46/17 Innkalling og agenda / Innkalling og agenda : Innkalling og agenda Høgskolestyret Innkalling til m

Transkript

1 Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 46/17 Innkalling og agenda /17 Oppnevning av nye varamedlemmer til styret 4 48/17 Navn på fakultet for audiovisuelle fag 6 49/17 Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse 10 50/17 Eksamensavgift for privatister ved HINN 15 51/17 Utdanningspris, forskningspris, formidlingspris ved HINN 16 52/17 Utviklingsavtaler - revidert forslag 20 53/17 Oppfølging av rapport om utviklingen av et robust landbruksfaglig miljø ved HINN 26 54/17 Stillingsbeskrivelse - prorektor samfunnskontakt /17 Innplassering av økonomidirektør og HR-direktør ved Høgskolen i Innlandet 145 Orienteringssaker 14/17 Protokoll Høgskolestyret

2 46/17 Innkalling og agenda / Innkalling og agenda : Innkalling og agenda Høgskolestyret Innkalling til møte i høgskolestyret Til høgskolestyrets medlemmer Tid og sted: tirsdag 29.8 kl (tenativt) Lillehammer, møterom Ø 112/113 (rommene ligger på plan 1 innenfor kaffebaren) Agenda: Behandling av saker i henhold til vedlagte saksliste Elverum/ Lillehammer, Elin Nesje Vestli styrets leder 2

3 47/17 Oppnevning av nye varamedlemmer til styret - 17/ Oppnevning av nye varamedlemmer til styret : Oppnevning av nye varamedlemmer til styret Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato OPPNEVNING AV NYE VARAMEDLEMMER TIL STYRET Forslag til vedtak/innstilling: Styret oppnevner nye varamedlemmer til høgskolestyret slik: For Jan Andersen og Yvonne Fritze oppnevnes i følgende rekkefølge Trine Løvold Syversen, Øyvind Kalnes og Fredrik Graver. For Bent Sofus Tranøy og Susan Lee Nacey oppnevnes i følgende rekkefølge: Øyvind Antonsen, Andreas Galtung, Lars Erik Ruud, Barbara Zimmermann og Bente O. Skogvang Bakgrunn: Styret vedtok i sak 45/17 endringer i styresammensetningen. I styremøtet ble det påpekt at man etter disse endringene har få, eller ingen, varamedlemmer for styrets medlemmer i undervisnings- og forskningsstillinger. Administrasjonen fikk derfor ansvar for å rette opp denne uheldige situasjonen så raskt som mulig. Rektor legger til grunn at det ikke er aktuelt å gjennomføre nyvalg for å finne de nye varamedlemmene. Det nye styret for Høgskolen i Innlandet ble, for medlemmer fra kategorien «ansatte i undervisnings- og forskningsstillinge»r oppnevnt av medlemmer fra de eksisterende styrene for Lillehammer og Hedmark. I oppnevningen ble det kun tatt med to varamedlemmer fra hver av disse. Ved hver institusjon var det valgt fire faste medlemmer, og flere varamedlemmer. Rektor vil derfor anbefale at styret oppnevner nye varamedlemmer fra dette utvalget, ut fra de samme kriterier som ble benyttet ved den første oppnevningen. For enkelte av de valgte har det skjedd endringer i tilsettingsforholdet som gjør at de ikke lenger er valgbare. Ved valget ved Høgskolen i Lillehammer ble disse valgt: Faste medlemmer: Yvonne Fritze Geir Haugsbakk Jan Andersen Marit Engen 3

4 47/17 Oppnevning av nye varamedlemmer til styret - 17/ Oppnevning av nye varamedlemmer til styret : Oppnevning av nye varamedlemmer til styret Varamedlemmer i rekkefølge: Ola Dahl Trine Løvold Syversen Øyvind Kalnes Fredrik Graver Andersen og Engen ble oppnevnt som faste medlemmer til det nye styret, og Fritze og Dahl ble oppnevnt som hhv. første og andre varamedlem. Fritze er nå oppnevnt som fast medlem, og Dahl ble 1. vara. Ved valget ved Høgskolen i Hedmark ble disse valgt: Faste medlemmer: Hans Kristian Rustad Ingeborg Hartz Bent Sofus Tranøy Susan Lee Nacey Varamedlemmer i rekkefølge: Sidsel Karlsen Øyvind Antonsen Andreas Galtung Lars Erik Ruud Barbara Zimmermann Bente O. Skogvang Tranøy og Nacey ble oppnevnt som faste medlemmer, og Rustad og Karlsen ble hhv. første og andre varamedlem. Etter styrets vedtak i sak HS 45/17 er Karlsen nå første vara. Forslag til innhold i vedtak: Rektor foreslår at Trine Løvold Syversen, Øyvind Kalnes og Fredrik Graver oppnevnes som nye varamedlemmer, og i den rekkefølgen, for Yvonne Fritze og Jan Andersen. Videre foreslår rektor at Øyvind Antonsen, Andreas Galtung, Lars Erik Ruud, Barbara Zimmermann og Bente O. Skogvang oppnevnes som nye varamedlemmer, og i den rekkefølgen, for Bent Sofus Tranøy og Susan Lee Nacey. Side 2 av 2 4

5 48/17 Navn på fakultet for audiovisuelle fag - 17/ Navn på fakultet for audiovisuelle fag : Navn på fakultet for audiovisuelle fag Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Kjell Ivar Iversen Saksgang Høgskolestyret Møtedato NAVN PÅ FAKULTET FOR AUDIOVISUELLE FAG Forslag til vedtak/innstilling: Fakultetet bestående av fagmiljøene ved TV-fag (Lillehammer), Film- og fjernsynsvitenskap (Lillehammer) og Opplevelsesproduksjon og innovative medier (Hamar) gis navnet «Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi» Sammendrag: Bakgrunn/prosess: Høgskolestyret behandlet i sak 23/17 (25/4) fakultetsstrukturen ved Høgskolen i Innlandet. Her ble det også bestemt at fagmiljøene for TV-fag (Lillehammer), Film- og fjernsynsvitenskap (Lillehammer) og Opplevelsesproduksjon og innovative medier (Hamar) skulle utgjøre et felles fakultet innenfor det audiovisuelle området. Imidlertid hadde det på dette tidspunkt ikke vært gjennomført utredning og høring for navn på dette fakultetet. Navnespørsmålet ble derfor utsatt. I etterkant av styrebehandlingen bestemte rektor å nedsette en arbeidsgruppe med representanter for de aktuelle fagmi8ljøene for å vurdere navnespørsmålet. I samråd med dekanene ble følgende personer oppnevnt til arbeidsgruppa: Finn Gjerdrum og Ola Dahl (TV-fagene Lillehammer), Roel Puijk (Film- og fjernsynsvitenskap Lillehammer) og Marit Christine Berg Strandvik og Bård Gunnerud (Opplevelsesproduksjon og innovative medier Hamar). Fusjonssekretariatet v/kjell Ivar Iversen innkalte og deltok i møtet med arbeidsgruppa på vegne av rektor. Arbeidsgruppa gjennomførte et møte I møtet drøftet arbeidsgruppa aktuelle forslag til navn og ble enig om å legge fram følgende alternative navneforslag for drøfting i de aktuelle fagmiljøene: Fakultet for medier og kreativ teknologi Fakultet for audiovisuelle medier Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi Fagmiljøene ble bedt om å sende inn sine begrunnede forslag/prioriteringer til fusjonssekretariatet innen Innkomne forslag fra fagmiljøene Fagmiljøene har sendt inn følgende forslag/tilbakemeldinger: 5

6 48/17 Navn på fakultet for audiovisuelle fag - 17/ Navn på fakultet for audiovisuelle fag : Navn på fakultet for audiovisuelle fag Fra TV-fagene Lillehammer: VI tok en runde med de ansatte rett etter vårt møte i juni, uten at det ble konkludert med det ene eller andre. Derfor har vi hatt en runde per mail nå de siste dagene. Vi mener at forslaget Fakultet for medier og kreativ teknologi bli upresist, da medier er mye mer omfattende enn det vi skal utdanne til ved våre institutter/avdelinger. VI har forståelse for ønsket miljøet på Hamar har om å benytte kreativ teknologi. Derfor ønsker vi at fakultetet får navnet Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi. Det vil for vårt vedkommende være viktig å få en avklaring på hva vi kan kalle instituttet med tanke på markedsføring for kommende studenter og bransjen/samfunnet for øvrig. Selvsagt er det viktig hva vi kaller et fakultet, men i det daglige vil instituttene være det studenter og bransje i all hovedsak vil forholde seg til, jf tidligere styresak om mulig endring av TVF til TV-skolen eller den norske TVskolen. Ola Dahl Undervisningsleder TVF, Lillehammer Fra Film- og fjernsynsvitenskap Lillehammer Vi på film- og fjernsynsvitenskap har tatt en e-postrunde på de tre forslagene i dag. I starten var innspillene litt sprikende og fordelte seg over første alternativet (Fakultet for medier og kreativ teknologi) og alternativ 2 (Fakultet for audiovisuelle medier). Etter hvert som diskusjonen utviklet seg ble det satt spørsmål ved begrepet kreativ teknologi selv om det kanskje er et litt spennende begrep så var det flere som uttrykte at de følte at begrepet ikke dekker hva vi driver med. At begrepet kan implisere en tettere kobling mellom de mer praktiske og de mer teoretiske miljøene blir sett på som positiv, men navnet er ingen betingelse for å få dette til. Det kom også et benkeforslag om å bruke termen «Fakultet for audiovisuelle fortellinger». Etter hvert ble det klart at betegnelsen «Fakultet for audiovisuelle medier» foretrekkes av de fleste på film- og fjernsynvitenskap. Begrunnelsen er at det er en selv om ikke veldig sexy betegnelse som dekker alle de involverte fagområder. Det er ikke med fakultetsnavnet at en tiltrekker seg studenter de vil først og fremst tenke på navnet på utdannelsesforløp/faget. Det er her en bør finne fram til spenstige navn med rekrutteringspotensiale. For vår det er det en fordel at fakultetsnavnet ikke blir en samling av begreper, men heller et overordnet begrep hvor alle føler de har tilhørighet. Hilsen roel Roel Puijk Professor Avdeling for samfunnsvitenskap/faculty of social sciences, Seksjon film og fjernsynsvitenskap/department of Film and Television Studies Side 2 av 4 6

7 48/17 Navn på fakultet for audiovisuelle fag - 17/ Navn på fakultet for audiovisuelle fag : Navn på fakultet for audiovisuelle fag Høgskolen i Innlandet, Lillehammer/Inland Norway University of Applied Sciences, Lillehammer Fra Opplevelsesproduksjon og innovative medier (Spill) Hamar Vi ved spillstudiene rangerer navnene som følger: 1. Fakultet for medier og kreativ teknologi 2. Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi 3. Fakultet for audiovisuelle medier Vi ønsker altså først og fremst å kalle det «Medier og kreativ teknologi». Vi begrunner dette med at begrepet «medier» dekker bredere en «audiovisuell medier», da vi jobber med mer enn kun det som er audiovisuelt, og medier derfor er mer heldekkende. Å legge til «audiovisuelle» forlenger også unødvendig navne, samtidig som det snevrer inn hva det dekker. «Kreativ teknologi» kan diskuteres da all teknologi også kan sies å være kreativ, men begrepet i seg selv har en tettere kobling til hvordan vi bruker teknologien. Referanse til Wikipedias beskrivelse; Creative technology is a broadly interdisciplinary and transdisciplinary field combining Computing, Design, Art and the Humanities. The field of Creative Technology encompasses art, product design, digital media or an advertising and media made with a software-based, electronic and/or data-driven engine. Examples of creative technology include multi-sensory experiences made using computer graphics, video production, digital cinematography, virtual reality, augmented reality, video editing, software engineering, 3D printing, the Internet of Things, CAD/CAM and wearable technology. Vi mener at dette i større grad omfatter det vi gjør og gir sammen med medier et best mulig bilde av hva som er kjernen av vårt fakultets virksomhet. Mvh. Bård Gunnerud-Åhlén Studieleder / Program Director Høgskolelektor / Assistant Professor IGA (OPIM) - Interaction, Gamification & Visual Arts LUNA / College of Fine Arts and Computer science REKTORS INNSTILLING Som det framgår av innspillene over er det ulikhet i synspunktene på navn fra fagmiljøene. Spillmiljøet ønsker primært å bruke begrepet «medier» framfor «audiovisuelle medier» fordi medier er et bredere begrep. Samtidig er miljøet ved TVfagene tydelige på at de mener «medier» er et mye mer omfattende begrep enn de fagområdene som dekkes av våre studier/forskning. Også fagmiljøet ved Film- og fjernsynsvitenskap ønsker å bruke begrepet «audiovisuelle medier». Dette miljøet ønsker primært å bare bruke begrepet «audiovisuelle medier» i navnet og argumenterer for å bruke ett samlende begrep. Imidlertid argumenterer Spillmiljøet for å ta inn begrepet «kreativ teknologi» i navnet og argumenterer for at dette bidrar til å gi et «best mulig bilde av hva som er kjernen i fakultetets virksomhet». Fagmiljøet ved TV-fagene gir uttrykk for at de har forståelse for Spillmiljøets ønske om å ta inn begrepet «kreativ teknologi» og støtter forslaget. Side 3 av 4 7

8 48/17 Navn på fakultet for audiovisuelle fag - 17/ Navn på fakultet for audiovisuelle fag : Navn på fakultet for audiovisuelle fag Rektor mener at alle fagmiljøene her har fornuftige argumenter og synspunkter, men vil vektlegge å finne fram til et navn som i størst mulig grad er samlende for fagmiljøene. Rektor innstiller derfor på at fakultetet gis navnet «Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi» Side 4 av 4 8

9 49/17 Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse - 17/ Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse : Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Stine Grønvold Saksgang Høgskolestyret Møtedato REAKKREDITERING AV MASTER I ØKONOMI OG LEDELSE Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret godkjenner at det sendes søknad til NOKUT om ny akkreditering av Master i økonomi og ledelse (120 studiepoeng). Rektor gis fullmakt til å godkjenne endelig akkrediteringssøknad. Sammendrag: Høgskolen i Hedmark fikk akkreditering fra NOKUT for Master i økonomi og ledelse spesialisering markedsføringsledelse i et tjenesteperspektiv i 2014 og Master i økonomi og ledelse spesialisering økonomistyring i Første studentkull ble tatt opp på begge spesialiseringer til studieåret 2015/16. Avdeling for økonomi og ledelsesfag (Rena) ønsker nå å utvide tilbudet med en tredje spesialisering. Begrunnelsen for å sende inn ny akkrediteringssøknad er derfor: 1) Utvidelse med en tredje spesialisering digital ledelse og business analytics som en konsekvens av tildeling av nye studieplasser til IKT og analyse i Kongsvinger 2) Samle alle spesialiseringer i ett studieprogram. Det er mer hensiktsmessig å samle alle hovedprofiler i en felles akkreditering og studieplan, framfor å operere med tre ulike akkrediteringer og studieplaner for studier som leder fram til samme grad. Utvidelse av antallet hovedprofiler (spesialiseringer) Høgskolen i Innlandet fikk over statsbudsjettet i 2017 tildelt 20 studieplasser per år i 4 år innenfor IKT. Studieplassene skulle også bidra til å styrke utdanningstilbudet på Kongsvinger. Det ble tidlig avklart at disse kunne innrettes mot IKT og analyse innenfor rammen av økonomi- og ledelsesfag, og studieplassene skulle tildeles det som i dag er Avdeling for økonomi- og ledelsesfag (Rena). I revidert statsbudsjett ble det tildelt ytterligere 5 studieplasser, denne gangen med en opptrapping over 4 år, til samme formål. Studieplassene ligger i finansieringskategori D. Statistikkene fra det nasjonale opptaket for studieåret 2017/18 viser en stor økning i søkningen til IKT- 9

10 49/17 Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse - 17/ Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse : Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse relaterte studier.1 Det ansees som realistisk å øke opptaket på studiet i tråd med tildelingen av nye studieplasser. På det tidspunktet da tildelingen av studieplassene kom, hadde Avdeling for økonomi- og ledelsesfag allerede diskutert å opprette ett nytt valgemne på Master i økonomi og ledelse innenfor «IKT og analyse», basert på kompetansebehov i arbeidslivet. Tildeling av nye studieplasser har gjort det mulig å heve ambisjonsnivået til en ny hovedprofil innenfor dette feltet, konkretisert til en innretning mot digital ledelse og business analytics. Samle alle spesialiseringer i en studieplan Høgskolen søkte i 2014 opprinnelig om å få akkreditert begge eksisterende spesialiseringer innenfor samme studieplan. I løpet av akkrediteringsprosessen valgte imidlertid høgskolen å avgrense søknaden til kun spesialiseringen innenfor markedsføringsledelse, og sendte deretter en egen søknad for spesialisering i økonomistyring (påfølgende år). Årsaken til dette var først og fremst at retningslinjene til daværende studietilsynsforskrift stilte krav om at de overordnede læringsutbyttene for studieprogrammet skulle være felles for alle spesialiseringer, hvilket tilsa brede overordnede læringsutbyttebeskrivelser. Samtidig vektla sakkyndig komité i sin vurdering at studieprogrammet måtte spisses og få en tydeligere profil for å oppnå akkreditering. Løsningen ble to separate akkrediteringer, med to separate studieplaner. Master i økonomi og ledelse (med sidetittel siviløkonom) skal, etter retningslinjer fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA), gi studentene både bredde- og dybdekompetanse. Dybdekompetansen skjer gjennom valg av hovedprofil (spesialisering) og dermed blir støtteområdet det andre fagområdet. Retningslinjene fra NRØA beskriver også at en student skal kunne spesialisere seg gjennom å velge mellom forskjellige hovedprofiler, og det er slik tilbudet også er organisert ved andre universiteter og høgskoler. Det å samle flere spesialiseringer i én studieplan vil gjøre valgmulighetene tydeligere for studentene. En slik løsning vil også forenkle administreringen av studieprogrammet, blant annet ved rapportering på antall studenter, uteksaminering av kandidater osv. Retningslinjene til den nye studietilsynsforskriften er formulert slik at det legges bedre til rette for at man kan inkludere flere valgbare hovedprofiler innenfor samme studieplan. Nærmere om hovedprofilen innen digital ledelse og business analytics Den sterke teknologiske utviklingen og digitaliseringen som har skjedd de siste tiårene har ført til store endringer i rammebetingelsene for næringslivet og samfunnet generelt. Dette har ført til et stort behov for ledere med digital kompetanse. 1 Eksempelvis så var det nye studiet «Bachelor i digital økonomi og ledelse» ved Universitetet i Oslo det studiet i landet som hadde flest søkere per studieplass. Side 2 av 5 10

11 49/17 Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse - 17/ Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse : Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse Begrepet digital ledelse har foreløpig ikke noen klar vitenskapelig definisjon, men begrepet er valgt fordi det er i ferd med å få godt feste i praksisfeltet. Digital ledelse impliserer ledelsens evne til å se mulighetene i, og kommunisere om, de endrede rammebetingelser som oppstår som en konsekvens av digitalisering og tjenestefiseringen av teknologien. Denne utviklingen kan ha store konsekvenser for virksomhetens forretningsmodell som krever at ledelse setter mål for de endringsprosesser som måtte følge av teknologi innføringen, samt kan realisere de gevinster som endringsprosessen gir. Digital ledelse innebærer ikke først og fremst dyp kunnskap om IKT, men en evne til å se og gjennomføre endringsprosesser som en følge av implementering av teknologi. Både næringslivet og offentlig sektor krever at ledere mestrer de digitale endringer. Å forstå digitale muligheter er viktig, fordi det kreves forståelse for hvilke muligheter ny teknologi kan gi, og evne til å utnytte dem. I tillegg kreves det innsikt i hvilke utfordringer som kan oppstå på grunn av digitalisering i virksomheten og omgivelsene rundt. Virksomheter som lykkes med å utnytte digitale muligheter evner å endre seg raskt ved å kunne innhente informasjon gjennom ulike informasjonskilder, i tillegg til å utvikle medeierne i organisasjonen slik at de jobber på nye måter. Arbeidsoppgaver i nettverket endrer seg ved innføring av digital teknologi ved at nye oppgaver oppstår og andre forsvinner, samt at virksomheten vokser eller reduseres som følge av dette. Slike konsekvensene må den digitale lederen kunne håndtere. Fokuset på business analytics er forankret i at digital teknologi innebærer at mange virksomheter gjennom sine operasjoner samler inn store mengder data, samtidig som stadig mer data er tilgjengelig fra en rekke andre kilder. For både private og offentlige virksomheter er det en utfordring at man mangler den kompetanse som kreves for å nyttiggjøre seg disse datamengdene til å forbedre sine tjenestetilbud og skaffe seg strategiske fordeler i markedet. Business analytics er ikke knyttet til en veldefinert akademisk tradisjon2, men er et tverrfaglig felt hvor bruk av data, informasjonsteknologi, statistiske- og matematiske metoder, kombineres med økonomi- og ledelsesfag. Business analytics kan forstås som en prosess hvor data, gjennom analyse, omdannes til kunnskap som gir virksomheten bedre grunnlag for operative, taktiske og strategiske beslutninger. Det er viktig at framtidige digitale ledere har inngående kunnskap om denne prosessen, og ferdigheter til å kunne samarbeide med og lede spesialister innenfor de ulike delene av prosessen. Fagmiljø og kapasitet Siden de to foregående spesialiseringene ble akkreditert, har Avdeling for økonomiog ledelsesfag (Rena) ytterligere styrket fagmiljøet innenfor de områdene som er særlig relevante for studieprogrammet, gjennom ansettelser i faste stillinger: 2 førsteamanuensis i kvantitativ metode Begrepet er så langt heller ikke oversatt til norsk. Side 3 av 5 11

12 49/17 Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse - 17/ Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse : Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse førsteamanuensis i matematikk og statistikk professor i ledelse førsteamanuensis i bedriftsøkonomi førsteamanuensis i markedsføring (to stillinger) I tillegg er stillingsressurs for professor i virksomhetsstyring økt, to personer som tilknyttes studieprogrammet har fått opprykk til henholdsvis dosent i juridiske fag og førstelektor i regnskap, og det har vært foretatt strategiske ansettelser i II-er stillinger. Fusjonen gir også en betydelig styrking av det samlede fagmiljøet, hvor flere av de vitenskapelig ansatte ved det som i dag er Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap (Lillehammer) vil kunne bidra inn i studiet etter at de nye instituttene kommer på plass. Hovedprofilen i digital ledelse og business analytics er basert på eksisterende kompetanse innenfor fagmiljøene i økonomi- og ledelsesfag. Undervisning i nye emner krever imidlertid økte stillingsressurser, samt at man på noen avgrensede områder har behov for å innhente komplementær kompetanse. Det har derfor vært utlyst to stillinger innenfor business analytics ved Avdeling for økonomi- og ledelsesfag, og ansettelsesprosess er i gang. Stillingene finansieres gjennom bevilgningen som følger av tildeling av nye studieplasser. Arbeid med studieplan og akkrediteringssøknad Det er utviklet fem nye emner innenfor digital ledelse og business analytics. I tillegg er eksisterende emner innenfor kvantitativ metode revidert, med utgangspunkt erfaringer fra gjennomføring av eksisterende emner. Studiestrukturen for masterprogrammet er også noe revidert, både for å sikre effektivitet i gjennomføring av studiet med tre hovedprofiler, og for å legge bedre til rette for utvekslingsopphold. Det er også avtalt å ta inn et valgemne som er hentet fra studieplanen Master i innovasjon på Lillehammer. Fagmiljøene på Rena og Lillehammer har diskutert om det kunne være aktuelt å inkludere en fjerde hovedprofil innen finans. Konklusjonen var at dette kan være aktuelt, men ikke på det nåværende tidspunkt. Strukturen i den nye studieplanen er bygd opp med tanke på legge til rette for å kunne ta inn nye hovedprofiler senere. Arbeidet med utvikling av den nye spesialiseringen ledes av professor Bård Tronvoll. I tillegg til interne prosesser har avdelingen gjennomført flere møter med ledere i bedrifter som etterspør digital kompetanse og analyseferdigheter (bl.a. Statistisk Sentralbyrå og Telenor), for å sikre at studiets relevans for arbeidslivet ivaretas Høgskolestiftelsen i Kongsvinger har vært en aktiv tilrettelegger for nettverksbygging og næringslivskontakt. Det har også vært kontakt med flere utenlandske universitetet som tilbyr, eller er i ferd med å bygge opp, likende utdanninger. Avdelingens faglige nettverk bidrar også i kvalitetssikring av læringsutbytter, innhold og pensum i nye emner. Studieplanen utarbeides i henhold til gjeldende maler og retningslinjer, og følger studieplanprosessen og prosessbeskrivelser for tidligere Høgskolen i Hedmark (ihht Side 4 av 5 12

13 49/17 Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse - 17/ Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse : Reakkreditering av Master i økonomi og ledelse føringer for hva som gjelder for arbeidet med studieplaner i høst). Studieplanen behandles i sekretariatet for studieplaner ila august, og legges fram for Utdanningsutvalget 1. september. Deretter ferdigstilles studieplan og akkrediteringssøknad slik at disse kan oversendes NOKUT innen fristen 15. september. Med en ny akkreditering kan masterprogrammet med tre spesialiseringer tilbys fra høst Oppfyllelse av krav om å tilby studieplasser innen IKT på Kongsvinger Akkreditering av ny spesialisering i digital ledelse og business analytics vil ivareta kravet fra kunnskapsdepartementet om å benytte tildelte midler til studieplasser innen IKT. Studenter som velger denne spesialiseringen vil få undervisning ved Høgskolesenteret på Kongsvinger, med unntak av 1. semester hvor det legges opp til undervisning i fellesemner på Rena. Dersom søknaden ikke skulle lede fram til vedtak om ny akkreditering for ett studieprogram med tre hovedprofiler, vil eksisterende akkrediteringer fortsatt gjelde og de to eksisterende studieprogrammene vil bli videreført. I så tilfelle vil høgskolen oppfylle kravene om å tilby studieplasser innen IKT gjennom et studietilbud på grunnivå innenfor IKT og analyse på Kongsvinger, inntil ny akkreditering oppnås. Avdeling for økonomi og ledelsesfag er i prosess for å få på plass dette studietilbudet på grunnivå, som en del av studieporteføljen for 2018/19 (vedtas i høgskolestyret i november). Et slikt studietilbud vil uansett utfall av akkredingssøkanden lyses ut for 2018, siden høgskolen har ubrukte midler fra tildelingen i Side 5 av 5 13

14 50/17 Eksamensavgift for privatister ved HINN - 17/ Eksamensavgift for privatister ved HINN : Eksamensavgift for privatister ved HINN Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Astrid Sandvoll Saksgang Høgskolestyret Møtedato EKSAMENSAVGIFT FOR PRIVATISTER VED HINN Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret fastsetter følgende eksamensavgift for privatister: Inntil 15 studiepoeng Fra 16 studiepoeng kr kr Satsene gjelder per eksamen. Sammendrag: I henhold til lov om universiteter og høyskoler, 3-10 (4), skal styret fastsette størrelsen på eksamensavgift for privatister: Styret kan fastsette at eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter til vedkommende studium, skal betale et vederlag som dekker institusjonens merutgifter ved å holde eksamen for denne gruppen eller eventuell egenbetaling fastsatt for studiet eller faget. Departementet kan gi forskrift om egenbetaling etter denne bestemmelsen. Avgiftens størrelse Eksamensavgiften skal dekke reelle utgifter knyttet til godkjenning av eksamenskandidater, gjennomføring av eksamen, sensurering, klagebehandling og eventuell ny sensur. Høgskolen i Hedmark hadde en gjennomgang og oppjustering av eksamensavgift for privatister i Det ble den gang sett til nivået på avgiftene i sektoren forøvrig. Forslag til vedtak innebærer en videreføring av eksamensavgift ved tidligere Høgskolen i Hedmark. Dette betyr noe økning for privatister ved studiested Lillehammer, som har hatt følgende satser: 0-15 studiepoeng: studiepoeng: Over 30 studiepoeng: kr 2000 kr 3000 kr 4000 Tidligere Høgskolen i Lillehammer har med jevne mellomrom justert eksamensavgift for privatister, og forslaget til vedtak anses for å være en rimelig oppjustering i henhold til nivået i sektor. 14

15 51/17 Utdanningspris, forskningspris, formidlingspris ved HINN - 17/ Utdanningspris, forskningspris, formidlingspris ved HINN : Utdanningspris, forskningspris, formidlingspris ved HINN Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Jens Uwe Korten Saksgang Høgskolestyret Møtedato UTDANNINGSPRIS, FORSKNINGSPRIS, FORMIDLINGSPRIS VED HINN Forslag til vedtak/innstilling: Skriv inn forslag til vedtak her Styret gir sin tilslutning til at Høgskolen i Innlandet deler ut interne priser innenfor institusjonens virksomhetsområder, utdanning, forskning og formidling, og ber rektor om å utarbeide retningslinjer for utlysning og tildeling av prisene. Sammendrag: Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer har hatt ulike tradisjoner og praksis tilknyttet utdeling av priser for å gi oppmerksomhet til enkeltpersoner, miljøer eller grupper av ansatte som gjennom sitt arbeid har bidratt til å høyne kvaliteten på ulike områder av høgskolens virksomhet. Det er avsatt midler til utdeling av priser i 2017 og det vil ikke være hensiktsmessig å lyse ut eller tildele disse prisene hver for seg i de tidligere linjeorganisasjonene. Det tilrådes at det lyses ut en felles pris i Høgskolen i Innlandet for hhv utdanningskvalitet, forskning og formidling høsten I etterkant av utlysningene og tildelingene foretas evalueringer og justeringer som danner grunnlaget for fremtidige utlysninger. Høgskolen i Hedmark har årlig delt ut Utdanningskvalitetsprisen ( kr), forskningsprisen ( kr.), og formidlingsprisen ( kr.). Prisene kunne gå til en person/ett miljø, eller fordeles på flere prisvinnere. Midlene skulle brukes som driftsmidler og avdelingene rapporterte om bruken av pengene i sin årsrapport. Prisene har vært utdelt på Høgskolens årsfest. Ved Høgskolen i Lillehammer har det blitt delt ut Studentenes læringsmiljø pris under studiekvalitetsdagene. Det er studentene som har foreslått studiemiljøer. Prisen fokuserte hvert år på et spesifikt området innen utdanningsvirksomheten som samtidig var tema for studiekvalitetsdagene, f.eks. eksamens- og vurderingsformer, internasjonalisering, entreprenørskap, osv. Prisen var på kr ,-. Den ble disponert av studenter og ansatte i felleskap ved det respektive miljøet. Læringsmiljøutvalget har vært juryen. I 2017 har ikke prisen blitt delt ut pga. av mangel på forslag. Midlene er avsatt for Vedlagt utarbeidet forslag til statutter for felles utlysning av prisene for

16 51/17 Utdanningspris, forskningspris, formidlingspris ved HINN - 17/ Utdanningspris, forskningspris, formidlingspris ved HINN : statutter Utdanningskvalitetspris Statutter til UTDANNINGSKVALITETSPRISEN ved Høgskolen i Innlandet 2017 Vedtatt av rektor, dato: Formål Formålet med Utdanningskvalitetsprisen er å belønne eksemplarisk arbeid med utdanningskvalitet ved Høgskolen i Innlandet, og stimulere fagmiljøene til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene Formelle bestemmelser Utdanningskvalitetsprisen er på kroner årlig. Prisen går til ett eller flere tiltak som er iverksatt og gjennomført en eller flere faggruppe(r) innenfor ett eller flere studiemiljø ved Høgskolen i Innlandet. Midlene skal benyttes til å videreutvikle tiltaket som ligger til grunn for pristildelingen. Avdelingen skal rapportere om bruken av pengene i sin årsrapport. Med prisen følger et diplom. Rektor tildeler prisen etter innstilling fra en jury som årlig oppnevnes av rektor. Komitéen har følgende sammensetning: - leder av Læringsmiljøutvalget (leder for juryen) - leder av StINN, - prorektor for utdanning - to medlemmer fra høgskolestyret, deriblant en student og et eksternt medlem. Studieadministrasjonen i fellesadministrasjonen har sekretærfunksjon. Kriterier 1. Tiltaket må være nyskapende og av vedvarende karakter, og bidra vesentlig til utvikling og forbedring av utdanningskvaliteten. 2. Tiltaket skal gjennomføres i et aktivt samarbeid mellom studenter, ansatte og andre aktuelle aktører. 3. Tiltaket skal være kunnskapsbasert. 4. Tiltaket skal ha medført positive resultater. 5. Tiltaket skal ha overføringsverdi til andre Forslag til kandidater Studenter og ansatte ved Høgskolen i Innlandet kan foreslå studiemiljøer/faggrupper innenfor ett eller flere studiemiljø som kandidater til prisen. Forslaget må vise hvordan tiltaket oppfyller kriteriene ovenfor. Den skal inneholde beskrivelse, vurdering og dokumentasjon av tiltaket og oppnådde resultater. Videre må forslaget vise hvordan tiltaket kan videreutvikles og hvordan resultater kan brukes av andre på tvers av fagområder og institusjoner. Dersom forslag sendes inn av ansatte skal det medfølge en begrunnelse for nominasjonen fra studenter som har vært med på tiltaket. Nominasjonen kunngjøres i forkant av prisutdelingen. Prisen deles ut på høgskolens årsfest. Forslag til kandidater xxxx@inn.no innen 25. september

17 51/17 Utdanningspris, forskningspris, formidlingspris ved HINN - 17/ Utdanningspris, forskningspris, formidlingspris ved HINN : statutter formidlingsprisen FORMIDLINGSPRISEN Formål Formidlingsprisen skal sette fokus på og stimulere til økt forskningsformidling ved Høgskolen i Innlandet. Formelle bestemmelser Formidlingsprisen er på kr ,-. Prisen deles ut årlig og kan tildeles en person eller et fagmiljø/gruppe som på forbilledlig måte har formidlet sin forskning eller sitt faglige eller kunstneriske utviklingsarbeid, enten til allmennheten eller til ulike brukergrupper i arbeids- og samfunnsliv. Midlene øremerkes prisvinneren(e) og overføres til det instituttet personen eller fagmiljøet tilhører. Midlene skal brukes som driftsmidler. Avdelingen skal rapportere om bruken av pengene i sin årsrapport. Med prisen følger et diplom. Formidlingsprisen tildeles av en komite som årlig oppnevnes av prorektor forskning. Komiteen har følgende sammensetning: - Prorektor forskning leder - Kommunikasjonssjefen - Leder av Høgskolebiblioteket - Leder av StorHK - En representant for stipendiatene - En faglig representant Alle tilsatte og studenter ved høgskolen kan nominere kandidater til prisen. Alle nominasjoner skal begrunnes. Prisen deles ut på høgskolens årsfest. Kriterier Komiteen skal begrunne sin avgjørelse. Komiteen skal basere sin avgjørelse på følgende: Forsknings- og formidlingsresultater registrert i Cristin de siste tre årene Synlighet i media, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt Begrunnelsen for nominasjonen Likestillings- og mangfoldsperspektiv Bruk av midler Prisen anses som konferanse- og driftsstipend og kan benyttes slik det er beskrevet i «Retningslinjer for konferanse- og driftsstipend». Midlene skal benyttes innen utgangen av det påfølgende år. 17

18 51/17 Utdanningspris, forskningspris, formidlingspris ved HINN - 17/ Utdanningspris, forskningspris, formidlingspris ved HINN : stattuer forskningsprisen FORSKNINGSPRISEN Formål Forskningsprisen skal sette fokus på, og stimulere til, fremragende forskning ved Høgskolen i Innlandet. Formelle bestemmelser Forskningsprisen er på kr ,- Prisen deles ut årlig til en person eller et fagmiljø/gruppe som har utmerket seg ved fremragende forskning. Midlene øremerkes prisvinneren(e) og overføres til det instituttet personen eller fagmiljøet tilhører. Midlene skal brukes som driftsmidler. Avdelingen skal rapportere om bruken av pengene i sin årsrapport. Med prisen følger et diplom. Forskningsprisen tildeles av en komite som årlig oppnevnes av rektor. Komiteen skal ha minst 6 medlemmer hvor hvert fakultet skal være representert ved en ansatt med lang forskererfaring. Alle tilsatte ved høgskolen kan nominere kandidater til prisen. Alle nominasjoner skal begrunnes. Prisen deles ut på høgskolens årsfest. Kriterier Komiteen skal begrunne sin avgjørelse. Komiteen skal basere sin avgjørelse på følgende: Forskningsresultater registrert i Cristin Tilslag på søknader til eksterne midler Betydning for faget nasjonalt og internasjonalt Betydning for fagmiljøet på høgskolen Begrunnelsen for nominasjonen Likestillings- og mangfoldsperspektiv Bruk av midler Prisen anses som konferanse- og driftsstipend og kan benyttes slik det er beskrevet i «Retningslinjer for konferanse- og driftsstipend ved Høgskolen i Hedmark». Midlene skal benyttes innen utgangen av det påfølgende år. 18

19 52/17 Utviklingsavtaler - revidert forslag - 17/ Utviklingsavtaler - revidert forslag : Utviklingsavtaler - revidert forslag Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato UTVIKLINGSAVTALER - REVIDERT FORSLAG Forslag til vedtak/innstilling: Styret ber rektor legge fram vedlagte forslag for departementet som grunnlag for videre arbeid med utviklingsavtalen mellom KD og HINN Sammendrag: Styret ble i sak 5/17 orientert om at Høgskolen i Innlandet er en av institusjonene i vår sektor som er invitert til å inngå utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet. Avtalene skal ha en varighet på 3-4 år. Vi er bedt om å gi innspill til ca. tre mål som kan inngå i en utviklingsavtale for HINN. Prosessen med utviklingsavtalen har pågått gjennom Et første utkast til utviklingsavtale ble behandlet av høgskolestyret og oversendt KD i mars 2017 (sak 32/17). KD ga en skriftlig tilbakemelding på utkastet i brev av 21.april, og utviklingsavtalen var tema på dialogmøtet med KD i mai I tilbakemeldingene fra KD gis det støtte til valg av områder, og departementet konkretiserer forventninger til mål og måleparametre under hvert av områdene. Det er arbeidet videre med avtalen i etterkant av tilbakemeldingen, og det foreliggende reviderte forslaget er diskutert i dekanmøtet. Styresaken er utarbeidet av rektoratet. Det er innkalt til et dialogmøte med KD 23.oktober om denne saken. Bakgrunn Innholdet i utviklingsavtalen skal i hovedsak utarbeides av institusjonen, men departementet kan også ta initiativ til at enkelte forhold drøftes. Overordnet skal avtalene være et virkemiddel for å heve kvalitet i utdanning og forskning, og bidra til at institusjonene styrker og rendyrker en profil. Avtalene skal bidra til faglig utvikling og tjene som instrument for å løfte saker eller områder hvor institusjonenes styre og ledelse ser behov for å ha særlig trykk på gjennomføring. 19

20 52/17 Utviklingsavtaler - revidert forslag - 17/ Utviklingsavtaler - revidert forslag : Utviklingsavtaler - revidert forslag KD understreker at utviklingsavtalene må bli et effektivt styringsverktøy, og at målene i utviklingsavtalene må være «operasjonaliserbare og etterprøvbare». Målene skal være en integrert del av, eller samordnes med institusjonens øvrige målstruktur. Institusjonen skal foreslå måleparametre (kvalitative eller kvantitative) som kan vise om utviklingen i avtaleperioden er i tråd med målene, og vurderingen vil skje gjennom de foreslåtte måleparametrene, eller på annen måte som institusjonen og departementet er blitt enige om som del av avtalen. I første omgang blir det ikke knyttet midler til avtalene, men KD varsler om at de vil legge fram forslag om dette i neste års statsbudsjett. Utgangspunkt for utviklingsavtale for HINN Som en nyfusjonert institusjon er det en forutsetning at de områdene vi peker ut som aktuelle for en utviklingsavtale med KD er i samsvar med profil, satsningsområder og visjon for den nye høgskolen. Områdene må også være enkle å identifisere og knytte til institusjonenes mål og planer. Det samme gjelder parametre for å vurdere måloppnåelse: Det er et omfattende arbeid å fusjonere to store virksomheter, og arbeidet med utviklingsavtaler må støtte opp under dette arbeidet, og ikke komme som et tillegg til de oppgaver som må løses for å komme godt gjennom fusjonsprosessen. Det grunnleggende premisset her er dermed at det velges områder som er helt sentrale ut fra den vedtatte fusjonsplattformen, og vurdert som sentrale for å stimulere til utvikling. Partene i den nye institusjonen ønsker å bli bedre sammen, og nettopp de områdene det pekes på her er vurdert som kjerneområder for forbedring og utvikling av HINN. Den vedtatte fusjonsplattformen har følgende mål og ambisjoner for den nye høgskolen: Bygge sterkere og mer solide fag- og forskningsmiljøer som setter spor etter seg regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utvikle en ny og bedre institusjon med høy faglig og pedagogisk kvalitet og bredde i alle studietilbud samt tydelige faglige spisser. Oppnå universitetsakkreditering innen Videreutvikle de eksisterende PhD-utdanningene (Barn- og unges deltakelse og kompetanseutvikling (HiL), Innovasjon i tjenesteyting (HiL), Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (HH) og Anvendt økologi (HH)) for å bygge opp under målet om universitetsakkreditering. I tillegg skal det arbeides for å inkludere folkehelse i PhDsatsingen (jfr. også NIFU-rapportens anbefalinger) og for å utvikle en Side 2 av 6 20

21 52/17 Utviklingsavtaler - revidert forslag - 17/ Utviklingsavtaler - revidert forslag : Utviklingsavtaler - revidert forslag handelshøgskole på tvers av nåværende institusjoner. PhD-utdanningene skal gjenspeile institusjonens sentrale fagområder, holde høy kvalitet, ha god rekruttering og høy gjennomstrømming. Være en attraktiv institusjon både for studenter og for nåværende og framtidige medarbeidere. Videreutvikle den regionale forankringen og markere oss som en betydelig regional samarbeidspartner og kunnskapsleverandør, slik at vi bidrar til å styrke vekstkraften i Innlandet og gjøre regionen mer attraktiv som bosted og arbeidssted Områder for utviklingsavtaler Basert på tidligere styrebehandling, tilbakemelding fra KD og en påfølgende intern prosess er det valgt tre områder. Det er formulert mål og delmål med indikatorer på måloppnåelse for hvert av områdene. Det er gjort en vurdering av målene i avtalen opp mot øvrig målstruktur. Det er dessuten vurdert hvordan målene henger sammen med øvrige strategidokumenter. Forslag til områder: Regionalt samarbeid Studiekvalitet Universitetsakkreditering Begrunnelse for valg av områder, mål og måleindikatorer I Regionalt samarbeid I fusjonsplattformen er den nye høgskolens regionale betydning løftet spesielt fram. Her heter det at en fusjonert høgskole skal videreutvikle den regionale forankringen og markere seg som en betydelig regional samarbeidspartner og kunnskapsleverandør. En slik utvikling vil bidra til å styrke veksten i Innlandet og gjøre regionen mer attraktiv som bo- og arbeidssted. De to tidligere høgskolene hadde begge betydelig samarbeid med et bredt spekter av aktører fra arbeids- og samfunnsliv i regionen. Mål: HINN skal være en betydningsfull og synlig aktør i Innlandet Delmål 1: HINN skal utvikle et nærmere og mer forpliktende samarbeid med arbeidslivet i Innlandet Måleindikatorer: Flere formelle og uformelle samarbeidsarenaer Side 3 av 6 21

22 52/17 Utviklingsavtaler - revidert forslag - 17/ Utviklingsavtaler - revidert forslag : Utviklingsavtaler - revidert forslag Øke antall forpliktende samarbeidsavtaler Videreutvikle kunnskapspartnermodellen Opprette utplasserings- og praksisordninger i flere utdanninger Opprette flere nærings- og offentlig PhD-avtaler Delmål 2: HINN skal vektlegge muligheter for livslang læring Måleindikatorer: Tilby flere studier som fleksible utdanninger Utvikle oppdaterte og brukervennlige digitale løsninger for studenter Legge vekt på livslang læring i markedsføring av høgskolen og studietilbudene Delmål 3: HINN skal sikre relevans og ivaretakelse av lokale kompetansebehov i utdanningene Måleindikatorer: Delta i utforming av regionale kompetanseplaner Gjennomføre kandidatundersøkelser for å kartlegge om studenter og arbeidsgivere mener høgskolens utdanninger er relevantes Legge til rette for studentarbeider i samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv II Studiekvalitet I fusjonsplattformen skal den nye høgskolen bygge sterkere og mer solide fag- og forskningsmiljøer, og institusjonen skal ha høy faglig og pedagogisk kvalitet. En fusjon skal slik gi økt faglig styrke og gjøre oss bedre rustet til å møte økte kvalitetskrav. Det vil i neste omgang gjøre høgskolen til en attraktiv institusjon for studenter og ansatte. Her vil de aktuelle utviklingsmålene i stor grad være sammenfallende med signaler i kvalitetsmeldingen (Meld. St.16( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning). Mål: HINN skal legge til rette for at studentene skal lære mest mulig og forberede studentene godt på en framtidig yrkeskarriere Delmål 1: HINN skal arbeide systematisk med ordninger som stimulerer til god undervisning. Måleindikatorer: Utvikle et system for meritteringsordninger for faglig tilsatte Side 4 av 6 22

23 52/17 Utviklingsavtaler - revidert forslag - 17/ Utviklingsavtaler - revidert forslag : Utviklingsavtaler - revidert forslag Systematisere tilbudene i høgskolepedagogikk i ulike løp Videreutvikle kursporteføljen i høgskolepedagogikk Delmål 2: HINN skal vektlegge innovasjon og stimulere til nytenkning i utdanningene Måleindikator: Videreutvikle arbeidet med studentbedrifter og implementere ordningen i flere utdanninger Gå igjennom studieporteføjlen med sikte på å sikre faglig konsolidering og kvalitet etter fusjonen Følge opp nasjonale forventninger om kvalitet i ny GLU-master Delmål 3: HINN skal styrke arbeidet med internasjonalisering Måleindikatorer: Bedre informasjon om muligheter for studentutveksling Gjennomgang av internasjonale partnerskapsavtaler Utvikle flere engelskspråklige emner Systematisere og markedsføre engelskspråklige tilbud III Universitetsakkreditering Arbeidet med å oppnå universitetsstatus innen 2020 er et sentralt punkt i fusjonsplattformen og i strategiarbeidet. Utforming av søknaden er definert som et eget prosjekt i fusjonsprosessen, og målet for prosjektet er å utforme søknad om akkreditering som universitet for den sammenslåtte institusjonen som er i tråd med gitte krav fra NOKUT. Delmål 1: Øke produksjon av stipendiater Måleindikator: Økt gjennomstrømning av dr.grads stipendiater på dr.gradsområdene Delmål 2: Øke antall søknader om ekstern finansiering av FoU-prosjekter Måleindikator: Side 5 av 6 23

24 52/17 Utviklingsavtaler - revidert forslag - 17/ Utviklingsavtaler - revidert forslag : Utviklingsavtaler - revidert forslag Økt antall søknader til nordiske og europeiske utdannings- og forskningsprogram- særlig Norplus, Erasmus+ og Horisont 2020 Delmål 3: Bygge sterkere forskningskultur Måleindikator: Gå igjennom og spisse strategiske forskningsområder Arbeide videre med etablering av forskergrupper Prosessen videre I tilbakemeldingene høgskolen har fått i denne saken uttrykker KD en forventning om at det arbeides videre med en tydeligere profil og hvordan HINN kan bidra til bedre samarbeid og arbeidsdeling i sektoren. De forventer også en avstemming mot andre nyfusjonerte institusjoner med sikte på å koordinere mål og ambisjoner i sektoren. Særlig nevnes dette med hensyn til det regionale oppdraget, men også når det gjelder universitetsambisjonen. Dette blir punkter til diskusjon på møtet med KD 23.oktober i år. Side 6 av 6 24

25 av rapport om utviklingen av et robust landbruksfaglig miljø ved HINN - 17/ Oppfølging av rapport om utviklingen av et robust landbruksfaglig miljø ved HINN : Oppfølging av rapport om utviklingen av et robust landbruksfaglig miljø ved HINN Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato OPPFØLGING AV RAPPORT OM UTVIKLINGEN AV ET ROBUST LANDBRUKSFAGLIG MILJØ VED HINN Forslag til vedtak/innstilling: Styret ser at det er store økonomiske utfordringer knyttet til å opprettholde utdanningene på Blæstad som i dag. Styret ber rektor om å utrede mer konkret mulighetene for samlokalisering med Anvendt økologi på Evenstad og/eller bioteknologi i Hamar. Utredningen leveres innen mai Bakgrunn: Styret ble i sak HS 8/17 orientert om at rektor nedsatte et prosjekt som skulle vurdere hvordan man kunne sikre et fremtidig robust landbruksfaglig miljø ved Høgskolen i Innlandet. Underveis i prosessen har styret fått muntlige orienteringer om prosjektets framdrift. Høgskolens hovedtillitsvalgte er også orientert om prosessen, og de har kommet med innspill. Prosjektrapporten forelå som et foreløpig utkast før sommerferien. Rapporten har fått stor oppmerksomhet langt utover avdelingens grenser. Flere av jordbruksorganisasjonene har understreket behovet for å opprettholde jordbruksutdanningene på Blæstad, og fylkeskommunale og kommunale myndigheter har meddelt HINNs ledelse at jordbruksutdanningene er viktige i forhold til regionens satsning på bioøkonomi. Også Senterpartiet har pekt på verdien av å opprettholde jordbruksutdanningene på Blæstad. (Se ellers vedleggene til rapporten). Den faglige organiseringen av HINN som ble vedtatt i mai, og medfører at studiene som tilbys på Blæstad, blir en del av et større Fakultet for anvendt økologi, landbruk og bioøkonomi. Fakultetet vil tilby utdanning innen alle disse feltene, og møter utfordringen med at to av de tre instituttene antakeligvis ikke vil ha en økonomi i balanse. I tillegg til driftsunderskudd kommer infrastrukturoppgraderingene som må gjennomføres på Blæstad. HINNs strategi er enda ikke ferdigstilt, men vesentlig deler av innholdet vil samsvare med fusjonsplattformen. HINN har universitetsambisjoner og søker regional relevans og samarbeid. Regionale myndigheter er opptatt av aktivt samarbeid med HINN om satsningen på bioøkonomi. 25

26 av rapport om utviklingen av et robust landbruksfaglig miljø ved HINN - 17/ Oppfølging av rapport om utviklingen av et robust landbruksfaglig miljø ved HINN : Oppfølging av rapport om utviklingen av et robust landbruksfaglig miljø ved HINN Innholdet i rapporten Rapporten legger stor vekt på å dokumentere den vanskelige økonomiske situasjonen Blæstad står i, først og fremst på grunn av behovet for en betydelig oppgradering av bygningsmassen. Det gjøres en gjennomgang av inntektssiden, som i hovedsak dreier seg om produksjonen av studiepoeng og kandidater. Rapporten viser at studentrekrutteringen er økende, og at studentene er meget godt fornøyd med studietilbudene på Blæstad. Blæstad utgjør en betydelig del av utdanningstilbudet innen jordbruk i Norge. Ved siden av HINN har kun NMBU og Nord Universitet studietilbud innen landbruk. Rapporten underslår ikke at det er behov for å styrke FoU-arbeidet på Blæstad. Det dreier seg om at behovet for eksterne inntekter er til stede, men også om at universitetsambisjonene øker behovet for at HINNs utdanninger er basert i forskning, med lærere som også driver FoU. Tre anbefalte alternativer I rapporten er det utformet alternative løsninger for en fremtidig landbruksutdanning i Innlandet. Alternativene er utformet ut fra ulike kriterier som faglig profil, faglig robusthet og økonomisk robusthet. I tillegg til disse kriteriene er også fysisk lokalisering et avgjørende element i alternativene. Det er lagt til grunn at det nye fakultet vil bestå av utdanninger som i dag er lokalisert på Evenstad, Hamar sentrum og Blæstad. Alternativene er analysert ut fra hvilke muligheter, trusler, styrker og svakheter de har (SWOT-analyse). Det er skissert to alternativer med utgangspunkt i fysisk lokalisering på Blæstad. Ett hvor dagens faglige aktivitet opprettholdes, men hvor man styrker infrastrukturen. I rapporten avskrives dette alternativet fordi det ikke er faglig robust. Det andre alternativet, der lokaliseringen er på Blæstad, innebærer en relativt kraftig økning i den faglige satsningen, samtidig som infrastrukturen tilpasses behovene i den nye aktiviteten. Rapporten beskriver dette som en faglig robust løsning, med en årlig økt kostnad på mellom kr. 16,1 og 22,5 mill. Alternativet som har utgangspunkt i Hamar sentrum forutsetter at selve øvingsarenaene for jordbruk løses andre steder. Da kan den delen av fakultetets faglige aktivitet som ikke foregår på Evenstad samlokaliseres i Hamar. Også dette alternativet medfører betydelig kostnadsøkning. Evenstad-alternativet innebærer en annen fagprofil enn dagens jordbruksutdanninger ved HINN, f.eks. vil øvelser i landbruksteknikk bli vesentlig redusert. Flytting til Evenstad vil innebære samlokalisering med et svært kompetent undervisnings- og forskningsmiljø som kan utvikle også jordbruksfagene til å bli faglig robuste. Da kreves ikke den samme økningen i den faglige staben som de øvrige alternativene. Infrastrukturen vil ta utgangspunkt i et av høgskolens mest moderne campuser, og Side 2 av 3 26

27 av rapport om utviklingen av et robust landbruksfaglig miljø ved HINN - 17/ Oppfølging av rapport om utviklingen av et robust landbruksfaglig miljø ved HINN : Oppfølging av rapport om utviklingen av et robust landbruksfaglig miljø ved HINN kostnadene ved å etablere infrastruktur for jordbruksfagene er beregnet til kr. 4 mill. årlig. Det forutsetter at det i tillegg etableres utendørs øvingsarenaer for jordbruksfagene. Veien videre Årets studentopptak vitner igjen om at landbruksutdanningene fyller et behov i markedet, Søkningen til utdanningene som tilbys i dag er gode, også høsten 2017 når det har vært en del usikkerhet knyttet til fremtiden for Blæstad. Dette vitner om miljøets styrke som undervisningsinstitusjon. Rektor mener at det bør utredes nærmere hva som er utdanningsbehovene til et fremtidsrettet, bærekraftig norsk landbruk. Det er disse behovene, innenfor rammene av høgskolens økonomi, og som må danne grunnlaget for de valg HINN må ta. Vi vet allerede at flere regionale aktører gjerne vil delta i disse diskusjonene. Et internasjonalt blikk på muligheter og begrensninger for HINN når det gjelder framtidsrettet landbruksutdanning vil også være av verdi. Rektor vil be dekanen sette et slikt arbeid i verk. Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, er utfordringene på mange områder betydelige på dagens Blæstad. Hovedarbeidsmiljøutvalget for hedmarksdelen av HINN fattet før sommeren vedtak om at fortsatt virksomhet i dagens bygningsmasse må innebære en total renovering av denne. Det må uansett valg av løsninger, foretas vurderinger, og iverksettes eventuelle tiltak, som kortsiktig sikrer et arbeids- og studiemiljø miljø på Blæstad i tråd med gitte krav. Oppsummering Høgskolens økonomiske situasjon, i en fase med fusjon og utvikling av fagmiljø og Ph.D-utdanninger, medfører at det er det lite realistisk å legge til grunn at det kan omdisponeres midler i den grad de mest kostnadskrevende alternativene i rapporten medfører. Det videre arbeidet må derfor legge til grunn at man ikke kan oppruste Blæstad til en fullverdig moderne campus. Dette må ligge til grunn for det videre arbeidet, og innebærer i praksis at det ikke er realistisk at dagens aktivitet på Blæstad kan videreføres som i dag. Rektor vil derfor anbefale at styret ber om en videre utredning med utgangspunkt i alternativene som omfatter Evenstad og Hamar, eventuelt en kombinasjon av disse. Utredningen må legge til grunn at det nye fakultetet eventuelt skal tilby en fremtidig landbruksutdanning i samarbeid med regionale krefter. Et fremtidig tilbud må kunne tilbys innenfor realistiske rammer, slik som beskrevet over. Rektor legger til grunn at å gjennomføre en slik videre utredning ligger innenfor ansvarsområdet til dekanen for det nye fakultetet. Side 3 av 3 27

28 Hvordan kan man best sikre et robust landbruksfaglig (skogbruk, jordbruk, og utmark) miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet? Harry P. Andreassen og Pål E. Dietrichs

29 2 29

30 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon Bakgrunn Bakgrunn for prosjektet slik det er beskrevet i mandatet fra , inkludert kommentarer Mandatet slik det er gitt av rektor Arbeidet med prosjektet Rammebetingelser Faglig profil Introduksjon om jordbruksfagene Jordbruksutdanning i Norge Landbruksakademikere AØLs fagprofil Bakgrunnsdata Om finansieringsmodellen AØL og HINN Antall førstevalgsøkere Antall registrerte studenter Antall studiepoeng produsert Antall bachelor- og mastergradskandidater produsert Hvor blir det av Blæstadkandidaten Internasjonalisering Forskningsproduksjon PhD-studier Studenttilfredshet Studenttall sammenlignet med andre institusjoner i landet Økonomi Samarbeidspartnere KDs 12 kvalitetskriterier Vurdering av situasjonen Bakgrunn Evenstads bidrag til Blæstad Studiepoengproduksjon og/eller BOA på Blæstad Utfordringen med dagens situasjon Utfordinger som må løses Alternative løsninger Vurdering av ulike alternativ for en fremtidig landbruksutdanning i Innlandet Dagens situasjon på Blæstad Nullalternativet Opprettholde dagens aktivitet på Blæstad Blæstadalternativet Hamaralternativet Evenstadalternativet Anbefalinger Vedlegg - Eksterne kommentarer innsendt før Innspill til 2. versjon av rapporten 3 30

31 4 31

32 Sammendrag Den 3. februar 2017 startet rektor ved Høgskolen i Innlandet (HINN)-Hedmark er prosjekt som skulle vurdere hvordan man kunne sikre et robust fagmiljø knyttet til hele bredden av landbruket (skogbruk, jordbruk og utmark) på lang sikt i Innlandet. Disse utdanningene ligger i dag under Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL). Fra og med nyttår vil fagene bli organisert i et Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi med 3 institutter (skog- og utmarksfag på Evenstad, jordbruksfag på Blæstad og bioteknologi på Hamar). Bakgrunnen for denne rapporten skyldes spesielt at det jordbruksfaglige miljøet på Blæstad de siste 20 årene flere ganger har blitt utsatt for nedleggelse. I rapporten ser vi hvordan AØL gjør det i forhold til ulike faktorer og kvalitetskriterier. Fagmiljøet på Blæstad kommer godt ut på de fleste av NOKUT sine kriterier for akkreditering av studier og KD s kvalitetsparametre. Blæstad har noen av de mest fornøyde studentene ved HINN som enkelt får relevant arbeid, og veldig dedikerte lærere. Men Blæstad kommer dårlig ut i forhold til størrelsen på fagmiljøet, publiseringer, eksterne forskningsinntekter og internasjonal orientering. Det er også mangel på gode nok bibliotektjenester, egnede lokaler til undervisning og mangel på universell utforming. Mangel på forskningsaktivitet gjør det tvilsomt om masterstudier innen jordbruksfagene ville blitt akkreditert i NOKUT, selv om HINN kan selvakkreditere disse studiene siden de rekrutterer til PhD i anvendt økologi. Det er mangel på økonomiske ressurser på avdelingen til å utvide fagmiljøet på Blæstad ytterligere. Bare for å opprettholde dagens aktivitet på Blæstad er det minst kr 2.5 mill for lite i bevilgning til instituttet på Blæstad. Hittil har avdelingen klart å finansiere dette, men det blir mer utfordrende fremover. Samtidig skal avdelingen videreutvikle en robust PhD i Anvendt økologi på lang sikt. PhD i anvendt økologi på avdelingen styrker avdelingens faglige robusthet, og HINN sine universitetsambisjoner. For å løse utfordringene er det derfor behov for: 1) Å utvikle et enda større fagmiljø enn vi har klart de siste årene på Blæstad. Dette kan gjøres: a. med ekstra bevilgninger til det jordbruksfaglige miljøet b. ved å samlokalisere dagens avdeling som inkluderer hele bredden av landbruksfagene jordbruk, skogbruk og utmarksfag på Evenstad 2) Å sikre en god infrastruktur enten å: a. videreutvikle campus Blæstad b. bygge ut nødvendig infrastruktur på Hamar c. videreutvikle campus Evenstad Det er viktig å være oppmerksom på at Blæstad i mange år har tatt et nasjonalt ansvar i forhold til høyere jordbruksutdanning i Norge. Det er få institusjoner igjen som driver jordbruksutdanning i landet, og flere av studiene på Blæstad er unike i Nordisk sammenheng. De ulike løsningene vi har beskrevet for å løse utfordringene vil endre dagens jordbruksutdanninger ved HINN. En videreføring på Blæstad vil gjøre det mulig å videreutvikle dagens utdanninger innen agronomi og landbruksteknikk. En lokalisering på Hamar vil mest sannsynlig gå i retning av en mer realfagspreget jordbruksutdannelse som vi ikke har lykkes med før i Innlandet. En samlokalisering av hele bredden av avdelingens fagmiljø (jord, skog, utmark og økologi) på Evenstad vil skape et bredt fagmiljø med en jordbruksutdanning som kan gå i retning av agronomiske profiler. Sammen vil dette fagmiljøet ha et potensiale for å utvikle tverrfaglige forskningsprosjekter i hele bredden av landbruksfagene, noe som også vil styrke PhD i anvendt økologi. Ved en samlokalisering på Evenstad vil landbruksteknikken som eget studium legges ned. Ved et slikt alternativ bør man likevel vurdere muligheten for å videreutvikle den landbruksfaglige kompetansen i det nye fakultetet som et eksternt finansiert (innovasjons)senter. 5 32

33 Anbefalinger Prosjektgruppen anbefaler å velge noen av de mest faglig og økonomisk robuste alternativene under: ENTEN Blæstadalternativet: hvor driftsbevilgningen til Blæstad sponses med kr 7,5 mill (løsning 1b) for å dekke driftsunderskudd og kunne bygge opp større fagmiljø, og at styret binder seg til en oppgradering av infrastrukturen til et fullverdig campus over en 10-årsperiode (dvs at dette til slutt vil kunne føre til en økt husleiekostnad på mellom kr 7,6 og 14 mill årlig). ELLER Hamaralternativet: hvor man samlokaliserer landbruksfagene og bioteknologi på Hamar som et resultat av det nye fakultetet ved HINN. Det er uklart hvordan infrastrukturen kan løses, men det vil kunne være løsbart i det samarbeidet høgskolen allerede har med Hamar kommune og med bioteknologi-næringen i Hamar. F.eks. kunne et teknologisk innovasjonssenter som det snakkes om på Hamar være spennende. Det er imidlertid uklart hvordan driften av avdelingens aktiviteter skal finansieres. Det er sannsynlig at man trenger like stor økning i driftsbevilgningen som for Blæstadalternativet. ELLER Evenstadalternativet: Samlokalisere aktiviteten på Evenstad. Man kan utvikle bachelorstudier innen agronomi, skogbruk og utmarksforvaltning slik at man kan samkjøre alle førsteklassene, og spesialisere seg i ulike landbruksfaglige retninger i 2. og 3. klasse. Dagens master i bærekraftig landbruk vil kunne fungere bedre i dette tverrfaglige miljøet, men også nye jordbruksrelaterte mastere vil kunne dra nytte av forskningskompetansen på Evenstad. Campus Evenstad har en del nye og moderne lokaler og har rom til flere studenter og flere klasser, men vil trenge noe utbygginger for å få plass til f.eks. hele fagmiljøet og store nok laboratorier. Da landbruksteknikk som eget studium forsvinner i dette alternativet bør HINN, eller andre offentlige og private aktører, vurdere om det skal utvikles andre alternativer som opprettholder dagens landbrukstekniske kompetanse på Blæstad eller på Hamar. Dette kan være kompetanse-/forsknings-/innovasjonssenter innen landbruksteknikk, fagskoletilbud e.l.. Et foreløpig estimat på kostnadene ved disse 3 alternativene gis i tabellen under. Tallene må ikke forstås som absolutte beløp, men relative verdier for de ulike alternativene. Eksakte kostnader vil først kunne estimeres når vi har utviklet fullstendige studieprogram og kjenner til eksakte behov for infrastruktur og kompetansebehov. Blæstad Hamar Evenstad Drift (inndekning av årlig underskudd på drift) Kr 2,5 mill Kr 2,5 mill Utvikling Infrastruktur Sum pr år For 10 år Kr 6 mill Kr 6 mill Kr 16,1-22,5 mill Kr 16,1-22,5 mill * Kr 3,9 mill Kr mill Kr mill* Kr 7,6-14 mill Kr 7,6-14 mill * Kr 3,9 mill Kr 39 mill 6 33

34 1. Introduksjon 1.1 Bakgrunn I dag er den landbruksfaglige aktiviteten (jordbruks-, skogbruks- og utmarksfagene) ved Høgskolen i Innlandet (HINN) organisert under Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL). Avdelingen er lokalisert på 2 ulike studiesteder (Campus Evenstad og Campus Blæstad). På Blæstad har vi Institutt for jordbruksfag og på Evenstad Institutt for skog- og utmarksfag. Fra og med nyttår 2018 vil fagmiljøet bli organisert i et Fakultet for økologi, landbruksfag og bioteknologi med 3 institutter (Jordbruksfag på Blæstad, Skog- og utmarksfag på Evenstad og Bioteknologi på Hamar). I denne rapporten vurderer vi hvordan den faglige aktiviteten på avdelingen kan sikres best mulige vilkår for utvikling framover. Utredningen sammenligner samlokalisering av avdelingens faglige aktiviteter på Evenstad med å fortsette aktiviteten slik det er i dag med to institutter hvor jordbruksaktiviteten ligger på Blæstad. Det vurderes også et Hamaralternativ som består i at fagmiljøene på Blæstad og på bioteknologi samlokaliseres på Hamar. Det overordnede målet for utredningen er at HINN får en bred utredning som kan brukes for å sikre et robust fagmiljø knyttet til hele bredden av landbruket (skogbruk, jordbruk og utmark) på lang sikt i Innlandet. 1.2 Bakgrunn for prosjektet slik det er beskrevet i mandatet fra , inkludert kommentarer I studieåret 2008/09 var det registrert 118 studenter på jordbruksstudier på Blæstad. Av disse var kun 56 campusstudenter. Totalt produserte disse 118 studentene studiepoeng som tilsvarte 48,6 heltidsstudenter (dvs at de bestod av studier for til sammen studiepoeng delt på 60 studiepoeng som er en heltidsstudent). Både antall studenter og produksjonen av studiepoeng var veldig lavt og studiene stod i fare for å bli nedlagte. Blæstad lå i den tiden under Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap på Hamar. Ledelsen ved daværende Avdeling for skog- og utmarksfag på Campus Evenstad fikk høsten 2009 i oppdrag fra rektor Lise Kulbrandstad og høgskoledirektør Pål E. Dietrichs ved Høgskolen i Hedmark om å gjøre en evaluering av hva som måtte til for å få jordbruksutdanningen på Blæstad til å bli økonomisk bærekraftige. Dette arbeidet endte med at hele det landbruksfaglige miljøet (jordbruk, skogbruk og utmarksfag) ved Høgskolen i Innlandet (HINN) ble sammenslått til Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag i Dette inkluderte de 2 studiestedene som i dag kalles Campus Blæstad (jordbruksfag) og Campus Evenstad (skog- og utmarksfag). Sammenslåingen av de to studiestedene til en avdeling var ett av flere anbefalinger fra dekan og nestleder på Campus Evenstad (Andreassen og Gangås 20091). I høgskolestyret den ble det lagt frem en sluttrapport for sammenslåing av fagmiljøene på Evenstad og Blæstad (saksnr. 18/15) basert på en prosjektperiode fra 2010 til 2014 (Johnsen og Andreassen 20152). Rapporten viste at AØL har nådd alle de faglige- og undervisningsmessige målsettingene som ble satt i 2009 for campus Blæstad. I tillegg til målene hadde avdelingen etablert et masterstudium og stipendiatstillinger på Blæstad, samt etablert felles emner mellom Evenstad og Blæstad. 1 Andreassen HP, Gangås KG Campus Blæstad en utredning av tiltak for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen i Hedmark: Faglig, økonomisk og organisatorisk. Intern rapport Johnsen FH, Andreasse HP Utviklingen av institutt for jordbruksfag, Blæstad , og perspektiver for Intern rapport

35 På grunn av lite ressurser foreslo Andreassen og Gangås i at vi først måtte sørge for å få rekruttert studenter til Blæstad. Foreløpige beregninger med de kostnadene man da hadde viste at Blæstad ville komme i økonomisk balanse med ca 110 heltidsstudenter. Dette var den kortsiktige målsettingen. Alle umiddelbare tiltak skulle derfor sikre studentrekrutteringen. Det er disse mål og tiltak som ble beskrevet som oppfylt i 2015 (vedlegg 1). Et av tiltakene som ble gjort var å ansette professor Fred H. Johnsen som en dedikert institutttleder med det strategiske ansvaret for Blæstad. På mellomlang sikt skulle man videreutvikle høgskoleaktiviteten med FoU, kurs og oppdrag, og på lang sikt skape en ytterligere tilknytting til forskning og formidlingsvirksomhet1. Til tross for dette viste rapporten en fortsatt mangel på økonomiske ressurser og avdelingen bruker avdelingskapitalen for å finansiere Blæstad. På grunn av fagmiljøets størrelse og satsingen på undervisning er det også lite kapasitet for å utvikle forskning og BOA-virksomhet. Det var også store utfordringer med infrastrukturen, og muligheten for å utvikle campus Blæstad til et moderne undervisningssted/campus. Allerede i 2011 viste Johnsen og Andreassen (2011)3 at studiepoengproduksjon ikke var nok for å skape en robust økonomi og man anbefalte en intensivering av BOA-aktiviteten på Blæstad. Det var en forventning at dette skulle øke med økt antall ansatte med førstekompetanse. Men en ansatt professor som var i gang med å søke BOA-midler sluttet, og til tross for økt kompetanse har det ikke vært tidsressurser nok for at ansatte skal kunne ha FoU-tid og dermed utvikle BOA. Rapporten fra 2011 med ønske om mer BOA på Blæstad førte imidlertid til at Blæstad fikk en stipendiatstilling finansiert av Landbruks- og matdepartementet, Fylkeskommunen i Hedmark og Hamar kommune, og avdelingen tildelte den neste ledige stipendiathjemmelen til Blæstad. Dette vil på sikt kunne utvikle BOA-aktivitet, og avdelingens stipendiat på Blæstad har søkt og lykkes med å få inn over 1 mill kr i ekstern finansiering til sitt PhD-prosjekt. Vi valgte å utvikle en master i bærekraftig landbruk for å øke studiepoengproduksjonen og støtte opp om PhD i anvendt økologi. Dette førte imidlertid til mer undervisningsplikter og mindre FoU-tid til å videreutvikle BOA-inntekter. Andre tiltak som ble foreslått i 2011 som å redusere tidsbegrensede ansettelsesavtaler og innkjøp av eksterne undervisningstjenester har vi ikke klart å følge opp i stor grad på grunn av økning i antall studenter og økning i undervisningsmengden. Da sluttrapporten for sammenslåingen kom i 2015 (Johnsen og Andreassen 2015)2 var hovedfokuset rettet mot mangel på infrastruktur på Blæstad for å videreutvikle jordbruksutdanningen til en moderne utdanning. Avdelingen har investert i det mest nødvendig utstyret, og høgskolen har gjennomført forbedringer på det som rapporten påpekte som mest prekært, slik som midlertidige løsninger på inneklima, drenering av jordbruksarealer og etablert dusj- og garderobefasiliteter. Men det er ikke gjort noe med renovering og fornying av innendørs øvingsarealer eller utvidelse av kantine, grupperom og dametoaletter. Flere av lokalene som brukes i øvelser og undervisning er gammeldagse og dårlige, og dette er blitt rapportert både til avdelingens og høgskolens arbeidsmiljøutvalg. For hoveddelen av Campus Blæstad ligger det til grunn en vederlagsfri leieavtale med Fylkeskommunen frem til for hele jordveien og for de bygninger avdelingen benytter. Unntaket er for en del av landbrukssenteret hvor HINN betaler ordinær husleie. Den vederlagsfrie leieavtalen setter som forutsetning at høgskolen vedlikeholder bygningsmassen på det nivå den var da avtalen ble inngått. Hvert år gjøres det derfor vedlikeholdstiltak for å ivareta denne forpliktelsen, men kostnadsmessig er dette en mindre belastning for HINN enn det vi ville hatt i et ordinært leieforhold. Ut over rene tiltak for å bevare bygningsmassen er det også gjennomført mindre 3 Andreassen HP, Johnsen FH Blæstad og videre planer. Rapport # 1 etter sammenslåingen med Evenstad. Intern fremdriftsrapport i forhold til det sammenslåingen mellom fagmiljøene på Evenstad og Blæstad. Intern rapport

36 endringer og oppussinger for å imøtekomme behov i forbindelse med undervisning. I påvente av nærmere avklaringer om den videre fremtiden for landbruksutdanningene, er disse tiltakene holdt på et minimum. I behandlingen av sluttrapporten i styresaken 18/15 viste høgskoleledelsen til at det antagelig ikke vil være økonomisk forsvarlig å legge til grunn at videre drift etter 2025 på Blæstad skulle gjennomføres fullt ut i henhold til de listede forventningene fra avdelingen. Når det gjelder større investeringsbehov som sluttrapporten beskriver, for å opprettholde en moderne landbruksutdanning ved HINN, ba styret administrasjonen om å komme tilbake med en ny sak på dette. Utviklingen av infrastrukturen på Blæstad - til et moderne campus innen jordbruksutdanning, slik avdelingen etterspurte i sluttrapporten, kan bli for kostbart i forhold til størrelsen på aktiviteten. Rektor mener derfor at alternative løsninger må vurderes. Ledelsen ved HINN og AØL s toppledelse mener at et alternativ som må vurderes er en samlokalisering av aktiviteten på Evenstad. Med støtte fra avdelingsledelsen har rektor nå ønske om å få avklart denne saken. Det er to hovedgrunner for at saken kommer opp akkurat nå. 1) HINN har i flere runder meldt inn behovet for større investeringstiltak i infrastrukturen knyttet til både Campus Blæstad og Campus Evenstad. Senest ble det i Høgskolen i Hedmarks innspill til budsjett for 2017 lagt inn et ønske om en tildeling på kr 50 mill. for å iverksette tiltak for å kunne tilby jordbruksutdanninger i tråd med dagens, og fremtidens krav, på Blæstad. I etatsstyringsmøtet våren 2016 ble dette innspillet trukket frem av departementet. I en skriftlig tilbakemelding fremhever Kunnskapsdepartementet (KD) at det må utarbeides en tydelig behovsanalyse før departementet kan ta saken videre med Statsbygg. Departementet oppfordrer derfor at man utarbeider en slik behovsanalyse i dialog med dem. For å kunne utarbeide en slik analyse er man avhengig av å ha definert tydelig hvilke behov som eksisterer, og vil kunne komme til å eksistere i landbruksutdanningene. Det innebærer at man må definere hva som skal være innholdet i landbruksutdanningene før man identifiserer hvilke infrastrukturbehov dette medfører. Tilbakemeldingen fra departementet er også tydelig på at Statsbygg må ha en rolle i den videre utvikling av infrastrukturen. Rektor oppfatter dette som en positiv tilbakemelding til AØL og den jobben som er gjort på Blæstad, og ønsker derfor at man fort kommer i gang med en behovsanalyse slik at man kan følge opp KD sitt initiativ. I ettertid viser det seg at KD mener at de er åpne for en søknad på et kurantprosjekt, dvs at HINN selv må dekke investeringene som Statsbygg gjør ved eventuelle nybygg gjennom økt husleie til Statsbygg. Det vil si at KD ikke selv vil dekke kostnadene ved nye bygg. Dette kom frem i møtet mellom prosjektgruppa og KD den Videre møter med Landbruks- og matdepartementet (LMD) den viste at heller ikke LMD så på dette som sin oppgave, da høyere utdanning lå under KD. 2) HINN går nå gjennom alle sine fagområder og vil bruke fusjonen for å styrke seg faglig. Dette vil blant annet kreve at man løser utfordringen med infrastrukturen på Blæstad. Rektor ønsker derfor at dette prosjektet gjennomføres i løpet av våren slik at utredningen kan brukes i arbeidet med faglig og administrativ organisering. 9 36

37 1.3 Mandatet slik det er gitt av rektor Dekan Harry P. Andreassen bes om å utrede hvordan den faglige aktiviteten på Blæstad kan sikres best mulige vilkår for utvikling framover. Utredningen skal sammenligne samlokalisering på Evenstad med å fortsette aktiviteten slik det er i dag med to institutter hvor jordbruksaktiviteten ligger på Blæstad (Blæstad-alternativet). Andre aktuelle alternativer må også belyses og det må argumenteres for hvorfor de ikke er aktuelle eller om man trenger lengre tid for også å vurdere disse alternativene. Det overordnede målet med mandatet er at Høgskolen i Innlandet får en bred utredning som kan brukes for å sikre et robust fagmiljø knyttet til hele bredden av landbruket (skogbruk, jordbruk, og utmark) på lang sikt i Innlandet. Robustheten skal basere seg på nasjonale kvalitetskriterier for høyere utdanning og skal ta utgangpunkt i de strategiske føringer som har vært lagt til grunn for faglig utvikling av tidligere Høgskolen i Hedmark og faglig profil ved avdelingen: Studier: En bærekraftig bruk av jordbruks-, skogbruks- og utmarksarealer Forskning: Anvendt økologi forstått som en bærekraftig forvaltning, produksjon og bruk av biologiske ressurser slik som husdyr, kulturplanter, skog, vilt og fisk Innovasjon: En bærekraftig kommersialisering og bedriftsutvikling knyttet til primærnæringene Med denne bakgrunnen bes Andreassen om å gjennomføre en behovsanalyse. Denne behovsanalysen skal vurdere og sammenligne Evenstad- og Blæstad-alternativene når det gjelder: Faglige strategiske forhold generelt, og undervisning, forskning og BOA spesielt Rekrutteringsmessige forhold Infrastrukturmessige forhold Økonomiske forhold Samarbeid med næringsliv Andre nasjonale og nordiske utdanningsinstitusjoner Det forventes ikke en endelig beslutning på studieporteføljenivå eller på prosjektering av infrastruktur på dette stadiet, men en analyse som viser det overordnede behovet slik at man kan gå videre med initiativet til KD. Harry P. Andreassen er prosjektleder for utredningen. Sammen med Pål E Dietrichs utgjør disse to prosjektgruppen. Andreassen og Dietrichs har ansvaret for at ansatte og studenter på avdelingen (både på Campus Evenstad og Campus Blæstad) blir involvert, og at deres meninger synliggjøres i utredningen. Det settes ned en referansegruppe, bestående av ansatte ved avdelingen, studentrepresentanter, og representanter for landbruksnæringen. Tillitsvalgte vil bli involvert gjennom IDF møter. I tillegg må partnere i landbrukssenteret på Blæstad, annen jordbruksnæring i regionen, interesseorganisasjoner, og andre institusjoner som driver høyere jordbruksutdanning i Norge eller i Norden høres. Høgskoleledelsen vil, sammen med Andreassen, ta initiativ til møter med Kunnskapsdepartementet (KD), Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Fylkeskommunene så snart som mulig. På møtene må utfordringene belyses, og partene må diskutere aktuelle alternativer for å sikre og styrke landbruksutdanningene i høgskolen inn i fremtiden som forskningsbaserte og solide høyere utdanninger

38 Utredningen skal ferdigstilles innen 1. mai Arbeidet med prosjektet Prosjektgruppa bestod i starten ( ) av Andreassen og Dietrichs. Etter innspill fra referansegruppa ble prosjektgruppa utvidet med førsteamanuensis Hans Chr. Endrerud ved Institutt for jordbruksfag på Blæstad den 14. mars. Prosjektgruppa har hatt en referansegruppe for å diskutere ideer med bestående av tillitsvalgte, medarbeidere fra AØL (både Evenstad og Blæstad), høgskoleledelsen, studentrådsleder på Evenstad og Blæstad, og aktører landbrukssenteret på Blæstad (Vedlegg 2). I tillegg har diskusjonene i referansegruppa også vært diskutert i påfølgende personalmøter på Evenstad og Blæstad (Vedlegg 3). Vi arrangerte også møter et åpent seminar hvor alle interesserte fikk komme med forberedte innspill (Vedlegg 4). I denne rapporten følger vi ikke mandatet slavisk fordi signalene fra KD gjaldt et kurantprosjekt og ikke var friske midler. Det hastet derfor likevel ikke å få ferdig en rapport til KD. Etter hvert viser det seg at utfordringene for å få til en sterk faglig utvikling både for Blæstad og det nye fakultetet ligger i faglig-økonomiske vurderinger knyttet til både driftsøkonomi og behov for investeringer i infrastruktur. Et førsteutkast til rapporten ble sendt til referansegruppa og ansatte ved AØL den med ønske om kommentarer på rapporten. En revidert utgave, hvor vi tok hensyn til en del av kommentarene, ble sendt ut med muligheter for å komme med innspill frem til De innspill vi fikk innen er lagt ved denne rapporten. De konkrete kommentarene vi har tatt hensyn til er satt inn som fotnoter i innspillene. En del innspill har vi ikke tatt hensyn til da de er mer generelle meninger. Alle skriftlige innspill som er kommet gjennom denne prosessen er derfor lagt ved rapporten. 1.5 Rammebetingelser Referansegruppa har blitt introdusert til: Formålet med høgskole og universiteter i henhold til Universitets- og høyskoleloven (Vedlegg 5) NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitetssikring in utdanning) forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning - kriterier for universitetsakkreditering, og akkreditering av bachelor, master og PhD utdanninger (Vedlegg 6) Lov om fagskoler (Vedlegg 7) Kunnskapsdepartementets (KDs) 5 faktorer som skal gi en felles forståelse av kvalitet i høyere utdanning (Vedlegg 8a) KDs 12 kriterier for kvalitet i høyere utdanning (Vedlegg 8b) KDs finansieringsmodell av høyere utdanning (Vedlegg 9) HINN sine mål og ambisjoner med fusjonsprosessen mellom Høgskolene i Hedmark og Lillehammer (Vedlegg 10) Dette ble brukt som rammebetingelser i prosjektet og KDs kvalitetskriterier og finansieringsmodell har vært essensielle i forståelsen av prosjektet og konklusjonene. Her legger vi også ved en sammenligning av kvalifikasjonsrammeverket for fagskoler versus Universiteter og høgskoler (vedlegg 11)

39 2. Faglig profil 2.1 Introduksjon om jordbruksfagene Verden står overfor enorme utfordringer knyttet til klimaendringer, matproduksjon og endringen i bruken av areal. Vi skal bygge opp en stor del av fremtidens økonomi på fornybare biologiske ressurser, den såkalte bioøkonomien4 basert på regionale5,6, nasjonale7 og internasjonale8 satsinger. Det er et stort behov for økt matproduksjon for å tilfredsstille behovet til en økende befolkning9,10. Og det er forventet at klimaendringer vil tvinge fram økt areal til matproduksjon i den nordlige halvkule da tørke vil redusere dyrkbart jordbruksareal og avlinger i sør11, og varmere klima i nord vil ikke i seg selv bety det samme som økt matproduksjon12. Landbasert matproduksjon er nært knyttet til jordbruket. Jordbruk omfatter dyrking av kulturvekster til bruk som mat, dyrefôr og fiber samt husdyrhold, begrenset til produksjonsdyr. Det bredere begrepet landbruk omfatter også skogbruk, utmarksnæringer og gårdsbaserte tilleggsnæringer som gårdsturisme. Klimaeffekter blir essensielle i fremtidens landbruksutdanninger. Dette har allerede vist seg i innovative løsninger knyttet til matproduksjon innen bioteknologi, automatisering og robotisering. Denne innovative utviklingen vil bare øke betraktelig de nærmeste årene med stort behov for ny og tverrfaglig kompetanse. Når det gjelder landbruksproduksjon er Innlandet i en særstilling da Hedmark er fylket med landets største jordbruksarealer i drift (1,063,786 daa) tett fulgt av Oppland (1,036,655 daa)13. Til sammen har de to innlandsfylkene 21% av Norges jordbruksareal og 19% av landets jordbruksbedrifter. 2.2 Jordbruksutdanning i Norge For å nå landbrukspolitiske mål er det nødvendig med kunnskap og innovasjon, noe som forutsetter sterke utdanningsinstitusjoner innen grønn sektor de tradisjonelle utdanninger innen fiske, landbruk og biologi. AgriAnalyse beregnet i 2013 et behov for minst 4600 uteksaminerte kandidater fra høyere landbruksfaglig utdanning frem mot , det vil si 460 i året (i 2012 ble det uteksaminert 382 kandidater, i 2015 var dette tallet ca. 420 se vedlagte eksterne kommentarer 1). Utdanninger knyttet til jordbruk og skogbruk har totalt sett en beskjeden studentmasse i landet. Dette er en utfordring da dette er dyre studier og finansiering av høyere utdanning i stor grad baserer seg på studentproduksjon. I begynnelsen av 2000-tallet var det veldig lav søkning til jordbruks- og skogbruksutdanninger i landet. Landbruksstudier her i landet har imidlertid blitt mer 4 Andreassen HP, Chetri M, Esteruelas NF, Gangås KE, Hagenlund M, Hassve M, Jahren T, Johnsen K,. Milleret C, Mramba RP, Pedersen S, Tofastrud M, Udayan C Economical gain or ecological pain sustainability in bioeconomy (i bearbeiding). 5 Innlandsutvalget Sluttrapport Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan. 7 Kjente ressurser uante muligheter. Regjeringens bioøkonomistrategi Innovating for sustainable growth. A bioeconomy for Europe Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. Meld. St. 9 ( ). 10 Forskningsrådet Klimastrategi jordbruk, En oppfølging av kunnskapsgrunnlagsrapporten «Bedre agronomi» og andre relevante rapporter innen klima og jordbruk. 11 Andreassen HP Anvendt økologi. I: Storaas T og Langdal K. Ikke berre ulv og bly glimt frå forskinga på Evenstad. 12 Cottis T En framtid du ikke vil ha. Global oppvarming: Forutsetninger, risiko og sannsynlige konsekvenser. Fremtiden i våre hender 09/ Rognstad, O. og Steinset, T.A Landbruket i Norge Jordbruk Skogbruk Jakt. Statistisk sentralbyrå. 14 Hillestad ME, Eldby H Framtidas landbruksakademikere flere, grønnere og mer klimatilpassede. AgriAnalyse rapport 4/

40 populært igjen etter 2010, og det er i dag brukbar søkning både på jordbruks- og skogbruksutdanninger i landet. Med jordbrukets sterke stilling i Innlandet er det naturlig at jordbruksutdanning har lang tradisjon i regionen. Det finnes tilbud om landbruksutdanning ved flere videregående skoler i innlandet: Jønsberg, Solør (skogfag), Storsteigen og Valle. Det finnes også fagskoletilbud i Innlandet tilknyttet Fagskolen i Innlandet med base på Gjøvik. Disse fagskoletilbudene er etablert i samarbeid med flere naturbruksskoler (f.eks. på Hvam og på Storsteigen). På høgskolenivå finnes det tilbud ved HINN sin Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag lokalisert på Evenstad og Blæstad. Gården Blæstad ble tatt i bruk som undervisningsarena i 1923 som Hedmark småbruksskole. I 1948 fikk skolen en hagebrukslinje som var i drift til Blæstad småbruk- og hagebruksskole ble lagt ned i Skolen fikk imidlertid nytt liv som Statens landbruksmaskinskole i 1969 og ble drevet under dette navnet til den i 1989 ble innlemmet i Hedmark distriktshøyskole, fra 1994 Høgskolen i Hedmark, og fra 2017 HINN. I dag finnes det kun 5 bachelorutdanninger innen jordbruk i landet: Plantevitenskap ved NMBU Husdyrvitenskap ved NMBU Husdyrvelferd og husdyrproduksjon ved Nord Universitet Landbruksteknikk ved Høgskolen i Innlandet Agronomi ved Høgskolen i Innlandet Ved Høgskolen i Innlandet (HINN) tilbys også årsstudiet i økologisk landbruk som et nett- og samlingsbasert studium. Både landbruksteknikk og økologisk landbruk er unike studier i Norden og vi konkurrerer ikke med andre institusjoner her i landet. Når det gjelder agronomistudenter, konkurrerer vi først og fremst med bachelorgradene i plantevitenskap og husdyrvitenskap ved NMBU. Studiene på NMBU er spesialiseringer knyttet til husdyr- eller planteproduksjon, mens agronomistudiet på Blæstad er et allsidig jordbruksstudium. I tillegg har NMBU krav om realfagskompetanse for opptak. Dette gjør at de tre institusjonene som fortsatt driver høyere jordbruksutdanning her i landet i liten grad konkurrerer om studentene. Et fortinn ved HINN sine utdanninger innen jordbruksfag, er at de er innrettet med en stor andel øvelser, demonstrasjoner, utferder og praksisnær undervisning, for å bygge opp under det teoretiske innholdet. Denne praktiske erfaringen er noe som er etterspurt av arbeidsgivere Landbruksakademikere Utredningen fra AgriAnalyse14 er noe preget av at et flertall av virksomhetene som svarte på undersøkelsene var fra offentlig sektor (122 av 132 virksomheter), men undersøkelsen viser en sterk etterspørsel etter landbruksakademikere. Blant annet viser de at det uteksamineres for få kandidater fra typiske landbruksrelaterte fag som agronomi, plantevitenskap, by- og regionplanleggingsfag og skogfag. De henviser også til kandidatundersøkelser fra NMBU som viser at nesten alle som fullfører denne type utdanninger er i jobb innen 6 måneder. En kandidatundersøkelse15 ved HINN viser også at kandidater fra Blæstad er attraktive i arbeidsmarkedet og hele 77% av studentene som avsluttet Bachelor i Landbruksteknikk gikk ut i jobb rett etter utdanningen (se også vedlagte eksterne kommentarer 1-4). Av de kandidatene som hadde 15 Berg B, Knudsmoen, H Ba-kandidaters vurdering av overgangen fra utdanning til arbeidslivet. Kandidatundersøkelse av utvalgte bachelorutdanninger ved Høgskolen i Hedmark avsluttet 2011 og Høgskolen i Hedmark rapport 5/

41 bachelorgrad i landbruksteknikk i de to aktuelle årene, var det ingen som var arbeidssøkende etter seks måneder. Ingen av de andre undersøkte studiene ved daværende Høgskolen i Hedmark kunne vise til et så godt resultat. Virksomheter som svarte på AgriAnalyse sin utredning mener at de vil rekruttere folk fra: Miljø- og ressursfag/utmarkslære og naturforvaltningsfag (83 virksomheter svarte at de til sammen hadde behov for 207 stillinger de neste 10 årene 86% i offentlig sektor) Agronomi (67 virksomheter svarte at de til sammen hadde behov for 165 stillinger de este 10 årene 84% i offentlig sektor) Skogfag (54 virksomheter svarte at de til sammen hadde behov for 134 stillinger de neste 10 årene 94% i offentlig sektor) Husdyrvitenskap (37 virksomheter svarte at de til sammen hadde behov for 100 stillinger de neste 10 årene) Plantevitenskap (36 virksomheter svarte at de til sammen hadde behov for 94 stillinger de neste 10 årene) Tekniske fag (20 virksomheter svarte at de til sammen hadde behov for 70 stillinger de neste 10 årene) Over 50% av virksomheten mente det var mest aktuelt å hente kandidater fra NMBU, 14% fra HINN og 17% fra Nord universitet. Undersøkelsen viser også et behov for master- og PhD-kandidater. Nesten uansett fagområde viste utredningen at virksomhetene mente at praktisk erfaring var viktig å ha med i utdannelsen (66%), og at kunnskap om miljø og klima (65%), entreprenørskap (63%) og driftsledelse, analyse og planlegging (62%) var viktig å ha med i utdannelsen framover. Eller varierte det en del mellom studiene hvilke fag som ble ansett som mest relevante. F.eks. ville virksomheter som etterspør kandidater med plantevitenskap også ha mer kunnskap om bærekraftig produksjonssystemer. Virksomheter som etterspurte tekniske fag ønsket mer om byggesaker, prosjektadministrasjon og arealplanlegging. Men som sagt kan dette være preget av at en stor andel av virksomhetene som svarte kom fra offentlig sektor. 2.4 AØLs fagprofil Siden 2010 har AØL utviklet en kunnskapspyramide som brukes for å beskrive avdelingens fagprofil. Grunnlaget for pyramiden er utdanning, forskning, innovasjon og kommunikasjon (Fig. 1). Det overordnede målet vi jobber mot er å skape kandidater for et bærekraftig samfunn som besitter høy kompetanse i alle fire elementene i pyramiden. Kandidater som utdannes på avdelingen skal bidra positivt til en bærekraftig utvikling av det grønne skiftet, og bli gründere for en bedre forvaltning av naturen og naturbaserte produkter. Grønn omstilling baserer seg på et skifte fra et samfunn avhengig av fossilt brennstoff til et samfunn der biomasse og fornybare ressurser benyttes i et sirkulært kretsløp for framstilling av gamle og nye produkter, og energi. Biomasse er masse fra biologisk ressurser som trær, kulturplanter, fisk, vilt, husdyr, og er råvarene for bioøkonomien som er et regionalt, nasjonalt og internasjonalt satsingsområde. AØL har utviklet sammenhengen mellom utdanning og forskning godt, og har de siste årene utviklet en større sammenheng mellom utdanning og innovasjon i samarbeid med Ungt entreprenørskap, og mellom forskning og innovasjon. Kommunikasjonselementet er det som foreløpig er minst etablert som et hovedfokusområde, men det siste året har vi begynt å legge inn både innovasjon og kommunikasjon i læringsutbyttene på emner og studier for å fremheve også disse to elementene i alle våre utdanninger på begge våre institutter

42 Figur 1. Kunnskapspyramiden brukt som grunnlag for faglig profil ved AØL Utdanning. AØLs studieprofil er bærekraftig bruk av jordbruks-, skogbruks- og utmarksarealer (Fig. 2). AØL har fokusert på campus-studier, og forventer at studenter og ansatte bruker mye arbeidstid på campus, med timeplaner fra mandag til fredag. Avdelingen har imidlertid en veldig suksessfull nett- og samlingsbasert Årsstudium i økologisk landbruk. Studiene henger godt sammen og bygger opp om en felles fagprofil fra bachelor- til PhD-utdanninger (til sammen 4 bachelorstudier bygger opp om 2 mastergrader og en PhD) (Fig. 3). I tillegg tilbyr avdelingen noen årsstudier knyttet til bachelorstudiene. Med hensyn til internasjonalisering tilbyr AØL 3 engelskspråklige semesterstudier på bachelornivå for utvekslingsstudenter fra Europa og forvalter to store internasjonale nettverk: Nordnatur som skal øke kvaliteten på studiene på bachelor - og masternivå sammen med 14 nordiske og baltiske høgskoler/universiteter med fokus på landbruksutdanning ( og en nasjonal forskerskole finansiert av Norges forskningsråd (NFR) kalt The International Research School i Applied Ecology (IRSAE; med mer enn 120 europeiske PhD-kandidater fra 13 høgskoler/universiteter i Europa. Til enhver tid er studenter ved AØL internasjonale studenter, ca halvparten av våre PhDkandidater, og 20% av de vitenskapelig ansatte. På utdanningssiden har AØL forsøkt å etablere et Senter for etter- og videreutdanning i landbruket, men har ennå ikke greid å få dette finansiert. Forskning. Vår forskningsprofil heter Anvendt økologi, og er en tverrfaglig tilnærming til bærekraftig produksjon, bruk og forvaltning av biologiske ressurser. Avdelingen driver noe grunnforskning på bestandsdynamikk og barskogsøkosystemet. Dette er ønskelig fordi vi har et særlig ansvar for å drive grunnforskning innen vårt PhD-område (Vedlegg 5), og ikke minst for å holde fagmiljøet aktive og oppdaterte på den fremste utviklingen i fagområdet. Hovedmengden av forskningen er imidlertid relatert til anvendbare problemstillinger og er som oftest i samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Mye av forskningen på avdelingen skjer i samarbeid med forskere fra internasjonale institusjoner

43 Figur 2. En beskrivelse av AØLs fagprofil basert på kunnskapstriangelen. Innovasjon. Med innovasjonsprofil Bærekraftig innovasjon i primærnæringene mener vi bærekraftig og ansvarlig forretningsvirksomhet innen små- og mellomstore bedrifter i primærnæringene. Med dette mener vi en utvikling av produkter og virksomhet knyttet til naturressurser som resulterer i en sosial eller økonomisk gevinst, uten tap av økologisk bærekraft. Vi er i en prosess for å etablere det som foreløpig kalles Evenstad Innovation Center (EIC), men som antagelig blir et kunnskapssenter knyttet til avdelingen og hele avdelingen deltar i utvikling av pilotprosjekter. EIC er foreløpig et forprosjekt som har vært finansiert av SIVA, Hedmark fylkeskommune og Stor-Elvdal kommune, og et styre bestående av representanter for finansiørene, Norges bondelag, Norskog og Statskog. Det foregår allerede mye arbeid knyttet til innovasjon og næringsutvikling på avdelingen og flere studenter både på Evenstad og Blæstad etablerer egne bedrifter og utvikler patenter fra f.eks. sine bacheloroppgaver. Kommunikasjon. Innovasjonsprofilen gir opphav til betydelig kommunikasjon i samspill med samfunn og arbeidsliv. Vi ønsker å utvikle ferdigheter blant forskning og studenter som gir en god dialog med samfunns- og arbeidsliv. Våre studenter møter potensielle arbeidsgivere i nasjonale faglige møter og konferanser (markdager, messer/utstillinger, Østerdalskonferansen, hjorteviltseminaret, småviltseminaret, skog og tre), eller i våre egne arrangementer, som for eksempel småviltseminaret, Anne Evenstads næringsseminar, forskningsdager, Blæstaddagen, Ulvekafé, og karrieredager på Evenstad og Blæstad. I 2017 etablerer avdelingen et kompetansesenter for fornybar energi sammen med Stor-Elvdal kommune og Statsbygg som skal bruke Campus Evenstad som eksempel på bruk av ulike former for fornybar energi, og et elgsenter sammen med lokale grunneiere og som skal være åpent for turister sommerstid og bli en ny arena for formidling av vår forskning (Fig. 4)

44 Figur 3. Studier ved AØL, fra bachelorgradsnivå (BA), via masternivå (MA) til doktorgradsnivå (PhD). Figur 4. Ambisjoner rundt en organisering av avdelingens faglige aktivitet. Vi har i dag utdanning og forskning med hver sin prodekan, og har som målsetting at avdelingen også får mer kompetanse knyttet til innovasjon og kommunikasjon. Evenstad vilt- og næringssenter (EVONS). AØL etablerte EVONS i 2010 for å skape større nærhet til samfunns- og arbeidsliv. EVONS tar på seg små og store utviklingsprosjekter. Evenstad innovasjonssenter er i en forprosjektfase. Senteret startet etter et privat eksternt initiativ. EVONS og EIC vil kunne utvikle seg til et felles innovasjonssenter som server hele avdelingen. Norsk elgsenter ble etablert etter et initiativ fra lokale interessenter i Østerdalen. HINN åpner nå senteret på Evenstad for besøk 2 sommermåneder i året sammen med Norsk elgsenter AS. Senter for fornybar energi ønskes etablert av Statsbygg og Stor-Elvdal kommune. AØL jobber for å realisere dette. Avdelingen har mye ekstern besøk og ønsker å utvikle forskningsformidling i større grad. Man kan se for seg at dette blir organisert i et besøks- og formidlingssenter. Det tas nå også nye initiativ for å etablere et Senter for etter- og videreutdanning i landbruket som en del av utdanningsboksen

45 3. Bakgrunnsdata 3.1 Om finansieringsmodellen I vedlegg 9 presenterer vi KD sin finansieringsmodell i detaljer for Den resultatbaserte delen av modellen består av gjennomsnittlig produksjon for årene Under viser vi produksjonen på blant annet en del av de komponentene som er med i finansieringsmodellen: Studiepoengproduksjon (Kap. 3.5) o per 60 stp produsert på MA-nivå o per 60 stp produsert på BA-nivå Kandidatproduksjon (Kap. 3.6) o per student som avslutter en mastergrad o per student som avslutter en bachelorgrad Internasjonal utveksling (Kap. 3.8) o per Erasmusutveksling (utreisende studenter) o per annen internasjonal utveksling (inn eller ut) Forskningspublikasjoner (Kap. 3.9) o per publiseringspoeng Doktorgrader (Kap. 3.10) o per kandidat som avslutter en doktorgrad ved HINN o per kandidat som avslutter en doktorgrad ved en annen institusjon BOA (Bidrags- og oppdragsvirksomhet) også kalt ekstern finansiert virksomhet (Kap. 3.14) o EU-midler Kr 1,374 per krone man får inn fra EU-midler o NFR/RFF midler Kr 0,120 per krone man får inn fra NFR/RFF o Annet Kr 0,102 per krone man får inn på annen 3.2 AØL og HINN I 2016 hadde Høgskolene i Hedmark og Lillehammer (her kalt HINN) 952,7 årsverk og en total omsetning på i overkant av 1 milliard kroner. AØL hadde 59,5 årsverk og en omsetning på kr 48,7 mill. Campus Blæstad hadde 13 årsverk (10 medarbeidere i faste stillinger) og en omsetning på kr 11,8 mill. 1,3% av årsverkene og 1,1% av omsetningen. Tabell 1 viser noen overordnede tall for 2016 for HINN, for AØL sine to institutter. Tabell 1. BEV er bevilgning i forhold til KD sin finansieringsmodell i tusener. Budsjett er budsjettet for AØL. BOA+salg er diverse inntekter på eksternt finansierte prosjekter og utleie av personal eller annen salg. Måltall er fordeling av studieplasser på HINN-Hedmark. Årsverk er totalt årsverk på avdelingen, % førstestillinger er andel av årsverkene som er førstestillinger (førstelektor, førsteamanuensis, dosenter, professorer), registrerte studenter , og registrerte studenter omregnet til heltidsekvivalenter (Årsstudiet i økologisk landbruk er et deltidsstudium og hver student der teller 0,5 heltidsekvivalent). Stp-prod er studiepoengproduksjon i antall 60-studiepoengsekvivalenter (dvs totalt antall heltidsstudenter produsert). Summen av studenter stemmer ikke da 15 studenter er uspesifisert til avdeling. Avdeling LUNA ØLR FH AØL Evenstad Blæstad BEV 152,952 65,221 99,431 30,856 21,826 8,727 HINN-Hedm HINN-Lilleh 579, ,778 Budsjett 31,588 21,663 9,925 BOA+salg 40,250 13,661 12,563 20,779 18,847 1,932 TOT 193,202 78, ,994 52,367 40,510 11,857 Måltall 1, , Årsverk % førstestil. Studenter Heltidsekv ,867 2, ,336 2, ,871 1, ,546 4,774 6,471 4,019 Stp-prod 1,848 1,450 1, ,177 3,

46 3.3 Antall førstevalgsøkere Antall førstevalgsøkere er antall studenter som søker opptak på studiene som sin førsteprioritet til det nasjonale samordna opptaket den 15. april. Antall førstevalgsøkere på Blæstad har økt jevnlig siden sammenslåingen (Tabell 2). Dette skyldes hovedsakelig en økning på antall søkere til Årsstudiet i økologisk landbruk (Fig. 5). Men også antall søkere på campusstudier totalt har økt siden sammenslåingen av Blæstad og Evenstad i Søkningen til campusstudiene hadde en liten oppsving også i 2015 etter at søknadstallene hadde ligget ganske jevnt i perioden Figur 5. Endringen i antall førstevalgsøkere på studier i nasjonalt opptak på Blæstad. Tabell 2. Antall førstevalgsøkere til de ulike studiene på avdelingen gjennom nasjonalt opptak med årlig frist 15. april. Sammenslåingen til en avdeling skjedde i På Evenstad har man redusert antall årsstudier (her Andre studier). I tillegg gis Jakt, fiske og naturveiledning kun annethvert år. Lokalt opptak her er masterstudier og engelskspråklige semesterstudier som har opptak gjennom opptakskontoret på HINN. NASJONALT OPPTAK Studie Landbruksteknikk (BA) Landbruksteknikk (år) Agronomi, Blæstad (BA) Agronomi (år) Økologisk landbruk, deltid (år) Blæstad totalt Skogbruk (BA) Utmarksforvaltning (BA) Skogbruk (år) Jakt, fiske og naturveiledning (år) Andre studier Evenstad totalt LOKALT OPPTAK Studie Master i bærekraftig landbruk Blæstad totalt Master i anvendt økologi Ecology and Conservation Practice in Applied Ecology Nordic Forest and Wildlife Evenstad totalt

47 3.4 Antall registrerte studenter Antall registrerte studenter på Blæstad har steget jevnt etter hvert som vi har fått fylt opp alle klassetrinn og på grunn av etablering av nye studier slik som Årsstudiet i agronomi og Master i bærekraftig landbruk (Tabell 3). Tabell 3. Antall registrerte studenter I tillegg til disse studentene registrert våren 2016 går studiet Nordic forest and wildlife bare på våren og den hadde 26 registrerte studenter våren Practice in applied ecology går hele året og den hadde 13 registrerte studenter våren De siste årene har enkelte av studentene på Practice in applied ecology gjort sin praksis på prosjekter knyttet til Blæstad. REGISTRERTE STUDENTER Studie Landbruksteknikk (BA) Landbruksteknikk (år) Agronomi, Blæstad (BA) Agronomi (år) Økologisk landbruk, deltid (år) Master in sustainable agriculture Blæstad totalt antall studenter Blæstad heltidsekvivalenter Skogbruk (BA) Utmarksforvaltning (BA) Skogbruk (år) Jakt, fiske og naturveiledning (år) Andre studier Master in Applied Ecology Ecology and Conservation Practice in Applied Ecology Nordic Forest and Wildlife Evenstad totalt Evenstad heltidsekvivalenter Antall studiepoeng produsert Dette er en del av finansieringsmodellen. Antall studiepoeng produsert i løpet av året deles på 60 som er et heltidsstudium. Antall 60-studiepoengsekvivalenter sier derfor noe om antall heltidsstudenter produsert i løpet av et år (Tabell 4). Tabell 4. Antall 60-studiepoengsekvivalenter produsert årlig på AØL. Tabellen gir et inntrykk av at landbruksteknikk produserer langt flere studiepoeng enn agronomi. Det skyldes at alle emnene som er felles for de to studieløpene blir registrert under landbruksteknikk i dbh. ANTALL 60-STUDIEPOENGSEKVIVALENTER Studie Landbruksteknikk (År og BA) Agronomi (År og BA) Bachelor i økologisk landbruk Årsstudium i økologisk landbruk Modulkurs innen jordbruksfag Master i bærekraftig landbruk Blæstad totalt Skogbruk Utmarksforvaltning Andre studier Internasjonale semesterstudier Master i anvendt økologi Evenstad totalt

48 3.6 Antall bachelor- og mastergradskandidater produsert Denne kategorien er ny i finansieringsmodellen fra og med bevilgningen for Finansieringen som før gikk bare på antall studiepoeng produsert er nå fordelt på antall studiepoeng produsert og antall kandidater produsert (se vedlegg 9 for detaljer om finansieringsmodellen). Tabell 5 viser antall kandidater produsert på avdelingen. Tabell 5. Antall studenter som har avsluttet en bachelor- eller en mastergrad på AØL. Uspesifisert bachelor er en sammenslåing av emner eller studier som ikke gir en fagkombinasjon som tilsvarer våre bachelorstudier. I perioden er det gitt 3 uspesifiserte Bachelorgrader på Blæstad og 10 på Evenstad. ANTALL BACHELOR OG MASTERKANDIDATER Studie Uspesifisert Bachelorgrad BA Landbruksteknikk BA Agronomi BA økologisk landbruk MA bærekraftig landbruk Blæstad totalt BA Skogbruk BA Utmarksforvaltning MA anvendt økologi Evenstad totalt Kandidatproduksjonen viser tydelig at dette er små fagmiljøer vi snakker om på avdelingen. Hvis vi ser på kandidatproduksjonen og knytter det opp til gjennomstrømning målt som andel som fullfører sine grader på normert tid så ser vi at det er et stort frafall på enkelte fagområder som Bachelor i agronomi (Tabell 10). Tabell 10. Antall av de som begynte et bachelor- eller masterstudium i henholdsvis 2013 og 2014 som fullførte innen normert tid (dvs innen våren 2016). BA Skogbruk BA Utmarksforvaltning BA Landbruksteknikk BA Agronomi MA Bærekraftig landbruk MA Anvendt økologi Opptakstall Fullført Gjennomstrømning Hvor blir det av Blæstadkandidaten Vi har sjekket hvor Blæstadkandidatene som er uteksaminert de siste årene har blitt av. Noen har selvsagt fortsatt på videre studier, og noen har etablert sin egen arbeidsplass ofte med utgangspunkt i sin bacheloroppgave ( Flere har også fått fast jobb gjennom samarbeidsprosjekter i forbindelse med sin bacheloroppgave. Kort oppsummert av det vi har fanget opp for studenter de siste årene kan vi si at Utdanningen er relevant og Blæstadkandidater får relevante jobber innen: Produktutvikling Salg og markedsføring Selvstendig næringsdrivende Rådgivning Undervisning 21 48

49 Innenfor følgende bedrifter: A-K maskiner Åmot kommune Cargill Innovation Center Delaval EIK Ernst og Young Felleskjøpet Agri Fjøssystemer Fron Traktorservice Frøya Graminor Hydramek Jarlsberg hovedgård Kverneland group Lerøy skog Mosjøen vidergående skole NMBU Norconsult Norgro Norsk landbruksrådgiving Nortura Sisu Skjetlein videregående skole Storsteigen videregående skole Strand unikorn Tveit landbruk Tyr Valle videregående skole 3.8 Internasjonalisering Studentutveksling er en del av finansieringsmodellen. I tabell 6 viser vi antall studenter på de utvekslingsprogrammer på avdelingen. De aller fleste programmer her er utveksling mellom europeiske land. Kvoteprogrammet og enkelte bilaterale avtaler med land utenfor Europa. Avdelingen har årlig få (4-6) studenter som reiser ut (Tabell 6). For Blæstad sin del har det årlig vært 1-2 kvotestudenter på mastergraden i bærekraftig landbruk siden 2014, og 4 masterstudenter på masteren i bærekraftig landbruk reiste ut i 2015 på bilaterale avtaler (Tabell 6). I tillegg deltar noen av studentene på emnet Practice in Applied Ecology på prosjekter på Blæstad. Resten av utvekslingen er på Evenstad

50 Tabell 6. Antall studenter som reiser på ulike internasjonale avtaler. INNreisende studenter Utvekslingsprogram Bilaterale avtaler EEA Grants/Norway Grants Erasmus Erasmus+ Individbaserte avtaler Kvoteprogram Nordplus Sum 2 UTreisende studenter AØL har også en del andre internasjonale studenter som ikke nødvendigvis er på utvekslingsavtaler. Tabell 7 viser totalt antall internasjonale studenter som har vært på avdelingen et gitt år. Merk at på Evenstad er det to opptak av internasjonale studenter årlig til semesterstudiene. Det vil si at for eksempel i 2016 så var det ikke 100 internasjonale studenter på campus samtidig, men totalt gjennom året. Tabell 7. Antall internasjonale studenter som tar studier ved AØL i løpet av ett år. Internasjonale studenter 2012 Landbruksteknikk 0 Agronomi 0 Årsstudium i økologisk landbruk 4 Master i bærekraftig landbruk Blæstad totalt 4 Skogbruk Utmarksforvaltning Andre studier Ecology and Conservation Master i anvendt økologi Practice in Applied Ecology Evenstad totalt Internasjonalisering kan defineres på mange måter i tillegg til studentutveksling. For eksempel bruk av litteratur fra internasjonale kilder, men kanskje spesielt knyttet til forskning og internasjonalt forskningssamarbeid. I Kapittel 3.14 oppsummerer vi dette internasjonale samarbeidet. 3.9 Forskningsproduksjon Antall publikasjonspoeng fra forskningspublikasjoner er en del av finansieringsmodellen. Antall poenggivende forskningspublikasjoner i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter er med i finansieringsmodellen. Antall publikasjoner i forhold til antall faste faglig ansatte (21) er høyt på Evenstad (mellom 1 og 3,3 i året) (Tabell 8). Det er tradisjon for å ha mange medforfattere og gjerne internasjonalt samarbeid innen våre fagområder. Dette har tidligere slått veldig dårlig ut i beregningen av publikasjonspoeng. Fra og med 2017 er imidlertid beregningen av publikasjonspoeng endret for å ta hensyn til naturvitenskapen 23 50

51 med denne tradisjonen for medforfatterskap. Dette vil føre til en økning i publikasjonspoengene for AØL. De siste årene har antall publikasjonspoeng per faste faglig ansatt på Evenstad variert mellom 0,91 og 1,39 og på Blæstad mellom 0.02 og Tabell 8. Antall forskningspublikasjoner i nivå 1 og 2. Campus Antall vitenskapelige publikasjoner Blæstad 1 1 Evenstad Antall publikasjonspoeng Blæstad Evenstad PhD-studier Antall studenter som har disputert et år er en del av finansieringsmodellen. AØL har uteksaminert 8 PhD kandidater i anvendt økologi siden studiet ble akkreditert i 2011 og forventer 5 disputaser høsten 2017, og 7 i Det er registrert 16 studenter på studiet i dag. På Blæstad er det to stipendiater i dag, en er knyttet til et PhD-studium ved NMBU og den andre til PhD i Anvendt økologi Studenttilfredshet Studenttilfredsheten har alltid vært høy på avdelingen, men varierer årlig (Tabell 9). Tabell 9. Prosent studenter som svarer at de er forøyde eller svært fornøyde med studiet og studiestedet i Høgskolen i Hedmark sin tilfredshetsundersøkelse. AØL Evenstad Blæstad Studenttall sammenlignet med andre institusjoner i landet Hvis man tar ut kun de typiske landbruksstudiene, dvs husdyrrelaterte fag, plantevitenskap, utmarksrelaterte fag og skogbruksfag så hadde AØL 56% av førstevalgsøkerne her i landet (Tabell 10). Ser man på jordbruksstudier alene (nederste del av Tabell 10) har Blæstad 67% av alle studenter som årlig søker seg til jordbruksstudier i landet. Tar vi bare campusstudier har AØL 45% av alle førstevalgsøkere til landbruksstudier i landet og 49% av alle som har jordbruksfaglige studier som førsteprioritet. Ser vi på antall registrerte studenter på de ulike studiene har Blæstad 44% av alle registrerte studenter innenfor jordbruksfaglig retning i landet på bachelor og masternivå (32% av heltidsstudentene) (se Database for høyere utdanning:

52 Tabell 10. Antall førstevalgsøkere til tradisjonelle landbruksstudier AØL konkurrerer med i landet. Institusjon Høgskolen i Innlandet Nord universitet NMBU Studie ÅR Agronomi BA Agronomi BA Landbruksteknikk ÅR Landbruksteknikk ÅR Økologisk landbruk Studiested Blæstad Blæstad Blæstad Blæstad Blæstad ÅR Jakt, fiske og naturveiledning Evenstad BA Skogbruk Evenstad ÅR Skogbruk Evenstad BA Utmarksforvaltning Evenstad BA Husdyrfag, velferd og produksjon Steinkjer ÅR Husdyrvelferd Steinkjer BA Utmarksforvaltning Steinkjer ÅR Utmarksforvaltning Steinkjer BA Økonomi og landbruk Steinkjer BA Husdyrvitenskap Ås BA Plantevitenskap Ås BA Skogfag Ås BA Økologi og naturforvaltning Ås SUM KUN JORDBRUKSSTUDIER Institusjon Høgskolen i Innlandet Nord universitet NMBU Studie Studiested ÅR Agronomi Blæstad BA Agronomi Blæstad BA Landbruksteknikk Blæstad ÅR Landbruksteknikk Blæstad ÅR Økologisk landbruk Blæstad BA Husdyrfag, velferd og produksjon Steinkjer ÅR Husdyrvelferd Steinkjer BA Husdyrvitenskap Ås BA Plantevitenskap Ås SUM Søkertall Søkertall Sum per studiested Prosent per studiested Sum per studiested Prosent per studiested Økonomi Bevilgningen i forhold til finansieringsmodellen er ikke nok for å utvikle fagmiljøet på Blæstad. Siden sammenslåingen mellom Evenstad og Blæstad i 2010 har det årlig blitt overført midler fra høgskolens fellesledd og fra Evenstad til Blæstad for å bidra til ønsket utvikling (Tabell 11); dvs øke antall ansatte på Blæstad med forskningskompetanse slik at man kan sikre et mer robust fagmiljø (f.eks. at det finnes medarbeidere som kan vikariere på undervisning ved fravær), større fagaktivitet og mer forskningsproduksjon. Dette ville bidra til å øke inntektene gjennom ekstern finansiering av prosjekter og gi et større tilbud om bachelor- og masteroppgaver. Finansieringsmodellen er utfordrende for små miljøer da den resultatbaserte delen blir liten med mindre man klarer å utvikle mye eksternt finansierte prosjekter. Endringene i finansieringsmodellen det siste året med at det er gjennomsnittet for 3 års produksjon som skal telle, samt at kandidatproduksjonen skal telle som en del av studieproduksjonen har også slått negativt ut for avdelingen. I forhold til KD sin finansieringsmodell er det spesielt BOA og forskningsproduksjon som er en utfordring for fagmiljøet på Blæstad (Tabell 12). Lite forskning gjør at det også er lite søknader til interne stipender (f.eks. FoU-stipend). Men det er også lavere studiepoengproduksjon og internasjonalisering

53 I tillegg til bevilgningen skapte fagmiljøet på Evenstad en inntekt på BOA i 2016 på 18.8 mill (Tabell 1). BOA på Evenstad inkluderer salg av arbeidstimer og andre inntekter på opp mot 5 mill i året som går til å drifte avdelingen. Tabell 11. Bevilgning i forhold til finansieringsmodellen, og tilskudd fra avdelingen på grunn av underskudd eller beregnet kryssfinansiering i budsjettet, samt tilskudd fra høgskolen sentralt. År Bevilgning Tilskudd fra Evenstad til Blæstad Tilskudd fra høgskolen til Blæstad Totalt budsjett Tabell 12. Bevilgning i forhold til KD s finansieringsmodell for 2017 (se også vedlegg 9 for en forklaring av modellen). Fra og med 2017 ble den resultatbaserte delen av bevilgningen basert på et snittproduksjon for 3 år. Produksjonen er vist for Blæstad. For Evenstad vises her bare bevilgningen i forhold til de ulike faktorene. Sats RESULTATFINANSIERING Studier Studiepoengproduksjon Kandidatproduksjon Internasjonal utveksling Doktorgrader C - Master E- Bachelor Master Bachelor Erasmus ut Kvote og annet Egen Avlagt på annen institusjon 2013 Produksjon Snitt Sum Studier Forskning EU-midler NFR/RFF BOA Forskningspublikasjoner Sum Forskning Effektiviseringskrav 0.5% (fordelt på antall ansatte) Interne bevilgninger FoU-stipend og små driftsmidler Stipendiat Satsingsmidler PhD Satsingsmidler utdanning Sum interne bevilgning Blæstad Evenstad BASIS Kompensasjon for endret finansieringsmodell Basis Sum Basis Total bevilgning 26 53

54 3.14 Samarbeidspartnere Tabell 13 oppsummerer AØL sine samarbeidspartnere på FoU-prosjekter/søknader (FoU) de siste årene. Internasjonale avtaler om studentutveksling (jfr. Kap. 3,8) er ikke tatt med her da mange av disse på institusjonsnivå for hele HINN. Det foregår mye mer samarbeid med offentlige og private virksomheter enn det som kommer frem i tabellen. Blant annet har Blæstad et tett samarbeid med maskinbransjen som gjør at de får lånt maskiner som kan brukes i øvelser. Spesielt på Blæstad, men også på Evenstad gjennomfører studentene Bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med offentlige og private virksomheter. I tillegg bruker avdelingen mange gjesteforelesere fra samfunnsog arbeidsliv som ikke er skissert her. Avdelingen har en stor prosjektportefølje med prosjektkontrakter fra 1 måned til 8 år. Tabell 13. Samarbeidspartnere på eksternt finansierte FoU-prosjekter/søknader siden Uthevet er partnere på prosjekter på Blæstad eller både Blæstad og Evenstad. Hvis man ser bort fra 3 prosjekter (IntraBygg, Interregprosjektet Ecoinside og et prosjekt i Baltic Sea Region) er vi koordinatorer for alle prosjektene. Listen er neppe fullstendig. Nasjonale Internasjonale Høgskoler/universiteter/forskningsinstitusjoner Høgskoler/universiteter/forskningsinstitusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus Aarhus universitet, Danmark Høgskolen I Sørørst Norge Agricultural University, Island Nord Universitet Ashoka Trust for Research in Ecology and the Environment, India Bishop Stuart University, Uganda Norges Arktiske Universitet Norges Geologiske Undersøkelser Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Norsk Institutt for Bioøkonomi Norsk Institutt for Naturforskning Norsk Polarinstitutt Brunell University, England Busitema University, Uganda Federal University of Amapá, Brasil Fondazione Edmund Mach, Italia Ghent University, Belgia Norsk Senter for Bygdeforskning Norsk Skogmuseum Högskolen i Dalarna, Sverige Norsk Veterinærinstitutt Universitet i Bergen Imperial College London, England Icelandic Institute of Natural History, Island Universitetet i Oslo James Hutton Institute, Skottland Karlstads Universitet, Sverige Østfoldforskning Keele University, England Østlandsforskning Luleå University of Technology, Sverige Makerere University, Uganda Offentlig virksomhet National Veterinary Institute, Sverige 40 Kommuner Natural Resources Institute Finland LUKE, Finland 10 Fylkesmenn North Highland College, Scottland 4 Fylkeskommuner Engerdalen kommuneskoger RGL Recovery Wildlife Health & Veterinary Services, Canada Rhine-Waal University of Applied Sciences, Germany Finmarkseiendommen Sokoine University of Agriculture, Tanzania Fornminnefondet Stockholm Environment Institute Tallinn Center, Estland Jernbaneverket Sveriges Lantbruksuniversitet, Sverige Klima- og miljødepartementet Sveriges Goelogiske undersøkelser, Sverige Landbruksdirektoratet Midt Østerdal videregående skole Swedish Museum of Natural History, Sverige Miljødirektoratet Université Catolique de Louvain Earth, Beliga Nasjonalparkstyret Fulufjell Université Pierre e Marie Curie, Frankrike Norsk landbruksrådgivning Universitetet i Stockholm, Sverige Odalen kommuneskoger University of Aberdeen, Skottland Riksantikvaren University of Alaska Fairbanks, USA Romerike avfallshåndtering IKS Rovdata University of Antofagasta, Chile SIVA Statens Naturoppsyn University of Banja Luka, Bosnia and Herzegovina University of Bern, Sveits Statens vegvesen University of British Columbia, Canada Statskog University of Eastern Finland, Finland Stiftelsen Folldal gruver Stor-Elvdal kommuneskoger University of Joensuu, Finland Øvre romerike avfallsselsdkap IKS University of Tokyo, Japan Universidad Autonoma de Madrid, Spania University of Applied Sciences Jyväskylä, Finland University of Jyväskyllä, Finland University of Toronto Scarborough, Canada University of Trento, Italia University of Veterinary Medicine, Østerrike University of Warmia and Mazury in Olsztyn, Polen Wageningen Economic Research, Nederland Tabellen fortsetter på neste side West Virginia university, USA 27 54

55 Nasjonale Internasjonale Privat virksomhet Offentlig virksomhet Alvdal Skurlag BSSSC - The Baltic Sea States Subregional Co-operation, Norge Dæssbekken villmarkssenter Elgregion Mjøsa og Glommen Estonian Ministry of Rural Affairs, Estland Elgregionen TRÅ Nordic Council of Ministers' Office in Latvia Fritzøe skoger Parco Naturale Adamello Brenta. Italy Furnes almenning Regional Council of Central Finland, Finland Furnes almenning beitelag Świętokrzyskie Voivodeship, Poland Geno Vidzeme Planning Region, Latvia Glomma fiskeforening Województwo Świętokrzyskie, Poland Naturvårdsverket, Sverige Glommen og Lågen brukseierforening Glommen skogeierforening Privat virksomhet GM skogsdrift Bitcomp group, Finland Kverneland Byggdialog Dalarna, Sverige Løiten almenning Løvenskiold Fossum Genillard & Co, Tyskland Mathiesen-Atna AS Kuben management, Danmark Mjøsa-Glomma elgregion Mjøsen skogeierforening Innovasjonsinstitusjoner Moelven industrier AB Latvian high added value and healthy food cluster, Latvia Moelven østerdalsbruket AS Regional Science and Technology Center, Poland Norges Bondelag SSYP Kehitys Oy Ltd., Finland Norske Skog AS Norskog Interesseorganisasjoner Norsvin Andalusian Center for Monitoring and Assessment of Global Change, Spania Øvergård Foundacion Global Nature, Spania Papre province Foundation for Education and Social Dialogue PRO CIVIS, Poland Romedal og Stange almenninger Fundacion Global Nature, Spania Sintef Raufoss Manufacturing AS Skramstadsetra grunneierlag Institute for Environmental Solutions, Latvia Søndre Løset gård National Trust for Scotland, Skottland Stange og Romedal almening Svenska Jägareförbundet, Sverige Glava energy center, Sverige National Trust for Nature Conservation, Nepal Stange og Romedal storfebeitelag Stor Elvdal grunneierforening Stora Enso Tine Trysilvassdraget skogeierlag TYR Varli skogsdrift Åmot elveierlag Åmot utmarksråd Åmot vestfjell Ås-Fiskvik viltstellområde Innovasjonsinstitusjoner Hedmark Kunnskapspark Norges vel Østfoldforskning Østlandsforkning Tretorget Interesseorganisasjoner Norges jeger og fiskerforbund (NJFF) NJFF Førde NJFF Hedmark Norsk solenergiforening Bellona 28 55

56 3.15 KDs 12 kvalitetskriterier KD har de siste årene begynt å definere studiekvalitet og blant annet utviklet 12 kvalitetskriterier. I Tabell 10 viser vi hvordan vi lå an i forhold til disse kriteriene i Det er ikke så enkelt å oppgi kvantitative tall på alle kriteriene. F.eks. er internasjonal orientering mye mer enn studentutveksling som vi har tatt med i tabell 10. Både når det gjelder «internasjonal orientering» og «Samspill og samarbeid» henviser vi derfor også til kapittel Når det gjelder involvering av studenter i FoU er dette veldig aktivt ved AØL. Studenter fra bachelorog masternivå blir ofte invitert med i forskergrupper og skriver bachelor- og masteroppgaver i slike grupper. Bacheloroppgaven blir forberedt helt fra 1. klasse. Vanskelig å sette noen kvantitative tall på dette, men alle kandidater som avslutter har skrevet en bachelor- eller masteroppgave som er en forsknings-, eller utviklingsoppgave (jfr. Kap. 3.6). Tabell 14. Tabellen viser resultatene for KD sine kvalitetskriterier for Når det gjelder gjennomføring av studiet har vi estimert antall kandidater delt på antall som startet på de studiene henholdsvis 3 (bachelorstudier) og 2 (masterstudier år før (jfr Kap. 3,6). For samspill og samarbeid se Kap KDs Kvalitetskriterier Blæstad Evenstad Årsverk i førstestillinger 5 19 Søkning til studiet (ant/måltall) 2,35 2,19 Gjennomføring av studiet (%) Studentenes tidsbruk (timer/uke) BA landbruksteknikk 30.6 BA agronomi 22.4 BA skogbruk 28.8 BA utmarksforvaltning 31.1 Publisering Antall vitenskapelige publikasjoner 3 33 Antall publikasjonspoeng 2,1 27,2 Eksterne forskningsinntekter (i mill kr) 1,93 18,85 Størrelse på doktorgradsutdanninger 1 15 Internasjonal orientering (fra Tabell 7) Samspill og samarbeid Se Kap Oppfølging av studenter Studenttilfredshet Involvering av studenter i FoU Se tekst 29 56

57 4. Vurdering av situasjonen 4.1 Bakgrunn Norge trenger jordbruksutdanninger for å sikre fremtidig landbasert bioproduksjon, basert på bærekraftig produksjon og forvaltning av våre knappe ressurser. Jordbruksutdanningene slik de er i dag på Blæstad er unike i Nordisk sammenheng, studentene er attraktive på relevant jobbmarked, studiet ligger midt i matfatet, og studentene er kjempefornøyde. Den faglige sammenslåingen med Evenstad har vært vellykket ikke bare når det gjelder rekruttering av studenter, men det har også skapt interaksjoner på tvers av fag, og med en helhetlig landbruksprofil på avdelingen. I dag er det hele 67% av studentene som søker seg til jordbruksfaglige studier i Norge som har Blæstad som førstevalgsøkere. Totalt går 44% av registrerte jordbruksfaglige studenter på bachelor- og masternivå på Blæstad (32% av heltidsstudentene). 4.2 Evenstads bidrag til Blæstad Gjennom prosessen med dette arbeidet har det blitt stilt spørsmål ved hvorfor Evenstad lykkes økonomisk og ikke Blæstad. Det har derfor vært viktig å vise at det faktisk er slik at det overføres friske penger som er et resultat av faglig aktivitet på Evenstad til Blæstad og ikke motsatt. Og at dette har skjedd årlig siden sammenslåingen i Den store BOA-aktiviteten på Evenstad er en viktig suksessfaktor for avdelingen og en viktig årsak til at avdelingen klarer å opprettholde aktiviteten med såpass dyre utdanninger som 2 mastere og 1 PhD. Grunnen til den store BOA-aktiviteten på Evenstad skyldes at man allerede i lang tid har ansatt svært dedikerte forskere som har en kultur og erfaring for å klare seg selv når det gjelder finansiering av prosjekter, og hele tiden er ambisiøse etter å finne nye midler for å få til flere prosjekter. Hele fagmiljøet preges av at en stor andel av de fast faglige (18 av 22) har en doktorgrad. Dette fagmiljøet og denne søkerkulturen er antagelig unik i HINN. Det er helt klart ikke nok ressurser til å frigjøre nok FoU-tid på Blæstad, eller til å rekruttere ytterligere spisskompetanse. Gjennom kryssfinansiering på avdelingen har vi likevel klart å øke antall ansatte på Blæstad siden Avdelingen har også gjort en ekstraordinær satsing i forhold til bioøkonomi i 2016 ved å lyse ut 3 nye stillinger, hvorav den ene er på Blæstad. Den nytilsatt førsteamanuensis på Blæstad startet i mai og gjør at det nå er 5 fast ansatte med førstekompetanse på Blæstad. Men det er fortsatt behov for ressurser til å frigjøre FoU-tid for å kunne drive prosjektakvisisjon og forskningsprosjekter. Det rene kvantitative faktagrunnlaget som vi har beskrevet overfor synliggjør selvsagt ikke de mer kvalitative fordelene av å være i et større fagfelleskap som dekker hele bredden av landbruket. Sosialt arrangerer avdelingen årlig 2-3 felles arrangement, slik som felles avdelingsseminar med påfølgende middag, felles julelunsj og sommerfest. I tillegg har hele avdelingen vært på 2 større studiereiser, en til Botswana i 2012 og en til Oxford i 2016 for å jobbe med felles avdelingsstrategier og skape en felles avdelingskultur. Hvis man ser bort fra egenandelen for disse arrangementene er de dekket gjennom Evenstad sin bevilgning. Avdelingen har sammen med Rena utviklet et nett- og samlingsbasert årsstudium i grønt entreprenørskap som et betalingsstudium (AØL skal lever 30 av 60 stp). Hvis studiet blir realisert er det tenkt at disse inntektene kan skape en 50% arbeidsplass på instituttet på Blæstad. En rekrutteringsstipendiatstilling innvilget PhD i anvendt økologi sitter på Blæstad og jobber med problemstillinger relatert til jordbruksfag veiledet fra Evenstad. En ansatt ved Evenstad- vilt og næringssenter har daglig arbeidsplass på Blæstad. Lærere fra Evenstad har ansvaret for, bidrar eller har bidratt til undervisning i Rapport og analyse, Vitenskapelig metode og statistikk, Økonomi og entreprenørskap, Miljø klima og teknologi. Sammen har avdelingen bygd opp Master i bærekraftig landbruk. Denne kunne vi selvakkreditere ved HINN-Hedmark siden den rekrutterer til PhD i anvendt økologi, og da kunne vi bruke kompetanse og forskning på Evenstad som grunnlag for masteren. Dette har også medført at Evenstad bidrar med 30 studiepoeng på masteren (felles emner med MA i anvendt økologi). Blæstad på sin side bidrar med Geologi og landformer på Evenstad, samt deler av emnet Tropical wildlife management and agriculture. Og Blæstad sitt fagmiljø blir alltid vurdert med i store NFR-søknader fra Evenstad, f.eks. i søknader til EU horisont 2020 og Bionær-programmet

58 4.3 Studiepoengproduksjon og/eller BOA på Blæstad Allerede i 2011 hadde høgskolen gjennomført de fleste tiltak foreslått i Andreassen og Gangås (2009)1 (Vedlegg 1). Fred H. Johnsen var ansatt som en enhetlig campusleder med ansvar for strategisk utvikling av høgskoleaktiviteten på Blæstad. Sammen med Johnsen evaluerte Andreassen situasjonen i 2011, og de fant at de iverksatte tiltakene ikke holdt for å nå frem til en økonomisk balanse3. Studiepoengproduksjon var ikke nok for å skape en økonomisk robusthet for Blæstad, og vi anbefalte en intensivering av BOA med umiddelbar start i 2012 for å skape ekstra inntekter (vedlegg 1). Vi har likevel ikke lykkes i å bygge en forskningskultur eller skape ekstrainntekter gjennom BOA på Blæstad. Dette til tross for at vi har lyst ut og ansatt forskerkompetanse og til tross for at Blæstad ligger ideelt til i nærheten av aktuelt næringsliv. Avdelingen fikk en stipendiatstilling av Landbruksministeren, Fylkeskommunen i Hedmark og Hamar kommune i Avdelingen har også skrevet en EU-søknad som inkluderte hele avdelingens fagmiljø (inkludert agronomi på Blæstad), uten å ha fått denne innvilget. Det ble også ansatt en rekruteringsstipendiat på Blæstad som har klart å få inn godt med driftsmidler gjennom BOA til sitt forskningsprosjekt. Ellers har det vært lite prosjektakvisisjon knyttet til miljøet på Blæstad. Medarbeidere med førstekompetanse som kunne hatt mulighet til å drive prosjektakvisisjon har hatt lite FoU-tid. Dette skyldes at det ikke har vært et stort nok fagmiljø for å kunne sette av tid til FoU hvis man skulle tilby den undervisningen vi har lagt opp til. I ettertid kan det stilles spørsmål ved om fordelingen av undervisningsoppgaver har vært optimal på Blæstad for å kunne gjøre en innsats i forhold til BOA. Det kan også stilles spørsmål med hvor forskningsbasert utdanningen er når vi driver så lite forskning på emnet selv, bl.a. med en master basert på lite relevant forskning på instituttet (masteren er nå under revidering). 4.4 Utfordringen med dagens situasjon Faglig og økonomisk bærekraft Selv om avdelingen har satset ekstra bevilgninger til instituttet for jordbruksfag og fagmiljøet har vokst noe, er det fortsatt lite og sårbart. Dette skyldes ikke at det ikke gjøres et godt nok faglig arbeid på instituttet, da Blæstad har noen av de mest fornøyde studentene ved HINN som enkelt får relevant arbeid og veldig dedikerte lærere. I 2017 forventer vi en overføring av 2,2 mill fra Evenstad til Blæstad for å fortsette satsingen på jordbruksfagene. Dette skaper utfordringer for å utvikle en robust PhD i anvendt økologi hvis avdelingens BOA-inntekter går til undervisning på lavere grad. I perioden siden sammenslåingen i 2010 har det ikke vært vekst på instituttet på Evenstad som har hovedansvaret for PhD i anvendt økologi. Tvert i mot har man i liten grad erstattet naturlig avgang av professorer for heller å kunne legge ressurser på Blæstad. Dette er ikke bare en utfordring for PhD en på avdelingen med et hovedansvar på Evenstad. Utfordringer for finansiering av HINN sine PhD er vil også kunne bli en utfordring for HINN sine satsinger om å oppnå universitetsstatus. Denne økonomiske utfordringen gjør instituttet på Blæstad lite robust strategisk da det blir avhengig av en avdelingsledelse som ønsker å prioritere finansiering av Blæstad. HINN må komme seg ut av situasjonen hvor et fagmiljø med jevne mellomrom blir nedleggingstruet slik vi har opplevd på Blæstad i to tiår. Det må skapes et robust landbruksfaglig miljø i Innlandet knyttet til HINN. For å få til det må vi bygge dette miljøet på noen robusthetsprinsipper: 1) Skape et faglig bærekraftig fagmiljø, dvs at vi må 31 58

59 o oppfylle (alle) rammebetingelser fra KD, NOKUT, UH-loven mv (se Kap. 1.5), og HINN sine strategier om å satse på faglig sterke fagmiljøer innen grønn profil og på den måten støtte opp om regionens (og nasjonale og internasjonale) satsinger på bioøkonomi o bygge opp om dagens PhD og være innenfor avdelingens faglige profil 2) Skape en bærekraftig økonomi basert på basisbevilgningen og resultatkomponenten av finansieringsmodellen og BOA. Dette vil skape en uavhengighet fra enkeltpersoner i ledelse og styrer og deres strategier, også i forhold til interne endringer i finansieringsmodeller NOKUT sine standarder og kriterier Det er ingen tvil om at studieplanene både på bachelor og masternivå oppfyller NOKUT sine standarder og kriterier (Vedlegg 6; 2-1(1) og 2-2(2) for henholdsvis bachelor og master). Fagmiljøet på Blæstad oppfyller også viktige faglige kriterier som at en stor del av de fagtilsatte skal ha hovedstilling ved institusjonen og andel med førstekompetanse (deler av 2-1(2) og 2-2(3)). I praksis har imidlertid ingen faglige FoU-tid på grunn av stor undervisningsbelastning på et lite miljø. Isolert sett (uten fagmiljøet på Evenstad) vil fagmiljøet på Blæstad derfor være for lite for å oppfylle 2.1(2), pkt 1 og 2-2(3) pkt 1 om at størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning- og utviklingsarbeidet som skal utføres. Dette er spesielt synlig på masternivå hvor det kan bli mangel på masteroppgaver for studentene. Mangel på forskningsaktivitet innenfor feltet bærekraftig landbruk ville antagelig gjøre at Master i bærekraftig landbruk neppe ville blitt akkreditert av NOKUT. Da vi ikke selv har kompetanse på alle områder, leier vi inn noe supplerende kompetanse der det er behov. Dette er som regel positivt da dette ofte er kompetanse fra næringslivet. I forhold til infrastruktur har ikke høgskolens bibliotektjeneste nok ressurser til å oppfylle kriteriet om at bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelige og i samsvar med studiets faglige innhold og nivå på Blæstad ( 2-1(3) og 2-2(4). Hovedarbeidsmiljøutvalget på høgskolen har også vært kritiske til om institusjonen har egnede lokaler til undervisning på grunn av dårlig ventilasjon, gamle løsninger og nesten fravær av universell utforming ( 2-1(3) og 2-2(4). Det er også begrenset i hvor stor grad vi deltar aktivt i internasjonalt samarbeid innenfor fagområder med relevans for studiet ( 2-1(4) og 2-2(5)). KD s kvalitetsparametre Fagmiljøet på Blæstad kommer godt ut i forhold til mange av KD s kvalitetsparametre, men ikke i forhold til størrelsen på fagmiljøet (antall årsverk i førstestillinger), publiseringer, eksterne forskningsinntekter og internasjonal orientering. 4.5 Utfordinger som må løses Det er mangel på økonomiske ressurser på avdelingen til å utvide fagmiljøet ytterligere. Bare for å opprettholde dagens aktivitet på Blæstad er det minst kr. 2.5 mill for lite i bevilgning til instituttet (dette er ca. det som kreves av avdelingskostnader som i dag kommer i form av ekstra i tilskudd fra 32 59

60 HINN og instituttet på Evenstad - Tabell 11). Dette betyr at avdelingen må fortsette å kryssfinansiere Blæstad. Avdelingen har klart dette i noen år på grunn av sikkerhet i oppspart avdelingskapital. Dette har vært en kapital bygd på overskudd av BOA på Evenstad. Denne egenkapitalen er nå oppbrukt eller bundet opp i prosjekter (bl.a. lønn for nyansatt førsteamanuensis på Blæstad). Dette kan skape økonomiske utfordringer med å sikre PhD en i Anvendt økologi på sikt, noe som selvsagt påvirker avdelingens faglige robusthet, og HINN sine universitetsambisjoner. Det kreves dermed en ekstra driftsbevilgning til avdelingen på minimum 2,5 mill årlig for å opprettholde dagens aktivitet på Blæstad. For å løse utfordringene er det derfor behov for å utvikle et enda større fagmiljø enn vi har klart de siste årene (punkt 1 under), og det må gjøres noe med infrastrukturen på Blæstad (punkt 2). 1) Mangel på økonomiske og faglige ressurser til å videreutvikle Blæstad faglig i henhold til NOKUTs standarder og kriterier. Med dette mener vi at fagmiljøet må ha ytterligere 5-8 årsverk på førsteamanuensis/professornivå for på sikt opprettholde en rimelig høy forskningsproduksjon, utvikle samarbeidet med nasjonale og internasjonale forskningspartnere, og lykkes med å få ekstern finansiering til forsknings- og utviklingsprosjekter. Dette er en langsiktig satsing og man må gi nytilsatte førsteamanuenser/professorer 3-5 år før man ser om de kan lykkes med å utvikle BOA og utvikle forskningspublikasjoner. Og så tar det igjen 3-4 år før man får dette tydelig igjen i finansieringsmodellen. Den utviklingen man har på Evenstad er basert på at man ansatte de første forskerne som fikk inn ekstern finansiering på begynnelsen av 1990-tallet. I tillegg til dagens underskudd (punkt 1 over) trenges da en ekstra driftsbevilgning på rundt 6 mill pr år (tilsvarende 5-8 årsverk på førsteamanuensis/professornivå) i en 10-årsperiode før man kan forvente at dette er selvfinansiert. Dette vil på sikt kunne skape et bærekraftig fagmiljø og en bærekraftig økonomi. 2) Behov for renovering og modernisering av infrastrukturen på Blæstad er godt beskrevet av Johnsen og Andreassen2 i sin sluttrapport til styret for sammenslåingen av Evenstad og Blæstad i Blæstad har god plass og all infrastruktur nødvendig for å fortsette som et institutt for jordbruksfag, men bygninger og utstyr har et sterkt behov for fornyelse. Skoleanlegget på Blæstad ble renovert først på 70-tallet og tilpasset det formålet den tidligere landbruksmaskinskolen hadde til verkstedlokaler, øvingslokaler og lokaler for landbruksmaskiner. Siden er det ikke foretatt større renoveringer bortsett fra Landbrukssentret som sto ferdig som nytt kontorbygg i Selv om vi har fått tilbake noen bøker og et delvis bemannet bibliotek siden 2010 har det vist seg vanskelig for høgskolen å etablere et ordentlig bibliotek på Blæstad, noe som ikke innfrir kriteriene for å drive høyere utdanning (vedlegg 6). HINN sin eiendomsseksjon har gjennomført noen preliminære estimater for kostnadene for en infrastrukturoppdatering (vedlegg 12). For å renovere dagens bygg er det beregnet en kostnad på kr. 89,3 mill. Et nybygg vil antagelig ligge på rundt kr. 100 mill (mellom ca kr 76 mill for 2000 m2 til kr 142 mill for 4000 m2 avhengig av hvor mye som faktisk må bygges helt nytt). For nybygg vil rivearbeid og bearbeiding av tomt komme i tillegg

61 For at HINN skal investere i en utvikling av Blæstad til et fullverdig studiested må HINN gå i dialog med Fylkeskommunen om eierskapet til eiendommen, samt Statsbygg og KD. For investeringer på over 50 mill må investeringen godkjennes av regjeringen. Gjennom hele denne prosessen har Fylkesrådet vært klare på at de vil være løsningsorienterte i forbindelse med eiendomsforholdet til Blæstad. Antagelig vil Statsbygg kunne overta eiendommen på Blæstad fra Fylkeskommunen på svært gode betingelser, slik at eierskapet til Blæstad neppe vil bli en utfordring. Hamar kommune er også interesserte i å bidra til utviklingen på Blæstad, blant annet ved å etablere et investeringsfond på kr 30 mill som skal bidra til å realisere nødvendig infrastruktur (ref formannskaps sak 16/6298). Hamar kommune er spesielt opptatt av bruken av teknologi og innovasjonsarbeid knyttet til omstilling i forhold til det grønne skiftet og implementeringen av Innlandets bioøkonomistrategi. Det vil bli laget retningslinjer for bruken av fondet. Bruken av fondet kan bli en kombinasjon av midler til parter som kommunen ser hensiktsmessig å samarbeide med for å utvikle en landbruksbasert klynge innen bioøkonomi i Hamar/Hamarregionen. Midlene vil kunne brukes til fysisk infrastruktur i Hamar inkludert Blæstad og sentrum, som slik vi forstår det til nå skal tilbakebetales i form av husleie. Fondet kan også inneholde gaveelementer for aktuelle samarbeidspartnere som vil bidra til utvikling av morgendagens landbruksutdanninger i Hamar/Hamarregionen. Utfordringen med disse gode initiativene fra Fylkeskommunen og Hamar kommune er at man likevel ikke kommer utenom husleieøkningen. Slik vi forstår et eventuelt fond fra Hamar kommune vil eventuell bruk av fondet tilbakebetales i form av husleie. Etablering av et fullverdig studiested på Blæstad vil derfor kreve at høgskolen er villig til å dekke eventuelle investeringer fra KD/Statsbygg eller Hamar kommune gjennom økt husleie. Som en tommelfingerregel i Statsbygg vil husleieøkningen for HINN ligge på ca. 10% av investeringsbehovet. Dvs at en investering på 100 mill vil gi HINN en årlig husleieøkning på kr 10 mill. Høgskolens hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU) har også vært veldig klare på at de krever samme standard for infrastruktur på HINN sin aktivitet på Blæstad som på alle andre studiesteder. Det er derfor vanskelig å se for seg altfor langvarige midlertidige løsninger når det gjelder infrastrukturbehovene. Infrastrukturbehovene er derfor forventet å gi en årlig husleieøkning på HINN på et sted mellom 7,6 og 14 mill. kroner. I neste kapittel vurderer vi alternative løsninger for å utvikle en faglig-økonomisk robust landbruksutdanning (hele bredden av landbruk) ved HINN slik at vi kommer ut av situasjonen hvor man med jevne mellomrom blir nedleggingstruet

62 5. Alternative løsninger 5.1 Vurdering av ulike alternativ for en fremtidig landbruksutdanning i Innlandet Innlandet ønsker å ta en posisjon som et tyngdepunkt innen bioøkonomien. Dette inkluderer også hele verdikjeden av utdanninger knyttet til bioøkonomi. Under vurderer vi alternative løsninger for å få til dette i forhold til faglig profil, faglig robusthet og økonomisk robusthet. Disse profilene er naturlig nok knyttet til geografiske løsninger siden dagens avdeling er lokalisert på to ulike studiesteder som har hatt ulik infrastrukturutvikling. Evenstad har over lengre tid utviklet en moderne undervisnings- og forskningsinfrastruktur som en satsing for å sikre den faglige utviklingen, bl.a. med en PhD en i anvendt økologi. Hele denne satsingen ble initiert før sammenslåingen med Blæstad. Blæstad har derimot ikke opplevd større renoveringer på år og har derfor en utfordrende infrastruktur2. Et fremtidig fakultet ved HINN som inneholder landbruksfagene vil bestå av fagmiljøene på Evenstad, Blæstad og bioteknologimiljøet som er lokalisert på Hamar. Vi har derfor valgt å beskrive tre mulige alternativ som er dukkert opp underveis i prosjektet og som beskriver 3 mulige lokalitetsalternativ: 1) Blæstad-alternativet er å fortsette HINN sin jordbruksfaglig aktivitet på Blæstad 2) Hamar-alternativet er å samlokalisere jordbruksmiljøet (dagens Blæstad-aktivitet) med resten av HINN sin aktivitet på Hamar 3) Evenstad-alternativet er å samlokalisere hele det landbruksfaglige miljøet (fagmiljøet på Evenstad og på Blæstad) på Evenstad 5.2 Dagens situasjon på Blæstad Situasjonen ved instituttet for jordbruksfag, Blæstad, kan kanskje best belyses med følgende SWOTanalyse (Tabell 15). Tabell 15. En SWOT-analyse (Strengths, Weaknesses, Opportunities and Threats) av dagens situasjon på Blæstad. Muligheter og trusler refererer ofte til eksterne, og styrker og svakheter til interne faktorer. Muligheter Trusler Global matvarekrise krever kompetanse KD s finansieringsmodell fungerer ikke godt for å skape robust økonomi i så små fagmiljøer, varig avhengig av økonomisk støtte «utenfra» Infrastrukturen trenger renovering for å skape et moderne studiested, hvis ikke kan det på sikt føre til lavere rekruttering av ansatte og studenter Regional, nasjonal og internasjonal satsing på bioøkonomi krever kompetanse, og gir muligheter for å satse på Blæstad som innovasjonssenter / kompetansesenter Potensial for større samarbeid med næringslivet i regionen, spesielt på BOA Potensial for samarbeid med Jønsberg om f.eks. øvingsarealer og utstyr Landbruksteknikk er et fagområde som er kraftig nedbygd i Norge. I mange firmaer internasjonalt er jobber overtatt av ingeniører, som gjerne mangler kompetanse innen jord og planter Tradisjonen og merkevaren Blæstad Avhengig av velvilje fra avdelings- og høgskoleledelse, samt høgskolestyret for å overleve Større mulighet for at tradisjoner opprettholdes og skaper lite reell fornyelse Landbruksteknikk er et fagområde som i stor grad er blitt borte i de nordiske landene. Sivilingeniørutdannelse uten spesifikk landbruksinnhold ivaretar noe av denne utdannelsen. Det blir vanskelig å rekruttere fagpersoner til undervisning og forskning Den økonomiske situasjonen gjør at avdelingen på sikt kan få utfordringer med PhD en i Anvendt økologi 35 62

63 Styrker Svakheter Dagens utdanninger på Blæstad er unike i Norden Lite fagmiljø med lite ressurser får ikke frigjort FoU-tid, svak prioritering av tidsressurser til ansatte med førstekompetanse, og lite utviklet forskningskultur. Dette medfører: o Lite egen forskningsaktivitet o Mangel på aktuelle masteroppgaver (mastergraden er under revidering) o Kontinuerlig etterspørsel etter ressurser o Lite BOA-aktivitet Fagmiljøets størrelse gjør at det er lite robust og det er en risiko for at man ikke oppfyller NOKUTS standarder og kriterier. Studiet ligger midt i matfatet med et aktivt jordbruksareal, der mange viktige og sentrale aktører som relevante kompetansebedrifter finnes i nærheten Studentene på Blæstad er attraktive i et relevant jobbmarked Potensial for større samarbeid med næringslivet i regionen, spesielt på BOA Dårlig infrastruktur, f.eks. med et ikke fullgodt bibliotektilbud gjør at det er en risiko for at man ikke oppfyller NOKUTS standarder og kriterier. Lav forskningsaktivitet gjør at det kan stilles spørsmål ved om master i bærekraftig landbruk oppfyller NOKUT sine standarder og kriterier Studentene er veldig fornøyde God rekruttering av studenter Enkelt for studentene å få seg relevant deltidsjobb og et sted å bo 5.3 Nullalternativet Opprettholde dagens aktivitet på Blæstad Faglig robusthet Blæstad har en høgskoleutdanning som jordbruksnæringen etterspør, og utdanner landbruksakademikere som har høy agronomisk og teknisk kompetanse for å møte fremtidige utfordringer med endrede klimabetingelser. Fortsatt virksomhet på Blæstad gjør at vi kan videreutvikle dagens utdanninger innen landbruksteknikk og agronomi. Fortsette revideringen av et masterstudium og se om det er mulig på sikt å etablere et godt masterstudium uten å måtte bruke all FoU-tid hos de faglige til undervisning. Fagmiljøet i dag er for lite for å skape nødvendig robusthet og for å utvikle et godt forskningsbasert miljø som driver forskning på høyt internasjonalt nivå. Klyngebygging og nærhet gjør at man lett finner vikarer eller undervisningshjelp, men nærheten til næringslivet har ikke ført til samarbeid om prosjekter og søknader de siste årene. Økonomisk robusthet Dette minimumsalternativet er en overlevelsesstrategi for å skape en gradvis langsiktig utvikling. Det gjennomføres ingen renovering av infrastrukturen umiddelbart, men høgskolestyret binder seg opp til å gjøre nødvendige investeringer for å utvikle Blæstad til et moderne landbruksfaglig studiested innen 10 år. Hovedarbeidsmiljøutvalget har pålagt avdelingen å be arbeidstilsynet vurdere arbeidsog undervisningforhold på Blæstad for å se om dette i det hele tatt er realiserbart. Alternativet anses ikke for å være faglig robust Total kostnad for dette alternativet ligger på mellom kr 10,1 og 16,5 mill i året gitt o Ekstra driftsbevilgninger for å dekke dagens underskudd: kr 2,5 mill i året o Ingen umiddelbar økning i husleiekostnader, men en økning i husleiekostnader på kr 7,6-14 mill i året når renovering av infrastrukturen skjer

64 5.4 Blæstadalternativet Faglig robusthet Det er mulig å bygge opp et robust fagmiljø ved å øke kompetansen innen strategisk valgte jordbruksfaglige områder med 5-8 årsverk førsteamanuenser/professorer (basert på en helhetsvurdering av de eksisterende studietilbudene i Norge og styrking av master/phd utdanningene). AØL må i så tilfelle ha en ekstra bevilgning på rundt 8,5 mill årlig over en periode på 5-10 år (2,5 mill årlig for å dekke dagens underskudd pluss 6 mill for nye stillinger). Dette vil sikre FoU-tid og forskningsaktiviteten og dekke dagens underskudd og gi potensial for å bygge opp fagmiljøet. Nye studier må ta utgangspunkt i hvordan biologiske prinsipper og teknologi brukes for å produsere mat på en bærekraftig måte i forhold til de økonomiske og miljømessige utfordringer landbruket står ovenfor. Endring av undervisningsmetoder vil føre til en reduksjon av øvelser knyttet til landbruksmaskiner ute på jordet og dreie dette mot laboratorium/ekskursjoner/rapportskriving og andre undervisningsmetoder. Dette er en offensiv løsning som gjør at HINN vil bidra sterkt til Innlandets bioøkonomistrategi. Det vil gi en basis for å utvikle samarbeid med omkringliggende fagmiljø om mulige forskningsprosjekter og gir rom for å utvikle et innovasjonssenter knyttet til jorbdruket. Økonomisk robusthet Høgskolestyret binder seg opp til å gjøre nødvendige investeringer for å utvikle Blæstad til et moderne landbruksfaglig studiested. Denne løsningen vil redusere trusler og svakheter presentert med dagens situasjon i tabell 15 til et minimum. Alternativet anses for å være faglig robust Total kostnad for dette alternativet ligger på mellom kr 16,1 og 22,5 mill i året gitt o Ekstra driftsbevilgninger for å dekke dagens underskudd: kr 2,5 mill i året o Ekstra driftsbevilgninger til nye stillinger: kr 6 mill i året o Økning i husleiekostnader: kr 7,6-14 mill i året 5.5 Hamaralternativet Faglig robusthet Den faglige aktiviteten som er på Blæstad i dag kan flyttes til Hamar og lokaliseres på HINN sine lokaler i Hamar sentrum. Det er da naturlig å tenke seg at det blir et felleskap med bioteknologimiljøet siden dette vil være samme fakultet fra og med 1. januar Både bioteknologi, agronomi og landbruksteknologi er viktige for jordbruket i fremtiden, og man kan få mange synergier av en slik samlokalisering, spesielt på prosjektutvikling. Forskningskulturen på bioteknologi kan også være med å bidra til å heve prosjektakvisisjonen på jordbruksfagene. I dette alternativet anses det som viktig å opprettholde og videreutvikle landbruksteknologisiden av Blæstadfagene. Dette for å kunne bidra til et teknologisk innovasjonssenter på Hamar

65 Dette alternativet har imidlertid vært prøvd tidligere da det var egen Avdeling for landbruksfag på Blæstad før 2006 som fikk årlige støttebidrag fra fellesleddet. Bioteknologi ble så flyttet til Hamar sentrum og ble en del av Avdeling for Lærerutdanning og naturvitenskap (LUNA), som et eget Institutt for naturvitenskap og teknologi. I den perioden foregikk det meste av undervisningen på Hamar og det ble rekruttert veldig få studenter til jordbruksfagene på Blæstad. Dette førte til en faglig samorganisering med Evenstad i 2010 og at fagmiljøet da flyttet tilbake til Blæstad. Skal det nye fakultetet få full utnyttelse av en slik samlokalisering på Hamar må man kunne samkjøre en del undervisning mellom jordbruksfagene og bioteknologimiljøet f.eks. i fremtidige bioteknologibahcelorgrader. Det vil si at jordbruksfagene drar nytte av det bioteknologiske fagmiljøet slik det var før Ved en slik samkjøring av vil antagelig jordbruksmiljøet tape på da man må satse mer realfagsbasert gjennom kompetansen på bioteknologifagane og mindre på forvaltning av jordbruksarealer (det vil si mer i retning av det som skjedde før 2010). I en slik profil har både bioteknologi og en realfagsbasert jordbruksutdanning hatt utfordringer med å rekruttere studenter ved høgskolen tidligere. Det er derfor tvilsomt om en lokalisering på Hamar styrker det jordbruksfaglige miljøet uten ekstra bevilgninger til å styrke det jordbruksfaglige fagmiljøet. Økonomisk robusthet Ingen av fagmiljøene på Blæstad eller bioteknologi klarer seg økonomisk uten kryssfinansiering fra andre fagmiljø (også bioteknologi må ha en kryssfinansiering fra andre fagmiljø på rundt kr 4-5 mill i året). Det er også uklart hvordan infrastrukturen kan løses på Hamar. For øyeblikket er det ikke kontorplass tilgjengelig til Blæstad sine ansatte på Hamar og det er heller ikke lokaler til verksteder for landbruksteknikk, men man har gode laboratorier. Øvelsesarenaer på jordene kan løses gjennom avtaler med omkringliggende gårder, på Blæstad eller på Jønsberg. Infrastrukturbehovene vil derfor være løsbare hvis man går for dette alternativet. F.eks. kunne et teknologisk innovasjonssenter som man ønsker seg i Hamar kommune være spennende å bygge og utvikle. Men det krever investeringer som HINN må betale i form av økte husleiekostnader. For å lykkes med dette må Høgskolestyret binde seg opp til å gjøre investeringer for å utvikle nødvendig infrastruktur. Men Hamar-alternativet løser neppe avdelingens underskudd på Blæstad. Alternativet uten ekstra styrking av det jordbruksfaglige miljøet anses verken som faglig eller økonomisk robust fordi (en SWOT-analyse er presentert i Figur 16): 1) det er avhengig av samarbeid mellom fagmiljøene innen bioteknologi og jordbruksfag som har vist seg å bli for mye realfagspreget for at HINN skal rekruttere jordbruksstudenter 2) det er behov for årlige økonomiske bidrag på rundt kr 7,5 mill bare for å opprettholde dagens faglige aktivitet i dette sammenslåtte miljøet på Hamar Hamaralternativet anses for å være faglig robust med en styrking av det jordbruksfaglige miljøet tilsvarende Blæstadalternativet over Total kostnad for dette alternativet ligger på mellom kr 16,1 og 22,5 mill i året gitt a. Ekstra driftsbevilgninger for å dekke dagens underskudd: kr 2,5 mill i året b. Ekstra driftsbevilgninger til nye stillinger: kr 6 mill i året c. Økning i husleiekostnader: kr 7,6-14 mill i året (vi har ikke opplysninger som tilsier at «Hamar alternativet» vil ha lavere infrastruktur kostnader enn «Blæstad alternativet») 38 65

66 Tabell 16. En SWOT-analyse (Strengths, Weaknesses, Opportunities and Threats) av Hamar-alternativet. Muligheter og trusler refererer ofte til eksterne, og styrker og svakheter til interne faktorer. Muligheter Trusler Global matvarekrise krever kompetanse, spesielt på tvers av fag som bioteknologi, landbruksteknikk og biologiske fag / agronomi Regional, nasjonal og internasjonal satsing på bioøkonomi krever kompetanse, og gir muligheter for å satse på et innovasjonssenter / kompetansesenter på Hamar Potensial for større samarbeid med næringslivet i regionen, spesielt på BOA KD s finansieringsmodell fungerer ikke for å skape robust økonomi i denne modellen, varig avhengig av økonomisk støtte «utenfra» Avhengig av velvilje fra avdelings- og høgskoleledelse, samt høgskolestyret for å overleve Potensial for samarbeid med Jønsberg eller andre om f.eks. øvingsarealer og utstyr Videreutvikle landbruksteknikk som er et fagområde som er kraftig nedbygd i Norge. I mange firmaer internasjonalt er jobber overtatt av ingeniører, som gjerne mangler spisskompetanse innen jord og planter Landbruksteknikk er et fagområde som er blitt overtatt av ingeniører internasjonalt. Det blir vanskelig å rekruttere fagpersoner til undervisning og forskning Kan økonomiske bli en utfordring for PhD en i Anvendt økologi hvis det er det nye fakultetet som må dekke underskuddet innen bioteknologi og jordbruksfag Må utvikle mer realfagsbaserte jordbruksutdanninger for å kunne nyttiggjøre seg det samlokaliserte fagmiljøet Forventet lavere studentrekruttering til en mer realfagsbasert utdannelse Styrker Svakheter Kan bidra til å beholde noenlunde utdanninger som i dag finnes på Blæstad i HINN Uten ekstra bevilgninger er det jordbruksfaglige miljøet lite. Med lite ressurser blir det ikke frigjort FoU-tid, svak prioritering av tidsressurser til ansatte med førstekompetanse, og lite utviklet forskningskultur. Dette medfører: o Lite egen forskningsaktivitet o Mangel på aktuelle masteroppgaver (mastergraden er under revidering) o Kontinuerlig etterspørsel etter ressurser o Lite BOA-aktivitet Fagmiljøets størrelse gjør at det er lite robust og det er en risiko for at man ikke oppfyller NOKUTS standarder og kriterier Studiet ligger midt i matfatet med et aktivt jordbruksareal, der mange viktige og sentrale aktører som relevante kompetansebedrifter finnes i nærheten Studentene vil være attraktive i et relevant jobbmarked Lav forskningsaktivitet gjør at det kan stilles spørsmål ved om master i bærekraftig landbruk oppfyller NOKUT sine standarder og kriterier Potensial for større samarbeid med næringslivet i regionen, spesielt på BOA 39 66

67 5.6 Evenstadalternativet Fagprofil En samlokalisering av hele landbruksmiljøet ved HINN på Evenstad vil medføre endringer i jordbruksutdannelsen ved HINN. Agronomistudier hvor forståelsen av sammenhengen mellom teknikk, jord og planter vil fortsatt være sentralt, men øvelser innen landbruksteknikk vil bli kraftig redusert. Det er ikke slik at øvelser blir borte, de er like relevante som i dag, men hvor man leder og analyserer ulik produksjon under ulike geologiske, tekniske og klimatiske forhold på ulike samarbeidsgårder. Skal man få en merverdi av en samlokalisering, og en økonomisk innsparing, må man samkjøre f.eks. det første året på bachelorutdanninger innen jordbruk, skogbruk og utmark (disse er allerede ganske like), og i tillegg tilby andre emner i felleskap slik som «vitenskapelig metode og statistikk» og «næringsutvikling og økonomi» og potensielt andre emner. I Evenstadalternativet kan man utvikle profiler innen agronomi som går mer på distriktsutvikling, småskalajordbruk, utvikling av eiendommer som utnytter et variert sett av ressurser og/eller agroøkologi. Denne tverrfagligheten innen bredden av landbruket gir potensialet for relevante BOAprosjekter med deltagelse av forskere fra jordbruk, skogbruk og utmark. Fagmiljøet på Evenstad har 25 års erfaring med forskning og BOA og er en moderne nasjonal og internasjonal utdannings- og forskningsinstitusjon. Å samle all landbruksutdanningen på et sted vil styrke fagmiljøene å gi synergier til å utvikle nye framtidsrettede studieprogrammer. I dag er det 22 personer med førstekompetanse i fast fagstilling på Evenstad, i tillegg til at det til enhver tid er stipendiater. En samlokalisering kan utvide dette til et enda sterkere og mer robust fagmiljø innen landbruksfag som vil stille sterkt i fremtidige forskningssøknader. Selv om man jobber med jordbruk vil man være trygg i et stort miljø som jobber med landbruk, og mindre avhengig av enkeltpersoner i undervisning og forskningssammenheng. PhD en i anvendt økologi blir bredere og mer robust, men AØL blir avhengige av samarbeidsavtaler med ulike gårdsbruk og naturbruksskoler i Innlandet for å kunne utvikle gode og varierte øvelsesarenaer som ivaretar både landbruksteknologiske nyvinninger og klimaendringer. Økonomisk robusthet Avdelingen klarer å drifte det samlokaliserte fagmiljøet med dagens bevilgning på grunn av rasjonaliseringer og at avdelingen ikke trenger å utvikle dobbelt opp av alle fasiliteter (som f.eks. laboratorier). Høgskolen kan også få rasjonalisert sine kostnader med drift av 1 mot 2 campus, 1 mot 2 bibliotek osv. En samlokalisering på Evenstad vil kreve noe infrastrukturutvikling på Evenstad med noen flere kontorer, klasserom, og det vil gi muligheter for å utvikle ett godt og stort laboratorium, og potensielt også veksthus. Høgskolens eiendomsseksjon har gjennomført noen preliminære estimater for kostnadene og sier at det vil koste ca kr 39,7 mill å oppgradere Evenstad for å kunne samlokalisere aktivitetene (dvs ca 3,9 mill i økte husleiekostnader årlig) (Vedlegg 13). Det er viktig å merke seg at dette ikke inkluderer verksteder, traktorhall o.l

68 En samlokalisering vil kunne løse de økonomiske utfordringene med landbruksutdanningene på kort sikt. Overgangen vil gi minimalt ekstra kostnader fordi det året man begynner opptak på Evenstad, er det ikke opptak på Blæstad og derfor er det fortsatt bare 3 klassetrinn som skal undervises (1. klasse på Evenstad og 2. og 3. klasse på Blæstad). Høgskolestyret må imidlertid være villige til å gjøre nødvendige investeringer for å utvikle Evenstad til et moderne landbruksfaglig studiested i løpet av få år. Dette sammenfaller da med reduserte driftskostnader for studiestedet på Blæstad. Alternativet anses for å være faglig robust, med et forbehold om store tap på studentrekrutteringen og dermed dårligere resultatbasert finansiering. Ved naturlig avgang vil man over tid kunne ansette fagpersoner med en noe endret fagprofil mer tilpasset nye studieplaner Total kostnad for dette alternativet ligger på ca kr 4 mill i årlige husleieøkning Under presenterer vi en SWOT analyse for Evenstadalternativet (Tabell 17). Tabell 17. En SWOT-analyse (Strengths, Weaknesses, Opportunities and Threats) av alternativ 2: Evenstadalternativet. Muligheter og trusler refererer ofte til eksterne, og styrker og svakheter til interne faktorer. Muligheter Trusler Global matvarekrise krever kompetanse Lav studentrekruttering på jordbruksfagene, spesielt i en overgangsperiode da det er vanskelig å etablere nye studier Tap av høyt kompetente medarbeidere i dag, og vanskelig å rekruttere jordbruksfaglige fagpersoner til Evenstad I forhold til dagens utdanninger på Blæstad vil det være mangel på fasiliteter i form av verksteder og mange ulike maskintyper. Dette vil kreve en endring av studieplaner. Regional, nasjonal og internasjonal satsing på bioøkonomi krever kompetanse Potensial for større samarbeid med næringslivet i regionen, spesielt på BOA Tradisjonen og merkevaren Evenstad Potensialet for store tverrfaglige NFR/EU prosjektsøknader Utvikle nødvendig infrastruktur på ett campus Styrker Svakheter Robust og sikkert fagmiljø med ansvar for 1 av 4 Redusert satsing på landbruksteknikk PhD er i Innlandet Videreutvikling av forskningskultur og en Det vil ikke være optimal jordbruksareal rett forskningsbasert utdannelse utenfor skoledøra for alle mulige typer plantekulturer, men Statsbygg eier jorder på Evenstad som kan brukes til øvelser Videreutvikling av BOA-kultur Videreutvikle internasjonalisering gode muligheter for å utvikle flere spennende studier på BA-nivå for Erasmus-utveksling Studiene innen jordbruk vil fortsatt være unike, selv om de blir annerledes Tverrfaglighet på tvers av alle landbruksfag Rasjonaliseringer: o Gode og moderne fasiliteter eksisterer og kan videreutvikles o Samkjøring av en del undervisning i større klasser frigjøre midler til mer faglig aktivitet 41 68

69 som f.eks. flere hjelpelærere, gjesteforelesere, fagturer, FoU-tid o Økt aktivitet i én kantine på avdelingen kan føre til at avdelingen frigjør til faglig aktivitet (i dag sponses begge kantinene fra avdelingen) o Kan utvikle veldig gode labfasiliteter ett sted, antagelig kan man vurdere f.eks. fytotron for plantevekst, planteveksthus etc o Kan utvikle ett fremfor 2 bibliotek o Totalt sett besparende for fellesleddet ved HINN innen få år etter samlokalisering (eller at besparelsen går inn i en styrket satsing for å lykkes med sammenslåingen på avdelingen) Et miljøcampus sammen med jordbrukskompetanse kan lett utvikles til et økocampus, med egenprodusert energi, grønnsaker og andre plantevekster, vilt, fisk, sopp, bær og kompetanse Større studentsosialt miljø 42 69

70 6. Anbefalinger For å løse utfordringene beskrevet over og klare å sikre et robust fagmiljø knyttet til hele bredden av landbruket (skogbruk, jordbruk og utmark) på lang sikt i Innlandet er det behov for: 1) Å utvikle et enda større fagmiljø enn vi har klart de siste årene på Blæstad. Dette kan gjøres: o med ekstra bevilgninger til det jordbruksfaglige miljøet o ved å samlokalisere dagens avdeling som inkluderer hele bredden av landbruksfagene jordbruk, skogbruk og utmarksfag på Evenstad 2) Å sikre en god infrastruktur enten ved å: o videreutvikle campus Blæstad o bygge ut nødvendig infrastruktur på Hamar o videreutvikle campus Evenstad De ulike løsningene har konsekvenser for jordbruksutdanningene. En videreføring på Blæstad vil gjøre det mulig å videreutvikle dagens utdanninger innen agronomi og landbruksteknikk. En lokalisering på Hamar vil være mest naturlig sammen med bioteknologimiljøet som blir i samme fakultet fra og med 1. januar dette vil føre til en mer realfagspreget jordbruksutdannelse som vi ikke har lykkes med før i Innlandet. En samlokalisering av hele bredden av landbruket (jord, skog og utmark) på Evenstad vil skape et tett bredt fagmiljø med en jordbruksutdanning som kan gå på ulike agronomiske profiler som bygger opp om PhD i anvendt økologi. Landbruksteknikken som eget studium blir i så tilfelle borte. Prosjektgruppen anbefaler at rapporten legges frem for høgskolestyret som en vedtakssak så snart høgskoleledelsen har vurdert rapporten. Vi anbefaler styret å velge noen av de mest faglig og økonomisk robuste alternativene. Det vil si å velge: ENTEN Blæstadalternativet: hvor driftsbevilgningen til Blæstad sponses med kr 7,5 mill (løsning 1b) for å dekke driftsunderskudd og kunne bygge opp større fagmiljø, og at styret binder seg til en oppgradering av infrastrukturen til et fullverdig campus over en 10-årsperiode (dvs at dette til slutt vil kunne føre til en økt husleiekostnad på mellom kr 7,6 og 14 mill årlig). ELLER Hamaralternativet: hvor man samlokaliserer landbruksfagene og bioteknologi på Hamar som et resultat av det nye fakultetet ved HINN. Det er uklart hvordan infrastrukturen kan løses, men det vil kunne være løsbart i det samarbeidet høgskolen allerede har med Hamar kommune og med bioteknologi-næringen i Hamar. F.eks. kunne et teknologisk innovasjonssenter som det snakkes om på Hamar være spennende. Det er imidlertid uklart hvordan driften av avdelingens aktiviteter skal finansieres. Det er sannsynlig at man trenger like stor økning i driftsbevilgningen som for Blæstadalternativet. ELLER Evenstadalternativet: Samlokalisere aktiviteten på Evenstad. Man kan utvikle bachelorstudier innen agronomi, skogbruk og utmarksforvaltning slik at man kan samkjøre alle førsteklassene, og spesialisere seg i ulike landbruksfaglige retninger i 2. og 3. klasse. Dagens master i bærekraftig landbruk vil kunne fungere bedre i dette tverrfaglige miljøet, men også nye jordbruksrelaterte mastere vil kunne dra nytte av forskningskompetansen på Evenstad. Campus Evenstad har en del nye og moderne lokaler og har rom til flere studenter og flere klasser, men vil trenge noe utbygginger for å få plass til f.eks. hele fagmiljøet og store nok laboratorier. Da landbruksteknikk som eget studium forsvinner i dette alternativet bør HINN, eller andre offentlige og private aktører, vurdere om det skal utvikles andre alternativer som opprettholder dagens landbrukstekniske kompetanse på Blæstad eller på 43 70

71 Hamar. Dette kan være kompetanse-/forsknings-/innovasjonssenter innen landbruksteknikk, fagskoletilbud e.l.. Et foreløpig estimat på kostnadene ved disse 3 alternativene gis i tabellen under. Tallene må ikke forstås som absolutte beløp, men relative verdier for de ulike alternativene. Eksakte kostnader vil først kunne estimeres når vi har utviklet fullstendige studieprogram og kjenner til eksakte behov for infrastruktur og kompetansebehov. Drift (inndekning av årlig underskudd på drift) Kr 2,5 mill Kr 2,5 mill Utvikling Infrastruktur Sum pr år For 10 år Blæstad Kr 6 mill Kr 7,6-14 mill Kr 16,1-22,5 mill Kr mill Hamar Kr 6 mill Kr 7,6-14 mill * Kr 16,1-22,5 mill * Kr mill* Evenstad Kr 3,9 mill Kr 3,9 mill Kr 39 mill *: Hamar alternativet tilsier sannsynligvis en samlokalisering med bioteknologi miljøet på Hamar. Hamar kommune er innstilt på å etablere et investeringsfond på kr 30 mill som skal bidra til å realisere nødvendig infrastruktur (ref formannskaps sak 16/6298). Hamar kommune er spesielt opptatt av bruken av teknologi og innovasjonsarbeid knyttet til omstilling i forhold til det grønne skiftet og implementeringen av Innlandets bioøkonomistrategi. Det vil bli laget retningslinjer for bruken av fondet. Bruken av fondet kan bli en kombinasjon av midler til parter som kommunen ser hensiktsmessig å samarbeide med for å utvikle en landbruksbasert klynge innen bioøkonomi i Hamar/Hamarregionen. Midlene vil kunne brukes til fysisk infrastruktur i Hamar inkludert Blæstad og sentrum, som tilbakebetales i form av husleie. Fondet kan også inneholde gaveelementer for aktuelle samarbeidspartnere som vil bidra til utvikling av morgendagens landbruksutdanninger i Hamar/Hamarregionen. Vi har ikke opplysninger som tilsier at «Hamar alternativet» vil ha lavere infrastrukturkostnader enn «Blæstad alternativet»

72 Vedlegg 45 72

73 Vedlegg 1. Sammendrag og tiltak Hentet fra Andreassen og Johnsen (2011). Blæstad , og videre planer: Rapport # 1 etter sammenslåingen med Evenstad som ble lagt fram for høgskolestyret SAMMENDRAG Avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag ble etablert 1. august 2010 da Evenstad overtok ansvaret for Blæstad. Etter den tid har studentrekrutteringen økt, gjennomstrømningen har økt noe, vi har rekruttert høyt kompetente medarbeidere til Institutt for jordbruksfag på Blæstad og ellers gjennomført alle tiltak som ble foreslått i rapporten fra om tiltak for å styrke landbruksfagene på Blæstad. Avdelingen delt på studiestedene Blæstad og Evenstad fungerer godt sammen sosialt med en felles sommerfest på Blæstad i juni, en felles julelunsj på Evenstad og vi har planlagt felles personalreise i I tillegg bidrar vi gjensidig til hverandres undervisning og våre studenter velger emner på tvers av studiestedene og bytter innimellom studier fra et studiested til et annet. Til tross for dette vil Blæstad gå ca 1,6 mill i underskudd i Det er forventet at Blæstad går ca 0,5 mill i underskudd i 2012, og deretter et sted mellom 0 og 0,5 mill i underskudd i årene 2013 og Først i 2015 forventer vi at Blæstad har stabilisert seg i balanse. Grunnen til underskuddet er at det har tatt lang tid å fase ut alle tidligere utdanninger som ble foreslått omorganisert i rapporten av som dannet grunnlaget for sammenslåingen med Evenstad. Først høsten 2012 vil vi ha en studieportefølje som baserer seg kun på våre nye studieprogrammer. Til og med våren 2012 må vi kjøre studier med mye innleie av timelærere og innkjøp av undervisning på annen måte. I tillegg var finansieringsmodellen styret vedtok for Blæstad våren 2010 basert på at vi straks skulle lykkes med å produsere 92 sekstistudiepoengsekvivalenter. I 2011 antar vi å komme opp i rundt 75. Først i 2013, når vi har kun våre nye studier i porteføljen på alle 3 årstrinn hele året, kan vi forvente å produsere over 90 sekstistudiepoengsekvivalenter (noe som gir seg utslag i bevilgningen for 2015). Vi har allerede redusert bruken av timelærere og annen innkjøp av undervisning. Fra og med høsten 2012 går denne kostnaden ytterligere ned. I 2013 vil lønnskostnadene være 1 mill mindre enn i I rapporten diskuterer vi ulike tiltak for å redusere underskuddet ytterligere de nærmeste årene. Det er lite sannsynlig at man kan dekke underskuddet kun gjennom studiepoengproduksjon. Det bygges opp forskning på Blæstad som også vil bidra i resultatkomponenten av finansieringsmodellen, men som vi ikke vil se resultatene av før tidligst i Blæstad har fått inn en del eksterne midler i Denne BOA-virksomheten bør intensiveres da det kan gi bidrag til Blæstad sin virksomhet raskere enn resultater i finansieringsmodellen. TILTAKENE FORESLÅTT OG HVORDAN DE ER BLITT FULGT OPP Tiltak for strategisk utvikling Høgskolens fagmiljø på Blæstad sin primæroppgave bør være å videreutvikle grunnutdanninger. Dette har vært Blæstad sin primæroppgave til i dag. Initiativ fra faglig om å drive kursvirksomhet, samt nyansatte med ambisjoner om forskning har imidlertid endret dette noe (se under). Den faglige klyngebyggingen på Blæstad, som allerede er startet med landbrukssenteret, videreutvikles rundt de nevnte utdanninger med ekstern finansiering. Dette kan være FoU, kurs og oppdrag, fagskole eller andre initiativ

74 Vi har brukt landbruksrådgivningen i stor grad til undervisning. Det er etablert et faglig forum på Landbrukssenteret for å øke samhandlingen. Det tilsettes en dedikert enhetlig campusleder, som minimum innehar en doktorgrad i en landbruksfaglig retning, med ansvar for strategisk utvikling av høgskoleaktiviteten på Blæstad. Fred H. Johnsen startet som instituttleder 1. januar Johnsen er professor med 20 års erfaring fra vitenskapelig stilling ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole). Han har bosatt seg på Hamar og har ansvaret for strategisk utvikling av høgskoleaktiviteten på Blæstad. Studieprogramutvikling Utvikle en studieportefølje i landbruksteknikk og agronomi, som bakgrunn for fremtidig bioproduksjon i landbruket, med utgangspunkt i bærekraftig forvaltning av jord, luft og vann. Dette er utviklet og studenter ble tatt opp på Bachelor i agronomi høsten Høsten 2012 åpner Årsstudiet i agronomi. Studieporteføljen på Blæstad består nå av årsstudier og bachelorstudier i agronomi og landbruksteknikk, samt et nett- og samlingsbasert Årsstudium i økologisk landbruk. Studiene er godt integrerte i avdelingens fagprofil, og studentene bytter studier mellom Evenstad og Blæstad og tar enkeltemner på det andre studiestedet enn der de har sine hovedstudier. Utvikle en faglig profil hvor teori og praksis samkjøres i større grad enn i dag. Emner innen teoretisk realfag inkluderes på en anvendelig måte i landbruksfagsemnene der det behøves for å forstå landbruksfaget. Dette er gjennomført. Hele studiet bør tilbys på Blæstad av ansatte på Blæstad. Dette er gjennomført så langt det går. Fortsatt har vi noen emner for 3. klasse landbruksteknikk og 3. klasse økologisk landbruk som går etter gamle studieplaner. Noen av disse emnene utføres fortsatt av innleide lærere. Studieåret bør organiseres i 4 blokker på 15 studiepoeng hver. Hver blokk må bestå av kun ett emne på 15 studiepoeng i hvert studieprogram. Dette er gjennomført. Campusutvikling Campus Blæstad må gjenoppstå som studiested og høgskolens virksomhet på campus synliggjøres ved at: høgskolen igjen tar i bruk hovedhuset til sine aktiviteter for å skape større nærhet mellom studenter og ansatte Administrasjonen og en del av de faglig ansatte har tatt i bruk hovedhuset. Dette er nå hovedbygningen for høgskoleaktiviteten noe som gjør høgskolen mer synlig enn før. campus Blæstad igjen blir en del av kartet på høgskolen sine hjemmesider slik at man får synliggjort den merkevaren Blæstad er Dette er gjennomført. Kantinevirksomheten på Blæstad må igjen åpnes som et naturlig samlingspunkt. Dette er gjennomført. Driveren av kantina har imidlertid sagt opp fra årsskiftet og vi arbeider med å engasjere ny kantinedriver. Biblioteket er fagaktivitetens hjerte og må bli mer synlig enn i dag. Biblioteket er igjen kommet på plass på Blæstad. I dag er det i et rom i hovedhuset, og bibliotekar er til stede en dag i uka. Det må skapes en kultur for tilstedeværelse av ansatte og studenter gjennom: timeplaner som dekker hele uka fra mandag til fredag heltidsansatte medarbeidere med fast kontorplass på Blæstad klare forventninger om tilstedeværelse av ansatte i kontortiden modulundervisning som krever mye tilstedeværelse 47 74

75 mer bruk av innleveringsoppgaver, rapporter og organisert kollokvievirksomhet Dette jobbes det kontinuerlig med. NYE TILTAK foreslått i rapporten Andreassen og Johnsen (2011) Scenariene som er gjennomgått over viser at det er mulig å gjøre endringer som vil bringe økonomien på Blæstad i balanse med tiden. Imidlertid er det mye som tyder på at ett tiltak alene ikke vil være nok, og at det vil være en kombinasjon av tiltak som vil rette opp økonomien ved instituttet. Følgende tiltak er iverksatt eller planlegges gjennomført i 2012: 1. Markedsføringen av studiene på Blæstad må prioriteres høyt, både av instituttet og av Høgskolen markedsteam (iverksatt i 2010) 2. Studenter som sliter med gjennomføringen av studiet må gis tilstrekkelig individuell oppfølging av instituttets ansatte (iverksatt i 2011) 3. Salg av gammelt utstyr (iverksatt i 2011) 4. Arbeidet med å etablere eksternt finansierte prosjekter (BOA) er i gang på Blæstad, men må intensiveres for å redusere underskuddet i 2012 mest mulig 5. Dersom noen av de tilsatte ved instituttet sier opp eller tar permisjon i løpet av året, må nødvendigheten av å ansette nye medarbeidere til erstatning vurderes meget nøye. 6. Kun helt nødvendige tidsbegrensede ansettelsesavtaler fornyes etter sommeren Innkjøp av eksterne undervisningstjenester fjernes fra og med sommeren Avtale om utleie av driftsoperatør fra LUNA til Blæstad fornyes ikke fra og med 1. januar Studieplanen for Årstudiet i økologisk landbruk revideres slik at kostnadene reduseres maksimalt (jfr også pkt 5) 10. Søkertallene i april 2012 avgjør om vi skal sette i verk drastiske tiltak som å slå sammen de to bachelorprogrammene. 11. Arbeidet med å formulere en studieplan for en framtidig mastergrad på Blæstad bør starte straks 48 75

76 Vedlegg 2. Medlemmer av referansegruppen: Stine Grønvold, HINN fellesadministrasjonen Kristin Evensen Gangås, HINN/Avdeling for Anvendt Økologi og landbruksfag Ole Andersen Bakmann, HINN/Avdeling for Anvendt Økologi og landbruksfag Hans Chr Endrerud, HINN/Avdeling for Anvendt Økologi og landbruksfag ble etter hvert medlem av proisjektgruppen Terje Motrøen, HINN/Avdeling for Anvendt Økologi og landbruksfag Fred Håkon Johnsen, HINN/Avdeling for Anvendt Økologi og landbruksfag Else-Berit Stenseth, HINN/Avdeling for Lærerutdanning og Naturvitenskap Hanne Sagerud, HINN, fellesadministrasjonen Kristian Rindal, studentrådsleder Blæstad Jenny H Halvorsen, studentrådsleder Evenstad Harald Solberg, Hedmark landbruksrådgivning Margrethe Nøkleby, Hedmark Bondelag Hilde H. Langeland, Hedmarken landbrukskontor 49 76

77 Vedlegg 3. Tids- og møteplan slik det var planlagt. Etter ble prosjektet utsatt diverse ganger av ulike årsaker. IDF og HAMU har vært kontinuerlig oppdaterte. Dato Hendelse Referansegruppemøte Personalmøte, Blæstad Personalmøte, Evenstad Referansegruppemøte Personal møte IDF møte HH Kommentar Blæstad, kl Blæstad, kl Evenstad, kl 08:15-09:15 Blæstad, kl Blæstad, kl Det er ingen felles HINN/IDF møter i februar. Kun Pål da Harry er bortreist Møte med Fylkesrådet Hedmark IDF møte HINN Møte er på Lillehammer, minimum Pål deltar IDF møte HINN Møte er på Elverum, Harry og Pål Åpent seminar, Blæstad Blæstad 09:00-11:30 Referansegruppemøte Blæstad, Kl Personalmøte, Blæstad Blæstad, kl Møte med KD og LMD Harry, Pål, HCE og Kristin: KD kl 11:3013; LMD kl Fylkesmannen ved Landbruksdirektøren Hedmark; Harry og HCE Personalmøte, Evenstad Evenstad, kl 08:15-09:15 Rapport ferdig, og sendes referansegruppen for skriftlig tilbakemelding Personalmøte Blæstad, kl Fylkesråd, FKM Oppland Møte er på Lillehammer, Pål, Harry, HCE Høringsperiode Rapport oversendes rektor HINN Endelig rapport med høringsinnspill leveres rektor HINN 50 77

78 Vedlegg 4. Invitasjon og program for åpent seminar HVORDAN SER LANDBRUKSUTDANNINGEN UT I INNLANDET OM ÅR? Høgskolen i Innlandet (HINN) inviterer til et åpent seminar om jordbruksutdanningene på Blæstad den 21. mars kl 09:00-11:30. Seminaret holdes i rom 418 på Låven på Blæstad. Kunnskapsdepartementet skriver følgende etter etatsstyringsmøtet med høgskolen den 24. mai 2016: I etatsstyringsmøtet med høyskolen 24. mai 2016 kom det frem at styret er bekymret for Blæstad. Det er imidlertid ikke fremlagt en behovsanalyse for departementet, noe som er nødvendig for at departementet kan ta saken videre med Statsbygg. Departementet oppfordrer derfor HiHe til å utarbeide en behovsanalyse i dialog med departementet. Departementet minner videre om at høyskolen må sørge for funksjons- og behovsanalyser i det videre arbeidet med utvikling av campus, som legger til rette for en fremtidsrettet og god utnyttelse av campus når det er behov for endringer. Nye læringsformer, arbeidsformer og arbeidsredskaper, ikke minst innenfor IKT, krever og legger til rette for nye måter å planlegge og sikre arealeffektivitet. Departementet oppfordrer HiHe til å vurdere campusutviklingen i lys av strukturmeldingen. Denne forespørselen fra KD kom samtidig med fusjonsprosessen til HINN. Det ble derfor bestemt at behovsanalysen skulle gå inn som en del av faglig organisering av HINN som skal sluttføres våren Med denne bakgrunn har dekan Harry P. Andreassen og høgskoledirektør Pål. E. Dietrichs blitt bedt om å lage en bred og helhetlig utredning som kan brukes for å sikre et robust fagmiljø knyttet til hele bredden av landbruket (skogbruk, jordbruk, og utmark) på lang sikt i Innlandet. Som ledd i dette arbeidet ber vi nå om innspill til hvordan man ser for seg at landbruksutdanningen i Innlandet, og da spesielt på jordbrukssiden, ser ut om år? Hva er innholdet i utdannelsen? Hva har næringslivet behov for? Vi inviterer herved alle som ønsker å ha et innlegg om å melde seg på til Harry på harry.andreassen@inn.no (helst innen 19. mars). Alle er hjertelig velkomne Med vennlig hilsen Harry P. Andreassen Dekan ved Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Campus Blæstad og Campus Evenstad og Pål E. Dietrichs Høgskoledirektør Høgskolen i Innlandet 51 78

79 VELKOMMEN TIL ÅPENT SEMINAR PÅ BLÆSTAD 21. MARS 2017 Hvordan ser landbruksutdanningen ut i innlandet om år? PROGRAM Seminar 21. mars, Blæstad Harry Andreassen Thomas Breen Brita Skallerud Torstein Klev Rune Aas Truls Hansen Kristin Børresen Kristen Bartnes Kjell Åge Bjørnsrud pause Kristian Rindal Dekan Fylkesråd Norges bondelag Norges Bygdeungdomslag Tine Kverneland Representerer Heidner (Graminor) Norsk landbrksrådgiving Jønsberg Videregående skole Håvard Johansen Lindgaard; Syver Bjørgo; Kristian Ramstad Fred H. Johnsen Morten Tofastrud Lars Erik Ruud Hans Chr Endrerud Slutt Studentrådsleder Blæstad Studenter Blæstad Instituttleder Blæstad Faglig Blæstad Faglig Blæstad Faglig Blæstad 09:00 09:05 09:20 09:35 09:40 09:55 10:10 10:15 10:20 10:30 10:45 11:00 11:15 11:25 11:35 11:45 11:55 Vi er glade for den store responsen til seminaret og har utvidet tidsrammen slik at vi får inn alle som ønsker å komme med forberedte innlegg. Seminaret ledes av nestleder ved Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Kristin E. Gangås. Alle er hjertelig velkomne! 52 79

80 Vedlegg 5. FRA UNIVERSITETS- OG HØYSKOLELOVEN Utvalg av paragrafer og uthevinger gjort av prosjektgruppen. Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde 1-1.Lovens formål Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler a) tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. b) utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. c) formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. 1-3.Institusjonenes virksomhet Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. c) forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser. d) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. e) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. f) legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. g) bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud. h) samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner. i) tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde. 1-4.Særlig ansvar for enkelte institusjoner (1) Universiteter og høyskoler har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder der de tildeler doktorgrad. (2) 1-5.Faglig frihet og ansvar (1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. (2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov. (3) Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om a. læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet 53 80

81 b. individuelle ansettelser eller utnevnelser. 2-1.NOKUTs oppgaver og myndighet (1) NOKUT er et faglig uavhengig statlig forvaltningsorgan. (2) Formålet med NOKUTs virksomhet er å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning, gi generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, og å stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer et høyt internasjonalt nivå i utdanningstilbudene ved institusjonene. NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning, fagskoleutdanning og godkjent høyere utenlandsk utdanning. I sitt arbeid skal NOKUT søke å bistå institusjonene i deres utviklingsarbeid. (3) NOKUT skal akkreditere institusjoner og studietilbud, føre tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid og føre tilsyn med at institusjoner og eksisterende studietilbud fyller gjeldende standarder og kriterier for akkreditering. NOKUT skal også gi generell godkjenning av utenlandsk utdanning. NOKUT kan benytte andre virkemidler og gjennomføre andre tiltak, så langt de er i samsvar med formålet med NOKUTs virksomhet. 3-3.Faglige fullmakter (1) Institusjoner som er akkreditert som universitet, har fullmakt til selv å akkreditere studietilbud institusjonene skal tilby. (2) Institusjoner som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller høyskole, har fullmakt til selv å akkreditere studietilbud de skal tilby på lavere grads nivå. Innenfor fagområder der de kan tildele doktorgrad eller tilsvarende, kan institusjonene selv akkreditere studietilbud de skal tilby på lavere og høyere grads nivå. For fagområder der institusjonene ikke kan tildele doktorgrad, må de søke NOKUT om akkreditering av studietilbud på høyere grads nivå. FRA FORSKRIFT OM KVALITETSSIKRING OG KVALITETSUTVIKLING I HØYERE UTDANNING OG FAGSKOLEUTDANNING Akkreditering av mastergradsstudier (1) Mastergradsstudiet skal være definert og avgrenset og ha tilstrekkelig faglig bredde. (2) Mastergradsstudiet skal ha et bredt og stabilt fagmiljø som består av tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor studietilbudet. Fagmiljøet skal dekke fag og emner som studietilbudet består av. De ansatte i fagmiljøet skal ha relevant kompetanse. (3) Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte resultater på høyt nivå og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Institusjonens vurderinger skal dokumenteres slik at NOKUT kan bruke dem i arbeidet sitt. 3-3.Akkreditering av doktorgradsstudier (1) Institusjonen skal tilby utdanning og forskning på området for doktorgradsstudiet som har en kvalitet og et omfang som sikrer at doktorgradsstudiet kan gjennomføres på høyt vitenskapelig nivå. Institusjonen skal ha bredde i studietilbudene på lavere og høyere grads nivå innenfor området for doktorgradsstudiet. (2) Området for doktorgradsstudiet skal utgjøre en vitenskapelig helhet, og det skal være sammenheng mellom de enkelte delene studiet er satt sammen av. (3) Doktorgradsstudiet skal ha et fagmiljø med høy kompetanse innenfor utdanning og forskning. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte forskningsresultater, inkludert 54 81

82 (4) (5) (6) (7) publisering, på høyt, internasjonalt nivå, og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Fagmiljøet skal ha dybde og bredde innenfor alle vesentlige deler av doktorgradsstudiet slik at doktorgradskandidatene kan delta aktivt i ulike faglige relasjoner og få innføring i ulike perspektiver. Doktorgradsstudiet skal ha et fagmiljø som er stabilt og består av tilstrekkelig antall ansatte med professor- og førsteamanuensiskompetanse innenfor hele bredden av studietilbudet. Det skal gjennomføres en helhetlig vurdering av om fagmiljøet har tilstrekkelig antall ansatte for å dekke fag og emner og den veiledningen studiet består av. Fagmiljøet skal bestå av ansatte med relevant kompetanse. Institusjonens vurderinger skal dokumenteres slik at NOKUT kan bruke dem i arbeidet sitt. Institusjonen skal dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å ta opp minst 15 stipendiater til doktorgradsstudiet i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen skal i tillegg sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 stipendiater. Personer ansatt under ordningen nærings-ph.d. og offentlig sektorph.d., kan inngå i beregningen av antall stipendiater etter denne paragrafen og 3-8 femte ledd. Minst åtte av stipendiatene skal ha hovedarbeidsplass ved institusjonen. Institusjonen kan i tillegg ta opp doktorgradskandidater med annen finansiering. Samisk høgskole er unntatt fra kravet i sjette ledd. Samisk høgskole må sikre at doktorgradskandidatene får et godt faglig miljø med høy kvalitet, blant annet gjennom forpliktende samarbeid med andre institusjoner. 3-8.Akkreditering som universitet (1) Institusjonen skal ha tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet. (2) Institusjonen skal ha stabil utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. (3) Institusjonen skal ha rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder. De fire doktorgradsstudiene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil. To av disse skal være sentrale for regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene også må ha nasjonal betydning. Akkreditert deltakelse i stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. 3-4, kan telle som én doktorgrad. (4) Doktorgradsområdene skal dekke vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet. (5) Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning og dokumentere at den i gjennomsnitt har uteksaminert minst fem doktorander på minst to av doktorgradsstudiene eller tilsvarende stipendiatprogram per år over en treårsperiode. Hvert enkelt doktorgradsstudium skal over en periode på fem år ha tatt opp i gjennomsnitt minst 15 stipendiater. (6) Institusjonen skal alene ha akkreditering for minst fem studietilbud på høyere grads nivå. Institusjonen skal ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på studietilbud som dekker doktorgradsområdenes faglige profil. (7) Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta i nasjonale samarbeid om forskerutdanning og eventuelt tilsvarende for stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf

83 Vedlegg 6. FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Kriterier for AKKREDITERING SOM UNIVERSITET (markert forskjellene fra høyskoler) a) 1) Institusjonens primærvirksomhet skal være høyere utdanning, forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid samt formidling. 2) Institusjonens organisering og infrastruktur skal være tilpasset virksomheten. 1. Institusjonen skal ha personale, utstyr og lokaler som er tilpasset primærvirksomheten. 2. Institusjonen skal ha ressurser og fasiliteter som gjør den i stand til å yte tilfredsstillende informasjon, gode administrative studenttjenester og god studentvelferd. 3. Institusjonen skal ha tilstrekkelige og egnede undervisningslokaler, undervisningsutstyr og arbeidsplasser for studentene. 4. Institusjonen skal utvikle fagpersonalet og undervisningen i samsvar med studentenes behov og fagets nasjonale og internasjonale utvikling. b) Institusjonen skal ha stabil forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet av høy kvalitet relatert til sine fagområder. c) Institusjonen skal ha ansatte i undervisnings- og forskerstilling på de fagområder som inngår i studiene. (for høyskoler gjelder dette kun for sentral fagområder) d) Institusjonen skal ha akkreditering for minst fem studietilbud av minst fem års varighet, samlet eller som integrert studieløp, som gir selvstendig rett til å tildele høyere grad, samt lavere grads utdanninger innenfor flere fagområder. Institusjonen skal ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på de fleste av disse fagområdene. (For høyskoler kreves kun ett studietilbud på bachelornivå) e) Institusjonen skal ha en stabil forskerutdanning og selvstendig rett til å tildele doktorgrad på minst fire fagområder. To av disse skal være sentrale i forhold til regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene har nasjonal betydning. Den ene av de fire doktorgradene kan utgjøres av stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid som institusjonen har fått akkreditering for. (punkt e gjelder ikke for høyskoler) 1. Institusjoner med doktorgradsstudium skal ha jevnlig opptak av studenter og ha uteksaminert kandidater. 2. Institusjoner med stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid skal ha jevnlig opptak av stipendiater og ha uteksaminert kandidater. f) Institusjonen skal være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning, forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og skal delta i det nasjonale samarbeidet som gjelder forskerutdanning og eventuelt tilsvarende kunstnerisk stipendprogram. g) Institusjonen skal ha et tilfredsstillende fagbibliotek. 1. Institusjonen skal ha hensiktsmessige lokaler med arbeidsplasser, moderne teknologi og kompetent personale. 2. Institusjonen skal ha lett tilgjengelig relevante digitale og analoge samlinger og/eller tjenester for studenter og vitenskapelig personale

84 2-1.Standarder og kriterier for akkreditering av studier på LAVERE GRADS NIVÅ Bestemmelsene gjelder studietilbud fra 30 studiepoengs omfang til og med bachelorgradsstudier. (1) Det skal foreligge en plan for studiet. (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet 1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. 2. Minst 50% av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen. 3. Minst 20% av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. 4. (3) Infrastrukturen skal være tilpasset organisering og undervisning og relateres til studiets mål. Tekniske og administrative tjenester skal være tilpasset studiet og antall studenter. Studentene skal sikres tilstrekkelig tilgang på IKT-ressurser. Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelige og i samsvar med studiets faglige innhold og nivå. Institusjonen skal ha egnede lokaler til undervisningen. (4) Institusjonen skal delta aktivt i internasjonalt samarbeid innenfor fagområder med relevans for studiet. (5) Institusjonen skal ha ordninger for internasjonalisering knyttet til studiet. 2-2.Standarder og kriterier for akkreditering av studier på HØYERE GRADS NIVÅ (Master) (2) Det skal foreligge en plan for studiet. (3) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. 1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. 2. Minst 50% av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen. 3. Minst 50% av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse, av disse skal minst 25% være professorer. 4. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling innenfor studiets kjerneområde(r). 5. Fagmiljøet skal vise til resultater fra forskning eller faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid og delta aktivt i faglige nettverk. 6. (4) Infrastrukturen skal være tilpasset organisering og undervisningsform og relateres til studiets mål. 1. Tekniske og administrative tjenester skal være tilpasset studiet og antall studenter. 2. Studenter skal sikres tilstrekkelig tilgang på IKT-ressurser. 3. Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelige og i samsvar med studiets faglige innhold og nivå. 4. Institusjonen skal ha egnede lokaler til undervisning og forskning

85 (5) Institusjonen skal delta aktivt i internasjonalt samarbeid innenfor fagområder med relevans for studiet. (6) Det skal være ordninger for internasjonalisering på studiet Standarder og kriterier for akkreditering av DOKTORGRADSSTUDIER og institusjonsbasert stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til doktorgradsstudiet/stipendprogrammet. 1. Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen/det kunstneriske utviklingsarbeidet. 2. Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet/kunstnerisk utviklingsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå. 3. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling med kompetanse innenfor det som regnes som kjerneområder for studiet/stipendprogrammet. 4. Minst 50% av de faglig ansatte knyttet til studiet/stipendprogrammet skal være professorer, de øvrige skal være førsteamanuenser. (3) Den faglige virksomheten ved institusjonen skal støtte opp om doktorgradsstudiet / stipendprogrammet. (4) Institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og i nettverk som er relevante for doktorgradsstudiet/stipendprogrammet. (5) Infrastrukturen skal være tilpasset organisering av studiets/programmets karakter og relateres til doktorgradsstudiets/stipendprogrammets mål. 1. Stipendiatene skal være sikret nødvendige og egnede arbeidsforhold bl.a. kontorplass/produksjonslokaler, utstyr, drifts- og produksjonsmidler. 2. Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelig og i samsvar med studiets/stipendprogrammets faglige innhold og nivå. 3. Stipendiatene skal være sikret tilgang til IKT-tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet. 4. Tekniske og administrative støttetjenester skal være tilfredsstillende

86 Vedlegg 7. LOV OM FAGSKOLEUTDANNING 1.Formål og virkeområde Med fagskoleutdanninger menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. 1 a. Fylkeskommunalt ansvar for fagskoleutdanninger Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanninger som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder

87 Vedlegg 8a. KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS 5 FAKTORER SOM SKAL GI EN FELLES FORSTÅELSE AV KVALITET I HØYERE UTDANNING Vi må ha høye ambisjoner på studentenes vegne Vi må tilby aktiviserende og varierte læringsformer Vi må skape en kvalitetskultur og en tydelig utdanningsledelse Vi må integrere studentene i det akademiske fellesskapet Vi må sikre samspill med arbeidslivet Vedlegg 8b. KDs 12 KRITERIER FOR KVALITET I HØYERE UTDANNING Årsverk i førstestillinger (førstelektor, førsteamanuensis, dosent, professor) Søkning til studiet Gjennomføring av studiet Studentenes tidsbruk Publisering Eksterne forskningsinntekter Størrelse på doktorgradsutdanninger Internasjonal orientering Samspill og samarbeid Oppfølging av studenter Studenttilfredshet Involvering av studenter i FoU 60 87

88 Vedlegg 9. KDs FINANSIERINGSMODELL FOR HØYERE UTDANNING Bevilgningen (BEV) er delt i en basiskomponent (ca. 65%) og en resultatkomponent (ca 35%) For HINN-Hedmark i 2017 utgjør basis ca 65% og resultater ca 35% av BEV. Produksjonen beregnes som et snitt for 3 år. For bevilgning i 2017 gjelder snittet for Ved HINN-Hedmark fordeles resultatkomponenten direkte til avdelingene. Basiskomponenten fordeles ved å realbudsjettere høgskoleadministrasjonen; og det gjenstående av basiskomponenten fordeles til avdelingene på grunnlag av måltall (studieplasser) og eventuelle strategiske satsinger. Resultatkomponenten består av: Åpen ramme dvs at bevilgningen ikke endres selv om totalproduksjonen i Universiteter og høyskoler endres Studiepoengproduksjon Kandidatproduksjon Internasjonal utveksling Doktorgrader per 60 stp produsert på MA-nivå (sats for kategori C) per 60 stp produsert på BA-nivå (sats for kategori E) per student som avslutter en mastergrad (kategori C) per student som avslutter en bachelorgrad (kategori E) per Erasmusutveksling (utreisende studenter) per annen internasjonal utveksling (inn eller ut) per kandidat som avslutter en doktorgrad ved HINN per kandidat som avslutter en doktorgrad ved en annen institusjon Lukket ramme dvs at total bevilgning er fast, tildelingen minker dermed jo mer universiteter og høyskoler produserer. Tallene gjelder derfor kun for 2017, og man kan forvente noe nedgang for hvert år fremover EU-midler NFR/RFF midler BOA Forskningspublikasjoner Kr 1,374 per krone man får inn fra EU-midler Kr 0,120 per krone man får inn fra NFR/RFF Kr. 0,102 per krone man får inn på annen bidrags-/oppdragsvirksomhet Kr per publiseringspoeng* * Om publiseringspoeng: Forskningspublikasjoner vektes i forhold til nivå på publikasjonen: Nivå 2: Ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20 % av publikasjonene. Nivå 1: Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet. Vektingen per publikasjon går frem av tabellen under: Kategori Vekting nivå 1 Vekting nivå 2 Artikkel i periodika og serier (internasjonalt vitenskapelige publikasjoner) 1 3 Artikkel i antologi 0,7 1 Monografi 5 8 Publiseringspoeng beregnes slik: 1) Beregne en forfatterandel: andel medforfattere fra HINN 2) Ta brøken av forfatterandelen (kompenserer noe for mange medforfattere premieres for samarbeid) 3) Multipliser med en faktor på 1,3 for internasjonalt samforfatterskap (premiere internasjonalt samarbeid) 4) Multipliser med vektingen fra tabellen over Bevilgningen beregnes ved å multiplisere publiseringspoeng med kr (kr per publikasjonspoeng) 61 88

89 Vedlegg 10. HINNs MÅL OG AMBISJONER Bygge sterkere og mer solide fag- og forskningsmiljøer som setter spor etter seg regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utvikle en ny og bedre institusjon med høy faglig og pedagogisk kvalitet og bredde i alle studietilbud samt tydelige faglige spisser. Oppnå universitetsakkreditering innen Videreutvikle de eksisterende PhD-utdanningene (Barn- og unges deltakelse og kompetanseutvikling (HiL), Innovasjon i tjenesteyting (HiL), Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (HH) og Anvendt økologi (HH)) for å bygge opp under målet om universitetsakkreditering. I tillegg skal det arbeides for å inkludere folkehelse i PhDsatsingen (jfr. også NIFU-rapportens anbefalinger) og for å utvikle en handelshøgskole på tvers av nåværende institusjoner. PhD-utdanningene skal gjenspeile institusjonens sentrale fagområder, holde høy kvalitet, ha god rekruttering og høy gjennomstrømming. Være en attraktiv institusjon både for studenter og for nåværende og framtidige medarbeidere. Videreutvikle den regionale forankringen og markere oss som en betydelig regional samarbeidspartner og kunnskapsleverandør, slik at vi bidrar til å styrke vekstkraften i Innlandet og gjøre regionen mer attraktiv som bosted og arbeidssted

90 Vedlegg 11. Sammenstilling av læringsutbyttet for fagskoler, og universiteter og høgskoler Kunnskaper: Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Generell kompetanse: Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. Fagskole Kunnskap. Kandidaten skal Kandidaten... har kunnskap om begreper, teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav kjenner til bransjens/yrkets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har innsikt i egne utviklingsmuligheter Ferdigheter. Kandidaten skal kan gjøre rede for sine faglige valg kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling Generell kompetanse. Kandidaten skal kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/ yrket og delta i diskusjoner om Bachelor Kandidaten... har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan formidle sentralt fagstoff som 63 90

91 utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser 64 91

92 Vedlegg 12. Preliminære beregninger gjort av HINN sin eiendomsseksjon, Elverum KOSTNADER FORBUNDET MED OPPGRADERING AV BYGNINGSMASSE PÅ BLÆSTAD Bygningsmassen på Blæstad har behov for betydelig oppgradering innvendig og utvendig. Har forsøkt å gjøre en ca beregning på oppgradering av Hovedbygg, Låve. Har også kommentert litt vedr sveiseverksted og traktorhall. Kostnader er beregnet på eget regneark. Låve utvendig: Brutto gulvareal 2 130m² En total renovering av Låven vil være krevende. 1. og 2. etg har lav takhøyde. Dette medfører utfordringer ved blant annet ventilasjon og fremføring av kanaler. Østre og vestre hall kan benyttes som auditorier da det er takhøyde helt opp til lofts plan. Dagens eksisterende auditoriet kan muligens bygges om og benyttes videre. Bygget har mange søyler da bærekonstruksjoner ikke er kraftig dimensjonert. På grunn av lav takhøyde er det vanskelig å legge inn dragere i tak for å kompensere for søylene. Dette vil også skape problemer for ventilasjon. Bygget er også smalt (ca 13 m) noe som gir noen begrensninger i utforming innvendig. Skal byget restaureres bør det byttes utvendig kledning og etterisoleres. Dårlig isolering og fyringsanlegg uten noen form for varmeregulering via romtermostater gir et høyt energi forbruk. Hovedbygg: Bruttoareal 1 007m² Utvendig er Hovedbygget i bra stand med tak (restaurert 2007) og vegger (malt 2008). Det må skiftes vinduer og dører. Tak over inngangsparti til gamle kantine i kjeller må også byttes. Innvendig bærer bygget preg av gammel stil. Det er ingen spesielle restriksjoner vedr eventuell omgjøring bortsett fra festsalen. Bygget er vanskelig å fyre opp på kalde vinterdager. Utskifting av vinduer og dører vil nok bedre dette problemet en god del. I kjelleren er mye av pussen til grunnmuren flasset av. Grunnen til dette er dårlig drenering. Østre Tun: Bruttoareal 827m² Bygget er i god stand. Hele bygget ble malt i 2014 (traktorhall/sveiseverksted). Tak og vinduer ble skiftet i på traktorhall i På sveiseverksted ble tak skiftet i 2011 og vinduer i 65 92

93 2014. Utfordringen med bygget er at dagens traktorer/skurtresker og redskap er for store til å komme gjennom portene. Mye av det gamle utstyret kan lagres i dagens bygg. Derfor er det behov for en nytt maskinbygg til nyere utstyr. Restaurering: Pris på restaurering er vanskelig å anslå da det er lite konkret å gå ut fra. Det vanskeligste å beregne er innvendige omgjøringer. Har i regnearket gått ut fra en kvadratmeterpris på kroner for innvendig ombygging. Nybygg kontor/undervisning: Har gjort en beregning på et nybygg med kontor og undervisningsfasiliteter. Spørsmålet her er hvor mange kvadratmeter det er behov for? Låve og Hovedbygg består i dag av ca 3 000m². Både Låve og Hovedbygg har til dels romslige løsninger som tilsier god plass til studenter og ansatte. En tommelfingerregel for nytt skolebygg sier ca pr kvadratmeter. I tillegg kommer gravearbeider og infrastruktur (vann/kloakk etc). Pris på gravearbeider er avhengig av grunnflate som bestemmes ut fra hvor mange plan bygget skal ha. Det som også må tas med i betraktningene når det gjelder nybygg er om Låven skal rives og erstattes av et nytt bygg, eller om nybygg plasseres på ny tomt. Rivearbeider og klargjøring av ny grunn vil ha en betydelig kostnad. Dagens areal: Låven har disponibelt ca 14m² pr student/ansatte. Hovedbygg har disponibelt ca 100m² pr ansatt. Det foregår noe undervisning i kjeller og føreste etasje til tider. Har ikke regnet med det. Konklusjon: Ut fra tallenes tale vil det være mest prisgunstig å restaurere eksisterende bygg. Ved restaurering vil brukervennligheten og standarden i forhold til et nybygg være veldig begrenset. Et nybygg vil gi alle muligheter til å skape et moderne og godt tilrettelagt undervisnings og kontorbygg. Det vil også være mer energisparende og billigere å drifte i forhold til ombygging av eksisterende Låve. Dette vil utgjøre en stor sum over på sikt

94 Kostnadsoverslag på restaurering av bygg Blæstad Utvendig Tak Ny kledning og isolering Beising Vinuer Drenering Sum Innvendig Ventilasjon Varmeanlegg Heis Ombygging innvendig Sum Hovedbygg Vinduer/dører Ventilasjon Varmeanlegg Heis Drenering Isolering (innblåsing) Ombyging innvendig Sum Nytt maskinlager Sum totalt ombygging Nybygg Kontor og undervisningsbygg 3 000m² Nytt traktor maskinlager Sum totalt nybygg 3 000m² m² pris Gravearbeider inkl m² pris Gravearbeider inkl Kontor og undervisningsbygg 4 000m² Nytt traktor maskinlager Sum totalt nybygg 4 000m² m² pris Gravearbeider inkl m² pris Gravearbeider inkl

95 Vedlegg 13. Preliminære beregninger gjort av HINN sin eiendomsseksjon, Elverum Arealberegning nytt kontor uvdevisningsbygg Evenstad 2 etasjer Rom Antall Kontorer Klasserom Laboratorie Toaletter studenter Toaletter ansatte Toaletter HC Fellesarbeidsplasser Lager Kopirom Patcherom Heis Bøttekott Trapp Gangareal/sosiale områder/minikjøkken Teknisk sjakt Teknisk rom SB Totalt areal Areal m² Gravearbeider/infrastruktur Kostnader Grunnarbeider Bygg Sum totalt 1 Antal m² Totalt areal Kommentarer Over 2 plan Over 2 plan Ventilasjon/fjernvarme/EL Sum Pris m²

96 Eksterne kommentarer 1-4 Ankommet før

97 1 av 3 Høgskolen i Innlandet v. høgskolestyret Postboks ELVERUM Vår saksbehandler Inger Johanne Sveen Vår dato Deres dato Vår referanse 11/ Deres referanse Landbruket som et naturlig satsingsområde for Høgskolen Innlandet Det norske landbruket er avhengig av kunnskap, kompetanse og innovasjon for å kunne innfri både næringas egne og de politisk vedtatte målsettinger. I sine framskrivinger anslår FN at verdens matproduksjon kan bli redusert med to prosent hvert tiår, samtidig som behovet for mat vil øke med 14 prosent som følge av befolkningsøkning. I følge FAO må 90 prosent av økningen i matproduksjon skje på eksisterende areal. For å klare dette må alle tilgjengelige ressurser tas i bruk, og produksjonene må være tilpasset de naturgitte forholdene. Vi vet at fremtidens matproduksjon vil utfordres av et annet klimaregime, både internasjonalt og her hjemme. En satsing på bioøkonomien og det grønne skiftet vil også kreve mer og bedre kompetanse innen de biologiske fag. Norges Bondelag er opptatt av utdanning og kompetanse, og mener det er viktig å opprettholde og videreutvikle de utdanningsmulighetene og kunnskapsmiljøene vi har rundt landbruksutdanning. Høgskolen Innlandet er her én av tre utdanningsinstitusjoner som tilbyr høyere landbruksutdanning i Norge. Styret i Norges Bondelag ønsker med dette å oppfordre Høgskolen Innlandet til å satse på en grønn profil, der landbruket i bred forstand bør ha en betydelig rolle. Økt behov for kompetanse AgriAnalyse leverte i 2013 en rapport om behovet for fremtidens landbruksakademikere1. Her så man både på behovet i antall, men også hva slags kompetanse man vil få behov for. Rapporten konkluderer med at det er behov for flere kandidater med høyere landbruksfaglig utdanning for å nå målsetningene om å øke produksjon av mat, fiber og fornybar energi i takt med befolkningsutviklingen fremover. Rapporten anslår at det vil være behov for minst 4600 uteksaminerte kandidater fra høyere landbruksfaglig, produksjonsretta utdanning frem mot 2023, det vil si 460 i året. Til sammenligning ble det i 2012 uteksaminert 382 kandidater, i 2015 var dette tallet ca AgriAnalyse, 4/2013. NSD database for statistikk om høyere utdanning, Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norges Bondelag Bondelagets Servicekontor AS Besøksadresse: Landbrukets Hus, Hollendergata OSLO Org.nr.: Org.nr.: MVA Telefon: Bankkonto: 97 Bankkonto:: E-postadresse: bondelaget@bondelaget.no Internett:

98 Norges Bondelag 2 av 3 Vår dato Vår referanse / Rapporten tydeliggjør også behovet for å utdanne flere agronomer, gartnere og skogbruksarbeidere. Det vil også bli mangel på kompetanse innen plantevitenskap, husdyrvitenskap, matvitenskap, landbruksteknologi. I tillegg vet vi at det vil bli en utfordring å få rekruttert lærere til naturbruksskolene fremover. Rapporten sier også at det vil bli et økende behov for flere kandidater med doktorgrad, og et behov for utvidet samarbeid mellom landbruksrelaterte virksomheter, myndigheter og akademia. Innen alle fagfelt er det ønske om større kunnskap om klimaproblematikk og klimatiske utfordringer. Klima og agronomi Vi vet at fremtidens vær vil by på varmere, våtere og villere vær. Dette vil kreve bedre og mer avansert agronomi. Det vil også bli behov for ny kunnskap om utnytting av fôrressurser og bedre utnyttelse av de ressursene jordbruket forvalter, som sol, vind, vann og biogass. Det vil kreve kompetanse om bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, industrielle produkter og til energi. Bioteknologi er bare ett av flere verktøy inn i bioøkonomien. Teknologi Videre vet vi at produktivitetsvekten i jordbruket og resten av samfunnet vil fortsette ettersom ny teknologi blir oppfunnet og tatt i bruk. Den norske bonden er ikke redd for å ta i bruk nye teknologiske muligheter melkerobot er et eksempel på et område der norske bønder ligger helt i tet-sjiktet internasjonalt. Vi må kunne utnytte dette til å generere kunnskap til nytte for norsk matproduksjon. Tilpassing av ny teknologi til norske forhold og utviklingen av et presisjonsjordbruk vil være et viktig bidrag for landbruket fremover. Roboter vil gjøre sin inntreden ikke bare i fjøs, men også i resten av jordbruket, og datakunnskap, programmering og systemforståelse vil bli stadig viktigere. NIBIO Apelsvoll, med sitt arbeid innen presisjonsjordbruk og robotiseringsteknologi, er eksempel på et miljø i Innlandet som vil være naturlig å samarbeide med. Avl, genetikk og bioteknologi Norsk kompetanse på biologi, gener og avl har gitt grunnlag for eksport, og det er kort vei fra forskning til praksis. Dette bør kunne videreutvikles, som et samarbeid mellom akademia og landbruket. Aktører som Graminor, Norsvin, GENO og de andre deltakerne i Heidner-klynga bør være naturlige samarbeidspartnere for en satsning på jordbruksutdanning og jordbruksforskning i Innlandet. Innlandets muligheter Høgskolen Innlandet har, med basis i Innlandet som en betydelig jord- og skogbruksregion, alle muligheter til å utvikle en høgskole med en bred, grønn profil. I en slik profil vil en satsing på jordbruksutdanning være naturlig del, fra studier som tar for seg den anvendte teorien, til forskningen som fremskaffer ny kunnskap. Allerede i dag utdanner man ved Høgskolen Innlandet elever som er ettertraktede i arbeidsmarkedet, innenfor jordbruksstudier som ikke finnes andre steder i landet. Norges Bondelag mener at dette er noe man bør bygge videre på. 98

99 Norges Bondelag 3 av 3 Vår dato Vår referanse / Innen ethvert fagfelt er kunnskapsmiljø en viktig faktor, og også innen jordbruket vil nærheten til relevante regionale aktører være en viktig ressurs og en mulig kvalitetsdriver. Dette er noe man i dag har på Campus Blæstad, og som blant annet ble påpekt i NIFUs rapport fra 2016 om mulighetene ved høgskole-sammenslåingen, der man trekker frem campusstrukturen som en viktig forutsetning for gode kontaktflater regionalt3. En slik regional nærhet er viktig for mer enn utdanningsinstitusjonen som sådan. Kort vei mellom studiested og ledende kompetansemiljøer gir også positive tilleggseffekter for studentene, som har et aktivt jordbruksmiljø å inspireres og engasjeres av, og kanskje også rekrutteres inn i. Norges Bondelag mener det vil være en åpenbar styrke å opprettholde og videreutvikle jordbruksstudiene i nærheten til regionale aktører på området. 1. mars 2017 holdt Statsministeren innledning på toppmøte om forskning og høyere utdanning. Innledningen handlet om tiltak for grønn omstilling, og Statsministeren sa blant annet at «Nye, klimavennlige løsninger er nødvendig både for å løse klimaproblemet, og for å sikre norske arbeidsplasser når klimapolitikken skjerpes verden rundt. Forskning, utvikling og innovasjon blir da viktigere enn noensinne»4. Dette gjelder også for jordbruket. Når nye verdikjeder, teknologi, kunnskap og tjenester skal utvikles i lys av det grønne skiftet har jordbruket muligheten for å ta en sentral rolle. Norges Bondelag er kjent med at det i disse dager går mange prosesser i lys av høgskolesammenslåingen, arbeid med utviklingsavtaler med Kunnskapsdepartementet, samt utredning om fremtiden for den faglige aktiviteten på Blæstad. Norges Bondelag ønsker med dette å oppfordre høgskolestyret til å jobbe for at Blæstad og jordbruksstudiene blir en del av satsingen i den nye, grønne Høgskolen Innlandet. Vi bidrar gjerne som diskusjons- og samarbeidspartnere i dette arbeidet. Med vennlig hilsen Lars Petter Bartnes, styreleder 3 NIFU-rapport 2016:13: Muligheter ved en fusjon: Utredning av en mulig fusjon mellom Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer, side «Innledning på toppmøte om forskning og høyere utdanning», regjeringen.no, 99

100 1 av 2 Se mottakerliste nederst i dokumentet Vår saksbehandler Astrid Simengård Vår dato Deres dato Vår referanse 17/ Deres referanse En satsing på bioøkonomi betinger en satsing på kompetanse. Uttalelse fra årsmøtet i Oppland Bondelag mars 2017 Oppland Bondelag setter pris på at fylkeskommunene i Oppland og Hedmark vil utvikle en egen bioøkonomistrategi der et av målene er at Innlandet kan ta en nasjonal posisjon som bioøkonomiregion. En slik strategi må, som strategien også selv påpeker, følges av en målrettet satsing på å bygge kompetanse. Innlandet kan utvikles til å bli det kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi som strategien legger opp til hvis vi knytter yrkes- og kompetansemiljøer i landbruket tettere sammen. Landbruket er avhengig av kunnskap, kompetanse og innovasjon for å kunne innfri både næringas egne, og de politisk vedtatte målsettinger. Vi i landbruket vet at vi per i dag har en underdekning på kandidater som tar høyere landbruksfaglig utdanning. Dette er dårlig nytt for alle som vil produsere mer mat på norske ressurser, og for alle som ønsker å satse på en fremtid i det grønne skiftet. Vi håper en bioøkonomistrategi kan være startskuddet for et tettere samarbeid mellom de ledende forskningsmiljøene Innlandet har på landbrukssida (Nibio, Graminor, Geno, Norsvin med flere) og de øvrige forsknings- og utdanningsmiljøene vi har i Innlandet. Dette vil bidra sterkt til økt kunnskap innen bioøkonomi for fremtidens forskere, landbruksakademikere og praktiske yrkesutøvere. Videre er det viktig at utdannelsen foregår i et aktivt jordbruksmiljø. Dagens plassering av den ene utdanningsinstitusjonen innen anvendt økologi og jordbruk, Blæstad, ligger midt i et aktivt jordbruksmiljø. Dette samspillet mellom forskning og aktivt praktisk jordbruk er unik for å kunne utdanne både bachelor- og masterkandidater i anvendt økologi og jordbruk. Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Kirkegata LILLEHAMMER Oppland Bondelag Bondelagets Servicekontor AS Besøksadresse: Skogbrukets Hus, Kirkegata LILLEHAMMER Org.nr.: Org.nr.: MVA Telefon: Bankkonto: 100 Bankkonto: E-postadresse: oppland@bondelaget.no Internett:

101 Oppland Bondelag 2 av 2 Vår dato Vår referanse / De strategiske målene om å «sikre en relevant og attraktiv høyere utdanning og akademisk miljø» bør også gjenspeiles i viljen til å satse på landbruket ved Innlandets nye, grønne, kunnskapsfyrtårn, Høgskolen i Innlandet. I lys av en bioøkonomistrategi ber vi om en større satsing på utdanning og kompetanse der jordbruket har en betydelig rolle. Med vennlig hilsen Trond Ellingsbø fylkesleder Ola Råbøl organisasjonssjef Elektronisk godkjent, uten underskrift Mottaker Oppland Fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Høyskolen i Innlandet Kontaktperson 101 Adresse Postboks 988 Post 2626 Lillehammer Parkvn Hamar Postboks ELVERUM

102 Hamar, 16. mars, 2017 Til Høgskolen i Innlandet Ved prosjektleder Torunn Lauvdal Kopi: Konst. rektor Anna L Ottosen Prorektor Lillehammer Kathrine Skretting Styreleder Elin-Sofie Nesje Vestli Innspill til framtidig organisering av Høyskolen i Innlandet Vi viser til den gledelige fusjonen som har resultert i Høgskolen i Innlandet og den pågående diskusjonen om framtidig organisasjonsstruktur for HINN. Næringsklyngen Heidner har i overkant av 40 partnere, hvorav de fleste små og mellomstore bedriftene holder til på Innlandet. I SMB-segmentet i Heidner omsettes det for ca 3 mrd kr og det eksporteres produkter til mer enn 50 land verden over. Selskaper som Geno og Norsvin er i verdenstoppen innenfor sine bransjer. I Heidner deltar også industriselskaper som Nortura, TINE, Strand Unikorn, Hoff og Felleskjøpet aktivt. Totalt omsetter bedriftene i Heidner for 61 mrd kr (2015). Mange av våre bedrifter har et utstrakt samarbeid med HINN, både som FoUpartner og utdanningsinstitusjon. Det gjelder spesielt innen fagområdene reproduksjonsbioteknologi ved institutt for naturvitenskap og teknologi, samt landbruksteknikk og agronomi ved avdeling for anvendt økologi og landbruksfag. Forskning- og utviklingsprosjekter innen reproduksjonsbioteknologi har bidratt til at flere av genetikk- og bioteknologibedriftene i Heidner er i front globalt, både faglig og kommersielt. Knoppskytingsbedriftene Cryogenetics og SpermVital ville neppe blitt etablert uten et tett og godt samarbeid mellom næring og akademia. Sistnevnte bedrift er nylig verdsatt til ca 240 mill. kr. Bachelorutdanningen innen landbruksteknikk og agronomi ved campus Blæstad utdanner kompetent arbeidskraft til mange av våre medlemsbedrifter. Fagfeltene er i rivende teknologisk utvikling og bransjen er avhengig av at sterke og relevante utdanningsinstitusjoner fortsatt leverer gode kandidater. 102

103 Heidner ønsker å understreke hvor viktig samarbeidspartner og kunnskapsleverandør fagmiljøene innen reproduksjonsbioteknologi, landbruksteknikk og agronomi er for våre bedrifter. Vi ber om at HINN også vektlegger næringslivets behov ved utforming av framtidig organisering, slik at vårt gode samarbeid kan utvikles ytterligere. (sign) Olav Eik-Nes Styreleder Arena Heidner (sign) Anders T. Øfsti Klyngeleder Arena Heidner 103

104 Høgskolen i Innlandet v/styret Postboks Elverum Hamar, 29.mars 2017 Framtidens landbruksutdanning ved Høgskolen i Innlandet Felleskjøpet Agri (FKA) ønsker å komme med noen innspill til fremtidens landbruksutdanning ved Høgskolen i Innlandet med bakgrunn i vår erfaring med utdanningen slik den har fungert på Blæstad frem til i dag. Felleskjøpet er helt avhengig av arbeidskraft med landbruksutdannelse. Det er få utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr høyere landbruksutdanning, og blant de som kombinerer teori og praksis er det enda færre. Vi benytter oss av, og er svært tilfreds, med utdanningene som er og har vært på Blæstad. I landbruket nytter det ikke å lese seg til alt, og teknologien forutsetter at maskinselgere og produktsjefer etc kan forstå den praktiske nytten, sett i en gårdbrukers perspektiv. En utdannelse som har kombinasjon av teori og praksis, og maskin og landbruk er derfor svært nyttig for oss. Dagens studiested på Blæstad har et godt samarbeid med landbruksbransjen og landbruksmiljøet generelt. Gjennom bedriftsbesøk, gjesteforelesere, og ikkje minst samarbeid om bacheloroppgaver, bidrar studentene til å utfordre landbruksbransjen, samtidig som de får tilgang til kunnskap som høyskolen ikke kan tilby alene. Det er også eksempler på at studenters arbeid med bacheloroppgaver, i samarbeid med bransjen, har gitt fruktbare resultater. Med jevne og ujevne mellomrom låner FKA ut traktorer og redskap til Høgskolen i Innlandet avdeling Blæstad. Opplæring i ny teknologi og presisjonslandbruk/gps er viktig for framtidas landbruk, og vi ser nytten i at nye ansatte er kjent med slik teknologi. Lista er lang over ansatte i FKA som har tatt studier på dagens studiested: maskinselgere, produktsjefer innen maskin, fagkonsulenter og salgssjefer innen husdyrproduksjoner og plantekultur, medlemsavdeling osv. For Felleskjøpet Agri er det viktig at framtidas utdanninger innen landbruksteknikk og agronomi fortatt inneholder kombinasjonen av teori og praksis, og for landbruksteknikklinja verdsetter vi kombinasjonen av maskinteknikk og landbruk. I Felleskjøpet Agri SA Besøksadresse Depotgata 22, 2000 Lillestrøm Postadresse Postboks 469, Sentrum, 0105 Oslo E-post firmapost@felleskjopet.no 104 Web felleskjopet.no Tlf Org.nr NO mva

105 tillegg verdsetter vi at studenten har kjennskap til landbruksbransjen slik dagens Blæstadstudenter har. Vennlig hilsen Geir Langseth (sign.) Regionsjef medlem Felleskjøpet Agri SA 105

106 Innspill som kom i løpet av innspillsrunden etter andre utkast til rapporten sent ut Innspillsrunden varte til Både første og andre utkast til rapport ble sendt ut til referansegruppa og alle ansatte ved AØL. Andre utkast har også ligget ute på sine intranettsider og er blitt videresendt til de som har etterspurt den. Noen av kommentarene som kom i innspillsrunden var veldig konkrete og disse er det delvis tatt hensyn til i endelig rapport. De konkrete kommentarene som det er tatt hensyn til markeres i de vedlagte innspillene med en fotnote fra HPA & PDE. Dette gjelder de to siste vedleggene (Fra Elisabeth Røe og Fred H. Johnsen). Ellers har vi forsøkt å forklare litt bedre i teksten kostnaden ved de ulike alternativ foreslått. Mange av innspillene er mer åpne for diskusjoner og vanskeligere å ta hensyn til. For at disse skal komme frem er alle innspill lagt ved her. 106

107 1 av 9 Høgskolen i Innlandet PB ELVERUM Norge Vår saksbehandler Margrete Nøkleby Vår dato Deres dato Vår referanse 11/ Deres referanse Mulighetsrommet for landbruksutdanningen ved Høgskolen i Innlandet Anbefaling fra landbruksnæringa Bondelaget er informert om at Høgskolen nå på tirsdag skal ha sitt styremøte på Blæstad og at det er oversendt en rapport til rektor i dagmed tittelen «Hvordan kan man best sikre et robust landbruksfaglig (skogbruk, jordbruk, og utmark) miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet?» Bondelaget støtter Høgskolen i Innlandets vurdering av at det er riktig å etablere et fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi. Vi støtter også innstillingen om campusspesifikke institutt der instituttene fortsatt er plassert på Hamar, Blæstad og Evenstad. HINN legger med dette grunnlaget for å kunne få en kraftfull satsing innen fagene som er viktig innen bioøkonomien. Bondelaget er opptatt av at regionens fortrinn må videreutvikles og synergier utnyttes. Da vil HINN kunne fortsette å utvikle etablerte merkevarer og ta en posisjon innen bioøkonomien. Bioteknologimiljøet og landbruksmiljøet i Innlandet er et av våre viktigste fortrinn. Av den grunn er det også nettopp vedtatt en bioøkonomistategi for Innlandet. I tillegg er det store muligheter for å hente ut synergieffekter ved å utnytte fordelene ved at mange av de viktigste landbruksbedriftene faktisk er lokalisert i Mjøsområdet i nærheten av instituttene på Hamar og Blæstad. Det vil kunne bygge opp under målsettingene og visjonene for bioøkonomistrategien. For å nå de målene er både jordbruk, skogbruk og bioteknologi viktige pilarer for å sikre bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi (def. bioøkonomi). Hele landbruksnæringen er veldig opptatt av at det utdannes nok landbruksakademikere (bachelor, master og phd) i tiden som kommer. Det skjer store og raske forandringer innen utviklingen av teknologi, klimaet endres, befolkningen øker og de agronomiske utfordringene blir større. Parallelt med dette må Norge omstille seg gjennom et grønt skifte og en større satsing på bioøkonomi. Da blir FOU svært viktig og i dette ligger en mulighet for å utvikle alle de 3 instituttene. Bondelaget har ingen innvendinger til at det ønskes å etableres studier innen turisme, lokalmat og agroøkologi på Evenstad. Vi vil imidlertid Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Høyvangveien RIDABU Hedmark Bondelag Bondelagets Servicekontor AS Besøksadresse: Høyvangveien RIDABU Org.nr.: MVA Org.nr.: MVA Telefon: Bankkonto: 107 Bankkonto: E-postadresse: hedmark@bondelaget.no Internett:

108 Hedmark Bondelag 2 av 9 Vår dato Vår referanse / påpeke at dette er studier som finnes på andre universiteter, og markedet for denne type kandidater er mye smalere enn innen produksjonsdagene. Vi vil på det sterkeste advare mot å svekke fagene som er nødvendig for å øke norsk matproduksjon. Etter at diskusjonen om mulig nedleggelse av Blæstad ble lansert har det vært en stor oppstandelse i landbrukets organisasjoner, bedrifter og i det politiske miljøet. Blæstad er en nasjonal merkevare og har i landbruksnæringa et meget godt omdømme. Kandidatene som uteksamineres her er ettertraktet i næringslivet og det vises ved at de fleste går rett i gode jobber. På Blæstaddagen 1.juni arrangerte vi en politisk debatt for kandidatene i Hedmark som nå stiller til Stortingsvalg i Debatten viste et stort engasjement for utdanningene inne bioteknologi, teknikk og agronomi. Hamar kommune har nettopp bevilget 30 millioner til et investeringsfond (ikke lån) som skal bidra til å realisere nødvendig infrastruktur og for å støtte opp under satsing på høyere utdanning, innovasjon og forsking knyttet til bioøkonomi. Dette tolker vi som en ren støtte til HINN for å utvikle miljøet i Hamar og på Blæstad. Hedmark Fylkeskommune har også nettopp bevilget 3 mill til Høgskolen i Innlandet for å øke samhandlingen om næringsrettet FOU i landbruket og de har sagt seg villig til å diskutere overføring av eiendommen på Blæstad til HINN. Vedtakene som nå er gjort i vertskapskommunen Hamar og signaler fra HFK er utrolig positivt for både bioteknologimiljøet og for Blæstad. Det viser at det er et stort engasjement for å bevare og utvikle disse studiene der de er lokalisert i dag. Vi mener at om HINN ønsker å satse over 140 millioner på Blæstad så er det flott, men det finnes også muligheter for å gjøre dette både billigere og fortsatt veldig bra. Ansatte ved Blæstad har hatt undervisningsstillinger uten forskningstid. Ved en styrking av instituttet med 2-4 nye ansatte vil dette kunne snus. En oppgradering på rundt millioner på bygningsmassen, som komplementeres med et innovasjonssenter med lab for teknologiske løsninger og bibliotek vil en kunne ruste opp Blæstad og HINN for fremtidens bioøkonomisatsning i Innlandet. Et innovasjonssenter må etter vår mening bygges i samarbeid med HINN for å ta ut størst mulig synergier og sikre fremtidens kompetansebehov og styrke mulighetene for økt forskning på Blæstad. 108

109 Hedmark Bondelag 3 av 9 Vår dato Vår referanse / Bioøkonomisatsing i Innlandet Norges Forskningsråd har lenge hatt ambisjoner på Innlandet sine vegne om å løfte frem den grønne konkurransekraften. Arena prosjektet «Heidner klyngen» er anerkjent internasjonalt og en merkevare for Hamarregionen. Bedrifter og forskningsmiljø som representerer bioteknologi og jordbruk står sterkt i regionen. Noen av de største fagmiljøene i landet innen matproduksjon, presisjonslandbruk og genteknologi for å utvikle sorter for fremtidens klima og forbedrede avlsprogram på husdyr ligger her i regionen. Potensialet er stort, men det er behov for en samlende Høgskole/Universitet for å dra ut synergieffektene. Blæstad har hatt en dobling av studenter fra 2010 til Antall ansatte med førstekompetanse er i dag fem. Dette er en økning på fire fra Blæstad er sterke på implementering av funn ut i næringen og omsetning av forskning til praksis, noe som er essensiell for å utvikle potensialet innen innovasjon og næringsrettede forskningsprosjekt. Hva er så bioøkonomi? EU sin definisjon sier «bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi.» Bioøkonomi og bærekraft er viktig for fremtiden og danner grunnlaget for neste generasjon sin tilgjengelighet til ressurser og trygg og god matproduksjon. Klimaendringen krever nye hensyn og løsninger og ressursutnyttelsen handler om å jobbe frem en kretsløpstankegang for å skape sirkulærøkonomi. Dette løses innen landbruket gjennom god agronomi, agroteknikk, bioteknologi, klimasmarte løsninger i jordbruket og presisjonslandbruk. Alt dette er vi gode på i Hamarregionen på Blæstad, på Hamar og gjennom Heidner klyngen. Til sammenlikning har Raufoss miljøet og NTNU på Gjøvik jobbet seg opp fra Arena til NCE på bakgrunn av sterk vekst og kompetansemiljøer som samles. Den muligheten har også Høgskolen i Innlandet gjennom etableringen av fakultetet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi nå gitt seg selv. Ved å få til synergieffekter mellom de ulike miljøene i regionen vil Høgskolen i Innlandet kunne ta en strategisk posisjon i Innlandet hva gjelder grønn konkurransekraft. Gjennom miljøene på Blæstad og Hamar, vil Høgskolen kunne posisjonere seg innen hele bredden av bioøkonomien fra tre til jord, vann og miljø. Fortrinnet til HINN er den praktiske forankringen i næring og fagmiljøer ved Blæstad og i Hamar. Norges forskningsråd er opptatt av næringsrettet forskning. Regjeringen er opptatt av at noen finner de gode løsningene for en bærekraftig fremtid. Blæstad har gründerspirer innen landbruksteknologiske løsninger, som forstår hvordan ting fungerer i praksis. Hamar har gründerspirer innen bioteknologi. Dette er en unik mulighet for Høgskolen i Innlandet å bygge videre på i sin utvikling mot et fremtidsrettet universitet. I Bioøkonomistrategien er kunnskap og kompetanse utpekt som en av fem strategisk viktige områder. Bondelaget vil også ytre et ønske om at Høgskolen knytter seg tettere opp til næringslivet og relevante forskningsmiljø. Landbruksbedriftene vil absolutt være relevante samarbeidspartnere og det er nasjonalt viktige forskningsmiljøer i Mjøsområdet som Høgskolen i Innlandet i større grad bør samarbeide tettere med. Arena Heidner har bla mulighet for å bidra med kompetansemegling og kobling opp mot EU-nettverk. 109

110 Hedmark Bondelag 4 av 9 Vår dato Vår referanse / Jordbruket i Norge i dag og i fremtiden Den jordbruksbaserte verdikjeden er en av Norges få komplette verdikjeder; fra jord til bord. Jordbruket i Norge består av ca årsverk som igjen danner grunnlaget for ytterlige ca sysselsatte i næringsmiddelindustrien og i transport. I den tilhørende verdikjeden finner vi et mangfold av aktører med behov for kompetanse for å dekke jordbrukets behov: leverandører av byggetekniske løsninger, maskiner, utstyr og innsatsfaktorer, varemottakere, rådgivning, forskere og offentlig forvaltning. Denne verdikjeden trenger kompetanse på alle nivå. Jordbruk i verden og i Norge, i fremtiden Vi vet at vi i fremtiden vil det bli flere munner å mette under større klimautfordringer. I sine framskrivinger anslår FN at verdens matproduksjon kan bli redusert med to prosent hvert tiår, samtidig som behovet for mat vil øke med 14 prosent som følge av befolkningsøkning. I følge FAO må 90 prosent av økningen i matproduksjon skje på eksisterende areal. For å klare dette må alle tilgjengelige ressurser tas i bruk, produksjonene må være tilpasset de naturgitte forholdene, og verdikjedene i landbruket må utvikle og ta i bruk nye metoder, ny teknologi og ny kunnskap. Vi må rett og slett produsere mat smartere. Dette gjelder både i det store utland og her hjemme. Økt behov innen klima og agronomi På første side i den nylig fremlagte jordbruksmeldinga, Meld. St. 11 ( ) Endring og utvikling, heter det at «Jordbruket har viktige oppgaver i møte med miljø- og klimautfordringer. Det handler både om produksjon av miljøgoder, nødvendig klimatilpasning for å sikre norsk matproduksjon i fremtiden, og redusere jordbrukets utslipp av klimagasser.» Vi vet at fremtidens vær vil by på varmere, våtere og villere vær, og at fremtidens matproduksjon vil utfordres av et annet klimaregime, både internasjonalt og her hjemme. Dette vil kreve bedre og mer avansert agronomi. Det vil også bli behov for ny kunnskap om utnytting av fôrressurser og bedre utnyttelse av de ressursene jordbruket forvalter, som sol, vind, vann og biogass. Det vil kreve kompetanse om bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, industrielle produkter og til energi. Bioteknologi er ett av flere verktøy inn i bioøkonomien. Robotisering, og økt behov innen teknologi En smartere produksjon av mat og fiber betinger at vi tar i bruk ny teknologi. Heldigvis er den teknologiske utviklingen innen landbruket enorm. Det mest talende eksempelet finner vi på melkeproduksjon, der Norge er det landet i verden der størst andel av melkeprodusentene har tatt i bruk melkerobot1. Og flere løsninger er på vei: bruk av Nsensor ved gjødsling, skrape- og fôringsroboter i fjøs, presisjonsteknologi i traktorer er allerede her, og roboter for å erstatte traktoren og annen tung redskap vet vi kommer2. Økt tilfang av ny teknologi og robotiserte løsninger gir grunnlag for presisjonsjordbruk. Effektene er i sum betydelige. Lavere energibruk, mindre og/eller mer målrettet bruk av 1 2 Tall fra 2015 Eksempel: 110

111 Hedmark Bondelag 5 av 9 Vår dato Vår referanse / innsatsfaktorer som sprøytemidler og gjødsel, mindre klimaavtrykk, høyere produktivitet, mindre jordpakking og bedre dyrevelferd. Her trengs kompetanse både for å forske på, og utvikle, nye løsninger. Det trengs også kompetente personer med kunnskap i skjæringspunktet teknologi og agronomi for å kunne tilpasse løsninger til den enkelte bonde og det enkelte bruk, og som rådgivere på de løsningene som finnes. Økt behov for landbruksakademikere AgriAnalyse leverte i 2013 en rapport om behovet for fremtidens landbruksakademikere3. Her så man både på behovet i antall, men også hva slags kompetanse man vil få behov for. Rapporten konkluderer med at det er behov for flere kandidater med høyere landbruksfaglig utdanning for å nå målsetningene om å øke produksjon av mat, fiber og fornybar energi i takt med befolkningsutviklingen fremover. Rapporten anslår at det vil være behov for minst 4600 uteksaminerte kandidater fra høyere landbruksfaglig, produksjonsretta utdanning frem mot 2023, det vil si 460 i året. Til sammenligning ble det i 2012 uteksaminert 382 kandidater, i 2015 var dette tallet ca I denne sammenheng er Blæstad en unik merkevare der 67% av alle studenter i Norge som søker jordbruksfag har Blæstad som sitt førstevalg. Næringas behov for en fremtidsrettet landbruksutdanning på høgskole og universitetsnivå Vårt fortrinn i innlandet er at vi har komplette verdikjeder og et offensivt landbruksfaglig miljø innen både jordbruk og skogbruk. I Innlandet har vi et helt unikt miljø der vi besitter hele verdikjeder fra produksjon, foredling til handtering av avfall og plussprodukter. Vi har sterke nasjonale forskningsmiljøer i Innlandet spesielt på jordbrukssiden gjennom Arena Heidner. Matproduksjon er både en kunnskapskrevende og kapitalkrevende produksjon. I biologiske produksjoner må man hele tiden ha evnen til å møte nye utenforliggende utfordringer og ingen år er like. Næringa har gode systemer for å omsette den nyeste forskningen ut i praksis. Gjennom et tett samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og rådgivingsapparat har bonden hele tiden god tilgang på det nyeste innen sitt fagfelt for å øke avlingene, avdrått og redusere innsatsfaktorene. Næringa er opptatt av at det til enhver tid utdannes nok landbruksakademikere som kan gå inn i de posisjonene der de kan sørge for FOU aktivitet og formidle god informasjon til bøndene. Eksempler Jordbruket er blant næringene som er raskest til å ta i bruk ny teknologi. Et eksempel på hva som skjer og hvor fort ting skjer, kan vi finne innen for eksempel mjølkeproduksjon. Går vi 20 år tilbake var 97% av mjølkekuene i båsfjøs og ble fôret med enkle mekaniske fôrutleggere, mjølket med manuelle mjølkeanlegg og mye av jobben var manuell. I dag er 50% av kuene i løsdrift, 40 % av mjølka i Norge mjølkes i mjølkerobot, gjødsel skrapes av 3 AgriAnalyse, 4/

112 Hedmark Bondelag 6 av 9 Vår dato Vår referanse / en gjødselrobot og fôret tildeles mange steder av et helautomatisk fôringsanlegg. Denne raske implementeringen av ny teknologi gjør at jordbruket har hatt en nær dobbelt så stor effektiviseringsvekst sammenliknet med andre næringer i Norge på samme tid, men dette krever også et langt mer kompetent støttemannskap. Der for eksempel Felleskjøpet tidligere ansatte «generelle» selgere med kompetansekrav «kjennskap til landbruket», er det i dag splittet opp i fagseksjoner på i-mek (igjen delt på dyreslag, prosjektledere, fagsjefer på ulike kategorier mm), traktor og maskin, anleggsteknikk mm, og salget har blitt til et teamarbeid hvor det kreves høgskoleutdanning. Den samme utviklingen/ profesjonaliseringen ser en også hos alle andre organisasjoner i jordbruket, og er like tydelig innen rådgiving (Norsk landbruksrådgiving, Tine rådgiving, Nortura mfl). Som et eksempel på avlsarbeidets virkning på produksjon og klima kan nevnes at gjennom systematisk avlsarbeid de siste 50 årene har en forbedret fôreffektiviteten tilsvarende 80 kg norskprodusert fôr per slaktegris. Dette tilsvarer ca da norsk kornareal. Dette tilsvarer 40 % av det totale kornarealet i Hedmark og 7,5 % av samlet norsk kornareal. Bygg Når en bonde skal investere 8-10 millioner i egen produksjon, så er det noe produsenten kanskje gjør en gang i hele sitt yrkesaktive liv. Da er det viktig med god teknisk og økonomisk rådgiving, der rådgiverne har god kompetanse om den enkelte produksjon. Konsekvensene kan bli store om bygningsrådgiverne ikke forstår dyras helse- og velferdsmessige behov, økonomiske konsekvenser osv. Det er også svært stor forskjell på å bygge et lager for gulrot, potet eller løk. Kompetanse om sykdomsutvikling og biologien til den aktuelle grønnsak er helt avgjørende for å kunne gi gode bygningstekniske råd. De ulike produksjonene har også svært ulike bygningstekniske krav, og krever spesifikk kompetanse. Teknikk Maskinfirmaene tilbyr ulike løsninger og mye dyr redskap tilpasset et europeisk landbruk. Vi har generelt høyere kostnadsnivå på både innsatsfaktorer og innleid arbeidshjelp her i Norge. Derfor ser vi at det er stor interesse for både presisjonsjordbruket og robotiseringen. Vår korte vekstsesong, varierende geologi og små jordstykker gjør at vi med fordel kan ta helt andre valg enn danske og nederlandske yrkeskollegaer. Også her trengs det god kompetanse for både å utvikle gode tekniske løsninger og gode valg mht optimale agronomiske og økonomiske forhold for den enkelte bonde. Vi trenger derfor landbruksakademikere med god praktisk og teoretisk innsikt og anvendt breddeforståelse. 112

113 Hedmark Bondelag 7 av 9 Vår dato Vår referanse / Vurdering av muligheter på Blæstad Det er stor etterspørsel etter bachelorstudenter fra HINN innen agronomi og landbruksteknikk. Disse er ettertraktet vare i næringslivet, jfr Tine, Norsvin, NBL, NLR, NIBIO Apelsvoll, AgriAnalyse-rapporten mfl. Disse studentene er blant de av HINN sine studenter hvor størst andel er i relevant jobb etter kort tid. Tine, Norsvin og NIBIO mfl er også tydelige på at de ønsker seg slike relevante studenter på alle nivåer (bachelor, master og phd). Studenter med en anvendt breddeforståelse av agronomi, husdyrfag, jord og plantekultur, bygningsteknikk, husdyrmiljø og landbruksteknikk utdannes ikke andre steder. For svært mange jobber for eksempel innen rådgiving, salg og offentlig forvaltning blir studenter fra femårige masterløp for smale og spesialiserte. Jordbruket er mer komplekst enn studiene. Det enkelte studiets relevans for næringslivet må tillegges stor og avgjørende betydning. Også blant bøndene er høyere utdanning vanligere og vanligere. I diverse undersøkelser er det ikke uvanlig at en relativt stor andel av bøndene har høyskoleutdanning, noe som ikke er så rart når en tenker på at de tross alt skal lede en bedrift som ofte har en årlig omsetning på flere titalls millioner. Basert på dette er det viktig at en fremtidig bachelorutdanning fortsatt utdanner studenter som ser sammenhengen mellom teori og praktisk anvendelse og har en god breddeforståelse. For å svare på fremtidas behov, bør det foretas en styrking av utdanningen der presisjonsjordbruket/ presisjonshusdyrbruket møtes med en tydelig satsing på informasjonsteknologi, styrings- og reguleringsteknikk og visualisering i denne forbindelse. Også innovasjon innen næringsutvikling vil være sentralt fremover. Utviklingen går raskt, og HINN vil ikke ha mulighet for å hele tiden «kjøpe seg» siste nytt på alle områder. Det er derfor av stor betydning for bachelorstudiene at undervisningen foregår i en region med et aktivt jordbruk innen ulike plantekulturer og husdyrbruk, og at også utstyrsleverandører, foredlingsbedrifter mm er representert i nærområdet slik det er i Hamar-regionen. Det er også av stor betydning at lokaliseringen er slik at vekstsesongen samsvarer med undervisningsåret. Dagens master i bærekraftig jordbruk ble startet opp høsten Det første kullet besto av 50/50 norske og utenlandske studenter. Disse første studentene har siden fått jobb som jordbrukssjefer, jobber innen salg, rådgiving og foredling mm. Tilbakemeldinger fra næringslivet er at de er fornøyd med disse studentene, spesielt de som hadde bakgrunn i en Blæstad-bachelor. Det er altså den anvendte breddeforståelsen som også gjør masterne attraktive i næringslivet. En må evne å kommunisere ut at bak tradisjonelle navn som agronomi, jord og plantekultur, husdyrmiljø mm så skjuler det seg faktisk en moderne og forskningsbasert undervisning! PhD-programmet har utviklingspotensialet til å bli samlende for regionen. Den bør være relativt vid og gi rom for praktiske/ anvendte forhold, utprøving, dokumentasjon osv. Samarbeid med andre større aktører som for eksempel NIBIO, NINA, NMBU, NTNU og ikke minst næringsaktører som for eksempel Tine, Geno, Nortura, Norsvin, Norskog, Graminor, Felleskjøpet, Eik-maskin, HOFF, Kims, Maarud, Heidner, Biosmia osv. Mange av disse aktørene har også hovedkontor eller regionkontorer i Mjøsregionen noe som styrker en fortsatt lokalisering av jordbruksfagene i dette området. Sjøl om både Bachelor, Master og PhD har og må ha sine særpreg, vil de henge tett sammen med all pågående forskningsaktivitet. I et FoU-prosjekt vil en kunne henge på kandidater av alle nivåer, spesielt Master og PhD. 113

114 Hedmark Bondelag 8 av 9 Vår dato Vår referanse / Denne kontakten med næringslivet vil være viktig i tida framover, jfr Universitetet i Oxford som ofte brukes i forbindelse med utvikling av ny teknologi for bilbransjen i området. I en slik setting vil også HINN lettere kunne bidra til innovasjon og ta en rolle som et innovasjonssenter i det grønne skiftet. Innovasjon oppstår ikke av et vakuum, men av reelle behov. Disse behovene har næringa! I et slikt samarbeid kan HINN for eksempel arrangere innovasjonscamp, innovasjonskonkurranser osv som vil bidra med ytterligere styrket samarbeid og igjen generere forskningsbehov. Et samarbeid med næringslivet kan også innebære objektiv testing (tilsvarende Landbruksteknisk institutt) og utprøving av forskjellige teknologiske løsninger. I et tettere samarbeid med næringa vil det også være lettere å få noe ut av for eksempel satsinger som Landbrukssenteret på Blæstad. Denne konstellasjonen kan også stå bak konferanser, utgivelser av bøker og rådgivingsmateriell og ikke minst et felles tilbud om etterutdanning mm. Infrastrukturbehov Høgskolens fasiliteter ved Blæstad er slitt, men ikke nødvendigvis utslitt. Det finnes tross alt fungerende rom for dagens aktiviteter. Det gjør at en kan foreta en oppgradering mer gradvis og mye mer i tråd med at behovene oppstår. Det er imidlertid klart at med en relativt enkel utbedring av dagens fasiliteter mht inneklima, dusj/ garderobefasiliteter, bibliotek og universell utforming mm (samlet kostnad mill), kan en besørge ok fasiliteter for 5-15 år fremover. Dette kan gi en økning i årlig husleie som på kort sikt er lav og oversiktlig og som i praksis kjøper tid. Nye satsinger innen innovasjon, bioøkonomi, teknikk-prøving mm kan utløse merkostnader, men også lede til større utviklingsmuligheter og mulighet for inntjening ved f.eks økt forskningsaktivitet og økte bevilgninger til dette. Behov for bemanning og kompetanse Master og phd-satsingen vil avhenge mer av aktiv forskning på avdelingen enn bachelor. Ved de fleste universiteter og høgskoler nyttes det så langt vi er gjort kjent en matriseordning som gir oversikt over bemanningen/ ressursbehovet ved hver avdeling, foutid for den enkelte ansatte mm. Dette nyttes ikke på hverken Blæstad eller Evenstad og er kanskje årsaken til den underbemanningen/ skjevfordelingen som ser ut til å være tilfelle på Blæstad. Vi antar at med en slik matrisefordeling vil 200 studenter fordelt på 6-7 undervisningsårsverk fremstå som en klar underbemanning. For å bringe dette i en balanse med for eksempel 35 % FoU-tid, vil det si at det er behov for 2-4 nye ansatte for å få nødvendig tid samlet sett til at forskningsaktiviteten ved avdelingen kan begynne å rulle. En satsing på jordbruksfagene der bachelorutdanningene styrkes mht presisjonsjordbruket innebærer også behov for en styrking av staben på en eller annen måte, antakeligvis + 1 årsverk. En offensiv satsing kan også innebære at det ansettes en «rektor» for et senter for etter- og videreutdanning. Det er et stort behov for denne typen betalte kurs/ etterutdanning av både i støtteapparatet rundet bonden (rådgivere, selgere, konstruktører mm), men også rette mot bønder. Etter 3-4 år antas det at en slik satsing kan være selvfinansierende. Det samme antas å være tilfelle med et landbruksteknisk test-institutt. Det er også plass for en offensiv person i en stilling med formål om å generere merverdier rundt Blæstad og 114

115 Hedmark Bondelag 9 av 9 Vår dato Vår referanse / Landbrukssenteret, for eksempel ved å utarbeide FoU-søknader, knytte sammen fagmiljøer, lede et landbrukets inkubator-senter osv. Med vennlig hilsen Elektronisk godkjent, uten underskrift Margrete Nøkleby 115

116 1 av 2 Høgskolen Innlandet Pb Elverum Norge Vår saksbehandler Inger Johanne Sveen Vår dato Deres dato Vår referanse 11/ Deres referanse Høringsuttalelse på «Blæstadrapporten» - en kommentar til mulighetene i jordbruksstudiene Høringsuttalelse i anledning rapporten «Hvordan kan man best sikre et robust landbruksfaglig miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet?». Vi viser for øvrig til brev til styret i Høgskolen Innlandet datert 06.03, samt høringsuttalelse fra Hedmark Bondelag, datert 23. juni Norges Bondelag er opptatt av utdanning og kompetanse, og mener det er viktig å opprettholde og videreutvikle de utdanningsmulighetene og kunnskapsmiljøene vi har rundt landbruksutdanning. I så henseende er Blæstad en viktig brikke regionalt, men ikke minst nasjonalt. Allerede i dag utdanner man her elever som er ettertraktede i arbeidsmarkedet, innenfor jordbruksstudier som ikke finnes andre steder i landet. Norges Bondelag mener at dette er noe man bør bygge videre på, fra studier som tar for seg den anvendte teorien, til forskningen som fremskaffer ny kunnskap. Norges Bondelag har fulgt prosessen med prosjektet om fremtiden til landbruksutdanningen i Innlandet og ønsker å kommentere innholdet i den framlagte rapporten. Høgskolen i Innlandet er én av tre utdanningsinstitusjoner som tilbyr høyere landbruksutdanning på bachelor- og masternivå i Norge, og er etter vårt skjønn i en unik posisjon til å ta en rolle i skjæringspunktene jordbruk, teknologi og bioteknologi. Dette er kunnskap og kompetanse som vil aktualiseres og etterspørres i betydelig grad i årene som kommer. Dette er også i tråd med Høgskolens egen strategi frem mot I formålet peker man her på at kunnskap og kompetanse skal kunne bidra til å møte regionale som globale utfordringer knyttet til blant annet bærekraft og det grønne skiftet. Vårens vedtatte bioøkonomistrategi for Innlandet er fortsatt friskt i minnet. Under hovedpunktet Kunnskap og kompetanse, finner vi blant annet «Styrke og utvikle sterke kompetansemiljøer innen bioøkonomi i alle deler av Innlandet» som et av de tilhørende strategiene. Her er Høgskolen Innlandet naturligvis en viktig aktør, og vi håper styret ønsker å være ambisiøse både på egne og på denne strategiens vegne. Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norges Bondelag Bondelagets Servicekontor AS Besøksadresse: Landbrukets Hus, Hollendergata OSLO Org.nr.: Org.nr.: MVA Telefon: Bankkonto: 116 Bankkonto: E-postadresse: bondelaget@bondelaget.no Internett:

117 Norges Bondelag 2 av 2 Vår dato Vår referanse / I et slikt arbeid vil alle tre institutter i Fakultetet for Anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi viktige, og helst i samspill med flere av de andre fagretningene høgskolen huser. På høringsseminaret som prosjektgruppa for utredningen avhold våren 2017 (21. mars) fremmet eksempelvis Graminor koblingen mellom media og teknologi, samt utviklingen mot bærekraftige løsninger i jordbruksproduksjonen som et viktig anliggende for høgskolen. Som den eneste institusjonen i landet som innretter seg mot landbruksteknikk, med ledende og engasjerte kompetansemiljøer i umiddelbar nærhet, og med de betydelige landbruksressursene Innlandet besitter som bakteppe ligger forholdene til rette for å gi et fremtidig universitet en sterk egenart og regional relevans, så vel som relevans for næringa i Norge og i Norden. Norges Bondelag er bekymret for at kvaliteten på fremtidig utdanning og forskning, og muligheten from fremtidsrettet satsing forringes ved en flytting av studiested vekk fra relevante kompetansemiljøer og en aktiv landbruksnæring. Rapporten er blant annet tydelig på at landbruksteknikk som et eget studie vil falle bort ved en flytting fra Blæstad1. Vi mener den fremlagte rapporten ikke viser en balansert fremstilling av utfordringer og muligheter, og i for liten grad beskriver alternativkostnader det er vanskelig å tallfeste (bortfall/reetablering av fagmiljø, redusert rekruttering etc.) ved de foreslåtte alternativer. En manøver der man løser de mest åpenbare økonomiske utfordringene, men samtidig mister rekruttering av studenter, fagkompetanse, fagmiljø som er naturlige samarbeidspartnere og nøkkelstudier, mener vi er lite fremtidsrettet og et tap for landbruksutdanningene som helhet. Norges Bondelag håper styret ser mulighetene som ligger i jordbruksstudiene og jobber for å finne løsninger på de utfordringene rapporten belyser med finansiering av små fagmiljøer. Vi ønsker med dette å oppfordre styret til å arbeide for at Blæstad og jordbruksstudiene blir en del av satsingen på den nye, grønne Høgskolen i Innlandet og et fremtidig universitet i Innlandet. Med hilsen Astrid Solberg Organisasjonssjef Mottaker Høgskolen Innlandet 1 Inger Johanne H. Sveen Rådgiver Kontaktperson Adresse Pb 400 «Blæstadrapporten», side Post 2418 Elverum

118 Det vises til e-post av 23. juni med vedlagt siste utkast av Blæstad-rapporten. Disse kommentarene er gitt i egenskap av medlem i referansegruppa. Som hovedtillitsvalgt i en av tjenestemannsorganisasjonene, ser jeg fram til at vi også formelt får oss forelagt Blæstad-rapporten til behandling! Rapporten framstår nå som bedre balansert: jordbruksutdanningene og studiestedet Blæstad har fått større plass. Det var helt nødvendig. Samtidig gjenspeiler i rapporten i liten grad at man nå har en vedtatt fakultetsstruktur, og at noen grunnforutsetninger dermed er endret. Mitt hovedbudskap: Rapporten underkommuniserer hva Evenstad-alternativet faktisk innebærer for studiene. I praksis innebærer Evenstad-alternativet nedlegging av eksisterende bachelorstudier, flytting av måltallsplasser og opprettelse av nye studier med en annen profil. Hva denne nye profilen vil være, framstår foreløpig som lite konkretisert. Er mandatet oppfylt: Høgskolestyret bestilte i mandatet en behovsanalyse der Evenstad- og Blæstad-alternativene skulle sammenliknes på følgende felter (opprinnelig i kulepunkter, men nummerert av meg): 1. Faglige strategiske forhold generelt, og undervisning, forskning og BOA spesielt 2. Rekrutteringsmessige forhold 3. Infrastrukturmessige forhold 4. Økonomiske forhold 5. Samarbeid med næringsliv 6. Andre nasjonale og nordiske utdanningsinstitusjoner Punkt 4 har fått det meste av oppmerksomheten sammen med punkt 3. Likevel er det vanskelig å ta stilling til kalkylene fordi man fortsatt i stor grad sammenlikner «epler og pærer». Overslagene oppleves å henge i løse lufta uten tilstrekkelige begrunnelser og underlag. Punkt 2 som må antas å være et avgjørende suksesskriterium, er knapt nevnt eller drøftet noe annet sted enn som trussel. Det blir for tynt. Heller ikke punktene 1, 5 og 6 oppleves å være tilstrekkelig belyst. Hensynet til ansatte: Til forrige utkast (min e-post av 15. mai) bemerket jeg at hensynet til de ansatte nokså fraværende, slik er det fortsatt: «De tilsatte er høgskolens viktigste ressurs. I rapporten er de tilsatte er kun omtalt som et middel for produksjon, og som en ressurs det kan bli vanskelig å beholde og rekruttere. Dersom man velger å relokalisere jordbruksutdanningene, vil dette ha store konsekvenser for de tilsattes arbeidsforhold, endring av arbeidssted, omskolering, mulige avslutninger av arbeidsforhold mm. Høgskolen har som arbeidsgiver en rekke forpliktelser i slike omstillingsprosesser. Dette er ikke berørt. Samtidig stusser jeg over at vi allerede nå snakker om flytting av arbeidsplasser, når det i fusjonsplattformen er lagt som premiss at alle studiesteder skal videreføres og utvikles. Selv om prosjektgruppa her jobber på oppdrag for styret, burde dette paradokset vært nevnt.» 118

119 Noen detaljerte kommentarer: Sammendrag: Er ikke allerede Master i bærekraftig landbruk et akkreditert studium? Eller gjør dere så store endringer at det må ny godkjenning til? Hva menes med utsagnet «jordbruksutdanning som kan gå i retning av agronomiske profiler»? Dett forstås verken av meg eller nære kollegaer uten landbruksbakgrunn. 3.2 AØL og HINN HINN eksisterte ikke i 2016! Dette bør omskrives. 3.3 Antall primærsøkere Begrepet primærsøker kan misforstås fordi det har hatt flere betydninger i høyere utdanning. Vi snakker her om førsteprioritetssøkerne som i DBH-rapporter nå omtales med det entydige begrepet førstevalgsøkere Økonomi Den negative effekten av gjennomsnittsberegninger over tre år er vel en høyst midlertidig effekt? Gir ikke dette over tid større forutsigbarhet? Har endringer i finansieringsmodellen så dramatiske konsekvenser som det gis inntrykk av? For bare to år siden rapporterte avdelingen til HTV : «Alle de faglige målsettingene er oppfylt, og Campus Blæstad går driftsmessig i balanse. Men spørsmålet er nå: hva gjør vi på investeringssiden? Det er satt i gang et prosjekt med Statsbygg for å se på infrastruktur og behov for investeringer. Høgskolen har nå et perspektiv frem til 2025». Tabell 13 Dæs(s)bekken Villmarkssenter er avviklet i nåværende form! 4.5 Utfordringer som må 119

120 Hvordan kan man si noe om dette nå? Er man ikke i ferd med å omarbeide phd n til også å favne bioteknologi? Skal man trekke fram phd ns framtid, må man også si noen om dette. Det nye fakultetet er i det hele nokså fraværende i rapporten. Det er en åpenbar svakhet. Er fysisk tilstedeværelse av et bibliotek avgjørende? Kan noen av disse utfordringene løses gjennom gode nettløsninger? 5. Alternative løsninger SWOT - Muligheter og trusler, styrker og svakheter: det er ikke alltid åpenbart hvorfor de ulike momentene er opplistet på et alternativ og ikke under de andre. Eks. Hvorfor er det bare i Hamaralternativet at landbruksteknikk kan videreutvikles? SWOT-analysene bør nok gjennomgås på nytt med et kritisk blikk. Teksten kan leses slik at førsteåret i jordbruk er nokså likt førsteåret i skog- og utmarksfag. At dette er tilfelle for skog- og utmarksfag er uomtvistelig. Men å hevde at dette også gjelder jordbruksutdanningene, jf. emnebeskrivelser, er å strekke det langt. Med vennlig hilsen Hanne Sagerud Seniorkonsulent Opptakskontoret Phone:

121 Høringssvar «Blæstadrapporten» 11. august Hilde Hauge Langeland, koordinator Landbrukssenteret Blæstad Målet med denne utredningen var å komme frem til hvordan man best kan sikre et robust landbruksfaglig (skogbruk, jordbruk og utmark) miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet. Dekan Harry P. Andreassen ble bedt om å utrede hvordan den faglige aktiviteten på Blæstad kan sikres best mulig vilkår for utvikling fremover. Med dette som utgangspunkt handler det om å se hvilke styrker HINN har regionalt i forhold til næringslivet innen skogbruk, jordbruk og utmark. Jordbruksutdanningen som ligger på Blæstad vil ikke kunne bli robust ved flytting. Hvis den faglige aktiviteten skal sikres best mulig vilkår for utvikling, handler det om å se mulighetene i et av Norges rikeste landbruksområder der denne delen av HINN sitt studietilbud er lokalisert. Med mandatet som utgangspunkt oppleves det noe forvirrende at rapporten presenterer tre alternativer slik den gjør. For å sikre et robust landbruksfaglig miljø i HINN på lang sikt, er det behov for bred medvirkning og samarbeid med andre aktører og landbruksnæringen. Et viktig faglig poeng å presisere hva gjelder styrker og svakheter for de enkelte nevnte alternativene, er kommentarene som er skrevet rundt landbruksteknikk og utvikling av denne type utdanning. Landbruksnæringen har uttrykt et sterkt behov for jordbruksutdanningen ved Blæstad også i fremtiden. Bioøkonomisatsningen innen jordbruksfag og klimasmarte løsninger for matproduksjon er avhengig av teknologi og anvendbare løsninger. På Blæstad er det fra 2017 følgende eksempler på dagens studentoppgaver: «Cost effective biogas production for Norwegian conditions», «System for automatisk retningsstyring av slept traktorreiskap» og «Hydrotekniske tiltak i landbruket mot ei våtere framtid». Nylig fikk Blæstad en ny doktorrand som disputerte på tematikken «Bruk av mer miljøvennlig gjødsel i jordbruket». Jordbruksstudiene på Blæstad dekker et behov som andre universiteter og høgskoler ikke har. De andre jordbruksutdanningene tangerer et annet nedslagsfelt. Landbruksnæringen har behov for kompetanse innen smart matproduksjon, dvs riktig jordarbeiding, klimasmart traktorkjøring etc. Innovasjon og teknologiutvikling er avhengig av utprøving i praksis, noe som forutsetter Blæstad som campus. Hva gjelder utvikling av en felles PhD for det nye fakultetet er det store muligheter knyttet til bioøkonomi i Hamarregionen. For å kunne ha et næringsrettet fokus er det behov for Blæstad som campus slik at den gode kontakten med næringslivet kan utvikles. I rapporten under «Bæstadalternativet» nevnes det at «Nye studier må ta utgangspunkt i hvordan biologiske prinsipper og teknologi brukes for å produsere mat på en bærekraftig måte i forhold til de økonomiske og miljømessige utfordringene landbruket står ovenfor.» Under «Evenstadalternativet» nevnes det at jordbruksstudiene må endres og «utvikles med profiler som går mer på disktriktsutvikling, småskalagjordbruk, utvikling av eiendommer som utnytter et variert sett av ressurser og/eller agroøkoølogi». En flytting er det samme som å legge ned jordbruksstudiene. Studier som bygger opp under økt matproduksjon som landbruksteknikk og agronomi vil gi en større rekrutteringsbase enn en innsnevring av jordbruksstudiene slik det foreslås i «Evenstadalternativet». Dette vil potensielt kunne gi flere studenter og studieproduksjon samlet for det nye fakultetet. Når det gjelder tall og kalkyler stilles det spørsmålstegn ved en så høy kostnad per år for både Hamar og Blæstad alternativet. Hvor kommer tallene fra? Opprinnelig var det diskutert en kostand på 50 millioner med KD for å ruste opp Blæstad. Nå beregnes det en husleie på 160 millioner basert på en opprustningskostnad på 100 millioner. Om det er behov for dette og om husleiekostnadene dermed 121

122 blir så høye stilles det spørsmåltegn ved. Det bør også nevnes at om en skal se på årlig økte kostnader bør en ta med i beregning årlig økte inntekter. Økt antall ansatte, ny bygningsmasse og økt regionalt samarbeid bør føre til økte inntekter hva gjelder forskningspoeng og antall studenter. Det må også tas med i beregningen at det er ulike måter å vurdere en opprustning på. Mye kan gjøres bedre med modifiseringer av den bygningsmassen en har i dag. Tre gode grunner til at HINN mister sin mulighet til utvikling innen bioøkonomi i Innlandet hvis Hamar eller Evenstad alternativet blir valgt; Innovasjon og nytenkning forutsetter gode fagfolk. NTNU og Raufossmiljøet hadde ikke vært noe i dag uten fagfolkene. HINN klarer ikke å hevde seg innen klimasmart matproduksjon og bioøkonomi uten å ha med seg bonden, Heidner klyngen og fagmiljøet på Blæstad. Hamar har en annen profil enn Blæstad. Mens Blæstad har den anvendte landbrukstekniske kompetansen relatert til matproduksjon og klimasmarte løsninger, har Hamar genteknologien og bioteknologien som sin sterke side. Ved en samlokalisering vil det være vanskelig å finne felles utdanning og forskningssatsning, mens ved et tettere samarbeid vil begge avdelinger kunne utvikle seg i felleskap rundt nærliggende forskningstema. Evenstad er et veldig bra studiested som har utviklet kompetanse innen blant annet klimasmart bygg og utmarksbasert næringsliv. Dette er viktige satsninger, men det er ikke matproduksjon. Blæstad er en nasjonal merkevare innen jordbruk. I nasjonal sammenheng, hva gjelder oppfyllelse av økte krav om matproduksjon, er det behov for Blæstad som studiested og innovativ utviklingsarena for klimasmarte løsninger for matproduksjon i fremtiden. For å lykkes med å sikre et godt jordbruksfaglig miljø på lang sikt, er det viktig å vise at en har tro på miljøet og ønsker et styrket regionalt samarbeid for å løfte dette til et høyere nivå. Innlandet som region har med sine naturressurser, næringsstruktur, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder de beste forutsetninger for å ta posisjonen som en nasjonal bioøkonomiregion. Utviklingen av en robust bioøkononisatsing fordrer et sterkt verdikjedefokus både i næring selv og blant utdannings-, innovasjons- og forskningsaktørene som skal støtte opp under og bidra til næringens utvikling. Hvis en sammenlikner denne utredningen med visjonene styret i HINN satte for det nye fakultetet og i fusjonsplatformen for den nye høgskolen, representerer Blæstad et viktig kompetanseledd for å styrke regional relevans og satsning på bioøkonomi i arbeidet mot et Innlandsuniversitet. 122

123 Høringsinnspill til «Blæstadrapporten» Perioden fra desember 2016 og fram til nå har vært en spesiell periode på Blæstad. Ikke så mye på grunn av at det stilles spørsmål ved vår eksistens (det er vi vant til), men fordi denne runden kom overraskende på oss midt i en ellers OK fusjonsprosess. Fusjonsplattformen sier tydelig at ingen studiesteder skal avvikles på grunn av sammenslåingen. Dette, sammen med at vi har hatt en periode med sterk vekst i antallet studenter (instituttet på Blæstad har mer enn oppfylt kravene som ble stilt til studentrekruttering mm tilbake i 2010), gjorde at vi ble svært overrasket over den prosessen som ble dratt i gang like før jul Vi har også blitt overrasket av manglende bruker-involvering og skjeve eller tendensiøse fremstillinger i rapporten/ prosessen. Den energitappende prosessen med å utarbeide rapporten nærmer seg nå slutten, og det foreligger et utkast som er kommentert i denne høringsuttalelsen. Rapporten gir ingen klar anbefaling for endelig løsning, men sidestiller tre alternativer: Blæstad, Hamar og Evenstad. De tre alternativene er imidlertid hverken sammenliknbare som alternativer, eller vurdert og beskrevet på en måte som gjør en direkte sammenlikning mulig. Vi ønsker å påpeke at for å få et skikkelig svar på rapportens mandat, må det utføres noe strategisk tankearbeid og det må gjøres noen veivalg som grunnlag for en handlingsplan. Når en veit hvor en er og hvor en vil, er det mulig å definere hva slags fasiliteter, i hvilken mengde og kvalitet som trengs for å komme til målet. Denne runden burde vært igangsatt , men seint er som kjent bedre enn aldri. Det er også en slik prosess vi burde hatt i stedet for den utredningsprosessen som kommenteres i dette høringsinnspillet. Underveis har det vært en del diskusjoner nettopp rundt dette med strategi og visjoner. Vårt forslag til foreløpig arbeidstittel (visjon), er: Mer bærekraftig og klimatilpasset jordbruksproduksjon ved hjelp av bedre agronomi og riktig teknologi En handlingsplan for å løse Blæstads utfordringer ligger etter vår mening i (prioritert rekkefølge): flere hoder (mer aktivitet gjennom eksternfinansiert virksomhet mm: FoU, innovasjon, etterutdanning, undervisning ). mer samarbeid (næringsliv, andre FoU-institusjoner, internt; Evenstad, Biotek ) bedre fasiliteter (HC, innovasjonssenter, undervisning, lab er ). Det er etter vår oppfatning ikke manglende fasiliteter som er Blæstads hovedutfordring i hvert fall ikke på kort sikt. Problemet ligger mer i det driftsøkonomiske vår drift koster litt mer enn finansieringsmodellen gir rom for. Dette løses imidlertid ikke med å rive ned og vilkårlig bygge opp igjen all vår bygningsmasse! Noe kan vi skylde på statens finansieringsmodell for studier som er dårlig tilpasset små og mer spesialiserte studier. Dette får vi kanskje ikke gjort annet med enn å jobbe politisk for å endre rammebetingelsene, samt jobbe for å redusere kostnadene gjennom «effektiv drift». Det er imidlertid gjort en stor jobb med å bringe budsjettene mer i balanse, og vi følte også som ansatte at vi på mange måter nesten var i mål. Signaler fra både dekan og instituttleder høsten 2016 var at vi lå an til et lite underskudd på bare et par hundre tusen kr. Vi er derfor svært overrasket over at det nå plutselig i rapporten dukker opp et underskuddstall på 2 millioner 10 ganger større. Hva som er lagt inn i dette tallet er heller ikke underbygd på noen som helst måte i rapporten. For å kunne ha en ordentlig dialog rundt jordbruksutdanningene må det være åpenhet rundt hva som faktisk ligger inne i slike tall. På Blæstad er det allerede på plass ulike tilbud både for årsstudier, bachelor- og masterstudier, og også mulighet for phd-studier. Vi er derfor allerede klare i startområdet for å bli et fullverdig 123

124 universitet. Det er imidlertid en utfordring at de ansatte ved instituttet ikke har noen dedikert forskningstid. De fleste har en undervisningsbyrde på ± 45 studiepoeng + veiledningsansvar for 5 20 hovedoppgavestudenter årlig. Ut over dette prøver vi som best vi kan å også jobbe med noen prosjekter, men for å få ordentlig sving på FoU-virksomheten må den enkelte forsker få mer FoU-tid. Det krever imidlertid at det settes av definert tid (% matrise) og ses på totale ressurser for å utarbeide søknader, for å bygge samarbeid, forske osv. Årsstudiene og bachelortilbudene ved Blæstad er populære og rekrutterer godt dette er vår bærebjelke og har etter vår mening ikke noe lavere status enn phd, forskning osv inn i en universitetssatsing, men er et stødig og godt fundament for videre satsing. Masterstudiet går, men trenger en revidering, noe vi er i ferd med å gjennomføre. PhD og mastertilbudene er avhengige av oppegående FoU-virksomhet. Dette kan bygges med strategisk og langsiktig jobbing, og vil også være nøkkelen for en mer balansert driftsøkonomi på Blæstad. Det har også i prosessen kommet frem flere initiativ fra andre eksterne organisasjoner, for eksempel Fylkeskommunen som ønsker å bidra med en 3-årig førstekompetansestilling for å jobbe med å bygge opp FoU-miljøet ved Blæstad, Hamar kommune som er villige til å stille med et fond på 30 millioner for en satsing på bioøkonomien i Hamar, samt at utallige jordbruksorganisasjoner har uttrykt støtte og sterk uro for en eventuell flytting. Vi føler også at høgskolen allerede har gjort et strategisk grep ved å legge sammen anvendt økologi, jordbruksfag og bioteknologi i et eget fakultet. Her er det rom også for å utvikle helt nye fagområder, spesielt i skjæringspunktet mellom jordbruk og bioteknologi. Om det menes alvor med dette strategiske grepet må det vel også følges opp med reelle penger i høstens budsjettrunder? I det rimeligste alternativet i rapporten ligger det inne anslag for økt husleie på 4-5 millioner kr i året. Disse pengene (som tydeligvis kan brukes på jordbruksfagene ut over dagens bevilgninger), sammen med midler fra initiativene nevnt ovenfor, vil ved god og langsiktig planlegging og drift kunne løfte avdelingen fram slik at jordbruksfagutdanningene står støtt som et fundament i innlandets og høgskolens bioøkonomisatsing. Videre er det i mandatet som ligger til grunn for Blæstad-rapporten bedt spesielt om at rapporten må vurdere disse forholdene: Faglige strategiske forhold generelt, og undervisning, forskning og BOA spesielt Rekrutteringsmessige forhold Infrastrukturmessige forhold Økonomiske forhold Samarbeid med næringsliv Andre nasjonale og nordiske utdanningsinstitusjoner Flere av punktene er faktisk ikke berørt i utredningen. Vår korte kommentar til det enkelte av disse punktene, er: Faglige strategiske forhold generelt, og undervisning, forskning og BOA spesielt: Som nevnt flere steder er det på Blæstad allerede på plass ulike tilbud både for årsstudier, bachelor-, master- og phd-studier, og vi er derfor allerede klare i startområdet for å bli et fullverdig universitet. Det er et potensiale for mer forskning og ikke minst BOA-virksomhet under forutsetning av økt bemanning. Rekrutteringsmessige forhold: Jordbruk er en sentral del av bioøkonomien hvor det forventes stort press i ti-årene som kommer. Utviklingen i studenttallene siste 7-8 år sier sitt, men har potensiale for ytterligere økning. 124

125 Rekrutteringen av både studenter, ansatte og forskere vil kunne bli sterkt skadelidende ved en plassering utenfor en aktiv jordbruksregion som Hedemarken. For å nå mål om økt bioproduksjon i et endret fremtidig klima, er gode fagpersoner innen både landbruksteknikk og agronomi svært viktige brikker i en nasjonal beredskapsmessig sammenheng. Vi mener at spesielt landbruksteknikk som fagområde i vesentlig grad vil svekkes av en flytting til Evenstad, og ganske raskt vil opphøre. Dette vil ha alvorlige følger for kunnskapsbasen for det norske jordbruket på både kort og lang sikt. Det er også underkommunisert hvor mange ansatte som vil bli med på flyttelasset nordover. En uoffisiell intern opptelling tyder på at det kanskje ikke vil være mer enn en eller to ansatte som blir med etter en flytting. Det innebærer at hele det jordbruksfaglige miljøet må bygges opp på nytt, noe som vil bli utfordrende. Hvordan studenttallet påvirkes ved en flytting til Evenstad, eller hvor (lite) attraktivt det vil oppfattes å studere jordbruk i Østerdalen, sier ikke rapporten noe om. Ansatte og studenter frykter en halvering av dagens studenttall. Dette betyr i praksis enda dyrere studieplasser og enda større sannsynlighet for avvikling av jordbruksstudiene på sikt. Dette vil være trist da vi allerede i dag er eneste utdanningsinstitusjon i landet med anvendt høgskoleutdanning på dette området. Det er også allerede i dag underdekning av utdannede kandidater i forhold til næringslivets behov. Dette gjelder spesielt for studenter fra landbruksteknikk. En reduksjon av antall bachelorstudenter vil i tillegg ha negativ effekt for studiefinansieringen av det nye Fakultetet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi. Infrastrukturmessige forhold: Her må det skilles på slitt og utslitt. Gjennomgangen av dette er for dårlig i rapporten, og vi mener styret har et alt for dårlig og ufullstendig beslutningsgrunnlag. Etter vår mening vil kostnadene ved infrastruktur være sammenliknbare ved alle alternativene. Det kreves imidlertid strategisk god og langsiktig planlegging for å lykkes. Her har Blæstad den fordelen at vi allerede har en komplett bygningsmasse som gjør at vi har tid til å kjøre en ordentlig prosess der ting kan tas noe mer over tid. Økonomiske forhold: Grunnlaget som er brukt for kostnadstallene ved de ulike alternativene er forvirrende. For Evenstadalternativet er det lagt til grunn at det må bygges 1160 m2, mens det for Blæstad er nyttet 3/4000 m2. Dette tilsvarer en radering av all bygningsmasse på Blæstad som så skal erstattes med nye bygninger fra dag 1. Vi stiller spørsmål ved om dagens bygningsmasse er verdiløs. Selv om fasilitetene er noe slitt (er ikke det samme som utslitt) fungerer bygningene greit per i dag. Vi er innforstått med at det er enkelte feil og mangler (inneklima, dusj/wc, universell utforming), men inntil en kjenner instituttets reelle behov for framtida, virker det mildt sagt overilt å rive alt. Om det velges et arealgrunnlag som er 3 ganger større for et alternativ vil jo kostnadene automatisk også bli 3 ganger større. Arealgrunnlagene som er benyttet oppleves derfor som noe i retning av «hvor lang er en strikk?». En fler-campusløsning innebærer noe høyere kostnader for administrasjon, bibliotek etc, men vi kan ikke annet enn forstå at dette i praksis kun utgjør småpenger. Samarbeid med næringsliv: Fordelen med Blæstad er at det er lokalisert i en aktiv jordbruksregion med en rekke sentrale aktører «like utenfor døra». Det er en grunn til at en finner alle disse aktørene der de er! Blæstad har med god strategisk jobbing alle muligheter for å kunne bli en nøkkelorganisasjon i dette landskapet. I Swot-analysen for Evenstad står det bare under trusler at det mangler jordbruksarealer for øvelser. Det virkelig store ankepunktet med Evenstad-løsningen slik vi ser det, er imidlertid at lokaliseringen er løsrevet fra andre jordbruksfaglige kompetansemiljøer. Aktuelle samarbeidsorganisasjoner som Geno, Tine, Norsvin, Tyr, Norsk landbruksrådgiving, Felleskjøpet, Norgro, Graminor, Heidner, Nibio, Fjøssystemer, Østlandsforskning med mange flere finnes like i nærheten i Mjøs-regionen, men glimrer totalt med sitt fravær i Nord-Østerdalen. Å ikke ta med dette som en trussel/svakhet er en grov underkjennelse av fakta som må rettes opp! 125

126 Andre nasjonale og nordiske utdanningsinstitusjoner: NMBU på Ås har også noen utdanninger innen jordbruk, men har en annen profil. Vi oppfatter oss derfor ikke som konkurrenter til NMBU, men mer som et utfyllende supplement. Der de utdanner «smale» spesialister utdanner vi studenter med en mer anvendt breddeforståelse. Våre studenter har noen praktiske øvelser, men likevel ikke mer enn for eksempel studentene på Evenstad som har praksis i felt i forbindelse med jakt, sporing, naturforvaltning osv Dette er rett og slett en del av det anvendte perspektivet, og har ingenting med «fagskole» å gjøre. En kan selvsagt diskutere hvordan, hvor mye osv. Det er også gode muligheter for både å ta en nasjonal rolle og ikke minst en nordisk rolle innen høyere jordbruksutdanninger, jfr Carlsson-rapporten (2001) som ble bestilt av KUF i Nord Universitet har mer fokus på dyrevelferd, dyrehelse, fôring og økonomi i sine studietilbud. Det er etablert en god kontakt mot Nord hvor vi konkret har jobbet med studietilpassing for å unngå overlapping. Sluttkommentar Ved en eventuell relokalisering på Evenstad stiller vi også spørsmål ved om det er nok plass tilgjengelig for jordbruksutdanningene. Ved å si at det kun må bygges 1160 m2 på Evenstad vil det si at det allerede eksisterer m2 tilgjengelig for jordbruksutdanningene for å kunne likestilles som alternativ? Det kan umulig være så store arealer som står ledige og venter? Realiteten ser ut til å være at enkelte ønsker å slå sammen agronomi- og landbruksteknikkstudiene til en bachelor i agroøkologi eller noe tilsvarende samt øke aktiviteten på Evenstad, men skyver manglende infrastruktur foran seg som argumentasjon. Studietilbudene som ligger til grunn for de ulike alternativene er heller ikke sammenliknbare. Dette er underkommunisert i rapporten. I denne sammenheng ønsker vi å gjøre oppmerksom på at dagens studier i landbruksteknikk og agronomi både rekrutterer det vi opplever som ulike typer studenter, og også forsyner ulike sider av næringslivet med ulike typer av kandidater. Her ligger etter vår mening noe av forklaringen til at Blæstad er en så sterk merkevare. Dette er grunnen til at fokuset på en forskningsprofil på Blæstad nødvendigvis må inneholde både agronomi og teknikk (jfr. visjonsforslaget over). Det er også i dette skjæringspunktet både bonden og den næringen vi forsyner med studenter har sin hverdag. Å røre sammen disse studieretningene til et generelt jordbruksstudie er ikke i tråd med jordbrukets behov, og vil raskt ødelegge grunnlaget for eksistensen til Institutt for jordbruksfag. Vi er klare for å være med å utvikle jordbruksutdanningene videre på Blæstad - sammen med Evenstad og biotek. Vår klare anbefaling er likevel at rapporten bør tørre å ha en mening; Sats på Blæstad! Det er liv laga! NITO og Naturviterne ved kontaktpersonene Lars Erik Ruud og Else-Berit Stenseth Carlsson, M Forskning og relevant høyere utdannelse på landbrukssektoren

127 Høringsuttalelse Blæstadrapporten Her kommer mine kommentarer til det siste utkastet av Blæstadrapporten Tittelen på prosjektet er "Hvordan kan man best sikre et robust landbruksfaglig (skogbruk, jordbruk og utmark) miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet?" Videre står det flere ganger nevnt i rapporten «.hvordan den faglige aktiviteten på avdelingen/blæstad kan sikres best mulige vilkår for utvikling fremover». Det er liten tvil om at den faglige aktiviteten innen jordbruksfag, både når det gjelder studier og forskning, har de beste mulighetene på Blæstad. Dette har blitt poengtert i flere sammenhenger; gjennom seminaret på Blæstad i vinter, oppslag i media, høringsutaleleser og møter som er avholdt. Et annet viktig aspekt når det gjelder betydningen av lokalisering, er nærhet til kompetansemiljøene i og rundt Hamar, samarbeid med næringsliv, Jønsberg videregående skole og den allsidige jordbruksnæringen på Hedmarken. I rapporten står det skrevet at studiet i landbruksteknikk (årsstudium og bachelor) skal avvikles ved en eventuell flytting til Evenstad, noe som er vanskelig å forestille seg kan være med å sikre et robust landbruksfaglig miljø. En eventuell nedleggelse av dette studietilbudet vil føre til at avdelingen får færre studenter og at den landbrukstekniske kompetansen som er knyttet til Institutt for jordbruksfag vil forsvinne. Dette vil da medføre at det landbruksfaglige miljøet ved høgskolen blir mindre robust, altså det motsatte av det som var intensjonen med prosjektet. En kan også spørre seg på hva som vil skje med det øvrige jordbruksfaglige studietilbudet ved en eventuell flytting. Det stilles spørsmål ved hvor interessante og relevante de foreslåtte alternativene i rapporten er (distriktsutvikling, småskalajordbruk, utvikling av eiendommer som utnytter et variert sett av ressurser og/eller agroøkologi), både med tanke på rekruttering av studenter, relevans knyttet til utfordringer rundt framtidas matvareproduksjon og potensielle arbeidsgivere. Når det gjelder forslaget om studier innen agroøkologi, så finnes det allerede studietilbud ved NMBU, og det er lite sannsynlig at vi klarer å ta opp konkurransen med de. De øvrige forslagene som er nevnt virker veldig smale, noe som gjør det vanskelig å rekruttere studenter. Både kommende, nåværende og tidligere studenter ved Blæstad som jeg har diskutert denne rapporten med, har gitt klart uttrykk for at jordbruksstudier ikke er interessant om Institutt for jordbruksfag flyttes til Evenstad, og dette vil påvirke rekrutteringen av studenter. Dette må vektlegges i rapporten, da rekrutteringsmessige forhold er et av punktene som skal vurderes i behovsanalysen. Et landbruksfaglig miljø blir lite robust hvis rekrutteringen av studentene svikter. Per i dag rekrutterer Blæstad bra med studenter, vi har en høyst relevant studieportefølje, og de uteksaminerte kandidatene er svært attraktive i arbeidsmarkedet. I rapporten er det gjennomgående at forfatterne ser på mulighetene ved Evenstad-alternativet, mens det i all hovedsak fokuseres på begrensingene og det negative i Blæstad-alternativet. I tillegg til at ordvalg og måten forfatterne ordlegger seg på, ofte går i disfavør Blæstad. Her er noen eksempler fra rapporten: "..Å sikre en god infrastruktur: Bygge en ny campus på Blæstad", mens det skrives "videreutvikle campus Evenstad". Ordvalget her er uheldig. Vi har allerede et landbrukssenter og et campus på Blæstad, og det er snakk om en videreutvikling også her, ikke en etablering (forutsatt at alle bygg på Blæstad ikke skal jevnes med jorda, for så å bygge alt opp igjen).1 1 HPA & PED: Dette er endret I endelig rapport 1 127

128 Et annet eksempel fra rapporten hvor stipendiatene er omtalt: «..Dette har likevel ikke utviklet mer BOA (på Blæstad)». Forventes det at stipendiatene ved høgskolen skal sørge for betydelig økning i BOA-virksomheten? Deres primære oppgave er å jobbe med sitt doktorgradsprosjekt. Uansett hvilke forventninger ledelsen har til stipendiatene når det gjelder BOA, så må det tas med at en av våre stipendiater har bidratt med ca en million kroner her på Blæstad de siste årene. Dette var forøvrig omtalt i den forrige versjonen av rapporten, men det er fjernet i denne versjonen.2 «Andre tiltak som ble foreslått i 2011 som å redusere tidsbegrensede ansettelsesavtaler og innkjøp av eksterne undervisningstjenester har heller ikke blitt fulgt opp (på Blæstad)». Det er tvingende nødvendig å ha kompetent personale til å forelese, og det har derfor blitt leid inn eksterne fagfolk. Det ble ansatt en professor innen plantefag som sluttet etter kort tid, noe som har gjort det nødvendig å leie inn plantefaglig kompetanse. Ansettelsen av en førsteamanuensis innen plantefag nå nylig, gjør dette behovet betydelig mindre fremover. Et annen faktor som spiller inn her, er at et betydelig økt antall studenter også krever flere ressurser. Om vi hadde hatt flere midler, og vi kunne ha ansatt flere på permanent basis, så hadde vi selvsagt gjort det. «Flere av lokalene som brukes i øvelser og undervisning er gammeldagse og dårlige, og får jevnlig påpakning fra avdelingens og høgskolens arbeidsmiljøutvalg». «Jevnlig påpakning» er vel en overdrivelse, da det har blitt avholdt svært få AMU-møter ved avdelingen de sju årene jeg har jobbet her. Det skal nevnes at det som har blitt påpekt i vernerunder, har blitt fulgt opp av instituttet.3 «Ledelsen på HINN og på AØL mener at et alternativ som må vurderes er en samlokalisering av aktiviteten på Evenstad». Instituttlederen på Blæstad er en del av ledergruppa på AØL, og det medfører derfor ikke riktighet å påstå at ledelsen ved AØL mener at det er et alternativ å vurdere flytting. Det er den delen av ledelsesgruppa som er knyttet til Evenstad som mener dette.4 «.agronomistudiet ved HINN er mer generell». En bedre formulering er:. agronomistudiet på Blæstad er et allsidig jordbruksstudium.5 Det fremstår som meget kostbart å etablere et nybygg på Blæstad, sammenlignet med Evenstad. Det koster like mye å bygge tilsvarende bygg på de to campusene! Jeg stiller spørsmål rundt vedlegg 12 i rapporten, før man kan si noe om pris, så må en definere innhold og størrelse på bygget, deretter må en hyre et eksternt firma eller Statsbygg til å beregne kostnadene. I Blæstad-alternativet er drifts- og utviklingsmidler tatt med, hvorfor er dette utelatt i Evenstad-alternativet? I rapporten står det å lese at det påløper husleiekostnader gjennom investeringsfondet til Hamar kommune, og jeg stiller spørsmål ved hvor forfatterne har tatt dette fra? Biblioteket på Blæstad oppfyller kravene til arbeidsplasser, teknologi og kompetent personale i henhold til NOKUTs krav. Biblioteket i låven har over 35 arbeidsplasser, i tillegg kommer 40 arbeidsplasser i etasjen under biblioteket. Biblioteket har samme moderne teknologi som øvrige campus; datamaskiner, kopimaskin og utlånsautomat. Kompetent personale er fysisk til stede fire timer i uka, men de er alltid tilgjengelig på e-post og telefon og yter meget god service ovenfor studenter og ansatte. Mer fysisk tilstedeværelse av bibliotekarene er selvfølgelig ønskelig, og dette handler kun om prioritering fra høgskolens side. Campus Evenstad har to fulltidsansatte bibliotekarer, som bytter på å bemanne Blæstads bibliotek. Bibliotekets tjenester er lokalisert i samme bygg som undervisningslokalene, og må derfor sies å være lett tilgjengelig for studentene. Hva menes det med at biblioteket ikke er i samsvar med studiets faglige innhold og nivå? Denne 2 HPA & PED: Dette er endret i endelig rapport I henhold til forslaget her HPA & PED: Dette er noe omskrevet i endelig rapport 4 HPA & PED: Dette er omskrevet i endelig rapport 5 HPA & PED: Dette er endret slik som det foreslås her i endelig rapport

129 påstanden må begrunnes. I biblioteket finner man all pensumlitteratur og annen relevant litteratur for både bachelor- og masterstudenter. Artikler og bøker kan enkelt bestilles fra andre bibliotek, og mye faglitteratur og artikler er nå tilgjengelig via internett. Det kan ikke påstås i rapporten at biblioteket ikke innfrir kriteriene for å drive høyere utdanning på Blæstad, jamfør argumentene jeg har kommet med ovenfor. Dette er dra det for langt, da det kun handler om å øke fysisk tilstedeværelse av en bibliotekar, noe som enkelt kan løses gjennom et samarbeid med f.eks Campus Hamar ved at bibliotekarene der bytter på å bemanne biblioteket på Blæstad f.eks fire timer hver dag. Tabell og tekst om internasjonalisering på side 22 og 23 stemmer ikke. Vi hadde fire bachelorstudenter (Canada) og tre masterstudenter (Frankrike) som reiste ut i Her har vi et større potensiale på Blæstad, da vi har flere studenter som ønsker å reise ut, noe som må følges opp bedre av internasjonal koordinator.6 I rapporten sammenlignes kostnaden ved å ha to bachelorutdanninger på Blæstad, versus en bachelorutdanning innen jordbruksfag på Evenstad (hvor forslag til studieplan ikke eksisterer). Kostnaden er nødvendigvis større ved å drifte to kontra ett studieprogram. Nedenfor følger noen kommentarer om SWOT-analysene for Blæstad og Evenstad. o SWOT-analysen for Blæstad Tradisjoner er satt opp både som en trussel og en mulighet, det er vel mer en mulighet enn en trussel? Det er fullt mulig å opprettholde tradisjoner samtidig som man fornyer seg, noe vi har bevist at vi kan gjøre på Blæstad. Landbruksteknikk er et fagområde som delvis har blitt tatt over av ingeniører internasjonalt. Denne påstanden krever en referanse. Det er en trussel at den jordbruksfaglige kompetansen kan forsvinne ved flytting av Evenstad. Det er lite attraktivt å dagpendle 20 mil (eller mer for de ansatte) Det er en trussel at det kan bli vanskelig å rekruttere personer med jordbrukskompetanse til et område som forbindes med skog og utmark Veldig satt på spissen at Blæstad kan velte PhD en på Evenstad, dette må begrunnes nærmere. Dette må settes inn som en styrke: Det er attraktivt for studenter å bo og studere i Hamar. Dagens ungdom, inkludert de jordbruksinteresserte, har blitt mer urbane og forventer et visst service-, handel-, fritids- og kulturtilbud, og dette er med å bestemme valg av studiested. Styrke: Nærhet til Gardermoen og Oslo, noe som vil bli enda bedre etter at vei og jernbane er ferdig utbygd. Dette er viktig både for studenter og f.eks muligheten til å bruke gjesteforelesere. o SWOT-analysen for Evenstad: Trusler: Avstand til viktige samarbeidspartnere og næringa blir stor ved flytting til Evenstad. Et eksempel: Det er ni kilometer mellom Blæstad og Jønsberg videregående skole, mens det er 95 kilometer mellom Evenstad og Storsteigen videregående skole Det finnes ikke overnattingsmuligheter for nett- og samlingsbaserte studier på Evenstad. Lite relevante deltidsjobber for jordbruksstudentene i området rundt Evenstad Kort vekstsesong, lite gunstig for forskningsaktivitet (inkludert bachelor- og masteroppgaver) og øvelser utendørs 6 HPA & PED: Tallene I tabellen for internasjonaliseirng er hentet fra DBH. Det er mulig noe av dette er registrert et annet år enn da de reiste ut

130 Lite egnede arealer for jordbruksforskning og øvelser utendørs i nærheten av campus Evenstad Svakhet: Blæstadstudentenes gode samarbeid med Hamarstudentene vil opphøre Evenstad som merkevare. Evenstad er en merkevare innen anvendt økologi, men ansees ikke som en merkevare innen jordbruksfag. Her noen punkter som den endelige rapporten bør gi svar på/inneholde: Hvordan ser man for seg at viltøkologene kan bidra inn i jordbruksforskningen? Viltøkologene er allerede travelt opptatt med sin egen undervisning og forskning, og har mest sannsynlig hverken tid eller jordbruksfaglig kompetanse til å kunne bidra til mer jordbruksforskning. Det er betimelig å stille seg spørsmålet om hvorfor ikke viltøkologene har bidratt til at det har blitt bedrevet mer skogbruksforskning på Evenstad? Det må skisseres en plan for hva de jordbruksfaglige ansatte skal arbeide med på Evenstad, dette er spesielt viktig for landbruksteknikkmiljøet, da studiet er foreslått nedlagt. Størrelsen på fagmiljøet er nevnt flere ganger i rapporten. Det jordbruksfaglige miljøet blir ikke større ved en eventuell flytting til Evenstad, sjansen for at det blir mindre er derimot stor, og kanskje forsvinner helt på sikt. Vedrørende samarbeid om realfag i studiene i Hamaralternativet: Hvilken synergi er tenkt her? Det har ikke blitt tilbudt realfagsemner på Hamar etter at bachelorutdanningen i bioteknologi ble nedlagt for noen år siden. Realfagene på lærerutdanningen er ikke relevant for våre studenter, da de har integrert didaktikk. Er det planlagt nye studier på Hamar? Potensialet i et samarbeid med VR-miljøet som er etablert på Hamar for jordbruksstudiene bør omtales i rapporten. Er det vurdert en samlokalisering av bioteknologimiljøet og jordbruksmiljøet på Blæstad? Dette kan gjøre at vi får samlet to fagmiljøer på et campus, og at det frigjøres sårt tiltrengte arealer på Hamar. Den endelige rapporten må inneholde en grundigere redegjørelse av mulighetene som finnes i initiativet fra Hamar kommune. Fylkesrådet har vedtatt å bevilge tre millioner kroner til å finansiere en stilling som skal ha ansvar for å utvikle forsknings- og utviklingsprosjekter, i samarbeid med næringslivet. Dette er ikke nevnt i rapporten. Punkt 3. 9 Forskningsproduksjon: Her må det utdypes hva som ligger bak tallene. Det er nesten fire ganger så mange ansatte på Evenstad sammenlignet med Blæstad, og det er naturlig at antall publikasjoner blir høyere når det er flere ansatte som kan publisere. Et annet moment å ta med her er at undervisningsbelastningen på de som har førstekompetanse på Blæstad er høy (opp mot 45 studiepoeng per studieår), noe som gjør at det blir lite tid forskning. Andre institusjoner har over 40% forskertid, mens det for våre ansatte blir lite tid igjen til forskning, etter at undervisning og veiledning av bachelor- og masteroppgaver er unnagjort. Forholdet mellom student/ansatt er 16,5 studenter per ansatt på Blæstad, mens det på Evenstad er 5,4 studenter per ansatt. Kommentar til tabell 10 angående frafall på bachelor i agronomi: Tidligere var det flere studenter som søkte overgang fra bachelor til årsstudium i agronomi, trenden har nå snudd, da nesten alle årsstudentene søker om overgang til bachelor. Angående bioøkonomisatsning og det grønne skiftet - Hvis Høgskolen i Innlandet skal bidra her, så må det satses på et sterkt jordbruksfaglig miljø. Dette må omtales i rapporten

131 Vi har de siste årene tatt opp opptil nye studenter på årsstudiet i økologisk landbruk hvert år. Et potensiale for fremtiden er kanskje å tilby flere deltidsstudier ved fakultetet, basert på henvendelsene vi mottar fra potensielle studenter. Kanskje det kan være aktuelt å tilby en masterutdanning på deltid? De andre campusene har hatt stor suksess med sine samlingsbaserte studier. I rapporten fokuseres det mye på økonomi, mens det faglige kommer i bakgrunnen. I den endelige rapporten må det fokuseres mer på det faglige, samt at de økonomiske beregningene må bli mer realistiske. Det må lages et utkast til studieplan for det tiltenkte studiet på Evenstad ved en eventuell flytting av Institutt for jordbruksfag Er høgskolen villige til å ta en den risikoen det er å bevilge midler til utbygging på Evenstad? Det er allerede investert for over 200 millioner kroner på Evenstad, og det er ikke gitt at en eventuell flytting av jordbruksstudiene vil gi en økning i antall ansatte og studenter. Om en teller antall hoder på de to campusene, så er ikke Evenstad større enn Blæstad. Her er det også på sin plass å sammenligne de to vertskommunene: Beliggenhet: Blæstad har ideell beliggenhet i Hamar kommune, med tanke på å drive jordbruksutdanning og forskning, nærhet til næringen, kompetanseorganisasjoner og samarbeidspartnere. Stor-Elvdal har lite jordbruksaktivitet og avstanden til mulige samarbeidspartnere er stor. Satsing på et økt samarbeid med næringsliv og mer innovasjon: Hamar er en motor i Innlandet når det kommer til næringslivsutvikling og innovasjon, noe tilsvarende finnes ikke i Stor-Elvdal. Attraktivitet for studenter: Hamar er en by med et godt servicetilbud, handel, kulturtilbud og mulighet for et stort antall fritidsaktiviteter, noe lignende finnes ikke i nærheten av Evenstad eller i Stor-Elvdal kommune. Hamar kommune er i sterk vekst med stor prosentvis befolkningsøkning ifølge Statistisk sentralbyrå, mens Stor-Elvdal har hatt en negativ befolkningsutvikling over flere år. Det står i rapporten at «Andreassen og Dietrichs har ansvaret for at ansatte og studenter på avdelingen blir involvert, og at deres meninger synliggjøres i utredningen». Jeg forutsetter at de ansattes høringsutspill, tas til etterretning i den endelige rapporten. I rapportutkastet slik det foreligger nå, er ikke mulighetene ved Blæstad-alternativet tilstrekkelig belyst. De tre alternativene i rapporten må fremstilles mer balansert, slik som flere allerede har poengtert. Jeg mener at dersom ikke innspillene fra jordbruksmiljøet høres, så tvinger det frem en ekstern evaluering. Ridabu, 11.august 2017 Elisabeth Røe Senioronsulent Institutt for jordbruksfag 5 131

132 HØRINGSUTTALELSE TIL BLÆSTADRAPPORTEN Av Fred Håkon Johnsen Instituttleder Institutt for jordbruksfag, Blæstad Innledning Rapporten «Hvordan kan man best sikre et robust landbruksfaglig (skogbruk, jordbruk og utmark) miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet?» (heretter kalt Blæstadrapporten) ble sendt ut på høring 21. juni med høringsfrist 11. august. Jeg avgir med dette min høringsuttalelse. Generell vurdering av rapporten Rapporten er meget grundig i beskrivelsen av bakgrunn, mandat, avdelingens faglige profil og aktuelle bakgrunnsdata (kapittel 1, 2 og 3). Til disse delene av rapporten har jeg bare mindre kommentarer. Vurderingen av situasjonen (kapittel 4) er etter min oppfatning en nedvurdering av det jordbruksfaglige miljøet på Blæstad, samtidig som det kan settes store spørsmålstegn ved vurderingen av kostnadene ved å fortsette virksomheten på Blæstad. Beskrivelsen av de skisserte alternative løsningene (kapittel 5) og anbefalingene (kapittel 6) er etter min oppfatning løst fundert og til dels sterkt misvisende. Den største svakheten ved Blæstadrapporten er at den sammenlikner alternativer ut fra vidt forskjellige forutsetninger. I Blæstadalternativet og Hamaralternativet er forutsetningen at vi fortsatt skal ha bachelor i landbruksteknikk, og at alle fasiliteter skal bygges nye fra grunnen av. I Evenstadalternativet er forutsetningen at vi ikke skal ha bachelorstudium i landbruksteknikk. Hva slags studium som skal tilbys ved Evenstadalternativet er høyst uklart, men det synes i alle fall å være et studium som ikke krever andre fasiliteter enn kontorer og klasserom. Kommentarer til enkeltheter i rapporten 1. I sammendraget (side 5) heter det: «Mangel på forskningsaktivitet gjør det tvilsomt om vi kan akkreditere masterstudier innen jordbruksfagene». Valget av personlig pronomen i første person flertall kan gi inntrykk av at rapportens forfattere også er akkrediteringsorgan, noe som ikke er tilfelle1. På side 32 (4. avsnitt) er den samme oppfatningen uttrykt i passiv form og med noe mer forbehold: «Mangel på forskningsaktivitet innenfor feltet bærekraftig landbruk ville antagelig gjøre at Master i bærekraftig landbruk neppe ville blitt akkreditert.» Dette er jeg sterkt uenig i. Instituttet har en mastergrad som ble godkjent i 2013 og hadde sitt første opptak av studenter i Etter tre kull (2014, 2015 og 2016) har vi en opptakspause i 2017 og kommer til å søke godkjennelse for en forbedret versjon for opptak i 2018, og vi er i rute til å fremme denne søknaden innen fristen 1. oktober Erfaringene som er bygd opp ved instituttet gjennom de tre kullene som er tatt opp samt styrkingen av 1 HPA og PED: Dette er omskrevet i endelig rapport

133 egne undervisningskrefter som har skjedd i perioden gjør instituttet langt bedre kvalifisert til å tilby en mastergrad i dag enn forrige gang studiet ble godkjent i På side 64 (linje 9) understrekes behovet for å «bygge opp om dagens PhD og være innenfor avdelingens faglige profil». Den viktigste måten det jordbruksfaglige miljøet kan bygge opp om avdelingens PhD på, er etter min oppfatning å utvikle mastergraden i bærekraftig landbruk på en slik måte at den reelt rekrutterer studenter til PhD-programmet. I siste setning på side 32 heter det at fagmiljøet kommer godt ut i forhold til mange, men ikke alle av KDs kvalitetsparametre. Det er jeg enig i, og det gir en retning for hva vi trenger å vektlegge de nærmeste årene. Samtidig er jeg overbevist om at dersom alle fagmiljøer som ikke scorer høyt på samtlige kvalitetskriterier skulle fratas sine mastergrader, ville antall mastergradsstudier i Norge ha blitt dramatisk redusert. 2. Videre i sammendraget (side 5) heter det at man kan utvikle et større fagmiljø «ved å samlokalisere dagens avdeling som inkluderer hele bredden av landbruksfagene jordbruk, skogbruk og utmarksfag på Evenstad». Det er for så vidt ubestridelig at miljøet blir større hvis man samler flere mennesker på samme sted. Likevel er det tvilsomt om man får et større jordbruksfaglig miljø av å samlokalisere det jordbruksfaglige miljøet med miljøer som driver med helt andre ting enn jordbruk. 3. Fortsatt i sammendraget (side 5) heter det: «En lokalisering på Hamar vil mest sannsynlig gå i retning av en mer realfagspreget jordbruksutdannelse som vi ikke har lykkes med før i Innlandet.» Argumentet finnes igjen i seksjon 5.5 (s. 38) hvor det heter om Hamaralternativet at man «må satse mer realfagsbasert»2. I SWOT-analysen av Hamaralternativet (s. 39) er også «Forventet lavere studentrekruttering til en mer realfagbasert utdannelse» nevnt som en trussel. Videre heter det i anbefalingskapitlet (s. 43, 2. avsnitt) at Hamaralternativet «vil føre til en mer realfagspreget jordbruksutdannelse som vi ikke har lykkes med før i Innlandet». Jeg kan ikke forstå at det finnes noe som helst grunnlag for dette argumentet. Riktignok hadde jordbruksutdanningene noen realfag felles med bachelorstudiet i bioteknologi på Hamar fram til 2010, men bachelorstudiet i bioteknologi eksisterer ikke lenger. Per i dag ser jeg ikke at det er realfagsemner ved studiested Hamar som kan være aktuelle å legge inn i en jordbruksutdanning. Og om slike emner hadde eksistert ved studiested Hamar, er det ingen grunn til at vi skulle være tvunget til å legge dem inn i jordbruksutdanningene selv om disse utdanningene skulle bli flyttet til studiested Hamar. 4. Anbefalingen i rapporten (side 6 og side 43-44) er å velge ett av tre alternativer. Slik sett er det en åpen anbefaling, men kostnadene ved Blæstadalternativet og Hamaralternativet er i tabellene i sammendraget (side 6) og anbefalingskapitlet (side 44) beregnet å være 4-5 ganger så høye som for Evenstadalternativet. Dette virker nokså uforståelig. Det er ingen grunn til at det skal være vesentlig dyrere å bygge på Blæstad eller i Hamar enn på Evenstad, dersom man skal bygge det samme. Her er det forutsetningene som er vidt forskjellige for de forskjellige alternativene. I Blæstadalternativet og Hamaralternativet forutsettes det at vi skal gi de samme jordbruksfaglige utdanningene som i dag. Hvilken utdanning som inngår i Evenstadalternativet vet ikke stort om; det vi vet ut fra rapporten er at landbruksteknikk som eget studium vil falle bort, at utdanningen skal behøve mindre enn halvparten av de 2 HPA & PED: Dette er omskrevet i endelig rapport for å gjøre det klarere, men med same budskap som tidligere

134 fasilitetene som trengs på Blæstad eller i Hamar, at driftsunderskuddet elimineres i det øyeblikk utdanningen etableres på Evenstad og at det ikke er behov for midler til utviklingskostnader. Det virker merkelig at etableringen av et nytt studium på Evenstad trenger null i utviklingskostnad mens en fortsettelse av eksisterende studier på Blæstad krever 60 millioner kroner i utviklingskostnad over en 10-årsperiode3. 5. På side 8 står det: «Andre tiltak som ble foreslått i 2011 som å redusere tidsbegrensede ansettelsesavtaler og innkjøp av eksterne undervisningstjenester har heller ikke blitt fulgt opp.» Her vil jeg gjerne nyansere litt. Det ble gjort et arbeid for å redusere korttidsansatt og eksternt innkjøpt undervisningshjelp i 2011 og 2012, et arbeid som ble drevet så langt at også tilsettingsforholdet til en medarbeider med fast deltidsansettelse ble avviklet med god hjelp av daværende personaldirektør. Men så er antall studenter mer enn doblet, og det ble igjen nødvendig å øke bruken av innleid og korttidsansatt personale for å dekke opp den økte undervisningsbelastningen. 6. Samme avsnitt på side 8 fortsetter: «I stedet ble det etablert en master og vi fikk mer undervisningsplikter og mindre ressurser til å videreutvikle BOA-inntekter.» Her kan man nærmest få inntrykk av at det blir ansett som en utidighet å etablere mastergrad på Blæstad4. Min mening er at for den faglige utviklingen av et institutt på en høgskole med universitetsambisjoner er det viktigere å tilby et mastergradsstudium enn å strekke seg etter tilfeldige prosjektinntekter. Det er heller ikke gitt at økt satsing på BOA ville ha gitt større inntekter enn et mastergradsstudium. Problemet med mastergradsstudiet i denne sammenhengen er at inntektene kommer med stor forsinkelse, og endringene i Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell fra og med 2017 gjør at forsinkelsen blir enda større. Vi uteksaminerte våre første mastergradskandidater i 2016, og inntektene for disse gradene vil med nåværende budsjettmodell komme fordelt mellom 2018, 2019 og I siste avsnitt på side 13 er det vist til kandidatundersøkelsen fra Her kan det legges til at av de kandidatene som hadde bachelorgrad i landbruksteknikk i de to aktuelle årene, var det ingen som var arbeidssøkende etter seks måneder. Ingen av de andre undersøkte studiene ved daværende Høgskolen i Hedmark kunne vise til et så godt resultat.5 8. På side 18, første setning under kapittel 3.2, heter det: «I 2016 hadde HINN 952,7 årsverk og en total omsetning på kr » Sistnevnte tall mangler tre nuller.6 9. På side 19, første avsnitt, annen linje står det «nasjonalt samlet opptak». Riktig betegnelse er «nasjonalt, samordna opptak» Tabell 4 på side 20 er så vidt jeg vet korrekt gjengitt fra dbh (database for høyere utdanning). Forholdet mellom bachelorgradene i henholdsvis landbruksteknikk og agronomi er likevel misvisende. Tabellen gir inntrykk av at landbruksteknikk produserer langt flere studiepoeng 3 HPA & PED: Vi har gjort dette tydeligere i endelig rapport HPA & PED: Dette er omskrevet i endelig rapport 5 HPA & PED: Dette er tatt med i endelig rapport 6 HPA & PED: Dette er omskrevet til i overkant av 1 milliard kroner 7 HPA & PED: Dette er rettet opp

135 enn agronomi. Det skyldes at alle emnene som er felles for de to studieløpene blir registrert under landbruksteknikk i dbh I siste avsnitt på side 25 heter det at det i tillegg til lavere score for BOA, forskningsproduksjon og internasjonalisering også er lavere studiepoengproduksjon på Blæstad enn på Evenstad. Her vil jeg gjerne minne om studiepoengproduksjonen per årsverk ansatte. På Blæstad ble det i 2016 produsert 133,1 seksti-poengs-ekvivalenter (se tabell 4) med 13 årsverk ansatte (se tabell 1). Dette gir en produksjon på 10,2 studentårsverk per ansatt. De tilsvarende tallene for Evenstad ifølge de samme tabellene i Blæstadrapporten er henholdsvis 190 seksti-poengs-ekvivalenter og 44 årsverk, som gir 4,3 studentårsverk per ansatt. Når undervisningsbelastningen på Blæstad er langt over dobbelt så høy som på Evenstad, er det lett å forklare at Blæstad-ansatte får liten tid til aktiviteter som å skaffe BOA-inntekter, skrive forskningsartikler og drive aktivt internasjonaliseringsarbeid. 12. Nederst på side 31 finner vi følgende setningsfragment: «I tillegg til at det kan bli en utfordring for HINN sine satsinger om å oppnå universitetsstatus.» Dette er en påstand jeg ikke vil bestride, men jeg vil gjerne presisere hvordan problemene relatert til universitetsstatus kan oppstå: For å oppnå universitetsstatus, kreves det fire doktorgradsprogrammer, og det kreves relativt stort volum i form av antall studenter og antall fullførte grader på minst to av de fire. I HINNs tilfelle ser man for seg at doktorgradsprogrammet på Evenstad kan bli et av de to store programmene som behøves. Hvis mye av avdelingens / fakultetets penger brukes på Blæstad, kan det bli vanskelig å finne nok midler til å få doktorgradsprogrammet på Evenstad opp i det ønskede volum. Jeg vil gjerne presisere at slik jeg oppfatter det, er det denne nevnte mekanismen det refereres til når man er bekymret for universitetssatsingen, og ikke at fasilitetene eller det faglige nivået på Blæstad skal være for dårlig til å passe inn i et universitet Under seksjon 4.4 «Utfordringer som må løses» (s ) er det pekt på to hovedutfordringer. Den ene er mangelen på ressurser til å utvikle Blæstad faglig. Her antydes at det er nødvendig med en driftsbevilgning på 6 mill kr per år over en 10-årsperiode for å utvide staben av vitenskapelige ansatte. Som instituttleder ville jeg ha tatt imot en slik bevilgning med stor takk. Det problematiske er at man forutsetter at en slik satsing ikke er nødvendig dersom det jordbruksfaglige miljøet flyttes til Evenstad.10 Det mest produktive miljøet med hensyn til forskning på Evenstad jobber hovedsakelig med viltøkologi. Det er ikke sannsynliggjort at en samlokalisering av det jordbruksfaglige miljøet med viltøkologer automatisk vil gi et forskningsmessig løft for jordbruksfagene. Erfaringene tyder heller på det motsatte. Det skogfaglige miljøet ved Høgskolen i Innlandet har vært samlokalisert med det viltøkologiske miljøet på Evenstad gjennom mange tiår, uten at dette har gitt noe stort forskningsmessig løft for skogfag. 14. Den andre utfordringen som beskrives i seksjon 4.5 er behovet for renovering og modernisering av infrastrukturen på Blæstad. Her slås det fast uten forbehold at renovering av dagens bygg vil koste 89,3 millioner kroner. Et nybygg antas å koste mellom 76 millioner 8 HPA & PED: Dette er nå beskrevet I teksten til tabell 4 HPA & PED: Dette er selvsagt riktig. Vi har omskrevet i endelig rapport slik at det forhåpentligvis kommer tydeligere frem 10 HPA & PED: I endelig rapport har vi omskrevet noe i forhold til våre beregninger av økonomien på alternativene i et forsøk på å klargjøre dette

136 og 142 millioner. Disse tallene er hentet fra Vedlegg 12, som er et anonymt notat. Stilen i Vedlegg 12 er ytterligere anonymisert ved at mange setninger er redusert til setningsfragmenter hvor subjektet mangler. Siden tallene som framkommer er avgjørende for rapportens konklusjon, vil det være av interesse å vite hvem som står bak vedlegg 12 og hvilken kompetanse hen eller de har.11 Jeg merker meg imidlertid følgende setning fra vedlegget: «Pris på restaurering er vanskelig å anslå da det er lite konkret å gå ut fra.» Dette er etter mitt skjønn en klok setning som står i kontrast til Blæstadrapportens seksjon 4.5 hvor det slås kategorisk fast at renovering av dagens bygg vil koste 89,3 millioner. Jeg ser ellers at et eventuelt nybygg beskrives som et «kontor og undervisningsbygg» i kostnadsoverslaget på side 67. Institutt for jordbruksfag disponerer i dag så mange kontorer at vi framleier noen av kontorene til andre organisasjoner i Landbrukssenteret. Om nødvendig kan det dessuten med letthet og med små midler innredes ytterligere 4-8 kontorer i Hovedbygningen. Jeg kan derfor ikke begripe hva vi skal med kontorer i et eventuelt nybygg. For øvrig mener jeg at forfatteren / forfatterne av Vedlegg 12 har fått en umulig oppgave fordi de avgjørende forutsetningene om hvor mange studenter det skal bygges for og hva slags undervisning som skal gis mangler. 15. I SWOT-analysen av dagens situasjon på Blæstad (seksjon 5.2, s. 35) heter det: «Tradisjoner opprettholdes og skaper lite reell fornyelse». Påstanden om mangel på fornyelse kjenner jeg meg ikke igjen i. Det er uheldig om Blæstadrapporten blir stående med en slik påstand som kan oppfattes som en generell og ubegrunnet nedrakking av det jordbruksfaglige miljøet ved Høgskolen i Innlandet. En vesentlig fornyelse de siste årene er knyttet til mastergraden i bærekraftig landbruk / sustainable agriculture som hadde sitt første studentopptak i 2014, men denne graden argumenteres det mot i Blæstadrapporten. Det er ganske spesielt at rapporten kritiserer oss for manglende fornyelse og samtidig utilslørt truer med å torpedere den faglige fornyelsen som faktisk foregår. 16. Seksjon 5.3 (s ) omhandler nullalternativet, som er å opprettholde dagens aktivitet på Blæstad. I teksten på side 36 heter det: «Det gjennomføres ingen renovering av infrastrukturen umiddelbart,». Likevel er det i andre kulepunkt på side 37 angitt en økt husleiekostnad på 7,6 14 millioner i året. Dette må i så fall være kostnader som kommer en gang i framtida, når renoveringen av infrastrukturen skal skje. Dersom Blæstadrapportens økonomiske anslag i tillegg til alle andre uklarheter også refererer seg til høyst ulike tidsperioder som ikke er gjort rede for, blir tallmaterialet enda mer forvirrende I andre avsnitt av seksjon 5.4 Blæstadalternativet heter det: «Endring av undervisningsmetoder vil føre til en reduksjon av øvelser knyttet til landbruksmaskiner ute på jordet og dreie dette mot laboratorium/ekskursjoner/rapportskriving og andre undervisningsmetoder.» Jeg vil her bemerke at det er ute på jordet at landbruksmaskiner skal brukes. Dersom øvelsene ute på jordet skal reduseres ytterligere, må grunnen være at kostnadene skal reduseres. Ut fra ønsket om god pedagogikk og faglig relevans for et framtidsrettet jordbruk er det ønskelig å øke heller enn å redusere «øvelser knyttet til landbruksmaskiner ute på jordet». 11 HPA & PED: beregningene er gjort av HINN sin eiendomsseksjon som har god erfaring med slike beregninger. Det stod Høgskolens eiendomsavdeling I forrige utgave. Dette er gjort klarere I vedleggene I endelig rapport. 12 HPA & PED: Omskrevet for å klargjøre I endelig rapport 5 136

137 18. Videre i det konkluderende kulepunktet av 5.4 regnes det med en økning i husleiekostnadene på 7,6-14 millioner kroner i året, basert på en antakelse om at investeringsbehovet er millioner kroner. Dette er 90%-250% høyere enn det anslåtte behovet på Evenstad. Situasjonen er imidlertid at vi har fasiliteter for jordbruksutdanning på Blæstad, mens slike fasiliteter mangler på Evenstad. Det tilsier at dersom man sammenlikner samme studietilbud ved de to studiestedene, vil kostnadene til ny infrastruktur tvert imot bli lavere på Blæstad enn på Evenstad. 19. I seksjon 5.5 Hamaralternativet heter det i punkt c øverst på side 39 at man ikke har opplysninger som tilsier at Hamaralternativet vil ha lavere infrastrukturkostnader enn Blæstadalternativet. Dette argumentet gjentas under kapittel 6 Anbefalinger (side 44, siste setning). Her er det på sin plass å stille spørsmålet om hvilke opplysninger man har som tilsier at infrastrukturkostnadene i Hamar blir 90% 250% høyere enn på Evenstad. Ved studiested Hamar har man allerede gode laboratorier som jeg antar en eventuell jordbruksutdanning ved studiestedet ville kunne dra nytte av, mens man på Evenstad per i dag knapt har noen ledige fasiliteter som egner seg for jordbruksutdanning. Dette tilsier at infrastrukturen ved Hamaralternativet tvert imot blir mindre kostbar enn ved Evenstadalternativet. 20. I seksjon 5.6 Evenstadalternativet finner vi følgende beskrivelse av det tenkte studietilbudet i 3. avsnitt på side 40: «I Evenstadalternativet kan man utvikle profiler innen agronomi som går mer på distriktsutvikling, småskalajordbruk, utvikling av eiendommer som utnytter et variert sett av ressurser og/eller agroøkologi». I siste setning på siden går det fram at det ikke er regnet inn «verksteder, traktorhall o.l.» i Evenstadalternativet. Jeg antar at jordbruksarealer til øvings- og forskningsbruk er inkludert i «o.l.», siden slike fasiliteter heller ikke ser ut til å være med i kostnadsoverslaget. Slik jeg oppfatter dette, innebærer Evenstadalternativet ikke bare at landbruksteknikk som studieprogram er dødt, men også at vi ikke vil få en agronomiutdanning med et sterkt teknikkinnslag og med fokus på matproduksjon. Dette er trist fordi det er en uttalt politisk målsetning å øke matproduksjonen i Norge for å opprettholde selvforsyningsgraden til en voksende befolkning, samtidig som Blæstad er nærmest alene i landet om å gi høgskoleutdanninger som fokuserer på bærekraftig volumproduksjon av mat. Dette fokuset er sannsynligvis den viktigste grunnen til at vi tiltrekker oss studenter fra hele landet. 21. Videre i seksjon 5.6, under «Økonomisk robusthet» på side 40-42, vektlegges det at man vil spare kostnader ved å drifte et studiested mindre enn i dag. Dette argumentet kan knapt bestrides, men så vidt jeg kan forstå er dette argumentet like gyldig for Hamaralternativet som for Evenstadalternativet, selv om det bare nevnes under Evenstadalternativet. 22. På side 42 anslås det at man vil spare kr på å stenge kantina på Blæstad. Dette virker noe høyt, da den årlige driftsstøtten fra Institutt for jordbruksfag til kantina på Blæstad er på kr I siste setning på side 43 heter det om Evenstadalternativet at det vil gi mulighet for å utvikle andre alternativer på Blæstad, som «forskningssenter innen landbruksteknikk, innovasjonssenter, fagskole e.l.». Etter min oppfatning er det åpenbart at for samtlige av de 13 HPA & PED: Begge kantinene på dagens avdeling sponses med til sammen

138 tre nevnte aktivitetene reduseres mulighetene betydelig dersom Høgskolens aktivitet på Blæstad opphører. 24. På side 43 anbefaler Blæstadrapportens forfattere at rapporten legges fra for høgskolestyret som en vedtakssak. Jeg er uenig av to grunner. For det første er det mindre enn et år siden de to daværende høgskolestyrene vedtok en fusjonsplattform hvor det het at alle studiesteder skulle videreføres og videreutvikles. Det virker svært urimelig å invitere styret til å legge ned et studiested bare få måneder etter et slikt vedtak. For det andre er Blæstadrapporten etter min oppfatning ikke av en slik kvalitet at det gir grunnlag for en så viktig beslutning. Viktige forhold som etter min oppfatning er underkommunisert i rapporten 1. Institutt for jordbruksfag har bygd opp et lite, men effektivt miljø knyttet til våre studieprogram innenfor jordbruksvitenskap. De fleste av instituttets ansatte er vel etablert med familie i området Hamar, Stange og Løten. Dette er fagfolk som sannsynligvis vil ha lett for å skaffe seg nye jobber i området, og som ikke vil være interessert i å flytte eller pendle til Evenstad, som er en halvannen times biltur unna Blæstad. Det jordbruksfaglige miljøet ved Høgskolen i Innlandet vil derfor gå i oppløsning ved flytting til Evenstad. 2. Blæstad er en sterk merkevare som er kjent i jordbruksmiljøer over hele landet, noe som fører til god rekruttering av studenter. Denne merkevaren er bygd opp over lang tid, og faktisk mye lengre tid enn Blæstad har vært del av en høgskole. Vi opplever stadig at sønner og døtre av tidligere Blæstad-elever fra den tida Blæstad var Statens Landbruksmaskinskole begynner å studere hos oss. Å gjenskape en slik merkevare innen jordbruksutdanning et annet sted kan ta generasjoner, om det i det hele tatt skulle lykkes. 3. En betydelig del av studentrekrutteringen til Institutt for jordbruksfag kommer fra elever i videregående skoler i nærområdet som tilbyr naturbruk med kombinasjon av landbruk og studieforberedende, først og fremst Jønsberg og Valle. Disse elevene vet veldig at Blæstad ligger «midt i matfatet» i et område med allsidig jordbruksproduksjon og nærhet til mange viktige institusjoner innenfor jordbruket. Det er lite sannsynlig at disse vil være like motiverte for å studere ved Evenstad, som ikke har disse kvalitetene. Mange studenter som kommer langveisfra forbinder ikke noe spesielt med navnene Blæstad og Evenstad, og vil kanskje søke jordbruksstudiet i samme grad som før selv om studiet skulle bli flyttet til Evenstad. For disse vil det være et spørsmål om hvorvidt gjennomføringsgraden av et treårig fulltids campusstudium blir like høy når de oppdager at de har havnet på et sted med lite aktivt jordbruk og hvor en Joker-butikk og et elgsenter er de eneste tilbudene utenom studiet i mils omkrets. Mange av dagens Blæstad-studenter sier det ville ha vært uaktuelt å søke på jordbruksstudier ved Høgskolen i Innlandet dersom studiene hadde vært på Evenstad. 4. Flytting av jordbruksstudiene til Evenstad vil føre til en kraftig reduksjon i studiepoengproduksjonen, både fordi Evenstad er et mindre attraktivt studiested for jordbruk og fordi bachelorgraden i landbruksteknikk bortfaller. Den resultatbaserte inntjeningen innenfor studier på Blæstad er i 2017 på 4,9 millioner kroner (se Tabell 12, side 26 i Blæstadrapporten) og vil raskt stige til 6 millioner kroner på grunn av økt studiepoengproduksjon de siste årene. Et relativt optimistisk anslag på Evenstadalternativets 7 138

139 vegne er at studiepoengproduksjonen vil halveres ved flytting til Evenstad. Det vil i så fall bety et årlig inntektsbortfall på 3 millioner kroner ved flytting til Evenstad. 5. Jeg opplever at den framgangen Institutt for jordbruksfag har hatt siden det ble skilt ut som eget institutt i 2010 er underkommunisert i rapporten. Framgangen kan best illustreres med følgende tall for situasjonen på Blæstad i 2010 og 2016: Indikator Endring (antall) Endring (prosent) Studiepoengproduksjon (60-studiepoengsenheter) 64,9 133,1 + 68, Registrerte studenter (inklusive deltidsstudenter) Studentopptak Uteksaminerte bachelorkandidater Mastergradsstudenter Uteksaminerte masterkandidater Doktorgradsprosjekter Ansatte med førstekompetanse Mulige løsninger for driftsunderskuddet på Blæstad Driftsunderskuddet på Blæstad skyldes at Kunnskapsdepartementet har plassert jordbruksstudiene i en finansieringskategori som ikke gir tilstrekkelig inntekt til å kunne drive jordbruksstudier. Dette endres etter min oppfatning ikke ved å flytte studiene geografisk. Blæstadrapporten opererer med et underskudd for Blæstad (differanse mellom kostnadene ved å drifte Institutt for jordbruksfag og inntjeningen etter Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell) på cirka 2,2 millioner kroner i 2017, som dekkes av avdelingens felleskasse (side 31 i Blæstadrapporten). Jeg har forståelse for at avdelingen (fra fakultetet) ikke er villig til å fortsette å finansiere dette underskuddet. Jeg ser følgende alternativer for hvordan denne situasjonen kan løses: Kunnskapsdepartementet hever satsen for finansiering av jordbruksstudier fra kategori E til kategori C (som er den satsen som benyttes for eksempel ved musikkutdanninger). En slik heving ville ha styrket Institutt for jordbruksfag med 3,9 millioner kroner basert på produksjonen av bachelorkandidater og studiepoeng i 2016, dermed ville dette tiltaket alene ha gitt en romslig driftsøkonomi på Blæstad. Det må nevnes at ledelsen ved 8 139

140 tidligere Høgskolen i Hedmark har forsøkt å få til en slik heving på byråkratisk nivå uten å lykkes, så det vil neppe skje hvis ikke initiativet kan tas på politisk nivå. Høgskolen i Innlandet beslutter å bruke cirka 2 promille av sitt totale budsjett på en strategisk satsing for å opprettholde jordbruksfagene. Dette vil dekke driftsunderskuddet på 2,2 millioner kroner. Teknisk kan dette for eksempel gjøres ved å gi instituttet en basisbevilgning som er mer i samsvar med det faktiske studenttallet. I dag har vi en basisbevilgning regnet ut fra et måltall på 110 studenter, men vi har langt mer enn dobbelt så mange studenter. En dobling av måltallet ville ha eliminert driftsunderskuddet. De to bachelorgradsløpene ved Institutt for jordbruksfag slås sammen, hvilket vil bety at vi ikke lenger vil ha en egen bachelor i landbruksteknikk. Dette vil på sikt gi innsparinger i form av nedbemanning på landbruksteknikksida (2-3 årsverk) og sparte driftskostnader til verksteder og maskiner. Samtidig vil dette være en ulykkelig løsning fordi bachelorkandidatene i landbruksteknikk er høyt verdsatt i næringa og utdanningen er den eneste i sitt slag i Norge

141 54/17 Stillingsbeskrivelse - prorektor samfunnskontakt - 17/ Stillingsbeskrivelse - prorektor samfunnskontakt : Stillingsbeskrivelse - prorektor samfunnskontakt Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato STILLINGSBESKRIVELSE - PROREKTOR SAMFUNNSKONTAKT Forslag til vedtak/innstilling: Styret vedtar den vedlagte stillingsbeskrivelse, med de endringer som eventuelt ble foreslått i styremøtet, for stillingen som prorektor samfunnskontakt. Saksfremlegg: Styret fattet i sak HS 30/17 vedtak om stillingsbeskrivelser for direktører som rapporterer direkte til rektor, samt for prorektor utdanning og prorektor forskning. I saksfremlegget stod det at stillingsbeskrivelsen for den tredje prorektor-stillingen ville bli lagt frem samtidig med styrets behandling av rapporten om samfunnskontakt og ekstern finansiering. Styret behandlet denne rapporten i sitt møte 27. juni, og vedtok i punkt 2 i sak HS 36/17: Institusjonelt strategisk ansvar for Samfunnskontakt og EFV forankres i rektoratet hos prorektor for Innovasjon og samfunnskontakt. Ansvaret for koordinering av samfunnskontakt og EFV, institusjonelle satsinger innenfor EFV samt tilrettelegging for spesialiserte tjenester/oppgaver tillegges denne stillingen. Det ble ikke lagt frem en stillingsbeskrivelse for den omtalte prorektorstillingen på dette møtet, og rektor legger derfor frem sitt forslag for en slik beskrivelse nå. I sak HS 30/17 ble det fattet vedtak om de generelle kravene som skal stilles for å inneha en stilling som prorektor ved Høgskolen i Innlandet. Disse kravene er lagt til grunn ved utformingen av stillingsbeskrivelsen. Rektor har i utformingen av de mer spesifikke kravene for denne stillingen tatt hensyn til tidligere fattede vedtak når det gjelder ansvarsområder faglig og personalmessig. Rektor foreslår at den nye stillingen benevnes prorektor for «samfunnskontakt» og ikke «innovasjon og samfunnskontakt». 141

142 54/17 Stillingsbeskrivelse - prorektor samfunnskontakt - 17/ Stillingsbeskrivelse - prorektor samfunnskontakt : Stillingsbeskrivelse - prorektor samfunnskontakt Generell stillingsbeskrivelse Prorektor samfunnskontakt Høgskolen i Innlandet Stillingstittel Stillingskode Tilsettingsform Organisatorisk enhet Rapporterer til Personalansvar for Ansvarsområder og oppgaver Prorektor samfunnskontakt Åremål for 4 år, med mulighet for å søke ytterligere en periode (totalt 8 år) Institusjonsledelse Rektor Kommunikasjonsdirektør og leder for SeLL Formalkompetanse Erfaringskompetanse (dokumentert) Side 2 av 3 Institusjonelt strategisk ansvar for eksterne samarbeidsrelasjoner, omdømmebygging, og media-/ samfunnskontakt. Overordnet strategisk og administrativt ansvar for virksomhetsområdene kommunikasjon og marked og ekstern finansiert virksomhet (EFV). Være en pådriver for innovasjon og nyskaping i HINNs samlede virksomhet, særlig den eksternt rettede, og gjennom sitt ansvarsområde bidra til at HINN når målet om universitetsakkreditering innen 2020 Holde oversikt over endringer i samfunnets behov og trender og utvikling innen høyere utdanning og forskning regionalt, nasjonalt og internasjonalt Ivareta og utvikle HINNs relasjoner til offentlige og private samarbeidspartnere, og samarbeide med rektor og øvrig institusjonsledelse om å posisjonere HINN som en attraktiv samarbeidspartner for eksterne aktører, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Samarbeide med rektor og øvrig institusjonsledelse om å utvikle enhetlig institusjonsledelse, herunder bidra til utvikling av en velfungerende ledergruppe og sikre ledelseskapasitet nedover i linjen Utvikling av høgskolens samlede portefølje av kurs- og oppdragsvirksomhet i tråd med overordnede føringer, samfunnets behov og vedtatte strategier Koordinere aktivitet innen EFV mellom institusjonsnivået, fakultetene og andre relevante enheter Bidra aktivt til HINNS arbeid med likestilling og mangfold Høy faglig kompetanse på førstestillingsnivå eller tilsvarende. Krav om førstestillingskompetanse kan fravikes for kandidater med særlig relevant erfaring Ledererfaring fra komplekse kunnskapsorganisasjoner Førstehånds erfaring fra undervisning, forskning, formidling og nyskaping 142

143 54/17 Stillingsbeskrivelse - prorektor samfunnskontakt - 17/ Stillingsbeskrivelse - prorektor samfunnskontakt : Stillingsbeskrivelse - prorektor samfunnskontakt Andre kompetansekrav Personlig kompetanse Side 3 av 3 Erfaring med media- og samfunnskontakt Gode resultater fra ledelse av endringsprosesser, strategiutvikling og organisasjonsutvikling Erfaring fra virksomhetsstyring, samt forståelse for styringsog forvaltningsprinsipper i offentlig virksomhet Innsikt i internasjonale og nasjonale utviklingstrender innen utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid Erfaring fra arbeid med å fremme likestilling og mangfold God skriftlig og muntlig fremstillingsevne på norsk eller et annet skandinavisk språk og engelsk Evne til å utøve overordnet strategisk ledelse God organisasjons- og virksomhetsforståelse Motiverende, resultatorientert og inkluderende lederstil God gjennomføringsevne Gode samarbeidsevner Gode relasjonelle ferdigheter; trives med og ha evne til nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt Dyktig kommunikator, internt og eksternt Engasjement for lærings- og arbeidsmiljø Endringsvilje og engasjement for modernisering og nyskaping 143

144 This handling '55/17 Innplassering av økonomidirektør og HR-direktør ved Høgskolen i Innlandet' does not have proposition document. 144

145 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret Dato: Sted: Arkivsak: kl. 10:00 Blæstad 17/00001 Tilstede: Elin-Sofie Nesje Vestli, Kari Broberg, Peter Nicolai Arbo, Maren Kyllingstad, Aasmund Hagen, Arve Bernhard Thorsberg, Astrid Sandvoll, Jan Andersen, Marit Engen, Susan Lee Nacey, Bent Sofus Tranøy, Emil Henningsmoen, Stine Dahl, Henrik Sørbø Tanum Forfall: Kristin Aldridge SAKSKART Side Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 35/17 17/ Faglig profil og strategi for Høgskolen i Innlandet 4 36/17 17/ Faglig og administrativ organisering - samfunnskontakt og ekstern finansiering 5 37/17 17/ Faglig og administrativ organisering HINN utvalgsstruktur mm. 7 38/17 17/ Faglig og administrativ organisering HINN instituttstruktur 8 39/17 17/ Plan for videre arbeid med administrativ organisering og administrative tjenester 11 40/17 17/ Endring av navn på fakultet 12 41/17 17/ Dekanansettelser - Høgskolen i Innlandet - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første ledd 13 42/17 17/ Delårsregnskap 1. tertial 2017 rapportert til Kunnskapsdepartementet

146 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret /17 17/ Innkalling til generalforsamling i DNF Productions A/S 16 44/17 17/ Honorar utover styrearbeid 17 45/17 17/ Endringer i styresammensetningen fra høsten Orienteringssaker 9/17 17/ Virksomhetsrapport HINN Hedmark per /17 17/ Revisjon av årsregnskapet for 2016 for Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer 19 11/17 17/ Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Innlandet 19 Rektors fullmakt - Utvidet sensurfrist for emnet RJUS120 Arbeidsrett 19 Drøftingsreferat fra IDF til styresaker - Referat fra IDF /17 17/ / /17 Sak 43 ble behandlet mellom sak 38 og 39. Rektor oppsummerte viktige hendelser i perioden: HINN har trukket sin søknad om Akkreditering av mastergradsstudium i Applied Sport, Exercise and Performance Psychology Kunnskapsdepartementet har godkjent Master i treningsfysiologi HINN følger opp satsningen fra Ungdoms-OL 2016 med et samarbeid med Kina Norsk elgsenter åpnet på Evenstad 16. juni Hedmark fylkeskommunes kompetansefond har tildelt 10 MNOK til PhD-programmene innen anvendt økologi og profesjonsrettede lærerutdanningsfag HINN har vært i møte med NOKUT vedr. universitetssøknaden. Det vil komme egen orienteringssak om dette til høsten HINN har sammen med Østlandsforskning og Norsk institutt for naturforskning fått tildelt 6,4 millioner kroner til et stort 3-årig forskningsprosjekt innenfor reiseliv fra Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet (KUF) i Oppland EU har gjennom programmet Horisont 2020 tildelt 42 millioner kroner til et HINN-initiert forskningsprosjekt på offentlig innovasjon Side 2 av

147 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret Blæstad, Elin Nesje Vestli styrets leder Side 3 av

148 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret /17 Faglig profil og strategi for Høgskolen i Innlandet Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato Saknr 35/17 Forslag til vedtak/innstilling: Styret gir sin tilslutning til hovedinnholdet i utkast til Strategi for Høgskolen i Innlandet Dokumentet gjennomgås og bearbeides språklig før endelig forslag til strategidokument legges fram før høgskolestyret høsten Møtebehandling Rektor presenterte saken, og ba styret om innspill til den videre prosess. Etter diskusjonen i styret, der styret blant annet påpekte betydningen av å ha reelle diskusjoner om strategi i styret, fremmet rektor nytt forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til hovedinnholdet i utkast til Strategi for Høgskolen i Innlandet Endelig forslag til strategidokument legges fram for høgskolestyret høsten Rektors nye forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Styret gir sin tilslutning til hovedinnholdet i utkast til Strategi for Høgskolen i Innlandet Endelig forslag til strategidokument legges fram for høgskolestyret høsten 2017 [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Side 4 av

149 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret /17 Faglig og administrativ organisering - samfunnskontakt og ekstern finansiering Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato Saknr 36/17 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Ansvaret for samfunnskontakt og eksternfinansiert virksomhet (EFV) forankres i linjen på HINN på lik linje med annen virksomhet. 2. Institusjonelt strategisk ansvar for Samfunnskontakt og EFV forankres i rektoratet hos prorektor for Innovasjon og samfunnskontakt. Ansvaret for koordinering av samfunnskontakt og EFV, institusjonelle satsinger innenfor EFV samt tilrettelegging for spesialiserte tjenester/oppgaver tillegges denne stillingen. 3. Fakultetene har et tydelig strategisk ansvar for samfunnskontakt og EFV og er det sentrale utførende og operative nivået på sine fagområder. I det videre arbeidet med organisering må fakultetene sikre nødvendig personalmessig kapasitet og ressurser samt en hensiktsmessig organisering for å forvalte oppgaver som akkvisisjon/innsalg, prosjektorganisering, studie- og forskningsadministrasjon og økonomi/budsjettoppfølging. 4. Senter for Livslang læring opprettholdes som et senter på institusjonsnivå underlagt prorektor for Innovasjon og samfunnskontakt med 3 hovedfunksjoner: a) Være et ressurssenter for fakultetene med tanke på voksnes læring, læring i arbeidslivet, fleksibel utdanning og digitale ressurser i utdanning, b) Være en ressurs med tanke på kontakt med arbeidslivet og nettverksbygging og c) Fortsette eksternfinansiert virksomhet på de områdene de driver oppdrag i dag. Senteret skal ikke inngå i linjen i betydningen være et mellomledd mellom fakulteter og rektorat. I tilknytting til organisasjonsutviklingsprosjektet som iverksettes fra høsten 2017 skal SeLLs framtidige rolle utredes nærmere, herunder ansvarsdeling og samarbeidslinjer mellom fakultetene og SeLL. 5. Øvrige sentre organiseres som en del av fakultetene. 6. Rådet for samarbeid med arbeidslivet videreutvikles med relevante deltakere fra arbeids- og samfunnsliv. 7. Høgskolen inviterer Østlandsforskning til å etablere en felles arbeidsgruppe som utreder en mulig fusjon. Rektor utarbeider mandat for arbeidet i samarbeid med ØF og oppnevner HINNs representanter i arbeidsgruppen. Møtebehandling Rektor la frem saken, og viste til utsendt protokoll og referat fra informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte (IDF) Etter diskusjoner i styret fremmet rektor følgende alternative forslag til vedtakets punkt 4: Side 5 av

150 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret Senter for livslang læring (SeLL) opprettholdes foreløpig som et senter på institusjonsnivå. SeLLs fremtidige rolle utredes nærmere i forbindelse med det kommende organisasjonsprosjektet Rektor fremmet også nytt forslag til vedtakets punkt 5: Bestående sentre organiseres som en del av fakultetene Disse forslagene til endring ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Ansvaret for samfunnskontakt og eksternfinansiert virksomhet (EFV) forankres i linjen på HINN på lik linje med annen virksomhet. 2. Institusjonelt strategisk ansvar for Samfunnskontakt og EFV forankres i rektoratet hos prorektor for Innovasjon og samfunnskontakt. Ansvaret for koordinering av samfunnskontakt og EFV, institusjonelle satsinger innenfor EFV samt tilrettelegging for spesialiserte tjenester/oppgaver tillegges denne stillingen. 3. Fakultetene har et tydelig strategisk ansvar for samfunnskontakt og EFV og er det sentrale utførende og operative nivået på sine fagområder. I det videre arbeidet med organisering må fakultetene sikre nødvendig personalmessig kapasitet og ressurser samt en hensiktsmessig organisering for å forvalte oppgaver som akkvisisjon/innsalg, prosjektorganisering, studie- og forskningsadministrasjon og økonomi/budsjettoppfølging. 4. Senter for livslang læring (SeLL) opprettholdes foreløpig som et senter på institusjonsnivå. SeLLs fremtidige rolle utredes nærmere i forbindelse med det kommende organisasjonsprosjektet. 5. Bestående sentre organiseres som en del av fakultetene. 6. Rådet for samarbeid med arbeidslivet videreutvikles med relevante deltakere fra arbeids- og samfunnsliv. 7. Høgskolen inviterer Østlandsforskning til å etablere en felles arbeidsgruppe som utreder en mulig fusjon. Rektor utarbeider mandat for arbeidet i samarbeid med ØF og oppnevner HINNs representanter i arbeidsgruppen. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Side 6 av

151 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret /17 Faglig og administrativ organisering HINN - utvalgsstruktur mm. Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato Saknr 37/17 Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar saken til orientering, og ber rektor om å følge opp de ulike forhold som drøftes i prosjektrapporten. Møtebehandling Rektor trakk saken fra behandling. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Side 7 av

152 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret /17 Faglig og administrativ organisering HINN - instituttstruktur Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato Saknr 38/17 Forslag til vedtak/innstilling: Styret vedtar, med utgangspunkt i saksfremleggets beskrivelser av tilhørende fagområder, følgende organisering av de ulike fakultetene ved HINN: HANDELSHØGSKOLEN INNLANDET FAKULTET FOR ØKONOMI OG SAMFUNNSVITENSKAP Institutt for rettsvitenskap Institutt for psykologi Institutt for reiseliv, opplevelsesnæringer og markedsføring/ reiseliv, kulturnæringer og markedsføring Institutt for organisasjon, ledelse, styring Institutt for økonomifag Faggruppe for filosofi FAKULTET FOR HELSE- OG SOSIALVITENSKAP Institutt for sykepleiefag Institutt for helsefag Idrettshøgskolen Innlandet /Inland Norway School of Sport Sciences Institutt for folkehelse Institutt for sosialfag og veiledning FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK : Institutt for humanistiske fag Institutt for matematikk, naturfag og kroppsøving Institutt for kunstfag og kulturstudier Institutt for pedagogikk og samfunnsfag - Hamar Institutt for pedagogikk Lillehammer Fakultetet som tilbyr utdanninger innen audiovisuelle fag: Institutt for TV-utdanninger Institutt for spillutdanninger Faggruppe film- og fjernsynsvitenskap Side 8 av

153 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret FAKULTET FOR ANVENDT ØKOLOGI, LANDBRUKSFAG OG BIOTEKNOLOGI: Institutt for bioteknologi Institutt for jordbruksfag Institutt for skog- og utmarksfag Den norske filmskolen inndeles ikke i organisatoriske underenheter Rektor gis fullmakt til å foreta tilpasninger av navn på de enkelte institutt, Styret legger til grunn at den vedlagte stillingsinstruks danner utgangspunkt for utformingen av stillingsbeskrivelser for de enkelte instituttlederstillingene. Møtebehandling Rektor la frem saken, og foreslo at vedtaket ble delt inn i to deler. Ett som omhandler inndelingen av fakultetene, og ett som omhandler stillingsbeskrivelse for instituttledere. Rektor viste til utsendt protokoll og referat fra informasjons-, drøftingsog forhandlingsmøte (IDF) Rektor fremmet nytt forslag til det som blir vedtakets punkt 2: Styret vedtar den vedlagte stillingsinstruks som utgangspunkt for utformingen av stillingsbeskrivelser for de enkelte instituttlederstillingene Vedtak 1. Styret vedtar, med utgangspunkt i saksfremleggets beskrivelser av tilhørende fagområder, følgende organisering av de ulike fakultetene ved HINN: HANDELSHØGSKOLEN INNLANDET FAKULTET FOR ØKONOMI OG SAMFUNNSVITENSKAP Institutt for rettsvitenskap Institutt for psykologi Institutt for reiseliv, opplevelsesnæringer og markedsføring/ reiseliv, kulturnæringer og markedsføring Institutt for organisasjon, ledelse, styring Institutt for økonomifag Faggruppe for filosofi Side 9 av

154 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret FAKULTET FOR HELSE- OG SOSIALVITENSKAP Institutt for sykepleiefag Institutt for helsefag Idrettshøgskolen Innlandet /Inland Norway School of Sport Sciences Institutt for folkehelse Institutt for sosialfag og veiledning FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK: Institutt for humanistiske fag Institutt for matematikk, naturfag og kroppsøving Institutt for kunstfag og kulturstudier Institutt for pedagogikk og samfunnsfag - Hamar Institutt for pedagogikk Lillehammer Fakultetet som tilbyr utdanninger innen audiovisuelle fag: Institutt for TV-utdanninger Institutt for spillutdanninger Faggruppe film- og fjernsynsvitenskap FAKULTET FOR ANVENDT ØKOLOGI, LANDBRUKSFAG OG BIOTEKNOLOGI: Institutt for bioteknologi Institutt for jordbruksfag Institutt for skog- og utmarksfag Den norske filmskolen inndeles ikke i organisatoriske underenheter Rektor gis fullmakt til å foreta tilpasninger av navn på de enkelte institutt, 2. Styret vedtar den vedlagte stillingsinstruks som utgangspunkt for utformingen av stillingsbeskrivelser for de enkelte instituttlederstillingene. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Side 10 av

155 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret /17 Plan for videre arbeid med administrativ organisering og administrative tjenester Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato Saknr 39/17 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Det opprettes et organisasjonsutviklingsprogram (OU-program) for å bygge struktur og kultur for den nye Høgskolen i Innlandet hvor første fase (august 2017 januar 2018) er å sluttføre delprosjektene administrativ organisering og administrative tjenester og ivareta fremdrift i innplasseringsprosjektet 2. Rektor v/ fusjonssekretariatet er eier av prosjektet, som vil ledes av HR med ekstern støtte 3. Styret slutter seg til foreslått mandat, organisering og fremdrift for prosjektet 4. Rektor får fullmakt til å sette sammen gruppene og innhente nødvendig ekstern bistand Møtebehandling Rektors forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Det opprettes et organisasjonsutviklingsprogram (OU-program) for å bygge struktur og kultur for den nye Høgskolen i Innlandet hvor første fase (august 2017 januar 2018) er å sluttføre delprosjektene administrativ organisering og administrative tjenester og ivareta fremdrift i innplasseringsprosjektet 2. Rektor v/ fusjonssekretariatet er eier av prosjektet, som vil ledes av HR med ekstern støtte 3. Styret slutter seg til foreslått mandat, organisering og fremdrift for prosjektet 4. Rektor får fullmakt til å sette sammen gruppene og innhente nødvendig ekstern bistand [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Side 11 av

156 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret /17 Endring av navn på fakultet Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato Saknr 40/17 Forslag til vedtak/innstilling: Styret vedtar å endre navn på Fakultetet for miljø-, landbruks- og biovitenskap til Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi. Møtebehandling Rektors forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Styret vedtar å endre navn på Fakultetet for miljø-, landbruks- og biovitenskap til Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Side 12 av

157 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret /17 Dekanansettelser - Høgskolen i Innlandet Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato Saknr 41/17 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Peer Jacob Svenkerud tilbys stilling som dekan ved Handelshøgskolen Innlandet Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Dersom Svenkerud takker nei tilbys stillingen Aksel Hagen. 2. Morten Ørbeck tilbys stilling som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk. 3. Ingrid Guldvik tilbys stilling som dekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap. 4. Dersom ingen av de tilsatte i stillingene takker ja til tilbud om stilling, skal stillingen(e) kunngjøres på nytt. Rektor gis fullmakt til å gjøre nødvendige justeringer i utlysningstekst i tråd med styrets drøfting og beslutte bruk av annonseringskanaler og andre virkemidler i rekrutteringsprosessen, herunder om det skal benyttes ekstern bistand til kandidatsøk og utvelgelse. Innstillingsutvalget videreføres. Rektor gis fullmakt til å beslutte å utvide innstillingsutvalget med inntil én ekstern person. 5. Høgskolestyret tar innstillingsutvalgets informasjon om rekrutteringsprosessen for stilling som dekan ved fakultetet for audiovisuelle fag til orientering. Møtebehandling Møtet ble lukket under behandlingen av denne saken. Anne Christel Johnsgaard, Lars Petter Mathisrud og Anna L. Ottosen var til stede. Rektor fremmet forslag om å fjerne den første setningen i vedtakspunkt 4, og erstatte denne med en setning i hvert av vedtakspunktene 1 3 om vilkårene for eventuell ny kunngjøring. Med disse endringene ble rektors forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Peer Jacob Svenkerud tilbys stilling som dekan ved Handelshøgskolen Innlandet Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Dersom Svenkerud takker nei tilbys stillingen Aksel Hagen. Hvis også Hagen takker nei kunngjøres stillingen på nytt. 2. Morten Ørbeck tilbys stilling som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk. Hvis Ørbeck takker nei til stillingen kunngjøres den på nytt. Side 13 av

158 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret Ingrid Guldvik tilbys stilling som dekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap. Hvis Guldvik takker nei til stillingen kunngjøres den på nytt. 4. Dersom en stilling må kunngjøres på nytt gis rektor fullmakt til å gjøre nødvendige justeringer i utlysningstekst i tråd med styrets drøfting, og beslutte bruk av annonseringskanaler og andre virkemidler i rekrutteringsprosessen, herunder om det skal benyttes ekstern bistand til kandidatsøk og utvelgelse. Innstillingsutvalget videreføres. Rektor gis fullmakt til å beslutte å utvide innstillingsutvalget med inntil én ekstern person. 5. Høgskolestyret tar innstillingsutvalgets informasjon om rekrutteringsprosessen for stilling som dekan ved fakultetet for audiovisuelle fag til orientering. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Side 14 av

159 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret /17 Delårsregnskap 1. tertial 2017 rapportert til Kunnskapsdepartementet Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato Saknr 42/17 Forslag til vedtak/innstilling: Styret godkjenner delårsregnskap for 1. tertial 2017 Møtebehandling Ellen Anne Kjenstadbakk presenterte hovedtrekkene fra virksomhetsrapport pr (O-sak 9/17) som en innledning til behandlingen av saken. Rektors forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Styret godkjenner delårsregnskap for 1. tertial 2017 [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Side 15 av

160 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret /17 Innkalling til generalforsamling i DNF Productions A/S Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato Saknr 43/17 Møtebehandling Høgskolestyret utgjør generalforsamlingen i DNF Productions A/S, og var innkalt til møte - med egen innkalling og protokollføring - som en del av styremøtet. Det ble ikke fattet eget styrevedtak i sak 43/17 [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Side 16 av

161 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret /17 Honorar utover styrearbeid Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato Saknr 44/17 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Møtevirksomhet og annet arbeid utover styremøtene dekkes av grunngodtgjørelsen. 2. Dersom styreleder eller styremedlemmer utfører omfattende arbeidsoppgaver for høgskolen i forbindelse med sine verv, for eksempel som medlemmer i innstillingsutvalg eller komiteer, mottar de honorar etter statens satser for utvalgsarbeid jf. Statens personalhåndbok Deltakelse på møter i departementet eller annen styrerepresentasjon dekkes av grunngodtgjørelsen. Reisekostnader vil bli dekket fra administrasjonen. Møtebehandling Rektors forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Møtevirksomhet og annet arbeid utover styremøtene dekkes av grunngodtgjørelsen. 2. Dersom styreleder eller styremedlemmer utfører omfattende arbeidsoppgaver for høgskolen i forbindelse med sine verv, for eksempel som medlemmer i innstillingsutvalg eller komiteer, mottar de honorar etter statens satser for utvalgsarbeid jf. Statens personalhåndbok Deltakelse på møter i departementet eller annen styrerepresentasjon dekkes av grunngodtgjørelsen. Reisekostnader vil bli dekket fra administrasjonen. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Side 17 av

162 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret /17 Endringer i styresammensetningen fra høsten 2017 Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato Saknr 45/17 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Fra og med 1. september 2017 går Yvonne Fritze inn som fast styremedlem for Marit Engen. Ola Dahl blir første vararepresentant. 2. Sidsel Karlsen blir 1. vararepresentant for Hans Kristian Rustad fra 1. august Møtebehandling Rektors forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Fra og med 1. september 2017 går Yvonne Fritze inn som fast styremedlem for Marit Engen. Ola Dahl blir første vararepresentant. 2. Sidsel Karlsen blir 1. vararepresentant for Hans Kristian Rustad fra 1. august [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Side 18 av

163 14/17 Protokoll Høgskolestyret / Protokoll Høgskolestyret : Protokoll Høgskolestyret Høgskolestyret tok følgende saker til orientering: Saknr 9/17 Arkivsak 17/ Tittel Virksomhetsrapport HINN Hedmark per /17 17/ Revisjon av årsregnskapet for 2016 for Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer 11/17 17/ Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Innlandet 12/17 17/ Rektors fullmakt - Utvidet sensurfrist for emnet RJUS120 Arbeidsrett 13/17 17/ Drøftingsreferat fra IDF til styresaker - Referat fra IDF Side 19 av