjonalt. Norske aktører har gode muligheter for å posisjonere seg innenfor deler av et slikt marked, og allerede i de nært forestående prekommersielle markedene knyttet til demonstrasjonsprosjekter. Raskt voksende markeder på nye områder kan gi store muligheter for utvikling av ny næring. Selv om teknologiene ikke enda er reelt konkurransedyktige mot konvensjonelle løsninger, kan de gi god avkastning hos leverandørene fordi markedene blir subsidiert for å stimulere en ønsket utvikling. Et eksempel på nettopp dette er solcellemarkedet og fremveksten av det norske selskapet REC. Solceller er foreløpig kun reelt konkurransedyktig innen spesielle nisjer og grunnlaget for satsingen er forventningen til store kommersielle markeder, men de subsidierte tidligmarkedene medfører likevel betydelig verdiskaping for leverandørene. Tilsvarende kan man nå se starten innenfor ulike deler av hydrogenteknologi. Et eksempel kan være lagringsteknologi, der norske miljøer har vist internasjonal klasse, både i forhold til høytrykkslagring som er aktuelt allerede i dagens applikasjoner og faststofflagring som har et noe lengre tidsperspektiv. Et annet eksempel på norsk teknologi på hydrogenområdet er PEMelektrolysører, som kan bli en sentral teknologi i et tidlig distribusjonssystem for hydrogen. Selv om det kan være et stykke frem til hydrogen fra PEM-elektrolysører er konkurransedyktige med konvensjonelle drivstoff, vil det like fullt være etterspørsel etter teknologi som muliggjør en ønsket (subsidiert) utvikling internasjonalt. Dette tidsvinduet vil være viktig både til å posisjonere seg, men også til å bidra til attraktiv næringsutvikling og verdiskaping underveis. Den langsiktige innsatsen i Canada siden 1980-tallet har sikret at kanadiske små- og mellomstore bedrifter er langt bedre posisjonert enn tilsvarende bedrifter i andre land for å ta andeler i det kommende hydrogenmarkedet (jf. Faktarute side 21). Hydrogenrådet mener at norske myndigheter, og i sær aktørene innenfor Hydrogenplattformen, har et godt utgangspunkt for å koordinere og bidra til iverksettelsen av en tilsvarende bevisst og langsiktig satsing fra norsk side. 3.1 Involvere norsk småindustri i det voksende hydrogenteknologimarkedet Etablering av privat-offentlig samarbeid blir både i EU og nasjonalt 5 ansett som et effektivt verktøy for å øke verdiskapingen. Slike samarbeid involverer industri, FoU-miljøer og offentlige virkemiddelaktører. I Norge er sentrale, større norske industri- og energiselskaper allerede involvert, mens små og mellomstore bedrifter (SMBer) i mindre grad tar del i hydrogensatsingen. Man ser imidlertid en gryende aktivitet hos mindre virksomheter motivert ut i fra mulighetene i på hydrogenområdet. Dette reflekteres bl.a. i Forskningsrådets 5 Stakehy-prosjektet anbefaler etablering av private-offentlige samarbeid for regionale prosjekter. Stakehy-prosjektet er NFR støttet og støttes av EU programmet Intelligent Energy Europe gjennom ELVA-prosjektet.

20 HYDROGENRÅDET side 20 prosjektportefølje hvor det de siste årene har kommet inn flere aktører. Innovasjon Norge har her en spesiell rolle i å bistå disse aktørene (jf. Kapittel 9). Hydrogenrådet anbefaler at det arrangeres en serie regionale workshops med fokus på næringsutvikling innen hydrogenteknologi spesielt rettet mot SMBer. Hydrogenrådet anbefaler videre Innovasjon Norge å bruke Hydrogenplattformen aktivt for å identifisere og følge opp spesielt de brukerinitierte forskningsprosjektene i Forskningsrådets portefølje på hydrogenområdet med tanke på næringsutvikling. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Innovasjon Norge Andre relevante aktører: Norsk hydrogenforum 6 Estimerte kostnader: 600 knok (for regionale workshops, inkludert planlegging) i Øke tilgang på risikovillig kapital for etablering av ny virksomhet For å nå målet om utvikling av en hydrogennæring, er det avgjørende med gode rammevilkår som legger til rette for etablering av ny virksomhet. Det kreves betydelige ressurser for å bringe et forskningsresultat, en ny idé eller et nytt konsept frem til et kommersielt produkt og videre til en vellykket markedsintroduksjon. Tilgang til offentlig risikovillig kapital (i størrelsesorden 30-50%) er helt avgjørende for å utløse tilsvarende privat kapital. Norge har mange sterke miljøer innen materialvitenskap og teknologi innen universitets- og instituttsektoren, spesielt på området avanserte og funksjonelle materialer 7. Industrien er i imidlertid i liten grad involvert, og potensialet for å bruke forskningsresultater i kommersialisering og industribygging er i stor grad uutnyttet. Markedsområdene for produkter basert på nye materialer og anvendelser innen hydrogenområdet er mange. Selv om de fleste hydrogenteknologier foreløpig ikke er en konkurransedyktig, kan det å produsere materialer og komponenter likevel være økonomisk interessant fordi prisene på produktene foreløpig er svært høy. Direkte tilskudd i en tidligfase vil være en avgjørende faktor for etablering av ny virksomhet. I EU vurderes for tiden ulike instrumenter foreslått av HFP for å fremme nyskapning og nyetableringer basert på hydrogen og brenselceller. Det bør vurderes om vi i Norge kan kopiere noe av dette. Hydrogenrådet anbefaler å øremerke midler i form av både såkornkapital og en ordning med direkte tilskudd for å legge forholdene bedre til rette for etablering av ny virksomhet innenfor hydrogenområdet. Hydrogenrådet anbefaler at det utvikles instrumenter for å fremme nyetableringer innen hydrogen og brenselceller i Norge, bl.a. basert på det som er foreslått i EU. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimerte kostnad: Innovasjon Norge/Nærings- og handelsdepartementet Såkornselskaper, Investorer, Skattefunn? 30 mill NOK/år, eventuell avkastning og fortjeneste ikke estimert 6 Norsk hydrogenforum: 7 Denne kompetanse er dokumentert gjennom flere evalueringer av norske universiteter mm.

21 HYDROGENRÅDET side Etablere nasjonal brukergruppe Vellykket demonstrasjon av hydrogenteknologi innebærer involvering og motivering av brukere. I den kommende 4-årsperioden vil alliansebygging med brukere av kjøretøyer og skip være en viktig del. Brukerne vil være løsere knyttet til demonstrasjonsanleggene, og kan derfor fungere som ambassadører for profilering av hydrogenteknologi. Det er viktig å sikre at brukerne får den hjelp og oppfølging som skal til. I tillegg er det viktig å få god tilbakemelding fra brukerne om hvordan teknologiene fungerer ved ulike forhold. Jo bredere brukergruppen er og jo mer varierte behov som blir dekket, jo mer verdifull informasjon vil man sitte igjen med. Det er derfor positivt at antall brukere fra ulike brukergrupper overstiger en viss kritisk masse. Hydrogenrådet anbefaler opprettelse av en nasjonal brukergruppe for hydrogenteknologi Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimerte kostnader: Innovasjon Norge Norsk hydrogenforum, Industri ½ mill NOK for drifting av informasjonstjeneste for brukergruppe CANADAS satsing på hydrogen og brenselceller Canadas satsing innen brenselceller begynte i 1982 da Ballard fikk sin første kontrakt. Ballard var da en liten bedrift som drev forskning innen batteriteknologi. I 2004 sysselsatte Canadas brenselcelleindustri 2,056 personer. Industriens investeringer i innovasjon har vært betydelig (over CA$100,000 per ansatt), og totalt $237 millioner ble brukt på FoU i I løpet av de siste 5 årene har industrien brukt over $1 milliard på FoU og investeringsnivået har holdt seg høyt. Den offentlige støtten til hydrogen og brenselceller var på $200 millioner i perioden , med ytterligere $215 millioner i perioden Figur A To av Canadas mer enn 2000 ansatte innen hydrogen og brenselcelleutvikling. Disse investeringene har ført til betydelig teknologiske framskritt innen kanadisk industri i takt med internasjonale kommersialiseringsmål. Kontrakter undertegnet i det siste bekrefter dette: General Hydrogen har gått til innkjøp av brenselceller for levering i 2007 og 2008, APC har bestilt 500 brenselceller fra Hydrogenics og Ballard Ebara selger enheter i Japan. Kanadiske brenselceller brukes i halvparten av alle prototyper levert av verdens ulike bilprodusenter. Flere storskala demonstrasjonsprosjekter har vært satt i gang i for å øke befolkningens bevissthet omkring hydrogen i hverdagslivet: - Hydrogen Highway: skal bestå av 7 fyllestasjoner for hydrogen (3 er allerede i drift og en er under bygging) i British Columbia som viser forskjellige måter å fremstille, å lagre og å levere hydrogen på, samt demonstrerer bruken av brenselceller. - Hydrogen Village: 35 bedrifter som utvikler et bærekraftig marked for hydrogenteknologier. - Vancouver Fuel Cell Vehicle Program: 5 brenselcellebiler som kjøres i Vancouver Figur B Ford Focus med brenselcelleteknologi fra kanadiske Ballard Power Systems. Hydrogen Fuel Cell Bus Demonstration: British Columbia har investert $10 millioner i prosjektets første fase for å få brenselcellebusser i drift i Vancouver innen Det endelige målet er verdens første hydrogenbussflåte i ordinær rutedrift. Disse og flere andre prosjekter bli å se i Vancouver og omegn i forbindelse med Vinter-OL i Canadas brenselcelleindustri kan nå tilby systemløsninger til stasjonære-, transport- og mikroformål, og Vancouver er kjent som en av verdens ledende hydrogen og brenselcelleklynger. Store forskernettverker er etablert, og internasjonalt samarbeid står sentralt i forskningsstrategier ved kanadiske universiteter og forskningsinstitutter. Ytterligere opplysninger:

22 HYDROGENRÅDET side 22 4 Forskning og utvikling, nettverk og infrastruktur Vegen fram til å ta i bruk hydrogen som energibærer vil medføre en betydelig forskningsinnsats for å løse en rekke teknologiske, så vel som ikke-teknologiske utfordringer. Parallelt med målrettet støtte til demonstrasjon og pilotanlegg er det avgjørende å være bevisst at vegen frem til robuste hydrogenløsninger fortsatt er lang og at mange av barrierene må overvinnes ved nye løsninger og gjennombrudd som fordrer betydelig og målrettet satsing på forskning, både av grunnleggende og anvendt art. Ansvaret hviler på universitetene, forskningsinstituttene og næringslivet, med myndighetene som en viktig premissgiver og finansieringskilde. Hydrogenrådet vil fremheve tre områder det bør arbeides med å styrke: Deltakelse i internasjonale nettverk og fora, Fokuseringen om færre, større og mer robuste faggrupper samt Rekruttering. I neste avsnitt presenterer Hydrogenrådet prioriterte områder for forskning og utvikling (Avsnitt 4.1). Det er viktig å påpeke at selve implementeringen av prioriteringene vil skje bl.a. gjennom det arbeid som foregår i de relevante programstyrene og at faglige prioriteringer gjøres i disse styrene. I de påfølgende avsnitt (Avsnitt ) gir Hydrogenrådet sine mer spesifikke anbefalinger innen FoU, kompetanseheving og rekruttering. 4.1 Prioriterte områder innen FoU Norge har hydrogenaktivitet på svært mange områder, og dette har resultert i at vi har mange, mindre forskningsgrupper av underkritisk størrelse. Dette er en egnet modell for å holde Norge faglig oppdatert på mange fagområder, men gir dårlig grobunn for nasjonal verdiskaping og bedriftsetablering. Et viktig element for å sikre bedre ressursutnyttelse er fokusering av innsatsen inn mot færre, større og mer robuste fagmiljøer. Det er derfor viktig at norske forskningsmiljøer i enda sterkere grad enn nå søker komplementære allianser med sine norske søstermiljøer. Rolleavklaring og en klar rolleforståelse er viktig for å få til dette. Dette gir også et bedre utgangspunkt for å etablere nettverk og effektiv bruk av laboratorier og forsøksanlegg som vil måtte etableres som en del av den samlede nasjonale hydrogenstrategien, eksempelvis nasjonale, forskningsorienterte testfasiliteter (Avsnitt 4.5). Hydrogenrådet mener at de offentlige midlene til forskning og utvikling bør fokuseres på de områdene der norske miljøer holder høy internasjonal klasse, områder som er av spesiell betydning for Norge eller områder der det er reelle muligheter for verdiskaping innen norsk næringsliv. Med bakgrunn i Norges naturgitte forutsetninger og norske fagmiljøenes kompetanseprofil innenfor hydrogenfeltet vil Hydrogenrådet peke på følgende områder hvor FoU-aktiviteten bør fokuseres:

23 HYDROGENRÅDET side 23 Hydrogenproduksjon: o Reformerteknologi for H 2 -produksjon. o Hydrogenproduksjon fra fornybare energikilder ved vannelektrolyse. o Separasjonsteknologi knyttet til mer effektiv H 2 -produksjon og bruk (f.eks. membraner). o Kombinert produksjon av hydrogen og elektrisitet med CO 2 -innfanging og lagring. Lagring og distribusjon (infrastruktur): o Lagringsløsninger med potensial for å møte de kravspesifikasjoner som transportsektoren setter. o Lagringsløsninger for stasjonære eller transportformål der industrien selv ser kommersielle muligheter i tidligmarkeder og senere kommersielle markeder. Sluttbruk: o Forbrenning av ren hydrogen og hydrogenrike blandinger med fokus på forbrenningsprosessen, energieffektivitet, miljø og sikkerhet. o Konvertering av hydrogen i brenselceller med fokus på utvikling, syntese og karakterisering av materialer. Tverrgående problemstillinger o Systemintegrasjon for implementering av hydrogenteknologi. o System-modellering og -optimalisering ved innfasing og bruk av hydrogen i det norske energisystemet. o Samfunns- og sikkerhetsmessige problemstillinger. Disse anbefalingene er på linje med de som er munnet ut av Forskningsrådets strategiske prosesser hvor det bl.a. er gjennomført SWOT- analyser 8 på de enkelte områdene. Hydrogenrådet vil videre peke på at nært samarbeid med de nasjonale material- og nanoteknologiske satsinger vil være viktig, da svært mange av de utfordringer man står overfor på hydrogenområdet er knyttet til materialer. Lagringsteknologi er et slikt område, og her vil det fordres en bred nasjonal satsing der flere av de sentrale FoU-miljøene involveres for å dekke den nødvendige faglige bredde som må til for å lykkes. Hydrogenrådet anbefaler at hydrogeninnsatsen i Norge fokuseres omkring færre, større og mer robuste faggrupper Hydrogenrådet anbefaler videre at FoU-innsatsen fokuseres omkring områder foreslått i denne Handlingsplanen Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Forskningsrådet (programstyrene) Forskningsinstitutter og Universiteter Estimerte kostnader: 50 mill NOK i 2007, økende til omlag 65 mill NOK i 2010 Kostnader knyttet til nasjonalt behov for forsknings- og utviklingsaktiviteter er nærmere diskutert i Kapittel 8.

24 HYDROGENRÅDET side Målrette arbeidet for å sikre rekruttering En viktig nasjonal utfordring innen hydrogenfeltet er tilgang på kompetent personell på alle nivåer. Dette innbefatter mange områder, fra håndverksfag, via ingeniørfag, til forskning og akademisk utdanning. Det siste er viktig ikke bare fordi konkurransedyktig hydrogenteknologi krever forskning, men også fordi rekrutteringen og kompetansehevingen fordrer gode realfagslærere på alle nivåer i utdanningssystemet. For å lette innfasing av hydrogenteknologi er det derfor avgjørende at Norge lykkes med realfagssatsingen. Å opprettholde internasjonalt ledende forskning på utvalgte felter innen hydrogenteknologi er også viktig for å kunne tilby forskingsbasert utdannelse som øverste ledd i denne verdikjeden. Rekruttering av studenter innen enkelte fagdisipliner er av stor betydning for å sikre FoU-resultater av høy internasjonal klasse innen de prioriterte fokusområdene (Avsnitt 4.1). Sentrale fagdisipliner er: Materialteknologi Prosessteknologi (inkl. katalyse) Elektrokjemi Elektronikk/Elektroteknikk Hydrogenrådet anbefaler at det iverksettes et nasjonalt rekrutteringsprogram, primært rettet mot studenter ved universiteter og høgskoler, for å sikre økt rekruttering til hydrogenområdet Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Forskningsrådet Forskningsinstitutter og Universiteter, Vitensentre, Industri Estimerte kostnader: 1 mill NOK/år ( ) 4.3 Studere kunnskapsheving og bevissthet omkring hydrogen i befolkningen Introduksjon av hydrogen i det norske energisystemet vil etter hvert påvirke vanlige nordmenns daglige tilværelse. Populærvitenskapelig formidling for å gi publikum et minimum av kunnskap om hydrogenteknologi vil være viktig, for på den måten å redusere skepsis og øke brukeraksepten. Formålet er å kartlegge kunnskapsnivået i ulike samfunnsgrupper (blant unge, studenter, offentlig ansatte og i industri), og kvantifisere hvordan dette utvikler seg over tid ved å gjenta en spørreundersøkelse ca hvert tredje år. Resultatene fra første år (2007) vil fungere som referanse for de senere år, samt brukes som grunnlag for utvikling av egnede undervisnings/formidlingsprogrammer. En tilsvarende kartlegging er nylig igangsatt i USA 9. Hydrogenrådet anbefaler igangsetting av en undersøkelse som grunnlag for kommende arbeid med å øke kunnskapen om hydrogen i befolkningen. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Forskningsrådet (RENERGI eller FORM-programmet). Forskningsinstitutt for gjennomføring Estimerte kostnader: 300kNOK for 2007, tilsvarende beløp for 2010 og SWOT-analyse, eng: Systematikk for analyser med fokus på styrker, svakheter, muligheter og trusler. 9 Noe informasjon om studien er tilgjengelig på: Opplegget fra denne studien bør i stor grad kunne benyttes også i Norge.

25 HYDROGENRÅDET side Etablere et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) innen hydrogen Flere store, norske industriaktører har betydelig aktivitet på hydrogenområdet. Det er imidlertid relativt få teknologileverandører innen hydrogen i Norge i dag. For å få økt trykket på den norske satsingen og få utløst en større del av potensialet for verdiskaping, er det sentralt at en iverksetter ordninger som kan bidra til at en større del av den norske FoU-innsatsen fører til prototyputvikling og kommersialisering. Et vesentlig element innen denne satsingen vil være å etablere ordninger som sikrer produktutvikling basert på avanserte materialer der forskningsmiljøer og industri sammen tar mål av seg til å skape ny virksomhet. Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon 10 (SFI) kan være et egnet instrument i arbeidet for å styrke konkurransekraften i næringslivet. SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Hydrogenrådet anbefaler at norske fagmiljøer går sammen med sentrale industriaktører med det mål å iverksette en bred, nasjonal SFI innen hydrogen. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Forskningsrådet initierer en Call med midler fra dept Industri, Forskningsinstitutter og Universiteter Estimerte kostnader: 15 mill NOK/år (over 8 år, fra og med 2009) 4.5 Nettverk av nasjonale testfasiliteter for hydrogenteknologi I fasen mellom FoU- og demoprosjekter er det særdeles viktig å kunne teste ut løsninger i mindre skala. I Hydrogenutvalgets rapport (NOU 2004:11) er det anbefalt å etablere felles testfasiliteter 11. For å sikre en samkjørt nasjonal aktivitet på området, kan eksisterende hydrogenlaboratorier med fordel videreutvikles og knyttes opp i et nasjonalt laboratorienettverk for hydrogenteknologi. Et slikt nettverk vil bestå av spesialiserte laboratorier knyttet til kompetansemiljøene med ulike oppgaver som totalt sett dekker behovet for slike laboratorietjenester. Dette vil bidra til en mer fornuftig arbeidsdeling og sikre bedre ressursutnyttelse. Hydrogenrådet anbefaler at eksisterende hydrogenlaboratorier videreutvikles og knyttes opp i et nasjonalt laboratorienettverk for hydrogenteknologi Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimerte kostnader: Forskningsrådet OED, SD, Industrien, FoU-institutter, Universiteter 10 mill NOK/år i , for investeringer + drift 4.6 Internasjonalt nettverk Den norske satsingen på hydrogenområdet utgjør kun en liten andel av de ressurser som satses internasjonalt innen hydrogen. Vår FoU-innsats må følgelig være målrettet og være komplementær i forhold til det som gjøres i andre land. Norske kompetansemiljøer har relativt større nytte av og behov for å delta i internasjonale nettverk (IEA, EUs teknologiplattformer, IPHE, EHA, Bilaterale forskningsavtaler etc.) enn store nasjoner. Avsetning av midler som dekker utgifter til nettverksbygging og deltakelse i slike fora vil gi positiv effekt. Noe 10 Midlene kommer fra Fondet for forskning og nyskaping og eventuelle bevilgninger fra departementer (

26 HYDROGENRÅDET side 26 slik støtte forekommer allerede, men det vil være behov for en økning på området, slik at flere fagmiljøer kan trekke veksler på internasjonalt samarbeid, for gjennom det å øke kompetansen og posisjonere seg bedre ift for eksempel EUs 7. rammeprogram. Nasjoner som USA, Japan og Canada er spesielt interessante for slikt samarbeid. Målet med slik nettverksbygging er at dette skal gi reelle og positive ringvirkninger for den norske hydrogensatsingen. Det er derfor avgjørende at de som får midler til nettverksbygging og deltakelse i internasjonale fora fungerer som nasjonale utsendinger og ambassadører for alle norske fagmiljøer ved jevnlig rapportering og bred formidling av muligheter til norske aktører innen næringslivet, i FoU-miljøer, så vel som på myndighetsnivå. Hydrogenrådet anbefaler at det stilles til rådighet ressurser som sikrer at norske miljøer kan delta aktivt i internasjonale nettverk. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimerte kostnader: Hydrogenplattformen Forskningsinstitutter og Universiteter 3,5 mill NOK/år 4.7 Støtte forskerutveksling innen hydrogenteknologi Norske fagmiljøer kan bidra til utvikling av avansert hydrogenteknologi basert på høy kompetanse og god laboratorieinfrastruktur. De fleste norske fagmiljøene er imidlertid små, og internasjonalt samarbeid er derfor svært viktig for at slike miljøer leverer state-of-the-art resultater. Det er avgjørende at miljøene får den nødvendige interaksjon med internasjonale ledende aktører på ulike fagområder. Forskerutveksling er et av flere mulige virkemidler for å oppnå dette. Rådet har estimert behovet til å være omkring 10 stipender årlig. Tilbudet om utvekslingsstipender kan også omfatte utenlandske studenter som ønsker å komme til Norge, for på den måten å styrke rekrutteringen til området. Hydrogenrådet anbefaler at utvekslingsstipender innen hydrogenteknologi prioriteres høyt Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Forskningsrådet Forskningsinstitutter og Universiteter Estimerte kostnader: 10 mill NOK/år (~ 10 stipender) økning til 15 i Norsk utsending som nasjonalt kontaktpunkt i EU Premissene for internasjonale FoU-satsinger legges i vesentlig grad utenfor Norges grenser. Det er derfor et betydelig behov for å følge utviklingen nøye, spesielt i EU for å sikre at den norske satsingen er adekvat. Det er spesielt viktig å følge tett med på arbeidet i hydrogen og brenselcelleplattformen (HFP) som først vil gi signaler om hvilke strategier, målsetninger og FoU-satsinger som EU, vil velge i fremtiden innen hydrogen. En sentralt plassert norsk utsending, primært i DG Research, vil kunne gi en meget god kontakt med det som foregår. Dette er stillinger hvor den aktuelle kandidaten inngår som en del av administrasjonen til Kommisjonen (nasjonal ekspert). 11 NOU 2004: 11, s 83: Sitat:. vurdere etablering av et nasjonalt forskningsorientert testlaboratorium som kan gjøres tilgjengelig for de sentrale nasjonale forskningsaktørene. og at.. de sentrale nasjonale forskningsinstitusjonene sammen står ansvarlig for anlegget.

27 HYDROGENRÅDET side 27 Hydrogenrådet anbefaler at det tas sikte på å få plassert en norsk utsending som kontaktpunkt i administrasjonen i EU-kommisjonen innenfor fagområdet hydrogen. Ansvarlige aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimerte behov: Hydrogenplattformen Norsk industri, FoU-miljøer 1 mill NOK/år 4.9 Norsk deltakelse i styringsgruppe for EU HFPs JTI EUs hydrogen og brenselcelleplattform (HFP) har nylig gjennomgått en omstrukturering. Som en del av det framtidige løftet innen hydrogenområdet vil det mest sannsynlig etableres et Joint Technology Initiative (JTI, nærmere beskrevet i Vedlegg 1) i løpet av Brorparten av midlene fra Kommisjonen vil kanaliseres til JTI-en og det er derfor svært sentralt å være posisjonert i forhold til denne. Europeisk industri har dannet sitt eget midlertidige organ for å framskynde etableringen av en JTI, og en gruppe av sentrale Forskningsinstitutter er nå i ferd med å etablere en tilsvarende støttegruppe fra FoU-siden. Hydrogenrådet anbefaler at det gis støtte til en norsk representant i styringsgruppen for HFPs JTI i EU. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimerte kostnader: Forskningsrådet FoU-miljøer, Industri ½ mill NOK/år

28 HYDROGENRÅDET side 28 Del III Aksjoner for aktører utenfor Hydrogenplattformen Hydrogenrådet skal, som en del av sitt mandat, også gi strategiske innspill og råd i forhold til andre aktører som ligger innenfor Strategien, men som ikke er en del av plattformen. I denne påfølgende delen av dokumentet, Del III som omfatter kapitlene 5, 6 og 7, har Hydrogenrådet samlet aksjoner, aktiviteter og tiltak som også retter seg mot de aktørene som ikke er en del av selve Hydrogenplattformen. 5 Nasjonal tilrettelegging Introduksjon av hydrogen som energibærer i det norske samfunnet, og realisering av det verdiskapningspotensial introduksjon av hydrogen på verdensbasis gir, fordrer systematisk og koordinert arbeid på flere felt. Det innbefatter også flere ikke-teknologiske barrierer som må overkommes for å introdusere hydrogen til transport. I EU ser man for seg at man vil ha 1 5 millioner brenselcellekjøretøy i Europa i 2020 (jf. Avsnitt 2.3). En tilsvarende andel i Norge utgjør kjøretøyer. Dette representerer ½ - 2 ½ prosent av dagens norske kjøretøypark på om lag 2 millioner. Aam-utvalgets ambisjon om at Norge skal være tidlige brukere av hydrogenteknologi og like ambisiøse som EU, innebærer målrettet utforming av statlige virkemidler. En bevisst bruk av regelverk knyttet til innføring av hydrogenkjøretøy er avgjørende for å få et volum på kjøretøyparken som gir den kunnskaps- og erfaringsoppbygging som må på plass. Aksjoner og tiltak foreslått i dette kapitlet er primært rettet mot offentlig forvaltning. 5.1 Etablere organ for innfasing av miljøvennlig transportteknologi - Transnova Lavutslippsutvalget leverte sin innstilling i oktober 2006 og konkluderer med at en betydelig del av den norske reduksjonen av klimagassutslipp må skje innen transportsektoren. For å kunne realisere dette vil det være behov for mange tiltak, primært knyttet til å ta i bruk mer miljøvennlige drivstoffer og teknologiske løsninger med høyere effektivitet enn dagens løsninger basert på forbrenning av fossile drivstoff. Det er betydelige muligheter for reduksjoner, selv med dagens og relativt nært forestående teknologi. Innfasing av hybridteknologi og biodrivstoff utgjør gode eksempler. Den svenske regjeringen har uttalt at Sverige skal være helt uavhengig av fossile drivstoff i Omfattende innfasing av miljøvennlig transportteknologi i den norske transportsektoren vil fordre et bredt, tverrfaglig og koordinert arbeid som neppe kan løses effektivt innenfor dagens statlige styrings- og virkemiddelapparat. Etableringen av organene Enova og Gassnova ble gjennomført nettopp med tanke på å løse tilsvarende utfordringer av nasjonal betydning, primært innen stasjonær energiforsyning. Et nytt organ med et mandat rettet mot innfasing av miljøvennlig teknologi i veitrafikk, sjøtransport, flytrafikk og skinnegående transport vil kunne bidra effektivt til å redusere klima- og miljøbelastningen fra transportsektoren. Flere av de aktiviteter som foreslås i denne handlingsplanen vil naturlig høre hjemme i et slikt organ og organet bør bli en del av den norske Hydrogenplattformen. Hydrogenrådet anbefaler at Samferdselsdepartementet oppretter et offentlig organ for å stimulere overgangen til et mer miljøvennlig transportsystem. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimerte kostnader: Samferdselsdepartementet Vegdirektoratet 15 mill NOK (~10 årsverk) for etablering av organet, siden drift

29 HYDROGENRÅDET side Utarbeide og forankre en nasjonal plan for hydrogeninfrastruktur I et fremtidsscenario hvor hydrogensamfunnet er fullt utviklet vil infrastruktur for storskala distribusjon av hydrogen være bygget ut. Viktige premisser for hvordan utbyggingen av et hydrogen distribusjonssystem skal foregå legges allerede i tidlige faser av utviklingen, dvs. i løpet av de nærmeste årene. Det må være en overordnet målsetting i et slikt arbeid at en nasjonal forsyning av hydrogen skal baseres på nær CO 2 -frie løsninger. Et planarbeid med analyser for å belyse følgende faktorer vil være av nytte: Hvordan den nasjonale infrastrukturen best kan bygges opp trinnvis i takt med en økende etterspørsel etter hydrogen i Norge og Europa, samt identifisere foregangsområder for innfasing av hydrogen og eventuelle behov for å etablere muligheter for eksport/import av hydrogen. Et Forskningsrådsstøttet prosjekt 12 er igangsatt, med det mål å gi anbefalinger vedrørende markedssegmenter og regioner. Synergier mellom nytt naturgass distribusjonsnettverk (og CO 2 -infrastruktur) som bygges ut i dag og fremtidig hydrogendistribusjon bør adresseres. Er det tilrettelegging som kan gjøres nå for å lette senere innblanding av hydrogen i naturgass eller overgang til ren hydrogen? Betydningen av en satsing på innfasing av fornybar energi for dekning av økt kraftbehov og konkrete forslag til dette som en del av den en samlet plan Hydrogenrådet anbefaler utarbeidelse av en nasjonal plan for distribusjon av H 2 til energi- og transportformål Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimerte kostnader: OED (ved NVE/Statnett og Gassco) Gassnova, DSB, Forskningsrådet 3 mill NOK, (allerede iverksatt prosjekt 12 er da ikke inkludert) 5.3 Iverksette nasjonal aktivitet innen sikkerhet, standarder og regelverk Hydrogenrådet er eksplisitt bedt om å vurdere nedsettelse av en ekspertgruppe for gjennomgang av sikkerhet, standarder og regelverk knyttet til hydrogen (ref Rådets mandat Avsnitt 1.2). Rådet vil anbefale igangsettelse av et forprosjekt (2007) med formål å identifisere nasjonale behov på området og foreslå en kontinuerlig nasjonal aktivitet (2008-) som skal sikre at den internasjonale utviklingen på standardiseringsområdet 13 ikke danner unødvendige barrierer for norske aktører innen det hydrogenrelaterte næringslivet som operer utenfor Norges grenser. Aktiviteten skal sikre effektiv informasjonsspredning og forbedret koordinering mellom de norske aktørene og vil være spesielt viktig for aktører som ønsker involvering i internasjonale demonstrasjonsprosjekt eller å eksportere hydrogenrelaterte produkter og tjenester. Aktiviteter for å gjøre folk mer fortrolig med ny hydrogenteknolog vil også være en sentral oppgave, men anses som viktigere etter 4-årsperioden som denne handlingsplanen gjelder for. Hydrogenrådet anbefaler iverksettelse av et prosjekt for å systematisere, organisere og siden koordinere det nasjonale arbeidet innenfor sikkerhet, standarder og regelverk. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimerte behov: DSB Standard Norge, Veg- og Sjøfartsdirektoratet, Veritas 300 knok. for forprosjektet i H 2 -plattformen (finansiering) 500 knok./år til aktør som gis norsk koordinator-rolle ( Tittel: NorWays providing decision support for introduction of H 2 in the Norwegian energy system (NFR-prosjekt /S30). 13 Det pågår hydrogen-standardiseringsarbeid både på nasjonalt og internasjonalt nivå (CEN og ISO) og i regi av IEC og UN/ECE som kan være av interesse for norske aktører.

30 HYDROGENRÅDET side Hydrogenpiloter der gasskraftverk med CO 2 håndtering planlegges For at storskala hydrogenproduksjon basert på naturgass skal være et miljøvennlig alternativ, må CO 2 skilles ut og lagres. Gasskraft- og hydrogenproduksjon med CO 2 -håndtering vil kreve infrastruktur for både naturgass og CO 2. Der det foreligger konkrete planer om fangst av CO 2 fra gasskraftverk (Kårstø, Mongstad og Tjeldbergodden), vil det ligge spesielt godt til rette for lokalisering av prosjekter som har som formål å videreutvikle og oppskalere teknologi for hydrogenproduksjon. Slik samlokalisering vil gi betydelig gevinst i form av reduserte totale investeringskostnader som følge av felles CO 2 håndtering (komprimering, rørtransport og lagring). I en tidlig fase der Post-combustion -løsninger 14 vil være mest aktuelle, vil slik samlokalisering være fordelaktig primært i forhold infrastruktur for CO 2, mens for eventuelle Pre-combustion -alternativer 14 vil samlokalisering i tillegg kunne være fordelaktig også oppstrøms. Hydrogenrådet anbefaler at lokalisering av pilotprosjekter for hydrogenproduksjon sammen med CO 2 -fri gasskraftproduksjon vurderes når slike prosjekter fremmes. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimerte behov: Industriselskapene Gassnova, OD/OED/NVE Beskjeden, blir en del av vurderingen 5.5 Hydrogen som en del av den fremtidige energieksporten til Europa I et lengre tidsperspektiv er hydrogen forventet å spille en vesentlig rolle som energibærer i det Europeiske energisystemet. I EUs hydrogen og brenselcellepiattforms (HFPs) Implementation Plan ser man for seg at EU skal ha 10-20% CO 2 -fri eller CO 2 - lean hydrogen til energiformål i 2015 og 1 5 millioner hydrogenkjøretøyer i I et langsiktig perspektiv vil det være et mål at forsyningen av hydrogen skal skje fra fornybare kilder. Dette må også være med på å styre forskningsagendaen i dag (Avsnitt 4.1). Det ble høsten 2006 innledet energisamarbeid mellom norske myndigheter (OED) og EU-kommisjonen 15. Europeiske nasjoner (spesielt Tyskland) har ambisiøse målsettinger mht innfasing av hydrogen, men det råder usikkerhet omkring hvor hydrogenet skal komme fra. Norge er i en spesiell gunstig posisjon mht muligheten til å levere CO 2 -fri hydrogen til det europeiske energimarkedet, enten som innblanding i naturgass eller som ren hydrogen. Hydrogenrådet anbefaler at hydrogen tas med som et tema når man diskuterer Norges fremtidige forsyning av energi til Europa, som for eksempel i diskusjoner med EUs energipolitiske gruppe. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimerte kostnader: OED NVE, Energiselskapene Ingen 14 Post-combustion-løsninger innebærer at CO 2 separeres fra røykgassen, mens Pre-combustion alternativer omfatter anlegg der karbonet skilles (ut i form av CO 2 ) før forbrenningen og at hydrogen omdannes til elektrisitet i anlegget. 15 Pressemeldning fra OED (Oslo/Brüssel) 30 august: Terms of reference:

31 HYDROGENRÅDET side 31 6 Effektive virkemidler for tidlig innfasing av hydrogenkjøretøyer En vesentlig andel av våre nasjonale miljøutslipp er knyttet til bruk av fossilt baserte drivstoffer for veitransport. Det er derfor et stort behov for å vri drivstoffmarkedet mot mer miljøvennlige alternativer. Dette omfatter i første omgang biodrivstoff og hydrogen for veitransport. I tillegg vil ny, mer effektiv teknologi kunne bidra til å redusere utslippene betraktelig. Hydrogenkjøretøyer vil i de kommende årene ha en kostnad som er høyere enn konvensjonelle kjøretøy. For å gradvis øke innslaget av hydrogenkjøretøyer i Norge, vil det derfor være behov for effektive virkemidler for tidlig innfasing av slike kjøretøyer. I tillegg til de tiltakene som er beskrevet i Avsnittene 6.1 til 6.4 vil en være avhengig av ren økonomisk støtte for å innfri ambisjonen om å øke innslaget av hydrogenkjøretøy (Avsnitt 6.5). Dette kan med fordel inngå som en del av en større satsing på innfasing av miljøvennlige transport med støtte til utvikling og demonstrasjon av nye, mer miljøvennlige drivstoffer og herunder hydrogen. Foruten satsing på nye demonstrasjonsprosjekter er det også viktig at pågående prosjekter sikres finansiering ut levetiden for prosjektene Det vises før øvrig til Kapittel 8 om finansiering. For å sikre tidlig innfasing av mer miljøvennlige (hydrogen)kjøretøyer må det etableres et sett effektive virkemidler. Hydrogenrådet anbefaler at disse inkluderer: Likestilling av hydrogenkjøretøyer med el-biler. Tilpassede anbuds- og konsesjonsvilkår, endrede regler for firmabilbeskatning med mer. Etablering av effektive rutiner for typegodkjenning. Opprettelse av en nasjonal faggruppe for koordinerte innkjøp av hydrogenkjøretøy. Støtte til innkjøp av de første hydrogenkjøretøyene. I de påfølgende avsnittene beskrives aksjoner, aktiviteter og tiltak nærmere: 6.1 Likestille hydrogenkjøretøyer med el-biler De første generasjonene med hydrogenkjøretøyer vil være dyre fordi de lages i få eksemplarer og har et betydelig utviklingspotensial. Det er svært viktig at vanlige kjøpere av kjøretøyer blir stimulert til å investere ekstra kroner og risiko i hydrogenbiler i demo- og introduksjonsfasen. Batteri-elbiler har fritak for engangsavgift, merverdiavgift og årsavgift. Dette bør også være situasjonen for hydrogenbiler. Hydrogenrådet anbefaler at hydrogenkjøretøyer blir fritatt for alle avgifter og likestilt med el-biler hva gjelder kjøreprivilegier (fri parkering og bompenger, tilgang til kollektivfelt o.l.). Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimerte kostnader: Samferdselsdepartementet Finansdepartementet Ingen direkte kostnader. Frafall av skatteinntekter.

32 HYDROGENRÅDET side Tilpasse anbuds- og konsesjonsvilkår m.m. Hydrogenrådet anbefaler at det initieres arbeid med å utforme et sett effektive virkemidler for å sikre tidlig innfasing av hydrogenkjøretøyer i Norge, basert på erfaringer fra innkjøp av gass- og biodrivstoffbusser samt gassferger på riksveisambandet. Virkemidler kan omfatte krav til statlige og kommunale bilflåter, spesielle anbuds- og konsesjonsvilkår, krav om utslippsfrie kjøretøyer i utvalgte geografiske soner, firmabilbeskatning m.v. Det råder usikkerhet omkring hvem som skal/bør drifte hydrogenbusser i lys av at kollektivtransport er konkurranseutsatt og underlagt anbud. Slik usikkerhet må adresseres og retningslinjer etableres for å unngå forsinkelser i prosessen. Hydrogenrådet anbefaler en gjennomgang av anbuds- og konsesjonsvilkår for å tilrettelegge og fremskynde innfasing av hydrogenkjøretøy når de blir tilgjengelige på markedet. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimerte kostnader: Samferdselsdepartementet Vegdirektoratet, Transportøkonomisk Institutt, GRIP, fylkeskommuner, kommuner, Statens Vegvesen Dyrere innkjøp, trolig billigere drift av kjøretøyene for operatøren. 6.3 Effektiv typegodkjenning Hydrogenkjøretøyer er utstyrt med ny, avansert teknologi. Spesielt rundt hydrogenlagring og bruk i temperaturer under null, finnes store utfordringer. Norske leverandører har tidligere typegodkjent alle sine tankanlegg og naturgass-systemer for busser og lastebiler og kjenner de nødvendige prosedyrer for dette. Flere brenselcelleleverandører har typegodkjent sine produkter for bruk i både biler og busser. Det finnes imidlertid ingen helhetlig typegodkjenningsprosedyre for slike kjøretøyer i EU pr i dag 16. Et nært og fleksibelt samarbeid mellom godkjennende myndigheter og aktører i Norge som har behov for å få registrert sine demonstrasjonsbiler vil være hensiktsmessing. Slik godkjenning er også viktig for arbeidet med introduksjon av eventuelle norskproduserte hydrogenbiler i utenlandske demonstrasjonsprosjekter. Denne aktiviteten vil være nært knyttet til aktivitet 6.4. Hydrogenrådet anbefaler at det etableres et samarbeid mellom godkjennende myndigheter og aktører i Norge for å koordinere og effektivisere typegodkjenning av hydrogenkjøretøy. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimert kostnadsbehov: Samferdselsdepartementet (ved Vegdirektoratet) Representanter for demonstrasjonsprosjekter og flåteoperatører 500 knok/år 16 En basis for et slikt regelverk ble utviklet i EIHP2 prosjektet. Dette regelverket ble benyttet som basis for arbeidet med typegodkjenning av Bellonas hydrogenbiler.

33 HYDROGENRÅDET side Nasjonal faggruppe for koordinerte innkjøp av hydrogenkjøretøy Tilgang på forskjellige typer kjøretøy er et avgjørende for at Norge skal innfri målet om å være tidlig bruker av hydrogenteknologi. HyNor prosjektet har systematisk jobbet med ulike kjøretøyleverandører de siste årene. Dette ga suksess med en bestilling av til sammen 15 Quantum Hydrogenkjøretøy til prosjektene HyNor Stavanger, HyNor Grenland og Hytrec Trondheim. Den koordinerte innkjøpsordren var en avgjørende faktor for suksessen. Det er viktig at norske miljøer koordinerer sine innkjøp i framtiden både for å sikre tilgang til kjøretøyer og for å få ned kostnaden. Hydrogenrådet anbefaler etablering av en nasjonal faggruppe som skal være nasjonalt kontaktpunkt mot kjøretøyleverandører og legge til rette for koordinerte innkjøp av hydrogenkjøretøyer. Gruppen kan med fordel utvides til å inkludere partnere utenfor Norge i fremtiden. Hydrogenrådet anbefaler etablering av en nasjonal faggruppe for koordinerte innkjøp av hydrogenkjøretøyer. Ansvarlig aktør iverksettelse: Andre aktører: Estimerte behov: Samferdselsdepartementet v/vegdirektoratet Industriaktører med demonstrasjonsaktiviteter innen hydrogen 500 knok/år til drift av faggruppe. 6.5 Støtte til innkjøp av de første hydrogenkjøretøyene I den første perioden fram til 2010 vil hydrogenkjøretøyer være svært dyre og tilgangen begrenset. Et tiltak for at Norge skal få gjennomført hydrogenprosjekter og markere seg internasjonalt, er at hydrogenkjøretøyer i denne perioden blir subsidierte. Ved en eventuell opprettelse av et eget organ (Transnova, jf. Avsnitt 5.1) for innfasing av mer miljøvennlige kjøretøyer og drivstoffer, bør denne støtten forvaltes av dette. Hydrogenrådet anbefaler at det offentlige etablerer støtteordninger for innkjøp av kjøretøyer til norske demonstrasjonsaktiviteter. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Samferdselsdepartementet Finansdepartementet, Kjøpere av hydrogenkjøretøyer Estimert kostnadsbehov: 50% av merkostnaden til kjøretøyet I HyNor-prosjektet utgjør merkostnaden typisk knok pr kjøretøy.

34 HYDROGENRÅDET side 34 7 Nasjonale fyrtårnsprosjekter Introduksjon av hydrogen innebærer å bygge opp kunnskap gjennom å vise frem nye løsninger. Fyrtårnsprosjekter står sentralt i et slikt arbeid, både i forhold til å bidra til kunnskapsheving i opinionen og for å vinne verdifull erfaring for videre teknologiutvikling, bl.a som en driver for utvikling av norsk næring. For at demonstrasjonsprosjekter skal bidra til verdiskaping er det avgjørende at slike prosjekter dekker følgende 3 hovedfunksjoner: Demonstrere at teknologiene fungerer, høste erfaring med disse og heve kunnskapsnivået. Identifisere svakheter og forbedringspotensialer for teknologier for derigjennom å bidra til næringsutvikling. Knyttes nært opp mot FoU-aktiviteter for å bidra til rekruttering og utdanning av nødvendig personell. Hydrogenrådet anbefaler følgende 3 konkrete aksjoner, beskrevet i de påfølgende avsnitt. 7.1 Demonstrere kjøretøy og drivstoffinfrastruktur Det helt sentrale elementet knyttet til introduksjon av hydrogen vil være innfasing av hydrogenkjøretøyer. Dette vil i den første fasen naturlig gjøres som demonstrasjonsprosjekter av ulikt omfang. Slike prosjekter er allerede i gang og flere nye prosjekter forventes iverksatt. En avgjørende faktor er at erfaringer fra disse prosjektene deles mellom aktørene og legges til grunn ved planlegging av utvidelser, videreføringer og iverksettelse av helt nye prosjekter. Myndighetenes planarbeid knyttet til regelverk, sertifisering osv. vil også måtte knyttes opp mot demonstrasjonsprosjektene. Hydrogenrådet anbefaler at det initieres prosjekter for å demonstrere og videreutvikle kjøretøy og infrastruktur. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre ansvarlige aktører: Estimerte behov: Næringslivet og offentlig virksomhet Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, DSB, 50 mill NOK/år (offentlig støtte) pluss ~ 50 mill NOK/år fra industrien 7.2 Iverksette nasjonalt prosjekt for bruk av brenselceller i skip Et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt knyttet til bruk av brenselceller i skip vil være et viktig bidrag til å posisjonere Norge for å bli ledende innen sammenstilling og levering av systemløsninger for maritime anvendelser i norske og internasjonale farvann, slik Aam-utvalget har anbefalt. Løsningene som utvikles må oppfylle de strenge krav som stilles til praktisk bruk i skip, samt bidra til reduksjon av utslipp av CO 2, NO x, SO x og partikler. Dette kan oppnås gjennom et storskala demonstrasjonsprosjekt der nye løsninger testes ut under reelle forhold, først som hjelpekraft i skip, og i en senere fase som fremdriftsmaskineri. Det foreslås at slike prosjekter knyttes til nasjonale testfasiliteter for praktisk uttesting av norske systemløsninger. Hydrogenråde anbefaler at det iverksettes et nasjonalt prosjekt for bruk av brenselceller i skip Ansvarlig aktør for iverksettelse: Andre relevante aktører: Estimert kostnad: MD, SD og NHD SFT, industri, FoU-miljøer, Miljøorganisasjoner 20 mill NOK/år (offentlig støtte) pluss ~ 20 mill NOK/år fra industrien

35 HYDROGENRÅDET side Nasjonalt senter for pilottesting av hydrogenteknologi I tillegg til å styrke og samkjøre eksisterende testfasiliteter (Avsnitt 4.5) vil det være ønskelig at det nå legges opp til et eget senter for pilotuttesting av spesielt lovende konsepter. På den måten kan veien fra forskningsresultat til prototyp effektiviseres. Et slikt senter skal kunne betjene mindre teknologiutviklingsbedrifter som har behov for testing i en relativt stor skala, og som kan komme inn og leie plass og få utført tjenester knyttet til slik testing. Senteret skal tilhøre det nasjonale nettverket og kan med fordel knyttes opp mot et større nasjonalt demonstrasjonsanlegg. Hydrogenrådet anbefaler at det etableres et eget senter for pilotuttesting av spesielt lovende konsepter Ansvarlig aktør for iverksettelse: Industrien (spleiselag Industri/Myndigheter 50/50%) Andre relevante aktører: Estimerte kostnader: OED, SD, Forskningsrådet, FoU-institutter, Universiteter 10 mill NOK i 2009, 20 mill. NOK i 2010, primært investeringer

36 HYDROGENRÅDET side 36 Del IV Finansiering og aktørenes roller 8 Finansiering Den store satsingen som etter alt å dømme kommer til å bli igangsatt i EU-regi vil gi positive ringvirkninger på Norges muligheter på hydrogenområdet (jf Avsnitt 8.3). En storsatsing i EU på hydrogenområdet bygger imidlertid på finansiell støtte fra medlemslandene og landene knyttet til EØS-samarbeidet (Norge). Mulighetene for økt innenlands verdiskaping knyttet til fremvekst av en hydrogenteknologinæring vil være avhengig av innsatsen på den norske hydrogensatsingen. Som eksempel på en målrettet satsing kan nevnes Canadas betydelige og langsiktige støtte til hydrogen og brenselceller over mer enn 2 tiår. Denne har satt Canada i en ledende posisjon innen brenselceller (jf Faktarute side 20). På samme måte har Norge muligheter til å posisjonere seg, og over de kommende år innta en fremtredende og meget synlig posisjon på området. 8.1 Omfang, ressursbruk og prinsipper for en nasjonal hydrogensatsing Hydrogenrådet har gjennom denne handlingsplanen presentert en portefølje av aksjoner, aktiviteter og tiltak (Del II og III, kapittel 3-7) som Rådet mener må gjennomføres for å bringe Norge i en posisjon i forhold til bruk av hydrogen og utvikling av en hydrogennæring. Oversikten er ikke uttømmende, men favner de tiltak som Hydrogenrådet mener har størst betydning, er mest kritiske og vil gi størst effekt sett med norske øyne. I tillegg til de grep som er presentert her, vil en også være avhengig av den innsats som gjøres av andre aktører i den internasjonale dugnaden som nå finner sted på hydrogenområdet. OED og SD har gjennom sin Strategi for hydrogeninnsatsen lagt opp til at den offentlige innsatsen skal koordineres gjennom Hydrogenplattformen. Som beskrevet i forordet har Hydrogenrådet i tillegg til å anbefale aksjoner for de aktørene som ligger under Hydrogenplattformen (Forskningsrådet, ENOVA, Gassnova og Innovasjon Norge) også pekt på handlinger som er rettet mot andre aktører, både private og offentlige. Et grunnleggende prinsipp er at de aller fleste av aksjonene som involverer private aktører skjer gjennom en delt finansiering der de private og de offentlige aktørene finansierer en andel hver, der fordelingsnøkkelen kan variere. Nedenfor har Hydrogenrådet presentert anslag for hvor stor den offentlige andelen av de samlede kostnadene da vil være. Hydrogenrådet har valgt å lansere 5 scenarier for en nasjonal hydrogensatsing som illustrert i Figur 8. Disse spenner vidt både i innhold og omfang fra videreføring av aktiviteten på dagens nivå til en norsk storsatsing. Scenariene reflekterer Hydrogenrådets 3 viktigste prioriteringer for satsingen: 1. Styrket forskerutveksling og norsk deltakelse i internasjonale nettverk og fora. 2. Økt støtte til demonstrasjonsaktiviteter. 3. Økt støtte til FoU-aktiviteter og oppbygging av nasjonale testfasiliteter.

37 HYDROGENRÅDET side Nasjonale H2-testfasiliteter Forskerutveksling Internasjonalt nettverk Demonstrasjonsaktiviteter SFI H2 Forskning og utvikling mill NOK/år SFI H Dagens nivå Internasjonalt samarbeid Demonstrasjon Nasjonal offensiv Norsk storsatsing Figur 8 Hydrogenrådets 5 ulike scenarier for en nasjonal hydrogensatsing. I det påfølgende er de 5 scenariene kort beskrevet: Dagens nivå I 2006 ble det fra Forskningsrådets side bevilget totalt om lag 76 mill NOK til hydrogenaktiviteter. Av disse gikk 48 mill NOK til støtte av FoU-aktiviteter, 26 mill til demonstrasjon og 2 mill til internasjonalt samarbeid (nettverk og forskerutveksling). Hvis en økning i satsingen på området uteblir, vil det være viktigst å prioritere en styrket koordinering av eksisterende innsats, gjennom å sikre Hydrogenplattformens funksjon som samlende arena for hydrogensatsingen. Fokusering av FoU-innsatsen som anbefalt i Avsnitt 4.1 vil i dette scenariet være spesielt viktig. En videreføring av hydrogensatsingen på dagens nivå vil innebære at Norge ikke vil kunne innfri de ambisjoner Aam-utvalget mener Norge bør etterstrebe på hydrogenområdet. Primært vil dette hemme næringsutvikling. Norsk leverandørindustri vil i så fall i mindre grad kunne dra nytte av den internasjonale utviklingen på området og ta del i verdiskapingen dette markedet representerer. Internasjonalt samarbeid En beskjeden økning i bevilgningene til om lag 90 mill NOK/år gir størst nytte ved at økningen i sin helhet går til økt internasjonal kontakt gjennom intensivert forskerutveksling og deltakelse i internasjonale nettverk og fora. Impulser fra utlandet vil bidra til å øke kvaliteten på norske aktiviteter og bidra til at den norske innsatsen i større grad blir komplementær til den som foregår utenfor landets grenser.

38 HYDROGENRÅDET side 38 Demonstrasjon I dette scenariet vil en dobling av den offentlige støtten til demonstrasjon fra dagens nivå på om lag 23 mill NOK til 45 mill NOK bidra til at flere initiativer innen utprøving av ny teknologi vil kunne realiseres. Det er imidlertid særs viktig med høy bevissthet omkring hva man ønsker å demonstrere og at slike prosjekter bidrar til å utløse potensialer for nasjonal verdiskaping. Dette betyr en styrking av FoU-innholdet i demonstrasjonsprosjektene og understreker betydningen av å inkludere norsk teknologi i slike sammenhenger. Nasjonal offensiv En dobling av dagens offentlige støtte på om lag 76 mill NOK til 150 mill NOK i en nasjonal offensiv på hydrogenområdet vil, i tillegg til å styrke internasjonalt samarbeid og norske demonstrasjonsprosjekter, gi rom for investering i bedre nasjonale testfasiliteter (15 mill NOK) samt en moderat økning på om lag 25% til FoU-aktiviteter. Norsk storsatsing Som en del av en norsk storsatsing på hydrogenområdet på opptil 200 mill NOK/år ser Hydrogenrådet for seg iverksettelse av et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) som omtalt i Avsnitt 4.3. Knyttet til SFIen vil det i dette scenariet gis rom for en solid styrking av nasjonale testfasiliteter i form av etablering av et eget senter for pilotuttesting av spesielt lovende konsepter (Avsnitt 3.4). Hydrogenrådet er av den oppfatning at myndighetene bør forberede for en Norsk storsatsing som nærmere beskrevet i neste avsnitt. 8.2 En norsk storsatsing fram til Trinnvis opptrapping Hydrogenrådet anbefaler at den offentlige andelen av en nasjonal hydrogensatsing bør ha et omfang på 200 mill NOK/år over 6 år fra og med år 2010 (se Figur 9 nedenfor). De offentlige budsjettene for 2007 er stort sett allerede lagt. Budsjettet for 2007 er derfor lagt på et nivå på linje med de to foregående år. Hydrogenrådet anbefaler en trinnvis opptrapping over 3 år ( ). Satsingen vil mest naturlig finansieres gjennom bevilgninger fra departementene, øremerket hydrogenaktiviteter. Departementenes underliggende etater må tilføres midler og ha ansvaret for å effektuere de aksjoner, aktiviteter og tiltak som er anbefales i denne Handlingsplanen. Norsk industri satser allerede betydelige midler (i 2006 anslagsvis 120 mill NOK) på hydrogenområdet. Det forventes at man gjennom en økt offentlig støtte til nasjonal hydrogenaktiviteter stimulerer til økt satsing på hydrogen og hydrogenteknologi og at en bredere industrideltakelse vil realiseres i takt med fremveksten av en ny hydrogennæring. Det er viktig å påpeke at selv om Figur 9 antyder at den offentlige støtten kan trappes ned f.o.m. 2016, forventes det totale omfanget av investeringer til området (derunder også til FoU) fortsatt å øke, i tråd med at det forventede verdiskapingspotensialet realiseres, som illustrert i Figur 10.

39 HYDROGENRÅDET side mill NOK SFI SFI SFI SFI SFI SFI SFI Nasjonale H2-testfasiliteter Forskerutveksling Internasjonalt nettverk Demonstrasjonsaktiviteter SFI Forskning og utvikling År SFI Figur 9 Figuren viser behovet for offentlig støtte i en Norsk storsatsing, jf. kolonne 5 i Figur 8. Hydrogenrådet forventer at den offentlige støtten vil kunne avta f.o.m i tråd med forventet kommersialisering. Kostnader og eventuell verdiskaping knyttet til næringsutvikling (kap. 3), nasjonal tilrettelegging (kap. 5) og etablering av virkemidler (kap. 6) er ikke inkludert FoU-aktiviteten, testfasiliteter og forskerutveksling Som en del av en norsk storsatsing anbefaler Hydrogenrådet en betydelig økning av offentlig støtte til FoUaktiviteter i form av en opptrapping over 5 år fra dagens nivå på ca 50 mill/år til 100 mill/år i 2011 (Figur 9). En slik gradvis økning vil bidra til at tilstrekkelig rekruttering kan sikres. En slik satsing, med fokus på etablering av større, robuste faggrupper, vil legge til rette for betydelig teknologiutvikling i Norge. Prioriteringer for forsknings- og utviklingsaktiviteten er gitt i Avsnitt 6.1. I en slik norsk storsatsing anbefaler Hydrogenrådet å støtte Forskerutveksling med 10 mill/år i 2008 og 2009 og deretter med 15 mill NOK/år fram til Internasjonal nettverksbygging anbefales støttet med 5 mill/år allerede f.o.m Oppbygging av Nasjonale testfasiliteter for hydrogenteknologi bør støttes med 10 mill i 2008, 20 mill i 2009 og 30 mill i 2010 (primært for investeringer) og deretter med 10 mill/år (primært til drift) som vist i Figur Pilot- og demonstrasjonsprosjekter En vridning mot mer miljøvennlige alternativer i transportsektoren vil være av avgjørende betydning for å redusere våre nasjonale utslipp av klimagasser. Det er derfor behov for et betydelig løft i finansieringen av introduksjon av miljøvennlige drivstoffer og transportteknologier, herunder hydrogen, biodrivstoff samt el- og hybridbiler (jf. Avsnitt 5.1).

40 HYDROGENRÅDET side 40 Som en oppfølging av Aam-utvalgets målsetting om at aktører i Norge skal være tidlige brukere av hydrogenteknologi, anbefaler Hydrogenrådet at det etableres en stabil finansiering til demonstrasjonsprosjekter innen hydrogen på et nivå på 40 mill for 2008, 55 mill for 2009 og deretter 70 mill fra En maritim demonstrator kan inngå i et slikt program. Det vil være naturlig å videreføre en modell der prosjekter får inntil 50% i støtte fra det offentlige. Det vil være viktig å ha høy bevissthet omkring hva man ønsker å oppnå med prosjektene. Hydrogenrådet anbefaler at FoU-innholdet styrkes og at norsk teknologi inkluderes i demonstrasjonsprosjektene. Det anses som naturlig at demonstrasjon støttes tungt i perioden fram til 2015, men at andre virkemidler enn ren støtte deretter overtar (f.eks. avgiftsreduksjon, skatteinsentiver e.l.) som betydelige drivkrefter for å oppnå storskala implementering av hydrogen som energibærer. Således er behovet for støtte til demonstrasjon foreslått trappet ned fra 2016 og estimert til 20 mill NOK i 2020 (Figur 9). Virkemidler for effektiv innfasing av hydrogenkjøretøyer er nærmere omtalt i Kapittel 6. I tillegg til demonstrasjonsprosjekter innen bruk av hydrogen vil det også realiseres tilsvarende prosjekter med biodrivstoff og el-biler. Sammen vil disse prosjektene være komplementære og alle disse alternativene vil være viktige bidrag i innsatsen for å redusere de norske utslippene av CO 2, om enn i noe ulike tidsperspektiv. Det er derfor av største betydning at andre initiativer ikke går på bekostning av, men kommer i tillegg til satsingen på hydrogen. I brev av 7.april 2006 til Samferdselsministeren peker Hydrogenrådet på at biodrivstoff allerede spiller en betydelig rolle i transportsektoren i flere land, bl.a. Sverige, og vil kunne være et av flere viktige elementer med betydning for å redusere miljøbelastningene fra transportsektoren også i Norge. Hydrogenrådet understreker viktigheten av at man samtidig, fra myndighetenes side, opprettholder og viderefører den hydrogensatsingen som nå er igangsatt basert på de mål og den strategi som Regjeringen la høsten Figur 10 Skjematisk presentasjon av en Norsk storsatsing på hydrogen (Fig 9) som viser hvordan den offentlige støtten trappes ned etter 2015, mens totalomfanget i form av investeringer (derunder også til FoU) fortsetter å øke og den nasjonale verdiskapingen etter hvert blir betydelig. 18 Dette er i tråd med NOU 2004: 11 der det anslås et behov for støtte til demonstrasjonsprosjekter på ~ MNOK før 2010.

41 HYDROGENRÅDET side Forskningsbasert innovasjon Flere store, norske industriaktører har betydelig aktivitet på hydrogenområdet. Det er imidlertid relativt få teknologileverandører innen hydrogen i Norge i dag. For å få økt trykket på den norske satsingen og få utløst en større del av potensialet for verdiskaping, er det sentralt at en større del av den norske FoU-innsatsen blir videreført i form av prototyputvikling og kommersialisering. Erfaringer tilsier at det kan ta opp til 10 år eller mer før et lovende resultat fra grunnleggende FoU-aktivitet kommer til anvendelse i et produkt som er klar for markedet. Dette krever langsiktig satsing langs hele aksen fra grunn-, via anvendt forskning til produktutvikling. Hydrogenrådet er av den oppfatning at en større, felles nasjonal satsing i form av et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) innen hydrogenteknologi vil gi en positiv effekt i forhold til dette og dermed bør vurderes (jf Avsnitt 4.4). På områder der man er kommet kortere i teknologiutviklingen, vil Sentre for Fremragende Forskning (SFF) være et bedre egnet instrument. 8.3 En nasjonal hydrogensatsing i et europeisk perspektiv Utformingen av et større Public-Private Partnership i form av et Joint Technology Initiative (JTI) knyttet til EUs Hydrogen and Fuel Cell Technology Platform (HFP) er i gang. Dette er basert på en omforent oppfatning om at hydrogenteknologi trenger et skikkelig løft for at Europa skal kunne holde følge med USA og Japan, som begge har iverksatt store satsinger innen hydrogenområdet. Finansieringen av en JTI skal dekkes 50% av industrien og de resterende 50% fra Kommisjonen, medlemslandene og regioner. Norge vil i den sammenheng være likestilt med medlemslandene. Flere store, regionale initiativ er kommet i Europa den siste tiden (Amsterdam, Aragon, Berlin, Lombardia, London, Northrine-Westfalia, Teeside m.fl.). Norge har tilsvarende regioner som tar mål av seg til å bli tidlige brukere av hydrogenteknologi. Blant EUs nye instrumenter for finansiering finner vi Lighthouse projects (LHPs). Slike prosjekter representerer store, regionale løft der man tar sikte på massiv innfasing av hydrogenteknologi for mange ulike applikasjoner i et geografisk begrenset område. Budsjettene for slike LHPs er skissert til i størrelsesorden mill. Norske regioner og initiativ kan være aktuelle kandidater for LHPinstrumentet. Å få et LHP vil gi betydelige ringvirkninger innenfor forskning og næringsutvikling. Det er derfor viktig at norske myndigheter bidrar aktivt til at det blir mulig å realisere et LHP i Norge eller i våre naboland der norske aktører får en nøkkelrolle. Det er av stor betydning for norske aktører å knytte den norske hydrogensatsingen nært opp mot den europeiske (nærmere beskrevet i Vedlegg 1).

42 HYDROGENRÅDET side 42 9 Roller og ansvarsforhold Det er mange aktører med ulike roller i en satsing på hydrogen, både virkemiddelaktører og bransjeaktører. Roller og ansvarsforhold innen hydrogensatsingen er kort beskrevet i Strategien (Avsnitt 3.2.3). De mest sentrale aktørene som alle er omfattet av denne handlingsplanen er presentert nedenfor. Hydrogenrådet er gjennom mandatet bedt om å peke på styrker og svakheter i dagens satsing på hydrogen og gi råd om videre innretning av myndighetenes virkemiddelbruk. I det påfølgende er derfor roller og ansvarsforhold for de enkelte gjengitt (i kursiv slik Strategien oppsummerer dem) etterfulgt av Hydrogenrådets anbefalinger for hvordan de kan bidra til å styrke den videre hydrogensatsingen. Hydrogenrådet noterer at økt fokus gis til transportsektoren og de miljøutfordringene en ser der. Lavutslippsutvalget har også pekt på dette. Hydrogenrådet ser at det kan være hensiktsmessig å vurdere etablering av et organ som kan se på helheten i transportsektoren, jf Avsnitt 5.1. Norges forskningsråd: Gir tilskudd til grunnleggende, strategisk og anvendt forskning innefor hydrogenområdet generelt, både når det gjelder teknologier for produksjon, lagring, transport og bruk av hydrogen. Gir også tilskudd til utprøving og demonstrasjon av hydrogenteknologier innenfor transportsektoren. Forskningsrådet er sentralt i forhold til norsk deltakelse i internasjonale samarbeidsavtaler. Hydrogenrådet mener at Forskningsrådets sentrale oppgave for realisering av handlingsplanen er å finansiere forskningsaktiviteter på hydrogenfeltet, primært gjennom programmene RENERGI, Nanomat og Climit og den grunnleggende forskningsfinansieringen. Forskningsrådet har også en sentral koordinerende oppgave gjennom ledelse av Hydrogenplattformen, og har således et spesielt ansvar for at den samlede innsatsen på hydrogenområdet er godt koordinert. Enova: Kan gi tilskudd til utvikling og demonstrasjon av hydrogenteknologier som på lang sikt kan støtte opp under myndighetenes arbeide med en miljøvennlig omlegging av den stasjonære energisektoren. Kan også spille en viktig rolle på informasjons- og opplæringssiden. Hydrogenrådet mener at Enova i økende grad bør vurdere å støtte teknologiintroduksjon og -demonstrasjon på områder der hydrogen i et noe lengre tidsperspektiv kan bidra til en bedret energibalanse. Gassnova Senter for miljøvennlig gassteknologi: Kan gi tilskudd til hydrogenrelaterte utviklings- og demonstrasjonsprosjekter knyttet til utvikling av miljøvennlig gasskraftteknologi. Hydrogenrådet mener at Gassnova gjennom sin deltagelse i hydrogenplattformen, har et spesielt ansvar for å sikre at de synergimulighetene som finnes mellom gasskraft og hydrogen utnyttes best mulig. Gassnovas hovedfokus er gasskraft med CO 2 -håndtering, men flere mulige ruter til et slikt mål går via hydrogen. Samtidig er det også slik at de utfordringene som Gassnova jobber med når det gjelder transport og lagring av CO 2 - er helt parallelle med de som vil være tilfelle ved produksjon av hydrogen. Begge deler krever betydelig infrastruktur og investeringer.

43 HYDROGENRÅDET side 43 Innovasjon Norge: Gjennom offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFUkontrakter) gir Innovasjon Norge støtte til samarbeid mellom offentlige/private kundebedrifter og leverandørbedrifter for å stimulere til utvikling av nye produkter, prosesser eller tjenester. Innovasjon Norges eksportkontorer sitter i viktige markeder og har nettverk og kompetanse som er relevant i forhold til norske aktørers internasjonale engasjement og samarbeid på hydrogenområdet. Hydrogenrådet anbefaler at Innovasjon Norge tar en mer aktiv rolle for å bidra til å støtte opp om de aktørene som nå skal utvikle næringsvirksomhet rettet mot de kommende hydrogenmarkedene. I tillegg til tilrettelegging og rådgiving er det viktig at Innovasjon Norge også stiller med risikovillig kapital og prioriterer prosjektstøtte da dette er den største barrieren for å realisere næringsutvikling. Vegdirektoratet: Har ansvar for standarder og regelverk for typegodkjenning av kjøretøy og implementering av internasjonale standarder og krav i norsk lovverk. Vegdirektoratet har kompetanse på kjøretøyteknologi og utslipp. Hydrogenrådet mener at Vegdirektoratet kan bidra positivt til at de praktiske barrierene knyttet til å få på plass kjøretøy blir minimale samtidig som sikkerhet ivaretas på en forsvarlig måte. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): Har myndighetsansvar og kompetanse innen sikkerhetsområdet når det gjelder gass generelt og hydrogen spesielt. Hydrogenrådet mener at DSB med sitt ansvarsområde kan ta en koordinerende rolle for arbeidet med å utarbeide at adekvat regelverk for håndtering av hydrogen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Har en viktig rolle når det gjelder å se hydrogen som energibærer i samspill med det øvrige stasjonære energisystemet i Norge. Hydrogenrådet mener at NVE gjennom sitt arbeid skal sørge for at mulighetene knyttet til utnyttelse av hydrogen ivaretas, spesielt knyttet til utbygging av naturgassnettverk i sentrale strøk, men også for å sikre mer miljøvennlig energitilgang til avsidesliggende områder der hydrogen kan komme til å spille en viktig rolle basert på tilgang på fornybare energikilder. Statens forurensningstilsyn: SFT har ansvar for standarder og regelverk når det gjelder miljøkrav til drivstoff og har kompetanse på miljøeffekter ved bruk av ulike typer miljøvennlige drivstoff. Universiteter og høyskoler: Er leverandører av kompetanse og høyt kvalifisert personell inn mot de kommersielle og offentlige aktørene som skal implementere bruk av hydrogen. De har et spesielt ansvar for å tilby undervisning på høyt internasjonalt nivå og gjennom dette bidra til å rekruttere fagfolk og drive forskningsfronten fremover på sine områder. Forskningsinstitutter: Har som sin primære oppgave er å tilby forskningstjenester på et internasjonalt konkurransedyktig nivå innen områder som er spesielt viktige for Norge. Disse har at ansvar for å være i stand til å betjene industrielle og offentlige aktører med løsninger, kompetanse med spesiell vekt mot implementering av hydrogenteknologi.

44 HYDROGENRÅDET side 44 Industri og næringsliv: Skal i realiteten implementere hydrogen og utvikle kommersiell virksomhet knyttet til bruk av hydrogen i Norge og i internasjonale markeder. Dette innebærer både kommersiell aktivitet knyttet til leveranse av hydrogen (energi- og drivstoffleverandører) og teknologi langs hele verdikjeden. Forkortelser og forklaringer: Aam-utvalget Hydrogenutvalget ledet av Sverre Aam, som lanserte NOU 2004:11 i juni 2004, med tittelen Hydrogen som fremtidens energibærer, (ISBN ). CO 2 -lean H 2 Tilnærmet CO 2 -fri H 2 -produksjon; i størrelsesorden 90% utskillelse og deponering av CO 2 EHA European Hydrogen Association HFP Hydrogen and Fuel Cell Technology Plattform, etablert på forslag fra HLG i desember 2003, HLG High Level Group, gruppe opprettet av EU-kommisjonen i oktober HLG foreslo opprettelsen av HFP Hydrogenplattformen Den norske Hydrogenplattformen etablert ihht anbefalinger gitt av OED og SD i Strategien. Hydrogenrådet Det strategiske rådet for den norske Hydrogenplattformen. IEA International Energy Agency; IPHE International Parntership for the Hydrogen Economy, JTI Joint Technology Initiative, Public/Private Partnership under etablering i HFP. LHP Lighthouse project, EUs nye instrument for store prosjekter i 7. rammeprogram. NHD Nærings- og handelsdepartementet. NOU 2004:11 Norges offentlige utredninger 2004:11 ISBN , lansert 1.juni 2004 med tittelen Hydrogen som fremtidens energibærer. NVE Norges vassdrags- og energidirektorat. OED Olje- og energidepartementet. SD Samferdselsdepartementet. SFF Senter for Fremragende Forskning skal stimulere norske forskningsmiljøer til å etablere sentre viet langsiktig, grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå, og har som mål å heve kvaliteten på norsk forskning, (klikk på Senterordninger (SFF SFI NCE) i venstre marg) NNs instrument for å støtte grunnleggende forskning. SFI Senter for Forskningsdrevet Innovasjon har til hensikt å bygge opp eller styrke norske forskningsmiljøer som arbeider i tett samspill med innovativt næringsliv. Formålet er å støtte langsiktig forskning som fremmer innovasjon og næringslivets konkurransekraft, (klikk på Senter-ordninger (SFF SFI NCE) i venstre marg). SFI-midler kommer fra Fondet for forskning og nyskaping og eventuelle bevilgninger fra departementer. SMB Små- og mellomstore bedrifter. Strategien OED og SDs strategidokument med tittelen: Satsing på hydrogen som energibærer innenfor transport og stasjonær energiforsyning, august 2005.

45 HYDROGENRÅDET side 45 Vedlegg 1: Hydrogensatsing i Europa Etablering av Europas hydrogen og brenselcelleplattform Hydrogen og brenselceller har utgjort en viktig del av EUs rammeprogrammer i lang tid og budsjettene til feltet har økt betraktelig fra ett rammeprogram til det neste. High Level Group (HLG) ble opprettet i oktober 2002 på initiativ fra EU-kommisjonen og besto av direktører og representanter for europeisk industri. HLG presenterte sin visjonsrapport 19 ved en større konferanse i Brussel i juni Som følge av HLGs arbeid ble det 36 medlemmer store Advisory Council (AC) etablert i desember AC ble ledet av Jeremy Bentham, Shell Hydrogen og assistert av en 6-manns stor Executive Group (EG). ACs oppgave var å videreutvikle visjonen for HLG og gi føringer og koordinere de ulike Steering Panels og Initiative Groups i plattformen. EUs første teknologiplattform ble offisielt lansert i januar 2004 under navnet European Hydrogen and Fuel Cell Technology Platform 20 (HFP), med president Prodi og mer enn 400 stakeholders til stede. HFP er en åpen plattform bestående av alle aktører innen hydrogen og brenselceller. Medlemslandenes Mirror Group ble etablert i februar 2004, og består av representanter for 17 MSs, 2 ACCs og 3 EFTA-land. Representant for Norge er Line A. Hagen (Forskningsrådet). Mirrors Groups oppgave er å styrke samarbeid, styrke European Research Area (ERA) og forbedre informasjonsflyten mellom medlemslandene. En der tilhørende ERA-Net Co-ordination Action innen hydrogen og brenselceller, med mål å koordinere implementeringen av nasjonale programmer, støtter opp om Mirror Group. HFP fikk et FP6 finansiert sekretariat i mai 2004 gjennom instrumentet Specific Support Action (SSA). De førende dokumenter for HFP, Strategic Research Agenda og Deployment Strategy, ble lansert i desember Figur V.1.1 Hydrogen og brenselcelleplattformens (HFPs) opprinnelige struktur ved lanseringen i januar 2004 (t.v.) og plattformens organisering etter restrukturering høsten 2005 (t.h.). Restrukturering av HFP, opprettelsen av Implementation Panel og nye intitiativer Høsten 2005 ble HFP restrukturert og Implementation Panel opprettet (Figur V.1.1). Hovedoppgaven til Implementation Panel ble å utforme Implementation Action Plan basert på de strategisk førende dokumenter. Panelets Action Plan skal være førende dokument for prioriteringer i HFP i 7.rammeprogram. Implementation