Handlingsplan. Norsk storsatsing på hydrogen. for perioden

Transkript

1 Norsk storsatsing på hydrogen Handlingsplan for perioden Utarbeidet av Hydrogenrådet i henhold til mandat gitt av Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet Desember 2006

2 forord Forord Miljøutfordringene innebærer en forpliktelse for oss alle. Global oppvarming fremstår som den mest krevende av disse utfordringene, der utslipp av klimagasser fra bruk av fossile energibærere for stasjonære- og transportformål er en viktig årsak. Lavutslippsutvalget (NOU 2006: 18) peker på ulike internasjonale studier som indikerer at klimagassutslippene må reduseres med to tredjedeler i den rike delen av verden for å unngå «skadelige klimaendringer». Internasjonalt er det samtidig stadig større fokus på forsyningssikkerhet og en økende bevissthet omkring de fossile ressursers begrensning. Massiv innfasing av fornybare energikilder anses som en mulig farbar vei for å sikre en bærekraftig utvikling. I en slik framtid vil hydrogen og elektrisitet kunne dominere som energibærere. Det er bred enighet blant norske politikere om at Norge skal oppfylle sine forpliktelser i Kyoto-protokollen, samtidig som det erkjennes at dette blir svært krevende. Med et stasjonært energisystem som i all hovedsak allerede er basert på fornybare energikilder, er det klart at en stor del av nasjonens utslippsreduksjoner vil måtte komme i transportsektoren. Hydrogen og hydrogenteknologi vil i beskjeden grad kunne bidra til å redusere klimagassutslippene på kort sikt, men vil kunne bidra betydelig på lengre sikt. I EU arbeides det nå konkret og målrettet med implementering av biodrivstoff i transportsektoren samtidig som man satser sterkt på teknologiutvikling og demonstrasjonsprosjekter på hydrogenområdet. Disse energibærerne betraktes som to viktige og robuste bidrag for at EU skal nå sine mål om mer miljøvennlig transport. Norge må likeledes gjøre grep som har både kort og lengre tidshorisont. De ulike løsningene på utfordringene bærer også i seg store muligheter for ny næring og fremtidsrettet bærekraftig verdiskaping. Norge har gode forutsetninger for å komme i posisjon til å utnytte de forretningsmuligheter den nye energiframtiden og veien frem mot den gir. Norges formidable vekst og økonomiske fremgang siden 1900 er i realiteten bygget på våre energiressurser. Vår betydelige olje- og gassvirksomhet ansvarliggjør Norge til å bidra til å utvikle nye framtidsrettede og miljøvennlige energiteknologier. Ved å ta en aktiv rolle, kan vi befeste vår posisjon som energinasjon og sikre fortsatt vekst. Hydrogenrådet mener at løsningene på utfordringene vil være mange og varierte, og avhengig av naturgitte forhold, infrastruktur mv. Samtidig er det også klart at hydrogen som energibærer på sikt vil kunne spille en sentral rolle som en del av løsningen, bl.a. i samspill med biodrivstoff i transportsektoren og elektrisitet i stasjonær sektor. Den handlingsplanen som Hydrogenrådet her legger frem er et svar på den oppgaven som er gitt oss av Regjeringen ved Samferdselsdepartementet (SD) og Olje- og energidepartementet (OED). Den retter seg mot de aktørene som omfattes av det koordinerende initiativet «Hydrogenplattformen», herunder de departementer som er ansvarlige for disse aktørene. Hydrogenrådet er i sitt mandat bedt om å gi råd om hvordan Norge best kan bidra til å løse utfordringene og utnytte mulighetene på hydrogenområdet. Dette innebærer også tiltak fra aktører som ikke er direkte under-lagt «Hydrogenplattformen». Hydrogenrådet har derfor valgt å samle alle forslag til aksjoner, aktiviteter og tiltak i denne handlingsplanen for å synliggjøre helheten og den innbyrdes avhengighet det er mellom disse. Tiden er inne for en Norsk storsatsing på hydrogen! Oslo, 23. desember, 2006 På vegne av Hydrogenrådet SteffenMøller-Holst

3 2 hydrogenrådet : handlingsplan for en nasjonal hydrogensatsing, Innholdsfortegnelse Side Sammendrag 6 Del I Introduksjon og mål 9 1 Innledning Bakgrunn for arbeidet Hydrogenrådets mandat og sammensetning Handlingsplanens målgrupper, struktur og varighet 12 2 Målsettinger for en nasjonal satsing i en internasjonal kontekst Målene slik de er presentert av Aam-utvalget Målene fra Olje-og energi- og Samferdelsdepartementets strategi Internasjonale visjoner, milepæler og markedsmuligheter Nasjonale milepæler for innfasing av hydrogen 17 Del II Aksjoner for aktørene i «Hydrogenplattformen» 19 3 Næringsutvikling for økt verdiskaping Involvere norsk småindustri i det voksende hydrogenteknologimarkedet Øke tilgang på risikovillig kapital for etablering av ny virksomhet Etablere nasjonal brukergruppe 21 4 Forskning og utvikling, nettverk og infrastruktur Prioriterte områder innen FoU Målrette arbeidet for å sikre rekruttering Studere kunnskapsheving og bevissthet omkring hydrogen i befolkningen Etablere et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) innen hydrogen Nettverk av nasjonale testfasiliteter for hydrogenteknologi Internasjonalt nettverk Støtte forskerutveksling innen hydrogenteknologi Norsk utsending som nasjonalt kontaktpunkt i EU Norsk deltakelse i styringsgruppe for EU HFPs JTI 27 Del III Aksjoner for aktører utenfor «Hydrogenplattformen» 28 5 Nasjonal tilrettelegging Etablere organ for innfasing av miljøvennlig transportteknologi «Transnova» 28

4 innholdsfortegnelse 5.2 Utarbeide og forankre en nasjonal plan for hydrogeninfrastruktur Iverksette nasjonal aktivitet innen sikkerhet, standarder og regelverk Hydrogenpiloter der gasskraftverk med CO 2 håndtering planlegges Hydrogen som en del av den fremtidige energieksporten til Europa 30 6 Effektive virkemidler for tidlig innfasing av hydrogenkjøretøyer Likestille hydrogenkjøretøyer med el-biler Tilpasse anbuds- og konsesjonsvilkår m.m Effektiv typegodkjenning Nasjonal faggruppe for koordinerte innkjøp av hydrogenkjøretøy Støtte til innkjøp av de første hydrogenkjøretøyene 33 7 Nasjonale fyrtårnsprosjekter Demonstrere kjøretøy og drivstoffinfrastruktur Iverksette nasjonalt prosjekt for bruk av brenselceller i skip Nasjonalt senter for pilottesting av hydrogenteknologi 35 Del IV Finansiering og aktørenes roller 36 8 Finansiering Omfang, ressursbruk og prinsipper for en nasjonal hydrogensatsing En norsk storsatsing fram til Trinnvis opptrapping FoU-aktiviteten, testfasiliteter og forskerutveksling Pilot- og demonstrasjonsprosjekter Forskningsbasert innovasjon En nasjonal hydrogensatsing i et europeisk perspektiv 41 9 Roller og ansvarsforhold 42 Forkortelser og forklaringer: 44 Vedlegg 1: Hydrogensatsing i Europa 45

5 hydrogenrådet : handlingsplan for en nasjonal hydrogensatsing, Sammendrag Hydrogenrådets anbefalinger for en nasjonal hydrogensatsing sammenfattes slik: Nasjonale målsettinger i et internasjonalt perspektiv Hydrogenrådet foreslår et sett med nasjonale milepæler som vil sikre at Norge befester og styrker sin posisjon som en internasjonalt synlig nasjon på hydrogenområdet. De foreslåtte nasjonale milepæler for innfasing av hydrogen innebærer at: Norge demonstrerer brenselcelleteknologi i skip, hjelpekraft innen 2010,og framdrift innen I 2015 bidrar norske aktører med en del av de 10-20% hydrogen som HFP har som mål skal være CO 2 -«lean» (tilnærmet CO 2 -fritt), primært i form av leveranse av teknologi for lokal produksjon av miljøvennlig hydrogen i mindre skala. Hydrogen er tilgjengelig i tilstrekkelig omfang i 5 norske regioner innen 2015 til å kunne betjene hydrogenkjøretøyer der. I 2020 skal en betydelig andel av Europas etterspørsel etter hydrogen for energiformål dekkes ved norsk produksjonsteknologi samt norskprodusert hydrogen som skal være nær CO 2 -fri. Norske industrielle aktører skal i hele perioden levere konkurransedyktige lagringsløsninger til «demonstrasjonsmarkeder» og innen 2020 til kommersielle markeder. Norske myndigheter skal være minst like ambisiøse som EU når det gjelder å fremme bruken av hydrogenkjøretøy. Den prosentvise andel hydrogenkjøretøyer skal være minst like høy i Norge som i EU. Det innebærer at i 2020 skal kjøretøyer i Norge gå på hydrogen. Disse milepælene er i tråd med internasjonale forventninger innen teknologiutvikling og de norske ambisjoner framholdt i Aam-utvalgets rapport NOU 2004:11. Scenarier og prioriteringer for en nasjonal hydrogensatsing Hydrogenrådet har skissert fem ulike scenarier for en nasjonal hydrogensatsing. Disse spenner vidt både i innhold og omfang, fra videreføring av aktiviteten på dagens nivå til en norsk storsatsing. Scenariene reflekterer Hydrogenrådets tre viktigste prioriteringer for satsingen: 1. Styrket forskerutveksling og norsk deltakelse i internasjonale nettverk og fora. 2. Økt støtte til demonstrasjonsaktiviteter. 3. Økt støtte til FoU-aktiviteter og oppbygging av nasjonale testfasiliteter. Hydrogenrådet anbefaler en trinnvis opptrapping av hydrogensatsingen over 3 år ( ). Hydrogenrådet er av den oppfatning at Norge bør følge det mest ekspansive scenariet, en Norsk storsatsing, der den offentlige andelen av en nasjonal hydrogensatsing har et omfang på 200 mill NOK/år over 6 år f.o.m Anbefalinger for satsingen innen forskning og utvikling Hydrogenrådet vil innen FoU-området fremheve tre områder det er spesielt viktig å styrke: deltakelse i internasjonale nettverk og fora, fokuseringen omkring færre, større og mer robuste faggrupper samt rekruttering. Hydrogenrådet mener at de offentlige midlene til forskning og utvikling bør fokuseres på de områder der norske miljøer holder høy internasjonal klasse, områder som er av spesiell betydning for Norge eller

6 sammendrag områder der det er reelle muligheter for verdiskaping innen norsk næringsliv. Hydrogenrådets anbefalinger for en satsing for de første 4 år ( ) rettet mot aktører innenfor, så vel som utenfor den nasjonale hydrogenplattformen, kan sammenfattes i følgende aksjoner, aktiviteter og tiltak: Aksjoner, aktiviteter og tiltak for aktørene innenfor den nasjonale Hydrogenplattformen: For å fremme næringsutvikling for økt verdiskaping anbefaler Hydrogenrådet: at det arrangeres en serie regionale workshops med fokus på næringsutvikling innen hydrogenteknologi spesielt rettet mot små- og mellomstore bedrifter (SMB-er). Innovasjon Norge å bruke Hydrogenplattformen aktivt for å identifisere og følge opp spesielt de brukerstyrte forskningsprosjektene i Forskningsrådets portefølje på hydrogenområdet med tanke på næringsutvikling. Innovasjon Norge å øremerke midler i form av både såkornkapital og en ordning med direkte tilskudd for å legge forholdene bedre til rette for etablering av ny virksomhet innenfor hydrogenområdet. Hydrogenrådet anbefaler at det utvikles instrumenter for å fremme nyetableringer innen hydrogen og brenselceller i Norge, bl.a basert på det som er foreslått i EU. opprettelse av en nasjonal brukergruppe for hydrogenteknologi. Innen forskning og utvikling, nettverk og infrastruktur anbefaler Hydrogenrådet: at FoU-innsatsen fokuseres omkring områder foreslått i denne Handlingsplanen. at det iverksettes et nasjonalt rekrutteringsprogram, primært rettet mot studenter ved universiteter og høgskoler, for å sikre økt rekruttering til hydrogenområdet. igangsetting av en undersøkelse som grunnlag for kommende arbeid med å øke kunnskapen om hydrogen i befolkningen. at norske fagmiljøer går sammen med sentrale industriaktører med det mål å iverksette et bredt, nasjonalt Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) innen hydrogen. at eksisterende hydrogenlaboratorier videreutvikles og knyttes opp i et nasjonalt laboratorienettverk for hydrogenteknologi. at det stilles til rådighet ressurser som sikrer at norske miljøer kan delta aktivt i internasjonale nettverk. at utvekslingsstipender innen hydrogenteknologi prioriteres høyt. at det tas sikte på å få plassert en norsk utsending som kontaktpunkt i administrasjonen i EU-kommisjonen innenfor fagområdet hydrogen. at det gis støtte til en norsk representant i styringsgruppen for EUs Hydrogen and Fuel Cell Technology Platform (HFP) og derunder Joint Technology Initiative (JTI). I tillegg til rådene rettet mot aktørene innenfor den nasjonale hydrogenplattformen, har Hydrogenrådet valgt å komme med råd og anbefalinger til aktører utenfor plattformen også i denne handlingsplanen. Aksjoner, aktiviteter og tiltak for aktørene utenfor Hydrogenplattformen For styrket nasjonal tilrettelegging anbefaler Hydrogenrådet: at Samferdselsdepartementet oppretter et offentlig organ for å stimulere overgangen til et mer miljøvennlig transportsystem. iverksettelse av et planarbeid for et distribusjonssystem for hydrogen til energi- og transportformål. iverksettelse av et prosjekt for å systematisere, organisere og siden koordinere det nasjonale arbeidet innenfor sikkerhet, standarder og regelverk. at lokalisering av pilotprosjekter for hydrogenproduksjon sammen med CO 2 -fri gasskraftproduksjon vurderes når slike prosjekter fremmes.

7 hydrogenrådet : handlingsplan for en nasjonal hydrogensatsing, at hydrogen tas med som et tema når man diskuterer Norges fremtidige forsyning av energi til Europa, som for eksempel i diskusjoner med EUs energipolitiske gruppe. For å sikre effektive virkemidler for tidlig innfasing av kjøretøyer anbefaler Hydrogenrådet: at hydrogenkjøretøyer blir fritatt for alle avgifter og likestilt med el-biler hva gjelder kjøreprivilegier (fri parkering og bompenger, tilgang til kollektivfelt o.l.). en gjennomgang av anbuds- og konsesjonsvilkår for å tilrettelegge og fremskynde innfasing av hydrogenkjøretøy når de blir tilgjengelige på markedet. at det etableres et samarbeid mellom godkjennende myndigheter og aktører i Norge for å koordinere og effektivisere typegodkjenning av hydrogenkjøretøy. etablering av en nasjonal faggruppe for koordinerte innkjøp av hydrogenkjøretøyer. at det offentlige etablerer støtteordninger for innkjøp av kjøretøyer til norske demonstrasjonsaktiviteter. Som norske fyrtårnprosjekter anbefaler Hydrogenrådet: at det initieres prosjekter for å demonstrere og videreutvikle kjøretøy og infrastruktur. at det iverksettes et nasjonalt prosjekt for bruk av brenselceller i skip. at det etableres et eget senter for pilotuttesting av spesielt lovende konsepter. Hydrogenrådet gir også anbefalinger for hvordan de mest sentrale aktørenes roller kan videreutvikles for i størst mulig grad å bidra til å strømlinjeforme innsatsen i det videre arbeidet på hydrogenområdet (Kap. 9).

8 del i introduksjon og mål 7 Del I Introduksjon og mål

9 hydrogenrådet : handlingsplan for en nasjonal hydrogensatsing, Innledning Figur 1: Aam-utvalgets 3 hovedbegrunnelser for at Norge bør satse på hydrogen. Figur 2: Organiseringen av den norske Hydrogenplattformen. 1.1 Bakgrunn for arbeidet Aam-utvalget 1 formulerte følgende visjon for den nasjonale hydrogensatsingen: «Bærekraftige energiteknologier skal spille en vesentlig rolle innenfor bruk av energi og drivstoff i fremtiden der bruk av hydrogen som energibærer vil stå sentralt.» Utvalget presenterte 3 hovedbegrunnelser for en norsk hydrogensatsing; våre store naturgassressurser, miljøargumentet og potensialet for næringsutvikling, som illustrert i Figur 1. Lavutslippsutvalget, som avleverte sin innstilling 4. oktober 2006 (NOU 2006:18, Et klimavennlig Norge), støtter opp under Aam-utvalgets anbefalinger. Der Aam-utvalget peker på reduksjon av de norske utslippene av klimagasser på lang sikt som en begrunnelse for å satse på hydrogen, konkluderer også Lavutslippsutvalget, fra et miljøperspektiv, med at hydrogen kan bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser. Aam-utvalget pekte videre på et koordineringsbehov og lanserte fire satsingsområder for hydrogen i Norge. Satsingsområdene er knyttet opp mot produksjon, lagring og bruk av hydrogen samt næringsutvikling. Innenfor de 4 satsingsområdene identifiserte utvalget til sammen 9 langsiktige målsettinger. Målsettingene er gjengitt i avsnitt 2.1. Aam-utvalgets rapport fikk i den påfølgende høringsrunden positiv og bred støtte. Regjeringen respons på Aam-utvalgets rapport ble oppsummert gjennom Strategien fra OED og Samferdselsdepartementet 2. Strategien gir videre klare føringer for hvordan vi skal organisere den norske satsingen i en nasjonal hydrogenplattform som gjengitt i Figur 2. Denne handlingsplanen er primært en operasjonalisering av Aam-utvalgets anbefalinger i form av konkrete aksjoner, aktiviteter og tiltak som skal iverksettes av aktørene innenfor den organiseringen som Strategien har pekt på (altså Hydrogenplattformen). Disse aktørene er Forskningsrådet, Enova, Gassnova og Innovasjon Norge. Aktørene har utarbeidet en innbyrdes avtale med et eget mandat for den innsatsen de sammen skal gjøre på hydrogenområdet. 1 Hydrogenutvalget, ledet av Sverre Aam ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 20.juni 2003 (av OED og SD) og leverte sin rapport 1.juni 2004, NOU 2004:11, med tittelen Hydrogen som fremtidens energibærer (ISBN ). 2 Lansert 26.august 2005,

10 del i introduksjon og mål Følgende tre dokumenter representerer et samlet grunnlag for innsatsen på hydrogen i Norge der Aam-utvalget (NOU 2004:11) gir en analyse og begrunnelse for hvorfor en satsing bør finne sted, OED og SDs strategi beskriver hvordan satsingen skal skje og denne Handlingsplanen beskriver hva som skal gjøres og på hvilke aktører som berøres. 1.2 Hydrogenrådets mandat og sammensetning Mandat for strategisk råd for hydrogen Det strategiske rådet for hydrogen (heretter kalt Hydrogenrådet) inngår som et ledd i Strategien for satsing på hydrogen som energibærer innenfor transport og stasjonær energiforsyning, som Olje- og energidepartementet (OED) og Samferdselsdepartementet (SD) la frem Hydrogenrådets mandat lyder: Rådet skal fungere som en rådgivende komité som skal gi strategiske innspill til prioriteringer og videre satsinger innenfor hydrogenområdet. Dette skal være både av teknologisk, markedsmessig og samfunnsfaglig karakter knyttet til aktiviteter innenfor hydrogenstrategiens hydrogenplattform, men også i forhold til andre aktiviteter som ligger innenfor strategien, men som ikke er en del av plattformen, for eksempel i forhold til sikkerhet, standarder og regelverk, mv. Rådet skal således bidra to å binde aktivitetene innenfor hydrogenplattformen sammen med de aktiviteter og tiltak som ligger utenfor plattformen. Mottaker av rådene skal være både myndigheter, de ulike programmenes beslutningsorganer, samt plattformens sekretariat og administrasjon. Rådet skal, med bistand fra sekretariat og i samarbeid med plattformens administrasjon utarbeide en overordnet handlingsplan som skal danne grunnlaget for arbeidet innenfor hydrogenplattformen. Rådet skal videre peke på styrker og svakheter i dagens satsing på hydrogen og gi råd om videre innretning av myndighetenes virkemiddelbruk. Det skal gjøres en vurdering av produksjon og bruk av hydrogen i forhold til alternative energiløsninger. Det skal også vurderes nedsettelse av en ekspertgruppe for gjennomgang an sikkerhet, standarder og regelverk knyttet til hydrogen. Rådet skal ikke ha noen beslutningsmyndighet for tildeling av midler til prosjekter. Rådet skal møtes 2-4 ganger i året. Figur 3: Den norske Hydrogenplattformens grafiske profil, www. hydrogenplattformen.no.

11 10 hydrogenrådet : handlingsplan for en nasjonal hydrogensatsing, Hydrogenrådets sammensetning Det strategiske rådet for hydrogen består av: Steffen Møller-Holst SINTEF/NTNU (leder) Truls Norby Universitetet i Oslo Øystein Ulleberg Institutt for energiteknikk Brage W. Johansen Statoil Ny Energi Elizabeth Baumann Ofstad Hydro Olje og energi Helle B. Mostad Hydro Olje og energi Ragne Hildrum Statkraft Development AS Gerd-Petra Haugom Det Norske Veritas AS Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Erik Figenbaum Statens forurensningstilsyn Tom Ivar Hansen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Rådets medlemmer er oppnevnt av OED og SD i kraft av å være ressurspersoner innen hydrogenområdet. De sitter i rådet som enkeltpersoner og ikke som representanter for sine respektive organisasjoner. OED og SD er observatører i rådet. Sekretariatet er lagt til Norges forskningsråd med Trond Moengen som sekretær. 1.1 Handlingsplanens målgrupper, struktur og varighet Målgrupper Hydrogenrådet har som en sentral del av sitt mandat (avsnitt 1.2) i oppgave å utarbeide en overordnet handlingsplan som skal danne grunnlaget for arbeidet innenfor den norske hydrogenplattformen. En framtidig innfasing av hydrogen i det norske energisystemet vil imidlertid berøre svært mange aktører utover de virkemiddelaktørene som omfattes av selve Hydrogenplattformen, og Hydrogenrådet er også bedt om å adressere disse og gjennom det binde aktivitetene innenfor hydrogenplattformen sammen med de aktiviteter og tiltak som ligger utenfor plattformen, slik det er formulert i mandatet. Hydrogenrådet har derfor valgt å bruke denne handlingsplanen til å komme med råd og anbefalinger som også retter seg mot øvrige aktører og presentere dette i et helhetlig dokument for å synliggjøre bredden, totalomfanget og det betydelige koordineringsbehovet en slik satsing krever. Dokumentets struktur Denne handlingsplanen er delt i 4 deler. Del I: Første del oppsummerer de mest relevante dokumenter som danner bakgrunnen for Hydrogenrådets arbeid og konkretiserer anbefalte ambisjoner i form av nasjonale milepæler for Norge fram til Som følge av en todeling av målgruppen for Hydrogenrådets konkrete anbefalinger, følger to handlingsrettede hoveddeler: Del II: En del med anbefalinger til Hydrogenplattformens aktører for hvordan arbeidet kan videreføres og prioriteres av disse. Denne delen omfattes av to kapitler: Næringsutvikling for økt verdiskaping (kapittel 3) og Forskning og utvikling, kompetanseheving og rekruttering (kapittel 4). Del III: En del med anbefalinger og råd rettet mot de øvrige aktørene (ansvarlige departementer, underliggende etater, industrielle aktører og forskningsmiljøer). Denne delen omfatter kapitlene Nasjonal tilrettelegging (kapittel 5), Effektive virkemidler for tidlig innfasing av hydrogenkjøretøyer (kapittel 6) og Norske fyrtårnsprosjekter (kapittel 7). Det er viktig å merke seg at ikke alle aksjoner foreslått i denne handlingsplanen er nye, men at noen viktige initiativer og tiltak som allerede er iverksatt anbefales videreført.

12 del i introduksjon og mål 11 Del IV: Siste del tar for seg ulike scenarier for en nasjonal hydrogensatsing, gir forslag til omfang og prioriteringer av innsatsen, samt gir anbefalinger for hvordan de mest sentrale aktørenes roller kan videreutvikles for å bidra til en styrket og godt koordinert innsats på området. Handlingsplanens varighet En satsing innen hydrogen i Norge er et langt løp, med et forventet kommersielt marked som åpner seg fra Teknologiske gjennombrudd er imidlertid avgjørende for å realisere konkurransedyktige løsninger. Likeledes er langsiktige visjoner og ambisjoner en forutsetning for å ta del i den verdiskaping dette markedet representerer. For at handlingsplanen skal bli operativ i en til dels uforutsigbar utvikling, er Hydrogenrådet kommet til den erkjennelse at denne første handlingsplanens varighet skal være 4 år ( ). Det innebærer at aktiviteter og tiltak som Hydrogenrådet ser for seg initiert lenger frem i tid enn år 2010 ikke er tatt med i denne handlingsplanen. Denne handlingsplanen bør erstattes av en ny, men da 3-årig handlingsplan for perioden Elementer fra modeller brukt i Japan og USA med relativt langsiktige programmer og «annual reviews» kan være egnet også i Norge. Som viktige ledd i en slik styring, kan langsiktige nasjonale visjoner omsettes i mer konkrete ambisjoner som så igjen operasjonaliseres gjennom 3-årige handlingsplaner for på denne måten sikre en slagkraftig hydrogensatsing med stor grad av fleksibilitet. Ved å gjennomføre de samlede foreslåtte aksjoner, aktiviteter og tiltak beskrevet i denne handlingsplan de neste 4 årene, vil Norge kunne posisjonere seg som en av de ledende nasjonene innenfor global miljøteknologi, -forskning og -næringsliv basert på hydrogen.

13 12 hydrogenrådet : handlingsplan for en nasjonal hydrogensatsing, Målsettinger for en nasjonal satsing i en internasjonal kontekst Figur 4: Norges første fyllestasjon leverer hydrogen fra naturgass (t.v), norsk elbil utstyrt med brenselceller og norsk lagringssystem, og norskutviklet PEM-elektrolysør lansert etter 10 års FoU-innsats (t.h). 2.1 Målene slik de er presentert av Aam-utvalget De overordnede målene for den foreslåtte nasjonale hydrogensatsingen fra Aam-utvalget lyder: Produksjon av hydrogen Produksjon av hydrogen fra naturgass med tilfredsstillende CO 2 -håndtering skal skje til en pris som er konkurransedyktig med bensin eller diesel per energiekvivalent. Lagring av hydrogen Norske kompetansemiljøer skal være i fremste linje internasjonalt innen lagring av hydrogen. Norske industrielle aktører skal være internasjonalt konkurransedyktige på leveranse av produkter og tjenester innenfor lagring av hydrogen. Bruk av hydrogen Norske aktører skal være tidlige brukere av hydrogenkjøretøy i transportsektoren Norske myndigheter skal være like ambisiøse som EU når det gjelder å fremme bruken av hydrogenkjøretøy. Norge bør satse spesielt på flåtekjøretøy. Utvikling av en hydrogenteknologinæring Norske industrielle aktører skal ta del i et fremvoksende internasjonalt hydrogenmarked som leverandører av komponenter og undersystemer knyttet til produksjon og bruk av hydrogen. Norske aktører skal være internasjonalt konkurransedyktige leverandører av fyllestasjoner basert på elektrolyseteknologi. Norske maritime miljøer skal være ledende på kompetanse innen bruk av brenselceller i skip og være tidlig ute med å demonstrere bruk. Norske kunnskapsmiljøer skal ha spisskompetanse på flere områder både for å betjene norsk næringsliv og for å konkurrere på det internasjonale kunnskapsmarkedet innenfor hydrogenfeltet.

14 del i introduksjon og mål Målene fra Olje-og energi- og Samferdelsdepartementets strategi Målene fra Olje-og energidepartementet (OED) og Samferdelsdepartementets (SD) strategi lyder: Mål For å nærme seg visjonen (avsnitt 1.1), er det satt som målsetting at Norge skal være en del av den internasjonale satsingen på hydrogen. Dette innebærer at norske kompetansemiljøer, industrielle aktører og myndigheter skal være i fremste linje på enkelte områder når det gjelder kunnskap om produksjon, lagring, transport og bruk av hydrogen. På den måten skal det legges til rette for næringsutvikling og økt verdiskaping på områder der Norge har et særlig godt utgangspunkt for å lykkes. Et godt rammeverk for samarbeid mellom norske aktører er viktig for å nå dette målet. Det er også viktig å delta i internasjonalt samarbeid på området og sikre at norske aktører er godt representer i sentrale internasjonale hydrogenfora. Hydrogenutvalget identifiserte et sett med mer operative målsettinger for en satsing på hydrogen. Disse er viktige referansepunkter i forhold til hvordan et videre arbeid på området skal innrettes. 2.3 Internasjonale visjoner, milepæler og markedsmuligheter Målene som OED og SD har formulert i Strategien peker på at Norge skal være en del av den internasjonale satsingen på hydrogen. Dette innebærer bl.a. at den norske innsatsen må sees i sammenheng og relateres til den internasjonale utviklingen på området. Mens vi på enkelte områder kan påvirke teknologiutvikling og muligheter gjennom egen innsats, vil det være slik at vi på andre områder er helt avhengig av den internasjonale fremdriften. Det vil derfor være viktig å avstemme de norske ambisjonene med de ambisjoner som det øvrige internasjonale samfunnet har. «High Level Group» (HLG) ble opprettet i oktober 2002 på initiativ fra EU-kommisjonen. HLG presenterte sin visjonsrapport 3 ved en større konferanse i Brussel i juni I HLGs visjonsrapport er EUs road-map for hydrogen og brenselceller fremstilt, og denne er gjengitt i Figur 5. Figur 5: Roadmap fra EU-oppnevnte High Level Groups visjonsrapport. 3 Visjonsrapporten kan finnes ved å gå til:

15 14 hydrogenrådet : handlingsplan for en nasjonal hydrogensatsing, Hydrogen og hydrogenteknologi representerer et mangfold av muligheter for økt nasjonal verdiskaping. Norge vil imidlertid i stor grad måtte tilpasse seg den betydelige satsingen som foregår internasjonalt på hydrogenområdet. Spesielt er utviklingen i EU, men også i USA, Canada og Japan av stor betydning. Norges rolle i et internasjonalt perspektiv er dominert av våre unike muligheter til å produsere og levere utslippsfri hydrogen til et internasjonalt marked, både basert på naturgass og fornybare energikilder. Høy kompetanse innen en rekke fagområder bidrar til at norske teknologiske løsninger har et stort markedspotensial, også utenfor landets grenser. I EU ser en for seg at kjøretøy med brenselceller for alvor får et innpass rundt I EUs Hydrogen and Fuel Cell Technology Platforms (HFP) rapport «Implementation Plan Status 2006» 4 ser man for seg at det vil være 1 5 millioner kjøretøy på europeiske veier i Basert på de ulike veikart som eksisterer for EU, Japan og USA, legger Hydrogenrådet til grunn for sitt arbeid følgende milepæler: 2010 : Kjøretøy med forbrenningsmotor (ICE) for hydrogen er tilgjengelig til akseptable priser for anvendelse i demonstrasjonsprosjekter : Kjøretøy med brenselceller (FC) for hydrogen er tilgjengelige til akseptable priser for anvendelse i demonstrasjonsprosjekter. Begynnende kommersialisering av ulike hydrogenteknologier % av EUs hydrogenproduksjon til energi- og transportformål skal være nær CO 2 -fri eller såkalt «CO 2 -lean» : Kommersielle scenarier for hydrogenteknologier i hele bransjen. 2.4 Nasjonale milepæler for innfasing av hydrogen Som et ledd i utarbeidelsen av denne Handlingsplanen har Hydrogenrådet tatt utgangspunkt i de overordnede målsettinger som Aam-utvalget presenterte i NOU 2004:11, de føringer som OED og SD kom med i Strategien samt de milepæler som ledende aktører på området har satt seg internasjonalt (avsnitt 2.3). Arbeidet har i første omgang bestått i å identifisere viktige konkrete aksjoner som vil bidra til å oppnå Aam-utvalgets målsettinger. Aksjonene er så sammenfattet og gruppert etter hvilke aktører disse retter seg mot. Det er på denne formen aksjonene er rapportert i denne handlingsplanens Del II og III. Figur 6 viser skjematisk hvordan de anbefalte aksjoner i denne Handlingsplanen retter seg mot og støtter opp om ett eller flere ulike mål. Som en del av arbeidet, har Hydrogenrådet lansert et sett nasjonale milepæler for innfasing av hydrogen. I den forbindelse er det behov for en kontinuerlig og høy bevissthet omkring Norges rolle i den internasjonale utviklingen. I Figur 7 har Hydrogenrådet skissert noen milepæler som illustrerer hvordan innfasing av hydrogen vil kunne skje i Norge. En vil, især i et lite land som Norge, være avhengig av flere forhold der naturligvis tilgang på teknologi, i sær kjøretøyer, er avgjørende for tempoet. 4 Implementation Plan ble ansert under HFPs General Assembly i Brussel 5.oktober 2006 og blir det førende dokument for prioriteringer i HFP i 7.rammeprogram (

16 del i introduksjon og mål 15 Figur 6: Hydrogenrådet anbefaler et sett av aksjoner som støtter opp under målene som Aam-utvalget presenterte i NOU 2004: 11. Noen aksjoner retter seg mot flere mål andre mot bare ett. Figur 7: Viktige internasjonale målsettinger som har betydning for introduksjon av hydrogen, samt et knippe nasjonale milepæler for en Norsk storsatsing (jf avsnitt 8.2) innen hydrogenområdet i Norge.

17 16 hydrogenrådet : handlingsplan for en nasjonal hydrogensatsing, I lys av dette tidsperspektivet kan vi se for oss en del milepæler Norge bør ha oppnådd fram mot 2020: Norge demonstrerer brenselcelleteknologi i skip, hjelpekraft innen 2010,og framdrift innen 2015 I 2015 bidrar norske aktører med en del av de 10-20% hydrogen som HFP har som mål skal være CO 2 -«lean» (tilnærmet CO 2 -fritt), primært i form av leveranse av teknologi for lokal produksjon av miljøvennlig hydrogen i mindre skala. Hydrogen er tilgjengelig i tilstrekkelig omfang i 5 norske regioner innen 2015 til å kunne betjene hydrogenkjøretøyer der. Hydrogen vil måtte forsynes fra flere kilder i en lengre periode. Det er imidlertid viktig at den samlede miljøeffekten er et viktig premiss for valg av løsninger, i sær med tanke på vedvarende forsyningsløsninger. Fra norsk side vil det derfor være viktig både å arbeide for å få frem den fornybare forsyningskjeden samtidig med at hydrogen fra norsk naturgass med CO 2 -håndtering får en sentral rolle. I de påfølgende 2 deler av denne handlingsplanen (Del II og Del III) presenterer Hydrogenrådet et sett av aksjoner, aktiviteter og tiltak for å nå de overordnede målene som Aam-utvalget la frem i NOU 2004: 11. De nasjonale milepælene skissert over (Figur 7) vil være skritt på vegen mot disse målene. I 2020 skal en betydelig andel av Europas etterspørsel etter hydrogen for energiformål dekkes ved norsk produksjonsteknologi samt norskprodusert hydrogen som skal være nær CO 2 -fri. Norske industrielle aktører skal i hele perioden levere konkurransedyktige lagringsløsninger til «demonstrasjonsmarkeder» og innen 2020 til kommersielle markeder. Norske myndigheter skal være like ambisiøse som EU når det gjelder å fremme bruken av hydrogenkjøretøy. Den prosentvise andel hydrogenkjøretøyer skal være minst like høy i Norge som i EU. Det innebærer at i 2020 skal kjøretøyer i Norge gå på hydrogen.

18 del i introduksjon og mål 17 Del II Aksjoner for aktørene i «Hydrogenplattformen»

19 18 hydrogenrådet : handlingsplan for en nasjonal hydrogensatsing, I denne delen av dokumentet, Del II som omfatter Kapitlene 3 og 4, presenterer Hydrogenrådet et sett av anbefalte aksjoner, aktiviteter og tiltak som vil danne grunnlaget for arbeidet innenfor Hydrogenplattformen 3 Næringsutvikling for økt verdiskaping Potensialet for næringsutvikling og verdiskaping er trukket frem som en av de tre begrunnelsene (jf. Figur 1) for den norske hydrogensatsingen (NOU 2004: 11). Mange forventer å se et raskt voksende og etter hvert meget stort marked for hydrogen og hydrogenteknologi internasjonalt. Norske aktører har gode muligheter for å posisjonere seg innenfor deler av et slikt marked, og allerede i de nært forestående «prekommersielle» markedene knyttet til demonstrasjonsprosjekter. Raskt voksende markeder på nye områder kan gi store muligheter for utvikling av ny næring. Selv om teknologiene ikke enda er reelt konkurransedyktige mot konvensjonelle løsninger, kan de gi god avkastning hos leverandørene fordi markedene blir subsidiert for å stimulere en ønsket utvikling. Et eksempel på nettopp dette er solcellemarkedet og fremveksten av det norske selskapet REC. Solceller er foreløpig kun reelt konkurransedyktig innen spesielle nisjer og grunnlaget for satsingen er forventningen til store kommersielle markeder, men de subsidierte tidligmarkedene medfører likevel betydelig verdiskaping for leverandørene. Tilsvarende kan man nå se starten innenfor ulike deler av hydrogenteknologi. Et eksempel kan være lagringsteknologi, der norske miljøer har vist internasjonal klasse, både i forhold til høytrykkslagring som er aktuelt allerede i dagens applikasjoner og faststofflagring som har et noe lengre tidsperspektiv. Et annet eksempel på norsk teknologi på hydrogenområdet er PEM-elektrolysører, som kan bli en sentral teknologi i et tidlig distribusjonssystem for hydrogen. Selv om det kan være et stykke frem til hydrogen fra PEM-elektrolysører er konkurransedyktige med konvensjonelle drivstoff, vil det like fullt være etterspørsel etter teknologi som muliggjør en ønsket (subsidiert) utvikling internasjonalt. Dette tidsvinduet vil være viktig både til å posisjonere seg, men også til å bidra til attraktiv næringsutvikling og verdiskaping underveis. Den langsiktige innsatsen i Canada siden 1980-tallet har sikret at kanadiske små- og mellomstore bedrifter er langt bedre posisjonert enn tilsvarende bedrifter i andre land for å ta andeler i det kommende hydrogenmarkedet (jf. Faktarute side 20). Hydrogenrådet mener at norske myndigheter, og i sær aktørene innenfor Hydrogenplattformen, har et godt utgangspunkt for å koordinere og bidra til iverksettelsen av en tilsvarende bevisst og langsiktig satsing fra norsk side. 3.1 Involvere norsk småindustri i det voksende hydrogenteknologimarkedet Etablering av privat-offentlig samarbeid blir både i EU og nasjonalt 5 ansett som et effektivt verktøy for å øke verdiskapingen. Slike samarbeid involverer industri, FoU-miljøer og offentlige virkemiddelaktører. I Norge er sentrale, større norske industri- og energiselskaper allerede involvert, mens små og mellomstore bedrifter (SMBer) i mindre grad tar del i hydrogensatsingen. Man ser imidlertid en gryende aktivitet hos mindre virksomheter motivert ut i fra mulighetene i på hydrogenområdet. Dette reflekteres bl.a. i Forskningsrådets prosjektportefølje hvor det de siste årene har kommet inn flere aktører. Innovasjon Norge har her en spesiell rolle i å bistå disse aktørene (jf. Kapittel 9). Hydrogenrådet anbefaler at det arrangeres en serie regionale workshops med fokus på næringsutvikling innen hydrogenteknologi spesielt rettet mot SMBer. Hydrogenrådet anbefaler videre Innovasjon Norge å bruke Hydrogenplattformen aktivt for å identifisere og følge opp spesielt de brukerinitierte forskningsprosjektene i Forskningsrådets portefølje på hydrogenområdet med tanke på næringsutvikling. 5 Stakehy-prosjektet anbefaler etablering av private-offentlige samarbeid for regionale prosjekter. Stakehy-prosjektet er NFR støttet og støttes av EU programmet «Intelligent Energy Europe» gjennom ELVA-prosjektet.

20 del ii aksjoner for aktørene i «hydrogenplattformen» 19 Ansvarlig aktør for iverksettelse: Innovasjon Norge Andre relevante aktører: Norsk hydrogenforum 6 Estimerte kostnader: 600 knok (for regionale workshops, inkludert planlegging) i Øke tilgangen på risikovillig kapital for etablering av ny virksomhet For å nå målet om utvikling av en hydrogennæring, er det avgjørende med gode rammevilkår som legger til rette for etablering av ny virksomhet. Det kreves betydelige ressurser for å bringe et forskningsresultat, en ny idé eller et nytt konsept frem til et kommersielt produkt og videre til en vellykket markedsintroduksjon. Tilgang til offentlig risikovillig kapital (i størrelsesorden 30-50%) er helt avgjørende for å utløse tilsvarende privat kapital. Norge har mange sterke miljøer innen materialvitenskap og teknologi innen universitets- og instituttsektoren, spesielt på området avanserte og funksjonelle materialer 7. Industrien er i imidlertid i liten grad involvert, og potensialet for å bruke forskningsresultater i kommersialisering og industribygging er i stor grad uutnyttet. Markedsområdene for produkter basert på nye materialer og anvendelser innen hydrogenområdet er mange. Selv om de fleste hydrogenteknologier foreløpig ikke er en konkurransedyktig, kan det å produsere materialer og komponenter likevel være økonomisk interessant fordi prisene på produktene foreløpig er svært høy. Direkte tilskudd i en tidligfase vil være en avgjørende faktor for etablering av ny virksomhet. I EU vurderes for tiden ulike instrumenter foreslått av HFP for å fremme nyskapning og nyetableringer basert på hydrogen og brenselceller. Det bør vurderes om vi i Norge kan kopiere noe av dette. Hydrogenrådet anbefaler å øremerke midler i form av både såkornkapital og en ordning med direkte tilskudd for å legge forholdene bedre til rette for etablering av ny virksomhet innenfor hydrogenområdet. Hydrogenrådet anbefaler at det utvikles instrumenter for å fremme nyetableringer innen hydrogen og brenselceller i Norge, bl.a. basert på det som er foreslått i EU. Ansvarlig aktør for iverksettelse: Innovasjon Norge/Nærings- og handelsdepartementet Andre relevante aktører: Såkornselskaper, Investorer, Skattefunn? Estimerte kostnad: 30 mill NOK/år, eventuell avkastning og fortjeneste ikke estimert 3.3 Etablere nasjonal brukergruppe Vellykket demonstrasjon av hydrogenteknologi innebærer involvering og motivering av brukere. I den kommende 4-årsperioden vil alliansebygging med brukere av kjøretøyer og skip være en viktig del. Brukerne vil være løsere knyttet til demonstrasjonsanleggene, og kan derfor fungere som ambassadører for profilering av hydrogenteknologi. Det er viktig å sikre at brukerne får den hjelp og oppfølging som skal til. I tillegg er det viktig å få god tilbakemelding fra brukerne om hvordan teknologiene fungerer ved ulike forhold. Jo bredere brukergruppen er og jo mer varierte behov som blir dekket, jo mer verdifull informasjon vil man sitte igjen med. Det er derfor positivt at antall brukere fra ulike brukergrupper overstiger en viss kritisk masse. Hydrogenrådet anbefaler opprettelse av en nasjonal brukergruppe for hydrogenteknologi Ansvarlig aktør for iverksettelse: Innovasjon Norge Andre relevante aktører: Norsk hydrogenforum, Industri Estimerte kostnader: ½ mill NOK for drifting av informasjonstjeneste for brukergruppe 6 Norsk hydrogenforum: 7 Denne kompetanse er dokumentert gjennom flere evalueringer av norske universiteter mm.

21 20 hydrogenrådet : handlingsplan for en nasjonal hydrogensatsing, Canadas satsing på hydrogen og brenselceller Canadas satsing innen brenselsceller begynte i 1982 da Ballard fikk sin første kontrakt. Ballard var da en liten bedrift som drev forskning innen batteriteknologi. I 2004 sysselsatte Canadas brenselcelleindustri 2,056 personer. Industriens investeringer i innovasjon har vært betydelig (over CA$100,000 per ansatt), og totalt $237 millioner ble brukt på FoU i I løpet av de siste 5 årene har industrien brukt over $1 milliard på FoU og investeringsnivået har holdt seg høyt. Den offentlige støtten til hydrogen og brenselceller var på $200 millioner i perioden , med ytterligere $215 millioner i perioden Disse investeringene har ført til betydelig teknologiske framskritt innen kanadisk industri i takt med internasjonale kommersialiseringsmål. Kontrakter undertegnet i det siste bekrefter dette: General Hydrogen har gått til innkjøp av brenselsceller for levering i 2007 og 2008, APC har bestilt 500 brenselceller fra Hydrogenics og Ballard Ebara selger enheter i Japan. Kanadiske brenselceller brukes i halvparten av alle prototyper levert av verdens ulike bilprodusenter. Flere storskala demonstrasjonsprosjekter har vært satt i gang for å øke befolkningens bevissthet omkring hydrogen i hverdagslivet: Hydrogen Highway: skal bestå av 7 fyllestasjoner for hydrogen (3 allerede i drift og en er under bygging) i British Colombia som viser forskjellige måter å fremstille, å lagre og å levere hydrogen på, samt demonstrerer bruken av brenselceller. Hydrogen Village: 35 bedrifter som utvikler et bærekraftig marked for hydrogenteknologier. Vancouver Fuel Cell Vehicle Program: 5 brenselcellebiler som kjøres i Vancouver. Hydrogen Fuel Cell Bus Demonstration: British Columbia har investert $10 millioner i prosjektets første fase for å få brenselcellebusser i drift i Vancouver innen Det endelige målet er verdens første hydrogenbussflåte i ordinær rutedrift. Disse og flere andre prosjekter blir å se i Vancouver og omegn i forbindelse med Vinter-OL i Canadas brenselcelleindustri kan nå tilby systemløsninger til stasjonære-, transport- og mikroformål, og Vancouver er kjent som en av verdens ledende hydrogen- og brenselklynger. Store forskernettverk er etablert, og internasjonalt samarbeid står sentralt i forskningsstrategier ved kanadiske universiteter og forkningsinstitutter. Ytterligere opplysninger: To av Canadas mer enn 2000 ansatte innen hydrogen- og brenselcelleutvikling. Ford Focus med brenselcelleteknologi fra kanadiske Ballard Power Systems.

22 del ii aksjoner for aktørene i «hydrogenplattformen» 21 4 Forskning og utvikling, nettverk og infrastruktur Vegen fram til å ta i bruk hydrogen som energibærer vil medføre en betydelig forskningsinnsats for å løse en rekke teknologiske, så vel som ikke-teknologiske utfordringer. Parallelt med målrettet støtte til demonstrasjon og pilotanlegg er det avgjørende å være bevisst at vegen frem til robuste hydrogenløsninger fortsatt er lang og at mange av barrierene må overvinnes ved nye løsninger og gjennombrudd som fordrer betydelig og målrettet satsing på forskning, både av grunnleggende og anvendt art. Ansvaret hviler på universitetene, forskningsinstituttene og næringslivet, med myndighetene som en viktig premissgiver og finansieringskilde. Hydrogenrådet vil fremheve tre områder det bør arbeides med å styrke: Deltakelse i internasjonale nettverk og fora, Fokuseringen om færre, større og mer robuste faggrupper samt Rekruttering. I neste avsnitt presenterer Hydrogenrådet prioriterte områder for forskning og utvikling (avsnitt 4.1). Det er viktig å påpeke at selve implementeringen av prioriteringene vil skje bl.a. gjennom det arbeid som foregår i de relevante programstyrene og at faglige prioriteringer gjøres i disse styrene. I de påfølgende avsnitt (avsnitt ) gir Hydrogenrådet sine mer spesifikke anbefalinger innen FoU, kompetanseheving og rekruttering. 4.1 Prioriterte områder innen FoU Norge har hydrogenaktivitet på svært mange områder, og dette har resultert i at vi har mange, mindre forskningsgrupper av underkritisk størrelse. Dette er en egnet modell for å holde Norge faglig oppdatert på mange fagområder, men gir dårlig grobunn for nasjonal verdiskaping og bedriftsetablering. Et viktig element for å sikre bedre ressursutnyttelse er fokusering av innsatsen inn mot færre, større og mer robuste fagmiljøer. Det er derfor viktig at norske forskningsmiljøer i enda sterkere grad enn nå søker komplementære allianser med sine norske søstermiljøer. Rolleavklaring og en klar rolleforståelse er viktig for å få til dette. Dette gir også et bedre utgangspunkt for å etablere nettverk og effektiv bruk av laboratorier og forsøksanlegg som vil måtte etableres som en del av den samlede nasjonale hydrogenstrategien, eksempelvis nasjonale, forskningsorienterte testfasiliteter (avsnitt 4.5). Hydrogenrådet mener at de offentlige midlene til forskning og utvikling bør fokuseres på de områdene der norske miljøer holder høy internasjonal klasse, områder som er av spesiell betydning for Norge eller områder der det er reelle muligheter for verdiskaping innen norsk næringsliv. Med bakgrunn i Norges naturgitte forutsetninger og norske fagmiljøenes kompetanseprofil innenfor hydrogenfeltet vil Hydrogenrådet peke på følgende områder hvor FoU-aktiviteten bør fokuseres: Hydrogenproduksjon Reformerteknologi for H2-produksjon. Hydrogenproduksjon fra fornybare energikilder ved vannelektrolyse. Separasjonsteknologi knyttet til mer effektiv H2- produksjon og bruk (f.eks. membraner). Kombinert produksjon av hydrogen og elektrisitet med CO 2 -innfanging og lagring. Lagring og distribusjon (infrastruktur) Lagringsløsninger med potensial for å møte de kravspesifikasjoner som transportsektoren setter. Lagringsløsninger for stasjonære eller transportformål der industrien selv ser kommersielle muligheter i tidligmarkeder og senere kommersielle markeder. Sluttbruk Forbrenning av ren hydrogen og hydrogenrike blandinger med fokus på forbrenningsprosessen, energieffektivitet, miljø og sikkerhet. Konvertering av hydrogen i brenselceller med fokus på utvikling, syntese og karakterisering av materialer.

23 22 hydrogenrådet : handlingsplan for en nasjonal hydrogensatsing, Tverrgående problemstillinger Systemintegrasjon for implementering av hydrogenteknologi. System-modellering og -optimalisering ved innfasing og bruk av hydrogen i det norske energisystemet. Samfunns- og sikkerhetsmessige problemstillinger. Disse anbefalingene er på linje med de som er munnet ut av Forskningsrådets strategiske prosesser hvor det bl.a. er gjennomført SWOT- analyser 8 på de enkelte områdene. Hydrogenrådet vil videre peke på at nært samarbeid med de nasjonale material- og nanoteknologiske satsinger vil være viktig, da svært mange av de utfordringer man står overfor på hydrogenområdet er knyttet til materialer. Lagringsteknologi er et slikt område, og her vil det fordres en bred nasjonal satsing der flere av de sentrale FoU-miljøene involveres for å dekke den nødvendige faglige bredde som må til for å lykkes. Hydrogenrådet anbefaler at hydrogeninnsatsen i Norge fokuseres omkring færre, større og mer robuste faggrupper Hydrogenrådet anbefaler videre at FoU-innsatsen fokuseres omkring områder foreslått i denne Handlingsplanen Ansvarlig aktør for iverksettelse: Forskningsrådet (programstyrene) Andre relevante aktører: Forskningsinstitutter og Universiteter Estimerte kostnader: 50 mill NOK i 2007, økende til omlag 65 mill NOK i 2010 Kostnader knyttet til nasjonalt behov for forsknings- og utviklingsaktiviteter er nærmere diskutert i Kapittel Målrette arbeidet for å sikre rekruttering En viktig nasjonal utfordring innen hydrogenfeltet er tilgang på kompetent personell på alle nivåer. Dette innbefatter mange områder, fra håndverksfag, via ingeniørfag, til forskning og akademisk utdanning. Det siste er viktig ikke bare fordi konkurransedyktig hydrogenteknologi krever forskning, men også fordi rekrutteringen og kompetansehevingen fordrer gode realfagslærere på alle nivåer i utdanningssystemet. For å lette innfasing av hydrogenteknologi er det derfor avgjørende at Norge lykkes med realfagssatsingen. Å opprettholde internasjonalt ledende forskning på utvalgte felter innen hydrogenteknologi er også viktig for å kunne tilby forskingsbasert utdannelse som øverste ledd i denne verdikjeden. Rekruttering av studenter innen enkelte fagdisipliner er av stor betydning for å sikre FoU-resultater av høy internasjonal klasse innen de prioriterte fokusområdene (avsnitt 4.1). Sentrale fagdisipliner er: Materialteknologi Prosessteknologi (inkl. katalyse) Elektrokjemi Elektronikk/Elektroteknikk Hydrogenrådet anbefaler at det iverksettes et nasjonalt rekrutteringsprogram, primært rettet mot studenter ved universiteter og høgskoler, for å sikre økt rekruttering til hydrogenområdet Ansvarlig aktør for iverksettelse: Forskningsrådet Andre relevante aktører: Forskningsinstitutter og Universiteter, Vitensentre, Industri Estimerte kostnader: 1 mill NOK/år ( ) 8 SWOT-analyse, eng: Systematikk for analyser med fokus på styrker, svakheter, muligheter og trusler.