Formannskapets sakliste

Transkript

1 Page 1 of 33 Formannskapets sakliste Utvalg: Møtested: MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. 0083/03 03/01171 MUSEUMSREFORM 0084/03 02/00897 OMSORGSBOLIGER - STATUS OG FRAMDRIFT 0085/03 02/00249 RULLERING AV DELPLAN PSYKISK HELSE SAKSLISTE 0086/03 03/00725 ORGANISASJON- OG TJENESTEUTVIKLING INNEN HELSE- OG SOSIALETATEN EVALUERING 0087/03 03/01172 SØKNAD OM PRØVEORDNING MED UTVIDET SKJENKETID I KARMØY 0088/03 02/00387 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT 0089/03 99/00403 FORBRENNINGSANLEGG PÅ HAUGALANDET 0090/03 02/01924 GJENNOMGANG AV ØKONOMIPLAN /03 03/00041 REFERATLISTA 0092/03 03/00042 EVENTUELT Karmøy rådhus, sign. sign. Sak 0083/03 Side 6 av 54 Karmøy kommune Formannskapet Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel Sak 0083/03 MUSEUMSREFORM Side 2 av 54 Saksbehandler: Ørjan B. Iversen Arkiv: C50 Arkivsaksnr.: 03/01171

2 Page 2 of 33 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0021/03 Hovedutvalg skole og kultur /03 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar på bakgrunn av den informasjon som foreligger ikke å gå inn for en museumskonsolidering mellom museene på Karmøy og Karmsund folkemuseum. Karmøy kommune innleder forhandlinger med Karmsund folkemuseum med tanke på et formalisert samarbeid. 2. Karmøy kommunestyre ønsker å legge opp til et tettere samarbeid mellom museene på Karmøy. Der museene samt Bukkøy, Norvegen historiesenter, Skudeneshavn og en del fornminner inngår som en del av den kulturelle satsingen på bevaring, formidling og reiseliv. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 0021/03 AP foreslo følgende forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar på bakgrunn av den informasjon som foreligger ikke å gå inn for en museumskonsolidering mellom museene på Karmøy og Karmsund folkemuseum. Karmøy kommune innleder forhandlinger med Karmsund folkemuseum med tanke på et formalisert samarbeid. 2. Karmøy kommunestyre ønsker å legge opp til et tettere samarbeid mellom museene på Karmøy. Der museene samt Bukkøy, Norvegen historiesenter, Skudeneshavn og en del fornminner inngår som en del av den kulturelle satsingen på bevaring, formidling og reiseliv. Behandling: Rådmannens forslag fikk 0 stemmer og falt. AP's forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar på bakgrunn av den informasjon som foreligger ikke å gå inn for en museumskonsolidering mellom museene på Karmøy og Karmsund folkemuseum. Karmøy kommune innleder forhandlinger med Karmsund folkemuseum med tanke på et formalisert samarbeid, men at museene på Karmøy beholder sin nåværende drifts- og organisasjonsform. Bakgrunn: Museumsreformen har sin bakgrunn i Stortingsmelding nr ; Kjelder til kunnskap og oppleving- Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet. Heretter vil denne stortingsmeldingen kun bli kalt ABM meldingen. Det kan være nødvendig å gi en kort oversikt over en del av de føringene som stortingsmeldingen gir, og litt om hva som er intensjonen fra staten gjennom denne meldingen. Arkiv, bibliotek og museum har det til felles at de skal forvalte materiale fra, og formidle kunnskap om både fjern og nær fortid. Til sammen råder de over et tilfang som gjør det mulig å sette nåtiden inn i et historisk perspektiv, og på den måten fremme en forståelse for at samfunnet i vår tid bygger på det som tidligere generasjoner har etterlatt seg. Stortingsmeldingen sier at følgende punkter er hovedutfordringene for sektoren i årene som kommer: Å utnytte det potensialet ny teknologi representerer for systematisk fremstilling og formidling av informasjon Å håndtere de bevaringsproblemene som digitalt lagret informasjon fører med seg. Å se oppgaver og arbeidsmål på tvers av tradisjonelle sektorgrenser. Å samordne tiltak og oppgaveløsninger nasjonalt, regionalt og lokalt. Å dokumentere et samfunn som endrer seg i et stadig raskere tempo Å formidle det historiske forløp til flest mulig på en pedagogisk måte. Disse utfordringene vil Regjeringen møte gjennom en rekke tiltak for å gjøre arkiv, bibliotek og museum bedre rustet til

3 Page 3 of 33 å gå inn i det nye tusenåret. Regjeringen skisserer i denne meldingen: En opptrapping av de statlige bevilgningene til arkiv, bibliotek og museum med til sammen 414 mill kroner, utover det nåværende nivå, i løpet av de neste fem år. Den årlige budsjettmessige oppfølgingen vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Det må derfor på vanlig måte taes forbehold om den årlige budsjettbehandlingen. Organisatoriske endringen, særlig på museumsfeltet Innføring av standard og kvalitetskrav, samt endringer i lover og forskrifter. Dagens museums-norge består av mer enn 700 selvstendige museum, og hvert år er det mer enn 9 mill mennesker som besøker museene rundt omkring i Norge. Museene kan deles inn i følgende kategorier: Statlige. Noen er fullfinansiert gjennom departementene. De fleste får sine tilskudd fra Stat, fylke og kommune. Regionmuseene. Disse er finansiert gjennom stat, fylke og vertskommune Lokale museer: Disse er i større eller mindre grad finansiert gjennom kommunal tilskudd, samt en stor del dugnad. Tilskuddsordningen fra 1975 overlater til den enkelte fylkeskommunen å strukturere museumsfeltet i kommunen. Rogaland Fylkeskommune er delt inn i 4 regioner: Karmsund Folkemuseum, Ryfylkemuseet, Jærmuseet og Dalane Folkemuseum. Museumsvesenet i Stavanger er formelt sett ingen egen region, men blir delvis regnet som det. Museene på Karmøy hører til i Karmsund Folkemuseum sin region, som består av kommunene Haugesund, Karmøy, Utsira, Vindafjord, Tysvær og Bokn Museumsreformen, Intensjoner og utvikling: ABM meldingen gir klare føringer for hvordan den ser for seg et fremtidig museumsvesen. Prosessen er satt i gang gjennom det statlige Norsk Museumsutvikling (NMU)FylkeskommunenRegionmuseeneLokalmuseer/kommuner. ABM meldinger sier at retningsgivende prinsipp for fremtidig organisering av museumssektoren og bruk av statlige virkemiddel vil være: Å bevare og styrke lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet Å sikre faglig kompetanse på regionalt nivå. Å samordne museene i et regionalt nettverk. Målet er at en skal sitte igjen med et mindre antall konsoliderte museum eller museumsnettverk i hver region. Det er foreslått at det ikke skal være mer enn 6 konsoliderte enheter i hvert fylke. Karmsund Folkemuseum har i sin årsmelding for 2002 skissert at følgende institusjoner kan være aktuelle å konsolidere til en enhet i denne regionen: 1. Karmsund Folkemuseum 2. Haugesund Billedgalleri 3. MIRO Fylkesmusikerne 4. Historiesenteret Haraldshaugen 5. Norvegen Historiesenter 6. Vigsnes Grubeområde 7. Karmøy Fiskerimuseum 8. Rogaland Fiskerimuseum 9. Museet i Mælandsgården 10. Bokn bygdemuseum 11. Arquebus krigshistoriske museum 12. Nedstrand Bygdemuseum 13. Vikedal Bygdemuseum Det er med andre ord et stort sprik i de institusjonene som evt. skal konsolideres. Det kan være vanskelig å se at fylkesmusikerne har noe i en museumsreform å gjøre. Likeledes kan det være grunn til å diskutere om Norvegen har noe i en museumsreform å gjøre. Det er ikke bestemt hvilken organisasjonsform Norvegen skal ha, og det er heller ikke avgjort hvilken faglig tilknytting senteret skal få. Dersom intensjonen i museumsreformen skal følges, Vil kjernen i saken være; Museene på Karmøy må overlate driftsansvaret og styringsretten til den nye konsoliderte enheten, samt at Karmøy kommune må overføre museumsbudsjettet og bemanningen til den nye enheten. Karmøy kommune kan ikke tvinge museene til en evt. Konsolidering med Karmsund Folkemuseum. Karmøy kommunes virkemiddel er gjennom museumstilskuddene som hvert år blir tildelt museene. Økonomi: Et vesentlig punkt i drøftelsen om Karmøy kommune skal gå inn for en konsolidering mellom museene på Karmøy og Karmsund Folkemuseum i Haugesund, er det økonomiske aspektet. Slik situasjonen er i dag, bruker Karmøy kommune ca 2 mill kroner årlig på museene, gjennom post Denne posten dekker tilskudd til museene, leie av magasin, lønn og noen mindre poster. Slik museumsreformen er skissert vil Karmøy kommune ikke spare penger på reformen. Reformen legger opp til at beløpet skal i sin helhet overføres til det konsoliderte Karmsund Folkemuseum, og at dette beløpet skal indeksreguleres i 5 år. Dette vil sannsynligvis virke inn og foregripe Karmøy kommune sin budsjettdebatt i den perioden som avtalen dekker.

4 Page 4 of 33 De samme vilkårene vil gjelde for de andre kommunene i regionen, men det viser seg at enkelte kommune ikke har et eget budsjett for denne type virksomhet, og dermed vil de ikke være pliktet til å bidra med større beløp til Karmsund Folkemuseum. Karmøy kommune er den kommunen i regionen som mest bevisst har valgt å satse på museum. Museumsreformen vil medføre et økt statlig tilskudd til den konsoliderte enheten. Samlet sett skal staten fordel kr. 40 mill. i årene 2002 og Hvor stor det ekstra driftstilskuddet til Karmsund Folkemuseum vil bli i fremtiden er ikke kjent, men Karmsund Folkemuseum har mottatt kr i 2002 til konsolideringsarbeidet. Når det gjelder museene på Karmøy vil en konsolidert enhet bety at de ikke lengre mottar driftstilskudd fra kommune, men fra Karmsund Folkemuseum. De skal heller ikke drive museene, så driftsinntektene vil tilfalle Karmsund Folkemuseum. For Karmøy Fiskerimuseum vil dette medføre at de vil komme i økonomiske problemer. I selve konsolideringen legges det opp til at den konsoliderte enheten skal ha driftsansvaret for museet, men ikke hefte for den gjeld som museet tar med seg inn i den nye enheten. Karmøy Fiskerimuseum har pr. i dag en gjeld på museumsbygget på mellom Det er lite sannsynlig at museet vil kunne betjene denne gjelden dersom de ikke skal drive museet. De andre museene har ikke gjeld på bygningsmassen og vil derfor ikke være så sårbare når det gjelder egne inntekter til museet. Tilskudd og egne inntekter Mælandsgården Karmøy Fiskerimuseum Rogaland Fiskerimuseum Visnes Museumstillskudd Egne Inntekter Omsetning Denne oversikten tar ikke hensyn til den økonomiske verdien av dugnadsarbeidet. Når det gjelder regnskapene til de enkelte museene på Karmøy, viste driftsåret for 2001 at flere av museene hadde et negativt resultat. I 2002 er det kun Rogaland Fiskerimuseum som har et negativt resultat, og dette skyldes i stor grad utgifter til advokat i forbindelse med en rettssak som museet er involvert i. Dugnad: Museene på Karmøy blir nå drevet som et samarbeid mellom Karmøy kommune og museene selv. Karmøy kommune har to stillinger til museumsarbeid, en konservator og en museumsarbeider. Museene på Karmøy er i stor grad avhengig av et lokalt engasjement, der en hel del av driftsoppgavene blir utført på dugnad. Dugnadsinnsatsen varierer fra museum til museum, men samlet sett blir det lagt ned mellom timer dugnad. Dette tilsvarer ca 6 årsverk. Denne dugnadsinnsatsen representerer en millionverdi og er helt avgjørende for at museene skal kunne drives. Museene har diskutert selve konsolideringen, og hatt den oppe på sine respektive årsmøter. Et utsagn som går klart igjen, er at dersom de blir konsolidert med Karmsund Folkemuseum, så vil de ikke lengre drive dugnadsarbeid ved museene. Ved bortfall av denne dugnaden, vil museene ikke kunne forvente at Karmsund Folkemuseum vil være i stand til å dekke de oppgavene som da ikke blir utført. Forvaltning: En forutsetning for at konsolideringen skal kunne godkjennes av fylket, er at museene oppløser sine respektive styrer, og overdrar denne styringsretten til Karmsund Folkemuseum. Slik det er i dag trengs det vedtektsendringer ved Karmsund Folkemuseum for at selve konsolideringen skal kunne settes i gang. Det er planen att Karmsund Folkemuseum skal bli en stiftelse og at det settes sammen et nytt styre. Det har vært på tale å la de kommunene som går inn i Karmsund Folkemuseum, dele et visst antall plasser. Dermed kan Karmøy kommune få tildelt en plass i det nye styret. Det er ikke skissert at en skal få styreplasser etter størrelsen på kommunen, størrelsen på museer, økonomisk bidrag eller lignende. De enkelte museene på Karmøy vil heller ikke få tildelt plasser i styret ved den konsoliderte enheten. Kulturvern: Det foregår nå en prosess i fylkeskommunen, der kulturminnevernet skal desentraliseres og overføres fra fylkeskommune til de enkelte kommunene. Dette betyr at kommunene må selv ha kompetanse på et felt som tidligere har vært dekket av fylkeskommunen. Ved en konsolidering vil Karmøy kommune miste to stillinger til Karmsund Folkemuseum, og dette vil svekke kommunens kulturavdeling. Museene på Karmøy inngår som en naturlig del av kulturminnevernet, og den kompetansen som er å finne ved museene, er viktig for kommunen å ta vare på. Kommunens konservator inngår i det teamet som har ansvar for kulturvern og formidling i kommunen. Dersom den eksisterende stillingen blir overført til Karmsund Folkemuseum, vil Karmøy kommune måtte vurdere å styrke avdelingen med en ny stilling. Reiseliv: Karmøy kommune har en rekke attraksjoner som er med å trekke besøkende til kommunen. Søragdå og Avaldsnes er to av de best besøkte attraksjonene i fylket. Reiselivet i kommunen er i stor grad basert på kultur og museene inngår

5 Page 5 of 33 som en naturlig del av den reiselivssatsingen som er i Karmøy kommune. Karmøy kommunes reiselivssatsing er gjennom Karmøy Kulturopplevelser og gjennom reiselivsansvarlig i kommunen. Det tette samarbeidet mellom kommunen og museene gjør denne satsingen relativt ubyråkratisk og med god kontakt mellom aktørene. Museene på Karmøy er alle medlemmer i Destinasjon Haugalandet, og markedsføringen utover regionen blir ivaretatt gjennom dette selskapets arbeid. Museene på Karmøy har de siste årene kommet frem til en felles sesong, felles åpningstider og felles markedsføring. Dette er med på å styrke oppfatningen av museene på Karmøy som ett produkt. Museene sin egen vurdering: Museumsreformen og konsolidering har vært opp til diskusjon ved alle museene på Karmøy. Likeledes har saken vært presentert på årsmøtene fordi en evt konsolidering krever en vedtektsendring ved museene. Museene har nå avholdt sine årsmøter og følgende vedtak er fattet på museene: Museene velger å si nei til konsolideringen i den form den nå er presentert. Alle museene, unntatt Rogaland Fiskerimuseum, ber om at Karmøy kommune tar kontakt med Karmsund Folkemuseum med tanke på et formalisert samarbeid. Museene har som vilkår at de ikke vil oppløse sine respektive styrer og de vil ikke at museumstilskuddene skal overføres til Karmsund Folkemuseum for fordeling. Vurdering: En samlet vurdering av museumsreformen i den form den nå er presentert gjennom NMU, fører til at det er for mange momenter som taler mot en konsolidering, til at det kan anbefales. Det er en intensjon i reformen at en skal styrke det faglige innholdet i museumsvesenet, uten å sentralisere. En vil helt klart få en faglig styrking på regionen, men samtidig er det klart at vi snakker om en sentralisering, der drift og styre av museene i regionen blir lagt til Haugesund. Det er vanskelig å se at dette skal styrke de lokale museene på Karmøy. Det er det lokale engasjementet som har bygget opp museene og drevet de fram til i dag. Museene på Karmøy er på mange måter konsolidert innad i kommunen, og det vil kanskje være mer naturlig at vi ser for oss en større enhet på Karmøy, der museene, Bukkøy, Norvegen, Skudeneshavn og en del fornminner inngår som en del av den kulturelle satsingen på bevaring, formidling og reiseliv. Slik reformen er skissert, skal og institusjoner som Haugesund Billedgalleri og MIRO inngå i den nye konsoliderte enheten. Det er vanskelig å se at dette vil styrke museumsvesenet på Karmøy. En ser og at det kun er Karmøy kommune som har museal bemanning og som i større målestokk satser på museene. Forholdet mellom "innskudd" og innflytelse i den nye organisasjonen er ikke i favør av Karmøy. Rådmannens konklusjon: På bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig på nåværende tidspunkt, anbefales det ikke at Karmøy kommune går inn for en konsolidering av museene på Karmøy. Museene er selv negativ til å bli konsolidert, og det ser ikke ut til at Karmøy kommune vil spare midler ved å gå inn for en konsolidering. En konsolidering vil etter uttalelsene fra museene gå ut over dugnadsinnsatsen ved museene, og gjøre det vanskelig å skape et lokalt engasjement for videre drift. Det anbefales i stedet at det innledes forhandlinger med Karmsund Folkemuseum, med tanke på et formalisert samarbeid, men at styringsretten forblir i lokalmiljøet. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0084/03 Side 10 av 54 Sak 0084/03 OMSORGSBOLIGER - STATUS OG FRAMDRIFT Side 7 av 54 Saksbehandler: Per Andreas Ulvedal Arkiv: H46

6 Page 6 of 33 Arkivsaksnr.: 02/00897 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0011/03 Eldrerådet /03 Hovedutvalg helse og sosial /03 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap tar saken til orientering Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 0011/03 Behandling: Olaf M. Vikshåland foreslo: Karmøy eldreråd etterlyser den kontrakten som byggherren og Karmøy kommune inngår når husleien fastsettes. Eldrerådet sitter med inntrykk av at husleien på omsorgsboligene varierer i kommunen. Eldrerådet avventer svar på henvendelsen. Vikshålands forslag enstemmig vedtatt oversendt rådmannen med kopi til ordfører. Innstillingen enstemmig vedtatt. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0015/03 Behandling: Helse- og sosialsjefen opplyste at det til høsten skal lages en omsorgsplan. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: I saken gjøres det rede for de statlige og lokale vedtak som ligger til grunn for utbygging av omsorgsboliger i kommunen. Status viser at antallet realiserte og planlagte boliger ut fra antatt behov fram til 2010 reduseres med 50 %. Hovedårsaken ligger i at prosjekter ikke tilstås statlig tilskudd. Det konkluderes med at behovsdekning nå og i framtiden først og fremst vil være avhengig av om brukene av boligene har tillit til og faktisk kan tilbys nødvendig pleie og hjelp når de trenger det. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken I sak 1003/02 "Budsjett 2003 og økonomiplan ", vedtok Karmøy kommunestyre under pkt 12: "Omsorgsboligprosjekter må tilpasses fremtidig behov". Dette betinger en redegjørelse mht til status og framtid når det gjelder omsorgsboliger. Grunnlaget for Karmøy kommunes og de fleste andre kommuners satsing på omsorgsboliger, var St. melding 50 ( ) "Handlingsplan for eldreomsorgen " og senere St. prop. 63 (97-98) "Opptrappingsplan psykisk helse ". Her ble det bla etablert tilskuddsordninger for finansiering. En omsorgsbolig kunne få kr i oppstartingstilskudd og kr i kompensasjonstilskudd. I kommunestyresak sak 102/98: "Etablering av omsorgsboliger fram mot år 2010", ble det: Lagt til grunn et behov for 250 omsorgsboliger fram til år Realisering skulle sees i sammenheng med den årlige

7 Page 7 of 33 behandling av budsjett og økonomiplan. I hovedsak skulle det satses på utbygging av omsorgsboliger for å møte den økende etterspørsel etter heldøgns pleie og omsorg. Utbygging skulle skje i kombinasjon av kommunalt eide boliger og boliger eid av private selskap, stiftelser og borettslag. Ved planlegging skulle brukernes behov tillegges vekt. I saken ble det og sagt at husleien på omsorgsboliger ikke burde overstige kr. 5000,- år mnd uansett eierform, det burde ikke være vesentlige forskjeller i husleien på private og kommunale omsorgsboliger. I kommunestyresak 003/99 "Handlingsplan for omsorgstjenesten , som bla baserte seg på ovennevnte sak, ble det: Under forutsetning av at det utløses statlige tilskuddsordninger, vedtatt at det innen år 2002 skulle realiseres minimum 132 omsorgsboliger fordelt i de ulike soner. Det ble forutsatt at private aktører i hovedsak skulle stå for realisering av omsorgsboligprosjektene Med bakgrunn i ovennevnte saker ble det nedsatt en tverretatlig arbeidsgruppe som har stått for utarbeiding av kravspesifikasjoner, utvelgelse og senere anbefalinger overfor Fylkesmann og Husbank. Teknisk etat har løpende saksbehandlet og fremmet de konkrete prosjektene for politisk behandling. Endelig godkjenning av prosjektene er gitt av Husbanken etter Fylkesmannens anbefaling. Problemanalyse Arbeidsgruppens arbeid var krevende. Det var liten erfaring med og derved stor utfordring å anvende til dels rigide statlige føringer overfor private utbyggere. Mye tid ble brukt til avklaringer og underveis fikk en utfordringen med at statlige prioriteringskriterier ble justert. Likevel ble det i regi av arbeidsgruppen planlagt etablert 238 omsorgsboliger fram til Med forbehold om tilkjent statlig tilskudd ble det i hovedsak inngått kontrakter med private. Statlige tilskudd til omsorgs-boliger ble av statlige myndigheter sett i sammenheng med tilskudd gitt til institusjonsplasser. Det er nå meddelt kommunen at det ikke vil bli tildelt eller gitt tilsagn om flere tilskudd etter handlingsplanene. Dette var en forutsetning for realisering og således tatt forbehold om i kontraktene. Kontrakter knyttet til totalt 113 omsorgsboliger er i disse dager derfor annullert grunnet manglende statlige tilskudd. Tabellen nedenfor viser realiserte omsorgsboligprosjekter i kommunen: Fram til 1998 Planlagt utfra antatt behov: Vedtak KKS 102/98 og 003/ realisert Realisert -egne vedtak i KKS godkjent/oppføres Total Planlagt - utgår (annullert) Godkjent og realiseres innen utgangen av 2005 blir 125 omsorgsboliger dvs 50 % av opprinnelig plan. 99 boliger godkjent med Handlingsplan for eldre og 26 boliger etter opptrappingsplan psykiatri. Oms. boliger med tilskudd realisert før statlige handlingsplaner 47 omsorgsboliger Oms. boliger med tilskudd gitt med bakgrunn av statlige handlingsplaner (eldre/psykiatri) 250 ( 132 innen 2002) 42 omsorgsboliger 83 omsorgsboliger 125 omsorgsboliger 113 omsorgsboliger Tilskudd institusjonsplasser på bakgrunn av statlig handlingsplan (eldre) 48 institusjonsplasser (Norheim / Fredheim)

8 Page 8 of 33 Oppstartings- og kompensasjonstilskudd til totalt 220 boenheter, herav 48 institusjonsplasser og 47 omsorgsboliger før handlingsplanene. For ytterligere spesifikasjon se vedlegg 1 Prosjekter som er gitt tilsagn om tilskudd /tilrådd tilsagn vil bli fulgt opp. Kommunens prosjekt på Bygnes forutsettes behandlet også i budsjettsammenheng. Det framgår at det innen utgangen av 2005 vil være realisert 50 % av opprinnelig antatt behov, og at utbyggingstakten har gått noe senere enn kommunestyret faktisk forutsatte i sak 003/99. Da er de 47 boligene som var ferdig før vedtak i saken om etablering av boliger ikke medtatt. Økonomi Som tidligere nevnt finansieres en omsorgsbolig ved at kommunen mottar et oppstartingstilskudd pt. ca kr og kompensasjonstilskudd på ca. kr I de tilfelle det er privat utbygger videreformidles oppstartingstilskuddet denne. Tilskuddet skal inngå som en del av finansieringen. Når det gjelder kompensasjonstilskuddet går dette uavkortet til kommunen. Tilskuddet skal brukes til drift og investeringer innen helse- og sosialsektoren. Utover det som går til dekning til avdrag og renter på egne prosjekter vil kompensasjonstilskuddet for prosjekter i privat regi utgjøre en vesentlig sum. For 2003 beregner kommunen pt å motta et kompensasjonstilskudd på vel 7 mill kr, av dette utgjør kompensasjonstilskudd for private prosjekter ca 3,7 mill. Selv om en omsorgsbolig i en overgangsperiode står ledig og kommunen må dekke husleien, vil kompensasjonstilskuddet innebære at kommunen ikke påføres netto tap. Vurdering: Det konstateres at antall omsorgsboliger som er eller vil bli realisert reduseres med ca 50 % i forhold til antatt behov på 250 fram til år Likevel konstateres at det i perioder står ledige omsorgsboliger, ikke minst først i perioden etter at nye prosjekter er ferdigstilt. Er dette et uttrykk for at behovet er dekket? Noen vil utfra dette si at planen var for ambisiøs. Men det er også andre forklaringsfaktorer. Det er nødvendig å bemerke at opprinnelig behovsanslag for omsorgsboliger fastsatt til 250 innen år 2010, var med utgangspunkt i brukerbehov og ikke en total markedsvurdering. Siden 1998 har utbygging av leiligheter med livsløpstandard vært vesentlig i enkelte områder av kommunen -, ikke minst Åkra. Videre er tross alt relativt mange omsorgsboliger realisert i begynnelsen av 10 års perioden. Dette antas å ha redusert behovet noe, i alle fall for første del av perioden. En annen faktor er at en del potensielle/eksisterende leietakere opplever husleien å være for dyr. Pr. dato er husleien for en ny omsorgsbolig i privat regi nærmere kroner Det betales ikke innskudd. Dette er en høyere husleie enn i kommunens egne omsorgsboliger av nyere dato. I 2003 ble det som nok kjent, vedtatt en husleieøkning for kommunens egne omsorgsboliger med 10 % (markedstilpasning). Sammenligning viser at husleienivået ikke er høyt ift andre kommuner. Ofte må beboerne andre kommuner i tillegg betale innskudd. Husbanken har heller ikke vurdert husleienivået som for dyrt ift prosjektenes faktiske utbygningskostnader. Pensjonister med lav pensjon vil være kvalifisert til å få bostøtte, hvilket medfører en vesentlig reduksjon i husleien. Opplevelse av at husleie er høy, har og sammenheng med at en del "glemmer" å sammenligne med finanskostnader de hadde i tidligere eiet bolig. Den kanskje viktigste faktor som regulerer behovet for omsorgsbolig, er om aktuelle brukere/ beboere har tillit til at de faktisk tilbys dekning av behov rettmessig behov for pleie og hjelp (heldøgns omsorg) samt et stimulerende miljø. Får de det dette, blir spørsmålet om pris mer underordnet. Det ser en bla ved at sykehjem som økonomisk sett er dyrere for den enkelte, ofte foretrekkes. Videre er det erfaringen i andre kommuner at tjenestetilbudet for øvrig har en vesentlig betydning. Konklusjon: Opprinnelig plan for etablering av boliger er nå vesentlig nedjustert. Dersom brukerne av omsorgsbolig kan tilbys/har tillit til at de kan tilbys nødvendig pleie og hjelp er behovet for de omsorgsboliger som realiseres til stede. Tjenesteyting i boliger som er tilrettelagt, blir også mer effektiv. Knappe ressurser gir kommunen/etaten store utfordringer mht tilstrekkelig bemanningsressurser og framtidig behov for omsorgsboliger kan faktisk være større enn de som realiseres. Evt økt behov må dersom markedet tilsier det, antas å kunne dekkes av boligprosjekter (livsløpsboliger) i privat regi.

9 Page 9 of 33 Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0085/03 Side 18 av 54 Sak 0085/03 RULLERING AV DELPLAN PSYKISK HELSE Side 11 av 54 Saksbehandler: Stab Hovedarkiv Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 02/00249 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0024/03 Hovedutvalg skole og kultur /03 Hovedutvalg helse og sosial /03 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre er kjent med framlagt opptrappingsplan for psykisk helse for perioden De foreslåtte tiltak i forhold til brukere, organisasjoner og tjenester ses i budsjettsammenheng. 2. Kommunestyret vedtar at tjenestenes innsats innen psykisk helse fram til år 2006 skal styres av de hovedmål som framgår av planen. Det er en målsetting at minst 20% av de øremerkede tilskudd skal benyttes spesielt til barn/unge. 3. Kommunestyret forutsetter at planen rulleres årlig før den politisk behandlingen av budsjett og økonomiplan. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 0024/03 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0016/03 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 1.0 Sammendrag av saken:

10 Page 10 of 33 I det følgende gis en kort oppsummering av status og framdrift særlig rettet mot bruk av opptrappingsmidler. Bruk av øremerkede tilskudd fram til og med 2003: I perioden 1996 til 2001 er øremerkede tilskudd i hovedsak benyttet til: Helsestasjon styrking av tilbudet til foreldre Helsestasjon for ungdom i Kopervik Støttekontakt for barn og unge Støttekontakt for voksne Omsorgstjenesten nye stillinger Dagsenter-etableringer Avaldsnes/Kopervik/Skudesneshavn Opplæring/videreutdanning Sum midler 2001: kr ,- Av disse ble tilnærmet 20% av midlene benyttet til barn og unge. 2002: Midler for 2002, kr ,- ble tilbakeholdt grunnet manglende oppfylte krav til revidert plan for psykisk helse. Midlene for 2002 blir utbetalt når kommunestyret har godkjent planen. Det antas at kommunens regnskap for 2002 vil vise ubenyttede psykiatrimidler etter som statlig tilskudd først blir tildelt ultimo Rådmannen gis fullmakt til å benytte disse midler i tråd med planens prioriteringer. Kommunen satte i gang noen tiltak basert på forventet tilskudd i Det totale beløp var sammenlagt med ubundne midler for 2001 kr ,-. Ved utarbeidelse av budsjett for 2003 ble det lagt inn et årsverk for mye sammenholdt med endelig fastsatt tilskudd for 2002 som var lagt inn i "basis-budsjett". I nedenforstånde oppsett er dette korrigert. Nye tiltak 2002: 1,5 stillinger barnev. fra kr ,- 3.0 stillinger innen omsorgstj kr ,- 1.0 stilling for psyk.sykepleier kr ,- Vedtatt fordeling av øremerket tilskudd 2003: 2002 igangsatt 2003: Utvidet helsetasj. for ungdom /mor-barn-grupper kr ,- Sum : 3.5 st. oms.tj. tilkn. utskrivn. Helse Fonna kr ,- Konferanser, informasjonsarbeid kr ,- Opplæring i dialog kr ,- Justering av drift ps. Dagsenter Avaldsn. kr ,- Justering av husleie dagsenter Sk.havn kr ,- Tilskudd til foreninger og lag kr ,- Stipend og vikarutgifter kr ,- Etablering/drift av dagsenter Åkrehamn kr ,- 1.5 st. barnevern videreføring til helt driftsår kr ,- Sum : 1 stilling tilkn. PPT kr ,- 0.5 stilling dag/aktivitet/sysselsetting kr ,- Støttekontakten styrkes kr , stillinger tilkn. utskr. Helse Fonna kr ,- Transport av personer til dagsentra kr ,- Sum: ,- 2005: 1 stilling tilkn. helsestasjon kr ,- 0.5 stilling dag/aktivitet/sysselsetting kr ,- Støttekontakt styrkes kr ,- 3.5 stillinger tilkn. utskr. Helse Fonna kr ,- 1 st. tilknyttet spesialped. enhet for barn/unge kr ,- Sum: ,-

11 Page 11 of : 1 stilling tilkn. helsestasjon kr ,- 1 st. tilknyttet spesialped. enhet for barn/unge kr ,- Støttekontakt styrkes kr ,- 4 stillinger tilkn. utskr. Helse Fonna kr ,- Sum: ,- 2.0 Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Kommunens delplan for psykisk helse ble sist behandlet politisk des i sak 02/ Administrativt er det nå behov for en justering som kan danne grunnlag for etatens planer og tiltak innen psykisk helse fra 2004 til Avgrensninger: Da det kun er 4 måneder siden planen sist ble behandlet, er det i forbindelse med denne rullering kun foretatt vurderinger av endringsbehov knyttet til planlagte aktiviteter Videre er søkelys satt på budsjettering av igangsatte aktiviteter i den hensikt å justere/korrigere basert på driftserfaringer. 3.0 Mandat Arbeidet med planen bygger på mandat gitt av hovedutvalg for helse og sosial. I mandatet er følgende beskrevet: Arbeidsgruppe: Det etableres en administrativ arbeidsgruppe bestående av en representant fra medarbeidere som arbeider blant barn og unge og en representant fra medarbeidere som arbeider med voksne innen helse og sosial. Videre en representant fra skole og kultur - samt en representant fra avd.sjefer-helse og sosial. Alfred Sørbø ivaretar sekretærfunksjonen. Abeidsgruppen har ansvar for utarbeidelsen av planen - og gruppa bør ha 4-5 møter. Referansegruppe: Foruten arbeidsgruppen består referansegruppen av to brukerrepresentanter - for eksempel fra Foreningen for Mental Helse og pårørendeforeningen ved psykiatrisk senter på Bygnes. Videre eventuelle representanter fra Staten/fylkeskommunen. Det vil også være utvidet representasjon fra de ovennevnte faggruppene. Videre bør det vurderes om medlemmer av Hovedutvalg helse og sosial og Rådet for funksjonshemmede skal være representert. Referansegruppen skal gi innspill til og uttale seg om planen før den behandles politisk. Referansegruppen skal ha 2-3 møter. Det er ikke gitt nærmere beskrivelse av planens innhold. Hovedutvalg helse og sosial - deltagelse Utvalget skal holdes løpende orientert om arbeidet - og kunne gi innspill under arbeidet med planen. Årlig rullering Planen revurderes årlig i planperioden fram til og med Dette skjer i løpet av 1. halvår, og arbeidsgruppen er ansvarlig for dette arbeidet. 4.0 Metodisk tilnærming. Ved rullering av planen ble det av hovedutvalg helse og sosial oppnevnt arbeidsgruppe som har ansvar for utarbeidelse av planen. Videre ble oppnevnt referansegruppe som gav innspill til planens innhold. Behovsvurderinger baserer seg på vurderinger gitt av fagpersonell og referansegruppen. Da det kun er 4 måneder siden forrige rullering har det kun vært behov for avklaringer av mindre justeringsbehov. Planen vil være gjenstand for en mer omfattende gjennomgang ved rullering første halvår Sentrale og lokale føringer Statlige føringer i form av IS rundskriv 1/2003 medfører ikke behov for å endre de planer som kommunen har lagt for perioden. Det er ikke framkommet ytterligere informasjon om innhold og drift av nytt distriktspsykiatrisk senter i Kopervik. 6.0 Status mars 2003 De ulike tiltak som ble beskrevet igangsatt i 2003 er gjennomgått. En del tiltak er igangsatt andre vil først bli gjennomført høsten 2003.

12 Page 12 of 33 I nedenforstående tabell gis en hovedoversikt over de tiltak som er vedtatt igangsatt. Tiltak Status Ansvarlig Omsorgsboligutbygging Opprettelse av stillinger tilknyttet utskrivning av brukere fra Helse Fonna Transportordninger tilknyttet dagsentrene Etablering av dagsenter i Åkrehamn Tilskuddsordninger til foreninger og lag Driftsmodeller som bidrar til større grad av brukermedvirkning Støttekontakt utvides for voksne og barn Kompetanseutvikling System for faglig samordning Etablering av faglig forum for personell som arbeider innen psyk. Kommunal ansvarsdeling knyttet til sysselsettting 8 boliger klar for innflytting 1. mars. 6 tatt i bruk ved utgangen av mars Utbygging i Skudesneshavn av 7. boliger er forsinket og vil bli tatt i bruk medio 2004 Teknisk etat 3.5 årsverk opprettet. Stillingene er besatt Helse og sosialetaten Arbeidet med avklaring av behov og tiltak er ikke iverksatt Planlegging startet. Driftsstart planlegges Planlegging igangsatt Gjelder for perioden Arbeidet planlegges igangsatt høsten Det er budsjettert i henhold til planen Struktur for opplæring utarbeides høsten 2003 Igangsettes høsten 2003 Planlegging igangsatt Gjennomføres høsten 2003 Helse og sosialetaten Helse og sosialetaten Helse og sosialetaten Tverretatlig ansvarsområde Helse og sosialetaten Tverretatlig gruppe Tverretatlig gruppe Helse og sosialetaten Helse og sosialetaten 7.0 Endringer i forhold til vedtatt plan for perioden Det er framkommet forslag til korrigeringer av årstall for stillingsvekst knyttet til barn og unge. Endringen innebærer at veksten innen helsestasjonsvirksomheten utsettes fra 2004 til Samtidig framskyndes stillingsveksten innen PPT. Grunnlaget for endringen er behovet for å styrke veilednings- og rådgivningstjenesten over for personell som arbeider med barn og unge. 8.0 Forslag til tiltak for perioden I det følgende er beskrevet de tiltak arbeidsgruppen mener er realistisk å få gjennomført i løpet av planperioden. Det er ikke medtatt vekst utover de øremerkede statlige tilskudd selv om arbeidsgruppen lett kan argumentere for ytterligere vekst. Sammenholdt med forrige vedtatte plan er det ikke foretatt korrigeringer med hensyn til tiltak i økonomiplanperioden. Voksne: Boligbehov: Forbedringsmål: Boligbehov til brukerne er dekket ved at kommunen har skaffet til veie tilpassende boliger. Forbedringstiltak: Utbygging av omsorgsboliger i henhold til vedtatt plan i perioden Det var pr juni 01 søkt om tilskudd om 70 boenheter etter opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er grunn til å tro at det totale antall vil bli redusert til følgende. Antall boliger planlagt utbygd i perioden :

13 Page 13 of 33 Avaldsnes, Sørbø 8 Skudenes, Melhus 7 Prioritert i perioden Kopervik, AK-eiendom 6 Engtunet, Garvik 6 Bygnes, KK 5 Sum 32 Omsorgsbehov : Forbedringsmål: Voksne hjemmeboende er sikret omsorg i henhold til gjeldende lovverk. Forbedringstiltak: : Hjemmetjenestene styrkes årlig med omsorgspersonell for å dekke nødvendige omsorgsbehov. 2004: 2005: Hjemmetjenesten styrkes med 3.75 stillinger i tilknytning til utskrivn. fra Helse Fonna kr ,- Hjemmetjenesten styrkes med 3.5 stillinger i tilknytning til utskrivn. fra Helse Fonna kr ,- 2006: Hjemmetjenesten styrkes med 4.0 stillinger i tilknytning til utskrivn. fra Helse Fonna kr ,- Sysselsetting/aktivitetstilbud: Forbedringsmål: Kommunen utvikler sysselsettingstilbud i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Kommunen oppretter lavterskeltilbud som ikke inngår i aetats ansvarsområde. Forbedringstiltak: : Det arbeides for tilrettelagte tilbud til 26 personer : Det avsettes 0.5 stilling i 2004 og tilsvarende i Årlig merkostnad: kr ,- Kommunen søker i fellesskap med arbeidsmarkedsetaten å finne en hensiktsmessig ansvarsdeling med tanke på tilrettelegging av sysselsettingstilbud i form av lavterskeltilbud. Dagtilbud /fritidstilbud: Forbedringstiltak: 2004: Forbedringsmål: Kommunen har dekket behov for dagtilbud og fritidstilbud. Det settes av midler til transport til dagsentrene med kr ,-

14 Page 14 of 33 Forbedringsmål: Voksne med psykososiale problem og psykiske lidelser sikres deltakelse i kultur og fritidstiltak : Støttekontaktvirksomheten utvides årlig med kr for å sikre voksne tilgang til kultur- og fritidsaktiviteter. Brukermedvirkning og informasjon: Forbedringsmål: Brukermedvirkning legges til grunn ved drift av tjenestene. Forbedringstiltak: : Videreføre arbeidet med driftsmodeller som bidrar til større grad brukermedvirkning som over tid fastsettes som kommunal standard. Det vises her også til kvalitetsforskrift av Barn og unge: Forbedringsmål: Kommunen tilrettelegger og sikrer at barn og unge til er knyttet til "voksne trygghetsskapende nærpersoner". Forbedringstiltak: : Helsestasjonstjenesten styrkes med 1 årsverk i perioden for å utvide tilbud ved skolene, styrke helsestasjon for ungdom, og styrking av foreldreveiledning. Det budsjetteres hvert av årene med kr ,- Forbedringsmål: Alvorlige psykososiale problem og psykiske lidelser hos barn er forebygget eller behandlet. Forbedringstiltak: 2004: 1 stilling. For psykolog tilknyttet spesialped. enhet for barn/unge kr ,- Stillingen blir organisatorisk plassert i PPT. Rådmannen utformer stillingens innhold basert på anbefalinger gitt av "tverretatlig gruppe". 2005: 1 stilling. tilknyttet spesialped. enhet for barn/unge kr ,- 2006: 1 stillinger tilknyttet spesialped. enhet for barn/unge kr ,- Forbedringsmål: Barn med psykososiale problem og psykiske

15 Page 15 of 33 lidelser sikres deltakelse i kultur og fritidstiltak : Støttekontaktvirksomheten utvides årlig med kr for å sikre barn og unge tilgang til kultur- og fritidsaktiviteter. Innsats rettet mot tjenestene: Kompetanseutvikling: Forbedringsmål: Personell er tilført kompetanse slik at nasjonale mål innen opptrappingsplan for psykisk helse er ivaretatt. Forbedringstiltak: 2004: Ved rullering av opplæringsplan tas hensyn til kompetansebehov knyttet til å realisere opptrappingsplan for psykisk helse. Personell gis særlig kompetanseutvikling til å anvende metoder og prosesser som gjør foreldre, barn og unge i stand til selv å kunne påvirke faktorer som fremmer helse, trivsel og mestring. Tverretatlige arbeidsmetoder sikrer at barn og unge får tilgang på nødvendige forebyggende tiltak. Videre må forståelsen av brukermedvirkning styrkes. Kompetansehevingen forutsettes gjennomført som ved at en tverretatlig gruppe koordinerer opplæring innen feltet : Det budsjetteres årlig med midler til kr. 156,000,- til videreutdanning for høyskole- utdannet personell : Det budsjetteres med vedlikehold av kompetanse innen "dialogmetodikken" Årlig budsjetteres med kr , : Videreføre arbeidet med system for faglig samordning og oversikt, basert på tenkning rundt å skape helhet og sammenheng i tiltakene, slik at innsatsen reelt kommer barn/unge til nytte og at barn/unges nærpersoner opplever at innsatsen gir effekt for dem det gjelder.

16 Page 16 of : Videreføre faglig felleskap for ansatte som arbeider innen psykisk helse i kommunen i den hensikt å sikre faglig utvikling og en helhetlig faglig standard innen tjenestene. Det avsettes årlig kr ,- til konferanser og informasjonsarbeid. Samordning/samarbeid: Forbedringsmål: Samarbeid og samordning internt i kommunen og mellom forvaltningsnivåene har et omfang og en kvalitet som sikrer et helhetlig tilbud til brukerne. Forbedringstiltak: : Samarbeidsordninger mellom barne og ungdomspsykiatriske tjenester og tverretatlig arbeidsgruppe i Karmøy kommune videreutvikles med tanke å en helhetlig tiltakskjede. Samordningen må skje i forhold til oppfølging av klienter og ved utforming av samordna helhetlige planer : Videreføre og styrke samarbeidet med Aetat i planperioden. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0086/03 Side 26 av 54 Sak 0086/03

17 Page 17 of 33 ORGANISASJON- OG TJENESTEUTVIKLING INNEN HELSE- OG SOSIALETATEN EVALUERING Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: F00 &20 Arkivsaksnr.: 03/00725 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: Side 19 av /03 Hovedutvalg helse og sosial /03 Administrasjonsutvalget /03 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap tar statusbeskrivelse/evaluering av arbeidet med organisasjon- og tjenesteutvikling innen helse- og sosialetaten til orientering. 2. Formannskapet vedtar at det videre arbeidet med organisasjon- og tjenesteutvikling innen etaten skal gjennomføres etter anbefalingene i saksfremleggets pkt. 4. Det skal spesielt legges vekt på følgende forhold: fortsette arbeidet med å øke den brukerrettede innsatsen i henhold til vedtatt mål utvikle samhandlingen mellom brukere, bestillerkontor og virksomhetene utvikle rollen som fagansvarlig for at rollen i enda større grad skal bidra til å sikre faglig kvalitet og utvikling etablere forum for faglig styrking/utvikling for medarbeidere som jobber direkte i forhold til brukere med psykiske lidelser etablere en mer funksjonell/ressursbesparende ordning for innhenting av vikarer innen omsorgstjenesten 3. Ny statusbeskrivelse/evaluering av arbeidet gjennomføres pr Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0010/03 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Liv Gaard ønsket å få svar på følgende spørsmål til neste møte: 1. Hvor mange timer ble produsert i form av praktisk hjelp/pleie i hjemmetjenesten i 2001? 2. Hvor mange timer ble produsert i samme tjeneste i 2002? 3. I forbindelse med omorganiseringen av tjenesten er det ønskelig å få vite hvor stor gevinsten ble i antall timer i direkte brukertjeneste. Helse- og sosialsjefen svarte at en skulle forsøke å gi svar på disse spørsmålene. Administrasjonsutvalget behandlet saken den , saksnr. 0017/03 Behandling: Enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING 0. Oppsummering/kortversjon Etter oppdrag fra kommunestyret ble det i 2000 gjennomført "en gjennomgang av helse- og sosialsektoren sammen med administrasjonsutvalget og hovedutvalg helse og sosial med henblikk på å få flere ut i direkte pleie og omsorg". Administrasjonsutvalget fattet den vedtak etter en omfattende gjennomgang av etaten. Administrasjonsutvalgets vedtak i saken sak nr. 0014/01 følger som vedlegg 1.

18 Page 18 of 33 Hovedpunktene i administrasjonsutvalgets vedtak var: endre organisasjons- og ledelsesstrukturen gjennom å redusere antall ledelsesnivåer fra 4/5 til 3 og lederroller fra 65 til 35. De vedtatte endringene er gjennomført. forbedre arbeidsprosessene tilknyttet tjenesteytingen for å øke den direkte brukerrettede innsatsen. Det arbeides fortsatt aktivt med å øke den direkte brukerrettede innsatsen innen hjemmetjenestene der målet er 70% innen utgangen av Videre arbeides det bl.a. med omlegging av vaskerifunksjonen. Det ble i januar i år gjennomført en evaluering av ny organisasjon blant virksomhetene/ virksomhetslederene. Denne viser at de gjennomførte endringer innen organisasjon- og ledelsesstrukturen i hovedsak oppleves som positive. Den gjennomførte strukturendringen har gitt større frihet og tydeligere ansvar for virksomhetene/lederne. Videre er det utviklet tydeligere roller samtidig som samarbeidet mellom virksomhetene kan videreutvikles. Etableringen av bestillerkontoret - en egen enhet for vurdering og tildeling av helse- og omsorgstjenester- har sikret større grad av likebehandling, bedre ivaretakelse av brukernes rettsikkerhet og en bedre ressursutnyttelse totalt sett. Samhandlingen med brukerne kan bedres gjennom bl.a. økt bruk av hjemmebesøk samtidig som samarbeidet mellom bestillerkontor og virksomhetene må videreutvikles. I det videre arbeidet med organisasjon- og tjenesteutvikling innen helse- og sosialetaten anbefales det at det foretas en ytterligere utflating av organisasjonsstruktur til to myndighetsnivåer: ett etatsjefsnivå bestående av etatsjef og avdelingssjefer samt sentraliserte støttetjenester innen områdene personalbehandling, økonomistyring, IKT mm. Dette betyr at dagens avdelingssjefsnivå utgår. ett virksomhetsledernivå bestående av 28 virksomheter herunder en enhet for vurdering og tildeling av helse- og omsorgstjenester/bestillerkontor. Videre anbefales det at det i det videre arbeidet legges spesiell vekt på følgende forhold: fortsette arbeidet med å øke den brukerrettede innsatsen i henhold til vedtatte mål utvikle samhandlingen mellom brukere, bestillerkontor og virksomhetene utvikle rollen som fagansvarlig for at rollen i enda større grad skal bidra til å sikre faglig kvalitet og utvikling etablere forum for faglig styrking/utvikling for medarbeidere som jobber direkte i forhold til brukere med psykiske lidelser etablere en mer funksjonell/ressursbesparende ordning for innhenting av vikarer innen omsorgstjenesten 1. Bakgrunn for saken Kommunestyret fattet i møte den vedtak om at det skulle gjennomføres "en gjennomgang av helse- og sosialsektoren sammen med administrasjonsutvalget og hovedutvalg helse og sosial med henblikk på å få flere ut i direkte pleie og omsorg". Etter en omfattende gjennomgang av etaten der bl.a. et konsulentfirma utførte deloppdrag behandlet administrasjonsutvalget saksforholdet i møte sak nr. 0014/01. Administrasjonsutvalgets vedtak følger som vedlegg til denne saken (vedlegg 1). I vedtakets pkt. 5 heter det: "Administrasjonsutvalget forutsetter at administrasjonen gjennomfører evalueringer som gir en status på om mål blir nådd og rapporterer tilbake om dette, henholdsvis pr og Slik tilbakemelding forutsettes gitt både hovedutvalg helse- og sosial og administrasjonsutvalget." 2. Mål og middelbruk i arbeidet med organisasjon- og tjenesteutvikling innen helse- og sosialetaten. Målet for utviklingsarbeidet var "å få flere ut i direkte pleie og omsorg" eller å øke ressursinnsatsen til direkte brukerrettet arbeid dvs. det man gjør direkte overfor brukeren (innsatsen tilknyttet personlig hygiene, sårstell, av- og påkledning, ernæring m.m). For å lykkes i dette arbeidet må selvsagt ressursinnsatsen til indirekte brukerrettet innsats (for- og etterarbeid, rapportering, fordeling av brukere, arbeidet med medisiner, pårørendekontakt mm), kjøring og administrasjon/ledelse reduseres. I dette utviklingsarbeidet har en valgt å følge to hovedveier: endre organisasjons- og ledelsesstrukturen forbedre arbeidsprosessene tilknyttet tjenesteytingen.

19 Page 19 of 33 Når det gjelder det første punktet, ville en benytte virkemidler som utflating av strukturen(færre myndighetsnivåer)og etablering av tydelige resultatenheter/virksomheter. Videre sentralisering av støttetjenester og myndiggjøring av medarbeidere i den tjenesteytende delen av organisasjonen - samt utvikling av tydeligere roller gjennom å skille mellom de som bestemmer/kontrollerer hva som skal ytes av tjenester (bestiller), og de som utfører tjenesteytingen (utfører). I arbeidet med å forbedre arbeidsprosessene tilknyttet tjenesteytingen, ville oppmerksomhet først og fremst rettes mot å definere hvilke oppgaver som må ivaretas - og deretter styre ressursinnsatsen mot de oppgavene som medfører mest mulig innsats direkte overfor brukerene. 3. Evaluering av utviklingsarbeidet innen helse- og sosialetaten 3.1 Status vedtak om endring av organisasjons- og ledelsesstrukturen På bakgrunn av det som er sagt om mål og virkemiddelbruk i det ovennevnte, vedtok administrasjonsutvalget i sak 0014/01 at: Etaten skal ledes av helse- og sosialsjef Det opprettes 3 stillinger som avdelingssjefer disse lokaliseres til Rådhuset. Avdelingssjefene skal ivareta helhetsperspektivet i etaten og ha det overordnede ansvaret for tjenesteytingen herunder planarbeidet i etaten. Det etableres 30 enheter/ledere på utførernivå/virksomhetsnivå der lederne gis muligheter for å styre innen gitte rammer/mål. Virksomhetslederne skal ha faglig, personalmessig og økonomisk ansvar for sin virksomhet - dvs. være daglig leder for virksomheten. Fagansvarlig skal ikke ha lederoppgaver i fremtiden dvs. oppgaver av overordnet faglig karakter, innen økonomistyring eller personalbehandling. Samtidig var det en forutsetning at faglig veiledning og koordinering skulle ivaretas/styrkes for å "opprettholde/utvikle god kvalitet på tjenesten samtidig som det gis muligheter for etablering av et flerkarrieresystem" (sitat fra saksfremlegg). Det etableres bestillerkontor for vurdering og tildeling av helse- og omsorgstjenester bestående av en stilling for leder og saksbehandlere tilsvarende 7,5 årsverk. Bestillerkontoret skal ha enheter på Avaldsnes, Kopervik og Åkrehamn. Merkantilt personell skal være knyttet opp mot de tjenesteytende enhetene/ virksomhetene, bestillerkontoret og sentrale støttefunksjoner/støttetjenester. Det etableres en sentral enhet for støttetjenester innen personalbehandling, økonomistyring, anskaffelse/avtaleinngåelse og IT/informasjon m.m. - samt kommunelege/fastlegeavtaler. Samlet ressursinnsats tilsvarende 10 årsverk. Det vises til dagens organisasjonskart (vedlegg 2) samt oversikt over de etablerte virksomhetene (vedlegg 3). Den nye strukturen ville medføre at antall organisasjons-/ledelsesnivåer ble redusert fra 4/5 til 3. Videre at antall stillinger som ivaretok lederoppgaver ble redusert fra 65 til 35. Pr er ovennevnte struktur-/funksjonsendringer gjennomført - men med følgende avvik: Det er etablert 27 enheter/virksomheter og antall stillinger med lederoppgaver er 32. Innen sentralenheten for støttetjenester er det 9,3 årsverk. I det følgende beskrives status innen andre forhold som omtales i administrasjonsutvalgets vedtak: Opplæringskonsulent jfr. Administrasjonsutvalgets vedtak - pkt 2 Det ble vedtatt at en stilling innen helse- og sosialetaten skulle omgjøres/øremerkes til " kompetanse-, organisasjonsog lederutvikling og organiseres under personalsjefen". Dette er realisert. Vurdering av organisatorisk sammenslåing av PPT og Barnevern- og ungdomstjenesten jfr Administrasjonsutvalgets vedtak pkt. 3 Formannskapet vurderte i sak 0039/02 samlokalisering av PPT og Barnevern- og ungdomstjenesten, og det ble fattet vedtak om at "Saken utsettes og ses i budsjettsammenheng". Det ble ikke avsatt midler i budsjett 2003 til formålet. Rapportering vedr. overføring av ressurser jfr. Administrasjonsutvalgets vedtak pkt. 4 Kommunestyret, administrasjonsutvalget og hovedutvalg helse og sosial har mottatt rapport om overføring av ressurser