POLITITJENESTEN I ØST-FINNMARK PÅ. Politisivile får ulik lønn. Verre enn å møte kriminelle. Etterspurt politikompetanse LØSSALG KR 49,-

Transkript

1 Verre enn å møte kriminelle side Politisivile får ulik lønn side Etterspurt politikompetanse side LØSSALG KR 49,- NR 10 POLITITJENESTEN I ØST-FINNMARK PÅ SPAREBLUSS Polititjenesten i Øst-Finnmark settes nå under et voldsomt press. Både etatens egne og ordførere i distriktet kritiserer politimesterens spareordning. Side 6-9

2 Volkswagen Golf GT Sport. 170hk. Vi viser den både forfra og bakfra. Forfra så du skal kjenne den igjen i bakspeilet. Bakfra så du skal kjenne den igjen når den har passert. * Drivstofforbruk variert kjøring 0,59-0,73 l/mil. CO2-utslipp g/km. Avbildede modeller kan ha utstyr utover standard. pf_02-03.indd :17:35 Uhr

3 INNHOLD INNHOLD 5 Politiforum opplagsvinner 18 Alle gode ting er fire 36 Tok jobb, trukket i pensjon 42 Nektet voldsoffererstatning FASTE SIDER 32 Stillingsannonser 38 Innlegg og debatt 44 Arne meinar TILBAKE TIL HVERDAGEN Nå venter en helt ny hverdag for de hjemvendte jorda-rundt-seilerne Lie Wold, Tom Georg Ingdal Håkonsen og Madeleine Forberg Hanssen Politijuss 47 Folkestads hjørne 50 Vår skjeve verden 51 Utenlandsnytt NY FORBEDRET FORSIKRINGSAVTALE Ny forsikringsavtale innebærer at PF-medlemmer samlet vil spare 3,1 millioner neste år. 10 KAN DE EGENTLIG NOK? Politiets Fellesforbund mener politimestrene trenger mer kunnskap. Men det betyr ikke nødvendigvis at politimesterne er enige NÅR BARN VITNER Forskere mener barn helt ned i tre års alderen er kompetente vitner. Temaet blir nå kurs på Politihøgskolen. ANMELDT TIL SPESIALENHETEN Jens Arne Bærland tok beskyldningene fra politimester Geir Sønstebø tungt, og ble sykemeldt i seks uker. OKTOBER POLITIFORUM 3

4 KOLOFON LEDER UTGIVER Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: Fax: ANSVARLIG REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Mobil: JOURNALIST Thomas Berg Tel: Mobil: MARKEDSKONSULENT Trond Erik de Flon Tel: Mobil: BIDRAGSYTER Stig Kolstad ÅRSABONNEMENT for Politiforum kr 490,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling INTERNETTSIDE FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER DESIGN, PRODUKSJON upstruct berlin oslo TRYKK Aktietrykkeriet REDAKSJON AVSLUTTET Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse TIPS TIL INNHOLD 98. ÅRGANG Forside: Politihuset i Kirkenes Foto: Ole Martin Mortvedt ISSN: Livslang lojalitet til politiet? I denne utgaven kan du lese om polititjeneste på sparebluss i Finnmark, og du kan lese om andre bransjer som tydeligvis setter større pris på politikompetansen enn det politiet selv gjør. Bemanningsutvalget har fått i oppdrag å gjøre beregninger over hvor mange politiutdannede som kommer til å slutte i årene som kommer. Utvalget gjør klokt i å utvide regnestykket til å omfatte ikke bare de om går av med pensjon. Mitt råd til ansvarlige politikere med justisminister Knut Storberget og justiskomiteens medlemmer i spissen er å få øynene opp for noe som jeg oppfatter som kritisk for politiet. Flere og flere er lei av å fronte publikum med negative svar på spørsmål om hjelp. Det er belastende for engasjerte politiansatte å ikke kunne hjelpe, et yrke mange har valgt nettopp for å hjelpe innbyggere. Markedskreftene har begynt å virke også for politiansatte. Den tidligere lojaliteten der politiutdannede gikk inn i et livslangt arbeidsforhold med politiet er definitivt over. Og flere finner glede i å hjelpe mennesker gjennom andre posisjoner, slik tidligere lensmannsbetjent Hans Morten Løvrød beskriver i denne utgaven. Politiets problem er at det er mange flere enn Løvrød som nå velger en annen karriere enn politiet. Politihøgskolens utdanningskapasitet klarer knapt å håndtere den naturlige avgangen knyttet til pensjonering. Det vil være en illusjon å tro at bemanningskrisen i politiet kun er knyttet til mangelen på utdanningskapasitet. Gode politiansatte med dyrebar kompetanse har blitt verdifulle medarbeidere hos andre arbeidsgivere. Da blir det hull på vaktlistene. Hele småsamfunn uten politinærvær skaper raskt lov- og rettsløse tilstander som flere og flere ordførere nå roper ut om. Den ekstreme og lite misunnelsesverdige sparingen politimestrene er pålagt, koster nå samfunnet mer enn det innbyggerne vil akseptere. I Kirkenes er det når politiet topper bemanningen, én politipatrulje ute i en kommune med ca innbyggere. Forsvarets militærpoliti har to patruljer for å håndtere soldater ute på førstegangstjeneste, og byens vaktselskap har én patrulje ute for å betjene en håndfull kunder. Spørsmålet er om det skal være slik at hver særinteresse skal måtte ha sine egne patruljer fordi politiet ikke er tilstedeværende. Politiet må tilføres ressurser som gjør at det er attraktivt å jobbe der, og det må tilføres ressurser som gjør politiet i stand til å utføre de oppgavene innbyggerne forventer. Ikke for politiets del, men for lokalsamfunnenes del. Nå har det blitt stor avstand i det som befolkningen setter som et minimumskrav, og det som politiet faktisk er i stand til å utføre. Jeg er sikker på at Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund kan hjelpe landets ordførere med telefonnummeret til Justiskomiteens medlemmer. 4 POLITIFORUM OKTOBER

5 Politiforum LESERUNDERSØKELSE - blant Fagpressens opplagsvinnere Leserne har talt. Politiforum befester posisjonen som en troverdig aktør i politimediahverdagen. «Alle» leser Politiforum samtidig som opplaget øker med hele 8,5 prosent. Av Thomas Berg En rykende fersk leserundersøkelse viser at 89 prosent har lest de siste seks utgavene av Politiforum. 40 prosent av leserne bruker nærmere en time på å finlese bladet, mens den gjennomsnittlige lesetiden ligger på 35 minutter. Totalt leser nærmere mennesker Politiforum hver eneste måned. Klart vi er fornøyde når vi ser at vi i gjennomsnitt har 1,7 lesere pr eksemplar av bladet, sier redaktør Ole Martin Mortvedt. Opplaget har økt fra i 2006 til i 2007, noe som gir en økning på hele 8,5 prosent. Sammenlignet med andre fagblader er Politiforums opplagsøkning nærmere seks ganger så høy som gjennomsnittet blant andre blader i bransjen. Det bekrefter Kjartan Tyvand i Fagpressen, etter at nærere halvparten av opplagskontrollen for 2007 er gjennomført. Så langt kan jeg ikke se at det er så mange andre fagblader som kommer i nærheten av denne prosentvise økningen. Det er bare å gratulere, sier Tyvand. KRITISK JOURNALISTIKK Tidvis har Politiforum mottatt tilbakemeldinger for å være for kritiske til egen etat. Undersøkelsen viser derimot at halvparten av bladets lesere synes Politiforum ligger der de bør være med tanke på kritisk journalistikk. Debatten har nærmest rast etter oppslag som Scooterbrøler av lensmann og skuddene i Larvik. Leserne har svart at Politiforums mer tydelige linje har blitt godt mottatt. Siden forrige leserundersøkelse i 2005 har vi gått inn i vanskelige saker og utøvet kritisk journalistikk i større grad enn tidligere. Når hele 43 prosent av leserne mener at vi er passe kritisk, og at vi får god score på at bladet oppleves som nyttig og aktuelt, er det selvsagt hyggelig. Jeg mener dette er en god bekreftelse på at Politiets Fellesforbund som eier av Politiforum handlet riktig da beslutningen om å tilslutte bladet til redaktørplakaten. Ett fritt og uavhengig politiblad er viktig for å kunne ha troverdighet. Når vi ser hvordan opplaget nå øker, betyr det at stadig flere ser nytten av å lese bladet. Jeg mener vi er på rett vei for å bli den premissleverandøren PF har bestemt vi skal være. Det bekreftes av at vi også har et økende antall sitatsaker i både nasjonale og regionale medier, sier redaktør Ole Martin Mortvedt. Ifølge undersøkelsen balanserer Politiforum godt hva gjelder kritisk og undersøkelse journalistikk, og halvparten av leserne mener bladet verken er for mye eller for lite kritiske. 72 prosent bruker Politiforum til å holde seg orientert om hva som skjer i politiet, og en stor andel lesere bruker bladet som en pålitelig referansekilde. Vinnere Av de som tok jobben med å svare på Politiforums leserundersøkelse er det trukket ut tre vinnere som blir tildelt en Tivoli Radio. Tor Egil Langtind - Trondheim Svein Nøklegård - Porsgrunn Roy Pinslund - Hommelvik

6 RESSURS POLITITJENESTE Polititjenesten i Øst-Fin For sent. En mann tente på et hus etter at politiet hadde blitt varslet om bråk med tre telefoner på forhånd. Men operasjonssentralen sendte ikke ut politi før etter at huset var påtent. (illustrasjonsfoto Peder Gjersøe / Scanpix) Ingen ansvarlige politisjefer vil innrømme det. Men polititjenesten i Øst-Finnmark er nå under hardt press for å levere en forsvarlig tjeneste. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt En anorektisk økonomi gjør at stadig flere alvorlige hendelser oppstår uten at politiet kan hjelpe befolkningen. Kostnaden med besparelsen for samfunnet begynner å overstige gevinsten. Lokallagsleder Rolf Arne Kurthi i Politiets Fellesforbund i Øst-Finnmark er fortvilet. Han får ikke egen politiledelse med på å gå ut å erkjenne at politiressursene er for svake. Mitt utgangspunkt var et håp om å få folket i Finnmark til å skjønne hva som nå skjer. Poenget er at politiet nå bygger ned infrastrukturen uten at befolkningen blir fortalt konsekvensene av politimester og Politidirektorat. Det er skuffende. For politiet kan ikke isolere spørsmålet om nedskjæring til kun dreie seg om ordensproblemer i Kirkenes. Politiets struktur og tilstedeværelse handler for Øst-Finnmark også om storpolitikk. Beliggenheten i forhold til Russland har utenriksminister Jonas Gahr Støre fremhevet flere ganger, og han har pekt ut nordområde som en av de viktigste satsingsområder fremover. Politiet er en del av samfunnets viktige infrastruktur. Politiet er nå så redusert at de ikke lenger kan sørge for nødvendig sikkerhet både ordensmessig og i forhold til betjening av grenseposten. Det er ille å se at en av Norges viktigste grensepasseringssteder ikke fyller Schengenkravet til bemanning. 6 POLITIFORUM OKTOBER

7 RESSURS nmark under press Det er perioder hvor det ikke er politiutdannet personell på stedet. De politisivile gjør så godt de kan, men de har ingen trening i å anholde og pågripe personer, sier Kurthi. Han undrer seg over logikken i at politimesteren i et brev vedrørende Schengenforpliktelsene skriver at politidistriktet har behov for flere ressurser, men at han noen dager etterpå sender et annet brev til POD hvor han forsikrer at politidistriktet skal klare de pålagte oppgaver med de ressurser de har, selv om åpningstidene på grensestasjonen Storskog skal utvides. Konsekvensen blir mer tydelig også utenfor samfunnet. Flere alvorlige episoder i det siste viser at terskelen for at politiet griper inn har blitt for høy. Folk blir påført unødvendige skader, store samfunnsmessige verdier går tapt og vi kommer på etterskudd. I tillegg ser vi at politifolk nå rømmer fra politidistriktet, fem stykker bare i Kirkenes i år, og ute på lensmannskontorene er det nå mange ubesatte stillinger. Og det er ikke tvil om at arbeidsmiljøet som før var så bra nå er blitt direkte helseskadelig, sier Kurthi. I september var tre sentrale tillitsvalgte i PF-systemet i Øst-Finnmark sykemeldt av årsaker relatert til arbeidsmiljørelaterte belastinger. Jeg hadde aldri trodd det skulle skje meg selv, men nå sitter jeg her helt utslått. Det er klart det er belastende å bli beskyldt av politimesteren for å spre negativitet og ikke gjøre en jobb for de jeg er valgt av. Det er prisen for å ta ansvar med å si i fra, sier Kurthi som i september ble sykemeldt i to uker. Varsler. Noen må ta ansvaret for å si at politi tjenesten ikke lenger er det befolkningen har krav på. Det er belastende, sier lokallagsleder Rolf- Arne Kurthi i Politiets Fellesforbund. Ordfører: Politiet snakker ikke med oss Ordfører Ann-Jorid Henriksen (Ap) i Nesseby kommune er oppgitt og frustrert, og reagerer kraftig på fremgangsmåten rundt nedleggelsen av lensmannskontoret. «Denne nonchalante pompøse væremåten irriterer meg.» Ordfører Ann-Jorid Henriksen, Nesseby kommune I forkant av at Nesseby lensmannskontor skulle nedlegges, har vi hatt besøk av to politimestere. Førstemann hadde bedt om møte med formannskapet. Han kom, brettet ut sine papirer og leste opp en monolog. Deretter forsvant han uten å svare på spørsmål fra oss. Dette har politiet senere referert til som en prosess og dialog med kommunen. Faktum er at politiet ikke har hatt noen kontakt med menneskene de er satt til å betjene. Skulstad har lovet oss et betjent kontor åtte timer i uka. Det jeg vet er at administrasjonssjefen i Øst-Finnmark har sagt opp husleieavtalen der Nesseby lensmannskontor har lokaler. Det har vært en helt håpløs oppgave å forholde seg til politimestere og Politidirektoratet. De hører ikke på oss. Denne nonchalante pompøse væremåten irriterer meg. De lager noe som passer seg selv, og de er redd for å høre på oss som representerer befolkningen. Underveis spilte vi inn overfor lensmannen i Nesseby at han burde ta en brukerundersøkelse for å finne ut hva befolkningen synes om å legge ned lensmannskontoret. Han nærmest fnyste av forslaget, sier ordfører Henriksen. Opprørt. Ordfører Ann-Jorid Henriksen i Nesseby kommune tar politietsjefen kraftig i skole. Han vil ikke snakke med oss, sier hun. Foto Bent Johansen Utrygt Ordfører Harald Larssen (Ap) i Lebesby kommune er leder for regionrådet i Øst- Finnmark. Han påpeker at vaktsamarbeidet mellom kommunene i distriktet fører til så lange avstander for politiet å dekke at tilværelsen for befolkningen har blitt mer utrygg. Folk forstår ikke at vi som bor i et av verdens rikeste land ikke skal ha råd til å ha politi på vakt i kommunen døgnet rundt, det hadde jo politiet før. De eksemplene vi har sett i Finnmark den siste tiden, viser at folk har all mulig grunn til å føle seg utrygge. Og de som ikke følger rett side av loven har nærmest fritt leide. Selv var jeg borti en sak hvor det var et innbrudd, men vakthavende rykket ikke ut fordi at de satt 10 mil unna. Betjenten sa at vi får sikkert ikke tak i de likevel. Da nærmer det seg rettsløse tilstander, tordner ordfører Larssen. OKTOBER POLITIFORUM 7

8 RESSURS POLITITJENESTE Må presse utrykningst Politimester Håkon Skulstad i Øst-Finnmark er bekymret for personell og ressurssituasjonen i politiet, men mener fremdeles at polititjenesten i distriktet er forsvarlig. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Du beskyldes for å gjøre for lite for å få mer ressurser til politidistriktet, hva synes du selv? Jeg er uenig med Politiets Fellesforbund Øst-Finnmark i at jeg ikke jobber for mer ressurser til politidistriktet. Men min linje går gjennom Politidirektoratet, ikke media, sier Skulstad. Han viser til at han overfor POD i et eget brev har påpekt behovet for mer ressurser knyttet til løsning av Schengenoppdraget med en ressurskrevende samhandling med Garnisonen i Sør- Varanger. Du kritiseres samtidig av ordføreren i Nesseby for å ikke ha involvert kommunen i nedleggelsen av kommunens lensmannskontor. Nesseby lensmannskontor er ikke nedlagt. Vi har vært i en dialog med kommunen om mulig sammenslåing av Nesseby lensmannskontor med Tana lensmannskontor. Nesseby kommune har vært uenig i dette, åpningstiden ved kontoret er redusert, og vi ser etter nye lokaler. Overfor kommunen har vi signalisert at vi ønsker å gå inn i en ordning med servicekontor, gjerne med kontor i kommunehuset. Ordførerens kommentar tyder på at her må det ha oppstått misforståelser som jeg straks skal sørge for blir oppklart. Uten politi. Russergrensa ved Storskog er til tider kun bemannet med sivile, noe som er et klart brudd på Schengenavtalen. Jeg ser at vi i en del områder har for liten tilstedeværelse til å forhindre at forventet kriminalitet skjer. Vi må hele tiden snu alle steiner for å prøve å jobbe smartere, bruke flere virkemidler og bedre samspillet for å forebygge kriminalitet. Etter hvert synes ikke dette å være tilstrekkelig. Nærheten og kontakten i lokalsamfunnet er svært viktig. På grunn av en vanskelig personell- og ressurssituasjon svekkes gradvis innsikten i det som rører seg. I tillegg bekymrer det meg at mange innbyggere over tid opplever så mange negative svar fra politiet når de ber om bistand at de til slutt gir opp å melde 8 POLITIFORUM OKTOBER

9 RESSURS erskelen opp fra. Da står vi i fare for på sikt å miste vår viktigste kanal for å bidra til å forebygge og oppklare kriminalitet. Samtidig er kontakten med publikum også like viktig for å ta vare på grunnkapitalen vår tilliten til politiet. Politifaglig skulle vi gjerne fått lov til å jobbe mer, og jeg tror også det ville vært en samfunnsøkonomisk god investering. En annen side er at vi gradvis må presse utrykningsterskelen opp. Det kan gjøre at vi oftere kommer for sent inn i situasjoner der det er en eskalering av trusselsituasjonen. Hvis det kommer så langt at vi som en normal situasjon må planlegge med to timers utrykningstid, vil jeg som politimester si fra om at dette politifaglig er uheldig. Andre må ta debatten videre om det er slik politiet skal virke, sier Skulstad. Hvilken kommentar har du til at tre helt sentrale tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund Øst-Finnmark var sykemeldt av grunner som overfor Politiforum er knyttet til arbeidsmiljøproblemer? Det er beklagelig at noen blir sykemeldt grunnet arbeidsmiljøet, noe jeg som øverste leder tar på alvor. Vi vil nå involvere POD og PF sentralt for å komme videre på en god måte. Politidistriktet kritiseres for Store vaktsamarbeidsområder. Melding om promillekjøring som ikke politiet har håndtert For å innføre reservetjeneste i Kirkenes. For høy utrykningsterskel. Manglende tilstedeværelse overfor en situasjon med en større mengde russiske sjøfolk i Kirkenes Episode hvor reisende passerte russergrensa uten å bli kontrollert. Ingen eller liten involvering av kommunepolitikere. Presset situasjon som har ført til oppsigelser og sykemeldinger. Forsvaret måtte gripe inn mot sivile brudd på viktig prinsipp En av de siste helgene i september måtte tre militærpoliti-korporaler, ledet av en ung sersjant, gripe inn i over ti slagsmål i Kirkenes for å hindre at folk ute i gatene skulle bli alvorlig skadet. Mine mannskaper opplevde situasjonen som truende, men ut fra hva som skjedde følte de at de ikke hadde tid til å varsle politiet før de grep inn. Heldigvis har vi fokusert mye på scenarier som kan oppstå for en MP-soldat, og vi trener derfor ukentlig på dette. I etterkant av den aktuelle helgen har vi brukt en tid på å snakke om det som skjedde, sier løytnant Thomas Kasin, MP-leder ved Garnisonen i Sør-Varanger. Han ønsker ikke å kommentere saken ytterligere, men viser til politistasjonssjef Asbjørn Bernhardsen. Politiforum er kjent med at soldatene ble truet på livet, og at en av soldatene måtte trekke batongen i selvforsvar - dog uten å bruke den. Bernhardsen opplyser til Politiforum at det tok lang tid før politiet ble varslet, og at det var stille da politiet kom til stedet. Tvang mot borgerne er politiets ansvar Det norske Forsvaret er bygget opp til vern for norske borgere. Formålet med Forsvarets maktmidler er å verne mot angrep fra fremmede makter, ikke å bli brukt mot landets egne borgere. Når det er behov for tvangsmidler overfor norske borgere er dette politiets oppgave, sa tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith til Politiforum i august Uenig. Politimester Håkon Skulstad er uenig med kritikerne. Fremdeles mener jeg at polititjenesten i Øst-Finnmark er forsvarlig, sier Skulstad. Han fastholdt at Grunnloven ( 99) fastslår som et prinsipp at militær makt ikke må brukes mot norske borgere. Dette skillet mellom militærvesenets funksjon og politiets funksjon er et viktig trekk ved vår samfunnsform. Man må derfor være meget forsiktig med å tillate bruk av Forsvaret som kan ramme norske borgere. Jeg mener dette innebærer at militært utstyr eller personell overhodet ikke skal kunne brukes mot norske borgere, sa Smith i 2004 OKTOBER POLITIFORUM 9

10 FORSIKRING PF Forsikring med bedre vilkår Strålende. Fikk 15 prosent reduksjon på ulykkesforsikring. Ingjerd Kagnes i Merkantilutvalget for PF sammen med Tom Gulliksen i PF forsikring/ WLI. Foto Thomas Berg Etter forhandlinger med de forskjellige selskapene som tilbyr forsikringer til PFs medlemmer, har Merkantilutvalget fått til en samlet besparelse på 3,1 millioner for medlemmene. Av Ole Martin Mortvedt Leder for Merkantilutvalget i Politiets Fellesforbund, Ingjerd Kagnes, sier til Politiforum at det nye forhandlingsresultatet innebærer at PF-medlemmer samlet vil spare 3,1 millioner kroner på sine forsikringer i I tillegg er selve forsikringsproduktet forbedret når det gjelder innboforsikringen som automatisk går over til å være en super-innbo forsikring. Prisen på liv- og ulykkesforsikring er for den enkelte redusert fra 285 til 269 kroner. I hovedsak skyldes dette færre ulykkesskader. Uføre-utbetalingene er fortsatt økende, men prisen beholdes uendret. Det viser også at ordningen virker, de som blir uføre får faktisk erstatning, påpeker Kagnes. SUPERINNBO TIL ALLE Nytt av året er at den ordinære innboforsikringen gjøres om til Super-innbo. De som allerede har tegnet super-innbo forsikring får en prisreduksjon fra 245 til 120 kroner, mens de som ikke har det fra før får dette automatisk fra Denne økningen i dekningen koster bare en sum tilsvarende kr 10 pr måned. Skulle du likevel ikke ønske superinnbo må du reservere deg, sier Kagnes. Hun oppfordrer interesserte i sjekke ut vilkårene på eller ta direkte kontakt på telefon med PF-forsikring på tlf for å se om det er penger å spare på å bytte forsikringsselskap. UENDRET BILFORSIKRING På private skadeforsikringer, som for eksempel bilforsikring og reiseforsikringer, er det en generell trend at antallet skader øker, og at kostnaden bak hver skade øker. Likevel blir forsikringsprisene for 2008 uendret. Ivrig forteller Kagnes om satsingen Politiets Fellesforbund nå gjør for å bedre forsikringstilbudet til medlemmene. Allerede er det mer enn 2000 PFmedlemmer som er forsikret i PF Private skadeforsikring. Vi har plass til flere, smiler Ingjerd, overbevist om at mange PF medlemmer kan spare penger på å være mer aktiv i valg av forsikringskontakt. Vår styrke er at vi forhandler frem priser for mange, det tror jeg er gunstig, sier Kagnes fornøyd. PF forsikring med forbedret medlemstilbud til PF medlemmer. 10 POLITIFORUM OKTOBER

11 BOKOMTALE Hadde politiet visst det politiet vet? Professor Petter Gottschalk har i boken «Etterforskningsledelse» utdypet sin påstand: «Hadde politiet visst det politiet vet, hadde politiet oppklart alle kriminalsaker». Av Ivar Fahsing, tidligere taktisk etterforsker Kripos og høgskolelektor Politihøgskolen. Erfarne etterforskere vil nikke gjenkjennende til påstanden om at det ofte er lettere å løse en vanskelig kriminalsak enn å forklare hvordan de kan løses. Dette gjør detektivyrket og løsning av kriminalmysterier til et av de mest myteomspunnede yrkene i verden. Det å være en dyktig politietterforsker er noe man bruker tid for å lære, og det å lede dyktige etterforskere behersker man ikke uten betydelig faglig innsikt. Det meste av denne kompetansen er erfaringsbasert, såkalt taus kunnskap, og den er dermed ikke alltid like lett tilgjengelig annet enn for dem som selv har utført slikt arbeid over tid. Dette er en situasjon som dessverre ofte er til hinder for effektiv faglig utvikling, kunnskapsdeling, organisering og ledelse. Kunnskapsledelse defineres gjerne som kunsten å skape verdier gjennom utvikling av immaterielle ressurser. I sin nye bok Kunnskapsledelse og politietterforskning setter professor Petter Gottschalk nye begreper på aktivitetene og prosessene som preger politietterforskning. Han viser i boken hvordan politiets etterforskning kan bli bedre gjennomført og mer effektivt organisert dersom de som leder virksomheten lærer seg å identifisere hvilken kunnskap som kreves for å løse kriminalsaker og hvilken kunnskap og systemer som kreves for å lede dem som løser kriminalsaker. Gottschalk sier: «Det er forskjell på å lede etterforskning og på å lede etterforskere». Han viser i boken hvordan rammeverk som verdi konfigurasjonen verdiverksted, kunnskaps matrisen og vekstmodellen for bruk av informasjonsteknologi kan anvendes til å få et mer bevisst forhold til strategiske kunnskapsressurser i politiet. Boken vil uten tvil være til stor glede for dem som driver med etterforskning og for dem som ønsker å lære mer om hva som skal til for å lykkes. Kunnskapsledelse i politietterforskning Informasjonsteknologi i verdiverkstedet Petter Gottschalk Forlaget: Vett & Viten ISBN nummer: Pris: 448,- OKTOBER POLITIFORUM 11

12 YRKESSKADEERSTATNING Politifolk misfornøyde med Statens Pensjonskasse Kristin Orvik har gått gjennom fem og et halvt år med smerter og frustrasjon etter en trafikkulykke. Men det som har kostet mest, er at hun føler at hun nærmest ble behandlet som en kriminell av Forsvarets Bilskadekontor, Forsvarsdepartementet og Statens Pensjonskasse. Tekst og foto Thomas Berg Det største problemet for Kristin Orvik var at ingen tok ansvar. Politiet er selvassurandør i forbindelse med slike saker, men det var uklart hvem som skulle behandle den. Dette førte til at den ble kastet frem og tilbake mellom ulike instanser i flere år, før den til slutt havnet hos Statens Pensjonskasse. Jeg føler at jeg har blitt mistenkeliggjort hele veien. Alle institusjonene som har behandlet min skade har vært nedlatende og sådd tvil om det som har skjedd i saken. Det har kostet mye og hadde det ikke for at jeg er så utrolig sta, hadde jeg aldri klart å komme meg tilbake etter dette, påpeker Kristin Orvik. Nå i sommer ble saken endelig avsluttet og hun har fått utbetalt erstatning. Men veien frem til målet kunne knust nærmest hvem som helst. Kristin Orvik ville det annerledes. Hun klarte ikke å sette seg ned å ta til takke med et system som prøvde å ødelegge henne. Politiforum kjenner til mange tilfeller hvor skadde politifolk ikke er fornøyd med måten sakene har blitt behandlet på i Statens Pensjonskasse, og at saksbehandlingen har dratt ut i tid. Siden 2003 har nærmer 80 yrkesskadesaker vært inne til behandling hos Statens Pensjonskasse. HODET I GITTERET 19. april 2002 er en dato som alltid vil være brent inn i hukommelsen til Kristin Orvik. Hun var på vei tilbake fra en jobb med en arrestant bak i cellebilen. Hun satt bøyd over mannen for å holde han i ro. Plutselig må føreren av bilen hun satt i nødbremse og Orvik fløy gjennom lufta og hodet og deler av skulderen stanget rett inn i gitteret. Smertene var enorme og hun kjente med en gang at det hadde skjedd noe alvorlig. Resultatet av ulykken var at jeg fikk en kompresjon som skadet fire virvler i øvre del av ryggen. Dette er en uvanlig og kompleks skade. Jeg hørte at det smalt i nakken/ryggen og det tok meg fire år før jeg var tilbake på jobb igjen, sier Kristin Orvik. Hun har nå fått avstivet disse fire virvlene, noe som reduserer bevegeligheten sterkt. I dag er hun 80 prosent arbeidsufør og det går ikke en dag hvor hun ikke har vondt. Smertene går mellom vondt og forferdelig vondt. Jeg meldte skaden til NAV umiddelbart, men den første tilbakemeldingen jeg fikk var at dette var en påregnelig skade siden jeg hadde satt meg inn i bil uten sikkerhetsbelte, sier Orvik. I ettertid har det vist seg at NAV har vært blant de «snille» i klassen. I tillegg har kampen mot helsevesenet vært et mareritt for Kristin Orvik. Hadde det ikke vært for den nærmeste familie og advokat Terje Scavenius, ville kampen tilbake til hverdagen vært umulig. De har betydd alt for meg opp i dette helvetet, understreker Orvik. SOM ET STORT PROBLEM Kristin Orvik har vært gjennom to store risikofylte operasjoner etter ulykken og har til sammen tilbrakt over tre måneder på sykehus. Hun er ikke bitter over skaden hun har pådratt seg, men på behandlingen hun har fått fra «systemet» i etterkant. Bare det å få time hos en spesialist, kunne ta nærmere ett år. Dette har vært tragisk for meg og min familie. Jeg har to små barn som ikke har fått den oppfølgingen av meg som mor som de skulle fått fordi jeg har brukt altfor mye tid og krefter på et system som nærmest ser på deg som en kriminell, sier Kristin Orvik. Oppfølgingen fra arbeidsgiver har heller ikke vært udelt positiv. Hun følte seg glemt av sine ledere og ble ikke fanget opp før lenge etter skaden. Nærmere ett år etter ulykken ringte hun til personal- 12 POLITIFORUM OKTOBER

13 YRKESSKADEERSTATNING avdelingen for å få svar på et spørsmål, og da var tilbakemeldingen hun fikk: Jøss, er du skadet? Hun vil likevel presisere at dette nå har ordnet seg, og at alt er lagt til rette for at hun skal kunne fungere best mulig på jobb. 20 % I dag jobb er Kristin Orvik fire timer to dager hver uke. Trygdekontoret anbefalte henne å ta til takke med 100 prosent arbeidsuførhet. Det nektet hun. Problemet er ikke at jeg ikke klarer å bruke hodet, men å bruke armene lenge om gangen. Jeg merker at jeg er inne i en positiv bølge nå som saken er ferdigbehandlet. For meg handler det mye om å føle meg som en ressurs og ikke som et problem. Etter at jeg kom meg tilbake på jobb er hverdagen blitt en helt annen. Men det har dessverre ikke alltid vært sånn. Jeg får utbetalt 3600 kroner i måneden fra arbeidsgiver, så det sier seg selv at jeg ikke er tilbake på grunn av pengene. Mentalt er det svært viktig å ha en jobb å gå til, ellers blir det lett å sette seg ned og synes synd på seg selv. Slik ønsker jeg ikke å bli. «Heldigvis» hadde Kristin Orvik en privat uføredekning som reddet henne ut av en økonomisk vanskelig situasjon. Hele perioden fra skaden oppsto til oppgjøret nå i sommer, har hun fått utbetalt betydelig mindre lønn enn hun skulle hatt. Jeg er sikker på at de involverte partene i denne saken kunne løst problemet på en helt annen måte enn det de har gjort. Jeg skal leve med denne skaden resten av livet, og da er det ikke noe kjekt å vite at de som i utgangspunktet skal hjelpe deg, ikke tar deg på alvor, konkluderer Kristin Orvik, før hun legger til: Nå kan jeg heldigvis legge denne delen bak meg, og endelig få bruke kreftene på det viktigste: å få et best mulig liv med de forutsetningene jeg har nå. Leder Arild Sandstøl i PF Rogaland støtter Orvik i at det er en kamp mot systemet. Ansatte som kommer ut for slike episoder, blir ikke fanget tilstrekkelig godt nok opp. De blir kasteballer i et system få kjenner. Slik det er i dag blir det PF gjennom sine ordninger som blant annet yter støtte til juridisk bistand. Dette ansvaret burde helt klart ligget på Politidirektoratet og politidistriktene. Personalsjef i Rogaland, Tom Fossmark, mener politidistriktene har for Smertehelvete. Kristin Orvik er tilbake på stedet hvor ulykken skjedde. Hun har innstilt seg på å leve med smertene. Flere eksempler med lang saksbehandlingstid i Statens Pensjonskasse behandlet i Statens Pensjonskasse. Statens Pensjonskasse ikke erkjent ansvar. Statens Pensjonskasse trenger ytterligere Pensjonskasse. lite kompetanse til å gi juridisk bistand i denne type saker. Ideelt sett bør Politidirektoratet gi den servicen til politidistriktene, sier Tom Fossmark. OKTOBER POLITIFORUM 13

14 YRKESSKADEERSTATNING Overser sine ansattes rettigheter Fare for skade. Politifolk havner i situasjoner hvor de kan bli skadet på jobb. illustrasjonsfoto. En av landets fremste eksperter på yrkesskadeforsikring, advokat Terje Scavenius, mener Politidirektoratets fravær som arbeidsgiver i yrkesskader, er alvorlig. Samtidig retter han kraftig kritikk til måten Staten behandler skadde politifolk på. Tekst og foto Thomas Berg Ifølge Terje Scavenius er dagens system slik at alle arbeidsgivere er pålagt å tegne yrkesskadeforsikring på sine ansatte. Scavenius mener staten innvilget seg selv et fritak for plikten til å tegne slik forsikring for sine ansatte antagelig fordi de mente de selv var best til å gi sine ansatte rettighetene. Statens Pensjonskasse er Statens forlengede arm som forvalter, men er ikke et forsikringsselskap i denne sammenheng, påpeker Terje Scavenius. KJENNER IKKE MOMENTENE Den enkelte arbeidsgiver merker det økonomisk når de må betale den lovpålagte dyre forsikringen. De vil ha noe igjen hvis en av de ansatte blir skadet. Med andre ord en sunn egeninteresse for bedriftens resultat i forhold til betaling av premie og arbeidstakernes rettigheter. Etter min mening kjenner neppe Staten disse momentene godt nok, sier Scavenius. Politidirektoratets manglende oppfølging som arbeidsgiver viser hvordan de nærmest overser sine ansattes rettigheter, og ikke minst hvordan deres forlengede arm utøver deres eget ansvar. Arbeidsgiver er totalt fraværende i enhver sak, sier Scavenius. I saken til Kristin Orvik har Politidirektoratet akseptert, ifølge Scavenius, at arbeidet med en av sine ansattes rettigheter har vært kastet rundt i systemet. Først ved Forsvarets Bilskadekontor, så ved et eksternt advokatfirma, deretter ved Forsvarsdepartementet og til slutt hos Statens Pensjonskasse. Mange ansatte har fått både personlige og økonomiske vanskeligheter av at ingen kunne ta ansvar for den lange saksbehandlingstiden. Politiforum har vært i kontakt med Politidirektoratet, og de sier at det er opp til hvert enkelt politidistrikt å følge opp denne type saker. Men problemet er at det er Politidirektoratet som er arbeidsgiver og på den måten pulveriserer de nær- Aktiv. Siden 2003 har advokat Terje Scavenius jobbet med 80 yrkesskadesaker hvor Statens Pensjonskasse har vært involvert i. 14 POLITIFORUM OKTOBER

15 Finnes ikke noe fasitsvar YRKESSKADEERSTATNING Statens Pensjonskasse kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen fra Kristin Orvik, men innrømmer at trafikkskader og yrkesskader på politifolk er noen av de vanskeligste sakene de behandler. En personskade vil aldri bli gjort opp umiddelbart. Ved alvorlige personskader, tar det som regel minimum ett år fra skaden skjer til saken er ferdig behandlet hos oss, sier Rachel Husebø Chambenoit i Statens Pensjonskasse. Hun er avdelingsleder for forsikringsskader og forklarer nærmere: Det skyldes hovedsakelig at det dreier seg om mennesker og menneskers helse, og da finnes det sjelden noe fasitsvar. Det vil for eksempel ta tid før den skaddes helsetilstand stabiliserer seg, slik at man kan ta stilling til hvor stor den permanente uførheten blir. En annen årsak er at det ofte vil være behov for en legeerklæring fra en spesialist, og ventetiden for å komme til hos disse er ofte svært lang. Det er her viktig å være oppmerksom på at en spesialisterklær ing krever en omfattende undersøkelse, med gjennomgang av pasientens tidligere eventuelle sykehistorie og grundig beskrivelse av de permanente konsekvensene av skaden. Men vi vil foreta delutbetalinger, så snart det er mulig. Statens Pensjonskasse kan ikke uttale seg om enkeltsaker, men opplyser at de først i slutten av november 2006 fikk overført denne typen erstatningssaker, det vil si personskadesaker hvor politibiler er involvert. Dette ble gjort for å samle skadebehandlingen ett sted. De som har havnet midt i denne overføringsprosessen, kan ha opplevd uheldige omstendigheter. Det beklager vi, sier Rachel Husebø Chambenoit. Politiforum kjenner til forsikringsordninger hvor personer skal være inne hos spesialister innen 10 dager etter at en ulykke har inntruffet. Hva sier du til det? Her må vi skille mellom det å få time hos en spesialist til akutt behandling etter en skade og det å få time hos en spesialist for utredning og vurdering. Det siste tar dessverre lengre tid, svarer Rachel Husebø Chambenoit. Rune Kristoffersen er juridisk direktør i Statens Pensjonskasse, og han synes det er beklagelig å høre om hvordan Kristin Orvik har opplevd systemet. Vi prøver så langt det er mulig å utbetale delerstatninger underveis, når saken trekker ut i tid. Vårt ønske er å ha en så god kommunikasjon med de skadelidde som mulig Er Statens Pensjonskasse kompetente nok til å behandle så komplekse skader som det ofte politifolk blir utsatt for? Det er vi. Vi har dyktige jurister som jobber med denne type skader, svarer Kristoffersen. Har dere vurdert å ansette jurister med bakgrunn fra politiet for å kunne yte mer service til denne arbeidsgruppen? Vi har ikke søkt etter personer med politibakgrunn, sier Kristoffersen og legger til: Vi er opptatt av to elementer i slike saker. At den som er skadet skal få riktig erstatning pluss at vedkommende skal bli ivaretatt på en skikkelig måte. mest ansvaret som både de og distriktene burde ta. Politidirektør Ingelin Killengreen ønsket ikke å kommentere saken overfor Politiforum. HMS-rådgiver Egil Svartbekk sier følgende: Vi går ikke inn og kommenterer enkeltsaker, men generelt sett kan jeg si at det er politidirektøren som har det overordnede ansvaret i denne type saker. Men saken er todelt. Politimesterne har arbeidsgiveransvaret i enkeltsaker og dermed ligger saken ute i politidistriktene. Svartbekk ønsker ikke å kommentere utspillet til Scavenius nærmere, men sier at det blir feil å angripe Politidirektoratet i enkeltsaker. Vi forventer at de som skal ivareta denne type saker i Statens Pensjonskasse har den nødvendige kompetansen. Når det er sagt så ønsker selvsagt vi at sakene skal løses så raskt som mulig, sier Egil Svartbekk. Hva vil Politidirektoratet gjøre nå som dere får høre at det er mange politifolk som er misfornøyde med Statens Pensjonskasse? Disse opplysningene var nye for meg. Men vi vil ta et initiativ og ta dette opp direkte med Statens Pensjonskasse og undersøke hva som har skjedd i disse sakene. Vår intensjon er at våre ansatte skal få en god og rask saksbehandling, svarer Svartbekk. ØNSKET FASTE KOMPETENTE SAKSBEHANDLERE Da Terje Scavenius ble engasjert av Politiets Fellesforbund i 2003, avtalte han raskt et møte med Statens Pensjonskasse for å gå igjennom rutiner. Et av punktene han ønsket å få på plass raskt, var faste saksbehandlere hos Statens Pensjonskasse. Det tilbudet takket de nei til. Jeg tok initiativ til et møte med Statens Pensjonskasse for å få bedre saksbehandling for en stor yrkesgruppe. Men de var ikke interessert i få egne saksbehandlere på saker hvor politifolk var involvert. I ettertid ser vi at dette neppe var særlig gjennomtenkt, da alle saksbehandlerne åpenbart ikke hadde tilstrekkelig kompetanse. Scavenius innrømmer at det er langt tyngre å forholde seg til flere ulike saksbehandlere enn om det hadde vært faste personer. I dag praktiserer en rekke forsikringsselskaper kompetansesamling mot storkunder. Vi visste det ville komme mange saker. Siden 2003 har vi hatt ca 80 yrkesskadesaker hvor Statens Pensjonskasse har vært involvert i, og legger til. I forbindelse med gjennomgangen av Orvik-saken med Statens Pensjonskasse i våres, synes vi å ha merket en begynnende kulturendring, der «vi vet best» er byttet ut med noe ydmykhet og en forsiktig invitasjon til samarbeid. OKTOBER POLITIFORUM 15

16 NYHET LØNN Politisivile får lavere lønn for likt arbeid Politiets sivilt ansatte benyttes nå oftere på områder som politiutdannede tidligere hadde monopol på. Og i større grad arbeider politisivile side ved side med blåskjortene. Men til en lavere lønn. Nå vil operatørene i Harstad ha lik lønn for likt arbeid. Av Ole Martin Mortvedt I 2003 høstet de to politisivile kvinnene Merete Nicolaisen og Marit Blom Mikalsen honnør for jobben de gjorde som operatører på operasjonssentralen hos politiet i Harstad. En politibastion var erobret av kvinner uten politiskole. Politiutdannende kunne i stedet brukes til andre mer operative oppgaver. Side ved side av sine politiutdannede kolleger har de gjort en jobb i full turnustjeneste det står respekt av. Men uten å få den samme betalingen som deres politiutdannede kolleger til tross for at de for fem år siden ble lovet at de skulle få den samme betalingen. To ganger har politimester Elisabeth Kaas nektet å etterkomme kravet fra Politiets Fellesforbund i Harstad om å lønne de politisivile kvinnene likt som de politiutdannede, til tross for at de har akkurat samme arbeid og arbeidsbelastning. 2. RANGS ANSATT Jeg føler meg så annenrangs i dette politisystemet. Vi er fire operatører på operasjonssentralen, en politiutdannet og tre politisivile. Vi er alle kvinner som har en lik stillingsinstruks. Vi gjør samme jobb og vi går de samme belastende vaktene. Men vår fritid er mindre beskyttet enn våre politiutdannede kollegers fritid, fordi det er mye billigere å bruke oss på uforutsett overtid. Det er uverdig og diskriminerende at vi ikke har likestilling, verken oss kvinner imellom eller på tvers av stillingskategori, sier operatør Merete Nicolaisen. Hun får full støtte av sine to sivile kolleger - Marit Blom Mikalsen og Jannike Dyrhaug. Jeg mener politidirektøren har forsømt seg når hun ikke har sørget for å få alle politiansatte inn under det samme arbeidsregulativet, sier Nicolaisen Årsaken til forskjellig godtgjørelse for politiutdannede og politisivile er forskjellig regelverk. Mens politiutdannede er vernet av et regelverk som tar hensyn til krevende skifttjeneste til alle døgnets tider gjennom arbeidstidsbestemmelsene (ATB), er politisivile vernet av Fellesbestemmelsene i Hovedavtalen bestemmelser som ikke er innrettet til å ivareta arbeidstakere som arbeider utenfor vanlig kontortid. KAAS: LIK JOBB SKAL GI LIK LØNN Er det noe jeg som politimester er opptatt av i mitt virke som øverste leder i Midtre Hålogaland politidistrikt, så er det at lik jobb skal gi lik lønn. Å mene noe annet ville være absurd, og heller ikke forenlig med almen oppfatning og regelverket, svarer politimester Elisabeth Kaas i en e-post til Politiforum. Hun skriver: Som et av de få politidistrikt i landet så har vi ved operasjonssentralen under Felles Operativ Enhet flere «sivile», det vil si ikke politiutdannede, som sam- 16 POLITIFORUM OKTOBER

17 Ulik lønn. Politisivile operatører får lavere lønn enn sine politiutdannede kolleger for samme jobb. Fra venstre: Merete Nicolaisen, Jannike Dyhr og Marit Blom Mikalsen mener Politidirektoratet og politimester må rydde opp. Foto Kjell Arvid Andersen Forskjellig betaling POLITIUTDANNET: Får tre timer overtid for å møte opp til overtidsarbeid på fritiden (særkomp). I tillegg kommer ordinær overtidsbetaling. Får avspasere 10 timer arbeid overtid med 15 nye fritimer bandsoperatører. Disse gjør en flott innsats for politidistriktet, på lik linje med de øvrige ansatte. Grunnen til at lønn og kompensasjon for politiutdannende og «sivile» i samme type stilling dessverre gir seg ulikt utslag, har flere årsaker. Det er ikke politimestrene som er herre over alle lønnsforskjeller i politiet. Ulikt regelverk kan gi store utslag. For sivilt ansatte gjelder Fellesbestemmelsene. Den nye ATB-en gjelder kun for de politiansatte og ingen andre. Regelverket er vi alle nødt til å forholde oss til, enten det gjelder ledelsen i politiet eller organisasjonene. Det er viktig å presisere at alle som begynner som sambandsoperatører ved FOE har samme grunnlønnsnivå, det vil si lønnstrinnsplassering og beregning av ansiennitet. Dessverre gir Fellesbestemmelsene og ATB forskjellig uttelling hva angår ytterligere kompensasjon utover grunnlønn. Dette er det regelverket som styrer, og ikke hvorvidt den jobben som gjøres er mer eller mindre verdt. Å påstå noe annet fremstår som ganske urimelig. Denne skjevheten i regelverket skulle vi gjerne sett ikke var der, slik at det ble lik lønn for likt arbeid også her. Et virkemiddel man har i forhandlinger er å fremforhandle særavtaler for enkelte grupper. Vi har ikke i forbindelse med forhandlinger mottatt krav fra PF om særavtale for «sivile» operatører. «sivile» sambandsoperatører, skriver politimester Kaas. POLITIMESTEREN KAN HVIS HUN VIL Det er klart politimester Kaas kan rydde opp i disse forskjellene dersom arbeidsgiver ønsker det, fastslår Oddmund Nilsen, leder av Politiets Fellesforbund i Midtre Hålogaland politidistrikt. Han avviser at PF ikke har fremmet krav i saken. Jeg kan dokumentere at PF to ganger har fremmet krav i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger. Senest i august Politimesteren har overhodet ikke vært interessert i å diskutere dette. Jeg beklager at politimesteren ikke tar ansvaret for å sørge for lik lønn for likt arbeid. Det er for enkelt å skylde på PF, når det er politimesteren som sitter med hovedansvaret. Hvis politimester Kaas hadde sett at dette var et problem er det hennes, og ikke Politiets Fellesforbund som har ansvar for å løse saken. Som arbeidsgiver kan hun ikke dytte ansvaret på oss. Vi synes det er helt rimelig at sivile som gjør samme jobb som politiansatte får samme betaling for jobben, sier Nilsen. POLITISIVIL: Får ingen kompensasjon for å jobbe på fritiden utover ordinær overtidsbetaling. Avspasering time for time Ingen kommentar Politidirektoratet har ikke svart på Politiforums henvendelse om de kan aksepterer ulik betaling for likt arbeid. De har heller ikke synliggjort noe initiativ for å få politisivile som gjør politijobb inn under arbeidstidsbestemmelsene. Uenig: Politimester Elisabeth Kaas mener hun ikke har myndighet til å utjevne ulik lønn for likt arbeid. Feil, sier lokallagsleder Oddmund Nilsen. Foto Rolf Kulseng Ytterstad Jeg skulle ønske at PF, både sentralt og lokalt, var bedre i stand til å skille mellom hva som er forskjeller som er oppstått av sentrale bestemmelser og hva som kan påvirkes og løses lokalt. Denne saken er alvorlig nok for de det gjelder. Men her er det et regelverk som styrer vår virksomhet, og det gir utfordringer for de politidistrikt som har OKTOBER POLITIFORUM 17

18 UTDANNING Alle gode ting er 4! Det måtte fire forsøk til før Thien Ngo (24) fikk ja fra PHS. Nå er hun en del av tidenes minoritetsrekord ved skolen. Tekst og foto Stig Kolstad Jubel. Thien Ngo er strålende fornøyd med PHS-plass. For aldri har PHS tatt inn så mange studenter med minoritetsbakgrunn som i år. Og aldri har det startet så mange jenter med minoritetsbakgrunn som i år. Jeg kom hjem fra jobb og åpnet konvolutten ved midnatt. Jeg ble så utrolig glad! Da jeg ringte søsteren min for å fortelle nyheten om at jeg var kommet inn på PHS, skjønte hun ingen ting av det jeg sa, ler Thien Ngo, en av sju jenter med minoritetsbakgrunn i GU1. 27 TATT INN I alt startet 27 studenter med minoritetsbakgrunn på PHS i Oslo og Bodø forrige måned. Forrige gang flere enn ti med minoritetsbakgrunn ble tatt opp, var i 2004, da 13 begynte utdanningen. For Thien Ngo gikk drømmen i oppfyllelse til slutt. Etter det fjerde forsøket gikk både svømmingen, dukken og intervjuet bra. Det var nemlig problemer med svømmingen som også for Thien gjorde at PHS ikke lot henne gå videre ved første opptaksprøve. Men ved fjerde forsøk gikk det altså bra BAKGRUNN Jenta kom til Norge som 4-åring og flyttet først til Melhus, deretter til Asker. Der har hun de siste årene vært aktiv med Taekwondo ved siden av studier. Hun har kriminologi grunnfag og to års studier i emnet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet. Bakgrunnen vil komme meget godt med i PHS-studiene, spesielt i Kriminalkunnskap og Stats- og kommunalkunnskap. For oss med minoritetsbakgrunn vil språket være en stor fordel i politiet. Men jeg tror jeg kan mye mer om den vietnamesiske kulturen enn nordmenn flest, fordi jeg tilhører den. Selvsagt kan kulturer tillæres, men det er likevel noe annet å være oppvokst i den, sier Thien. Hun snakker flytende vietnamesisk, men har bare vært i Vietnam en gang siden hun flyttet til Norge for 20 år siden. IKKE JENTE-POLITI Men også Thien mangler full støtte fra sin egen kultur, når hun nå tar til med tre års politistudier. Flere minoriteter i politiet opplever det samme som henne. Voksengenerasjonen er ikke udelt positiv til skolevalget. De voksne synes ikke politijobb er en jobb for jenter. Blant mine vietnamesiske venner blir det sagt at valget er «tøft» fordi jeg er jente. Men min generasjon er positiv til valget, og det er heldigvis et generasjonsskifte når det gjelder dette, sier Thien Ngo søkte PHS i år og 432 ble tatt opp, av dem 160 jenter. Gledelig, sier justisminister Knut Storberget om jenteboomen på PHS. Rekord. Da rektor Hans Sverre Sjøvold hadde opprop i skolegården, var det 160 jenter. 18 POLITIFORUM OKTOBER

19 Risiko ved kort hviletid - Politimestrene trenger mer kunnskap HMS Landets politimestere bør sette seg bedre inn i utfordringene turnus-, skift- og overtidsarbeid gir. Politiets Fellesforbund mener det må tas seriøse grep for å gjøre noe med uvitenheten. Av Thomas Berg Arbeidslivsforskning viser at turnus-, skift- og overtidsarbeid med nattarbeid og/eller hyppig kort daglig fritid, gir negative helsemessige konsekvenser og økt risiko for ulykker. Forskningen viser at tilstrekkelig daglig fritid er den viktigste faktoren for å forebygge risikoen for helseskader og ulykker. Ved etablering av tjenesteordninger må det tas hensyn til at de negative konsekvensene av korte arbeidsfrie perioder, forsterkes allerede fra ca. 45 år. Kunnskap om risikofaktorer for helse og sikkerhet er viktig for å vurdere, etablere og drifte slike tjenesteordninger. Tilstrekkelig daglig fritid er den viktigste faktoren for å forebygge risikoen for helseskader og ulykker. Kunnskap om risikofaktorer for helse og sikkerhet er viktig for å vurdere, etablere og drifte slike tjenesteordninger, har professor Torbjørn Åkerstedt ved IPM & Karolinska Institutet uttalt tidligere. ANSVAR Det er en kjensgjerning at mange arbeidstakere selv ønsker korte arbeidsfrie perioder mellom arbeidsperiodene og gjerne lange arbeidsperioder, for å få så lange arbeidsfri perioder som mulig. Den enkelte har liten kunnskap om helse- og ulykkesrisikoen, og kan ikke gardere seg mot de negative konsekvensene i lengden. Ansvaret for sikkerhetskonsekvensene må ligge på den ansvarlige for tjenesteordningene. For politiets del er det politimesterne som er ansvarlige for at denne kompetansen er i organisasjonen og på rett sted, sier forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund, Victor-Bjørn Nielsen. Nielsen mener absolutt at politimesterne bør vite mer enn det de gjør i dag om konsekvensene av for lite søvn og sammenhengende hvile i forhold til økt risiko for helseskader og ulykker. Normen for daglig arbeidsfri periode er 16 timer, og i tillegg til å hindre økt risiko for helseskader og ulykker, er tilstrekkelig arbeidsfri nødvendig for å fungere sosialt. Mangel på sammenhengende hvile gir samme effekt som å være påvirket av alkohol. Jeg ønsker at landets politimestere fokuserer mer på denne problemstillingen enn det de har gjort så langt. I forhold til politimesternes fokus når de uttaler seg om tjenesteordninger, virker det som om de nærmest er blanke på dette området, sier Victor-Bjørn Nielsen, og legger til. I mine øyne bør vi innføre opplæringsprogram og eventuelt en slags sertifiseringsordning for å kunne etablere og drifte tjenesteordninger som innebærer forstyrret søvn og for korte arbeidsfrie perioder. MANGLENDE SØVN ER LIVSFARLIG Ifølge professor Torbjørn Åkerstedt er mennesket innrettet for å være våken om dagen, og sove om natten. Når man er i beredskap, er det vanskelig å nå ned i den dype søvnen. Dette er hovedbegrunnelsen for at man ikke bør ha reservetjeneste over for lange perioder. Manglende søvn er livsfarlig for eksempel i trafikksituasjoner, og kan ikke kompenseres senere. Risikoen for ulykker, øker også med lengden på arbeidsperioden. Når arbeidsperioden overstiger 8-9 timer øker risikoen betydelig. VÆR KONKRET Politimester i Follo, Arne Jørgen Olafsen, mener forslaget fra Politiets Fellesforbund må være mer presist for å la seg gjennomføre. Hvis Victor-Bjørn Nielsen mener det er noen politimestere som ikke har denne kunnskapen, bør han si hvem det gjelder fremfor å sette alle i et negativt søkelys. For min del mener jeg at jeg er godt nok skolert til å håndtere denne type saker. En slags sertifisering tror jeg lite på. For i det hele tatt å bli ansatt som politimester i dag, må man gjennom et grundig jobbintervju hvor dette temaet blir omhørlig gjennomgått, sier Olafsen. Politimester i Helgeland, Håvard Fjærli støtter kommentaren fra Arne Jørgen Olafsen. Jeg mener landets politimestere har god kompetanse på dette området og har et klart inntrykk at vi tar helse på alvor. Derfor mener jeg det ikke er noe behov for en sertifiseringsordning, sier Håvard Fjærli, som samtidig peker på at det må tas hensyn til at samfunnet har behov for ekstra politiberedskap i visse situasjoner. OKTOBER POLITIFORUM 19

20 UTDANNING Når barn vitner Resultatet av mangeårig forskning om temaet avhør av barn fører nå til PHSkurset «Når barn vitner». Målet er å øke tilliten til at politiet har god kompetanse til å avhøre barn. Tekst og foto Stig Kolstad Kurset vil gi 10 studiepoeng og utdanne særskilte etterforskere som vil følge en manual ved avhør av barn. Til studiet har forskerne Kari Gamst og Åse Langballe fått produsert en undervisningspakke. Den består av en dvd med en dramatisert film om et «overgrep» mot «Oda». Pakken består dessuten av en manual for avhør av barn og en rekke kommentarspor om temaet. FORSKNING Alt dreier seg om kommunikasjon med barn, sier Kari Gamst ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, og Åse Langballe i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Under sin forskning fant de mye forbedringspotensial ved dommeravhør. Nå foreligger undervisningspakken som skal gjøre politiets avhørere i stand til å bruke KREATIV i dommeravhør, men i tillegg forbedre sin kommunikasjon med vitnene. Den nye avhørsmetodikken innebærer mindre bruk av leketøy, bedre tilrettelagte omgivelser for avhør og tydeligere premisser til barnet. Med mange tilgjengelige leker trodde barna at de var kommet til avhørsrommene for å leke, avdekket forskerne. PÅLITELIGHET Gamst og Langballe har forsket på alle omstendigheter rundt avhør av barn, også barns pålitelighet som vitner. Forskerne fant barn som kompetente vitner. Også for barn er det avdekket at fortellinger som er gitt ut fra åpne spørsmål og med færrest mulig spørsmål fra avhører, inneholdt færrest feil. Etterforskerne vil nå lære å lytte mer til barnets fortelling, ikke avbryte, følge barnets perspektiv og ikke avspore under forklaringen. Politiet hadde en agenda før de startet avhør av barn. De ønsket en bekreftelse på en hypotese. Man lykkes ikke med slik metodikk, slår forskerne fast. Med ny avhørsmetodikk også overfor barn, Skolefag. Kari Gamst og Åse Langballe har doktorgrad i Barn som vitner. Nå blir det fag på PHS. kan det gjennomføres flere avhør, mot normalt bare ett i dag. PÅVIRKNING Barn kommer ikke med spontane, uriktige forklaringer uten å være påvirket av voksne, sier forskerne. Når barnet kommer med selvmotsigende eller usannsynlige opplysninger, kan etterforsker spørre om dette skjedde på ordentlig, på liksom eller om voksne har påvirket barnet til å si det. Barn helt ned til 3 år kan fortelle ganske detaljert om komplekse ting de har opplevd. Studiet på PHS starter i høst og fortsetter i februar neste år. Innen da må studentene ha gjennomført ett reelt dommeravhør som en del av sin utdanning. 20 POLITIFORUM OKTOBER