MagaSigno. Ramize fant veien til fast jobb via Signo. «Vi vil ta tegnspråket inn i den nye språkloven.» Audun Lysbakken

Transkript

1 MagaSigno Ramize fant veien til fast jobb via Signo «Vi vil ta tegnspråket inn i den nye språkloven.» Audun Lysbakken

2 MagaSigno INNHOLD HELHETLIG MANGFOLD magasigno M A G A S I G N O Vi ønsker å gi deg et magasin som kan fortelle noen Signohistorier, enten du møter oss for første gang eller kjenner oss godt. Til deg som jobber i Nav, skole, helsevesen, eller i en av Norges kommuner og vil anbefale en døv, en døvblind eller hørselshemmet Signos tilbud, kan dette magasinet være et godt utgangspunkt. Signo har et særlig ansvar for å ivareta den samfunnsoppgaven det er å utvikle spisskompetansen knyttet til vårt fagfelt. Vi håper at du som politiker også blir berørt av å lese om vårt unike miljø og arbeid. Og til deg som er ansatt bruk dette gjerne til å informere om oss i møte med andre. Her vil du finne en kort totaloversikt over Signos tjenester og noen dypere dykk i menneskers liv. Bla litt, så kanskje du oppdager noe nytt og hent det frem igjen når du trenger en repetisjon Hva er Signo...4 Signos virksomheter...8 Aktiv bruker: Christer...10 Gjennom Signo for bedre liv: Ramize...14 Tverrfaglig samarbeid: fysioterapi...16 Intervjuet: Audun Lysbakken...18 Foresatte/familie: Aleksanders mor...22 Medbestemmelse: Balas...24 Menneskeverd og kreativitet: Arne...26 Tolkebruker: Knut Bjarne...29 Tolk på arbeidsplass: Tine og Linda...30 Kontaktinfo Signo...32 Da Conrad Svendsen fikk kallet om å bli prest for Norges døve i 1895, var det en engasjert og modig mann som gikk i gang med et pionerarbeid. I dag, 120 år senere, har vi mange slike uredde og ivrige medarbeidere. Det er store gleder og utfordringer knyttet til det å jobbe for døvblinde og døve som har et ønske om å motta Signo sitt tilbud. Vi har i dag et helhetlig og omfattende tilbud hvor mangfoldet er en utpreget styrke. Samspillet internt i stiftelsen mellom de ulike tjenestetilbudene, gir en god helhet og et stort faglig miljø som stadig er i utvikling. I dag drifter vi ni ulike virksomheter hvorav tre gir arbeidstilbud og er organisert som aksjeselskap. Vi har også to kompetansesentere som gir utadrettede tjenester. TITT INN I dette magasinet får dere noen små glimt inn i hverdagen vår. Vi er glade og stolte over alle som sa ja til å gi oss historiene sine. Dere får møte Christer som valgte skolen på AKS i stedet for en integrert plass på sitt hjemsted. Døvblinde Arne Berntsen forteller oss at selv om du mangler hørsel og det meste av synet, så er livet godt med spennende dager i Andebu. Og du møter Ramize som gjennom Rycon AS i Oslo har fått bistand til å få fast stilling og aktiv deltakelse i arbeidslivet. Vi er stolte av å kunne vise fram noen av de mange personlige historiene som tilbudene vi gir representerer. Våre tilbud rettes mot alt fra den tunge brukeren som bor i et av vår botilbud, til de som kun er innom for et lite kurs, avlastning eller foreldreveiledning. Historiene er mange, og sterke. I dette magasinet møter dere bare noe få. TOLKEFOKUS Signo drifter også fire tolkeavdelinger. Tegnspråktolking er en av pilarene som gjør at døve kan fungere i arbeidslivet. En tolk som er kjent med deg og arbeidsstedet ditt er mer verdt enn en som er ukjent. Det sier seg selv at tolk som ikke trenger å sette seg inn i arbeidssituasjonen og tema for tolkingen hver gang man får et oppdrag, kan gjøre en bedre jobb. Ordningen Tolk på arbeidsplass, er et tema vi ønsker å ha fokus på i forhold til politikere fremover. Vi vil takke alle som gav av seg selv i dette heftet. Vil du bli bedre kjent med oss, eller ønsker mer informasjon om et aktuelt tilbud? Velkommen til å ta kontakt! Inger Helene Venås, generalsekretær Stiftelsen Signo SignoS I G N O 2 MagaSigno MagaSigno 2010 Utgiver: Stiftelsen Signo Redaksjon: Stiftelsen Signo Design og produksjon: Tidevann AS Omslagsfoto: Olav Heggø Tegnspråkalfabet: Møller kompetansesenter Besøksadresse: Solveien 119 E, Oslo Postadresse: Postboks 100, Nordstrand, 1112 OSLO Telefon: Teksttelefon: Faks: Helhetlig tilbud. Mangfoldet er vår styrke. MagaSigno 3

3 HVA ER SIGNO? INTRODUKSJON OG HISTORIKK Kommunikasjon som kjerne Signo sikrer tilbud til døvblinde og døve som ønsker det, på deres premisser, ut fra en diakonal basis. tjenester som veiledning, kurs og observasjon, utredning og rehabilitering. Tre av våre virksomheter tilbyr tolketjenester fordeler ressurser i samfunnet vårt. Derfor er Signo aktive på arenaer hvor det er viktig å få frem døve og døv- i tilknytning til arbeidsplass. De som blindes situasjon og rettigheter. Vi kan Alle vil vi bli sett bruker Signos tjenester lever alt fra helt ikke forvente at politikere og administratorer uten videre skal forstå fordelene og forstått. Det er Dette er vår virksomhetsidé. Signo betyr selvstendige liv til å ha omfattende jeg tegner og det er helt grunnleggende for vårt arbeid. Tegnspråk og andre kommunikasjonsformer hvor hender står sentralt, er viktige. Å verne om menneskeverd er en stor utfordring, og det starter med kommunikasjon. Signo har ni ulike virksomheter i Oslo, Bergen, Trondheim og Vestfold. På landsbasis har vi rundt 650 årsverk fordelt på ca 950 ansatte og er Norges største arbeidsplass for døve med 140 døve ansatte. Deres tegnspråk- og kulturkompetanse er særlig verdifull hos oss i møte med tjenestemottakere som bruker tegn. Våre brutto driftsutgifter er på over 400 millioner kroner. omsorgs- og behandlingsbehov. Via våre utadrettede tjenester på AKS og Andebu Døvblindesenter gir vi også råd og veiledning til blant annet pårørende og lærere, eller direkte til døve og døvblinde personer som får sine tilbud lokalt der de bor. Signo er en over hundre år gammel non-profit organisasjon. Målgruppene er i stor grad den samme som da grunnleggeren og døvepresten Conrad Svendsen arbeidet for innsamlede midler med tilpasset undervisning blant døve med ulike funksjonhemminger. Men Signo øker stadig tilbudet. Den nyeste målgruppen for Signo er døve ved Signos helhetlige tilbud for våre målgrupper de må aktivt informeres og jobben er aldri gjort en gang for alle. grunnlaget for et meningsfylt liv. elever ved videregående skole som flytter hjemmefra for å gå på skole og trenger et tegnspråkfellesskap. BREDT TJENESTETILBUD Døvblinde og døve som ønsker ulike tiltak og tjenester, utgjør målgruppen vår. Det landsdekkende tilbudet spenner over områdene bo-, omsorgs- og fritidstilbud, undervisning i grunnskole, videregående skole og voksenopplæring, samt arbeidstilbud. I tillegg har Signo kompetansesentra for målgruppene, og flere av våre virksomheter yter eksterne PREMISSLEGGERE Signo arbeider både på individ- og systemnivå og samarbeider nært med døves og døvblindes organisasjoner. Det primære for Signo er å møte enkeltmenneskers behov. For å få til dette må vi også jobbe mot de som bestemmer og ET RIKT LIV Ut fra Signos diakonale basis går vi medmennesker i møte. Det diakonale grunnlaget til Signo kan forstås som omsorg for hele mennesket. Vi er opptatt av personlig innlevelse i andre menneskers livssituasjon, og praktisk hjelp og støtte ut fra de behov som foreligger, eller som melder seg underveis. Mennesket er en helhet av kropp, sinn og ånd. Alle sider ved mennesket er en utfordring i diakonal tjeneste. Hver eneste dag jobber vi mot at hvert enkeltmenneske tilknyttet Signo skal få et godt liv, kunne kommunisere og bli forstått. I Signo har vi mange beboere som før de kom til oss, aldri ble forstått av de rundt seg. Aldri ble det oppfattet at de hadde ønsker og drømmer som de forsøkte å formidle. For det er godt med en klem, å kjenne gresset mellom tærne eller legge hendene på en basshøytaler og kjenne den vibrere. Foto: M. Tomaszewicz VÅR HISTORIE 1895: Conrad Svendsen blir utnevnt til første døveprest i Norge og Nord-Europa. Han driver utstrakt reisevirksomhet for å registrere døve i hele Norge. 1898: Hjemmet for Døve blir grunnlagt av Conrad Svendsen. Indremisjonsselskapet samler inn penger og eiendommen Noatun på Nordstrand blir kjøpt. Konfirmasjonsopplæring for voksne forsømte døve starter. 1909: Naboeiendommen på Nordstrand, Kringsjå, blir kjøpt. 1912: Arbeidet utvides til å omfatte døve barn med komplikasjoner av forskjellig art. 1923: Hjemmet for Døve feirer 25 års jubileum og Conrad Svendsen får bidrag til egen bil. 1930: Arbeidsledighet rammer også døve. Det opprettes skredder- og skomakerskole for arbeidsløse unge døve på Nordstrand. 1931: Sukke Gård i Andebu blir kjøpt. Det opprettes arbeidshjem med opplæring. 1933: Sønnen til Conrad, Conrad Bonnevie- Svendsen, overtar etter sin far og jobber frem til : Forbindelsen med Det Norske Indremisjonsselskapet oppløses. Arbeidet skal fortsatt drives i Hans Nielsen Hauges ånd, med kristne grunnverdier. 1948: Spesialskolen for døve barn i Andebu opprettes med tre barn i voksenavdelingen. 1952: Fyrstikkhuset i Andebu er ferdig til bruk som ny barneavdeling. Med midler gitt fra Hjelpestikker. ASVO Bergen AS gir deg nybakte brød uten gluten. Frukten skal frem! Mange bedrifter abonnerer på daglige vitaminer gjennom Jobbfrukt. Kanskje du er en av dem i Bergen? Jevnlige gudstjenester holdes med trofaste medarbeidere. 1958: Ny skole og elevhjem åpnes i Andebu for innsamlede midler : De første elevhjem etableres i Andebu. Det vakte internasjonal oppmerksomhet fordi det var små hjem med plass til fem elever i hver enhet. Det er servert! Kantinedrift på Rycon AS i Oslo. På skolen på AKS er man ikke firkantet i undervisningsformen. Her er det ved å få kjøpt! Gutta i vedgruppa er stolte og fornøyde med å kunne varme deg til vinteren. 1963: Solveig Østenby starter den første systematiske opplæring av døvblindfødte. Det eneste tilbudet i sitt slag frem til : Statens Sentralteam for Døvblinde opprettes. Solveig Østenby var en av I Andebu gir Sukke Gård Gode venner: På Conrad Svendsen Senter i Oslo er initiativtakerne. vakre omgivelser til fire det god tone mellom 4 MagaSigno - Signo-virksomheter. ansatte og beboere. MagaSigno 5

4 Å være vitne til et menneske som blomstrer opp ved å bli sett er fantastisk, men burde også være en selvfølge. I Signo knytter vi menneskeverdet tett, tett opptil kommunikasjon. Uten kommunikasjon forsvinner menneskeverdet. Det holder ikke å sitte alene og få tilfredstilt behovet for kaffe og toalett. Alle trenger vi å kommunisere om mer enn det. Vi er alle hele mennesker med et vidt spekter av behov. Kommunikasjon er eneste veien til å finne frem til disse behovene. Og det er nettopp det Signo kan best. Det myldrer av kommunikasjonsmetoder rundt omkring i alle virksomhetene våre og stadig nye tilpasninger av ytre forhold for å gjøre kommunikasjonsforholdene optimale. Å BLI FORSTÅTT Mennesker med annerledeshet, personer som på ett eller annet område fremstår annerledes enn majoriteten, opplever svært ofte at de må prøve å være noe annet enn det de er. Dette gjelder ikke minst døvblinde og døve, folk som har en form for sansetap. Deres virkelighet er ofte å forsøke å fungere på premisser som ikke er deres egne, tilpasse seg og kompensere mangler. Denne problematikken møter de hele livet, i opplæringssammenheng, i arbeidslivet, i fritiden, der de bor, i egen familie og i mange sosiale relasjoner. Som alle andre vil mennesker med spesielle utfordringer vokse når de får uttrykke seg og bli forstått. Ansatte vokser også ved å delta i meningsfylte arbeidsoppgaver som inkluderer både å gi og å få omsorg. Vi er medmennesker og menneskeverdet må sikres. Som en diakonal stiftelse er det grunnleggende å også være bevisste på våre individuelle verdier. For å beholde og videreutvikle Signos egenart, må stadig nye generasjoner av medarbeidere få et eierforhold til det diakonale grunnlaget vi bygger på. Ansatte i Signo utfører et arbeid og er profesjonelle, sammen med en tydelig målsetning om at vårt arbeid skal være preget av kjærlighet til de vi virker blant. Det skal være godt å være i Signo både som ansatt og som tjenestemottaker. La skyttelen gå! Fra Vevkroken i Andebu. Kunst utrykkes i mange former. Døvblinde Arne Berntsen i Andebu liker store damer. (Foto: Elisabeth Moe) Signos bistandsprosjekt Kina har ført til at døve barn nå blir undervist på tegnspråk. Kunst på papir blir til kunst i glass. Beboerne er med på å utsmykke et stillerom i Andebu. Veden skal kløyves på Signogården i Andebu. Ansatte og ungdommer på bokollektivet ved Signo Midt-Norge i Trondheim deler lidenskap. Jeg føler at arbeidet med å gi døvblinde en god hverdag er medmenneskelighet i praksis. Ikke fordi jeg gir omsorg og kommuniserer, men fordi jeg jobber med selve det å leve. Det tradisjonelle Julespillet med elevene på AKS går aldri som planlagt. Jesusbarnet har blitt slengt i veggen og fått tilnavnet Basushjerne (Over) Sosialt å bo på kollektiv i Trondheim. Vi skaper arbeidsplasser også i Makedonia. (Til høyre) Jeg ser deg der du er. Fra Andebu Døvblindesenter. (Til venstre) Ansatt i Signo Den årlige Lysfesten i Andebu samler mange til vandring blant fakler. Spilleglede: Maximus er en musikkgruppe for døve og døvblinde. (Under) VÅR HISTORIE 1980: Nordisk utdanning for døvblindpersonale (NUD) etableres som en følge av samarbeidet mellom Hjemmet for Døve og andre nordiske døvblindeinstanser. 1984: Gamle tømmervillaer blir revet på Conrad Svendsen Senter og nye hus blir bygget for innsamlede midler. Kronprinsesse Sonja er til stede ved innvielsen. 1986: Landets første varige hjem for døvblindfødte voksne etableres i Andebu (Spesialskolen, Solveigs Hus). Fem plasser. Finansiert etter avtale med hjemkommuner og sosialdepartementet. 1990: Vevkroken etableres i Andebu sentrum. 1991: Voksenavdelingen i Andebu (Nøkkelbo) bygger bofellesskap ulike steder i bygda. 1992: Hjemmet for Døve overtar Døves Alders- og Sykehjem i Bergen. Får etter hvert navnet Konows Senter. 1992: Det blir opprettet et regionalt kompetansesenter for døvblinde (Andebu Døvblindesenter). 1993: Spesialskolen (Andebu kompetanseog Skolesenter) får i oppgave å bli landsdekkende kompetansesenter for døve med ulike funksjonshemminger av Undervisningsdepartementet. Får navet AKS. 1994: 12 nye boenheter bygges på Nordstrand. Finansiert av hjemkommuner. 1994: Arbeidsdirektoratet gir Hjemmet for Døve i oppgave å starte tre vernede arbeidsvirksomheter for døve og døvblinde. (ASVO Nordstrand AS, Grantoppen AS og ASVO Bergen AS). 1994: Conrad Svendsen Senter har 12 nye omsorgsboliger i Solveien 114 C klare for innflytting på høsten. 1994: Korttidstilbud for voksne etableres på AKS i Andebu : Ny skole på AKS. Rehabilitering av det gamle bygget. 1995: Bofellesskap for voksne døve med ulike funksjonshemminger starter i Bergen. 6 MagaSigno MagaSigno 7

5 SIGNOS VIRKSOMHETER TJENESTE-/PRODUKSJONSOMRÅDE AKTIVITETSBESKRIVELSE AKS Grunnskole, videregående og voksenopplæring Skoletilbud, heltid og deltid Internattilbud Internattilbud til egne elever, heltid og deltid Kompetansesenter for døve funksjonshemmede Veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere Kurssenter Kursvirksomhet for foreldre og fagpersonell Andebu Døvblindesenter Helhetlig tjenestetilbud i et livsløpsperspektiv, inkludert bolig og alm. helse- og sosialtjenester (kommunale tjenester) Miljøterapeutisk tilbud for døvblindfødte Kompetansesenter for døvblinde... (statlige tjenester) Veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere Nøkkelbo Botilbud Miljøterapeutisk tilbud for døvblindblitte og døvblindfødte, døve og personer som nyttegjør seg tegnspråk og alternative og supplerende kommunikasjonsmetoder. Korttids- og avlastningsopphold forutsatt kapasitet Fagtjeneste Veiledning/bistand overfor egen virksomhet Kultur- og fritidstilbud Kultur- og fritidsaktiviteter Grantoppen AS Service og vedlikehold Drift og vedlikehold av bygninger, renhold, boning, avfallshåndtering, vaktmestertjenester og byggprosjektering Vevkroken Gavebutikk, lærsøm, veving, silkemaling og pakking Gården Besøksfjøs med dyrehold, drift uteområder, vedproduksjon og bilpleie Jobbfrukt Pakking og levering av frukt til bedrifter i Vestfold Snekkerverkstedet Norgesgrinda (sperregrind for trapper), fuglehus, Andebubenken, emballasje, tekstiltrykk og internavis Tolk på arbeidsplass Tolk på arbeidsplass for døve ansatte Botilbudet Bokollektiv for gjesteelever ved knutepunktskolen for døve, Sandefjord videregående skole Aktivitetsbasen Aktiviteter som keramikk, toving, turer, sansestimulering, urter, planter og blomster, bading Arbeid med bistand Veiledningsarbeid for døve i arbeid Rycon AS Dekkhotellet Salg, skifting og oppbevaring av bildekk Kantinedrift Produksjon og salg til egne ansatte/brukere Kopiering, montering Kopiering, pakking, montering for eksterne bedrifter Tolk på arbeidsplass Tolk for døve til yrkesrelatert tolking Jobbfrukt og pakking av skolefrukt.. Pakking og utlevering av fruktabonnement Conrad Svendsen Senter Bo- og omsorgstilbud Miljøterapeutisk tilbud for døve og døvblinde Spesialisthelsetjenester Veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere Personalbarnehage Ordinær barnehage for ansatte og nærmiljø Utredningsavdeling Utredning og rehabilitering for døve og døvblinde Arbeidsvirksomhet Dag/arbeidstilbud for døve og døvblinde Lærlingebedrift Døve lærlinger i helsefag, barne- og ungdomsarbeid, aktivitører Frivillighetssentral Frivillighetssentral for døve og døvblinde Opplæringsavdeling Opplæring og kurs for egne ansatte og samarbeidspartnere Signo Midt-Norge Botilbud, videregående skole Sosialpedagogisk botilbud til døve elever i videregående skole Tolk på arbeidsplass Tolk for døve til yrkesrelatert tolking Konows Senter Sykehjem Sykehjemstilbud for eldre døve/døvblinde Botilbud Miljøterapeutisk tilbud for døve funksjonshemmede Vaktmestertjenester Tjenester til brukere, Stiftelsen Signo ASVO Bergen AS Naturbakeriet Bakeri med tilrettelagte arbeidsplasser Digidup Kopierer dvd/cd/video, lager omslag, sletter taper Gofrukt Pakking og utlevering av fruktabonnement til bedrifter Tolk på arbeidsplass Tolk for døve til yrkesrelatert tolking Botilbud, videregående skole Sosialpedagogisk botilbud til døve elever i videregående skole VESTFOLD OSLO TRONDHEIM BERGEN Undring og erfaring. VÅR HISTORIE 1996: AKS starter med systematisert tegnspråkopplæring for foreldre. Opptrapping av deltidstilbudet til barn og unge. 1997: Stiftelsen Hjemmet for Døve er initiativtaker for etableringen av Døves Frivillighetssentral i Oslo og Akershus. 1997: Grantoppen AS etablerer egen avdeling for arbeidsforberedende trening (AFT). 1997: Nytt snekkerverksted. Grantoppen AS etablerer snekkerrelatert arbeidstilbud. 1998: Stiftelsen Hjemmet for Døve, Nordstrand, feirer 100-årsjubileum, og endrer navn til Conrad Svendsen Senter. 1998: Stiftelsen Hjemmet for Døve starter sitt første bistandsprosjekt i de palestinske områder. 1999: Grantoppen AS starter bokollektiv for elever på knutepunktskolen, Sandefjord videregående. 2001: Konows Senter flytter inn i nytt sykehjem med 20 plasser. Kalfarveien Borettslag etableres i samme bygg og består av 10 omsorgsboliger for eldre døve og døvblinde. 2002: Conrad Svendsen Senter får 12 nye omsorgsboliger i Solveien 114 A. 2002: Stiftelsen Hjemmet for Døve bytter navn til Stiftelsen Signo fra 1. januar. 2003: Stiftelsen Signo overtar Døves Aldershjem i Trondheim. Det får navnet Klosterbakken. 2005: Det opprettes bokollektiv for døve elever ved videregående skole i ASVO Bergen AS. 2006: Det opprettes bokollektiv for døve elever ved videregående skole i Signo Midt-Norge i Trondheim. 2007: Klosterbakken endrer navn til Signo Midt-Norge. 2007: Nøkkelbo etablerer botilbud utenfor Andebu, i Sandefjord. 2009: Fritz Moens Forskningsfond opprettes. 2009: Det opprettes bokollektiv på Nordstrand for døve elever ved videregående skole i Oslo. 2010: Døvblindes år i Signo. SIGNOS HOVEDKONTOR. Hovedkontoret ligger i Oslo og er delt i fire avdelinger: Internasjonalt: Bistandssamarbeid, med prosjekter i Kina, Uganda, Malawi og i de nordiske land. Konsulenttjenester til de palestinske områder. Forvaltning: Forvaltning av bygningsmasse og kapital. Konsernregnskap, forsikring og IKT. Fag: Faglig utviklingsarbeid og samspill virksomhetene i mellom. Egne prosjekter, 8 MagaSigno samt bistand til utviklingssamarbeid i form av utdeling av blant annet stimuleringsmidler. Informasjon: Internt og eksternt informasjonsarbeid. Utarbeidelse av brosjyrer/ trykksaker. Strategisk informasjonsarbeid. Foto: M. Tomaszewicz MagaSigno 9

6 AKTIV BRUKER CHRISTER Mye å gjøre og noen å gjøre det med Christer Frydenlund kommer fra Halden og bor i et av Signos botilbud i Sandefjord. Han liker å opptre for andre, og gjør det stadig vekk. Han er ikke fullstendig døv, men kraftig tunghørt. Han leser på leppene og bruker tegn i tillegg. Tekst: Dag Evjenth Foto: Hans Kristian Riise Christer forteller rolig om hva som skjedde da han ble født, om hvordan han ikke fikk puste, holdt på å dø og fikk en slange i nesa. Ikke det at han husker dette selv, men han har fått det forklart i etterkant. Heldigvis klarte hjertet hans å banke videre den gangen. Og nå, 25 år senere, banker det for så mye forskjellig. Blant annet musikk. MINIKONSERT MED MAXIMUS Christer spiller både trommer og keyboard. Under åpningen av Signos nye aktivitetssenter og forretning Vevkroken spilte han sammen med de andre i Maximus for kjente og ukjente publikummere. En opptreden med dette bandet er ingen liten prestasjon, med tanke på at det så å si bare er tilhørerne som kan høre alt som blir spilt. Bandet disker blant annet opp med en god, gammel Elvis-låt. Deretter en sang som i originalen blir sunget av en annen Christer, nemlig Christer Sjögren og Vikingarnas Leende, guldbruna ögon. LEENDE ÖGON Gullbrune er de ikke, øynene til Christer, men leende er de utvilsomt. Hvis det er sant at den korteste veien mellom to mennesker er et smil, har han sikkert smittet mange i Andebu med sitt gode humør. Han har dessuten mer enn ett godt øye til Niba, som han traff på døveskolen for mange år siden. I dag er de kjærester og bor i hver sin leilighet i Nøkkelbos bofellesskap i Hystadveien i Sandefjord, sammen med andre døve som ønsker et mer urbant botilbud fra Signo enn det de har i Andebu. FAKTA NØKKELBO er botilbudet til Signo i Vestfold. Det er tegnspråkmiljøet og menneskene der som gjør at dette er et annerledes botilbud. Det er svært forskjellige mennesker som søker seg dit. VISSTE DU AT... Mange tegn ser like ut hvis du bare bruker hendene. Du må alltid se på munnen og ansiktet for å forstå hva som blir sagt på tegnspråk. Kilde: Se mitt språk Kilde: Om kommunikasjon på tospråklig arbeidsplass, av Rycontolkene. Signo i Andebu gir et helhetlig tilbud når man har behov for tilrettelagte tjenester. 10 MagaSigno MagaSigno 11

7 Fra venstre: Virksomhetsleder på Grantoppen AS, John Arve Knippen presenterer Maximus: Toril Oksdøl, Linda Engen, Svein Arne Olsen, Christer Frydenlund, Thor Magne Nickolaisen. Foran med ryggen til: Leder av gruppa, Nina Hotvedt. HVORFOR ANDEBU? Christer har gått på AKS. Før jeg kom til Andebu var jeg alltid trist, kan Christer fortelle. Jeg ble mye mobbet. Alle trodde jeg hørte, men det gjør jeg jo ikke. På AKS ble jeg aldri mobbet. Aldri! Alle var gode venner og snille mot hverandre. I motsetning til vanlig skole hjemme, forstod han hva de sa på AKS. Christer er klar, Andebu er helt topp! MER ENN NOK Å FINNE PÅ Hjertet banker for arbeidsplassen også. Hver morgen tar Christer bussen hjemmefra kl Den tar ham til Snekkerverkstedet på Grantoppen AS i Andebu, der han jobber mye av dagen med å kappe ved, male, lage fuglehus og grinder, samt lage krabbekroker for Color Line. Christer har testet ut krabbekrokene selv, men han er ingen ivrig krabbefisker. Det han derimot er interessert i er biler, helst med mye hestekrefter og motorer så kraftige at selv en tunghørt kan lytte til dem. Denne typen biler så han mye til i Halden, hvor han vokste opp. Selv om Christer er ferdig med skolegangen på AKS, benytter han seg fortsatt av flere av Signos tilbud i Vestfold. Han bor på Nøkkelbo og jobber på Grantoppen AS. Dessuten er han kasserer for Rådsmøtet. Christer er bare ett av mange eksempler på at Signo i Andebu gir et totaltilbud når man har behov for tilrettelagte tjenester. MAXIMUS er en musikkgruppe for døve og døvblinde (!) i Andebu. Det er AKS sin avdeling for voksenoppplæring som driver det populære tilbudet. Under ledelse av Jon Rosslund og Nina Hotvedt blir de ledet ved hjelp av lyspærer med ulike farger. Når den grønne lampen lyser, vet for eksempel Christer at tangentene skal i sving. Venn Jeg ble mye mobbet. Alle trodde jeg hørte, men det gjør jeg jo ikke. På AKS ble jeg aldri mobbet. Aldri! Der var alle gode venner og snille med hverandre. Christer Frydenlund Ordføreren i Andebu, Hans Hilding Hønsvall, reåpnet Signos nye aktivitetssenter og forretning Vevkroken, en butikk i Andebu sentrum og et av arbeidstilbudene til Grantoppen AS. VISSTE DU AT... I Andebu har kassadama på Meny, bankfunksjonæren og kundebehandleren på posten gått på tegnspråkkurs. Frukt-på-jobben ble første gang lansert av en Signobedrift. 12 MagaSigno MagaSigno 13

8 GJENNOM SIGNO FOR BEDRE LIV RAMIZE Lisbet er Ramizes nærmeste overordede og de to har et gjensidig givende samarbeid. Ramize hører ikke, men snakker både med stemmen og med tegnspråk. Døve Ramize Salihu (45) kom til Norge fra Makedonia i Fra første stund ønsket hun seg en fast jobb. Veien har vært lang, men Ramize er en dame med mye tæl og nå har hun til og med fått Oslo kommunes Læringsheltpris. Tekst: Turid Svensøy Foto: Olav Heggø Veien til en jobb De fire første årene i Norge var Ramize hjemme med små barn. Det var fint, men Ramize ville noe mer. Hos Nav, Signo og Voksenopplæringen på Skullerud i Oslo fikk hun mye hjelp og Ramize behersker nå både norsk og norsk tegnspråk flytende og har fast jobb. HVEM VIL ANSETTE EN DØV? Jeg hadde hørt om arbeidstilbudet til døve på Rycon AS som ligger på Ryen i Oslo, og tenkte jeg kunne prøve meg der. Hun kom raskt i gang med arbeidspraksis i kantinen på Rycon AS parallelt med voksenopplæring for å lære norsk. Jeg var så glad for å få lære norsk tegnspråk. Ramize minnes en fin tid, der hun også fikk gode venner. Etter hvert skaffet Arbeid med Bistandsavdelingen på Rycon en ny praksisplass med nye utfordringer til Ramize. Den gang på kjøkkenet til Spesialistlegesenteret Hjelp 24 Nimi på Ullevål Stadion i Oslo. MED PENN OG PAPIR BLANT HØRENDE Jeg var litt usikker på jobben hos Hjelp 24 Nimi i begynnelsen, sier hun. Alle de andre var jo hørende. Ramize har den fordelen at hun kan gjøre seg forstått med tale, og overgangen til en arbeidsplass med bare hørende gikk bra. Tolk på arbeidsplass er en rettighet som følger døve, nettopp for å sikre kommunikasjonen i Ramizes tilfelle. Ramize møter oss sammen med Lisbet Guttormsen som er administrativ leder på Hjelp 24 Nimi. Men det gikk veldig fint. Alle skrev bare ned det de ville si til meg, og så forsto de hva jeg sa. Dessuten kommer tolken når det er personalmøter og ellers ved behov. Mange her har også lært seg noen tegn, forklarer hun. Fortell om slipset, oppfordrer Lisbet. Ja, jeg ble fortalt om dette lønnslipset som skulle komme hver måned forteller Ramize. Jeg tenkte, rare greier de driver med her i Norge. Går alle rundt med slips en gang i måneden? Og det er viktig å huske på liksom. Ja, da får vel jeg gjøre det også. Latteren var smittsom da misforståelsen ble oppklart, lønnsslipp var ordet selvfølgelig. Da det ble snakk om forlenget praksisplass, sa Ramize til Lisbet: Jeg vil ikke ha mer praksis nå jeg vil ha fast jobb! Lisbet lo, gikk ut og kjøpte en stor bukett blomster og sa: Du er fast ansatt. DØVE ANSATTE KAN ANBEFALES Lisbet Guttormsen er klar i sin beskrivelse av Ramize som arbeidstaker: Det er ett ord for det: Fantastisk. Etter at Ramize overtok lunsjen og mange andre oppgaver, har sekretærene kunnet konsentrere seg om pasientene. Ramize er en fantastisk flott person med mange sterke sider, sier Lisbet. Hun er fra et annet land, hun er døv og det er ingen tvil om at Ramize gjør de fleste fordommer til skamme. Hun tilfører et mangfold på arbeidsplassen, understreker Lisbeth. Ramize fikk nylig Oslo Kommunes Læringsheltpris for sin utrolige evne til å ta grep om eget liv ved å tilegne seg ny kunnskap og virkelig bruke det. FAKTA RYCON AS Rycon AS er Nav sitt tilbud til døve, hørselshemmede og døvblinde i Osloområdet. Arbeidssøkerne er delt i to hovedområder: 1. Faste, tilrettelagte arbeidsplasser for uføretrygdede døve, hørselshemmede og døvblinde. 2. Bistand til personer som ønsker å komme ut i det ordinære arbeidslivet. Vi tilbyr kartlegging av den enkeltes yrkesmuligheter, formidler kontakt med aktuelle arbeidsgivere og følger opp gjennom ansettelsesprosessen. Alle tiltak blir tilrettelagt individuelt. Planer utarbeides sammen med søkeren. Rycon AS er en Signovirksomhet. LÆRINGSHELTPRISEN FRA OSLO KOMMUNE Gis til person som har brukt utdanning for å komme videre tross hindringer som: alder eller kjønn, liten eller ingen grunnutdanning, fysiske eller psykiske hindringer, kulturelle eller sosiale forhold. Årets Læringshelt 2009 heter Ramize Salihu og beskrives som et godt eksempel på at man gjennom læring kan oppnå store positive endringer i sin livssituasjon. 14 MagaSigno MagaSigno 15

9 TVERRFAGLIG SAMARBEID FYSIOTERAPI Foto: Elisabeth Moe For å få alle beboere i aktivitet må valgmulighetene være mange. Et av tilbudene fra det tverrfaglige teamet på Conrad Svendsen Senter (CSS) er fysioterapi. Et besøk hos fysioterapeut Rita Kristen kan gi et lite glimt av tilbudet. Tekst: Elisabeth Moe Foto: Jeanette Landfeld Bækkevold Ikke vanskelig: Rita viser og Ulla hermer gjerne. Snakke med hele kroppen Når man er døv og autist er kommunikasjon med hele kroppen viktig. Dette er ingen ensartet gruppe og vi må møte brukeren på deres premisser med respekt for deres individuelle behov og grenser, forteller fysioterapeut Rita Kristen. Hun mener at dette ikke er rehabilitering av døve personer med autisme, men mer habilitering. Når man jobber med personer med tunge diagnoser, må man prøve å være der brukeren er, og det kan være utfordrende. Rita og kollega Seref Yardimic gir alt fra balansetrening, avslapping på benken med varmeputer og sykling, til sprell i bassenget. Ulla Sandnes er en dame som er autist og døv. Hun har bodd på CSS i mange år, og trener hos Rita og Seref to ganger i uken. Vi snakker med hele kroppen når vi er sammen med Ulla, forteller Rita. Det kommer litt an på dagsformen hennes hvordan treningen blir, men jeg forsøker å få Ulla til å gjøre som meg. Hun er god til å herme og veldig positiv og blid, forklarer hun. SMÅ TEGN Dagsformen til brukeren er avgjørende. Noen vil bare slappe av, og da får de ligge i ro med varmeputer rundt seg. Et smil fra en døv person med autisme, er et gjennombrudd, og vi tar det som et tegn på at de trives hos oss og at de har det bra. Vi følger de ønskene vi oppfatter og spør ofte hva vil du gjøre i dag? forteller Rita entusiastisk. HVORDAN OPPNÅ KONTAKT? Rita forteller videre at noen beboere ikke ønsker å bli tatt på, og da får de rom til det. En innfallsvinkel for allikevel å få litt kontakt kan være å stryke forsiktig, for eksempel lett på bena. Hendene brukes mye, men ofte trekker personen seg tilbake. Rita understreker at det allikevel er viktig å stimulere til kroppsbevissthet. Vi nærmer oss forsiktig med behagelige grep og legger vekt på at det hele tiden går i deres tempo. MESTRING Vi vet ikke hva en døv autist tenker, men vi merker at stunden på fysioterapien gir noe godt, en mestringsopplevelse; i dag klarte jeg å holde balansen eller ta i mot ballen! Rita slår ut med armene og viser. Også Ulla smiler og er glad, kroppsspråket sier alt. Jeg husker da jeg kom tilbake etter ett års permisjon, Ulla lyste opp, hun kjente meg igjen og gav meg DET smilet, forteller Rita. Slike øyeblikk er sjeldne, så jeg husker det veldig godt og det varmet. En takknemlighetsklem i bassenget er også en god oppmuntring. Bassenget på CSS gir gode treningsmuligheter: Fysioterapeutene Rita Kristen og Seref Yardimic på hver side av Wenche Depui. Fysioterapi gir noe godt; en mestringsopplevelse. 16 MagaSigno Det er ca 60 faste beboere på Conrad Svendsen Senter (CSS). Ca 35 personer er innom for utredning i løpet av året. Det spesielle med CSS er språkmiljøet. Alle som har behov for et tegnspråkmiljø kan få sitt tilbud her. FAKTA TVERRFAGLIG JOBBING Tverrfaglig samarbeid er viktig når en pasient kommer til Utredningsseksjonen ved CSS, og det samarbeides tett med Fagseksjonen. CSS har ansatt både psykologer, lege, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, audiopedagoger, aktivitører og vernepleiere. Det vurderes hvilken kompetanse som trengs for hver enkelt sak, og man setter sammen et behandlingsteam rundt hver pasient. Felles for de ansatte er tegnspråkkompetansen. Alle typer pasienter med tegnspråkbehov kan vurderes for inntak. Alt fra pasienter med slag, diabetes, psykomotoriske lidelser og rusproblematikk, til spiseforstyrrelser. Pasientene som selv ønsker å være med i møtene rundt seg selv, har anledning til det. Det gis også arbeidstilbud på CSS. Andre døve i Oslo som ikke bor på CSS kan også delta i disse aktivitetene som inkluderer vedhåndtering, kantinedrift, håndarbeid og postpakking. MagaSigno 17

10 INTERVJUET AUDUN LYSBAKKEN Audun Lysbakken radikal og utålmodig statsråd: Jeg er ikke bare regjeringens mann Som den rekordlange ministertittelen tilsier, har barne-, likestillings- og inkluderingsministeren et bredt ansvarsområde. Vi møtte Audun Lysbakken og ba statsråden fra SV snakke om radikal inkluderingspolitikk. Tekst: Tor Midtbø Foto: Olav Heggø Audun Lysbakken (32) har som statsråd ansvar for politikken knyttet til diskrimineringssaker, familie- og samliv, barn og unges oppvekst- og levekår, likestilling mellom kvinner og menn og forbrukernes interesser. Lysbakken er nestleder i SV og ble valgt inn på Stortinget første gang i For meg er radikal en hedersbetegnelse. Jeg er utålmodig, og vil være med på å forandre. Jeg er ikke i regjeringen for å administrere, forteller statsråd Lysbakken i det første større intervjuet han gir om inkludering og nedsatt funksjonsevne. Lysbakken er av flere medier utpekt som regjeringens mest radikale politiker, og blir sett på som en viktig fanebærer for SVs politiske sjel. Å være radikal betyr på mange måter å ha et annet perspektiv. Jeg har som et mål for meg selv, at jeg hele tiden skal strebe etter å se samfunnet nedenfra. Som politiker må jeg erkjenne at makt og ressurser fremdeles er skeivt fordelt i det norske samfunnet. 18 MagaSigno MagaSigno 19

11 Det er en oppgave for storsamfunnet og for myndighetene å legge til rette for valgfrihet. Jeg ønsker derfor å se samfunnet fra den enden av skalaen, fra perspektivet til de som har minst makt og ressurser. Inkludering handler nettopp om at ikke alle grupper har like muligheter i samfunnet, slik samfunnet ser ut i dag. Lysbakken har ambisjoner om å bidra til at myndighetene får en bedre forståelse av disse gruppenes behov og egenart: Som inkluderingsminister vil jeg ikke bare være regjeringens mann i møte med minoriteter og grupper med særskilte behov. Jeg vil også være disse menneskenes mann i møte med regjeringen når ressurser skal fordeles, sier han. mål, ikke bare av hensyn til de som i dag ikke får være med, men også av hensyn til alle oss andre. Dypest sett handler det om retten til å leve frie liv, om å få muligheten til å utfolde seg mest mulig. Min jobb er på mange måter å rive stengsler som står i veien for en slik frihet, enten det er snakk om stengsler i form av tradisjonelle kjønnsroller, religiøse eller kulturelle fordommer, eller manglende fysisk tilpasning av tilbud i det offentlige rom. LOVER OG HOLDNINGER Regjeringen har i den nye Soria Moriaerklæringen sagt at den vil vurdere en leve eller arbeide sammen, og språket vi bruker er også en grunnleggende del av hvem vi er. Språk er en av de sterkeste identitetsbærerne vi har, og det er et poeng som selvsagt ikke har gått hus forbi for statsråden: Regjeringen vil legge til rette for anerkjennelsen av tegnspråk som et viktig språk i Norge. Vi vil ta tegnspråket inn i den nye språkloven, og dette vil gi de som har tegnspråk som førstespråk klare rettigheter. Språk og kultur er tett knyttet sammen, og når vi tar tegnspråket inn i språkloven er dette også kulturpolitikk. Dypest sett handler det om retten til å leve frie liv, om å få muligheten til å utfolde seg mest mulig. De private ideelle aktørene kan i noen tilfeller utgjøre et viktig korrektiv, og jeg har stor tillit til de miljøene som gir ulike velferdstilbud ut i fra et sterkt engasjement. SIGNO EN DEL AV VALGFRIHETEN Inkluderingsministeren forteller at han har betydelig forståelse for at mange døve ønsker å være i miljø der deres språk dominerer. Det er en oppgave for storsamfunnet og for myndighetene å legge til rette for valgfrihet. Verken regjeringen eller SV er i mot private tilbud i velferdsstaten, men vi ønsker å prioritere offentlige og ideelle private aktører. Vi skiller klart mellom ideelle og kommersielle private aktører. De private ideelle aktørene kan i noen tilfeller utgjøre et viktig korrektiv, og jeg har stor tillit til de miljøene som gir ulike velferdstilbud ut i fra et sterkt engasjement. Det er, og må være, et offentlig ansvar å levere gode velferdstjenester, men det er rom for ideelle aktører. Jeg tror også offentlig sektor i noen tilfeller kan lære noe om hvordan man møter mennesker på en god måte. LIKE MULIGHETER TIL FLERE Regjeringens inkluderingspolitikk handler om å gi like muligheter til mange flere enn i dag. Det er dessverre mange grupper av mennesker som på forskjellig måte havner på sidelinjen. Samfunnet trenger oss alle på banen, i jobb og utdanning, og i sosial utfoldelse. Dette må være et enhetlig lov om diskriminering. Graverutvalgets forslag til ny helhetlig diskrimineringslov kom sommeren 2009, og var på høring frem til nyttår. Inkluderingsministeren ser nå frem til å gå gjennom innspill fra berørte grupper: Vi har et styrket vern mot diskriminering høyt på agendaen, og vil derfor arbeide videre med sikte på en mer enhetlig lov, som ser behov og tiltak litt mer under ett. For mennesker med nedsatt funksjonsevne generelt, er det to ting jeg ser på som nøkler til den friheten jeg tidligere har snakket om: utdanning og arbeid. Regjeringen har som et overordnet mål å legge til rette for bedre yrkesdeltakelse. Det finnes mye ubrukte ressurser, og samfunnet har bruk for flere hender i arbeid. Det er viktig å minne om at lovverket skal gjøre mer enn å forandre gjennom å regulere og å gi folk rettigheter. Lovverket er også et instrument for å skape holdninger, og holdninger er viktigere i inkluderingsarbeidet enn folks evne til å etterkomme lover og regler, sier Lysbakken. TEGNSPRÅK Språk er sentralt i alt arbeid med inkludering og integrering. Uten kommunikasjon kan ikke mennesker MANGFOLD ER DET NORMALE Det er en inkluderingspolitisk målsetting for regjeringen å integrere uten å assimilere, understreker statsråden: Jeg ønsker å bidra til en forståelse av at mangfold er det normale. Integrering og inkludering handler ikke om at noen skal gi opp sin egen identitet, eller at vi alle skal bli mest mulig like. Mennesker skal møtes på hverandres premisser. Men det er alltid en balansegang, når minoriteters egenart og behov møter storsamfunnets forventninger og etablerte løsninger. Lysbakken er ikke avvisende til at inkluderingstiltak også i noen tilfeller kan sette enkeltmenneskers behov til side: Dette er forhold jeg kjenner best til fra debatten om etniske minoriteter og kjønnslikestilling. Det kan oppstå situasjoner der storsamfunnets mål om inkludering eller integrering, paradoksalt nok påfører enkelte store utfordringer og påkjenninger. Igjen er det viktig å minne om hva som er hovedmålet. Integrering er vellykket når vi har aksept for et mangfold. Integrering handler ikke om at alle skal fungere på lik måte eller bli som alle andre, men om at hindringer skal bort, avslutter Lysbakken. 20 MagaSigno MagaSigno 21

12 FORESATTE/FAMILIE ALEKSANDERS MOR Skarpsynet til Aleksander er helt borte. Sidesynet hans er dårlig, men han kan studere tv- og dataskjermer på nært hold. Jo tydeligere kontraster, jo bedre. Moren til døvblinde Aleksander Brotshaug er fornøyd med tilbudet som Signo gir ved Andebu Døvblindesenter. Både mor og sønn er glade for Aleksanders nye liv i bygda hvor man er opptatt av å gi gode tilbud til døvblinde og døve. Tekst: Dag Evjenth Foto: Hans Kristian Riise Ikke alle vender det døve øret til Aleksander er født med et cytomegalovirus i kroppen. For et voksent menneske er dette viruset ikke uvanlig når man er forkjølet, og ganske ufarlig. For et fire måneder gammelt foster er det derimot meget alvorlig, for det er på denne tiden synet og hørselen blir til. At Aleksander ikke kunne se, ble oppdaget seks måneder etter fødselen. At han hadde et kraftig hørselstap, tok det ett år å stadfeste. Da han var to år ble han registrert som døvblind. En enorm utfordring for en mor, og for en familie. Men det var også andre personer som ikke så, og som vendte det døve øret til. HØRT OG UHØRT Aleksanders mor, Hanne Merethe Grytnes Skogen, er utvilsomt en ressursperson. Hun jobber som kunstfaglærer på Steinerskolen, aromaterapeut og billedkunstner. Jeg har ikke lyst til å peke på noen, sier hun tankefullt, jeg bare konstaterer at det kan være unødvendig kronglete å få nødvendig hjelp noen ganger. Via omveier og blindveier gikk det til slutt slik at hjemkommunen deres i Østfold kjøpte plass til Aleksander i Andebu i Vestfold. Å gi et ikke-hørende og ikke-seende barn som også har en svikt i det perifere nervesystemet et fullverdig og helhjertet tilbud i en liten kommune, er ingen enkel sak. Det omfattende støtteapparatet som kreves finnes av forståelige grunner ikke på alle små steder i her i landet, og i de verste tilfellene ender unge mennesker opp på gamlehjem eller pleiehjem i kommunen. På et sted som Andebu er derimot såpass mye bygd opp rundt døve med og uten funksjonshemninger i tillegg, at en nyankommet person i døvemiljøet blir sett på som en ressurs, ikke et problem. Andebu er en egen liten verden som på alle måter er tilpasset døve og døvblinde, sier Hanne Merethe. Det handler om det faglige miljøet, spesialkompetansen, skolegangen og veiledningen. Her finnes blant annet Andebu Døvblindesenter. Halve bygda jobber jo med døve, ler hun. BORTE OG HJEMME Aleksander er litt sliten når vi stikker innom boligen hans på Bjørketun. De siste dagene har han nemlig vært på leirskole ved Eikholt i Drammen og vært med i en dokumentarfilm som elever ved Distriktshøyskolen i Halden har laget. Aleksanders førstevalg når det gjelder kontaktperson, heter Finn Farmen. Han er Aleksanders beste venn og en kløpper på data. Han er også en viktig ressurs når det gjelder skrive- og leseopplæring. Aleksander tar seg gjerne en tur til Vevkroken nede i bygda, der han utfører ulike aktivitetsjobber, for eksempel makulering av papir eller pakking av deler til Norgesgrinda, under kyndig veiledning. Det dreier seg om å fylle dagen med noe vettugt, påpeker mor. Etter tre års skolegang ved Skådalen på Frognerseteren i Oslo, har Aleksander nå gått ett år på Kompetanse- og skolesenteret AKS. Moren hans er litt oppgitt over at Østfold kommune ikke har forlenget skolegangen hans med et femte opplæringsår. Det heter seg at det femte året er et tilbud som man har rett til, men ikke krav på. Veldig synd, mener både Aleksander og moren hans. FAKTA ANDEBU DØVBLINDESENTER Den største forskjellen på ADb og de andre Singovirksomhetene, er at de har spisskompetanse på døvblinde. Kommunikasjonen er tilrettelagt og individuell, og totalkommunikasjon med sansestimulering er viktige elementer. Visste du for eksempel at en som er født døv og blind er mer interessert i å være ute i vind og regn enn gjennomsnittlig Bergenser? Boenhetene på ADb har til sammen 13 plasser, og drives på grunnlag av avtaler med hver enkelt hjemkommune. Regionsenteret ga i 2008 tjenester til 28 personer med medfødt døvblindhet og 98 med ervervet døvblindhet. Tjenestene reguleres gjennom rammeavtale med Helse Sør-Røst RHF. BJØRKETUN: En av boligene på ADb med ca 25 ansatte. Det er et heldøgnstilbud med fire beboere som har egne leiligheter, men med felles oppholdsrom og kjøkken. VEVKROKEN: En del av en annen Signovirksomhet, Grantoppen AS. En hobby- og gavebutikk og et verksted som gir arbeidstilbud til brukerne av Signos tilbud i Andebu. Der produseres det blant annet filleryer, silkemalte kort og skinnvesker. AKS, som er et kompetanse- og skolesenter, eies av Signo og er en del av Statped (Statlig pedagogisk støttesystem). AKS ligger i Andebu og gir voksenopplæring og undervisning til hørselshemmede med funksjonshemninger og til døvblinde, samt tilbud til hørselshemmede med autisme. AKS driver kursvirksomhet og opplæring. De har et eget spesialbiblotek. VISSTE DU AT... Konsekvensene av døvblindhet er veldig forskjellige for personer med medfødt døvblindhet og personer med ervervet døvblindhet. Aleksander er en kreativ kar. Å tegne tredimensjonalt når du er så å si totalt blind, er ingen liten kunst. Mor og sønn. 22 MagaSigno En person som er født døv og blind er mer interessert i å være ute i vind og regn enn en gjennomsnittlig Bergenser. MagaSigno 23

13 MEDBESTEMMELSE BALAS Balas Kantor er døv, og benytter seg av Nøkkelbos tilbud. Han er svært sentral når det gjelder dialogen mellom beboerne og ledelsen ved Nøkkelbo. I flere av boligene har det lenge vært gjennomført husmøter, men behovet for å kunne ta opp saker i en større sammenheng var kimen til det man kaller Rådsmøtet. Tekst: Dag Evjenth Foto: Hans Kristian Riise Et godt råd FAKTA BRUKERMEDVIRKNING Finne frem sammen: Brukermedvirkning er grunnleggende for alt Signos arbeid. Brukere og pårørende har innflytelse på utviklingen av de individuelle tilbudene. Brukere er også representert i alle Signos styrende organer. Medbestemmelse og en reell rett til å påvirke sin egen livssituasjon er viktig. Det er både de ansatte i Signo og brukerne enige om. For å styrke dette er Rådsmøtet på Nøkkelbo innført. Dette skal være en instans som forkorter avstanden mellom behov og beslutning. Balas har vært ordstyrer i rådet fra starten av, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Han har ordet i sine hender, og snakker tegnspråk så fort, og oversettes så kjapt at tegnspråktolken etter en stund nesten får krampe i fingrene. Beboerne kan fortelle hva de ønsker, sier Balas. De kan ta opp saker som er viktige for dem, det være seg lønn, tegnspråkbruk, julebord og røyking på arbeidsplassen, for å nevne noe. I det siste har jeg snakket hardt for seks ukers ferie og høyere lønn, siden beløpet ikke har vært regulert på flere år. Jeg er stolt av jobben min. Tegnspråk er viktig for miljøet. Folk glemmer seg, men vi insisterer på at de ansatte skal bruke tegnspråk i jobben hele tiden. Noen av dem er for dårlige på tegn foreløpig, men nivået blir stadig høyere. Jeg har lyst til å gi litt ros til de på Vevkroken. De er flinke. FLERE DØVE ANSATTE En annen sak som opptar meg er at vi bør få enda flere døve ansatte. Det er jo en del både på Nøkkelbo og Vevkroken, men det burde vært enda flere, sier Balas. Jeg er selv født døv, og har døve venner andre steder, blant annet i Oslo og Drammen. Det er stadig flere døve Hilde Kari Maugesten er virksomhetsleder for Nøkkelbo, og forteller at de sakene som blir lagt frem av Rådsmøtet er svært viktige. Åpenhet, medbestemmelsesrett og mulighet til å påvirke egen livssituasjon er sentrale verdier hos oss. Hilde Kari er med i Rådsmøtet på deltakernes initiativ og hun kan også komme med forslag til sakslista. Mandatet for Rådsmøtet er såre enkelt, og dermed også ganske så vanskelig: De kan ta opp hva de vil, med hvem de vil, når de vil. Temaer som har vært på agendaen er alt fra kjøp av hytte den ble kjøpt, til som flytter til Sandefjord, som er veldig nær senteret her i Andebu. ALLE SKAL BLI HØRT Lederne i Signo er fornøyd med rådsmøteordningen og de tingene som blir tatt opp. Sier Balas. Alle blir hørt. Det er viktig at beboerne trives på arbeidsplassen sin, og har det bra på fritiden. Rådsmøtet har en leder, en nestleder, en kasserer og en sekretær. Vi har tatt kurs og fått hjelp når det gjelder å fylle disse funksjonene. Balas selv har blant annet fått gode råd om argumentasjonsteknikk fra generalsekretær Inger Helene Venås. Vi pleier å være en personer som møter opp på rådsmøtene og det er beboerne selv som bestemmer hva de vil være med på. røykeregler, Facebook og taushetsplikt, lønn og oppmuntringspenger og viktigheten av utstrakt bruk av tegnspråk blant de hørende ansatte. Rådsmøtet har fått gjennomslag for flere saker. De har også fått støtte til å gjennomføre organisasjonskurs for å kunne føre en sak på best mulig måte. Eller som Hilde Kari Maugesten sier det: Hvis vi mener alvor med Rådsmøtet, og det gjør vi jo, er det viktig at sakene som kommer opp der er viktige. Alt som er relevant og har betydning for alle de impliserte, både de som bor her og for virksomheten som sådan, tas opp. Beboerne kan fortelle hva de ønsker. De kan ta opp saker som er viktige for dem. VIKTIGE FOR VIRKSOMHETEN MØTE FAKTA Balas Kantor Åpenhet, medbestemmelsesrett og mulighet til å påvirke egen livssituasjon er sentrale verdier hos oss. Hilde Kari Maugesten RÅDSMØTET PÅ NØKKELBO Rådsmøtet består av 10 til 15 personer som møtes på tirsdager. Det er et allmøte for alle som mottar tilbud ved Nøkkelbo. Det startet høsten Rådsmøtet tar opp hva de vil, med hvem de vil, når de vil. Referatene blir sendt til ledelsen i Nøkkelbo. Lederen, Balas Kantor, har flere ganger vært i andre virksomheter i Signo som kursholder og innleder. 24 MagaSigno MagaSigno 25

14 MENNESKEVERD OG KREATIVITET ARNE ASKELADDEN og den gode hjelperen Døvblinde Arne Berntsen fikk noen av sine drømmer oppfylt den gangen han fikk lov til å legge beslag på det som i sin tid var en smie med jordgulv, og som etter hvert ble til et hus han kunne disponere. På Signogården i Andebu har han fått lov til å utfolde seg nesten som han vil. Tekst: Dag Evjenth Foto: Hans Kristian Riise BYGGE OG BO Arne Berntsen står på noen plater et par meter over bakken og slår inn spikre i reisverket med stor treffsikkerhet. Man skulle tro han ville ha distriktets største tommel, men kombinasjonen døvblindhet og en lang rekke hammerslag byr tydeligvis ikke på uoverstigelige problemer. I hovedhuset har Arne laget både vinduene og kjøkkeninnredningen, samt stått for belistning, panelering og mye annet. Selv om bygget har både kjøkken, stue og soverom er det vel riktigst å si at hele stedet er et verksted, humrer Pål Henningsen, Arnes primærkontakt, men vel så mye hans venn og hjelper. Her er det masse flotte detaljer og Arne vet hvor alt er. JEG FANT, JEG FANT... Er det noe som kan skrus på og settes sammen på nye måter er den kreative 56-åringen på pletten. En lampe han finner får en helt ny metallbunn. Når han får tak i kasserte videospillere, radioer eller andre apparater, liker han å ta dem med seg hjem, ta dem fra hverandre og sette dem sammen, eventuelt forsøke å lage nye deler til dem. Men om radioer er interessant, kan de nok ikke stille opp mot TVene hans og parabolene. I stueverkstedet finnes det minst fem TVskjermer, hvorav i hvert fall tre av dem virker. På veggen utenfor står det fire paraboler, en av disse kan han til og med stille inn manuelt med «Mannen som ikke ser grenser» 26 MagaSigno MagaSigno 27

15 TOLKEBRUKER KNUT BJARNE Når Knut Bjarne Kjøde ser inn i kamera og gjør opptak for Internett, bygger han på mange års rutine fra NRK. Knut Bjarne Kjøde har jobbet på Rycon i 15 år og er en svært fornøyd bruker av Tolk på arbeidsplass. Mange drar nok kjensel på ansiktet hans for i mange år har han vært oppleser på tegnspråknyhetene i NRK. MULIGHETENE I ANDEBU et trådsystem fra innsiden av huset. Arne har tilgang på minst 700 kanaler, men har kun sidesyn og må derfor stå sidelengs når han skal se på TV. GJENNOM SKOG OG OVER FJELL Om sommeren klipper Arne plenen på området, men det er når kvikksølvet kryper under null og det snør og de hvite flakene daler ned i hagen hans, at kunstnersjelen hans våkner for alvor. Han elsker kulde, trives med at det er kaldt om natta, og hver vinter bygger han et snøfjell på tomta si. En årlig tradisjon han setter sin ære i å gjennomføre. Det har til og med hendt at Arne har tatt med snøskuffa han har satt hjul på og stukket til skogs for å skaffe mer snø. Drømmen hans er en gang å hente snø til kunstverket med et helikopter med nett under. TIL LANDS, VANNS OG I LUFTEN MED Under tittelen Mannen som ikke ser grenser har Arne reist omkring sammen med sin hjelpende hånd og ånd Pål Henningsen. Pål sier det slik at Arne på mange måter er oppdragsgiveren hans, og en som Arne kan få hjelp av når det gjelder å få realisert saker og ting. Arne elsker å fly. Da gutta fløy til Canada sammen i kurssammenheng, fikk Arne også oppleve hvordan det var å kjøre cabriolet. De to har også vært på båttur i Middelhavet, der Arne likte å stå på toppen av brua og spørre Pål om hvilke land som lå på styrbord og babord side av båten. Han har dessuten egen båt og har til og med stått på vannski støttet opp av to seende. HVEM ER DET SOM TRAMPER PÅ MIN BRO? Når Arne, godt hjulpet av Pål, bygger denne gangen, er det garasjen til traktoren hans som skal hamres og spikres ferdig. Garasjen skal stå en knapp steinknaus nedenfor huset. Siden den ligger en del lavere enn huset, har Arne bestemt at det skal gå en liten bro mellom de to bygningene. Noen ganger er det viktig å bygge en bro. Pål Henningsen er overbevist om at mulighetene som finnes i Andebu for døve og døve med særlige utfordringer må være blant det beste i verden. Møtene de hadde i Canada med organisasjoner fra en rekke andre land overbeviste ham om hvor bra nivået på hjelpefunksjonene hjemme var. Andebu har et omfattende tegnspråkmiljø, et nærmiljø der bygda har et godt forhold til beboerne. Der mange som jobber i butikker eller kontorer i området er flinke til å kommunisere, de lærer seg noen tegn og så ordner ting seg på sett og vis. Han mener det er en arbeidsplass hvor det er en god tone mellom de som bor der og de som jobber der, men også mellom de ansatte og familiene. Det er utrolig å se hva som oppstår her sier han. Tekst: Turid Svensøy Foto: Olav Heggø Tolk på arbeidsplass: Til glede for alle Knut Bjarne ble døv tidlig i barndommen. Han gikk på døveskole og har aldri hatt problemer med å få seg arbeid. Han husker tilbake til sin første jobb i industrien, hvor han hadde flere døve kolleger. Han forteller om fagforeningsmøter som de døve ikke fikk med seg noe av. Etter hvert fikk vi en ordning med tolk til de møtene, og det ble selvsagt en helt ny verden for oss, minnes han. Vi fikk med oss hva som ble sagt, og begynte å diskutere oss i mellom og med de andre og deltok i beslutningene. DELTA PÅ LIK LINJE Siden den gang har Knut Bjarne hatt flere arbeidsplasser, og tolketilbudet er stadig blitt bedre. Fordelen med Tolk på arbeidsplassordningen er at jeg så å si er garantert å få tolk på kort varsel. Tolken er på min arbeidsplass, kjenner meg og mitt arbeidsfelt. Det gjør at alt blir mye lettere. Han forklarer at med Tolk på arbeidsplass unngås avbrudd i samtalene på grunn av gjentakelser eller misforståelser. Det blir mer profesjonelt og effektivt når vi kan samarbeide med tolken og forberede innlegg, for eksempel. DET HANDLER OM SPRÅK I dag er Knut Bjarnes arbeidsdag fylt med oversettelser fra norsk til tegnspråk, og videre med produksjon av informasjon på nettet. Tegnspråk er på vei til å bli et offisielt språk i Norge og masse informasjon trenger å bli oversatt til tegnspråk. Knut Bjarnes mange år som nyhetsoppleser i NRK kommer med andre ord godt med. Han synes alle bør se på tolking som en selvfølge. Når ulike språk må oversettes brukes det jo tolker i den hørende verden også. Både politikere og internasjonalt næringsliv, EU og i FN er de avhengige av tolk når de skal kommunisere med hverandre, sier han. Tolking er på mange områder en naturlig del av samkvemmet mellom mennesker. Vi døve er ikke spesielle fordi om vi trenger tolk vi bruker jo bare et annet språk! Døve i dag har mange flere muligheter enn før. De kan ta utdannelse med tolk, og dermed lettere få jobb. Knut Bjarne Kjøde 28 MagaSigno MagaSigno 29

16 TOLK PÅ ARBEIDSPLASS TINE OG LINDA Tilgjengelighet er et viktig nøkkelord. Man får tak i tolk der og da når det trengs. Tegnspråktolkene Tine og Linda ser på jobben sin som et viktig bidrag for et likeverdig arbeidsliv for døve. Med tolk fast på arbeidsplassen heves kvaliteten på kommunikasjonen, og dermed på samarbeidet og produktiviteten. FAKTA Tolker for frihet og likeverd TOLK PÅ ARBEIDSPLASS For at både hørende og døve skal ha rask og pålitelig tilgang til tolk, ble Tolk på arbeidsplass opprettet som et prosjekt i Den ble permanent innført i Den er, etter Signos mening, ikke fullfinansiert. Rikstrygdeverket gjorde en evaluering av ordningen i Konkusjonen var klar: Brukerne er meget fornøyd og den bidrar til en bedre og mer effektiv arbeidssituasjon. Neste år markerer Tolk på arbeidsplass på Rycon 10 år. Erfaringene tolkene har opparbeidet seg, samles nå i en bok. Boka skal fungere som en veiledning for å bedre kommunikasjon på tospråklige arbeidsplasser. Tolk på arbeidsplass har vært et fast tilbud for døve i arbeid fra Det skaper trygghet og frihet både for døve og hørende kolleger. Tekst: Elisabeth Moe Foto: Olav Heggø En hørende skal fungere godt på arbeidsplassen sin sammen med en døv kollega og omvendt. Det er et grunnleggende behov å kunne kommunisere med hverandre. Det er ikke luksus å få tolk når man faktisk trenger det. Signo er svært opptatt av å ha en godt fungerende tolkeordning. Med Tolk på arbeidsplass kan døve delta i møter og sammen med hørende som ikke kan tegnspråk. Dermed blir de to likestilte. TOSPRÅKLIG ARBEIDSPLASS Alle Signos virksomheter har både døve og hørende ansatte. Virksomhetene er derfor tospråklige arbeidsplasser, der både tegnspråk og norsk er naturlige arbeidsspråk. Det er derfor behov for tegnspråktolk til for eksempel møter, kurs og seminarer. Signo har tolkeavdelinger i Oslo, Trondheim, Bergen og Andebu. Tolkene her yter rettighetsbaserte tolketjenester til døve, hørselshemmede og døvblinde i Signo. GODT Å VITE Ved Signos arbeidsvirksomhet Rycon i Oslo er det ansatt 13 faste tolker for å tolke for døve ansatte på blant annet fruktpakke-avdelingen, dekkhotellet eller administrasjonen. Linda Stadshaug og Tine Brager Hynne er blant tolkene som i mange år har opparbeidet lang erfaring med denne ordningen. De forteller at Tolkeavdelingen ble opprettet fordi døve ansatte ofte opplevde ikke å få tolk fra Hjelpemiddelsentralen når de trengte det. Tilgjengelighet er et viktig nøkkelord. Man får tak i tolk der og da når det trengs, sier Linda. Vår intensjon er at alle skal ha lik mulighet til deltagelse. Forutsigbarhet er viktig for alle arbeidstakere. For døve, døvblinde og hørselshemmede er det trygt å vite at det er tolker i nærheten når det er behov, legger Tine til. BRA FOR TOLKENE I tillegg er det viktig for oss som tolker å opprettholde og videreutvikle høy og allsidig kompetanse gjennom et levende tolkemiljø. Det har vi mulighet til når vi er lokalisert på den samme arbeidsplassen som tolkebrukeren. Vi blir en naturlig del av et tegnspråkmiljø og lærer mye av det, forteller Tine og Linda som opplever at kommunikasjonen mellom hørende og døve på Rycon fungerer bedre en noen gang. Fordelen med tolk på arbeidsplassordningen er at jeg så og si er garantert å få tolk på kort varsel. Knut Bjarne Kjøde 30 MagaSigno MagaSigno 31

17 Returadresse: STIFTELSEN SIGNO POSTBOKS 100, NORDSTRAND 1112 OSLO kontaktinfo K O N T A K T I N F O ANDEBU DØVBLINDESENTER Molandveien 44, 3158 Andebu Tel: Teksttelefon: adb@signo.no AKS Sukke Gård Molandveien 36, 3158 Andebu Tel: Teksttelefon: Telefaks: aks@signo.no eller aks@statped.no GRANTOPPEN AS Askjemveien Andebu Postboks 140, 3162 Andebu Tel: Teksttelefon: Telefaks: grantoppen@signo.no ASVO BERGEN AS O.J.Brochsgt. 16 a, 5836 Bergen Postboks 2649, Møhlenpris, 5836 Bergen Tel: Teksttelefon: Telefaks: asvo.bergen@signo.no KONOWS SENTER Kalfarveien 81 a b, 5018 Bergen Tel: Teksttelefon: Telefaks: kos@signo.no NØKKELBO Sentrum 23, 3158 Andebu Postboks 100, 3162 Andebu Tel: Teksttelefon: Telefaks: nok@signo.no CONRAD SVENDSEN SENTER Solveien 119 A 1170 Oslo Postboks 160 Nordstrand, N-1112 Oslo Telefon: Teksttelefon: css@signo.no RYCON AS Ryensvingen 11 b 0680 Oslo Postboks 118, Manglerud, 0612 Oslo Tel: Teksttelefon: Telefaks: rycon@signo.no SIGNO MIDT-NORGE Vestre Rosten 78, 7075 Trondheim Postadresse: Klostergata Trondheim Tel: / HOVEDKONTORET Solveien 119 E 1170 Oslo Postboks 100, Nordstrand 1112 Oslo Tel: stiftelsen@signo.no